De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Forsvarsloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
§§ 7 og 65 oppheves.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Refselse og straff
§ 65. Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for
Den som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, kan refses disiplinært.
Det samme gjelder den som overtrer eller forsømmer seg mot militær skikk og orden.
Refselse kan også ilegges den som gjør seg skyldig i andre straffbare forholdpå militært område,overfor tjenestepliktige, jf. § 2 første leddmot eller ved bruk av militært materiell.
§ 66. Grunnvilkår for straffansvar i disiplinærsaker
Grunnvilkårene for straffansvar etter straffeloven kapittel 3 gjelder tilsvarende i disiplinærsaker med de unntak som følger av paragrafen her.
Forsøk kan refses uavhengig av lovbruddets strafferamme.
Refselse kan ilegges for forsettlige og uaktsomme forhold.
§ 67. Hvem som kan ilegges refselse
Refselse kan ilegges tjenestepliktige, jf. § 2 første ledd.
Refselse kan også ilegges krigsfanger med de særregler som følger av Genève-konvensjonen 12. august 1949 om behandling av krigsfanger, og overfor den som omfattes av lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter.
Med unntak av det som gjelder i krig eller når krig truer, jf. § 82, kan sivilt ansatte i Forsvaret ikke ilegges refselse.
§ 68. Disiplinærbestemmelsenes virkeområde i tid
Refselse kan ilegges for forhold som finner sted i tjenestetiden.
Utenfor tjenestetiden kan refselse brukes når det gjelderforhold som kan straffes etter § 84overtredelse av militær straffelov § 34forhold utvist mens vedkommende på offentlig sted eller militært område lovlig var iført militær uniformunnlatelse av å besvare tjenstlige henvendelser om forhold oppstått i tjenestetidenbruk av utlevert militær bekledning, effekter eller utstyr i strid med militære bestemmelser.
Adgangen til å ilegge refselse faller bort to år etter det refsbare forholdet.
§ 69. Refselsesmidlene
Som refselsesmiddel kan brukesirettesettelseovertredelsesgebyrfrihetsinnskrenkning.
Overtredelsesgebyret fastsettes på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste. Overtredelsesgebyret kan kreves inn ved trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn.
Refselsesvedtak som går ut på overtredelsesgebyr og som ikke blir brakt inn for domstolene ved søksmål, jf. § 77, har samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.
Frihetsinnskrenkning består i forbud mot til visse tider av døgnet eller hele døgn ågå utenfor leiren eller annet nærmere avgrenset område eller fartøy for et tidsrom av inntil 30 dagerforlate et fartøy for bestemte landgangsturer innen samme tidsrom.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om refselsesmidlene, blant annet om gjennomføringen av frihetsinnskrenkningen, de maksimale grensene for overtredelsesgebyr, utmålingen og trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn ved innkreving av overtredelsesgebyr.
§ 70. Plikt til å forelegge forhold for påtalemyndigheten
Forhold som kan kvalifisere til straff, skal etter nærmere retningslinjer fra riksadvokaten forelegges påtalemyndigheten for avgjørelse av om det skal iverksettes etterforskning.
Plikten til å forelegge forhold for påtalemyndigheten ligger til militære sjefer med disiplinærmyndighet og sivilt ansatte ledere i Forsvaret med tilsvarende funksjon.
Dersom det er grunn til å anta at både straff og refselse kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må disiplinærmyndigheten i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, disiplinært eller begge deler.
§ 71. Hvem som har disiplinærmyndighet
Enhver offiser som fast eller for tilfellet fører kompanisjefs eller tilsvarende eller høyere kommando, har myndighet til å ilegge undergitt personell refselse.
Disiplinærmyndighet kan ikke delegeres.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem som har begrenset og full disiplinærmyndighet.
§ 72. Plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst
Den som utøver disiplinærmyndighet, skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før det avgjøres om refselse skal ilegges. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske omstendigheter som ligger til grunn for et vedtak om å ilegge en refselse.
Før refselse ilegges, skal den som disiplinærundersøkelsen er rettet mot, gjøres kjent med de opplysninger som foreligger om det aktuelle forholdet. Vedkommende skal også gis adgang til å forklare seg muntlig eller skriftlig og oppgi bevis.
Første og andre ledd gjelder også ved Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvarets klagebehandling etter loven her.
§ 73. Rett til bistand
Ut over det som følger av forvaltningsloven § 12, har den som disiplinærundersøkelsen retter seg mot, rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller en tjenestepliktig i tjeneste. Valget av bistandsperson må ikke vesentlig forsinke saken.
Første ledd gjelder også ved Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvarets klagebehandling etter loven her. Nemnda kan beslutte om det på Forsvarets bekostning skal oppnevnes advokat til å bistå klageren.
§ 74. Underretning om avgjørelse og klageadgang
Den disiplinærundersøkelsen har rettet seg mot, skal uten opphold underrettes om avgjørelsen i saken. Dersom det er en personlig fornærmet i saken, skal også vedkommende underrettes om avgjørelsen i saken.
Dersom avgjørelsen går ut på refselse, skal den refsede underrettes om klageadgangen og klagefristen.
Dersom forholdet vil bli forelagt påtalemyndigheten, skal den som disiplinærundersøkelsen har rettet seg mot, underrettes om dette med mindre det vil kunne være til hinder for oppklaring av saken. Dersom det er en personlig fornærmet i saken, skal også vedkommende på samme vilkår underrettes om dette.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om avgjørelsen og hvordan underretningen skal gjennomføres, inkludert om bruk av elektronisk kommunikasjon.
§ 75. Adgang til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken
Offiser som har ilagt en refselse, kan innen tre måneder fra ileggelsen oppheve eller omgjøre refselsen, dersom det viser seg at vedtaket er uriktig, eller det på grunn av etterfølgende omstendigheter er urimelig at det blir stående.
Den refsende sjefs foresatte kan oppheve eller omgjøre avgjørelsen i saken innen tre måneder fra den undergitte sjefen tok en avgjørelse i saken.
Adgangen til omgjøring etter første og andre ledd faller bort når klage over refselsen er sendt til klagenemnda etter § 76.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om adgangen til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken.
§ 76. Klage til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret
Den som er ilagt en refselse, kan klage på refselsen til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret. Vedkommende må fremsette klagen innen to virkedager etter å ha blitt underrettet om vedtaket. Klagen fremsettes for den som har ilagt refselsen (den refsende sjef). Dersom den refsende sjef ikke tar klagen til følge, sender vedkommende saken til klagenemnda.
En personlig fornærmet i en disiplinærsak som ikke blir avgjort med refselse, har samme klageadgang til klagenemnda som den undersøkelsen har rettet seg mot og på de samme vilkår, jf. første ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om klagen, klagebehandlingen og klagenemnda.
§ 77. Særskilte begrensninger i adgangen til å bringe en disiplinærsak inn for domstolene
Søksmål etter tvisteloven kan bare reises når klageadgangen er uttømt. Søksmål må være reist innen to måneder etter at den refsede fikk underretning om avgjørelsen og om fristen for å reise søksmål.
Søksmål har ikke oppsettende virkning for iverksetting av refselsen, jf. § 79.
§ 78. Begrensninger som følger av folkeretten eller avtale
Utøvelsen av disiplinærmyndigheten skjer med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av avtale med fremmed stat eller med en internasjonal organisasjon.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utøvelsen av disiplinærmyndighet etter første ledd.
§ 79. Iverksetting av refselse
Et endelig vedtak om refselse skal iverksettes uten opphold. Iverksetting kan skje senest tre måneder etter at vedtaket ble endelig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om unntak fra første ledd første punktum.
§ 80. Erstatning
Blir en refselse opphevet, skal den refsede ha erstatning av staten for det økonomiske tapet vedkommende måtte ha lidt.
Blir en refselse som medfører frihetsinnskrenkning opphevet etter at den er gjennomført, kan det gis oppreisning.
Erstatning tilkjennes ikke når vedkommende ved tilståelse eller på annen måte ved eget forsettlig forhold har fremkalt disiplinærundersøkelsen.
Har den refsede medvirket til skaden på en måte som kan legges vedkommende til last, kan erstatningen settes ned eller falle helt bort.
Erstatningsspørsmålet avgjøres av departementet.
§ 81. Rådgivning, tilsyn og kontroll
De militære sjefer skal bistås av Forsvarets jurister ved utøvelsen av disiplinærmyndigheten.
Enhver sjef skal føre tilsyn med sine undergittes utøvelse av disiplinærmyndigheten.
Forsvaret skal gjennomføre legalitetskontroll av ilagte refselser og føre en sentral oversikt over disse.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rådgivning, tilsyn og kontroll.
§ 82. Særregler i krig eller når krig truer
I krig kan refselse anvendes mot enhver som kan straffes etter militær straffelov § 9, i tillegg til personer som nevnt i § 67. Det samme gjelder når krig truer, for personer i de avdelinger som er under styrkeoppbygging.
I tilfeller som nevnt i første ledd kan frihetsinnskrenkning innebære frihetsberøvelse, forutsatt derogasjon fra den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5, jf. artikkel 15.
I tilfeller som nevnt i første ledd gjelder ikke bestemmelsene i § 76 om klagenemnd. Den refsende sjefs nærmeste foresatte er klageinstans. De øvrige reglene for klagebehandlingen ved klagenemnda gjelder så langt de passer.
Bestemmelsen i første, andre og tredje ledd gjelder også i de tilfeller hvor Kongen har truffet bestemmelse i medhold av straffeprosessloven § 463 andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser som gjelder i krig eller når krig truer om begrenset disiplinærmyndighet, økning av satser for overtredelsesgebyr, økning i antall dager frihetsinnskrenkning kan anvendes, saksbehandling for krigsfanger og internerte og forenkling i saksbehandlingen, inkludert om rådgivning, frist for iverksetting og kontroll.
§ 83. Forskrifter i medhold av loven
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forholdet til forvaltningsloven, hvilke handlinger det kan ilegges refselse for, skyldkravet, virkeområde i tid, foreleggelsesplikten, opplysningsplikten, rett til bistand og erstatning. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kapittel 8 i forbindelse med tjenestegjøring ved internasjonale enheter, i internasjonale operasjoner og lignende.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kapittel 8 for øvrig.
Nåværende § 66 blir § 84.
I kapittel 9 gjøres følgende endringer:
Nåværende § 68 blir § 86.
Nåværende § 69 blir § 87.
Nåværende § 70 blir § 88.
2. I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. skal § 65 tredje ledd bokstav a lyde:
på militært område, jf. militærpolitiloven § 5
Ikraftsetting av lov 20. desember 2022 nr. 113 om endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.). Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Ikraftsetting av lov 20. desember 2022 nr. 113 om endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.). Loven trer i kraft 1. januar 2024.
Delt ikraftsetting av lov 24. november 2023 nr. 84 om endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet) del I–V og del VII og VIII. Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Delt ikraftsetting av lov 24. november 2023 nr. 84 om endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet) del I–V og del VII og VIII. Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Ikraftsetting av lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimyndighet (militærpolitiloven). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Ikraftsetting av lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimyndighet (militærpolitiloven). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 55 om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 55 om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter). Loven trer i kraft 1. juli 2024.
§ 17 første ledd første punktum skal lyde:
Tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, omfatter ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste.
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, kan kalles inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste, om godtgjøring og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det.
§ 2 første ledd andre punktum skal lyde:
Alle som har verneplikt, militært tilsatte, militære studenter og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har tjenesteplikt.
§ 25 skal lyde:
§ 25.Kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige
Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som inngår kontrakt, pålegges i kontraktsperioden en tjenesteplikt etter forsvarsloven og kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter § 17.
Forsvaret kan ikke inngå kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd med personer som er under vernepliktig alder etter § 6.
Kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd kan sies opp med tolv måneders oppsigelsesfrist. Når Norge er i krig, krig truer eller personen har mottatt innkalling til ekstraordinær tjeneste, kan kontrakten ikke sies opp.
Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, anses ikke som arbeidstakere.
Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, er å anse som frivillig tjenestegjørende etter folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a.
Personer som har påtatt seg en tjenesteplikt i medhold av første ledd, har for øvrig samme rettigheter og plikter etter denne loven som personer med lovpålagt verneplikt.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av tjenesten, herunder bestemmelser om rettigheter, om innholdet i kontraktene, om fritak for tjenesteplikt, om godtgjøring og om adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med utenlandske statsborgere.
Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a.Kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte
Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i virksomheten. Det skal fremgå av kontrakten at den sivilt tilsatte er tjenestepliktig etter § 2.
Når Norge er i krig eller når krig truer, kan kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd ikke sies opp. Begrensningen i adgangen til oppsigelse skal fremgå av kontrakten.
Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b.Åremål for områdesjefer i Heimevernet
Områdesjefer i Heimevernet kan tilsettes på åremål.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om åremål for områdesjefer i Heimevernet.
Ny § 25 c skal lyde:
§ 25 c.Kontrakt om utdanning og tjenesteplikt i Forsvaret
Militære studenter skal inngå kontrakt med Forsvaret om utdanning og tjenesteplikt før utdanningen starter. Det skal fremgå av kontrakten hvilke rettigheter og plikter som gjelder i utdanningsperioden.
Militære studenter er under utdanningsperioden tjenestepliktig etter § 2. De anses ikke som arbeidstakere.
Forsvaret kan ved inngåelse av kontrakt etter første ledd pålegge militære studenter plikttjeneste etter endt utdanning.
Departementet gir forskrift om gjennomføringen av utdanningen, innholdet i kontrakten og tjenesteplikt under utdanning.
§ 3 første ledd ny bokstav d skal lyde:
militære studenter: personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret.
Ny § 33 a skal lyde:
§ 33 a.Erstatning for vernepliktige inne til førstegangstjeneste
Vernepliktige inne til førstegangstjeneste kan kreve erstatning fra Forsvaret for skade de blir påført under tjenesten dersom skaden har sammenheng med tjenesten og ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven.
En skade anses som påført under tjenesten når den har oppstått underaktiviteter innenfor forlegning, leirområde og tilsvarendetjenestereiserreiser i forbindelse med velferdspermisjon klasse A, frie permisjonsreiser og innkallings- og dimisjonsreiserfrivillige kurs, opplæring og aktiviteter som arrangeres eller betales av Forsvaret.
Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.
§ 44 første ledd første punktum skal lyde:
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på de vilkår som er fastsatt i statsansatteloven med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§ 44 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Forskriftene kan fravike fra statsansatteloven.
§ 44 andre ledd skal lyde:
Generalmajor, kontreadmiral eller høyere utnevnes som embetsmenn på åremål.
§ 44 nåværende andre til syvende ledd blir tredje til åttende ledd.
§ 44 nytt niende ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utnevning av embetsmenn i åremålsstillinger.
§ 45 første ledd skal lyde:
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes i midlertidig stilling, i fast stilling til de fyller 35 år eller i fast stilling til de fyller 60 år. De som er fast tilsatt til 35 år, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 år. De som er fast tilsatt til 60 år, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. er oppnådd.
§ 45 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 46 andre ledd andre punktum skal lyde:
De som kan avskjediges eller suspenderes etter statsansatteloven §§ 26, 27 og 29 eller refses etter disiplinærloven § 1, kan ikke beordres fra en stilling av andre særskilte grunner.
§ 47 andre ledd skal lyde:
Midlertidig tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller 35 år, kan ikke kreve fortrinnsrett etter statsansatteloven.
§ 55 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
En avgjørelse i sak om erstatning for psykiske belastningsskader kan påklages til Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Øvrige avgjørelser kan ikke påklages.
§ 55 andre ledd skal lyde:
Den som har fått erstatning etter første ledd, kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag.
§ 55 fjerde ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Utbetaling etter slik forskrift skal samordnes med andre erstatningsutbetalinger fra staten.
§ 56 skal lyde:
§ 56.Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon
Krav om erstatning og kompensasjon for en psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon foreldes tre år etter den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, men tidligst tre år etter den dag det offentlige har fattet vedtak om uføretrygd og yrkesskadedekning på grunn av psykisk belastningsskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13. Foreldelsesloven § 9 andre ledd får ikke anvendelse ved krav etter første punktum.
Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon avbrytes ved at søknad om dette fremsettes for Statens pensjonskasse.
Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner er kommet frem til skadelidte. Ved avgjørelse om erstatning i saker etter § 55 første ledd som ikke kan påklages, må søksmål reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Statens pensjonskasse er kommet frem til skadelidte.
§ 57 skal lyde:
§ 57.Forholdet til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven
Arbeidsmiljøloven og statsansatteloven §§ 4, 5, 6 og § 22 andre ledd gjelder ikke under tjeneste i internasjonale operasjoner.
Departementet kan gi forskrift om arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.
Ny § 57 a skal lyde:
§ 57 a. Behandling av personopplysninger
Forsvaret kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.
Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret kan behandle personopplysninger som nevnt i første ledd når det er nødvendig ved klagebehandling etter loven her.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
§ 58 skal lyde:
§ 58. Forsvarets rett til å innhente personopplysninger og andre aktørers plikt til å gi opplysninger til Forsvaret
Forsvaret kan innhente personopplysninger om norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere, når det er nødvendig for åavgjøre hvem som anses skikket til tjenesteinnkalle tjenestepliktige til tjenesteholde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatertutbetale godtgjøring til tjenestepliktige.
Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan innhentes fra offentlige og private registre fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister.
Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner, prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger som nevnt i første ledd, om personer som er knyttet til dem eller registrert hos dem. Det kan ikke kreves betaling for slike opplysninger. Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan gis fra det året personene fyller 17 år.
Ny § 60 a skal lyde:
§ 60 a.Bistand fra Forsvaret for å ivareta samfunnssikkerhet
Forsvaret kan etter anmodning bistå offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur dersom følgende vilkår er oppfylt:Det oppstår en uønsket hendelse som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle eller immaterielle verdier, eller som har medført eller kan medføre redusert funksjonalitet for kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur.Det sivile samfunnet har ikke evne eller kapasitet til å håndtere hendelsen.Bistanden er forenlig med utførelsen av Forsvarets primæroppgaver.
Forsvarets bistand etter første ledd kan ikke innebære myndighetsutøvelse ut over de rammene som ellers gjelder for den som ber om bistand. Bistanden etter første ledd skal ikke innebære noen form for maktanvendelse.
Forsvarets bistand til politiet omfattes ikke av første og annet ledd.
Kongen kan gi forskrift om hva bistanden til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører etter første ledd skal omfatte, og om prosedyrene for og utgiftsfordelingen ved slik bistand.
§ 64 første ledd skal lyde:
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 34, 49, 52 og 55.
§ 64 første ledd skal lyde:
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 33 a, 34, 49, 52 og 55.
§ 64 andre ledd skal lyde:
Forvaltningsloven §§ 16, 17 og 21 og kapittel V og VI gjelder ikke ved behandlingen av disiplinærsaker etter §§ 65 til 83.
§ 68 andre ledd skal lyde:
Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005, kan sies opp bare etter statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a.