De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2021-06-08-1850 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-2 skal lyde:
Forskriften gjelder ved forbrukerkjøp av helårs- og fritidsbolig etter avhendingslova.
§ 2-2 første ledd bokstav e skal lyde:
se etter forhold som kan indikere fuktskade, som for eksempel råte, muggvekst, oppsprekking, svelling og fuktkrevende insekter
§ 2-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
For å undersøke om våtrommet har fuktskade skal den bygningssakkyndige bore et hull med diameter på minimum 73 mm fra et tilstøtende rom eller fra undersiden.
§ 2-2 fjerde ledd sjuende punktum og nytt åttende punktum skal lyde:
Hulltaking kan også unnlates når den bygningssakkyndige vurderer det som unødvendig. I vurderingen av om hulltaking er unødvendig kan det for eksempel legges vekt på om boligen er nylig oppført, eller våtrommet har et system for fuktovervåkning, eller det er dokumentert at våtrommet nylig er renovert i tråd med Byggebransjens våtromsnorm av en håndverker som er sertifisert etter Byggebransjens våtromsnorm, eller våtrommet har annen tilsvarende dokumentasjon på funksjonstesting.
§ 2-2 sjette ledd skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal ved hjelp av et papirark eller en røykampulle undersøke avtrekk, overstrømningsmulighet og tilluft.
§ 2-11 første ledd første punktum skal lyde:
I ytterveggens konstruksjoner skal den bygningssakkyndige se etter deformasjoner og forhold som kan indikere fuktskade.
§ 2-13 fjerde ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal forklare konsekvens av avvik og feil som er avdekket. Den bygningssakkyndige skal ikke sette tilstandsgrad på rekkverkshøyde og åpninger på balkong, veranda og lignende i tilstandsrapporten.
§ 2-14 skal lyde:
§ 2-14.Krypkjeller
Hvis innvendig inspeksjon i krypkjelleren er mulig, skal den bygningssakkyndigese etter råteskader og muggvekst på overflaterutføre stikktaking i treverketse etter råteskader på undersiden av bjelkelaget, bunnsvillen og andre skadeutsatte stederse etter delaminering og avskalling ved betong, gassbetong eller lettbetongvurdere luftgjennomstrømning og luftfuktighet, herunder fuktsperre mot grunn, høyde i rommet og ventiler mot yttervegg.
Hvis innvendig inspeksjon ikke er mulig, skal den bygningssakkyndigeundersøke terrengfall og drenering på boligens utsideundersøke om luftgjennomstrømning er mulig mot ventiler.
Hvis krypkjelleren ikke er mulig å undersøke innvendig, skal den bygningssakkyndige opplyse om det i rapporten. Den bygningssakkyndige bør i tilfelle også opplyse om skaderisiko og konsekvens av at krypkjelleren ikke er mulig å undersøke.
Denne paragrafen gjelder ikke der en bygnings krypkjeller er en del av flere boligers fellesareal. Paragrafen gjelder likevel hvis boligeieren har vedlikeholdsplikt for krypkjelleren, eller hvis krypkjelleren har en særlig nær tilknytning til den aktuelle boligen.
§ 2-15 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal se etter forhold som kan indikere fuktskade, som for eksempel råte, muggvekst, oppsprekking, svelling og fuktkrevende insekter. Som del av undersøkelsen skal den bygningssakkyndige bore et hull med diameter på minimum 73 mm.
§ 2-15 siste ledd skal lyde:
Der det er mulig uten å demontere bygningsdeler, skal den bygningssakkyndige undersøke eventuell punktering av diffusjonssperre mot kald sone ved gjennomføring av ventilasjonskanaler, innfelte downlights, høyttalere og lignende.
§ 2-18 nytt femte ledd skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal forklare konsekvens av avvik og feil som er avdekket. Den bygningssakkyndige skal ikke sette tilstandsgrad på det elektriske anlegget.
§ 2-20 første og nytt andre ledd skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal måle boligens bruksareal (BRA), i samsvar med NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Den bygningssakkyndige skal oppgi boligens totale bruksareal (BRA) i tilstandsrapporten. Det skal også opplyses om fordelingen av boligens BRA mellom kategoriene internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong (BRA-b) i tilstandsrapporten.
§ 2-21 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis den bygningssakkyndige ser at boligen mangler rømningsvei eller oppdager andre forhold som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet.
§ 2-21 nytt tredje ledd skal lyde:
Den bygningssakkyndige skal forklare konsekvens av avvik og feil for forhold nevnt i første og andre ledd, men skal ikke sette tilstandsgrad på forholdene.
§ 2-22 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal fastsettes en tilstandsgrad for det enkelte rommet eller den enkelte bygningsdelen, jf. § 2-23, med mindre noe annet går frem av bestemmelsene i denne forskriften.
§ 2-23 femte ledd skal lyde:
Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypkjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekt med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis i tilstandsrapporten.
§ 2-23 siste ledd skal lyde:
For valg av tilstandsgrad gjelder de kriteriene som fremgår av NS 3600:2025 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig.
Nåværende åttende, niende og tiende punktum blir nytt niende, tiende og ellevte punktum.