De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2017-12-22-2384 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 andre ledd skal lyde:
For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder kun § 9-1. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt.
§ 1-1 andre ledd skal lyde:
For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder § 9-1 og kapittel 10. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt.
§ 1-1 nytt tredje ledd skal lyde:
For borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia gjelder kun kapittel 11, om ikke annet er bestemt. Definisjonene i yrkeskvalifikasjonsloven gjelder så langt de passer.
§ 1-1a tredje ledd skal lyde:
Forskriften kapittel 3, 4, 8 og 9 gjelder også for personer nevnt i andre ledd som har søkt om godkjennelse etter kapittel 3 og 4 før Storbritannias uttreden fra EU. Tilsvarende gjelder ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden fra EU, eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019. Ut 2020 gjelder forskriften kapittel 3, 4, 8 og 9 også personer nevnt i andre ledd som har fullført sin utdannelse i Storbritannia før Storbritannias uttreden fra EU.
§ 1-1a oppheves.
§ 1-2 nye bokstaver d og e skal lyde:
beskyttet yrkestittel: en form for regulering av et yrke, der bruken av tittelen i forbindelse med en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lov, forskrift eller administrative bestemmelser, er direkte eller indirekte underlagt krav om en bestemt yrkeskvalifikasjon, og der urettmessig bruk av denne tittelen er underlagt sanksjoner.
reservert yrkesvirksomhet: en form for regulering av et yrke der adgangen til en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lover, forskrifter eller administrative bestemmelser er direkte eller indirekte forbeholdt utøvere av et lovregulert yrke, som har en bestemt yrkeskvalifikasjon, herunder dersom yrkesvirksomheten utøves sammen med andre lovregulerte yrker.
§ 2-5 skal lyde:
I de tilfeller yrkesutøveren bruker yrkestittelen fra en medlemsstat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren gir tjenestemottakerne en eller flere av følgende skriftlige opplysninger:registreringsnummer i offentlig register i etableringsstat eller annen type identifikasjon av yrkesutøver,navn og adresse på tilsynsmyndigheten i etableringsstaten, hvis virksomheten er underlagt en godkjenningsordning,navn på bransjeorganisasjon eller lignende hvor yrkesutøver er registrert,yrkestittel, eller eksamensbevis hvis yrkestittel ikke finnes,forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse med hensyn til yrkesansvar.
§ 3-1 skal lyde:
Ved vurdering av vilkår for godkjenning etter dette kapittelet skal yrkeskvalifikasjonene inndeles i følgende nivå:Nivå AKursbevis for kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullførtNivå BVitnemål for fullført videregående opplæring. Med dette menes:1. studieforberedende videregående opplæring2. yrkesfaglig videregående opplæring, fag- og svennebrevNivå CVitnemål for fullført annen utdanning ut over videregående opplæringsnivå enn nivå D og E, dette gjelder1. utdanning med en varighet på minst ett år2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå BNivå DVitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).Niva EVitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).
§ 3-3 andre og tredje ledd skal lyde:
I tilfeller hvor yrket ikke er lovregulert i hjemstaten, skal kvalifikasjonsbeviset være utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat eller Sveits og den ansvarlige myndigheten skal ha bekreftet at yrkesutøveren kan utøve yrket.
Yrkesutøveren skal ha utøvd yrket i minst ett av de siste ti år i en eller flere stater innen EØS eller Sveits dersom yrket ikke er lovregulert i hjemstaten. Krav til praksis gjelder ikke hvis utdanningen til yrkesutøveren er lovregulert.
§ 3-3 nytt sjette og syvende ledd skal lyde:
En yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan få tilsvarende rett til å utøve yrket i Norge. Dette gjelder likevel ikke for yrkesutøver som har utdanning fra hjemstaten som nevnt under nivå A i § 3-1. Videre gjelder det ikke for yrker i Norge hvor kravet er som nevnt under nivå A i § 3-1. Reglene i andre til femte ledd gjelder tilsvarende for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland dersom hensynet til offentlig helse og sikkerhet tilsier det.
§ 3-4 nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
For en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som har en oppholdstillatelse i Norge, skal den ansvarlige myndigheten opplyse om mulige utligningstiltak som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike tiltak er tilgjengelige og anses hensiktsmessige, og kan utligne den vesentlige forskjellen.
Når vilkårene i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den ansvarlige myndigheten avslå en søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland.
En prøveperiode for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan ikke være lenger enn to år.
§ 3-5 første ledd skal lyde:
Yrkesutøveren kan velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve. Dersom det er nødvendig, kan det gjøres unntak fra yrkesutøverens valgfrihet i følgende tilfeller:utøvelsen av yrket krever særlig kjennskap til nasjonal rett, og yrket består i vesentlig grad av å gi råd og veiledning om nasjonal rett,yrkesutøver som ikke omfattes av godkjenning av yrkeserfaring, som nevnt i kapittel 4, og som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende innenfor et område som krever kunnskap om og anvendelse av nasjonale særregler,yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå C,yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med attest med fullført videregående opplæring som nevnt i § 3-1 nivå B, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå D, elleryrkesutøver som omfattes av forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk.
§ 3-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Adgangen til å velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve gjelder ikke for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.
§ 3-6 første ledd skal lyde:
Før vedtak om utligningstiltak treffes, skal den ansvarlige myndigheten vurdere om den kunnskap som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslange læring, helt eller delvis utligner den vesentlige forskjellen fra utdanningen som kreves i Norge.
§ 6-3 andre ledd skal lyde:
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig myndighet ved behandling av profesjonskort for ikke-lovregulerte yrker.
§ 8-1 nytt sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:
For yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder de samme kravene til dokumentasjon som for EU/EØS-borgere. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren fremlegger nødvendig dokumentasjon for å få behandlet søknaden, som for eksempel:bevis på statsborgerskap,kopi av kompetanse- eller kvalifikasjonsbevis, og dersom det er hensiktsmessig attest på yrkeserfaring,opplysninger om utdanningen,bevis på god vandel eller hederlighet,bevis på at yrkesutøver ikke er erklært konkurs,bevis for yrkesutøvers finansielle stilling,bevis for at yrkesutøver ikke midlertidig eller endelig er frakjent retten til å utøve yrket eller dømt for noe straffbart forhold.
Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren innhenter bekreftelse på ektheten av utstedte attester og kvalifikasjonsbevis.
Personer som er innvilget beskyttelse i Norge kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med deres beskyttelsesbehov.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er assistansesenter i Norge.
§ 9-2 skal lyde:
Kunnskapsdepartementet kan be om statistikkrapportering. Statistikkrapportering kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid etter yrkeskvalifikasjonsloven og denne forskriften. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i statistikkrapporteringen. Nasjonal organ for kvalitet i utdanningen skal innhente statistikk fra de ansvarlige myndigheter.
§ 9-2 skal lyde:
Kunnskapsdepartementet kan be om statistikkrapportering. Statistikkrapportering kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid etter yrkeskvalifikasjonsloven og denne forskriften. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i statistikkrapporteringen. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal innhente statistikk fra de ansvarlige myndigheter.
§ 10-2 overskriften endres til:
§ 10-2.Gjennomføring av Kommisjonens gjennomføringsforordning 2015/983 og 2020/1190
§ 10-2 første ledd, skal lyde:
EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 av 24. juni 2015 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.
§ 10-2 nytt andre ledd skal lyde:
EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1190 av 11. august 2020 om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.
Ny § 10-3 skal lyde
§ 10-3.Yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland
Fram til senest 1. januar 2022 eller inntil det i forskrift er fastsatt nærmere bestemmelser om yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i et tredjeland, gis ikke yrkeskvalifikasjonslovens § 2 tredje ledd anvendelse.
Forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner trådte i kraft 1. januar 2018 med unntak av bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7.
Forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner trådte i kraft 1. januar 2018 med unntak av bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7.
Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-1, truffet følgende vedtak:
Bestemmelsene i kapittel 6. Europeisk profesjonskort og kapittel 7. Varslingsplikt hvor yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket, i forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 trer i kraft 1. mars 2019. Bestemmelsen i kapittel 5. Etablering – godkjenning etter felles opplæringsramme og opplæringsprøve, trer i kraft senere.
I forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal ny § 1-1a lyde:
§ 1-1a.Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og EØS-avtalen
Denne bestemmelsen kommer til anvendelse dersom Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) trer ut av Den europeiske union (EU) uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode.
Britiske borgere med utdannelse fra Storbritannia eller en EØS-stat og EØS-borgere med utdannelse fra Storbritannia, som har fått innvilget godkjennelse etter kapittel 3 og 4, har rett til å utøve yrket i Norge etter Storbritannias uttreden fra EU. Tilsvarende gjelder for andre personer som omfattes av forskrift gitt med hjemmel i utlendingsloven § 125a.
Forskriften kapittel 3, 4, 8 og 9 gjelder også for personer nevnt i første ledd som har søkt om godkjennelse etter kapittel 3 og 4 før Storbritannias uttreden fra EU. Tilsvarende gjelder ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden fra EU, eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019.
Nytt kapittel 10 skal lyde:
§ 10-1.Formål og virkeområde
Formålet med dette kapittelet er å gi rammer for gjennomføringen av forholdsmessighetsvurderinger før innføring av nye, eller endringer av eksisterende, regler som begrenser adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.
Kapittelet gjelder for yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven, helsepersonelloven, spesialistforskriften og dyrehelsepersonelloven.
§ 10-2.Krav om forholdsmessighetsvurdering
Den ansvarlige myndigheten skal foreta en forholdsmessighetsvurdering før det vedtas nye, eller ved endring av eksisterende, regler som begrenser adgangen til et yrke eller utøvelsen av et yrke som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven.
§ 10-3.Krav til forholdsmessighetsvurderingen
Forholdsmessighetsvurderingen skalstå i forhold til den foreslåtte regelen og dens karakter, innhold og virkning,følges av en beskrivelse som er tilstrekkelig detaljert til at det kan vurderes om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt,understøttes av kvalitative og, når det er mulig og relevant, kvantitative opplysninger ogskje på en objektiv og uavhengig måte.
§ 10-4.Krav til regulering
Den ansvarlige myndigheten skal sikre at forslaget er forenlig med følgende prinsipper:kravene må verken direkte eller indirekte være diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller bosted,kravene må være begrunnet ut fra formål i allmenhetens interesse, jf. § 10-5 ogforholdsmessighetsvurderingen skal vise at de foreslåtte kravene er egnet til å sikre at det fastsatte formålet nås, og at kravene ikke går lenger enn det som er nødvendig.
§ 10-5.Formål i allmenhetens interesse
Formål i allmennhetens interesse som kan begrunne et forslag til regler er blant annet:offentlig orden, offentlig sikkerhet eller folkehelsen,bevaring av den økonomiske stabiliteten i trygdeordningen,vern av forbrukere, av tjenestemottakere og av arbeidstakere,sikring av god rettspleie,sikring av rettferdige handelstransaksjoner,bekjempelse av bedrageri og forebygging av skatteunndragelse og skatteflukt, og sikring av effektiv skattekontroll,transportsikkerhet,vern av miljø og bymiljø,dyrehelse,immaterialrettigheter ogsikring og bevaring av den nasjonale historiske og kunstneriske arven, sosialpolitiske mål og kulturpolitiske mål.
Økonomiske eller administrative hensyn kan ikke begrunne en begrensning av adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.
§ 10-6.Vurdering av forholdsmessighet
I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-4 bokstav c skal myndigheten med utgangspunkt i formål i allmenhetens interesse vurdere:arten av risiko som er knyttet til de ønskede målene, særlig risikoene for mottakerne av tjenestene, herunder forbrukere, yrkesutøvere og tredjeparter,om eksisterende regler av spesifikk eller mer generell art, slik som de i produktsikkerhets- eller forbrukervernlovgivning er utilstrekkelige for å nå det ønskede målet,bestemmelsens egnethet, om den er hensiktsmessig for å nå det ønskede målet og om den faktisk gjenspeiler målet på en konsekvent og systematisk måte, sammenliknet med hvordan lignende risiko i sammenlignbare yrkesvirksomheter blir behandlet,virkningen for fri bevegelse av personer og tjenester, forbrukernes valgmuligheter og tjenestens kvalitet,muligheten for å bruke mindre restriktive midler for å nå målet i allmennhetens interesse, ogom de nye eller endrede reglene hver for seg bidrar til, og er nødvendige for, å nå formålet i allmenhetens interesse når de kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket.
§ 10-7.Momenter i forholdsmessighetsvurderingen når nye eller endrede regler kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket
I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-6 bokstav f skal det tas særskilt hensyn til:om yrket reguleres ved en beskyttet yrkestittel, reservert yrkesvirksomhet eller annen måte,om det stilles krav til å gjennomgå løpende faglig utvikling,krav til organisering av yrket, yrkesetikk eller tilsyn,krav til medlemskap i en yrkesorganisasjon eller bransjeorgan, registrerings- eller godkjenningsordning, særlig når kravene forutsetter en bestemt yrkeskvalifikasjon,kvantitative restriksjoner, spesielt krav som begrenser antallet tillatelser til utøvelse av yrket, eller krav til antall ansatte, ledere eller representanter med bestemte yrkeskvalifikasjoner,krav til en bestemt juridisk organisasjonsform eller krav til aksjeinnehav eller ledelsen i et selskap, og som er direkte knyttet til utøvelsen av det lovregulerte yrket,regionale begrensninger,begrensninger i muligheten til å utøve et lovregulert yrke sammen med andre yrkesvirksomheter,krav til forsikringsdekning,språkkrav, i det omfang de er nødvendige for å utøve yrket,krav om faste minstesatser eller minimumssatser ogkrav som gjelder markedsføring.
§ 10-8.Andre relevante vurderinger av forholdsmessighet
Når det er relevant, skal myndigheten også ta hensyn til følgende i forholdsmessighetsvurderingen:hvordan kravet er knyttet til den yrkesvirksomhet som omfattes av yrket, eller er forbeholdt yrket og den yrkeskvalifikasjonen som kreves,hvordan kravet er knyttet til de aktuelle oppgavenes kompleksitet og de yrkeskvalifikasjonene som kreves, særlig når det gjelder nivået, arten og varigheten til opplæringen eller yrkeserfaringen,muligheten til å tilegne seg yrkeskvalifikasjonen på alternative måter,om yrkesvirksomhet som er forbeholdt visse yrker, kan eller ikke kan utøves sammen med andre yrker,graden av selvstendighet ved utøvelse av yrket ogvitenskapelig og teknisk utvikling som påvirker forbrukernes mulighet til å vurdere kvaliteten på tjenesten som ytes av yrkesutøveren.
§ 10-9.Forholdsmessighetsvurdering ved midlertidig begrensning i retten til å utøve et yrke
Om et forslag til regler medfører begrensninger i retten til å utøve yrket midlertidig, skal den ansvarlige myndigheten foreta en forholdsmessighetsvurdering av disse begrensningene.
§ 10-10.Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av helseyrker
Ved regulering av helseyrker som har konsekvenser for pasientsikkerheten, skal myndigheten særlig ta hensyn til målet om å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse.
§ 10-11.Informasjonsutveksling
Den ansvarlige myndigheten skal sende forholdsmessighetsvurderingen til Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer.
Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer, skal ta imot og sende forholdsmessighetsvurderingen og forslaget til regler til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen, slik at de gis mulighet til å kommentere vurderingen og forslaget til regulering.
Nytt kapittel 11 skal lyde:
§ 11-1.Formål
Formålet med dette kapittelet er å legge til rette for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.
§ 11-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for yrkesutøvere som har ervervet yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og som søker om yrkesgodkjenning til et yrke som er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. Bestemmelsene gjelder ikke for yrkesutøvere som omfattes av helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven.
For borgere fra EU/EØS som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia før 1. januar 2021, gjelder bestemmelsene i kapittel 3 til 9.
§ 11-3.Virkning av godkjenning
En yrkesutøver som får godkjenning eller autorisasjon etter dette kapittelet har rett til å bruke yrkestittelen og utøve et lovregulert yrke på lik linje med yrkesutøveren som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.
§ 11-4.Rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia
Den ansvarlige myndigheten skal godkjenne yrkeskvalifikasjonene til en yrkesutøver som søker om godkjenning i Norge, hvis yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner for samme yrke i Storbritannia.
§ 11-5.Utlikningstiltak
Den ansvarlige myndigheten kan pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve, nårdet er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, elleryrket i Norge omfatter en eller flere former for yrkesvirksomheter som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellig fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner.
Bestemmelsene i § 3-6 første ledd, § 8-7 og § 8-8 gjelder tilsvarende.
Den ansvarlige myndigheten kan bestemme hvilket utlikningstiltak yrkesutøveren skal gjennomføre.
Den ansvarlige myndigheten skal avholde egnethetsprøve med en rimelig hyppighet og minst en gang i året.
§ 11-6.Unntak fra retten til godkjenning eller autorisasjon
Den ansvarlige myndigheten kan nekte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for samme yrket dersomyrkesutøveren unnlater eller nekter å gjennomføre utlikningstiltak etter § 11-5,utlikningstiltaket etter § 11-5 vil innebære å kreve at yrkesutøveren må gjennomføre en yrkesutdanning som tilsvarer den norske utdanningen for yrket,adgang til, og utøvelse av, et lovregulert yrke i Norge er omfattet av andre vilkår enn besittelse av bestemte yrkeskvalifikasjoner, og yrkesutøveren ikke oppfyller disse vilkårene, for eksempel alderskrav.
§ 11-7.Saksbehandlingsregler
Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknad innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden.
Søknaden skal behandles innen fire måneder etter at søknaden er komplett.
Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer sine yrkeskvalifikasjoner, men ikke mer enn det som er nødvendig for å avgjøre om yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner som de som kreves i Norge.
Kopier av dokumenter skal anses som tilstrekkelig dokumentasjon, med mindre det anses nødvendig å kreve originaldokumenter for å beskytte godkjenningsprosessens integritet. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at kopiene er bekreftet etter nasjonale regler.
Den ansvarlige myndigheten kan dele personopplysninger, inkludert personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, om en yrkesutøver med ansvarlig myndighet i Storbritannia.
§ 11-8.Andre bestemmelser
Den ansvarlige myndigheten skal gjøre tilgjengelig for yrkesutøvere opplysninger om de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket. Den ansvarlige myndigheten skal også gjøre tilgjengelig opplysninger som forklarer eventuelle andre vilkår som gjelder for utøvelsen av det lovregulerte yrket.
§ 11-9.Krav til språk
Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer å ha språkkunnskapene som er nødvendige for å utøve det lovregulerte yrket. Alle språktester skal stå i rimelig forhold til yrkesvirksomheten som skal utøves.
Gjeldende kapittel 10 blir kapittel 12.