De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2024-03-26-541 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Ny § 1-4 skal lyde:
§ 1-4.Valuta
§ 1-4-1.Omregning til presentasjonsvaluta
En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal beregnes i presentasjonsvalutaen som benyttes i konsernregnskapet til det øverste morselskapet. Omregning skal gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i konsernregnskapet. Det samme gjelder ved omregning av andre beløp som inngår ved beregningen av justert resultat.
§ 1-4-2.Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk
En konsernenhets regnskapsmessige resultat beregnet etter suppleringsskatteloven § 3-1 andre ledd, skal omregnes til det øverste morselskapets presentasjonsvaluta, jf. § 1-4-1 andre punktum. Det gjelder uavhengig av om slike beløp allerede er omregnet i samsvar med et annet autorisert regnskapsspråk.
§ 1-4-2 andre punktum skal lyde:
Omregning kan gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning som gjelder etter det benyttede regnskapsspråket, så lenge dette ikke gir vesentlige avvik fra omregning i samsvar med prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i øverste morselskaps konsernregnskap.
§ 1-5-1 første ledd bokstav m nytt andre til fjerde punktum skal lyde:
Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet.
§ 1-5-1 første ledd bokstav r nytt andre punktum skal lyde:
Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt.
§ 1-5-1 andre ledd bokstav b skal lyde:
autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert.
§ 1-5-1 andre ledd ny bokstav h skal lyde:
autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen.
§ 1-5-1 andre ledd ny bokstav i skal lyde:
regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.
§ 1-5-1 tredje ledd bokstav b skal lyde:
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet, gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte, ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.
har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet,
gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte,
ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og
ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.
§ 1-5-1 tredje ledd bokstav g nr. 5 første punktum skal lyde:
Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket.
§ 1-5-1 tredje ledd bokstav n skal lyde:
porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi.
§ 1-5-1 tredje ledd ny bokstav o skal lyde:
ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag.
§ 1-5-1 tredje ledd ny bokstav p skal lyde:
skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet.
§ 1-5-1 tredje ledd ny bokstav q skal lyde:
offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner.
§ 1-5-1 tredje ledd ny bokstav r skal lyde:
armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter.
§ 1-5-1 første ledd bokstav a nr. 1 andre punktum skal lyde:
Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet.
§ 1-5-1 andre ledd bokstav g skal lyde:
overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen.
§ 1-5-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold:
§ 1-5-1 tredje ledd nye bokstaver s, t, u og v skal lyde:
ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for.
femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret.
verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.
er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som
gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.
verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer, stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av: beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.
kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer,
stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og
minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av: beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.
beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og
beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.
§ 1-5-2 første og andre ledd skal lyde:
(1) En enhet som ikke er en enhet med deltakerfastsetting, anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, opprettelse eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet.
(2) En enhet med deltakerfastsetting anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3. I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet.
Ny § 2-12 skal lyde:
§ 2-12.Skattefordeling mellom Norge og andre jurisdiksjoner
§ 2-12-1.Definisjoner
I suppleringsskatteloven § 2-12 menes med:antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon.fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon.netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.
Ny § 2-14 skal lyde:
§ 2-14.Unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet
§ 2-14-1.Definisjoner
(1) I suppleringsskatteloven § 2-14 menes med referansejurisdiksjon: den jurisdiksjonen der konsernet har den høyeste samlede verdien av fysiske eiendeler i det regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Den samlede verdien av fysiske eiendeler er summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler til alle konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen.
(2) I § 2-14 gjelder definisjonene i § 2-12-1 bokstav b og c.
Ny § 2-20 skal lyde:
§ 2-20.Nasjonal suppleringsskatt
§ 2-20-1.Nasjonal suppleringsskatt på verdipapiriseringsenheter
(1) Faller plikt til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 på en verdipapiriseringsenhet, skal plikten i stedet legges på «initiativtaker», jf. verdipapiriseringsforordningen artikkel 2 nr. 3, jf. finansforetaksloven § 11-16 første ledd.
(2) Er ikke «initiativtaker» lokalisert i Norge, skal plikten legges på den nærmeste konsernenheten i verdipapiriseringsenhetens eierkjede som er lokalisert i Norge. Er det flere slike enheter som er like nær verdipapiriseringsenheten i eierkjeden, skal plikten legges på den som har den største direkte og indirekte eierinteressen.
(3) Er ingen konsernenheter som nevnt i første eller andre ledd lokalisert i Norge, skal plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 likevel falle på verdipapiriseringsenheten.
§ 3-2-1 og § 3-2-2 ble gjengitt feil ved kunngjøringen av forskrift 26. mars 2024 nr. 541 til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1 og skal med ikrafttredelse 26. mars 2024, med virkning for inntektsåret 2024, lyde:
§ 3-2-1 og § 3-2-2 ble gjengitt feil ved kunngjøringen av forskrift 26. mars 2024 nr. 541 til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1 og skal med ikrafttredelse 26. mars 2024, med virkning for inntektsåret 2024, lyde:
§ 3-2-1
.
Definisjoner
I suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd menes med:
netto skattekostnad:
summen av følgende poster:
omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat,
utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret,
kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad,
skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført som kostnad.
fritatt utbytte:
utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for
en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller
en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6.
fritatt egenkapitalgevinst eller -tap:
gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra
endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering,
en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller
avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering.
gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell:
netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr
periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi,
bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og
ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet.
asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta:
valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være
tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt,
tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller
forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt.
ikke anerkjente kostnader:
kostnader til
ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og
bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet.
feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp:
en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes
korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4, eller
en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat.
avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond:
differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret.
inntekt i form av gjeldsettergivelse:
inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som
er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator,
oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller
oppstår når debitors gjeld overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors gjeld overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.
3-2-2
.
Nærmere om beregningen av justert resultat
(1) Et forsikringsforetaks kostnader i form av økte forpliktelser overfor forsikringstakere medregnes ikke ved beregningen av justert resultat så langt økningen skyldes utbytte eller gevinst som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c, på eierinteresser som forsikringsforetaket innehar på vegne av forsikringstakere.
(2) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at utbytte som er nevnt i § 3-2-1 bokstav b nr. 1, skal medregnes i justert resultat uavhengig av eiertidskravet. Valget gjelder for fem år.
(3) I tilfeller der et finansielt instrument har både egenkapital- og gjeldskomponenter etter det relevante regnskapsspråket, gjelder unntaket for fritatt utbytte i suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b kun den delen av utdeling på slikt instrument som er mottatt eller bokført som knyttet til retten til overskudd, kapital eller reserver i utstedende enhet. Et finansielt instrument som er utstedt av en konsernenhet til en annen konsernenhet i samme konsern, må klassifiseres likt som enten gjeld eller egenkapital i begge enhetene. I tilfeller der enhetene har klassifisert et slikt finansielt instrument ulikt, skal utstedende enhets klassifisering legges til grunn for begge enhetene etter suppleringsskatteloven. Avkastning på en eierinteresse som anses som gjeld etter foregående punktum, kan ikke anses som utbytte eller annen utdeling nevnt i § 3-2-1 bokstav b.
(4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at valutagevinst eller -tap skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c. Valget gjelder for fem år.
(5) En rapporterende konsernenhet kan velge at egenkapitalgevinst og -tap som er fritatt etter § 3-2-1 bokstav c, og som ikke gjelder en investering i en kvalifisert eierinteresse, skal medregnes i justert resultat, og at tilknyttet betalbar skatt og utsatt skatt skal medregnes i justert skatt.
(6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt i utløpsåret. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad ble tatt for, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget ble tatt for. Fornyes ikke valget om å benytte skattemessig kostnad det året valget utløper, og samlede kostnader som er fradragsført for aksjebaserte vederlag som ikke er blitt betalt, overstiger påløpte regnskapsmessige kostnader, skal differansen inntektsføres ved beregning av justert resultat dette året.
(7) Omsettelige og ikke-omsettelige skattefradrag behandles slik ved beregningen av justert resultat:
For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd, kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret.
For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat.
Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat.
(8) Når en konsernenhet anvender realisasjonsprinsippet i stedet for virkelig verdi eller nedskrivning ved beregning av gevinst eller tap, skal bokført verdi justert for samlede avskrivninger på det seneste av tidspunktet da eiendelen ble anskaffet eller gjelden ble pådratt, og den første dagen i det første regnskapsåret valget etter suppleringsskatteloven § 3-2 femte ledd gjelder for, benyttes. For eiendeler må samlede avskrivninger som er inkludert i justert resultat fra valget ble gjort, tas hensyn til ved gevinst- eller tapsberegningen. Fornyes ikke valget om å benytte realisasjonsprinsippet det året valget utløper, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum.
(9) Ved justering av resultatet for samlet netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom til en tredjepart utenfor konsernet, skal samlet netto gevinst regnes mot samlet netto tap i jurisdiksjonen. Samlet netto gevinst skal først regnes mot samlet netto tap i det tidligste regnskapsåret i femårsperioden nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 sjette ledd. Gevinsten skal fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen etter andel av samlet netto gevinst i jurisdiksjonen i valgåret. Overstiger samlet netto gevinst samlet netto tap i jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal det overskytende regnes mot samlet netto tap nærmest etterfølgende regnskapsår. Samlet netto gevinst som gjenstår etter å ha blitt regnet mot samlet netto tap for de fem årene, skal fordeles likt på hvert av de fem årene. Fordelingen mellom konsernenhetene for hvert av årene, baseres på forholdsmessig andel av samlet netto gevinst i det året valget ble tatt for. Dersom ingen av konsernenhetene som har netto gevinst ved avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen i valgåret, var lokalisert i jurisdiksjonen i et bestemt år i femårsperioden, skal den delen av gjenstående netto gevinst som fordeles til det året, fordeles likt mellom konsernenhetene som var lokalisert i jurisdiksjonen det året. Omberegning av effektiv skattesats og suppleringsskatt for tidligere regnskapsår som følge av justering etter dette leddet, skal gjennomføres etter suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd.
Rettelser
Ved en inkurie hadde paragraftegnet tilhørende overskriften til § 3-2-2 falt ut. § 3-2-2 overskriften skal lyde:
§ 3-2-2
.
Nærmere om beregningen av justert resultat
§ 3-2-1 bokstav a nytt nr. 6 skal lyde:
Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten.
§ 3-2-1 bokstav h skal lyde:
Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret.
§ 3-2-1 bokstav a nr. 5 skal lyde:
diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet.
§ 3-2-1 bokstav i nr. 3 første og andre punktum skal lyde:
oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.
§ 3-2-2 nytt tiende ledd skal lyde:
(10) Kvalifisert refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal anses som inntekt ved beregning av eierens justerte resultat.
§ 3-2-2 nytt ellevte ledd skal lyde:
(11) Direkte pensjonsutbetalinger til tidligere arbeidstakere, skal hensyntas samtidig og med samme beløp som de påløper som kostnad ved beregningen av regnskapsmessig resultat.
§ 3-2-2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Valget er et femårsvalg.
§ 3-2-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet som har gjort et valg etter femte ledd, velge at valutagevinst eller -tap ved sikring av nettoinvesteringen i eierinteressen skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c. Dette gjelder når valutagevinsten eller -tapet som inngår i justert resultat for konsernenheten, er inkludert i andre kostnader og inntekter i konsernregnskapet, og sikringen er vurdert å være effektiv etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet for konsernregnskapet. Valget er et femårsvalg.
§ 3-2-2 femte ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Valget er et femårsvalg med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan ikke oppheves for eierinteresser hvor det etter at valget ble tatt er inkludert et tap i justert resultat.
§ 3-2-2 sjette ledd skal lyde:
(6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten i regnskapsåret opsjonen utløper, inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad gjøres, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget gjøres. Oppheves valget om å benytte skattemessig kostnad før utøvelsesperioden er over, for noe av eller alt det aksjebaserte vederlaget som er betalt av konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, må disse konsernenhetene inntektsføre de overskytende skattefradragene som er tatt med i beregningen av justert resultat til og med året før opphevelsesåret. Dette gjelder bare for kostnader ved aksjebasert vederlag knyttet til opsjoner som ennå ikke er utøvet.
§ 3-2-2 åttende ledd tredje punktum skal lyde:
Oppheves valget om å benytte realisasjonsprinsippet, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum.
§ 3-3-1 bokstav b og c skal lyde:
inntekt fra tilknyttet virksomhet: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at de er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk: leasing av fartøy på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år, salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise, leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere, levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og investering som er gjort som en integrert del av driften av fartøy i internasjonal trafikk.
leasing av fartøy på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år,
salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise,
leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere,
levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og
investering som er gjort som en integrert del av driften av fartøy i internasjonal trafikk.
internasjonal trafikk: enhver transport med fartøy, unntatt når fartøyet bare opererer innenfor samme jurisdiksjon.
§ 3-5-1 skal lyde:
§ 3-5-1.Definisjoner
(1) En enhet er en enhet med deltakerfastsetting så langt den anses som skattemessig transparent med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den jurisdiksjonen enheten er opprettet, med mindre den er skattemessig hjemmehørende og ilegges omfattet skatt på inntekt eller overskudd i en annen jurisdiksjon.
(2) En enhet med deltakerfastsetting skal anses å væreen skattetransparent enhet med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad denog hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, også er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert,en omvendt hybrid med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den og hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, ikke er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert.
(3) Med skattemessig transparent menes at enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd etter internretten i en jurisdiksjon behandles som om de var opptjent eller pådratt av referanseenheten forholdsmessig etter størrelsen på eierinteressen.
(4) Med referanseenheten menes den konsernenheten høyere opp i eierkjeden som er nærmest enheten med deltakerfastsetting, uten selv å være en enhet med deltakerfastsetting. Er alle konsernenheter høyere opp i eierkjeden enheter med deltakerfastsetting, er det øverste morselskapet i konsernet referanseenheten.
(5) En eierinteresse i en enhet eller et fast driftssted som er en konsernenhet, anses som eid gjennom en skattetransparent struktur hvis eierinteressen eies indirekte gjennom en kjede av skattetransparente enheter.
(6) En konsernenhet som ikke er hjemmehørende i noen jurisdiksjon, og ikke ilegges omfattet skatt eller kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som baserer seg på kriterier som hvor enhetens ledelse befinner seg, hvor den er opprettet, eller lignende, anses som en enhet med deltakerfastsetting og en skattetransparent enhet for sine inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd, så langt:eierne er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler enheten som skattemessig transparent,enheten ikke har et forretningssted i den jurisdiksjonen den var opprettet i, oginntektene, kostnadene, overskuddet eller underskuddet ikke kan tilordnes et fast driftssted.
(7) En enhet som behandles som et eget skattesubjekt for inntektsskatteformål i jurisdiksjonen der den er lokalisert, regnes som en hybrid enhet for enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd så langt den er skattemessig transparent i jurisdiksjonen der en direkte eller indirekte eier er lokalisert. En enhet lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har et selskapsskattesystem, regnes også som en hybrid enhet dersom den regnes som skattemessig transparent i jurisdiksjonen hvor enhetens direkte eller indirekte eiere er lokalisert, og enheten ikke regnes som en skattetransparent enhet etter femte fedd.
Ny § 3-5-2 skal lyde:
§ 3-5-2.Fordeling av restbeløp mellom referanseenheter
Restbeløpet, jf. suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd, skal fordeles forholdsmessig til en eller flere referanseenheter etter størrelsen på eierinteressen. Som eierinteresse etter foregående punktum regnes både direkte og indirekte eierinteresse. Ved beregningen av den forholdsmessige fordelingen mellom referanseenhetene, skal det ikke tas hensyn til indirekte eierinteresser som holdes gjennom andre referanseenheter. Eierinteresser fra eiere som ikke er enheter i konsernet, jf. suppleringsskatteloven § 3-5 første ledd, skal ikke hensyntas ved den forholdsmessige fordelingen til referanseenheter.
§ 4-1-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Et ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et ikke-refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal redusere eierens justerte omfattede skatter, med mindre skattefradraget er en kvalifisert skattefordel i transparent enhet, jf. § 1-5-1 tredje ledd bokstav g.
§ 4-1-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Et ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et ikke-refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal redusere eierens justerte skatter, med mindre skattefradraget er en kvalifisert skattefordel i transparent enhet, jf. § 1-5-1 tredje ledd bokstav g.
§ 4-1-3 tredje ledd bokstav b nr. 1 andre punktum skal lyde:
Med jurisdiksjonell skattesats menes en effektiv skattesats som erlavere enn 15 prosent,lavere enn beskatningsgrensen,beregnet uten skatt fordelt etter dette leddet, ogberegnet med kvalifisert nasjonal suppleringsskatt dersom systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap gir kreditfradrag for slik skatt på samme vilkår som det gir kreditfradrag for andre omfattede skatter.
§ 4-1-3 sjette ledd bokstav f skal lyde:
netto gevinster fra eiendom av et slag som genererer inntekt som beskrevet under bokstav a til e.
§ 4-1-3 andre ledd skal lyde:
(2) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en skattetransparent konsernenhet og som knytter seg til justert resultat som er fordelt til en referanseenhet i samsvar med suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd, skal fordeles til den referanseenheten. Omfattet skatt som er fordelt til en skattetransparent konsernenhet i samsvar med denne paragrafen, skal fordeles til referanseenheten nevnt i første punktum. Eies den skattetransparente enheten av flere referanseenheter, skal skatt som er fordelt til den skattetransparente enheten i samsvar med tredje ledd, bare fordeles til en referanseenhet dersom morselskapet som betaler skatten, eier sin andel i den skattetransparente konsernenheten indirekte gjennom referanseenheten.
§ 4-1-3 tredje ledd bokstav a nytt andre punktum skal lyde:
Beregningsmetoden nevnt i første ledd skal gjelde tilsvarende her.
§ 4-1-3 tredje ledd bokstav b nr. 2 nytt fjerde punktum skal lyde:
Beregningen i dette nummeret skal skje før fordeling fra enhet med deltakerfastsetting til konsernenheteier etter suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd og denne forskriften § 4-1-3 andre ledd.
§ 4-1-3 tredje ledd bokstav b nr. 4 andre punktum skal lyde:
Har konsernet benyttet en kvalifisert nasjonal suppleringsskattSafe Harbourfor den aktuelle jurisdiksjonen, skal inntektsbeløpet og skattebeløpet fra beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten benyttes til å beregne en effektiv skattesats for beregningen av forholdstallet.
§ 4-1-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet som direkte eller indirekte eier en konsernenhet som er en hybrid eller omvendt hybrid enhet, og som knytter seg til den hybride eller omvendt hybride enhetens justerte resultat, skal fordeles til den hybride eller omvendt hybride enheten. Beregningsmetoden nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende for slik fordeling.
§ 4-1-3 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Beregningsmetoden nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende for slik fordeling.
§ 4-1-3 sjette ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Beløpet begrenses til det laveste av omfattede skatter for den passive inntekten, og produktet av suppleringsskattesatsen som er beregnet for den jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert i, og konsernenhetens passive inntekt som er tatt med etter regler for beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, eller etter regler for skattemessig transparens. Ved beregningen etter forrige punktum, skal suppleringsskattesatsen for jurisdiksjonen beregnes uten hensyn til skatt som skal fordeles til konsernenheten etter tredje eller fjerde ledd.
§ 4-1-3 sjette ledd, innledningen i femte punktum skal lyde:
Ved anvendelse av dette leddet, skal passiv inntekt bety følgende inntektsposter som er tatt med i justert resultat, i den utstrekning en konsernenheteier har vært skattepliktig etter regler for beskatning av kontrollerte utenlandske selskap eller som følge av en eierinteresse i en hybrid eller omvendt hybrid enhet:
§ 4-1-3 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Betalbar skatt i en konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon med et selskapskattesystem som tillater kreditsamordning, skal fordeles til konsernenheter som er fast driftssted, kontrollert utenlandsk selskap, hybrid eller omvendt hybrid enhet samt utdelende konsernenhet slik:Først beregnes inntekt med kilde i utlandet for hvert faste driftssted mv. og for hovedenheten eller morselskapet. Inntekten skal beregnes som en netto størrelse, slik at kostnader fradras i samme utstrekning som de inngår i konsernenhetens justerte resultat. Med inntekt med kilde i utlandet, menes her inntekt som behandles som inntekt med kilde i utlandet med hensyn til rett til kreditfradrag.Så beregnes det samlede skattebeløpet som kan fordeles. Beløpet skal tilsvare hovedenhetens eller morselskapets samlede betalbare skatt ilagt etter skattereglene i jurisdiksjonen, fratrukket den delen av denne skatten som ikke har tilknytning til inntekt med utenlandsk kilde, og skatt ilagt etter et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap. Det må også justeres for usikre skatteposisjoner, skatt som ikke forventes betalt innen tre år og behandling av skattefradrag, jf. suppleringsskatteloven § 4-1.Deretter beregnes et forholdstall for kreditsamordning for hver av de aktuelle konsernenhetene (settes til null hvis negativ):For et fast driftssted, kontrollert utenlandsk selskap, hybrid enhet eller omvendt hybrid enhet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets skattepliktige inntekt fra det faste driftsstedet mv. multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på det faste driftsstedet mv. sin inntektFor en utdelende konsernenhet skal forholdstallet tilsvare morselskapets skattepliktige inntekt fra utdeling multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på utdelingenFor hovedenheten eller morselskapet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets egen inntekt med utenlandsk kilde multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på inntekten med utenlandsk kilde.Til slutt fordeles det samlede skattebeløpet, jf. bokstav b første punktum, til hver av de aktuelle konsernenhetene. Beløpet fordeles forholdsmessig etter konsernenhetens forholdstall og summen av alle forholdstallene.
§ 4-1-4 første ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Første punktum gjelder også endring i omfattede skatter for et tidligere regnskapsår som følge av tilbakeføring av skattemessig underskudd.
§ 4-1-4 første ledd femte punktum skal lyde:
Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg om at en uvesentlig reduksjon av omfattede skatter kan behandles som en justering av omfattede skatter i det regnskapsåret endringen gjøres.
Ny § 4-2 skal lyde:
§ 4-2.Utsatt skatt
§ 4-2-1.Definisjoner
I § 4-2 menes med:kortsiktig utsatt skatteforpliktelse:en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som reverserer helt innen fem regnskapsår.langsiktig utsatt skatteforpliktelse:en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som ikke reverserer helt innen fem regnskapsår.sammensatt konto:en kategori av utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til to eller flere hovedbokskonti som, i samsvar med kontoplanen som er benyttet for utarbeidelse av regnskapet etter suppleringsskatteloven § 3-1, inngår i samme regnskapslinje i balansen eller del av denne.svingende konto:en hovedbokskonto hvor variasjoner i regnskapsmessig og skattemessig tidfesting resulterer i en netto utsatt skattefordel eller en netto utsatt skatteforpliktelse på ulike tidspunkter i de omfattede eiendelenes eller forpliktelsenes levetid.FIFU:først inn, først ut.SIFU:sist inn, først ut.lignende reverseringsløp:reverseringsløp som innbyrdes ikke avviker mer enn to år,ureversert balanse:et beløp tilsvarende den positive differansen mellom den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse og det maksimale beløpet som kan anses reversert.den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse:balansen til den utsatte skatteforpliktelsen ved utløpet av testperioden, beregnet for perioden fra og med overgangsåret. Ved beregningen skal det, ved bruk av FIFU, ses bort fra netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse så langt reduksjonen i beløp tilsvarer utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret. Ved bruk av SIFU skal netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse anses å redusere utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret, først etter å ha redusert den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse til null.det maksimale beløpet som kan anses reversert:ved bruk av SIFU, det største av null og netto bevegelse i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse i femårsperioden, ogved bruk av FIFU, summen av netto økninger i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse for de årene i testperioden hvor det er slik netto økning.inneværende regnskapsår:det femte regnskapsåret etter teståret.teståret:det året den utsatte skatteforpliktelsen økte og økningen ble tatt med i konsernenhetens justerte skatt.testperioden:de fem etterfølgende regnskapsårene etter teståret.tilbakeføringstallene:ureversert balanse,den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse,utsatt skatteforpliktelse fra før overgangsåret som ikke er reversert, ogutsatt skatteforpliktelse avsatt i løpet av femårsperioden før en endring av sammensetningen av en hovedbokskonto eller en sammensatt konto.
§ 4-2-2.Ukrevd avsetning
Denne paragrafen regulerer ukrevd avsetning, jf. suppleringsskatteloven § 4-2 første ledd bokstav b, tredje ledd bokstav a og femte ledd bokstav b. Et eventuelt valg om ukrevd avsetning skal gjøres for en hel kategori utsatt skatteforpliktelse i samsvar med konsernenhetens bruk av kategorier etter § 4-2-3 første ledd. Valget kan gjøres som et ettårsvalg, dersom økningen i den utsatte skatteforpliktelsen ikke forventes å bli reversert i løpet av den perioden som fremgår av syvende ledd. Valget kan gjøres som et femårsvalg uavhengig av forventninger om reversering. Dersom et slikt femårsvalg gjøres i et overgangsår, skal alle relevante økninger og reduksjoner i den kategorien utsatt skatteforpliktelse som valget gjelder for, holdes utenfor beregningen av justert skatt inntil valget eventuelt er opphevet. Konsernenheten må uansett beregne hvor stor del av den utsatte skatteforpliktelsen i den aktuelle kategorien som er oppstått før overgangsåret. De første reverseringene i den aktuelle kategorien skal anses å reversere denne delen, og disse skal tas med ved beregningen av justert skatt.
§ 4-2-3.Tilbakeføring av utsatt skatt
(1) Etter suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal en konsernenhet tilbakeføre utsatt skatteforpliktelse som ikke har blitt reversert. Beregningen av om en utsatt skatteforpliktelse er reversert, gjøres for en kategori utsatt skatteforpliktelse. Følgende kategorier kan benyttes:utsatt skatt knyttet til en eiendel eller en forpliktelse,utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto, ellerutsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en sammensatt konto.
(2) En konsernenhet kan likevel ikke benytte kategori c, jf. første ledd, dersom den sammensatte kontoen inneholder:ikke-avskrivbare immaterielle eiendeler,avskrivbare immaterielle eiendeler med en levetid på mer enn fem år,fordringer og forpliktelser mellom nærstående parter,en hovedbokskonto som bare kan generere utsatt skattefordel, elleren svingende konto.
(3) En konsernenhet kan bruke ulike kategorier, jf. første ledd, for ulike utsatte skatteforpliktelser. Konsernenheten kan likevel ikke dele opp en hovedbokskonto slik at noen utsatte skatteforpliktelser knyttet til hovedbokskontoen beregnes etter første ledd bokstav a og noen etter første ledd bokstav b.
(4) Med unntak for tilfellene nevnt i andre punktum, skal en konsernenhet bruke SIFU-metoden ved beregning av om en utsatt skatteforpliktelse skal anses reversert. Konsernenheten kan velge å bruke FIFU-metoden når:den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en hovedbokskonto,den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en sammensatt konto som bare omfatter hovedbokskonti med utsatte skatteforpliktelser med lignende reverseringsløp, ellerde utsatte skatteforpliktelsene er knyttet til en sammensatt konto og ikke har lignende reverseringsløp, men konsernet kan vise at FIFU-metoden uansett resulterer i en formålstjenlig tilbakeføring av de utsatte skatteforpliktelsene, i den grad reverseringsløpene deres overstiger fem år.
(5) Har ureversert balanse økt sammenlignet med foregående år, skal økningen tilbakeføres i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd. Har den minket, skal reduksjonen anses som reversering av en tilbakeført utsatt skatteforpliktelse, reversering av en ukrevd avsetning, eller reversering av en utsatt skatteforpliktelse fra før overgangsåret.
(6) Dersom sammensetningen av en eller flere hovedbokskonti eller sammensatte konti skal endres, må konsernenheten beregne tilbakeføringstallene for hver hovedbokskonto og sammensatte konto. Tilbakeføringstallene skal fordeles mellom de nye kontoene på en rimelig måte, og det skal unngås at beløp telles med to ganger eller ikke telles med.
(7) Kan en konsernenhet vise at alle utsatte skatteforpliktelser knyttet til eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto eller sammensatt konto er kortsiktige, trenger konsernenheten ikke å ha et system for å beregne reversering og tilbakeføring av utsatte skatteforpliktelser knyttet til den aktuelle kontoen. En konsernenhet som har en sammensatt konto med både kortsiktige og langsiktige utsatte skatteforpliktelser, kan for dette formålet skille hovedbokskonti som kun har kortsiktige utsatte skatteforpliktelser, fra hovedbokskonti som kun har langsiktige utsatte skatteforpliktelser. Forenklingen etter første punktum kan også benyttes for sammensatt konto som inkluderer kun kortsiktige utsatte skatteforpliktelser og utsatte skattefordeler. Vurderingen av om at de utsatte skatteforpliktelsene er kortsiktige,skal basere seg på objektive fakta. Konsernenheten plikter å ta vare på bevisene som underbygger konklusjonen. De nevnte objektive fakta skal ta hensyn til:forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi som gjelder for den aktuelle utsatte skatteforpliktelsen, ogde økonomiske egenskapene til de underliggende eiendelene og forpliktelsene, så fremt det er relevant.
(8) Dersom vilkårene i syvende ledd ikke lenger er oppfylt, må konsernenheten ha et system for å beregne reversering og tilbakeføring av utsatte skatteforpliktelser knyttet til den aktuelle kontoen fra og med det første regnskapsåret vilkårene ikke lenger er oppfylt. Den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse fra året før vilkårene ikke lenger var oppfylt, skal behandles på samme måte som utsatt skatteforpliktelse fra før et overgangsår.
§ 4-2-4.Utsatt skatt som er unntatt fra tilbakeføringsplikt
(1) Ved anvendelse av kategorier i § 4-2-3 første ledd bokstav b eller c, gjøres det ikke unntak etter suppleringsskatteloven § 4-2 åttende ledd, selv om en eller flere utsatte skatteforpliktelser innenfor en kategori er omfattet av sistnevnte bestemmelse.
(2) Utsatt skatteforpliktelse som oppstår hos utleier ved regnskapsføring av leasingavtale som gjelder en fysisk eiendel, anses som knyttet til fradrag for kostpris på den fysiske eiendelen, jf. suppleringsskatteloven § 4-2 åttende ledd bokstav a.
(3) Slutter en konsernenhet som for alle tidligere regnskapsår fra og med overgangsåret har valgt «ukrevd avsetning», å benytte dette valget, skal reversering av ukrevde avsetninger frem til valget opphørte eller ble opphevet, ikke regnes med i justert skatt. Ved beregningen av hvilke reverseringer som anses knyttet til ukrevde avsetninger i en hovedbokskonto eller sammensatt konto, skal konsernenheten bruke samme metode, jf. § 4-2-1 bokstav e og f, som den bruker for å beregne hvilke reverseringer som anses knyttet til utsatte skatteforpliktelser fra før overgangsåret. De ukrevde avsetningene skal behandles som oppstått kronologisk etter de utsatte skatteforpliktelsene fra før overgangsåret og før utsatte skatteforpliktelser som er gjenstand for tilbakeføringsregelen.
§ 4-2-5.Fordeling av utsatt skatt mellom konsernenheter
(1) Fordeling av utsatt skatt mellom morselskap og kontrollerte utenlandske selskaper beregnes i fem steg, jf. andre til sjette ledd. Tilsvarende gjelder fordeling av utsatt skatt mellom morselskap og hybrid enhet, omvendt hybrid enhet eller utdelende konsernenhet og mellom hovedenhet og fast driftssted, med de begrensningene som følger av syvende ledd.
(2) Morselskapets utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser knyttet til eiendeler og forpliktelser i kontrollerte utenlandske selskaper mv. skilles ut, og årets utsatte skattekostnad beregnes. Den utsatte skattekostnaden skal fordeles på tre inntektskategorier basert på hva slags inntekt den utsatte skattekostnaden er knyttet til. De tre inntektskategoriene er:inntekt som ikke inngår i beregningen av justert resultat,inntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som ikke er passiv, oginntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som er passiv.
(3) Først beregnes utsatt skattekostnad i morselskapets regnskap som relaterer seg til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. Den utsatte skattekostnaden skal beregnes før kreditfradrag for utenlandsk skatt. Beløpet skal beregnes for de tre inntektskategoriene nevnt i andre ledd. Deretter beregnes relevante krediterbare utenlandske skatter. Det vil si enhver krediterbar utenlandsk skatt som forventes å bli betalt av det kontrollerte utenlandske selskapet, og som gir opphav til fradrag for utenlandsk skatt. Dette inkluderer enhver krediterbar utenlandsk skatt som er ilagt for den aktuelle inntektskilden, og en rimelig andel av ethvert overskytende kreditfradrag som stammer fra andre inntektskilder og som ved kreditsamordning kan krediteres mot skatt på den aktuelle inntektskilden etter skattereglene i morselskapets jurisdiksjon.
(4) Den utsatte skattekostnaden og de relevante krediterbare utenlandske skattene som kan knyttes til inntekt som ikke inngår i justert resultat, skal fordeles til det kontrollerte utenlandske selskapet mv., men inngår ikke i beregningen av justeringen av utsatt skatt.
(5) Den utsatte skattekostnaden og de relevante krediterbare utenlandske skattene som kan knyttes til inntekt som inngår i justert resultat, og som ikke er passiv inntekt, fordeles i sin helhet til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. og medtas i beregningen av justeringen av utsatt skatt for dette. Den aktuelle utsatte skattekostnaden må omregnes til 15 prosent sats, dersom den er basert på en høyere sats.
(6) Utsatt skattekostnad som kan knyttes til inntekt som inngår i justert resultat, og som er passiv inntekt, skal fordeles i samsvar med § 4-1-3 sjette ledd. Fordelingen skal samordnes for betalbar og utsatt skatt som følger: Først reverseres utsatt skatt som var fordelt til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. i et tidligere år. Deretter fordeles betalbare skatter fra morselskapet, som beregnet etter § 4-1-3 åttende ledd. Til slutt fordeles utsatt skatt oppstått i løpet av året, men kun i den grad totalt fordelte skatter er innenfor begrensningen for skatt på passive inntekter i § 4-1-3 sjette ledd. Utsatt skatt knyttet til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. utover denne begrensningen, blir igjen hos morselskapet.
(7) Fremgangsmåten beskrevet i andre til sjette ledd, gjelder tilsvarende for fordeling mellom morselskap og hybrid enhet, omvendt hybrid enhet eller utdelende konsernenhet og mellom hovedenhet og fast driftssted. Dette gjelder likevel ikke enheter som ikke omfattes av § 4-1-3 sjette ledd. I slike tilfeller skal utsatt skatt som gjelder inntekt som inngår i justert resultat og som er passiv inntekt, følge fordelingen som er angitt i femte ledd.
(8) Konsernet kan velge å ikke fordele utsatt skatt mellom konsernenheter etter andre til syvende ledd. Valget gjøres for morselskapets eller hovedenhetens jurisdiksjon, og innebærer at den nevnte utsatte skatten ikke skal medregnes i justert skatt for noen av de aktuelle konsernenhetene, herunder morselskapet eller hovedenheten selv. Valget er et femårsvalg.
§ 4-3-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Med unntak av tilfeller som nevnt i suppleringsskatteloven § 4-3 andre ledd, skal utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser omtalt i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, ikke justeres etter suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav a til d eller § 4-2 syvende ledd.
§ 4-3-1 syvende ledd skal lyde:
(7) Med «overgangsåret» menes i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd det første året den overdragende konsernenhetens underbeskattede inntekt skattlegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, skattefordeling eller nasjonal suppleringsskatt. Dette gjelder uavhengig av når andre konsernenheter i jurisdiksjonen er omfattet av reglene om suppleringsskatt.
§ 4-3-1 niende ledd andre punktum skal lyde:
En utsatt skattefordel som hensyntas etter første punktum, skal ikke overstige 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd.
§ 4-3-1 tiende ledd skal lyde:
(10) Har en overtakende konsernenhet bokført en eiendel som er anskaffet ved en transaksjon som er omfattet av suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd, til virkelig verdi i sitt regnskap, kan den bruke den bokførte verdien for suppleringsskatteformål i alle etterfølgende år, hvis den ellers hadde hatt rett til å hensynta en utsatt skattefordel som tilsvarer 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd.
§ 4-3-1 skal lyde:
§ 4-3-1.Særregler ved beregning av justert skatt i overgangsår og etterfølgende regnskapsår
(1) Med «som fremgår i regnskapene» i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd første punktum menes som er bokført eller på annen måte fremkommer i regnskapene.
(2) Utsatte skattefordeler knyttet til skattefradrag til fremføring som fremgår i regnskapet til en konsernenhet, skal anses som en utsatt skattefordel som inngår ved beregningen av effektiv skattesats i overgangsåret. Suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav e får ikke anvendelse for skattefradrag som nevnt i første punktum, som har oppstått før overgangsåret. Den utsatte skattefordelen som skal hensyntas etter suppleringsskatteloven § 4-3, skal være lik utsatt skattefordel i konsernenhetens regnskap dersom den aktuelle skattesatsen er lavere enn 15 prosent, eller omregnes til 15 prosent dersom den aktuelle skattesatsen er høyere.
(3) Med «den aktuelle skattesatsen» menes i andre ledd den aktuelle skattesatsen i jurisdiksjonen som er benyttet ved beregning av den utsatte skattefordelen i regnskapsåret forut for overgangsåret. Dersom skattesatsen som er aktuell for en konsernenhet endres i et etterfølgende år, må beregningen gjøres på ny basert på gjenværende skattefradrag ved begynnelsen av det året den endrede skattesatsen gjelder for, for å beregne den utsatte skattefordelen for suppleringsskatteformål. Endringen i utsatt skattefordel som følge av den nye beregningen, skal ikke behandles som en utsatt skattekostnad som inngår i justert skatt i endringsåret. I stedet skal den utsatte skattekostnaden i endringsåret og etterfølgende år, fastsettes basert på anvendelsen av den utsatte skattefordelen etter den nye beregningen.
(4) Oppgjør av skattefradrag som oppstod før overgangsåret, skal ikke behandles som en reduksjon av justert skatt.
(5) Med unntak av tilfeller som nevnt i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd, skal utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser omtalt i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, ikke justeres etter suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav a til d eller § 4-2 syvende ledd. Med «utsatt skattefordel som ikke er bokført fordi den ikke møter de aktuelle innregningskriteriene» i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd menes utsatt skattefordel som ikke er anerkjent på grunn av en forventning om at det kan være utilstrekkelig skattepliktig inntekt til å kunne benytte utsatt skattefordel i fremtiden etter det aktuelle regnskapsspråket eller konsernenhetens egen regnskapspraksis.
(6) Suppleringsskatteloven § 4-3 andre ledd gjelder ikke for erverv av konsernenhet som skjedde før 1. desember 2021, hvor konsernet ikke har tilstrekkelig informasjon til å fastslå målselskapets regnskapsmessige resultat med rimelig sikkerhet basert på eiendelenes bokførte verdier før transaksjonen.
(7) Med «poster som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i kapittel 3» i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd menes også utsatte skattefordeler oppstått som følge av ekstra skattemessig fradrag utover den regnskapsmessige inntekten eller kostnaden som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven kapittel 3 eller skattefordeler som gir tilsvarende effekt, hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon, herunder myndighetsarrangement eller lignende ordning som finner sted etter 30. november 2021.
(8) Utsatt skattefordel som oppstår på grunnlag av et myndighetsarrangement inngått eller endret etter 30. november 2021, som gir konsernheten en spesifikk rett til skattefradrag eller annen skattelette, herunder oppskrivning av skattemessig grunnlag, som ikke oppstår uavhengig av arrangementet, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringskatteloven § 4-3 første ledd. Forrige punktum gjelder i den utstrekning offentlig myndighet utøver skjønn ved inngåelse eller endring av arrangementet. Med myndighetsarrangement menes enhver avtale, avgjørelse, dekret, tilskudd eller lignende arrangement med offentlig myndighet.
(9) Utsatt skattefordel som oppstår på grunnlag av valg eller beslutning, som en konsernenhet har truffet eller endret etter 30. november 2021 og som i ettertid endrer den skattemessige behandlingen av en transaksjon som har betydning for beregning av skattepliktig inntekt for et tidligere inntektsår, når skattemelding var levert eller skattemyndighetene har gjennomført skattefastsetting for det aktuelle inntektsåret, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd.
(10) Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som oppstår på grunnlag av nye selskapsskatteregler som ble vedtatt etter 30. november 2021 og før overgangsåret, i en jurisdiksjon som tidligere ikke har hatt et selskapsskattesystem som følge av forskjeller mellom regnskapsmessig bokført verdi og skattemessig grunnlag eller verdi av en eiendel eller en forpliktelse, når det skattemessig grunnlaget eller verdien skriver seg fra innføring av de nye selskapsskattereglene, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd.
(11) Utsatt skattefordel knyttet til et underskudd som oppstod mer enn fem regnskapsår forut for den datoen nye selskapsskatteregler trådte i kraft, når nye selskapsskatteregler er vedtatt etter 30. november 2021 i en jurisdiksjon som tidligere ikke har hatt selskapsskattesystem, skal ikke medtas ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd.
(12) Ved beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd kan det likevel medtas inntil 20 prosent av regnskapsført utsatt skattefordel oppstått etter åttende til tiende ledd, redusert etter ellevte ledd, beregnet til en skattesats på 15 prosent eller skattesatsen i jurisdiksjonen hvis den er lavere. Beløpet som kan reverseres etter første punktum, begrenser seg til det beløpet som hadde vært mulig å få reversert etter den aktuelle lovgivning, valg, beslutning, regnskapsprinsipp eller vilkår for myndighetsarrangement som gjaldt per 18. november 2024 i den aktuelle jurisdiksjonen og den utsatte skattekostnaden for regnskapsåret som begynner i perioden mellom1. januar 2024 og 31. desember 2025, og som avsluttes senest den 30. juni 2027, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler som omfattet av åttende og niende ledd.1. januar 2025 og 31. desember 2026, og som avsluttes senest 30. juni 2028, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av tiende ledd.
(13) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av et myndighetsarrangement eller lignende ordning omfattet av åttende til tiende ledd, eller endringer av slike gjennomført etter 18. november 2024, skal ikke tas med etter tolvte ledd.
(14) Med «overført mellom konsernenheter eller innenfor en enhet» i suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd menes overføringer både innenfor en jurisdiksjon og på tvers av jurisdiksjoner. Når eiendeler overføres innenfor en enhet, anses enheten både som overdragende og overtakende enhet. Med «eiendel som er overført» menes blant annet salg av eiendel, og andre overføringer av eiendeler som behandles som et salg regnskapsmessig, eller som gir opphav til inntekter eller kostnader knyttet til den underliggende eiendelen.
(15) Med «overgangsåret» menes i suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd det første året den overdragende konsernenhetens underbeskattede inntekt skattlegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, skattefordeling eller nasjonal suppleringsskatt. Dette gjelder uavhengig av når andre konsernenheter i jurisdiksjonen er omfattet av reglene om suppleringsskatt.
(16) I grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse etter § 4-3 fjerde ledd inngår påkostninger, avskrivninger og andre justeringer etter overføringen, frem til overgangsåret. Påkostninger, avskrivninger og andre justeringer som nevnt i forrige punktum, skal beregnes basert på bokført verdi på overføringstidspunktet. Eventuelle påkostninger, avskrivninger eller andre justeringer basert på overtakende enhets regnskapsføring til virkelig verdi eller lignende, inngår ikke. Utsatt skattefordel etablert etter dette leddet skal ikke redusere justert skatt hos den overtakende konsernenheten. Utsatte skattefordeler eller utsatte skatteforpliktelser som oppstår som følge av overføringer, skal ignoreres for suppleringsskatteformål med unntak av tilfellet beskrevet i syttende ledd. Gevinst eller tap ved et etterfølgende salg beregnes på bakgrunn av den verdi som beregnes for suppleringsskatteformål for eiendelen etter suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd.
(17) Overtakende enhet kan hensynta utsatt skattefordel i den grad overdragende enhet eller konsernet betalte skatt av overføringen og så langt utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd er reversert eller ikke etablert, fordi gevinsten er skattlagt hos overdragende enhet eller konsernet. En slik utsatt skattefordel skal ikke overstige 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd. Utsatt skattefordel etter dette leddet skal ikke redusere justert skatt hos en konsernenhet. Utsatt skattefordel skal justeres årlig, proporsjonalt med reduksjonen i bokført verdi av eiendelen. En utsatt skattefordel etter dette leddet kan hensyntas etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd uavhengig av om en utsatt skattefordel kunne blitt etablert etter den overtakende konsernenhetens relevante regnskapsspråk. Beregningen av den utsatte skattefordelen som oppstår etter forrige punktum, skal gjøres i samsvar med overtakende enhets regnskapsspråk. Overtakende enhet kan likevel ikke hensynta en utsatt skattefordel som er omfattet av åttende til tiende ledd.
(18) Har en overtakende konsernenhet bokført en eiendel som er anskaffet ved en transaksjon som er omfattet av suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd, til virkelig verdi i sitt regnskap, kan den bruke den bokførte verdien for suppleringsskatteformål i alle etterfølgende år, hvis den ellers hadde hatt rett til å hensynta en utsatt skattefordel som tilsvarer 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd. I slike tilfeller skal det ikke oppstå noen utsatt skattefordel eller utsatt skatteforpliktelse som følge av overføringen etter suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd.
§ 4-3-2 skal lyde:
§ 4-3-2.Særregler for tilfeller hvor et finanskonsern først omfattes av regler om nasjonal suppleringsskatt
Dersom konsernenhetene i en jurisdiksjon må beregne kvalifisert nasjonal suppleringsskatt før konsernet må beregne suppleringsskatt etter enkvalifisert regel om skatteinkludering eller skattefordeling, skal året konsernet må beregne sistnevnte behandles som et nytt overgangsår etter suppleringsskatteloven § 4-3. Ved dette nye overgangsåret skal skatteposisjoner behandles slik:overskytende negativ skattekostnad etter suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd eller § 5-1 andre ledd bokstav a, skal elimineres ved inngangen til det nye overgangsåret.suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal ikke gjelde for utsatt skatt som ble medregnet ved beregning av den effektive skattesatsen under den nasjonale suppleringsskatten og som ikke er tilbakeført innen starten på det nye overgangsåret, men skal deretter gjelde for utsatt skatt som regnskapsføres i og etter det nye overgangsåret.utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-4 som oppstod i et år forut for overgangsåret, skal elimineres. Rapporterende konsernenhet kan gjøre et nytt valg etter bestemmelsen for det nye overgangsåret.utsatt skatt og utsatte skattefordeler som har oppstått tidligere etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, skal elimineres, og bestemmelsen skal anvendes på nytt.suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd skal gjelde for transaksjoner som er gjennomført etter 30. november 2021, men før det nye overgangsåret. Dersom det har vært betalbar nasjonal suppleringsskatt på grunn av bestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd basert på en utsatt skattefordel knyttet til et skattemessig tap, skal den utsatte skattefordelen ikke behandles som tilknyttet poster som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskattelovens kapittel 3.
§ 4-4-1 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, må valget gjøres for det første regnskapsåret hvor den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering ikke lenger anvendes for den aktuelle jurisdiksjonen.
§ 5-1-1 første ledd skal lyde:
(1) Med skatten som skal betales etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 5-1 andre ledd bokstav d, menes kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som er påløpt for regnskapsåret, unntatt beløp som bestrides av konsernet i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten.
§ 5-3-2 bokstav c nr. 3 nytt andre punktum skal lyde:
Bokført verdi av fysiske eiendeler omfattet av suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd skal likevel regnes med ved beregningen av substansbasert inntektsfradrag for den delen som knytter seg til inntekt som overstiger terskelen i suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd første punktum.
§ 5-3-2 bokstav d skal lyde:
bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet til det øverste morselskapet, inkludert justeringer som følge av oppkjøpsmetoden og eliminering av konserninterne salg. Bokførte verdier skal være inkludert balanseførte lønnskostnader og redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ved eventuell reversering av tidligere nedskrivning kan den bokførte verdien aldri overstige det som ville vært eiendelens bokførte verdi uten nedskrivninger.
§ 5-3-2 bokstav a, c og d skal lyde;kvalifiserende lønnskostnader:godtgjørelse for arbeid og andre kostnader som direkte tilgodeser kvalifiserende ansatte, herunder lønn, helseforsikring, pensjonsfordeler og bonus, samt arbeidsgiveravgift og andre skatter eller avgifter relatert til lønn. Kostnadene må være påløpt i regnskapet for det aktuelle regnskapsåret. Kostnader som er medregnet i beregningen av kvalifiserte fysiske eiendeler, omfattes ikke. Kostnader knyttet til inntekt som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3, omfattes ikke. Aksjebasert vederlag medregnes så langt det er regnskapsført som lønnskostnader, og påvirkes ikke av et valg under suppleringsskatteloven § 3-2 annet ledd.kvalifiserende fysiske eiendeler:eiendom, anlegg, og utstyr, samt leietakers bruksrett til slike, og naturressurser lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til eiendelen er lokalisert,lisens eller lignende fra offentlige myndigheter som tillater bruk av fast eiendom eller utnyttelse av naturressurser som krever vesentlige investeringer i fysiske eiendeler,som kvalifiserende fysiske eiendeler anses ikke eiendom, inklusive tomt og bygninger, som holdes for salg, utleie eller investeringsformål. Det samme gjelder andre fysiske eiendeler som holdes for salg, og fysiske eiendeler som brukes til å opptjene inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3. Bokført verdi av fysiske eiendeler omfattet av suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd skal likevel regnes med ved beregningen av substansbasert inntektsfradrag for den delen som knytter seg til inntekt som overstiger terskelen i suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd første punktum.bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler:gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet til det øverste morselskapet, inkludert justeringer som følge av oppkjøpsmetoden. Effekten av konserninterne salg skal elimineres. Bokførte verdier skal være inkludert balanseførte lønnskostnader og redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ved eventuell reversering av tidligere nedskrivning kan den bokførte verdien aldri overstige det som ville vært eiendelens bokførte verdi uten nedskrivninger. Verdiøkning av eiendelen og eventuell påfølgende økning i avskrivning, som skyldes regnskapsføring etter verdireguleringsmodellen, skal trekkes ut. Eiendeler omfattet av bokstav c nr. 2, skal medregnes uavhengig av om de er balanseført som immaterielle eiendeler i regnskapet eller etter regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.
§ 5-3-3 andre ledd andre punktum skal lyde:
Befinner eiendelen seg i denne jurisdiksjonen 50 prosent av tiden eller mindre, begrenses den bokførte verdien som kan medregnes forholdsmessig, utfra tiden eiendelen befinner seg i jurisdiksjonen.
§ 5-3-3 skal lyde:
§ 5-3-3.Ansatte og eiendeler som deler av tiden befinner seg i en annen jurisdiksjon
(1) Ved beregningen av kvalifiserende lønnskostnader, inngår hele kostnaden for ansatte som utfører mer enn 50 prosent av sine arbeidsoppgaver for konsernet i den aktuelle perioden i jurisdiksjonen hvor konsernenheten som er arbeidsgiver, er lokalisert. Utfører den ansatte 50 prosent eller mindre av arbeidsoppgavene for konsernet i den aktuelle perioden i jurisdiksjonen der konsernenheten som er arbeidsgiver er lokalisert, begrenses lønnskostnaden som kan medregnes, forholdsmessig utfra tiden som er tilbrakt der.
(2) Ved beregningen av den bokførte verdien av kvalifiserende fysiske eiendeler, inngår hele verdien dersom eiendelen befinner seg i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til den, mer enn 50 prosent av tiden i den aktuelle perioden. Befinner eiendelen seg i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til den, 50 prosent av tiden eller mindre i den aktuelle perioden, begrenses den bokførte verdien som kan medregnes, forholdsmessig utfra tiden eiendelen befinner seg i denne jurisdiksjonen.
§ 5-7-30 første ledd bokstav c skal lyde:
konsernets resultat før skattekostnad er likt eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget i jurisdiksjonen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3 for konsernenhetene som er hjemmehørende i jurisdiksjonen etter land-for-land-rapporteringsregelverket.
§ 5-7-30 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Vurderingen av om vilkårene i denne paragrafen er oppfylt, skal skje på grunnlag av opplysninger fra alle enheter og faste driftssteder som er lokalisert i den testede jurisdiksjonen. I denne sammenhengen regnes alle konsernenheter som er lokalisert i samme jurisdiksjon, samlet som en testet jurisdiksjon. Et felleskontrollert konsern regnes som en egen testet jurisdiksjon. Er det flere felleskontrollerte konsern i samme jurisdiksjon, skal hvert felleskontrollerte konsern regnes som en egen testet jurisdiksjon.
§ 5-7-30 første ledd første punktum skal lyde:
For regnskapsår som begynner senest 31. desember 2026 og avsluttes senest 30. juni 2028, kan den rapporterende konsernenheten velge at suppleringsskatten for en jurisdiksjon, samt nasjonal suppleringsskatt i Norge, inkludert etterberegnet suppleringsskatt, for et regnskapsår skal settes til null hvis:
§ 5-7-30 tredje ledd bokstav a, b og d skal lyde:
forenklede omfattede skatter: skattekostnaden i det kvalifiserte regnskapet etter eliminering av skatter som ikke er omfattede skatter, usikre skatteposisjoner og utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd. Utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler som er omfattet av § 4-3-1 tolvte ledd, skal likevel ikke elimineres. Skattekostnad i den jurisdiksjonen det faste driftsstedet er lokalisert knyttet til det faste driftsstedets inntekt, skal ikke medregnes i forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen hvor hovedenheten er lokalisert.
forenklet effektiv skattesats: forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen delt på resultat før skattekostnad slik dette fremgår av konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport.
kvalifisert land-for-land-rapport: En land-for-land-rapport utarbeidet på grunnlag av et kvalifisert regnskap og i samsvar med regelverket om land-for-land-rapportering i øverste morselskaps, eller rapporterende enhets jurisdiksjon.
§ 5-7-30 tredje ledd bokstav f skal lyde:
total inntekt: konsernets totale inntekt i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport,
§ 5-7-30 fjerde til nytt sjette ledd skal lyde:
(4) Alle data for en enhet eller et fast driftssted må komme fra det samme kvalifiserte regnskapet. Alle data for enheter i samme jurisdiksjon, unntatt faste driftssteder og uvesentlige enheter, må komme fra samme type kilde. Typen kilde kan enten være regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. tredje ledd bokstav e nr. 1, eller den enkelte konsernenhetens regnskap etter tredje ledd bokstav e nr. 2. Regnskapene skal ikke justeres, med mindre krav til justering fremgår av forskriften. Dersom total inntekt eller resultat før skattekostnad er justert basert på skattemessig behandling av transaksjonen i land-for-land-rapporten, må denne justeringen reverseres.
(5) Vurderingen av om vilkårene i denne paragrafen er oppfylt, skal skje på grunnlag av opplysninger om alle enheter og faste driftssteder som er lokalisert i den testede jurisdiksjonen. Dersom en enhet er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven og regelverket om land-for-land-rapportering, skal lokalisering etter suppleringsskatteloven legges til grunn. I denne sammenhengen regnes alle konsernenheter som er lokalisert i samme jurisdiksjon, samlet som en testet jurisdiksjon. Felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter regnes som enheter lokalisert i en egen testet jurisdiksjon. Er det flere felleskontrollerte virksomheter lokalisert i samme jurisdiksjon som ikke er del av det samme felleskontrollerte konsernet, skal hver felleskontrollerte virksomhet regnes som lokalisert i en egen testet jurisdiksjon.
(6) For beregninger etter første ledd bokstav a, skal total inntekt og resultat før skattekostnad for enheter holdt for salg, legges til ved beregningen for den testede jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. For beregninger etter første ledd bokstav c, skal lønnskostnader og fysiske eiendeler for enheter som ikke er del av konsernet etter regelverket for land-for-land-rapportering, eller ikke er en konsernenhet under suppleringsskatteloven, unntas fra beregningen i begge jurisdiksjoner. Det samme gjelder for konsernenheter som er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven og regelverket om land-for-land-rapportering.
§ 5-7-32 fjerde ledd bokstav d skal lyde:
konsernenhet: det som følger av § 1-5-1 første ledd bokstav e, med tillegg av felleskontrollert virksomhet (joint ventures) og enhver enhet med kvalifisert regnskap som er benyttet ved anvendelsen av den midlertidige land-for-land Safe Harbour, uavhengig av om disse enhetene er i samme testede jurisdiksjon.
§ 5-7-10 femte ledd skal lyde:
(5) Denne paragrafen gjelder ikke for konsernenheter og felleskontrollert virksomhet og dens underenheter lokalisert i Norge ved beregning av nasjonal suppleringsskatt i Norge.
§ 5-7-10 første ledd skal lyde:
(1) Har en jurisdiksjon en kvalifisert nasjonal suppleringsskattSafe Harbourfor det aktuelle regnskapsåret, kan rapporterende konsernenhet velge å sette suppleringsskatten til null for konsernenhetene mv. som er omfattet av kvalifisert nasjonal suppleringsskatt i den jurisdiksjonen. Valget gjøres for en jurisdiksjon eller for hver undergruppe eller enkeltstående enheter i konsernet som er lokalisert eller opprettet i jurisdiksjonen og som det skal gjennomføres egen nasjonal suppleringsskatteberegning for.
§ 5-7-10 andre ledd skal lyde:
(2) Første ledd gjelder ikke dersom konsernet bestrider den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten.
§ 5-7-10 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Retten etter første ledd til å sette suppleringsskatten til null for en jurisdiksjon, skal bortfalle eller begrenses i samsvar med fjerde ledd når:jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter enheter med deltakerfastsetting som er opprettet i jurisdiksjonen,jurisdiksjonen har innført modellreglene artikkel 9.3 i sin lovgivning om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt uten begrensninger,jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter verdipapiriseringsenheter, og den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten som skulle falt på disse, ikke i stedet er lagt på andre konsernenheter i jurisdiksjonen,offentlig myndighet i jurisdiksjonen har lagt til rette for myndighetsarrangement eller lignende ordninger som omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd, og den aktuelle jurisdiksjonen etter nasjonale regler ikke ekskluderer slike utsatte skattefordeler eller skatteforpliktelser fra beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd eller fra beregningen av forenklede omfattede skatter under regler om midlertidigSafe Harbourknyttet til land-for-land-rapportering,jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter investeringsenheter som er omfattet av modellreglene artikkel 7.4, 7.5 og 7.6, ellerjurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt omfatter felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, men legger plikten til å svare denne skatten på konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen.
(4) Konsern som har en eller flere enheter som er nevnt i tredje ledd bokstav a til c, eller som har tatt med utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som nevnt i § 4-3-1 åttende til tiende ledd, ved beregning av justeringen for utsatt skatt under kvalifisert nasjonal suppleringsskatt eller ved beregning av forenklede omfattede skatter under Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, kan ikke benytte en nasjonal suppleringsskattSafe Harbourfor den jurisdiksjonen. Konsern som har en eller flere enheter som nevnt i tredje ledd bokstav e eller f i en jurisdiksjon, kan ikke benytte en kvalifisert nasjonal suppleringsskattSafe Harbourfor disse enhetene eller undergruppene, men kan benytte den for øvrige enheter i jurisdiksjonen.
Ny § 5-7-40 skal lyde:
§ 5-7-40.Skattefordelingsregel Safe Harbour
For regnskapsår som ikke er lengre enn tolv måneder, og som begynner senest 31. desember 2025 og avsluttes senest 31. desember 2026, skal skattefordelingsbeløpet som er beregnet for det øverste morselskapets jurisdiksjon, settes til null for hvert regnskapsår dersom den nominelle selskapsskattesatsen i det øverste morselskapets jurisdiksjon er minst 20 prosent.
§ 5-7-21 andre ledd første punktum skal lyde:
De forenklede beregningene innebærer at de uvesentlige konsernenhetenes justerte overskudd, samlede inntekt og samlede resultat skal utgjøre den totale inntekten beregnet i samsvar med det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket.
§ 5-7-31 skal lyde:
§ 5-7-31.Effekter av oppkjøpsmetoden
Dersom effekter av oppkjøpsmetoden i det kvalifiserte regnskapet for en konsernenhet er medregnet, og dette regnskapet brukes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet, kreves det i tillegg at:konsernet ikke har levert land-for-land-rapport for et regnskapsår som starter etter 31. desember 2022, uten at effekter av oppkjøpsmetoden var medregnet, med mindre en endring i det kvalifiserte regnskapet var påkrevd som følge av offentlige reguleringer, ogen eventuell reduksjon av konsernenhetens resultat som skyldes nedskriving av forretningsverdi knyttet til transaksjoner etter 30. november 2021, legges til i posten resultat før skattekostnad ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt. Dersom utsatt skatt eller skattefordel knyttet til nedskrivingen ikke er regnskapsført, skal tilsvarende legges til ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav c er oppfylt. Tilsvarende skal den legges til ved vurderingen om § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt, men bare hvis regnskapet ikke også har en reversering av utsatt skatteforpliktelse, innregning eller økning av en utsatt skattefordel knyttet til nedskrivning av forretningsverdien.
§ 5-7-33 skal lyde:
§ 5-7-33.Felleskontrollert virksomhet
Den midlertidige Safe Harbour-regelen knytet til land-for-land-rapportering gjelder også for felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som om de var konsernenheter i et separat konsern. Resultat før skattekostnad og total inntekt for slike enheter utgjør det som fremgår av deres kvalifiserte regnskap.
§ 5-7-37 første ledd bokstav b skal lyde:
sammensluttede konsern hvor en enkelt kvalifisert land-for-land-rapport ikke omfatter informasjon om samtlige enheter i det sammensluttede konsernet.
§ 5-7-37 første ledd bokstav d nytt andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersom konsernet ikke kvalifiserer for den midlertidige Safe Harbour-regelen i jurisdiksjonen for tidligere regnskapsår.
§ 5-7-38 nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Med «samme vilkår» menes beløp som ville ha vært rapportert i en kvalifisert land-for-land-rapport dersom konsernet hadde vært forpliktet til å levere land-for-land-rapportering i samsvar med kravene i det øverste morselskapets jurisdiksjon. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land-rapportering, skal beløpene beregnes basert på kravene som følger av den endelige rapporten om BEPS-handlingsplanens tiltak 13.
§ 6-3-1 bokstav c skal lyde:
Det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt: det øverste morselskapets andel av suppleringsskatten knyttet til det felleskontrollerte konsernet.
§ 7-2-1 skal lyde:
§ 7-2-1.Definisjoner
I suppleringsskatteloven § 7-2 menes med:regler om fradrag for utbytte:regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning.fradragsberettiget utbytte:en utdeling av overskudd til eieren av en eierinteresse i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, elleren etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak.samvirkeforetak:en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne av dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket.
§ 7-3-1 skal lyde:
(1) Med anerkjent system med skatt ved utdeling menes et system for inntektsskatt på selskaper som:bare ilegger inntektsskatt på overskudd når det deles ut eller skal anses delt ut til aksjonærer, eller når selskapet pådrar seg visse ikke-forretningsmessige kostnader,ilegger skatt med en sats som er lik eller høyere enn 15 prosent, ogvar i kraft senest 1. juli 2021.
(2) Skatter som er ilagt aksjonær, anses ikke som omfattet av første ledd, selv om de kan bli trukket og betalt av det utdelende foretaket.
(3) Dersom en jurisdiksjon som har et system med skatt ved utdeling, benytter en nominell skattesats, men krever at det utdelte beløpet oppjusteres før satsen anvendes for å reflektere brutto skattegrunnlag for utdelingen før skatt ved utdeling, skal satsen i første ledd bokstav b beregnes med skatten etter slik oppjustering.
Nåværende syvende til niende ledd blir åttende til nytt tiende ledd.
Ny overskrift til § 5-7 E skal lyde:
E Midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til skattefordelingsregelen
Overskrift til § 4-3-1 skal lyde:
§ 4-3-1.Særregler ved beregning av justert skatt i overgangsår og etterfølgende regnskapsår
Overskriften til § 5-7-30 skal lyde:
§ 5-7-30.Hovedregler for midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land-rapportering
Overskriften til § 5-7-34 skal lyde:
§ 5-7-34.Øverste morselskap er en enhet med deltakerfastsetting eller omfattet av regler om fradrag for utbytte
Overskriften til § 5-7-38 skal lyde:
§ 5-7-38.Konsern som ikke har plikt til å levere land-for-land-rapport