De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Politiloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.
Overskriften i § 10 skal lyde:
§ 10.Etterfølgende visitasjon m.v.
Nåværende femte ledd blir nytt åttende ledd.
Nytt kapittel III A skal lyde:
§ 17a, § 17b og § 17c samles i nytt kapittel III A.
Endringen av § 2 nr. 7 skal lyde:
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
Ny endring etter endringen i § 22 skal lyde:
Overskriften til kapittel III A, plassert umiddelbart foran § 17a, skal lyde:
Overskriften Kapittel III A. Adgangen for Politiets sikkerhetstjeneste til å bruke tvangsmidler i forebyggende øyemed, oppheves.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) skal § 17 f nytt tredje ledd lyde:
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121. Dette gjelder også for personer som ikke er i tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelsen kan straffes.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 20 a lyde:
§ 20 a.Utenlandsk polititjenestemann
Utenlandsk tjenestemann kan delta i felles etterforskningsgrupper, felles politioperasjoner, eller på annen måte utføre tjenestehandlinger i Norge i den grad det følger av overenskomst med fremmed stat. Tilsvarende gjelder for adgangen til å fortsette observasjon og forfølgelse på norsk territorium.
Det kan unntaksvis gis politimyndighet til utenlandsk tjenestemann. § 20 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Utenlandsk tjenestemann som nevnt i første ledd, er å anse som offentlig tjenestemann i forhold til straffelovens bestemmelser.
Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for og gjennomføringen av internasjonalt samarbeid som nevnt i første ledd, herunder særlig om vilkårene for adgangen til å fortsette observasjon og forfølgelse som nevnt i første ledd annet punktum.
Ikraftsetting av lov 17. desember 2010 nr. 87 om endringar i politilova m.m. Lovens romertall I, endring i politiloven § 14 nytt tredje ledd, trer i kraft 1. juli 2012.
Ikraftsetting av lov 17. desember 2010 nr. 87 om endringar i politilova m.m. Lovens romertall I, endring i politiloven § 14 nytt tredje ledd, trer i kraft 1. juli 2012.
Lov 22. juni 2012 nr. 52 om endringer i utleveringsloven m.m. del I, II, III, IV og V trer i kraft 1. januar 2013.
Lov 22. juni 2012 nr. 52 om endringer i utleveringsloven m.m. del I, II, III, IV og V trer i kraft 1. januar 2013.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 24 lyde:
§ 24.Taushetsplikt
For politiets behandling av opplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13, gjelder taushetsplikten i kapittel 5 og 6 i politiregisterloven. For politiets øvrige virksomhet gjelder forvaltningsloven §§ 13 til 13 f med de tillegg og begrensninger som følger av paragrafen her.
Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt når det innhentes opplysninger med hjemmel i § 14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger, er eller vil bli avslørt.
Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir gjort kjent.
Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger fra politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning tjenestemessige behov tilsier det, med mindre formålet med behandlingen av opplysningene er begrenset i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.
Endring i følgende lov:
Endring i følgende lov:
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 14 første ledd nytt nr. 8 lyde:
om eller overlates til politiet nærmere å utforme bestemmelser om vilkår for å opprettholde den offentlige ro og orden, herunder med hensyn til tid og sted, for den som vil samle inn penger på offentlig sted til egne eller andres formål. Adgangen til å sette vilkår kan også omfatte den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Politiet kan gis adgang til å pålegge meldeplikt og føre et register over dem som har meldt at de vil samle inn penger på offentlig sted. Kongen gir forskrift om registeret i henhold til politiregisterloven § 14.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft 1. juli 2014.
Loven trer i kraft 1. juli 2014.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 16 lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være for den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
Politidistriktene inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte én eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen.
Kongen kan bestemmeat det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer,at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter,at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet.
For øvrig gir departementet organisatoriske bestemmelser. Departementet kan herunder fastsette samarbeidsordninger mellom distrikter, gi bestemmelser om bruk av politistyrker ut over distriktsgrenser og om ordninger som nevnt i tredje ledd nr. 3 når dette skjer for en bestemt anledning eller for et avgrenset tidsrom.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) trer i kraft 1. desember 2015.
Lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) trer i kraft 1. desember 2015.
19. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 24 c fjerde og femte ledd lyde:
Studentene plikter å avlegge dopingprøve etter nærmere regler gitt av departementet. Bruk av ulovlige dopingmidler eller nektelse av å medvirke til dopingkontroll kan føre til utvisning eller utestengning for inntil tre år.
Vedtak om utvisning, bortvisning eller utestengning kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper fra skikkethetssak eller sak om bortvisning eller utestengning er reist, eventuelt etter at advarsel etter annet ledd er gitt.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 19 første og annet ledd lyde:
Politidirektøren og assisterende politidirektører beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende beskikkes for ytterligere en periode på inntil 6 år.
Politimestere og visepolitimestere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende utnevnes for ytterligere en periode på inntil 6 år.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 29 første ledd lyde:
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Dette kan omfatte instruks om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I kapittel III skal ny § 17 lyde:
§ 17.Den alminnelige namsmannen
Lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Kongen kan bestemme at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd skal ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt.
Namsmann for Svalbard er Sysselmannen.
Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 14 tredje ledd lyde:
Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 kan i tillegg håndheves av kommunen eller personer utpekt av kommunen dersom kommunen har fastsatt dette i politivedtektene. Slik håndhevelse gjelder likevel ikke opprettholdelse av ro og orden. Ved overtredelse av de kommunale vedtektene som nevnt overfor kan kommunen, eller dens utpekte, ilegge overtredelsesgebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder hvilke deler av ferdselen kommunene kan sikre.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Loven trer i kraft 1. oktober 2017, med unntak av § 10-1 tredje ledd.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2017 nr. 94 om endringer i politiregisterloven mv. (gjennomføring av direktiv (EU) 2016/680 mv.). Loven trer i kraft 6. mai 2018.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2017 nr. 94 om endringer i politiregisterloven mv. (gjennomføring av direktiv (EU) 2016/680 mv.). Loven trer i kraft 6. mai 2018.
*Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving *
Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft.
Det administrative ansvaret for Datatilsynet og Personvernnemnda hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med virkning fra lovens ikrafttreden.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 29 første ledd lyde:
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Dette kan omfatte instruks om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon, samt for et ubegrenset tidsrom når det ut fra trusselbildet anses nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse av sårbare objekter. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell pers
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft 20. juli 2018. Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) trer derfor i kraft 20. juli 2018, jf. loven § 32 og kongelig resolusjon 15. juni 2018 nr. 875.
Loven trer i kraft 1. juli 2019.
Loven trer i kraft 1. juli 2019.
Loven trer i kraft 1. februar 2020.
Loven trer i kraft 1. februar 2020.
Følgende forskrifter fastsatt med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet oppheves:Forskrift 1. mars 2002 nr. 249 om regulering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten, Troms.Forskrift 7. mai 2002 nr. 441 om regulering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten – Vestf
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 andre ledd lyde:
Namsmann for Svalbard er sysselmesteren.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. mai 2022, med unntak av § 8 første ledd nr. 2.
Loven trer i kraft 1. mai 2022, med unntak av § 8 første ledd nr. 2.
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 123 om endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening, mv.). Loven trer i kraft 1. september 2022.
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 123 om endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening, mv.). Loven trer i kraft 1. september 2022.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Endringene i straffegjennomføringsloven § 10 under del I trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll).
Følgende trer i kraft straks:
endringene i straffeloven § 361 første ledd bokstav a under del II
endringene i straffeprosessloven § 21a tredje ledd, § 28 femte ledd, § 56 første ledd fjerde punktum, § 57 første ledd tredje punktum, § 230 andre ledd første punktum og § 434 sjette ledd under del III
endringene i domstolloven § 41 første ledd under del IV
del XI med unntak av endringene i oreigningslova § 30.
Loven for øvrig trer i kraft 1. september 2024, med unntak av endringene i straffeprosessloven § 184b under del III og endringene i oreigningslova § 30 under del XI.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 d første ledd bokstav b lyde:
straffeloven §§ 121 til 126 eller § 130 a,
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 6 nytt femte ledd lyde:
Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 12 nytt sjette ledd lyde:
I forbindelse med en naturkatastrofe, en ulykke eller et terrorangrep kan politiet oppta biometriske opplysninger i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk fra ukjente personer ute av stand til å legitimere seg og fra uidentifiserte menneskelige levninger. Opplysningene kan bare brukes til å fastslå vedkommendes identitet med søk som angitt i artikkel 20 nr. 4 i forordning (EU) 2019/817 og i artikkel 20 nr. 4 i forordning (EU) 2019/818, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 4 og 5, og til søk i foto- og fingeravtrykkregisteret, jf. politiregisterloven § 13 første ledd første punktum. Opplysningene skal slettes straks søket er gjennomført.
Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Loven trer i kraft 1. juli 2024.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal ny § 9 a lyde:
§ 9 a. Henvisning til rådgivende enhet for russaker
Politiet kan henvise en person til frivillig oppmøte hos kommunal rådgivende enhet for russaker når det er grunn til å tro at personen har brukt narkotika eller ervervet eller oppbevart en mindre mengde narkotika til egen bruk.
Henvisning etter første ledd skal være skriftlig og begrunnet. Før henvisningen skal personen, og verger for personer under 18 år, gis anledning til å uttale seg. Reglene om underretning i forvaltningsloven § 27 første ledd gjelder tilsvarende.
Gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
I følgende bestemmelser erstattes uttrykket «politi- og lensmannsetaten» av «politiet»:
§§ 1, 18, 21 og 24 b.
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Endringen i loven del I nr. 16 av rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum trer i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft.
Endringene i loven del I nr. 30 av utlendingsloven §§ 103b og 104a trer i kraft når §§ 103b og 104a blir tilføyd ved ikrafttredelsen av lov 20. desember 2022 nr. 120 om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.).
Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer). Følgende trer i kraft 1. juli 2026:
Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2026 om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer). Følgende trer i kraft 1. juli 2026:
Endringsloven del II (politiloven) § 24b
Endringsloven del III (utlendingsloven)
Endringsloven del V (grenseloven)
Endringsloven del IV (politiregisterloven) § 18
Loven trer i kraft 1. oktober 2026.
Loven trer i kraft 1. oktober 2026.
§ 10 a oppheves.
§ 13 første ledd skal lyde:
Politiet kan vise eller bringe hjem barn som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter kl. 22.00, eller som bryter oppholdsforbud nedlagt etter straffeprosessloven § 222 c.
§ 13 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Dersom politiet har grunn til å tro at en person under 15 år har begått en ellers straffbar handling, eller at en person under 18 år har begått en straffbar handling, kan den mindreårige og foreldrene pålegges å møte for politiet til samtale for å forebygge ytterligere lovbrudd. Før samtalen starter skal den mindreårige og foreldrene gjøres kjent med at de ikke har plikt til å forklare seg.
Innkallingen skal være skriftlig og angi formålet med samtalen, møtested og møtetid. Så vidt mulig skal det gis minst tre dagers varsel. Har de innkalte fått innkallingen, og de likevel har uteblitt uten at det er opplyst at de har gyldig forfall, kan politiet beslutte at den mindreårige og foreldrene skal avhentes. Adgangen til slik avhenting skal fremgå av innkallingen.
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 kan i tillegg håndheves av kommunen, eller personer utpekt av kommunen. Dette gjelder likevel ikke opprettholdelse av ro og orden. Ved overtredelse av de kommunale vedtektene som nevnt overfor kan kommunen, eller dets utpekte, ilegge overtredelsesgebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder hvilke deler av ferdselen kommunene kan sikre.
§ 14 første ledd nr. 8 skal lyde:
om forbud mot eller nærmere vilkår for tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Det kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd.
§ 14b nytt fjerde ledd skal lyde:
Politidirektoratet kan delegere myndighet etter annet ledd samt etter §§ 14d, 14e, 14g og 14h femte ledd til Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos).
§ 15 andre ledd skal lyde:
Politidirektoratet ledes av politidirektøren.
§ 16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden, til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
§ 16 annet ledd nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,
at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Politidistriktene inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Inndelingen fastsettes av Kongen.
§ 16 tredje ledd nr. 4 oppheves.
§ 16 annet ledd første punktum skal lyde:
Politidistriktene inndeles i politistasjonsdistrikter.
§ 17 oppheves.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Namsfogden
Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte en eller flere hele kommuner. Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef skal ivareta oppgaven som namsfogd for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt.
Namsfogd for Svalbard er sysselmesteren.
Kongen fastsetter hvilke namsfogddistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a.Politiets sikkerhetstjeneste
De gjøremål som er nevnt i § 17 b utføres av et eget politiorgan (Politiets sikkerhetstjeneste). Tjenesten ledes av en sentral enhet.
§ 17 a skal lyde:
§ 17 a.Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som innenlands etterretningstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Ny § 17 b skal lyde:
§ 17 b.Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforskeovertredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,ulovlig etterretningsvirksomhet,spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen,overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige tiltak ogsabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Åpen etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet.
Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bistå det øvrige politi i saker som nevnt i første ledd nr. 5 annet punktum.
Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.
§ 17 b nr. 1 skal lyde:
overtredelser av straffeloven kapittel 17 og § 184 og sikkerhetsloven,
§ 17 b nr. 5 skal lyde:
sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven kapittel 18. Åpen etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet.
§ 17 b første ledd nr. 1 skal lyde:
overtredelser av straffeloven kapittel 17 og § 184 og sikkerhetsloven,
§ 17 b første ledd nr. 5 skal lyde:
sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 131 til 136 a. Åpen etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet.
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 131 til 136 a, 145 eller 146.
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 131 til 136 b, 145 eller 146.
I kapittel III a skal nye §§ 17 g til 17 l lyde:
§ 17 g.Beslutning om båndlegging
Når noen med god grunn antas å ha begått en handling som rammes av straffeloven §§ 131 første ledd, 133, 134, 135, 136 eller 136 a, eller forsøk på dette, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beslutte å båndlegge samtlige formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres avvedkommende,et foretak som vedkommende eier eller har kontroll over, elleret foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b.
Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans eller hennes husstand eller noen han eller hun forsørger, kan ikke båndlegges.
Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den beslutningen retter seg mot og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.
Båndlegging kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og kan ikke brukes når det etter sakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.
§ 17 h.Saksbehandlingen i tingretten
Politiets sikkerhetstjeneste skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 17 g, bringe saken inn for tingretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den beslutningen retter seg mot og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg. Hevder en tredjeperson å ha rett til et formuesgode som båndlegges etter dette kapitlet, avgjør retten om inngrep skal unnlates mot eller uten at det blir stilt sikkerhet.
Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. Tillatelse kan gis for inntil 6 måneder av gangen dersom særlige omstendigheter tilsier at en fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning.
Dersom underretning vil være til vesentlig skade for båndleggingen, etterforskningen eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den beslutningen retter seg mot og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen skal opprettholdes.
§ 17 i.Opphør av båndlegging
Dersom vilkårene for å båndlegge ikke lenger er oppfylt, skal båndleggingen oppheves uten ugrunnet opphold. Båndleggingen faller bort senest tre år etter at overtredelsen som lå til grunn for beslutningen, har opphørt.
§ 17 j.Pålegg om bistand og taushetsplikt
Politiets sikkerhetstjeneste kan pålegge andre enn dem som er nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd å yte nødvendig bistand for å båndlegge et formuesgode.
Er det aktuelt å begjære utsatt underretning etter § 17 h tredje ledd, kan Politiets sikkerhetstjeneste pålegge andre enn dem som er nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd å bevare taushet om beslutningen om å båndlegge formuesgodet inntil utsatt underretning blir gitt. Når taushetsplikten har opphørt, skal Politiets sikkerhetstjeneste snarest mulig varsle den som har fått slikt pålegg.
§ 17 k.Informasjonsplikt, forbud mot å stille formuesgoder til rådighet mv.
Den som treffer tiltak for å båndlegge formuesgoder i samsvar med § 17 g, skal umiddelbart informere Politiets sikkerhetstjeneste om dette.
Ingen formuesgoder skal stilles til rådighet eller til fordel for personer eller foretak som en beslutning om båndlegging er rettet mot.
Straffeprosessloven § 221 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for beslutning om båndlegging. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om bekjentgjøring av iverksettelse og opphør av båndlegging.
§ 17 l.Forholdet til annen lovgivning
Straffeprosessloven gjelder for saker om båndlegging så langt den passer. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder ikke for saker om båndlegging.
§ 17 b overskriften skal lyde:
Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som politiorgan
Ny § 17 c skal lyde:
§ 17 c.Særlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste
Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skalutarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter,samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester,foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsundersøkelser.
§ 17 d første ledd bokstav a til c skal lyde:
straffeloven §§ 131, 133 og 134,
straffeloven §§ 121-126 eller
straffeloven §§ 251, 254, 273, 274 og 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
§ 17 d første ledd bokstav a til c skal lyde:
straffeloven §§ 131, 133 og 134,
straffeloven §§ 121 til 126 eller
straffeloven §§ 251, 253, 254, 256, 263, 273, 274 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
§ 17 d første og annet ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller 216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes avstraffeloven §§ 131, 133 og 134,straffeloven §§ 121 til 126,straffeloven § 142,straffeloven §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å romavlytte noens private hjem etter bestemmelsen her. Det kan bare gis tillatelse til å ransake eller ved dataavlesing å gjøre innbrudd i noens private hjem etter bestemmelsen her når det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som nevnt i første ledd bokstav a.
§ 17 d tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til å forebygge et forhold som nevnt i første ledd bokstav a eller d vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven § 216 m.
§ 17 d første ledd innledningen skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 c, 202 e, 202 f, 208 a, 210 a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller 216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av
§ 17 d annet ledd annet punktum skal lyde:
Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 c, 202 f, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det.
§ 17 d fjerde ledd skal lyde:
Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller den i ledende stilling i tjenesten som disse bemyndiger, kan på samme vilkår som nevnt i første jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 202 b, 202 d og 216 l.
§ 17 f annet ledd bokstav c skal lyde:
som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven §§ 131, 133 og 134,
§ 17 f annet ledd bokstav c skal lyde:
som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven §§ 131, 133 og 134,
§ 17 f annet ledd bokstav d, e og ny bokstav f skal lyde:
for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
for å forhindre en alvorlig straffbar handling som kan krenke andres liv, helse eller frihet, eller
for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål.
§ 17 f annet ledd bokstav e, f og ny bokstav g skal lyde:
for å forhindre en alvorlig straffbar handling som kan krenke andres liv, helse eller frihet,
for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål, eller
til testing og utvikling av informasjonssystemer som skal brukes innenfor politiregisterlovens virkeområde.
§ 18 skal lyde:
§ 18.Politipersonalet
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel. Tilsatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.
Departementet fastsetter krav for tilsetting i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet.
§ 18 første og annet ledd skal lyde:
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel. Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Tilsatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.
Politiet kan kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, av personer som skal utføre arbeid eller tjeneste for politiet eller for en tjenesteleverandør for politiet.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 18 første ledd første punktum skal lyde:
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet.
§ 18 første ledd skal lyde:
Den som skal ansettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet. Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Ansatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Departementet fastsetter krav for ansettelse i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet.
§ 19 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen. Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder.
§ 19 overskriften skal lyde:
§ 19.Tilsetting mv.
§ 19 annet til sjette ledd skal lyde:
Assisterende politidirektører i Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år og politimestere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepolitimestrene i politidistriktene utnevnes som embetsmenn.
Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann.
Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om varighet, fornyelse og opphør for åremål etter paragrafen her.
Departementet kan bestemme at tilsetting i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.
§ 19 første ledd skal lyde:
Politidirektøren beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år. Etter utlysning kan vedkommende beskikkes for ytterligere en periode på inntil 6 år.
§ 19 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 19.Ansettelse mv.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålsansettelse gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann.
§ 19 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at ansettelse i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.
§ 2 nr. 7 skal lyde:
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen eller namsfogden.
§ 2 nr. 7 skal lyde:
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen.
§ 2 nr. 7 skal lyde:
utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til namsfogden.
§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at militært personell fra Forsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet ved utøvelse av grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland. Kongen gir nærmere bestemmelser om politimyndigheten.
§ 20 første ledd første punktum skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling.
§ 20 første ledd første punktum skal lyde:
Politidirektøren, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling.
§ 20 nytt sjuende ledd skal lyde:
Personer som tildeles begrenset politimyndighet etter tredje og fjerde ledd, skal fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Dersom situasjonen som begrunner tildeling av begrenset politimyndighet ikke tillater slik fremleggelse, kan godkjent sikkerhetsklarering tre i stedet for fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest.
§ 20 nytt femte ledd skal lyde:
Militært personell som bistår politiet etter § 27 a, kan tildeles begrenset politimyndighet. Det samme gjelder når Kystvakten bistår politiet i medhold av kystvaktloven § 17 første ledd. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om politimyndigheten.
§ 20 nåværende femte, sjette og syvende ledd blir sjette, syvende og nytt åttende ledd.
§ 20 nytt åttende ledd skal lyde:
Personer som tildeles begrenset politimyndighet etter tredje ledd, skal fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Personer som tildeles begrenset politimyndighet etter fjerde og femte ledd, skal undergis vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 45. Dersom situasjonen som begrunner tildelingen ikke tillater vandelsvurdering, kan godkjent sikkerhetsklarering tre i stedet. Dersom situasjonen krever det, kan kravet om sikkerhetsklarering fravikes.
§ 20 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at militært personell fra Forsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet ved utøvelse av grenseovervåking på landegrensen mellom Norge og Russland.
§ 20 andre og tredje ledd skal lyde:
Departementet bestemmer hvilke andre ledere og ansatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen og personell i politireserven. Det samme gjelder for tildeling av politimyndighet til leder og ansatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten.
Politimyndighet kan unntaksvis gis til andre. Politimyndigheten skal i slike tilfeller i alminnelighet være begrenset i tid eller til nærmere bestemte saker eller funksjoner. Departementet gir nærmere bestemmelse om tildeling og anvendelsen av begrenset politimyndighet. Departementet gir også nærmere bestemmelser om adgang for ansatte i politiet til å utføre særskilte oppdrag med begrenset politimyndighet.
§ 20 a første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom det er nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan det også foretas observasjon og forfølgelse av andre personer når det er skjellig grunn til å tro at dette vil bidra til å identifisere eller oppspore den mistenkte.
Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 20 a overskriften skal lyde:
Utenlandske polititjenestepersoner
§ 21 første ledd skal lyde:
Embetsmenn utnevnes og polititjenestemenn ansettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer. De er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser.
§ 21 første ledd første punktum skal lyde:
Embetsmenn utnevnes og polititjenestepersoner ansettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer.
§ 22 annet ledd sjette punktum oppheves.I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43 første ledd lyde:
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43 første ledd lyde:
Skjønn etter lova her vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen eller namsfuten dersom partane er samde om det.I lov 22. desember 1999 nr. 105 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting skal § 3 første ledd lyde:
Føresegnene i § 2 gjeld ikkje for auksjonsverksemd som vert driven av advokatar.I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus skal § 2 første ledd lyde:
Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å utføre vigslar og registrere partnerskap og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 4-18 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønet skal styrtast av lensmannen eller namsfuten.I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon skal § 12-3 tredje ledd fjerde punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.
§ 22 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap vedkommende opptrer i, eller om vedkommendes uavhengighet i tjenstlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere vedkommendes evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig.
Ny § 23 a skal lyde:
§ 23 a.Erstatning for skader som skyldes pålagt trening
Den som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste, kan kreve erstatning av arbeidsgiver for skader som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, og som skyldespålagt organisert trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonellpålagt organisert trening, kursing eller øvelse på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjenesteopptaksprøver for innsatspersonell.
Lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd dekkes ikke.
Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.
Reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder ikke for krav som behandles etter denne bestemmelsen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.
§ 24 nytt femte ledd skal lyde:
Politiet kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, taushetsplikt om opplysninger som nevnt i annet ledd, når organet mottar opplysninger med hjemmel i fjerde ledd nr. 2 eller nr. 3 eller forvaltningsloven § 13 b første ledd.
§ 24 b første ledd tredje punktum skal lyde:
Søkerne må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41.
§ 24 b annet ledd skal lyde:
Opptak til videreutdanning og høyere grads studier foretas av Politihøgskolen. Politihøgskolen kan fastsette krav om plettfri vandel for opptak til videreutdanninger og studier som nevnt i første punktum. Dersom det er fastsatt krav om plettfri vandel for opptak, skal det kreves fremlagt uttømmende og utvidet politiattest fra søkeren, jf. politiregisterloven § 41. Departementet gir nærmere regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder dokumentasjon av kompetanse.
§ 24a skal lyde:
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og har et styre som øverste organ. Sjefen for Politihøgskolen har på vegne av styret det overordnede ansvaret for og ledelsen av høgskolens virksomhet. Departementet gir nærmere regler om valg til styret, styremedlemmenes oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet.
Ny § 27 a skal lyde:
§ 27 a.Bistand fra Forsvaret
Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet vedforebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur,ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, ogulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden.
Ved bistand som nevnt i første ledd kan Forsvaret utøve makt innenfor de rammer som følger av § 6. Det samme gjelder når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven § 17 første ledd, og når Forsvaret utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland.
Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret etter anmodning bistå politiet med materiell, spesialkyndig operatørpersonell og annet.
Kongen gir nærmere bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet.
§ 27 a annet ledd skal lyde:
Ved bistand som nevnt i første ledd kan Forsvaret utøve makt innenfor de rammer som følger av § 6. Det samme gjelder når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven § 17 første ledd.
§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine underordnede.Nr. 38 om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal lyde:
§ 29 annet ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning namsmannen kan overlate sine oppgaver etter lov til sine underordnede.
9.I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-3 bokstav k første punktum lyde:
til den alminnelige namsmannen og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform.
§ 29 skal lyde:
§ 29.Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser for politiet, herunder en våpeninstruks. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
I våpeninstruksen kan det gis bestemmelser om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste:for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon, ogfor et ubegrenset tidsrom når det ut fra trusselbildet anses nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse av sårbare objekter. Bevæpningen kan omfatte patruljering mellom sårbare objekter i et avgrenset område.
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning namsmannen kan overlate sine oppgaver etter lov til sine underordnede.
§ 29 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir annet ledd.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning namsfogden kan overlate sine oppgaver etter lov til sine underordnede.
§ 30 avslutningsvis skal lyde:
hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 30 avslutningsvis skal lyde:
hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 6 femte ledd skal lyde:
Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste. Politidirektoratet gir nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte.
§ 6 femte ledd skal lyde:
Politiet skal i alminnelighet være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Politidirektoratet skal gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet.
Ny § 6 b skal lyde:
§ 6 b.Vilkår for bruk av skytevåpen
Skytevåpen kan bare brukes når det er absolutt nødvendig og hvor lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem, i situasjoner hvortjenestepersonen selv eller andre trues med eller utsettes for en grov voldshandling eller annen grov integritetskrenkelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, ellerdet anses påkrevd å pågripe eller stanse person som er domfelt eller med stor grad av sikkerhet mistenkes for drap, andre grove voldshandlinger eller forsøk på slike voldsforbrytelser, eller av personer som av andre grunner anses som særlig farlige for menneskers liv eller helse, Norges selvstendighet, eller som alvorlig truer grunnleggende nasjonale interesser.
I situasjoner som nevnt i første ledd kan skytevåpen etter beslutning fra innsatsleder også brukes til å beskadige eller gjøre en gjenstand ubrukelig eller forstyrre eller avlede gjerningspersonen.
§ 7 annet ledd skal lyde:
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a.Visitasjon for å avdekke våpen
Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og barei situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, elleri situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.
Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig.
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom.
§ 7 a tredje ledd skal lyde:
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 389, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
§ 7 a tredje ledd skal lyde:
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 189, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
§ 8 første ledd innledningen skal lyde:
Politiet kan innbringe til politistasjon eller annet lokale som benyttes under polititjenesten
§ 9 nytt fjerde, femte, sjette ledd og syvende ledd skal lyde:
Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å overføre vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Dersom slik overføring ikke finner sted, skal vedkommende ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten.
Dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell.
I påvente av overføring til sykehus mv. eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn etter fjerde eller femte ledd, skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn av politiet.
Dersom den innbrakte ber om det, skal politiet formidle kontakt med lege eller annet helsepersonell.