De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Matrikkellova · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Overskrifta til kapittel 2 skal lyde:
Overskrifta til kapittel 3 skal lyde:
Overskrifta til kapittel 4, som ført opp før § 8, blir oppheva.
Overskrifta til § 12 skal lyde:
§ 12.Særskilt om matrikkelføring av festegrunn
Overskrifta til kapittel 4 blir sett inn før § 21 og skal lyde:
Overskrifta til kapittel 7 skal lyde:
Overskrift til § 39 skal lyde:
§ 39.Geodetisk grunnlag
Endring av kongelig resolusjon 5. juni 2009 nr. 600 om delvis ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova):
Endring av kongelig resolusjon 5. juni 2009 nr. 600 om delvis ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova):
Ikraftsettelsen av § 52 nr. 9 for så vidt gjelder endringene i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven), gjelder ikke jordskifteloven § 24 og § 29 tredje ledd.
Ikraftsettelsen av § 52 nr. 12 for så vidt gjelder endringene i lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) § 2-6 første ledd, gjelder bare endringen av avhendingslova § 2-6 første ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).
Delt ikraftsetting av lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).
§ 1, § 2, § 3, § 4, § 6, § 7, § 9, § 10 og § 11 nr. 1 og 3 trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. januar 2012 nr. 7 om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Romertall I for så vidt gjelder endringen i § 35 første ledd tredje punktum, trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. januar 2012 nr. 7 om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Romertall I for så vidt gjelder endringen i § 35 første ledd tredje punktum, trer i kraft straks.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2017.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2017.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering skal § 23 tredje ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak eller avgjerd om tildeling av matrikkelnummer.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Loven trer i kraft 1. oktober 2017, med unntak av § 10-1 tredje ledd.
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven).
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven).
Loven trer i kraft fra 1. januar 2018 med unntak av § 9 som trer i kraft 1. juli 2018.
Kapittel 7 overskrifta skal lyde:
Kapittel 8 overskrifta skal lyde:
Delt ikraftsetting av endringsloven. Følgende endringer trer i kraft straks: Del I endringer i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 3, § 4, § 5a tredje ledd, § 6 fjerde ledd, § 7 – § 10, § 14, § 15, § 18, § 20 – § 22, § 24, § 25, § 27, § 29 – § 34, § 39, § 41 – § 43, §
Delt ikraftsetting av endringsloven. Følgende endringer trer i kraft straks: Del I endringer i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 3, § 4, § 5a tredje ledd, § 6 fjerde ledd, § 7 – § 10, § 14, § 15, § 18, § 20 – § 22, § 24, § 25, § 27, § 29 – § 34, § 39, § 41 – § 43, § 47 og § 48 samt overskriftene til kapittel 7 og 8, og del II endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 26-1, § 29-4 fjerde ledd og § 33-1 første ledd.
*Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving *
Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft.
Det administrative ansvaret for Datatilsynet og Personvernnemnda hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med virkning fra lovens ikrafttreden.
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell pers
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft 20. juli 2018. Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) trer derfor i kraft 20. juli 2018, jf. loven § 32 og kongelig resolusjon 15. juni 2018 nr. 875.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 o
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020.
I § 5 a andre ledd skal «kommunelova» endres til «kommuneloven».
I § 7 fjerde ledd skal «tinglysingslova» endres til «tinglysingsloven».
I § 11 første ledd skal «plan- og bygningslova» endres til «plan- og bygningsloven».
I § 22 tredje ledd tredje punktum skal «uten» endres til «utan».
I § 22 femte ledd skal «Personvernforordninga» endres til «Personvernforordningen».
I § 22 sjette ledd skal «tryggingslova» endres til «sikkerhetsloven».
I § 24 første ledd skal «eigarseksjonslova» endres til «eierseksjonsloven».
I § 24 fjerde ledd skal «pantelova» endres til «panteloven».
I § 26 andre ledd skal «eigarseksjonslova» endres til «eierseksjonsloven».
I § 30 første ledd bokstav b skal «plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova» endres til «plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven».
I § 30 sjette ledd skal «personopplysningslova» endres til «personopplysningsloven».
I § 41 første ledd skal «plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova» endres til «plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven».
I § 46 første ledd bokstav d skal «mv.» endres til «m.m.».
I § 51 første ledd skal «delingslova» endres til «delingsloven» og «eigarseksjonslova» endres til «eierseksjonsloven».
Delt ikraftsetting av lov om endringer i plan- og bygningsloven m.m. Loven trer i kraft straks med unntak av endringene i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 5a andre ledd, § 26 andre og sjette ledd, § 38 andre ledd og § 46 første ledd bokstav d.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i plan- og bygningsloven m.m. Loven trer i kraft straks med unntak av endringene i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 5a andre ledd, § 26 andre og sjette ledd, § 38 andre ledd og § 46 første ledd bokstav d.
Delt ikraftsetting av lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova og plan- og bygningsloven. Del I endringer i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 5a andre ledd tredje punktum trer i kraft 1. april 2019.
Delt ikraftsetting av lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova og plan- og bygningsloven. Del I endringer i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 5a andre ledd tredje punktum trer i kraft 1. april 2019.
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2020 med unntak av loven del VII nr. 2, 3 og 4 som trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2020 med unntak av loven del VII nr. 2, 3 og 4 som trer i kraft straks.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 52 om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 21. juni 2019 nr. 52 om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Loven § 52 nr. 3 trer i kraft 1. januar 2022.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Loven § 52 nr. 3 trer i kraft 1. januar 2022.
§ 10 første ledd skal lyde:
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 20-2. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.
§ 10 overskrifta skal lyde:
§ 10.Felles vilkår for matrikulering
§ 10 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om matrikkelføring av ny matrikkeleining, til dømes om unnatak frå plikt til matrikulering og innskrenking og utviding av vilkåra for matrikulering.
§ 10 første ledd skal lyde:
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningsloven § 20-2. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eierseksjonsloven § 13.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Ei ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Dette gjeld ikkje ved oppretting av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn i samsvar med § 9 første ledd bokstav b til h.
§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren.
I § 15 andre ledd skal tilvisingane til «§ 9» endrast til «§ 9 første ledd».
§ 12 fjerde og nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Før matrikkelføring av endring av grenser for festegrunn som går ut over justeringar som kan behandlast etter § 16, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny festegrunn. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om endring av festerett, pantefråfall og konsesjonar for arealet.
Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan krevjast av dei som er nemnde i § 9 første ledd bokstav a og f. I saker som er kravd etter § 9 første ledd bokstav a, må det liggje føre samtykke frå festaren. Endring av grenser som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i saker der dette er kravd etter § 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte.
Departementet kan gi forskrift om matrikkelføring av festegrunn, til dømes om kven som kan krevje matrikkelføring.
§ 14 første ledd skal lyde:
Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i § 10 fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande.
Ny § 15 a skal lyde:
§ 15 a. Matrikkelomforming
Ved matrikkelomforming kan det opprettast nye grunneigedommar og nye anleggseigedommar, og grensene mellom eksisterande grunneigedommar og anleggseigedommar kan endrast. Før ei slik matrikkelomforming kan matrikkelførast, skal det vere gitt løyve som for oppretting av ei ny matrikkeleining, og liggje føre nødvendige fråsegner om overdraging av eigedomsrett, pantefråfall og konsesjonar for alt areal som blir overført mellom matrikkeleiningar.
Ei matrikkelomforming kan krevjast av dei som er nemnde i § 9 første ledd bokstav a til f. Matrikkelomformingar som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i saker som er kravde etter § 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. Kravet skal innehalde samtykke frå dei som har grunnboksheimel som eigar eller festar av dei matrikkeleiningane som omforminga får verknad for, og dei som har andre tinglyste rettar som omforminga får verknad for.
Departementet kan gi forskrift om matrikkelomforming.
§ 16 skal lyde:
§ 16.Grensejustering
Ei grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det blir henta inn fråsegn om pantefråfall. Dette gjeld tilsvarande for justering av ei grense mellom ein festegrunn og grunneigedommen eller jordsameiget som festegrunnen er ein del av. Grensa kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.
Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal kan utførast som grensejustering.
Panterett og festerett følgjer dei nye grensene slik dei blir fastlagde ved grensejustering.
Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre rettar så langt det passar.
Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i § 9. Endra grenser for festerett kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. Grensejustering av ei umatrikulert eining kan berre skje samstundes med at eininga blir matrikulert.
Departementet kan gi forskrift om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for areal som blir overført mellom einingane.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Klarlegging av eksisterande grense
Følgjande kan krevje klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt forretning:nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, ellerstaten, fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klarlegging av eksisterande grense, under dette frita frå krav om oppmålingsforretning.
§ 17 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
staten, statsføretak, fylkeskommune eller kommune.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klarlegging av eksisterande grense og om kven som kan krevje dette, under dette frita frå krav om oppmålingsforretning.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Klarlegging av eksisterande grense, punktfeste og stadbundne rettar
Matrikkelføring av klarlegging av eksisterande grenser, punktfeste og stadbundne rettar, utført som særskild forretning, kan krevjast av:nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, ellerstaten, statsføretak, fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan gi forskrift om klarlegging av eksisterande grense, punktfeste, stadbundne rettar, om kven som kan krevje dette, og om fritak frå krav om oppmålingsforretning.
§ 18 skal lyde:
§ 18.Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.
Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Avtale om eksisterande grense
Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om eksisterande grense som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving.
Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om avtaler om eksisterande grense som kan få referanse i matrikkelen, under dette innskrenke og utvide kva for avtaler som kan få slik referanse.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Referanse til avtale om grenser m.m.
Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til avtalar om eksisterande grenser for ei matrikkeleining dersom grensa ikkje er tidlegare fastlagd i ei oppmålingsforretning eller i ei tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lov. Det same gjeld for avtalar om lokalisering av eksisterande og ikkje fastlagde punktfeste og om stadfesting av varige stadbundne rettar som ikkje er omfatta av § 6, og som gjeld ein del av ein eksisterande grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn eller av eit eksisterande jordsameige eller eit uteareal til ein eigarseksjon.
Departementet kan gi forskrift om at ein slik avtale berre kan tinglysast dersom avtalen har referanse i matrikkelen.
Departementet kan gi forskrift om avtalar som kan få referanse i matrikkelen.
§ 19 første ledd skal lyde:
Kommunen kan utan oppmålingsforretning ta inn i matrikkelen referansar til avtalar om eksisterande grenser for ei matrikkeleining dersom grensa ikkje er tidlegare fastlagd i ei oppmålingsforretning eller i ei tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lov. Det same gjeld for avtalar om lokalisering av eksisterande og ikkje fastlagde punktfeste og for avtalar om stadfesting av varige stadbundne rettar som ikkje er omfatta av § 6, og som gjeld ein del av ein grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn eller ein del av eit jordsameige eller eit uteareal til ein eigarseksjon.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke og utvide høvet til å fastsetje samla fast eigedom.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Eigar skal varslast om registreringa på ein etter tilhøva formålstenleg og etterviseleg måte.
§ 21 andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.
§ 22 første og andre ledd blir oppheva. Noverande tredje til sjette ledd blir første til fjerde ledd. I andre ledd andre punktum blir tilvisinga til «tredje ledd» endra til «første ledd».
§ 22 noverande sjuande ledd blir oppheva. Noverande åttande til tiande ledd blir femte til sjuande ledd.
§ 21 første ledd andre punktum skal lyde:
Før kommunen tek ei endeleg avgjerd, skal dei som avgjerda får verknad for, få høve til å uttale seg.
§ 22 sjuande ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om føring av matrikkelen og organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver, til dømes om informasjon til heimelshavarar eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring og oppbevaring av matrikkelopplysningar, og om godkjenning av personar som skal føre opplysningar i matrikkelen.
§ 22 femte ledd skal lyde:
Personvernforordninga artikkel 13 og 14 gjeld ikkje for føring av matrikkelen.
§ 22 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her.
§ 22 sjuende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak eller avgjerd om føring av matrikkelen og gi forskrift om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver, til dømes om informasjon til heimelshavarar eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring og oppbevaring av matrikkelopplysningar og om godkjenning av personar som skal føre opplysningar i matrikkelen.
§ 24 skal lyde:
§ 24.Tinglysing og utferding av matrikkelbrev
Så snart oppretting av ny matrikkeleining, samanslåing, endring av eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing.
Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere matrikkeleininga i grunnboka, om eininga er grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.
Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet for endeleg oppretting, samanslåing, endring eller arealoverføring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretninga. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar.
I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt. Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11 fjerde ledd.
I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.
For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka.
§ 24 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Stat, statsføretak, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane.
§ 24 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om melding til tinglysing, utferding av martikkelbrev og høve til å stadfeste eigedomsrett ved eigenfråsegn, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka.
§ 24 overskrifta skal lyde:
§ 24.Tinglysing og utferding av matrikkelbrev m.m.
§ 24 første ledd skal lyde:
Så snart oppretting av ny matrikkeleining, samanslåing, endring av festegrunn eller eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. Gjeld saka oppretting eller endring av eigarseksjon, skal kommunen likevel ikkje sende meldinga før eventuelle klager over seksjoneringsvedtaket er avgjort, jf. eigarseksjonslova § 17.
§ 24 tredje ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
Er ei grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant utdrag av matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. I oversendinga skal det opplysast om høve til å klage og klagefristar.
§ 24 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om melding til tinglysing, utferding av matrikkelbrev m.m. og høve til å stadfeste eigedomsrett ved eigenfråsegn, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka.
§ 24 første ledd skal lyde:
Så snart ei oppretting av ny matrikkeleining, matrikkelomforming, samanslåing, endring av festegrunn eller eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. Kommunen skal likevel ikkje sende meldinga før eventuelle klager over vedtak om løyve etter plan- og bygningsloven § 20-2 eller vedtak etter eierseksjonsloven § 13 er avgjorde.
§ 25 fjerde ledd skal lyde:
Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva.
§ 25 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre i matrikkelen, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.
§ 25 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre i matrikkelen, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Denne paragrafen går framom personopplysningslova § 27 om retting av mangelfulle personopplysningar.
§ 26 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting og når underretting kan sløyfast.
§ 29 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 26 skal lyde:
§ 26.Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining
Kommunen kan slette ei matrikkeleining frå matrikkelen dersom det ikkje låg føre grunnlag for å opprette eininga. Det same gjeld for matrikkeleiningar som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast frå matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka.
Eigarseksjonar som blir sletta i grunnboka etter vedtak med heimel i eigarseksjonslova § 22 andre ledd, skal slettast frå matrikkelen. Kommunen fullfører slettinga ved å utferde matrikkelbrev i samsvar med § 24 tredje ledd.
Opplysningar om grenser og geografiske opplysningar om punktfeste og stadbundne rettar kan berre supplerast eller endrast på grunnlag av ny oppmålingsforretning, jf. § 17, rettskraftig avgjerd ved domstolane, jf. § 22 andre ledd, eller avtale mellom partane når vilkåra for dette er til stades, jf. § 19. Kommunen kan likevel rette slike opplysningar når det blir dokumentert at opplysningane er feil, og dette kjem av feil i registreringa eller i vedlikehaldet av matrikkelen.
Andre opplysningar kan rettast av organet som fører opplysningane, dersom dei er feil, ufullstendige, grunnlaget for registreringa har falle bort, eller det ikkje er høve til å behandle dei i matrikkelen. Organet skal rette opplysningane når ein part set fram krav om det og kan dokumentere at det er grunnlag for å rette opplysningane. Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan av eige tiltak rette opplysningane når dette har noko vesentleg å seie for matrikkelen som eit einsarta og påliteleg register.
Partar som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast.
Denne paragrafen går framom personopplysningslova § 27 om retting av mangelfulle personopplysningar.
Departementet kan gi forskrift om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen og om sletting av matrikkeleining, til dømes om underretting og når underretting kan sløyfast.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Denne paragrafen går framom personvernforordninga artikkel 16 om retting av personopplysningar.
§ 26 sjette ledd skal lyde:
Denne paragrafen går framom personvernforordningen artikkel 16 om retting av personopplysningar.
§ 26 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Kommunen kan likevel rette slike opplysningar når det blir dokumentert at opplysningane er feil, og dette kjem av feil i registreringa eller i vedlikehaldet av matrikkelen, eller når det følgjer av forskrift gitt i medhald av § 17 andre ledd at slike opplysningar kan klarleggjast utan oppmålingsforretning.
§ 27 første ledd skal lyde:
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Dersom eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slike opplysningar til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter ligningsloven.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Komplettering av opplysningane i matrikkelen
Departementet kan gi forskrift om at ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel kan leggje inn opplysningar om eigedomen, bygningen eller bygningsdelen i matrikkelen, under dette om krav til elektronisk registrering og legitimasjon for den som skal kunne gjere slik komplettering.
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å skaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser som det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde. Departementet kan gi forskrift om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si plikt til å rapportere slike opplysningar.
Departementet kan gi forskrift om at dersom ein eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi opplysningar som nemnt i andre ledd til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter skatteforvaltningsloven.
§ 3 bokstav h skal lyde:
oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33,
Bokstav i og j blir oppheva.
Noverande bokstav k til n blir bokstav i til l.
§ 3 bokstav f skal lyde:
matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen,
§ 30 første ledd bokstav d skal lyde:
for å ta hand om andre interesser som gjeld rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei.
§ 30 andre ledd skal lyde:
Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert, skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa.
§ 30 femte ledd skal lyde:
Matrikkelinformasjon skal ikkje utleverast dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette.
§ 30 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar.
20.I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd skal § 10 tredje ledd annet punktum lyde:
Kongen kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av dokument på Internett og om at visse typar personopplysningar og dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, ikkje skal gjerast tilgjengelege på denne måten.
21.I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 3 tredje ledd første punktum lyde:
Direktoratet er behandlingsansvarlig for etatens behandling av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 7.
§ 31 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold på og i nærleiken av den aktuelle matrikkeleininga.
§ 32 første ledd skal lyde:
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7 femte ledd.
§ 32 skal lyde:
§ 32.Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Den styresmakta som tildelar landmålarbrev, kan ta gebyr for dette. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader styresmakta har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eierseksjonsloven § 15.
Det kan krevjast betaling for utlevering av opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt.
Departementet kan gi forskrift om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen.
§ 33 skal lyde:
§ 33.Oppmålingsforretning
Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring.
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget.
Partane og den som utfører forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41.
Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning.
§ 33 første ledd skal lyde:
Ei oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med påstandane til partane og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på interessene til alle partar og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
§ 33 tredje ledd skal lyde:
I ei forretning som gjeld oppretting av ei ny matrikkeleining eller ei arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningsloven. Nye grenser for uteareal til eigarseksjon skal merkjast i samsvar med vedtaket om dette etter eierseksjonsloven. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget.
§ 33 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning.
§ 33 tredje ledd første punktum skal lyde:
I ei forretning som gjeld oppretting av ei ny matrikkeleining eller anna endring av eigedom som krev kommunalt løyve etter plan- og bygningsloven, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med løyvet.
§ 34 første ledd tredje punktum skal lyde:
Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag som er godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.
§ 34 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under dette om når grensemerking kan utelatast.
§ 34 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, mellom anna om når måling og grensemerking kan utelatast.
§ 34 fjerde ledd skal lyde:
Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, endring av festegrunn, matrikkelomforming, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense.
§ 35 skal lyde:
§ 35.Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning
Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist, men ikkje lengre enn to år.
Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterande grense etter § 17 første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense.
Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikkje er fullført eller matrikkelført innan oppgitt frist, for kommunen si rekning.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning, under dette om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak av fylkesmannen.
§§ 36 til 38 blir oppheva.
§ 35 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist etter reglar fastsett av departementet i forskrift.
§ 35 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunen skal peike ut ein landmålar for kvar oppmålingsforretning. Landmålaren må ha gyldig landmålarbrev. Landmålaren skal ta vare på interessene til alle partane, undersøke relevante dokument og elles sørge for at forretninga blir utført i samsvar med god landmålarskikk.
§ 35 gjeldande andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 35 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning, til dømes om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak av fylkesmannen.
Ny § 38 skal lyde:
§ 38.Tildeling av landmålarbrev o.a.
Departementet kan etter søknad tildele landmålarbrev til personar somer myndige og eigna til å drive eigedomsoppmålinghar godkjend utdanninghar minst to års relevant erfaring etter ferdig utdanning, oghar bestått ei godkjent autorisasjonsprøve.
Landmålarbrev kan trekkjast tilbake mellombels eller varig ved brot på føresegner eller løyve gitt i eller i medhald av denne lova, plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven, ved gjentekne åtvaringar, eller dersom landmålaren ikkje lenger fyller vilkåra for å ha landmålarbrev. Ein landmålar som ikkje lenger tilfredsstiller krava til å ha landmålarbrev, skal sende melding om dette til den som tildelar matrikkelbrev innan 14 dagar.
Departementet kan gi forskrift om vilkår for landmålarbrev, tildeling og tilbaketrekking av slikt brev, krav til etterutdanning og gebyr.
Departementet kan gi forskrift om at eigedomslandmåling kan drivast mellombels av personar som er lovleg etablerte i ein annan EØS-stat med sikte på å drive slik verksemd der, og om praktiseringa av slik verksemd, medrekna unntak frå reglane i lova her.
§ 38 andre ledd andre punktum skal lyde:
Ein landmålar som ikkje lenger tilfredsstiller krava til å ha landmålarbrev, skal sende melding om dette til den som tildelar landmålarbrev, innan 14 dagar.
§ 38 fjerde ledd oppheves.
§ 39 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data når oppgåver etter lova her krev det, og gjere dei tilgjengelege for brukarane av slike data.
§ 39 noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 40 blir oppheva.
§ 39 andre ledd skal lyde:
Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data når kommunale oppgåver etter lova her eller plan- og bygningsloven krev det og gjere dei tilgjengelege for brukarane av slike data.
§ 4 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Matrikkelen kan vise til opplysningar om fast eigedom i andre register.
Departementet kan gi forskrift om innhaldet i matrikkelen, til dømes om geografiske opplysningar om rettar i fast eigedom.
§ 41 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 43 første ledd andre punktum blir oppheva.
§ 41 fyrste ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat, statsføretak eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 41 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde tilsvarande for og kven som har rett til å utføre oppmålingsarbeidet.
§ 41 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat, statsføretak, fylkeskommune eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 42 skal lyde:
§ 42.Fjerning av merke og signal
Merke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av eigedommen eller eigedommane dei står på gjer dette nødvendig. Fjerning skal utførast av eigarane av merket eller signalet. Fjerning av grensemerke kan berre skje etter avtale med kommunen.
Merke og signal kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan dersom dei er utforma og plasserte slik at det kan føre til forveksling med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal. Utgåtte eller ugyldige grensemerke, eller merke som kan forvekslast med gyldige grensemerke, kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller jordskifteretten.
Fastmerke og signal som inngår i det overordna nasjonale grunnlaget, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd eller fjernast av kommunen etter andre ledd første punktum. Det same gjeld basispunkt og monumentale fastmerke.
Dersom det er gitt erstatning etter § 41, kan erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det tapet som er lidd.
Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved fjerning av merke og signal.
§ 46 første ledd bokstav a skal lyde:
matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter § 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga,
Bokstav c blir oppheva. Noverande bokstav d til k blir bokstav c til j.
Bokstav k og l skal lyde:fastsetjing av gebyr, jf. § 32 første ledd,avslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. § 35 første ledd,
Bokstav m og n blir oppheva. Noverande bokstav o blir bokstav m.
Tilvisinga til «bokstav k» i andre ledd tredje punktum, blir endra til «bokstav j».
Andre ledd fjerde punktum blir oppheva.
Tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 46 skal lyde:
§ 46.Klage, førehandsvarsel og underretning om vedtak m.m.
Det kan klagast over følgjande avgjerder etter denne lova:matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter § 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretningaavgjerd om kva som er klarlagd grense etter § 7 tredje leddsamanslåing, jf. § 18føring av referanse til avtale om grenser mv., jf. § 19fastsetjing av samla fast eigedom, jf. § 20tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21sletting av matrikkeleining med heimel i § 26 første leddavslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. § 26 tredje og fjerde leddavslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter § 29utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. § 30fastsetjing av gebyr og betaling med heimel i § 32 som ikkje er fastsett i forskrift eller regulativ godkjent av departementetavslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. § 35 første leddtildeling og tilbaketrekking av landmålarbrev etter § 38vedtak om tvangsmulkt, jf. § 48.
Klageinstans er departementet eller det klageorganet departementet peikar ut. Reglane om klage på enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel VI gjeld for alle klager etter første ledd.
Departementet kan gi forskrift om klage, førehandsvarsel og underretning.
§ 47 første ledd skal lyde:
Tvistar om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter § 41 eller om fjerning av merke eller signal etter § 42 blir avgjorde av fylkesmannen. Vedtaket til fylkesmannen kan ikkje klagast på.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a.Matrikkelstyresmaktene
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen.
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver.
§ 5 a andre ledd tredje punktum skal lyde:
Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5 A eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner.
§ 5 a tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om matrikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver.
§ 50 andre ledd skal lyde:
Føresegnene i § 7 trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det at lova trer i kraft.
§ 51 andre til fjerde ledd blir oppheva. Noverande femte ledd blir andre ledd.
§ 51 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare overgangsreglar, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunane og statlege organ.
§ 6 skal lyde:
§ 6.Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring
Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen:ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige,umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn,registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling,opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, ellereigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført.
Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført.
§ 7 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette ledd blir femte ledd.
§ 6 første ledd bokstav d skal lyde:
opplysningar om arealoverføring, endring av grenser for festegrunn, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om oppmålingsforretning før matrikkelføring, under dette om fullføring av slik oppmålingsforretning.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18 eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
§ 6 første ledd bokstav d skal lyde:
opplysningar om matrikkelomforming, arealoverføring, endring av grenser for festegrunn, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller
§ 7 overskrifta skal lyde:
§ 7.Krav om klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang
§ 8 skal lyde:
§ 8.Krav om matrikkelføring
Saman med krav om matrikkelføring, skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for føring av matrikkelen og grunnboka. Når det er rekvirert oppmålingsforretning etter § 35, skal det ikkje setjast fram særskilt krav om matrikkelføring.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 8 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om vilkår for matrikkelføring, under dette om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 9 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om kven som kan krevje matrikkelføring, og om slike krav.
I § 10 tredje og fjerde ledd skal uttrykket «Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining» endrast til «Ny matrikkeleining kan opprettast».
§ 10 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette og sjuande ledd blir femte og sjette ledd.
§ 9 fyrste ledd bokstav f skal lyde:
staten, statsføretak, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål,
§ 9 overskrifta skal lyde:
§ 9.Kven som kan krevje matrikulering
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om kven som kan krevje matrikulering.