Utlendingsforskriften
Les i full lovtekst → · 📡 Atom-feed (siste kunngjøringer)
Automatisk uthentede endringsoppføringer fra Norsk Lovtidend. Datagrunnlaget starter i 2001 og kan ha mangler. Oppføringene viser kildebestemmelser, ikke verifiserte historiske paragrafversjoner eller virkningstidspunkt.
En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257 (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 , med mindre
a. utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28, eller b. særlige grunner taler mot at tillatelse gis.
Selv om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd ikke er oppfylt, kan det innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt forklaring for retten eller for politiet i en straffesak, dersom det er sannsynliggjort at utlendingen har vært offer for menneskehandel og forklaringen har sammenheng med dette. Det er et vilkår at utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen og at det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at tillatelse gis. Ved vurderingen av om det skal gis oppholdstillatelse skal det blant annet legges vekt på om utlendingen
a. har vært utsatt for trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien som følge av den avgitte forklaringen, b. risikerer trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien ved retur til hjemlandet som følge av den avgitte forklaringen, c. har samarbeidet med politiet under etterforskningen, d. er i en vanskelig sosial, helsemessig eller humanitær situasjon som følge av den avgitte forklaringen.
Bestemmelsen om krav til dokumentert identitet i § 8-12 , gjelder tilsvarende.
Endret ved forskrifter 14 sep 2015 nr. 1047 (i kraft 1 okt 2015), 5 juni 2020 nr. 1137 .
2 endringsoppføringer i det behandlede datagrunnlaget. Flere oppføringer kan komme fra samme kunngjøring.