§ 1-2 — endringshistorikk

Statsborgerforskriften

Les i full lovtekst → · 📡 Atom-feed (siste kunngjøringer)

Automatisk uthentede endringsoppføringer fra Norsk Lovtidend. Datagrunnlaget starter i 2001 og kan ha mangler. Oppføringene viser kildebestemmelser, ikke verifiserte historiske paragrafversjoner eller virkningstidspunkt.

Gjeldende tekst — § 1-2. Unntak

Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:

  1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.
  2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.

Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Endret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079 .

Endringer

1 endringsoppføring i det behandlede datagrunnlaget. Flere oppføringer kan komme fra samme kunngjøring.

Publisert 2013-09-17 · Barne- og likestillingsdepartementet · 2013-0959
Ikrafttredelse i kunngjøringen: 2013-09-13
Endr. i statsborgerforskriften
§ 1-2 skal lyde:
Ny tekst
Unntak
Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.
Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.