De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2019-03-30-2307 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Ny tittel på kapittel 1 skal lyde:
Tittel på § 18 skal lyde:
§ 18.Opptak av lån på soknets vegne og andre økonomibestemmelser for soknet
Tittel på § 42 skal lyde:
§ 42.Saksbehandlingsregler for kirkelige organer og forholdet mellom kirkeordningen og annet kirkelig regelverk
Tittel på § 20 skal lyde:
§ 20.Forvaltning av kirkene og begrensning i rådighet
Någjeldende § 10 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
Tittel på § 4 skal lyde:
§ 4.Medlemskap
I kapittel 6 skal ny § 36a lyde:
§ 36a.Kirkens styringstjeneste
Den norske kirke styres av demokratiske organer på alle nivå i et samvirke mellom valgte representanter for og blant kirkens medlemmer og representanter for tjenesten med Ord og sakrament.
De som er medlemmer av styringsorganer i Den norske kirke, utgjør kirkens styringstjeneste.
§ 10 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvis et menighetsrådsmedlem har brutt taushetsplikten etter kirkeordningen § 42 første ledd, kan menighetsrådet selv vedta at vedkommende skal tre ut av rådet. Menighetsrådets vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd.
Hvis departementet som tilsynsmyndighet etter trossamfunnsloven kommer til at et rådsmedlem i tilknytning til utøvelse av tjeneste eller et verv for menighetsråd eller kirkelig fellesråd har utøvet vold eller tvang, fremsatt trusler, krenket barns rettigheter, brutt lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenket andres rettigheter og friheter, kan Kirkerådet treffe vedtak om å frata medlemmet vervet. Kirkerådet kan også treffe vedtak om å suspendere medlemmet fra vervet inntil saken etter første punktum er avgjort. Kirkerådets vedtak etter første og annet punktum kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Menighetsrådet avgjør om det skal tas opp offer eller foretas innsamling i kirken og forvalter de midler som blir samlet inn, bevilget eller gitt som gave til kristelig virksomhet i soknet, med mindre annet er fastsatt. Avgjørelse om opprettelse av stillinger skal godkjennes av kirkelig fellesråd.
§ 13 første ledd skal lyde:
Menighetsmøtet består av de stemmeberettigede i soknet. Bare de som møter frem personlig, kan stemme. Menighetsmøtet kan i særlige tilfeller også gjennomføres som fjernmøte. Også biskopen, prosten og soknepresten kan ta del i møtet, men bare stemme om de ellers er stemmeberettiget i soknet.
§ 14 annet ledd skal lyde:
Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. Dette gjelder likevel ikke når endringer i soknegrensene er en følge av endringer i kommunegrenser.
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, tilskudd til kirkelig virksomhet fra kommunen eller kirkens virksomhet nasjonalt og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene.
Nytt § 18 fjerde ledd skal lyde:
I medhold av forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke skal bispedømmerådetmotta melding fra kirkelig fellesråd om utsatt inndekning i organet i henhold til forskriftens § 17 syvende ledd siste punktum,motta kopi av revisjonsberetning fra revisor dersom revisor ikke avgir positiv uttalelse om godkjenning av regnskapet i organ for soknet, jf. forskriftens § 18 tredje ledd annet punktum ogmotta innberetning fra revisor dersom det i organ for soknet ikke er avlagt regnskap innen 1. juli i året etter regnskapsåret, jf. forskriftens § 18 fjerde ledd.
§ 18 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
motta kopi av revisjonsberetning fra revisor hvis revisor i revisjonsberetningen konkluderer negativt eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om godkjenning av regnskapet i organ for soknet, jf. forskriftens § 18 tredje ledd annet punktum og
§ 20 annet ledd skal lyde:
Kirker kan ikke avhendes, pantsettes eller påheftes bruksretter. Biskopen kan likevel samtykke i avhending og påhefte av bruksretter når særlige grunner tilsier det. Det kan stilles vilkår for slik godkjenning. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak i saker om avhending av kirker kan påklages til Kirkerådet. I saker om påhefte av bruksretter skal Kirkerådet gi retningslinjer for saksbehandlingen.
§ 20 andre ledd femte punktum skal lyde:
Biskopens vedtak i saker om avhending av kirker kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling.
§ 23 fjerde ledd skal lyde:
Oppføring av ny kirke skal godkjennes av Kirkerådet. Det samme gjelder tomt til oppføring av kirke, tegninger, kostnadsoverslag og finansieringsplan.
§ 23 femte ledd skal lyde:
Nedlegging av kirke skal godkjennes av biskopen. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak kan påklages til Kirkerådet.
§ 23 nytt sjette ledd skal lyde:
Tiltak ut over vanlig vedlikehold av kirke skal godkjennes av biskopen. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse på biskopens vedtak. Biskopens vedtak kan påklages til Kirkerådet.
§ 23 nytt syvende ledd skal lyde:
På uteområdet ved en listeført kirke som ikke har en tilknyttet gravplass, skal tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven og som vil kunne ha en negativ innvirkning på kulturhistoriske verdier, ikke finne sted uten biskopens godkjenning. Før biskopen treffer sin avgjørelse, skal saken forelegges rette kulturmiljømyndighet for uttalelse.
§ 23 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Biskopens vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling.
§ 23 sjette ledd tredje punktum skal lyde:
Biskopens vedtak kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd, og Kirkerådet kan gi retningslinjer for biskopens og klagenemndas saksbehandling.
§ 24 annet ledd skal lyde:
Presten og de leke medlemmene velges for fire år. For medlemmene valgt ved flertallsvalg etter bokstav d, velges det like mange varamedlemmer. For medlemmene valgt ved forholdsvalg etter bokstav d, skal hver liste tildeles like mange varamedlemmer som den får medlemmer, med tillegg av tre. For medlemmene valgt etter bokstav b, c, e og f, velges det to varamedlemmer. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.
§ 24 første og andre ledd skal lyde:
Bispedømmerådet består av:biskopen,en prest valgt av prestene i bispedømmet,en kirkelig ansatt valgt av de kirkelig ansatte i bispedømmet,sju andre valgt direkte av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer ved flertalls- eller forholdsvalg,en nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd, og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd ogen representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd.
Medlemmene nevnt i bokstav b, c, d, e og f velges for fire år. For medlemmene valgt ved flertallsvalg etter bokstav d, velges det like mange varamedlemmer. For medlemmene valgt ved forholdsvalg etter bokstav d, skal hver liste tildeles like mange varamedlemmer som den får medlemmer, med tillegg av tre. For medlemmene valgt etter bokstav b, c, e og f, velges det to varamedlemmer. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.
§ 24 første og andre ledd skal lyde:
Bispedømmerådet består av:biskopen,en prest valgt av prestene i bispedømmet,en kirkelig ansatt valgt av de kirkelig ansatte i bispedømmet,sju andre valgt direkte av bispedømmets stemmeberettigede medlemmer ved flertalls- eller forholdsvalg,en nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd, og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd ogen representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd.
Medlemmene nevnt i bokstav b, c, d, e og f velges for fire år. For medlemmene valgt ved flertallsvalg etter bokstav d, velges det like mange varamedlemmer. For medlemmene valgt ved forholdsvalg etter bokstav d, skal hver liste tildeles like mange varamedlemmer som den får medlemmer, med tillegg av tre. For medlemmene valgt etter bokstav b, c, e og f, velges det to varamedlemmer. Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Kirkemøtets sammensetning
Kirkemøtet består av preses i Bispemøtet, medlemmene av bispedømmerådene, lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg og lederen av Samisk kirkeråd. Kirkemøtet fastsetter nærmere regler for valg av de to sistnevnte.
§ 29 første ledd skal lyde:
Kirkerådet består av 13 leke medlemmer, en lek kirkelig tilsatt og to prester valgt av Kirkemøtet og preses i Bispemøtet. Visepreses er vara for preses. For hvert øvrig medlem velges det ett varamedlem.
§ 29 andre ledd skal lyde:
Reglene i § 10 første til femte ledd gjelder tilsvarende for Kirkerådet.
§ 29 første ledd skal lyde:
Kirkerådet består av 17 medlemmer, preses i Bispemøtet og 16 medlemmer valgt av Kirkemøtet. Det skal være to prester og en kirkelig ansatt blant de som velges av Kirkemøtet. Visepreses er vara for preses. For hvert øvrig medlem velges det ett varamedlem.
§ 29 første ledd skal lyde:
Kirkerådet består av 17 medlemmer, preses i Bispemøtet og 16 medlemmer valgt av Kirkemøtet. Det skal være to prester og en kirkelig ansatt blant de som velges av Kirkemøtet. Visepreses er vara for preses. For hvert øvrig medlem velges det ett varamedlem.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Kirkerådet har ansvaret for at økonomiforvaltningen og økonomistyringen av de midlene som rettssubjektet Den norske kirke disponerer, er forsvarlig. Kirkerådet fastsetter og godkjenner regnskapet.
§ 32 første ledd femte strekpunkt skal lyde:
to medlemmer med særskilt kirkebyggfaglig kompetanse, som tiltrer klagenemnda i saker etter kirkeordningen § 20 andre ledd og § 23 femte og sjette ledd,
§ 32 første ledd nåværende femte strekpunkt blir sjette strekpunkt.
§ 33 første ledd skal lyde:
Klagenemndaavgjør klager etter kirkeordningen § 10 fjerde og femte ledd og § 39 tredje ledd,avgjør klager på vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed i de saker der det er bestemt av Kirkemøtet,treffer vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed av biskop,avgjør klager på Kirkerådets vedtak om avslag på innsynskrav etter offentleglova ogutfører for øvrig de oppgaver den er pålagt av Kirkemøtet.
§ 33 første ledd bokstav a skal lyde:
avgjør klager etter kirkeordningen § 10 fjerde og femte ledd, § 20 andre ledd, § 23 femte og sjette ledd og § 39 tredje ledd,
Ny § 36b skal lyde:
§ 36b.Samisk kirkeliv
Samisk kirkeliv er en integrert og likeverdig del av Den norske kirke.
Kirkelige organer skal legge til rette for at samisk språk og kultur, selvbestemmelse og medvirkning i kirkedemokratiet sikres og utvikles i kirken.
§ 39 skal lyde:
§ 39.Vigslede medarbeideres tjeneste
Ingen kan vigsles til tjeneste som prest, kateket, kantor eller diakon i Den norske kirke uten å ha de kvalifikasjoner som fastsettes av Kirkemøtet.
All vigslet tjeneste skal organiseres slik at de vigslede kan utøve sin tjeneste i samsvar med vigslingens forutsetninger og forpliktelser.
Vigslet medarbeider som gjør seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig brudd på vigslingsforpliktelsen, kan fratas retten til å utføre vigslet tjeneste etter nærmere regler om saksbehandling og klageadgang fastsatt av Kirkemøtet.
Kirkemøtet fastsetter tjenesteordning og gir nærmere regler om vilkår mv. for vigslede medarbeidere.
Ny § 39a skal lyde:
§ 39a.Biskopens tilsyn
Biskopen skal gjennom forkynnelse og sakramentforvaltning ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere. For å ivareta dette tilsynsansvaret kan biskopen gi råd og veiledning, og også gi bindende pålegg vedrørende vigslede medarbeideres og andre kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse.
Biskopen ser til at prestene forvalter sakramentene, forkynner og selv lever i overensstemmelse med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og ordninger, og at også andre som er vigslet til tjeneste i kirken virker og lever i samsvar med vigslingens formaning og løfte.
Biskopen fører tilsyn med at de kirkelige råd i bispedømmet utfører sitt arbeid i lojalitet med den evangelisk-lutherske lære. Biskopen kan oppheve et vedtak i et kirkelig råd som strider mot kirkens lære.
§ 4 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Kirkemøtet fastsetter nærmere regler om framgangsmåte for inn- og utmelding.
§ 42 nytt siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i kirkeordningen skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annet regelverk fastsatt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ.
§ 42 fjerde ledd skal lyde:
Bokmål og nynorsk er likeverdige skriftspråk i kirkelige organer. For kirkelige organer som opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, anvendes språklovas regler om statsorgan for så vidt gjelder den administrative delen av virksomheten.
§ 42 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
Ny § 42a skal lyde:
§ 42a.Språk
Bokmål og nynorsk er likeverdige skriftspråk i kirkelige organer. For kirkelige organer som opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, anvendes språklovas regler om statsorgan bare for den administrative delen av virksomheten.
Samiske språk og norsk er likeverdige språk.
Kirkelige organer skal legge til rette for at enhver som ber om det, skal få individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.
Ny § 44 skal lyde:
§ 44.Overgangsregler
Forskrifter og andre bestemmelser gitt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ i medhold av kirkeloven gjelder også etter at kirkeordningen har trådt i kraft. Så langt de passer gjelder det samme for bestemmelser truffet av departementet i medhold av kirkeloven der disse ikke er erstattet av nye bestemmelser vedtatt av Kirkemøtet eller annet kirkelig organ.
Ny § 45 skal lyde:
§ 45.Ikrafttredelse
Kirkeordningen trer i kraft 1. januar 2021.
§ 5 første ledd skal lyde:
Medlemmer registreres i Den norske kirkes medlemsregister.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Biskopen kan etter søknad fra et medlem samtykke i at dette får sin tilknytning overført til et annet sokn enn det vedkommende er bosatt i. Biskopen kan samtykke i at et medlem beholder valgbarheten i et sokn ut valgperioden, selv om vedkommende flytter eller får sin tilknytning overført.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
I prosti hvor ikke alle sokn hører til samme kommune og i andre tilfeller der det ligger til rette for det, kan Kirkerådet samtykke til etablering av kirkelig fellesråd som omfatter flere kommuner. I kommuner med særlig mange sokn kan Kirkerådet også foreta andre tilpasninger av bestemmelsene om kirkelig fellesråd.
§ 8 sjette ledd annet punktum skal lyde:
Bispedømmerådet utøver den myndighet som i inndelingslova er lagt til statsforvalteren.
§ 9 første ledd skal lyde:
Menighetsrådet består av soknepresten og – etter menighetsmøtets bestemmelse – fire, seks, åtte eller ti andre medlemmer og et antall varamedlemmer som velges ved flertalls- eller forholdsvalg for fire år etter regler fastsatt av Kirkemøtet. Endring av tallet på de medlemmer som skal velges, må være vedtatt i menighetsmøtet før valget kunngjøres.
§ 9 første ledd skal lyde:
Menighetsrådet består av soknepresten og – etter menighetsmøtets bestemmelse – fire, seks, åtte eller ti andre medlemmer og et antall varamedlemmer som velges ved flertalls- eller forholdsvalg for fire år etter regler fastsatt av Kirkemøtet. Endring av tallet på de medlemmer som skal velges, må være vedtatt i menighetsmøtet før fristen for å levere listeforslag.
§ 9 første ledd skal lyde:
Menighetsrådet består av soknepresten og – etter menighetsmøtets bestemmelse – fire, seks, åtte eller ti andre medlemmer og et antall varamedlemmer som velges ved flertalls- eller forholdsvalg for fire år etter regler fastsatt av Kirkemøtet. Endring av tallet på de medlemmer som skal velges, må være vedtatt i menighetsmøtet før fristen for å levere listeforslag.