De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Folketrygdloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-3 andre ledd skal lyde:
Vilkåret i § 3-8 andre ledd om fem poengår for rett til tilleggspensjon kan fravikes bare for personer som har hatt inntektsgivende arbeid i Norge i minst ett år.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3.Forholdet til EØS-avtalens hoveddel
Loven skal tolkes og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel.
Ny § 1-3 a skal lyde:
§ 1-3 a.Gjennomføring av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen
EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, som endret ved forordning (EF) nr. 988/2009, forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning (EU) nr. 465/2012, forordning (EU) nr. 1224/2012, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 1372/2013, forordning (EU) nr. 1368/2014 og forordning (EU) 2017/492) (trygdeforordningen) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg VI, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg VI nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, som endret ved forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning (EU) nr. 465/2012, forordning (EU) nr. 1224/2012, forordning (EU) nr. 1372/2013, forordning (EU) nr. 1368/2014 og forordning (EU) 2017/492) (gjennomføringsforordningen) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg VI, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av forordningene nevnt i første og andre ledd.
Ny § 1-3 b skal lyde:
§ 1-3 b.Andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering
Følgende folkerettslige bestemmelser gjelder som lov:nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012EFTA-konvensjonen av 4. januar 1960 artikkel 21 og tillegg 2 til vedlegg K med endringer vedtatt 21. juni 2001, 13. juli 2004, 27. november 2007 og 12. november 2015artikkel 29 til 34 i avtale om ordninger mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland som følge av Det forente kongerikes uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Det forente kongerike og EØS/EFTA-statene i kraft av Det forente kongerikes medlemskap i Den europeiske union av 28. januar 2020EØS-avtalen vedlegg VI kapittel III (avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske borgere).
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av avtaler som er gjennomført i eller i medhold av paragrafen her.
§ 1-3 b første ledd ny bokstav e skal lyde:
konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland av 30. juni 2023.
§ 1-4 andre, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering av grunnbeløpet.
§ 1-4 tredje ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 1-4 fjerde ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering av grunnbeløpet, herunder fra hvilket tidspunkt nytt grunnbeløp får virkning for de enkelte ytelsene etter denne loven.
§ 1-7 oppheves.
Ny § 2-1 a skal lyde:
§ 2-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2.Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen
En person som ikke er medlem i trygden etter § 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er arbeidstaker (§ 1-8) i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser. Dette gjelder bare dersom ikke noe annet er bestemt i eller i medhold av denne loven.
Det er et vilkår at vedkommende har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge eller på norsk kontinentalsokkel.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4.Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen
Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler inngått med hjemmel i § 1-3 får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.
§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler som nevnt i § 1-3 b får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.
§ 2-5 andre leddet skal lyde:
Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person nevnt i første ledd bokstavene a til e er pliktige medlemmer i trygden. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav a eller b, må være norsk statsborger. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav c til e, må ha vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene.
§ 2-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11 eller uførepensjon etter kapittel 12.
§ 2-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, tilleggsstønader etter kapittel 11 A og uføretrygd etter kapittel 12.
§ 2-6 andre ledd andre punktum skal lyde:
Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7 og omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 eller etterlattepensjon etter kapittel 17 A.
§ 2-7 tredje ledd bokstav b skal lyde:
omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, og ytelser ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14.
§ 2-9 annet ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 2-9 første ledd bokstav a skal lyde:
stønad etter kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd) og § 14-17 (engangsstønad ved fødsel og adopsjon),
§ 2-9 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger i de første 16 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør.
§ 3-15 fjerde ledd blir oppheva.
§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:
stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader), 12 (uførepensjon), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon) og 19 (alderspensjon), eller
§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:
stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader), 12 (uførepensjon), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller
§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:
stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller
§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:
stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 17 (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 17 A (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller
§ 2-11 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for en norsk statsborger som er arbeidstaker i en mellomfolkelig organisasjon i Norge, så langt grunnlaget for en slik ordning følger av en folkerettslig avtale som Norge er bundet av.
§ 2-13 første ledd skal lyde:
For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minstepensjon for enslige, omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.
§ 2-13 første ledd skal lyde:
For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minste pensjonsnivå for enslige (§ 19-8 sjette ledd bokstav a), omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.
§ 2-13 første ledd skal lyde:
For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minste pensjonsnivå for enslige (§ 19-8 sjette ledd bokstav a), omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 17, 17 A, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.
§ 2-14 tredje ledd bokstav a skal lyde:
mottar sykepenger eller foreldrepenger eller er under behandling i sykehus
§ 2-14 tredje ledd bokstav b skal lyde:
er godtatt som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten eller norsk mønstringsmyndighet, eller
Ny § 2-17 skal lyde:
§ 2-17.Medlemskap under fengselsopphold mv.
Vilkårene for medlemskap i trygden etter kapitlet her anses ikke oppfylt i tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24. Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap.
Dersom de forhold som førte til frihetsberøvelsen også fører til at det fattes endelig vedtak om utvisning fra riket, kan tidsrom med medlemskap etter første ledd andre punktum ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter loven her. Dette gjelder uansett på hvilket tidspunkt utvisningsvedtaket fattes.
Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning, kan barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd.
Utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes som om vedkommende var medlem i trygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre eller av vedkommendes egne midler.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om anvendelsen av andre og tredje ledd og om omfanget av dekningen av helsetjenester etter fjerde ledd.
§ 2-17 første ledd første punktum skal lyde:
Vilkårene for medlemskap i trygden etter kapitlet her anses ikke oppfylt i tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernsloven § 6-2.
§ 2-17 tredje ledd skal lyde:
Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning, kan barnepensjon og omstillingsstønad eller pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd.
§ 2-30 bokstav g nytt nr. 7 skal lyde:
Regionalt helseforetak og helseforetak
§ 3-1 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Til alderspensjon ytes det pensjonstillegg etter § 19-9, se også § 3-3 første ledd tredje punktum.
§ 3-1 oppheves.
Ny § 3-1 skal lyde:
§ 3-1.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 3-2 fjerde og femte ledd skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 80 prosent av grunnbeløpet, dersom pensjonisten lever sammen med en ektefellesom mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon,som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, ellersom har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 80 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17.
I § 3-4 tredje ledd skal tallet «150» erstattes med «160».
§ 3-2 fjerde og femte ledd skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 82,5 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefellesom mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon,som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, ellersom har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 82,5 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
som får uførepensjon eller alderspensjon,
§ 3-24 tredje ledd bokstav c skal opphevast.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
som får foreløpig uføretrygd, uføretrygd eller alderspensjon
§ 3-2 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, eller
§ 3-2 fjerde ledd innledningen skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 90 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
§ 3-2 femte ledd andre punktum skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 eller 17.
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid (§§ 3-5 og 3-7), og er uavhengig av tidligere inntekt.
§ 3-2 sjette ledd oppheves.
§ 3-2 femte ledd andre punktum skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får omstillingsstønad etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024.
§ 3-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9.
§ 3-3 nytt åttande ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar hvor ektefellenes samlede pensjon består av både uførepensjon og alderspensjon.
§ 3-3 åttende ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg.
§ 3-3 sjuende ledd oppheves. Nåværende åttende ledd blir sjuende ledd.
§ 3-3 sjette ledd skal lyde:
For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats, selv om vilkårene i § 3-24 første ledd bokstav a og b ikke er oppfylt.
§ 3-3 sjette ledd skal lyde:
For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg i § 3-24 første og fjerde ledd for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.
§ 3-3 sjette ledd skal lyde:
For en pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg i § 3-24 første og fjerde ledd slik bestemmelsene lød før 1. januar 2025, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.
§ 3-4 tredje ledd skal lyde:
For et ektepar utgjør minstepensjonen 165 prosent av grunnbeløpet tillagt to ganger særtillegget etter ordinær sats.
§ 3-4 første ledd skal lyde:
Minstepensjonen er minste pensjonsytelse etter folketrygdloven kapittel 12 og 17 for en pensjonist som har full trygdetid (40 år) og mottar ugradert ytelse.
§ 3-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Minste pensjonsytelse for en alderspensjonist framgår av §§ 19-8 og 20-9.
I § 3-25 første ledd første punktum og § 3-26 femte ledd første punktum skal «eller tidsbegrenset uførestønad» strykast.
§ 3-4 oppheves.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.
§ 3-5 nytt sjuande ledd skal lyde:
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Noverande sjuande til åttande ledd blir nye åttande til niande ledd.
§ 3-5 overskriften skal lyde:
§ 3-5.Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19
§ 3-5 første ledd oppheves.
§ 3-5 andre ledd skal lyde:
Som trygdetid etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.
§ 3-5 femte ledd bokstav a oppheves. Nåværende bokstavene b og c blir bokstavene a og b.
§ 3-5 nåværende åttende ledd blir sjuende ledd og skal lyde:
For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
§ 3-5 nåværende niende ledd blir åttende ledd og første punktum skal lyde:
Trygdetid etter andre ledd regnes som botid, se §§ 17-4, 18-3 og 19-3.
§ 3-5 sjette ledd skal lyde:
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.
§ 3-5 åttende ledd skal lyde:
Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17-4, 18-3 og 19-3. Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter andre ledd.
§ 3-5 fjerde ledd bokstav b andre punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
§ 3-5 overskriften skal lyde:
§ 3-5.Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19
§ 3-5 første ledd første punktum skal lyde:
Som trygdetid etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene.
§ 3-5 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
§ 3-5 åttende ledd første punktum skal lyde:
Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17-3, 18-3 og 19-3.
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Framtidig trygdetid som nevnt i § 3-5 femte ledd bokstav a regnes fra uføretidspunktet (§ 12-10) til og med det året vedkommende fyller 66 år.
§ 3-6 oppheves.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7.Trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle
Når grunnpensjonen til en gjenlevende ektefelle skal fastsettes ut fra den avdødes trygdetid, se §§ 12-15, 17-7 og 19-16, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepensjon, dersom han eller hun var under 67 år. Var den avdøde uførepensjonist, benyttes den fastsatte trygdetiden. Dersom avdødes framtidige trygdetid var fastsatt etter § 3-6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7.Trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
Grunnpensjonen fastsettes ut fra den avdødes trygdetid etter følgende regler:Dersom avdøde var under 67 år, fastsettes trygdetiden etter § 3-5 tillagt framtidig trygdetid regnet fra tidspunktet for dødsfallet til og med det året vedkommende ville ha fylt 66 år. Reglene i § 12-12 tredje ledd og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.Dersom avdøde har uføretrygd, benyttes den trygdetiden som er lagt til grunn ved beregning av uføretrygden. Dersom avdødes trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd, skal den fastsettes på nytt dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.Dersom avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd.
§ 3-7 første ledd bokstav a andre punktum skal lyde:
Reglene i § 12-12 tredje og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.
§ 3-7 overskriften skal lyde:
§ 3-7.Trygdetid ved beregning av omstillingsstønad, pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
§ 3-7 nytt andre ledd skal lyde:
Ved beregning av omstillingsstønad etter § 17-6 fastsettes trygdetiden etter reglene i første ledd.
§ 3-9 tredje ledd tredje punktum oppheves.
§ 3-12 andre ledd og tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved beregningen av tilleggspensjonen regnes det medfaktiske pensjonspoeng som er opptjent ved pensjonsgivende inntekt, se §§ 3-13 og 3-14,framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, og som gis for hvert år fra og med året for dødsfallet til og med året da den avdøde ville ha fylt 66 år,godskrevne pensjonspoeng som gis for hvert år vedkommende har mottatt uføretrygd, se § 3-17,godskrevne pensjonspoeng som gis for enkelte år vedkommende har utført omsorgsarbeid, se § 3-16.
En person får fastsatt et pensjonspoengtall for hvert år han eller hun har opptjent pensjonspoeng i (§§ 3-13 og 3-14) og/eller er godskrevet pensjonspoeng for (§§ 3-16 og 3-17).
I § 3-14 overskriften og i første, andre og tredje ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 3-14 fjerde ledd første punktum skal lyde:
For år da vedkommende har mottatt uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan summen av de opptjente og de godskrevne pensjonspoengene (§§ 3-13 og 3-17) ikke overstige de fastsatte pensjonspoengene etter § 3-17.
§ 3-14 femte ledd skal lyde:
For det året da inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt, opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-15) bare dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn pensjonspoengene beregnet etter § 3-17.
§ 3-14 sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
§ 3-14 første og andre ledd skal lyde:
Når et medlem mottar hel uføretrygd (§ 12-10), beregnes opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) ved at den pensjonsgivende inntekten divideres med grunnbeløpet.
Når et medlem mottar gradert uføretrygd (§ 12-10), gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Deretter beregnes pensjonspoengene ved at differansen divideres med grunnbeløpet.
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
pensjon, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
§ 3-15 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3.
§ 3-15 annet ledd bokstav b skal lyde:
barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven § 12-13 nr. 1 fjerde ledd og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.
§ 3-15 andre ledd ny bokstav e skal lyde:
støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 3-15 noverande femte, sjette og sjuande ledd blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 3-15 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-1 fjerde ledd b.
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven og engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet.
§ 3-15 annet ledd bokstav b skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
§ 3-15 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år.
§ 3-15 annet ledd ny bokstav f skal lyde:
uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
§ 3-15 annet ledd bokstav c skal lyde:
barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
§ 3-15 annet ledd bokstav b skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6.
§ 3-15 sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for medlemmer som ikke blir skattlagt av norske skattemyndigheter, og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her.
§ 3-15 første ledd andre punktum skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-2 fjerde ledd b.
§ 3-15 andre ledd bokstav b skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, og § 17 A-1 bokstavene b, c og d.
§ 3-16 første ledd første setning og bokstav a skal lyde:
For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives det tre og et halvt pensjonspoeng i følgende tilfeller:Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang. For barnets fødselsår godskrives tre og et halvt pensjonspoeng selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Pensjonspoengene godskrives den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
§ 3-16 tredje ledd skal lyde:
Poengtallet etter første ledd reduseres med poengtall som for det enkelte år er opptjent etter §§ 3-13 og 3-14 eller godskrevet etter § 3-17.
§ 3-17 skal lyde:
§ 3-17.Fastsetting og godskriving av pensjonspoeng for mottakere av uføretrygd
Den som mottar uføretrygd, godskrives pensjonspoeng for hvert kalenderår han eller hun har mottatt ytelsen. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, er det et vilkår at vedkommende mottok tilleggspensjon som var beregnet med framtidige pensjonspoeng.
Pensjonspoeng fastsettes etter følgende alternativer:Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-11, skal det fastsettes pensjonspoeng på grunnlag av en antatt inntekt. Den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, men slik at det medregnes pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår. Antatt inntekt omgjøres til pensjonspoeng slik det framgår av § 3-13.Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal pensjonspoengene tilsvare de framtidige pensjonspoengene som var fastsatt for den tidligere uførepensjonen.
Dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd er oppfylt, skal pensjonspoengene for år da vedkommende var medlem i folketrygden minst tilsvare 3,50.
Ved uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent skal de godskrevne pensjonspoengene utgjøre en så stor del av de fastsatte pensjonspoengene som svarer til uføregraden. For det året da inntektsevnen ble varig nedsatt, skal de godskrevne pensjonspoengene likevel svare til de fastsatte pensjonspoengene.
For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-7 tredje ledd, til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet fyller 20 år.
Dersom medregning av framtidig trygdetid for uførepensjonen eller uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidig trygdetid for.
§ 3-17 femte og sjette ledd skal lyde:
For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-8, til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet fyller 20 år.
Dersom medregning av framtidig trygdetid for uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidig trygdetid for.
§ 3-18 skal lyde:
§ 3-18.Beregning av alderspensjon ved yrkesskade
Den som ved fylte 67 år mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen etter kapittel 19 beregnet med følgende særregler:Grunnpensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid, se § 3-2.Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår, se § 3-8.Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dette poengtallet legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonen (§ 3-8) dersom sluttpoengtallet (§ 3-11) er mindre.
Når antatt inntekt etter første ledd bokstav c skal fastsettes, regnes godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art ikke med. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt.
Dersom uføregraden på grunn av yrkesskaden var lavere enn 100 prosent, beregnes bare en tilsvarende andel av alderspensjonen etter bestemmelsene i første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrifter om godskriving av pensjonspoeng og beregning av alderspensjon når uførhet skyldes yrkesskade.
§ 3-18 annet ledd annet punktum skal lyde:
Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved fastsetting av inntektskatt.
§ 3-19 fjerde ledd skal lyde:
For tidsrommet fra uføretidspunktet (§ 12-10) til uførepensjon blir utbetalt, godskrives framtidige pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd.
§ 3-19 skal lyde:
§ 3-19.Godskriving av pensjonspoeng for mottakere av avtalefestet pensjon
Departementet kan gi forskrifter om godskriving av pensjonspoeng for den som mottar avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven § 12 eller avtalefestet pensjon fra offentlig pensjonsordning før fylte 65 år.
§ 3-19 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om godskriving av pensjonspoeng for den som mottar avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller tilsvarende ordning.
§ 3-20 tredje ledd skal lyde:
Et medlem som blir ufør i en periode da vedkommende etter § 3-16 skal godskrives pensjonspoeng på grunn av omsorg for små barn, får medregnet et framtidig poengtall på minst tre og et halvt for hvert år til og med det året det yngste barnet fyller fem år.
§ 3-21 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år.
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23.Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjon med 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon fastsatt etter følgende regler:Dersom den avdøde var under 67 år, fastsettes tilleggspensjonen lik den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde ville fått om han eller hun på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepensjon, eller den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde mottok som ufør på dødsfallstidspunktet. Dersom den avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt etter § 3-7 første ledd tredje og fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen fastsettes på nytt dersom det er til fordel for den gjenlevende. Ved omregningen regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretidspunkt.Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet.
Tilleggspensjonen til en uførepensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller § 17-10, utgjør det største av følgende beløp:pensjonistens egen tilleggspensjon55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller § 17-10, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til 3-1655 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23.Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjon med 55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller 17-10, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til 3-1655 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.
Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke dersom alderspensjonisten mottar gradert uføretrygd.
§ 3-23 tredje ledd oppheves.
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23.Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon etter kapittel 17 A eller overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024, ytes tilleggspensjon med 55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 19-16 første, andre og tredje ledd, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til 3-1655 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.
§ 3-24 skal lyde:
§ 3-24.Ektefelletillegg
Til en person som mottar uførepensjon og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn. Dersom ektefellen ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det ektefelletillegg tilsvarende 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.
Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellenhar inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet,mottar uførepensjon,mottar foreløpig uførepensjon,har rett til hel alderspensjon, ellermottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.
Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
§ 3-24 første ledd oppheves. Nåværende andre til fjerde ledd blir første til tredje ledd. I bokstavene b og c i andre ledd erstattes ordet «uførepensjon» med «uføretrygd».
§ 3-24 andre ledd bokstav e skal lyde:
mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
§ 3-24 første og andre ledd skal lyde:
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det ektefelletillegg dersom:vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, ogektefellen er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel ektefelletillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller ektefellen er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Ektefelletillegget utgjør 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.
§ 3-24 skal lyde:
§ 3-24.Ektefelletillegg
Det ytes ektefelletillegg etter paragrafen her til en person sommottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, ellersom har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19.
Det er et vilkår atvedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, ogektefellen er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel ektefelletillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller ektefellen er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
For rett til ektefelletillegg må virkningstidspunktet ved fremsetting av krav være før 1. januar 2022. Til og med 31. desember 2022 utgjør fullt ektefelletillegg 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende. Fra og med 1. januar 2023 fases ektefelletillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter første punktum i 2023 og 33 prosent av tillegget etter første punktum i 2024. Fra og med 1. januar 2025 bortfaller tillegget.
Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellenhar inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet,mottar uføretrygd,mottar alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon, ellermottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
§ 3-24 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Fra og med 1. januar 2023 fases ektefelletillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter andre punktum i 2023 og 33 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024.
§ 3-25 femte ledd skal lyde:
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
§ 3-25 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.
§ 3-25 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.
§ 3-25 skal lyde:
§ 3-25.Barnetillegg
Til en person som mottar uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende.
Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
§ 3-25 første ledd oppheves.
§ 3-25 nåværende andre til sjuende ledd blir første til sjette ledd.
§ 3-25 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg.
§ 3-25 første og andre ledd skal lyde:
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersomvedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, ogbarnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende.
§ 3-25 første og andre ledd skal lyde:
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersomvedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, ogbarnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolv månedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
For rett til barnetillegg må virkningstidspunktet ved fremsetting av krav være før 1. januar 2022. Til og med 31. desember 2022 utgjør fullt barnetillegg 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende. Fra og med 1. januar 2023 fases barnetillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024 og 33 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024. Fra og med 1. januar 2025 bortfaller tillegget.
§ 3-25 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernsloven § 9-1) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram.
§ 3-25 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Fra og med 1. januar 2023 fases barnetillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter andre punktum i 2023 og 33 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024.
§ 3-26 femte ledd bokstav a skal lyde:
Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til minstepensjonen (§ 3-4) for ektepar tillagt 10 prosent av grunnbeløpet.
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14
§ 3-26 femte ledd bokstav a skal lyde:
Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet.
§ 3-26 femte ledd bokstav c første punktum skal lyde:
Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik 2,6433 ganger grunnbeløpet.
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14
§ 3-26 femte og sjette ledd skal lyde:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter følgende alternativer:Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet.Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik 2,6433 ganger grunnbeløpet. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn mer enn ett.
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med alderspensjon etter følgende alternativer:Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav d tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8, for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Fribeløpet økes med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8, for hvert barn mer enn ett.
Gjeldende sjette og sjuende ledd blir nye sjuende og åttende ledd.
§ 3-26 tredje ledd bokstav a skal lyde:
pensjonsytelser og overgangsstønad fra folketrygden
§ 3-26 tredje ledd bokstav a skal lyde:
pensjonsytelser, overgangsstønad, uføretrygd og foreløpig uføretrygd fra folketrygden
§ 3-26 nåværende femte ledd oppheves.
§ 3-26 nåværende sjette ledd blir femte ledd. Innledningen skal lyde:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes etter følgende alternativer:
§ 3-26 nåværende sjuende og åttende ledd blir sjette og sjuende ledd.
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14
§ 3-27 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.
§ 3-28 første ledd skal lyde:
Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
§ 3-28 første og andre ledd skal lyde:
Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 med unntak av alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
Redusert alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8, pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8.
Gjeldende andre til sjette ledd blir nye tredje til sjuende ledd.
§ 3-29 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i §§ 3-27 og 3-28.
§ 3-30 tredje ledd første punktum skal lyde:
Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter særbestemmelsene i første ledd og deretter utmålt etter reglene i kapittel 19.
§ 3-30 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Var vedkommende mindre enn 100 prosent arbeidsufør på grunn av yrkesskaden, beregnes en så stor del av alderspensjonen etter særbestemmelsene i første ledd som svarer til den graderte uførepensjonen fastsatt etter § 12-18 andre ledd.
§ 3-30 tredje ledd tredje punktum blir oppheva.
§ 3-30 oppheves.
Ny § 4-1 a skal lyde:
§ 4-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Dagpenger er en ytelse ved arbeidsløshet etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved arbeidsløshet i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 4-3 annet ledd skal lyde:
For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 pst. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan likevel ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. For medlem som bare søker deltidsarbeid (se § 4-5 annet ledd), kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket arbeidstid.
§ 4-3 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode.
Departementet kan gi forskrifter om fastsetting av vanlig arbeidstid.
§ 4-3 andre ledd første punktum skal lyde:
For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmeti det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, elleri løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
§ 4-4 første og nytt andre ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmeti det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, elleri løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
Likestilt med arbeidsinntekt etter denne bestemmelsen er svangerskapsrelaterte sykepenger etter kapittel 8 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
Gjeldande andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 4-4 femte ledd skal lyde:
Når grunnbeløpet blir regulert etter § 1-4, skal endringen i kravet til minsteinntekt først gjelde fra og med den andre påfølgende mandagen etter at det nye grunnbeløpet ble fastsatt.
§ 4-4 femte ledd skal lyde:
Når grunnbeløpet blir regulert etter § 1-4, skal endringen i kravet til minsteinntekt først gjelde fra og med det tidspunktet Kongen bestemmer.
§ 8-3 første ledd andre punktum skal opphevast. Tredje og fjerde punktum blir andre og tredje punktum.
§ 4-4 femte ledd oppheves.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmeti de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, elleri løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:
Inntekt utbetalt i de 36 forutgående månedene før første søknadstidspunkt som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode.
§ 4-4 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal regnes som de siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet, og om hva som skal regnes som søknadstidspunktet etter bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmeti de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, elleri løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
§ 4-5 tredje leddet blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 4-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om krav til aktivitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssøker.
§ 4-5 første ledd bokstav d oppheves.
§ 4-5 første ledd bokstav e blir bokstav d.
§ 4-5 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 4-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, fritas for kravet om å være reell arbeidssøker i inntil fire uker i forbindelse med feriefravær. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om fritaket, herunder om vilkår.
§ 4-5 første ledd skal lyde:
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, er registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten og er villig tilå ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,å ta arbeid hvor som helst i Norge,å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, ogå delta på arbeidsmarkedstiltak.
§ 4-6 første ledd skal lyde:
Det ytes ikke dagpenger til medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelderutdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid,utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid,ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter,ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven,deltakelse i introduksjonsprogram etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
§ 4-6 første ledd, nytt tredje strekpunkt skal lyde:
deltakelse i arbeidsmarkedstiltak
Gjeldande strekpunkt nr. tre blir nr. fire, nr. fire blir nr. fem osv.
§ 4-6 første ledd sjette strekpunkt skal lyde:
deltakelse i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven.
§ 4-6 første ledd annet punktum femte strekpunkt skal lyde:
ulønnet arbeid som pålegges etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
§ 4-6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som mottar dagpenger, kan etter søknad beholde dagpenger i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet.
§ 4-6 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:
deltakelse i arbeidsmarkedstiltak,
§ 4-6 første ledd femte strekpunkt skal lyde:
ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven,
§ 4-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fram til 1. juli 2021 kan departementet uten hinder av første ledd gi forskrift om at dagpenger kan kombineres med utdanning eller opplæring.
§ 4-6 første ledd skal lyde:
Det ytes ikke dagpenger til medlemmer som tar utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid, med mindre det er særskilt bestemt. Departementet gir forskrift om i hvilke tilfeller det kan gis dagpenger under utdanning eller opplæring og ved ulønnet arbeid.
§ 4-6 annet ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift om at medlemmer som etter forskrift gitt i medhold av første ledd får dagpenger mens de tar opplæring eller utdanning, kan regnes som reelle arbeidssøkere, selv om de bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, og bare søker arbeid som lar seg forene med opplæringen eller utdanningen.
§ 4-6 fjerde ledd skal lyde:
Fram til 1. oktober 2021 kan departementet uten hinder av første ledd gi forskrift om at dagpenger kan kombineres med utdanning eller opplæring
§ 4-6 fjerde ledd blir oppheva.
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger.
§ 4-8 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om innholdet i meldeplikten.
§ 4-9 første punktum skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker (se § 4-5) i minst fem av de siste femten dager.
§ 4-9 første punktum skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker (se § 4-5) i minst fire av de siste femten dager.
§ 4-9 første punktum skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker (se § 4-5) i minst tre av de siste femten dager.
§ 4-9 fjerde punktum skal lyde:
Ventetiden kan tidligst starte fra det tidspunktet medlemmet er innvilget dagpenger under arbeidsløshet.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9. Egenandel
Etter at dagpengene er innvilget, beregnes det en egenandel på tre ventedager. Egenandelen tilsvarer tre ganger medlemmets dagsats medregnet eventuelt barnetillegg, jf. § 4-12, og går til fradrag i medlemmets første dagpengeutbetalinger.
For medlemmer som får dagsatsen redusert etter §§ 4-25 og 4-26, beregnes egenandelen etter første ledd på grunnlag av den reduserte dagsatsen.
§ 4-9 første ledd skal lyde:
Etter at dagpengene er innvilget, beregnes det en egenandel som tilsvarer tre ganger medlemmets dagsats medregnet eventuelt barnetillegg, jf. § 4-12. Egenandelen går til fradrag i medlemmets første dagpengeutbetalinger.
§ 4-10 andre og tredje ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det er søkt om stønad, og fastsettes tiltolv uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv måneder.
For at det skal kunne fastsettes forlenget ventetid etter andre ledd bokstav b, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om forlenget ventetid etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.
§ 4-10 første ledd bokstav b skal lyde:
har sluttet uten rimelig grunn,
§ 4-10 andre ledd bokstav a skal lyde:
atten uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10. Sanksjonsperiode ved selvforskyldt arbeidsløshet
Det ytes dagpenger først etter en sanksjonsperiode når medlemmethar sagt opp sin stilling uten rimelig grunn,har sluttet uten rimelig grunn,er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, ellerhandler som beskrevet i § 4-20 første ledd bokstav a til c.
Sanksjonsperioden løper fra det tidspunkt det er søkt om stønad, og fastsettes tilatten uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd eller § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.
For at det skal kunne fastsettes sanksjonsperiode etter andre ledd bokstav b, må det som følge av de tidligere forholdene ha blitt fattet vedtak om sanksjonsperiode etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.
Sanksjonsperioden kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Seksmånedersfristen regnes fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger har krav på lønn.
Medlemmet må stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger i sanksjonsperioden.
Det skal ikke fastsettes sanksjonsperiode for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.
§ 4-10 andre ledd skal lyde:
Sanksjonsperioden løper fra det tidspunktet det er søkt om stønad, og fastsettes til18 uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.
§ 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 4-11 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Inntekten justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden frem til han eller hun søker om dagpenger.
Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
§ 4-11 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 4-11 andre ledd første og andre punktum skal lyde:
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets brutto arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16, første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene.
§ 4-17 skal opphevast.
§ 4-11 andre ledd skal lyde:
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets brutto arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapitlet, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 4-11 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Inntekten per måned justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden frem til han eller hun søker om dagpenger.
Inntekt som per tolvmånedersperiode forut for søknadstidspunktet overstiger seks ganger grunnbeløpet, regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn ved beregningen av maksimalt dagpengegrunnlag etter dette leddet.
§ 4-11 andre ledd første og andre punktum skal lyde:
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som er utbetalt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet.
§ 4-12 andre ledd tredje punktum blir oppheva. Noverande andre ledd fjerde punktum blir tredje punktum.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Dagpenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.
§ 4-12 tredje leddet skal lyde:
Dagpenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.
§ 4-14 vert oppheva.
§ 8-49 fjerde leddet tredje punktum vert oppheva.
§ 4-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dagpengene utbetales for fem dager per uke.
§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Til den som forsørger barn som selv er medlem og som oppholder seg i Norge, herunder Svalbard, ytes et barnetillegg. Det gis likevel et barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller når barnet omfattes av § 5-2 andre ledd, bokstav b eller c. Hvis begge forsørgerne mottar dagpenger, ytes barnetillegg bare til en av dem. Departementet kan gi forskrift om barnetillegget, herunder om virkningen for retten til barnetillegg av at barnet eller forsørger har andre trygdeytelser.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.
§ 4-13 annet ledd skal lyde:
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid er redusert med minst 50 pst. (se § 4-3 annet ledd) pr. uke.
§ 4-13 andre til femte ledd skal lyde:
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8) er redusert med minst 50 pst. i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 annet ledd).
Dagpengene utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstiden utgjør i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 andre ledd).
For medlem som har uregelmessig arbeidstid i meldeperioden, men regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn en meldeperiode, beregnes dagpengene etter reduksjonen i arbeidstid i denne perioden.
Departementet kan i forskrift fastsette regler om gradering av dagpenger. Det kan for spesielle grupper fastsettes regler som fraviker bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 4-13 første ledd bokstav a skal lyde:
delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert,
§ 4-13 andre ledd skal lyde:
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8) er redusert med minst 50 prosent i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 annet ledd).
§ 4-14 oppheves.
Ny § 4-14 skal lyde:
§ 4-14.Ferietillegg
Til medlem som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.
Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret.
Ferietillegget utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15 første og andre ledd).
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14.Feriepenger av dagpenger utbetalt i 2021
Det gis feriepenger til medlemmer som har fått utbetalt dagpenger i 2021. Departementet gir forskrift om den midlertidige feriepengeordningen, herunder om vilkår for og beregning av feriepengene.
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14.Ferietillegg
Det gis et ferietillegg til medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår.
Ferietillegget skal utgjøre 9,5 prosent av de utbetalte dagpengene i kalenderåret.
Departementet kan gi forskrift om beregning og utbetaling av ferietillegget.
§ 4-16 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje ledd blir andre ledd.
§ 4-15 første ledd skal lyde:
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 78 uker.
§ 4-15 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.
§ 4-15 første ledd skal lyde:
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst 2 ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.
§ 4-15 andre ledd skal lyde:
I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en meldeperiode (se § 4-13 fjerde ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.
§ 4-15 tredje ledd skal lyde:
Uker da medlemmet har fått fastsatt sanksjonsperiode etter § 4-10, eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter § 4-20, likestilles med uker med stønad i forhold til bestemmelsene i denne paragraf. Dersom forholdet inntreffer så sent i en stønadsperiode at sanksjonsperioden eller det tidsbegrensede bortfallet av dagpenger ikke kan avvikles innen utløpet av stønadsperioden, overføres de gjenstående ukene til en eventuell ny stønadsperiode dersom denne påbegynnes innen 52 uker.
§ 4-16 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, avtjening av verneplikt eller sykdom på grunn av graviditet, gjelder bestemmelsene i første ledd selv om det er gått mer enn 52 uker siden medlemmet fikk dagpenger sist.
§ 4-16 første ledd skal lyde:
En løpende stønadsperiode som er avbrutt i inntil 52 uker, gjenopptas uten ny prøving av kravet til minsteinntekt etter § 4-4, uten ny ventetid etter § 4-9 og uten at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 fastsettes på nytt. Et medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Dagpengene gjenopptas tidligst fra det tidspunktet da kravet om å få saken gjenopptatt ble satt fram. Antall uker før avbruddet etter bestemmelsene i denne paragraf regnes med i antall stønadsuker etter § 4-15.
§ 4-16 første ledd andre punktum skal lyde:
Et medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, får fastsatt dagpengegrunnlaget på nytt dersom det er til gunst for medlemmet.
§ 4-16 første ledd første punktum skal lyde:
En løpende stønadsperiode som er avbrutt i inntil 52 uker, gjenopptas uten ny prøving av kravet til minsteinntekt etter § 4-4, uten ny egenandel etter § 4-9, og uten at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 fastsettes på nytt.
§ 4-18 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 4-19 nytt tredje ledd skal lyde:
Et medlem som samtidig fyller vilkårene for rett til dagpenger etter denne paragrafen og etter §§ 4-2 til 4-5, kan velge etter hvilke regler dagpenger skal innvilges.
§ 4-20 fjerde ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort iåtte uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.
§ 4-20 nytt femte ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort ifire uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav e inntreffer,åtte uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.
Gjeldande femte ledd blir nytt sjette ledd, gjeldande sjette ledd blir nytt sjuande ledd osv.
§ 4-20 annet ledd første punktum skal lyde:
Retten til dagpenger faller også bort i et begrenset tidsrom dersom medlemmet selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker i stønadsperioden.
§ 4-20 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde, femte, sjette, sjuende og åttende ledd blir tredje, fjerde, femte, sjette og sjuende ledd.
§ 4-20 femte ledd skal lyde:
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller c eller etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort itolv uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv måneder.
§ 4-20 femte ledd skal lyde:
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.
§ 4-20 tredje ledd bokstav a skal lyde:
atten uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
§ 4-20 femte ledd skal lyde:
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha blitt fattet vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om sanksjonsperiode etter § 4-10.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort i18 uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.
§ 4-21 nytt andre ledd skal lyde:
Det kan fattes vedtak om stans når medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for retten til dagpenger etter dette kapittelet og retten dermed faller bort. Departementet kan gi forskrift om stans av dagpenger, blant annet om fra hvilket tidspunkt dagpengene kan stanses etter at retten til ytelsen er bortfalt.
§ 4-23 skal lyde:
§ 4-23. Bortfall på grunn av alder
Retten til dagpenger faller bort ved utgangen av den måneden medlemmet fyller 67 år.
§ 4-24 ny overskrift skal lyde:
§ 4-24.Medlem som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon
§ 4-24 andre ledd bokstav e skal lyde:
fødselspenger, adopsjonspenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
§ 4-24 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar full avtalefestet pensjon.
§ 4-24 annet ledd bokstav e skal lyde:
foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
§ 4-24 annet ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort når medlemmet velger å motta følgende fulle ytelser:sykepenger etter lovens kapittel 8,arbeidsavklaringspenger etter lovens kapittel 11,uførepensjon etter lovens kapittel 12,foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,alderspensjon etter lovens kapittel 19,stønad under arbeidsløshet fra Garantikassen for fiskere.
§ 4-24 andre ledd bokstav e skal opphevast og noverande bokstav f blir ny bokstav e.
§ 4-24 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet pensjon, unntatt pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 og 3.
§ 4-25 første ledd bokstav e skal opphevast.
§ 4-24 annet ledd bokstav b oppheves.
§ 4-24 skal lyde:
§ 4-24.Medlem som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon
Dersom et medlem har rett til dagpenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan medlemmet velge hvilken ytelse vedkommende skal motta.
Fulle sykepenger og svangerskapspenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter § 4-25. Foreldrepenger etter § 14-9 anses som en full ytelse.
Dagpengene faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Når medlemmet får barnepensjon etter kapittel 18, reduseres dagpengene med samme beløp.
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet pensjon, unntatt pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 og 3.
§ 4-24 fjerde ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet pensjon, unntatt avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
§ 4-25 ny overskrift skal lyde:
§ 4-25.Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon
§ 4-25 første ledd bokstav d og e skal lyde:
uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,
fødselspenger, adopsjonspenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
§ 4-25 tredje ledd skal lyde:
Dagpengene reduseres tilsvarende når medlemmet mottar redusert avtalefestet pensjon (AFP).
§ 4-25 første ledd bokstav e skal lyde:
foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
§ 4-25 første ledd bokstav d skal lyde:
tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,
§ 4-25 første ledd skal lyde:
For medlem som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene:sykepenger etter lovens kapittel 8,arbeidsavklaringspenger etter lovens kapittel 11,uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,alderspensjon etter lovens kapittel 19.
§ 4-25 tredje ledd skal lyde:
Dagpengene reduseres tilsvarende når medlemmet mottar avtalefestet pensjon som er gradert på grunnlag av arbeidsinntekt eller arbeidstid.
§ 4-25 første ledd bokstav b oppheves.
§ 4-25 første ledd bokstav d skal lyde:
foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14.
§ 4-25 første ledd bokstav b skal lyde:
pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger etter lovens kapittel 9,
§ 4-25 annet ledd skal lyde:
Dagpenger reduseres krone for krone mot ytelsene som er nevnt i første ledd. Summen av dagpenger og den andre ytelsen skal likevel ikke utgjøre mindre enn fulle dagpenger. Barnetillegg etter § 4-12 andre ledd, skal holdes utenfor når dagpengene reduseres etter første punktum.
§ 4-26 første ledd bokstav c skal lyde:
redusert uførepensjon fra offentlig pensjonsordning, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste avsluttede kalenderår før dagpenger tilstås,
§ 4-26 første ledd bokstav d skal lyde:
vartpenger etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse,
§ 4-26 andre ledd skal lyde:
Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen per uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.
§ 4-26 første ledd bokstav b oppheves. Nåværende første ledd bokstav c til g blir første ledd bokstav b til f.
§ 4-26 første ledd bokstav a skal lyde:
pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning som ikke er utformet etter prinsippene om nøytralt og fleksibelt uttak, som tidligpensjon fra stillinger med lavere aldersgrense enn den alminnelige, og alderspensjon eller tidsbegrenset avtalefestet pensjon mellom fylte 65 og 67 år,
§ 5-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det ytes bare stønad etter §§ 5-4 til 5-12, 5-14 og 5-25 når den som gir behandling eller yter tjenester, har direkte oppgjør etter § 22-2.
Ny § 5-1 a skal lyde:
§ 5-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Stønad ved helsetjenester er ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3.Utgiftstak for egenandeler
Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:legehjelppsykologhjelpviktige legemidler og spesielt medisinsk utstyrreiseutgifterradiologisk undersøkelse og behandlinglaboratorieprøver.
Stortinget fastsetter i tillegg et egenandelstak 2, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:tannlegehjelpfysioterapiopphold ved opptreningsinstitusjonbehandlingsreiser til utlandet (klimareiser).
Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til egenandelstak 1 eller egenandelstak 2, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler for helsetjenester som nevnt i første eller andre ledd i resten av kalenderåret.
Departementet gir forskrifter om egenandelsordningene, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal medregnes under egenandelstakene.
§ 5-3 første ledd bokstav d skal lyde:
reiseutgifter, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-5 nr. 4
§ 5-3 andre ledd bokstav c skal lyde:
opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:legehjelppsykologhjelpviktige legemidler og spesielt medisinsk utstyrreiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr. 4radiologisk undersøkelse og behandlinglaboratorieprøverhelsehjelp som utføres poliklinisk
§ 5-3 annet ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter i tillegg et egenandelstak 2, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:tannlege- og tannpleierhjelpfysioterapiopphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetakbehandlingsreiser til utlandet (klimareiser).
§ 5-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fastlegeavtale med kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 5-1, eller avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a tredje ledd.
§ 5-5 skal lyde:
§ 5-5.Private laboratorier og røntgeninstitutter
Trygden yter stønad til dekning av et medlems utgifter til:prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier ogradiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstituttersom omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Avtalte volumbegrensninger har ikke virkning for et medlems rett til refusjon fra trygden.
Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.
§ 5-5 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut.
§ 5-5 andre ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller jordmor.
Ny § 5-6 a skal lyde:
§ 5-6 a.Tannpleierhjelp
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom. Stønad ytes etter fastsatte takster.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for tannpleiere.
§ 5-7 annet ledd skal lyde:
Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a tredje ledd.
§ 5-7 første ledd skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent psykologspesialist.
§ 5-7 andre ledd skal lyde:
Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a sjette ledd.
§ 5-7 tredje ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist enten fra lege, psykolog eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Det ytes likevel stønad for opptil tre undersøkelser eller samtaler uten henvisning.
§ 5-8 tredje ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Kravet til henvisning gjelder ikke ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
§ 5-9 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for kiropraktorer.
§ 5-9 første ledd skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor.
Andre ledd første punktum oppheves. Nåværende andre punktum blir første punktum.
§ 5-10 skal lyde:
§ 5-10.Behandling hos logoped og audiopedagog
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.
Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
Stønaden ytes etter fastsatte satser.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.
§ 5-11 oppheves.
§ 5-12 skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres av jordmor. Stønad ytes bare dersom jordmor har avtale om driftstilskott med kommunen eller er ansatt i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 5-1.
Trygden dekker nødvendige utgifter til jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om stønadssatser.
§ 5-14 tredje ledd skal lyde:
Legemidlet, det medisinske utstyret og forbruksmateriellet må være forskrevet av lege til bruk utenom sykehus.
§ 5-15 oppheves.
Ny § 5-15 skal lyde:
§ 5-15.Viktige legemidler som også brukes i sykehus
Trygden kan dekke sykehusets utgifter til et bestemt legemiddel hvis:bruken av legemidlet i sykehus innleder eller er alternativ til en medisinsk behandling utenom sykehus med samme eller terapeutisk sammenlignbart legemiddel, ogdet er fastsatt at trygden dekker utgiftene til legemidlet eller det sammenlignbare legemidlet etter § 5-14 når det anvendes utenom sykehus.
Trygdens maksimale dekning for den enkelte behandling fastsettes særskilt. Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet.
Departementet gir forskrifter om dekning av utgifter etter denne paragraf, herunder om hvilke sykehus, behandlinger og legemidler som omfattes, og om hvordan oppgjøret skal foretas.
§ 5-16 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når et medlem må reise til en helsestasjon eller et familievernkontor, og når et medlem må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
§ 5-16 femte og sjette ledd skal lyde:
Trygden dekker ikke utgifter til ambulansebil, ambulansebåt eller luftambulansetransport. Utgiftene dekkes etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om dekning av reiseutgifter i andre tilfeller enn nevnt i denne paragrafen, om dekning av utgifter ved valg av sykehus etter pasientrettighetsloven.
§ 5-20 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 5-20.Opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra m.m.
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra m.m.
§ 5-20 første ledd skal lyde:
Trygden dekker de godkjente driftsutgiftene til enkelte institusjoner som ikke inngår i plan utarbeidet av regionalt helseforetak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 34.
§ 5-20 oppheves.
§ 5-22 annet ledd oppheves.
§ 5-24 første og andre ledd skal lyde:
Et medlem gis stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet etter reglene i denne paragrafen. Utgiftene dekkes etter bestemmelsene i dette kapitlet, men med følgende særregler:Utgiftene dekkes etter særskilte satser.Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget.
En person som er medlem etter §§ 2-1 eller 2-3 har ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling får likevel dekket nødvendige utgifter til slik behandling. Videre dekkes utgiftene til helsetjenester når et medlem reiser til utlandet for å føde.
§ 5-24 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utvidet stønad til helsetjenester etter tredje ledd gis også til en person som er medlem som arbeidstaker etter § 2-2. Forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er medlemmer i trygden, gis imidlertid bare stønad i den utstrekning det følger av bestemmelsene i § 5-2 andre ledd.
§ 5-24 fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 5-24 sjette ledd oppheves.
§ 5-24 første ledd skal lyde:
Et medlem gis stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet etter reglene i denne paragrafen. Utgiftene dekkes etter bestemmelsene i dette kapitlet, likevel slik at trygden også dekker reise- og oppholdsutgifter ved undersøkelse og behandling samt tilsvarende utgifter for behandlingspersonell som på grunn av pasientens helsetilstand må reise til medlemmet. For øvrig gjelder følgende særregler:Utgiftene dekkes etter særskilte satser.Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget.
Ny § 6-1 a skal lyde:
§ 6-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Grunnstønad og hjelpestønad er ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 6-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt i § 5-2 fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter skatteforvaltningsloven, til skattekontoret.
§ 6-3 første ledd bokstav d skal lyde:
til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon.
§ 6-3 første ledd bokstav f skal lyde:
på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
§ 6-3 første leddet ny bokstav h skal lyde:
til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift.
§ 9-11 a blir oppheva.
§ 6-3 første og andre ledd skal lyde:
Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgiftertil drift av tekniske hjelpemidlertil transport, herunder drift av medlemmets biltil hold av førerhundtil teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefonved bruk av proteser, støttebandasje o.l.på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosensom følge av slitasje på klær og sengetøytil hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift
Det kan gis grunnstønad på grunn av fordyret kosthold til personer med non-cøliaki glutenintoleranse.
§ 6-3 første ledd bokstavene d og e oppheves.
§ 6-3 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir andre, tredje og fjerde ledd.
§ 6-4 sjette ledd skal lyde:
Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønaden.
§ 6-4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Likestilt med et privat pleieforhold er tilsyn og pleie av et barn som er plassert i et fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd.
§ 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn som har mottatt forhøyet hjelpestønad i minst tre år gis rett til stønad med samme sats i tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet dør.
§ 6-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en slik institusjon eller boform eller i en av kriminalomsorgens anstalter.
§ 6-8 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Første og andre punktum gjelder også ved opphold i tilsvarende institusjon eller anstalt i utlandet.
§ 6-8 første ledd tredje punktum skal lyde:
Første og andre punktum gjelder også ved opphold i tilsvarende institusjon eller anstalt i utlandet, og dersom medlemmets formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 6-8 annet ledd skal lyde:
Stønaden faller bort fra og med kalendermåneden etter at oppholdet eller forvaltningen av formue tar til, hvis ikke noe annet blir bestemt i medhold av fjerde, femte eller sjette ledd. Når medlemmet blir skrevet ut fra institusjonen/boligen eller forvaltningen heves, utbetales det igjen stønad fra og med kalendermåneden etter dette tidspunkt dersom medlemmet fortsatt fyller vilkårene for rett til stønad.
§ 6-8 sjette ledd skal lyde:
Et medlem under 18 år beholder hjelpestønaden uendret under opphold i en institusjon etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
§ 6-8 andre ledd første punktum skal lyde:
Stønaden faller bort fra og med kalendermåneden etter at oppholdet eller forvaltningen av formue tar til, hvis ikke noe annet blir bestemt i medhold av fjerde til sjuende ledd.
Ny § 7-1 a skal lyde:
§ 7-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Stønad ved gravferd er gravferdshjelp etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 7-2 skal lyde:
Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes stønaden ned etter følgende regler:Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste likning eller av siste selvangivelse dersom den er nyere.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for gravferdsstønaden.
§ 7-2 tredje ledd skal lyde:
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste fastsetting av formues- og inntektsskatt.
§ 7-3 tredje ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.
§ 7-5 andre ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.
§ 7-30b annet ledd annet punktum skal lyde:
Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter skatteforvaltningsloven § 8-9 annet ledd.
- I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endring:
Ny § 8-1 a skal lyde:
§ 8-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Sykepenger er en ytelse ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 8-2 første ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til sykepenger må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid).
§ 8-2 andre ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Foreldrepenger etter kapittel 14 opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles likevel ikke med arbeid. Dersom medlemmet har vært sammenhengende yrkesaktiv (eller mottatt ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14) i minst fire uker umiddelbart før uttaket av foreldrepenger starter, kan det likevel gis rett til sykepenger.
§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Likestilt med forutgående arbeid er også tidsrom da medlemmet har mottatt ytelse i medhold av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.
§ 8-2 tredje ledd blir oppheva.
§ 8-3 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år. Medlem mellom 67 og 70 år har en begrenset sykepengerett, se § 8-51 og § 8-12 fjerde ledd.
§ 8-3 tredje ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger fra det tidspunktet det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende har trukket seg tilbake fra yrkeslivet.
§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4.Arbeidsuførhet
Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.
For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.
I de tilfellene der medlemmet må være borte fra arbeidet, ytes sykepenger ogsånår vedkommende er innlagt i en godkjent helseinstitusjon,når vedkommende er under behandling og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider,når vedkommende gjennomgår yrkesrettet attføring, se kapittel 11,når vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte får tilskott til opplæringstiltak etter § 10-7 tredje ledd,når vedkommende er til nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet,når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare,når vedkommende er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd,når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet,når vedkommende er donor eller er under vurdering som donor,når medlemmet er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering.
Ved arbeidsuførhet i forbindelse med et kosmetisk inngrep ytes det sykepenger bare hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.
§ 8-4 tredje ledd bokstav j skal lyde:
når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering.
§ 8-4 tredje ledd bokstav c skal lyde:
når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak,
§ 8-4 andre ledd skal lyde:
For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd og folketrygdloven § 8-7 a første ledd, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.
§ 8-4 andre ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 8-5 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
§ 8-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.
§ 8-6 tredje ledd skal lyde:
Dersom bedriftsintern attføring ikke fører frem, skal det så tidlig som mulig vurderes om yrkesrettet attføring bør prøves.
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6.Aktivisering – arbeidstrening
Det skal iverksettes aktive arbeidsrelaterte tiltak så tidlig som mulig og senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker, jf. § 8-4.
Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver, skal det ytes graderte sykepenger, jf. § 8-13.
Dersom medlemmet ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver, kan det under aktivisering og arbeidstrening hos vedkommendes arbeidsgiver ytes fulle sykepenger i en tidsbegrenset periode. Sykepenger kan ytes i en periode på opptil 4 uker dersom medlemmet forventes å kunne gjenoppta sitt ordinære arbeid på heltid eller deltid etter en slik periode. Dersom rehabiliteringen tar lengre tid eller det er behov for varig tilrettelegging av arbeidet, kan det ytes sykepenger i opptil 8 uker. Det kan ytes sykepenger for en lengre periode enn 4 eller 8 uker dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.
Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal det så tidlig som mulig vurderes om yrkesrettet attføring bør prøves.
Departementet gir forskrifter om tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.
§ 8-6 andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger, jf. § 8-13.
Dersom medlemmet ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver, kan det under aktivisering og arbeidstrening hos vedkommende arbeidsgiver ytes fulle sykepenger i en tidsbegrenset periode. Sykepenger kan ytes i en periode på opptil 4 uker dersom medlemmet forventes å kunne gjenoppta sitt ordinære arbeid på heltid eller deltid etter en slik periode. Dersom rehabiliteringen, utprøving av funksjonsevnen, opplæring i nye arbeidsoppgaver eller annen tilrettelegging tar lengre tid, kan det ytes sykepenger i opptil 8 uker. Det kan ytes sykepenger for en lengre periode enn 4 og 8 uker dersom arbeidstrening eller annen tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.
§ 8-6 fjerde ledd skal lyde:
Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal det så tidlig som mulig vurderes om arbeidsrettede tiltak bør prøves.
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6.Gradert sykmelding
Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger, jf. § 8-13.
§ 8-6 første, tredje, fjerde og femte ledd oppheves.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7.Dokumentasjon av arbeidsuførhet
For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27.
Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering.
Legen plikter i samarbeid med arbeidstakeren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne.
Når arbeidsuførheten har vart åtte uker, må det legges fram en særskilt legeerklæring for at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden. Denne erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.
Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i femte ledddersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon,dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, ellerdersom legen har vært forhindret fra å skrive legeerklæringen på grunn av uforutsett fravær fra arbeidet eller andre spesielle forhold.
Når arbeidsuførheten har vart i 12 uker, må trygdekontoret vurdere om de medisinske vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, og om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak. Trygdekontoret må gjøre skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger.
§ 8-7 nytt åttende ledd skal lyde:
Trygdekontoret skal så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom bedriftsintern attføring ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. En slik vurdering skal skje senest ved utløpet av sykepengeperioden.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7.Dokumentasjon av arbeidsuførhet
For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27.
Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne.
Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges fram en legeerklæring. For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.
Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i fjerde ledddersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon,dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, ellerdersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
For at et medlem som ikke har arbeidsgiver fortsatt skal få utbetalt sykepenger, må trygdekontoret senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker vurdere om de medisinske vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, og om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak. Trygdekontoret må i slike tilfeller gjøre skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller som nevnt i femte ledd.
Tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, skal trygdekontoret innhente oppfølgingsplan, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig, jf. § 25-2 og arbeidsmiljøloven § 13 nr. 4.
Trygdekontoret skal så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. En slik vurdering skal skje senest ved utløpet av sykepengeperioden.
§ 8-7 sjuende ledd skal lyde:
Tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, skal trygdekontoret innhente oppfølgingsplan, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig, jf. § 25-2 og arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd.
§ 8-7 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.
§ 8-7 syvende og åttende ledd skal lyde:
Tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, skal Arbeids- og velferdsetaten innhente oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig, jf. § 25-2 og arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje og fjerde ledd.
Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal det igjen vurderes om yrkesrettet attføring skal prøves.
§ 8-7 åttende ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal det igjen vurderes om arbeidsrettede tiltak skal prøves.
§ 8-7 sjette til åttende ledd oppheves. Nåværende niende ledd blir nytt sjette ledd. Nytt sjuende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7.Dokumentasjon av arbeidsuførhet
For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27.
Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Legeerklæring utstedes etter at legen har foretatt en fysisk undersøkelse av medlemmet. Dersom fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig, kan legen utstede legeerklæring etter e-konsultasjon. Pasienten skal så raskt som mulig bli fysisk undersøkt av legen.
Legen kan også utstede legeerklæring etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse dersom alle de følgende vilkårene er oppfylt:pasienten er kjent for legen,pasientens diagnose er kjent for legen,legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse oglegen anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.
Selv om vilkårene i tredje eller fjerde ledd ikke er oppfylt, kan det likevel utstedes sykmelding etter e-konsultasjon dersom legen vurderer at det er overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3, og at fysisk oppmøte vil innebære risiko for smittespredning.
Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne.
Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges fram en legeerklæring. For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.
Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i sjuende ledddersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon,dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, ellerdersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og sjuende ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.
Departementet kan gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere.
Ny § 8-7 a skal lyde:
§ 8-7 a.Oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten
Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold.
Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et slikt møte på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet hvis Arbeids- og velferdsetaten mener det er hensiktsmessig, jf. § 25-5 a. Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes. I innkallingen skal det opplyses om arbeidstakers, arbeidsgivers og sykmelders plikter og varsles om mulige sanksjoner ved overtredelse av pliktene.
Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver. Bestemmelsene i annet ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende for et slikt møte.
Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal Arbeids- og velferdsetaten igjen vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves.
Departementet gir forskrifter om tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.
§ 8-7 a andre og tredje ledd skal lyde:
Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et slikt møte på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet hvis Arbeids- og velferdsetaten mener det er hensiktsmessig. Dersom det foreligger ekstraordinære forhold knyttet til sykmelders arbeidssituasjon, kan sykmelder fritas fra plikten til å delta i dialogmøtet. Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes. I innkallingen skal det opplyses om arbeidstakers, arbeidsgivers og sykmelders plikter.
Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver. Bestemmelsene i annet ledd tredje til sjette punktum gjelder tilsvarende for et slikt møte.
§ 8-7 a andre ledd femte punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter før dialogmøtet avholdes.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8.Medlemmets medvirkning
Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet blir utredet og iverksatt, se også § 21-3.
Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger som nevnt i første ledd, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8.Medlemmets medvirkning
Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt, se også § 21-3.
Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.
§ 8-8 annet ledd skal lyde:
Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8.
§ 8-8 første og andre ledd skal lyde:
Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt, se også § 21-3. Medlemmet plikter også å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og delta i dialogmøter som nevnt i arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-7 a.
Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8. Det samme gjelder dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner eller unnlater å delta i dialogmøter som nevnt i første ledd.
§ 8-8 andre og nytt tredje ledd skal lyde:
Medlemmet har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet, jf. § 8-7 a første ledd og arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd, så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker. Dette gjelder ikke når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.
Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8. Det samme gjelder dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, unnlater å delta i dialogmøter som nevnt i første ledd, eller unnlater å være i arbeidsrelatert aktivitet som nevnt i andre ledd.
§ 8-9 tredje ledd skal lyde:
Etter søknad kan et medlem også ellers få sykepenger under opphold i utlandet i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Det kan bare gis sykepenger under opphold i utlandet når det er avklart med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. Det er også et vilkår at utenlandsoppholdet ikke vil hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging.
§ 8-9 skal lyde:
§ 8-9.Oppholdskrav
Det er et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.
Sykepenger ytes uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge tilen person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8,et medlem som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller som får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.
Et medlem kan også ellers få sykepenger uten hinder av første ledd ved opphold utenfor Norge i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Det må være avklart med arbeidsgiver og sykmelder at oppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. Det er også et vilkår at oppholdet ikke vil hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.
Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til sykepenger fra trygden, utbetaler arbeidsgiveren sykepengene og får refusjon fra trygden.
§ 8-9 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Medlemmet må søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.
§ 8-10 første ledd skal lyde:
Sykepenger ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag.
§ 8-12 første ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden.
§ 8-12 andre ledd andre punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-12 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar graderte ytelser etter kapittel 12, og vedkommende har vært helt arbeidsfør med den gjenværende arbeidsevnen i 26 uker etter at ytelsene begynte å løpe.
§ 8-12 fjerde ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger i 90 sykepengedager, mens det til et medlem mellom 67 og 69 år som mottar hel alderspensjon, ytes sykepenger i 60 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.
§ 8-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem mellom 67 og 70 år som mottar alderspensjon, ytes sykepenger i 60 sykepengedager, se § 8-51.
§ 8-12 fjerde ledd skal lyde:
Til medlem mellom 67 og 70 år ytes sykepenger fra trygden i 60 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.
§ 8-12 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar uføretrygd, og vedkommende har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i 26 sammenhengende uker etter at ytelsen begynte å løpe.
I § 8-48 første ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 8-12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Reisetilskott ytes tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod.
§ 8-17 første ledd bokstav d og e skal lyde:
under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, se § 8-4 tredje ledd bokstav e,
når arbeidstakeren er donor, se § 8-4 tredje ledd bokstav i.
§ 8-17 første ledd bokstav d og e skal lyde:
under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, se § 8-4 andre ledd bokstav e,
når arbeidstakeren er donor, se § 8-4 andre ledd bokstav i.
§ 8-18 første ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid).
§ 8-18 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.
§ 8-20 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 8-20.Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode, og for en arbeidstaker som har sykefravær på grunn av svangerskap og som ikke kan omplasseres til annet arbeid i virksomheten.
§ 8-20 skal lyde:
§ 8-20.Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden.
Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden.
§ 8-21 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Forsikringen dekker arbeidsgiverens utgifter til sykepenger med feriepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle.
§ 8-22 andre ledd skal lyde:
Beløpet, med renter, kan innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8-22 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelser om anke over sykepenger i arbeidsgiverperioden finnes i § 21-13.
§ 8-22 andre ledd første punktum skal lyde:
Beløpet, med renter, kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven.
§ 8-22 andre ledd skal lyde:
Beløpet, med renter, kan innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8-24 tredje ledd innledningen skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes
§ 8-24 tredje ledd skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtesbedriftspermitteringpermisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-6permisjon etter sjømannsloven § 13, ellermilitær- eller siviltjeneste.
§ 8-24 tredje ledd skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtesbedriftspermitteringpermisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2, 12-3, 12-4, 12-5, 12-9 og 12-10.permisjon etter sjømannsloven § 13, ellermilitær- eller siviltjeneste.
§ 8-24 fjerde, femte og nytt sjette ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.
Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
Varer arbeidsuførheten utover de kalenderdagene egenmelding er nyttet, se fjerde ledd første og andre punktum, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring. Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring, faller retten til sykepenger bort for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
§ 8-27 andre ledd oppheves.
§ 8-28 skal lyde:
§ 8-28.Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden
Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, se § 8-29.
Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet og som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden).
Beregningsperioden fastsettes slik:De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.
Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden. Dersom arbeidstakeren har hatt lovlig fravær i beregningsperioden, skal det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten arbeidstakeren ville ha hatt dersom han eller hun ikke hadde vært borte fra arbeidet.
Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den inntekten arbeidsgiver skulle ha rapportert til a-ordningen i beregningsperioden.
For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle månedsinntekten til et sykepengegrunnlag per dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden.
§ 8-29 andre ledd skal lyde:
Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.
§ 8-29 skal lyde:
§ 8-29.Inntekter som inngår i beregning av den aktuelle månedsinntekten
Ved vurdering av hvilke inntekter som inngår i den aktuelle månedsinntekten, skal det tas utgangspunkt i arbeidsinntekt som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven.
Lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med når den aktuelle månedsinntekten skal beregnes. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes med. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg per arbeidstime.
Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.
Lønn for overtid tas ikke med. Overtidslønn skal likevel tas med når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid.
Feriepenger tas ikke med. Naturalytelser tas ikke med dersom arbeidstakeren også mottar ytelsene under sykefravær. Fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, tas de med ved beregningen med den verdi som nyttes ved forskottstrekk av skatt.
§ 8-30 skal lyde:
§ 8-30.Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten (§§ 8-28 og 8-29), som omregnes til årsinntekt.
Dersom omregnet årsinntekt etter første ledd avviker mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt (se § 8-29) til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten inntraff, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. I sammenligningsgrunnlaget medregnes også sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Feriepenger regnes også med.
Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunkt arbeidsuførheten inntraff.
For en arbeidstaker som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd, selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Dette gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter andre ledd dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap.
§ 8-33 tredje ledd skal lyde:
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen til 12,5.
§ 8-34 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen 16 kalenderdager etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-35 andre og tredje ledd skal lyde:
Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Den pensjonsgivende årsinntekten for det enkelte året skal reguleres i samsvar med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet. Ved beregningen skal det for det enkelte året bare tas med en tredel av inntekten mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Inntekt over tolv ganger grunnbeløpet tas ikke med.
Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som er beregnet etter andre ledd, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Det gjelder også for et medlem som har blitt yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene.
§ 8-36 første ledd bokstav b skal lyde:
sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag, eller
§ 8-36 andre ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søknaden om forsikring blir satt fram innen 16 kalenderdager etter at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som frilanser med forsikring etter § 8-39 eller som arbeidsløs etter § 8-49.
§ 8-36 tredje ledd skal lyde:
Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter også fødselspenger, adopsjonspenger og svangerskapspenger. For fødsels- og adopsjonspenger må forsikringen være tegnet minst ti måneder før fødselen eller adopsjonen. For svangerskapspenger gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd.
§ 8-36 tredje ledd skal lyde:
Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter også foreldrepenger og svangerskapspenger. For foreldrepenger må forsikringen være tegnet minst ti måneder før fødselen eller adopsjonen. For svangerskapspenger gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd.
§ 8-36 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd.
§ 8-36 første ledd bokstav a) skal lyde:
sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
§ 8-36 første ledd bokstav a skal lyde:
sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,
§ 8-36 første ledd bokstav a skal lyde:
sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag
§ 8-38 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen 16 kalenderdager etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.
§ 8-38 femte ledd skal lyde:
Sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter reglene i § 8-28 første, andre og tredje ledd bokstav a) og b), § 8-29 og § 8-30.
§ 8-39 første ledd første punktum skal lyde:
En frilanser kan mot særskilt premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-39 andre ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søknaden om forsikring blir satt fram innen 16 kalenderdager etter at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som næringsdrivende med forsikring etter § 8-36 første ledd bokstav c eller som arbeidsløs etter § 8-49.
§ 8-39 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger som arbeidstaker fra en arbeidsgiver i de første 16 kalenderdagene, ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen mellom sykepengegrunnlaget etter § 8-30 første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-30 andre ledd.
§ 8-39 fjerde ledd skal lyde:
Sykepengene fra forsikringen ytes på grunnlag av den inntekten som medlemmet har hatt som frilanser, fastsatt etter § 8-38 femte ledd.
§ 8-40 skal lyde:
§ 8-40.Arbeidstaker og frilanser
Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, se §§ 8-15 til 8-33.
§ 8-41 andre og tredje ledd skal lyde:
Sykepengegrunnlaget fastsettes på årsbasis etter følgende alternativer:Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten, se § 8-28.Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten, se § 8-35.
For differansen mellom inntekt etter alternativ b) og inntekt etter alternativ a) gjelder bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende, se § 8-34.
§ 8-41 andre ledd bokstav a skal lyde:
Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten, se §§ 8-28 til 8-30.
§ 8-42 skal lyde:
§ 8-42.Selvstendig næringsdrivende og frilanser
Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for et medlem som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, se § 8-41.
§ 8-43 andre ledd skal lyde:
Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for et medlem som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, se § 8-41. Inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Inntekt som selvstendig næringsdrivende fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.
§ 8-44 første ledd bokstav a skal lyde:
Det kan ytes sykepenger til et medlem som er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om vedkommende ikke ellers er arbeidsufør.
§ 8-44 overskriften skal lyde:
Arbeidstaker på skip
§ 8-46 andre ledd bokstav a skal lyde:
Sykepenger ytes fra og med dagen etter dimittering.
§ 8-47 første ledd skal lyde:
Denne paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og somfremdeles er ute av inntektsgivende arbeid, ellerer i arbeid uten å fylle vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid.
§ 8-47 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom et medlem mottar eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, utvides fristen i første ledd til seks måneder. Ved utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år utvides fristen i første ledd til tolv måneder dersom utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.
§ 8-47 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeid etter første ledd er også tidsromda medlemmet utfører militær- eller siviltjeneste,da en sjømann i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid,da medlemmet har lovbestemt ferie,da medlemmet har lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen.
§ 8-47 tredje ledd bokstav b skal lyde:
da en arbeidstaker på skip i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid,
§ 8-47 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Dersom et medlem mottar eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold eller frilansoppdrag, utvides fristen i første ledd til opptil seks måneder.
§ 8-48 første ledd skal lyde:
Bestemmelser om forholdet mellom sykepenger på den ene siden og dagpenger under arbeidsløshet, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, alderspensjon og avtalefestet pensjon på den andre siden står i §§ 8-49 til 8-52.
§ 8-48 tredje ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, se § 10-16 første ledd.
§ 8-48 skal lyde:
§ 8-48.Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser
Bestemmelser om forholdet mellom sykepenger på den ene siden og dagpenger under arbeidsløshet, uførepensjon, alderspensjon og avtalefestet pensjon på den andre siden står i §§ 8-49 til 8-52.
Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-23.
§ 8-48 andre ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-27 første ledd.
§ 8-48 andre ledd skal lyde:
Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet likevel velge ytelse.
§ 8-49 første ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid, ytes det sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør. Det samme gjelder for et medlem som blir arbeidsufør i et tidsrom da han eller hun mottar ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6 eller vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd.
§ 8-49 tredje ledd første punktum skal lyde:
Sykepengegrunnlaget fastsettes lik dagpengene pr. uke, ventelønnen eller vartpengene.
§ 8-49 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid etter § 4-9, ytes det sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør.
§ 8-49 nytt andre ledd skal lyde:
Til et medlem som er oppsagt og mottar etterlønn uten arbeidsplikt og som har påfølgende rett til vartpenger etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, ventelønn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m., eller etter en særlov med tilsvarende ordning, kan det ved arbeidsuførhet ytes sykepenger fra det tidspunkt vartpengene eller ventelønnen var forutsatt å komme til utbetaling.
§ 8-49 fjerde ledd tredje punktum oppheves.
§ 8-49 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt dagpenger og/eller sykepenger i mer enn åtte uker i et kalenderår, ytes det et ferietillegg på 9,5 prosent til sykepengene.
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester §§ 12 og 13, og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at kursstønaden opphører.
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar tiltakspenge retter forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar tiltakspenger etter forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.
§ 8-49 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd.
§ 8-49 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid etter § 4-9, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør.
§ 8-49 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt dagpenger eller sykepenger på grunnlag av dagpenger etter denne paragrafen i mer enn åtte uker i et kalenderår, ytes det et ferietillegg på 9,5 prosent til sykepengene.
§ 8-49 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør.
§ 8-50 skal lyde:
§ 8-50.Medlemmer med tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller foreløpig uførestønad etter kapittel 12.
Til et medlem som mottar gradert tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller foreløpig uførestønad, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til ytelsen.
§ 8-50 skal lyde:
§ 8-50.Medlemmer med uførepensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel uførepensjon eller foreløpig uførepensjon etter kapittel 12.
Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførepensjon, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til ytelsen.
§ 8-50 første ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel uførepensjon etter kapittel 12.
§ 8-50 andre ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar gradert uførepensjon ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til ytelsen.
§ 8-50 skal lyde:
§ 8-50.Medlemmer med uføretrygd
Til et medlem som mottar uføretrygd, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til uføretrygden.
I § 10-5 fjerde ledd skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
I § 11-13 andre ledd bokstav c, § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt og § 15-14 første punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
§ 8-51 skal lyde:
§ 8-51.Medlemmer med alderspensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel alderspensjon etter kapittel 19. Til et medlem mellom 67 og 69 år som mottar hel alderspensjon, ytes det likevel sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her.
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til pensjonen.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager til den som mottar hel pensjon, og i opptil 90 sykepengedager til den som mottar gradert pensjon.
§ 8-51 skal lyde:
§ 8-51.Medlem med alderspensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar alderspensjon etter kapittel 19. Til et medlem mellom 67 og 70 år som mottar alderspensjon, ytes det likevel sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til pensjonen.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager.
§ 8-51 skal lyde:
§ 8-51.Medlem mellom 62 og 70 år
Til et medlem mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon.
Til et medlem mellom 67 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager til medlem mellom 67 og 70 år.
§ 8-52 skal lyde:
§ 8-52.Medlemmer med avtalefestet pensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon. Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 og 3 (ny ordning), ytes det likevel sykepenger etter reglene i § 8-51. Det samme gjelder et medlem over 65 år som arbeider i privat sektor og som har avtalefestet pensjon fra kommunal pensjonsordning beregnet som tjenestepensjon.
Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon som er gradert ut fra arbeidsinntekt eller reduksjon i arbeidstid, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.
§ 8-52 første ledd andre punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven eller avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning, ytes det likevel sykepenger etter reglene i § 8-51.
§ 8-54 første ledd skal lyde:
Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, har ikke rett til sykepenger.
§ 8-54 første ledd skal lyde:
Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til sykepenger.
§ 8-54 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom medlemmets formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 8-54 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom medlemmet er arbeidsufør ved løslatelsen eller når forvaltningen heves, skal arbeids- og inntektsforholdene på innsettelsestidspunktet eller tidspunktet forvaltningen ble besluttet legges til grunn.
I § 11-26, som endret ved lov 16. juni 2017 nr. 43 om endringer i folketrygdloven mv., skal første ledd annet punktum lyde:
Det samme gjelder dersom medlemmets formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 8-55 bokstav c skal lyde:
Ved tilbakefall ytes det sykepenger som minst svarer til uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad ved yrkesskade, til en person som mottar eller har mottatt slike ytelser, se § 12-18.
§ 8-55 bokstav c skal lyde:
Ved tilbakefall ytes det sykepenger som minst svarer til uførepensjon ved yrkesskade, til en person som mottar eller har mottatt slike ytelser, se § 12-18.
§ 8-55 bokstav c skal lyde:
Ved tilbakefall ytes det sykepenger som minst svarer til uføretrygd ved yrkesskade, til en person som mottar eller har mottatt slike ytelser, se § 12-17.
§ 8-55 første ledd bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d til f blir bokstav c til e.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.Formål
Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nærstående i livets sluttfase.
Ny § 9-1 a skal lyde:
§ 9-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger er ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 9-2 første ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid).
§ 9-3 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det ytes ikke stønad til medlem som er fylt 70 år.
§ 9-3 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nærståendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4.Opphold i Norge eller i utlandet
Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende. Med begrenset periode i § 8-9 tredje ledd menes i dette kapitlet inntil åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4.Opphold i Norge eller i utlandet
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.
Det gis likevel ytelser etter dette kapitlet ved opphold i utlandet tilen person som er medlem etter §§ 2-5, 2-6 eller 2-8et medlem som har omsorgen for et barn som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller der barnet får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.
Et medlem kan også ellers få ytelser etter dette kapitlet i inntil åtte uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Medlemmet skal informere Arbeids- og velferdsetaten om utenlandsoppholdet.
Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til ytelser etter kapittel 9, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4.Oppholdskrav
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge tilen person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8,et medlem som har omsorgen for et barn som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller der barnet får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.
Et medlem kan også ellers få ytelser etter dette kapitlet uten hinder av første ledd ved opphold utenfor Norge i inntil åtte uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Medlemmet skal informere Arbeids- og velferdsetaten om oppholdet.
Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til ytelser etter kapittel 9, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.
§ 9-5 første ledd og nytt andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidetpå grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, ellerfordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidetpå grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, ellerfordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-5 tredje ledd skal lyde:
Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og vilkårene for utvidet rett til omsorgspenger etter § 9-6 andre ledd er oppfylt, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.
§ 9-6 nytt sjette ledd skal lyde:
Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig melding om overføringen.
§ 9-6 andre ledd skal lyde:
Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager
§ 9-6 femte ledd første punktum skal lyde:
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær.
§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.
§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6.Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.
Arbeidstakeren regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, er innlagt i helseinstitusjon, er i fengsel, avtjener verneplikt e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet.
Når den ene av foreldrene er alene om omsorgen, kan stønadsdagene etter første og andre ledd fordeles mellom foreldrene etter avtale.
Når en av foreldrene er alene om omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder.
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.
Arbeidsgiver kan gi rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik rett til å ta ut omsorgspenger for del av dag.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding de første tre stønadsdagene, og deretter med legeerklæring.
§ 9-8 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst fire uker (opptjeningstid).
§ 9-8 fjerde ledd skal lyde:
Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.
§ 9-8 nytt femte ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren legger fram erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager arbeidstakeren har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.
§ 9-9 første ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.
§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
§ 9-9 første ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det er vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig.
§ 9-10 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
§ 9-10 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk i sykehus, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10.Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn
Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.
Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter § 9-12 femte ledd.
§ 9-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
§ 9-10 andre ledd skal lyde:
Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.
§ 9-10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager (seks uker). Til den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år ytes det pleiepenger i opptil tre måneder. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten.
§ 9-11 første ledd andre punktum skal lyde:
Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene.
§ 9-11 nytt andre ledd skal lyde:
Når sykdom som nevnt i første ledd må anses for varig, er retten til pleiepenger begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil. Når barnet lider av en svært alvorlig progredierende sykdom, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen av en svært alvorlig, varig sykdom.
§ 9-11 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Begge foreldre kan få pleiepenger samtidig, hvis det er behov for det. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.
§ 9-11 nytt fjerde ledd skal lyde:
Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år har rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden ytes graderte pleiepenger etter reglene i § 9-11a.
§ 9-11 skal lyde:
§ 9-11.Graderte pleiepenger
Det kan ytes graderte pleiepenger når barn som nevnt i § 9-10 trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken.
Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer, se også § 9-12 sjuende ledd. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.
§ 9-11 andre og nytt tredje ledd skal lyde:
Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.
§ 9-11 tredje ledd skal lyde:
Det gjøres unntak fra andre ledd første og tredje punktum når barnets sykdom, jf. § 9-10, medfører at omsorgspersonen ikke kan være i arbeid fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten eller omsorgspersonen må være i beredskap.
§ 9-11 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Departementet kan gi for skrifter med nærmere bestemmelser om gradering av pleiepenger.
§ 9-11 andre ledd tredje punktum oppheves.
§ 9-11 tredje ledd skal lyde:
Det gjøres unntak fra andre ledd første punktum når barnets sykdom, jf. § 9-10, medfører at omsorgspersonen ikke kan være i arbeid fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten, eller omsorgspersonen må være i beredskap.
Ny § 9-11 a skal lyde:
§ 9-11 a.Graderte pleiepenger
Det kan ytes graderte pleiepenger i tilfeller når barn som nevnt i §§ 9-10 og 9-11, trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent.
§ 9-12 skal lyde:
Til medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 20 dager for hver pasient.
§ 9-12 første ledd skal lyde:
Til medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient.
§ 9-12 skal lyde:
§ 9-12.Pleiepenger for pleie av en nærstående
Til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient.
§ 9-12 skal lyde:
§ 9-12.Antall pleiepengedager
Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260 dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn.
For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag.
Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.
Det kan likevel ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.
Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd.
Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.
§ 9-12 første ledd skal lyde:
Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn.
§ 9-13 skal lyde:
§ 9-13.Pleiepenger for pleie av en nærstående
Til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient.
§ 9-13 skal lyde:
§ 9-13.Pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase
Til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient. Det kan ytes pleiepenger til inntil to personer samtidig for pleie av samme person.
§ 9-14 skal lyde:
§ 9-14.Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.
Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.
§ 9-14 skal lyde:
§ 9-14.Opplæringspenger til et medlem som tar seg av et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn
Til et medlem som trenger nødvendig opplæring for å ta seg av og behandle et barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.
§ 9-15 oppheves.
§ 9-15 skal lyde:
§ 9-15.Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger
Trygden yter pleiepenger etter § 9-10 etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men med kompensasjonsgrad som følger av § 9-12.
Trygden yter pleiepenger etter § 9-13 og opplæringspenger etter § 9-14 etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Beregningsgrunnlaget skal ikke fastsettes på nytt ved ny stønadsperiode dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Hvis det har vært endringer i inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag.
Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
§ 9-15 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Andre ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir andre til fjerde ledd.
§ 9-16 første ledd andre punktum skal lyde:
Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
§ 9-16 skal lyde:
§ 9-16.Krav til dokumentasjon
For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 må det legges fram en legeerklæring fra den helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for behandlingen av barnet.
Det må dokumenteres at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom det er behov for tilsyn og pleie av to omsorgspersoner, se § 9-10 andre ledd, må dette dokumenteres.
Etter åtte uker med pleiepenger må det settes fram krav på nytt, og det må legges fram en utvidet legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten.
Dersom det er etablert tilsyns- og avlastningsordning for barnet, må den som søker om pleiepenger, dokumentere hvor mange timer i uken det gjelder.
For å få rett til pleiepenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.
For å få rett til opplæringspenger etter § 9-14 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 må det legges fram en legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder ved forlengelse av pleiepengeperioden.
§ 9-16 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd.
§ 9-16 fjerde ledd skal lyde:
For å få rett til pleiepenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten. Samme legeerklæring kan benyttes av flere pleiepengemottakere.
§ 9-17 skal lyde:
§ 9-17.Feriepenger til arbeidstakere
Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.
Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.
Feriepenger utgjør 10,2 prosent av stønaden.
§ 10-1 skal lyde:
Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlemmer som har sykdom, skade eller lyte.
Ny § 10-1 a skal lyde:
§ 10-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Stønadsformer etter dette kapitlet som er omfattet av trygdeforordningen, er ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen. For slike stønader skal bestemmelsene i dette kapitlet fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved sykdom i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 10-2 oppheves.
§ 10-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Et medlem med rett til helsetjenester i utlandet etter § 5-24 får under opphold i utlandet dekket utgifter til høreapparat og ortopediske hjelpemidler m.m. som nevnt i § 10-7 første ledd bokstav i.
§ 10-3 annet og tredje ledd oppheves.
§ 10-4 første og annet ledd oppheves.
§ 10-4 skal lyde:
§ 10-4.Alder
Det er et vilkår for rett til stønad etter § 10-5 at krav er framsatt før fylte 67 år. Stønad etter § 10-7 bokstavene e til g gitt i medhold av § 10-5 kan ytes fram til vedkommende fyller 70 år.
Stønad til anskaffelse av bil i medhold av § 10-6 gis bare når vilkårene for rett til slik stønad var oppfylt før vedkommende fylte 70 år.
§ 10-5 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd. Til en person som mottar tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at slike ytelser faller bort eller blir redusert.
§ 10-5 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd. Til en person som mottar uførepensjon, kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at uførepensjonen faller bort eller blir redusert.
§ 10-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.
§ 10-5 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19. Til en person som mottar uføretrygd og har en uføregrad på 100 prosent, kan det bare ytes stønad etter denne paragrafen dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at personens pensjonsgivende inntekt vil overstige 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.
§ 10-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen.
§ 10-6 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen, herunder særregler for bestemte grupper.
§ 10-7 første ledd skal lyde:
Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller § 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån tilhjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler,høreapparat,grunnmønster til søm av klær,førerhund,lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid,tolkehjelp for hørselshemmede,tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde,motorkjøretøy eller annet transportmiddel,anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker.
§ 10-7 første ledd bokstav e skal lyde.lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte,
§ 10-7 femte ledd skal lyde:
Til et medlem som fyller vilkårene i § 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom medlemmet midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet som medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom.
§ 10-7 fjerde og femte ledd oppheves og nåværende sjette ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 10-7 a skal lyde:
§ 10-7 a.Stønad til briller til barn
Det kan gis stønad til briller til et medlem under 18 år som har behov for synskorrigering. Det er ikke et vilkår for rett til stønad at behovet for synskorrigering skyldes sykdom, skade eller lyte.
Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen.
§ 10-8 tredje ledd bokstavene e, f og ny bokstav g skal lyde:
tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av en annen sykdom innen seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger fra trygden på nytt,
må avbryte yrkesrettet attføring etter kapittel 11 på grunn av sykdom, eller
er student under 26 år og har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av alvorlig sykdom.
§ 10-8 fjerde ledd skal lyde:
Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et attføringstiltak blir satt i verk dersom medlemmet fyller vilkårene i § 11-5, jf § 11-9 andre ledd bokstav a.
§ 10-8 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold, skal trygdekontoret så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring bør prøves.
§ 10-8 sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:
Rehabiliteringspenger ytes ikke sammenhengende i mer enn 52 uker. I særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere 52 uker. Når medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder, skal trygdekontoret vurdere om yrkesrettet attføring bør prøves.
Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid, kan det gjøres unntak fra tidsbegrensningen i sjette ledd andre punktum.
Departementet gir forskrifter om rehabiliteringspenger etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges.
§ 10-8 fjerde ledd skal lyde:
Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode fra det tidspunkt det er fremsatt et krav i Aetat om yrkesrettet attføring.
§ 10-8 andre ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:
Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med medlemmet. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, yrkesrettet attføring eller å medvirke til utarbeidelse og oppfølging av individuell oppfølgingsplan.
§ 10-8 tredje ledd bokstav d skal lyde:
tidligere har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av samme sykdom innen ett år.
§ 10-8 tredje ledd bokstav e skal lyde:
tidligere har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av en annen sykdom innen seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger fra trygden på nytt,
§ 10-8 tredje ledd ny bokstav h skal lyde:
har vært sammenhengende minst 50 prosent arbeidsufør på grunn av sykdom, skade eller lyte og etter forskrift fastsatt med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 13 har mottatt stønad til livsopphold etter å ha avsluttet en lang dagpengeperiode under sykdom.
§ 10-8 andre punktum skal lyde:
Departementet gir forskrifter om avgrensningen, herunder unntak for bestemte grupper.
§ 10-10 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.
§ 10-10 annet ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
§ 10-10 tredje ledd første punktum skal lyde:
For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,44 ganger grunnbeløpet.
§ 10-12 fjerde ledd skal lyde:
Rehabiliteringspenger etter tredje ledd ytes i opptil seks måneder. I særlige tilfeller kan rehabiliteringspenger ytes i ytterligere seks måneder.
§ 10-12 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom medlemmet mottar graderte ytelser etter kapittel 12, skal det ved gradering av ytelsen tas hensyn til allerede fastsatt uføregrad.
§ 10-13 første punktum skal lyde:
Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til rehabiliteringspenger.
§ 10-16 andre ledd bokstav a skal lyde:
når medlemmet får rett til attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon etter denne loven,
§ 10-18 oppheves.
Ny § 11-1 a skal lyde:
§ 11-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Arbeidsavklaringspenger er en ytelse ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved sykdom i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 11-2 tredje ledd oppheves.
§ 11-2 andre ledd skal lyde:
Vilkåret om fem års forutgående medlemskap i første ledd gjelder likevel ikke for den som har vært medlem i folketrygden i minst ett år umiddelbart før krav om ytelsen settes fram, dersomhan eller hun var medlem i trygden da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5, og etter fylte 16 år har perioder med medlemskap som minst tilsvarer perioder uten medlemskap, ellerhan eller hun etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3.Oppholdskrav
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.
Arbeidsavklaringspenger ytes uten hinder av første ledd til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak utenfor Norge, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.
Et medlem kan også ellers få arbeidsavklaringspenger uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter andre og tredje ledd.
§ 11-4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til attføringsstønad etter § 11-8 at medlemmet er mellom 16 og 67 år.
Det er et vilkår for rett til attføringspenger etter § 11-9 at medlemmet er mellom 19 og 67 år.
§ 11-4 tredje ledd skal lyde:
Ytelser til skolegang for ungdom under 26 år kan bare gis til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.
§ 11-4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom krav om arbeidsavklaringspenger settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.
Vilkåret i tredje ledd skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikkemottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, ellerhar rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 11-4 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
§ 11-4 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel bare dersom medlemmet har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 11-4 tredje ledd oppheves.
§ 11-4 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har fylt 18 år. Retten til arbeidsavklaringspenger opphører ved utgangen av den måneden medlemmet fyller 67 år.
§ 11-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ytelser i forbindelse med utdanning gis i inntil tre år. Det kan gjøres unntak fra begrensningen i foregående punktum dersom medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.
§ 11-6 skal lyde:
§ 11-6.Bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet for å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utførefår aktiv behandling, ellerdeltar på et arbeidsrettet tiltak, elleretter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
§ 11-7 andre ledd skal lyde:
Stønaden ytes i form av tilskott tilopplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l.reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeiddekning av utgifter til medlemmets eller familiens underholdandre formål som har avgjørende betydning for å gjennomføre attføringstiltaket.
§ 11-7 første ledd skal lyde:
For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad må medlemmet som hovedregel melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden).
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8.Attføringsstønad
Til medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak ytes attføringsstønad i form av tilskudd tilopplæring,trening og arbeidstilvenning i bedrifter o.l. ogfadder og praktisk hjelp.
Medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak og ikke har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen eller mottar sykepenger etter kapittel 8 i denne lov, kan i tillegg ytes attføringsstønad i form av tilskudd tilreise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid,dekning av utgifter til barnetilsyn ognødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet.
Departementet gir forskrifter om stønad etter bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 11-8 nytt andre punktum skal lyde:
Medlemmet skal medvirke ved utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan han eller hun skal komme i arbeid (aktivitetsplan), jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a tredje ledd.
§ 11-8 nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum og skal lyde:
Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og aktivitetsplanen skal endres ved behov.
§ 11-9 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
i ventetid etter attføringen, når medlemmet på grunn av sykdom skal vurderes for andre trygdeytelser.
§ 11-11 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.
§ 11-11 annet ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
§ 11-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet.
§ 11-12 andre ledd bokstav a skal lyde:
medlemmet først etter langvarig utredning eller lang ventetid på behandling, eller en kombinasjon av disse, har begynt med medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, eller
§ 11-12 andre ledd skal lyde:
Stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom medlemmet allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Det er et vilkår at medlemmet har eller kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.
§ 11-12 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om særlige bestemmelser for medlemmer som før 1. juli 2022 har fått arbeidsavklaringspenger utover den ordinære stønadsperioden på tre år, slik at disse på uendrede vilkår kan motta videre arbeidsavklaringspenger i en unntaksperiode på inntil to år.
§ 11-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved beregningen av den maksimale stønadsperioden inngår den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-5, 11-14 og 11-15.
Ny § 11-12 a skal lyde:
§ 11-12 a.Overgangsordning for mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni til og med 30. oktober 2022
Når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 første, andre eller tredje ledd, og den maksimale stønadsperioden utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 30. oktober 2022, forlenges stønadsperioden til og med 31. oktober 2022.
§ 11-12 a blir oppheva.
§ 11-13 tredje ledd skal lyde:
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8 og somtidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen seks måneder igjen blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående,tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen ett år igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående, ellertidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid.
§ 11-13 fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsavklaringspenger kan gis til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene.
§ 11-13 første ledd skal lyde:
Det kan gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8. Medlemmet skal oppfylle vilkårene i § 11-5, men det stilles likevel ikke krav til varigheten av den nedsatte arbeidsevnen. Vilkårene i § 11-6 gjelder ikke. Ett av følgende vilkår skal i tillegg være oppfylt:Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og har blitt arbeidsufør som følge av en annen sykdom innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene opphørte.Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og har blitt arbeidsufør som følge av samme sykdom innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene opphørte.Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og har igjen blitt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade mens han eller hun er i arbeid.Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og er fortsatt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.Medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger og har blitt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, se § 8-2 andre ledd, innen seks måneder etter at foreldrepengene opphørte.
§ 11-14 skal lyde:
§ 11-14.Attføringspenger under opphold i fengsel
Retten til attføringspenger faller bort når et medlem utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen.
§ 11-14 første ledd skal lyde:
Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn av sykdom vil retten til attføringsytelser opprettholdes i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt. I særlige tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten godkjenne at attføringsytelsene skal kunne opprettholdes i ytterligere fire uker.
§ 11-14 første ledd andre punktum skal lyde:
Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som han eller hun kan utføre, og som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge uavhengig om det er på heltid eller deltid og til å delta på arbeidsrettede tiltak.
§ 11-16 blir oppheva.
§ 11-18 andre ledd bokstav a skal lyde:
når medlemmet får rett til tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon etter denne loven,
§ 11-18 siste ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om ytelser til et medlem som samtidig fyller vilkårene for rett til attføringspenger etter dette kapitlet og for tilskott under yrkesrettet attføring gitt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven kapittel 5.
§ 11-18 nytt andre ledd skal lyde:
Et medlem som er innvilget uføretrygd, gis arbeidsavklaringspenger fram til virkningstidspunktet for uføretrygden.
§ 11-18 første ledd skal lyde:
Det kan gis arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder når medlemmet skal vurderes for uføretrygd.
§ 11-20 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For medlem under 25 år er minste årlige ytelse 2/3 av to ganger grunnbeløpet.
§ 11-20 femte ledd skal lyde:
Barnetillegg etter tredje ledd ytes kun når barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd, eller barnet er med mottakeren av barnetillegg under utenlandsopphold etter § 11-3 andre ledd.
§ 11-20 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Som barn regnes egne barn og fosterbarn, se barnevernsloven § 9-1, dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram.
§ 11-20 femte ledd skal lyde:
Barnetillegg etter tredje ledd ytes kun når barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for medlemmet ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, er det et vilkår for barnetillegg at barnet oppholder seg i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. Uten hinder av første og andre punktum gis det likevel barnetillegg under opphold utenfor Norge hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd, eller barnet er med mottakeren av barnetillegg under utenlandsopphold etter § 11-3 andre ledd.
§ 11-20 første ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2,041 ganger grunnbeløpet. For medlem under 25 år er minste årlige ytelse 2/3 av 2,041 ganger grunnbeløpet.
§ 11-20 tredje ledd andre punktum blir oppheva.
§ 11-21 oppheves.
§ 11-22 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger.
§ 11-23 andre ledd skal lyde:
Arbeidsavklaringspengene faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Når medlemmet får barnepensjon etter lovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspengene med samme beløp.
§ 11-24 tredje ledd skal lyde:
Arbeidsavklaringspengene reduseres ikke dersom medlemmet tar ut redusert alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Når medlemmet får barnepensjon etter lovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspengene med samme beløp.
§ 12-12 andre ledd tredje punktum skal opphevast.
§ 11-27 første ledd skal lyde:
Et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan velge ytelse. Dette gjelder ikke i tilfeller som nevnt i § 8-48 andre ledd første punktum.
§ 11-27 første ledd skal lyde:
Et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan velge ytelse. Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
§ 11-28 første til tredje ledd skal lyde:
Dersom et medlem mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger. Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspengene skal beregnes som en full ytelse og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full arbeidsevne.
Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når han eller hun blir sykmeldt fra en deltidsstilling, kan beholde reduserte arbeidsavklaringspenger og motta sykepenger. Første ledd andre punktum gjelder da ikke. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med den prosentandelen som sykmeldingen utgjør av full stilling. For et medlem som mottar svangerskapspenger fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som svangerskapspengene utgjør av full stilling.
§ 11-31 overskrifta skal lyde:
§ 11-31.Nytt krav om arbeidsavklaringspenger
§ 11-31 fyrste ledd vert oppheva. Noverande andre til fjerde ledd vert fyrste til tredje ledd.
Ny § 12-1 a skal lyde:
§ 12-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Uføretrygd er en ytelse ved uførhet etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved uførhet i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 12-2 tredje ledd skal lyde:
Vilkåret om tre års forutgående medlemskap i første ledd gjelder ikke for en person som har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om ytelser, dersomvedkommende ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, ellervedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.
§ 12-2 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
§ 12-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke for uførepensjon når vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet og kan tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 12-2 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet, se § 12-7 tredje ledd og § 12-10 andre ledd.
§ 12-2 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet og uføretrygd ved 100 prosent uføregrad, beregnet på grunnlag av trygdetiden fram til uføretidspunktet, minst svarer til halvparten av full minsteytelse for vedkommende etter § 12-13 andre ledd. Framtidig trygdetid skal da ikke regnes med, se § 12-12 femte ledd.
§ 12-2 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet og uføretrygd ved 100 prosent uføregrad:beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd tredje punktum, ellerberegnet på grunnlag av perioder med medlemskap minst vil svare til halvparten av minsteytelsen etter § 12-13 andre ledd.Framtidig trygdetid skal ikke regnes med, se § 12-12 femte ledd.
§ 12-2 andre ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd andre punktum, eller
§ 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd tredje punktum, eller
§ 12-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje og fjerde ledd, tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-21 om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, og garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22 beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden.
§ 12-3 skal lyde:
§ 12-3.Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende fortsatt er medlem i folketrygden. Den som ikke er medlem i folketrygden, får likevel uføretrygd dersom vedkommende har minst 20 års trygdetid etter § 12-12 andre ledd (botid). Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Uføretrygd etter § 12-2 tredje og fjerde ledd om unntak fra medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Det samme gjelder uføretrygd på grunnlag av § 12-13 tredje ledd og fjerde ledd andre punktum om uføretrygd til unge uføre og til flyktninger.
§ 12-3 tredje ledd skal lyde:
Uføretrygd etter § 12-2 andre og tredje ledd om unntak fra medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Det samme gjelder uføretrygd på grunnlag av § 12-13 tredje ledd om uføretrygd til unge uføre.
§ 12-4 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom krav om uførepensjon settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (jf. § 12-10) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uførepensjonen er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikkemottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, ellerhar rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 12-4 tredje ledd bokstav a skal lyde:
mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
§ 12-12 andre ledd tredje punktum blir oppheva. Nogjeldande fjerde punktum blir tredje punktum.
§ 12-18 fjerde ledd blir oppheva.
§ 12-4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at personen er mellom 18 og 67 år. Dersom krav om uføretrygd settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uføretrygd at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (se § 12-7 tredje ledd og § 12-10 andre ledd) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
§ 12-4 andre og tredje leddet skal lyde:
Dersom krav om uføretrygd settes fram etter at personen har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (se § 12-8) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke gjelde dersom personen ikkemottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, ellerhar rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 12-4 andre ledd andre og nytt tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel bare dersom medlemmet har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Vilkåret i første punktum gjelder heller ikke dersom uføretrygden er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
§ 12-4 tredje ledd oppheves.
§ 12-5 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.
§ 12-5 overskrifta skal lyde:
§ 12-5.Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak
§ 12-5 andre ledd første punktum skal lyde:
Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.
§ 12-5 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen.
§ 12-6 tredje ledd skal lyde:
Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.
§ 12-7 skal lyde:
§ 12-7.Nedsatt inntektsevne. Uføretidspunkt
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.
Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet). Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
§ 12-8 skal lyde:
§ 12-8.Fastsetting av inntekt før og etter uførhet
Inntekt før uførhet fastsettes til personens normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. For selvstendig næringsdrivende legges den gjennomsnittlige inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn.
Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn3,3 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5 eller med en samboer i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene,3,5 ganger grunnbeløpet for enslige,4,5 ganger grunnbeløpet for medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør.
Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekt han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne.
Inntekt før og etter uførhet oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet.
Som inntekt etter paragrafen her regnes all pensjonsgivende inntekt, se § 3-15. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne, medregnes likevel ikke for arbeidstakere.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, blant annet om stillingsandelens betydning og om at visse inntekter ikke skal medregnes.
§ 12-9 skal lyde:
§ 12-9.Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
Dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres, skal det gis en tidsbegrenset uførestønad. Ved vurderingen skal det legges vekt på bl.a sykdommens art, medisinske opplysninger, funksjonsvurderinger, restarbeidsevne, alder og tidligere tilknytning til arbeidslivet. Stønaden gis for en periode på ett til fire år og skal revurderes før periodens utløp.
Uførepensjon kan gis dersom det ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen.
§ 12-9 nytt andre ledd skal lyde:
Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med medlemmet. Retten til tidsbegrenset uførestønad faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, yrkesrettet attføring eller å medvirke til utarbeidelse og oppfølging av individuell oppfølgingsplan.
§ 12-9 andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 12-9 oppheves.
§ 12-9 første ledd skal lyde:
Dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres, skal det gis en tidsbegrenset uførestønad. Ved vurderingen skal det legges vekt på bl.a. sykdommens art, medisinske opplysninger, funksjonsvurderinger, restarbeidsevne, alder og tidligere tilknytning til arbeidslivet. Stønaden gis for en angitt periode på inntil fire år og skal revurderes før periodens utløp. Stønadsmottaker som har framsatt nytt krav om tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, kan gis fortsatt stønad på samme vilkår fram til kravet er avgjort og har rett til slik stønad dersom kravet er framsatt innen tre måneder før vedtak om tidsbegrenset uførestønad utløper.
Ny § 12-9 skal lyde:
§ 12-9.Fastsetting og endring av uføregrad
Det skal fastsettes en uføregrad ved å sammenligne inntektsevne før og etter uførhet, se § 12-7. Dersom personen har tapt hele inntektsevnen, skal uføregraden settes til 100 prosent. Dersom personen har tapt en del av inntektsevnen, skal uføregraden svare til den delen av inntektsevnen som er tapt. Uførheten graderes i trinn på fem prosentpoeng. Det skal alltid vurderes om uføregraden skal settes lavere enn 100 prosent.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, se § 12-14.
Dersom uføretrygden faller bort etter § 12-14 tredje ledd, kan vedkommende beholde retten til uføretrygd med opprinnelig uføregrad i inntil fem år (hvilende rett) ved å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes i ytterligere fem år.
Uføregraden kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt og det settes fram krav om økt uføregrad. Det skal da fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for vedkommende.
§ 12-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
3,3 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.
§ 12-9 andre ledd skal lyde:
Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet. For medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, skal inntekt før uførhet ikke settes lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.
§ 12-11 skal lyde:
§ 12-11.Gradering av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
Det ytes hel tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, se §§ 12-7 og 12-8.
Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer til den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Ytelsen graderes med intervaller på fem prosent.
Ved utvidelse av arbeidsinnsatsen kan det ytes tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad ned til 20 prosent. Tilsvarende gjelder for uførepensjonen etter arbeidsforsøk med hvilende pensjonsrett.
Ektefelletillegg og barnetillegg graderes ikke etter bestemmelsene i denne paragrafen, se §§ 3-24 til 3-26.
§ 12-11 skal lyde:
§ 12-11.Gradering av uførepensjon
Det ytes hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, se §§ 12-7 og 12-8.
Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer til den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Uførepensjon graderes med intervaller på fem prosent.
Ved økt arbeidsinnsats med hvilende pensjonsrett kan det ytes uførepensjon med en uføregrad ned til 20 prosent.
Ektefelletillegg og barnetillegg graderes ikke etter bestemmelsene i denne paragrafen, se §§ 3-24 til 3-26.
§ 12-11 skal lyde:
§ 12-11.Grunnlaget for beregning av uføretrygd
Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se § 12-7 tredje ledd. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn.
For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget. Samlet inntekt kan likevel ikke overstige det som er høyest av beregningsgrunnlaget og den pensjonsgivende inntekten. Departementet kan gi forskrifter om hvilken inntekt som skal legges til grunn for år da en person har mottatt uførepensjon.
For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, skal det legges til grunn en inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Dersom medlemmet hadde en høyere inntekt i året før tjenesten tok til, benyttes denne inntekten.
Det skal ses bort fra år da et medlem har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter § 3-16 eller § 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende. Året før og året etter slike år anses da for å følge umiddelbart etter hverandre.
Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygd.
Den pensjonsgivende inntekten i det enkelte kalenderåret skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det tidspunktet uføretrygden gis virkning fra.
Grunnlaget for uføretrygden reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
§ 12-12 skal lyde:
§ 12-12.Revurdering av uføregraden
Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, skal uføregraden revurderes, se også § 21-6.
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen. Ventetiden på ett år gjelder ikke når tidsbegrenset uførestønad forlenges med innvilgelse av ny periode eller avløses av uførepensjon. Ytelsen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige inntektsnivået før uførhet, jf. folketrygdloven § 12-7.
Mottakere av uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bortunder tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten,i tre år når vedkommende har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de tre årene melder fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses bort fra at meldinger som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra.
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder for tidsbegrenset uførestønad i det tidsrommet en person er innvilget slik stønad.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om friinntekt og kan herunder gjøre unntak fra andre ledd.
§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes.
§ 12-12 tredje ledd innledningen skal lyde:
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bort
§ 12-12 tredje ledd skal lyde:
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bortunder tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetateni fem år når vedkommende har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller bort, beholder retten til uførepensjon til fylte 67 år. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de fem årene eller frem til fylte 67 år melder fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses bort fra at meldinger som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra.
§ 12-12 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 12-12 tredje ledd bokstav b skal lyde:
i fem år når vedkommende har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes i ytterligere fem år. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller bort, beholder retten til uførepensjon til fylte 67 år. Det er et vilkår for fortsatt rett til ytelsen at vedkommende melder fra om ytterligere inntektsendringer. Etter at retten til ytelsen er forlenget med fem år, må melding om ytterligere inntektsendringer fremsettes i søknad. Det kan ses bort fra at meldinger eller søknader som nevnt, ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra eller søkt.
§ 12-12 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrifter om kravet om søknad etter tredje ledd.
§ 12-12 skal lyde:
§ 12-12.Trygdetid
Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av uføretrygd, se § 12-13 fjerde ledd.
Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12, 16, 17, 19 og 20. Trygdetid regnes fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år. Tidsrom før 1. januar 1967 skal også regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt i første punktum.
Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra uføretidspunktet (se § 12-7 tredje ledd eller § 12-10 andre ledd) til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dersom mindre enn 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet (opptjeningstiden) kan regnes som trygdetid, skal den framtidige trygdetiden utgjøre 40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.
Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles etter § 12-2 tredje ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.
Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd gis etter § 12-2 fjerde ledd.
Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på nytt når uføregraden økes dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram til det tidspunktet da inntektsevnen ble ytterligere nedsatt.
Når den samlede trygdetiden utgjør minst tre år, avrundes den til nærmeste hele år.
§ 12-12 fjerde og femte ledd skal lyde:
Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles etter § 12-2 andre ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.
Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd gis etter § 12-2 tredje ledd.
§ 12-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene 12, 17, 19 og 20.
§ 12-13 skal lyde:
§ 12-13.Beregning av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
Grunnlaget for tidsbegrenset uførestønad fastsettes etter bestemmelsene for rehabiliteringspenger i § 10-9. Stønaden ytes med 66 prosent av grunnlaget.Minste årlige ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.Bestemmelsene i § 10-10 tredje, fjerde og femte ledd, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
Uførepensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, 3-17, 3-18 og 3-20 til 3-22.Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.Til uførepensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.Uførepensjon til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.
§ 12-13 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 10-10 tredje ledd, fjerde ledd og femte ledd første og tredje punktum, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
§ 12-13 nr. 1 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 10-10 tredje ledd og fjerde ledd, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
Til tidsbegrenset uførestønad kan det ytes barnetillegg etter §§ 3-25 og 3-26.
§ 12-13 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
§ 12-13 skal lyde:
§ 12-13.Beregning av uførepensjon
Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.
Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, 3-17, 3-18 og 3-20 til 3-22.
Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.
Til uførepensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.
Uførepensjon til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.
§ 12-13 nr. 2 sjette ledd skal lyde:
Uførepensjon tilstått i medhold av § 12-2 fjerde ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før uføretidspunktet og poengår til og med kalenderåret før nevnte tidspunkt. For øvrig gjelder reglene i første til femte ledd. Uførepensjon til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.
§ 12-13 nytt sjuande ledd skal lyde:
Uførepensjon tilstått i medhold av § 12-2 fjerde ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før uføretidspunktet og poengår til og med kalenderåret før nevnte tidspunkt. For øvrig gjelder reglene i første til sjette ledd.
§ 12-13 skal lyde:
§ 12-13.Uføretrygdens størrelse
Uføretrygd ytes med 66 prosent av grunnlaget etter § 12-11.
Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av klart dokumentert, alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, og som har satt fram krav om uføretrygd før fylte 36 år, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også når uføretrygd gis på nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av prøving mot inntekt etter § 12-14. Minsteytelsene etter leddet her ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Når trygdetiden etter § 12-12 er kortere enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Ytelsen til en flyktning (se § 1-7) som er medlem i folketrygden, skal likevel ikke settes lavere enn minsteytelsen etter andre ledd uten avkorting for trygdetid.
Dersom uføregraden etter § 12-9 er lavere enn 100 prosent, fastsettes uføretrygden til en forholdsmessig andel av beløpet etter første til fjerde ledd.
§ 12-13 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel 2,33 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).
§ 12-13 fjerde ledd andre punktum oppheves.
§ 12-13 andre og tredje ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2,329 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel 2,379 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,529 ganger grunnbeløpet (høy sats).
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,709 og 2,959 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år. Bestemmelsen i første punktum gjelder også når uføretrygd gis på nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av prøving mot inntekt etter § 12-14. Minsteytelsen etter leddet her ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
§ 12-13 andre ledd andre punktum blir oppheva.
§ 12-13 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2,329 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel 2,379 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,529 ganger grunnbeløpet (høy sats).
§ 12-14 skal lyde:
§ 12-14.Avkall på tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon
En mottaker av tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon kan gi avkall på retten til ytelser etter dette kapitlet dersomektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, ogvedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen eller får graderte ytelser.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.
§ 12-14 skal lyde:
§ 12-14.Avkall på uførepensjon
En uførepensjonist kan gi avkall på retten til pensjon dersomektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, ogvedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen eller får graderte ytelser.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.
§ 12-14 første ledd bokstav a skal lyde:
ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og
§ 12-16 blir oppheva.
§ 12-14 skal lyde:
§ 12-14.Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
Når uføregraden fastsettes etter § 12-9, skal det fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-8 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, tillegges 60 000 kroner per kalenderår til og med år 2018.
Dersom mottakeren av uføretrygd har inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres. Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekten før uførheten (se § 12-8 første og andre ledd) er nevner. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt eller inntekt av samme art fra utlandet.
Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.
Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten. Dersom vedkommende har fått utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
Når en mottaker av uføretrygd får økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, og ytelsene ble avtalt ved fratredelse eller ved reduksjon av arbeidstiden, skal uføretrygden for den samme perioden reduseres med et beløp som svarer til disse ytelsene. Vedkommende skal melde fra ved mottak av slike ytelser.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og om etteroppgjør.
§ 12-14 andre ledd andre punktum skal lyde:
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd) er nevner.
§ 12-14 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:
Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral» endres til «Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav»:§ 21-11 a niende ledd§ 22-3a første punktum§ 22-15 åttende ledd annet punktum§ 22-15 a sjette ledd annet punktum§ 25-3 femte ledd annet punktum
§ 12-14 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:
Kravet kan innkreves av Innkrevingsmyndigheten.
§ 12-14 første ledd første punktum skal lyde:
Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.
§ 12-14 første ledd andre punktum blir oppheva.
§ 12-14 andre ledd skal lyde:
Uføretrygd skal reduseres med en andel av inntekt som overstiger bunnfradraget. Andelen (reduksjonsprosenten) skal svare til mottakerens uføretrygd ved 100 prosent uføregrad delt på mottakerens inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd). Reduksjonsprosenten skal likevel ikke overstige 70 prosent. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt og inntekt av samme art fra utlandet.
§ 12-14 første ledd skal lyde:
Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag per kalenderår, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt et fribeløp. Fribeløpet utgjør 40 prosent av grunnbeløpet dersom det er mindre enn 24 måneder siden virkningstidspunktet for uføretrygd eller virkningstidspunktet for økning av uføregraden. Deretter utgjør fribeløpet 100 prosent av grunnbeløpet.
§ 12-14 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av bunnfradraget, om reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og om etteroppgjør.
§ 12-15 skal lyde:
§ 12-15.Barnetillegg
En person som mottar uføretrygd og som forsørger barn (se § 1-6), har rett til barnetillegg. Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn, men avkortes tilsvarende dersom trygdetiden som legges til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år. Barnetillegg til en flyktning som er medlem i folketrygden, avkortes ikke på grunn av manglende trygdetid.
Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent, men prøves mot forsørgernes inntekt, se § 12-16.
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget til den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Dette vilkåret kan fravikes når særlige grunner gjør det rimelig.
§ 12-15 skal lyde:
§ 12-15.Barnetillegg
En person som mottar uføretrygd og som forsørger barn (se § 1-6), har rett til barnetillegg. Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn, men avkortes tilsvarende dersom trygdetiden som legges til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år. Barnetillegg til en flyktning som er medlem i folketrygden, avkortes ikke på grunn av manglende trygdetid. Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent.
Dersom uføretrygd tilsvarende 100 prosent uføregrad tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-9 første og andre ledd, reduseres tillegget. Uføretrygd omfatter her gjenlevendetillegg, se § 12-18. Barnetillegg prøves deretter mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget til den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Dette vilkåret kan fravikes når særlige grunner gjør det rimelig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 12-15 andre ledd andre punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir andre punktum.
§ 12-15 første og andre ledd skal lyde:
Til en person som mottar uføretrygd gis det barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersomvedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, ogbarnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Det gis ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
§ 12-15 tredje ledd andre punktum oppheves.
§ 12-15 sjette ledd første punktum skal lyde:
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernsloven § 9-1) ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram.
§ 12-15 tredje ledd skal lyde:
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn, men avkortes tilsvarende dersom trygdetiden som legges til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år. Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent, men prøves mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.
Fjerde ledd oppheves. Nåværende femte til sjuende ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 12-15 femte og sjette ledd skal lyde:
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernsloven § 9-1) ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Dette vilkåret kan fravikes når særlige grunner gjør det rimelig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 12-15 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjette ledd blir samtidig andre til femte ledd.
§ 12-15 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg.
§ 12-16 skal lyde:
§ 12-16.Reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt
Når en person har rett til barnetillegg og samtidig har inntekt som nevnt i andre ledd, skal barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Fribeløpet fastsettes etter bestemmelsene i fjerde ledd.
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 og inntekter fra utlandet av samme art kan føre til at barnetillegg blir redusert. Det skal likevel ses bort fra ytelser eller deler av ytelser som er underlagt inntektsprøving.
Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter medregnes. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene som regnes med etter andre ledd, med unntak av pensjonsytelser, uføretrygd og overgangsstønad fra folketrygden, reduseres med grunnbeløpet.
Fribeløpet etter første ledd utgjør 4,6 ganger grunnbeløpet for ett barn som bor sammen med begge foreldrene og 3,1 ganger grunnbeløpet for ett barn som bor sammen med én av foreldrene. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert ekstra barn.
Hvis uføretrygden til den som mottar barnetillegg er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpet reduseres tilsvarende.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. Det kan blant annet gis bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal tas med i inntektsgrunnlaget og om endring i fastsatte barnetillegg når inntekten endres.
§ 12-16 andre ledd skal lyde:
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 og tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet kan føre til at barnetillegg blir redusert. Det skal likevel ses bort fra ytelser eller en del av ytelse fra utlandet som blir redusert på tilsvarende måte som etter paragrafen her.
§ 12-16 nåværende femte ledd blir fjerde ledd nytt tredje punktum.
§ 12-16 nytt femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 12-16 tredje ledd andre punktum skal lyde:
For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene som regnes med etter andre ledd, med unntak av pensjonsytelser og uføretrygd fra folketrygden, reduseres med grunnbeløpet.
§ 12-16 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier skal ikke føre til reduksjon av barnetillegget.
§ 12-17 skal lyde:
§ 12-17.Avkorting av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver
Når en arbeidsgiver gir en mottaker av ytelser etter dette kapitlet økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, skal ytelsene etter dette kapitlet reduseres med et tilsvarende beløp. Dette gjelder bare dersom ytelsene blir avtalt i forbindelse med fratreden eller reduksjon av arbeidstiden.
Ytelser etter dette kapitlet reduseres etter bestemmelsene i første ledd også når mottakeren får ytelsene fra en tredjemann.
§ 12-18 skal lyde:
§ 12-18.Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon etter følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.Grunnpensjon, tilleggspensjon og tidsbegrenset uførestønad ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
Ved yrkesskade beregnes tidsbegrenset uførestønad etter bestemmelsene i § 12-13 nr. 1. Beregningsgrunnlaget settes likevel ikke lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Uførepensjon beregnes etter særbestemmelsene i § 3-30.
Uførepensjon som er innvilget etter en yrkesskade før fylte 67 år, ytes ut vedkommendes levetid dersom vedkommende ikke har rett til alderspensjon fra folketrygden.
§ 12-18 skal lyde:
§ 12-18.Uførepensjon ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter særbestemmelsene i § 3-30.
Uførepensjon som er innvilget etter en yrkesskade før fylte 67 år, ytes ut vedkommendes levetid dersom vedkommende ikke har rett til alderspensjon fra folketrygden.
§ 12-18 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal beregningsgrunnlaget for den avdødes uføretrygd i tredje ledd erstattes med et særskilt fastsatt beregningsgrunnlag, begrenset opp til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
§ 12-18 skal lyde:
§ 12-18.Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg)
Gjenlevendetillegg som er innvilget før 1. januar 2023, videreføres med den nominelle verdien. Tillegget skal ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
Tillegget skal justeres for uføregrad. Dersom den gjenlevende har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter § 12-14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon. Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tillegget faller bort når den gjenlevende gifter seg igjen, se § 1-5.
§ 12-19 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar uføretrygd, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
§ 12-20 første ledd første punktum skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt uføretrygd fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 12-20 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 12-20 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, ytes det uføretrygd etter lovens vanlige bestemmelser.
Ny § 13-1 a skal lyde:
§ 13-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Yrkesskadedekning er ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 13-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Et trygdekontors godkjennelse av en skade eller sykdom som yrkesskade gjelder bare i forhold til de særytelser som trygdekontoret kan innvilge, se § 20-2.
§ 13-2 andre ledd sjette, sjuende og åttende strekpunkt skal lyde:
rehabiliteringspenger står i § 10-18
attføringspenger står i § 11-20
tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i § 12-18
§ 13-2 tredje ledd skal lyde:
Et felles lokalt kontor i arbeids- og velferdsforvaltningen kan bare godkjenne en skade eller sykdom som yrkesskade i forhold til de særytelser som kontoret kan innvilge.
§ 13-2 andre ledd skal lyde:
Bestemmelser omberegning av pensjoner ved yrkesskade står i § 3-30stønad ved helsetjenester står i § 5-25grunnstønad og hjelpestønad står i § 6-9stønad ved gravferd står i § 7-5sykepenger står i § 8-55arbeidsavklaringspenger står i § 11-26uførepensjon står i § 12-18menerstatning ved yrkesskade står i § 13-17pensjon til gjenlevende ektefelle står i § 17-12barnepensjon står i § 18-11alderspensjon står i § 19-11.
I § 13-11 skal paragrafoverskriften og første ledd lyde:
§ 13-11.Deltakere i arbeidsrettede tiltak
Medlemmer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket. Det er et vilkår at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål.
§ 13-2 andre ledd siste strekpunkt skal lyde:
alderspensjon står i § 19-20.
§ 13-2 andre ledd første strekpunkt oppheves.
Sjette strekpunkt skal lyde:arbeidsavklaringspenger står i § 11-22
§ 13-2 andre ledd åttende strekpunkt skal lyde:
omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle står i § 17-12
§ 13-2 andre ledd niande, tiande og nytt ellevte strekpunkt skal lyde:
barnepensjon står i § 18-10
alderspensjon står i § 19-20
ny alderspensjon står i § 20-10 fjerde ledd og 20-7 a niende ledd.
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, når denne er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.
§ 13-4 første ledd andre punktum skal lyde:
Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, og hvilke kriterier som skal være styrende for inkludering av nye sykdommer.
§ 13-4 tredje ledd skal lyde:
Skader og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, skal likestilles med yrkesskade selv om de ikke er inkludert i forskrift gitt i medhold av første ledd andre punktum.
§ 13-4 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet oppretter et rådgivende yrkessykdomsutvalg som regelmessig skal vurdere hvilke sykdommer som bør likestilles med yrkesskade og inkluderes i forskrift gitt i medhold av første ledd andre punktum. Departementet oppnevner utvalgets leder, medlemmer og varamedlemmer. Departementet gir forskrift om utvalgets sammensetning og øvrige oppgaver.
§ 13-4 andre ledd skal lyde:
Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade, med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør atsykdomsbildet ikke er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle,vedkommende i tid og konsentrasjon ikke har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,symptomene ikke har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, ellerdet er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.
§ 13-6 første ledd andre punktum oppheves.
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, eller deltar i program i henhold til lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, er yrkesskadedekket.
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, eller deltar i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket.
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket.
§ 13-11 andre ledd skal lyde:
Medlemmer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 20, er yrkesskadedekket under slikt arbeid.
§ 13-11 andre ledd skal lyde:
Medlemmer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 20 eller 20 a, er yrkesskadedekket under slikt arbeid.
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til integreringsloven, er yrkesskadedekket.
§ 13-12 første ledd bokstav e skal lyde:
medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a,
§ 13-12 første ledd skal lyde:
Følgende personer er yrkesskadedekket:medlemmer som er under behandling i en helseinstitusjon som er offentlig godkjent etter sykehusloven,medlemmer som er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon, når utgiftene til oppholdet dekkes av det offentlige,medlemmer som er under opplæring i en offentlig godkjent attføringsinstitusjon,medlemmer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a,medlemmer som sitter i varetekt.
§ 13-12 første ledd bokstav e skal lyde:
medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 48,
§ 13-12 første ledd bokstav e skal lyde:
medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 48,
§ 13-12 første ledd bokstav e skal lyde:
medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 48,
§ 13-12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Får medlemmene alminnelig undervisning eller høyere utdanning uten å være omfattet av § 13-10 første ledd, er de yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden.
§ 13-12 første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
medlemmer som sitter i varetekt, og
medlemmer som utfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd.
§ 13-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene d, e, f og g er yrkesskadedekket for skader som oppstår under arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden.
§ 13-14 første ledd skal lyde:
Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen som Arbeids- og velferdsetaten fastsetter. Dersom melder ikke har tilgang til innloggingsløsninger for elektronisk melding eller mulighet for å ta i bruk et elektronisk skademeldingssystem, og i andre særlige tilfeller, kan melding leveres på papir.
Ny § 14-1 a skal lyde:
§ 14-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Svangerskaps- og foreldrepenger er ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 14-4 femte ledd skal lyde:
Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
§ 14-5 andre ledd skal lyde:
Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 38 og kapittel 7. IV, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barnelova § 43 andre ledd.
§ 14-5 andre ledd skal lyde:
Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 6-2 og kapittel 12, såfremt vedkommende ikke har hatt samvær eller har hatt samvær av mindre omfang.
§ 14-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen.
§ 14-6 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
§ 14-6 andre ledd oppheves.
§ 14-6 nåværende tredje til fjerde ledd blir andre til tredje ledd.
§ 14-6 tredje ledd bokstav e) og ny bokstav f) skal lyde:
avtjening av militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste,
ytelse i medhold av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.
§ 14-7 første ledd skal lyde:
Fødselspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 265 stønadsdager (53 uker) med redusert dagsats, eller 215 stønadsdager (43 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-7 første ledd skal lyde:
Fødselspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 270 stønadsdager (54 uker) med redusert dagsats, eller 220 stønadsdager (44 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-7 første ledd skal lyde:
Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
§ 14-7 andre ledd skal lyde:
For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, kan beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd.
§ 14-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet.
§ 14-7 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 14-7 andre ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.
§ 14-7 nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 14-7 tredje ledd skal lyde:
For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.
§ 14-7 første ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:
Foreldrepenger beregnes på tidspunktet vedkommendes uttak tar til. Foreldrepengegrunnlaget endres ikke i løpet av stønadsperioden.
§ 14-8 siste ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14-10 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14-8 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Stønadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 250 stønadsdager (50 uker) med redusert dagsats eller 200 stønadsdager (40 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-8 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Stønadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 255 stønadsdager (51 uker) med redusert dagsats eller 205 stønadsdager (41 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-9 annet ledd skal lyde:
Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 220 stønadsdager (44 uker) med redusert dagsats eller opptil 170 stønadsdager (34 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-9 annet ledd skal lyde:
Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 225 stønadsdager (45 uker) med redusert dagsats eller opptil 175 stønadsdager (35 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-9 første og annet ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats.
§ 14-9 femte ledd siste punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 10 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12.
§ 14-9 første og andre ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 235 stønadsdager (47 uker) med full sats eller 285 stønadsdager (57 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats.
§ 14-9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12.
§ 14-9 femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12, og 12 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten). De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten. Mødrekvoten kan ikke tas ut før fødsel.
§ 14-9 fyrste og andre ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 295 stønadsdager (59 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats.
§ 14-9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 14 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12, og 14 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten).
§ 14-9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 10 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten) og 10 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten), se § 14-12.
§ 14-9 fjerde ledd skal lyde:
Ved tvillingfødsler eller hvis to barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 85 stønadsdager (17 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 105 stønadsdager (21 uker). Ved fødsler av tre eller flere barn, eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 280 dager (56 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 14-9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 15 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten) og 15 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten), se § 14-12.
§ 14-9 femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Når foreldrene velger full sats, er 15 uker forbeholdt faren (fedrekvoten) og 15 uker forbeholdt moren (mødrekvoten). Disse ukene er unntatt fra deling, se § 14-12. Tilsvarende er 19 uker forbeholdt hver av foreldrene når de velger redusert sats.
§ 14-9 nytt sjette ledd skal lyde:
Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten. Mødrekvoten kan ikke tas ut før fødsel.
Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd.
§ 14-9 sjette ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Faren kan likevel ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen. Disse 10 dagene inngår i perioden som faren ellers har rett til, se paragrafen her og § 14-14.
§ 14-10 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
§ 14-10 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 25 stønadsdager (5 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14-10 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 30 stønadsdager (6 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14-10 femte og sjette ledd skal lyde:
For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at fedrekvoten vil gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.
§ 14-10 sjette ledd skal lyde:
Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 % av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av kvotene, se § 14-12 annet ledd.
§ 14-10 tredje ledd skal lyde:
Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperiode for nytt barn starter.
§ 14-10 sjuende ledd oppheves.
§ 14-10 første ledd femte punktum og nytt sjette punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke der bare faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, se § 14-14, eller utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 fjerde ledd. Faren kan ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd.
§ 14-10 tredje ledd nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:
Hvis foreldrene får barn med 48 ukers mellomrom eller mindre, kan likevel en kvinne som føder barn, ta ut 22 stønadsuker før eller etter fødsel. En kvinne som adopterer barn, skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. En far skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker.
§ 14-10 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke der faren tar ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd, utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av kvotene, se § 14-12 annet ledd.
Ny § 14-10 a skal lyde:
§ 14-10 a.Utvidet stønadsperiode for foreldrepenger ved prematur fødsel
Ved fødsel før svangerskapsuke 33 forlenges stønadsperioden tilsvarende antallet dager fra fødselsdatoen til og med dagen før termindatoen. Antallet dager med pleiepenger etter kapittel 9 går til fradrag i forlengelsen.
§ 14-11 andre ledd skal lyde:
Ved forhold som nevnt i bokstav b, må det foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med Arbeids- og velferdsetaten.
§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11.Utsettelse av uttak av foreldrepenger
Uttak av foreldrepenger kan utsettes. Den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren, se § 14-9 sjette ledd, kan likevel bare utsettes dersom moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, eller dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.
§ 14-12 første ledd skal lyde:
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14-12 første ledd skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 60 stønadsdager (12 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14-12 skal lyde:
§ 14-12.Uttak av kvotene
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 60 stønadsdager (12 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 60 stønadsdager (12 uker) av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvote). De første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten.
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. Kvotene kan også tas ut samtidig med at den andre av foreldrene tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 % av valgt sats, se § 14-16.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom forelderen som skal ta ut foreldrepenger på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring.
§ 14-12 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 70 stønadsdager (14 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 70 stønadsdager (14 uker) av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvote).
§ 14-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvote).
§ 14-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 75 stønadsdager (15 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 75 stønadsdager (15 uker) av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvote). De første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten.
§ 14-12 første ledd første og andre punktum skal lyde:
Dersom begge foreldrene fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 75 stønadsdager (15 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 75 stønadsdager (15 uker) av stønadsperioden forbeholdt moren (mødrekvote) når foreldrene velger full sats. Ved redusert sats er 95 stønadsdager (19 uker) tilsvarende forbeholdt hver av foreldrene.
§ 14-13 skal lyde:
§ 14-13.Svangerskapspenger
En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.
En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.
Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter § 8-2 må være oppfylt før hun må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte ledd.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra sistnevnte tidspunktet ytes det fødselspenger etter bestemmelsene i §§ 14-3 til 14-10.
Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
§ 14-13 første ledd skal lyde:
Faren kan ta ut foreldrepenger bare dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsengår ut i arbeid,tar offentlig godkjent utdanning på heltid,tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,er innlagt i helseinstitusjon,deltar på heltid i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven kapittel 2,deltar på heltid i kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A.
§ 14-13 første ledd bokstav g skal lyde:
deltar på heltid i kvalifiseringsprogram etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
§ 14-13 første ledd bokstav f skal lyde:
deltar på heltid i introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4,
§ 14-14 andre ledd skal lyde:
Adopsjonspenger ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 14-14 første ledd skal lyde:
Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger, er stønadsperioden oppad begrenset til stønadsperioden etter fødsel eller omsorgsovertakelse, jf. § 14-9. Både ved fødsel og adopsjon skal det gjøres fratrekk for den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren etter fødselen, jf. § 14-9 femte ledd. Det er en forutsetning at vilkårene i § 14-13 er oppfylt under perioden og innenfor stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, se § 14-9 første og annet ledd. Farens stønadsperiode reduseres løpende når vilkårene i § 14-13 ikke er oppfylt.
§ 14-14 nytt tredje ledd skal lyde:
Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten, se § 14-12 første ledd, hvis moren mottar uførepensjon fra folketrygden.
§ 14-14 første ledd andre punktum skal lyde:
Både ved fødsel og adopsjon skal det gjøres fratrekk for den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren etter fødselen, jf. § 14-9 sjette ledd.
§ 14-14 tredje ledd skal lyde:
Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i 40 stønadsdager (8 uker). Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten, se § 14-12 første ledd, hvis moren mottar uføretrygd fra folketrygden.
§ 14-14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i 50 stønadsdager (10 uker).
§ 14-15 skal lyde:
§ 14-15.Uttak der mor eller far er alene om omsorgen for barnet og ved samlivsbrudd
Hvis en av foreldrene er eller blir alene om omsorgen for barnet, kan han eller hun ta ut foreldrepenger i den gjenværende delen av stønadsperioden.
Ved et samlivsbrudd kan foreldrene avtale hvordan den gjenværende delen av stønadsperioden skal fordeles. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan hver av dem kreve uttak av foreldrepenger for de hverdagene de har omsorgen for barnet, dersom de øvrige vilkårene for dette er oppfylt. For øvrig gjelder første ledd.
§ 14-16 første ledd skal lyde:
Adopsjonspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 250 stønadsdager (50 uker) med redusert dagsats, eller 200 stønadsdager (40 uker) med full dagsats.
§ 14-16 første ledd skal lyde:
Adopsjonspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 255 stønadsdager (51 uker) med redusert dagsats, eller 205 stønadsdager (41 uker) med full dagsats.
§ 14-16 andre ledd skal lyde:
Unntatt fra gradert uttak er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren, se § 14-9 sjette ledd.
§ 14-17 andre ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14-19 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14-17 første ledd skal lyde:
Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Personer som etter første eller andre punktum har rett til foreldrepenger, kan i stedet velge å motta engangsstønad. Stønadsmottakeren kan ikke senere gjøre om på valget som er tatt. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.
§ 14-17 femte og sjette ledd oppheves.
§ 14-17 nåværende sjuende ledd blir femte ledd.
§ 14-17 andre ledd skal lyde:
Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 38 og kapittel 7. IV, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barnelova § 43 andre ledd.
§ 14-17 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 14-17 andre ledd skal lyde:
Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 6-2 og kapittel 12, såfremt vedkommende ikke har hatt samvær, eller har hatt samvær av mindre omfang.
§ 14-17 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 6.
§ 14-18 første ledd skal lyde:
Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 250 stønadsdager (50 uker) med redusert dagsats eller opptil 200 stønadsdager (40 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-18 første ledd skal lyde:
Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 255 stønadsdager (51 uker) med redusert dagsats eller opptil 205 stønadsdager (41 uker) med full dagsats, se § 14-6.
§ 14-19 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
§ 14-19 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 25 stønadsdager (5 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote).
§ 14-19 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 30 stønadsdager (6 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote).
§ 14-19 femte og sjette ledd skal lyde:
For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.
§ 14-20 andre ledd skal lyde:
Engangsstønad ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 14-22 annet ledd bokstav c skal lyde:
de fem ukene (25 stønadsdagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), se § 14-10.
§ 14-22 annet ledd bokstav c skal lyde:
de seks ukene (30 stønadsdagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), se § 14-10.
§ 14-23 andre ledd skal lyde:
Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling,
§ 14-26 andre ledd skal lyde:
Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling,
§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1. Formål
Formålet med stønad etter dette kapitlet er å sikre inntekt for medlemmer som på grunn av aleneomsorg for små eller særlig tilsynskrevende barn i en midlertidig periode er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.
Ny § 15-1 a skal lyde:
§ 15-1 a. Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Stønader etter dette kapitlet er familieytelser etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 15-2 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.
§ 15-3 andre ledd bokstav a) skal lyde:
medlemmet oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, eller
§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3. Oppholdskrav
Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at medlemmet og barnet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.
Stønad etter dette kapitlet ytes uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norgetil et medlem som oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, ellernår oppholdet skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver.
§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4.Enslig mor eller far
Stønader etter dette kapitlet kan ytes til et medlem som er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn.
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
Med enslig mor eller far menes et medlem som er ugift, separert eller skilt. Medlem som lever sammen med en person han eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, eller lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn, regnes ikke som enslig mor eller far. Dersom medlemmet er gift, regnes vedkommende som enslig mor eller far når samlivet er opphørt og ekteskapet er krevd oppløst ved søknad om separasjon og skilsmisse hos fylkesmannen eller ved at sak er reist for domstolene. Får et medlem et nytt barn med samme partner mens vedkommende mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn, anses ingen av foreldrene for å være enslig mor eller far. Det samme gjelder dersom mor eller far tidligere har mottatt stønader etter dette kapittelet for felles barn.
En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd eller andre nære boforhold. Departementet kan gi forskrifter om hva som anses som andre nære boforhold.
Medlemmet har selv bevisbyrden for at han eller hun er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn.
§ 15-4 andre ledd skal lyde:
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 6-2.
§ 15-5 første ledd andre punktum skal lyde:
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
§ 15-5 første leddet skal lyde:
Medlemmet må sannsynliggjøre at vedkommende er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
§ 15-5 skal lyde:
§ 15-5.Overgangsstønad
Overgangsstønad ytes til et medlem som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få et arbeid.
Stønad kan gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år. For et medlem som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges overgangsstønad inntil barnet fyller 18 år. Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen i første punktum i forbindelse med forlengelser etter § 15-8 annet ledd tredje punktum, fjerde ledd og femte ledd.
Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, får ikke overgangsstønad.
§ 15-5 skal lyde:
§ 15-5. Overgangsstønad
Overgangsstønad ytes til en enslig mor eller far som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.
Overgangsstønad kan gis fra det tidspunktet den enslige moren eller faren får aleneomsorgen, og fram til utløpet av den måneden barnet fyller 14 måneder. I forbindelse med fødsel kan det i tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden forlenges med inntil 24 måneder, dersom barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
Dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer, kan det innvilges overgangsstønad inntil utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at medlemmet er forhindret fra å arbeide som følge av barnets tilstand.
Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, får ikke overgangsstønad.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden.
§ 15-6 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Dersom den enslige moren eller faren tar nødvendig utdanning og stønadsperioden etter andre og tredje ledd utløper før et skoleår er avsluttet, kan overgangsstønad gis til og med den måned skoleåret avsluttes.
§ 15-6 fjerde ledd første, andre og tredje punktum blir nye andre, tredje og fjerde punktum.
§ 15-6 tredje ledd skal lyde:
Stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til barnet fyller åtte år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv med eget arbeid. Dersom den enslige moren eller faren har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd. Utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid.
§ 15-6 femte ledd skal lyde:
Etter skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre gis det uten hinder av aldersbegrensningen i andre ledd, overgangsstønad i opptil to år før det yngste barnet fyller ti år. I det første året må kravene til yrkesrettet aktivitet etter § 15-8 være oppfylt, mens det andre året må benyttes til nødvendig utdanning, se tredje ledd i paragrafen her.
§ 15-6 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Stønad etter dette leddet gis umiddelbart etter et tidsrom med overgangsstønad etter andre og tredje ledd og etter første punktum i dette leddet, likevel slik at stønaden ikke stanses når det yngste barnet fyller åtte år.
§ 15-6 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Enslig mor eller far som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, gis ikke overgangsstønad.
§ 15-6 andre ledd skal lyde:
Overgangsstønad kan gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år. Stønadsperioden er tre år til sammen. Dersom en hel stønadsperiode på til sammen tre år er brukt opp, kan nye stønadsperioder bare innvilges inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.
§ 15-6 skal lyde:
§ 15-6.Plikt til yrkesrettet aktivitet
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad at medlemmet entener i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker,gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde et arbeid, elleretablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.
Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølging av medlemmet og om det skal settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid.
Et medlem som er reell arbeidssøker, jf. første ledd bokstav b), må melde seg hver fjortende dag til arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.
Aktivitetsplikten gjelder ikke hvis medlemmet er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn som nevnt i § 15-8 tredje ledd.
Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første ledd, ytes likevel overgangsstønad hvis barnet ikke har en tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det samme gjelder dersom den enslige moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
Departementet kan gi forskrifter om hvilken utdanning som kan godkjennes og kravet om å være reell arbeidssøker.
§ 15-6 femte ledd skal lyde:
Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første ledd, ytes likevel overgangsstønad i inntil seks måneder hvis barnet ikke har en tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det kan gis overgangsstønad uten begrensning på seks måneder til et medlem som ikke er i yrkesrettet aktivitet, dersom den enslige moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen skal dokumenteres med legeerklæring.
§ 15-6 oppheves.
§ 15-7 skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør 1,97 ganger grunnbeløpet.
§ 15-7 første ledd skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet.
§ 15-7 skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet.
§ 15-8 skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre, femte og åttende ledd at den enslige moren eller faren entener under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid,er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8 første, andre og tredje ledd,etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd, ellerer brukerkontakt.
Trygdekontoret kan sette som vilkår for rett til overgangsstønad etter første ledd bokstav c at den enslige moren eller faren i tillegg til å være tilmeldt arbeidsformidlingen, deltar på motivasjonskurs, arbeidsmarkedstiltak og/eller tar imot tilbudt arbeid.
Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det samme gjelder når den enslige forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
Departementet gir forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gjøres unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22-12.
§ 15-8 første ledd innledningen skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og åttende ledd at den enslige moren eller faren enten
§ 15-8 første ledd innleiinga skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og åttende ledd at den enslige moren eller faren enten
§ 15-8 skal lyde:
§ 15-8.Stønadsperiode
Overgangsstønad kan ytes i tre år til sammen. Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a. I forbindelse med fødsel kan det i tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen.
Stønadstiden kan utvides med opptil to år når den enslige moren eller faren er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, jf. § 15-6 første ledd bokstav c). Dersom den enslige moren eller faren har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Stønadstiden kan ytterligere forlenges til og med den måneden et påbegynt utdanningsår avsluttes. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.
Stønadstiden kan utvides inntil barnet fyller 18 år dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at medlemmet er forhindret fra å arbeide som en følge av barnets tilstand.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden forlenges med inntil to år dersom medlemmet eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden i særlige tilfelle forlenges i inntil seks måneder i påvente av skolestart, barnetilsyn, et konkret arbeidstilbud eller etter at medlemmet har meldt seg som reell arbeidssøker ved arbeids- og velferdsetaten.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden.
§ 15-8 første ledd andre punktum skal lyde:
Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 16.
§ 15-8 første ledd andre punktum skal lyde:
Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder til og med den kalendermåneden barnet fyller fjorten måneder.
§ 15-8 oppheves.
§ 15-9 tredje ledd, § 16-8 tredje ledd og § 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.
§ 15-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 15-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 15-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 15-9 andre ledd skal lyde:
Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
§ 15-9 overskriften skal lyde:
Avkorting mot inntekt
§ 15-9 skal lyde:
§ 15-9. Avkorting mot inntekt
Overgangsstønaden skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som medlemmet har eller kan forventes å få.
Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med pensjonsgivende inntekt etter denne paragrafen er tilsvarende inntekt fra utlandet og fra selvstendig næringsvirksomhet.
Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.
§ 15-10 skal lyde:
§ 15-10. Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid
Stønad til barnetilsyn ytes til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn under 14 måneder til andre på grunn av arbeid. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad.
For barn som må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, kan det gis stønad til barnetilsyn også når barnet er mellom 14 måneder og 18 år. Det samme gjelder når medlemmet på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid.
Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet. Etterbetaling av trygdeytelser skal ikke medregnes ved beregning av pensjonsgivende inntekt etter dette leddet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregning av stønad til barnetilsyn.
§ 15-11 andre ledd skal lyde:
Stønad til barnetilsyn gis i inntil ett år når forsørgeren har en forbigående sykdom som hindrer utdanning, arbeid og tilmelding til arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.
§ 15-11 femte ledd første punktum skal lyde:
Stønaden er 66 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter.
§ 15-11 femte ledd skal lyde:
Stønaden er 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.
§ 15-11 blir ny § 15-10 og skal lyde:
§ 15-10.Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv.
Stønad til barnetilsyn ytes til et medlem som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid eller at de etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad.
Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad til tilsyn når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når medlemmet på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid.
Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.
Departementet kan gi forskrifter om stønad til barnetilsyn.
§ 15-11 skal lyde:
§ 15-11.Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Et medlem som gjennomfører utdanning eller opplæring etter § 15-6 første ledd bokstav c), kan gis tilleggsstønader som helt eller delvis dekkerutgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen,utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen,nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter at utdanningen er gjennomført,nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer i forbindelse med utredningen eller gjennomføring av utdanningen,nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning, eller gjennomføring av utdanningen,stønad til dekning av dokumenterte utgifter til læremidler.
Stønad til flytting etter første ledd bokstav c) kan også gis til et medlem som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når medlemmet har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer etter første ledd bokstav d) kan også gis til et medlem som står tilmeldt arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 15-6 første ledd bokstav b).
Det kan gis stønad til dekning av skolepenger mv. med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til stønad i særlige tilfeller.
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare for tidsrom den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene, og om skolepenger og utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.
§ 15-11 første ledd bokstav d skal lyde:
nødvendige utgifter til tilsyn for barn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen,
§ 15-11 tredje ledd skal lyde:
Stønad til tilsyn for barn etter første ledd bokstav d) kan også gis til et medlem som står tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 15-6 første ledd bokstav b).
§ 15-11 oppheves.
§ 15-12 skal lyde:
§ 15-12.Sanksjonsregler
Stønad etter dette kapittelet faller bort en måned dersom medlemmet uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten. Bortfallsperioden vil trekkes fra den innvilgede stønadsperioden.
Dersom medlemmet har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette kapittelet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan medlemmet utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser i løpet av de siste tre årene. Det samme gjelder dersom medlemmet har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.
Departementet kan gi forskrifter om utestengningstidens lengde.
§ 15-12 første ledd oppheves og nåværende andre og tredje ledd blir første og andre ledd.
§ 15-13 første ledd første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, uføretrygd eller tilsvarende ytelser fra utlandet.
§ 15-14 første ledd skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tilsvarende ytelser fra utlandet. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.
§ 15-14 andre ledd oppheves.
§ 15-14 første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, alderspensjon, uførepensjon eller tilsvarende ytelser fra utlandet.
§ 15-14 skal lyde:
§ 15-14.Forholdet til andre folketrygdytelser m.m.
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle, uførepensjon eller tilsvarende ytelser fra utlandet. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.
§ 15-14 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
Ny § 16-1 a skal lyde:
§ 16-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Ytelser til tidligere familiepleier er ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 16-7 fjerde ledd oppheves.
I § 16-10 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 16-9 skal lyde:
§ 16-9.Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11 for at vedkommende kan komme i arbeid.
§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en offentlig pensjonsordning eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.
§ 16-10 første ledd bokstav b skal lyde:
får rett til uførepensjon, eller
§ 16-10 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Det kan da også gis stønad til barnetilsyn etter § 15-10 og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11.
§ 16-10 første ledd bokstav a skal lyde:
fyller 67 år eller mottar alderspensjon,
Ny § 16-11 skal lyde:
§ 16-11.Ytelser til tidligere familiepleier under opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 16-11 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
Ny § 16-12 skal lyde:
§ 16-12.Ytelser til tidligere familiepleier under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, gis ytelser til tidligere familiepleier etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales ytelser til tidligere familiepleier dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 16-12 første ledd første punktum skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 16-12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 16-12 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, gis ytelser til tidligere familiepleier etter lovens vanlige bestemmelser.
Ny § 17-1 a skal lyde:
§ 17-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Ytelser til gjenlevende ektefelle er ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser til etterlatte i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 17-3 første ledd bokstav b skal lyde:
i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter denne loven, eller
§ 17-3 første ledd bokstav b skal lyde:
i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon etter denne loven, eller
§ 17-3 andre ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.
§ 17-3 nytt sjuende ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
§ 17-3 sjuende ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 17-3 sjuende ledd første punktum skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til folketrygdens grunnbeløp.
§ 17-3 første ledd bokstav b skal lyde:
i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven, eller
§ 17-3 første ledd bokstav c skal lyde:
hadde oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og var medlem i trygden.
§ 17-3 tredje ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den gjenlevende har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og er medlem i trygden.
§ 17-3 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad at den avdødei de siste fem årene fram til dødsfallet var medlem i trygden, elleri de siste fem årene fram til dødsfallet mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven.
§ 17-3 fjerde ledd skal lyde:
Den gjenlevende har rett til ytelser etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
§ 17-4 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 fjerde, femte og sjuende ledd, tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-21 om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, og garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22 beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden.
§ 17-4 fjerde ledd skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønadetter unntaksbestemmelsene i § 17-3 fjerde, femte og sjuende ledd,med tilleggspensjon etter tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, ogmed garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.
§ 17-4 fjerde ledd bokstav c andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad til en person som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 17-7 andre og fjerde ledd.
§ 17-4 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, femte og sjette ledd,
§ 17-4 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, fjerde og sjette ledd,
§ 17-5 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende de siste fem årene før dødsfallet ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før dødsfallet.
§ 17-6 første ledd skal lyde:
Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom medlemmetfyller vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-5, jf. § 15-6,tar nødvendig utdanning som nevnt i § 15-6 første ledd bokstav c, og utdanningen er påbegynt innen to år etter dødsfallet, ellerer i en omstillingsperiode etter dødsfallet.
§ 17-7 femte ledd skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle tilstått i medhold av § 17-3 sjuende ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet. For øvrig gjelder reglene i første til fjerde ledd. Ytelser til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.
§ 17-7 andre ledd skal lyde:
Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-2 og 3-7. En person som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
§ 17-7 fjerde ledd skal lyde:
Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3. En person som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
§ 17-7 femte ledd første punktum skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle tilstått i medhold av § 17-3 sjette ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet.
§ 17-8 nytt andre ledd skal lyde:
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på to ganger folketrygdens grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6.
§ 17-8 andre ledd første punktum skal lyde:
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 17-9 skal lyde:
§ 17-9.Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Til en gjenlevende ektefelle kan det ytesstønad til barnetilsyn etter § 15-10,tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11.
Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d) gis for barn som ble forsørget av ektefellene i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna.
For fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
§ 17-9 tredje ledd skal lyde:
For fosterbarn (se barnevernsloven § 9-1) kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
§ 17-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
§ 17-9 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Kravet kan innkreves av Innkrevingsmyndigheten.
§ 17-9 skal lyde:
§ 17-9. Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt
Stønaden til den gjenlevende skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.
Stønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt og hvordan reduksjonen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter loven her.
§ 17-10 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelser etter dette kapittel kan gis selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet og den skilte gjenlevende personens alder.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10. Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid
Til en gjenlevende som er i arbeid, og som fyller vilkårene i § 17-2 til § 17-4, kan det gis stønad til barnetilsyn. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for omstillingsstønad.
Stønad til barnetilsyn gis til en gjenlevende som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid eller at de etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd.
Stønad til barnetilsyn kan gis til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når den gjenlevende på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når den gjenlevende har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid.
Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløpene som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.
Stønad gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende. For barn som bor i fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-1, kan det gis stønad når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregning av stønad til barnetilsyn etter denne bestemmelsen.
Ny § 17-10 a skal lyde:
§ 17-10 a. Tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m.
Til en gjenlevende som fyller vilkårene i § 17-2 til § 17-4, og som gjennomfører utdanning eller opplæring etter § 17-7 første ledd bokstav c, kan det gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. som helt eller delvis dekkerutgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningenutgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningennødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter at utdanningen er gjennomførtnødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningennødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningennødvendige utgifter til læremidler.
Stønad etter denne bestemmelsen kan bare gis for tidsrom den gjenlevende har rett til omstillingsstønad, jf. § 17-5.
Stønad til flytting etter første ledd bokstav c kan også gis til en gjenlevende som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når den gjenlevende har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til omstillingsstønad, eller innen seks måneder etter at omstillingsstønaden falt bort.
Stønad etter første ledd bokstav d gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende. For barn som bor i fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-1, kan det gis slik stønad når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
Stønad til barnetilsyn etter første ledd bokstav d kan også gis til et medlem som står tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 17-7 første ledd bokstav b.
Det kan gis stønad til dekning av skolepenger m.m. etter satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til skolepenger m.m. i særlige tilfeller.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregningen av tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter denne bestemmelsen, herunder stønad til skolepenger til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.
§ 17-11 første ledd bokstav a skal lyde:
når vedkommende fyller 67 år eller mottar alderspensjon,
§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en offentlig pensjonsordning eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.
§ 17-11 første ledd bokstav b skal lyde:
når vedkommende får rett til uførepensjon, eller
§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar tidsbegrenset avtalefestet pensjon i perioden mellom fylte 62 og 67 år fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon beregnet etter kapittel 3 som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og 19-20.
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av pensjon som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.
Ny § 17-13 skal lyde:
§ 17-13.Ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 17-13 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
Ny § 17-14 skal lyde:
§ 17-14.Ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 17-14 første ledd første punktum skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 17-14 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 17-14 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.
§ 17-15 femte ledd skal lyde:
Til en tidligere familiepleier kan det gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter § 17-10 a for at vedkommende kan komme i arbeid.
Ny § 18-1 a skal lyde:
§ 18-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Barnepensjon er en ytelse til etterlatte etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser til etterlatte i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 18-2 første ledd bokstav b skal lyde:
at den avdøde faren eller moren mottok pensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet.
§ 18-2 første ledd bokstav b skal lyde:
at den avdøde faren eller moren mottok pensjon fra folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet.
§ 18-2 andre ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde faren eller moren var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.
§ 18-2 nytt sjuende ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den avdøde faren eller moren var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
§ 18-2 sjuende ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 18-2 første ledd bokstav b skal lyde:
at den avdøde faren eller moren mottok pensjon eller uføretrygd fra folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet.
§ 18-2 tredje ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når barnet eller en av foreldrene er innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og er medlem i trygden.
§ 18-2 fjerde ledd skal lyde:
Barnet har rett til barnepensjonen etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
§ 18-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 fjerde, femte og sjuende ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden.
§ 18-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-22 og § 12-3 tredje ledd.
§ 18-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for personer som er innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i §§ 3-22 og 12-3 tredje ledd.
§ 18-3 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for at et barn skal ha rett til pensjon, at det er medlem i trygden.
§ 18-3 andre ledd bokstav b skal lyde:
den avdøde har mindre enn 20 års botid, men har minimum tre år med pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet, eller
§ 18-3 tredje ledd skal lyde:
Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 tredje, femte og sjette ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden.
§ 18-3 tredje ledd skal lyde:
Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 tredje, fjerde og sjette ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden.
§ 18-4 skal lyde:
§ 18-4.Stønadsperioden
Barnepensjon gis inntil barnet fyller 20 år.
§ 18-5 syvende ledd andre punktum skal lyde:
En tilsvarende beregnings- og fordelingsregel gjelder når et barnekull blir delt ved at foreldreansvaret etter barneloven § 38 ikke omfatter alle barna i kullet.
§ 18-5 første og andre ledd skal lyde:
Dersom en av foreldrene er død, skal pensjonen for det første barnet utgjøre 40 pst. av grunnbeløpet. Pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 pst. av grunnbeløpet. Hvis den gjenlevende av foreldrene får eller ville ha fått redusert pensjon på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen tilsvarende redusert. Dersom en av foreldrene eller barnet er innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og barnet er medlem i trygden, gis det full pensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i kapittel 3.
Dersom begge foreldrene er døde, skal pensjonen for det første barnet utgjøre samme beløp som pensjon til gjenlevende ektefelle, se §§ 17-7 og 17-12. Pensjonen beregnes på grunnlag av farens eller morens opptjening og skal svare til det største av de to beløpene. Pensjonen for det neste barnet utgjør 40 pst. av grunnbeløpet, og pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 pst. av grunnbeløpet. Hvis grunnpensjonen til det første barnet er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen til de øvrige barna tilsvarende redusert. Dersom en av foreldrene eller barnet er innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 og barnet er medlem i trygden, gis det full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i kapittel 3.
§ 18-5 skal lyde:
§ 18-5.Beregning av barnepensjon
Dersom en av foreldrene er død, skal den årlige pensjonen utgjøre 1 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Full barnepensjon gis dersom den avdøde forelderen hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres barnepensjonen forholdsmessig.
Dersom begge foreldrene er døde, skal den årlige pensjonen utgjøre 2,25 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Full barnepensjon gis dersom en av foreldrene hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom ingen av foreldrene hadde full trygdetid, reduseres barnepensjonen forholdsmessig tilsvarende trygdetiden til den av foreldrene som hadde lengst trygdetid.
Dersom det er fastsatt juridisk foreldreskap for kun én forelder etter bestemmelsene i barneloven kapittel 2, og denne forelderen er død, fastsettes barnepensjonen etter andre ledd.
Når det ytes barnepensjon på grunnlag av bestemmelsen i § 18-3 andre ledd bokstav b, skal trygdetiden i første og andre ledd svare til antall år med faktisk opptjent tilleggspensjon eller inntektspensjon.
§ 18-5 femte ledd skal lyde:
Når barnepensjon til barna i et barnekull beregnes, skal det ses bort fra søsken som mottar redusert barnepensjon på grunn av opphold i helseinstitusjon, eller som blir forpleid etter barnevernsloven.
§ 18-6 skal lyde:
§ 18-6.Foreldreansvar etter barnelova § 38
Når en enslig person har fått foreldreansvar etter barnelova § 38 for et barn med rett til barnepensjon, skal barnepensjonen falle bort eller omregnes for tidsrom da den enslige forsørgeren mottar overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel 15. Barnepensjonen fastsettes etter § 18-5 første ledd når begge foreldrene er døde eller moren er død og farskapet ikke er fastslått, og faller bort når bare den ene er død.
I § 23-1 endres «barneloven § 62» til «barnelova § 80».
I § 23-10 tredje ledd endres «barneloven § 62» til «barnelova § 80».
§ 18-6 skal lyde:
§ 18-6.Bortfall og reduksjon av barnepensjon ved adopsjon
Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Ved adopsjon ellers beholder barnet retten til pensjon, men pensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 18-5 første ledd.
§ 18-7 andre ledd skal lyde:
Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller foreløpig uførestønad.
§ 18-7 annet ledd skal lyde:
Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon eller foreløpig uførepensjon.
§ 18-7 andre ledd skal lyde:
Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon.
§ 18-7 skal lyde:
§ 18-7.Forholdet til andre ytelser fra folketrygden
Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uføretrygd.
§ 18-8 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig ansvar.
- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-8 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Pensjonen omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.
§ 18-8 skal lyde:
§ 18-8.Barnepensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar barnepensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Barnepensjonen blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Barnepensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir barnepensjonen redusert.
Dersom barnet har mistet en av foreldrene, skal barnepensjonen under oppholdet utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.
Dersom barnet har mistet begge foreldrene, skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Dersom barnet har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at barnepensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom barnet innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert barnepensjon fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Barnepensjonen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 18-8 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar barnepensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
§ 18-8 fjerde ledd skal lyde:
Dersom barnet er foreldreløst, skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
§ 18-9 andre ledd skal lyde:
Redusert pensjon til et barn som har mistet begge foreldrene, utgjør 25 pst. av grunnbeløpet pluss 10 pst. av tilleggspensjonen til den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 pst. av grunnbeløpet. Redusert pensjon etter disse prosentsatsene gis også når barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått.
§ 18-9 skal lyde:
§ 18-9.Barnepensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt barnepensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales barnepensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 18-9 første ledd skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt barnepensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 18-9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 18-9 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
§ 18-10 første ledd skal lyde:
Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i §§ 18-8 og 18-9.
§ 18-10 oppheves.
§ 19-1 skal lyde:
§ 19-1.Formål og virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født til og med 1962. For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel etter dette kapitlet, jf. kapittel 3, og etter kapittel 20. Se § 19-15.
Ny § 19-1 a skal lyde:
§ 19-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Alderspensjon er en ytelse ved alder etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved alder i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 19-2 andre ledd skal lyde:
Vilkåret om tre års trygdetid i første ledd gjelder ikke forden som ved fylte 67 år hadde rett til uførepensjon ved yrkesskade,den som fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10 ogflyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.
§ 19-2 andre ledd skal lyde:
Vilkåret om fem års trygdetid i første ledd gjelder ikke forden som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd ved yrkesskade, ogden som fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10.
§ 19-2 andre ledd bokstav b skal lyde:
den som fyller vilkårene i §§ 19-2 a, 19-3 a og 19-16 og
Ny § 19-2 a skal lyde:
§ 19-2 a.Krav til forutgående medlemskap for rett til fastsetting av pensjon etter § 19-16
For å få rett til fastsetting av pensjon etter § 19-16, må ett av følgende vilkår være oppfylt:Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha vært medlem i trygden. Vilkåret er likevel ikke oppfylt dersom avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkårene om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt. Det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha mottatt pensjon eller uføretrygd etter denne loven. Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og daikke hadde fylt 26 år, ellerhadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.
Retten etter andre ledd inntrer tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet, det vil si en ytelse etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
§ 19-3 skal lyde:
§ 19-3.Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.
Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes dettilleggspensjon,grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.
Minste pensjonsnivå etter § 19-8 og pensjonstillegg etter § 19-9 beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter. Det samme gjelder ektefelletillegg og barnetillegg etter §§ 3-24 og 3-25.
Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd, § 3-9 tredje ledd og § 19-8 sjuende ledd.
Ved endring i medlemskap som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes. Departementet gir forskrifter med nærmere regler om omregning.
§ 19-3 fjerde ledd skal lyde:
Tilleggspensjon som grunner seg på bestemmelsene i § 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller tidligere § 3-21 om minsteytelser til unge uføre beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning så langt pensjonen er beregnet etter bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd, § 3-9 tredje ledd, § 12- 13 fjerde ledd andre punktum eller § 19-8 sjuende ledd.
§ 19-3 fjerde ledd andre punktum oppheves.
§ 19-3 tredje ledd andre punktum blir oppheva.
Ny § 19-3 a skal lyde:
§ 19-3 a.Fortsatt medlemskap ved fastsetting av pensjon etter § 19-16
Dersom den gjenlevende ikke er medlem i trygden, ytes det likevel alderspensjon dersom den gjenlevende eller den avdøde har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd.
Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, ytes det pensjon etter § 19-3 andre ledd bokstavene a og b.
Pensjon etter unntaksbestemmelsene i § 19-2 a andre og tredje ledd beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Bestemmelsene i § 19-3 tredje og fjerde ledd gjelder så langt de passer.
I § 19-11 skal første ledd nytt sjette punktum lyde:
Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, medregnes kun alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.
§ 19-4 andre ledd skal lyde:
For en person som har fylt 68 år, men ikke 70 år, og som har pensjonsgivende inntekt, blir alderspensjonen redusert etter bestemmelsene i § 19-6.
§ 19-4 andre ledd skal lyde:
For en person som har fylt 69 år, men ikke 70 år, og som har pensjonsgivende inntekt, blir alderspensjonen redusert etter bestemmelsene i § 19-6.
§ 19-4 andre og tredje ledd oppheves.
§ 19-4 skal lyde:
§ 19-4.Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse vilkår være oppfylt, se § 19-11 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 19-4 tredje punktum skal lyde:
Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar hel uførepensjon.
§ 19-4 første ledd andre punktum skal lyde:
Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd eller foreløpig uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent.
§ 19-5 skal lyde:
§ 19-5.Basispensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene i kapittel 3 utgjør basispensjonen.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med et forholdstall, se §§ 19-7 og 19-10.
§ 19-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Pensjonspoeng etter §§ 3-13, 3-14 og 3-16 medregnes i tilleggspensjonen fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.
§ 19-6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn to ganger grunnbeløpet.
§ 19-6 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet.
§ 19-6 andre ledd andre punktum skal lyde:
For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten.
§ 19-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 68 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som vedkommende har.
§ 19-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 69 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som vedkommende har.
§ 19-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6.Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttakstidpunkt innen hvert årskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn.
Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn, se § 19-7 tredje ledd.
§ 19-7 skal lyde:
§ 19-7.Fastsetting av forholdstall
Forholdstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år.
Forholdstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttakstidspunktet. Regulering etter § 19-14 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting av forholdstallene brukes lønnsvekst, se § 19-14. Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
Dersom endringen i forholdstallet ved 67 år som følger av andre ledd er høyere enn 0,5 prosent fra ett årskull til det neste, skal forholdstall for årskullene 1944–1958 fastsettes slik:For årskullene 1944–1949 skal økningen i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste være 0,5 prosent.For årskullene 1950–1958 skal økningen i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare en veid sum av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd. For 1950-kullet skal 0,5 prosent multipliseres med 0,9 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,1. For 1951-kullet skal 0,5 prosent multipliseres med 0,8 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,2. Vektingen endres tilsvarende for senere årskull til og med 1958-kullet der 0,5 prosent multipliseres med 0,1 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,9.
For årskullene 1959–1962 skal endringen i forholdstallene ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare endringen som følger av beregning av forholdstall i andre ledd.
Forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 år fastsettes med utgangspunkt i forholdstallene ved 67 år, slik at alderspensjonen blir nøytral i forhold til uttaksalder.
Månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele år.
Forholdstallene fastsettes med tre desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting av forholdstall.
Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 19-7 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Lønnsvekst fastsatt etter § 19-14 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene.
§ 19-8 skal lyde:
§ 19-8.Minste pensjonsnivå
En person som har minst 40 års trygdetid, se § 3-5, har rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år. Er trygdetiden mellom 3 og 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. Det kreves minst 3 års trygdetid for rett til et minste pensjonsnivå ved 67 år.
Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år for ugradert pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon.
Ordinær sats ytes til samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som har en ektefelle som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy sats til personer som nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboeren har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er mindre enn to ganger grunnbeløpet.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til et pensjonsnivå som nevnt i første til femte ledd uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til i henhold til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, se § 19-9.
Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglene i tredje ledd.
§ 19-8 tredje ledd skal lyde:
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19 sjette ledd.
§ 19-8 tredje ledd skal lyde:
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.
§ 19-8 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som har uføretrygd. Ordinær sats ytes også til den som lever sammen med ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og ektefellen har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
§ 19-8 fjerde ledd nåværende andre punktum blir tredje punktum.
§ 19-8 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, eller
§ 19-8 femte ledd skal lyde:
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje, fjerde eller sjette ledd.
§ 19-8 sjette ledd skal lyde:
Det fastsettes særskilte satser for følgende grupper:Enslige alderspensjonister. Som enslig regnes her også ektefeller som ikke lever sammen.Personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
§ 19-8 sjuende ledd oppheves. Nåværende åttende og niende ledd blir sjuende og åttende ledd.
§ 19-8 sjette ledd bokstav b skal lyde:
Personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, selv om vilkårene etter § 3-24 første ledd bok stav a og b ikke er oppfylt.
§ 19-8 sjette ledd bokstav b skal lyde:
Personer som fyller vilkårene i § 3-24 første og fjerde ledd for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
§ 19-8 fjerde ledd tredje punktum bokstav a skal lyde:
som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A, omstillingsstønad etter kapittel 17 eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, eller
§ 19-8 sjette ledd bokstav b skal lyde:
Personer som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene i § 3-24 første og fjerde ledd slik bestemmelsene lød før 1. januar 2025.
§ 19-9 skal lyde:
§ 19-9.Pensjonstillegg
Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales et pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjonen, se § 19-5, og minste pensjonsnivå, se § 19-8.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår minste pensjonsnivå av § 19-8. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldende minste pensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 19-14 tredje ledd. Beregningen gjøres i faste lønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres minste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Minste pensjonsnivå etter andre ledd multipliseres med forholdstallet ved 67 år og avkortes mot basispensjonen. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes basispensjonstillegg.
Basispensjonstillegget divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet og utgjør vedkommendes pensjonstillegg.
Ved gradert pensjon, se § 19-10 tredje ledd, skal den delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden, divideres med forholdstallet og utbetales.
§ 19-9 andre ledd skal lyde:
Dersom pensjonen tas ut før eller ved 67 år, framgår minste pensjonsnivå av § 19-8. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres minste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Ny § 19-9 a skal lyde:
§ 19-9 a.Overgang fra uførepensjon til alderspensjon for personer født i 1944–1951
Personer som er født i 1944–1951 og som mottok uførepensjon ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen. Tillegget skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6.
Ved gradert uførepensjon reduseres tillegget forholdsmessig.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av tillegg etter denne paragrafen.
§ 19-9 a skal lyde:
§ 19-9 a.Overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i 1944 til 1953
Personer som er født i 1944 til 1953 og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen. Tillegget skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6.
Ved gradert uføretrygd reduseres tillegget forholdsmessig.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av tillegg etter denne paragrafen.
§ 19-9 a overskrifta skal lyde:
Overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i perioden 1944 til 1962
§ 19-9 a første ledd skal lyde:
Personer som er født i perioden 1944 til 1962, og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen. Tillegget til personer som er født i perioden 1944 til 1953, skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6. Prosentsatsen i tillegget for årskullene 1954 til 1962 settes lik satsen til 1953-kullet.
§ 19-10 skal lyde:
§ 19-10.Uttak av alderspensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes på grunnlag av basispensjonen på uttakstidspunktet, se § 19-5. Pensjonstillegget fastsettes på grunnlag av basispensjonstillegget, se § 19-9.
Basispensjon og basispensjonstillegg gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet, se § 19-7.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Ved gradert uttak overføres verdien av basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg som ikke tas ut, til en restpensjon.
§ 19-10 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom vedkommende mottar uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan det gis gradert alderspensjon.
§ 19-11 skal lyde:
§ 19-11.Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 19-9 andre ledd om framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år. I beregningene skal minste pensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 19-8. Se også § 19-15 tredje ledd.
Ved gradert pensjon skal restpensjonen, se § 19-10 femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.
§ 19-11 første ledd andre punktum skal lyde:
I beregningene skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav a benyttes.
§ 19-11 første ledd skal lyde:
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 19-9 andre ledd om framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år. I beregningene skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav a benyttes. Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes med satsen etter § 3-2 tredje ledd. Se også § 19-15 tredje ledd.
§ 19-11 første ledd skal lyde:
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid. I vurderingen skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav a benyttes. Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes med satsen etter § 3-2 tredje ledd. Se også § 19-15 tredje ledd.
§ 19-12 skal lyde:
§ 19-12.Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10. Summen multipliseres med aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet på endringstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.
Ved stans i pensjonen skal pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10, og utgjør vedkommendes nye restpensjon. Ved senere uttak multipliseres restpensjonen med aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet.
§ 19-13 skal lyde:
§ 19-13.Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak
Etter at pensjonsuttaket har startet skal det beregnes ny basispensjon, se § 19-5, dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Beregningen foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen for det aktuelle året foreligger.
Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd, skal tidligere beregnet basispensjonstillegg avkortes mot økningen i basispensjonen. Det avkortes også mot eventuell basispensjon som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved økt trygdetid skal basispensjonstillegget først økes med endringen i minste pensjonsnivå etter § 19-9 andre ledd multiplisert med forholdstallet ved 67 år.
Økning i basispensjonen skal ved uttak av full pensjon divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal økningen i basispensjonen tillegges restpensjonen.
Ved uttak av hel pensjon skal pensjon under utbetaling endres med endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd, dividert med forholdstallet på omregningstidspunktet. Ved gradert uttak skal restpensjonen endres tilsvarende endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal pensjonen og restpensjonen omregnes.
Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning etter denne paragrafen.
§ 19-13 første ledd annet punktum skal lyde:
Beregningen foretas med virkning fra januar året etter at fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året foreligger.
§ 19-14 skal lyde:
§ 19-14.Regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet, se § 1-4. Restpensjon, se § 19-10, reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå skal likevel ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 19-11 tredje ledd. Se også § 19-15 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad, skal pensjonen eller restpensjonen reguleres etter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og andre ledd og satser for minste pensjonsnivå etter tredje ledd, jf. § 19-8.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 19-14 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 19-14 andre ledd skal lyde:
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
§ 19-14 tredje ledd skal lyde:
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i samsvar med andre ledd.
§ 19-14 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år, og forventet prisvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før.
§ 19-15 skal lyde:
§ 19-15.Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet, og 1/10 beregnet etter kapittel 20. Andelen beregnet etter dette kapitlet reduseres med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet og 9/10 beregnet etter kapittel 20.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 19-14 tilsvarende. Ved beregning av tillegg etter § 19-14 femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den satsen for minste pensjonsnivå som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år etter § 19-11 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn.
§ 19-16 tredje ledd skal lyde:
Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene i § 3-23.
§ 19-16 skal lyde:
§ 19-16.Alderspensjon til gjenlevende ektefelle
Alderspensjon til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene i §§ 19-2 a og 19-3 a fastsettes etter fjerde til sjuende ledd i paragrafen her. Det er et vilkår at den gjenlevendevar gift med den avdøde i minst fem år,har eller har hatt barn med den avdøde, ellerhadde omsorgen for avdødes barn (§ 1-6) på dødsfallstidspunktet. Ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet må til sammen ha vart i minst fem år.
Alderspensjon til gjenlevende skilt person som fyller vilkårene i §§ 19-2 a og 19-3 a, fastsettes etter fjerde til sjuende ledd i denne paragrafen, dersom den tidligere ektefellen døde innen fem år etter skilsmissen ogekteskapet varte i minst 25 år ellerekteskapet varte i minst 15 år og ektefellene hadde felles barn.
Dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag fra den avdøde, kan det gjøres unntak fra vilkåret om at det er gått mindre enn fem år mellom skilsmissen og dødsfallet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet, og alderen til den skilte gjenlevende personen.
Dersom pensjonisten gifter seg igjen, ytes det alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.
Grunnpensjonen etter § 19-5 beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lenger enn den gjenlevendes trygdetid, se §§ 3-2 og 3-7.
Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene i § 3-23.
Dersom den gjenlevende mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal grunnpensjon og tilleggspensjon omregnes.
For personer født fra og med 1944 og framover utgjør gjenlevendefordelene differansen mellom alderspensjon etter paragrafen her medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle, og alderpensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Personer født i 1944 og senere får ikke gjenlevendefordelen regulert etter § 19-14.
Departementet kan gi forskrifter om pensjonsberegning etter paragrafen her. Det kan blant annet gis bestemmelser om beregning av minste pensjonsnivå etter § 19-14 femte ledd og omregning av pensjon ved endringer i pensjonsgrad.
§ 19-17 første ledd bokstav a skal lyde:
ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og
§ 19-17 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom avkall på rett til alderspensjon senere trekkes tilbake, skal pensjonen beregnes som om vedkommende har mottatt hel alderspensjon fra det tidspunkt det ble gitt avkall på den.
§ 19-20 første ledd første punktum skal lyde:
Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får fra 67 år basispensjonen etter § 19-5 beregnet etter bestemmelsene i § 3-18.
§ 19-20 andre ledd skal lyde:
Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 17-12 tredje ledd, med de tillempninger som følger av bestemmelsene i § 19-16.
§ 19-20 andre ledd skal lyde:
Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 17-12 tredje ledd slik bestemmelsen lød før 1. januar 2024, med de tillempninger som følger av bestemmelsene i § 19-16. Det samme gjelder den som har rett til omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter § 17-12.
Ny § 19-21 skal lyde:
§ 19-21.Alderspensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 19-21 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
Ny § 19-22 skal lyde:
§ 19-22.Alderspensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 19-22 første ledd første punktum skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 19-22 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 19-22 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ny § 20-1 a skal lyde:
§ 20-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Alderspensjon er en ytelse ved alder etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av bestemmelser om ytelser ved alder i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.
§ 20-2 nytt tredje punktum skal lyde:
Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd eller foreløpig uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent.
§ 20-4 første ledd bokstav d og e og andre ledd skal lyde:
antatt inntekt ved mottak av uførepensjon (§ 20-7 a)
omsorgsarbeid (§ 20-8).
Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene a til d kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet.
§ 20-4 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-4 første ledd bokstav d skal lyde:
antatt inntekt ved mottak av uføretrygd (§ 20-7 a)
§ 20-4 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året fastsettingen av formues- og inntekstskatt for det aktuelle året er ferdig.
§ 20-4 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.
§ 20-5 nytt tredje punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-6 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, herunder hva som menes med sammenhengende periode i første ledd.
§ 20-7 oppheves.
§ 20-7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-7 første ledd skal lyde:
Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd.
Ny § 20-7 a skal lyde:
§ 20-7 a.Pensjonsopptjening for uførepensjonister
Et medlem som mottar uførepensjon med tilleggspensjon beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng (§§ 3-17, 3-18 og 3-21), får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av en antatt inntekt. Se også femte ledd.
Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget etter §§ 3-17, 3-18 og 3-21 for kalenderåret. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Ved mottak av gradert uførepensjon skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt inntekt. Dersom medregning av framtidige pensjonspoeng er redusert etter § 3-18 første ledd andre punktum, gis det pensjonsopptjening etter paragrafen her til og med det siste året vedkommende har fått framtidige pensjonspoeng for.
For år da et medlem har mottatt hel uførepensjon, kan han eller hun få medregnet opptjening etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7 med 18,1 prosent av et halvt grunnbeløp. Det kan likevel bare medregnes en så stor del at summen av slik opptjening og opptjening etter første ledd ikke overstiger 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fem ganger grunnbeløpet.
For år da et medlem har mottatt gradert uførepensjon, kan han eller hun få medregnet opptjening etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7. Summen av slik opptjening og opptjening etter første ledd skal ikke overstige 18,1 prosent av antatt inntekt uten reduksjon for uføregrad. Samlet opptjening kan likevel utgjøre opp til 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fem ganger grunnbeløpet.
For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt og fram til og med det året uførepensjon blir utbetalt gis det pensjonsopptjening tilsvarende det høyeste av 18,1 prosent av antatt inntekt uten reduksjon for uføregrad og pensjonsopptjening etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7.
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening når uførepensjonen er beregnet etter § 3-30.
§ 20-7 a nytt sjette ledd skal lyde:
Ved beregninger etter paragrafen her skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret legges til grunn.
Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd.
§ 20-7 a første ledd første punktum skal lyde:
Den som mottar uførepensjon med tilleggspensjon beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng (§§ 3-17, 3-18 og 3-21), får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av en antatt inntekt.
§ 20-7 a skal lyde:
§ 20-7 a.Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd
Den som mottar uføretrygd får, for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik ytelse, pensjonsopptjening på grunnlag av en antatt inntekt. Pensjonsopptjening etter paragrafen her gis til og med det kalenderåret vedkommende fyller 61 år. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, er det et vilkår at medlemmet mottok tilleggspensjon som var beregnet med framtidige pensjonspoeng.
Antatt inntekt fastsettes slik:Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-11, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.
Dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd om minsteytelse for unge uføre er oppfylt, skal antatt inntekt for år da vedkommende var medlem i folketrygden minst tilsvare 4,5 ganger grunnbeløpet.
Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt inntekt.
For år da vedkommende også har hatt opptjening etter §§ 20-5 til 20-7, skal opptjening etter paragrafen her reduseres med slik opptjening.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, kan opptjening etter paragrafen her ikke overstige 18,1 prosent av den antatte inntekten justert for uføregraden.
For tidsrommet fra uføretidspunktet (se § 12-7 tredje ledd) til uføretrygd blir utbetalt, gis det pensjonsopptjening etter paragrafen her dersom opptjening etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7 er lavere. Det skal likevel ikke regnes med antatt inntekt etter tredje ledd for år før medlemmet fylte 20 år.
Alderspensjon på grunnlag av inntekt som nevnt i tredje ledd utbetales bare til en pensjonist som er medlem i folketrygden.
Departementet kan gi forskrifter om fastsetting av antatt inntekt når uførheten skyldes yrkesskade.
§ 20-8 tredje ledd skal lyde:
Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20-5, 20-6, 20-7 og 20-7 a.
§ 20-8 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn for opptjeningen.
Noverande første punktum blir nytt andre punktum.
§ 20-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
som får uførepensjon eller alderspensjon, eller
§ 22-10 tredje ledd bokstav b blir oppheva.
§ 20-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
som får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, eller
§ 20-9 tredje ledd andre og nytt tredje punktum skal lyde:
Garantipensjon ytes også med ordinær sats når samboeren får omstillingsstønad etter kapittel 17 eller pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A. Det samme gjelder dersom pensjonistens samboer mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024.
§ 20-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Trygdetid medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Noverande tredje til fjerde ledd blir nye fjerde til femte ledd. Tilvisinga i nytt femte ledd andre punktum skal endrast frå tredje til fjerde ledd.
§ 20-10 nytt sjette ledd skal lyde:
Ved endringer i medlemskap som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes. Departementet gir forskrifter med nærmere regler om omregning.
§ 20-10 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder for den som ved fylte 67 år mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade, for så vidt gjelder den del av alderspensjonen som tilsvarer uføregraden på grunn av yrkesskaden.
§ 20-10 femte ledd andre punktum skal lyde:
Garantipensjon beregnet på grunnlag av fjerde ledd første punktum beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden.
§ 20-10 nytt sjette ledd skal lyde:
For den som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
§ 20-10 tredje ledd skal lyde:
Trygdetid medregnes fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.
§ 20-10 fjerde ledd skal lyde:
Den som ved fylte 67 år mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade, får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd, for så vidt gjelder den del av alderspensjonen som tilsvarer uføregraden på grunn av yrkesskaden.
§ 20-10 femte ledd andre punktum oppheves.
I følgende bestemmelser skal tallordet «tre» endres til «fem»:
§ 3-2 andre ledd første punktum, § 3-5 femte ledd, § 3-8 andre ledd første punktum, § 11-2 første ledd første punktum, § 12-2 første ledd første punktum og tredje ledd, § 12-12 sjuende ledd, § 12-17 første ledd bokstav a, § 15-2 første ledd, § 16-2 første ledd, § 17-3 første ledd bokstav a og b, § 18-2 første ledd bokstav a og b, § 19-2 første ledd, § 19-8 første ledd første punktum, § 20-10 første ledd fjerde punktum og andre ledd første punktum.
§ 20-11 andre ledd skal lyde:
Dersom pensjonen tas ut før eller ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået av §§ 20-9 og 20-10. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
§ 20-12 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes delingstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.
§ 20-13 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Lønnsvekst fastsatt etter § 20-18 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene.
§ 20-14 tredje ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Dersom vedkommende mottar uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan det gis gradert alderspensjon. Summen av uføregrad og graden av alderspensjon kan ikke overstige 100 prosent.
§ 20-15 første ledd skal lyde:
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid. I vurderingen skal garantipensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.
§ 20-15 tredje ledd skal lyde:
Dersom vedkommende mottar pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven eller avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning, skal den delen som er gjenstand for regulering, medregnes i beregningene etter første ledd.
§ 20-17 tredje ledd skal lyde:
Omregninger foretas med virkning fra januar året etter at fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.
§ 20-18 tiende ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i tredje og sjuende ledd.
§ 20-18 tredje ledd første punktum skal lyde:
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
§ 20-18 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 20-18 andre ledd skal lyde:
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
§ 20-18 tredje ledd skal lyde:
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med andre ledd.
§ 20-18 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år, og forventet prisvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før.
Ny § 20-19 a skal lyde:
§ 20-19 a.Gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019
Personer som er født i 1954–1957 og som fyller vilkårene etter § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle, har rett til et gjenlevendetillegg etter paragrafen her når pensjonen tas ut innen utgangen av 2019.
Gjenlevendetillegget beregnes med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellomalderspensjon etter kapittel 19 medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19-16 ogalderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19-16.
For personer født i 1954–1957 utgjør gjenlevendetillegget henholdsvis 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av beløpet beregnet etter andre ledd.
§ 20-19 a nytt fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:
Endringer i alderspensjon etter kapittel 19 som gir økning i pensjonen, utover endringer som følger av § 19-14, skal ikke endre gjenlevendetillegget etter paragrafen her.
Gjenlevendetillegget skal ikke reguleres årlig etter § 20-18.
Gjenlevendetillegget skal reduseres med økninger i alderspensjonen etter §§ 19-14 og 20-18.
§ 20-20 fjerde og femte ledd skal lyde:
Garantitillegget endres ikke som følge av pensjonsopptjening og økt trygdetid etter fylte 67 år.
Dersom alderspensjonen tas ut etter fylte 67 år, skal sivilstand på uttakstidspunktet legges til grunn ved beregning av garantitillegget.
§ 20-20 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Garantitillegg tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, se § 20-18 andre ledd.
§ 20-21 nytt fjerde ledd skal lyde:
For år der vedkommende har mottatt uførepensjon, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng, se §§ 3-14 og 3-19, omregnes til inntekt og tilføres pensjonsbeholdningen.
Ny § 20-22 skal lyde:
§ 20-22.Alderspensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av garantipensjonen med høy sats, jf. § 20-9, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 20-22 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Alderspensjon skal likevel minst utgjøre 22,5 prosent av garantipensjon med høy sats, jf. § 20-9.
§ 20-22 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet.
Ny § 20-23 skal lyde:
§ 20-23.Alderspensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 20-23 første ledd første punktum skal lyde:
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen tar til.
§ 20-23 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
§ 20-23 annet ledd skal lyde:
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt eller forvaltningen heves, ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ny § 21-1 a skal lyde:
§ 21-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 21-2 første ledd andre punktum skal lyde:
Krav om hjelpemidler, lese- og sekretærhjelp og tolkehjelp etter § 10-7 første ledd bokstavene a, e, f og g skal vanligvis settes fram for hjelpemiddelsentralen.
§ 21-2 skal lyde:
§ 21-2.Hvor kravet skal settes fram
Krav om ytelser etter denne loven skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
§ 21-2 annet ledd skal lyde:
Krav om ytelser etter kapittel 5 Stønad ved helsetjenester skal settes fram for det organ Helsedirektoratet bestemmer, jf. § 21-11a.
§ 21-3 skal lyde:
§ 21-3.Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for ytelsens størrelse.
Trygdeetaten kan kreve at den som mottar en ytelse, gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen.
Trygdeetaten kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom trygdeetaten finner at det er nødvendig.
§ 21-3 skal lyde:
§ 21-3.Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom den finner at det er nødvendig.
§ 21-3 skal lyde:
§ 21-3.Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan kreve at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom den finner at det er nødvendig.
§ 21-3 tredje leddet skal lyde:
Dersom Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer finner det nødvendig, kan en person pålegges å la seg undersøke eller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som etaten bestemmer. Dette gjelder i forbindelse med krav om ytelser og ved kontroll av om vilkårene for en ytelse fortsatt er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Dersom det er forenlig med kontrollhensynet, skal det tas hensyn til personens ønsker ved valg av lege eller sakkyndig.
§ 21-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
En person som krever eller mottar en ytelse, plikter å legitimere seg ved å framvise pass eller annen gyldig legitimasjon når arbeids- og velferdsetaten krever det. Han eller hun plikter også å legitimere seg ved kontakt med helsepersonell eller andre med sikte på erklæringer eller uttalelser mv. til etaten som grunnlag for tilståelse eller fortsatt utbetaling av ytelser.
§ 21-3 første og andre ledd skal lyde:
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, eller Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kan kreve at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.
§ 21-4 første ledd skal lyde:
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap og privat pensjonsordning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
§ 21-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.
§ 21-4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 21-4 skal lyde:
§ 21-4.Innhenting av opplysninger og uttalelser
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen.
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.
Arbeids- og velferdsetaten har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved politiet.
§ 21-4 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, Posten Norge AS, forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning.
§ 21-4 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold.
§ 21-4 første ledd skal lyde:
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, Posten Norge AS, forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
§ 21-4 annet ledd skal lyde:
De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen.
§ 21-4 femte ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
§ 21-4 første, andre og tredje leddet skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at de gjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å oppgi om en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter godtgjørelsen for uttalelser og erklæringer som nevnt etter drøfting med berørte organisasjoner. Det kan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhenting av erklæringer og uttalelser. Departementet kan gi forskrift om at erklæringer og uttalelser skal sendes elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.
Ved innhenting av opplysninger mv. etter første og andre ledd gjelder reglene i § 21-4 c.
§ 21-4 noverande tredje leddet blir fjerde leddet.
§ 21-4 noverande fjerde leddet blir femte leddet og skal lyde:
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.
§ 21-4 noverande femte leddet blir nytt sjette ledd.
§ 21-4 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon og regnskapsfører. Adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
§ 21-4 fjerde ledd skal lyde:
Helsepersonell eller andre som avgir uttalelser eller erklæringer mv. av betydning for retten til ytelser, skal ved kontakt med stønadstakeren med sikte på slike uttalelser eller erklæringer, kreve at han eller hun legitimerer seg ved å framvise gyldig legitimasjon. Det skal gå fram av erklæringen eller uttalelsen at vedkommende har legitimert seg på gyldig måte. Det er likevel ikke nødvendig å kreve legitimasjon dersom stønadstakeren er kjent for den som skal avgi erklæring eller uttalelse.
§ 21-4 femte ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter. Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Videre kan departementet ved forskrift pålegge utlendingsmyndighetene å gi rutinemessige meldinger om vedtak av avgjørende betydning for rettigheter eller medlemskapet i folketrygden.
§ 21-4 nåværende femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuende ledd.
§ 21-4 nytt åttende ledd skal lyde:
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for pålegg fra Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser mv. etter paragrafen her og § 21-4c.
§ 21-4 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning.
§ 21-4 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten har også rett til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer.
§ 21-4 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle saker om ytelser etter loven og som ikke skal gis uoppfordret etter reglene i a-opplysningsloven, skal gis elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.
§ 21-4 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning.
§ 21-4 åttende ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten gir pålegg om å gi opplysninger, er departementet klageinstans.
Ny § 21-4 a skal lyde:
§ 21-4 a.Innhenting av opplysninger fra tredjemann – stedlig kontroll
Når det foreligger rimelig grunn til mistanke om at det er skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet eller særskilt utpekte enheter pålegge andre enn dem som er nevnt i § 21-4 å gi de opplysninger som er nødvendige for å avdekke eller begrense urettmessige utbetalinger fra trygden. Opplysninger kan kreves også om andre enn stønadstakeren. Ved innhentingen av opplysninger gjelder reglene i § 21-4 c.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskilt utpekte enheter innen Arbeids- og velferdsetaten kan til enhver tid foreta stedlig kontroll i virksomheter uten forutgående varsel. Slik kontroll kan foretas i bransjer som erfaringsmessig er utsatt for trygdemisbruk, og forøvrig ved konkret mistanke om dette. Klage etter forvaltningsloven § 15 skal ikke medføre at stedlig kontroll utsettes, og det kan kreves bistand av politiet til å gjennomføre kontrollen. Under kontrollen kan det kreves at arbeidstakere identifiserer seg for å kontrollere om vedkommende er innmeldt i arbeidstakerregisteret eller mottar trygdeytelser som er uforenlige med arbeidsforholdet. Det kan også kreves innsyn i og kopi av dokumenter som kan avdekke eller hindre urettmessige utbetalinger fra trygden. Helseopplysninger kan likevel bare innhentes etter reglene i § 21-4, jf. § 21-4 c.
Den som blir pålagt å gi opplysninger eller innsyn i dokumenter mv. i medhold av paragrafen her, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
§ 21-4 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for pålegg fra Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om å gi opplysninger eller innsyn i dokumenter mv. etter paragrafen her.
§ 21-4 a første ledd andre punktum skal lyde:
Opplysninger kan kreves også om andre enn stønadsmottakeren.
§ 21-4 a første ledd første punktum skal lyde:
Når det foreligger rimelig grunn til mistanke om at det er skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten eller særskilt utpekte enheter pålegge andre enn dem som er nevnt i § 21-4, å gi de opplysninger som er nødvendige for å avdekke eller begrense urettmessige utbetalinger fra trygden.
§ 21-4 a fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten gir slike pålegg, er departementet klageinstans.
Ny § 21-4 b skal lyde:
§ 21-4 b.Utveksling av opplysninger med finansinstitusjoner
Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medført eller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser.
Når en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller har søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten som vedkommende ikke hadde krav på, kan etaten av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere en pensjonsinnretning, et forsikringsselskap eller annen finansinstitusjon om forhold som har medført eller kan medføre urettmessige utbetalinger fra denne institusjonen til denne personen.
Informasjon som nevnt i andre ledd skal ikke omfatte formidling av helseopplysninger e.l. innhentet i medhold av § 21-3, § 21-4 eller § 21-4 a første ledd. Det kan imidlertid opplyses hvilke ytelser vedkommende urettmessig er tilstått eller har søkt å oppnå og om de feilaktige eller mangelfulle opplysningene gjelder sivilstand, bosted, økonomiske eller helsemessige forhold eller annet.
Den som opplysningene gjelder, skal ikke gjøres kjent med at det er gitt informasjon etter første eller andre ledd.
Opplysninger som gis etter første eller andre ledd skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker i samme utstrekning som i det organ som gir opplysningene, og kan bare brukes så langt nødvendig for at mottaker av opplysningene kan kreve tilbake eller hindre urettmessige utbetalinger.
Opplysninger som i god tro meddeles etter paragrafen her, gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.
Departementet gir forskrifter om hvordan opplysningsretten etter første og andre ledd skal utøves.
Ny § 21-4 c skal lyde:
§ 21-4 c.Nærmere om innhenting av opplysninger
Adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4 første ledd i saker om stønad etter loven her og ved rutinemessig kontroll av behandlere omfatter ikke innhenting av fullstendig pasientjournal. Det kan imidlertid kreves spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen når dette anses nødvendig.
Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlag for å anta at det har skjedd urettmessige utbetalinger fra trygden, eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadstaker, kan det kreves fullstendig og uredigert pasientjournal. Krav om dette skal framsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Helsedirektoratet eller av særskilt utpekte enheter.
Det innhentende organ skal oppgi formålet med opplysninger og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4 eller § 21-4 a første ledd. Det skal videre opplyses om hjemmelen for innhentingen og om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14. Dersom det i saker som nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare for at kontrollhensyn motvirkes, kan formålet oppgis etter at opplysningene er utlevert.
Personopplysningslovens regler om informasjonsplikt og om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring, viderebefordring og sletting, gjelder for opplysninger innhentet etter reglene i loven her, med de unntak som følger av § 21-4 b.
Reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv. gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.
Opplysninger, uttalelser og erklæringer etter § 21-4 og § 21-4 a første ledd skal gis uten ugrunnet opphold.
§ 21-4 c femte ledd skal lyde:
Reglene om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.
§ 21-4 c andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlag for å anta at det har skjedd urettmessige utbetalinger fra trygden, eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadsmottaker, kan det kreves fullstendig og uredigert pasientjournal.
§ 21-4 c tredje leddet skal lyde:
Det innhentende organ skal oppgi formålet med opplysninger og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4 eller § 21-4 a første ledd. Det skal videre opplyses om hjemmelen for innhentingen og om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14. Dersom det i saker som nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare for at kontrollhensyn motvirkes, kan formålet oppgis etter at opplysningene er utlevert. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke når Arbeids- og velferdsetaten henter opplysninger fra offentlige registre.
Ny § 21-4 d skal lyde:
§ 21-4 d.Masseinnhenting av opplysninger i kontrolløyemed
Ved arbeids- og velferdsetatens innhenting av registrerte opplysninger om et større antall navngitte stønadstakere i medhold av § 21-4 første og sjette ledd for elektronisk sammenligning med opplysninger i et annet register (masseinnhenting), gjelder følgende:Masseinnhenting kan skje fra registre hos andre offentlige myndigheter eller fra arbeids- og velferdsetatens egne registre.Masseinnhentingen kan gjelde opplysninger om inntekt eller andre økonomiske forhold, yrkesmessig status, bosted eller adresse, lovlig adgang til opphold eller arbeid i riket og valutatransaksjoner i utlandet. Helseopplysninger og andre opplysninger som regnes som sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan ikke innhentes ved masseinnhenting.Masseinnhentingen skal foretas av en særskilt utpekt enhet. Enheten kan innhente, registrere, sammenstille og lagre opplysninger så langt det er nødvendig for å avgjøre om en ytelse utbetales eller er utbetalt i strid med vilkårene for å motta ytelsen. Opplysninger om den enkelte stønadsmottaker kan videreformidles med sikte på å korrigere eller stanse feilaktige utbetalinger, kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt beløp og straffeforfølgning. For øvrig kan videreformidling skje når dette følger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.Opplysninger innhentet ved masseinnhenting skal slettes så snart hensynet til kontroll og oppfølgning tillater det.Dersom det andre offentlige organet også har opplysninger som er uten betydning for retten til vedkommende trygdeytelse, skal masseinnhenting gjennomføres slik at disse opplysningene ikke omfattes eller utleveres. Innhentingen skal heller ikke medføre at det utleveres opplysninger om andre personer enn dem som kontrollen gir grunn til å følge opp. Dersom slike opplysninger likevel skulle bli utlevert, skal de umiddelbart slettes hos arbeids- og velferdsetaten.Offentlige myndigheter skal legge til rette for at opplysningene de besitter, på forespørsel gjøres elektronisk tilgjengelig for særskilt utpekt enhet i arbeids- og velferdsetaten. Det kan ikke kreves godtgjørelse for slik tilgjengeliggjøring og utlevering av opplysninger.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av masseinnhenting, herunder bestemme at masseinnhentingen skal kunne omfatte andre opplysninger enn dem som er nevnt i første ledd bokstav b, forutsatt at opplysningene er av tilsvarende art. Det kan også fastsettes i forskrift hvilke registre opplysninger kan innhentes fra.
§ 21-4 d første ledd innledningen skal lyde:
Ved Arbeids- og velferdsetatens innhenting av registrerte opplysninger om et større antall navngitte stønadsmottakere i medhold av § 21-4 første og sjette ledd for elektronisk sammenligning med opplysninger i et annet register (masseinnhenting), gjelder følgende:
§ 21-4 d første ledd bokstav b annet punktum skal lyde:
Helseopplysninger og andre opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 9 eller 10, kan ikke innhentes ved masseinnhenting.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5.Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til trygdeetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om trygdeetatens samarbeid med barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5.Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5.Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet, barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven.
§ 21-6 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
De som blir pålagt å gi slike meldinger, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.
§ 21-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 21-6 skal lyde:
§ 21-6.Endrede forhold
Det kan fattes nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar. Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 eller 19, kan det fattes nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig. Etter nærmere retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet kan også bestemte typer saker tas opp til nærmere etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg. Adgangen til å fastsette nytt dagpengegrunnlag er uttømmende regulert i § 4-16.
§ 21-6 første ledd andre punktum skal lyde:
Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16 eller 17, kan det fattes nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig.
§ 21-6 første ledd andre punktum skal lyde:
Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15 eller 17 A, kan det fattes nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig.
§ 21-8 første ledd skal lyde:
Et krav om en ytelse som gis på grunnlag av sykdom, skade eller lyte, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak.
§ 21-9 oppheves.
§ 21-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger eller tilleggstønader etter kapittel 11 av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller.
§ 21-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader etter kapittel 11 av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelsen bortfaller i slike tilfeller, eller om vedtak i etteroppgjør for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende ikke har innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
I § 22-8 fjerde ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
§ 21-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 eller tilleggsstønader etter kapittel 11 A av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelsen bortfaller i slike tilfeller, eller om vedtak i etteroppgjør for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende ikke har innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
§ 21-11 skal lyde:
§ 21-11.Vedtak etter loven
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdene som hører inn under dette.
Ny § 21-11a skal lyde:
§ 21-11 a.Saksbehandling m.m. etter kapittel 5 Stønad ved helsetjenester
Helsedirektoratet skal forvalte kapittel 5, sikre rett ytelse til den enkelte og ha ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger.
Vedtak om ytelser etter kapittel 5 fattes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan delegere vedtakskompetanse til underliggende organer.
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 6 og 7 første ledd første og andre punktum, andre ledd første punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.
Helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av personopplysninger i tilknytning til ytelser etter kapittel 5.
Ved behandling av saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4, og har ansvaret for informasjonssikkerhet og internkontroll, jf. personopplysningsloven §§ 13 og 14. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandlingsansvaret til Helsedirektoratet.
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller den Helsedirektoratet bestemmer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra direktoratets forvaltning av kapittel 5 samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.
§ 21-11a andre ledd skal lyde:
Vedtak om ytelser etter kapittel 5 fattes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan delegere vedtakskompetansen til underliggende organer eller, etter godkjenning fra departementet, til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Helsedirektoratet kan i forbindelse med vedtak om delegasjon fastsette særskilte bestemmelser om klageinstans.
§ 21-11a tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 6 og 7 første, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende for utlevering av opplysninger fra Helsedirektoratet til offentlige myndigheter i saker etter kapittel 5.
§ 21-11a nytt fjerde ledd skal lyde:
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, har rett til å innhente og lagre opplysning om et medlem er minstepensjonist fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten plikter å gi ut opplysning om et medlem er minstepensjonist til Helsedirektoratet uten hinder av taushetsplikt.
§ 21-11a nytt femte ledd skal lyde:
Helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av personopplysninger i tilknytning til ytelser etter kapittel 5 med mindre annet framgår av helseregisterloven.
§ 21-11a fjerde, femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten plikter uten hinder av taushetsplikt å opplyse til Helsedirektoratet om et medlem er minstepensjonist.
Helsedirektoratet plikter å utlevere opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister som bestemt i forskrift etter sjuende ledd og helseregisterloven § 11 andre ledd bokstav j. Utleveringen kan skje uten hinder av taushetsplikt.
Pasientjournalloven og helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av helseopplysninger i saker etter kapittel 5.
Ved behandling av helseopplysninger i saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4, og har ansvaret for informasjonssikkerhet og internkontroll, jf. personopplysningsloven §§ 13 og 14. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av opplysningene i saker etter kapittel 5, blant annet om informasjonssikkerhet, internkontroll og utlevering av opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister.
§ 21-11 a tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.
§ 21-11 a andre ledd skal lyde:
Vedtak om ytelser etter kapittel 5 fattes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan delegere vedtakskompetansen til underliggende organer eller, etter godkjenning fra departementet, til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans.
§ 21-11 a sjette ledd skal lyde:
Ved behandling av saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4, og har ansvaret for informasjonssikkerhet og internkontroll, jf. personopplysningsloven §§ 13 og 14. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er behandlingsansvarlig ved behandling av klage på vedtak etter kapittel 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandlingsansvaret til Helsedirektoratet og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 21-11 a syvende ledd første punktum skal lyde:
Ved behandling av personopplysninger i saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 7.
§ 21-11 a åttende ledd første punktum oppheves. Någjeldende annet punktum blir nytt første punktum.
10.I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer oppheves § 11 tredje ledd.
Någjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 21-11 a tredje ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første og tredje ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.
§ 21-11 a tredje ledd andre punktum oppheves.
§ 21-11 a andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Når slike vedtak er lite inngripende overfor den enkelte, kan vedtakene være utelukkende basert på automatisert behandling av helseopplysninger eller andre personopplysninger.
§ 21-11 a åttende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av opplysningene i saker etter kapittel 5, blant annet om automatiserte vedtak, informasjonssikkerhet, internkontroll og utlevering av opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister. Forskriften kan gi adgang til å fatte automatiserte vedtak selv om vedtaket ikke er lite inngripende overfor den enkelte.
§ 21-11 a andre ledd nytt femte punktum skal lyde:
Bestemmelsene om Helsedirektoratet i tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for det organet Helsedirektoratet delegerer vedtakskompetanse til, og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 21-11 a tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Den særskilte taushetsplikten gjelder likevel bare for opplysninger om stønadstakere og andre privatpersoner.
§ 21-11 a sjette ledd skal lyde:
Pasientjournalloven og helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av helseopplysninger i saker etter kapittel 5.
§ 21-11 a niende ledd skal lyde:
Innkrevingsmyndigheten eller den Helsedirektoratet bestemmer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra direktoratets forvaltning av kapittel 5 samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.
§ 21-11 a niende ledd skal lyde:
Innkrevingsmyndigheten eller den Helsedirektoratet bestemmer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for namsfogden og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra direktoratets forvaltning av kapittel 5 samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.
Ny § 21-11 b skal lyde:
§ 21-11 b.Saksbehandling m.m. i saker etter kapittel 21, 22 og 25 med tilknytning til ytelser etter kapittel 5 Stønad ved helsetjenester
Bestemmelsene i § 21-11 a gjelder også når de organene som behandler saker etter kapittel 5, behandler saker etter andre bestemmelser i kapittel 21 og etter kapittel 22 og 25.
§ 21-12 skal lyde:
§ 21-12.Klage og anke i trygdesaker
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøving av en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.
Klage eller anke settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Ved klage etter første ledd gjelder lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 andre, tredje og fjerde ledd, § 13 første ledd første og andre punktum og § 14.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.
§ 21-12 skal lyde:
§ 21-12.Klage og anke i trygdesaker
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter kapittel 5 kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Helsedirektoratet bestemmer. Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøving av en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.
Klage eller anke settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Klage eller anke over vedtak etter kapittel 5 settes fram for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, med mindre Helsedirektoratet bestemmer noe annet. Ved klage etter første ledd gjelder lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 andre, tredje og fjerde ledd, § 13 første ledd første og andre punktum og § 14.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Helsedirektoratet bestemmer.
§ 21-12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.
§ 21-12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak, også vedtak om å avvise en klage, ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Klage eller anke settes fram skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 21-12 tredje ledd tredje punktum oppheves.
§ 21-12 første ledd skal lyde:
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter kapittel 5 kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 21-12 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer eller til Nasjonalt klageorgang for helsetjenester.
§ 21-12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak, også vedtak om å avvise en klage, ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 21-12 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer eller til Nasjonalt klageorgan for helsetjenester.
§ 21-12 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 21-12. Klage i trygdesaker
§ 21-12 annet og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne bringes inn for Trygderetten uten at vedtaket er påklaget etter første ledd. Overprøving av en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.
Klage settes fram skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Klage over vedtak etter kapittel 5 settes fram for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, med mindre Helsedirektoratet bestemmer noe annet.
§ 21-12 femte ledd skal lyde:
Fristen for klage er seks uker, også i saker som nevnt i fjerde ledd.
§ 21-12 A oppheves.
§ 21-13 skal lyde:
§ 21-13.Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden
En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.
Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnes av departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig innsikt i trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon og ett medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.
Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar med loven.
§ 21-14 annet ledd bokstavene a-c oppheves.
§ 21-14 oppheves.
§ 21-15 skal lyde:
§ 21-15.Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn
Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn etter § 4-18 behandles av de organer og etter de regler som departementet bestemmer.
Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids- og velferdsetaten og de organer som er fastsatt med hjemmel i første ledd.
§ 21-16 skal lyde:
§ 21-16.Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
For saker som behandles av skattemyndighetene etter kapittel 24, gjelder ikke bestemmelsene i kapitlet her, og heller ikke bestemmelsene i forvaltningsloven.
Ny § 22-1 a skal lyde:
§ 22-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 22-2 skal lyde:
§ 22-2.Utbetaling ved direkte oppgjør
Den som gir behandling eller yter tjenester som trygden er stønadspliktig for, kan etter avtale få rett til direkte oppgjør med Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Stønaden blir da utbetalt direkte til behandleren eller tjenesteyteren. Medlemmets betalingsplikt blir tilsvarende redusert.
Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet til å nekte direkte oppgjør.
§ 22-2 andre ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet til å nekte direkte oppgjør. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om å nekte direkte oppgjør fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 22-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet til å nekte direkte oppgjør.
Ny § 22-2 a skal lyde:
§ 22-2 a.Plikt til direkte oppgjør
Departementet kan gi forskrift om plikt til å ha direkte oppgjør for leger som har fastlegeavtale med kommunen, fysioterapeuter som har avtale med kommunen om driftstilskott, og lege- og psykologspesialister som har avtale med et regionalt helseforetak om driftstilskott.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Arbeidsgiveren skal i tillegg ha refundert innbetalt arbeidsgiveravgift av et beløp som svarer til trygdeytelsen. Arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14, kan også kreve reisetilskottet utbetalt til seg.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14, kan også kreve reisetilskottet utbetalt til seg.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Utbetalt beløp kan ikke overstige den ytelse som medlemmet kunne ha fått utbetalt når hensyn tas også til reglene i § 22-13. Tilsvarende kan arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14, kreve reisetilskottet utbetalt til seg.
§ 22-3a skal lyde:
§ 22-3a. Barnetillegg til bidragspliktige
Dersom en stønadsmottaker skal betale underholdsbidrag til barn som han eller hun får barnetillegg for, kan barnetillegget utbetales til Innkrevingsmyndigheten. Det er et vilkår at Innkrevingsmyndigheten har satt fram krav om slik utbetaling. Barnetillegget går til fradrag i underholdsbidraget som stønadsmottakeren skal betale.
Ny § 22-3 b skal lyde:
§ 22-3 b.Ytelser til barn i fosterhjem
Grunnstønad og hjelpestønad til barn som er plassert i fosterhjem etter barnevernloven § 4-14, utbetales til fosterforeldrene. Ved plassering i midlertidig hjem i påvente av fosterhjemsplassering, skjer utbetaling til barnevernet.
§ 22-3b første punktum skal lyde:
Grunnstønad og hjelpestønad til barn som er plassert i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd, utbetales til fosterforeldrene.
§ 22-4 første ledd skal lyde:
For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte midlene til beste for den som har rett til ytelsen. Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtak etter første punktum. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at midlene i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første punktum hvis forvaltning av midlene hører under vergens mandat.
I § 22-6 skal overskriften lyde:
§ 22-6.Utbetaling til Nav-kontor o.a.
§ 22-6 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et Nav-kontor.
§ 22-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på ytelser det er truffet vedtak om etter første ledd. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at ytelsen i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første ledd hvis forvaltning av ytelsen hører under vergens mandat.
§ 22-7 andre punktum skal lyde:
Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 28 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.
§ 22-8 første ledd første punktum skal lyde:
Når en forsørger har fått utbetalt ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, tidsbegrenset uførestønad, overgangsstønad, attføringspenger eller rehabiliteringspenger, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom.
§ 22-8 første ledd første punktum skal lyde:
Når en forsørger har fått utbetalt ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, overgangsstønad eller arbeidsavklaringspenger, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom.
§ 22-8 nye femte og sjette ledd skal lyde:
Ved etterbetaling av en ytelse som etter loven kan medføre at overgangsstønad eller pensjon etter kapittel 15, 16 eller 17 settes ned, gjøres det fradrag i etterbetalingen når det er utbetalt overgangsstønad eller pensjon som nevnt for samme tidsrom. Fradraget skal svare til det beløp som overgangsstønaden eller pensjonen skulle ha vært redusert med.
Når en ytelse er utbetalt etter arbeidsmarkedsloven, og det etterbetales en ytelse fra folketrygden som dekker samme formål, skal etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt ytelse etter arbeidsmarkedsloven for samme tidsrom.
§ 22-8 første leddet nytt fjerde punktum skal lyde:
Tilsvarende gjøres det fradrag for differansen dersom forsørgeren på grunn av forsørgelsen har fått utbetalt et høyere pensjonstillegg etter § 19-9 eller et høyere tillegg etter § 19-14 femte ledd enn vedkommende ellers ville hatt rett til.
§ 25-5 a vert oppheva.
§ 22-8 nytt sjuende ledd skal lyde:
Når det er utbetalt stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og det etterbetales alderspensjon fra folketrygden, skal etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt supplerende stønad for samme tidsrom.
§ 22-8 sjuende ledd skal lyde:
Når det er utbetalt stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og det etterbetales alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden, skal etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt supplerende stønad for samme tidsrom.
§ 22-8 femte ledd skal lyde:
Ved etterbetaling av en ytelse som etter loven kan medføre at overgangsstønad, pensjon eller omstillingsstønad etter kapittel 15, 17 eller 17 A settes ned, gjøres det fradrag i etterbetalingen når det er utbetalt overgangsstønad, pensjon eller omstillingsstønad som nevnt for samme tidsrom. Fradraget skal svare til det beløp som overgangsstønaden, pensjonen eller omstillingsstønaden skulle ha vært redusert med.
§ 22-9 skal lyde:
§ 22-9. Kontingenttrekk
I utbetalingen av sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger etter denne loven kan Arbeids- og velferdsetaten foreta trekk av fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond.
Trekk av fagforeningskontingent i ytelser etter første ledd forutsetter at det er fastsatt regler om kontingenttrekk i tariffavtalen. Kontingenttrekk kan bare gjennomføres når det er inngått avtale om dette mellom Arbeids- og velferdsetaten og fagforeningen. Trekk av fagforeningskontingent i ytelser gjennomføres ikke når arbeidsgiver forskutterer ytelsen.
Arbeidsgiver til den som har rett til ytelsen, skal sende nødvendige opplysninger om kontingenttrekk til Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeids- og velferdsetatens ansvar er begrenset til å gjennomføre kontingenttrekket og overføre beløpet til fagforeningens oppgitte konto.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen her.
§ 22-10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
attføringsstønad (§ 11-8)
§ 22-10 andre ledd bokstav f skal lyde:
tidsbegrenset uførestønad (kapittel 12)
§ 22-10 annet ledd bokstav g skal lyde:
svangerskapspenger (kapittel 14)
§ 22-10 annet ledd bokstav h skal lyde:
foreldrepenger (kapittel 14)
§ 22-10 første ledd bokstav c skal lyde:
engangsstønad ved fødsel og adopsjon (§ 14-17)
§ 22-10 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir bokstav d.
§ 22-10 annet ledd skal lyde:
Følgende ytelser gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver måned:sykepenger (kapittel 8)omsorgspenger ved barns sykdom (§§ 9-5 til 9-9)opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-13)pleiepenger for pleie av barn og nære pårørende (§§ 9-10 til 9-12)svangerskapspenger (kapittel 14)foreldrepenger (kapittel 14)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
tilleggsstønader (§ 11-14)
§ 22-10 sjuende ledd skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) og arbeidsavklaringspenger (kapittel 11) gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11.
§ 22-10 tredje ledd bokstav i skal lyde:
alderspensjon (kapittel 19 og 20)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
tilleggsstønader (§ 11-12)
§ 22-10 andre ledd bokstav d skal lyde:
pleiepenger for pleie av barn og nærstående (§§ 9-10 til 9-12)
§ 22-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:
uføretrygd (kapittel 12)
§ 22-10 tredje ledd bokstav c oppheves.
§ 22-10 tredje ledd bokstavene d til i blir bokstavene c til h.
I § 22-12 andre og tredje ledd skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
§ 22-10 første ledd bokstav d) oppheves
§ 22-10 tredje ledd bokstav d) skal lyde:
stønad til barnetilsyn (§§ 15-10 og 17-9)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav c) skal lyde:
tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. (§§ 15-11, 16-9 og 17-9)
§ 22-10 andre ledd bokstav c og d skal lyde:
opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-14)
pleiepenger for pleie av barn og nærstående (§§ 9-10 til 9-13)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav a og b skal lyde:
stønad til bedring av funksjonsevnen (§§ 10-5 til 10-7)
tilleggsstønader (kapittel 11 A)
§ 22-10 sjuende ledd andre punktum skal lyde:
Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11.
§ 22-10 tredje ledd bokstavene d, e og f skal lyde:
stønad til barnetilsyn (§§ 15-10 og 17-10)
omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (kapittel 17)
pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (kapittel 17 A)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. (§§ 15-11, 17-10 og 17-15)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. (§§ 17-10 a og 17-15)
§ 22-12 sjette og syvende ledd oppheves.
§ 22-12 nytt tredje ledd skal lyde:
Uførepensjon utbetales ikke for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.
§ 22-12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved utbetaling av tidsbegrenset uførestønad for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger.
§ 22-12 tredje ledd skal lyde:
Uførepensjon utbetales ikke for perioder hvor medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger.
§ 22-12 andre ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon til en person som har rett til sykepenger, utbetales fra og med den måneden retten til sykepenger utløper.
§ 22-12 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Uføretrygd til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-10 tredje ledd, utbetales fra og med den måneden den pensjonsgivende inntekten blir redusert.
§ 22-12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Til et medlem som har fått innvilget arbeidsavklaringspenger for samme måned som kravet om uføretrygd blir innvilget, utbetales uføretrygden fra og med måneden etter.
§ 22-13 nytt sjuande ledd skal lyde:
Bestemmelsene i andre til sjette ledd gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4.
I § 4-8 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd, § 4-10 femte ledd og § 4-20 sjuande ledd skal «arbeidskontoret» og «arbeidsformidlingen» endrast til Aetat.
§ 22-13 fjerde ledd skal lyde:
Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd:Barnepensjon etter kapittel 18 og menerstatning etter § 13-17 gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram.Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-6 andre ledd.Alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 gis tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram.
§ 22-13 første ledd skal lyde:
For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav. Departementet kan i forskrift bestemme at frikort kan utleveres uten at det er satt fram krav. Det samme gjelder refusjon av betalte egenandeler for personer med fritak eller refusjon av betalte egenandeler ut over egenandelstaket.
§ 22-13 fjerde ledd ny bokstav d skal lyde:
Arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 gis tidligst fra det tidspunktet da kravet ble satt fram.
§ 22-13 nytt åttende ledd skal lyde:
Krav om omregning og etterbetaling av ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14 på grunn av tariffrevisjon må settes fram innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.
§ 22-13 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-8 første ledd tredje punktum.
§ 22-13 overskriften skal lyde:
Frister for framsetting av krav, virkningstidspunkt og etterbetaling
§ 22-13 fjerde ledd bokstav d oppheves.
§ 22-13 femte ledd skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 gis tidligst fra det tidspunktet da kravet ble satt fram. Bestemmelsen i syvende ledd gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22-13 nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd.
§ 22-13 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
Overgangsstønad til enslig mor eller far gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-5 andre ledd.
§ 22-14 tredje ledd skal lyde:
En fordring som en behandler, en forhandler eller andre har mot Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller underliggende organer på grunnlag av direkte oppgjør, se § 22-2, foreldes seks måneder etter at fordringen oppstod.
§ 22-14 fjerde ledd skal lyde:
Dersom den som har rett til en ytelse, helt eller delvis har fått avslått et krav om ytelsen på grunn av feil som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller underliggende organer har gjort, skal ytelsen gis fra det tidspunktet den skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble framsatt. Det samme gjelder dersom avslaget skyldes ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen.
§ 22-14 femte leddet første punktumet skal lyde:
Trekk etter § 22-15 sjuende ledd eller § 22-15 a femte ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.
§ 22-14 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
I sak om etteroppgjør for uføretrygd etter § 12-14 fjerde ledd andre punktum regnes foreldelsesfristen fra tidspunktet for endelig vedtak om etteroppgjøret.
§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:
Trekk etter § 12-14, § 22-15 sjuende ledd eller § 22-15 a femte ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.
I § 22-16 andre ledd bokstav c skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:
Trekk etter § 12-14, § 22-15 åttende ledd eller § 22-15 a sjette ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.
§ 22-14 femte ledd skal lyde:
Trekk etter § 22-15 åttende ledd eller § 22-15 a sjette ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
§ 22-15 tredje ledd skal lyde:
Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 22-15 skal lyde:
§ 22-15.Tilbakebetaling etter feilaktig utbetaling
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbakebetalt dersom et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og velferdsetaten eller annet organ som foretar utbetaling på etatens vegne, og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Dersom det etterbetales lønn eller erstatning for lønn for tidsrom det allerede er utbetalt dagpenger under arbeidsløshet for, kan det som er utbetalt for mye kreves tilbakebetalt. Dersom ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4 og 11 utbetales som forskudd, kan det som er utbetalt for mye kreves tilbakebetalt.
Et beløp som blir krevd tilbakebetalt etter første eller tredje ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkreving skjer gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral.
Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet som kreves tilbakebetalt reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.
§ 22-15 første ledd skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbakebetalt dersom et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller annet organ som foretar utbetaling på vegne av disse, og mottakeren burde ha forstått dette.
§ 22-15 fjerde ledd skal lyde:
Et beløp som blir krevd tilbakebetalt etter første eller tredje ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkreving skjer gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller for ytelser etter kapittel 5 gjennom det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 22-15 skal lyde:
§ 22-15.Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes hos mottakeren, kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet som angitt i første ledd. På tilsvarende vilkår kan krav om tilbakebetaling av en ytelse utbetalt til en arbeidsgiver etter § 22-3 eller etter særskilt avtale, rettes mot en arbeidstaker.
Dersom det etterbetales lønn, eller erstatning for lønn, for tidsrom som det allerede er utbetalt attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for meget utbetalte kreves tilbake. Dersom ytelser etter kapitlene 4 og 11 er utbetalt som forskudd, kan det for meget utbetalte kreves tilbake.
Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første til tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den.
Feilutbetalte beløp som utgjør mindre enn 50 prosent av rettsgebyret, kreves ikke tilbake.
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i framtidige trygdeytelser eller inndrives etter reglene i bidragsinnkrevingsloven av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.
Feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordninger kreves tilbake etter reglene i § 22-15 a.
§ 22-15 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det etterbetales lønn, eller erstatning for lønn, for tidsrom som det allerede er utbetalt arbeidsavklaringspenger eller dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for meget utbetalte kreves tilbake.
§ 22-15 sjette ledd skal lyde:
Tilbakekreving etter paragrafen her kan unnlates dersom det feilutbetalte beløpet utgjør mindre enn fire ganger rettsgebyret. Dette gjelder likevel ikke dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.
§ 22-15 nytt sjuende ledd skal lyde:
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Sjuende og åttende ledd blir nye åttende og niende ledd.
§ 22-15 åttende ledd skal lyde:
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i fremtidige trygdeytelser eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.
Ny § 22-15 a skal lyde:
§ 22-15 a.Tilbakekreving av utbetalinger etter direkte oppgjørsordning
Feilutbetalinger som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til behandlere, tjenesteytere eller andre etter en direkte oppgjørsordning, skal kreves tilbake med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Med feilutbetalinger menes blant annet utbetalinger på grunn av feil takstbruk, dobbeltregninger, overforbruk og behandling som ikke kan anses nødvendig.
I den utstrekning en feilutbetaling skyldtes behandling som ikke var nødvendig eller feil bruk av takster, kreves feilutbetalingen ikke tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren), eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, har foretatt seg det som med rimelighet kan kreves for å bringe på det rene hva som anses å være nødvendig behandling eller riktig bruk av takstene.
Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort. Når mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller måtte forstå at det dreide seg om en feil, skal kravet likevel alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes, kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren.
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilbakebetalingsbeløpet kan dekkes ved trekk i framtidige oppgjør eller innkreves etter reglene i bidragsinnkrevingsloven av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.
§ 22-15 a nytt femte ledd skal lyde:
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 22-15 a sjette ledd skal lyde:
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilbakebetalingsbeløpet kan dekkes ved trekk i framtidige oppgjør eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.
§ 22-16 andre ledd bokstav d skal lyde:
tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen, se § 12-12.
§ 22-16 annet ledd bokstav d skal lyde:
uførepensjon når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen, se § 12-12.
§ 22-16 skal lyde:
§ 22-16.Avregning av feilutbetalinger som skyldes for høy inntekt
Når en ytelse som nevnt i andre ledd utbetales med for høyt beløp fordi mottakerens inntekt er høyere enn forutsatt ved fastsettingen av ytelsen, skal det som etter reglene om inntektsprøving, meldeplikt og nedsetting av ytelser på grunn av endrede forhold er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i framtidige ytelser. Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, kan kravet settes ned.
Avregningsordningen gjelder ved feilutbetaling avektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter § 3-26,alderspensjon som ytes før fylte 70 år,etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapitlene 15, 16 og 17,tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.
Avregning etter første ledd skjer normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settes til et høyere beløp. Trekk kan foretas i ytelser som nevnt i andre ledd, i alderspensjon fra fylte 70 år og i krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven. Det kan foretas trekk også etter overgang fra en av disse ytelsene til en annen, og feilutbetalte forsørgingstillegg kan avregnes i pensjon mv. etter at tilleggene er falt bort.
§ 22-16 andre ledd bokstav b blir oppheva. Dei nogjeldande bokstavane c og d blir nye bokstavar b og c.
§ 22-16 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Trekk kan foretas i ytelser som nevnt i andre ledd, i alderspensjon og i krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
§ 22-16 andre leddet bokstav c skal lyde:
uføretrygd etter kapittel 12.
§ 22-16 nytt fjerde ledd skal lyde:
Avregning etter paragrafen her gjøres av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav.
§ 22-16 andre ledd skal lyde:
Avregningsordningen gjelder ved feilutbetaling avektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter § 3-26overgangsstønad etter kapittel 15uføretrygd etter kapittel 12omstillingsstønad etter kapittel 17 ogpensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A.
§ 22-16 andre ledd bokstav a blir oppheva.
§ 22-16 fjerde ledd skal lyde
Avregning etter paragrafen her gjøres av Innkrevingsmyndigheten.
§ 22-17 skal lyde:
§ 22-17.Renter ved etterbetaling av ytelser
Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13 sjette ledd eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp. Rentesatsen fastsettes av departementet og skal utgjøre om lag halvparten av rentesatsen etter § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
Renter regnes fra utbetalingsdato for den enkelte termin som etterbetalingen omfatter fram til den dato da utbetalingen skjer. Ytelsene for den enkelte termin i etterbetalingen renteberegnes for seg. Rentesrente beregnes ikke.
Dersom det gjøres fradrag i en eller flere av de ytelsesterminer som etterbetalingen omfatter, fordi vedkommende har mottatt andre ytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven eller har fått økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven, skal renter beregnes på grunnlag av de deler av etterbetalingen som gjenstår etter at slike fradrag er gjort.
Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadstakeren eller andre som har opptrådt på vegne av ham eller henne er skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen her.
§ 22-17 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadsmottakeren eller andre som har opptrådt på vegne av ham eller henne er skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling.
§ 22-17 første ledd første punktum skal lyde:
Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp.
Ny § 22-17 a skal lyde:
§ 22-17 a.Renter og rentetillegg ved tilbakekreving av feilutbetalinger
Ved tilbakekreving etter § 22-15 første og andre ledd på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, beregnes et rentetillegg på 10 prosent av det beløp som kreves tilbake.
Ved tilbakekreving etter § 22-15 a beregnes et rentetillegg på 10 prosent av det beløp som kreves tilbake. Ved betaling etter fastsatt betalingsfrist kreves det renter fra fristens utløp inntil tilbakebetaling skjer, beregnet på grunnlag av tilbakebetalingsbeløpet tillagt rentetillegg etter første punktum. Rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven legges til grunn.
Ny § 22-17 b skal lyde:
§ 22-17 b.Forholdet til erstatning
Ved etterbetaling av en ytelse etter bestemmelsene i § 22-13 kan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven eller alminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsrom som ikke omfattes av etterbetalingen. Tilsvarende kan det ved etterbetaling av ytelser ikke gis renter eller kreves erstatning for rentetap i andre tilfelle eller i større utstrekning enn det som følger av bestemmelsene i § 22-17.
§ 22-18 første ledd skal lyde:
Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Dersom vedkommende mottar flere ytelser som utbetales av trygdens organer, skal ytelsene utbetales til samme konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger om kontonummer fra annet offentlig organ uten hinder av taushetsplikt og opprette et register over kontonumre. Innhentingen av kontonummer og opprettingen av et register kan omfatte også kontonumrene til personer som ikke får utbetalinger som nevnt.
§ 22-18 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen, og kan bestemme at visse saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd. Det kan videre bestemmes at kontonummer innhentet med hjemmel i første ledd tredje og fjerde punktum skal kunne nyttes ved utbetaling av ytelser uten forhåndsvarsel til mottakeren.
§ 22-18 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Har retten besluttet å sette mottakerens formue under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, skal betaling skje til en bankkonto her i landet som er utpekt av den rettsoppnevnte tilsynsmannen, jf. straffeprosessloven § 222 første ledd.
§ 22-19 (ny) skal lyde:
§ 22-19.Utbetaling av små beløp
Dersom en stønad som gis som et engangsbeløp utgjør mindre enn 50 kroner, skal stønaden ikke utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 50 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder for alle stønader som administreres av trygdens organer eller utbetales av dem.
§ 22-19 nytt andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for ytelser etter § 5-3 første ledd (egenandelstak 1).
§ 22-19 første ledd skal lyde:
Dersom en stønad som gis som et engangsbeløp utgjør mindre enn 50 kroner, skal stønaden ikke utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 50 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder for alle stønader som administreres av trygdens organer eller utbetales av dem, med unntak av stønader etter kapittel 5 som administreres eller utbetales av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 22-19 andre ledd skal lyde:
Stønader etter folketrygdloven kapittel 5, som utgjør mindre enn 100 kroner, skal ikke utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp etter kapittel 5, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 100 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett.
§ 22-19 andre ledd skal lyde:
Stønader etter folketrygdloven kapittel 5 som utgjør mindre enn 200 kroner, skal ikke utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp etter kapittel 5, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 200 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett.
§ 22-19 annet ledd oppheves.
§ 23-1 skal lyde:
§ 23-1. Folketrygdens utgifter
De avgifter og tilskott som dette kapitlet omfatter, herunder tilskott fra staten, skal dekke utgiftene til ytelsene etter denne loven, til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs etter lov av 14. desember 1973 nr. 61, til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 og til tilbakebetaling etter barnelova § 9-15.
§ 23-2 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder også engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd.
§ 23-2 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det skal også betales arbeidsgiveravgift av overskudd på kjøregodtgjørelse som er fritatt for beskatning på grunn av kort kjørelengde.
§ 23-2 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 23-2 nytt femte ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.
§ 23-2 sjuende ledd annet punktum skal lyde:
Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 50 000 kroner i inntektsåret.
§ 23-2 niande ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
§ 23-2 tolvte ledd annet punktum oppheves.
§ 23-2 femte ledd skal lyde:
Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger så langt arbeidsgiveren får lønnen eller feriepengene refundert etter reglene i § 8-20 tredje ledd, § 8-21 tredje ledd eller § 22-3. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.
§ 23-2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
§ 23-2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduksjonsloven eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger og arbeidsgiveres tilskott til Overføringsavtalens sikringsordning.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 sjuande ledd andre punktum skal lyde:
Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret.
§ 23-2 niende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet og på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
§ 23-2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduksjonsloven eller kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 23-2 tredje ledd skal lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven §§ 5-6 og 5-8. Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
§ 23-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innrapportere. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innrapporteringsplikt på grunn av beløpets størrelse.
§ 23-2 nest siste ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer. Statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om offentliggjøringen.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 550 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 55 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
Når det gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4, inngår det beløp som arbeidsgiveren blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen, i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 600 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 60 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 700 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 70 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 800 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 80 000 kroner per ansatt.
§ 23-2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 eller kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum skal lyde:
Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser.
§ 23-2 niende ledd første punktum skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet, på norsk kontinentalsokkel, i norsk territorialfarvann eller i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden.
§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum oppheves.
§ 23-2 tolvte ledd nåværende femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum.
Ny § 23-2 a skal lyde:
§ 23-2 a.Finansskatt på lønn
Arbeidsgivere med ansatte som utfører finansielle aktiviteter skal svare finansskatt på lønn mv.
Skatten fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres etter § 23-2 første ledd. Bestemmelsene i § 23-2 annet til ellevte ledd og trettende ledd, § 23-4 a og kapittel 24 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Stortinget fastsetter størrelsen på finansskatten og gir nærmere bestemmelser om hva som skal anses som finansielle aktiviteter. Stortinget kan også gi bestemmelser om unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 23 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 23 000 kroner.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 ny bokstav d skal lyde:
introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f oppheves.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 29 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 29 000 kroner.
§ 23-3 andre ledd nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
behovsprøvd barnetillegg beregnet etter folketrygdloven § 3-25 utbetalt til mottakere av tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12.
§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven, individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e skal lyde:
personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk,
personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 39 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.
§ 23-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.
§ 23-3 nr. 2 bokstav f skal lyde:
kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 23-3 sjette ledd skal lyde:
Det svares også trygdeavgift med mellomsats av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak og annen inntekt som er omfattet av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-1 fjerde ledd b.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 ny bokstav g skal lyde:
godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav e oppheves.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstavene b-d og 2 skal lyde:
Avgiften betales med:Lav sats av:overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6,personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år,introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3,Mellomsats avlønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav a,arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11,personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk,personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem,kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d oppheves.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6,
§ 23-3 annet ledd nr. 2 ny bokstav g skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 49 650 kroner.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 54 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 54 650 kroner.
§ 23-3 andre leddet nr. 2 bokstav g skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5.
§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg til personer som har fylt 67 år,
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 59 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 59 650 kroner.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 64 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 64 650 kroner.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d skal lyde:
introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 69 650 kroner.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A,
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5,
omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav e skal lyde:
kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c skal lyde:
personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d oppheves.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17,
introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 99 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 99 650 kroner.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,
§ 23-4 første ledd skal lyde:
Stortinget kan gi, eller overlate til departementet å gi, særlige bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grupper, herunder frivillige medlemmer i utlandet og utenlandske sjømenn som er ansatt på norske skip i utenriksfart.
§ 23-4 skal lyde:
Stortinget kan gi, eller overlate til departementet å gi, særlige bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grupper, herunder frivillige medlemmer i utlandet og utenlandske arbeidstakere som er ansatt på norske skip i utenriksfart.
Ny § 23-4 a skal lyde:
§ 23-4 a.Avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale
Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i § 1-3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum.
§ 23-4 a skal lyde:
§ 23-4 a.Avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale mv.
Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i § 1-3. Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i denne paragrafen.
§ 23-4 a annet og tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land eller Storbritannia, når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Det skal også svares avgifter for ytelser til personer som i henhold til brexit-loven § 2 første ledd bokstav c, enten er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat.
§ 23-4 a nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 23-4 a skal lyde:
§ 23-4 a.Avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale mv.
Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler, se § 1-3 a, eller annen avtale om trygd som nevnt i § 1-3 b. Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land eller Storbritannia, når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Det skal også svares avgifter for ytelser til personer som i henhold til § 1-3 b første ledd bokstav c enten er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 23-4 a tredje punktum skal lyde:
Det skal også svares avgifter for ytelser til personer som i henhold til § 1-3 b første ledd bokstav c eller e enten er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat.
§ 23-9 oppheves.
§ 23-10 tredje ledd skal lyde:
Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter §§ 3-22, 7-2 andre ledd, 10-6, 12-13 tredje ledd, 14-17 og 17-9 og kapitlene 6, 15 og 16 i denne loven, til tilbakebetaling etter barnelova § 80 og til bidragsforskott etter forskotteringsloven i den utstrekning utgiftene ikke blir dekket ved refusjon fra de bidragspliktige.
§ 23-10 tredje ledd skal lyde:
Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter § 3-22, § 7-2 annet ledd, § 10-6, § 12-13 tredje ledd, §§ 14-17, 17-10, 17-15, kapitlene 6 og 15 og til tilbakebetaling etter barnelova § 80.
§ 23-10 tredje ledd skal lyde:
Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter § 3-22, § 7-2 annet ledd, § 10-6, § 12-13 tredje ledd, §§ 14-17, 17-10, 17-15, kapitlene 6 og 15 og til tilbakebetaling etter barnelova § 9-15.
§ 24-1 første, andre og tredje ledd skal lyde:
For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av ligningsmyndighetene for den kommunen der medlemmet anses bosatt ved skatteligningen for vedkommende inntektsår.
Når det gjelder inntekt som er skattepliktig til Svalbard, fastsetter ligningsmyndighetene for Svalbard den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene.
For et medlem som er bosatt utenfor Norge og som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste, fastsetter ligningsmyndighetene for Oslo den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av lønn fra staten. Det samme gjelder for et medlem som er norsk statsborger og arbeidstaker hos en slik person.
§ 24-1 første ledd skal lyde:
For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som fastsetter skatten for vedkommende inntektsår.
§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det gjelder lønn fra staten til medlem som er norsk statsborger, ansatt i den norske stats tjeneste og bosatt i utlandet etter skatteloven, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer.
§ 24-1 fjerde ledd skal lyde:
For inntekt som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3, petroleumsskatteloven eller artistskatteloven fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer. Det samme gjelder for et medlem som ikke er skattepliktig til Norge, når medlemmet er bosatt i utlandet og er ansatt på norskregistrert skip eller på et utenlandsregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat-befraktet skip).
§ 24-1 femte ledd oppheves.
§ 24-1 skal lyde:
§ 24-1.Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver
Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper medlemmer av folketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet kan også bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette deler av trygdeavgiften for personer som for øvrig får trygdeavgiften fastsatt av skattekontoret.
§ 24-2 vert oppheva.
Gjeldande §§ 24-3 til 24-6 blir §§ 24-2 til 24-5.
§ 24-1 annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper av personer eller deler av deres inntekt.
§ 24-1 skal lyde:
§ 24-1.Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver
(1) Pensjonsgivende inntekt fastsettes av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt for nærmere angitte grupper av personer eller deler av deres inntekt.
(2) Skattemyndighetene kan vedta økning av pensjonsgivende inntekt når den skattepliktige forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort, og som han eller hun ikke kan lastes for. Ved slik økning skal pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende. Trygdeavgiften kan økes uten hinder av fristene for endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven.
§ 24-1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Ved slik økning skal pensjonsopptjening og trygdeavgift økes tilsvarende.
§ 24-2 oppheves.
§ 24-3 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og ligningskontorene om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift.
§ 24-3 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift.
§ 24-3 fjerde ledd skal lyde:
Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften.
§ 24-3 nytt sjette ledd skal lyde:
Oppgaver etter første og annet ledd som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
§ 24-3 andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-2 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir årsoppgave etter § 24-2 andre ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan ligningsmyndighetene fastsette eller endre grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
§ 24-3 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for foregående måned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 24-3 annet ledd oppheves.
§ 24-3 tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.
§ 24-3 fjerde ledd skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter § 24-4.
§ 24-3 oppheves.
§ 24-4 annet ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-3 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.
§ 24-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
§ 24-4 femte ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å sende inn pliktig oppgave til skatteoppkreveren eller ligningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
§ 24-4 første ledd skal lyde:
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-3 annet og tredje ledd i denne loven.
§ 24-4 skal lyde:
§ 24-4.Fastsetting og innkreving av avgifter
For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift etter § 24-3 første ledd, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ligningsmyndighetene fastsette avgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder ligningsloven § 11-1 tilsvarende.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å levere pliktige opplysninger i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.
§ 24-4 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
§ 24-4 første ledd annet punktum skal lyde:
Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter skatteforvaltningsloven.
§ 24-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skatteoppkrever.
§ 24-4 skal lyde:
§ 24-4.Kontroll av arbeidsgivere mv.
Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter skatteforvaltningsloven.
Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontoret. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte.
Ny § 24-4 a skal lyde:
§ 24-4 a.Innkreving av avgift fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten
Avgift fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten i medhold av § 24-1 er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiften inndrives etter reglene i skattebetalingsloven av det organ Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 24-4 a oppheves.
§ 24-5 skal lyde:
§ 24-5.Kontroll av arbeidsgivere mv.
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-4 annet og tredje ledd i denne loven.
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.
Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte.
§ 24-5 annet og tredje ledd oppheves.
- I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier gjøres følgende endring:
§ 24-6 annet ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales.
§ 25-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Meldingen skal sendes dit Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 25-1 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan også bestemme at andre offentlige myndigheter enn nevnt i tredje ledd og private personer kan få opplysninger fra registrene uten hinder av taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.
§ 25-1 annet ledd skal lyde:
Den som er arbeidsgiver, plikter å sende melding til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Meldingen leveres på det stedet og på den måten som er bestemt i a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter.
§ 25-1 tredje ledd skal lyde:
Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og skattekontoret har adgang til opplysninger fra registrene. Kommunen har adgang til opplysninger fra registrene ved tvangsfullbyrdelse av kommunale krav etter reglene for skatt.
§ 25-1 skal lyde:
§ 25-1.Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret
Den som er arbeidsgiver eller oppdragsgiver, plikter å registrere seg i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret etter bestemmelsene i enhetsregisterloven. Slik registrering skal skje innen fredag i uken etter at vedkommende har tatt en person i sin tjeneste, jf. § 1-8, eller gitt en person et oppdrag, jf. § 1-9.
Den som er arbeidsgiver eller oppdragsgiver, plikter å sende melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker eller frilanser og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Meldingen leveres på det stedet og på den måten som er bestemt i a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter.
Departementet kan gi forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det kan blant annet gis bestemmelser omat arbeidsgiveren og oppdragsgiveren skal gi andre meldinger og opplysninger enn nevnt i første og andre leddat bestemmelsene i første og andre ledd kan fravikes for bestemte grupper av arbeidsgivere, oppdragsgivere, arbeidstakere og frilanserehvem som kan få tilgang til opplysninger fra registeretvilkår for å få tilgang til opplysninger fra registeret, herunder at det skal kreves søknadat det kan kreves betaling for utlevering av opplysninger fra registeret dersom særlige tilpasninger er nødvendig.
§ 25-2 skal lyde:
Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å utlevere oppfølgingsplan
En arbeidsgiver plikter å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom.
En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å utlevere oppfølgingsplanen som skal utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 13 nr. 4.
§ 25-2 andre ledd skal lyde:
En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å utlevere oppfølgingsplanen som skal utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd.
§ 25-2 overskriften skal lyde:
Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte
§ 25-2 andre ledd skal lyde:
En arbeidsgiver plikter å utarbeide en oppfølgingsplan og gjennomføre et dialogmøte etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje og fjerde ledd. Etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten skal arbeidsgiveren utlevere oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter dialogmøte.
§ 25-2 andre til femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver plikter å utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje og fjerde ledd og delta i dialogmøte etter folketrygdloven § 8-7 a andre og tredje ledd.
Senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i ni uker, skal arbeidsgiver gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte etter arbeidsmiljøloven er overholdt. Det skal også gis opplysninger om sykmelder er innkalt til og har deltatt i dialogmøtet. Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Arbeidsgiver skal til samme tid sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før det avholdes dialogmøter etter folketrygdloven.
Etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten skal arbeidsgiver utlevere oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter lovbestemte dialogmøter.
§ 25-2 tredje ledd oppheves. Gjeldende fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 25-3 Tvangsmulkt tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Mulkten skal utgjøre seks promille av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet av den nye fristen for hver melding som ikke er sendt.
§ 25-3 overskrifta skal lyde:
§ 25-3.Gebyr og tvangsmulkt
§ 25-3 andre leddet skal lyde:
Gebyr kan ilegges når melding ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver melding som ikke er sendt. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 25-3 femte ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiver ikke innen fristen i § 25-2 tredje ledd har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen, eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Dersom pliktene ikke overholdes innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan også fatte vedtak om gebyr dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til dialogmøter etter folketrygdloven eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 annet og fjerde ledd. Gebyr etter denne paragrafen kan utgjøre seks rettsgebyr for hver unnlatelse. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 25-3 skal lyde:
§ 25-3.Gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til arbeidstakerregisteret mv.
Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver gebyr, tvangsmulkt eller begge deler når arbeidsgiveren har gitt uriktige opplysninger i strid med § 25-1 andre ledd med tilhørende forskrifter og § 25-10 med tilhørende forskrifter.
Gebyr kan ilegges når korrekte opplysninger ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse.
Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å rette på forholdet. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse for hver dag etter utløpet av den nye fristen fram til korrekte opplysninger er levert.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.
Ilagt gebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan innkreve gebyret og tvangsmulkten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.
Departementet gir i forskrift regler om gebyr og tvangsmulkt. Det kan herunder gis regler omhva som skal regnes som en forsømmelseforholdet mellom bruken av gebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfelletforholdet mellom gebyr og tvangsmulkt etter paragrafen her og a-opplysningsloven §§ 10 og 11ettergivelse av ilagt gebyr eller tvangsmulktøkt gebyr eller tvangsmulkt i gjentakelsestilfelle.
§ 25-3 skal lyde:
§ 25-3.Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret mv.
Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver eller en oppdragsgiver overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller begge deler, når arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren ikke har etterlevd krav i § 25-1 andre ledd med tilhørende forskrifter og forskrift gitt i medhold av § 25-10.
Overtredelsesgebyr kan ilegges når korrekte opplysninger ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse, men kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret.
Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å rette på forholdet. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse for hver dag etter utløpet av den nye fristen fram til korrekte opplysninger er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.
Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter paragrafen her kan ikke ilegges samtidig som det ilegges overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom.
Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers eller oppdragsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.
Ilagt overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav kan innkreve gebyret og tvangsmulkten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.
Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, blant annet kan det gis bestemmelser omhva som skal regnes som en forsømmelseforholdet mellom bruken av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfelletettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulktøkt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt i gjentakelsestilfelle.
§ 25-3 sjette og syvende ledd skal lyde:
Ilagt overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkrevingsmyndigheten kan innkreve gebyret og tvangsmulkten.
Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det.
Ny § 25-3 a skal lyde:
§ 25-3 a.Gebyr ved manglende oppfyllelse av arbeidsgivers plikter etter § 25-2
Dersom arbeidsgiver ikke innen fristen i § 25-2 tredje ledd har gitt skriftlig melding til arbeids- og velferdsetaten om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen, eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Dersom pliktene ikke overholdes innen varslingsfristen, kan arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan også fatte vedtak om gebyr dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til dialogmøter etter folketrygdloven eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 annet og fjerde ledd. Gebyr etter denne paragrafen kan utgjøre seks rettsgebyr for hver unnlatelse. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet gir i forskrift regler om gebyr, herunder regler om ettergivelse av gebyr.
§ 25-3 a oppheves.
§ 25-4 første ledd skal lyde:
En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19. Også en person som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene og som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet. En person som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 15, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding når vedkommende ikke lenger kan regnes som enslig mor eller far etter § 15-4.
§ 25-4 første ledd første og andre punktum skal lyde:
En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19. Også en person som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene og som mottar omstillingsstønad etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet.
§ 25-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i dialogmøtet som skal gjennomføres senest innen 12 uker, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd.
§ 25-5 første ledd andre punktum oppheves.
Ny § 25-5 a skal lyde:
§ 25-5 a.Sanksjoner ved sykmelders brudd på plikt til å delta i dialogmøter
Sykmelder som unnlater å delta i sju dialogmøter, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd og folketrygdloven § 8-7 a andre og tredje ledd, i løpet av en periode på 24 måneder, kan ilegges et gebyr tilsvarende tolv rettsgebyr. Arbeids- og velferdsetaten skal sende varsel om slikt gebyr dersom det registreres at sykmelder har uteblitt fra ti dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Ved vurderingen av om det skal ilegges gebyr, skal det tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som kan ha vanskeliggjort deltakelse i dialogmøtene.
Sykmelder som er ilagt to gebyrer for manglende deltakelse innenfor en periode på 24 måneder, kan i opptil tolv måneder utelukkes fra å utstede sykmeldinger som grunnlag for ytelser fra folketrygden.
§ 25-6 skal lyde:
§ 25-6.Tap av retten til å praktisere for trygdens regning
Dersom en person som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under denne loven, gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir trygden misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser, kan Rikstrygdeverket bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som vedkommende utfører. I slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra vedkommende.
§ 25-6 skal lyde:
§ 25-6.Tap av retten til å praktisere for trygdens regning
Dersom en person som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under denne loven, gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller underordnet organ misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, innenfor deres respektive ansvarsområder, bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som vedkommende utfører. I slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra vedkommende.
§ 25-6 nytt andre ledd skal lyde:
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter paragrafen her fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 25-6 skal lyde:
§ 25-6.Tap av retten til å praktisere for trygdens regning (Helsedirektoratets myndighet)
Helsedirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres etter denne loven dersom en behandler eller tjenesteyter forsettlig eller grovt uaktsomtgjør seg skyldig i uberettiget utbetaling fra trygden,ikke oppfyller lovbestemte plikter, ellergir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.Vedtak etter første punktum gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år.
Helsedirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år.
Det ytes ikke stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-7. Helsedirektoratet kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad.
Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak som kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer
Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføring eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer
Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføring, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer
Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføring, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen. Det samme gjelder dersom legen gjentatte ganger ikke følger bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven om sykmelding og funksjonsvurdering.
§ 25-7 første punktum skal lyde:
Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, arbeidsrettede tiltak eller uførepensjon, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Tap av retten til å praktisere for trygdens regning (Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighet)
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres etter denne loven dersom en behandler eller tjenesteyter forsettlig eller grovt uaktsomtgjør seg skyldig i uberettiget utbetaling fra trygden,ikke oppfyller lovbestemte plikter, ellergir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.Vedtak etter første punktum gis rettsvirkning for alle lovens stønadsområder. Vedtaket kan gis virkning for inntil fem år.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan treffe vedtak om at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjeneste som utføres i henhold til folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, dersom en behandler eller tjenesteyter uaktsomt gjør seg skyldig i forhold som nevnt i første ledd. Vedtaket kan gis virkning for inntil tre år.
Det ytes ikke stønad på grunnlag av erklæring eller uttalelse fra en behandler eller tjenesteyter som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning på det aktuelle området etter denne paragrafen eller § 25-6. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad.
Vedtak etter paragrafen er enkeltvedtak som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Ny § 25-7 a skal lyde:
§ 25-7 a.Formell advarsel
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd som nevnt i § 25-7 første eller andre ledd, treffe vedtak om å gi behandler eller tjenesteyter en formell advarsel om at retten til å praktisere for trygdens regning kan bli fratatt vedkommende.
Vedtak om formell advarsel er enkeltvedtak som kan påklages til NAV Klageinstans eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 25-9 første ledd skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikten og uten godtgjørelse plikter Arbeids- og velferdsetaten på forespørsel fra tjenestepensjonsordninger og forsikringsselskaper å gi opplysninger om forventet arbeidsinntekt etter § 17 A-6.
§ 25-10 oppheves.
Ny § 25-10 skal lyde:
§ 25-10.Arbeidsgivers opplysningsplikt
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgivere uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene i a-opplysningsloven.
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgiver skal gi opplysninger om utbetalingen eller fordelen til den ansatte er for en avvikende periode.
§ 25-10 første ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgivere uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene i a-opplysningsloven. Det samme gjelder opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten.
§ 25-10 skal lyde:
§ 25-10.Arbeidsgivers og oppdragsgivers opplysningsplikt
Departementet kan gi forskrift om at arbeidsgivere og oppdragsgivere uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene i a-opplysningsloven. Det samme gjelder opplysninger som arbeidsgivere og oppdragsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet kan gi forskrift om at arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal opplyse om utbetalingen eller fordelen til arbeidstakeren eller frilanseren er for en avvikende periode.
Ny § 25-10a skal lyde:
§ 25-10a.Opplysningsplikt ved saker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Trygdens organer kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til kommunen til bruk i saker om introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
§ 25-10a oppheves.
§ 25-11 skal lyde:
§ 25-11.Opplysningsplikt til barnevernet
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet oppholdnår det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling,når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd,når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.
§ 25-12 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 25-12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Helsedirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale i vedtak som gjelder kapittel 5.
§ 25-13 andre ledd andre punktum oppheves.
§ 25-16 oppheves.
Ny § 25-16 skal lyde:
§ 25-16.Forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom
Ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Kongen i statsråd gi forskrift om utvidelse av trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven.
På tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd kan departementet gi forskrift omunntak fra krav til legeerklæring,rett til sykepenger etter § 8-4 for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom,rett til omsorgspenger, ogunntak fra pålagte plikter.
Forskrift gitt med hjemmel i første eller annet ledd kan gis virkning så lenge utbruddet eller faren for utbrudd er til stede.
§ 25-16 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
På tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd kan departementet gi forskrift om at Arbeids- og velferdsetaten kan gis adgang til åviderebehandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for å sikre gode tjenester til brukerne, hensiktsmessige arbeidsprosesser og en effektiv forvaltning av tjenester og ytelser etter folketrygdloven,bruke personopplysninger fra produksjonsdata til utvikling og test ved tilpasning og produksjonssetting av nye tekniske løsninger for tjenester og ytelser etter folketrygdloven,treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 i forbindelse med behandling av krav om ytelser etter folketrygdloven, oginnhente kopier av inntektsopplysninger fra a-ordningen for å understøtte effektiv beregning og utbetaling av ytelser etter folketrygdloven.
Forskrift gitt med hjemmel i første, andre eller tredje ledd kan gis virkning så lenge utbruddet eller faren for utbrudd er til stede. Forskrift gitt med hjemmel i tredje ledd kan også gis virkning så lenge Arbeids- og velferdsetaten har uvanlig høy saksinngang eller lang saksbehandlingstid på grunn av utbruddet eller faren for utbrudd.
§ 25-16 andre ledd bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde:
rett til omsorgspenger,
unntak fra pålagte plikter,
plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger fra trygden når en arbeidstaker ikke kan møte på arbeid som følge av innreiserestriksjoner.
§ 25-17 nytt sjette ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 25-17 nytt sjette ledd skal lyde:
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet så langt bestemmelsene passer for vedtak etter kapittel 5.
§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdytelser.
§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 prioriteres foran krav om andre ytelser.
§ 25-17 fjerde ledd skal lyde:
De forvaltningsmessige bestemmelsene i kapitlene 21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23 og 24 kan helt eller delvis settes til side ved Arbeids- og velferdsetatens behandling etter denne paragrafen.
§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 17, 17 A, 19 og 20 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdeytelser.
§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 17, 17 A, 19 og 20 prioriteres foran krav om andre ytelser.
§ 25-18 oppheves.
§ 25-19 oppheves.
§ 26-2 første leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) som er innvilget etter lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-2 bokstav b, ytes ikke etter 1. juli 2018.
Overskriften i § 13-12 skal lyde:
Medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnsstraff
§§ 15-10 og 22-9 oppheves.
I § 3-25 fjerde ledd første punktum skal tallet «30» endres til «40».
I § 3-26 femte ledd bokstav b og c skal tallet «30» endres til «40». I bokstav c skal tallet «75» endres til «85».
I § 5-8 overskriften og andre ledd skal betegnelsen «fysikalsk behandling» endres til «fysioterapi».
Nåværende andre, tredje, fjerde og femte ledd blir nye tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
Innholdsfortegnelse i kapittel 10 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 10-1generelle vilkår står i §§ 10-2 til 10-4stønad til bedring av funksjonsevnen står i §§ 10-5 til 10-7rehabiliteringspenger står i §§ 10-8 til 10-15forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt, står i § 10-16forholdet til annen lovgivning står i § 10-17rehabiliteringspenger ved yrkesskade står i § 10-18
Innholdsfortegnelse i kapittel 11 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 11-1generelle vilkår står i §§ 11-2 til 11-6meldeplikt står i § 11-7attføringsstønad står i § 11-8attføringspenger står i §§ 11-9 til 11-17forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt, står i § 11-18forholdet til annen lovgivning står i § 11-19attføringspenger ved yrkesskade står i § 11-20
Nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 4-7 annet ledd lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.
7. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 13-9 bokstav a) og b) lyde:
de som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet etter brann- og eksplosjonsvernloven § 17
de som på forlangende eller tilsigelse yter hjelp etter brann- og eksplosjonsvernloven § 5
Innholdsfortegnelse i kapittel 5 sjuende strekpunkt oppheves.
Nytt syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal lyde:
dekning av utgifter til viktige legemidler som også brukes i sykehus, står i § 5-15
Tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal lyde:
utgiftstak for egenandeler står i § 5-3
I § 3-26 femte ledd bokstav a skal tallet «25» endres til «15».
Fjerde strekpunkt i innledningen av kapittel 18 skal lyde:
foreldreansvar etter barnelova § 38 står i § 18-6
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
Nåværende femte til tolvte ledd blir nytt sjette til trettende ledd.
Overskriften til § 8-36 skal lyde:
Forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger mv.
Overskriften til § 8-37 skal lyde:
Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger mv.
Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
Syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 20 oppheves.
Nåværende bokstav d og e blir bokstav a og b.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
Nåværende fjerde til sjuende ledd blir femte til åttende ledd.
Nåværende fjerde punktum blir femte punktum.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
I «hvordan folketrygdloven er oppbygd» skal ordene etter kapittel 12 lyde:
«Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon»
I § 2-6 andre ledd, § 2-9 første ledd bokstav b, § 4-24 andre ledd bokstav d og § 4-25 første ledd bokstav d skal ordet «uførepensjon» endres til «tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon».
I § 3-27 første ledd første punktum og § 3-29 første ledd skal uttrykket «ytelser til livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19» endres til «uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19».
Overskrift og innholdsfortegnelse i kapittel 12 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 12-1vilkår for rett til tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i §§ 12-2 til 12-7uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle står i § 12-8tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i § 12-9uføretidspunktet står i § 12-10gradering av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i § 12-11revurdering av uføregraden står i § 12-12beregning av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i § 12-13avkall på tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon står i § 12-14uførepensjon til gjenlevende ektefelle står i § 12-15foreløpig uførestønad står i § 12-16avkorting av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver står i § 12-17tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon ved yrkesskade står i § 12-18
I § 12-1, § 12-2 første ledd, § 12-3 første ledd, § 12-4, § 12-5 første ledd og tredje ledd første punktum, § 12-6 første og andre ledd og § 12-7 første ledd skal ordet «uførepensjon» endres til «ytelser etter dette kapitlet».
Nåværende bokstavene f og g blir bokstavene g og h.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 5 oppheves åttende strekpunkt. Nåværende niende til femtende strekpunkt blir åttende til fjortende strekpunkt.
§§ 5-16 til 5-19 oppheves.
I kapittel 22 skal innholdsfortegnelsen strekpunkt 10 oppheves.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 25 skal nytt strekpunkt 11 lyde:
opplysningsplikt ved saker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere står i § 25-10a,
Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
Folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 29 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 29 600 kroner.
Nåværende andre ledd blir tredje ledd.
Kapittel 9 innledningen nytt femte strekpunkt skal lyde:
graderte pleiepenger står i § 9-11 a
Nåværende femte til åttende strekpunkt blir sjette til niende strekpunkt.
Under kapittel 5 Stønad ved helsetjenester oppheves følgende strekpunkt:dekning av driftsutgifter ved opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra m.m. står i § 5-20
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4 tredje ledd lyde:
Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter. Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold.
Kapittel 14 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 14-1medlemskap står i § 14-2arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet står i § 14-3svangerskapspenger står i § 14-4foreldrepenger står i §§ 14-5 til 14-16engangsstønad står i § 14-14forskrifter står i § 14-18
§ 14-1.Formål
Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.
§ 14-2.Medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.
§ 14-3.Arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet
Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.
§ 14-4.Svangerskapspenger
En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.
En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.
Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter § 8-2 må være oppfylt før hun må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte ledd.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra sistnevnte tidspunktet ytes det foreldrepenger etter bestemmelsene i §§ 14-5 til 14-16.
Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
Trygden yter feriepenger til arbeidstaker med 10,2 pst. av utbetalte svangerskapspenger. Feriepenger ytes for de første 64 stønadsdagene.
§ 14-5.Generelle bestemmelser
Foreldrepenger kan ytes til barnets mor og far ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år.
Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldrepenger.
§ 14-6.Opptjening av rett til foreldrepenger
Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom medlønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,etterlønn fra arbeidsgiver,avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
§ 14-7.Beregning av foreldrepenger
Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, kan beregningsgrunnlaget pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og annet ledd.
Til et medlem som avtjener militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.
§ 14-8.Feriepenger av foreldrepenger
Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 pst. av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom foreldrepenger er utbetalt med redusert sats, jf. § 14-9 tredje ledd, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.
§ 14-9.Stønadsperioden for foreldrepenger
Ved fødsel er stønadsperioden 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 200 stønadsdager (40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager (50 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 200 stønadsdager (40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager (50 uker) med redusert sats.
Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.
Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.
Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 5 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12.
Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.
§ 14-10.Generelle bestemmelser om uttak av foreldrepenger
Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst tas ut fra 60 stønadsdager (12 uker) før fødselen. Moren kan senest påbegynne uttaket 15 stønadsdager (3 uker) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om det er valgt full sats eller redusert sats, se § 14-9 tredje ledd. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 fjerde ledd.
Ved adopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst påbegynnes når foreldrene overtar omsorgen for barnet.
Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Det er et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.
Det er videre et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren ikke er i arbeid, se likevel § 14-16.
Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 pst. av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.
Foreldrepenger må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter, se likevel § 14-11.
§ 14-11.Utsettelse av uttak av foreldrepenger
Uttak av foreldrepenger kan utsettesnår den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie,når den som mottar foreldrepenger er i inntektsgivende arbeid på heltid,dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon,dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon.
Ved forhold som nevnt i bokstav b, må det foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med trygdekontoret. Stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst 30 stønadsdager (6 uker) før uttak kan utsettes.
Forhold som nevnt i bokstav c må dokumenteres med legeerklæring.
§ 14-12.Uttak av fedrekvote
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 25 stønadsdager (5 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedrekvoten kan også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 pst. av valgt sats, se § 14-16.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring.
§ 14-13.Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger
Faren kan ta ut foreldrepenger bare dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsengår ut i arbeid,tar offentlig godkjent utdanning på heltid,tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,er innlagt i helseinstitusjon.
Dersom moren arbeider deltid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, blir farens foreldrepenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren foreldrepenger beregnet i samsvar med sin egen stillingsdel.
Dersom moren mottar graderte foreldrepenger, se § 14-16, kan farens uttak av foreldrepenger etter bokstav a ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.
Farens rett etter første ledd bokstavene d og e gjelder også i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.
Forhold som nevnt i bokstavene d og e må dokumenteres med legeerklæring.
Fedrekvoten, se § 14-12, og utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd, kan tas ut uten hinder av vilkårene i denne bestemmelsen.
§ 14-14.Særlige regler der bare faren har opptjent rett til foreldrepenger
Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger, er stønadsperioden opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full sats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert sats. Det er en forutsetning at vilkårene i § 14-13 er oppfylt under perioden og innenfor 200 stønadsdager (40 uker) eller 250 stønadsdager (50 uker) etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, se § 14-9 første og annet ledd. Farens stønadsperiode reduseres løpende når vilkårene i § 14-13 ikke er oppfylt.
Faren kan bare ta ut foreldrepenger når vilkårene i § 14-13 er oppfylt.
§ 14-15.Uttak når moren eller faren er alene om omsorgen for barnet
Hvis en av foreldrene er alene om omsorgen, har han eller hun rett til å ta ut foreldrepenger den gjenværende delen av stønadsperioden.
§ 14-16.Gradert uttak av foreldrepenger
Ved delvis arbeid ytes det graderte foreldrepenger. Uttaket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og mottakers stillingsdel, se likevel § 14-13.
Unntatt fra gradert uttak er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren, se § 14-9 femte ledd annet punktum.
Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig i samsvar med bestemmelsene i § 14-10 sjette ledd og § 14-13 tredje ledd.
Dersom uttaket er mindre enn 100 pst. av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd, forlenges uttaket tilsvarende.
Det er et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. Hver av foreldrene kan bare ta gradert uttak ut fra avtale med én arbeidsgiver av gangen. For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekontoret.
§ 14-17.Engangsstønad
Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.
Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
Dersom moren dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.
Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.
Dersom det ytes foreldrepenger til mor eller til far som adopterer alene, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte foreldrepenger.
Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.
§ 14-18.Forskrifter
Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.
I § 12-12 tredje ledd bokstav a skal betegnelsen «arbeidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygdeetaten» og «trygdeetatens» erstattes med henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens»:
§ 2-7 femte ledd første punktum, § 2-8 femte ledd første punktum, § 8-8 første ledd, § 13-14 første ledd og fjerde ledd første punktum, kapittel 24 innledningen annet strekpunkt, § 24-2 overskriften, første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd, kapittel 25 innledningen niende strekpunkt, § 25-9 overskriften og bestemmelsen og § 25-17 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og fjerde ledd.
I § 22-3a første punktum skal betegnelsen «Trygdeetatens innkrevingssentral» erstattes med «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» erstattes med «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:
§ 2-9 annet og tredje ledd, § 3-25 tredje ledd annet punktum, § 13-14 tredje ledd, § 21-6 tredje punktum, § 23-11, § 25-6 første punktum, § 25-7 første punktum, § 25-12 tredje ledd og § 25-17 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygdekontoret» og «trygdekontorets» endres til henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens»:
§ 8-7 sjette ledd første og annet punktum, sjuende ledd og åttende ledd første punktum, § 8-9 tredje ledd annet punktum, § 8-20 første ledd tredje punktum, § 8-34 tredje ledd første og annet punktum, § 8-36 annet ledd første punktum, § 8-37 første ledd bokstav a, § 8-38 tredje ledd første og annet punktum, § 8-39 annet ledd første punktum, § 9-6 fjerde ledd, femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum, § 10-3 tredje ledd annet punktum, § 10-8 annet ledd fjerde punktum og sjette ledd tredje punktum, § 12-12 tredje ledd bokstav b første punktum, § 12-16 første ledd, § 14-21 annet ledd annet punktum, § 15-8 annet ledd, § 25-1 første ledd tredje punktum, § 25-2 annet ledd, § 25-4 første ledd første og annet punktum og § 25-5 første ledd.
I følgende bestemmelser skal ordene «gjøre», «gjøres» og «gjort» endres til heholdsvis «fatte», «fattes» og «fattet»:
§ 4-28 første ledd første punktum, § 8-7 sjette ledd annet punktum, § 21-6 første og annet punktum, § 22-4 fjerde ledd og § 22-14 annet ledd.
Kapittel 20 oppheves.
Kapittel 25 innledningen syttende strekpunkt skal lyde:
Unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid står i § 25-17.
111. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4 femte ledd lyde:
Trygdens organer har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
I kapittel 25 innholdsoversikten skal andre strekpunkt lyde:
arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte står i § 25-2.
Overskrifta til § 8-36 skal lyde:
Forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger mv.
I innleiinga til kapittel 25 skal strekpunkta 10 og 11 opphevast.
Nåværende sjette ledd blir syvende ledd.
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19.
Overskriften til § 8-36 skal lyde:
Forsikring for tillegg til sykepenger
Overskriften til § 8-37 skal lyde:
Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 1-5 annet ledd lyde:
Registrert partnerskap er likestilt med ekteskap.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-7 niende ledd lyde:
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og fjerde ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.
Nåværende § 24-5 blir ny § 24-6.
Overskriften til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
Etter kapitteloverskriften i kapittel 10 skal ny innholdsfortegnelse lyde:
Bestemmelser omformål står i § 10-1generelle vilkår står i §§ 10-2 til 10-4stønad til bedring av funksjonsevnen står i §§ 10-5 til 10-7forholdet til annen lovgivning står i § 10-8
Nåværende fjerde ledd blir nytt annet ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt første ledd.
§§ 10-8 til 10-16 oppheves.
Nåværende § 10-17 blir ny § 10-8.
Kapittel 11 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 11-1generelle vilkår står i §§ 11-2 til 11-6meldeplikt står i § 11-7aktivitet og fravær fra fastsatt aktivitet står i §§ 11-8 og 11-9varighet og oppfølging står i §§ 11-10 og 11-11tilleggsstønader står i § 11-12arbeidsavklaringspenger står i §§ 11-13 til 11-19 samt i §§ 11-21 og 11-22nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader står i § 11-20forholdet til andre ytelser står i §§ 11-23 til 11-25arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade står i § 11-26
§ 11-1.Formål
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.
Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.
§ 11-2.Forutgående medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommendehar vært medlem i trygden i minst tre år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om en ytelse, ellerhar vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om en ytelse, og i denne tiden har vært fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når vilkåret om forutgående medlemskap kan fravikes.
Vilkårene i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.
§ 11-3.Opphold i Norge
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.
Ytelser kan likevel gis til et medlem som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a, får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet.
Et medlem kan også få ytelser etter dette kapitlet i en begrenset periode under opphold i utlandet dersom det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenelig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll.
§ 11-4.Alder
Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader etter § 11-12 at medlemmet er mellom 16 og 67 år.
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 at medlemmet er mellom 18 og 67 år.
§ 11-5.Nedsatt arbeidsevne
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.
Når det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.
§ 11-6.Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmethar behov for aktiv behandling, ellerhar behov for arbeidsrettet tiltak, elleretter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.
§ 11-7.Meldeplikt
For å ha rett til ytelser etter dette kapitlet må medlemmet melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelser etter dette kapitlet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Hvis medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsene etterbetales.
Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.
Arbeids- og velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i meldeplikten.
§ 11-8.Aktivitet med sikte på å komme i arbeid
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og fastsettes ved innvilgelsen av ytelsen.
§ 11-9.Fravær fra fastsatt aktivitet
Ved fravær fra fastsatt aktivitet, jf. § 11-8, faller arbeidsavklaringspengene og tilleggsstønadene bort inntil vilkårene for å motta ytelsene igjen er oppfylt.
Fravær på inntil én dag per meldeperiode, og fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til reduksjon av ytelsene. Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, må dokumenteres.
Fravær som skyldes sykdom eller skade, skal ikke føre til reduksjon av ytelsene. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at fravær som skyldes sykdom, dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra annen sakkyndig som Arbeids- og velferdsetaten godkjenner.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet, og konsekvenser av slike fravær.
§ 11-10.Varighet
Ytelser etter dette kapitlet gis så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, jf. § 11-8, men likevel ikke lenger enn fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges.
Arbeidsavklaringspenger kan også gis i inntil tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, jf. § 11-14.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten og kan herunder bestemme i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges utover fire år.
§ 11-11.Oppfølging
Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Det skal i forbindelse med innvilgelse av ytelser etter dette kapitlet avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, der Arbeids- og velferdsetaten sammen med medlemmet skal vurdere om vilkårene for rett til ytelse fortsatt er oppfylt, og om medlemmet har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppfølgingen.
§ 11-12.Tilleggsstønader
Til medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilleggsstønad etter fast sats til dekning av dokumenterte utgifter til bøker og undervisningsmateriell.
Medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og som ikke har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen og ikke mottar sykepenger etter lovens kapittel 8, kan gis tilleggsstønad til dekning avutgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,utgifter til hjemreiser under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller i forbindelse med arbeid etter at tiltaket er gjennomført,nødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.
Til et medlem som på grunn av sykdom eller skade midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeids- eller undervisningsstedet, kan det i stedet for arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 gis tilleggsstønad til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til daglige reiser. Stønaden begrenses til det beløpet som medlemmet ville ha fått utbetalt i arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene.
§ 11-13.Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått sin arbeidsevne nedsatt (jf. § 11-5) med minst halvparten, og som fyller minst ett av vilkårene i § 11-6.
Det kan også gis arbeidsavklaringspengeri ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a,i ventetid før aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak starter,i inntil fire måneder når medlemmet som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder. Årsaken til at kravet ikke er behandlet, må dokumenteres i saken.
Arbeidsavklaringspenger kan også gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom innen seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger etter kapittel 8. Arbeidsavklaringspenger kan videre gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom innen ett år selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående. Arbeidsavklaringspenger kan dessuten gis til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene.
Arbeidsavklaringspenger kan tidligst gis fra det tidspunktet da kravet om ytelsen ble satt fram.
Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger, jf. § 8-19.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis arbeidsavklaringspenger.
§ 11-14.Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid
Det kan gis arbeidsavklaringspenger i tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om eller har fått arbeid, når vedkommende er registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten og overholder meldeplikten. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som han eller hun kan utføre, og som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge uavhengig av om det er på heltid eller deltid og til å delta på arbeidsmarkedstiltak.
Retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid faller bort i fire uker dersom medlemmetuten rimelig grunn nekter å ta tilbudt arbeid som han eller hun kan utføre, eller å delta på et arbeidsrettet tiltak, elleruten rimelig grunn nekter eller unnlater å møte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling.
Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn tre måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag, jf. § 11-17.
Medlemmet må være registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, overholde meldeplikten og fylle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i bortfallsperioden.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid.
§ 11-15.Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger
Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf. § 3-15, i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten. Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag.
Den pensjonsgivende inntekten etter første ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.
Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger.
Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
§ 11-16.Arbeidsavklaringspengenes størrelse
Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
For et medlem som får sin arbeidsevne (jf. § 11-5) nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter dette leddet kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år.
Til medlem som forsørger barn, jf. § 1-6, gis et barnetillegg. Dersom begge foreldrene mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg. Som barn regnes egne barn og fosterbarn, jf. barnevernloven § 4-22, dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram. Arbeids- og velferdsetaten kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha blitt forsørget i de to siste årene før krav om barnetillegg settes fram, når fosterhjemsordningen har en varig karakter. Et barn anses ikke som forsørget dersom det har inntekt, herunder kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.
Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.
Departementet kan i forskrift fastsette barnetilleggets størrelse.
§ 11-17.Stønadsdager
Arbeidsavklaringspenger gis for fem dager per uke. Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen deles på 260.
§ 11-18.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid
Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til medlem som har tapt hele arbeidsevnen.
Dersom et medlem har tapt en del av sin arbeidsevne, reduseres arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegg, slik at ytelsen svarer til den del av arbeidsevnen som er tapt. Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent.
Beregningen av den reduserte ytelsen skal ta utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer vedkommende har vært eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid. Ved beregningen skal det tas hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av deltakelse på et arbeidsrettet tiltak, eller på grunn av at medlemmet får aktiv behandling. Beregningen baseres på gjennomsnittlig arbeidet tid i meldeperioden, jf. § 11-7.
Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet.
Når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid, kan det i inntil seks måneder gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider inntil 80 prosent.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid, og kan herunder fravike bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 11-19.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver
Medlemmet anses ikke for å ha fått nedsatt hele arbeidsevnen dersom vedkommende i det samme tidsrommet får ytelser fra arbeidsgiver. Pensjonsgivende inntekt (jf. § 3-15) fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp.
Økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt, og som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp.
Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1, eller yrkesskadeforsikringsloven § 13, skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver skal skje.
§ 11-20.Nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader
Dersom arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader har vært stanset i mer enn 52 uker, må det settes fram nytt krav om slike ytelser.
Det må uansett settes fram et nytt krav om ytelser dersomsaken er avsluttet med et endelig avslag,personen er ferdig avklart, ellerpersonen har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, jf. § 11-14.
§ 11-21.Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon
Dersom et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene redusert. Dette gjelder likevel ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg.
Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent inntil institusjonsoppholdet avsluttes. Dersom medlemmet innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til.
Dersom medlemmet har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres.
§ 11-22.Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring
Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Det gis likevel arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, tilstås arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
§ 11-23.Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden
Dersom et medlem har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom, kan han eller hun velge ytelse. Fulle sykepenger av deltidsstilling anses som en redusert ytelse etter § 11-24.
Arbeidsavklaringspenger reduseres med samme beløp når medlemmet får barnepensjon etter lovens kapittel 18.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre fulle ytelser fra folketrygden.
§ 11-24.Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden
For medlem som mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspengene beregnes som en full ytelse, og reduseres deretter med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. For personer som er sykmeldt fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandel som sykmeldingen utgjør av full stilling.
Arbeidsavklaringspenger reduseres med tilsvarende beløp når medlemmet får redusert barnepensjon etter lovens kapittel 18.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om beregning av arbeidsavklaringspenger når mottaker samtidig har rett til andre reduserte ytelser fra folketrygden.
§ 11-25.Forholdet til ytelser etter annen lovgivning
Retten til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensningen av folketrygdens ansvar.
§ 11-26.Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade
Til den som har nedsatt arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, gis det ytelser etter dette kapitlet, men med følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.Arbeidsavklaringspenger ytes ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent.
Ved beregning av den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, skal arbeidsavklaringspengegrunnlaget (jf. § 11-15) ikke settes lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.
Dersom den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som ikke skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, er under 30 prosent, beregnes hele ytelsen etter annet ledd.
I kapittel 12 skal kapitteloverskriften lyde:
Etter kapitteloverskriften i kapittel 12 skal ny innholdsfortegnelse lyde:
Bestemmelser omformål står i § 12-1vilkår for rett til uførepensjon står i §§ 12-2 til 12-7uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle står i § 12-8uføretidspunkt står i § 12-10gradering av uførepensjon står i § 12-11revurdering av uføregraden står i § 12-12beregning av uførepensjon står i § 12-13avkall på uførepensjon står i § 12-14uførepensjon til gjenlevende ektefelle står i § 12-15foreløpig uførepensjon står i § 12-16avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver står i § 12-17uførepensjon ved yrkesskade står i § 12-18
Paragrafoverskrift til § 12-5 skal lyde:
§ 12-5.Hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring
Paragrafoverskrift til § 12-17 skal lyde:
§ 12-17.Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver
I innholdsfortegnelsen til kapittel 21 oppheves 14. strekpunkt.
I listen over innholdet i kapittel 21 skal nytt tolvte strekpunkt lyde:
saksbehandling m.m. etter kapittel 5 Stønad ved helsetjenester står i § 21-11a
Nåværende § 25-17 sjette ledd blir nytt syvende ledd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal ny § 2-7 a lyde:
§ 2-7 a.Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet
En person som er bosatt i Norge, og som er i arbeid på et skip registrert i en stat utenfor EØS-området, har etter søknad rett til å bli tatt opp som frivillig medlem i trygden.
Medlemskapet kangi full trygdedekning etter loven, elleromfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14.
Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt, dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.
I lista over innhaldet i kapittel 21 skal det fjerde strekpunktet lyde:
innhenting og utveksling av opplysninger mv. står i §§ 21-4 til 21-4 c
Niande strekpunktet vert oppheva.
I lista over innhaldet i kapittel 22 vert det gjort følgjande endringar:
Femtande strekpunktet skal lyde:tilbakekreving etter feilaktig utbetaling står i §§ 22-15, 22-15 a og 22-16
Sekstande strekpunktet skal lyde:renter står i §§ 22-17 og 22-17 a
Nytt syttande strekpunkt skal lyde:forholdet til erstatning står i § 22-17 b
Noverande syttande og attande strekpunktet vert nye attande og nittande strekpunktet.
I lista over innhaldet i kapittel 25 skal tredje strekpunktet lyde:
gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3
7. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 1-7 lyde:
§ 1-7.Flyktning
Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal ny § 5-24 a lyde:
§ 5-24 a.Stønad til helsetjenester i et annet EØS-land
Det ytes stønad til dekning av utgifter til helsetjenester som medlemmet har hatt i et annet EØS-land etter regler fastsatt av departementet i forskrift.
Forskriften kan ha nærmere bestemmelser om blant annet:hvilke helsetjenester og varer det ytes stønad tilhvem som har rett til stønadvilkår for stønad, herunder krav til tjenesteyterenberegning av stønadendekning av reise- og oppholdsutgifterkrav til dokumentasjon og oversettelse av dokumenterforholdet til andre regler om stønad til helsehjelp mottatt i annet land.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir henholdsvis femte, sjette og sjuende ledd.
Etter kapitteloverskriften i kapittel 19 skal ny innholdsfortegnelse lyde:
Bestemmelser omformål og virkeområde står i § 19-1vilkår for rett til alderspensjon står i §§ 19-2 til 19-4basispensjon står i § 19-5levealdersjustering, nøytralt uttak og forholdstall står i §§ 19-6 og 19-7minste pensjonsnivå og pensjonstillegg står i §§ 19-8 og 19-9uttak av alderspensjon står i § 19-10vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 19-11omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 19-12omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 19-13regulering av pensjon under opptjening og utbetaling står i § 19-14alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 19-15alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 19-16avkall på alderspensjon står i § 19-17forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott står i § 19-18ventetillegg står i § 19-19alderspensjon ved yrkesskade står i § 19-20.
Någjeldende §§ 19-7 til 19-11 blir nye §§ 19-16 til 19-20.
Overskriften del VII: Forvaltningsmessige bestemmelser flyttes til mellom kapittel 20 og kapittel 21.
Kapittel 20 skal lyde:
Bestemmelser omformål og virkeområde står i § 20-1alder står i § 20-2 sammensetning av alderspensjon står i § 20-3pensjonsbeholdning står i § 20-4pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20-5pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20-6pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20-12 og 20-13uttak av alderspensjon står i § 20-14vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20-16omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20-17regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 20-19garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21.
§ 20-1.Formål og virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født fra og med 1954. For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter dette kapitlet og etter kapittel 19. Se § 20-19.
§ 20-2.Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse vilkår være oppfylt, se § 20-15 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 20-3.Sammensetning av alderspensjon
Alderspensjon etter dette kapitlet består av inntektspensjon beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Til personer som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning gis det garantipensjon.
§ 20-4.Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon, og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer på grunnlag avpensjonsgivende inntekt (§ 20-5)førstegangstjeneste (§ 20-6)mottak av dagpenger (§ 20-7)omsorgsarbeid (§ 20-8).
Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene a til c kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 20-18.
§ 20-5.Pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt
Et medlem som har pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, får hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
§ 20-6.Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste
Et medlem som i en sammenhengende periode på minst seks måneder utfører militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, gis pensjonsopptjening.
Pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv måneders tjenestetid utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjening gis forholdsmessig for hver måned. Påbegynt måned regnes som en hel måned.
§ 20-7.Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd og § 4-17 femte ledd.
Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekt etter første ledd, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
Opptjening etter § 20-5 på grunnlag av utbetalte dagpenger for samme tidsrom går til fradrag i opptjeningen etter andre ledd.
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening ved mottak av dagpenger, herunder pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar dagpenger etter forskrift gitt i medhold av § 4-18.
§ 20-8.Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
Et medlem som har utført omsorgsarbeid, får hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av et beløp på 4,5 ganger grunnbeløpet i følgende tilfeller:Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang. For barnets fødselsår opptjenes det samme beløpet selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Opptjening gis den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, opptjenes det samme beløpet selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt at det har vært pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.
Det kan gis pensjonsopptjening etter første ledd fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år.
Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om pensjonsopptjening når foreldrene deler omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestemmelsene i første ledd bokstav b skal gjelde for, om dokumentasjon av omsorgsforholdet, og om plikt for offentlige organer til å bistå med å skaffe dokumentasjon.
§ 20-9.Garantipensjon – satser
Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid.
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefellesom får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, ellersom har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsen i andre ledd også gjelde for samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon ytes også med ordinær sats når samboeren får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17.
Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd, skal ha garantipensjon med høy sats.
Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18.
§ 20-10.Garantipensjon – trygdetid
Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Som trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder også når vedkommende har tatt ut hel eller delvis pensjon. Når samlet trygdetid utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full garantipensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Garantipensjon beregnet på grunnlag av tredje ledd beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden.
§ 20-11.Garantipensjon – beholdning
Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen beholdning.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået av §§ 20-9 og 20-10. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldende garantipensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene i § 20-18 tredje ledd. Beregningen gjøres i faste lønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Garantipensjonsnivået etter andre ledd multipliseres med delingstallet ved 67 år og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen, se § 20-4. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.
§ 20-12.Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra ett årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn.
§ 20-13.Fastsetting av delingstall
Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år.
Delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet fram til uttakstidspunktet. Regulering etter § 20-18 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting av delingstallene brukes lønnsvekst, se § 20-18.
Månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år.
Delingstallene fastsettes med to desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting av delingstall.
Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 20-14.Uttak av alderspensjon
Inntektspensjon fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, se § 20-4. Garantipensjon fastsettes på grunnlag av beholdning etter avkorting, se § 20-11 tredje ledd.
Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet, se § 20-13.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Deler av beholdningene som ikke tas ut, se tredje ledd, reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
§ 20-15.Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 20-11 andre ledd om framskriving av garantipensjonsnivå til 67 år. I beregningene skal garantipensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.
Ved gradert pensjon, skal den delen av pensjonsbeholdningene som ikke er tatt ut, se § 20-14, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.
§ 20-16.Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal inntektspensjonen gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell beholdning som ikke er tatt ut, se § 20-14 femte ledd. Pensjonen beregnes deretter etter reglene i § 20-14.
Ved stans i pensjonen gjøres inntektspensjonen om til en pensjonsbeholdning etter reglene i første ledd.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for garantipensjon.
§ 20-17.Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak
Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen, jf. § 20-11 tredje ledd.
Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak omregnes til pensjon når uttaksgraden endres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se § 20-11, avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning.
Omregninger foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen foreligger.
Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået etter § 20-11 andre ledd med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til garantipensjonen. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal pensjonen og eventuell restbeholdning omregnes.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.
§ 20-18.Regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for garantipensjon skal likevel ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som vedkommende har rett til etter §§ 20-9 og 20-10, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15 tredje ledd. Se også § 20-19 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad, skal pensjonen eller pensjonsbeholdningen reguleres etter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og andre ledd og satser for garantipensjon etter tredje ledd, jf. § 20-9.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 20-19.Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet, og 9/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3. Andelen beregnet etter dette kapitlet økes med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 av pensjonen beregnet etter dette kapitlet og 1/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 20-18 tilsvarende. Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år etter § 20-15 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn.
§ 20-20.Garanti for opptjente rettigheter
Pensjonen skal ikke være lavere enn pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, på grunnlag av pensjonsrettigheter opptjent pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.
Pensjon beregnet etter denne paragrafen kommer tidligst til utbetaling fra fylte 67 år. Dersom alderspensjon er tatt ut tidligere, skal pensjonen etter første ledd sammenholdes med det pensjonen ville utgjort dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Eventuell differanse utbetales som et garantitillegg.
Dersom alderspensjon ikke tas ut ved 67 år, skal garantitillegget multipliseres med delingstallet ved 67 år og inngå i en egen beholdning som reguleres i takt med lønnsveksten, se § 20-18. Ved uttak divideres beholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Garantitillegg tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent, se § 20-18 andre ledd.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.
§ 20-21.Pensjon opptjent før 1. januar 2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010.
Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet pr. 1. januar 2010.
For år det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter § 3-16, skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Tilsvarende skal gjøres for år før 1992 dersom vedkommende i denne perioden utførte omsorgsarbeid som nevnt i § 3-16 første ledd bokstav a.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen.
Ved en inkurie ble to strekpunkter i innholdsfortegnelsen til kapittel 20 slått sammen. Kapittel 20 innholdsfortegnelsen skal lyde:
Bestemmelser omformål og virkeområde står i § 20-1alder står i § 20-2sammensetning av alderspensjon står i § 20-3pensjonsbeholdning står i § 20-4pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20-5pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20-6pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20-12 og 20-13uttak av alderspensjon står i § 20-14vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20-16omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20-17regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 20-19garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21.
Ikraftsetting av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- og EFTA-borgarar o.a.). Lovens del I trer i kraft 1. januar 2010.
Delvis ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 38 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS mv.). Lovens del II, endringen i utlendingsloven § 92 og § 94, og lovens del III trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 41 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover. Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2009 til lov om endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.). Loven skal gjelde fra 1. januar 2010.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2009 til lov om endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.). Loven skal gjelde fra 1. januar 2010.
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 3-19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon og som omfattes av AFP-tilskottsloven § 12.
Ikraftsetting av lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). Loven trer i kraft 1. mars 2010.
Ikraftsetting av lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). Loven trer i kraft 1. mars 2010.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14-12 første ledd lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
Loven trer i kraft 1. juli 2010.
Loven trer i kraft 1. juli 2010.
Teksten «Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering» skal endrast til:
Kapittel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
Teksten «Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring» skal endrast til:
Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader
Teksten «Kapittel 20 Administrative organer» under del VII skal flyttast til del VI etter kapittel 19 og endrast til:
Kapittel 20 Ny alderspensjon
I innhaldslista til kapittel 20 skal nytt åttande strekpunkt lyde:
pensjonsopptjening for uførepensjonister står i § 20-7 a
Noverande åttande til attande strekpunkt blir nye niande til nittande strekpunkt.
Kapittel 12 Uførepensjon
Nytt femte strekpunkt i innleiinga i kapittel 22 skal lyde:
utbetaling av grunnstønad og hjelpestønad til barn i fosterheim står i § 22-3 b
Noverande femte til nittande strekpunktet blir sjette til tjuande strekpunktet.
Lov 19. juni 2009 nr. 72 om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land) trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 19. juni 2009 nr. 72 om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land) trer i kraft 1. januar 2011.
Nytt sjette strekpunkt i innledningen i kapittel 25 skal lyde:
Sanksjoner ved sykmelders brudd på plikt til å delta i dialogmøter står i § 25-5 a,
Nåværende sjette til femtende strekpunkt blir sjuende til sekstende strekpunkt.
Nåværende bokstav e, f og g blir bokstav d, e og f.
Tiande strekpunktet i innhaldsoversikta til kapittel 12 blir oppheva.
I innledningen til loven skal «Kapittel 12 Uførepensjon» endres til «Kapittel 12 Uføretrygd».
Fjerde, femte og sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 3 skal lyde:
særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd står i §§ 3-17 og 3-18
godskriving av pensjonspoeng for mottakere av avtalefestet pensjon står i § 3-19
garantert tilleggspensjon til unge uføre født før 1941 står i § 3-22
Nåværende femte til sjuende strekpunkt blir sjuende til niende strekpunkt.
Nåværende åttende strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 3 oppheves.
Deloverskrift III til kapittel 3 skal lyde:
§§ 3-20 og 3-21 oppheves.
Deloverskrift VII til kapittel 3 oppheves.
Overskriften til kapittel 12 skal lyde:
Innledningen til kapittel 12 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 12-1vilkår for rett til uføretrygd står i §§ 12-2 til 12-7fastsetting av inntekt før og etter uførhet står i § 12-8fastsetting og endring av uføregrad står i § 12-9uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle står i § 12-10grunnlaget for beregning av uføretrygd står i § 12-11trygdetid står i § 12-12uføretrygdens størrelse står i § 12-13reduksjon av uføretrygd på grunn av pensjonsgivende inntekt mv. står i § 12-14barnetillegg står i § 12-15reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt står i § 12-16uføretrygd ved yrkesskade står i § 12-17avkall på uføretrygd står i § 12-18foreløpig uføretrygd står i § 12-19.
I § 12-1 skal «ytelser etter dette kapitlet» endres til «uføretrygd».
I § 12-2 tredje ledd innledningen skal «ytelser» endres til «uføretrygd».
I § 12-5 første og tredje ledd og § 12-6 første og andre ledd skal «ytelser etter dette kapitlet» endres til «uføretrygd».
Nåværende § 12-8 blir § 12-10 og skal lyde:
§ 12-10.Uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle
Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle skal få rett til uføretrygd, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i hjemmet som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes etter bestemmelsene i § 12-7 dersom det er sannsynlig at vedkommende ville ha begynt i inntektsgivende arbeid hvis uførheten ikke hadde oppstått. Det samme gjelder dersom den andre ektefellens inntekt er mindre enn to ganger grunnbeløpet.
Nåværende § 12-18 blir § 12-17 og skal lyde:
§ 12-17.Uføretrygd ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten. Ved yrkesskade reduseres ikke uføretrygd og barnetillegg selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges til grunn for beregningen av uføretrygden dersom beregningsgrunnlaget etter § 12-11 er lavere.
Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art regnes ikke med ved fastsettingen av antatt inntekt etter tredje ledd. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av uføretrygd når uførheten skyldes yrkesskade.
Nåværende § 12-14 blir § 12-18 og skal lyde:
§ 12-18.Avkall på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall på retten til uføretrygd dersomektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, ogvedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.
Nåværende § 12-16 blir ny § 12-19 og skal lyde:
§ 12-19.Foreløpig uføretrygd
Når en person har satt fram krav om uføretrygd og det er sannsynlig at han eller hun vil bli innvilget uføretrygd, kan Arbeids- og velferdsetaten yte en foreløpig uføretrygd i ventetiden. Foreløpig uføretrygd ytes ikke dersom vedkommende kan dekke utgiftene til livsopphold ved hjelp av andre inntekter. Foreløpig uføretrygd beregnes på samme måte som uføretrygd, se §§ 12-9 og 12-13.
Folketrygdloven ny § 19-9a og endringsloven del II trer i kraft 1. februar 2012.
Folketrygdloven ny § 19-9a og endringsloven del II trer i kraft 1. februar 2012.
Kapittel 24 innhaldsoversikta skal lyde:
Bestemmelser omskatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver står i § 24,arbeidsgiverens plikter står i § 24-2,fastsetting og innkreving av avgifter står i § 24-3,forskrifter står i § 24-4.
Gjeldende § 24-3 sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
Lov 17. desember 2010 nr. 81 om endringer i folketrygdloven (medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv.) trer i kraft 1. juli 2012.
Lov 17. desember 2010 nr. 81 om endringer i folketrygdloven (medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv.) trer i kraft 1. juli 2012.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom
Loven trer i kraft fra 1. januar 2013 med unntak av folketrygdloven § 22-15 sjette ledd.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2013 med unntak av folketrygdloven § 22-15 sjette ledd.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2013.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2013.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
Endring i følgjande lov:
Endring i følgjande lov:
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 23-3 andre ledd nr. 2 ny bokstav f lyde:
godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5.
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2013.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 5-24 a andre ledd bokstav c ledd lyde:
vilkår for stønad, herunder forhåndsgodkjenning og krav til tjenesteyteren
6. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-24 tredje ledd bokstav c lyde:
permisjon etter skipsarbeidsloven §§ 7-2 til 7-5, 7-8 og 7-9, eller
7. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal § 1 annet ledd nr. 10 lyde:
Skipsarbeidsloven kapittel 10, med unntak av §§ 10-1 tredje ledd og 10-9.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Delt ikraftsetting av skipsarbeidsloven. Loven settes i kraft 20. august 2013, med unntak av lovens kapittel 10 som settes i kraft 1. januar 2014.
Delt ikraftsetting av skipsarbeidsloven. Loven settes i kraft 20. august 2013, med unntak av lovens kapittel 10 som settes i kraft 1. januar 2014.
Delt opphevelse av sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18. Loven oppheves fra 20. august 2013, med unntak av lovens kapittel IIA som oppheves fra 1. januar 2014.
Delt ikraftsetting av lov 19. desember 2008 nr. 123 om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Del III og IV settes i kraft fra 20. august 2013.
Kapittel 3 overskriften skal lyde:
Innnholdsfortegnelsen til kapittel 3 skal lyde:
Bestemmelser omgrunnpensjon, særtillegg og trygdetid står i §§ 3-2 til 3-7tilleggspensjon, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt står i §§ 3-8 til 3-16særregler for alderspensjons til mottakere av uføretrygd mv. står i §§ 3-17 til 3-22beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 3-23forsørgingstillegg til alderspensjon står i §§ 3-24 til 3-26
Deloverskrift IV i kapittel 3 skal lyde:
Deloverskrift VI til kapittel 3 oppheves.
§§ 3-27, 3-28 og 3-29 oppheves.
I § 4-24 andre ledd bokstav c og § 4-25 første ledd bokstav c skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
I § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt skal henvisningen til «§ 12-18» endres til «§ 12-17».
Nytt sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 16 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og under straffegjennomføring står i §§ 16-11 og 16-12
Nytt niende strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 17 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 17-13 og 17-14
Nåværende § 17-7 femte ledd tredje punktum oppheves.
I § 17-11 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
Sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 18 skal lyde:
barnepensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 18-8 og 18-9
I § 18-7 andre ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd»
Nytt strekpunkt sytten i innholdsfortegnelsen til kapittel 19 skal lyde:
Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 19-21 og 19-22
I innholdsfortegnelsen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Åttende strekpunkt skal lyde:Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd står i § 20-7 a
Nytt strekpunkt tyve skal lyde:Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 20-22 og 20-23
Loven trer i kraft fra 1. juli 2014.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2014.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer. Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av § 12a som trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer. Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av § 12a som trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen). Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av del VI og folketrygdloven § 25-3a som er trådt i kraft.
Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 75 om endringer i folketrygdloven del I. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 75 om endringer i folketrygdloven del I. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Ikraftsetting av lov 7. desember 2012 nr. 76 om endringer i lov om skatt av formue og inntekt del V. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Endringa av § 12-15 tredje ledd skal lyde:
Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent. Dersom uføretrygd tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-9 første og andre ledd, reduseres barnetillegget. Ved flere barnetillegg fordeles reduksjonen likt på alle barnetilleggene. Barnetillegget prøves deretter mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.
Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
Delt ikraftsetting av lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av folketrygdloven § 19-9a og loven del II som trådte i kraft 1. februar 2012.
Delt ikraftsetting av lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Loven trer i kraft 1. januar 2015, med unntak av folketrygdloven § 19-9a og loven del II som trådte i kraft 1. februar 2012.
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 20. juni 2014 til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon). Loven, med unntak av del XX og XXI, trer i kraf
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 20. juni 2014 til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon). Loven, med unntak av del XX og XXI, trer i kraft 1. januar 2015.
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2014 til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.). Loven, med unntak av del VIII, X og XI, trer i kr
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2014 til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.). Loven, med unntak av del VIII, X og XI, trer i kraft 1. januar 2015.
I innledningen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Attende strekpunkt skal lyde:gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i § 20-19 a
Nåværende strekpunkt atten til tjue blir strekpunkt nitten til tjueen.
Ikraftsetting av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog). Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
Ikraftsetting av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog). Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
Tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 3 skal lyde:
særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd mv. står i §§ 3-17 til 3-22
I § 3-15 andre ledd skal punktmarkøren «a.» endres til «a)».
Nåværende § 4-5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 15 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 15-1generelle vilkår står i §§ 15-2 til 15-4overgangsstønad står i §§ 15-5 til 15-9stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. står i § 15-10tilleggsstønader og stønad til skolepenger står i § 15-11sanksjonsregler står i § 15-12forholdet til andre ytelser står i § 15-13
Nåværende § 15-14 blir ny § 15-13
I innholdsfortegnelsen til kapittel 16 skal fjerde strekpunkt lyde:
tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i § 16-9
I innholdsfortegnelsen til kapittel 17 skal femte strekpunkt lyde:
stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i § 17-9
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. juni 2015 til lov om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon). Loven trer i kraft 1. januar 2016.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. juni 2015 til lov om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon). Loven trer i kraft 1. januar 2016.
Loven trer i kraft 1. januar 2016 med unntak av del II, III, IV, VI endringene i § 18 første ledd og VII.
Loven trer i kraft 1. januar 2016 med unntak av del II, III, IV, VI endringene i § 18 første ledd og VII.
Loven trer i kraft fra 1. april 2016.
Loven trer i kraft fra 1. april 2016.
Nåværende første ledd fjerde punktum blir nytt femte punktum.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 11-6 lyde:
§ 11-6.Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet for å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utførehar behov for aktiv behandling,har behov for arbeidsrettet tiltak, elleretter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 24 skal lyde:
Bestemmelser omskatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver står i § 24-1,arbeidsgiverens plikter står i § 24-2,fastsetting og innkreving av avgifter står i § 24-3,kontroll av arbeidsgivere står i § 24-4,Arbeids- og velferdsetatens innkreving av avgift står i § 24-4 a,forskrifter står i § 24-5.
Nåværende § 21-11a sjuende ledd blir nytt åttende ledd
Loven trer i kraft fra 1. juli 2016.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
Kapittel 24 innholdsfortegnelsen skal lyde:
Bestemmelser omSkatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver står i § 24-1,kontroll av arbeidsgivere står i § 24-4,forskrifter står i § 24-5.
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Delt ikraftsetting av lov 18. desember 2015 nr. 121 om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.). Del II trer i kraft 1. januar 2017.
Delt ikraftsetting av lov 18. desember 2015 nr. 121 om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.). Del II trer i kraft 1. januar 2017.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 25 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer). Endringene i folketrygdloven § 19-11 og endringsloven del VIII nr. 7 trer i kraft 1. februar 2017.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 25 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer). Endringene i folketrygdloven § 19-11 og endringsloven del VIII nr. 7 trer i kraft 1. februar 2017.
Delt ikraftsetting. Endringsloven trer i kraft fra 1. september 2017 med unntak av del II som trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting. Endringsloven trer i kraft fra 1. september 2017 med unntak av del II som trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av loven. Romertall I trer i kraft fra 1. januar 2018, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-5 c første til tredje ledd som settes i kraft straks. Romertall II trer i kraft fra 1. januar 2020. Romertall V trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av loven. Romertall I trer i kraft fra 1. januar 2018, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-5 c første til tredje ledd som settes i kraft straks. Romertall II trer i kraft fra 1. januar 2020. Romertall V trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del II og III trer i kraft 1. juli 2017. Loven del I trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del II og III trer i kraft 1. juli 2017. Loven del I trer i kraft 1. januar 2018.
Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. trer i kraft fra 1. juli 2017.
Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. trer i kraft fra 1. juli 2017.
Innledningen til kapittel 9 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 9-1generelle vilkår står i §§ 9-2 til 9-4omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i §§ 9-5 til 9-9pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn står i § 9-10graderte pleiepenger står i § 9-11antall pleiepengedager står i § 9-12pleiepenger for pleie av en nærstående står i § 9-13opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn står i § 9-14utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15krav til dokumentasjon står i § 9-16feriepenger til arbeidstakere står i § 9-17
Kapittel 9 romertall III overskriften skal lyde:
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Loven trer i kraft 1. oktober 2017, med unntak av § 10-1 tredje ledd.
I innledningen til loven skal «Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader» endres til «Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger». Videre skal «Kapittel 11 A Tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak» tilføyes.
Nytt kapittel 11 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 11-1inngangsvilkår står i §§ 11-2 til 11-4hovedvilkår står i §§ 11-5 og 11-6aktivitetsplikt, meldeplikt og oppfølging står i §§ 11-7 til 11-11varighet står i § 11-12rett til arbeidsavklaringspenger i særlige tilfeller står i §§ 11-13 til 11-18beregning av arbeidsavklaringspenger står i §§ 11-19 til 11-21arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade står i § 11-22reduksjon av arbeidsavklaringspenger står i §§ 11-23 og 11-24arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon og under straffegjennomføring står i §§ 11-25 og 11-26forholdet til andre ytelser fra folketrygden og ytelser etter annen lovgivning står i §§ 11-27 til 11-29unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel står i § 11-30karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger står i § 11-31
§ 11-1.Formål
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne ogfår aktiv behandling, ellerdeltar på et arbeidsrettet tiltak, ellerfår annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.
§ 11-2.Forutgående medlemskap
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet i minst tre år umiddelbart før krav om ytelsen settes fram, har vært medlem i folketrygden. Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
Vilkåret om tre års forutgående medlemskap i første ledd gjelder likevel ikke for den som har vært medlem i folketrygden i minst ett år umiddelbart før krav om ytelsen settes fram, dersomhan eller hun var medlem i trygden da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5, og etter fylte 16 år har perioder med medlemskap som minst tilsvarer perioder uten medlemskap, ellerhan eller hun etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning, se § 1-7, som er medlem i trygden.
§ 11-3.Opphold i Norge
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge.
Arbeidsavklaringspenger kan likevel gis til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.
Et medlem kan også få arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at utenlandsoppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av utenlandsoppholdet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter andre og tredje ledd.
§ 11-4.Alder
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet er mellom 18 og 67 år.
Dersom kravet settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5, eller på til sammen minst tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste årene før samme tidspunkt.
Vilkåret i andre ledd gjelder ikke dersom medlemmetikke mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, ellerikke har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
§ 11-5.Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
Ved vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid.
§ 11-6.Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet for å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utførehar behov for aktiv behandling, ellerhar behov for arbeidsrettet tiltak, elleretter å ha prøvd tiltakene etter bokstav a eller b fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hva som skal godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter denne bestemmelsen.
§ 11-7.Medlemmets aktivitetsplikt
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid.
Aktivitetskravene fastsettes i aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a tredje ledd. Medlemmet skal medvirke ved utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses medlemmets funksjonsnivå, og aktivitetsplanen skal endres ved behov.
§ 11-8.Fravær fra fastsatt aktivitet
Ved fravær fra fastsatt aktivitet, se § 11-7, stanses arbeidsavklaringspengene inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt.
Hvis medlemmet har hatt grunn til å ikke møte på fastsatt aktivitet, se tredje og fjerde ledd, skal arbeidsavklaringspengene etterbetales.
Fravær på inntil én dag i meldeperioden og fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til stans av ytelsen. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at grunnene dokumenteres.
Fravær som skyldes sykdom eller skade, skal ikke føre til stans av ytelsen. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve legeerklæring eller erklæring fra en annen sakkyndig som Arbeids- og velferdsetaten godkjenner.
Dersom medlemmet har gjentatte fravær, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om medlemmet fortsatt oppfyller vilkårene for å motta ytelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hva som er gyldig fravær, krav til dokumentasjon, hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet, og konsekvenser av fravær fra fastsatt aktivitet.
§ 11-9.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter
Arbeidsavklaringspengene skal reduseres dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å følge nærmere bestemte aktivitetsplikter fastsatt i forskrift, se tredje ledd.
Reduksjonen kan ikke ilegges senere enn tre måneder etter det aktuelle pliktbruddet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke pliktbrudd som fører til reduksjon, vilkår for reduksjon og størrelsen på den.
§ 11-10.Meldeplikt
Medlemmet må melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsen. Meldingen skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på andre måter som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
Dersom medlemmet unnlater å melde seg på fastsatt dag, stanses ytelsen fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Dersom medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsen etterbetales.
Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.
Arbeids- og velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter § 21-3.
Dersom medlemmet gjentatte ganger unnlater å oppfylle meldeplikten, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om medlemmet fortsatt oppfyller vilkårene for å motta ytelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i meldeplikten.
§ 11-11.Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten
Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger, skal få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Det skal fastsettes individuelle oppfølgingstidspunkter ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger. Medlemmet skal også følges opp etter at behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket er gjennomført.
På oppfølgingstidspunktet skal Arbeids- og velferdsetaten sammen med medlemmet vurdere om han eller hun har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid. Det skal også vurderes om vilkårene for retten til ytelsen fortsatt er oppfylt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppfølgingen.
§ 11-12.Varighet
Arbeidsavklaringspenger gis så lenge det er nødvendig for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, se § 11-7, men likevel ikke lenger enn tre år.
Stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd, ogmedlemmet først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, ellermedlemmet har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak.
Stønadsperioden kan også forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar på et opplæringstiltak.
Ved beregningen av den maksimale stønadsperioden inngår den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-5, 11-14, 11-15 og 11-16. Øvrige perioder hvor medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger, skal ikke inngå i beregningen av den maksimale stønadsperioden.
§ 11-13.Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
Det kan gis arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene i § 11-5 er oppfylt, men uten hensyn til vilkårene i § 11-6, i inntil seks måneder til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8, og som oppfyller ett av følgende vilkår:Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene er opphørt, blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom.Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene er opphørt, blir arbeidsufør som følge av samme sykdom.Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og igjen blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade mens han eller hun er i arbeid.Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.Medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger og innen seks måneder etter foreldrepengene opphørte, blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, se § 8-2 andre ledd.
Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger, se § 8-19. Kravene i §§ 8-7 og 8-8 gjelder tilsvarende.
§ 11-14.Arbeidsavklaringspenger til studenter
Det kan gis arbeidsavklaringspenger til en student som har avbrutt studiet, og som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om rett til arbeidsavklaringspenger i denne perioden.
§ 11-15.Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet
Det kan gis arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet når etableringen antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uføretrygd. Etableringen må gjelde ny virksomhet.
Arbeidsavklaringspenger kan gis i en utviklingsfase på inntil seks måneder og/eller en oppstartfase på inntil tre måneder etter søknad før hver enkelt fase. Fasene regnes fra det tidspunktet arbeidsavklaringspenger under etablering er innvilget. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.
Medlemmet må innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommune, kommune eller annen kompetent instans. Medlemmet må selv dekke utgiftene som påløper i denne forbindelsen.
Dersom det viser seg at en påbegynt etablering åpenbart ikke lar seg gjennomføre, skal arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet stanses.
Inntekt fra oppstartfasen skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Inntekt fra arbeid ved siden av etableringen skal føre til reduksjon etter § 11-23.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om rett til arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet.
§ 11-16.Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet
Det kan gis arbeidsavklaringspenger mens medlemmet venter på at en aktivitetsplan blir utarbeidet, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a, og før aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak starter, og mellom tiltakene.
§ 11-17.Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker
Det kan gis arbeidsavklaringspenger i seks måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, før han eller hun har fått arbeid eller tilbud om det. Medlemmet må fylle vilkårene i §§ 4-5 og 4-8. Bestemmelsene om tidsbegrenset bortfall av dagpenger i § 4-20 gjelder tilsvarende.
§ 11-18.Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd
Det kan gis arbeidsavklaringspenger i inntil fire måneder når medlemmet skal vurderes for uføretrygd. Dersom krav om uføretrygd ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder. Årsaken til at kravet ikke er behandlet, må dokumenteres i saken.
§ 11-19.Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger
Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5. Grunnlaget for beregningen skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag.
Den pensjonsgivende inntekten etter første ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget.
Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger blir regulert i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
§ 11-20.Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg
Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av grunnlaget, se § 11-19. Minste årlige ytelse er to ganger grunnbeløpet.
Arbeidsavklaringspenger gis for fem dager per uke. Dagsatsen er den årlige ytelsen delt på 260.
Til et medlem som forsørger barn, se § 1-6, ytes det et barnetillegg. Et barn anses ikke som forsørget dersom det har inntekt, herunder kapitalinntekt som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter kapittel 18. Tillegget gis per dag for hvert barn fem dager i uken. Dersom begge foreldrene mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg.
Som barn regnes egne barn og fosterbarn, se barnevernloven § 4-22, dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram. Arbeids- og velferdsetaten kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha blitt forsørget i de to siste årene før kravet om barnetillegg settes fram, når fosterhjemsordningen har en varig karakter.
Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av grunnlaget, se § 11-19.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om barnetilleggets størrelse og regler for avkorting av ytelsen for ulike grupper.
§ 11-21.Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år
For et medlem som får arbeidsevnen nedsatt, se § 11-5, før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år.
§ 11-22.Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade
Til et medlem som har nedsatt arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom etter kapittel 13, gis det arbeidsavklaringspenger, men med følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.Arbeidsavklaringspenger gis ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent.
Ved beregningen av den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som skyldes yrkesskaden eller yrkessykdommen, skal grunnlaget for arbeidsavklaringspengene, se § 11-19, ikke settes lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.
Dersom den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som ikke skyldes yrkesskaden eller yrkessykdommen er under 30 prosent, beregnes hele ytelsen etter andre ledd.
§ 11-23.Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne
Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til et medlem som har tapt hele arbeidsevnen, se § 11-5.
Dersom et medlem har tapt en del av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegget slik at ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt. Det skal alltid vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet.
Beregningen av den reduserte ytelsen skal ta utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer medlemmet har vært i eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid. Beregningen baseres på gjennomsnittlig arbeidet tid i meldeperioden, se § 11-10.
Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent. Ved beregningen skal det tas hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av at han eller hun deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får aktiv behandling.
Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timeantallet som er arbeidet.
Når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid, kan det i inntil tolv måneder gis arbeidsavklaringspenger når han eller hun arbeider inntil 80 prosent. Det kan ikke gis mer enn én periode med arbeidsavklaringspenger etter dette leddet i løpet av en stønadsperiode, se § 11-12.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid, herunder gi bestemmelser for særskilte grupper.
§ 11-24.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver
Pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, og økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt, som gis i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med det samme beløpet. Ytelser fra en arbeidsgiver skal periodiseres ved at de deles på medlemmets tidligere månedslønn.
Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra en arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven § 13, skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.
Feriepenger etter ferieloven skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver skal skje.
§ 11-25.Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon
Dersom et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger, oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene redusert. Dette gjelder likevel ikke for et medlem som forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg.
Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent inntil institusjonsoppholdet avsluttes. Dersom medlemmet innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til.
Dersom medlemmet har faste utgifter som er nødvendige for at han eller hun skal kunne beholde bolig og annet, kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres.
§ 11-26.Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring
Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er underlagt særreaksjoner i en anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Det gis likevel arbeidsavklaringspenger hvis medlemmet arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20.
Ved straffegjennomføring i frihet beholdes arbeidsavklaringspengene dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 og følgende.
§ 11-27.Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden
Dersom et medlem har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan han eller hun velge ytelse.
Fulle sykepenger og fulle svangerskapspenger av deltidsstilling anses som en redusert ytelse etter § 11-28. Foreldrepenger etter § 14-9 anses som en full ytelse.
Arbeidsavklaringspengene faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Når medlemmet får barnepensjon etter kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspengene med samme beløp.
§ 11-28.Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden
Dersom et medlem mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspengene beregnes som en full ytelse og reduseres deretter med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full arbeidsevne.
For et medlem som er sykmeldt fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som sykmeldingen utgjør av full stilling. Tilsvarende gjelder dersom medlemmet mottar svangerskapspenger av en deltidsstilling.
Dersom medlemmet mottar en gradert uføretrygd, skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger, se § 11-19, fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt fra tiden før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt, dersom det gir et høyere grunnlag enn ved å fastsette grunnlaget ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Medlemmets pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt, skal fastsettes ved at medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling oppjusteres til en inntekt tilsvarende full stilling. Omfanget av deltidsstillingen skal anses å utgjøre differansen mellom full stilling og den fastsatte uføregraden for uføretrygden.
§ 11-29.Forholdet til ytelser etter annen lovgivning
Arbeidsavklaringspenger utbetales ikke dersom medlemmet får dekket det samme inntektstapet under annen lovgivning.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensingen av folketrygdens ansvar.
§ 11-30.Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel
Melding om vedtak om stans i utbetaling av arbeidsavklaringspenger kan unnlates når grunnen åpenbart er kjent for medlemmet. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten har gitt medlemmet forhåndsvarsel om at retten til ytelsen stanses i slike tilfeller. Unntak fra kravet om melding om vedtak må skyldes ett av følgende forhold:Medlemmet har fravær ut over én dag per meldeperiode som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner.Medlemmet unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, se § 11-10 andre ledd.Medlemmet er kommet i fullt arbeid.Medlemmet oppholder seg i utlandet ut over fire uker per kalenderår, se § 11-3 tredje ledd.Medlemmet er i utlandet uten at Arbeids- og velferdsetaten har godkjent oppholdet, se § 11-3 tredje ledd.Medlemmet avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt).Medlemmet er i fengsel, varetekt eller gjennomfører straff i frihet.Medlemmet får fulle sykepenger eller full uføretrygd fra folketrygden.
Forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 16 om reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter etter § 11-9 kan unnlates dersom medlemmet på forhånd er orientert om konsekvensene ved eventuell manglende etterlevelse.
§ 11-31.Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger
Et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode, se § 11-12, har ikke ny rett til arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-5, 11-14, 11-15 eller 11-16 før etter en karensperiode på 52 uker. Dersom medlemmet er alvorlig sykt eller skadet, gjelder ikke karensperioden på 52 uker.
Dersom arbeidsavklaringspengene har vært stanset i mer enn 52 uker, må det settes fram nytt krav om arbeidsavklaringspenger. Det må også settes fram nytt krav om arbeidsavklaringspenger dersommedlemmets sak om arbeidsavklaringspenger har vært opphørt, ellermedlemmets arbeidsevne er ferdig avklart, ellermedlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, se § 11-17.
Arbeidsavklaringspengene skal ikke anses for å ha vært stanset i perioder der medlemmet mottar foreldrepenger opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når medlemmet har rett til å få innvilget en ny stønadsperiode, når medlemmet skal fortsette i den samme stønadsperioden, og når det skal framsettes nytt krav.
Nytt kapittel 11 A skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 11 A-1alder står i § 11 A-2nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng står i § 11 A-3tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak står i § 11 A-4forholdet til ytelser etter en annen lovgivning står i § 11 A-5
§ 11 A-1.Formål
Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for bestemte utgifter som et medlem har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.
§ 11 A-2.Alder
Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader at medlemmet er mellom 18 og 67 år.
§ 11 A-3.Nedsatt arbeidsevne – krav til årsakssammenheng
Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader at medlemmet har fått nedsatt arbeidsevnen i en slik grad at han eller hun hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
Når det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid.
§ 11 A-4.Tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak
Til et medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilleggsstønad etter fast sats til dekning av dokumenterte utgifter til læremidler.
Et medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak, og som verken har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen eller mottar sykepenger etter kapittel 8, kan gis tilleggsstønad til dekning avutgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,utgifter til hjemreiser under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller i forbindelse med arbeid etter at tiltaket er gjennomført,nødvendige utgifter til barnetilsyn eller pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.
Til et medlem som på grunn av sykdom eller skade midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeids- eller undervisningsstedet, kan det i stedet for arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 gis tilleggsstønad til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til daglige reiser. Stønaden begrenses til det beløpet som medlemmet ville ha fått utbetalt i arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregningen av tilleggsstønadene.
§ 11 A-5.Forholdet til ytelser etter annen lovgivning
Tilleggsstønader utbetales ikke dersom medlemmet får dekket de samme utgiftene under annen lovgivning.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensingen av folketrygdens ansvar som gjelder tilleggsstønader og utgiftsdekning etter annen lovgivning.
Delt ikraftsetting av loven. Loven § 14-17 trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av loven. Loven § 14-17 trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetjing av Stortinget sitt vedtak 15. desember 2017 til lov om endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, trygderettslova, folketrygdlova og einskilde andre lover. Del VI punkt 1, endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, setjast i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetjing av Stortinget sitt vedtak 15. desember 2017 til lov om endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, trygderettslova, folketrygdlova og einskilde andre lover. Del VI punkt 1, endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, setjast i kraft 1. januar 2018.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 25-11 lyde:
§ 25-11.Opplysningsplikt til barnevernet
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet oppholdnår det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
*Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving *
Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft.
Det administrative ansvaret for Datatilsynet og Personvernnemnda hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med virkning fra lovens ikrafttreden.
Kapittel 23. Finansiering
Bestemmelser omfolketrygdens utgifter står i § 23-1,arbeidsgiveravgift står i § 23-2,trygdeavgift står i § 23-3,avgifter for visse grupper står i § 23-4,produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5,premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd står i § 23-6,refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i § 23-7,refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i § 23-8,tilskott fra staten står i § 23-10,folketrygdfondet står i § 23-11.
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
– – –
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
For saker der kjennelse etter straffeprosessloven § 220 er avsagt før 1. juli 2018, kommer loven til anvendelse dersom det avsies kjennelse for det.
Lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) trer i kraft 1. juli 2018.
Lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) trer i kraft 1. juli 2018.
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringene i folketrygdloven trer i kraft 1. juli 2018, og endringene i kontantstøtteloven trer i kraft 1. august 2018.
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringene i folketrygdloven trer i kraft 1. juli 2018, og endringene i kontantstøtteloven trer i kraft 1. august 2018.
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell pers
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft 20. juli 2018. Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) trer derfor i kraft 20. juli 2018, jf. loven § 32 og kongelig resolusjon 15. juni 2018 nr. 875.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 4 skal tolvte strekpunkt lyde:
dagpenger til særskilte grupper står i §§ 4-18 og 4-19
I innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal nytt tolvte strekpunkt lyde:
stønad til helsetjenester i annet EØS-land står i § 5-24 a
Nåværende tolvte og trettende strekpunkt blir trettende og nytt fjortende strekpunkt.
Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
Sjette strekpunkt i kapitteloversikten i kapittel 9 oppheves.
§ 9-12. Antall pleiepengedager – oppheves.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 10 skal andre strekpunkt lyde:
generelle vilkår står i §§ 10-3 og 10-4
Nåværende andre til ellevte strekpunkt blir første til tiende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 19 skal nytt sjette strekpunkt lyde:
overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i 1944 til 1953 står i § 19-9 a
Nåværende sjette til syttende strekpunkt blir sjuende til attende strekpunkt.
«Alderspensjon» i siste strekpunkt endres til «alderspensjon».
Innholdsfortegnelsen i kapittel 20 skal lyde:
Bestemmelser omformål og virkeområde står i § 20-1alder står i § 20-2sammensetning av alderspensjon står i § 20-3pensjonsbeholdning står i § 20-4pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20-5pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20-6pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd står i § 20-7 apensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20-12 og 20-13uttak av alderspensjon står i § 20-14vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20-16omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20-17regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18alderspensjon til årskullene 1954-1962 står i § 20-19gjenlevendetillegg til årskullene 1954-1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i § 20-19 agaranti for opptjente rettigheter står i § 20-20pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 20-22 og 20-23
I innholdsfortegnelsen i kapittel 21 skal fjerde strekpunkt lyde:
innhenting og utveksling av opplysninger mv. står i §§ 21-4 til 21-4 d
Siste strekpunkt skal lyde:forskrifter står i § 21-17
I innholdsfortegnelsen i kapittel 22 skal åttende strekpunkt lyde:
utbetaling til Nav-kontor o.a. står i § 22-6
Kommaet i første, tiende og trettende strekpunkt fjernes, samt punktumet etter siste strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 23 skal tiende strekpunkt lyde:
folketrygdens midler står i § 23-11
Kommaene etter første til niende strekpunkt og punktumet etter tiende strekpunkt fjernes.
Innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal lyde:
Bestemmelser omarbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret står i § 25-1arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte står i § 25-2gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3særskilt meldeplikt for samboere står i § 25-4behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter står i § 25-5tap av retten til å praktisere for trygdens regning står i §§ 25-6 og 25-7formell advarsel står i § 25-7 atilbakekreving av utlånte dokumenter står i § 25-8Arbeids- og velferdsetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt står i § 25-9arbeidsgivers opplysningsplikt står i § 25-10opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten står i § 25-11straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger står i § 25-12forsøksvirksomhet står i § 25-13forholdet til framtidig lovgivning står i § 25-14forskrifter står i § 25-15unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid står i § 25-17
Lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) trer i kraft 1. januar 2019.
Lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) trer i kraft 1. januar 2019.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2019.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2019.
Delt ikraftsetting av lov 19. desember 2017 nr. 116 om endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen). Loven § 14-6, § 14-7, § 14-10 og § 14-11 trer i kraft 1. januar 2019.
Delt ikraftsetting av lov 19. desember 2017 nr. 116 om endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen). Loven § 14-6, § 14-7, § 14-10 og § 14-11 trer i kraft 1. januar 2019.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal ny § 25-6 a lyde:
§ 25-6 a.Overtredelsesgebyr
Dersom en behandler uaktsomt eller forsettlig forskriver legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell i strid med § 5-14 eller forskrift gitt i medhold av denne, og dette kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer ilegge behandleren et overtredelsesgebyr.
Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter to år. Fristen regnes fra tidspunktet overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller treffes vedtak om overtredelsesgebyr.
Vedtak fattet etter denne bestemmelsen kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Delt ikraftsetting av loven. Endringen i folketrygdloven § 13-11 andre ledd trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. januar 2017. Endringen i samordningsloven § 3 trer i kraft 1. januar 2020. Loven for øvrig trer i kraft 1. juli 2019.
Delt ikraftsetting av loven. Endringen i folketrygdloven § 13-11 andre ledd trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. januar 2017. Endringen i samordningsloven § 3 trer i kraft 1. januar 2020. Loven for øvrig trer i kraft 1. juli 2019.
Kapittel 1 innholdsfortegnelsen sjuende strekpunkt oppheves.
Nåværende åttende, niende og tiende strekpunkt blir sjuende, åttende og niende strekpunkt.
I kapittel 11 skal innholdsfortegnelsen sjuende strekpunkt lyde:
beregning av arbeidsavklaringspenger står i §§ 11-19 og 11-20
I § 12-20 tredje ledd første punktum, § 16-12 tredje ledd første punktum, § 17-14 tredje ledd første punktum, § 18-9 tredje ledd første punktum, § 19-22 tredje ledd første punktum og § 20-23 tredje ledd første punktum skal henvisningen til «straffegjennomføringsloven § 16» endres til «straffegjennomføringsloven § 16 eller 16 a».
I innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal sekstende strekpunkt lyde:
forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom står i § 25-16
Gjeldende sekstende strekpunkt blir nytt syttende strekpunkt.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
Nåværende femte ledd blir sjette ledd.
Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om barnetilleggets størrelse, retten til å motta barnetillegget etter femte ledd og regler for avkorting av ytelsen for ulike grupper.
Nåværende andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir tredje, fjerde, femte, sjette og nytt syvende ledd.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2020 med unntak av loven del I, endringene i straffegjennomføringsloven § 16a fjerde ledd som trer
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2020 med unntak av loven del I, endringene i straffegjennomføringsloven § 16a fjerde ledd som trer i kraft 1. september 2020, og loven del I, endringene i straffegjennomføringsloven § 10.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 86 om endring i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 86 om endring i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 87 om endring i vegtrafikkloven. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 88 om endringer i eigedomsskattelova. Endringsloven del I trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 89 om endring i fjellova. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 91 om endring i rettsgebyrloven. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 93 om endringer i folketrygdloven. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 95 om endring i brann- og eksplosjonsvernloven. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 99 om endring i vass- og avløpsanleggslova. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 100 om endring i a-opplysningsloven. Endringsloven trer i kraft 1. november 2020.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal første, tredje og tiende strekpunkt lyde:
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret står i § 25-1
overtredelsesgebyr og tvangsmulkt står i § 25-3
arbeidsgivers og oppdragsgivers opplysningsplikt står i § 25-10
«Kapittel 16. Ytelser til tidligere familiepleier» endres til «Kapittel 16. Opphevet.»
Etter «Kapittel 17. Ytelser til gjenlevende ektefelle» skal «Kapittel 17 A. Overgangsregler for gjenlevende som er innvilget ytelse før 1. januar 2023» settes inn.
Kapittel 16 oppheves.
Kapittel 17 skal lyde:
Bestemmelser omformål står i § 17-1generelle vilkår står i §§ 17-2 til 17-4omstillingsstønad står i §§ 17-5 og 17-6plikt til aktivitet med sikte på å komme i arbeid står i § 17-7sanksjoner står i § 17-8reduksjon av stønad på grunn av inntekt står i § 17-9stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. står i § 17-10bortfall av ytelser står i § 17-11ytelser etter dødsfall som skyldes yrkesskade står i § 17-12ytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 17-13 og 17-14ytelser til tidligere familiepleier står i § 17-15
§ 17-1.Formål
Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for gjenlevende ektefeller og gi hjelp til selvhjelp, slik at den gjenlevende etter en omstillingsperiode etter dødsfallet kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.
Formålet er dessuten å sikre inntekt i en omstillingsperiode for enslige medlemmer som har vært familiepleiere, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt.
§ 17-2.Forutgående medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at den avdøde i de siste fem årene før dødsfalletvar medlem i trygden ellermottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven.
Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og daikke hadde fylt 26 år, ellerhadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.
Den gjenlevende har rett til ytelser etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
§ 17-3.Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.
Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel omstillingsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, gis det omstillingsstønad beregnet på bakgrunn av bestemmelsene i § 17-4 andre ledd andre punktum og tredje ledd slik de lød før 1. januar 2023.
Omstillingsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-2 tredje, fjerde og sjette ledd beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden.
§ 17-4.Øvrige vilkår for ytelser
Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at vedkommende på tidspunktet for dødsfalletvar gift med den avdøde og ekteskapet hadde vart i minst fem år,har eller har hatt barn med den avdøde ellerhar omsorg for barn under 18 år med minst halvparten av full tid.
Til en fraskilt person som helt eller i det vesentlige har vært forsørget av bidrag fra den avdøde, kan det ytes stønad etter dette kapitlet dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.
§ 17-5.Omstillingsstønad
Til en gjenlevende som fyller vilkårene for rett til ytelser etter §§ 17-2 til 17-4, kan det ytes omstillingsstønad i inntil tre år etter dødsfallet.
Stønadsperioden kan utvides med inntil to år hvis den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.
Dersom den gjenlevende er født i 1962 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende de siste fem årene før dødsfallet ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før dødsfallet.
§ 17-6.Omstillingsstønaden størrelse
Full årlig omstillingsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet og gis dersom den avdøde hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres omstillingsstønaden forholdsmessig.
§ 17-7.Plikt til aktivitet med sikte på å komme i arbeid
Etter en overgangsperiode på seks måneder etter dødsfallet er det et vilkår for rett til omstillingsstønad at den gjenlevendeer i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker,gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde et arbeid, elleretablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.
Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølging av den gjenlevende og om det skal settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid.
Når det er gått ett år etter dødsfallet, kan det stilles krav om at den gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet etter første ledd på full tid.
Departementet kan gi forskrifter om kravet til aktivitet etter denne paragrafen. Det kan blant annet gis bestemmelser om unntak fra aktivitetskravet, hvilken utdanning som kan godkjennes, kravet om å være reell arbeidssøker og hvilke krav som kan stilles for å dokumentere at vilkårene etter paragrafen er oppfylt.
§ 17-8.Sanksjoner
Dersom den gjenlevende ikke følger opp aktivitetskravet i § 17-7, skal omstillingsstønaden stanses inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt.
Dersom den gjenlevende uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten, faller omstillingsstønaden bort én måned.
Dersom den gjenlevende har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til ytelser etter dette kapitlet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan vedkommende utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser. Det samme gjelder dersom den gjenlevende har unnlatt å gi opplysninger om betydning for retten til ytelser.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av sanksjoner etter paragrafen her, utestengingsperiodens varighet og opphør av ytelse ved langvarig manglende aktivitet.
§ 17-9.Arbeidsinntekt m.m.
Stønaden til den gjenlevende reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt.
Stønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av arbeidsinntekt og hvordan avkortingen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter folketrygdloven.
§ 17-10.Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m.
Til en gjenlevende som fyller vilkårene i § 17-4, kan det gisstønad til barnetilsyn etter § 15-10,tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11.
Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende.
For fosterbarn, se barnevernloven § 4-22, kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
§ 17-11.Bortfall av ytelser
Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort når den gjenlevendefyller 67 år eller tar ut alderspensjon etter loven her,får rett til uføretrygd for full uførhet,mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning ellergifter seg igjen, se § 1-5.
En gjenlevende som er omfattet av unntaket fra tidsbegrensningen etter § 17-5 tredje ledd, har igjen rett til omstillingsstønad dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, eller ektefellen dør.
§ 17-12.Stønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade
Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle etter følgende særbestemmelser:Vilkåret i § 17-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 17-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.Vilkåret i § 17-4 om ekteskapets varighet gjelder ikke.
Omstillingsstønaden avkortes ikke på grunn av redusert trygdetid.
§ 17-13.Ytelser under opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet. Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Ytelsen etter denne paragrafen må ikke overstige den ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen. Blant annet kan det gis bestemmelser omberegning av redusert ytelse,at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.
§ 17-14.Ytelser under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn. Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller § 16 a eller betinget dom, utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 17-15.Ytelser til tidligere familiepleier
En person som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt, har rett til ytelser etter dette kapitlet.
Det er et vilkår at den tidligere familiepleieren er medlem i trygden og var medlem i trygden i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte. Dette vilkåret gjelder ikke dersom vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år, og har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser.
For rett til ytelser etter dette kapitlet måpleieren ha vært ugift i minst fem år under pleieforholdet, og være ugift når kravet om stønad settes fram,den som ble pleid, ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler,pleieforholdet ha medført at pleieren i det vesentlige ikke har vært i stand til å forsørge seg selv ved annet arbeid,pleieforholdet ha medført at pleieren ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid etter at pleieforholdet har opphørt ogpleieren for øvrig ikke ha tilstrekkelige midler til livsopphold.
Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11 for at vedkommende kan komme i arbeid.
Bestemmelsene i §§ 17-5, 17-6, 17-7, 17-8, 17-9, 17-11, 17-13 og 17-14 gjelder tilsvarende.
Nytt kapittel 17 A skal lyde:
Bestemmelser omhvem kapitlet gjelder for står i § 17 A-1fortsatt medlemskap står i § 17 A-2stønadsperiode står i § 17 A-3omregning av ytelsen står i § 17 A-4bortfall står i § 17 A-5reduksjon av ytelse på grunn av inntekt står i § 17 A-6reduksjon av ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring står i §§ 17 A-7 og 17 A-8
§ 17 A-1.Hvem kapitlet gjelder for
Reglene i kapitlet her gjelder for personer som før 1. januar 2023 har fått innvilget og mottar følgende ytelser:pensjon etter kapittel 16 og 17,overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav a,overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav b og den gjenlevende har omsorgen for barn under 18 år ellerovergangsstønad etter § 17-6 andre ledd.
§ 17 A-2.Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.
For den som ikke fyller vilkåret i første ledd, gjelder bestemmelsene i § 17-3 andre ledd tilsvarende.
Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-2 tredje, fjerde og sjette ledd og med tilleggspensjon etter de tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden.
§ 17 A-3.Stønadsperiode
Pensjonen eller overgangsstønaden utbetales i tre år fra 1. januar 2023. Stønadsperioden kan utvides med inntil to år hvis den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.
Dersom den gjenlevende er født i 1969 eller tidligere, kan pensjonen eller overgangsstønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2023 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2023.
§ 17 A-4.Omregning av ytelsen
Dersom den gjenlevende har rett til ytelse uten tidsbegrensning etter § 17 A-3 andre ledd, skal ytelsen fra 1. januar 2028 beregnes som en omstillingsstønad etter § 17-6. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapitlet her.
§ 17 A-5.Bortfall av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort når den gjenlevendefyller 67 år eller mottar alderspensjon etter loven her,får rett til uføretrygd for full uførhet,mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning ellergifter seg igjen, se også § 1-5.
En gjenlevende som er omfattet av unntaket fra tidsbegrensningen etter § 17 A-3 andre ledd, har rett til pensjon eller overgangsstønad dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, eller ektefellen dør.
§ 17 A-6.Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt
Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det legges også vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2023.
Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
Departementet kan gi forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.
§ 17 A-7.Ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon
For ytelser til gjenlevende ektefelle som har opphold i institusjon, gjelder bestemmelsene i § 17-13 tilsvarende.
§ 17 A-8.Ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring
For ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring, gjelder bestemmelsene i § 17-14 tilsvarende.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 18 fjerde, femte og sjuende strekpunkt skal lyde:
bortfall og reduksjon av barnepensjon ved adopsjon står i § 18-6
forholdet til andre ytelser fra folketrygden står i § 18-7
pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, står i § 18-10
Nåværende § 18-11 blir ny § 18-10. Paragrafens bokstav d og e oppheves.
I kapittel 22 i den innledende opplistingen av bestemmelsene i kapitlet skal nytt 3. strekpunkt lyde:
hjemmel for departementet til å gi forskrift om plikt til direkte oppgjør står i § 22-2 a.
Nåværende 3. strekpunkt til 20. strekpunkt blir 4. til 21. strekpunkt.
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-3 skal lyde:
§ 5-3.Utgiftstak for egenandeler
Stortinget fastsetter et egenandelstak, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:legehjelppsykologhjelpviktige legemidler og spesielt medisinsk utstyrreiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr. 4radiologisk undersøkelse og behandlinglaboratorieprøverhelsehjelp som utføres poliklinisktannlege- og tannpleierhjelpfysioterapiopphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetakbehandlingsreiser til utlandet (klimareiser).
Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til egenandelstaket, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler for helsetjenester som nevnt i første ledd i resten av kalenderåret.
Departementet gir forskrifter om egenandelsordningen, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal medregnes under egenandelstaket.
Loven trer i kraft 1. januar 2021.
Loven trer i kraft 1. januar 2021.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del I, endringene i folketrygdlovens innholdsfortegnelse kapittel 1 og 11 og § 1-7, § 3-2, § 3-3, § 3-5, § 3-8, § 3-9, § 8-44, § 11-2, § 12-2, § 12-3, § 12-7, § 12-12, § 12-13, § 1
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del I, endringene i folketrygdlovens innholdsfortegnelse kapittel 1 og 11 og § 1-7, § 3-2, § 3-3, § 3-5, § 3-8, § 3-9, § 8-44, § 11-2, § 12-2, § 12-3, § 12-7, § 12-12, § 12-13, § 15-2, § 16-2, § 17-3, § 17-4, § 17-7, § 18-2, § 18-3, § 18-5, § 19-2, § 19-3, § 19-8, § 20-10 og § 22-8, del IV, endringene i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og del V nr. 6 til 8, trer i kraft 1. januar 2021.
Delt ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 138 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del VI, endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4-24 og § 4-25, trer i kraft 1. februar 2021.
Delt ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 138 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del VI, endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4-24 og § 4-25, trer i kraft 1. februar 2021.
Ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 140 om endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon). Endringsloven trer i kraft 1. mars 2021.
Ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 140 om endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon). Endringsloven trer i kraft 1. mars 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 1. juni 2021.
Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del I, folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav a trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Endringsloven del I, folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav a trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 92 om endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger). Endringsloven del I, endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4-6 første og annet ledd, trer i kraft 3. september 2021.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 92 om endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger). Endringsloven del I, endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4-6 første og annet ledd, trer i kraft 3. september 2021.
Loven trer i kraft 1. oktober 2021.
Loven trer i kraft 1. oktober 2021.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 4 skal det tiende strekpunktet lyde:
dagpengegrunnlag og dagpengenes størrelse står i §§ 4-11 til 4-14
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.). Romertall II, endringer i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v., § 28 og § 28a trer i kraft 1.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.). Romertall II, endringer i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v., § 28 og § 28a trer i kraft 1. januar 2022.
Lov 21. juni 2019 nr. 42 om endringer i apotekloven, legemiddelloven og folketrygdloven (overtredelsesgebyr) trer i kraft 1. januar 2022.
Delt ikraftsetting av lov 20. mai 2020 nr. 42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid). Romertall VI, endringer i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v., § 28a trer i kraft 1. januar 2022.
Loven trer i kraft 1. april 2022.
Loven trer i kraft 1. april 2022.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-52 nytt tredje ledd lyde:
Første ledd første punktum gjelder ikke overfor et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med personer fordrevet fra Ukraina. Unntaket gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. desember 2022. Sykepenger som er tilstått i perioden, løper ut ordinær sykepengeperiode.
Loven trer i kraft 15. juni 2022.
Loven trer i kraft 15. juni 2022.
I kapittel 11 innleiinga skal femte strekpunkt lyde:
varighet står i §§ 11-12 og 11-12 a
I kapittel 11 innleiinga skal trettande strekpunkt lyde:
nytt krav om arbeidsavklaringspenger står i § 11-31
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Private straffesaker etter straffeprosessloven kapittel 28, som er innkommet ved stevning, erklæring eller er til behandling i en domstol før 1. juli 2022, behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 28 også etter 1. juli 2022. Dette gjelder også ankebehandling.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Delt ikraftsetting av lov 8. mars 2022 nr. 40
Delt ikraftsetting av lov 8. mars 2022 nr. 40
om endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.)
Delt ikraftsetting av lov 8. mars 2022 nr. 40
om endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.):
Loven del I trer i kraft 2. august 2022.
Loven del II trer i kraft 1. august 2022.
Skal være lov 18. mars 2022 nr. 11. Lovtidend-redaksjonens anmerkning.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 1 skal tredje og nytt fjerde og femte strekpunkt lyde:
forholdet til EØS-avtalens hoveddel står i § 1-3
gjennomføring av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen står i § 1-3 a
andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering står i § 1-3 b
Innholdsfortegnelsens nåværende fjerde til niende strekpunkt blir sjette til ellevte strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 2 skal første og nytt andre strekpunkt lyde:
pliktig medlemskap står i § 2-1 og §§ 2-2 til 2-6
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 2-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til sjuende strekpunkt blir tredje til åttende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 3 skal nytt første strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 3-1
Innholdsfortegnelsens nåværende første til femte strekpunkt blir andre til sjette strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 4 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 4-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til fjortende strekpunkt blir tredje til femtende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 5-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til fjortende strekpunkt blir tredje til femtende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 6 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 6-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til åttende strekpunkt blir tredje til niende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 7 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 7-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til femte strekpunkt blir tredje til sjette strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 8 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 8-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til fjortende strekpunkt blir tredje til femtende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 9 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 9-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til tiende strekpunkt blir tredje til ellevte strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 10 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 10-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til fjerde strekpunkt blir tredje til femte strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 11 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 11-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til trettende strekpunkt blir tredje til fjortende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 11 A skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 11 A-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til femte strekpunkt blir tredje til sjette strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 12 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 12-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til femtende strekpunkt blir tredje til sekstende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 13 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 13-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til niende strekpunkt blir tredje til tiende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 14 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 14-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til sjuende strekpunkt blir tredje til åttende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 16 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 16-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til sjette strekpunkt blir tredje til sjuende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 17 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 17-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til niende strekpunkt blir tredje til tiende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 18 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 18-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til sjuende strekpunkt blir tredje til åttende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 19 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 19-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til attende strekpunkt blir tredje til nittende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 20 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 20-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til tjueførste strekpunkt blir tredje til tjueandre strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 21 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 21-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til sekstende strekpunkt blir tredje til syttende strekpunkt.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 22 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 22-1 a
Innholdsfortegnelsens nåværende andre til tjueførste strekpunkt blir tredje til tjueandre strekpunkt.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Nåværende fjerde og femte punktum blir femte og nytt sjette punktum.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Loven trer i kraft 1. januar 2023.
Loven trer i kraft 1. januar 2023.
Nåværende § 21-11 a sjette til åttende ledd blir syvende til nytt niende ledd.
I § 25-6 første, andre og tredje ledd skal «Helsedirektoratet» endres til «Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer».
Del II om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd oppheves.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 13-8 lyde:
§ 13-8.Militærpersoner o.a.
Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:vernepliktige og frivillig tjenestegjørende etter forsvarsloven,tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret,tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet,militære studenter etter forsvarsloven og andre personer under utdanning i Forsvaret,militært tilsatte etter forsvarsloven,militære lærlinger,personer som etter avtale deltar i Forsvarets tjeneste som lotter.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav a til c er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket etter § 13-10 så langt den passer. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under medlemmenes første utdanningsår og ellers når medlemmene deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold. Medlemmer som er på opptak til utdanning i Forsvaret er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opptaket.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e er yrkesskadedekket etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått når de deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold. Når medlemmene tjenestegjør i internasjonale operasjoner, er de yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold i utlandet.
Medlemmer som nevnt i bokstav f er yrkesskadedekket etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått første år av læretiden og ellers når medlemmene deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold.
Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav g er yrkesskadedekket under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret.
Loven trer i kraft 1. juli 2023.
Loven trer i kraft 1. juli 2023.
Loven trer i kraft 1. juli 2023.
Loven trer i kraft 1. juli 2023.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft 1. januar 2024:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft 1. januar 2024:
Endringsloven del I med unntak av endringene i folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd bokstav a og § 18-3 tredje ledd.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft 1. juli 2023:
Endringene i folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd bokstav a og § 18-3 tredje ledd.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 15 skal nytt andre strekpunkt lyde:
forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering står i § 15-1 a
I innhaldslista i kapittel 4 skal tiande strekpunkt lyde:
beregning av egenandel og ventetid står i §§ 4-9 og 4-10
Overskriften i § 13-12 skal lyde:
§ 13-12. Medlemmer som oppholder seg i institusjon, utfører samfunnsstraff, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Endringsloven del V (lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven)
Endringsloven del III (folketrygdloven) § 4-6 fjerde ledd, § 4-16 første ledd andre punktum, § 8-9 tredje ledd, § 11-12a og § 12-15 femte ledd og sjette ledd.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2024:
Endringsloven del II (lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse)
Endringsloven del III (folketrygdloven) § 4-9.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. februar 2024:
Endringsloven del III (folketrygdloven) § 11-20 tredje ledd.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. juli 2024:
Endringsloven del I (lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs)
Endringsloven del IV (sosialtjenesteloven)
Endringsloven del III (folketrygdloven) § 11-20 første ledd, § 12-13 andre og tredje ledd, § 12-15 andre ledd og omnummereringen av de påfølgende leddene.
Ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser). Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Ikraftsetting av lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser). Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft straks:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft straks:
Endringsloven del I og del II nr. 2, med unntak av endringene i folketrygdloven § 15-6 femte ledd og § 15-8 første ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende trer i kraft 1. februar 2024:
Endringene i folketrygdloven § 15-6 femte ledd og § 15-8 første ledd andre punktum.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14-9 første til fjerde ledd lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 306 stønadsdager (61 uker og 1 dag) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 stønadsdager (58 uker og 1 dag) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 (58 uker og 1 dag) med redusert sats.
Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.
Ved tvillingfødsler, eller hvis to barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 85 stønadsdager (17 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 106 stønadsdager (21 uker og 1 dag). Ved fødsler av tre eller flere barn, eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 288 stønadsdager (57 uker og 3 dager). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Endringene i straffegjennomføringsloven § 10 under del I trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll).
Følgende trer i kraft straks:
endringene i straffeloven § 361 første ledd bokstav a under del II
endringene i straffeprosessloven § 21a tredje ledd, § 28 femte ledd, § 56 første ledd fjerde punktum, § 57 første ledd tredje punktum, § 230 andre ledd første punktum og § 434 sjette ledd under del III
endringene i domstolloven § 41 første ledd under del IV
del XI med unntak av endringene i oreigningslova § 30.
Loven for øvrig trer i kraft 1. september 2024, med unntak av endringene i straffeprosessloven § 184b under del III og endringene i oreigningslova § 30 under del XI.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14-17 femte ledd lyde:
Engangsstønad ytes kun til stønadsmottaker som har vært medlem i folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende, direkte forut for tidspunktet for fødselsterminen eller omsorgsovertakelsen.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I trer i kraft 1. juli 2024. Loven del II trer i kraft 1. august 2024.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I trer i kraft 1. juli 2024. Loven del II trer i kraft 1. august 2024.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 55 om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 55 om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 17. juni 2024 til lov om endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger). Følgende trer i kraft 1. juli 2024:
Delt ikraftsetting av Stortingets vedtak 17. juni 2024 til lov om endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger). Følgende trer i kraft 1. juli 2024:
Endringsloven del I (integreringsloven)
Endringsloven del III (tannhelsetjenesteloven).
Følgende trer i kraft 1. oktober 2024
Endringsloven del II (folketrygdloven).
Lova trer i kraft 2. august 2024.
Lova trer i kraft 2. august 2024.
Ikrafttredelsestidspunktet for lov om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) fremskyndes.
Ikrafttredelsestidspunktet for lov om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) fremskyndes.
Loven trer i kraft 1. oktober 2024.
§§ 3-24 til 3-26 blir oppheva.
Noverande § 22-16 andre ledd bokstav b til e blir bokstav a til d.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Endringsloven del V (folketrygdloven) §§ 8-49, 11-4, 11-13, 11-16, 11-18, 13-2, 13-11 og 20-4.
Endringsloven del VI (lov om arbeidsmarkedstjenester), VII (lov om norsk statsborgerskap), IX (AFP-tilskottsloven), X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) og XI (lov 24. november 2023 nr. 83 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover).
Endringsloven del X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) får virkning fra 1. oktober 2024, med unntak av endringene i §§ 3 og 4.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2025:
Endringsloven del I (lov om Statens pensjonskasse), II (lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.), III (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) og IV (lov om pensjonsordning for sykepleiere).
Endringsloven del V (folketrygdloven) opphevelsen av overskriften «V. Forsørgingstillegg» i kapittel 3 og endringene i §§ 3-3, 3-24, 3-25, 3-26, 4-5, 4-9, 4-10, 4-15, 4-16, 4-20, 4-21, 4-23, 4-26, 12-15, 19-3, 19-8, 19-9a og 22-16.
Endringsloven del X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) §§ 3 og 4.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. juli 2025:
Endringsloven del VIII (lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem).
Loven trer i kraft 1. januar 2025.
Loven trer i kraft 1. januar 2025.
1.I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 1-3 a fyrste ledd lyde:
EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, som endret ved forordning (EF) nr. 988/2009, forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning (EU) nr. 465/2012, forordning (EU) nr. 1224/2012, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 1372/2013, forordning (EU) nr. 1368/2014, forordning (EU) 2017/492 og forordning (EU) 2019/1149) (trygdeforordningen) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg VI, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Det er et vilkår at påvirkning som nevnt i andre ledd bokstav b og tredje ledd har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.
Noverande tredje punktum blir andre punktum.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Endringsloven del IV (lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd) § 4-8 femte ledd, § 4-10 andre ledd, 4-20 tredje ledd, § 8-2 tredje ledd, § 8-47 fjerde ledd første punktum, § 11-12 fjerde ledd første punktum, § 11-27 første ledd, § 11-28 første til tredje ledd, § 15-9, § 17-5 tredje ledd andre og tredje punktum, § 17-9, § 17A-3 andre ledd andre og tredje punktum og § 17 A-6.
Endringsloven del VI (lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem)
Endringsloven del VIII (lov 10. juni 2025 nr. 31 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense)
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2026:
Endringsloven del I (lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse)
Endringsloven del II (lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.)
Endringsloven del III (lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere)
Endringsloven del IV (lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd) § 4-19
Endringsloven del V (lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet)
Endringsloven del VII (lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning)
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. juli 2026:
Endringsloven del IV (lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd) § 12-2, § 12-13 og § 12-14 første ledd første punktum og andre ledd første, andre og fjerde punktum. Endringene i § 12-9 og § 12-14 andre ledd tredje punktum trer i kraft 1. juli 2026 og får virkning fra 1. januar 2026.
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, og
innkrevingsloven § 21 som trer i kraft 1. januar 2027.
Følgende trer i kraft 1. januar 2026:
Følgende trer i kraft 1. januar 2026:
Endringsloven del I § 8 femte ledd, § 10 første ledd bokstav a, § 29, § 31 første og andre ledd og § 34 tredje ledd.
Følgende trer i kraft 1. januar 2027:
Endringsloven del I § 9 andre og tredje ledd, § 11, § 13, § 13a fjerde og femte punktum, § 13b, § 21 fjerde ledd annet punktum, § 22 første ledd og § 28 første ledd.
Endringsloven del II (endringer i folketrygdloven).
Delt ikraftsetting av lov 10. juni 2025 nr. 30 om endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade).
Delt ikraftsetting av lov 10. juni 2025 nr. 30 om endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade).
Følgende trer i kraft 1. januar 2026:
Endring i § 13-4 første ledd andre punktum, samt et nytt femte ledd, og endring i § 13-14 første ledd.
Følgende trer i kraft 1. januar 2027:
Endring i § 13-4 tredje ledd, samt et nytt fjerde ledd.
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Endringen i loven del I nr. 16 av rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum trer i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft.
Endringene i loven del I nr. 30 av utlendingsloven §§ 103b og 104a trer i kraft når §§ 103b og 104a blir tilføyd ved ikrafttredelsen av lov 20. desember 2022 nr. 120 om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.).
Endringsloven del IV trer kraft 1. oktober 2026 og får virkning fra 1. januar 2026.
Endringsloven del IV trer kraft 1. oktober 2026 og får virkning fra 1. januar 2026.
Delt ikraftsetting av lov 23. juni 2026 nr. 64 om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden). Følgende trer i kraft 1. januar 2027:
Delt ikraftsetting av lov 23. juni 2026 nr. 64 om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden). Følgende trer i kraft 1. januar 2027:
Endringsloven del I, § 13-3 andre ledd.
§ 1
§ 1
.
Hvem forskriften gjelder (overgangssak)
Forskriften gjelder for saker der en enslig mor eller far:
har fått et vedtak om overgangsstønad før 1. april 2014, og vedtaket går ut over 31. mars 2014,
har søkt om og fyller vilkårene for overgangsstønad før 1. april 2014,
har fått avslag på søknad om overgangsstønad før 1. april 2014, og får vedtaket omgjort etter 31. mars 2014,
har mottatt overgangsstønad før 1. april 2014 på bakgrunn av krav framsatt før 1. april 2014, og gjenopptar stønadsperioden etter avbrudd etter reglene i forskrift 19. desember 1997 nr. 1429 om stønadstid for overgangsstønad til enslig mor eller far, eller
har et vedtak om overgangsstønad hvor stønadsperioden etter folketrygdloven § 15-6 andre ledd utløper før 1. april 2014, men hvor stønadsperioden kan forlenges eller utvides etter unntaksbestemmelsene i § 15-6 tredje, fjerde, sjette eller syvende ledd.
§ 2
.
Overgangsstønadens størrelse
For en enslig mor eller far som har en overgangssak, utgjør årlig overgangsstønad to ganger grunnbeløpet.
§ 3
.
Reduksjon av overgangsstønaden på grunnlag av arbeidsinntekt m.m.
For en enslig mor eller far som har en overgangssak, reduseres overgangsstønaden med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
§ 4
.
Overgangsperiode
Overgangsreglene etter denne forskriften gjelder til og med 31. desember 2016.
§ 5
.
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. april 2014.
§ 11 A-4 andre ledd bokstav d skal lyde:
nødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
Ny § 11 A-1 a skal lyde:
§ 11 A-1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Tilleggsstønader etter dette kapitlet er ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 13 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.
- I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 17 A-5 første ledd bokstav c skal lyde:
mottar tidsbegrenset avtalefestet pensjon i perioden mellom fylte 62 og 67 år fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller
§ 17 A-6 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
§ 17 A-3 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2024 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2024.
§ 17 A-6 skal lyde:
§ 17 A-6. Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt
Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt skal det blant annet legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal også legges vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, skal forventes å få en pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet inntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.
Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 40 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
Departementet kan gi forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.
§ 17 A-6 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.
§ 24 femte ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å sende inn pliktig oppgave til skatteoppkreveren eller ligningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
- Utgår.