Ny tekst
Bakgrunnen for forslaget er energiloven § 7-6 nytt annet ledd om NVEs tvisteløsningsfunksjon. Det vises spesielt til Ot.prp.nr.61 (2005–2006) punkt 3.6 hvor det er forutsatt at nærmere bestemmelser om tvisteløsningsfunksjonen skal reguleres i forskrift.
Tvisteløsningsfunksjonen reiser tre problemstillinger som henger sammen:Angivelse av virkeområdet for NVEs funksjon som tvisteløserTidsfrister for saksbehandlingenUtsatt iverksetting.
Virkeområdet for NVEs funksjon som tvisteløser
For å synliggjøre i hvilke konkrete saksforhold det er aktuelt for NVE å fungere som tvisteløser, er det foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i eldirektiv II artikkel 23 nr. 5 og sammenholdt med de norske forskriftene på området. Saksforholdene er så vidt departementet kan se knyttet til bestemmelser i følgende forskrifter:forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (MAF)forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tarifferforskrift 7. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemetforskrift 16. desember 2002 nr. 1607 om energiutredninger (energiutredningsforskriften)forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet.
En for spesifikk utformingen av tvisteløsningsbestemmelsen kan lett ekskludere saksforhold som etter direktivets krav skal omfattes eller inkludere saksforhold som ikke skal omfattes. Et annet forhold er at dersom forskriftene endres, vil det fort kunne oppstå feilhenvisninger dersom man i tvisteløsningsbestemmelsen henviser til særskilte forskriftsbestemmelser eller saksforhold hvor NVE skal være tvisteløser. En konkretisering av hvilke typer saksforhold som omfattes av tvisteløsningsfunksjonen til NVE kan og bør skje i retningslinjer. Med en generell forskriftsbestemmelse, og interne retningslinjer om forståelsen av denne, kan en sikre en smidig og dynamisk praksis.
Energilovforskriften hadde tidligere…