De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Permitteringslønnsloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 (2) første ledd første punktum lyde:
Arbeidstaker som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid.
I § 3 nr. 2 tredje ledd skal betegnelsen «arbeidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
Endring i følgende lov:
Endring i følgende lov:
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 nr. 1 (Arbeidsgiverperiode) første ledd bokstav a lyde:
5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 % reduksjon av arbeidstiden
Loven trer i kraft 1. april 2009.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 (2) nytt femte ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift om beregning av perioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, jf. første ledd, herunder om at avbrudd i permitteringen kan få betydning for beregningen, selv om arbeidsgiver betaler lønn.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 (1) første ledd tredje punktum lyde:
Arbeidsgiverperiodens lengde er 20 arbeidsdager.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 (1) første leddet tredje punktum lyde:
Arbeidsgiverperiodens lengde er ti arbeidsdager.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal ny § 3 b lyde:
§ 3 b.Særlige bestemmelser om tiden for lønnsplikt under permittering i en midlertidig periode
I en midlertidig periode er arbeidsgiverperiode I to dager.
Med virkning for permitteringer som løper i samme periode, kan departementet gi forskrift om forhold som nevnt i § 3 første ledd, og om nødvendig gjøre unntak fra loven.
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 første ledd første punktum lyde:
En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I).
Ikraftsetting av lov 17. desember 2021 nr. 147 om endring i lov om lønnsplikt under permittering (økning av arbeidsgiverperioden). Loven trer i kraft 1. mars 2022.
Ikraftsetting av lov 17. desember 2021 nr. 147 om endring i lov om lønnsplikt under permittering (økning av arbeidsgiverperioden). Loven trer i kraft 1. mars 2022.
§ 3 (2) første ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.
§ 3 (1) første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.
§ 3 (2) første ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.
§ 3 første ledd skal lyde:
(Arbeidsgiverperiode)
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden,Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.
§ 3 (1) første ledd bokstav a skal lyde:
10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 % reduksjon av arbeidstiden
§ 3 skal lyde:
§ 3.Tiden for lønnsplikt under permittering
En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på ti dager (arbeidsgiverperiode I). Lønnsplikten i arbeidsgiverperiode I gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Når arbeidsgiverperioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode som nevnt i første ledd.
Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder (fritaksperioden). Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstiden. Arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer etter fritaksperioden. Lønnsplikten etter fritaksperioden gjelder ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.
Dersom den permitterte arbeidstakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, inntrer ikke arbeidsgiverens lønnsplikt etter tredje ledd før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.
Departementet kan gi forskrift om å forlenge fritaksperioden før arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer, og om at det ved en slik forlengelse innføres en ny lønnspliktperiode på fem dager (arbeidsgiverperiode II).
Departementet kan gi forskrift om beregning av fritaksperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, jf. tredje ledd, herunder om at avbrudd i permitteringen kan få betydning for beregningen selv om arbeidsgiver betaler lønn.
Plikten til å betale permitteringslønn etter denne paragrafen gjelder ikke ved permittering som er følge av arbeidskamp.
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I).
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 10 dager (arbeidsgiverperiode I).
§ 3 b oppheves.
§ 3a skal lyde:
§ 3a.Meldeplikt til offentlig myndighet (Arbeids- og velferdsetaten)
Før permittering skal arbeidsgiver gi melding til offentlig myndighet (Arbeids- og velferdsetaten) i henhold til arbeidsmarkedsloven § 8.
§ 4 andre og tredje ledd skal lyde:
Ved hel permittering skal utbetalingen pr. arbeidsdag etter § 3 første og femte ledd utgjøre den gjennomsnittlige lønn for en arbeidsdag. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidstimer arbeidstakeren skulle hatt den enkelte dag.
Utbetalingen etter § 3 tredje ledd skal ved hel permittering utgjøre en gjennomsnittlig ukelønn pr. uke. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren skulle hatt den enkelte uke. Ved permittering som omfatter del av en uke, reduseres beløpet tilsvarende.