§ 12-12 — endringshistorikk

Folketrygdloven – ftrl

Les i full lovtekst → · 📡 Atom-feed (siste kunngjøringer)

Automatisk uthentede endringsoppføringer fra Norsk Lovtidend. Datagrunnlaget starter i 2001 og kan ha mangler. Oppføringene viser kildebestemmelser, ikke verifiserte historiske paragrafversjoner eller virkningstidspunkt.

Gjeldende tekst — § 12-12. Trygdetid

Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av uføretrygd, se § 12-13 fjerde ledd.

Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12 , 17 , 19 og 20 . Trygdetid regnes fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år. Tidsrom før 1. januar 1967 skal også regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt i første punktum.

Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra uføretidspunktet (se § 12-8 ) til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dersom mindre enn 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet (opptjeningstiden) kan regnes som trygdetid, skal den framtidige trygdetiden utgjøre 40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.

Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles etter § 12-2 andre ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.

Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd gis etter § 12-2 tredje ledd.

Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på nytt når det fastsettes et nytt uføretidspunkt ved økt uføregrad etter § 12-8 andre ledd.

Når den samlede trygdetiden utgjør minst fem år, avrundes den til nærmeste hele år.

Endret ved lover 21 des 2000 nr. 125 (ikr. 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004, endringene i andre ledd fjerde punktum gjøres kun gjeldende for nye tilfeller), 11 juni 2004 nr. 36 , 16 des 2005 nr. 118 (ikr. 1 jan 2006), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631 ), 19 des 2008 nr. 107 , 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189 ), 17 des 2010 nr. 80 (ikr. 1 jan 2011), 25 nov 2011 nr. 43 , 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797 , endring endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24 ), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2860 , for overgangsbestemmelser se loven del V), 16 juni 2023 nr. 36 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 907 ).

Endringer

11 endringsoppføringer i det behandlede datagrunnlaget. Flere oppføringer kan komme fra samme kunngjøring.

Publisert 2023-06-16 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · 2023-0582
Ikrafttredelse i kunngjøringen: Kongen bestemmer, 2023-06-16 Dato er ikke avklart her.
Endringslov til folketrygdloven mv.
§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Ny tekst
Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12, 17, 19 og 20.
Publisert 2019-12-20 · Arbeids- og sosialdepartementet · 2019-1225
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2020-01-01, 2020-02-01, 2020-03-01, Kongen bestemmer Dato er ikke avklart her.
Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
§ 12-12 fjerde og femte ledd skal lyde:
Ny tekst
Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles etter § 12-2 andre ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.
Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd gis etter § 12-2 tredje ledd.
Publisert 2011-12-16 · Arbeidsdepartementet · 2011-1020
Ikrafttredelse i kunngjøringen: Kongen bestemmer. Dato er ikke avklart her.
Endringslov til folketrygdloven
§ 12-12 skal lyde:
Ny tekst
§ 12-12.Trygdetid
Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av uføretrygd, se § 12-13 fjerde ledd.
Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12, 16, 17, 19 og 20. Trygdetid regnes fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år. Tidsrom før 1. januar 1967 skal også regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt i første punktum.
Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra uføretidspunktet (se § 12-7 tredje ledd eller § 12-10 andre ledd) til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dersom mindre enn 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet (opptjeningstiden) kan regnes som trygdetid, skal den framtidige trygdetiden utgjøre 40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.
Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles etter § 12-2 tredje ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.
Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd gis etter § 12-2 fjerde ledd.
Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på nytt når uføregraden økes dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram til det tidspunktet da inntektsevnen ble ytterligere nedsatt.
Når den samlede trygdetiden utgjør minst tre år, avrundes den til nærmeste hele år.
Publisert 2008-12-19 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · 2008-1127
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2008-12-19, 2009-01-01
Endringslov til folketrygdloven
§ 12-12 tredje ledd bokstav b skal lyde:
Ny tekst
i fem år når vedkommende har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes i ytterligere fem år. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller bort, beholder retten til uførepensjon til fylte 67 år. Det er et vilkår for fortsatt rett til ytelsen at vedkommende melder fra om ytterligere inntektsendringer. Etter at retten til ytelsen er forlenget med fem år, må melding om ytterligere inntektsendringer fremsettes i søknad. Det kan ses bort fra at meldinger eller søknader som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra eller søkt.
Publisert 2008-12-19 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · 2008-1127
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2008-12-19, 2009-01-01
Endringslov til folketrygdloven
§ 12-12 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ny tekst
Departementet kan også gi forskrifter om kravet om søknad etter tredje ledd.
Publisert 2008-12-19 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · 2008-1128
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2008-12-19, Kongen bestemmer. Dato er ikke avklart her.
Endringslov til folketrygdloven mv.
§ 12-12 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.
Publisert 2006-06-16 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · 2006-0450
Ikrafttredelse i kunngjøringen: Kongen bestemmer. Dato er ikke avklart her.
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
I § 12-12 tredje ledd bokstav a skal betegnelsen «arbeidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
Ny tekst
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygdeetaten» og «trygdeetatens» erstattes med henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens»:
§ 2-7 femte ledd første punktum, § 2-8 femte ledd første punktum, § 8-8 første ledd, § 13-14 første ledd og fjerde ledd første punktum, kapittel 24 innledningen annet strekpunkt, § 24-2 overskriften, første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd, kapittel 25 innledningen niende strekpunkt, § 25-9 overskriften og bestemmelsen og § 25-17 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og fjerde ledd.
I § 22-3a første punktum skal betegnelsen «Trygdeetatens innkrevingssentral» erstattes med «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:
§ 2-9 annet og tredje ledd, § 3-25 tredje ledd annet punktum, § 13-14 tredje ledd, § 21-6 tredje punktum, § 23-11, § 25-6 første punktum, § 25-7 første punktum, § 25-12 tredje ledd og § 25-17 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygdekontoret» og «trygdekontorets» endres til henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens»:
§ 8-7 sjette ledd første og annet punktum, sjuende ledd og åttende ledd første punktum, § 8-9 tredje ledd annet punktum, § 8-20 første ledd tredje punktum, § 8-34 tredje ledd første og annet punktum, § 8-36 annet ledd første punktum, § 8-37 første ledd bokstav a, § 8-38 tredje ledd første og annet punktum, § 8-39 annet ledd første punktum, § 9-6 fjerde ledd, femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum, § 10-3 tredje ledd annet punktum, § 10-8 annet ledd fjerde punktum og sjette ledd tredje punktum, § 12-12 tredje ledd bokstav b første punktum, § 12-16 første ledd, § 14-21 annet ledd annet punktum, § 15-8 annet ledd, § 25-1 første ledd tredje punktum, § 25-2 annet ledd, § 25-4 første ledd første og annet punktum og § 25-5 første ledd.
I følgende bestemmelser skal orden…
Publisert 2005-12-16 · Arbeids- og sosialdepartementet · 2005-1165
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2005-12-16, 2006-01-01
Endringslov til folketrygdloven mv.
§ 12-12 tredje ledd skal lyde:
Ny tekst
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bortunder tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetateni fem år når vedkommende har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller bort, beholder retten til uførepensjon til fylte 67 år. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de fem årene eller frem til fylte 67 år melder fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses bort fra at meldinger som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra.
Publisert 2004-06-11 · Sosialdepartementet · 2004-0790
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2004-06-11, 2004-07-01
Endringslov til folketrygdloven
§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Ny tekst
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes.
Publisert 2004-06-11 · Sosialdepartementet · 2004-0790
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2004-06-11, 2004-07-01
Endringslov til folketrygdloven
§ 12-12 tredje ledd innledningen skal lyde:
Ny tekst
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bort
Publisert 2003-06-20 · Sosialdepartementet · 2003-0595
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2004-01-01
Endringslov til folketrygdloven m.m.
§ 12-12 skal lyde:
Ny tekst
§ 12-12.Revurdering av uføregraden
Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, skal uføregraden revurderes, se også § 21-6.
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen. Ventetiden på ett år gjelder ikke når tidsbegrenset uførestønad forlenges med innvilgelse av ny periode eller avløses av uførepensjon. Ytelsen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige inntektsnivået før uførhet, jf. folketrygdloven § 12-7.
Mottakere av uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bortunder tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten,i tre år når vedkommende har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de tre årene melder fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses bort fra at meldinger som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra.
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder for tidsbegrenset uførestønad i det tidsrommet en person er innvilget slik stønad.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om friinntekt og kan herunder gjøre unntak fra andre ledd.