Utlendingsforskriften
Les i full lovtekst → · 📡 Atom-feed (siste kunngjøringer)
Automatisk uthentede endringsoppføringer fra Norsk Lovtidend. Datagrunnlaget starter i 2001 og kan ha mangler. Oppføringene viser kildebestemmelser, ikke verifiserte historiske paragrafversjoner eller virkningstidspunkt.
Reisebevis etter lovens § 64 første ledd kan nektes utstedt når
a. det foreligger forhold som gjør at det ikke ville blitt utstedt pass til norsk statsborger, jf. passloven § 5 , b. det er tvil om utlendingens identitet, c. utlendingen har fått endelig dom for et særlig alvorlig lovbrudd og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet, d. det foreligger forhold som beskrevet i barneloven § 40 annet ledd.
Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder retten til reisebevis bare når flyktningen er innvilget oppholdstillatelse som flyktning eller faller inn under Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger, ved at flyktningen
a. har vært bosatt i Norge i mer enn to år, b. har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, eller c. har fått tillatelse til opphold i Norge ut over reisedokumentets gyldighetstid.
Reisebevis for flyktning kan også utstedes til en utlending som fyller vilkårene for å få reisedokument etter overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn, og til flyktningsjømann som kan dokumentere sammenhengende tjeneste på norsk sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst to av de siste tre år.
Endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 14 sep 2015 nr. 1047 (i kraft 1 okt 2015), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).
4 endringsoppføringer i det behandlede datagrunnlaget. Flere oppføringer kan komme fra samme kunngjøring.