De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Statsborgerloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 19-3 skal lyde:
§ 19-3.Ansvar for foretak
Straffansvar for foretak er regulert i straffeloven §§ 27 og 28.
§ 19-4 nytt annet punktum skal lyde:
Medvirkning straffes ikke.
§ 19-5 skal lyde:
§ 19-5.Offentlig tjenestemann
Enhver som er knyttet til Arbeidstilsynet er i forhold til straffeloven å regne som offentlig tjenestemann.
§ 19-7 oppheves.
253. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) skal § 33 lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven her, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
Overtredelse påtales bare når allmenne hensyn krever det.
Ikraftsetting av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 9. januar 2009 nr. 1 om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- og EFTA-borgarar o.a.). Lovens del I trer i kraft 1. januar 2010.
Delvis ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 38 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS mv.). Lovens del II, endringen i utlendingsloven § 92 og § 94, og lovens del III trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 41 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover. Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Loven del I trer i kraft 10. desember 2012.
Loven del I trer i kraft 10. desember 2012.
Loven trer i kraft 1. januar 2013.
Loven trer i kraft 1. januar 2013.
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap skal ny § 5 a lyde:
§ 5 a.Erverv ved overføring av foreldreskap for barn født i Norge av surrogatmor i utlandet
Der foreldreskap overføres til en norsk statsborger etter midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet, blir barnet norsk statsborger ved overføringen dersom barnet er under 18 år på vedtakstidspunktet.
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) skal § 5 a overskriften lyde:
Erverv ved overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet
Delt ikraftsetting av lov 25. mars 2014
Delt ikraftsetting av lov 25. mars 2014
om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven), lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
Lovens del I § 2, lovens del II § 4-20a første ledd, lovens del III § 5a og lovens del IV trer i kraft straks.
Dette er dato for Stortingets vedtak, ikke lovens dato. Lovdatas anm.
213. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap skal § 33 lyde:
§ 33.Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven her, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
- I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Lov 29. april 2016 nr. 8 om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) trer i kraft 1. januar 2017.
Lov 29. april 2016 nr. 8 om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) trer i kraft 1. januar 2017.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 58 om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Romertall I § 51 tredje og fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2017. Romertall III trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 58 om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Romertall I § 51 tredje og fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2017. Romertall III trer i kraft straks.
Utlendingsloven § 51 tredje og fjerde ledd gjelder bare for søknader som fremmes 1. juli 2017 eller senere.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Loven trer i kraft 1. oktober 2017, med unntak av § 10-1 tredje ledd.
I kapittel 5 skal ny § 26 a lyde:
§ 26 a.Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold
Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Overtredelse av straffeloven § 127 for å ha inngått forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i straffeloven § 123 (avsløring av statshemmeligheter) gir likevel ikke grunnlag for tap av norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.
Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Mellom kapittel 6 overskriften og § 27 skal ny overskrift lyde:
Kapittel 6 nytt avsnitt II skal lyde:
§ 31 a.Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven gjelder når ikke annet følger av regler gitt i eller i medhold av loven her.
§ 31 b.Søksmålsfrister
Vedtaket må bringes inn for tingretten innen én måned fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til parten.
Det kan gis oppfriskning ved oversittelse av søksmålsfristen dersom
a) det fremlegges opplysninger om vesentlige faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken ble avgjort, og den saken gjelder bringer saken inn for domstolen så snart som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller
b) en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 31 c.Oppnevning av særskilt advokat
Som vilkår for at det føres bevis om forhold som ellers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1, kan Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjøres kjent for en særskilt advokat som oppnevnes for den saken gjelder.
Den særskilte advokaten oppnevnes av retten så snart som mulig etter at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd, og skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Dette gjelder selv om den saken gjelder ikke er innvilget fri sakførsel og uten at det foretas behovsprøving.
Det skal oppnevnes samme særskilte advokat på alle trinn av saken, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Kongen fastsetter nærmere regler i forskrift om hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat, herunder om krav til sikkerhetsklarering.
§ 31 d.Den særskilte advokatens rolle
Den særskilte advokaten skal gjøres kjent med de opplysninger og bevis som føres etter samtykke i henhold til tvisteloven § 22-1 annet ledd, og ivareta interessene til den saken gjelder i forbindelse med rettens behandling av disse. Retten bestemmer hvordan den særskilte advokaten skal få tilgang til de graderte opplysningene.
Den særskilte advokaten skal varsles om alle rettsmøter som avholdes i saken, og har rett til å være til stede under hele rettsmøtet.
Den særskilte advokaten skal bevare taushet om innholdet i opplysninger som nevnt i første ledd, om det som kommer frem under behandlingen av opplysningene, og om den delen av rettens dom hvor opplysningene refereres. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet oppdraget.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 31 e.Behandling av opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1
Det skal ikke med grunnlag i opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1, føres andre vitner enn det Kongen samtykker til.
Den saken gjelder og dennes ordinære prosessfullmektig skal ikke delta i den del av saken hvor det behandles opplysninger som nevnt i første ledd. Slike opplysninger gjøres bare kjent for retten og den særskilte advokaten.
Dersom retten finner at vilkårene etter tvisteloven § 22-1 første ledd ikke er til stede, kan retten på begjæring fra den særskilte advokaten eller av eget tiltak beslutte å gi den saken gjelder innsyn i opplysningene. I så fall kan Kongen bestemme at opplysningene ikke skal brukes som bevis i saken. Ingen som har hatt tilgang til de aktuelle opplysningene, kan delta videre som dommer i saken.
§ 31 f.Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, den saken gjelder og dennes ordinære prosessfullmektig
Etter at den særskilte advokaten har fått innsyn i opplysninger som nevnt i § 31 c første ledd, kan vedkommende ikke drøfte saken muntlig eller skriftlig med den saken gjelder eller dennes prosessfullmektig, eller uttale seg i rettsmøter hvor den saken gjelder eller dennes prosessfullmektig er til stede. Den særskilte advokaten kan likevel motta skriftlige henvendelser.
Kongen kan gi forskrift om kommunikasjonen mellom den særskilte advokaten og den saken gjelder og dennes ordinære prosessfullmektig. Kongen kan også gi forskrift om den særskilte advokatens adgang til å ha befatning med den aktuelle saken på et senere tidspunkt.
§ 31 g.Øvrige regler om rettens behandling av saken
Saksbehandlingen skal prioriteres og påskyndes så mye som mulig.
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig eller meddommere. Tvisteloven § 9-12 første ledd og § 29-17 gjelder ikke.
§ 31 h.Rettens avgjørelser
Retten avsier dom etter at parten og den særskilte advokaten har hatt mulighet til å uttale seg.
Rettens avgjørelse etter § 31 e tredje ledd treffes ved kjennelse. Den særskilte advokaten eller staten kan anke kjennelsen innen to uker.
Den saken gjelder og dennes prosessfullmektig har ikke rett til innsyn i den delen av sakens avgjørelse som inneholder opplysninger som nevnt i § 31 c første ledd.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon. Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon. Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Nytt kapittel 4 A med § 22 a skal lyde:
§ 22 a.Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding
Den som har tapt norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, har ved melding rett til å bli norsk statsborger. Melderen må ha klarlagt sin identitet for å kunne gjenerverve norsk statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. En uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, skal følge en melding om gjenerverv av statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127, jf. § 123, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder dersom melderen er domfelt for overtredelse av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.
Melderen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år. Dette kravet gjelder ikke meldere som tidligere har ervervet norsk statsborgerskap ved søknad.
Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Kongen kan gi forskrift om kravet til klarlagt identitet og til politiattest.
Loven trer i kraft 1. januar 2019.
Loven trer i kraft 1. januar 2019.
Ikraftsetting av lov 15. juni 2018 nr. 34 om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet). Loven trer i kraft 1. april 2019.
Ikraftsetting av lov 15. juni 2018 nr. 34 om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet). Loven trer i kraft 1. april 2019.
Lov 20. desember 2018 nr. 121 om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap) trer i kraft 1. januar 2020.
Lov 20. desember 2018 nr. 121 om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap) trer i kraft 1. januar 2020.
Loven trer i kraft 15. januar 2020.
Loven trer i kraft 15. januar 2020.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I kapittel 5 skal ny § 26 b lyde:
§ 26 b.Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser
Departementet kan av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser treffe vedtak om tap av statsborgerskap for en person som også har annet statsborgerskap, og som har utvist en fremferd som kan tilsi at vedkommende sterkt vil skade slike interesser.
Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter første ledd på grunnlag av fremferd før fylte 18 år. Fremferd begått før fylte 18 år kan vektlegges i en samlet fremtidsrettet risikovurdering etter første ledd.
Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter første ledd dersom det ut fra sakens alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Kapittel 6 avsnitt II overskriften skal lyde:
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2022.
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2022.
Ikraftsetting av lov 30. oktober 2020 nr. 123 om endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig). Loven trer i kraft 1. oktober 2022.
Ikraftsetting av lov 30. oktober 2020 nr. 123 om endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig). Loven trer i kraft 1. oktober 2022.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft straks:
Endringsloven del V (folketrygdloven) §§ 8-49, 11-4, 11-13, 11-16, 11-18, 13-2, 13-11 og 20-4.
Endringsloven del VI (lov om arbeidsmarkedstjenester), VII (lov om norsk statsborgerskap), IX (AFP-tilskottsloven), X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) og XI (lov 24. november 2023 nr. 83 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover).
Endringsloven del X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) får virkning fra 1. oktober 2024, med unntak av endringene i §§ 3 og 4.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2025:
Endringsloven del I (lov om Statens pensjonskasse), II (lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.), III (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) og IV (lov om pensjonsordning for sykepleiere).
Endringsloven del V (folketrygdloven) opphevelsen av overskriften «V. Forsørgingstillegg» i kapittel 3 og endringene i §§ 3-3, 3-24, 3-25, 3-26, 4-5, 4-9, 4-10, 4-15, 4-16, 4-20, 4-21, 4-23, 4-26, 12-15, 19-3, 19-8, 19-9a og 22-16.
Endringsloven del X (lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse) §§ 3 og 4.
Delt ikraftsetting av loven. Følgende endringer trer i kraft 1. juli 2025:
Endringsloven del VIII (lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem).
§ 10 oppheves.
Ny § 10 skal lyde:
§ 10.Søkere med tilstrekkelig inntekt
For søkere som på søknadstidspunktet har hatt tilstrekkelig inntekt det siste året med fastsatt skatteoppgjør, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Dersom det er til gunst for søkeren, skal skatteoppgjør fastsatt mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet legges til grunn for beregningen.
Søkeren må likevel til sammen ha seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.
Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hva som oppfyller kravet om tilstrekkelig inntekt etter denne bestemmelsen.
§ 11 annet punktum skal lyde:
Søkeren må likevel til sammen ha fem års opphold i riket i løpet av de siste syv årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.
§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:
Søkeren må likevel til sammen ha minst tre års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.
§ 12 første ledd skal lyde:
For søker som er gift med en norsk statsborger og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst fem års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i femårsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig.
§ 14 første ledd skal lyde:
For søker som har tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav d. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven §§ 112 til 116.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
For søker som har oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav d.
§ 15 annet punktum skal lyde:
Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket med oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste to årene.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Tidligere norske borgere
For søkere som tidligere har vært norsk statsborger, gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
For barn under tolv år som tidligere har vært norsk statsborger og som er barn av norsk statsborger, gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b, d og e. Barn som er over to år på søknadstidspunktet, må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
§ 16 tredje punktum skal lyde:
Statsløs søker som har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket med oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste tre årene.
§ 16 første ledd tredje punktum skal lyde:
Statsløs søker som på søknadstidspunktet har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.
§ 16 skal lyde:
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b, e og h. Statsløs søker som på søknadstidspunktet har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Oppholdstid eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden.
Søkere som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land, omfattes ikke av paragrafen her.
§ 16 første ledd første punktum skal lyde:
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b og e.
Ny § 16 a skal lyde:
§ 16 a.Anerkjente flyktninger
For søkere som har fått oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28, gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i syvårsperioden.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Barnet må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. Kravet om oppholdstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk land.
§ 17 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Søkerens alder på søknadstidspunktet er avgjørende for om søkeren kan erverve norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Barn som er over to år på søknadstidspunktet, må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. Kravet om oppholdstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk land.
§ 17 første ledd skal lyde:
Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c og g, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk statsborgerskap i medhold av §§ 20, 21 eller 22 a. Søkerens alder på søknadstidspunktet er avgjørende for om søkeren kan erverve norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 2 første ledd skal lyde:
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet, Sysselmesteren på Svalbard og norske utenriksstasjoner.
§ 20 nytt annet ledd skal lyde:
Politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de siste syv årene, skal følge melding om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om politiattest.
§ 20 første ledd annet punktum oppheves.
§ 21 skal lyde:
§ 21.Gjenerverv ved melding
Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket.
§ 22 første ledd skal lyde:
Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er bosatt i riket.
§ 23 oppheves.
§ 26 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 26 skal lyde:
§ 26.Tilbakekall
Et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles ved omgjøring etter forvaltningsloven § 35 eller alminnelige forvaltningsrettslige regler dersom grunnlaget for omgjøring er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.
Et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles dersom søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
Statsborgerskap som er ervervet av en person som var under 18 år på tidspunktet for erverv eller søknad, og som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre mot bedre vitende, kan som hovedregel ikke tilbakekalles. Statsborgerskapet kan likevel tilbakekalles dersom den saken gjelder, etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til riket. Barn under 18 år kan ikke tape norsk statsborgerskap etter denne paragrafen dersom barnet dermed blir statsløst og ikke på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land.
Statsborgerskap kan ikke tilbakekalles etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Saksgang mv.
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Kongen i statsråd er klageinstans i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 38 a og 38 b gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for den saken gjelder, skal prøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slik beslutning.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. § 26 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider. Utlendingsnemndas vedtak kan ikke påklages.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven her til gunst for den saken gjelder, kan departementet ved søksmål få prøvet gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot den vedtaket er truffet til gunst for. Megling i forliksrådet foretas ikke.
I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i sjette ledd har vedkommende rett til fri saksførsel uten behovsprøving.
Kongen kan gi regler om hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse og om Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter fjerde ledd. Kongen kan også gi regler om nemndas nærmere behandling av saker etter loven her.
§ 27 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Utlendingsloven §§ 77 og 78 gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.
§ 27 tredje ledd skal lyde:
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Kongen i statsråd er klageinstans i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 77, 78 og 79 første ledd gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.
§ 27 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Vedtak om å avslå søknad etter § 7 annet ledd treffes av departementet. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Vedtak etter § 7 annet ledd kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak etter § 7 annet ledd, bærer staten alle kostnader med saken. Kongen i statsråd er klageinstans i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 77, 78 og 79 første ledd gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.
§ 27 sjuende ledd skal lyde:
I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i sjette ledd har vedkommende rett til fri sakførsel uten behovsprøving. Ved vedtak etter § 7 annet ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr.
§ 27 første ledd skal lyde:
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Saksgang mv.
En søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Vedtak om å avslå søknad etter § 7 annet ledd treffes av departementet. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Vedtak etter § 7 annet ledd kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak etter § 7 annet ledd, bærer staten alle kostnader med saken. Kongen i statsråd er klageinstans i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 77 og 78 og § 79 første ledd gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her. Ved behandling av et påklaget vedtak om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26, skal det delta en nemndleder og to nemndmedlemmer, jf. utlendingsloven § 78 første ledd. Den saken gjelder skal gis adgang til å møte personlig og uttale seg i nemndmøtet.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for den saken gjelder, skal prøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slik beslutning.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider. Utlendingsnemndas vedtak kan ikke påklages.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven her til gunst for den saken gjelder, kan departementet ved søksmål få prøvet gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot den vedtaket er truffet til gunst for. Megling i forliksrådet foretas ikke.
I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i sjette ledd har vedkommende rett til fri sakførsel uten behovsprøving. Ved vedtak etter § 7 annet ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr. Ved forhåndsvarsel fra Utlendingsdirektoratet om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 har den saken gjelder, rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Kongen kan gi forskrift om hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling. Kongen kan i forskrift gi regler om saksforberedelse, Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter fjerde ledd, og om nemndas nærmere behandling av saker etter loven her.
§ 27 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Vedtak etter § 7 annet ledd og § 26 b kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak etter § 7 annet ledd eller § 26 b, bærer staten alle kostnader med saken.
§ 27 sjuende ledd tredje punktum skal lyde:
I saker etter § 7 annet ledd og § 26 b har den saken gjelder, rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolking eller skjønnsutøvelse. Departementet kan instruere om prioritering av saker.
For å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig av begrensningene i første ledd.
§ 28 annet ledd skal lyde:
For å ivareta hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig av begrensningene i første ledd.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller departementet plikter politiet å gi opplysninger om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold, dersom opplysningene er nødvendige for behandling av sak etter loven. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhenting av slike opplysninger.
§ 29 første ledd skal lyde:
I forbindelse med melding eller søknad om norsk statsborgerskap har den saken gjelder, plikt til å framlegge alle opplysninger som kan ha betydning for vedtaket.
§ 29 nåværende første og annet ledd blir annet og tredje ledd.
§ 29 skal lyde:
§ 29.Opplysnings-, dokumentasjons- og møteplikt
I forbindelse med behandlingen av en sak etter loven her kan den saken gjelder pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, fremskaffe nødvendig dokumentasjon og å møte personlig.
Dersom det organet som behandler en sak etter loven her, anser det som nødvendig for opplysning av saken, kan organet, uten hinder av taushetsplikt, pålegge følgende organer å utlevere opplysninger i samsvar med forskrift etter tredje ledd:politiet,ligningsmyndighetene,arbeids- og velferdsforvaltningen,Statens lånekasse for utdanning ogkommunene.
Kongen skal i forskrift gi nærmere regler om hvilke organer som kan pålegge utlevering av opplysninger etter annet ledd, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.
§ 29 skal lyde:
§ 29.Opplysnings-, dokumentasjons- og møteplikt
I forbindelse med behandlingen av en sak etter loven her kan den saken gjelder pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, fremskaffe nødvendig dokumentasjon og å møte personlig.
Dersom det organet som behandler en sak etter loven her, anser det som nødvendig for opplysning av saken, kan organet, uten hinder av taushetsplikt, pålegge følgende organer å utlevere opplysninger i samsvar med forskrift etter tredje ledd:politiet,ligningsmyndighetene,arbeids- og velferdsforvaltningen,Statens lånekasse for utdanning ogkommunene.
Kongen skal i forskrift gi nærmere regler om hvilke organer som kan pålegge utlevering av opplysninger etter annet ledd, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.
§ 29 tredje ledd bokstav d, e og ny f skal lyde:
Statens lånekasse for utdanning,
kommunene og
Folkeregisteret.
§ 29 tredje og fjerde ledd oppheves.
Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a.Behandling av personopplysninger
Organene nevnt i § 2 kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.
Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Ny § 29 b skal lyde:
§ 29 b.Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt
Dersom organet som behandler en sak etter denne loven, anser det nødvendig for opplysningen av saken, kan følgende organer pålegges å utlevere opplysninger, uten hinder av taushetsplikt:politietskattemyndighetenearbeids- og velferdsforvaltningenLånekassenfolkeregistermyndighetenkommunenefylkeskommuneneuniversiteter og offentlige høyskolerfrittstående skoler og private høyskolerKompetanse Norge.
Kongen skal gi forskrift om hvilke organer som kan pålegge utlevering av opplysninger etter første ledd, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.
§ 29 b første ledd bokstav j skal lyde:
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
§ 31 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for erverv av norsk statsborgerskap etter §§ 21, 22 a og 37.
§ 37 første ledd skal lyde:
Barn under 18 år som ble adoptert av en norsk statsborger før loven her trådte i kraft, men som ikke ble norsk statsborger ved adopsjonen eller senere ved melding eller søknad, har ved melding rett til å bli norsk statsborger, såfremt adopsjonsbevillingen ble gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven eller det foreligger utenlandsk adopsjon som gjelder i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.
§ 37 andre ledd første punktum skal lyde:
Barn under 18 år født før loven her trådte i kraft som ikke er norsk statsborger, har ved melding rett til å bli norsk statsborger dersom faren var norsk statsborger da barnet ble født og farskapet følger av barneloven.
§ 4 første ledd første punktum skal lyde:
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
For barn av forelder som taper statsborgerskap etter § 26 første og annet ledd, gjelder § 26 tredje ledd.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktethar dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet, jf. fjerde ledd,har fylt tolv år,er og vil forbli bosatt i riket,fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingsloven § 12,har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden, jf. femte ledd,fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9, ogfyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Uttømmende politiattest skal følge søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet til identifikasjon og om politiattest.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 7 første ledd bokstavene d og e skal lyde:
fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62,
har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden, jf. femte ledd,
§ 7 skal lyde:
§ 7.Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktethar klarlagt sin identitet, jf. femte ledd,har fylt tolv år,er og vil forbli bosatt i riket,fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62,har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden, jf. sjette ledd,fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9, ogfyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Opphold med tillatelser som ville vært gitt med minst ett års varighet, men som ble gitt med kortere varighet, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum, skal medregnes ved beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e, §§ 11, 12, 15, 16, 17 og 18. Det samme gjelder oppholdstillatelser etter utlendingsloven § 60 første ledd fjerde punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Uttømmende politiattest skal følge søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet til klarlagt identitet og om politiattest.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 7 første ledd bokstav f skal lyde:
fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8,
§ 7 første ledd bokstav f og g skal lyde:
fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8, og
ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9.
§ 7 første ledd bokstav h oppheves.
§ 7 første ledd bokstav f skal lyde:
fyller kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve som fastsatt i § 8, og
§ 7 første ledd bokstav e skal lyde:
har til sammen åtte års opphold i riket i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i åtteårsperioden, jf. sjette ledd,
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Opphold med tillatelser som ville vært gitt med minst ett års varighet, men som ble gitt med kortere varighet, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum, skal medregnes ved beregning av oppholdstid, jf. § 7 første ledd bokstav e, §§ 10, 11, 12, 15, 16, 16 a, 17 og 18 i loven her.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Kravet om gjennomført norskopplæring
For søkere mellom 18 og 55 år er det et krav å ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de må ha oppfylt sin plikt etter loven.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.
§ 8 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Søknadstidspunktet er avgjørende for om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Krav om gjennomført norskopplæring, kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap
For søkere mellom 18 og 67 år er det et krav at de har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 67 år som er omfattet av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de har gjennomført den opplæringen de har rett eller plikt til. Søknadstidspunktet er avgjørende for om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt.
For søkere mellom 18 og 67 år er det i tillegg et krav at de behersker et minimum av norsk muntlig og har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravene om å beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap, herunder om unntak fra kravene.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve
Søkere mellom 18 og 67 år skal ha oppnådd minimum nivå B1 på muntlig prøve i norsk og ha bestått statsborgerprøve. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet.
Kongen kan gi forskrift om kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve, blant annet om unntak fra kravene.
§ 9 første ledd skal lyde:
Den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon har ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått en viss tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Karenstidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen.
§ 9 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Karenstiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt. Ved ilagt forelegg regnes karenstiden fra vedtakelsestidspunktet.
Den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap før denne er gjennomført og all prøvetid er utholdt.