De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1990-12-07-959 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1.Virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, bygging, eierskap og drift av anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, varmeenergi produsert i fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, samt ved omsetning og bruk av elektrisk energi.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.Formål
Forskriften skal sikre at produksjon, omforming, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Forskriften skal bidra til å sikre at omsetning av elektrisk energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.
§ 2-1 skal lyde:
Søknad om konsesjon må oppfylle de krav som stilles i energiloven § 2-2, samt øvrige krav som følger av denne forskriften.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1.Konsesjonsplikt for elektriske anlegg
Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter lovens § 3-1 er anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm.
Fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er konsesjonspliktige frem til tilknytningspunkt hos kunde.
Unntatt fra konsesjonsplikten for fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er:kundespesifikke anleggfordelingsnett som er bygget for å levere kraft fra lokal produksjon til uttakskunder hvor samlet hovedsikringskapasitet ikke overstiger 200 A ved 3 faser og 230 V.
Andre fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm kan ved enkeltvedtak unntas fra konsesjonsplikt dersom konsesjon anses åpenbart unødvendig.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter loven § 3-1 er anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm.
§ 3-1 nytt annet ledd skal lyde:
Vindkraftanlegg på land trenger ikke konsesjon når den installerte effekten i anlegget er inntil 1 MW. Omfatter vindkraftanlegget til sammen mer enn fem vindturbiner, foreligger det likevel konsesjonsplikt etter første ledd. Norges vassdrags- og energidirektorat kan i tvilstilfeller avgjøre hvorvidt konsesjonsplikt foreligger. Eier av vindkraftanlegg uten konsesjonsplikt skal rapportere til Norges vassdrags- og energidirektorat når anlegget har fått endelig tillatelse etter plan- og bygningsloven.
§ 3-1 nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.
§ 3-1 annet ledd første punktum skal lyde:
Vindkraftanlegg på land er ikke konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er inntil 1 MW.
§ 3-1 annet ledd fjerde punktum oppheves.
§ 3-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Solkraftanlegg på land er ikke konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er inntil 10 MW. Norges vassdrags- og energidirektorat kan i tvilstilfeller avgjøre hvorvidt konsesjonsplikt foreligger.
Gjeldende § 3-1 tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og nytt sjette ledd.
§ 3-2 første ledd bokstav a skal lyde:
beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold
§ 3-3 første ledd skal lyde:
Områdekonsesjon kan gis for bygging, eierskap og drift av fordelingsanlegg med nominell spenning fra 230 V og opp til og med 22 kV.
Ny § 3-4 skal lyde:
§ 3-4.Tilknytningsplikt for produksjonsanlegg
Tilknytningsplikten gjelder for den som har konsesjon for nettanlegg hvor produksjonsanlegget mest rasjonelt kan tilknyttes. Hvis tilknytning av produsent(er) medfører behov for investeringer i overliggende konsesjonær(er)s nettanlegg, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende. Uenighet om alternative nettinvesteringer kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse.
Tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til produksjonsanlegg.
Tilknytningsplikten omfatter, om nødvendig, en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad fra konsesjonæren gi fritak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av de(n) konkrete nettforsterkningen(e). Hvis flere nettselskaper får behov for nettforsterkninger som følge av nye produksjonsanlegg, er hvert av selskapene ansvarlig for å søke om konsesjon eller fritak for egne anlegg.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4.Tilknytningsplikt for produksjonsanlegg
Tilknytningsplikten gjelder for den som har konsesjon for nettanlegg hvor produksjonsanlegget mest rasjonelt kan tilknyttes. Hvis tilknytning av produsent(er) medfører behov for investeringer i overliggende konsesjonær(er)s nettanlegg, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende. Uenighet om alternative nettinvesteringer kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse.
Konsesjonæren plikter å legge frem en tidsplan for behandling av søknad om nettilknytning.
Tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til produksjonsanlegg.
Tilknytningsplikten omfatter, om nødvendig, en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren plikter å legge frem en realistisk og veiledende tidsplan for nettilknytningen.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad fra konsesjonæren gi fritak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av de(n) konkrete nettforsterkningen(e). Hvis flere nettselskaper får behov for nettforsterkninger som følge av nye produksjonsanlegg, er hvert av selskapene ansvarlig for å søke om konsesjon eller fritak for egne anlegg.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4.Tilknytningsplikt for produksjonsanlegg
Ved uenighet om alternative nettinvesteringer ved oppfyllelse av en plikt til å tilknytte anlegg for produksjon av elektrisk energi etter energiloven § 3-4a, kan spørsmålet bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad fra konsesjonæren gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon etter energiloven § 3-4a, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.
En søknad om dispensasjon skal inneholde en beskrivelse av den eller de konkrete nettforsterkningene.
Hvis flere nettselskaper får behov for nettforsterkninger som følge av nye produksjonsanlegg, er hvert av selskapene ansvarlig for å søke om konsesjon eller dispensasjon for sine egne anlegg.
§ 3-4 nytt annet ledd skal lyde:
Områdekonsesjonærens plikt etter energiloven § 3-4a annet ledd gjelder frem til klemme på vegg på stasjonsbygg, innføring gjennom grunnmur eller til nettstasjon ved produksjonsanlegget, hvis ikke annet er avtalt mellom partene.
§ 3-5 bokstav a skal lyde:
Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av sentral- og regionalnettsanlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år. det foreligger systemer og rutiner for kontroll for å fastslå anleggenes tilstand. normer vedtatt av Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og Standard Norge om drift, vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg følges, med mindre det kan dokumenteres at andre metoder gir tilfredsstillende driftssikker stand. det gjennomføres vedlikehold og modernisering av anlegget, slik at konsesjonsgitt kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden. det foreligger oppdatert dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak i henhold til § 3-5 bokstav a. All dokumentasjon skal oppbevares i konsesjonsperioden.
det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av sentral- og regionalnettsanlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år.
det foreligger systemer og rutiner for kontroll for å fastslå anleggenes tilstand.
normer vedtatt av Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og Standard Norge om drift, vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg følges, med mindre det kan dokumenteres at andre metoder gir tilfredsstillende driftssikker stand.
det gjennomføres vedlikehold og modernisering av anlegget, slik at konsesjonsgitt kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden.
det foreligger oppdatert dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak i henhold til § 3-5 bokstav a. All dokumentasjon skal oppbevares i konsesjonsperioden.
§ 3-5 bokstav d skal lyde:
Nedleggelse og rydding av anlegg Anlegg med konsesjon etter energiloven § 3-1 kan ikke nedlegges uten tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Hvis konsesjonæren ikke lenger vil drive anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes Norges vassdrags- og energidirektorat om nedleggelse. Senest ett år før konsesjon utløper skal konsesjonæren søke Norges vassdrags- og energidirektorat om forlengelse av konsesjon eller skriftlig varsle om nedleggelse av elektriske anlegg. Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen.
§ 3-5 første ledd bokstav a) nr. 1 første punktum skal lyde:
det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av anlegg i transmisjonsnettet og regionalnettet.
Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6.Tilgang til personell
Nettselskap med inntektsramme skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse innenfor nettforvaltning, driftskontroll, tilstandskontroll og feilretting, behandling av henvendelser om tekniske forhold, samt nybygging og ombygging av elektriske anlegg. Det kreves tilstrekkelig egenbemanning til å lede virksomheten i enhver situasjon, vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å utføre oppgavene nevnt i første punktum, og til å følge opp innhold og utførelse dersom disse oppgavene er satt bort til andre.
Alle med konsesjon etter energiloven § 3-1 for kraftproduksjon skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse til å ivareta ledelse, kontroll og praktisk drift.
Den som omfattes av første eller annet ledd skal til enhver tid kunne fremvise dokumentasjon for at kravene er oppfylt. Avtaler og beskrivelser av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal fremlegges for Norges vassdrags- og energidirektorat eller departementet på forespørsel.
Kravene i første og annet ledd fritar ikke konsesjonæren fra forpliktelser gitt i eller i medhold av lov.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7.Internkontroll for krav til miljø og landskap
Konsesjonæren skal sørge for at det innføres og praktiseres internkontroll for ivaretakelse av krav til miljø og landskap som er fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3. Dersom internkontrollsystemet for et anlegg inngår i et større internkontrollsystem, skal det enkelte anlegget kunne identifiseres.
Konsesjonæren skal tilpasse internkontrollen til virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve de krav som er omfattet av første ledd.
Internkontrollsystemet skal minimum inneholde:oversikt over relevante lover, forskrifter og vedtak for anleggenekart, tegninger og annen nødvendig dokumentasjon for anleggetdokumentasjon og konkretisering av at anleggene bygges og drives i samsvar med krav om miljø og landskap fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3kartlegging og vurdering av risikoforhold med utarbeiding av tilhørende planer for risikoreduserende tiltakrutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik.
Konsesjonæren skal skriftlig dokumentere internkontrollen i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
§ 3-8 oppheves.
§ 4-4 ny bokstav h skal lyde:
h)Taushetsplikt
Nettselskap plikter å bevare taushet om opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 som mottas i forbindelse med virksomheten. Det kan gis ytterligere bestemmelser for å sikre at taushetsplikten overholdes.
§ 4-4 bokstav g skal lyde:
Samordning av nett og nettjenester Norges vassdrags- og energidirektorat kan ved enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som inngår i sentralnettet og hvilke som inngår i regionalnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat kan fastsette krav til tariffmessig samordning av nett og nettområder, oppdeling av nett og nettjenester, nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes, samt utpeke hvem som får ansvaret for å administrere slike ordninger.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9.Konsesjonens varighet og saksbehandling
Konsesjon for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjon kan gis med varighet inntil 10 år.
For søknad om markedsplasskonsesjon etter energiloven § 4-5 skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum være 18 måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknader om markedsplasskonsesjon.
Konsesjonen kan ikke overdras.
Ny § 4-10 skal lyde:
§ 4-10.Uenighet
Uenighet om vilkår for tilknytning og bruk av nettet kan bringes inn til Norges vassdrags- og energidirektorat, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram til direktoratet. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Norges vassdrags- og energidirektorat ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere. Fristen kan også forlenges hvis uenigheten gjelder tariffering av nye større produksjonsanlegg.
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Anlegg med lavere ytelse kan konsesjonsbehandles i de tilfelle eieren ønsker dette for å oppnå tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-5.
§ 5-2 første ledd bokstav a skal lyde:
beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1.Rapportering av anleggsdata før idriftsettelse
Konsesjonær for anlegg i eller tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet plikter å rapportere anleggsdata til systemansvarlig.
Eiere av produksjonsanlegg tilknyttet distribusjonsnettet plikter å rapportere anleggsdata til systemansvarlig.
Rapporteringen etter første og annet ledd skal skje før nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg settes i drift. For produksjonsanlegg tilknyttet distribusjonsnett skal områdekonsesjonær kontrollere at anleggsdata er rapportert til systemansvarlig før nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan settes i drift.
Systemansvarlig skal fastsette en nedre ytelsesgrense for hvilke produksjonsanlegg tilknyttet distribusjonsnettet som omfattes av plikten i første og andre ledd.
Systemansvarlig skal fastsette format, innhold og frist for rapportering etter denne paragrafen.
Systemansvarlig skal sende forslag til nedre ytelsesgrense, format, innhold og frist etter fjerde og femte ledd på høring til berørte aktører. Etter gjennomført høring skal forslaget sendes Norges vassdrags- og energidirektorat for godkjenning, sammen med en oppsummering av høringsuttalelsene. Godkjennelse kan nektes dersom Norges vassdrags- og energidirektorat finner at forslaget ikke er hensiktsmessig utformet. Før iverksettelse skal berørte aktører varsles og gis en rimelig frist for å tilpasse seg. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved endring av nedre ytelsesgrense, format, innhold og frist. Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi pålegg om endring.
Systemansvarlig skal sørge for systemer og rutiner som sikrer en effektiv rapportering i henhold til denne paragrafen.
Systemansvarlig skal fortløpende oversende til Norges vassdrags- og energidirektorat opplysninger innrapportert etter første og andre ledd, etter de kravene Norges vassdrags- og energidirektorat setter.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1.Rapporteringsplikt for kraftsystem-, anleggs-, tilstands- og geografiske data
Konsesjonær for anlegg i eller tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet plikter å rapportere kraftsystem-, anleggs-, tilstands-, kostnads- og geografiske data for anlegget til Norges vassdrags- og energidirektorat.
Eiere av produksjonsanlegg tilknyttet distribusjonsnettet plikter å rapportere anleggs-, tilstands-, kostnads- og geografiske data for anlegget til Norges vassdrags- og energidirektorat.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge at rapportering etter første og annet ledd skal skje til systemansvarlig.
Dersom data etter bestemmelsens første og annet ledd er rapportert til systemansvarlig, plikter systemansvarlig å oversende eller tilgjengeliggjøre disse dataene til Norges vassdrags- og energidirektorat.
Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter nærmere krav til innhold, format og tidspunkt for rapportering etter denne bestemmelsen.
§ 6-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Eier av produksjonsanlegg som ikke er konsesjonspliktig etter § 3-1 annet og tredje ledd, skal rapportere til Norges vassdrags- og energidirektorat tidspunkt for når anlegget har fått endelig tillatelse etter plan- og bygningsloven.
§ 6-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Første punktum gjelder tilsvarende for eiere av produksjonsanlegg som ikke er konsesjonspliktig etter § 3-1 annet og tredje ledd, dersom anlegget er tilknyttet regional- eller transmisjonsnettet.
§ 6-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Når departementet har iverksatt rasjonering, kan rasjoneringsmyndigheten fravike bestemmelser i forskrift om kraftomsetning og nettjenester i samsvar med forskriften § 9-1a og fastsette særskilte tariffer i samsvar med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-8.
Ny § 6-2 skal lyde:
§ 6-2.Utpeking av rasjoneringsmyndighet
Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet.
Ny § 6-2a skal lyde:
§ 6-2a.Rasjoneringsmyndighetens ansvar
Rasjoneringsmyndigheten er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak i forbindelse med kraftrasjonering.
Ansvaret omfatter tiltak før, under og etter selve kraftrasjoneringsperioden, herunder:til enhver tid å være informert om forhold som har betydning for vurderingen av kraftoppdekningenanalysere kraftsituasjonen og vurdere hvorvidt vilkårene for å iverksette eller terminere kraftrasjonering er til stedeinformere departementet når kraftrasjonering kan være aktuelt og foreslå nødvendige tiltakholde departementet løpende orientert om utviklingen etter at kraftrasjonering er innførtnødvendige informative tiltak i tilknytning til en kraftrasjoneringssituasjon.sørge for at det til enhver tid er utarbeidet nødvendige planer og prosedyrer for sikker og effektiv varsling og rapportering om iverksettelse, gjennomføring og opphør av kraftrasjoneringføre kontroll og tilsyn med at pålagte forberedende tiltak gjennomføres.
Rasjoneringsmyndigheten skal legge til rette for at markedet kan virke så lenge som mulig og i så stor utstrekning som mulig. Det skal legges til rette for at markedsmessige virkemidler benyttes før, under og etter iverksettelse av kraftrasjonering.
Ny § 6-2b skal lyde:
§ 6-2b.Vilkår for å iverksette kraftrasjonering
Departementet kan iverksette kraftrasjonering når det på grunn av ekstraordinære forhold kan bli eller er energiknapphet, og det ut fra allmenne hensyn finnes påkrevet for å sikre at energien blir best mulig utnyttet.
Kraftrasjonering omfatter planlegging og gjennomføring av tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og rekvisisjon av elektrisk energi og fjernvarme.
Ny § 6-2c skal lyde:
§ 6-2c.Pålegg
Rasjoneringsmyndigheten eller den rasjoneringsmyndigheten gir fullmakt, kan gi de pålegg som er nødvendig for en effektiv planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering.
Når departementet har iverksatt kraftrasjonering, kan rasjoneringsmyndigheten fravike bestemmelser i forskrift om kraftomsetning og nettjenester i samsvar med forskriften § 9-1 a om rasjonering og fastsette særskilte tariffer i samsvar med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-8.
Ny § 6-2d skal lyde:
§ 6-2d.Gjennomføring av kraftrasjonering
Tiltak i forbindelse med en kraftrasjonering skal gjennomføres på en samfunnsmessig rasjonell måte og til minst mulig ulempe for dem som berøres. Kraftrasjoneringen skal søkes gjennomført etter saklige og kontrollerbare kriterier.
Kraftrasjoneringen skal gjennomføres i henhold til fastsatte planer utarbeidet i samråd med sentrale, regionale og lokale myndigheter, og aktuelle netteiere.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3.Detaljskjema
Systemansvarlig skal utarbeide og kontinuerlig oppdatere detaljskjema for regional- og transmisjonsnettet samt tilknyttede forbruks- og produksjonsenheter.
Detaljskjema utarbeidet etter første ledd, skal rapporteres til Norges vassdrags- og energidirektorat innen 1. februar hvert år.
§ 7-1 første kolon skal lyde:
Norges vassdrags- og energidirektorat kan utferdige forskrifter forsåvidt gjelder:
§ 7-1 første ledd ny bokstav p, q og r skal lyde:
Behandling av uenighet, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak
leveringsplikt, herunder om priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon
overtredelsesgebyr.
Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7.Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-4, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3 og § 5B-1 tredje ledd kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 7-7.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.Formål
Beredskap i kraftforsyningen skal forebygge og begrense skade på liv og eiendom forårsaket av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- og sabotasjeaksjoner eller ved rasjonering etter § 6-2 i fred, under beredskap og i krig.
§ 8-3 første ledd skal lyde:
Norges vassdrags- og energidirektorat kan vedta sikringstiltak ved alle anlegg som omfattes av energiloven § 9-3, og for sambandssystemer og dataanlegg som er nødvendige for driften av kraftforsyningen, eller som overfører, lagrer og behandler sikkerhetsgradert eller annen sensitiv informasjon om slike anlegg og for administrative bygg og beredskapsrom.
§ 9-1 første ledd ny bokstav s skal lyde:
tilknytningsplikt.
§ 9-1 nytt annet ledd skal lyde:
Innen 30. juni 2013 og deretter innen 30. juni hvert annet år, skal Norges vassdrags- og energidirektorat vurdere hvorvidt gjeldende regler om anleggsbidrag fra produsenter av fornybar energi er i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser, samt foreta nødvendige endringer.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.Kompetanse
Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi forskrifter om:ytterligere krav til søknaderrasjoneringenergiplanleggingberedskapovertredelsesgebyr.
§ 9-1 bokstav b skal lyde:
kraftrasjonering og virkemidler for å unngå kraftrasjonering.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-5, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3 og § 7-1 tredje ledd kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-5, § 3-7, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3 og § 7-1 tredje ledd kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-5, § 5-1 første ledd, § 5-3, § 7-1 tredje ledd kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7 første ledd.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1.Virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, bygging og drift av anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, varmeenergi produsert i fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, samt ved omsetning av elektrisk energi.
§ 1-2.Formål
Forskriften skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Kapittel 2. Saksbehandling
§ 2-1.Søknad
Søknad om konsesjon må oppfylle de krav som stilles i energiloven § 2-1, samt øvrige krav som følger av denne forskriften.
§ 2-2.Tildeling av konsesjon
Tildeling av konsesjoner etter energiloven skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Elektriske anlegg
§ 3-2, § 3-3 og § 3-4 skal lyde:
§ 3-2.Innholdet i søknader om konsesjon for elektriske anlegg
Søknad om konsesjon for elektriske anlegg skal så langt det passer omfatte følgende punkter:beskrivelse av søkeren og dennes virksomhetteknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anlegget og eventuelle hjelpeanlegg som veier mv.anleggets innpassing i energiplanplanlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anleggetredegjørelse for den landskapsmessige tilpassing med nødvendig tegnings- og kartunderlaginnvirkning på allmenne interesser og mulige avbøtende tiltakresultat av eventuelle konsekvensutredningerinnvirkning på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesserbehov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til kommunale planer hjemlet i plan- og bygningsloven.
§ 3-3.Områdekonsesjon
Områdekonsesjon kan gis for bygging og drift av fordelingsanlegg med nominell spenning opp til og med 22 kV.
Områdekonsesjon kan også gis for kablede anlegg og utvidelser i bestående transformator- og koplingsstasjoner, med nominell spenning opp til og med 132 kV, forutsatt at disse ligger innenfor et avgrenset område med et betydelig bymessig preg.
§ 3-4.Vilkår for konsesjon på elektriske anleggDrift og vedlikeholdKonsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet.Miljø og landskapKonsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.BeredskapKonsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn.Nedleggelse og rydding av anleggVed nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand.Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen.
§ 3-5, § 3-6 og § 3-7 oppheves.
Kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4. Omsetning av elektrisk energi
§ 4-1.Formålet med omsetningskonsesjon
Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som formål å sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom å legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
§ 4-2.Virkeområdet for omsetningskonsesjon
Konsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi.
Enheter som omsetter elektrisk energi eller som kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder blant annet enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett.
Enheter hvor den konsesjonspliktige virksomhet er av begrenset omfang, kan meddeles konsesjon på forenklede vilkår.
Unntatt fra konsesjonsplikt er:gårds- og grendeverk som ikke har høyspenningsanleggvidereformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie eller administrasjon av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhetkommuner og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av uttak av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk og andre der kommunen eller fylkeskommunen har eierandeler, alt innenfor de rammer som fremgår av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloventilfeller hvor konsesjonsplikt må anses åpenbart unødvendig.
Ved tvil om konsesjonsplikt treffes avgjørelsen av Norges vassdrags- og energidirektorat.
§ 4-3.Innholdet i søknader om omsetningskonsesjon
Søknad om konsesjon for omsetning av elektrisk energi skal sendes Norges vassdrags- og energidirektorat og gi dokumenterte opplysninger om:søkers navn og virksomhetsøkers organisasjon og eierforholdsiste års regnskap og årsberetning eller for nytt selskap vedtekter, åpningsbalanse og budsjett i samsvar med lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven) og god regnskapsskikk.
§ 4-4.Vilkår for omsetningskonsesjonIntern organisering og regnskapKonsesjonæren plikter å føre regnskap etter bestemmelsene i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven). Regnskapet skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk.Konsesjonæren skal oppdele virksomheten i selvstendige virksomhetsområder med separate budsjetter og regnskaper (resultatoppstilling og balanse), og gi separat regnskapsinformasjon om virksomhetsområdene.Direkte og indirekte interne overføringer av økonomiske midler mellom monopolvirksomhet og annen virksomhet som konsesjonæren driver skal fremgå av regnskapene.Regnskap etter første og annet ledd skal innleveres til Norges vassdrags- og energidirektorat etter de samme bestemmelser om innlevering til sentralt regnskapsregister som er fastsatt i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap.Inntekter ved salg av nettjenesterNorges vassdrags- og energidirektorat fastsetter årlige inntektsrammer for den enkelte konsesjonær. Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.Hovedprinsippene for beregningen av inntektsrammen skal revurderes periodevis. Hver periode skal vare minimum 5 år. Konsesjonæren skal sikres en minimumsavkastning. Konsesjonærens oppnådde avkastning skal ikke være urimelig høy.Annen virksomhetDet skal være en samfunnsøkonomisk riktig fordeling av felleskostnader ved etablering og drift av nettanlegg som også benyttes til annen virksomhet enn overføring av elektrisk energi.Markedsadgang og tarifferKonsesjonærene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. Med punkttariffer forstås tariffer som er referert kundens tilknytningspunkt til nettet, og som er uavhengig av avtaler om kraftkjøp/-salg.Konsesjonærene fastsetter tariffene. Med tariffer forstås alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.Nøytral opptredenNettselskap skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende. Det kan gis ytterligere bestemmelser for å sikre en nøytral opptreden.Informasjon til kunderKonsesjonæren skal på eget tiltak informere om tariffer og vilkår for bruk av nettet.Konsesjonæren plikter på forespørsel å gi kunder informasjon om beregning av tariffer og vilkår som er aktuelle for kunden.Samordning av nett og nettjenesterNorges vassdrags- og energidirektorat kan ved enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som inngår i sentralnettet.Norges vassdrags- og energidirektorat kan fastsette krav til tariffmessig samordning og oppdeling av nett og nettjenester, og nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes.
§ 4-5.Måling, avregning og fakturering
Måling, avregning og fakturering skal utføres på en måte som sikrer en enkel markedsadgang og legger til rette for en effektiv kraftomsetning. Dette gjelder blant annet regulerkraftavregning, leverandørskifte, måling, avregning og fakturering av nettjenester og elektrisk energi, og felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi.
Fakturering gjennomføres på en måte som bidrar til at sluttbruker bevisstgjøres sitt forbruk av elektrisk energi.
§ 4-6.Formålet med markedsplasskonsesjon
Konsesjon for organisert markedsplass (markedsplasskonsesjon) har som formål å bidra til effektiv prisdannelse i kraftmarkedet gjennom å legge til rette for effektive, hensiktsmessige og tillitvekkende handelssystemer, samt handelsregler.
Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
§ 4-7.Virkeområdet for markedsplasskonsesjon
Konsesjonsordningen omfatter organisering eller drift av markedsplass for handel med elektrisk energi for fysisk levering.
Ved tvil om konsesjonsplikt treffes avgjørelsen av Norges vassdrags- og energidirektorat.
§ 4-8.Vilkår for markedsplasskonsesjonKonsesjonæren skal i størst mulig grad bidra til en effektiv prisdannelse og en hensiktsmessig kraftflyt.Konsesjonæren skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende, herunder sikre aktørene nøytral og effektiv tilgang på informasjon som har betydning for prisdannelsen.Konsesjonæren skal utforme en hensiktsmessig infrastruktur, handelsregler, aktøravtaler, samt systemer for sikkerhetsstillelse og oppgjør som sikrer tillit og forutberegnlighet for aktørene.Konsesjonærens inntekter ved organisering og drift av markedsplass skal dekke kostnadene og gi en rimelig avkastning ved effektiv drift.Konsesjonæren har informasjonsplikt overfor myndighetene.Markedsplassen skal bidra til en effektiv utøvelse av systemansvaret.
§ 4-9.Konsesjonens varighet
Konsesjon for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjon kan gis med varighet inntil 10 år.
Konsesjonen kan ikke overdras.
§ 5-1, § 5-2 og § 5-3 skal lyde:
§ 5-1.Konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg
Konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg er anlegg med ytelse over 10 MW (10 MJ/s).
Anlegg med lavere ytelse kan konsesjonsbehandles i de tilfelle eieren ønsker dette av hensyn til å oppnå tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 66a.
Fjernvarmeanlegg som skal forsyne offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, industriell virksomhet, borettslag eller boligsameier kan ved enkeltvedtak unntas fra konsesjonsplikt.
§ 5-2.Innholdet i søknader om konsesjon for fjernvarmeanlegg
Søknad om konsesjon skal så langt det passer omfatte følgende punkter:beskrivelse av søkeren og dennes virksomhetteknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anleggetanleggets innpassing i energiplan og til eventuelle større interkommunale eller regionale fjernvarmeanleggplanlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anleggetinnvirkning på allmenne interesser og mulige avbøtende tiltakresultat av eventuelle konsekvensutredningerinnvirkning på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesserbehov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til forurensningsloven, lov om brannfarlige varer, plan- og bygningsloven mv.opplysninger om priser og andre leveringsvilkår dersom søkeren forutsetter at det innføres vedtekt om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 66a.
§ 5-3.Vilkår for konsesjon for fjernvarmeanleggDrift og vedlikeholdKonsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer kundene en pålitelig energilevering.Miljø og landskapKonsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader og ulemper for konsesjonæren.BeredskapKonsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn.Nedleggelse og rydding av anleggVed nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake i naturlig tilstand.Det kan bestemmes at nedgravde deler av anlegget ikke skal graves opp igjen.Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser om tilbakeføringen.
Nye kapitler 5A og 5B skal lyde:
Kapittel 5A. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet
§ 5A-1.Systemansvar
Systemansvaret skal utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte. Den systemansvarlige skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer. Det skal legges til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.
Systemansvarlig skal samordne disposisjonene til alle som eier eller helt eller delvis driver produksjon eller nett, omsettere, sluttbrukere samt organisert markedsplass i medhold av energiloven § 4-5, for å sikre momentan balanse.
Systemansvarlig skal være nøytral og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet.
Systemansvarlig skal i størst mulig grad benytte virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper, herunder drive og utvikle et regulerkraftmarked.
Systemansvarlig skal overvåke utviklingen av kraftsystemet og holde myndighetene løpende orientert om utviklingen i effekt- og energibalansen.
Systemansvarlig skal bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Systemansvarlig kan i vanskelige driftssituasjoner rekvirere effekttilgang ved å kreve at all tilgjengelig regulerytelse innenfor produksjon og forbruk anmeldes i regulerkraftmarkedet. I helt spesielle driftssituasjoner kan systemansvarlig foreta kortvarig tvangsmessig utkobling av forbruk for å opprettholde balansen. Ved tvangsutkobling etter dette ledd kan systemansvarlig bli ilagt en kostnad.
De som omfattes av vedtak fattet av systemansvarlig under systemansvaret, plikter å rette seg etter disse.
§ 5A-2.Rasjonering
Departementet kan iverksette rasjonering når det på grunn av ekstraordinære forhold er knapphet på elektrisk energi, og det ut fra allmenne hensyn finnes påkrevet for å sikre at energien blir best mulig utnyttet.
Rasjonering omfatter planlegging og gjennomføring av tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og rekvisisjon av elektrisk energi og fjernvarme.
Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet som er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak i forbindelse med kraftrasjonering. Ansvaret omfatter nødvendige tiltak før, under og etter selve rasjoneringsperioden, herunder:til enhver tid være informert om forhold som har betydning for vurderingen av kraftoppdekningenanalysere kraftsituasjonen og vurdere hvorvidt vilkårene for å iverksette eller terminere rasjonering er til stedeinformere departementet når rasjonering kan være aktuelt og foreslå nødvendige tiltaksørge for at det til enhver tid er utarbeidet nødvendige planer og prosedyrer for sikker og effektiv varsling og rapportering om iverksettelse, gjennomføring og opphør av rasjoneringføre tilsyn med at pålagte forberedende tiltak gjennomføres.
Rasjoneringsmyndigheten skal legge til rette for at markedsmessige virkemidler benyttes i størst mulig grad før rasjonering iverksettes.
Tiltak i forbindelse med en rasjonering skal gjennomføres på en samfunnsmessig rasjonell måte og til minst mulig ulempe for dem som berøres. Rasjoneringen skal søkes gjennomført etter saklige og kontrollerbare kriterier.
Rasjoneringen skal gjennomføres i henhold til fastsatte planer utarbeidet i samråd med sentrale, regionale og lokale myndigheter, og aktuelle netteiere.
Rasjoneringsmyndigheten har ansvaret for nødvendige informative tiltak i tilknytning til en rasjoneringssituasjon.
Når rasjonering er innført skal rasjoneringsmyndigheten holde departementet løpende orientert om utviklingen.
Rasjoneringsmyndigheten eller den rasjoneringsmyndigheten gir fullmakt, kan gi de pålegg som er nødvendig for en effektiv planlegging og gjennomføring av rasjonering.
§ 5A-3.Leveringskvalitet
Det kan settes krav til leveringskvalitet overfor aktørene i kraftsystemet. Krav til leveringskvaliteten kan blant annet være minimumskrav for hva som er å anse som tilfredsstillende leveringskvalitet.
Den som leverer elektrisk energi plikter å informere tilknyttede aktører om hvilken leveringskvalitet som kan påregnes. Det kan inngås private avtaler om en annen leveringskvalitet.
Kapittel 5B. Energiplanlegging
§ 5B-1.Energiplanlegging
Som grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet og søknader om konsesjon for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, skal alle konsesjonærer delta i energiplanarbeidet og samordne de enkelte energiplaner til hverandre.
Energiplaner skal omfatte produksjon, overføring, distribusjon og bruk av elektrisk energi. I planleggingen skal det tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden mv.
Konsesjonær plikter etter pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat å utarbeide langsiktige energiplaner. Konsesjonær plikter også etter pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat å koordinere utarbeidelse av energiplaner innen et nærmere definert planområde.
Pålagte energiplaner skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve fremlagt alt nødvendig underlagsmateriale av teknisk og økonomisk art for oppfølgingen av energiplanarbeidet.
§ 6-1, § 6-2, § 6-3, § 6-4, § 6-5 og nye § 6-6, § 6-7 skal lyde:
§ 6-1.Formål
Beredskap i kraftforsyningen skal forebygge og begrense skade på liv og eiendom forårsaket av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- og sabotasjeaksjoner eller ved rasjonering etter § 5A-2 i fred, under beredskap og i krig.
§ 6-2.Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO)
KBO består av de enheter som står for kraftforsyningen under ordinære driftsforhold.
KBO skal etablere en tilfredsstillende beredskap ved å:gjennomføre systematiske analyser og vurderingergjennomføre sikkerhetstiltak ved alle anlegg av betydning for landets kraftforsyningsikre integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet til informasjon, ressurser, anlegg og systemer av betydning for kraftforsyningens ledelse, drift og rehabiliteringsevnekunne gjennomføre en effektiv krisehåndteringkunne gjennomføre en effektiv rehabilitering av egen virksomhet ved skader, ødeleggelser eller andre forstyrrelser.
§ 6-3.Sikringstiltak
Norges vassdrags- og energidirektorat kan vedta sikringstiltak ved alle anlegg som omfattes av energilovens § 6-3, og for sambandssystemer og dataanlegg som er nødvendige for driften av kraftforsyningen, eller som overfører, lagrer og behandler sikkerhetsgradert eller annen sensitiv informasjon om slike anlegg og for administrative bygg og beredskapsrom.
Vedtak om sikringstiltak kan omfatte:utførelse av tiltak som beskytter anlegg, systemer og deres personell mot skade som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller terror- og sabotasjeaksjoner i fred, under beredskap og i kriganskaffelse, disponering og installasjon av komponenter, utbygging eller forsterkning av anleggsdeler og andre tiltak som kan bidra til å redusere sårbarheten innenfor et anlegg eller i kraftsystemet som helhetpålegg om vakthold.
§ 6-4.Forebyggende sikkerhetstiltak
KBO har ansvar for at det gjennomføres forebyggende sikkerhetstiltak ved alle enheter og systemer av betydning for ledelse og drift av landets kraftforsyning, og for enheter som har sensitiv eller sikkerhetsgradert informasjon om disse.
Forebyggende sikkerhetstiltak omfatter krav til:beskyttelse av viktige informasjonssystemer og sensitiv eller sikkerhetsgradert informasjon. Dette omfatter blant annet kraftsystemet med driftssentraler, sambands- og styresystemer, anlegg for ledelse og særlig viktige kraftforsyningsanlegg, forsvars- og sikringstiltak, rehabiliteringskapasiteter, skadevirkninger av omfattende strømutfall og dambrudd.personkontroll av personer med tilgang til sensitiv eller sikkerhetsgradert informasjon om kraftforsyningen, eller adgang til viktige anlegg for ledelse og drift.restriksjoner på besøk ved anlegg av vesentlig betydning for landets kraftforsyning.inngåelse av sikkerhetsavtaler med leverandører, konsulenter, tjenestetilbydere o.l. ved bygging, ombygging, utvidelse og drift av viktige kraftforsyningsanlegg, herunder større driftskontrollsystemer.beskyttelse av viktige kraftforsyningsanlegg og andre ressurser, med bl.a. fysisk sikring og adgangskontroll, både under bygging og ved bestående anlegg.
Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven) kommer til anvendelse ved ansettelse eller engasjement av utenlandske statsborgere i kraftforsyningen.
§ 6-5.Økonomiske rammer og statlig tilskudd
Den totale økonomiske ramme for pålagte og utførte sikringstiltak skal vurderes mot anleggets betydning i kraftforsyningen.
Den som utfører tiltak etter denne forskrift skal selv dekke de utgifter dette medfører.
Ved nyanlegg bekoster eier alle sikringstiltak i henhold til vedtak gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som nyanlegg regnes også anlegg som ombygges eller utvides slik at dets betydning øker vesentlig, eller som ombygges slik at tidligere utførte tiltak og planer må endres vesentlig. Ved betydelige kostnader kan det etter søknad gis tilskudd.
Ved bestående anlegg kan det etter søknad gis inntil femti prosent tilskudd ved vedtak om sikringstiltak. Tilsvarende gjelder ved begrunnet anskaffelse av reserve- eller beredskapsmateriell og reparasjonsutstyr.
§ 6-6.Gebyr
Til dekning av Norges vassdrags- og energidirektorats utgifter til arbeidet med kraftforsyningsberedskap innkreves et årlig gebyr.
Gebyret fastsettes for det enkelte kraftselskap på grunnlag av installert ytelse i kraftverk, transformatorstasjoner og nettstasjoner pr. 1. januar det år gebyret beregnes for. Satsene skal reguleres slik at de samlede gebyrer tilsvarer de faktiske utgifter Norges vassdrags- og energidirektorat har med beredskapsarbeidet.
§ 6-7.Gjennomføring og tilsyn
Det skal etableres internkontroll for kraftforsyningsberedskap. Alle enheter i KBO skal etablere tiltak for å påse at krav stilt i eller i medhold av denne forskrift overholdes. Det må kunne dokumenteres at slike tiltak er etablert og følges.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Diverse bestemmelser
§ 7-1, § 7-2, § 7-3 og § 7-4 skal lyde:
§ 7-1.Kompetanse
Norges vassdrags- og energidirektorat kan utferdige forskrifter til gjennomføring og utfylling av denne forskrift forsåvidt gjelder:ytterligere krav til søknaderøkonomisk og teknisk rapporteringinntekter ved salg av nettjenesterfordeling av felleskostnader mellom nettvirksomhet og annen virksomhetmarkedsadgang og tariffernøytral opptredeninformasjon til kundersamordning av nett og nettjenestermåling, avregning og faktureringmarkedsplasssystemansvarrasjoneringleveringskvalitetenergiplanleggingberedskap.
§ 7-2.Tilsyn og kontroll
Departementet fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven overholdes. Når myndighet etter loven og denne forskrift er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.
Konsesjonæren skal medvirke til gjennomføring av tilsyn. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.
§ 7-3.Pålegg
Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. Når myndighet etter loven og denne forskriften er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.
§ 7-4.Dispensasjon
Departementet kan i særlige tilfelle dispensere fra denne forskrift, bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift og vilkår satt i konsesjoner gitt i medhold av energiloven. Når myndighet etter loven og denne forskriften er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.
Til ny § 4-10 Uenighet
Bakgrunnen for forslaget er energiloven § 7-6 nytt annet ledd om NVEs tvisteløsningsfunksjon. Det vises spesielt til Ot.prp.nr.61 (2005–2006) punkt 3.6 hvor det er forutsatt at nærmere bestemmelser om tvisteløsningsfunksjonen skal reguleres i forskrift.
Tvisteløsningsfunksjonen reiser tre problemstillinger som henger sammen:Angivelse av virkeområdet for NVEs funksjon som tvisteløserTidsfrister for saksbehandlingenUtsatt iverksetting.
Virkeområdet for NVEs funksjon som tvisteløser
For å synliggjøre i hvilke konkrete saksforhold det er aktuelt for NVE å fungere som tvisteløser, er det foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i eldirektiv II artikkel 23 nr. 5 og sammenholdt med de norske forskriftene på området. Saksforholdene er så vidt departementet kan se knyttet til bestemmelser i følgende forskrifter:forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (MAF)forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tarifferforskrift 7. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemetforskrift 16. desember 2002 nr. 1607 om energiutredninger (energiutredningsforskriften)forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet.
En for spesifikk utformingen av tvisteløsningsbestemmelsen kan lett ekskludere saksforhold som etter direktivets krav skal omfattes eller inkludere saksforhold som ikke skal omfattes. Et annet forhold er at dersom forskriftene endres, vil det fort kunne oppstå feilhenvisninger dersom man i tvisteløsningsbestemmelsen henviser til særskilte forskriftsbestemmelser eller saksforhold hvor NVE skal være tvisteløser. En konkretisering av hvilke typer saksforhold som omfattes av tvisteløsningsfunksjonen til NVE kan og bør skje i retningslinjer. Med en generell forskriftsbestemmelse, og interne retningslinjer om forståelsen av denne, kan en sikre en smidig og dynamisk praksis.
Energilovforskriften hadde tidligere en eksplisitt bestemmelse i § 4-4 bokstav b sjuende ledd som lød:
Etter departementets vurdering er det nå hensiktsmessig med en generell og lett tilgjengelig bestemmelse på overordnet nivå i energilovforskriften.
Justisdepartementet har som det fremgår av Ot.prp.nr.61 (2005–2006) punkt 3.6 vært kritisk til bruken av uttrykket «tvist» i forbindelse med eldirektivet artikkel 23 nr. 5. Departementet foreslår at man heller bruker uttrykket «uenighet» i forskriftsteksten.
Etter departementets vurdering vil man med formuleringen«Uenighet om vilkår for tilknytning og bruk av nettet...»fange opp de saksforhold hvor det er aktuelt at NVE skal være tvisteløser i henhold til eldirektiv II artikkel 23.
Departementet minner om at tvisteløsningsfunksjonen i direktivet er oppstilt av hensyn til nettselskapenes kunder, og det er kun klager rettet mot nettselskap av den som er part i en sak med slikt selskap som kan bringes inn til NVE. Energilovforskriften kapittel 4 har bestemmelser om omsetning av elektrisk energi, og omfatter typisk nettselskaper. På denne bakgrunn foreslår departementet at det inntas en bestemmelse om behandling av uenighet i energilovforskriften kapittel 4 som ny § 4-10.
Løsningen innebærer at det i utgangspunktet ikke er behov for å oppstille ytterligere bestemmelser i NVEs forskrifter om behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak. For å kunne fange opp eventuelle uforutsette behov for å regulere disse forholdene ytterligere, foreslås imidlertid inntatt en formulering om at NVE kan gi forskrifter om dette i energilovforskriften § 7-1 ny bokstav p.
Tidsfrister
I henhold til eldirektiv II artikkel 23 nr. 5 skal regulatoren fatte et vedtak i saken innen to måneder etter at klagen ble mottatt. Denne perioden kan forlenges med ytterligere to måneder hvis regulator ønsker ytterligere opplysninger. Perioden kan dessuten forlenges ytterligere med samtykke fra klageren. For tvister vedrørende tariffering av store nye produksjonsanlegg, kan regulator forlenge fristen på to måneder.
I henhold til artikkel 23 nr. 6 oppstilles det en maksimal klagefrist på to måneder, men myndighetene kan eventuelt oppstille en kortere frist. Departementet mener det er hensiktsmessig å legge til grunn en klagefrist på tre uker i samsvar med forvaltningsloven § 29.
Når det gjelder utgangspunktet for beregningen av tidsfristene, legger departementet til grunn at dette skal forstås på samme måte som i forvaltningsloven § 29. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt en avgjørelse eller klage er kommet fram til henholdsvis den aktuelle part (klagefristen på tre uker), eller Norges vassdrags- og energidirektorat (saksbehandlingsfristen). Det vises for øvrig til forskrift 8. september 2000 nr. 899 om beregning av saksbehandlingsfrister.
Utsatt iverksetting
I henhold til eldirektiv II artikkel 23 nr. 6 er det ikke anledning til å gi klage over vedtak utsatt iverksetting; «Such a complaint shall not have suspensive effect.»
I henhold til forvaltningsloven § 42 kan det besluttes at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Det er derfor i utgangspunktet motstrid mellom direktivet og forvaltningsloven. Motstriden er løst ved at energiloven er endret slik at det med hjemmel i energiloven § 7-6 annet ledd nytt annet punktum er gitt hjemmel til blant annet å gi forskrifter om utsatt iverksetting av vedtak. Forståelsen av artikkel 23 nr. 6 og forholdet mellom denne bestemmelsen og artikkel 23 nr. 5 er noe uklar. Justisdepartementet har anført, jf. Ot.prp.nr.61 (2005–2006) punkt 3.6, at artikkel 23 nr. 6 ikke oppstiller spesielle saksbehandlingsregler.
I Ot.prp.nr.61 (2005–2006) s. 57 andre spalte uttrykte departementet at nr. 6 kunne tenkes å få betydning i saker om tvisteløsning etter artikkel 23 nr. 5. Uavhengig av direktivets innhold på dette punktet, mente departementet at det i en del tilfeller uansett kunne være hensiktsmessig at klage på førsteinstansens vedtak i for eksempel tarifftvister i mange tilfeller ikke gis utsatt iverksetting. Det ble presisert at dette måtte tas stilling til i forbindelse med forskriftsarbeidet.
Departementet har etter en nærmere vurdering kommet til at artikkel 23 nr. 6 ikke krever særskilt gjennomføring i norsk rett. NVE fatter ikke enkeltvedtak om for eksempel de enkelte selskapers konkrete tariffer jf. direktivet artikkel 23 nr. 2, men utarbeider generelle forskrifter om hvordan de konkrete tariffene skal utformes. Etter norsk rett kan ikke forskrifter påklages. I enkelte EU-land fatter myndighetene konkrete enkeltvedtak om for eksempel tariffer, og i slike tilfeller er nr. 6 relevant. Departementet legger uansett til grunn at reguleringen i forvaltningsloven kap. VII uansett er tilstrekkelig til å oppfylle hensynene bak art. 23 nr. 6.
Hovedregelen i forvaltningsloven er allerede at vedtak skal gjennomføres når de er fattet, og at klage ikke har oppsettende virkning. Videre oppstiller forvaltningsloven en klagefrist på tre uker. Denne fristen ligger innenfor maksimalfristen på to måneder i direktivet.
Til endringer i § 7-1 Kompetanse
Departementet foreslår å fjerne formuleringen «til gjennomføring og utfylling...» i § 7-1 første ledd.
Etter energilovforskriften § 7-1 første ledd kan det kun gis forskrifter til «gjennomføring og utfylling» av «denne forskrift», og kompetansen er begrenset til bokstavene a)-o). Det kan dermed stilles spørsmål om det kan gis forskrifter til «gjennomføring og utfylling» dersom energilovforskriften ikke selv inneholder materielle bestemmelser om temaene det er aktuelt å forskriftsregulere.
I Ot.prp.nr.61 (2005–2006) er det lagt opp til at det skal gis nærmere bestemmelser om blant annet leveringsplikten. Departementet har kommet til at det er hensiktsmessig at NVE fastsetter forskrifter om blant annet leveringsplikten uten at en samtidig inntar materielle bestemmelser om leveringsplikten i energilovforskriften. Det vises til NVEs forslag av 3. juli 2006 om bestemmelser i MAF om regulering av pris på leveringspliktige kraftleveranser.
Det foreslås på denne bakgrunn at § 7-1 første ledd endres slik at formuleringen «til gjennomføring og utfylling» utgår og at bestemmelsen samtidig suppleres med ny bokstav p om tvisteløsningsfunksjonen, bokstav q om leveringsplikt (jf. energiloven § 3-3 nytt tredje ledd) og bokstav r om overtredelsesgebyr.
Bokstav p inntas for å sikre eventuelle ytterligere suppleringsbehov hva gjelder energilovforskriften ny § 4-10.
Bokstav q inntas blant annet for å sikre hjemmelsgrunnlag for NVE forslag til forskriftsbestemmelser av 3. juli 2006 om endringer i MAF knyttet til kraft levert i henhold til leveringsplikten.
Bokstav r inntas for å sikre hjemmel for NVE til å fastsette bestemmelser i egne forskrifter om hvilke forskriftsbestemmelser som eventuelt skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, jf. NVEs høringsnotat av 3. juli 2006 med forslag om innføring av adgang til å ilegge overtredelsesgebyr.
Til ny § 7-7 Overtredelsesgebyr
Lovendringen medførte en utvidelse av virkeområdet for gjeldende bestemmelser om adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på energiloven, samt bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av energiloven. Bakgrunnen for lovendringen var dels krav som følge av gjennomføring av forordning (EF) nr. 1228/2003, og dessuten behovet for mer effektive og hensiktsmessige sanksjoner.
For at gebyr skal kunne ilegges ved overtredelse av en materiell bestemmelse må det være «særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr», jf. energiloven § 7-7 første ledd nr. 2. Nedenfor følger forslag til hvilke bestemmelser i energilovforskriften som etter departementets vurdering bør kunne sanksjoneres med gebyr ved overtredelse. De handlingsnormer som fremkommer i disse bestemmelsene er av en slik art at overtredelsesgebyr vil være et effektivt og hensiktsmessig reaksjonsmiddel, samtidig som tvangsmulkt, tilbaketrekking av konsesjon eller straff i mange tilfeller vil være lite egnet som reaksjon ved brudd på bestemmelsene. Tvangsmulkt som reaksjonsmiddel er best egnet til å fremtvinge en lovlig tilstand eller positiv handling, mens overtredelsesgebyr er en reaksjon som kan benyttes ved enkelt- og løpende overtredelser av lov og forskrifter.
En utvidet adgang til å bruke overtredelsesgebyr er nødvendig for å sikre en mer effektiv og fleksibel håndheving av energiloven. Bedre reaksjonsmuligheter vil bidra til at eksisterende bestemmelser etterleves av aktørene, og at formålet med bestemmelsene dermed nås. Etterlevelse av eksisterende regelverk vil redusere behovet for nye og eventuelt mer omfattende og kostbare tiltak for å oppnå målsettingen.
En beslutning om ileggelse av overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak som kan påklages til overordnet forvaltningsmyndighet. Det vil på vanlig måte være anledning til prøving av saken for domstolene. Det vises i denne sammenheng til Sanksjonslovutvalgets gjennomgang og drøftelse av dette i NOU 2003:15 på s. 195 flg.
Departementet har vurdert hvilke av bestemmelsene i energilovforskriften som er av en slik karakter at brudd på bestemmelsene bør kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Etter departementets vurdering bør slikt gebyr kunne ilegges ved overtredelse av § 3-4, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3 og § 5B-1 tredje ledd.
Nåværende § 3-4 blir ny § 3-5.
Nåværende kapittel 5A blir nytt kapittel 6.
Nåværende § 5A-1, § 5A-2, § 5A-3 blir nye § 6-1, § 6-2 og § 6-3.
Nåværende kapittel 5B blir nytt kapittel 7.
Nåværende § 5B-1 blir ny § 7-1.
Nåværende kapittel 6 blir nytt kapittel 8.
Nåværende § 6-1, § 6-2, § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 6-6 og § 6-7 blir nye § 8-1, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-6 og § 8-7.
Nåværende kapittel 7 blir nytt kapittel 9.
Nåværende § 7-1, § 7-2, § 7-3, § 7-4, § 7-5, § 7-6 og § 7-7 blir nye § 9-1, § 9-2, § 9-3, § 9-4, § 9-5, § 9-6 og § 9-7.
Til ny § 3-4 Tilknytningsplikt for produksjon
Forslaget til ny § 3-4 i energilovforskriften omfatter kun tilknytningsplikt for produksjon. Departementet viser til at tilknytningsplikten for forbruk til regional- og sentralnett går fram av energiloven § 3-4.
Første ledd avklarer hvem tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon gjelder for, også i de tilfellene hvor tilknytning utløser behov for investering i overliggende nett. Det kan tenkes at det eksisterer flere mulige nettalternativer. Ved uenighet om hvilket alternativ som omfattes av tilknytningsplikten, kan saken bringes inn for NVE.
Av annet ledd fremgår det at nødvendig nettkapasitet for tilknytning av produksjonsanlegg innebærer at det til skal være driftsmessig forsvarlig å koble til anlegget. En vurdering av hva som er driftsmessig forsvarlig å tilkoble nettet er dermed grunnlaget for å vurdere behovet for nødvendige investeringer i nettkapasitet. Lovfestet tilknytningsplikt kan ikke fravikes ved avtale, f.eks. gjennom avtaler om produksjonsbegrensninger i enkelte perioder. I Ot.prp.nr.62 (2008–2009) er det fremhevet at produksjonsanlegg i enkelte situasjoner kan knyttes til nettet tidligere dersom nettselskapet og produsenten kommer til en midlertidig avtale i den perioden hvor det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet, men hvor alternative tiltak kan gjøre tilknytning driftsmessig forsvarlig. Slike alternative tiltak gir imidlertid ikke nettselskapet noe fritak fra plikten til å etablere en nettilknytning som på permanent basis sikrer at produksjonsanlegget kan utnytte installert effekt til enhver tid.
Tredje ledd presiserer innholdet av tilknytningsplikten, og at gjennomføringen av tilknytningen i de ulike faser skal finne sted uten ugrunnet opphold. Alle produsenter som har fått meddelt konsesjon vil ha rett til tilknytning. Ved behov for forsterkninger i nettet vil nettselskapet ha en plikt til å investere i nødvendige nettanlegg fra det tidspunkt det er inngått en konkret tilknytningsavtale med aktuelle produsenter.
Fjerde ledd gir NVE hjemmel til å gi fritak etter søknad, basert på en vurdering av om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt eller ikke. Med samfunnsmessig rasjonelt legger man til grunn at både de kostnads- og nytteelementer som kan verdsettes i kroner, og de elementer som i dag ikke kan verdsettes på vanlig måte, skal vurderes. Videre presiseres at det ikke kan søkes på generelt grunnlag, men at en søknad om fritak må knyttes til en konkret nettinvestering. I tredje punktum presiseres at det er den enkelte berørte konsesjonær som selv er ansvarlig for å søke om fritak for anlegg konsesjonæren om nødvendig må investere i.
Departementet viser også til at det på NVEs nettsider finnes nærmere veiledning om plikten til å gi produsenter nettilknytning.
Til § 5-1 Konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg
Henvisningen i § 5-1 om konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg til plan- og bygningsloven må oppdateres som en følge av ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp.nr.45 (2007–2008), Innst.O.nr.50 (2008–2009) og Besl.O.nr.68 (2008–2009). Ny plan- og bygningslov § 27-5 første ledd viderefører den sentrale delen av gjeldende lov § 66a om tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg, mens § 27-5 annet ledd er et unntak fra første ledd som kommunene kan benytte der det ut fra miljøhensyn ikke er hensiktsmessig å kreve tilknytning til fjernvarmeanlegg. Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov vil først tre i kraft 1. juli 2010.
Til § 5-2 Innholdet i søknader om konsesjon for fjernvarmeanlegg
Departementet foreslår en endring i kravet til innhold i søknader om konsesjon for fjernvarmeanlegg for å følge opp endringen i energiloven § 5-1, jf. Ot.prp.nr.62 (2008–2009). Lovendringen medfører at den konsesjonspliktige virksomheten er utvidet til også å gjelde eierskap til fjernvarmeanlegg, i tillegg til bygging og drift av slike anlegg.
Til kapitlene 5A-9
Energilovforskriften følger i all hovedsak den samme strukturen som energiloven. På bakgrunn av innføring av et nytt kapittel 8 om bygningers energitilstand i energiloven, ble det foretatt en omnummerering av kapitlene 5A, 5B, 6, 7 og 8, jf. Ot.prp.nr.24 (2008–2009). Etter departementets vurdering er det derfor hensiktsmessig med en tilsvarende omnummerering av energilovforskriften. Nærmere forskrifter om bygningers energitilstand er fastsatt som egen forskrift. Energilovforskriftens kapittelnummerering blir derfor likevel ikke helt sammenfallende med inndelingen i energiloven.
Til § 8-1 Formål
Som følge av at nåværende § 5A-2 blir § 6-2, må henvisningen til § 5A-2 endres til § 6-2.
Til § 8-3 Sikringstiltak
Som følge av at energiloven nåværende § 6-3 blir § 9-3, må henvisningen til energiloven § 6-3 endres til § 9-3.
Til § 9-1 ny bokstav s
Som følge av innføring av tilknytningsplikt for produksjon og for forbruk til regional- og sentralnettet i energiloven § 3-4, jf. Ot.prp.nr.62 (2008–2009), og forslag til ny bestemmelse om tilknytningsplikt i energilovforskriften § 3-4, utvides NVEs forskriftskompetanse til også å omfatte tilknytningsplikten.
Til § 9-7 Overtredelsesgebyr
Henvisningen til nåværende § 3-4 endres som følge av at § 3-4 blir ny § 3-5. Som følge av at nåværende § 5B-1 blir § 7-1, må henvisningen til § 5B-1 tredje ledd endres til § 7-1 tredje ledd. Som følge av at energiloven § 7-7 endres til § 10-7, jf. Ot.prp.nr.24 (2008–2009), må henvisningen til energiloven § 7-7 endres til § 10-7.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De materielle endringene som foreslås i energilovforskriften er oppfølginger av endringene i energiloven, jf. Ot.prp.nr.62 (2008–2009). Det vises til redegjørelsen for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringene i proposisjonen når det gjelder etablering av tilknytningsplikt, utvidelse av konsesjonsplikten for elektriske anlegg, og utvidelse av den konsesjonspliktige virksomheten til også å omfatte eierskap.
Overskriften til § 3-5 skal lyde:
Plikter ved konsesjon for elektriske anlegg
Overskriften til § 5-3 skal lyde:
Plikter ved konsesjon for fjernvarmeanlegg
Kapittel 8 oppheves.
I § 4-2 fjerde ledd bokstav c) skal ordet industrikonsesjonsloven endres til vannfallrettighetsloven.
Kapittel 8 skal lyde:
§ 8-1.Definisjoner
Medengrosenergiproduktmenes: Engroskontrakter for fysisk levering av elektrisk energi, samt kontrakter til sluttbrukere med en forbrukskapasitet på minst 600 GWh årlig. Med kontrakter forstås også ordre og transaksjoner. Avståelse, mottak samt konsesjonskraftberettigedes disponering av konsesjonskraft er ikke et engrosenergiprodukt etter denne bestemmelsen, med mindre det handles på organisert markedsplass.
Medengrosenergimarkedmenes: Ethvert marked hvor engrosenergiprodukter handles.
Medmarkedsaktørmenes: Person, inkludert systemansvarlig nettselskap, som forestår produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling eller bruk av energi, og som inngår en eller flere kontrakter knyttet til et engrosenergiprodukt i ett eller flere engrosenergimarkeder.
Medinnsideinformasjonmenes: Presis informasjon som direkte eller indirekte vedrører ett eller flere engrosenergiprodukter, som ikke er offentliggjort, og som det er sannsynlig at kan påvirke prisen på et engrosenergiprodukt merkbart dersom den blir offentliggjort.
Medinformasjoni fjerde ledd menes:opplysninger om kapasiteten og anvendelsen av anlegg for produksjon, forbruk eller overføring av energi, herunder planlagte eller uforutsette utfall,opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til lov, forskrift, øvrige markedsregler eller relevant handelspraksis, dersom disse sannsynligvis vil påvirke prisene på engrosenergiprodukter merkbart, ellerandre opplysninger som en markedsaktør sannsynligvis ville benytte som en del av grunnlaget for sin beslutning om å inngå i en transaksjon eller inngi en handelsordre for et engrosenergiprodukt.
Medpresis informasjoni fjerde ledd menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet, eller med rimelighet kan ventes å inntreffe. Opplysningene må være tilstrekkelig spesifikke til å trekke slutning om mulig påvirkning av disse omstendighetene eller begivenhetene på prisen på et engrosenergiprodukt.
Medmarkedsmanipulasjonmenes:inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt,inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet,inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor det benyttes eller forsøkes benyttet villedende adferd eller andre former for opptreden eller unnlatelse, som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler vedrørende tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt, ellerspredning av opplysninger gjennom media, internett eller på annen måte, når opplysningene gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt. Det samme gjelder spredning av rykter eller villedende nyheter som vedkommende visste eller burde ha visst var uriktige eller villedende.
Medforsøk på markedsmanipulasjonmenes:inngåelse av transaksjon, inngivelse av handelsordre eller annen handling vedrørende et engrosenergiprodukt med hensikt å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt,inngåelse av transaksjon, inngivelse av handelsordre eller annen handling med hensikt å sikre at prisen på et engrosenergiprodukt ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet,villedende adferd eller andre former for opptreden som gir eller er egnet til å gi uriktige eller misvisende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt, ellerspredning av opplysninger gjennom media, internett eller på annen måte, når opplysningene gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt.
§ 8-2.Forbud mot innsidehandel
For personer som forestår produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling eller bruk av energi og har innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt, er det forbudt:å benytte slik informasjon, direkte eller indirekte, ved å erverve eller selge, eller forsøke å erverve eller selge, et engrosenergiprodukt, for egen eller tredjemanns regning,å formidle slik informasjon til andre, med mindre det skjer som ledd i personens stilling, virksomhet eller funksjon, ellerå anbefale eller tilskynde andre til å erverve eller selge et engrosenergiprodukt på grunnlag av slik informasjon.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for:transaksjoner for å oppfylle en forpliktelse til erverv eller salg av et engrosenergiprodukt basert på inngått avtale eller inngitt handelsordre før personen kom i besittelse av innsideinformasjontransaksjon som inngås av kraftprodusenter som utelukkende har til formål å dekke et umiddelbart fysisk tap som følge av uforutsett utfall, dersom markedsaktøren ellers ikke kan overholde eksisterende kontraktsmessige forpliktelser, eller etter avtale med eller instruks fra transmisjonssystemoperatør for å sikre sikker drift av systemet. I slike situasjoner skal produsenten rapportere relevante opplysninger om transaksjonene til NVE. Denne rapporteringsplikten begrenser ikke plikten til å publisere innsideinformasjon i § 8-3 første leddmarkedsaktør som opererer i overensstemmelse med bestemmelser for nødsituasjoner og nasjonale myndigheter har grepet inn for å sikre forsyningen av energi i tilfeller hvor markedsmekanismene er satt ut av spill.
Når en juridisk person har innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt gjelder forbudet i første ledd også fysiske personer som tar del i avgjørelsen om å gjennomføre transaksjonen for den juridiske personens regning.
§ 8-3.Offentliggjøring av innsideinformasjon
Markedsaktører skal effektivt og uten ugrunnet opphold offentliggjøre innsideinformasjon som de har om virksomhet eller anlegg som markedsaktøren selv, dens morselskap eller tilknyttet selskaphelt eller delvis eier,helt eller delvis har driftsansvar for, ellerkontrollerer.Slik offentliggjøring omfatter opplysninger om kapasitet og anvendelse av anlegg for produksjon, forbruk eller transmisjon av energi, herunder planlagte eller uforutsette utfall for disse anleggene.
En markedsaktør kan på eget ansvar unntaksvis utsette offentliggjøring av innsideinformasjon for ikke å skade egne legitime interesser. Dette gjelder kun hvor utsettelsen ikke kan villede offentligheten, dersom informasjonen behandles fortrolig og markedsaktøren ikke treffer beslutning om handel med engrosenergiprodukter på grunnlag av informasjonen. Markedsaktøren skal oversende den aktuelle informasjonen samt en begrunnelse for utsettelsen av offentliggjøringen til NVE uten ugrunnet opphold.
Når en markedsaktør eller person som er ansatt av eller handler på vegne av denne meddeler innsideinformasjon om et engrosenergiprodukt til andre som et normalt ledd i utøvelsen av personens stilling, profesjon eller funksjon, skal markedsaktøren eller personen sikre samtidig, fullstendig og effektiv offentliggjøring av informasjonen. Dersom meddelelse skjer utilsiktet, skal markedsaktøren snarest mulig sikre fullstendig og effektiv offentliggjøring av informasjonen. Dette gjelder ikke i tilfeller hvor personen som mottar innsideinformasjonen har taushetsplikt etter lov, administrativ bestemmelse, vedtekt eller avtale.
Første og annet ledd begrenser ikke markedsaktørers rett til å utsette offentliggjøring av sensitive opplysninger av betydning for beskyttelse av kritisk infrastruktur, som fastsatt i artikkel 2 bokstav d) i rådsdirektiv 2008/114/EF om beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur som gjennomført i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, hvis opplysningene er klassifisert som unntatt offentlighet i Norge.
Informasjon som offentliggjøres etter denne bestemmelsen skal som et minstekrav publiseres på en allment kjent plattform, dersom slik eksisterer og gir den aktuelle markedsaktøren tilgang til bruk av tjenesten.
§ 8-4.Forbud mot markedsmanipulasjon
Enhver deltagelse i, eller forsøk på deltagelse i, markedsmanipulasjon på engrosenergimarkeder er forbudt.
§ 8-5.Krav til rutiner for å avdekke brudd på § 8-2 og § 8-4
En fysisk eller juridisk person som gjennom sin profesjonelle virksomhet tilrettelegger for eller organiserer transaksjoner med engrosenergiprodukter skal melde fra til NVE uten ugrunnet opphold ved begrunnet mistanke om at en transaksjon innebærer brudd på forbud mot innsidehandel i § 8-2 eller forbud mot markedsmanipulasjon i § 8-4.
Personer som nevnt i første ledd skal etablere og opprettholde effektive ordninger og rutiner for å avdekke brudd på § 8-2 og § 8-4.
§ 8-6.Krav til systemansvarlig om deling av data til NVE
Systemansvarlig skal tilrettelegge for deling av data fra regulerkraftmarkedet til NVE som oppdateres løpende. NVE kan stille krav til systemansvarlig om løpende deling av annen data som er nødvendig for å føre tilsyn med markedet, og som systemansvarlig innehar. Systemansvarlig og NVE skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta datasikkerheten.
§ 8-7.Krav til markedsplass om deling av data til NVE
NVE kan kreve at konsesjonær for organisert markedsplass for handel med elektrisk energi for fysisk levering, skal dele informasjon om ordre og transaksjoner som gjennomføres på markedsplassen. Markedsplass og NVE skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta datasikkerheten.
I kapittel 9 skal § 9-7 lyde:
§ 9-7.Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-5, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3, § 7-1 tredje ledd, § 8-2 første ledd, § 8-3, § 8-4 og § 8-5 kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7.
Kapittel 4 med § 4-1 til § 4-10 oppheves.
Kapittel 8 med § 8-1 til § 8-7 oppheves.
Kapittel 8 skal lyde:
§ 8-1.Overføring, behandling og lagring av opplysninger fra Elhub til Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat kan innhente og behandle alle opplysninger fra Elhub, også personopplysninger, med samme detaljeringsgrad som de til enhver tid har i kraftsystemet.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan behandle personopplysninger overført fra Elhub når det er nødvendig for de forvaltningsoppgaver Norges vassdrags- og energidirektorat til enhver tid har som:energimyndighetkonsesjonsmyndighetmiljøtilsyn med energi- og vassdragsanleggberedskapsmyndighetrasjoneringsmyndighet.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan vurdere, kvalitetssikre, analysere, sammenstille og på annen måte behandle personopplysninger overført fra Elhub med andre opplysninger fra interne og eksterne datakilder.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan lagre personopplysninger overført fra Elhub frem til opplysningene er 3 år og 41 dager gamle, så lenge det er nødvendig for utøvelse av de forvaltningsoppgaver som er nevnt i annet ledd.
Norges vassdrags- og energidirektorat er behandlingsansvarlig for personopplysninger som overføres fra Elhub.
§ 8-2.Overføring, behandling og lagring av opplysninger fra Elhub til Reguleringsmyndigheten for energi
Reguleringsmyndigheten for energi kan innhente og behandle alle opplysninger fra Elhub, også personopplysninger, med samme detaljeringsgrad som de til enhver tid har i kraftsystemet.
Reguleringsmyndigheten for energi kan behandle personopplysninger overført fra Elhub når det er nødvendig for de forvaltningsoppgaver Reguleringsmyndigheten for energi til enhver tid har for følgende:fatte vedtak om nettselskapets inntektsrammerutvikling og bruk av analyser, metoder og annet grunnlagsmateriale i forbindelse med inntektsregulering av nettselskapenekontroll med arbeid knyttet til inntektsregulering av nettselskapene.
Reguleringsmyndigheten for energi kan vurdere, kvalitetssikre, analysere, sammenstille og på annen måte behandle personopplysninger overført fra Elhub med andre opplysninger fra interne og eksterne datakilder.
Reguleringsmyndigheten for energi kan lagre personopplysninger overført fra Elhub frem til opplysningene er 3 år og 41 dager gamle, så lenge det er nødvendig for utøvelse av de forvaltningsoppgaver som er nevnt i annet ledd.
Reguleringsmyndigheten for energi er behandlingsansvarlig for personopplysninger som overføres fra Elhub.
§ 8-3.Overføring, behandling og lagring av opplysninger fra Elhub til Statnett SF som systemansvarlig
Statnett SF kan, som systemansvarlig etter forskrift om systemansvaret i kraftsystemet og som nettutreder etter energiutredningsforskriften, innhente og behandle alle opplysninger fra Elhub, også personopplysninger, med samme detaljeringsgrad som de til enhver tid har i kraftsystemet.
Statnett SF kan behandle personopplysninger overført fra Elhub når det er nødvendig for de forvaltningsoppgaver Statnett SF til enhver tid har for følgende:arbeid med analyser av kraftproduksjon, forbrukerfleksibilitet og endringeroptimalisering av systemdriftennettplanlegging.
Statnett SF kan vurdere, kvalitetssikre, analysere, sammenstille og på annen måte behandle personopplysninger overført fra Elhub med andre opplysninger fra interne og eksterne datakilder.
Statnett SF kan lagre personopplysninger overført fra Elhub til de er 3 år og 41 dager gamle, så lenge det er nødvendig for utøvelse av de forvaltningsoppgaver som er nevnt i annet ledd.
Statnett SF er behandlingsansvarlig for personopplysninger som overføres fra Elhub.
§ 8-4.Publisering
Norges vassdrags- og energidirektorat og Reguleringsmyndigheten for energi kan publisere statistikk basert på grunndata og måledata for kraftproduksjon og kraftforbruk fra Elhub.
§ 8-5.Taushetsplikt
Enhver som skal utføre, utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat, Reguleringsmyndigheten for energi eller Statnett SF, plikter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget å hindre at andre får tilgang eller kjennskap til grunndata og måleverdier for kraftproduksjon og kraftforbruk overført fra Elhub.
Nåværende § 3-4 annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt femte ledd.