De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Sivilbeskyttelsesloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Loven gjelder fra 1. januar 2013.
Loven gjelder fra 1. januar 2013.
Lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral trer i kraft 1. juni 2013.
Lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral trer i kraft 1. juni 2013.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 o
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 52 om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 52 om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Overskriften i § 18 skal lyde:
§ 18.Allmenhetens bistand ved evakuering i krig eller når krig truer
Overskriften i § 19 skal lyde:
§ 19.Forskrifter om evakuering i krig eller når krig truer
Endringsloven trer i kraft 1. mai 2021.
Endringsloven trer i kraft 1. mai 2021.
I § 2 skal andre ledd lyde:
Med unntak av kapittel VII A gjelder ikke loven for virksomhet i sjøområder i forbindelse med undersøkelser etter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn i indre norsk farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet.
I § 3 skal ny bokstav g lyde:
Arbeids- og tjenesteforhold: arbeids- eller tjenesteavtaler mot vederlag eller arbeidsforhold etablert gjennom pålegg om arbeidsplikt etter § 28 e der arbeidstaker eller tjenesteyter er en fysisk person.
I § 17 skal første ledd lyde:
Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen beslutte evakuering av befolkningen.
Nytt kapittel VII A skal lyde:
Kapittel VII A. Sivil arbeidskraftberedskap
§ 28 a. Når fullmaktsbestemmelsene i dette kapittelet gjelder
Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.
§ 28 b. Grunnleggende krav til vedtak om sivil arbeidskraftberedskap
Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal være nødvendige for å oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være forholdsmessige. De skal blant annet begrenses til de virksomhetene, bransjene, etatene og områdene der det trengs. Forskriftene skal meddeles Stortinget snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst tre i kraft 48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved opphold. Forskriftene kan bare gjelde for inntil tre måneder om gangen.
Nødvendighets- og forholdsmessighetskravet gjelder tilsvarende for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrifter som nevnt i første ledd. Plikter som pålegges i enkeltvedtakene, faller bort når forskriften slutter å gjelde, med mindre noe annet er fastsatt i forskriften.
Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal forelegges partene i arbeidslivet for uttalelse før de vedtas, med mindre det er åpenbart unødvendig eller vil medføre en uforsvarlig forsinkelse.
§ 28 c. Regulering av adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold
Kongen kan gi forskrift om adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold, blant annet krav om tillatelse fra offentlige myndigheter. Gjeldende lover eller privat regulering av betydning for etablering og avslutning av arbeids- og tjenesteforhold, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd for gjennomføring av tiltak etter første punktum.
§ 28 d. Regulering av arbeids- og tjenesteforhold
Kongen kan gi forskrift som utfyller, supplerer eller fraviker offentlig og privat regulering av arbeids- og tjenesteforhold. Forskriften kan blant annet fravike offentlig, kollektiv eller individuell regulering av arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet og retten til ferie og permisjon og gi regler om stans av forestående eller pågående arbeidskamp. Forskriften kan også fastsette unntak fra kvalifikasjons- og sikkerhetskrav.
Forskriften skal så langt som mulig ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten og sikre arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
§ 28 e. Pålegg om arbeidsplikt
Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som har tilknytning til Norge. Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.
Forskriften skal inneholde nødvendige fritak fra og begrensninger i arbeidsplikten, herunder for gravide, personer med særlige omsorgsoppgaver og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av egen helsesituasjon. Det samme gjelder nødvendige fritak og begrensninger som følge av annen lovpålagt tjenesteplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser om arbeidspliktens nærmere innhold og virkninger, blant annet om forholdet til ordinær arbeidsgiver og stilling. Gjeldende lover og privat regulering som er til hinder for den konkrete reguleringen av arbeidsplikten, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd.
Personer som pålegges arbeidsplikt, skal så langt som mulig ha minst like gode vilkår som personer i ordinære arbeidsforhold i sammenlignbar stilling. Arbeidsplikten kan ikke omfatte oppgaver som etter folkeretten anses som direkte deltakelse i fiendtligheter.
Kongen i statsråd kan bestemme at arbeidsplikt etter denne paragrafen går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, med unntak av tjenesteplikt etter forsvarsloven.
§ 28 f. Saksbehandlingsregler og unntak fra forvaltningsloven og personopplysningsloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for vedtak som treffes med hjemmel i dette kapittelet, og om at forvaltningsloven og personopplysningsloven helt eller delvis ikke skal gjelde.
§ 28 g. Forhåndsutpeking, øvelser og registrering
For å forberede pålegg om arbeidsplikt etter § 28 e kan Kongen gi forskrift om at personer på forhånd kan pekes ut til arbeidsplikt i stillinger som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, eller i andre stillinger som vil være av betydning for ivaretakelse av formålene nevnt i § 28 a.
Forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kortvarige kurs og øvelser. Forhåndsutpekte personer som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, kan pålegges å delta på kurs og øvelser av lengre varighet.
For å gjennomføre forhåndsutpekingen, tilrettelegge for arbeidsplikt eller gjennomføre øvelser kan personer pålegges å melde seg til registrering ved personlig fremmøte, og ved behov å gjennomføre nødvendige prøver og undersøkelser, herunder helseundersøkelser.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forberedelser etter denne paragrafen, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring. I forskriften kan forhåndsutpekte personer pålegges begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt, blant annet å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd.
Forskrifter etter denne paragrafen skal forelegges partene i arbeidslivet etter reglene i forvaltningsloven § 37 annet til fjerde ledd.
§ 28 h. Opplysningsplikt
Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet. Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.
§ 28 i. Behandling av personopplysninger
For å utføre oppgaver fastsatt i eller i medhold av dette kapittelet kan offentlige organer og private behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling og utlevering, registerføring og tilgang til registre.
§ 28 j. Erstatning og kompensasjon
Enhver som lider vesentlig tap eller ulempe som følge av vedtak gitt i medhold av dette kapittelet, har så langt som mulig krav på rimelig erstatning og kompensasjon.
Kongen kan gi forskrift om erstatning og kompensasjon etter første ledd, herunder at privat arbeidsgiver skal yte erstatning og kompensasjon.
Den som på grunn av vedtak gitt i medhold av §§ 28 c til 28 e blir ute av stand til å oppfylle andre offentlige eller private forpliktelser, fritas for betalingsplikt som manglende oppfyllelse ellers ville ha medført. Kongen kan gi forskrift om slikt fritak.
I § 37 skal nytt syvende ledd lyde:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av §§ 28 e, 28 g og 28 h. Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av §§ 28 c og 28 d kan straffes med foretaksstraff, jf. straffeloven § 27. Det kan i forskrift fastsettes lavere strafferammer eller at overtredelse bare er straffbar på nærmere vilkår.
Loven trer i kraft 1. juli 2025.
Loven trer i kraft 1. juli 2025.
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, og
innkrevingsloven § 21 som trer i kraft 1. januar 2027.
§ 1 første ledd skal lyde:
Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.
§ 1 skal lyde:
§ 1. Formål
Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur og å tilrettelegge for bruk av det sivile samfunnets samlede ressurser ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.
§ 11 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål, og om utgiftsfordeling mellom kommunene. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver til kommunen som er nødvendige for å gjennomføre tiltak etter denne loven.
Nytt kapittel V A skal lyde:
§ 15 a.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin adgang til å behandle opplysninger
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan innhente, foreta vurderinger, analyser og sammenstillinger av og på annen måte behandle personopplysninger og andre opplysninger, når dette er nødvendig for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser, herunder for å understøtte kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter § 14.
Etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap plikter forsikringsselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger uten hinder av taushetsplikt å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap personopplysninger og andre opplysninger om skader og skadeoppgjør som følge av uønskede hendelser. Opplysningsplikten gjelder bare opplysninger som er nødvendige for formålet angitt i første ledd.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tilgjengeliggjøre opplysninger innhentet etter andre ledd for andre offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når dette er nødvendig for formålet angitt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om innhenting, tilgjengeliggjøring og annen behandling av opplysninger etter bestemmelsen her. Det kan blant annet gis forskrift om hvilke personopplysninger og andre opplysninger som kan kreves fra forsikringselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, formålet med behandlingen, hvordan personopplysninger og andre opplysninger skal utleveres og behandles og hvilke offentlige organer som kan få tilgang til personopplysninger og andre opplysninger.
§ 23 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om egenbeskyttelse og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) ved virksomheter.
Nytt kapittel VI A skal lyde:
§ 24 a.Identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur
Hvert enkelt departement skal identifisere og utpeke europeisk kritisk infrastruktur innen sitt myndighetsområde og som omfattes av virkeområdet til direktiv 2008/114/EF.
Eier eller operatør av objektet plikter overfor departementet å foreslå hvilke objekter som potensielt kan være europeisk kritisk infrastruktur.
Vurderingen skal skje på bakgrunn av sektorbaserte kriterier som tar hensyn til de særlige kjennetegn for de enkelte sektorer av europeisk kritisk infrastruktur.
Videre skal vurderingen skje på bakgrunn av følgende kriterier:det potensielle antall omkomne eller sårede,størrelsen på det økonomiske tapet og forringelse av varer og tjenester, herunder potensielle miljømessige konsekvenser, ogkonsekvensene med hensyn til befolkningens tillit, fysiske lidelser og forstyrrelser i hverdagen, herunder bortfall av vesentlige tjenester.
For infrastrukturer som leverer viktige tjenester skal det tas hensyn til akseptabel tidsperiode for funksjonssvikt og mulighet til å gjenopprette funksjonaliteten.
Utpekingen skal skje på grunnlag av avtale med de EØS-statene som kan bli berørt i betydelig grad.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om utpeking av europeisk kritisk infrastruktur og hvilke sektorer som skal omfattes.
§ 24 b.Operatørsikkerhetsplan
Utpekt europeisk kritisk infrastruktur skal ha en operatørsikkerhetsplan. Operatørsikkerhetsplanen skal identifisere kritiske aktiva samt presisere hvilke sikkerhetsløsninger som er eller skal bli iverksatt med henblikk på å beskytte disse.
Prosedyren ved utarbeidelse av operatørsikkerhetsplanen skal minst dekke følgende:identifisering av viktige aktiva,gjennomføring av en risikoanalyse med grunnlag i alvorlige trussel scenarioer, hver aktivas sårbarhet og potensielle konsekvenser,identifisering, utvelgelse og prioritering av mottiltak og prosedyrer med en vurdering mellom permanente og graderte sikkerhetstiltak.
Operatørsikkerhetsplanen skal være iverksatt senest ett år etter at en infrastruktur er blitt utpekt som europeisk kritisk infrastruktur.
Operatørsikkerhetsplanen skal oppdateres jevnlig.
§ 24 c.Sikkerhetskontakt
Eier eller operatør av utpekt europeisk kritisk infrastruktur skal ha en sikkerhetskontakt.
Sikkerhetskontakten skal fungere som et kontaktpunkt i forbindelse med sikkerhetsmessige spørsmål mellom eier eller operatør av europeisk kritisk infrastruktur og departementet med ansvar i den aktuelle sektor.
§ 24 d.Rapportering
Departementene skal foreta en vurdering av risiko, trusler og sårbarhet i sektoren hvor en europeisk kritisk infrastruktur er utpekt senest ett år etter utpekingen.
Departementene skal hvert annet år utarbeide en generell rapport om de typer risiko, trusler og sårbarhet som er registrert mot sektorer hvor det er utpekt europeisk kritisk infrastruktur. Rapporten skal videre inneholde opplysninger om antallet utpekte infrastrukturer og antall EØS-stater som er avhengig av den utpekte infrastrukturen. Rapporten skal sendes til den myndighet Kongen utpeker.
Virksomheter som eier utpekt europeisk infrastruktur skal bistå departementene med opplysninger for å oppfylle rapporteringsplikten.
Rapportene sikkerhetsgraderes etter lov 20. januar 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 11 i den grad det er nødvendig.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Tilsynsorganer med ansvar i den aktuelle sektor skal føre tilsyn etter §§ 24a, 24b, 24c og 24d.
§ 29 tredje ledd skal lyde:
For tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter §§ 12, 13, 14, 15, 20 og 21 gjelder kapittel 10 A i kommuneloven.
§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:
Uønskede hendelser: hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur.
§ 3 første ledd ny bokstav d og e skal lyde:
Kritisk infrastruktur: anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser.
Europeisk kritisk infrastruktur: kritisk infrastruktur hvis driftsforstyrrelse eller ødeleggelse vil kunne få betydelige konsekvenser for to eller flere EØS-stater. Betydningen av konsekvensene skal vurderes ut fra de sektorovergripende kriteriene i § 24a fjerde ledd.
§ 3 ny bokstav f skal lyde:
Tjeneste:kurs, øvelser og innsatser.
§ 32 annet ledd skal lyde:
Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven § 15, og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier eller bruker av objektet.
§ 34 fjerde ledd skal lyde:
Blir pålegg stadfestet i rettskraftig dom ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten selv utføre eller få pålegget utført for regning av den som dommen er rettet mot, uten at det er nødvendig med kjennelse etter lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse § 13-14.
§ 35 tredje ledd oppheves.
§ 36 første ledd skal lyde:
Sivilforsvarets myndigheter eller tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6 første ledd, 7 første ledd, 8 annet, tredje eller femte ledd, 9, 16 annet eller tredje ledd, 20 annet, fjerde eller femte ledd, 21 første ledd, 24b, 24c første ledd, 24d tredje ledd, 25 første eller fjerde ledd, 26 første eller annet ledd, 31 første ledd og 32 første ledd.
§ 36 skal lyde:
§ 36.Overtredelsesgebyr
Sivilforsvarets myndigheter eller tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer og foretak somovertrer §§ 6 første ledd, 7 første, andre eller fjerde ledd, 8 andre eller tredje ledd, 9 andre ledd, 9 b første ledd, 16 andre ledd, 20 andre ledd, 21 første ledd, 24 b, 24 c første ledd, 24 d tredje ledd eller 32 første leddovertrer forskrift gitt i medhold av §§ 7, 8, 9, 9 b, 16, 20, 21 eller 25 når det i forskriften er fastsatt at overtredelsen kan medføre overtredelsesgebyrikke retter seg etter vedtak gitt i medhold av §§ 7 tredje ledd, 9 tredje ledd, 16 tredje ledd, 20 fjerde eller femte ledd, 25 første eller fjerde ledd, 26 første eller andre ledd eller 31 første ledd.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.
Departementet kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og om utmåling av overtredelsesgebyr. Departementet kan også gi forskrift om betaling av overtredelsesgebyr, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet da overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at departementet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.
§ 37 skal lyde:
§ 37.Straff
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomtbryter opplysnings- eller meldeplikten etter § 7ikke møter til rekrutteringsmøte etter § 8 andre leddikke møter til tjeneste eller forlater tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.
Med bot straffes den som forsettlig unndrar seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd.
Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.
Med bot eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettligbryter bistandsplikten etter § 5 første leddikke etterkommer pålegg om å bistå myndighetene ved evakuering etter § 18 første ledd første punktumikke bygger, utstyrer eller innreder private tilfluktsrom i samsvar med § 20 andre leddikke ivaretar plikter om tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom etter § 22 andre leddikke etterkommer pålegg om rekvisisjon etter § 25 første eller fjerde leddikke etterkommer pålegg om forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon etter § 26 første og andre ledd.
Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjenesten i Sivilforsvaret ved åbryte opplysnings- eller meldeplikten etter § 7ikke møte til rekrutteringsmøte etter § 8 andre leddunndra seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje leddikke møte til tjeneste eller forlate tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.
I forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 8, 9, 20, 22, 25 og 26 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser i forskriften kan straffes.
§ 38 første ledd første punktum skal lyde:
Når ikke annet er bestemt i medhold av forvaltningsloven § 5 annet ledd, gjelder forvaltningsloven i fredstid for behandling av saker etter denne lov.
§ 38 første og andre ledd skal lyde:
Med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift gjelder forvaltningsloven kapittel IV–VI ikke for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter kapittel III. Forvaltningsloven kapittel IV–VI gjelder likevel for pålegg om tjenesteplikt etter § 8 første ledd og pålegg om å tjenestegjøre som befal eller instruktør etter § 9 tredje ledd.
I andre saker enn de som er nevnt i første ledd kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom antallet parter i saken er stort, et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene ikke er påkrevet.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Opplysningsplikt og meldeplikt
Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere uten hinder av taushetsplikt å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om personer i tjenestepliktig alder som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret.
Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter personer i tjenestepliktig alder å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Opplysningene skal dokumenteres hvis Sivilforsvarets myndigheter krever det.
Sivilforsvarets myndigheter kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger, varsel om og pålegg om tjenesteplikt og øvrig informasjon om tjenesteplikt er mottatt.
Tjenestepliktige og personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.
Departementet kan fastlegge det nærmere innholdet i opplysningsplikten og meldeplikten i forskrift, og kan herunder gi bestemmelser om hvem det kan innhentes opplysninger fra, hvilke opplysninger som kan innhentes, i hvilken form opplysningene skal gis og hvilke skriftlige bekreftelser som kan kreves.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a.Vandelsvurdering
Sivilforsvarets myndigheter skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, med mindre vandelsvurdering er foretatt etter forsvarsloven § 59. Slik vandelsvurdering kan også kreves av tjenestepliktige, dersom det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret.
Vandelsvurderingen skal inkludere verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.
Departementet kan gi forskrift om rett til å kreve vandelsvurdering etter denne bestemmelsen.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret
Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge personer mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Ved avgjørelsen av om en person skal pålegges tjenesteplikt, skal det særlig tas hensyn til Sivilforsvarets behov, innhentede opplysninger, vurderinger av helsetilstand og prøver og samtaler.
Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan innkalles til rekrutteringsmøte. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det, kan få utsatt møteplikten når det foreligger vektige velferdsgrunner.
De som blir innkalt til rekrutteringsmøte plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere om de kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Det samme gjelder for de som innkalles til tjeneste, og de som er i tjeneste.
Departementet kan gi forskrift om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøte, godtgjøring for å møte, undersøkelser og prøver og vurderingen av helsetilstanden.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a.Behandling av personopplysninger
Sivilforsvarets myndigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter denne loven.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om formålet med behandlingen, krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
§ 9 skal lyde:
§ 9.Innkalling til og gjennomføring av tjeneste
Tjenestepliktige innkalles til tjeneste i samsvar med Sivilforsvarets behov. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.
De som blir innkalt plikter å møte på kurs, øvelser og innsatser og å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.
Tjenestepliktige kan pålegges å gjøre tjeneste som befal eller instruktør.
Vernepliktige kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret dersom dette hindrer utførelse av militær tjenesteplikt.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av sivilforsvarstjenesten, blant annet om innkalling til kurs, øvelser og innsatser, og om godtgjøring for slik tjeneste. Departementet kan gi forskrift om fritak fra tjeneste, blant annet om midlertidig fritak når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det, og om midlertidig fritak for ansatte i virksomheter som ivaretar eller understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.
Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a.Tjenestetidens lengde
Tjenestepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste i Sivilforsvaret.
Stortinget bestemmer hvor lang tjenestetiden skal være for de ulike tjenestestillingene, herunder tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring og til ekstraordinære øvelser.
I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge tjenestepliktige å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig. Med beredskapssituasjoner menes uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden.
Ny § 9 b skal lyde:
§ 9 b.Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning
Tjenestepliktige skal ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.
Reglene i vegtrafikkloven § 22 andre og tredje ledd får tilsvarende anvendelse for vurderingen av om den tjenestepliktige anses påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter første ledd.
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel dersom det er grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt eller den tjenestepliktige med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse. Alkotest (foreløpig blåseprøve) kan også tas av utvalgt befal i Sivilforsvaret.
Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille den tjenestepliktige for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når den tjenestepliktige nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om den tjenestepliktige er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve kan tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan bare tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse kan foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet. Departementet kan i forskrift bestemme at den tjenestepliktige ikke skal bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i fritiden i forbindelse med kurs, øvelser og innsats både på og utenfor Sivilforsvarets områder.
Ny § 9 c skal lyde:
§ 9 c.Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet
Tjenestepliktige som under tjenesten blir påført skade eller sykdom som medfører minimum 2 prosent medisinsk invaliditet har rett til engangserstatning. Dersom sykdommen ikke har sammenheng med tjenesten, inntrer retten til erstatning likevel først ved minimum 15 prosent medisinsk invaliditet.
Ved dødsfall under tjenesten har de etterlatte krav på engangserstatning.
Departementet kan gi forskrift om når sykdom eller skade skal anses påført under tjenesten og om hvordan erstatningen som nevnt i første og andre ledd skal utmåles og utbetales.