De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Lov om Innovasjon Norge · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
16. I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 36 lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.
Nåværende § 32 annet ledd annet og tredje punktum blir nytt § 32 tredje ledd.
Lovendringene trer i kraft 1. juli 2011.
Lovendringene trer i kraft 1. juli 2011.
Lovendringene trer i kraft 1. juli 2014.
Lovendringene trer i kraft 1. juli 2014.
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
I kapittel 7 skal ny § 36 a lyde:
§ 36 a.Oppløsning og avvikling
Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak §§ 46, 49, 50, 51, 52 og 53 så langt de passer.
Loven trer i kraft 1. januar 2017 med unntak av romertall I § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 27, § 28, § 29a, § 30, § 31, § 31a, § 32 og § 35 som trer i kraft 1. juli 2016.
Loven trer i kraft 1. januar 2017 med unntak av romertall I § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 27, § 28, § 29a, § 30, § 31, § 31a, § 32 og § 35 som trer i kraft 1. juli 2016.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 o
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 6 annet ledd lyde:
Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjelder ikke for selskapet.
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringsloven trer i kraft 1. januar 2020 med unntak av del I, endringene i lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 28, og del XIV, endringene i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finansko
Delt ikraftsetting av endringsloven. Endringsloven trer i kraft 1. januar 2020 med unntak av del I, endringene i lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 28, og del XIV, endringene i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 16-2 syvende ledd.
Endringsloven trer i kraft straks.
Endringsloven trer i kraft straks.
4.I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 36 a lyde:
§ 36 a. Oppløsning og avvikling
Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene i statsføretakslova §§ 8-1 til 8-4 og §§ 8-7 til 8-10 så langt de passer.
4.I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 6 femte ledd lyde:
Selskapet regnes som et organ etter arkivlova § 2 bokstav h.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Delt iverksetjing av lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova).
Delt iverksetjing av lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova).
Paragrafane 1 til 10 og §§ 12 til 25 gjeld frå 1. januar 2026.
Paragraf 9 innleiingsteksten og bokstav b i lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv held fram å gjelde fram til § 11 i lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv tek til å gjelde.
§ 1 skal lyde:
§ 1.Selskapets formål
Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.
Loven gjelder også for Svalbard. Kongen kan fastsette særlige regler om lovens virke på Svalbard av hensyn til de stedlige forholdene.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Selskapets virkemidler
For å fremme formål som nevnt i § 1, kan selskapets midler brukes til:Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordningerRådgiving og kompetansehevende tiltakNettverk og infrastrukturProfilering av norsk næringsliv i utlandet
Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet.
For å fremme formålet i § 1 kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike oppgaver.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Selskapets virkemidler
For å fremme selskapets formål, jf. § 1, kan selskapets midler brukes til:finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordningerrådgiving og kompetansehevende tiltaknettverk og infrastrukturprofilering av norsk næringsliv i utlandet
For å fremme selskapets formål er selskapet forpliktet til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene såfremt selskapet har kapasitet til dette.
Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet.
For å fremme selskapets formål kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike oppgaver.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Organisering på regionalt nivå
Selskapet skal ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Selskapet skal samarbeide med regionale aktører. Samarbeidet reguleres nærmere gjennom egne avtaler mellom selskapet og den enkelte aktør.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Organisering i utlandet
Selskapet skal samarbeide med utenrikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Selskapets ledelse
Selskapet ledes av et hovedstyre og en administrerende direktør.
Selskapet skal ha regionale styrer som bemyndiges av hovedstyret og administrerende direktør.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Selskapets ledelse
Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør.
§ 14 skal lyde:
§ 14.Styrenes sammensetning m.m.
Selskapet skal ha et hovedstyre på minst seks medlemmer.
Ved behandling av administrative saker suppleres hovedstyret med ytterligere to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte.
Hovedstyret kan ha varamedlemmer.
Hovedstyret oppnevnes av foretaksmøtet med unntak av de ansattes valgte styremedlemmer.
Hovedstyret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet.
Eierne kan i foretaksmøtet oppnevne en valgkomité som fremmer forslag i forbindelse med hovedstyrevalg.
Selskapet skal ha regionale styrer på maksimum åtte medlemmer.
Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styrene.
§ 14 skal lyde:
§ 14.Styrets sammensetning m.m.
Selskapet skal ha et styre på minst ni medlemmer.
Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere to styremedlemmer eller deres varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.
Styret oppnevnes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet.
Bestemmelsene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Tjenestetid
Hovedstyremedlemmene tjenestegjør i fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden utløper.
Et hovedstyremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Hovedstyremedlemmene tjenestegjør i to år.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Tjenestetid
Styremedlemmene tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden utløper.
Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 16 skal lyde:
§ 16.Opphør av styreverv i hovedstyret før tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et hovedstyremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og hovedstyret. Medlem av hovedstyret som er valgt av foretaksmøtet kan til enhver tid fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.
Opphører vervet for et hovedstyremedlem før utløpet av tjenestetiden og vararepresentant for ham eller henne ikke er valgt, skal foretaksmøtet velge et nytt hovedstyremedlem for resten av perioden. Valget kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom hovedstyret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og varamedlemmer.
§ 16 andre ledd skal lyde:
Opphører vervet for et hovedstyremedlem før utløpet av tjenestetiden og vararepresentant for vedkommende ikke er valgt, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt hovedstyremedlem for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom hovedstyret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og varamedlemmer.
§ 16 skal lyde:
§ 16.Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og styret. Medlem av styret som er valgt av foretaksmøtet, kan til enhver tid fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt styremedlem for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Hovedstyrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under hovedstyret, som også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven.
Hovedstyret har ansvaret for en forsvarlig organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.
Hovedstyret skal velge regionale styrer og fastlegge nærmere regler for deres virksomhet. Hovedstyret kan oppnevne en valgkomité som fremmer forslag i forbindelse med valg til regionstyrer.
I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av hovedstyret.
§ 17 tredje ledd skal lyde:
Hovedstyret skal oppnevne regionale styrer og fastlegge nærmere regler for deres virksomhet. Hovedstyret kan oppnevne valgkomiteer som fremmer forslag i forbindelse med valg til regionstyrer.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven.
Styret har ansvaret for en forsvarlig organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.
I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av styret.
§ 18 skal lyde:
§ 18.Hovedstyrets møter
Hovedstyrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som nødvendig. Et medlem av hovedstyret eller administrerende direktør kan kreve at hovedstyret sammenkalles. Om ikke hovedstyret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være tilstede og til å uttale seg på hovedstyremøtene.
Hovedstyrets møter ledes av styrelederen, eller i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse tilstede, velger hovedstyret selv sin møteleder.
Ved hovedstyrets møter skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom hovedstyremedlem eller administrerende direktør er uenig i hovedstyrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 18 skal lyde:
§ 18.Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av styrelederen, eller i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.
Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller administrerende direktør er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Vedtaksførhet og flertallskrav
Hovedstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak er tilstede. Hovedstyret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken.
Som hovedstyrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak.
Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Hovedstyret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemming dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 19 første ledd første punktum skal lyde:
Hovedstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle saken, er til stede.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i saken, er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning, må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak.
Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Eierforhold
Selskapet eies av staten med 51 prosentandeler og fylkeskommunene med 49 prosentandeler.
§ 20 skal lyde:
§ 20.Administrerende direktør
Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av hovedstyret. Hovedstyret fastsetter også administrerende direktørs lønn. Hovedstyret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.
§ 20 skal lyde:
§ 20.Administrerende direktør
Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret. Styret fastsetter også administrerende direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.
§ 21 skal lyde:
§ 21.Administrerende direktørs myndighet
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som hovedstyret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller som etter vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under hovedstyret. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om hovedstyret i enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller hovedstyrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Hovedstyret skal i så fall snarest underrettes om saken.
§ 21 skal lyde:
§ 21.Administrerende direktørs myndighet
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller som etter vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under styret. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.
§ 22 skal lyde:
§ 22.Hovedstyrets og administrerende direktørs representasjonsrett
Hovedstyret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Hovedstyret kan gi hovedstyremedlem eller administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene kan begrense hovedstyrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 21.
§ 22 skal lyde:
§ 22.Styrets og administrerende direktørs representasjonsrett
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlemmer eller administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 21.
§ 25 skal lyde:
§ 25.Habilitet
Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må ikke delta i behandling eller avgjørelser av spørsmål som har slik betydning for egen del eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må heller ikke ta del i behandling eller avgjørelser av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon vedkommende er knyttet til.
Likeså må den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet, ikke delta i behandling eller avgjørelse av spørsmål når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
§ 27 annet punktum skal lyde:
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som hovedstyret eller noen som har fullmakt fra hovedstyret gir på vegne av selskapet til finansinstitusjoner og eierne.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene.
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som hovedstyret eller noen som har fullmakt fra hovedstyret gir på vegne av selskapet til eierne.
Taushetsplikten er ikke til hinder forat opplysningene som ledd i selskapets behandling av enkeltsaker gjøres kjent for finansinstitusjoner og andre aktører undergitt lovbestemt taushetsplikt,at opplysningene brukes for å ivareta selskapets kreditorinteresser,at opplysningene meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter, når dette er påkrevd for å ivareta disse organers plikt etter lov, forskrift eller instruks til å føre kontroll med selskapets offentlige midler,at opplysningene brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn,at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, ellerat opplysningene brukes i utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.
Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle kan eller skal gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 d andre og tredje ledd og § 13 e kommer til anvendelse så langt de passer.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til utenforstående etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder.
Taushetsplikt etter denne bestemmelsen gjelder også for en eier, oppdragsgiver eller andre offentlige myndigheter som mottar opplysninger fra selskapet, og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til eierne.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning
Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Eiernes myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom i foretaksmøtet. De sakene som etter lov eller vedtekter hører inn under selskapet, skal behandles i foretaksmøtet.
Staten representert ved eierdepartementet, øvrige eiere, selskapets hovedstyre, administrerende direktør og revisor har rett til å være tilstede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og hovedstyrets leder har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å være tilstede i den grad de sakene som skal behandles er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.
Ved voteringer i foretaksmøtet vil hver eiers stemmeantall følge av deres eierandel.
§ 28 andre ledd skal lyde:
Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene, selskapets hovedstyre, administrerende direktør og revisor har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og hovedstyrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene, selskapets styre, administrerende direktør og revisor har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.
Ny § 28 a skal lyde:
§ 28 a.Flertallskrav
For beslutning av foretaksmøtet kreves flertall av de avgitte stemmene.
Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt som får flest stemmer. Foretaksmøtet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning.
I vedtektene kan det fastsettes flertallskrav som avviker fra det som følger av paragrafen her, og gis avvikende regler om følgen av stemmelikhet.
Ny § 28 b skal lyde:
§ 28 b.Vedtektsendring
Vedtektsendringer må besluttes i foretaksmøtet og krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.
Ny § 28 c skal lyde:
§ 28 c.Krav om enstemmighet
En beslutning krever tilslutning fra samtlige eiere når den innebærer en økning av eiernes forpliktelser i forhold til selskapet.
§ 28 c oppheves.
Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a.Beslutning av foretaksmøte uten møte
Hovedstyret kan forelegge en sak til avgjørelse for foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis hovedstyret finner at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig forelegges eierne til avgjørelse.
Hovedstyret skal i slike tilfeller sende saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget til alle eierne og til daglig leder og revisor. Det skal angis en frist for å avgi stemme som ikke kan være kortere enn fristen for å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eierne er enige om en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken forelegges foretaksmøtet i møte.
Saken skal forelegges foretaksmøtet i møte dersom dette kreves av et hovedstyremedlem, en eier eller revisor før utløpet av fristen for å avgi skriftlig stemme.
§ 29 a skal lyde:
§ 29 a.Beslutning av foretaksmøte uten møte
Styret kan forelegge en sak til avgjørelse for foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis styret finner at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig forelegges eierne til avgjørelse.
Styret skal i slike tilfeller sende saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget til alle eierne og til daglig leder og revisor. Det skal angis en frist for å avgi stemme som ikke kan være kortere enn fristen for å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eierne er enige om en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken forelegges foretaksmøtet i møte.
Saken skal forelegges foretaksmøtet i møte dersom dette kreves av et styremedlem, en eier eller revisor før utløpet av fristen for å avgi skriftlig stemme.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Ekstraordinært foretaksmøte
Hovedstyret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte.
Hovedstyret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Hovedstyret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen en måned etter at kravet er framsatt.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Ekstraordinært foretaksmøte
Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte.
Styret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen en måned etter at kravet er framsatt.
§ 31 første ledd første punktum skal lyde:
Hovedstyret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten.
§ 31 første ledd skal lyde:
Hovedstyret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, med mindre samtlige eiere er enige om kortere frist eller at kortere frist er påtrengende nødvendig.
§ 31 skal lyde:
§ 31.Innkalling til foretaksmøte
Styret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, om ikke kortere varsel i særlig tilfelle er påtrengende nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede i foretaksmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede samtykker i det.
Ny § 31 a skal lyde:
§ 31 a.Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet
En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet som er meldt skriftlig til hovedstyret tidsnok til at det kan tas med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst en uke igjen til foretaksmøtet skal holdes.
§ 31 a skal lyde:
§ 31 a.Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet
En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet som er meldt skriftlig til styret tidsnok til at det kan tas med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker igjen til foretaksmøtet skal holdes.
§ 31a andre punktum skal lyde:
Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker igjen til foretaksmøtet skal holdes.
§ 32 skal lyde:
§ 32.Møteledelse og protokollasjon
Foretaksmøtet ledes av hovedstyrets leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra foretaksmøtet. Møteleder skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de eierne som har møtt, enten selv eller ved fullmektig. Fortegnelsen skal angi hvor mange stemmer hver av dem representerer.
§ 32 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Er noen av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i beslutningen, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
§ 32 første ledd skal lyde:
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
§ 32 tredje ledd første punktum skal lyde:
Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende.
§ 35 skal lyde:
§ 35.Gransking
En eier kan i foretaksmøtet fremsette forslag om gransking av selskapet eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller dets regnskap.
Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et foretaksmøte der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.
Beslutning om granskning krever tilslutning av minst en tiendedel av de avgitte stemmene.
Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan av hovedstyret, administrerende direktør, regionstyrer og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven.
§ 35 andre ledd skal lyde:
Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et ekstraordinært foretaksmøte der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.
§ 35 fjerde ledd skal lyde:
Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan av styret, administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder revisorer, jf. revisorloven § 6-1.
§ 38 oppheves.
§ 6 skal lyde:
§ 6.Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Kapitlene IV-VI i forvaltningsloven gjelder ikke i saker som ansatte i norsk utenrikstjeneste behandler for selskapet.
Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for selskapet.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i selskapet.
Selskapet regnes som offentlig organ etter lov om arkiv 4. desember 1992 nr. 126 § 2 bokstav g.
§ 6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 51 gjelder ikke for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.
§ 6 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for ansatte i selskapet.
Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 14-19 gjelder ikke for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Eiernes innskudd
Eiernes innskudd i selskapet fastsettes i vedtektene og vedtas av foretaksmøtet. Senere endringer av innskuddet vedtas av foretaksmøtet.
§ 7 første ledd annet punktum oppheves.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a.Krav om forsvarlig egenkapital
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b.Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd ved innbetaling av ny kapital.
Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i selskapets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
Innskuddet skal være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c.Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital i den utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
Ny § 7 d skal lyde:
§ 7 d.Nedsetting av innskuddskapitalen
Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned eiernes innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til:dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte,tilbakebetaling til eierne, elleroverføring til fond.
Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
Bestemmelsene i aksjeloven §§ 12-4 til 12-6 gjelder tilsvarende.
Ny § 7 e skal lyde:
§ 7 e.Utbytte
Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved oppløsning, jf. 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.
Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt selskapet har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe.
Beslutning om utdeling av selskapets midler treffes av foretaksmøtet.
§ 7 e første ledd skal lyde:
Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved oppløsning, jf. § 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Selskapets finansiering m.m.
Selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten. Fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører kan selskapet finansiere sin virksomhet ved lån og tilskudd. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Den bevilgende myndighet kan fastsette nærmere vilkår for bruk av midlene.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Selskapets finansiering
Selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Den som finansierer virksomheten kan fastsette nærmere vilkår for bruk av midlene.
§ 8 tredje punktum skal lyde:
Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiveren som fastsetter vilkårene for oppdraget.
§ 9 skal lyde:
§ 9.Eiernes ansvar
Eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser.
Ved oppløsning av selskapet har eierne solidarisk plikt til å skyte inn midler i selskapet i den grad det er nødvendig for å gi øvrige fordringshavere dekning.
§ 9 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom det oppstår forpliktelser for selskapet etter en låne- eller garantiordning, jf. § 10 nr. 1, som ikke kan dekkes av selskapet, er eierne pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital.
§ 9 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 9 skal lyde:
§ 9.Ansvar for selskapets forpliktelser
Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Eierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.
Oppdragsgiveren er ansvarlig for at selskapet kan ivareta forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som oppdragsgiveren har lagt til selskapet.