De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Konkursloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
3. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskap som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), gjensidig forsikringsselskap, statsforetak, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.
5. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskap som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.
- I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-1 annet ledd nr. 2 lyde:Posten Norge AS når det etter avtale som nevnt i lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett utfører tjenester for finansinstitusjon.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
Overskriften i § 52 skal lyde:
Stadfestelseskjennelsen. Anke.
Overskriften i § 72 skal lyde:
Kjennelse om konkursåpning. Anke.
Nåværende § 155 annet punktum blir tredje punktum.
19. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.
Lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover del VIII, IX, X, XI, XII, XIII og XIV trer i kraft 21. desember 2009.
Lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover del VIII, IX, X, XI, XII, XIII og XIV trer i kraft 21. desember 2009.
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift trer i kraft 1. januar 2010.
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift trer i kraft 1. januar 2010.
Ikraftsetting av lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater. Loven trer i kraft 1. januar 2012.
Ikraftsetting av lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater. Loven trer i kraft 1. januar 2012.
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 67 fjerde ledd siste punktum lyde:
Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 eller et dekningsberettiget krav etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd andre og tredje punktum.
Loven gjelder fra 1. juli 2013.
Loven gjelder fra 1. juli 2013.
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 67 fjerde leddet lyde:
Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 eller et dekningsberettiget krav etter lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 første punktum.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
Nåværende §§ 161 og 162 blir §§ 176 og 177 i fjerde del.
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
*Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving *
Loven trer i kraft samtidig med at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft.
Det administrative ansvaret for Datatilsynet og Personvernnemnda hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med virkning fra lovens ikrafttreden.
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell pers
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) trer i kraft 20. juli 2018. Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) trer derfor i kraft 20. juli 2018, jf. loven § 32 og kongelig resolusjon 15. juni 2018 nr. 875.
Ikraftsetting av lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Loven trer i kraft 15. oktober 2018.
Ikraftsetting av lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Loven trer i kraft 15. oktober 2018.
8.Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. § 27 første ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at foretak i finansiell sektor, herunder banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, regulerte markeder, verdipapirsentraler og sentrale motparter, skal gi banken opplysninger om sin virksomhet, finansiering av virksomheten, sitt regnskap, transaksjoner og beholdninger på egne og kunders vegne, samt andre opplysninger som er nødvendige for bankens arbeid.
9.Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 5-3 første ledd tredje punktum skal lyde:
Gjelder registerførerens vedtak emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirsentralen underrettes.
Ikraftsetting av lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Loven trer i kraft 1. januar 2020.
Loven trer i kraft 11. mai 2020.
Loven trer i kraft 11. mai 2020.
Loven trer i kraft 15. mai 2021.
Loven trer i kraft 15. mai 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling). Endringsloven trer i kraft 1. juli 2021 med unntak for del II, endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 4-4 fjerde ledd, som foreløpig ikk
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling). Endringsloven trer i kraft 1. juli 2021 med unntak for del II, endringen i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 4-4 fjerde ledd, som foreløpig ikke trer i kraft.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
2.I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 149 andre ledd andre punktum lyde:
Dessuten kan den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for fordringshaveren.
Lovens første del skal lyde:
Første del. Rekonstruksjonsforhandling.
Kapittel I. Åpning av rekonstruksjonsforhandling.
§ 1. Vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandling.
En skyldner som har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer, kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling etter reglene i denne loven.
En fordringshaver kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling for en skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
§ 2. Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten.
En skyldner som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal gi tingrettenen kort redegjørelse for de økonomiske problemene, deriblant om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfalleren kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføresen realistisk og konkret skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, og for kontakten med fordringshaverne om detteen redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieresen oppgave over eiendeler og gjeld, med angivelse av de sikkerheter som hefter for gjeldenen angivelse av tidspunktet for når gjelden og sikkerheten ble stiftet, i tilfeller der en fordringshaver har panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeleren oppdatert skatteattesten redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
En fordringshaver som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal i begjæringen til tingrettenangi de omstendigheter begjæringen grunnes påsannsynliggjøre sitt krav mot skyldnerensannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfallergi en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføresgi en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnetgi en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres.
Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver, skal retten forelegge den for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Retten kan innkalle til et rettsmøte eller avgjøre begjæringen uten rettsmøte.
Retten kan kreve at skyldneren og fordringshaveren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Retten kan i den utstrekning og på den måten den finner det hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte begjæringen med dem.
§ 3. Ansvar for omkostningene ved rekonstruksjonsforhandlingen. Forskudd og sikkerhet.
Retten kan kreve at den som begjærer at det åpnes rekonstruksjonsforhandling, skal betale et passende forskudd til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter rettsgebyrloven, eller at det blir stilt sikkerhet for disse omkostningene. Dersom rekonstruksjonsforhandlingen er begjært åpnet av en fordringshaver, hefter fordringshaveren bare for innbetalt forskudd eller sikkerhet i den utstrekning skyldnerens midler ikke kan dekke omkostninger som er omfattet av forskuddet eller sikkerhetsstillelsen.
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, og som ikke dekkes av forskudd eller sikkerhetsstillelse etter første ledd, plikter staten å dekke.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende regler om forskudd og sikkerhetsstillelse, herunder om forskudd og sikkerhetsstillelse for små foretak.
§ 4. Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.
Tingretten skal avslå begjæringen dersomvilkårene etter § 1 ikke er oppfyltbegjæringen ikke tilfredsstiller kravene etter § 2, og manglene ikke blir rettet i tideskyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysningene som tingretten krevertingretten ut fra de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå en vellykket rekonstruksjonde opplysninger som foreligger, klart tyder på at skyldneren på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå rekonstruksjon, eller det åpenbart vil virke støtende å åpne rekonstruksjonsforhandlingskyldneren motsetter seg rekonstruksjonsforhandling når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver.
Retten skal treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at skyldnerens begjæring kom inn til retten, eller innen to uker etter at en fordringshavers begjæring kom inn til retten.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke.
Blir begjæringen tatt til følge, anses rekonstruksjonsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunktet da begjæringen kom inn til retten.
§ 5. Melding ved åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Blir en begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 24 og om følgen av å handle mot dem, jf. § 55 annet ledd.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer m.v. § 1-1 første ledd eller § 1-2, skal den straks underrette Norges Bank.
§ 6. Kunngjøring, tinglysing og offentlighet ved rekonstruksjonsforhandling.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den uten opphold sende melding om dette til Konkursregisteret, som sørger for å kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det fremgå hvem som er oppnevnt som rekonstruktør, jf. § 7, og en frist på fem dager fra kunngjøringen for fordringshaverne til å gi innspill til kreditorutvalgets sammensetning.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling tinglyses eller registreres i Løsøreregisteret og Foretaksregisteret dersom skyldneren er innført der.
Melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling skal på begjæring av rekonstruktøren også tinglyses eller registreres igrunnboken og liknende realregistre dersom skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeleren verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som rekonstruktøren mener tilhører skyldneren.
Rettsmøter som holdes under rekonstruksjonsforhandling, er offentlige med mindre retten beslutter lukkede dører etter domstolloven §§ 125 flg.
Kapittel II. Rekonstruktør, kreditorutvalg og borevisor.
§ 7. Oppnevning av rekonstruktør og kreditorutvalg. Rekonstruksjonsutvalget.
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.
Skyldneren skal overfor rekonstruktøren så snart som mulig etter at rekonstruksjonsforhandlingen er åpnet, foreslå medlemmer til et kreditorutvalg. Rekonstruktøren skal straks legge dette forslaget og eventuelle forslag fra fordringshaverne, jf. § 6 første ledd annet punktum, frem for retten. Retten skal deretter så snart som mulig oppnevne kreditorutvalget. Kreditorutvalget skal ha mellom ett og fem medlemmer, som fortrinnsvis skal representere forskjellige grupper av fordringshavere. I den utstrekning det er mulig, skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næringen skyldneren driver. Skal det etter § 8 i tillegg oppnevnes en representant for de ansatte, kan kreditorutvalget ha seks medlemmer.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget utgjør sammen rekonstruksjonsutvalget.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget skal bistå skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingen i samsvar med denne loven og skal samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal de i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under rekonstruksjonsforhandlingen.
Hvis boet er lite eller retten av andre grunner finner at rekonstruksjonsutvalgets gjøremål kan utføres av rekonstruktøren alene, kan retten unnlate å oppnevne kreditorutvalg. Kreditorutvalgets gjøremål utføres da av rekonstruktøren.
§ 8. Representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.
Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten, eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter første ledd. § 84 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Retten kan etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig likevel unnlate å oppnevne en representant for de ansatte. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmene av kreditorutvalget som er oppnevnt på dette tidspunktet.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra denne paragrafen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter, blant annet om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.
§ 9. Rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser mv.
Rekonstruksjonsutvalget treffer avgjørelser ved stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjelder det som rekonstruktøren har stemt for.
Rekonstruksjonsutvalget behandler saker i møte, med mindre rekonstruktøren finner at saken kan behandles skriftlig eller på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Rekonstruktøren leder alle utenrettslige møter under rekonstruksjonsforhandlingen og fører protokoll over møtene og de avgjørelser som blir tatt. Protokollen underskrives for hvert møte av alle medlemmene av rekonstruksjonsutvalget som har deltatt i møtet.
Rekonstruksjonsutvalget kan, i den utstrekning det finner det hensiktsmessig, overlate til rekonstruktøren å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At rekonstruktøren har handlet utenfor sin kompetanse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjepersoner.
Rekonstruktørens avgjørelser etter loven skal så vidt mulig nedtegnes skriftlig.
Retten kan når som helst kreve at rekonstruktøren og kreditorutvalgets medlemmer gir fulle opplysninger om rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 10. Overprøving av rekonstruktørens og rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser.
Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver, rekonstruktøren eller et medlem av kreditorutvalget ved kjennelse oppheve eller omgjøre avgjørelser som er gjort av rekonstruktøren eller rekonstruksjonsutvalget, dersom avgjørelsener i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons retter i strid med lov eller forskrift, ellerer åpenbart urimelig.
Begjæring etter første ledd må settes frem uten ugrunnet opphold. Den som har truffet avgjørelsen, kan sette en frist for å bringe den inn for retten. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 11. Oppnevning av borevisor.
Retten skal etter innstilling fra rekonstruksjonsutvalget oppnevne en borevisor til å foreta nødvendige undersøkelser og vurderinger av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, hvis ikke retten finner det ubetenkelig å overlate dette til et av rekonstruksjonsutvalgets medlemmer.
§ 12. Habilitetsregler for rekonstruktøren, medlemmene av kreditorutvalget og borevisor.
Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor kan ikke oppnevnes densom er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarnsom er eller har vært gift med skyldneren, bor eller har bodd sammen med skyldneren i et ekteskapsliknende forhold, er forlovet med skyldneren eller er skyldnerens fosterforeldre eller fosterbarnsom er verge eller fullmektig for skyldneren eller har vært det etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingensom er i skyldnerens tjeneste eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, eller som i det nevnte tidsrommet har fungert som skyldnerens faste juridiske rådgiver eller revisorsom er medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, dersom skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelsesom selv søker rekonstruksjon, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling, ellersom på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.Første punktum nr. 4 gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av kreditorutvalget etter § 8.
Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.
Den som oppnevnes som rekonstruktør eller borevisor, skal ha allmenn tillit i kreditorfellesskapet.
Rekonstruktøren, medlem av kreditorutvalget og borevisor kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
§ 13. Tilbakekall av oppnevning.
Dersom rekonstruktøren, et medlem av kreditorutvalget eller borevisor senere kommer i en stilling som ville ha ført til at vedkommende ikke kunne ha blitt oppnevnt, kan retten etter begjæring fra skyldneren eller en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevningen og oppnevne en annen. Det samme gjelder dersom retten finner at den som er oppnevnt, ikke har vist seg skikket eller av andre grunner ikke bør gjøre tjeneste.
Vedkommende skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om å tilbakekalle oppnevningen.
Kapittel III. Virkningen av at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
§ 14. Skyldnerens rådighet og rekonstruksjonsutvalgets tilsyn med skyldneren.
Under rekonstruksjonsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin virksomhet og sine formuesforhold for øvrig, men er under tilsyn av rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruksjonsutvalget skal gis full adgang til å føre tilsyn med skyldnerens virksomhet og økonomiske forhold. Skyldneren skal rette seg etter de pålegg rekonstruksjonsutvalget gir i den forbindelse. Tilsyn etter første og annet punktum kan også utføres av rekonstruktøren alene. I saker som ikke er av vesentlig betydning, kan rekonstruktøren gi pålegg som nevnt i tredje punktum.
Skyldneren må ikke uten rekonstruksjonsutvalgets tillatelse stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort sin faste eiendom, sine forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning.
Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under rekonstruksjonsforhandlingen, skal skyldneren fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for rekonstruksjonsutvalget.
§ 15. Skyldnerens legitimasjon utad.
Gyldigheten av skyldnerens disposisjoner er i forholdet til en godtroende tredjeperson ikke betinget av at de er foretatt med tillatelse av rekonstruksjonsutvalget.
Hvis en tredjeperson ikke var i god tro, har vedkommende ikke adgang til å gjøre noe krav gjeldende mot skyldneren eller til å ta imot dekning fra skyldneren før etter at rekonstruksjonsforhandlingen er avsluttet og en eventuell stadfestet rekonstruksjonsplan er oppfylt.
§ 16. Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.
Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på tidspunktet da begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått, eller til rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet. Første punktum er ikke til hinder for at det gjennomføres rettsmøte etter § 70 annet ledd.
Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunktene. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, og som ikke grunner seg i avtale som er inngått med rekonstruktørens samtykke.
Dersom det åpnes rekonstruksjonsforhandling, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet.
Etter at rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet, kan det fremsettes konkursbegjæring uten hinder av første til tredje ledd.
§ 17. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.
Om ikke annet er bestemt, kan det under rekonstruksjonsforhandlingen ikke tas utlegg i skyldnerens eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet. § 16 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Behandlingen av en begjæring om utlegg skal likevel ikke utsettes lenger enn til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er rettskraftig avgjort.
Etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og frem til den er avsluttet etter § 56, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten rekonstruktørens samtykke. Det samme gjelder tvangsdekning i tilsvarende eiendeler i utlandet.
Eiendeler som skyldneren erverver etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, omfattes ikke uten rekonstruktørens samtykke av panteretter som er stiftet før åpningstidspunktet.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9, 3-10 og 3-11, dersom dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Retten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.
Rekonstruktøren skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.
Kapittel IV. Gjennomgåelse av skyldnerens økonomiske forhold mv.
§ 18. Underretning om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
Rekonstruktøren skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør. Samtidig skal fordringshaverne oppfordres til å sende rekonstruktøren en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren innen tre uker. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og det skal opplyses om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.
Er skyldneren et selskap, skal selskapets styre uten opphold sørge for at eierne underrettes om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling i selskapet, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør.
Når retten har oppnevnt et kreditorutvalg, jf. § 7 annet ledd tredje punktum, skal fordringshaverne underrettes om hvem som er oppnevnt som medlemmer av utvalget.
§ 19. Innledende fordringshavermøte.
Innen fire uker fra rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet, skal retten holde et innledende fordringshavermøte der fordringshaverne og skyldneren kan utveksle synspunkter om mulige løsninger i rekonstruksjonsplanen. Dersom slikt møte anses unødvendig, kan retten etter begjæring fra rekonstruktøren likevel beslutte at møtet ikke skal holdes.
Retten gir de nærmere opplysningene om gjennomføringen av fordringshavermøtet til rekonstruktøren, som underretter skyldneren og fordringshaverne om møtetidspunktet, om møteformen og om fremgangsmåten for å delta på møtet.
Møter etter denne bestemmelsen gjennomføres elektronisk, for eksempel ved telefon- eller videomøte eller på annen betryggende måte, med mindre retten beslutter at det skal holdes fysisk møte.
Skyldneren plikter å delta på fordringshavermøtet hvis skyldneren ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av rekonstruktøren eller retten til ikke å delta.
Fordringshavermøtet kan også uttale seg om hvorvidt medlemmene av kreditorutvalget skal fortsette, eller om retten bør oppnevne andre representanter fra fordringshaverne.
§ 20. Bestridte fordringer.
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal rekonstruktøren uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 39 og § 40.
§ 21. Gjennomgåelse av regnskaper og forretningsførsel.
Rekonstruktøren skal i samarbeid med borevisor snarest mulig gjennomgå skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og søke å utarbeide en uttømmende oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser. Omfatter skyldnerens næringsvirksomhet salg til forbrukere, skal det så langt det er mulig, gis en oversikt over forpliktelser i forbindelse med reklamasjoner og garantier i slike avtaleforhold.
§ 22. Verdsettelse av skyldnerens eiendeler.
Rekonstruktøren skal verdsette skyldnerens eiendeler. Så langt det er mulig, skal følgende to verdier angis:verdien eiendelene antas å ha hvis rekonstruksjonsforhandlingen lykkesverdien eiendelene antas å ha hvis rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes og skyldneren tas under konkursbehandling, eventuelt hvis det mest sannsynlige utfallet ikke er konkurs, verdien ved det alternative sannsynlige utfallet.
Dersom verdsettelsen vil kreve særskilt sakkyndighet eller rekonstruktøren av andre grunner ikke vil utføre den selv, kan rekonstruktøren oppnevne en eller flere kvalifiserte sakkyndige medhjelpere som skal foreta verdsettelsen etter anerkjente verdsettelsesprinsipper. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
§ 23. Særlige regler om verdsettelsen av pantsatte eiendeler.
Når en eiendel som skal verdsettes etter § 22, er beheftet med pant, skal de som har pant i eiendelen, gis mulighet til å legge frem egne verdivurderinger før rekonstruktøren verdsetter eiendelen. Rekonstruktøren skal sende verdsettelsen til de som har pant i eiendelen, så snart som mulig etter at den er klar.
En panthaver med sikkerhet utenfor eiendelens antatte verdi kan innen en uke etter at verdsettelsen av eiendelen er mottatt, fremme innsigelse mot rekonstruktørens verdsettelse. Oppnås det ikke enighet om verdsettelsen, skal en eller flere verdsettere som panthaveren og skyldneren blir enige om, foreta en ny verdsettelse innen en frist rekonstruktøren setter. Oversittes fristen, kan hver av partene innen en uke be retten fastsette verdien av eiendelen. Retten avgjør saken ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet etter tredje punktum ble fremsatt.
Oversittes fristen i annet ledd første eller tredje punktum, kan retten gi oppfriskning på samme vilkår som etter tvisteloven § 16-12 annet ledd første punktum og tredje ledd. Oppfriskning kan likevel ikke gis dersom dette vil forsinke gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen vesentlig. Retten treffer avgjørelse om oppfriskning ved kjennelse. Avgjørelsen kan ikke ankes.
Kostnadene ved verdsettelse etter annet ledd annet punktum bæres av panthaveren dersom rekonstruktørens verdsettelse av eiendelen opprettholdes eller endres med mindre enn ti prosent.
Dersom rekonstruksjonsplanen går ut på at en pantsatt eiendel skal selges, kan panthaveren eller skyldneren kreve at kjøpesummen blir lagt til grunn for oppgjøret etter rekonstruksjonsplanen i stedet for verdien som er fastsatt etter § 22 første ledd nr. 1.
§ 24. Skyldnerens opplysningsplikt.
Skyldneren skal bistå tingretten, rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for rekonstruksjonsforhandlingen, herunder opplysninger om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.
Retten kan, der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysninger som nevnt i første ledd selv om dette innebærer at skyldneren må gi innsyn i en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til retten selv, til rekonstruktøren, til borevisoren eller til ett eller flere av kreditorutvalgets medlemmer. Den som får opplysninger om forretnings- eller driftshemmeligheter etter denne paragrafen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til disse opplysningene.
§ 25. Regnskapsførerens og revisorens bistandsplikt.
Skyldnerens regnskapsfører og revisor plikter å utlevere regnskaper og regnskapsmateriale som gjelder skyldneren, til rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisoren. Dette gjelder selv om honorar for utført arbeid ikke er betalt. Rekonstruktørens, kreditorutvalgets og borevisorens krav på utlevering er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisoren med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt.
§ 26. Omstøtelse.
Krav om omstøtelse av skyldnerens disposisjoner etter dekningsloven kapittel 5 kan gjøres gjeldende av rekonstruksjonsutvalget.
Det kan settes som vilkår i rekonstruksjonsplanen at søksmål til omstøtelse av skyldnerens disposisjoner skal anlegges eller fortsettes for skyldnerens regning etter nærmere bestemmelse fra rekonstruktøren eller den som er ansvarlig for tilsyn.
§ 27. Rekonstruktørens redegjørelse.
Når rekonstruksjonsutvalget har skaffet seg nødvendig oversikt over skyldnerens forhold og finner at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, skal rekonstruktøren utarbeide en redegjørelse. Redegjørelsen skal blant annet inneholdeen oversikt over de forhold som har ført til rekonstruksjonsforhandlingenen oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har værten oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjonsforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler, og hvordan eiendelene er verdsattopplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold hvis dette er relevantopplysning om skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes i tilfelle av rekonstruksjon eller konkurs, og om det er holdt tvangsforretninger hos skyldneren som i så fall vil være uvirksommeopplysning om skyldneren tidligere har begjært åpnet insolvensbehandling, med angivelse av hvilken dekning fordringshaverne eventuelt oppnåddeopplysning om skyldneren tidligere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet, og om det nå må antas å foreligge forhold som kan gi grunn til strafforfølging mot skyldneren i forbindelse med slik virksomhet.I oversikten etter første punktum nr. 1 bør skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) inntas, og dessuten oppgave over omsetningen. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, skal det i redegjørelsen etter første punktum nr. 7 gis opplysning om det foreligger forhold som nevnt for daglig leder eller styremedlem.
Rekonstruktørens gjennomgåelse etter første ledd nr. 1 til 7 skal avpasses etter konkrete forhold for skyldneren. Dersom det er foretatt kun en forenklet gjennomgåelse, skal det opplyses særskilt om dette i rekonstruktørens redegjørelse.
Borevisorens innberetning skal vedlegges dersom det er oppnevnt borevisor.
Finner rekonstruktøren at det kan være grunn til strafforfølgning for forhold som nevnt i første ledd nr. 7, skal redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Rekonstruktøren bør i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning om mulige straffbare forhold også på et tidligere tidspunkt.
Rekonstruktørens redegjørelse skal forelegges for kreditorutvalget, som gir en uttalelse om redegjørelsen. Redegjørelsen med kreditorutvalgets uttalelse sendes så til alle kjente fordringshavere og til retten.
Kapittel V. Pant for lån til finansiering av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 28. Pant for lån til finansiering av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen.
For lån til finansiering av drift av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen kan det stiftes panterett i skyldnerens eiendeler med prioritet foran alle andre panteretter, herunder lovbestemt pant. For at det skal kunne stiftes slik panterett, må følgende vilkår være oppfylt:Det er sannsynlig at det kan oppnås en vellykket rekonstruksjon, og lånet anses nødvendig for å oppnå dette.Lånet er på markedsmessige vilkår.Lånet skal innfris senest ved iverksettelsen av rekonstruksjonsplanen.Sikkerheten for panthavere som fra før har panterett i pantobjektet, blir bare i begrenset grad forringet.Det foreligger samtykke etter § 29.
Panthavere som fra før har sikkerhet for hele eller deler av sin fordring i pantobjektet, har rett til å yte lån som nevnt i første ledd før andre tilbydere. Det skal settes en frist for panthavernes tilbud, som ikke kan være kortere enn ti dager. Dersom flere av panthaverne har pant i samme objekt, skal retten følge prioritetsrekkefølgen.
Første ledd omfatter ikke eiendeler som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse etter lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse.
§ 29. Samtykke fra rekonstruksjonsutvalget.
Avtale om lån med sikkerhet som nevnt i § 28 kan bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Samtykke kan bare gis hvis vilkårene i § 28 er oppfylt, og kan i så fall bare nektes hvis det foreligger særlige grunner. Som grunnlag for rekonstruksjonsutvalgets avgjørelse skal skyldneren legge frem følgende:lånetilbudet det bes om samtykke til, og eventuelle andre inngitte tilbudet likviditetsbudsjett for driften som viser at lånet er nødvendig, og som er kontrollert av borevisor dersom det er oppnevnt borevisoren skisse til rekonstruksjonsplanen plan for hvordan lånet skal tilbakebetalesberørte panthaveres uttalelser om lånets betydning for deres sikkerheten vurdering av om det finnes andre tilfredsstillende finansieringsmuligheteren vurdering av om lånet oppfyller vilkårene i § 28 første ledd.
Berørte panthavere skal underrettes om rekonstruksjonsutvalgets samtykke og kan fremme begjæring for retten om at samtykket skal omgjøres. Begjæringen må fremmes innen en uke etter at panthaveren har mottatt underretningen. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende. I underretningen skal rekonstruktøren opplyse om fristen etter annet punktum og om at låneopptaket ikke senere kan prøves av retten, jf. § 46 nr. 3. Retten skal omgjøre samtykket dersom den finner at vilkårene for samtykke ikke er oppfylt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Den skal treffes så snart som mulig etter at begjæringen ble fremmet. Kjennelsen kan ikke ankes.
Kapittel VI. Utforming av rekonstruksjonsplanen.
§ 30. Skyldnerens utarbeidelse av forslag til rekonstruksjonsplan.
Skyldneren skal utarbeide et forslag til rekonstruksjonsplan, som skal drøftes med rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruksjonsutvalget kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres, og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget.
Dersom rekonstruksjonsutvalget finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, skal rekonstruksjonsutvalget gi innberetning til retten om forholdet, jf. § 55 første ledd nr. 1. Det samme gjelder dersom skyldneren ikke innen rimelig tid har fremlagt forslag til rekonstruksjonsplan for rekonstruksjonsutvalget.
§ 31. Innholdet i en rekonstruksjonsplan.
En rekonstruksjonsplan skal inneholdeopplysninger om skyldnerens og rekonstruktørens identiteten kort redegjørelse for skyldnerens økonomiske problemer, herunder om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfalleren beskrivelse av ansettelsesforhold og involvering av ansatte så langten liste over fordringer som omfattes av tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, og de opplysningene som trengs for å avgjøre om en fordring skal regnes med ved avstemningen, herunder om en fordring er helt eller delvis bestridten liste over fordringer som ikke omfattes av tiltak etter § 33 første ledd nr. 1rekonstruksjonsplanens betingelser, herunderhvilke tiltak rekonstruksjonsplanen skal gå ut på, jf. § 33, og varigheten av tiltakeneom det i rekonstruksjonsplanen tilbys ulik løsning for fordringer med samme prioritet eller sikkerhetsrett, eller om fordringer som kan omfattes av planen etter § 32, skal holdes uberørt av planen, og i så fall begrunnelsen for detteforventet ny finansiering og i så fall begrunnelsen for at dette anses nødvendigeventuelle generelle konsekvenser for ansettelsesforhold og ordninger for involvering av de ansatteen redegjørelse for inndelingen i klasser etter § 35 og opplysninger om verdiene av fordringene og interessene i hver klasseen begrunnelse for hvorfor rekonstruksjonsplanen gir rimelige utsikter til å avverge skyldnerens insolvens og sikre virksomhetens levedyktighet, herunder en utredning av mulighetene for lønnsom drift dersom rekonstruksjonsplanen forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, og nødvendige forutsetninger for at planen kan lykkes.
For fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen, er det i listen etter første ledd nr. 4 tilstrekkelig å angi disse fordringenes samlede beløp. Det samme gjelder listen etter første ledd nr. 5 for fordringer som vil få full dekning etter § 33 femte ledd.
§ 32. Fordringer som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen.
Rekonstruksjonsplanen kan bare omfatte fordringer som skriver seg fra tiden før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. Rekonstruksjonsplanen kan likevel ikke omfatte følgende fordringer:fortrinnsberettigede fordringer etter dekningsloven § 9-3fortrinnsberettigede fordringer etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 2fordringer som er sikret ved annen sikkerhetsrett enn panterett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor sikkerhetens antatte verdifordringer som kan kreves avgjort ved motregning i den utstrekning de dekkes av motkravetfordringer som skal gis full dekning ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd annet punktum bokstav d og h, når skyldneren er en fysisk person.
§ 33. Tiltak som kan foreslås i rekonstruksjonsplanen.
I den utstrekning det anses nødvendig for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter, kan rekonstruksjonsplanen gå ut påat det gjøres endringer i rettigheter eller forpliktelser knyttet til dekning av eller sikkerhet for fordringer som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen etter § 32at det som ledd i rekonstruksjonen besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbehandling etter reglene i § 34.
Tiltak etter første ledd kan ikke stride mot regler gitt i eller i medhold av annen lov.
En fordring kan ikke stilles dårligere etter rekonstruksjonsplanen enn det som kan forventes ved en konkurs eller ved det alternative sannsynlige utfallet dersom rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes, med mindre fordringshaveren samtykker til dette.
Et tiltak i rekonstruksjonsplanen som går ut på at fordringer skal benyttes som aksjeinnskudd ved forhøyelse av skyldnerens aksjekapital, kan bare omfatte fordringshavere som ikke motsetter seg det. Hvis tungtveiende hensyn taler for det, kan retten ved kjennelse likevel beslutte at tiltaket skal omfatte fordringshavere som har motsatt seg tiltaket, hvis de åpenbart ikke har rimelig grunn til det.
For å forenkle oppgjøret av fordringer som utgjør små beløp, kan rekonstruksjonsplanen gå ut på at enhver fordringshavers samlede krav skal dekkes opp til en bestemt sum. Den delen av fordringene som dekkes, anses ikke omfattet av rekonstruksjonsforhandlingen, men likevel slik at også denne delen skal regnes med ved vurderingen etter tredje ledd.
§ 34. Særlige regler når rekonstruksjonsplanen krever beslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12.
Når rekonstruksjonsplanen fastsetter det, jf. § 33 første ledd nr. 2, treffes beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 ved at rekonstruksjonsplanen, dersom den stadfestes, erstatter nødvendige generalforsamlingsbeslutninger hos skyldneren. I rekonstruksjonsplanen skal det i så fall inntas slike bestemmelser som etter aksjeloven eller allmennaksjeloven skal inngå i generalforsamlingens beslutning. Skyldnerens forslag til rekonstruksjonsplan erstatter aksjelovens og allmennaksjelovens regler om styrets forslag til generalforsamlingsbeslutning. Styrets begrunnelse for forslaget som skal utarbeides etter de nevnte kapitlene i aksjeloven og allmennaksjeloven, og eventuell redegjørelse etter aksjeloven § 10-2 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 10-2 tredje ledd skal følge som vedlegg til rekonstruksjonsplanen. Ved anvendelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-2 tredje ledd annet punktum kan tidspunktet for verdsettelsen tidligst være fire uker før fristen for stemmegivningen etter § 37 annet ledd.
Ved kapitalforhøyelse etter aksjeloven kapittel 10 eller allmennaksjeloven kapittel 10 anses aksjene tegnet ved rettens stadfestelse av rekonstruksjonsplanen, med mindre det fremgår av planen at aksjer skal tegnes på et senere tidspunkt.
Aksjeloven §§ 5-22 til 5-24 og allmennaksjeloven §§ 5-22 til 5-24 gjelder ikke når beslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 treffes etter reglene i denne paragrafen.
Med de nødvendige tilpasningene som følger av første og annet ledd, får aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser ellers anvendelse.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven for beslutninger etter denne paragrafen. I forskriften kan det gjøres unntak fra aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser og fra bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 35. Klasseinndeling.
I rekonstruksjonsplanen skal fordringer som gir stemmerett etter § 38, deles inn i ulike stemmeklasser hvis fordringene vil ha ulik stilling i konkurs. Det samme gjelder hvis rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak som innebærer at fordringene gis ulik løsning. Pantesikrede fordringer, fortrinnsberettigede fordringer og usikrede fordringer skal alltid deles inn i ulike klasser.
Hvis det i rekonstruksjonsplanen foreslås tiltak etter § 33 første ledd nr. 2, skal også skyldnerens aksjeeiere plasseres i en stemmeklasse.
For fordringer sikret ved panterett der pantet ikke vil gi full dekning, skal fordringen deles inn i en sikret og en usikret del basert på den verdien pantobjektet antas å ha dersom rekonstruksjonsforhandlingen lykkes, jf. §§ 22 og 23. Er det i det samme pantobjektet stiftet panterett etter §§ 28 og 29, skal det ses bort fra denne panteretten i vurderingen av om eller i hvilken utstrekning en fordring er sikret eller usikret etter første punktum.
Kapittel VII. Avstemning.
§ 36. Fordringshavermøte før avstemningen.
Senest to uker før rekonstruksjonsplanen sendes ut til avstemning etter § 37, skal retten holde et fordringshavermøte til drøftelse av skyldnerens forslag til rekonstruksjonsplan. Forslaget skal sendes til fordringshaverne senest en uke før møtet. Dersom slikt møte anses unødvendig, kan retten etter begjæring fra rekonstruktøren likevel beslutte at møtet ikke skal holdes. § 19 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 37. Utsendelse av rekonstruksjonsplanen. Avstemningen.
Når rekonstruksjonsplanen er ferdigstilt, skal rekonstruktøren sende planen med vedlegg til parter som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd. Rekonstruksjonsplanen kan ikke sendes ut før eventuelle tvister om verdsettelse av pant, jf. § 23 annet ledd, er avgjort.
Ved utsendelsen skal rekonstruktøren angi hvem som har stemmerett, og sette en frist for stemmegivningen på minst to uker. Det skal også opplyses om at eventuelle innsigelser mot stadfestelse av rekonstruksjonsplanen må sendes rekonstruktøren så snart som mulig og senest innen utløpet av fristen for stemmegivingen. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av fristen for innsigelser etter annet punktum. Innsigelser som gjelder forhold partene ikke kjente eller burde kjenne til på tidspunktet for stemmegivningen, kan likevel fremmes frem til retten behandler spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen.
Med rekonstruksjonsplanen skal følgeredegjørelsen etter § 27 med kreditorutvalgets uttalelseskyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder, er oppgittrekonstruksjonsutvalgets uttalelse om hvorvidt det anbefaler at rekonstruksjonsplanen vedtas, og hvorfor, om utsikten til og sikkerheten for at den vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om vilkår utvalget har satt for å anbefale rekonstruksjonsplanen, og om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.
Avstemningen skjer ved at de stemmeberettigede etter § 38 sender skriftlig melding til rekonstruktøren om hvorvidt de stemmer for eller imot rekonstruksjonsplanen.
§ 38. Stemmerett.
Ved avstemningen over rekonstruksjonsplanen gir alle kjente fordringer som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, stemmerett, også fordringer som ikke er meldt til rekonstruktøren. Dersom det foreslås tiltak etter § 33 første ledd nr. 2, har også selskapets aksjeeiere stemmerett.
Følgende fordringer gir likevel ikke stemmerett:fordring som er avhengig av en betingelse som ennå ikke er inntrådtfordring som er overdratt til fordringshaveren etter at rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnetfordring som tilhører skyldnerens nærstående, jf. dekningsloven § 1-5fordring eller del av fordring som dekkes etter reglene i § 33 femte leddetterprioritert fordring.
En fordringshaver med fordring som nevnt i annet ledd nr. 2 har likevel stemmerett for fordringen dersom fordringshaveren ved ervervelsen var uvitende om at begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling var innkommet til retten, eller hvis fordringshaveren har overtatt fordringen i samsvar med en tidligere forpliktelse.
§ 39. Stemmerettstvister.
Dersom det er tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Avgjørelsen treffes i forbindelse med avgjørelsen av om rekonstruksjonsplanen skal stadfestes, og kan bare ankes sammen med denne. Avgjørelsen har virkning bare for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke be retten avgjøre tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, på et tidligere tidspunkt enn stadfestelsen, dersom dette er nødvendig for gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen. Avgjørelsen treffes ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet er fremsatt. Avgjørelsen kan ankes av skyldneren og fordringshavere som berøres av den. Avgjørelsen har virkning bare for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
Før retten treffer avgjørelse etter denne paragrafen, kan den innhente ytterligere opplysninger.
§ 40. Avsetning av dividende til omtvistede fordringer.
Når fordringshaveren krever det, kan retten ved stadfestelsen bestemme at den dividenden som faller på en omtvistet fordring, eller på den omtvistede delen av en fordring, skal settes i bank på en separat konto som disponeres av rekonstruktøren. Ved vurderingen av om, og for hvilket beløp, det skal settes av dividende, skal retten legge vekt på sannsynligheten for at fordringshaveren har en fordring, fordringshaverens behov for sikkerhet for fordringen og hvilken belastning en slik avsetning vil medføre for skylderen. Bestemmer retten at det skal settes av dividende, skal retten samtidig gi fordringshaveren en frist til å reise søksmål. Blir søksmål ikke reist innen fristens utløp, skal retten pålegge rekonstruktøren å frigi beløpet til skyldneren, med mindre noe annet fremgår av rekonstruksjonsplanen.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke be retten avgjøre om det skal avsettes dividende etter reglene i første ledd på et tidligere tidspunkt enn ved stadfestelsen, dersom dette er nødvendig for gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen. Avgjørelsen treffes ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet er fremsatt.
Rettens avgjørelse etter første eller annet ledd kan ikke ankes.
§ 41. Flertallskrav for tilslutning fra klassene.
I en klasse med pantesikrede fordringer anses klassen for å ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen dersom fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, har stemt for planen. Det samme gjelder dersom fordringshavere som representerer minst tre firedeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen, har stemt for planen.
I andre fordringsklasser anses klassen for å ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen dersom fordringshavere som representerer minst halvparten av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, har stemt for planen. Det samme gjelder dersom fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen, har stemt for planen.
I klassen med aksjeeiere anses klassen for å ha sluttet seg til planen dersom minst halvparten av de avgitte stemmene og aksjekapitalen som har deltatt i avstemningen, har stemt for rekonstruksjonsplanen. Aksjeloven § 5-3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 42. Ny rekonstruksjonsplan.
Har rekonstruksjonsplanen ikke oppnådd det nødvendige flertallet for stadfestelse etter § 45, eller gjør skyldneren endringer i planen før stadfestelsen som følge av innsigelser fremsatt etter § 37 annet ledd annet punktum, kan skyldneren legge frem en ny plan for avstemning hvis rekonstruksjonsutvalget finner å kunne anbefale den nye planen.
Rekonstruktøren skal snarest mulig sende den nye planen med rekonstruksjonsutvalgets anbefaling vedlagt til parter som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd, med en ny avstemningsfrist. Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.
Skyldneren kan ikke foreta endringer i den nye rekonstruksjonsplanen etter at den er sendt de nevnte partene.
Kapittel VIII. Stadfestelse.
§ 43. Oversendelse av redegjørelse for resultatet av avstemningen mv.
Rekonstruktøren skal innen en uke etter fristen for avstemningen sende tingretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge forhold som vil være til hinder for stadfestelse av rekonstruksjonsplanen. Med redegjørelsen skal følgeen bekreftelse av at rekonstruksjonsplanen har vært sendt ut i samsvar med reglene i § 37protokoll fra rekonstruksjonsutvalgets møteri den grad det foreligger omtvistede eller uklare fordringer, kopi av fordringsanmeldelsene og relevante dokumenter om detterekonstruksjonsplanen og dokumentasjon som viser partenes stemmegivningeventuelle innsigelser som er fremsatt mot stadfestelse av rekonstruksjonsplanen, og andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse med avstemningen.
Samtidig med oversendelsen til retten skal rekonstruktøren sende redegjørelsen og dokumentene som nevnt i første ledd til parter som er berørt av rekonstruksjonsplanens tiltak etter § 33 første ledd. Det skal fremgå av oversendelsen at innsigelser som kan fremsettes etter § 37 annet ledd fjerde punktum, skal sendes retten så snart som mulig.
§ 44. Rettsmøte før stadfestelse.
Retten avgjør om det skal kalles inn til rettsmøte til behandling av spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen, eller om spørsmålet om stadfestelse helt eller delvis skal avgjøres ved skriftlig behandling. Rettsmøtet skal i tilfelle holdes innen tre uker etter at retten har mottatt rekonstruktørens redegjørelse for resultatet av avstemningen.
Skyldneren, rekonstruktøren, kreditorutvalget og parter som er berørt av rekonstruksjonsplanens tiltak etter § 33 første ledd, skal gis anledning til å delta i behandlingen av spørsmålet om stadfestelse, enten ved å delta i rettsmøte eller ved å uttale seg skriftlig. Skal det kalles inn til rettsmøte, kan retten pålegge rekonstruktøren å sørge for innkallingen. Skyldneren plikter å delta på møtet hvis skyldneren ikke har gyldig fravær eller har fått rettens tillatelse til ikke å delta.
Viser det seg nødvendig å innhente ytterligere opplysninger, kan retten utsette behandlingen til et senere rettsmøte, som bør holdes innen to uker.
Rettens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke ankes.
§ 45. Krav til tilslutning fra klassene for at en rekonstruksjonsplan kan stadfestes.
Alle klassene må ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen for at retten skal kunne stadfeste den, jf. likevel annet ledd.
Dersom ikke alle klassene har sluttet seg til rekonstruksjonsplanen, kan retten likevel stadfeste den dersom følgende vilkår alle er oppfylt:Rekonstruksjonsplanen må ha fått tilslutning fra flere enn halvparten av klassene. Dersom rekonstruksjonsplanen omfatter fordringer som kan forventes å få hel eller delvis dekning ved en konkurs, må minst én av disse klassene bestå av en klasse med slike fordringer.Pantesikrede fordringer i en klasse som ikke har sluttet seg til planen, må behandles minst like fordelaktig som andre pantesikrede fordringer og gis full dekning før fordringer som ikke er pantesikret, gis dekning eller beholder noen rettigheter. For øvrige fordringer må fordringer i klasser som ikke har sluttet seg til planen, behandles minst like fordelaktig som andre fordringer med lik prioritet og gis full dekning før fordringer med lavere prioritet gis dekning eller beholder noen rettigheter.Ingen klasse får eller beholder mer enn den fulle verdien av sine fordringer eller rettigheter.
Retten kan stadfeste rekonstruksjonsplanen selv om vilkårene i annet ledd nr. 2 ikke er oppfylt, i den utstrekning det anses nødvendig for å nå målene med rekonstruksjonsplanen, og rekonstruksjonsplanen ikke urimelig skader de berørte fordringshavernes rettigheter eller interesser. Det kan for pantesikrede fordringer likevel ikke gjøres unntak fra kravet om full dekning før fordringer som ikke er pantesikret, gis dekning eller beholder noen rettigheter.
Annet ledd nr. 2 gjelder ikke for tiltak etter § 33 femte ledd som går ut på at enhver fordringshavers samlede krav skal dekkes opp til en bestemt sum.
§ 46. Tilfeller hvor retten skal nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen.
Selv om vilkårene for stadfestelse etter § 45 er oppfylt, skal retten nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanenhvis reglene om fremgangsmåten ved rekonstruksjonsforhandlingen ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtakelsen av rekonstruksjonsplanenhvis klasseinndelingen ikke oppfyller kravene i § 35hvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at ny finansiering ikke har vært nødvendig eller er til urimelig skade for fordringshaverne, likevel slik at opptak av lån med pant etter § 28 bare kan prøves av retten etter reglene i § 29 annet leddhvis det er tatt opp lån med pant etter §§ 28 og 29, og rekonstruksjonsplanen ikke på en tilfredsstillende måte fastsetter hvordan lånet skal innfris ved iverksettelsen av rekonstruksjonsplanenhvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at fordringshaveren vil bli dårligere stilt etter rekonstruksjonsplanen enn vedkommende kan forventes å ville bli stilt ved en konkurs eller ved det alternative sannsynlige utfallet dersom rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkeshvis retten, etter innsigelse fra en panthaver, finner at det er overveiende sannsynlig at verdien av en pantsatt eiendel, jf. § 23, har endret seg så mye at det vil være urimelig å legge denne verdien til grunn i rekonstruksjonsplanenhvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at fordringsbeløpene som skal dekkes fullt etter § 33 femte ledd, er så betydelige at det innebærer en urimelig forfordeling av fordringshavernehvis retten, etter innsigelse fra rekonstruktøren, kreditorutvalget eller noen som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, finner at det vil virke støtende å stadfeste rekonstruksjonsplanen, eller at den ikke er rimelig.
§ 47. Tilfeller hvor retten kan nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen.
Retten kan nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanenhvis skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra rettsmøter i forbindelse med rekonstruksjonsforhandlingenhvis retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhethvis det påvises at rekonstruksjonsplanen er brakt i stand ved at en fordringshaver er blitt begunstiget eller har fått løfte om begunstigelse, enten av skyldneren eller av en tredjepersonhvis rekonstruksjonsplanen ikke gir rimelige utsikter til å avverge skyldnerens insolvens eller sikre virksomhetens levedyktighet.
Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom daglig leder eller et styremedlem i de siste tre årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.
§ 48. Vilkår om tilsyn med oppfyllelsen av rekonstruksjonsplanen.
Dersom retten finner grunn til det, kan den sette som vilkår for stadfestelse at skyldneren underkaster seg tilsyn med oppfyllelse av rekonstruksjonsplanen.
Tilsyn utøves av rekonstruktøren eller av ett eller flere av kreditorutvalgets medlemmer eller av en eller flere andre personer som oppnevnes av retten. Tilsynet skal påse at skyldneren innretter sin forretningsførsel slik at skyldneren i rett tid får til rådighet de midler som trenges til å oppfylle rekonstruksjonsplanen, og at skyldneren gjennomfører de tiltak som rekonstruksjonsutvalget har satt som vilkår for å anbefale rekonstruksjonsplanen. Tilsynet skal videre søke å hindre at noen fordringshaver får dekning til skade for andre. Skyldneren plikter å gi full adgang til tilsyn med sin forretningsførsel og å rette seg etter de pålegg tilsynet gir i denne forbindelse.
§§ 10, 12 og 13 gjelder tilsvarende for tilsynet.
§ 49. Stadfestelseskjennelsen.
Retten avgjør spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen ved kjennelse. Kjennelsen bør avsies innen en uke etter rettsmøtet etter § 44. Har det ikke vært avholdt slikt rettsmøte, bør kjennelsen avsies innen tre uker etter at retten har mottatt rekonstruktørens redegjørelse for resultatet av avstemningen. Dersom rekonstruksjonsplanen innebærer at pantheftelser helt eller delvis bortfaller, jf. § 52 tredje ledd, skal stadfestelseskjennelsen inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken utstrekning pantheftelsene bortfaller.
En kjennelse som stadfester rekonstruksjonsplanen, kan ankes av skyldneren, av parter som har stemt mot rekonstruksjonsplanen, og av etterprioriterte fordringshavere som er berørt av rekonstruksjonsplanen. Fristen for å anke er ti dager, jf. § 153 annet ledd fjerde punktum. Kjennelsen skal angi datoen for utløpet av ankefristen. Skyldneren fortsetter å stå under rekonstruksjonsutvalgets tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som følger av § 55.
Når stadfestelseskjennelsen er avsagt, skal retten straks sørge for at den blir forkynt.
§ 50. Melding om stadfestelsen.
Dersom retten stadfester rekonstruksjonsplanen, skal rekonstruktøren straks sende melding om dette til alle som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd. I meldingen skal det opplyses om ankefristen, jf. § 49 annet ledd.
§ 51. Bestemmelse om tilsyn truffet etter stadfestelsen.
Dersom det begjæres av en fordringshaver og retten finner særlig grunn til det, kan den også etter at rekonstruksjonsplanen er stadfestet, bestemme at skyldneren skal undergis tilsyn frem til rekonstruksjonsplanen er oppfylt.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse etter at skyldneren har fått anledning til å uttale seg. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ankes av skyldneren innen tre dager. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.
§ 48 annet ledd og §§ 10, 12 og 13 gjelder tilsvarende for tilsynet.
§ 52. Virkningen av en stadfestet rekonstruksjonsplan.
En stadfestet rekonstruksjonsplan er, på de vilkår som følger av planen, bindende for alle fordringshavere med fordringer som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, og for eierne dersom planen går ut på tiltak etter § 33 første ledd nr. 2. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning planen ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av annen lov.
En fordringshaver med en fordring som ikke var kjent på tidspunktet for vedtakelsen av rekonstruksjonsplanen, har krav på den løsningen som det er sannsynlig at planen ville ha gått ut på for denne fordringen hvis den hadde vært kjent på vedtakelsestidspunktet.
Når rekonstruksjonsplanen er stadfestet, bortfaller pantheftelser som overstiger den delen av det sikrede kravet som er i behold etter rekonstruksjonsplanen.
§ 53. Virkninger av uriktige eller ufullstendige opplysninger mv.
Dersom rekonstruksjonen er kommet i stand vedat skyldneren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser, ellerat skyldneren eller en tredjeperson med skyldnerens medvirkning i strid med rekonstruksjonsplanen og forutsetningene for den har gitt eller tilsagt en eller flere fordringshavere særlige fordeler,plikter skyldneren å dekke fordringene til alle de fordringshaverne som ikke har kjent til forholdet, som om rekonstruksjonsplanen ikke var kommet i stand.
Fordringshaverens krav etter første ledd foreldes ett år fra den dagen da fordringshaveren fikk vite om forholdet. Kravet kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende om det ikke er erkjent eller gjort gjeldende ved søksmål senest tre år etter at rekonstruksjonsforhandlingen er opphørt.
§ 54. Konkurs før rekonstruksjonsplanen er gjennomført.
Dersom skyldneren går konkurs etter stadfestelsen av rekonstruksjonsplanen og en fordringshaver ikke har fått fullt oppgjør etter planen, skal konkursdividende beregnes av fordringens hele opprinnelige beløp. Fordringshaveren kan likevel ikke få utbetalt mer enn den gjenstående delen av det fordringshaveren skulle ha fått dekket etter rekonstruksjonsplanen. Fordringshaveren kan ikke kreve utlegg i konkursboet før de øvrige fordringshaverne har fått utbetalt like mange prosenter som det oppgjøret fordringshaveren har fått etter rekonstruksjonsplanen.
Første ledd første og tredje punktum gjelder tilsvarende for fordringshavere som er ubundet av rekonstruksjonsplanen etter § 53.
Kapittel IX. Rekonstruksjonsforhandlingens avslutning.
§ 55. Innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen.
Retten skal innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo dersomretten etter innberetning fra rekonstruksjonsutvalget finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, eller at skyldneren ikke innen rimelig tid har fremlagt forslag til rekonstruksjonsplan, jf. § 30 annet leddrekonstruksjonsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som retten har satt etter anmodning fra rekonstruksjonsutvalgetretten nekter å stadfeste rekonstruksjonsplanen, jf. § 49.
Retten kan etter begjæring fra rekonstruksjonsutvalget innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo dersom den finner at skyldneren grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 14 og 24.
Dersom skyldneren godtgjør å være solvent, skal retten innstille forhandlingen uten å åpne konkurs. Det samme gjelder dersom det begjæres av skyldneren etter utløpet av fristen i § 18 første ledd, og det foreligger skriftlig samtykke fra samtlige kjente fordringshavere.
Retten treffer avgjørelsen ved kjennelse. Før kjennelsen avsies, skal retten forelegge spørsmålet for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Kjennelse om innstilling uten at det åpnes konkurs, kan ankes av skyldneren og alle kjente fordringshavere. Ved anke over kjennelse som åpner konkurs, gjelder § 72 annet ledd.
Rekonstruktøren skal straks sende melding om innstillingen til alle kjente fordringshavere og til eierne.
§ 56. Tidspunktet for rekonstruksjonsforhandlingens avslutning.
Rekonstruksjonsforhandlingen anses for avsluttet nåren rekonstruksjonsplan er stadfestet ved rettskraftig kjennelse, jf. § 49det er avsagt kjennelse om innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen etter § 55 uten at det samtidig åpnes konkurs, og kjennelsen er blitt rettskraftigdet er avsagt kjennelse om at det skal åpnes konkurs etter § 55, og kjennelsen er blitt rettskraftig.
Når rekonstruksjonsforhandlingen anses avsluttet, skal retten sende melding om dette til Konkursregisteret, som sørger for at avslutningen og avslutningsgrunnen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Føreren av Konkursregisteret sørger for at meldinger som er tinglyst eller registrert etter § 6 annet ledd, blir slettet. Rekonstruktøren skal samtidig sørge for sletting av meldinger etter § 6 tredje ledd.
Dersom en stadfestet rekonstruksjonsplan etter § 49 innebærer at pantheftelser som er registrert i et rettsvernsregister, helt eller delvis bortfaller, skal rekonstruktøren, straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter pantet, eller til skyldneren for kravet.
§ 57. Følgene av at skyldneren dør under rekonstruksjonsforhandlingen.
Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt etter § 55, eller før rekonstruksjonsforhandlingen anses for avsluttet etter § 56 første ledd nr. 1 og 2, skal rekonstruksjonsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.
Kapittel X. Generelle bestemmelser om rekonstruksjonsforhandling.
§ 58. Enklere regler for små foretak.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler for små foretak med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling. Slike regler kan fravike reglene i denne lovens første del. Forskriften fastsetter hvilke foretak som skal regnes som små foretak. Kongen kan blant annet gi bestemmelser omskyldnerens adgang til å fremlegge forslag til rekonstruksjonsplan sammen med begjæring om rekonstruksjonsforhandlingskyldnerens adgang til å få oppnevnt en rådgiver til å bistå med forslag til rekonstruksjonsplan, inkludert forhandling om salg av hele eller deler av virksomheten til ny eier, før det leveres begjæring om rekonstruksjonsforhandlingforenklet gjennomgang av skyldnerens økonomi og vurdering av mulige omstøtelige disposisjoner og straffbare forhold.
§ 59. Forskrifter til loven.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler for tingrettens stedlige kompetanse i saker om rekonstruksjon etter denne lovens første del. Slike regler kan fravike § 146.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om kunngjøringer, registreringer og slettinger etter § 6 første til tredje ledd og § 56 annet og tredje ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra de nevnte bestemmelsene.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler om forkynnelse av kjennelser under rekonstruksjonsforhandlingen, herunder om hvem kjennelser skal forkynnes for. Det kan i forskriften gjøres unntak fra reglene i tvisteloven og domstolloven.
Kongen kan i forskrift gi regler om forsikring for rekonstruktøren og medlemmene av kreditorutvalget, herunder regler om plikt til å tegne forsikring for ansvaret disse kan pådra seg i rekonstruksjonsforhandlingen.
Nåværende kapittel VIII til XIX blir nye kapittel XI til XXII.
Nytt kapittel XVII (nåværende kapittel XIV) skal lyde:
Kapittel XVII. Tvangsakkord under konkurs.
§ 123. Akkordforslag.
En skyldner som er en fysisk person, kan fremsette forslag til tvangsakkord etter at innberetning nevnt i § 120 er avgitt, og inntil boet blir opptatt til slutning.
Forslaget kan gå ut påbetalingsutsettelse (tvungent moratorium)prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord)avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne mot at skyldneren frigjøres for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen, likevel slik at skyldneren må innestå for at dekningen minst vil utgjøre en viss prosent av gjelden (tvungen likvidasjonsakkord)at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes fullt ut opptil en viss sum, elleren kombinasjon av disse ordningene.
En fordring kan ikke stilles dårligere enn det som kan forventes ved en konkurs, med mindre fordringshaveren samtykker til dette.
En tvangsakkord kan bare gå ut på dekning til etterprioriterte fordringer når de alminnelige fordringshaverne er tilsagt full dekning.
Forslaget fremsettes skriftlig overfor bostyreren eller overfor bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, som sender det til tingretten med sin uttalelse om hvorvidt forslaget anbefales vedtatt, om utsikten til og den sikkerheten som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, og om de betingelser som bostyreren eller bostyret har satt for å anbefale forslaget. Dersom forslaget forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, må mulighetene for lønnsom drift i fremtiden i nødvendig utstrekning utredes. Bostyreren eller bostyret kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres, og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget. Dersom bostyreren eller bostyret kommer til at avstemningen over forslaget bør skje i avstemningsmøte, jf. § 124 a første ledd, skal begjæring om dette samtidig sendes tingretten.
Retten avgjør ved kjennelse om forslaget skal tas under behandling og tar samtidig stilling til en eventuell begjæring om at avstemningen skal skje i avstemningsmøte. Behandling skal nektes dersom retten ikke finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet. En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. En kjennelse som går ut på at forslaget skal behandles, kan ikke ankes.
§ 124. Utsendelse av forslaget.
Når forslaget er besluttet tatt under behandling, skal bostyreren sende det sammen med sin eller bostyrets uttalelse til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst to uker for skriftlig svar til bostyreren eller bostyret. Med forslaget skal følgeen tilsvarende redegjørelse som nevnt i § 27en liste over de anmeldte fordringeneskyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder, er oppgittbostyrerens eller bostyrets uttalelse om hvorvidt det anbefales at forslaget blir vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som er satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.Listen etter nr. 2 skal være påført de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal dette anmerkes på listen. For fordringer som etter forslaget vil få full dekning, jf. § 123 annet ledd nr. 4, er det tilstrekkelig å angi fordringenes samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen. Når noen i forbindelse med avstemningen bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring er ført opp med et for lite beløp eller med urette er blitt utelatt, påføres dette listen.
§ 124 a. Avstemning over forslaget.
Retten kan etter begjæring fra bostyreren eller bostyret beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt i § 124 sendes til fordringshaverne minst to uker før møtet med angivelse av tid og sted for møtet.
Tilbakekalling av en vedtakelse må skje ved en skriftlig erklæring som sendes til bostyreren eller bostyret innen den fastsatte avstemningsfristen eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.
Ved avstemningen over akkordforslaget skal alle kjente fordringer regnes med, selv om de ikke er meldt til bostyreren eller bostyret. Fordring som nevnt i § 38 annet ledd, jf. tredje ledd, skal likevel settes ut av betraktning. Det samme gjelder fordring som akkorden etter § 124 d ikke vil bli bindende for. Dersom en fordring er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, kan fordringshaveren utøve stemmerett for den delen av fordringen som sikkerheten antas ikke å ville gi dekning for, eller, hvis fordringshaveren uttrykkelig frafaller sin sikkerhetsrett for en større del av fordringen, for denne delen. En fordring med lovbestemt fortrinnsrett gir stemmerett i den utstrekning fortrinnsretten uttrykkelig frafalles.
Forslaget anses vedtatt når fordringer som representerer minst en halvpart av det samlede beløpet som har stemmerett, har stemt for forslaget.
§ 124 b. Nytt akkordforslag.
Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd nødvendig flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren bare fremme et nytt akkordforslag dersom bostyreren eller bostyret finner å kunne anbefale forslaget. § 42 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil gjøre forandringer i akkordforslaget, og bostyreren eller bostyret etter å ha hørt de tilstedeværendes mening finner å kunne anbefale det endrede forslaget, skal det berammes et nytt møte til behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest sendes fordringshaverne med forslaget og bostyrerens eller bostyrets uttalelse om dette vedlagt. I det nye avstemningsmøtet kan skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.
§ 124 c. Stadfestelse av tvangsakkorden.
Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om tvangsakkorden skal stadfestes. Er ikke boets kontantbeholdning tilstrekkelig til å dekke massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløpet blir innbetalt i tilfelle av stadfestelse.
Retten skal nekte å stadfeste tvangsakkordennår reglene om fremgangsmåten for tvangsakkorden ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtakelsen av tvangsakkordennår akkordforslaget går ut på betaling av mindre enn det som følger av § 123 tredje ledd, eller ikke er blitt vedtatt med nødvendig flertallnår tvangsakkorden ikke vil gi lik rett for alle alminnelige fordringshavere som den vil bli bindende for, og som ikke har samtykket i å stå tilbakenår retten, etter innsigelse fra bostyreren, bostyret eller en fordringshaver, finner at det vil virke støtende å stadfeste akkordforslaget, eller at forslaget ikke er rimelig.
For øvrig får § 26, § 39, § 40, § 47 første ledd nr. 1, 2 og 3, § 48 og § 51 tilsvarende anvendelse.
Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
§ 124 d. Hvem akkorden er bindende for.
Den stadfestede akkorden er bindende for alle fordringshavere hvis fordringer skriver seg fra tiden før konkursåpningen. Akkorden er likevel ikke bindende forfordringer som har lovbestemt fortrinnsrettfordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdifordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravetfordringer som skal gis full dekning ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd annet punktum bokstav d og h.
§ 125. Tvangsakkordens avslutning.
Dersom akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Når kjennelsen er blitt rettskraftig, skal kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, offentliggjøres på den måte som er bestemt i § 78 tredje ledd. § 56 tredje ledd gjelder tilsvarende, idet bostyreren trer istedenfor rekonstruktøren.
Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet § 40 første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 126. Tvangsakkord etter at skyldneren er død.
Dersom skyldneren dør før boet er opptatt til slutning, kan arvingene i skyldnerens sted fremsette forslag om tvangsakkord eller fortsette forhandlingen om et allerede fremsatt forslag såfremt deoverfor retten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for oppfyllelsen av den akkorden som måtte bli brakt i stand, ogetter arveloven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta skyldnerens bo til privat skifte.
Reglene i § 24 gjelder i så fall tilsvarende for arvingene. Arvingene plikter å være til stede på avstemningsmøtet hvis ikke de har gyldig fravær, men bostyreren kan gjøre unntak fra møteplikten.
Reglene i første og annet ledd anvendes tilsvarende på skyldnerens ektefelle eller samboer dersom ektefellen eller samboeren etter arveloven har rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til retten om at han eller hun vil nytte sin rett under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest som nevnt i arveloven § 97 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.
Lovens tredje del overskriften skal lyde:
Tredje del. Fellesregler for rekonstruksjonsforhandling og konkurs.
Nåværende tredje til sjette ledd blir femte til åttende ledd.
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Endringen i loven del I nr. 16 av rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum trer i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft.
Endringene i loven del I nr. 30 av utlendingsloven §§ 103b og 104a trer i kraft når §§ 103b og 104a blir tilføyd ved ikrafttredelsen av lov 20. desember 2022 nr. 120 om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.).
§ 1 skal lyde:
Når begjæring om tinglysing av melding om konkursåpning framsettes over telefon eller på annen enkel måte, skal også rettens navn, adresse og telefonnummer oppgis.
§ 10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.
§ 100 fjerde ledd oppheves.
§ 101 annet til fjerde ledd skal lyde:
For øvrig gjelder reglene i § 24 annet ledd tilsvarende.
Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.
Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 25 tilsvarende.
§ 103 skal lyde:
§ 103.Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger.
Skyldneren plikter å være til stede på alle skiftesamlinger når denne ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av bostyreren til å være fraværende.
§ 105 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.
§ 109 tredje ledd skal lyde:
Fristen for anmeldelse må være minst tre og høyst seks uker regnet fra den dag konkursåpningen ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 109 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en rekonstruksjonsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 femte ledd, og fordringen under denne forhandlingen er meldt til rekonstruktøren, er det ikke nødvendig å melde den på nytt.
§ 111 andre ledd skal lyde:
Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og å være til stede under fordringsprøvingen. Disse skal varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyrerens innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted. Varsel om fordringsprøving kan sendes elektronisk med henvisning til hvor innstillingen finnes elektronisk tilgjengelig, dersom mottakeren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Den som har rett til å være til stede ved fordringsprøvingen, har likevel rett til på forespørsel å få tilsendt innstillingen. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bostyrers innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.
§ 111 nr. 2 annet punktum oppheves.
§ 117 annet ledd skal lyde:
Salg av boets eiendeler til skyldneren eller til skyldnerens nærstående som nevnt i dekningsloven § 1-5 skal ikke skje før kunngjøring har funnet sted i avis eller i et egnet elektronisk medium. Fristen for å gi bud skal normalt ikke settes kortere enn en uke. Kunngjøring kan unnlates dersom særlige forhold gjør at det må anses uhensiktsmessig å kunngjøre salget.
§ 117 tredje ledd skal lyde:
I de første seks månedene etter fristdagen kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten samtykke fra bostyreren, eller fra bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg.
§ 117 a fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 120 fjerde ledd skal lyde:
Bostyreren skal gjøre innberetningen kjent for fordringshaverne ved å sende den til dem, eller gjøre den elektronisk tilgjengelig dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Bostyreren skal sende innberetningen til Konkursregisteret og skyldneren.
§ 120 tredje ledd skal lyde:
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en rekonstruksjonsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 femte ledd, og det under denne har vært utarbeidet en redegjørelse i samsvar med § 27, kan denne redegjørelsen med de nødvendige tillegg og endringer benyttes som konkursinnberetning.
§ 122 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen og om hvor regnskapet og redegjørelsen finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 124 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen etter § 40 og om hvor forslaget, bostyrerens og bostyrets uttalelse og fordringshaverlisten finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 124 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for anke.
§ 125 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
§ 126 første ledd nr. 2 skal lyde:
etter arveloven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta skyldnerens bo til privat skifte.
§ 126 tredje ledd skal lyde:
Reglene i første og annet ledd anvendes tilsvarende på skyldnerens ektefelle eller samboer, dersom han eller hun etter arveloven har rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til retten om at han eller hun vil nytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest som nevnt i arveloven § 97 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.
§ 128 første ledd andre punktum skal lyde:
De fordringshavere som har reist innsigelser mot beslutningen om å ta boet opp til slutning, jf. § 122 annet ledd, skal underrettes om beslutningen.
§ 128 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Utlodningen sendes til alle fordringshavere med godkjente fordringer.
§ 130 andre ledd tredje punktum skal lyde:
De fordringshavere som får et mindre beløp enn angitt i bostyrerens utlodning, skal underrettes om den nye utlodningen.
§ 132 annet ledd skal lyde:
Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller anket.
§ 135 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom bostyreren finner at boets midler, medregnet midler boet får i medhold av legalpanteretten etter panteloven § 6-4, er utilstrekkelige til å dekke omkostningene ved dets fortsatte behandling, skal bostyreren vurdere å kontakte fordringshavere eller berørte offentlige myndigheter med sikte på å få dem til å stille sikkerhet for omkostningene ved en fortsatt bobehandling.
§ 136 tredje ledd skal lyde:
Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på stedet.
§ 136 tredje ledd skal lyde:
Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 136 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når kjennelsen om tilbakelevering er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til å dekke dem, idet § 40 første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 138 skal lyde:
§ 138.Sletting av tidligere meldinger m.v.
Når konkursen er endelig avsluttet, skal retten sørge for at dette anmerkes i Konkursregisteret. Er konkursen endelig avsluttet ved sluttutlodning etter § 128, er det likevel bostyreren som skal sørge for slik anmerkning. Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren sørge for at meldinger som er gitt i henhold til § 79 tredje ledd blir slettet. Videre skal bostyreren gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1, 2 og 3. Det skal opplyses på hvilket grunnlag bobehandlingen er innstilt. Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Foretaksregisteret.
§ 138 andre ledd første punktum skal lyde:
Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1, 2, 3 og 4.
§ 138 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
§ 138 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal føreren av Konkursregisteret sørge for at meldinger som er gitt i henhold til § 79 andre ledd nr. 2 og nr. 5 og fjerde ledd blir slettet. Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd.
§ 138 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding i samsvar med merverdiavgiftsloven § 14-2 første ledd annet punktum.
§ 138 skal lyde:
§ 138.Sletting av tidligere meldinger mv.
Når konkursen er endelig avsluttet, skal retten sørge for at dette anmerkes i Konkursregisteret. Er konkursen endelig avsluttet ved sluttutlodning etter § 128, er det likevel bostyreren som skal sørge for slik anmerkning. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for sletting av meldinger og registreringer etter § 79 annet ledd. Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Oppgavene etter tredje og fjerde punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.
§ 79 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slettinger og meldinger etter første ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal utføre oppgavene.
§ 142 femte ledd skal lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.
§ 143 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Anke kan gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen.
§ 143 første ledd annet punktum oppheves.
§ 143 annet ledd annet punktum skal lyde:
Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten bestemme at virkningene av kjennelsen skal forlenges inntil rettskraftig dom foreligger i straffesak hvor påtalemyndigheten har nedlagt eller overveier å nedlegge påstand om rettighetstap etter straffeloven § 56.
§ 143 annet ledd annet punktum skal lyde:
Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten bestemme at virkningene av kjennelsen skal forlenges inntil rettskraftig dom foreligger i straffesak hvor påtalemyndigheten har nedlagt eller overveier å nedlegge påstand om rettighetstap etter straffeloven § 56.
§ 143 a første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med kjennelse etter § 143, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
§ 143 a skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med kjennelse etter § 143, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
§ 144 første ledd skal lyde:
Ethvert konkursbo og bo som etter annen lovgivning skal tvangsavvikles etter konkurslovens regler, skal registreres i et sentralt register (Konkursregisteret) på eget organisasjonsnummer. Også stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i et foretak, en sammenslutning eller en stiftelse som er konkurs eller under tvangsavvikling, kan registreres. Det samme gjelder eiere av et slikt foretak eller en slik sammenslutning som har en eierandel på 20 prosent eller mer, eller som har hatt en slik eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlingen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrerens innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.
§ 144 tredje ledd skal lyde:
Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.
§ 145 skal lyde:
Tingrettens saklige kompetanse
Det hører under tingretten å avgjøre:spørsmål om åpning og innstilling av gjeldsforhandling og andre spørsmål om gjeldsforhandling som loven har lagt til den;alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av offentlig akkordforhandling og konkurs.Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at tingretten avgjør tvisten.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.
§ 145 femte ledd skal lyde:
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 145 første ledd nr. 2 skal lyde:
alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av akkordforhandling og konkurs.
§ 145 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
§ 145 skal lyde:
§ 145. Tingrettens saklige kompetanse i saker etter konkursloven.
Det hører under tingretten å avgjøre alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av rekonstruksjonsforhandling og konkurs.
Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring om åpning av konkurs etter første ledd, å avgjøre tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol. Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i annet ledd skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 146 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre tilfeller hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verneting.
§ 146 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Har norske domstoler myndighet etter § 161 første ledd, og skyldnerens virksomhet er registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sine hovedinteresser. Er skyldnerens virksomhet ikke registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har verneting etter tvisteloven § 4-4 og § 4-3 annet ledd.
Ny fjerde del skal lyde:
§ 161.Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold
Gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter skyldnerens samlede formue, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren har sine hovedinteresser her. Med mindre noe annet godtgjøres, anses selskaper og andre upersonlige rettssubjekter for å ha sine hovedinteresser i den registrerte hjemstaten, eller i mangel av slik, den vedtektsbestemte hjemstaten.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der ikke er åpnet insolvensbehandling som nevnt i første ledd, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge (særkonkurs) dersomlovgivningen i den staten hvor skyldneren har sine hovedinteresser, ikke tillater at det der åpnes insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, ellerdet begjæres av en fordringshaver som har sin bopel, sitt sedvanlige oppholdssted eller sitt hjemsted i Norge, eller som har en fordring som utspringer av eller har forbindelse med skyldnerens forretningsvirksomhet i Norge.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der er åpnet insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd i foretaket, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, på begjæring av den utenlandske insolvensforvalteren eller en fordringshaver som nevnt i annet ledd bokstav b åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge.
Har flere tingretter kompetanse etter annet eller tredje ledd, hører behandlingen under tingretten som først mottar begjæring om konkurs. § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 162.Hvilke rettsregler som kommer til anvendelse for norsk særkonkurs
For konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd gjelder norsk lov med de begrensninger som følger av loven her og av at behandlingen bare omfatter skyldnerens eiendeler i Norge.
For konkurs etter § 161 annet ledd gjelder §§ 60 til 63 tilsvarende så langt de passer. Konkurs etter § 161 tredje ledd kan åpnes uavhengig av skyldnerens insolvens. Eventuell begjæring om tvangsakkord under konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd må fremsettes av insolvensforvalteren for hovedinsolvensbehandlingen.
§ 163.Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger som har virkninger i Norge
Åpning av en utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, har slik virkning i Norge som angitt i §§ 164 til 166, dersomden er åpnet der skyldneren har sine hovedinteresser,den er kollektiv,den medfører at skyldneren helt eller delvis mister rådigheten over sin formue,det er utnevnt en person eller organ med oppgave å forvalte eller realisere skyldnerens aktiva eller å føre tilsyn med forvaltningen av skyldnerens aktiva og interesser (insolvensforvalter),skyldneren er en juridisk person, oginsolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet i Norge.
Første ledd gjelder ikke for insolvensbehandling i kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak og andre foretak omfattet av direktiv 2001/24/EF, UCITS-fond og alternative investeringsfond når insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som er omfattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 2015/848. For insolvensbehandling som er åpnet i andre stater, gjelder første ledd ikke for insolvensbehandling i banker, andre kredittinstitusjoner, pensjonsforetak og forsikringsselskaper.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i første ledd, herunder regler som utfyller, presiserer eller gjør unntak fra reglene i annet ledd.
§ 164.Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkninger for eiendeler i Norge
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme virkning for skyldnerens rett til å råde over sine eiendeler i Norge som insolvensbehandlingen har i den staten der den er åpnet. Det samme gjelder omfanget av det utenlandske boets beslagsrett overfor skyldneren. For øvrig kommer skyldnerens eiendeler i Norge i samme stilling ved slik insolvensbehandling som ved gjeldsforhandling eller konkurs som åpnes her, likevel slik atfrivillig rettsstiftelse i eiendeler i Norge står seg overfor insolvensbehandlingen dersom slik rettsvernsakt som sikrer rettsstiftelsen vern ved norsk gjeldsforhandling eller konkurs, er besørget senest dagen før kunngjøring i Norge, og erververen ikke kjente eller burde kjenne til den utenlandske insolvensbehandlingen,fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen åpningen av den utenlandske insolvensbehandlingen kunngjøres i Norge, ogrettsvernet panterett, tilbakeholdsrett og annen sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører skyldneren, og som befinner seg i Norge ved åpningen av insolvensbehandlingen, ikke berøres, med mindre boet har rett til omstøtelse.
Norsk rett avgjør ogsåom en frivillig rettsstiftelse har rettsvern overfor en utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd, dersom eiendelen befant seg i Norge på tidspunktet for rettsstiftelsen,om en frivillig disposisjon kan omstøtes ved utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd, dersom eiendelen befant seg her på tidspunktet for disposisjonen,om skyldnerens medkontrahent overfor det utenlandske boet har rett til å stanse, heve eller holde tilbake egen ytelse, dersom den aktuelle eiendelen befant seg her da beføyelsen ble påberopt. Det samme gjelder ved salgspant og rett som likestilles med salgspant.
Første ledd er ikke til hinder for åpning av konkurs som omhandlet i § 161 tredje ledd, og gjelder med de begrensninger som følger av slik konkurs eller av konkurs som nevnt i § 161 annet ledd.
§ 165.Utenlandsk insolvensbehandlings virkning for verserende tvistesaker
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 har samme virkning for verserende tvistesaker i Norge som norsk insolvensbehandling.
§ 166.Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkning ved uberettiget oppfyllelse eller påbud til skyldneren
Ved oppgjør i Norge av en fordring som tilkommer utenlandsk bo som nevnt i § 163 første ledd, kan boet bare påberope at skyldneren er uberettiget til å ta imot oppfyllelse dersom vilkårene i § 100 annet ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved avgivelse av påbud som nevnt i § 100 annet ledd. § 100 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 167.Virkninger av og fullbyrdelse av utenlandske insolvensrettslige avgjørelser
Utenlandsk rettsavgjørelse som treffes i forbindelse med eller er nært knyttet til insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd, og som ikke er i strid med §§ 164, 166 og 169, er bindende i Norge på samme måte som i åpningsstaten, og kan fullbyrdes her. Det samme gjelder utenlandsk rettsavgjørelse om rådighetsforbud som treffes etter at begjæring om åpning av insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd er fremsatt, men før den er avgjort.
§ 168.Utenlandsk særinsolvensbehandlings virkninger i Norge
Eiendeler som inngår i en utenlandsk insolvensbehandling som bare omfatter skyldnerens eiendeler i åpningsstaten, og som oppfyller vilkårene i § 163 første ledd bokstav b, c, d, e og f, omfattes ikke av gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her.
Det kan ikke tas utlegg i eiendeler som omfattes av det utenlandske insolvensbeslaget, og som uberettiget er bragt til Norge etter boåpningen.
§ 164 første ledd tredje punktum bokstav b og annet ledd bokstav b gjelder tilsvarende for krav om omstøtelse fra det utenlandske boet, likevel slik at fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen for åpningen av insolvensbehandlingen.
§ 167 gjelder tilsvarende så langt den passer.
§ 169.Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold
Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold avgjøres av den stats lovgivning som gjelder for arbeidsforholdet.
§ 170.Virkninger i strid med grunnleggende prinsipper i norsk rett (ordre public)
Utenlandsk insolvensbehandling og avgjørelse som nevnt i § 167 har bare virkning i Norge så langt det ikke leder til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett.
§ 171.Utenlandsk insolvensforvalters rettsstilling
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme rettigheter og myndighet som tilsvarende gjeldsnemnd eller bostyrer etter norsk rett, såfremt dette ikke er i strid med § 164.
I forbindelse med beføyelser i Norge på vegne av det utenlandske boet kan utenlandsk insolvensforvalter avkreves en bekreftet kopi av oppnevnelsen eller en attest utstedt av oppnevningsorganet om oppnevnelsen. Er det tale om å gjøre gjeldende virkninger som nevnt i §§ 164 til 166, kan insolvensforvalteren avkreves en attest fra organet som har åpnet den utenlandske insolvensbehandlingen om at insolvensbehandlingen er av en slik art som nevnt i § 163 første ledd eller § 168. Det kan avkreves bekreftet oversettelse av slike dokumenter til norsk.
§ 172.Kunngjøring og registrering av utenlandsk insolvensbehandling mv.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve kunngjøring i Norge av at insolvensbehandling er åpnet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av kunngjøringen og om sletting av elektronisk lagrede opplysninger.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve at åpningen av insolvensbehandlingen registreres i norske registre. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om slik registrering, herunder om hvilke registre slike opplysninger kan kreves registrert i, om fremgangsmåten ved registrering, om plikt for insolvensforvalteren til å slette registrerte opplysninger og om fremgangsmåten ved sletting.
En fordringshaver kan kreve slike tiltak som nevnt i § 75 tredje ledd for utenlandsk rådighetsforbud som nevnt i § 167 annet punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om registrering og sletting av utenlandske sikringsavgjørelser.
§ 173.Samarbeid mellom norske og utenlandske insolvensforvaltere
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer skal på begjæring gi insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner, opplysninger om alle forhold som kan være av betydning for den utenlandske insolvensbehandlingen, såfremt dette ikke er i strid med § 160.
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer plikter, så langt det er i bobehandlingenes interesse, å samarbeide med insolvensforvalteren for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
Bostyrer i konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd skal gi en insolvensforvalter for utenlandsk hovedinsolvensbehandling anledning til å fremsette forslag om realisering eller anvendelse av eiendelene som inngår i den norske konkursen.
§ 174.Fordringshavernes stilling der skyldneren er under insolvensbehandling i flere stater
En fordringshaver kan anmelde sin fordring i norsk gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her selv om den også anmeldes i utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling kan anmelde en fordring som er anmeldt i denne i norsk gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her som gjelder samme skyldner, hvis fordringshaveren ikke har motsatt seg dette eller trukket anmeldelsen av fordringen tilbake.
En fordringshaver som har oppnådd dividende i en utenlandsk insolvensbehandling, deltar først i utlodningen i norsk konkurs når fordringshavere med samme prioritet i den norske konkursen har oppnådd tilsvarende dividende i denne.
Dekkes alle fordringer i slik konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd fullt ut, skal bostyrer overføre overskuddet til insolvensforvalteren for den insolvensbehandlingen som omfatter skyldnerens samlede formue, såfremt denne ikke er avsluttet.
§ 175.Forholdet til den nordiske konkurskonvensjonen
Reglene i konvensjon 7. november 1933 mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs går i forholdet til konvensjonsstatene foran reglene i fjerde del i loven her.
§ 147 første ledd skal lyde:
Dersom en begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs blir avvist på grunn av uforsettlige feil, men fremsatt på ny innen tre uker etter at kjennelsen er forkynt for vedkommende, regnes de materielle rettsfølger fra den første begjæring.
§ 148 skal lyde:
Habilitet
Skyldneren eller den som står i slikt forhold til ham som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan ikke være dommer i sak etter denne lov. Lov om domstolene § 109 gjelder tilsvarende.
Dommer kan heller ikke noen være når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Særlig gjelder dette når skyldneren eller en fordringshaver krever at dommeren skal vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i tvistemål.
For rettsvitne, protokollfører og stevnevitne gjelder reglene i lov om domstolene § 110, likevel slik at de ikke blir inhabile i større utstrekning enn etter de regler som gjelder for dommere etter første til tredje ledd i denne paragraf. Reglene i første punktum gjelder tilsvarende for den som utfører forseglings- og registreringsforretninger for tingretten.
Lov om domstolene §§ 111-121 gjelder tilsvarende.
§ 148 tredje ledd skal lyde:
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i sivile saker.
§ 149 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven første, fjerde, femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9-6, 9-11 og 9-16 får tilsvarende anvendelse så langt de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners og sakkyndiges møteplikt gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister.
§ 149 annet ledd første punktum skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd.
§ 149 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.
§ 149 tredje ledd første punktum skal lyde:
Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring av boets rettigheter eller forpliktelser.
§ 150 skal lyde:
§ 150.Tingrettens avgjørelser.
Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer, er tingrettens avgjørelser kjennelser når denne lov kaller dem så eller de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved dom.
§ 152 første ledd annet punktum skal lyde:
Etter at partene har fått anledning til å uttale seg, kan retten bestemme at anke over kjennelse i tvist om anmeldte fordringer skal behandles etter reglene om anke over kjennelser.
§ 152 tredje ledd skal lyde:
Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjenåpning kreves etter reglene for dommer i tvisteloven kapittel 31.
§ 152 oppheves.
§ 153 skal lyde:
§ 153.Frister for rettsmidler.
Fristen for anke er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.
Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.
§ 153 skal lyde:
§ 153. Frister for rettsmidler.
Med mindre loven fastsetter noe annet, gjelder følgende ankefrister etter loven her:Fristen for å anke over rettens avgjørelser etter lovens første del er en uke.Fristen for å anke over rettens avgjørelser etter lovens annen, tredje og fjerde del er en måned.
Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dagen da avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dagen meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i § 49 annet ledd og § 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelsen av en rekonstruksjonsplan eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.
§ 154 overskriften og første ledd skal lyde:
Behandling av tvist ved allmennprosess.
En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behandlingsformen anses mest hensiktsmessig på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.
§ 154 fjerde og femte ledd skal lyde:
Skal en tvist behandles ved allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges.
Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reglene for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.
§ 154 sjuende ledd skal lyde:
Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.
§ 155 første og nytt annet punktum skal lyde:
Tvisteloven § 16-16 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet gjøres gjeldende mot boet.
§ 156 skal lyde:
§ 156.Forenklet underretning til fordringshaverne, elektronisk kommunikasjon mv.
Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller overstiger et visst beløp eller at underretning helt skal unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den påbudte fremgangsmåte vil stå i fremtredende misforhold til fordringenes størrelse eller den dekning de kan ventes å få. Beslutning etter denne paragraf skal så vidt mulig meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.
Kommunikasjon som etter loven skal skje skriftlig, kan formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sendes, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel eller underretning. For kommunikasjon med retten gjelder domstolloven § 197 a.
Dokumenter og opplysninger som gjelder et konkursbo, kan også gjøres elektronisk tilgjengelig på egne bosider som drives av Brønnøysundregistrene. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for at all informasjon som finnes om boet i Konkursregisteret uten opphold blir gjort tilgjengelig på bosiden. Bare bostyreren og føreren av Konkursregisteret kan legge inn informasjon på bosiden. Informasjonen på bosiden skal ikke gjøres tilgjengelig for andre enn dem som ifølge lov eller med hjemmel i lov har rett til å motta den.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon etter loven her og om de elektroniske bosidene, herunder regler om undertegning, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
Kongen kan i forskrift gi regler om begrenset tilgang til opplysninger som er elektronisk tilgjengelige, om sletting av opplysninger fra bosidene og om plikter for bostyreren og føreren av Konkursregisteret. Kongen kan i forskrift også gi regler om fritak for konsesjonsplikt, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 33.
Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføring av kunngjøring, herunder hvilke opplysninger som skal kunngjøres når kunngjøringen skal ha en forkortet form og om sletting av elektronisk lagrede kunngjøringsopplysninger.
§ 156 første til fjerde ledd skal lyde:
Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller overstiger et visst beløp, eller at underretning helt skal unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den påbudte fremgangsmåten vil stå i fremtredende misforhold til fordringenes størrelse eller den dekningen de kan ventes å få. Beslutning etter denne paragrafen skal så vidt mulig meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.
Kommunikasjon som etter loven her skal skje skriftlig, kan formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sendes, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel eller underretning. En fordringshaver skal anses for å ha godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon etter loven her dersom fordringshaveren ikke har reservert seg etter at vedkommende på en betryggende måte er informert om at dette vil være konsekvensen av ikke å reservere seg.
For kommunikasjon med retten gjelder domstolloven § 197 a.
Underretninger og meldinger mv. etter loven her til skyldnerens eiere skal kommuniseres på den samme måten som det som gjelder for selskapet etter selskapslovgivningen, jf. blant annet aksjeloven § 1-7 første ledd og allmennaksjeloven § 1-7 første ledd. Bestemmelser i loven her om at rekonstruktøren skal sende noe til eierne, er ikke til hinder for at dette overlates til skyldneren.
Ny § 156 a skal lyde:
§ 156 a.Abonnementsavtaler
Føreren av Konkursregisteret skal tilby abonnementsordninger for opplysninger som etter loven her skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om ordningen, herunder om hvilke typer abonnement som skal tilbys, tekniske krav for å være abonnent og om finansiering. Kongen kan i forskrift også gi regler om at fordringshavere og offentlige myndigheter skal kunne abonnere på opplysninger fra elektroniske bosider hos Brønnøysundregistrene.
§ 157 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 157. Godtgjørelse til rekonstruksjonsutvalgets medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.
§ 157 første og annet ledd skal lyde:
Når en rekonstruksjonsforhandling skal innstilles eller avsluttes, skal rekonstruksjonsutvalget fremsette forslag for tingretten til godtgjørelse for rekonstruksjonsutvalgets medlemmer. Når en konkursbehandling skal avsluttes, skal bostyreren eller bostyret, dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, fremsette forslag for retten til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer. I forbindelse med forslaget skal det gis opplysning om de provisjoner, inkassosalærer og mulige andre inntekter som de nevnte personene har hatt i forbindelse med bobehandlingen.
Forslaget skal forelegges for skyldneren til uttalelse. I konkurs skal forslaget forelegges fordringshaverne til uttalelse i forbindelse med at sluttregnskapet for boet sendes ut, jf. § 122. Forslaget skal også forelegges fordringshaverne ved innstilling av rekonstruksjonsforhandling og åpning av konkurs etter § 55.
§ 16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.
§ 16 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom forhandling om frivillig gjeldsordning blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når det mer enn tre måneder etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet, fremsettes en konkursbegjæring eller begjæres fremmet en konkursbegjæring hvis behandling er utsatt etter reglene i første ledd. Retten kan i særlige tilfeller forlenge fristen når skyldneren ber om det, og det er god utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller få åpnet forhandling om tvangsakkord. Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.
Dersom forhandling om tvangsakkord blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før forhandlingen om tvangsakkord ble åpnet og som ikke grunner seg på avtale som er inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 160 annet ledd skal lyde:
Overtredelse av taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.
- I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov gjøres følgende endring:
§ 160 annet ledd skal lyde:
Overtredelse av taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.
§ 2 skal lyde:
Sikkerheten bør i alminnelighet ikke være lavere enn verdien av aktiva i boet.
Dersom boet inngår avtale med fordringshavere med panterett i eiendeler som tilhører boet om at inntektene ved forvaltning og salg av disse aktiva skal utbetales direkte til panthaver, kan retten samtykke i at sikkerheten settes lavere enn fastslått i første ledd. Det samme gjelder også ellers når retten finner det ubetenkelig.
Dersom risikoen under bobehandlingen blir vesentlig minsket som følge av foreløpig utlodding eller annen reduksjon i verdien av boets aktiva, kan retten skriftlig samtykke i at sikkerheten reduseres. Retten kan kreve at sikkerheten økes dersom verdien av boets aktiva viser seg å være vesentlig større enn det som opprinnelig er lagt til grunn, eller forholdene ellers tilsier det.Endret ved rettelse 19. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 18/2002.
§ 21 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:
opplysning om skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes i tilfelle av forhandling om tvangsakkord eller konkurs, og om det er holdt tvangsforretninger hos skyldneren som i så fall vil være uvirksomme;
opplysning om skyldneren tidligere har søkt frivillig gjeldsordning eller vært under forhandling om tvangsakkord eller konkurs, i tilfelle med angivelse av den dividende fordringshaverne oppnådde;
§ 24 andre ledd skal lyde:
Fordringshaverne oppfordres samtidig til innen en frist som ikke må settes kortere enn to uker, og ikke lengre enn tre uker, å underrette gjeldsnemnda skriftlig om de vedtar forslaget.
§ 25 andre ledd første og nytt andre punktum skal lyde:
Dersom forslaget ved utløpet av fristen etter § 24 annet ledd ikke er blitt godtatt av alle disse fordringshavere, men heller ikke er blitt forkastet av noen av dem, kan gjeldsnemnda oppfordre de fordringshavere som ikke har svart, til innen to uker å melde fra om de godtar forslaget. Oppfordringen skal sendes i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt.
Noverande andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 31 annet ledd femte punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skiftetakst.
§ 31 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
For øvrig gjelder arveloven § 106 annet til femte ledd tilsvarende.
§ 35 andre ledd skal lyde:
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.
§ 35 annet ledd skal lyde:
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 35 skal lyde:
§ 35.Kunngjøring av at forhandling om tvangsakkord er åpnet
Når forhandling om tvangsakkord er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv, uten opphold utferdige en kunngjøring som skal inneholde:underretning om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord;oppfordring til fordringshaverne om innen tre uker å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem og om det er solidarisk medforpliktede. Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, meddeles det samtidig at fordringer som allerede er meldt til gjeldsnemnda, ikke behøver å meldes på nytt;berammelse av et fordringshavermøte, jf. § 38 a, eller opplysning om at tingretten har bestemt at det ikke skal holdes slikt møte.
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, skal kopi av kunngjøringen uten opphold sendes til alle kjente fordringshavere.
Alle som har en rettslig interesse i bobehandlingen, har rett til å gjøre seg kjent med den listen over fordringshavere som var vedlegg til skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling, jf. § 2 første ledd tredje punktum nr. 2, og med fordringsanmeldelsene.
§ 36 skal lyde:
§ 36.Tinglysing m.m. av melding om at forhandling om tvangsakkord er åpnet
Melding om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord, skal på begjæring av gjeldsnemnda tinglyses eller registreres i:Løsøreregisteret,grunnboken og liknende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,et verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren, ogForetaksregisteret, dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.
Gjeldsnemnda skal videre sende underretning om åpningen av forhandling om tvangsakkord til de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.
§ 36 første ledd nr. 3) skal lyde:
en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren, og
§ 37 skal lyde:
§ 37.Underretning ved bestridte fordringer
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal gjeldsnemnda uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 47 annet ledd. Underretningen skal sendes med rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt.
§ 39 skal lyde:
§ 39.Skyldnerens møteplikt.
Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig fravær eller har fått tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.
§ 4 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.
§ 40 femte ledd skal lyde:
Dersom vedtakelsen eller tilbakekallingen er skjedd ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal vedtakelsen eller tilbakekallingen godtas såfremt betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.
§ 40 tredje ledd skal lyde:
Dersom en fordringshaver før forhandling om tvangsakkord ble åpnet, har stemt for akkordforslaget, og dette senere ikke er blitt endret, anses fordringshaveren for å fastholde sin vedtagelse, når den ikke senere er blitt tilbakekalt.
§ 45 første ledd nr. 1 skal lyde:
legitimasjoner for at forhandlingen om tvangsakkord har vært kunngjort og bekreftelse av at fordringshaverne har vært varslet om avstemningen i overensstemmelse med lovens regler;
§ 46 annet ledd femte punktum skal lyde:
Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tillatelse til å være fraværende.
§ 46 fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand for anke.
§ 47 første ledd tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne.
§ 49 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i slike straffbare forhold til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.
§ 52 annet og tredje ledd skal lyde:
En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.
§ 53 annet ledd skal lyde:
Når stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal gjeldsnemnda kunngjøre akkorden på den måte som er fastsatt i § 35 annet ledd og sørge for at melding etter § 36 første ledd nr. 1, 2 og 3 blir slettet, og at melding om avslutning av forhandlingen om tvangsakkord blir registrert i Foretaksregisteret dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.
§ 54 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.
§ 56 annet ledd skal lyde:
§ 53 får tilsvarende anvendelse, annet ledd likevel bare der det har vært kunngjort at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord.
§ 57 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.
§ 57 første ledd nr. 2 skal lyde:
når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord, jf § 6 a;
§ 59 skal lyde:
§ 59.Følgene av at skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.
Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt i henhold til § 57 eller før gjeldsforhandlingen anses for avsluttet, jf § 58, skal gjeldsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis alminnelig lest på stedet.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 62 skal lyde:
§ 62.Presumsjon for insolvens ved skyldnerens erkjennelse mv.
Erkjenner skyldneren å være insolvent, eller har skyldneren stanset sine betalinger, eller har det ved utlegg eller arrest i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, ikke kunnet oppnås dekning hos skyldneren, antas insolvens i alminnelighet å foreligge.
§ 65 skal lyde:
§ 65. Konkurs som følge av skyldnerens pliktforsømmelse under oppfyllelse av en rekonstruksjonsforhandling.
Dersom en skyldner som har fått stadfestet en rekonstruksjonsplan, og som er blitt undergitt tilsyn med oppfyllelse av planen, grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 48 eller 51, skal retten åpne konkurs i skyldnerens bo etter begjæring av tilsynet når det ikke er klart at skyldneren likevel kan oppfylle rekonstruksjonsplanen.
§ 67 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 67 annet ledd skal lyde:
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 71 overskriften og første ledd første punktum skal lyde:
Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv.
Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig for at det kan bli innhentet ytterligere opplysninger, fordi det er grunn til å tro at skyldneren har gyldig fravær, eller av andre lignende grunner.
§ 71 annet og tredje ledd skal lyde:
Dersom retten finner at en begjæring om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål som bør utredes nærmere, kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være kommet inn til retten innen to uker.
Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.
§ 72 annet ledd skal lyde:
Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet.
§ 72 annet ledd skal lyde:
Kjennelse om konkursåpning kan ankes av enhver som avgjørelsen rammer. Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet.
§ 73 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder omkostninger ved en konkurs åpnet i henhold til §§ 55 eller 65 når disse ikke kan dekkes av boets midler.
§ 75 første ledd første punktum skal lyde:
Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak bestemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som omfattes av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til skade for fordringshaverne.
§ 75 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Anke har ikke oppsettende virkning med mindre retten bestemmer det.
§ 75 første ledd tredje punktum skal lyde:
Disse regler gjelder tilsvarende når rekonstruksjonsutvalget har gitt innberetning som nevnt i § 55 første ledd nr. 1.
§ 76 tredje ledd skal lyde:
Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom som er gjenstand for anke.
§ 76 første ledd første punktum skal lyde:
Den som fremsetter eller opprettholder en konkursbegjæring etter § 55 annet ledd, § 60 eller § 65 uten å ha skjellig grunn til å anta at vilkårene for konkursåpning er til stede, plikter hvis begjæringen blir forkastet, å erstatte skyldneren det tap denne kan antas å være tilføyd som følge av begjæringen.
§ 78 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:
oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til bostyreren innen en nærmere angitt frist, jf. § 109,
opplysning om hvilken domstol som behandler boet.
§ 78 andre ledd skal lyde:
Dersom det må antas at boet ikke vil gi dekning til uprioriterte fordringer, kan dette opplyses i kunngjøringen sammen med rettens mulige beslutning etter § 156 første ledd.
§ 78 tredje ledd første punktum skal lyde:
Retten eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og rykke den inn i en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.
§ 78 tredje ledd skal lyde:
Retten eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Bostyreren skal dessuten sende kunngjøringen til alle kjente fordringshavere.
§ 79 andre ledd nr. 2 skal lyde:
Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innført der,
§ 79 andre ledd noverande nr. 2 og 3 blir nr. 3 og 4.
§ 79 skal lyde:
§ 79.Tinglysing mv. av melding om at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:Løsøreregisteret,grunnboken, dersom skyldneren eier fast eiendom,Foretaksregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innført der,Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innsendingspliktig.
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres iandre realregistre enn grunnboken, for så vidt skyldneren eier eiendeler som er registrert der,et verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren videre sende underretning om konkursåpningen til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fremgangsmåten ved fremsetting av meldinger etter første til femte ledd.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i andre ledd nr. 1 og 2 og fjerde ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
§ 79 sjuande ledd andre punktum skal lyde:
Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
§ 79 tredje ledd skal lyde:
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om konkursåpningen i samsvar med merverdiavgiftsloven § 14-2 første ledd annet punktum.
§ 79 fjerde ledd nr. 2) skal lyde:
en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.
§ 79 skal lyde:
§ 79.Melding om og registrering mv. av at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i grunnboken og andre registre, og sender melding om konkursåpningen til finansforetak hvor skyldneren kan ha innskudd eller lignende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvem det kan eller skal sendes meldinger til etter første punktum. Føreren av Konkursregisteret sender melding også til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Oppgavene etter første til tredje punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.
Konkursregisteret kan sende automatisk melding til registre og finansforetak som nevnt i annet ledd. Slike registre og finansforetak kan gjennom en digital plattform gi opplysninger til bostyreren om skyldneren har eiendeler i registre som nevnt i annet ledd eller innskudd eller lignende i finansforetak som mottar melding etter annet ledd. Føreren av Konkursregisteret kan innhente og formidle disse opplysningene til bostyreren.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremsetting av meldinger etter annet og tredje ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal sende meldingen. I forskriften kan det også gis nærmere regler om hvilke opplysninger mottakerne av slike meldinger plikter å oppgi.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i annet ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
§ 80 fjerde ledd skal lyde:
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til namsfogden eller til en annen skikket person oppnevnt av retten.
§ 82 skal lyde:
§ 82.Anke.
Rettens avgjørelser etter § 77 annet ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes ved anke.
§ 83 fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved anke.
§ 85 første ledd nr. 9 skal lyde:
å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet.
§ 85 første ledd nr. 9 og ny nr. 10 skal lyde:
å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet;
Bostyrer plikter, uten hinder av taushetsplikt, å informere Advokattilsynet om at det er åpnet konkurs i en advokats bo.
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom konkursskyldneren er advokat eller en virksomhet som driver advokatvirksomhet, og det ikke er oppnevnt forvalter, kan bostyreren uhindret av advokatens taushetsplikt foreta undersøkelser av advokatens eller virksomhetens regnskap og annet materiale så langt det er nødvendig for å ivareta oppgaven som bostyrer. Er det oppnevnt forvalter etter advokatloven § 46, skal bostyreren henvende seg til forvalteren, som skal vurdere om vilkåret for å utlevere informasjon underlagt advokatens taushetsplikt, er oppfylt. Informasjon som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd skal ikke bringes videre til andre bo-organer.
§ 85 første ledd nr. 9 og ny nr. 10 skal lyde:
å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet;
Bostyrer plikter, uten hinder av taushetsplikt, å informere Advokattilsynet om at det er åpnet konkurs i en advokats bo.
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom konkursskyldneren er advokat eller en virksomhet som driver advokatvirksomhet, og det ikke er oppnevnt forvalter, kan bostyreren uhindret av advokatens taushetsplikt foreta undersøkelser av advokatens eller virksomhetens regnskap og annet materiale så langt det er nødvendig for å ivareta oppgaven som bostyrer. Er det oppnevnt forvalter etter advokatloven § 46, skal bostyreren henvende seg til forvalteren, som skal vurdere om vilkåret for å utlevere informasjon underlagt advokatens taushetsplikt, er oppfylt. Informasjon som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd skal ikke bringes videre til andre bo-organer.
§ 93 første ledd andre punktum skal lyde:
Så lenge fristen for anmeldelse av fordringer ikke er utløpt, skal innkalling likevel alltid kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 97 tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett og kan ikke ankes.