De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Spesialisthelsetjenesteloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.
§ 1-2 fjerde ledd oppheves.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3.Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 1-7 tredje ledd skal lyde:
Ved saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, saker om overføringer, saker som nevnt i §§ 2-1 annet ledd og 2-2 fjerde ledd og ved klage til fylkesmannen over vedtak om undersøkelse og behandling etter § 4-4, har pasienten rett til fri rettshjelp etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1.Statens ansvar for spesialisthelsetjenester
Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
§ 2-1a første ledd skal lyde:
De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herundersykehustjenester,medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,akuttmedisinsk beredskap,medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt ogtverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3.
§ 2-1a nytt annet ledd skal lyde:
De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoner i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3.
§ 2-1a annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.
§ 2-1a første ledd nr. 3 og 4 og nytt nr. 5 og 6 skal lyde:
akuttmedisinsk beredskap,
medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt båt,
transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten og
transport av behandlingspersonell.
§ 2-1a første ledd skal lyde:
De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herundersykehustjenester,medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,akuttmedisinsk beredskap,medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt,tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3,transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten ogtransport av behandlingspersonell.
§ 2-1 a andre og nytt tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med følgende prioriteringskriterier:nytten av tiltak i pasientbehandling,ressursbruk som tiltak legger beslag på ogalvorlighetsgraden av de tilstander som skal behandles.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som det eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade, og innretter sitt tjenestetilbud i samsvar med vilkårene i andre ledd.
§ 2-1 e skal lyde:
§ 2-1 e.Samarbeid
Det regionale helseforetaket skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som nevnt i § 2-1 a, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og samarbeider med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.
Det regionale helseforetaket skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter, sørge for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak og andre tjenesteytere, slik at helseforetaket og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.
Med tjenesteytere etter første og andre ledd menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.
De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler.
Ny § 2-1f skal lyde:
§ 2-1f.De regionale helseforetakenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
De regionale helseforetakene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3.Departementets bestemmelser om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og markedsføring av spesialisthelsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om:nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten ogmarkedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring.
§ 2-4 nr. 3 skal lyde:
plikt for regionale helseforetak til å rapportere aktivitetstall for de virksomhetene de eier og de private helsetjenestene de har avtaler med.
Ny § 2-4 a skal lyde:
§ 2-4 a.Klinisk etikkomité
Helseforetaket skal opprette en klinisk etikkomité. Andre virksomheter som omfattes av denne loven, kan opprette en klinisk etikkomité.
Den kliniske etikkomiteen skal bidra til å øke helsepersonellets kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser. På forespørsel fra helsepersonell eller pasienter skal den kliniske etikkomiteen bistå med råd om hvordan konkrete etiske utfordringer ved behandlingen av den enkelte pasient kan løses. Pasientens nærmeste pårørende kan også be om bistand fra den kliniske etikkomiteen dersom dette antas å være i samsvar med pasientens ønske.
Den kliniske etikkomiteen skal være tverrfaglig sammensatt og ha medisinsk og helsefaglig kompetanse. Den kliniske etikkomiteen skal også ha brukerrepresentant. Komiteen skal så langt det er mulig, ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett.
Den kliniske etikkomiteen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig.
§ 2-5 tredje ledd skal lyde:
Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.
§ 2-5 a andre ledd skal lyde:
Koordinatoren skal være helsepersonell.
§ 2-5 a skal lyde:
§ 2-5 a.Koordinator
For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan.
Koordinatoren skal samarbeide med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.
Koordinatoren skal være helsepersonell.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.
Ny § 2-5 c skal lyde:
§ 2-5 c.Kontaktlege
Helseforetaket skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten.
Helseforetaket skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har.
Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseforetaket vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39.
For tjenester i det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utnevnes i stedet for kontaktlege dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandling eller oppfølging som skal gis. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, jf. § 2-1 a første ledd nr. 5.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper som omfattes og hvilke oppgaver og hvilket ansvar kontaktlegen eller kontaktpsykologen skal ha.
§ 2-5c første til tredje ledd skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten.
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har.
Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseinstitusjon som omfattes av denne loven vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39.
§ 3-1 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp.
§ 3-1 andre ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
Ny § 3-1a skal lyde:
Forskrifter om plikt til å opprette plasser for akutt behandling av rusmiddelmisbruk
Kongen kan gi forskrifter om at de regionale helseforetakene skal ha plasser for akutt behandling av rusmiddelmisbruk.
§ 3-1a oppheves.
§ 3-2 a fjerde ledd skal lyde:
Bevaring, kassasjon og avlevering etter første og andre ledd skal skje i samsvar med bestemmelser gitt i forskrift med hjemmel i arkivlova § 12 og helseregisterloven § 12.
§ 3-2 a første ledd skal lyde:
Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som omfattes av bevarings-, kassasjons- og avleveringsbestemmelsene i arkivlova kapittel 2, skal avlevere sitt pasientjournalarkiv til Norsk helsearkiv, jf. arkivlova § 4 første ledd.
§ 3-2 a fjerde ledd skal lyde:
Bevaring, kassasjon og avlevering etter første og andre ledd skal skje i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av arkivlova §§ 12 til 15 og helseregisterloven § 12.
§ 3-3 Overskrift og første ledd skal lyde:
§ 3-3.Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger.
§ 3-3 a overskriften skal lyde:
§ 3-3 a.Varsel om alvorlige hendelser
§ 3-3 a første ledd skal lyde:
Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, skal straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Med alvorlige hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.
§ 3-3 a skal lyde:
§ 3-3 a.Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser
Virksomheter som er omfattet av loven her, skal straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.
§ 3-3 a overskriften skal lyde:
Varsel om alvorlige hendelser
§ 3-3 a skal lyde:
§ 3-3 a. Melding og rapport om alvorlige hendelser
Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn.
Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5.Om deltakelse i undervisning og opplæring
De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen.
Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta i undervisning og opplæring, herunder om private helseinstitusjoners plikt.
Ny § 3-7 a skal lyde:
§ 3-7a.Om barneansvarlig personell mv.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om barneansvarlig personell i forskrift.
Ny § 3-8 a skal lyde:
§ 3-8 a. Beskyttelse av betegnelsen sykehus
Departementet kan i forskrift stille vilkår for bruk av betegnelsen sykehus.
Departementet kan fastsette regler om overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bruker betegnelsen sykehus i strid med vilkår fastsatt i forskrift etter første ledd.
§ 3-11 første ledd skal lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.
§ 3-11 første ledd skal lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2, § 2-2 a, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.
Ny § 3-12 skal lyde:
Henvisning fra sosialtjenesten
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal vurdere henvisning fra sosialtjenesten om behandling som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5.
Kongen kan fastsette nærmere forskrifter om sosialtjenestens adgang til å henvise til behandling som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5.
Ny § 3-13 skal lyde:
Varsel til tilsynsmyndigheten
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal uten ugrunnet opphold varsle Helsetilsynet i fylket ved innleggelser med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Varsel skal også gis ved innleggelse med hjemmel i sosialtjenesteloven § 6-3 dersom samtykket er gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 eller 6-2a.
Ny § 3-14 skal lyde:
Adgang til tilbakeføring ved rømming fra behandling for rusmiddelmisbruk m.m.
Er en person plassert i en institusjon med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a eller 6-3, kan institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjonen i den utstrekning det er nødvendig etter vedtakets formål.
Bestemmelsene i sosialtjenesteloven § 7-11 og bestemmelser gitt i medhold av disse, gjelder tilsvarende for tjenester som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbakeføring ved rømming fra institusjon etter plassering med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a eller 6-3, herunder regler om ansvar for innbringing, praktisk gjennomføring og saksbehandling.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler og regler om pasientens rettigheter under oppholdet og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak:adgang til å kreve urinprøver for kontrollformålkontroll av pasientens postforbud mot rusmidler og farlige gjenstander i institusjonenbeslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler og farlige gjenstanderkroppsvisitasjon og ransaking av pasientens rom og eiendeleradgang til å nekte besøkadgang til å nekte permisjoner og annet fraværbruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler og regler om pasientens rettigheter under oppholdet og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak:adgang til å kreve urinprøver for kontrollformålkontroll av pasientens postforbud mot rusmidler og farlige gjenstander i institusjonenbeslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler og farlige gjenstanderkroppsvisitasjon og ransaking av pasientens rom og eiendeleradgang til å nekte besøkadgang til å nekte permisjoner og annet fraværbruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyr behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler, rusmiddeltesting av pasientens biologiske materiale, forvaltning av pasientens midler, pasientens rettigheter og plikter, saksbehandling og klage og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak:kontroll av pasientens postforbud mot rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander i institusjonenbeslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstanderkroppsvisitasjon, undersøkelse av munnhulen og undersøkelse av pasientens rom og eiendeler når dette er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet, herunder rutinekontroll ved innleggelse eller etter opphold utenfor institusjonenadgang til å nekte besøkadgang til å nekte permisjoner og annet fraværbeslag av pasientens egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera- eller lydopptaksfunksjon gjør beslag nødvendig av hensyn til andre pasienters eller ansattes personvernadgang til å kreve biologisk materiale av pasient innlagt i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 når rusmiddeltesting er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdetbruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
Ny § 3-15 skal lyde:
Varsel til sosialtjenesten ved utskrivning
Når utskrivning fra tjeneste som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5 bør medføre tiltak fra sosialtjenestens side, og pasienten ønsker det, skal sosialtjenesten varsles om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivning skal planlegges og forberedes i samarbeid mellom berørte parter. Ved utskrivning etter innleggelse med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, skal sosialtjenesten alltid varsles.
Ny § 3-16 skal lyde:
§ 3-16.Politiattest
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.
Ny § 3-16 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om:formål med legemiddelassistert rehabiliteringkriterier for inntak og utskrivningkrav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabiliteringnår individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreliggeransvarsgrupperhvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabiliteringadgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål.
Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasientrettighetsloven § 2-1 andre og fjerde ledd.
§ 3-16 overskriften og innledningen til første ledd skal lyde:
§ 3-16.Legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet og kan blant annet gi regler om:
§ 3-16 andre ledd skal lyde:
Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre og tredje ledd, § 2-2 a andre og tredje ledd og 2-2 b første ledd første punktum.
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige.
§ 4-1 andre og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av private virksomheter og helsetjenester som omfattes av denne loven, for å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning som kreves i medhold av første og andre ledd.
Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4.Felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten
De regionale helseforetakene skal sørge for et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om organiseringen av og saksbehandlingen i systemet.
Beslutningene som nevnt i første ledd regnes ikke som vedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a.
§ 5-2 annet ledd nr. 2 oppheves.
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter.
§ 5-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde eller femte ledd og annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter og reiseutgifter til behandling skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling, forpleining og reise som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
§ 5-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til spesialisthelsetjenester mottatt i et annet EØS-land i den utstrekning helsehjelpen gir rett til stønad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av folketrygdloven § 5-24 a. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.
§ 5-2 nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde ledd eller § 2-4 a annet ledd bokstav a, og en annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b første ledd eller § 2-4 a annet ledd bokstav a, og en annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene selv. Før planlagt spesialisthelsetjeneste ytes, kan helseinstitusjonen eller tjenesteyteren kreve dokumentasjon på at pasienten kan dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Helseinstitusjonen eller tjenesteyteren skal sørge for at pasienten mottar en spesifisert regning som viser hvilke ytelser pasienten har mottatt, og hvilken pris som er beregnet for ytelsene. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter.
§ 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om beregning av behandlings- og forpleiningsutgifter som nevnt i første ledd.
§ 5-5 nr. 3 og og nytt nr. 4 skal lyde:
adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser,
pasientens betaling for reise til undersøkelse og behandling, herunder fritak for betaling for enkelte pasientgrupper.
§ 5-5 nr. 4 og nytt nr. 5 skal lyde:
pasienters betaling for reise til undersøkelse og behandling, herunder fritak for betaling for enkelte pasientgrupper,
pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak, herunder om fritak for betaling for enkelte pasientgrupper.
§ 5-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Pasienter kan ikke betale for en høyere standard på helsehjelpen enn det som tilbys etter § 2-1 a. Den offentlige spesialisthelsetjenesten skal ikke bistå med administrering eller oppfølging av legemidler som er kjøpt av pasienten, og som er besluttet ikke tatt i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
§ 6-1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Opplysning om en pasients navn, transportbehov og om pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløpet kan gis til transportør i forbindelse med transport etter § 2-1a første ledd nr. 6.
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.
§ 6-1 tredje ledd oppheves.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2.Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket opplysninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomheten.
Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt, dersom det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks.
Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2.Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen
Bestemmelsene i helsetilsynsloven § 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til virksomheten på anmodning, og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven.
Ny § 6-4 skal lyde:
Bistand fra politiet
Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a eller vilkår etter sosialtjenesteloven § 6-3. Politiet har plikt til å yte slik bistand.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.Pålegg og tvangsmulkt
Statens helsetilsyn kan gi pålegg om retting og stenging, og fastsette tvangsmulkt etter reglene i helsetilsynsloven §§ 8 og 9.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1. Pålegg og tvangsmulkt
Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om stenging og fastsette tvangsmulkt etter reglene i helsetilsynsloven §§ 8 og 9. Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangsmulkt etter § 9, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.
Ny § 7-2 skal lyde:
§ 7-2.Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 7-2 oppheves.
2.I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjøres følgende endring:
§ 8-3 oppheves.
Nåværende § 2-1 blir § 2-1a og skal lyde:
§ 2-1a.De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester
De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herundersykehustjenester,medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,akuttmedisinsk beredskap ogmedisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.
Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.
Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.
Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven.
Nåværende § 2-1a blir § 2-1b og skal lyde:
§ 2-1b.Beredskapsplan
Det regionale helseforetaket skal utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1a i denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.
Nåværende § 2-1b blir § 2-1c og skal lyde:
§ 2-1c.Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som har bistandsbehovet.
Det regionale helseforetaket som mottar bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som pådras til det regionale helseforetaket som bidrar med hjelp, med mindre noe annet er avtalt.
Nåværende § 2-1c blir ny § 2-1d og skal lyde:
§ 2-1d.Det regionale helseforetakets adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.
Nåværende § 2-2 oppheves.
Nåværende § 2-3 blir § 2-2.
Nåværende § 2-4 blir § 2-3 og skal lyde:
§ 2-3.Departementets bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner og markedsføring av spesialisthelsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om:lands- og flerregionale funksjoner ogmarkedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring.
Nåværende § 2-5 blir § 2-4 og skal lyde:
§ 2-4.Ventelisteregistrering
Departementet kan gi forskrifter omføring av ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven,ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp, ogregionale helseforetaks rapporteringsplikt for aktivitetstall.
Nåværende § 2-6 blir § 2-5 og skal lyde:
§ 2-5.Individuell plan
Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.
Nåværende § 2-7 blir ny § 3-10 og skal lyde:
§ 3-10.Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Nåværende § 2-8 blir ny § 3-11 og skal lyde:
§ 3-11.Om informasjon
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2 siste ledd.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første og annet ledd.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester. Legefordeling
Nåværende § 5-5 blir ny § 4-2 og skal lyde:
§ 4-2.Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten,antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak ogantall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester.
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Nåværende §§ 5-1, 5-2, 5-3 og 5-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Finansiering
Nåværende §§ 6-1, 6-2 første, andre og tredje ledd og 6-3 oppheves.
Nåværende § 6-5 blir § 5-1 og skal lyde:
§ 5-1.Pasientens bostedsregion
Som bostedsregion skal regnes den helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion.
For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn.
Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år.
Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedsregion.
Nåværende § 6-6 blir § 5-2 og skal lyde:
§ 5-2.Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion
Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling og forpleining som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter,når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5-22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge.
Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.
Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.
Nåværende § 6-7 blir § 5-3.
Nåværende § 6-8 blir § 5-4.
Nåværende § 6-9 blir § 5-5 og skal lyde:
§ 5-5.Pasienters egenbetaling
Departementet kan gi forskrift om:pasienters betaling for poliklinisk behandling ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse eller kontroll,pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi,adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser.
Nåværende § 6-2 fjerde ledd blir ny § 5-6 og skal lyde:
§ 5-6.Innhenting av driftsopplysninger
Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste.
Overskriften til kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt
Nåværende § 7-1 blir § 6-1.
Nåværende § 7-2 blir § 6-2.
Nåværende § 7-4 blir § 6-3 og skal lyde:
§ 6-3.Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.
Nåværende § 6-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Pålegg
Nåværende § 8-1 blir § 7-1 og skal lyde:
§ 7-1.Pålegg
Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.
Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.
Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.
Nåværende § 7-3 oppheves.
Overskriften i kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer i andre lover m.m.
Nåværende § 9-1 blir § 8-1.
Nåværende § 9-2 blir ny § 8-2.
Nåværende § 9-3 blir ny § 8-3 og skal lyde:
§ 8-3.Pasienter i privat forpleining under det psykiske helsevernet
De regionale helseforetakene plikter å opprettholde ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2.
Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene etter § 3-3 og § 3-9 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) er oppfylt.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av den private forpleiningen, herunder bruken av forpleiningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppfølgingen av pasientene.
Nåværende § 9-4 blir ny § 8-4.
Nåværende § 5-2 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Nåværende § 3-16 blir ny § 3-17.
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 70 om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande). Loven trer i kraft fra 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 70 om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande). Loven trer i kraft fra 1. januar 2010.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2009 til lov om endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.). Loven skal gjelde fra 1. januar 2010.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. desember 2009 til lov om endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.). Loven skal gjelde fra 1. januar 2010.
Lov 19. juni 2009 nr. 72 om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land) trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 19. juni 2009 nr. 72 om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land) trer i kraft 1. januar 2011.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 3-2 a lyde:
§ 3-2 a.Plikt til bevaring, kassasjon og avlevering av pasientarkiv
Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som omfattes av bevarings-, kassasjons- og avleveringsbestemmelsene i arkivlova kapittel II, skal avlevere sitt pasientjournalarkiv til Norsk helsearkiv, jf. arkivlova § 4.
Private virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å bevare sitt pasientjournalarkiv og avlevere dette til Norsk helsearkiv etter at forskriftsmessig kassasjon er utført.
Taushetsplikt er ikke til hinder for avlevering etter første og andre ledd.
Bevaring, kassasjon og avlevering etter første og andre ledd skal skje i samsvar med bestemmelser gitt i forskrift med hjemmel i arkivlova § 12 og helseregisterloven § 8 a.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 3-11 andre ledd lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.
Lov 7. juni 2013 nr. 29 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) trer i kraft fra 1. januar 2014.
Lov 7. juni 2013 nr. 29 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) trer i kraft fra 1. januar 2014.
Endringer i følgende lov:
Endringer i følgende lov:
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).
§ 1
.
Formål
Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig.
§ 2
.
Definisjon av rituell omskjæring
Med rituell omskjæring menes i denne lov et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet.
§ 3
.
Virkeområdet – forholdet til andre lover
Loven gjelder den som tilbyr eller utfører rituell omskjæring i riket.
Ved utførelse av rituell omskjæring kommer helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven til anvendelse så langt de passer. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 kommer ikke til anvendelse.
Pasientskadeloven gjelder ved utførelse av rituell omskjæring.
Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 4
.
Offentlig tilbud
Regionale helseforetak i henhold til helseforetaksloven § 2 skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.
§ 5
.
Adgang til å utføre rituell omskjæring
Rituell omskjæring av gutter skal utføres av lege.
Rituell omskjæring kan også utføres av andre dersom lege er til stede og står ansvarlig for inngrepet. Legen skal påse at inngrepet skjer i henhold til denne loven.
§ 6
.
Smertelindring
Rituell omskjæring av gutter kan bare utføres dersom det gis nødvendig smertelindring. Nødvendig smertelindring skal gis forut for, under og etter inngrepet.
§ 7
.
Informasjon
Informasjon skal gis i samsvar med helsepersonelloven § 10. Informasjon skal også gis til gutten dersom han har nådd en alder og modenhet som er nødvendig for å forstå informasjonen.
Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i journal som nevnt i helsepersonelloven § 39.
§ 8
.
Samtykke til rituell omskjæring
Rituell omskjæring av gutter under 18 år kan bare utføres etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for gutten.
Gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å si sin mening. Det skal legges behørig vekt på guttens mening i samsvar med alder og modenhet. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje.
§ 9
.
Straff
En lege som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer lovens §§ 5-8, eller bestemmelser gitt i medhold av lovens § 3, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Den som uten å være lege forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer lovens §§ 5-8, eller bestemmelser gitt i medhold av lovens § 3, straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.
§ 10
.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til forskjellig tidspunkt.
§ 11
.
Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, skal lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-5 nytt andre og tredje ledd lyde:
For inngrep omfattet av lov om rituell omskjæring av gutter skal det kreves egenbetaling. Egenbetaling skal kreves uavhengig av om inngrepet skjer i forbindelse med innleggelse i sykehus eller ved poliklinisk behandling ved institusjon. Egenbetaling skal kreves uavhengig av om inngrepet foretas av helseforetaket eller av spesialist med avtale med det regionale helseforetaket om å utføre inngrepet på vegne av helseforetaket.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet etter annet ledd, herunder fastsette størrelsen på egenbetalingen.
Romertall II, III og IV trer i kraft 1. mars 2015.
Romertall II, III og IV trer i kraft 1. mars 2015.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 4-3 lyde:
§ 4-3.Fritt behandlingsvalg
Private virksomheter kan yte helsehjelp til pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, for en pris fastsatt i forskrift etter andre ledd. Slike virksomheter må være godkjent av Helsedirektoratet eller det organ direktoratet utpeker, etter vilkår fastsatt med hjemmel i forskrift etter andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling og bortfall av godkjenning av virksomheter som kan yte helsehjelp etter første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningen, herunder prising av tjenester og innfasing og utfasing av tjenester.
Lov 22. mai 2015 nr. 32 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg) trer i kraft 1. november 2015.
Lov 22. mai 2015 nr. 32 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg) trer i kraft 1. november 2015.
Loven trer i kraft 1. januar 2016 med unntak av del II, III, IV, VI endringene i § 18 første ledd og VII.
Loven trer i kraft 1. januar 2016 med unntak av del II, III, IV, VI endringene i § 18 første ledd og VII.
Delt ikraftsetting av lov 30. mai 2016
Delt ikraftsetting av lov 30. mai 2016
til lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.). Romertall I, III og IV trer i kraft straks.
Skal vel være 17. juni 2016 nr. 48, Lovdatas anm.
Lov 20. mai 2016 nr. 10 om endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet) trer i kraft 1. november 2016.
Lov 20. mai 2016 nr. 10 om endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet) trer i kraft 1. november 2016.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 3-7 a første ledd lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell. Barneansvarlig personell skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende barn eller søsken av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter, eller er etterlatte barn eller søsken etter slike pasienter.
Delt ikraftsetting av loven. Romertall I trer i kraft fra 1. januar 2018, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-5 c første til tredje ledd som settes i kraft straks. Romertall II trer i kraft fra 1. januar 2020. Romertall V trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av loven. Romertall I trer i kraft fra 1. januar 2018, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-5 c første til tredje ledd som settes i kraft straks. Romertall II trer i kraft fra 1. januar 2020. Romertall V trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven § 1, § 2, § 4 og § 20 trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven § 1, § 2, § 4 og § 20 trer i kraft straks.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4-1 lyde:
§ 4-1.Godkjenning av virksomheter og helsetjenester
Departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av virksomheter og helsetjenester som omfattes av denne loven når hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det. Bruk av betegnelsen universitetssykehus skal godkjennes av departementet.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning som kreves i medhold av første ledd.
Departementet kan tilbakekalle godkjenning når virksomheten som er tildelt godkjenningen ikke fyller kravene som er satt i forskrift.
Den som er tildelt godkjenning plikter å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne utføre sine oppgaver. Departementet kan utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon).
Delt ikraftsetting av lov om endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.). Del III, IV og V trer i kraft straks. Del I og II trer i kraft 15. mai 2019, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 36 andre ledd.
Delt ikraftsetting av lov om endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.). Del III, IV og V trer i kraft straks. Del I og II trer i kraft 15. mai 2019, med unntak av endringen i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 36 andre ledd.
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven § 3, § 5 til § 19 og § 21 trer i kraft 1. mai 2019.
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven § 3, § 5 til § 19 og § 21 trer i kraft 1. mai 2019.
Delt ikraftsetting av lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. Loven § 1 til § 15 nr. 2, § 15 nr. 3 for så vidt gjelder endringene i lov 2. juni 1999 nr. 63
om pasient- og brukerrettigheter § 7-6, samt § 15 nr. 4 til 7, trer i kraft 1. juli 2019.
Skal være lov 2. juli 1999 nr. 63, Lovtidend-redaksjonens anm.
Nåværende tredje til syvende ledd blir fjerde til åttende ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Loven trer i kraft 1. januar 2021.
Loven trer i kraft 1. januar 2021.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I (tobakksskadeloven) trer i kraft straks. Loven del II (tannhelsetjenesteloven), del III (spesialisthelsetjenesteloven), del IV (pasient- og brukerrettighetsloven), del V (helsepersonelloven), del VI (helse- og omsorgstjenesteloven), del VII (lov om Statens un
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I (tobakksskadeloven) trer i kraft straks. Loven del II (tannhelsetjenesteloven), del III (spesialisthelsetjenesteloven), del IV (pasient- og brukerrettighetsloven), del V (helsepersonelloven), del VI (helse- og omsorgstjenesteloven), del VII (lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) og del VIII (helsetilsynsloven) trer i kraft 1. juli 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten skal § 3-11 lyde:
§ 3-11.Om informasjon
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.
Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til pasient over 18 år uten samtykkekompetanse.
Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første til fjerde ledd.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 2-5 d lyde:
§ 2-5 d.Midlertidige unntak fra plikter
Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:§ 2-5 om individuell plan§ 2-5 a om koordinator§ 2-5 c om kontaktlege.
Loven trer i kraft 15. juni 2022.
Loven trer i kraft 15. juni 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). Loven trer i kraft 1. august 2022.
Ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). Loven trer i kraft 1. august 2022.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Følgende trer i kraft 1. januar 2023:
Følgende trer i kraft 1. januar 2023:
Endringsloven del I (spesialisthelsetjenesteloven) § 4-3
Endringsloven del II (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-4
Endringsloven del III nr. 2 (overgangsregel)
Endringsloven del III nr. 3 (forskriftshjemmel)
Følgende trer i kraft 1. januar 2024:
Endringsloven del II (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-6.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 7-3 første ledd lyde:
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Departementet kan bestemme på hvilke områder direktoratet skal utarbeide slike retningslinjer og veiledere. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.
Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Delt ikraftsetting av lov 28. april 2023 nr. 9 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten). Følgende trer i kraft 1. juni 2024:
Delt ikraftsetting av lov 28. april 2023 nr. 9 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten). Følgende trer i kraft 1. juni 2024:
Endringsloven del I
Endringsloven del II
Endringsloven del III med unntak av § 7-4 andre ledd
Endringsloven del V.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:
§ 2-5 d. Midlertidige unntak fra plikter
Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:§ 2-5 om individuell plan§ 2-5 a om koordinator§ 2-5 c om kontaktlege.
Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Loven trer i kraft 1. juli 2024.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 3-11 tredje ledd andre punktum lyde:
Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til en avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til en pasient over 18 år som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 annet ledd.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 3-11 tredje ledd andre punktum lyde:
Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til en avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til en pasient over 18 år som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 annet ledd.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringen i spesialisthelsetjenesteloven § 7-1, jf. lovvedtaket del II, endringen i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 andre ledd, jf. lovvedtaket del IV og endringen i helsetilsynsloven § 8 første ledd, jf. lovvedtaket del VI, trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringen i spesialisthelsetjenesteloven § 7-1, jf. lovvedtaket del II, endringen i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 andre ledd, jf. lovvedtaket del IV og endringen i helsetilsynsloven § 8 første ledd, jf. lovvedtaket del VI, trer i kraft straks.
Loven trer i kraft 1. juli 2025.
Loven trer i kraft 1. juli 2025.
Følgende trer i kraft 1. september 2025:
Følgende trer i kraft 1. september 2025:
Endringsloven del VII (helse- og omsorgstjenesteloven) § 9-2.
Følgende trer i kraft 1. juni 2026:
Endringsloven del I (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-11.
Endringsloven del II (psykisk helsevernloven) § 1-1, § 1-2, § 2-1, § 3-2, § 3-3, § 3-3a, § 3-4, § 3-5, § 4-2a, § 4-4, § 4-4b, § 4-8a og § 6-4.
Endringsloven del III (pasient- og brukerrettighetsloven) § 3-1, § 3-3, § 4-3, § 4-5, § 4-6, § 4-6a, § 4A-2, § 4A-3, § 7-2 og § 7-4.
Endringsloven del IV (helsepersonelloven) § 22, § 25 og § 45.
Endringsloven del V (behandlingsbiobankloven) § 11.
Endringsloven del VI (alternativ behandlingsloven) § 7.
Endringsloven del VII (helse- og omsorgstjenesteloven) § 4-2a.
Endringsloven del VIII (pasientjournalloven) § 17.
Endringsloven del IX (helseregisterloven) § 15.
Endringsloven del X (transplantasjonslova) § 5 og § 7.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Delt iverksetjing av lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova).
Delt iverksetjing av lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova).
Paragrafane 1 til 10 og §§ 12 til 25 gjeld frå 1. januar 2026.
Paragraf 9 innleiingsteksten og bokstav b i lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv held fram å gjelde fram til § 11 i lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv tek til å gjelde.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. oppheves § 3-2.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:
§ 2-5 d. Midlertidige unntak fra plikter
Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:§ 2-5 om individuell plan§ 2-5 a om koordinator§ 2-5 c om kontaktlege.
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 3-11 a lyde:
§ 3-11 a. Om medvirkning
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, skal sørge for at pasienten eller brukeren får medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Ikraftsetting av lov 23. januar 2026 nr. 1 om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger). Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Ikraftsetting av lov 23. januar 2026 nr. 1 om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger). Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.