De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Naturmangfoldloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Endringene i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt § 26 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 17 skal gjelde fra 1. oktober 2010.
Endringene i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt § 26 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 17 skal gjelde fra 1. oktober 2010.
Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 78 nr. 15 trer i kraft 1. februar 2011.
Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 78 nr. 15 trer i kraft 1. februar 2011.
Lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske § 4 siste ledd oppheves.
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold skal § 17 annet ledd lyde:
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.
Loven trer i kraft 1. juli 2012.
Loven trer i kraft 1. juli 2012.
Delt ikraftsetting av kapittel IV i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.
Delt ikraftsetting av kapittel IV i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.
§ 28, § 30, § 31 og § 32 trer i kraft fra 1. juli 2012.
Ikraftsetting av lov 17. september 2010 nr. 57 om endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk av åte).
Ikraftsetting av lov 17. september 2010 nr. 57 om endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk av åte).
Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 17a trer i kraft fra 1. juli 2012.
Kongelig resolusjon 22. juni 2012 nr. 588 om delt ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om forvaltning av naturens mangfold kapittel IV oppheves.
Kongelig resolusjon 22. juni 2012 nr. 588 om delt ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om forvaltning av naturens mangfold kapittel IV oppheves.
Delvis ikraftsetting av kapittel IV i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. § 28, § 30, § 31 og § 32 gjelder fra 1. juli 2012 for utenlandske treslag.
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold skal § 75 første ledd annet punktum lyde:
På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrifter eller i enkeltvedtak som nevnt i § 77 første punktum.
Loven trer i kraft 1. januar 2013.
Loven trer i kraft 1. januar 2013.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2013.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2013.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Nåværende femte ledd blir til nytt sjette ledd.
Loven trer i kraft 1. juni 2014.
Loven trer i kraft 1. juni 2014.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Kapittel IV samt § 78 nr. 8 og den delen av § 78 nr. 7 som gjelder oppheving av viltloven § 47 trer i kraft 1. januar 2016.
Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Kapittel IV samt § 78 nr. 8 og den delen av § 78 nr. 7 som gjelder oppheving av viltloven § 47 trer i kraft 1. januar 2016.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
Delt ikraftsetting av loven. Del I–IV og del V § 75 annet ledd trer i kraft 1. juli 2019.
Delt ikraftsetting av loven. Del I–IV og del V § 75 annet ledd trer i kraft 1. juli 2019.
Lova trer i kraft straks.
Lova trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 54 om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer). Loven del V, endringene i naturmangfoldloven § 74, trer i kraft 1. januar 2021.
Delt ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 54 om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer). Loven del V, endringene i naturmangfoldloven § 74, trer i kraft 1. januar 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 17. juni 2022.
Loven trer i kraft 17. juni 2022.
Lova trer i kraft 1. januar 2025.
Lova trer i kraft 1. januar 2025.
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, og
innkrevingsloven § 21 som trer i kraft 1. januar 2027.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
§ 14 første og annet ledd skal lyde:
Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser.
Ved vedtak i medhold av denne loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.
§ 15 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk, gjelder også for ferskvannskreps.
§ 15 femte ledd skal lyde:
Høsting og annen utnyttelse av marine organismer reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar.
Kapittel VII Overskriften skal lyde:
§ 15 første ledd skal lyde:
Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.
§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.
§ 16 første ledd skal lyde:
Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).
§ 17 skal lyde:
§ 17.(alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk)
Smågnagere, krypdyr og lakse- og innlandsfisk kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom.
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe.
Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, skal Kongen gi forskrift om adgang for eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart under bestandsmålet, eller ekstraordinære bestandsmessige forhold tilsier det, skal Kongen oppheve adgangen til avliving.
Avliving og forsøk på avliving etter annet og tredje ledd skal straks meldes til politiet. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i annet ledd annet punktum for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter.
Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er tillatt i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Det samme gjelder avliving for å bekjempe smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
§ 17 andre ledd skal lyde:
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.
§ 17 andre ledd skal lyde:
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Tilsvarende kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.
Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a.(rovdyrsikkert hegn)
Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive rovdyr som befinner seg i rovdyrsikkert hegn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. Hegnet må tilfredsstille kravene til rovdyrsikkert hegn fastsatt av myndigheten etter loven.
Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i første ledd første punktum for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter.
Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, skal ved grunn til mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn straks varsle myndigheten etter loven.
§ 18 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.
§ 18 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan skje på andres eiendom.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om høsting og annet uttak av landlevende virvelløse dyr. Forskrift eller enkeltvedtak om høsting og annet uttak av virvelløse ferskvannsdyr treffes etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.
Ny § 26 a skal lyde:
§ 26 a.(gjennomføring av vanndirektivet i norsk rett)
Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk (vanndirektivet) i norsk rett.
§ 29 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om innførsel etter første ledd, herunder om krav til søknad om vilkår for tillatelsen. Kongen kan også gi forskrift om at bestemte organismer eller grupper av organismer kan innføres uten tillatelse etter denne paragraf, og kan da stille krav om melding. Kongen kan også gi forskrift om forbud mot innførsel av bestemte organismer hvis det anses nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.
§ 30 første ledd bokstav c skal lyde:
organismer, unntatt stedegen stamme, i sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og innlandsfiskeloven.
§ 30 skal lyde:
§ 30.(utsetting og omsetning)
Ingen må uten med hjemmel i § 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette utorganismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder utenlandske treslag,vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet,organismer, unntatt stedegen stamme, i sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven.
Kongen kan gi forskrift om krav om tillatelse for utsetting av organismer som ikke fra før finnes naturlig på stedet, med unntak for utsetting av planter i private hager. Kongen kan også gi forskrift om forbud mot utsetting og omsetning av bestemte organismer hvis det anses nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.
Søknad om tillatelse til utsetting etter første ledd og etter forskrift gitt med hjemmel i annet ledd første punktum skal klarlegge de virkninger som utsettingen kan ha for det biologiske mangfold. Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Kongen kan gi forskrift om krav til søknad.
§ 31 skal lyde:
§ 31.(utsetting uten særskilt tillatelse)
Utsetting uten særskilt tillatelse kan skje dersom aktsomhetsplikten etter § 28 blir overholdt, avorganismer som er innført med tillatelse etter § 29 første ledd, jf. annet ledd med sikte på utsetting,norske treslag,planter i private hager,planter i parkanlegg og andre dyrkete områder, hvis plantene i liten grad kan påregnes å spre seg utenfor området og spredningen ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold, ogbiologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i medhold av annet lovverk.
Kongen kan gi forskrift om at nærmere angitte organismer eller grupper av organismer kan settes ut uten særskilt tillatelse hvis utsettingen ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold. Det kan da stilles krav om melding, og adgangen til utsetting uten tillatelse kan begrenses til nærmere bestemte områder.
Utsetting etter første ledd kan ikke skje i strid med forskrift etter § 30 annet ledd. Dette gjelder ikke norske treslag.
§ 34 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det kan også gis bestemmelser om at visse tiltak ikke må utføres uten at søknad på forhånd er sendt forvaltningsmyndigheten og denne deretter har gitt tillatelse.
§ 34 nytt sjette ledd skal lyde:
For etablerte verneområder kan Kongen delegere adgangen til å foreta følgende mindre endringer i verneforskriftene:endre verneområdets navnrette opp feil og unøyaktigheter i beskrivelsen av verneområdetforeta grenseendringer som omfatter mindre arealer og som ikke får nevneverdig betydning for private interesser.
§ 34 sjette ledd nytt nr. 4 skal lyde:
fastsette bestemmelse om forvaltningsmyndighet og annen myndighet etter loven, jf. § 62.
§ 36 annet ledd skal lyde:
I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots.
§ 47 femte ledd skal lyde:
Beslutninger om å iverksette skjøtselstiltak etter første og andre ledd er ikke enkeltvedtak
Ny § 56 a skal lyde:
§ 56 a. (forbud mot næringsmessig uttak av myr)
Næringsmessig uttak av myr til torvprodukter eller andre tekniske formål er forbudt. Forbudet gjelder ikke uttak fra områder som er åpnet for næringsmessig uttak av myr før 1. januar 2026, eller uttak av mindre mengder torv for restaurering av bygninger eller antikvariske formål.
§ 60 annet til fjerde ledd skal lyde:
Når genetisk materiale, eller tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale, fra et annet land utnyttes i Norge i forsknings- eller næringsøyemed, skal det følge med opplysninger om hvilket land det genetiske materialet eller kunnskapen er mottatt eller hentet fra (leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever samtykke til uttak av biologisk materiale eller bruk av tradisjonell kunnskap, skal det følge med opplysning om slikt samtykke er innhentet og om det foreligger gjensidig avtalte vilkår.
Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet for det genetiske materialet eller den tradisjonelle kunnskapen, skal det også følge med opplysning om opprinnelsesland. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser og for tradisjonell kunnskap det landet der kunnskapen ble utviklet. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever samtykke til uttak av genetisk materiale eller bruk av tradisjonell kunnskap, skal det følge med opplysning om slikt samtykke er innhentet og om det foreligger gjensidig avtalte vilkår. Er opplysningene etter dette leddet ukjent, skal det opplyses om dette.
Kongen kan gi forskrift omnærmere krav til opplysningene som skal foreligge etter annet og tredje ledd, og krav til ytterligere opplysningerplikt for utnytteren til bevaring og overføring av opplysningene til senere brukereat utnytteren skal gi erklæring til en utpekt myndighet om oppfyllelse av opplysningskravene når det mottas midler til forskning som omfatter utnytting av genetisk materiale eller tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale, og når det utvikles produkter ved utnytting av slikt materiale eller slik kunnskapden utpekte myndighetens behandling og videreformidling av opplysningene.
Ny § 61 a skal lyde:
§ 61 a.(tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale)
Det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller et lokalsamfunn (tradisjonell kunnskap). Kongen kan gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Kongen kan bestemme at forskrift gitt i medhold av annet punktum også skal gjelde for tradisjonell kunnskap som er utviklet, overført og bevart av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at tilgang til eller utnyttelse av kunnskapen krever samtykke etter lovgivningen i vedkommende stat.
§ 62 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Fylkesmannen har klagerett over vedtak truffet av kommunen etter delegasjon, og over vedtak som et organ som er særskilt oppnevnt etter annet ledd tredje punktum har fattet på grunnlag av delegert myndighet.
§ 62 andre og tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at kommunen tildeles myndighet etter nærmere angitte bestemmelser i eller i medhold av loven her, og om tildeling av myndighet etter kapittel V til kommuner som samtykker til det. Departementet har likevel samme myndighet til å omgjøre kommunens vedtak etter kapittel V som overordnet organ har etter forvaltningslovens bestemmelser om omgjøring. Kongen kan bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et område vernet med hjemmel i kapittel V.
Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av kommunen etter denne loven, med mindre annet er bestemt. Statsforvalteren har klagerett over vedtak kommunen eller et særskilt oppnevnt organ har truffet i medhold av loven.
§ 70 første ledd skal lyde:
Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper.
Ny § 72 a skal lyde:
§ 72 a.(administrativt beslag)
Når noe antas å være innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av § 26 eller i kapittel IV, kan myndigheten etter loven foreta beslag. Beslag kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig eller uaktsomt. Beslag foretas overfor lovovertrederen, den han har handlet på vegne av eller overfor eier. Beslagets varighet skal ikke overstige seks måneder. Fristen løper fra tidspunktet for faktisk beslag. Skriftlig avgjørelse om beslag er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av beslag.
Ny § 72 b skal lyde:
§ 72 b.(administrativ inndragning)
Når noe er innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av § 26 eller i kapittel IV, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om inndragning. Inndragning kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig eller uaktsomt. Inndragning foretas overfor lovovertrederen, den han har handlet på vegne av eller overfor eier. For ting av vesentlig verdi skal som hovedregel inndragning etter straffeloven, ikke naturmangfoldloven, benyttes.
Myndigheten etter loven kan beslutte at det inndratte skal destrueres, avlives, tilfalle statskassen eller returneres til myndighetene i utførselslandet. Dersom lovovertrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om at lovovertrederen skal dekke utgifter i forbindelse med inndragning. Ved vurderingen av om det skal treffes vedtak om utgiftsdekning, skal det blant annet legges vekt på om vedtaket vil virke urimelig tyngende.
Endelig vedtak om dekning av utgifter i forbindelse med inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg. Endelig vedtak om inndragning av ting er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av inndragning.
§ 73 fjerde ledd oppheves.
§ 74 skal lyde:
§ 74.(overtredelsesgebyr)
Myndigheten etter loven kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer § 6, § 15 første og annet ledd, § 17 fjerde ledd første punktum, § 17 a annet og tredje ledd, § 22, § 24 første ledd, § 25, § 26, § 27 annet ledd, § 28, § 29 første og fjerde ledd, § 30 første og annet ledd, § 31 annet ledd annet punktum, § 34, § 35 annet ledd, § 36 annet ledd, § 37 tredje ledd, § 38 annet punktum, § 39 femte ledd, § 44 annet ledd, § 45 første og annet ledd, § 54 første til fjerde punktum, § 55 første ledd, § 58 første ledd, § 59 første og sjette ledd, § 60 første ledd, § 61, § 63 annet ledd første punktum og § 66.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges den som overtrerbestemmelser i en forskrift gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene nevnt i første leddplikter som følger av individuelle avgjørelser gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene nevnt i første leddbestemmelser i en forskrift som nevnt i § 77 første punktumplikter som følger av individuelle avgjørelser som nevnt i § 77 første punktum.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.
Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.
§ 74 første ledd skal lyde:
Myndigheten etter loven kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer § 6, § 15 første og annet ledd, § 17 fjerde ledd første punktum, § 17 a annet og tredje ledd, § 22, § 24 første ledd, § 25, § 26, § 27 annet ledd, § 28, § 29 første og fjerde ledd, § 30 første og annet ledd, § 31 annet ledd annet punktum, § 34, § 35 annet ledd, § 36 annet ledd, § 37 tredje ledd, § 38 annet punktum, § 39 femte ledd, § 44 annet ledd, § 45 første og annet ledd, § 54 første til fjerde punktum, § 55 første ledd, § 56 a, § 58 første ledd, § 59 første og sjette ledd, § 60 første ledd, § 61, § 63 annet ledd første punktum og § 66.
§ 75 annet ledd skal lyde:
Grov overtredelse av første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil fem år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.
§ 75 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av §§ 15 til 18, §§ 20 til 22, § 24 første ledd bokstav a og b, § 25, § 26, § 28 annet til fjerde ledd, §§ 29 til 31, §§ 34 til 39, §§ 45, 54, 55, 56 a, §§ 58 til 61, § 63 annet ledd første punktum, §§ 64 til 69 eller pålegg etter § 70. På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrifter eller i enkeltvedtak som nevnt i § 77 første punktum.
§ 77 nytt tredje punktum skal lyde:
§ 34 fjerde ledd og § 36 annet ledd gjelder også for eldre vedtak om oppretting av verneområder.
§ 77 første ledd annet punktum skal lyde:
§§ 47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.
§ 77 nytt andre ledd skal lyde:
Vedtak om delegering av myndighet til kommuner som er fattet før ikraftsetting av lov om endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter, skal fortsatt gjelde.