De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2020-06-26-1617 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I. Ny § 24 første ledd skal lyde:
§ 24.Hva som regnes som et eksamensforsøk
(1) Følgende regnes som et eksamensforsøk:Studenten har bestått eksamen.Studenten har ikke bestått eksamen.Studenten trekker seg etter fastsatt frist, jf. § 14, eller trekker seg under eksamen.Studenten leverer ikke eksamen innen oppgitt frist.Studenten møter ikke til eksamen.Studenten får annullert eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk.
II. Ny § 25 skal lyde:
§ 25.Utsatt eksamen, ekstra eksamensdager og utsatt innleveringsfrist for bachelor- og masteroppgaver
(1) Studentene har rett til utsatt eksamen ved gyldig fravær.
(2) Gyldig fravær vil være akutt sykdom eller andre dokumenterte særlige grunner til fravær. Legeattest/dokumentasjon må være sendt eller levert til universitetet senest én uke etter eksamen. En student som blir syk under eksamen, må levere trekkskjema, straks oppsøke lege og levere legeattest senest én uke etter eksamen. Dersom det ikke er mulig å få en legeattest senest én uke etter eksamen, må studenten gi universitetet beskjed om dette innen fristens utløp.
(3) Legeattesten skal angi tidsrom for sykdomsperioden. Sykemelding beregnet til bruk overfor arbeidsgiver, godtas ikke som legeattest.
(4) Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest o.l.
(5) Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest to måneder inn i det nye semesteret. Studenter må selv melde seg til utsatt eksamen.
(6) Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på utsatt eksamen.
(7) Ved hjemmeeksamen kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det normalt gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det normalt gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen.
(8) For bachelor- og masteroppgaver kan det i særlige tilfeller gis utsatt innleveringsfrist. Enhetene fastsetter nærmere regler om dette.
III. Ny § 30 skal lyde:
§ 30.Antall eksamensforsøk
(1) Ved UiT gjelder det ordinært en øvre grense på tre eksamensforsøk for det enkelte emne. Hva som regnes som et eksamensforsøk er beskrevet i § 24.
(2) Universitetet kan gi inntil tre dispensasjoner fra første ledd dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:Ved å bestå eksamen i emnet vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet.Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er bestått etter å ha framstilt seg tre ganger.
(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme eksamen tre eller flere ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studieretten, se § 48.
(4) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
(5) Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen ved nytt eksamensforsøk. Unntak fra dette kan fastsettes i emnebeskrivelsen.
IV. Ny § 34 første ledd skal lyde:
(1) Alle deleksamener skal gis en karakter. Fremgangsmåten for fastsetting av endelig karakter, inkludert vekting av eksamensdeler, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.
V. Ny § 38 skal lyde:
§ 38.Sensurordninger
(1) Enhetene oppnevner sensorer.
(2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
(3) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller:Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad.Ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-2 andre ledd.Ved klage over karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 fjerde ledd.
(4) I alle tilfeller som ikke faller inn under andre ledd skal det benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende:Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning.Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter.Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen.
Nåværende §§ 37 til 52 blir §§ 38 til 53.
Nytt navn på kapittel 8 skal lyde:
§ 10 skal lyde:
§ 10.Graden cand.med.
(1) Graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i medisin på seks år.
(2) I studiet må det inngå examen philosophicum.
§ 11 annet ledd skal lyde
(2) I studiet må det inngå examen philosophicum på 10 studiepoeng og et faglig relevant dannelsesemne på 10 studiepoeng. I stedet for examen facultatum på 10 studiepoeng og et fagemne på 10 studiepoeng, kan det inngå fagemner på til sammen 20 studiepoeng. Det skal gis undervisning og veiledning i informasjonskompetanse.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Graden cand.psychol.
(1) Graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i psykologi på seks år.
(2) I studiet må det inngå examen philosophicum og et faglig relevant dannelsesemne.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Faglig godkjenning
Søknad om godskriving og faglig godkjenning av realkompetanse og utdanning fra andre universiteter og høyskoler vurderes i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-5. Universitetet kan godkjenne emner i studieprogrammet dersom studenten har tatt tilsvarende utdanning ved UiT.
§ 12 første setning skal lyde:
Søknad om godskriving og faglig godkjenning av realkompetanse og utdanning fra andre universiteter og høyskoler vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler kapittel 9.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Reduksjon i studiepoeng
Dersom en student tar emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette føre til en reduksjon i studiepoeng. Studiepoengreduksjonen gjøres normalt slik at emner med dårligst karakter får redusert antall studiepoeng.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
(3) Frist for å trekke seg fra eksamen kunngjøres på universitetets nettsted.
§ 17 skal lyde:
(1) Det kan stilles krav om at obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav skal følge av emnebeskrivelsen.
(2) Arbeidskrav vurderes som «godkjent» eller «ikke godkjent». Resultat av arbeidskrav skal foreligge senest to uker før eksamen.
(3) Studenter som får resultatet «ikke godkjent» skal som hovedregel ha rett til minst ett nytt forsøk.
§ 18 skal lyde:
For å få avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent eventuelle arbeidskrav og ha bestått eventuelle eksamener eller praksis i henhold til emnebeskrivelsen. Universitetet kan gi dispensasjon fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Eksamensordninger
(1) I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves.
(2) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike eksamensordninger. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. Den muntlige del av eksamener skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det samme gjelder eksamen i utøvende kunstneriske, praktiske og estetiske emner. Universitetet kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra studenten når tungtveiende hensyn taler for det.
(3) Enhetene kan, som ledd i pedagogiske forsøk og etter godkjenning, tilby andre eksamensordninger enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Dette forutsetter at fastsatte vilkår er oppfylt.
(4) For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.
§ 21 skal lyde:
Universitetet fastsetter eksamenssted for eksamener som krever oppmøte.
§ 25 første ledd skal lyde:
(1) Studentene har rett til utsatt eksamen ved gyldig fravær på ordinær eksamen.
§ 25 andre ledd skal lyde:
(2) Legeattest/dokumentasjon må være sendt eller levert til universitetet senest én uke etter eksamen. En student som blir syk under eksamen, må oppsøke lege og levere legeattest senest én uke etter eksamen. Dersom det ikke er mulig å få en legeattest senest én uke etter eksamen, må studenten gi universitetet beskjed om dette innen fristens utløp.
§ 25 sjette ledd skal lyde:
(6) Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på utsatt eksamen. Det avholdes ikke ny utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til utsatt eksamen.
§ 25 syvende ledd skal lyde:
(7) Ved hjemmeeksamen kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen.
§ 26 nytt syvende ledd skal lyde:
(7) Masteroppgaver og andre arbeider av lignende omfang kan kun leveres til ny sensur i omarbeidet form dersom studenten får resultatet «ikke bestått» i emnet.
§ 26 syvende ledd skal lyde:
(7) Studenten må ha fått resultatet «ikke bestått» for å levere masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider til ny sensur i omarbeidet form.
§ 26 femte ledd skal lyde:
(5) Det avholdes ikke utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til kontinuasjonseksamen. Det gis ikke rett til ny kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på kontinuasjonseksamen.
§ 27 første ledd skal lyde:
(1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som kan avholdes i særlige tilfeller etter søknad.
§ 3 femte ledd/femte definisjon skal lyde:
Ekstraordinær eksamen:Eksamen som i særlige tilfeller kan avholdes etter søknad, jf. § 27.
§ 3 første ledd / første definisjon skal lyde:
ArbeidskravArbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, hvor resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.
§ 3 femtende ledd / femtende definisjon skal lyde:
StudentEn person som er tatt opp til et studium ved UiT i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5.
§ 30 femte ledd skal lyde:
(5) Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen ved nytt eksamensforsøk. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme eksamen tre eller flere ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studieretten, se § 49.
§ 31 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme praksis to ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studenten studieretten, se § 49. Dette skal studenten gjøres særskilt, skriftlig oppmerksom på før andre praksisforsøk påbegynnes.
Ny § 34 første ledd skal lyde:
(1) Fremgangsmåten for fastsetting av endelig karakter, inkludert vekting av eksamensdeler, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.
§ 34 andre ledd skal lyde:
(2) Dersom en student får «ikke bestått» på en deleksamen medfører dette at emnet som helhet ikke blir bestått. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen.
Ny § 37 skal lyde:
§ 37.Plagiatkontroll
Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og studentarbeid. Universitetet kan lagre og bruke kopier av eksamensbesvarelser og annet studentarbeid (eksemplarframstilling) i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamensbesvarelser og arbeid.
§ 38 skal lyde:
§ 38.Sensurordninger
(1) Enhetene oppnevner sensorer.
(2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
(3) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller:Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad.Ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-2 andre ledd.Ved klage over karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 fjerde ledd.
(4) I alle tilfeller som ikke faller inn under tredje ledd skal det benyttes minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende:Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning.Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter.Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen.
(5) Ved bedømmelsen av muntlig eksamen, eksamen i kunstneriske, praktiske og estetiske emner eller lignende, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være minst to sensorer.
(6) Dersom to sensorer ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren avgjøres ved flertall.
§ 39 skal lyde:
(1) Enhetene oppnevner sensorer.
(2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Dette gjelder ikke dersom minst én av sensorene er ekstern. Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende:Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning.Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter.Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen.
(3) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller:Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad.Ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-9 andre ledd.Ved klage over karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11.
(4) Det skal benyttes to sensorer i følgende tilfeller:Ved bedømmelse av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad.Ved bedømmelse av eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.Ved bedømmelse av eksamener som ikke er etterprøvbare.
(5) Dersom to sensorer ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren avgjøres ved flertall.
§ 41 skal lyde:
(1) Sensur skal foreligge innen 15 virkedager med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Universitetet kan gjøre unntak for enkelteksamener, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7 fjerde ledd.
(2) For større selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, kan det settes en frist for sensur på 30 virkedager.
(3) For sensur som er forsinket, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig enhet.
§ 45 skal lyde:
(1) Formelle feil ved gjennomføring av eksamen kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 11-9.
(2) Nemnda for studentsaker er klageinstans.
§ 46 første ledd skal lyde:
(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få studiehverdagen og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3c. Studenter som har omsorg for barn, kan også få individuell tilrettelegging.
§ 46 fjerde ledd andre setning skal lyde:
For ph.d.-studenter som er ansatt ved universitetet gjelder særlige regler, se lov om universiteter og høyskoler § 13-1 andre ledd og § 13-2.
§ 46 første ledd skal lyde:
(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamenÅ bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamenÅ presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitatÅ levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selvÅ levere besvarelse eller deler av besvarelse som ikke er utarbeidet av studenten(e) selvUreglementert samarbeid mellom studenter eller grupperFabrikkering eller forfalskning av dataUrettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starterGjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette.
§ 46 fjerde ledd skal lyde:
(4) Studenter som grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket eller forsøkt å fuske ved eksamen, kan få eksamen annullert, utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år. For ph.d.-studenter som er ansatt ved universitetet gjelder særlige regler, se lov om universiteter og høyskoler § 13-1 andre ledd og § 13-2.
§ 47 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Studieretten opphører i alle tilfelle når den grad eller yrkesutdanning studieprogrammet leder frem til er oppnådd. For studenter som er tatt opp til enkeltemner eller årsstudier, opphører studieretten etter at den fastsatte studierettsperioden er gått ut.
§ 47 første ledd første setning skal lyde:
Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få studiehverdagen og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-5.
§ 48 første ledd ny bokstav d skal lyde:
Studenten møter ikke opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd.
Bestemmelsen renummereres, slik at nåværende bokstav d–g endres til e–h.
§ 49 skal lyde:
§ 49.Permisjon
(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3d (2).
(2) Permisjon skal innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner. Permisjon skal innvilges så lenge behovet tilsier det.
(3) Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen.
(4) Universitetet må så langt det er praktisk mulig legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.
Nytt § 49 første ledd bokstav i skal lyde:
Studenten er betalingspliktig og har ikke betalt studieavgift eller fått innvilget unntak, jf. § 51.
§ 50 første ledd skal lyde:
En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-6 (2).
§ 51 andre ledd oppheves. Nåværende ledd 3–7 blir 2–6.
Ny § 51 skal lyde:
§ 51.Studieavgift
(1) Studenter som er statsborgere i land utenfor EU/EØS eller Sveits skal på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist betale studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6.
(2) Betalingspliktige studenter kan søke om unntak fra betaling av studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6 på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist. Unntak kan gis for en bestemt periode eller for hele studieprogrammet.
(3) Betalingspliktige studenter som har betalt full studieavgift for ett studieår, kan ta ekstra emner i det samme studieåret, uten å betale ny studieavgift.
(4) Betalingspliktige studenter som blir forsinket etter å ha betalt studieavgift for hele programmets varighet, kan fullføre programmet uten å betale ny studieavgift.
(5) Betalingspliktige studenter som reiser på utveksling, skal betale studieavgift til UiT under utvekslingsoppholdet.
(6) Betalingspliktige studenter som avbryter studiene sine, kan søke om refusjon av innbetalt studieavgift. Søknad om refusjon må sendes før semesterregistreringsfristen på fastsatt måte. Søknader sendt etter fristen, kan gi grunnlag for refusjon i etterfølgende semester.
Paragrafene pagineres på nytt slik at nåværende § 51 blir § 52, § 52 blir § 53, og § 53 blir § 54.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Bachelorgrad
(1) For å få tildelt en bachelorgrad, må studenten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng.
(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:Studieprogram som etter rammeplan gir bachelorgrad.Studieprogram med fordypning på minimum 80 studiepoeng. I tillegg skal examen philosophicum normalt inngå.Bachelor i fritt sammensatte fag. I graden skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng, en emnegruppe på minimum 30 studiepoeng, og examen philosophicum.
(3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.
§ 9 skal lyde:
§ 9.Mastergrad
(1) For å få tildelt mastergrad på 120 studiepoeng, mastergrad på 300 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng, må kravene som stilles til mastergrad i forskrift til universitets- og høyskoleloven være oppfylt.
(2) I et mastergradsprogram på 300 studiepoeng skal examen philosophicum normalt inngå.
(3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.
(4) I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Mastergrad på 120 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Mastergrad på 300 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.