De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Tjenestetvistloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I § 15 skal betegnelsen «meglingsmann» endres til «mekler».
I § 26 a første ledd skal «formannen i Rikslønnsnemnda» endres til «Rikslønnsnemndas leder».
I § 27 a andre ledd skal «kretsmeklingsmann» endres til «kretsmekler».
Loven trer i kraft fra 1. mars 2012.
Loven trer i kraft fra 1. mars 2012.
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.
§ 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.
Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse.
§ 1 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmeglingsmannen.
§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:
Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
§ 15 andre ledd første punktum skal lyde:
Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.
§ 16 skal lyde:
Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22, 23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.
§ 18 andre ledd skal lyde:
For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.
§ 18 tredje ledd oppheves.
§ 19 skal lyde:
Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 25 første ledd nr. 1 skal lyde:
Arbeidsrettens leder, nestleder og det medlem som det ikke skal avgis innstilling om etter § 11 i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927.
§ 25 første ledd skal lyde:
Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning:Arbeidsrettens tre fagdommereFire dommere som oppnevnes av Kongen.
To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.
§ 25 tredje ledd skal lyde:
For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.
§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.
§ 3 skal lyde:
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer ogde tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheterellerden har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer ogde tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.
Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt:den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,har minst 50 tjenestemenn som medlemmer ogmedlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren.
Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.
§ 6 nytt nr. 5 skal lyde:
Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
§ 6 nr. 1 første ledd skal lyde:
Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.