De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Tvisteloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte.
§ 1-4 a første ledd bokstav c skal lyde:
opphever kommunens eller fylkeskommunens avgjørelse etter lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 27.
§ 1-4 a tredje ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende for samarbeidskommuner i et vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven kapittel 20, og for Longyearbyen lokalstyre.
§ 1-4 a annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder ikke enkeltvedtak som er truffet i medhold av barnevernsloven.
§ 1-5 andre punktum skal lyde:
Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune, fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.
§ 1-5 andre punktum skal lyde:
Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller en fylkeskommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.
§ 2-1 første ledd bokstav b skal lyde:
stat, kommuner, fylkeskommuner og samkommuner,
§ 2-1 første ledd bokstav b skal lyde:
Stat, kommuner og fylkeskommuner,
§ 2-1 første ledd bokstav b skal lyde:
stat, kommuner og fylkeskommuner,
§ 2-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Mindreårige er bare prosessdyktige når det følger av særlig lovbestemmelse. Personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, er bare prosessdyktige hvis saken gjelder eiendeler, disposisjoner eller forhold utenfor området for fratakelsen av handleevnen, med mindre noe annet følger av særlig lovbestemmelse.
(4) En person som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten sørge for at det oppnevnes verge.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2-2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder.
§ 2-4 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 første ledd.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4.Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv.
(1) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2-2 tredje ledd, er vergen stedfortreder. Er en mindreårigs foreldre verge i fellesskap, får vergemålsloven § 18 anvendelse.
(2) En mindreårig over 15 år skal varsles til rettsmøtene. Retten skal opplyse om at den mindreårige har rett, men ikke plikt, til å være til stede i rettsmøtet. Den mindreårige skal meddeles prosesskriv samtidig med vergen, hvis ikke den mindreårige selv har erklært at det er unødvendig. For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 første ledd.
(3) Gjelder søksmålet midler som forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven kapittel 7, skal stevningen forkynnes også for fylkesmannen. Fylkesmannen har rett til å tre inn i saken dersom personen mangler prosessdyktighet etter § 2-2 tredje ledd. Fylkesmannens prosesshandlinger kommer i så fall personen til gode selv om de strider mot personens egne prosesshandlinger.
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven § 219.
§ 3-3 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Retten kan tillate at annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis vilkårene i advokatloven § 68 er oppfylt.
(5) Personer med utenlandsk advokatbevilling kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven § 219.
§ 3-3 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Retten kan tillate at annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis vilkårene i advokatloven § 68 er oppfylt.
(5) Personer med utenlandsk advokatbevilling kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.
§ 3-4 første ledd andre punktum skal lyde:
Begrensninger i prosessfullmakten er uten virkning for retten og motparten.
§ 3-8 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom en parts krav på sakskostnader etter kapittel 20 klart overstiger det som synes å være nødvendig i saken, skal retten i avgjørelsen gjøre parten oppmerksom på adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring etter første ledd, og fristen etter annet ledd.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2.Overføring av sak til saklig kompetent domstol
(1) Er søksmål reist ved en tingrett som ikke har saklig domsmyndighet, skal saken henvises til en kompetent domstol.
(2) Er søksmål reist direkte for en tingrett i strid med § 6-2 annet ledd, skal saken henvises til et stedlig kompetent forliksråd. Er flere forliksråd kompetente, kan saksøkeren velge hvilket forliksråd saken skal henvises til. Overføringen gjør at stevningen anses som en forliksklage.
§ 4-4 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.
§ 4-4 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fylkeskommuner og kommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.
§ 4-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens forretningskontor ifølge registreringen ligger.
Ny § 4-8 skal lyde:
§ 4-8.Luganokonvensjonen 2007
Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.
§ 6-2 første ledd ny bokstav c skal lyde:
saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,
§ 6-2 første ledd bokstav a skal lyde:
familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær,
§ 6-2 annet ledd bokstav a skal lyde:
tvistesummen er minst kr 200 000, og begge parter har vært bistått av advokat,
§ 6-2 andre ledd bokstav d skal lyde:
det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part i saken.
§ 6-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegjæringen som forliksklage.
§ 6-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 21 vedlegges.
§ 6-4 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Når en sak er tatt til behandling etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar.
§ 6-6 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Avvisning av saken som følge av klagerens uteblivelse etter første punktum er ikke til hinder for at det kan inngis ny forliksklage om kravet.
§ 6-7 første ledd skal lyde:
(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene brukeadvokat og autorisert advokatfullmektig,jurist,inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken,ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder ,en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
§ 6-7 første ledd skal lyde:
(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene brukeadvokat og autorisert advokatfullmektig,jurist,inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken,ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder,en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
§ 6-7 første ledd bokstav c skal lyde:
den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11 med inkassooppdrag for saken,
§ 6-8 femte ledd skal lyde:
(5) Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig og gjøres kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.
§ 6-10 annet ledd skal lyde:
(2) Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 200 000, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det.
§ 6-11 andre ledd første punktum skal lyde:
Inntil én uke før rettsmøtet kan klagemotparten kreve behandlingen innstilt dersom saken er brakt inn for en nemnd som nevnt i § 6-2 første ledd bokstav e eller § 6-2 annet ledd bokstav c.
§ 6-13 første ledd bokstav a skal lyde:
gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
§ 6-13 første ledd bokstav d skal lyde:
et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
§ 6-13 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Staten ved departementet er motpart.
§ 6-14 fjerde ledd syvende punktum skal lyde:
I stedet for oppfriskning kan klagemotparten ta ut stevning til tingretten etter første ledd.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3.Rettsmekling
(1) Retten skal beslutte at det skal foretas rettsmekling etter §§ 8-4 til 8-6 når den finner at saken egner seg for det. Rettsmekling kan foretas i stedet for eller i tillegg til mekling etter § 8-2.
(2) Ved avgjørelsen legges det vekt på partenes holdning til rettsmekling og mulighetene for å oppnå et forlik eller en forenkling i saken. Det legges videre vekt på om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmekling, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold gjør rettsmekling betenkelig.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4.Saksstyring. Plan for den videre behandling
(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling. Retten skal virke for at tvistespørsmål blir klarlagt under saksforberedelsen.
(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatterom det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,om saken bør behandles etter særlige regler,om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,om behandlingen av saken bør deles opp,gjennomgåelse av bevisføringen, herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, om det bør oppnevnes sakkyndig, og om bevisføringen bør begrenses ut fra proporsjonalitet,om sluttinnlegg skal inngis,berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, ogandre forhold av betydning for saksforberedelsen.
(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.
(4) Finner retten etter inngivelse av tilsvar at mekling bør forsøkes straks, kan drøfting etter annet ledd utstå til mekling er forsøkt.
§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10.Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg
(1) Saksforberedelsen avsluttes tre uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.
(2) Retten skal som regel kreve at partene inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal inngis innen to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.
§ 9-12 tredje ledd skal lyde:
De fagkyndige meddommerne oppnevnes slik at de har fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes meddommere med ulik fagkyndighet. Som meddommer med juridisk kyndighet kan bare oppnevnes en person som begge parter har foreslått.
§ 9-16 første ledd første punktum skal lyde:
Etter avsluttet saksforberedelse kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide påstanden til et framsatt krav, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis med mindre det skjer før hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens prosesskriv som parten ikke med rimelighet kunne besvart tidligere, eller retten tillater det.
§ 10-1 annet ledd innledningen og bokstav a og b skal lyde:
(2) Ved småkravprosess behandlesalle saker hvor tvistesummen er under kr 250 000,saker med tvistesum på kr 250 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
§ 10-2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) En part som vil sette fram et nytt krav, utvide påstanden til et framsatt krav, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis, må foreta prosesshandlingen så snart parten har mulighet for det. Foretas prosesshandlingen senere, kan retten ved kjennelse nekte endringen foretatt hvis et rettsmøte må utsettes eller saken vil bli vesentlig forsinket.
(4) Partene plikter innen en uke før rettsmøtet etter § 10-3 å varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt. Partene kan innen samme frist avgi skriftlige utredninger når særlige grunner taler for det. Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 10-4 første ledd skal lyde:
(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den normalt være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt.
§ 10-4 første ledd skal lyde:
(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den normalt være avsluttet med dom innen fire måneder etter at stevning ble inngitt.
§ 10-5 annet ledd skal lyde:
(2) Når det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter første ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 50 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter første punktum, kan erstattes når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
§ 12-1 andre ledd femte punktum skal lyde:
§ 21-10 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 13-1 andre til sjette ledd skal lyde:
(2) Med fjernmøte menes et møte der ikke alle deltakerne er til stede, men deltar ved hjelp av fjernmøteteknikk.
(3) Rettsmøter kan helt eller delvis holdes som fjernmøter nårdet er særskilt bestemt, ellerdet er hensiktsmessig og forsvarlig.
(4) Før retten treffer avgjørelse om fjernmøte etter tredje ledd bokstav b, skal partene gis anledning til å uttale seg. Partene bør gis anledning til å uttale seg før retten treffer avgjørelse om fjernmøte etter tredje ledd bokstav a.
(5) Avgjørelse om å holde fjernmøte etter tredje ledd bokstav b skal avsies ved kjennelse når noen av partene motsetter seg fjernmøte.
(6) Kongen kan gi nærmere forskrift om fjernmøter.
§ 13-6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 24-8 annet eller tredje ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.
§ 13-7 skal lyde:
§ 13-7.
Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling
(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates nårsaken behandles etter reglene i kapittel 10,retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, ellerforklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket.
§ 14-1 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Mindreårige parter over 15 år har samme rett til innsyn. Parter under 15 år kan gis innsyn når deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
§ 14-1 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Innsynsretten gjelder heller ikke så langt det er nødvendig for å ivareta formålet med en beslutning etter § 24-8 tredje ledd.
§ 14-4 tredje ledd bokstav a skal lyde:
forretningshemmeligheter,
§ 14-6 andre ledd skal lyde:
(2) Retten til innsyn bedømmes for hvert enkelt dokument eller del av dokument.
§ 15-5 første ledd første punktum skal lyde:
Flere parter på samme side i et søksmål betraktes som selvstendige parter overfor motparten.
§ 16-16 første ledd bokstav c skal lyde:
boet til parten som anla saken, blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngår i bomassen.
§ 18-2 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når en sak er innstilt i forliksrådet etter § 6-11, opphører virkningen som nevnt i første punktum når det er gått én måned fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken, uten at stevning er sendt til retten.
§ 18-3 første ledd skal lyde:
(1) De virkninger som følger av annen lovgivning av at søksmål er reist, inntrer når prosesskrivet som reiser saken eller inndrar kravet, er sendt, slik at fristen er avbrutt etter domstolloven § 146. For krav som settes fram i rettsmøte, inntrer virkningen når kravet settes fram.
§ 19-1 annet ledd bokstav b skal lyde:
som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,
§ 19-3 første ledd andre punktum skal lyde:
Når meddommere deltar, skal det alltid holdes rådslagning.
§ 19-4 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når en sak er behandlet muntlig i Høyesterett, avsies avgjørelsen ved muntlig avstemning, som kan skje i fjernmøte.
§ 19-4 andre ledd første punktum skal lyde:
Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den eller et likelydende dokument.
§ 19-16 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. § 4-8. Dommer som ikke behøver å anerkjennes eller fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket.
§ 20-5 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Utgiftspostene skal spesifiseres og begrunnes slik at retten har tilstrekkelig grunnlag for å foreta utmålingen.
§ 20-5 femte ledd andre punktum oppheves.
§ 20-6 første ledd skal lyde:
(1) Er det flere parter på samme side, avgjøres rett og plikt til sakskostnader overfor motparten særskilt for hver part.
§ 20-10 første punktum skal lyde:
Prosessfullmektigen har fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende.
§ 20-11 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet.
§ 20-11 første ledd skal lyde:
(1) Saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.
§ 20-12 skal lyde:
§ 20-12.Statens ansvar for partenes sakskostnader
(1) En part som er påført sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling av saken, kan kreve tapet erstattet av staten dersom feilenubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, ellerskyldes at retten er vesentlig å bebreide.Er partens sakskostnader påført ved at feilen har fått virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.
(2) Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart for krav om erstatning etter første ledd, med mindre kravet gjelder feil ved forliksrådets behandling av saken, jf. § 6-13 tredje ledd annet punktum. Før kravet settes fram for domstolen, skal parten skriftlig varsle motparten om kravet. Reglene i §§ 5-2 til 5-4 om plikter før sak reises gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Krav om erstatning etter første ledd må settes fram innen seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, løper fristen fra dommen er rettskraftig. Det kan begjæres oppfriskning etter kapittel 16 III ved oversitting av fristen.
(4) Kravet settes fram for den domstolen som har saken til behandling, eller som traff avgjørelsen i siste instans. Når feilen anføres å være begått i den domstolen, settes kravet fram for overprøvingsinstansen. Gjelder kravet feil begått av forliksrådet eller tingretten, kan Høyesterett bestemme at kravet i stedet skal avgjøres av lagmannsretten.
(5) For behandlingen av kravet gjelder reglene om anke over kjennelser tilsvarende så langt de passer. Fremmes kravet mens saken verserer, kan det forenes med denne hvis det er hensiktsmessig.
§ 21-10 skal lyde:
§ 21-10.Fjernavhør
(1) Parter, vitner og sakkyndige kan avhøres for den dømmende rett ved fjernavhør når det er hensiktsmessig og forsvarlig.
(2) Før retten treffer avgjørelse om fjernavhør etter første ledd, skal partene gis anledning til å uttale seg.
(3) Fjernavhør foretas ved bildeavhør. Er utstyr for bildeavhør ikke tilgjengelig, kan lydavhør brukes hvis vilkårene etter første ledd likevel er oppfylt. Retten bestemmer hvor avhøret skal foretas. Kongen kan gi nærmere forskrift om fjernavhør.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap.
§ 22-3 a andre ledd tredje punktum skal lyde:
Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 12-6.
§ 22-5 første ledd skal lyde:
(1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.
§ 22-5 andre ledd skal lyde:
(2) Retten kan frita en part eller et vitne fra å gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller lignende virksomhet, selv om forholdet ikke omfattes av første ledd.
§ 22-5 andre ledd skal lyde:
(2) Retten kan frita en part eller et vitne fra å gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller lignende virksomhet, selv om forholdet ikke omfattes av første ledd.
Ny § 22-6 a skal lyde:
§ 22-6 a.Bevisforbud om interne straffesaksopplysninger
(1) Det kan ikke føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne saksforberedelse i straffesaker.
(2) Riksadvokaten kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes så langt opplysningene kan unntas fra innsyn etter straffeprosessens regler.
(3) Selv om samtykke er nektet, kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres når det er strengt nødvendig for sakens opplysning, og hensynet til sakens opplysning klart veier tyngre enn hensynene som tilsier hemmelighold. Riksadvokaten skal få redegjøre for sitt syn før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.
§ 22-10 skal lyde:
§ 22-10.Bevisfritak for forretningshemmeligheter
En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den etter en avveining finner det påkrevd.
§ 22-11 første ledd skal lyde:
(1) Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i dennes virksomhet.
I § 32-2 skal uttrykket «unntatt § 19-13» lyde:
unntatt § 19-13 første og annet ledd.
§ 22-12 første ledd første punktum skal lyde:
Når et bevis omhandlet i dette kapittel føres med vedkommendes samtykke, skal retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt, hvis ikke samtykket bestemmer noe annet.
I § 28-A1 tredje ledd første punktum erstattes ordet «planteforedlerett» av «planteforedlerrett».
§ 22-12 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Når bevis omhandlet i § 22-10 føres etter pålegg fra retten, skal retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt og forbud mot bruk av forretningshemmeligheten som kan utledes av beviset. Retten kan bestemme at muntlig forhandling om beviset skal skje for lukkede dører. Retten kan i særlige tilfeller begrense partenes adgang til å benytte rettslige medhjelpere etter § 3-7 til det retten anser nødvendig.
(4) Forbud og påbud etter tredje ledd første punktum skal gjelde inntil det i rettskraftig dom eller kjennelse fastslås at opplysningene ikke utgjør forretningshemmeligheter, eller vernet bortfaller som følge av at opplysningene blir allment kjent eller lett tilgjengelig.
§ 23-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.
§ 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
§ 24-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.
§ 24-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
§ 24-8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 22-8, kan bli utsatt for et lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, eller vesentlig velferdstap av annen art, kan rettens leder beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.
§ 24-8 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring.
§ 24-8 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Retten kan beslutte at opplysninger som nevnt i første ledd første punktum bare skal opplyses skriftlig til retten, når det er nødvendig for å ivareta formålet med et vedtak om sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4, fiktiv identitet etter politiloven § 14 a eller skjult adresse etter barnevernsloven. Det samme gjelder i barnevernssaker som omhandler skjult adresse. Retten kan ikke treffe beslutning etter første og annet punktum dersom det vil medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til en parts mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis.
§ 24-9 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Retten kan på samme vilkår som etter § 24-8 tredje ledd beslutte at det ved gjennomføringen av vitneavhøret skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.
§ 26-8 andre ledd skal lyde:
(2) Det samme gjelder overfor en part i saker hvor retten har plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, jf. § 21-3 annet ledd.
§ 28-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom begjæringen om bevissikring er nødvendiggjort av at en motpart etter § 28-3 annet ledd uten rimelig grunn har motsatt seg å medvirke til bevissikring og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt begjæringen, kan plikten etter første ledd helt eller delvis falle bort.
§ 29-13 første ledd skal lyde:
(1) Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 250 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken.
§ 29-13 tredje ledd skal lyde:
(3) Er avgjørelse etter første ledd ikke truffet før ankeforhandlingen, kan samtykke likevel nektes hvis det da viser seg at verdien av ankegjenstanden er mindre enn kr 250 000.
§ 29-13 andre ledd første punktum skal lyde:
Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre fram.
§ 29-13 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Slikt varsel kan bare gis inntil den videre saksforberedelse er tatt opp med partene etter § 29-14 tredje ledd, og inntil to måneder etter at lagmannsretten mottok ankesaken.
§ 29-17 andre punktum skal lyde:
§ 9-12 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 31-3 første ledd bokstav c skal lyde:
hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring,
§ 32-7 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes uten muntlig forhandling.
§ 32-11 første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, og som er besluttet på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 første ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 første ledd, plikter saksøkeren bare å erstatte skade som nevnt i første punktum, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
§ 32-12 skal lyde:
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring.
§ 32-13 andre ledd skal lyde:
(2) Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-5 annet ledd gjelder tilsvarende.
I § 37-3 nr. 5 vert det gjort følgjande endringar:
§ 33-1 andre ledd skal lyde:
Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, en samkommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest.
§ 33-1 andre ledd skal lyde:
Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest.
§ 33-5 første ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
Retten kan helt eller delvis overlate gjennomføringen til namsfogden i et hvilket som helst distrikt. Dersom retten overlater til namsfogden å bestemme formuesgodet, kan den bestemme hvilket formuesgode namsfogden fortrinnsvis skal søke etter.
§ 33-5 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Om gjennomføringen av arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 og § 7-8 og § 7-9 annet ledd tilsvarende. Skal arrestgjenstand utpekes, gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-17, 7-18 og 7-23.
§ 33-6 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 sjette ledd og §§ 7-11 til 7-15 gjelder tilsvarende.
§ 33-7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Om etablering av rettsvern m.m. gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19.
§ 34-4 første ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
Begjæring om gjennomføringstiltak som skal utføres av namsfogden, kan framsettes direkte for den namsfogden som utførelsen hører under. Framsettes begjæringen for retten, kan retten overlate til den namsfogden som utførelsen hører under, å utføre gjennomføringstiltak som krever at det holdes en forretning på annet sted enn rettens kontor.
§ 34-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
For forretninger for gjennomføring som holdes på annet sted enn rettens kontor, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 tilsvarende.
§ 34-7 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.
§ 34-7 skal lyde:
§ 34-7.Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
(1) Retten kan som midlertidig forføyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under deres kontroll, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får mottakeren eller dennes representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.
(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
Ny § 34-8 skal lyde:
§ 34-8.Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av forretningshemmeligheter
(1) Når retten beslutter midlertidig forføyning til sikring av en forretningshemmelighet, skal det settes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet, jf. § 34-3 tredje ledd. Fristen skal ikke overstige det lengste alternativet av 20 virkedager eller 31 kalenderdager.
(2) § 34-3 annet ledd sjette punktum gjelder ikke for midlertidig forføyning som forbyr formidling av forretningshemmeligheter.
§ 35-8 femte ledd første punktum skal lyde:
En som har fremmet krav ved individuelt søksmål, betraktes som utmeldt av gruppesøksmålet.
§ 35-12 første ledd skal lyde:
(1) Grupperepresentanten har rett og plikt til sakskostnader i gruppesøksmålet.
§ 36-3 tredje ledd skal lyde:
Søksmålet rettes mot staten ved departementet. I saker som gjelder vedtak truffet av barneverns- og helsenemnda, rettes søksmålet mot kommunen. Er det kommunen som reiser søksmålet, må dette rettes mot den eller de private parter i det vedtak som blir angrepet.
§ 36-4 første ledd skal lyde:
Tingretten settes med to meddommere, hvorav én lek og én fagkyndig. I særlige tilfeller kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav én eller to skal være fagkyndige. Når retten skal settes med bare én lek meddommer, avgjøres det ved loddtrekning hvilket kjønn denne skal ha.
Ny § 36-6 a skal lyde:
§ 36-6 a.Innledning til vitneavhør mv. i barnevernssaker ved skjult adresse
(1) I saker hvor det er truffet vedtak om eller som omhandler skjult adresse etter barnevernsloven, kan retten beslutte at opplysninger som nevnt i § 24-8 første ledd første punktum bare skal gis skriftlig til retten, når det er nødvendig for å holde barnets adresse skjult.
(2) Når retten har truffet beslutning etter første ledd, kan den i tillegg beslutte at det ved gjennomføringen av vitneavhøret skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak som er nødvendige for å holde vitnets identitet hemmelig.
(3) Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter første ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.
(4) Når retten har truffet beslutning etter første ledd, har den private part ikke rett til innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.
§ 36-6 a oppheves.
§ 36-10 tredje ledd bokstav d skal lyde:
dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda.
§ 36-10 tredje ledd skal lyde:
Anke over tingrettens dom i sak om barneverns- og helsenemndas vedtak etter barnevernsloven kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis nåranken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak,det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger,det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, ellerdommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av nemnda.
§ 37-3 skal lyde:
§ 37-3 nr. 17 skal lyde:
I nr. 11 skal endringen av lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. § 9-10 oppheves.
Nåværende bokstav c til e blir bokstav d til f.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
40. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) skal § 2-1 bokstav d lyde:
samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser,
- I lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven) blir det gjort følgjande endringar:
I § 37-3 nr. 48 skal endringene i lov 10. juni 1965 nr. 5 om toll § 39 første ledd første punktum, fjerde ledd tredje punktum og sjette ledd annet punktum endres til å gjelde henholdsvis § 39 annet ledd første punktum, femte ledd tredje punktum og syvende ledd annet punktum.
Endringa i domstolloven § 20 andre ledd andre punktum skal lyde:
For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tvisteloven § 4-5 første ledd kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om lederen får forfall.
Endringane i domstolloven § 53, overskrifta i kapittel 4, §§ 71, 86 a, 87, 91, 95, 97, 98, 99, 101 og 105 vert oppheva.
Endringa i domstolloven § 119 første ledd skal lyde:
Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes.
I § 37-3 nr. 14 vert det gjort følgjande endring:
Endringa i skifteloven § 22 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9-6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister ved allmennprosess og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.
Lov 19. juni 2009 nr. 79 om endringer i tvisteloven m.m. avsnitt I, II, IV, VI og VII trer i kraft 1. januar 2010.
Lov 19. juni 2009 nr. 79 om endringer i tvisteloven m.m. avsnitt I, II, IV, VI og VII trer i kraft 1. januar 2010.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) skal § 29-13 femte ledd lyde:
(5) Avgjørelse etter første og annet ledd treffes ved beslutning uten muntlig forhandling. Beslutning etter første ledd skal være begrunnet når særlige grunner tilsier det. Nektelse etter annet ledd krever enstemmighet og skal være begrunnet. Beslutningen kan bare ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. At en anke ikke er nektet fremmet etter annet ledd, kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Delt ikraftsetting av lovendringene.
Delt ikraftsetting av lovendringene.
Lovendringene, med unntak av endringene i domstolloven § 159a og straffeprosessloven § 42, § 107b, § 109a, § 149a, § 185, § 248, § 271 og § 272, trer i kraft 10. desember 2010.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) skal § 22-3 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Et vitne som har taushetsplikt i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 2-9 første og annet ledd kan ikke pålegges å føre bevis om opplysninger som tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste har lagret til bruk for etterforskning, oppklaring og straffeforfølgning av alvorlige straffbare forhold og som ikke omfattes av § 2-9 tredje ledd.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 30-3 lyde:
§ 30-3.Tilsvarende anvendelse av reglene for anker til lagmannsrett
(1) For anker til Høyesterett gjelder §§ 29-2 til 29-11 og §§ 29-19 til 29-24 tilsvarende med de endringer som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Høyesteretts ankeutvalg kanavvise en anke hvor det foreligger feil som må lede til avvisning,heve en sak eller en del av den fordi den ikke hører under domstolene eller er rettskraftig avgjort,oppheve en avgjørelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29-21 annet ledd, ogoppheve en avgjørelse av andre grunner dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er grunnlag for oppheving.
(3) Ved avgjørelser etter annet ledd gjelder § 9-6 tilsvarende.
I femte del skal nytt kapittel 28 A lyde:
§ 28 A-1.Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
(1) Når det er rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, kan retten etter begjæring fra rettighetshaveren pålegge inngriperen å opplyse om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspålegg). Slike opplysninger kan også kreves fra den som:har medvirket til inngrep,har vært i besittelse av en vare som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet,har brukt en tjeneste som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet,har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i næringsvirksomhet, ellerer utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i produksjon eller distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet gjelder.
(2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk omfatter blant annet:navn og adresse til produsenter, distributører, leverandører og andre som har hatt varene i sin besittelse, eller levert eller mottatt tjenestene,navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, ogopplysninger om hvor mye som har blitt produsert, levert, mottatt eller bestilt, og om hvilken pris som er blitt betalt og oppnådd for varene eller tjenestene.
(3) Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven, patent, supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, kretsmønsterrett, planteforedlerett, designrett, varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler, samt geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsføringsloven §§ 25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse av markedsføringsloven § 30, og ved overtredelse av markedsføringsloven §§ 25 og 26 som består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
(4) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når noen har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep.
§ 28 A-2.Krav til forholdsmessighet m.m.
(1) Informasjonspålegg kan bare gis når opplysningene kan ha betydning for håndhevingen av en rettighet som nevnt i § 28A-1, og rettighetshaverens interesse i å få opplysningene veier tyngre enn ulempene for den som pålegget retter seg mot og andre motstående interesser.
(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3, 22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder tilsvarende for plikten til å gi opplysninger etter dette kapitlet.
§ 28 A-3.Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den
(1) Informasjonspålegg kan begjæres i forbindelse med et søksmål om inngrep eller uavhengig av slikt søksmål. Begjæringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes begjæringen under en hovedforhandling, må den fremsettes muntlig.
(2) Begjæring om informasjonspålegg som fremmes uavhengig av et inngrepssøksmål, fremsettes for den domstol der søksmål om det inngrep som påberopes som grunnlag for begjæringen, kunne vært anlagt. Begjæringen kan også fremmes for domstolen der den begjæringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begjæringens seg mot flere, kan den fremmes der én av disse har verneting.
(3) Begjæringen skal angi den som det kreves opplysninger fra som motpart. Når begjæringen fremmes i et inngrepssøksmål og retter seg mot en annen enn motparten i søksmålet, skal begge angis som motpart. Det skal redegjøres for hva slags opplysninger som kreves og begrunnelsen for det.
(4) I et inngrepssøksmål kan begjæring om informasjonspålegg fremmes inntil saken tas opp til doms. Fremmes begjæringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot motparten eller et vitne. Er begjæringen rettet mot et vitne, må den fremmes før vitnets forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye vitnebevis med sikte på at vitnet skal pålegges å gi opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjørelsen av inngrepssøksmålet. Dersom vitnet også skal forklare seg om forhold som kan være av betydning ved avgjørelsen av søksmålet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt å begjære at et vitne skal pålegges å gi opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det når beviset tilbys.
(5) Den begjæringen retter seg mot skal ha anledning til å uttale seg før den avgjøres.
§ 28 A-4.Rettens avgjørelse
(1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjøres ved kjennelse.
(2) I et inngrepssøksmål bestemmer retten om begjæringen skal avgjøres ved særskilt kjennelse, eller om avgjørelsen skal utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken. Avgjørelsen kan i begge tilfeller påankes særskilt.
(3) Retten avgjør hvordan et informasjonspålegg skal etterkommes. Informasjonspålegget kan gå ut på at den det retter seg mot skal avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis. Reglene i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende så langt de passer. Retten kan også beslutte at den som pålegget retter seg mot, skal utarbeide en særskilt skriftlig erklæring i stedet for å avgi forklaring. Hvis en som ikke er part, nekter å etterkomme en rettskraftig kjennelse som pålegger vedkommende å utarbeide særlig skriftlig erklæring, kan retten treffe avgjørelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.
§ 28 A-5.Sakskostnader og utlegg
(1) Når det begjæres informasjonspålegg uavhengig av et søksmål om inngrep eller overfor andre enn motparten i et inngrepssøksmål, plikter den som fremmer begjæringen å dekke nødvendige kostnader og utlegg, som påføres den det blir krevd informasjon fra. Dersom begjæringen er nødvendiggjort av at den det kreves informasjon fra uten rimelig grunn har bestridt kravet, kan plikten etter første punktum helt eller delvis falle bort, og den som har fremmet begjæringen helt eller delvis tilkjennes sakskostnader.
(2) Mellom partene i et søksmål om inngrep gjelder bestemmelsene om sakskostnader i kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til behandling og gjennomføring av en begjæring om informasjon.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 4-4 fjerde, femte og nytt sjette ledd lyde:
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting der styret har sitt sete, eller der slikt ikke kan påvises, samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.
(6) Boer har alminnelig verneting i den rettskrets hvor de behandles.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal ny § 1-4 a lyde:
§ 1-4 a.Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse
En kommune eller en fylkeskommune kan reise søksmål mot staten om gyldigheten av et statlig organs avgjørelse somopphever eller endrer kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak etter klage,omgjør kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak uten klage,opphever kommunens eller fylkeskommunens avgjørelse etter lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59,pålegger kommunen eller fylkeskommunen å betale sakskostnader til en part etter forvaltningsloven § 36,pålegger kommunen eller fylkeskommunen plikter etter tilsyn,fordeler rettigheter eller plikter mellom kommuner eller fylkeskommuner.Første ledd gjelder ikke enkeltvedtak som er truffet i medhold av barnevernloven.Første ledd gjelder tilsvarende for samarbeidskommuner i et vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven kapittel 5 A, og for Longyearbyen lokalstyre.Søksmålet må reises innen seks måneder etter at avgjørelsen ble truffet.En rettskraftig avgjørelse er også bindende for tredjeperson som fylte vilkårene i § 15-3, og som var varslet av saksøker om søksmålet etter fremgangsmåten fastsatt i § 15-4. Varselet skal opplyse om hvilke konsekvenser det kan ha enten å tre inn eller ikke tre inn i saken. Varslet skal sette en frist for å tre inn i saken som skal være minst 3 uker. Fristen skal være senest 1 måned før avsluttet saksforberedelse.En kommune eller fylkeskommune kan i forbindelse med søksmål etter første ledd fremme krav om erstatning fra staten. Erstatning kan kun idømmes der avgjørelsen det er reist søksmål om gyldigheten av, blir kjent ugyldig.
Loven trer i kraft 1. juli 2017.
Loven trer i kraft 1. juli 2017.
Loven trer i kraft 1. januar 2018.
Loven trer i kraft 1. januar 2018.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal ny § 22-3 a lyde:
§ 22-3 a.Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger
Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.
I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 6-14 fjerde ledd lyde:
Har forliksrådet avsagt fraværsdom, kan klagemotparten kreve oppfriskning. Reglene i §§ 16-12 til 16-14 gjelder ikke. Fristen for å kreve oppfriskning er én måned. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen. Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Oppfriskning etter første punktum kan kun kreves én gang i samme sak. I stedet for oppfriskning, kan klagemotparten ta ut stevning til tingretten etter første ledd. Det kan for øvrig ikke begjæres oppfriskning i forliksrådet.
Loven gjelder fra 1. juli 2018.
Loven gjelder fra 1. juli 2018.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 80 om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.). Loven trer i kraft 1. september 2018 med unntak av del II, som trer i kraft 1. januar 2019.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 80 om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.). Loven trer i kraft 1. september 2018 med unntak av del II, som trer i kraft 1. januar 2019.
Ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 79 om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forklaringer i retten mv.). Loven trer i kraft 1. oktober 2018.
Ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 79 om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forklaringer i retten mv.). Loven trer i kraft 1. oktober 2018.
Delt ikraftsetting av lov 22. april 2016 nr. 4 om endringar i kommuneloven mv. (avvikling av samkommunemodellen). Endringsloven romertall I siste setning og romertall II–VII trer i kraft 1. januar 2020.
Delt ikraftsetting av lov 22. april 2016 nr. 4 om endringar i kommuneloven mv. (avvikling av samkommunemodellen). Endringsloven romertall I siste setning og romertall II–VII trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
---
Loven trer i kraft 1. juli 2020.
Endringene i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav a og § 6-10 annet ledd får ikke anvendelse for saker der forliksklage er fremsatt før 1. juli 2020. Endringene i tvisteloven § 10-1 annet ledd bokstav a og b og § 10-5 annet ledd får ikke anvendelse for saker der stevning er inngitt før 1. juli 2020. Endringene i tvisteloven § 29-13 første og tredje ledd får ikke anvendelse for saker der anke er inngitt før 1. juli 2020.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 6-13 første ledd bokstav d lyde:
et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
Loven trer i kraft 1. februar 2021.
Loven trer i kraft 1. februar 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 22-5 første ledd første punktum lyde:
Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling). Endringsloven trer i kraft 1. juli 2021 med unntak for del II, endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 4-4 fjerde ledd, som foreløpig ikk
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling). Endringsloven trer i kraft 1. juli 2021 med unntak for del II, endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 4-4 fjerde ledd, som foreløpig ikke trer i kraft.
Delt ikraftsetting av lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.). Loven del VI (endringer i tvisteloven) og del VII (endringer i tolloven) trer i kraft 1. juli 2021.
Delt ikraftsetting av lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.). Loven del VI (endringer i tvisteloven) og del VII (endringer i tolloven) trer i kraft 1. juli 2021.
Endringene i tolloven og tvisteloven gjelder for innførsel eller utførsel som finner sted etter ikrafttredelsen.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. januar 2023.
Loven trer i kraft 1. januar 2023.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
10.I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister oppheves § 4-4 fjerde ledd tredje punktum.
I del II i endringen av lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 4-4 oppheves fjerde ledd.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Endringene i straffegjennomføringsloven § 10 under del I trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll).
Følgende trer i kraft straks:
endringene i straffeloven § 361 første ledd bokstav a under del II
endringene i straffeprosessloven § 21a tredje ledd, § 28 femte ledd, § 56 første ledd fjerde punktum, § 57 første ledd tredje punktum, § 230 andre ledd første punktum og § 434 sjette ledd under del III
endringene i domstolloven § 41 første ledd under del IV
del XI med unntak av endringene i oreigningslova § 30.
Loven for øvrig trer i kraft 1. september 2024, med unntak av endringene i straffeprosessloven § 184b under del III og endringene i oreigningslova § 30 under del XI.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 3-3 sjette ledd lyde:
(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår personer med utenlandsk advokatbevilling har rett til å opptre som prosessfullmektig.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
Loven trer i kraft 1. januar 2025.
Loven trer i kraft 1. januar 2025.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Endringen i loven del I nr. 16 av rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum trer i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft.
Endringene i loven del I nr. 30 av utlendingsloven §§ 103b og 104a trer i kraft når §§ 103b og 104a blir tilføyd ved ikrafttredelsen av lov 20. desember 2022 nr. 120 om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.).
§ 12 andre ledd skal lyde:
Ved tvungen avvikling av et SCE-foretak etter SCE-forordningen artikkel 73 gjelder bestemmelsene i samvirkeloven §§ 141 til 144 tilsvarende så langt de passer.
§ 28-A3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Retter begjæringen seg mot flere, kan den fremmes der én av disse har verneting.
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fusjon etter SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 19 til 34, gjelder reglene om fusjon mellom samvirkeforetak tilsvarende så langt de passer for norske foretak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 20.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i samvirkeloven § 151 tilsvarende så langt de passer.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak gjelder reglene i samvirkeloven §§ 113 til 116 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer.
§ 8 første og andre ledd skal lyde:
For et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter to-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 37 til 41, gjelder reglene i samvirkeloven kapittel 6 og andre regler i samvirkeloven om foretakets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SCE-forordningen. For ledelsesorganet gjelder samvirkelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer, og for kontrollorganet gjelder samvirkelovens regler om kontrollkomiteen tilsvarende så langt de passer. Foretaket skal ha en daglig leder med mindre vedtektene bestemmer noe annet. For den daglige lederen gjelder samvirkelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.
Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.
Noverande andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
§ 9 skal lyde:
For et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter ett-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 42 til 44, gjelder reglene i samvirkeloven kapittel 6 og andre regler i samvirkeloven om foretakets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SCE-forordningen. For administrasjonsorganet gjelder samvirkelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer.
Foretaket skal ha en daglig leder med mindre vedtektene bestemmer noe annet. For den daglige lederen gjelder samvirkelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.
Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer.