De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Oreigningslova · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 15 lyde:
Kostnad som føresegnene i dette kapitel fører med seg, skal søkjaren bera.
Søkjaren skal dessutan svara motparten dei utgiftene som var naudsynlege til å taka vare på baten hans i saka. Dette gjeld òg utgift i klagesak, med unntak for tilfelle der motparten til søkjaren har klaga utan god grunn. Avgjerd om sakskostnader etter leden her skal takast av skjønsstyremakta eller, dersom det ikkje vert halde skjøn, av Kongen.
Tar det lang tid før saka vert avgjort, kan motparten krevja at naudsynlege utgifter som han har hatt over ei viss tid i saka, heilt eller delvis skal verta betalt av søkjaren. Vert partane ikkje samde om slik betaling, kan kvar ein av dei krevja at Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – tek avgjerd om dette. Etter at det er kravd skjøn, er det skjønsstyremakta som tek slik avgjerd.
Utgifter som søkjaren har betalt etter tredje leden kjem til frådrag når det vert fastsett kva søkjaren skal betala etter paragrafen her.
Kvar annen søkjar enn staten lyt gjeva trygd for ansvaret han kan få etter paragrafen her.
Kostnad som søkjaren er pålagt å svara etter fyrste og andre leden, kan søkjast inn etter reglane om fullføring av orskurdar.
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjefen eller tingretten vedtek noko anna.I nr. 23 skal endringen i lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål § 11 første ledd lyde:
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst 5 dagar.I nr. 24 skal endringen i veglov 21. juni 1963 nr. 23 § 60 første ledd annet punktum lyde:
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.I nr. 26 skal endringen i lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom § 19 første ledd lyde:
Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.I nr. 27 skal endringen i lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 55 første ledd lyde:
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.I nr. 28 skal endringen i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 11 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.I nr. 29 skal endringen i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 12 annet punktum lyde:
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.Nr. 30 om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal lyde:
2. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 2 nr. 28 skal lyde:
Fiske, fangst av sjødyr, akvakultur og verksemd i samband med slikt, medrekna undervisning, forskning og utvikling.
1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift føyes til.
Lov om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover trer i kraft 1. januar 2012. Bestemmelsen i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 25 tredje ledd tredje punktum trer i kraft 1. september 2011.
Lov om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover trer i kraft 1. januar 2012. Bestemmelsen i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 25 tredje ledd tredje punktum trer i kraft 1. september 2011.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
7. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 5 fjerde ledd lyde:
I heimel etter fyrste eller tredje leden kan det gjevast reglar om korleis heimelen skal nyttast.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2017.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2017.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
I lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. skal oreigningslova § 30 nr. 20 til 28 under del XI nr. 3 lyde:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)
Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)
Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
Lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap (næringsberedskapsloven)
Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)
Lov XX. XX 2024 nr. XX om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 30 første ledd nr. 28 lyde:
Lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon § 10-1
Lov om elektronisk kommunikasjon trer i kraft 1. januar 2025.
Lov om elektronisk kommunikasjon trer i kraft 1. januar 2025.
1.I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom oppheves § 30 nr. 22.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining.
§ 16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen eller namsfuten som styrer.
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som styrer.
§ 17 første ledd skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for oreigningsinngrep etter § 2, skal haldast av tingretten etter skjønslova om ikkje anna er sagt nedanfor. Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det jordskifteretten som styrer. Det same gjeld inngrep etter § 2 nr. 19 for lågspana kraftline og nr. 47 til bate for høgst fem brukseiningar. Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 kan likevel gjera vedtak for den einskilde saka om at skjønet skal styrast av tingretten.
§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 19 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:
Skadebot for skade eller ulempe som er valda ved førehandsundersøkingar i samhøve med § 4 fyrste ledd, skal det skjønet fastsetja som fastset vederlag for inngrepet, så framt partane er samde om det.
§ 19 andre ledd fyrste punktum skal lyde:
Vert ikkje inngrepet sett i verk, kan skjønet, så framt eigar eller rettshavar krev det, fastsetja at den ansvarlege for gjennomføringa av førehandsundersøkingane skal vøla skaden i staden for å svara skadebot.
§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av jordskifteretten.
§ 2 første ledd nytt nr. 55 skal lyde:
Skjøtsel og istandsetjing til naturvernformål.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av jordskifteretten.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen eller namsfuten.I lov 5. mai 1961 om grannegjerde gjøres følgende endringer:
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.I nr. 21 gjøres det følgende endringer i endringene i lov 5. mai 1961 om grannegjerde:
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av jordskifteretten.
8.I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar skal § 60 første ledd lyde:
Med unntak av skjønn som nemnt i andre ledd, skal skjønn etter denne lova haldast som skjønn styrt av tingretten etter skjønnslova.
9.I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter skal § 70 første ledd annet punktum lyde:
For den rett som således overtas, skal betales erstatning, som fastsettes ved skjønn styrt av tingretten dersom minnelig overenskomst ikke oppnås.
§ 30 nr. 8 og nr. 17 oppheves.
Ny § 30 nr. 32 skal lyde:
Lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
§ 30 skal lyde:
Så framt føresegnene i lova her ikkje med reine ord er avgrensa til å gjelda inngrep etter § 2, gjeld dei òg, så langt dei høver og ikkje strir mot særføresegner om tilhøvet, i saker om oreigningsinngrep med heimel i eller i medhald av ei eller fleire av desse lovene:Lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven)Lov 17. juli 1925 nr. 11 om SvalbardLov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensenLov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forholdLov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjonerLov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven)Lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmålLov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova)Lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (grensereinbeiteloven)Lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminnerLov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)Lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og SurnadalLov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot naturskaderLov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)Lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)Lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap (næringsberedskapsloven)Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)
§ 4 skal lyde:
Eigar til og rettshavar i slik eigedom som er nemnd i § 1, lyt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep. Ingen må gå i gang med slike førehandsundersøkingar før eigar eller brukar er varsla. Løyve til å gjera førehandsundersøkingar vert gjeve av den styremakt Kongen fastset. I løyvet skal det stå kva tid førehandsundersøkingane kan gjerast.
Om gjennomføringa av førehandsundersøkingar etter fyrste ledd gjeld § 15 i forvaltningslova.
Lid eigar eller rettshavar tap av di førehandsundersøkingar som nemnd i fyrste ledd, gjer skade eller valdar ulempe, har skadelidde rett til skadebot, jf. § 19.
Eit endeleg vedtak som gjev løyve til å gjera førehandsundersøkingar etter fyrste ledd, er eit særleg tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.