De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2016-12-09-1502 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Ny § 1-6 tilføyes og skal lyde:
§ 1-6.Unntak for AutoPASS-utstedere
AutoPASS-utstedere i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter kapittel 4 er unntatt kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-9, jf. § 2-1.
Finansieringsvirksomheten etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til AutoPASS-utsteders kunder for avtalepasseringer i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter § 6.
Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt overfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd.
Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for AutoPASS-utstedere som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6.Unntak for visse typer betalingstjenester
Finansforetaksloven gjelder ikke forkontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomleddbetalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakerenyrkesmessig fysisk pengetransportbetalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhetkontantuttak ved kjøp av varer eller tjenesterveksling av kontanter uten at midlene står på en kontobetalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisningerbetalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenesterbetalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depottjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenestertjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som:gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, ellerkun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, ellerkun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser.betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersombetalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, ellerbetalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning.Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned.betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regningbetalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomleddtjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6.Unntak for AutoPASS-utstedere
AutoPASS-utstedere i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter kapittel 4 er unntatt kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-9, jf. § 2-1.
Finansieringsvirksomheten etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til AutoPASS-utsteders kunder for avtalepasseringer i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter § 6.
Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt overfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd.
Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for AutoPASS-utstedere som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd
Ny § 1-7 skal lyde:
§ 1-7.Meldeplikt for betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-6 bokstav k, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av.
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-6 bokstav l, skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i § 1-6 bokstav l.
Ny § 1-8 skal lyde:
§ 1-8.Registrering
Finanstilsynet skal registrere foretak som har gitt melding etter § 1-7, dersom forutsetningene for unntak er oppfylt, i samsvar med § 7-4.
§ 1-8 skal lyde:
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av.
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i § 1-7 bokstav l.
§ 1-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, eller virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal oppfylle krav til hvitbok som angitt i forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler artikkel 51 ved utstedelse av e-pengetoken.
§ 1-9 skal lyde:
Finanstilsynet skal registrere foretak som har gitt melding etter § 1-8, dersom forutsetningene for unntak er oppfylt, i samsvar med § 7-4 annet ledd.
Ny § 1-10 skal lyde:
§ 1-10.E-pengetoken
E-pengetoken som definert i forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler artikkel 3 nr. 1 (7) m skal regnes som elektroniske penger etter finansforetaksloven § 2-4 første og annet ledd.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd, § 6-4 fjerde ledd, § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd, samt § 6-1 siste ledd i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak.
§ 2-1 annet ledd oppheves.
Ny § 2-1a skal lyde:
§ 2-1a.Krav til ansvarsforsikring for betalingsfullmektiger
Forsikringsforetaket der betalingsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.
Forsikringen skal dekke betalingsfullmektigens ansvar som nevnt i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 73, 89, 90 og 92, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket driver i.
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot betalingsfullmektigen.
Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser betalingsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte.
Oppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt.
Betalingsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4.Bruk av agenter
§ 4-5 gjelder tilsvarende for betalingsforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5.Begrenset tillatelse
Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal underrette Finanstilsynet dersom gjennomsnittet av de foregående 12 måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. kroner per måned eller annet beløp fastsatt etter reglene i finansforetaksloven § 2-10 fjerde ledd bokstav c.
Finansforetaksloven § 8-16 til og med § 8-21 og § 21-2 til og med § 21-6, samt § 14-2 i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.
§ 2-8 skal lyde:
§ 2-8.Bruk av agenter
§ 4-5 gjelder tilsvarende for e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.
§ 2-9 nytt fjerde ledd skal lyde:
Et e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal oppfylle krav som følger av forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler del IV, ved utstedelse av e-pengetoken.
Ny § 2-10a skal lyde:
§ 2-10a.Opplysning om endringer
E-pengeforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.
I kapittel II skal ny del IV lyde:
§ 2-17.Opplysningsfullmektiger
Finansforetaksforskriften § 3-2 med unntak av første ledd bokstav d, § 4-3, § 4-5, § 5-4, § 5-8, § 7-4, § 13-4 og § 16-6 gjelder for opplysningsfullmektiger.
Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjelder ikke for opplysningsfullmektiger som kun har tillatelse til å tilby kontoinformasjonstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 åttende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9a.
Ny § 2-17a skal lyde:
§ 2-17a.Krav til ansvarsforsikring for opplysningsfullmektiger
Forsikringsforetaket der opplysningsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.
Forsikringen skal dekke opplysningsfullmektigens ansvar ovenfor kontotilbyder eller betalingstjenestekunde som følge av ikke-autorisert eller misbrukt tilgang til eller bruk av kontoinformasjonsopplysninger, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket opererer i.
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet uten først å ha rettet krav mot opplysningsfullmektigen.
Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser opplysningsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte.
Oppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt.
Opplysningsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.
§ 2-18 skal lyde:
§ 2-18.Unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering
(1) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom:plattformene drives av et finansmeglerforetak eller finansforetak, oglångivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.
(2) Unntaket i første ledd gjelder ikke ytelse av boliglån. Med boliglån menes lån som angitt i lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2 bokstav a.
§ 2-18 første ledd skal lyde:
(1) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån til forbrukere gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom:plattformene drives av et finansmeglerforetak eller finansforetak, oglångivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.
Ny § 3-2 skal lyde:
§ 3-2.Tilleggskrav til søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak
Søknad om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig skal i tillegg til kravene i finansforetaksloven § 3-1 også inneholde følgende dokumentasjon:En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutine for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) § 9.Rutiner om lagring og overvåkning av sensitiv betalingsinformasjon, samt begrensninger i og oversikt over adgang til denne informasjonen.En beskrivelse av foretakets forretningsmessig kontinuitetsplan som identifiserer kritiske deler av virksomheten, og prosedyrer for å teste om planene er effektive og tilstrekkelige.Prinsipper og definisjoner som foretaket bruker i innsamlingen av statistiske opplysninger om drift, transaksjoner og svindel.Foretakets retningslinjer knyttet til sikkerhet, inkludert en detaljert risikovurdering av betalingstjenestevirksomheten og en beskrivelse av kontrollen med sikkerheten og tiltak for å beskytte brukerne av betalingstjenestene mot risikoene som er identifisert, inkludert svindel og ulovlig bruk av sensitive opplysninger og personopplysninger.En beskrivelse av foretakets kontroll med eventuelle agenter og filialer, jf. finansforetaksforskriften § 13-4, samt en beskrivelse av foretakets utkontraktering og deltakelse i nasjonalt eller internasjonalt betalingssystem.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for søknad om begrenset tillatelse som betalingsforetak.
§ 3-2 bokstav a skal lyde:
En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutiner for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser, jf. forordning (EU) 2022/2554 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren kapittel III.
Ny § 3-3 skal lyde:
§ 3-3.Gjennomføring av forordning
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/410 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer detaljene for og strukturen i opplysningene som skal meldes på området betalingstjenester av vedkommende myndigheter til Den europeiske banktilsynsmyndighet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 3-3 annet ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/411 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som fastsetter tekniske krav til utvikling, drift og vedlikehold av det elektroniske sentrale registeret og om adgang til informasjon fra dette gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2.Pensjonsforetak
Reglene i finansforetaksloven § 4-3 gjelder for pensjonsforetak som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i annen EØS-stat.
Meldingen etter finansforetaksloven § 4-3 første ledd skal også angi navnet på arbeidsgiverforetaket, adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor og de vesentlige kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for arbeidsgiverforetaket.
Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter at meldingen fra pensjonsforetaket er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter. Finansforetaksloven § 4-3 annet ledd første punktum gjelder ikke.
Pensjonsforetaket kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler i vertsstaten som skal gjelde for virksomheten og senest seks uker etter at vertsstatsmyndigheten har mottatt meldingen fra Finanstilsynet.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3.Melding om etablering av filial og grensekryssende virksomhet
Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til format, innhold og språk som skal benyttes ved melding etter finansforetaksloven § 4-2 første ledd og § 4-3 første ledd.
Et forsikringsforetaks melding om etablering av filial skal inneholde opplysninger om navnet på filialens generalagent og hvilke fullmakter denne har.
Et skadeforsikringsselskaps melding om filialetablering eller grensekryssende virksomhet som omfatter lovpliktig motorvognforsikring (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar), må vedlegges en erklæring som viser at foretaket er medlem i den nasjonale trafikkforsikringsforening og den nasjonale garantiordning i vertslandet, som dekker uforsikrede skadelidte. Melding om grensekryssende virksomhet må i tillegg inneholde navn og adresse på alle skaderepresentanter som foretaket har utpekt i vertsstaten henhold til vertslandets lovgivning.
Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndighet ved endringer av opplysninger som nevnt i tredje ledd.
Melding etter finansforetaksloven § 4-2 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal i tillegg inneholde filialens rutiner for internkontroll, og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene.
Melding etter finansforetaksloven § 4-2 og § 4-3 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.
Finanstilsynet skal melde fra om filialen til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i finansforetaksloven § 4-2 er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 4-2 og femte ledd i forskriften her.
Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter mottak av melding som angitt i finansforetaksloven § 4-2 og § 4-3 informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere filialen, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av filialen ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.
Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i en vertsstat gjennom filial kan starte når filialen er registrert i Finanstilsynets register. Etter at filialen er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom filialen til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.
Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks grensekryssende virksomhet kan starte når Finanstilsynet har bekreftet overfor foretaket at det kan starte slik virksomhet.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5.Ytelse av betalingstjenester gjennom agent
Betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester i en annen EØS-stat gjennom agent skal melde fra til Finanstilsynet.
Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:Agentens navn, adresse og organisasjonsnummerEn beskrivelse av internkontrollordningene som agenten vil benytte for å overholde pliktene etter hvitvaskingslovenOpplysninger om personer i foretakets ledelse og personer med ansvar for håndteringen av agenten, samt dokumentasjon på at disse er egnedeHvilken stat betalingstjenestene skal tilbys iHvilke tjenester agenten skal tilbyOpplysninger om de ansvarlige personer hos agentenOm foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.
Finanstilsynet skal melde fra om agenten til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i annet ledd er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i annet ledd.
Finanstilsynet skal innen tre måneder etter mottak av melding etter annet ledd i bestemmelsen her informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av agenten ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.
Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i et vertsland gjennom agent kan starte opp når agenten er registrert i Finanstilsynets register. Etter at agenten er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom agent til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.
Betalingsforetak og e-pengeforetak skal melde fra til Finanstilsynet dersom foretaket ikke lenger skal drive virksomhet gjennom en tidligere registrert agent.
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6.E-pengeforetaks bruk av agenter og distributører
E-pengeforetak kan ikke utstede e-penger gjennom agent. Agent for e-pengeforetak kan yte betalingstjenester på vegne av foretaket, jf. § 4-5.
Distribusjon og innløsning av elektroniske penger kan skje gjennom fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av foretaket (distributører). E-pengeforetak som ønsker å benytte distributører i andre EØS-land, skal melde fra i henhold til § 4-5.
Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7.Gjennomføring av forordning
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1722 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og for utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i hjemland og i vertsland i forbindelse med tilsyn med betalings- og e-pengeforetak, som tilbyr betalingstjenester på tvers av grensene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 4-7 annet ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/2055 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7.Gjennomføring av forordning
EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/212 om retting av delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2055 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter i forbindelse med betalingsinstitusjoners utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1722 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og for utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i hjemland og i vertsland i forbindelse med tilsyn med betalings- og e-pengeforetak, som tilbyr betalingstjenester på tvers av grensene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/2055 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7.Pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
Reglene i finansforetaksloven § 5-5 og bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt norsk pensjonslovgivning.
Pensjonsforetak som nevnt i første ledd kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler som skal gjelde for virksomheten i Norge og senest seks uker etter at Finanstilsynet har mottatt meldingen fra tilsynsmyndighetene i pensjonsforetakets hjemstat. Finansforetaksloven § 5-5 første ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder ikke.
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8.Filial, agent og grensekryssende virksomhet for e-pengeforetak og betalingsforetak
Melding om filialer av betalingsforetak og e-pengeforetak skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 5-2 første ledd med unntak av bokstav f. Det kreves ikke bekreftelse fra hjemstaten på at personer som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav d og e oppfyller egnethetskravene. Melding skal inneholde filialens rutiner for internkontroll og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.
Finanstilsynet skal svare hjemstaten innen én måned etter mottak av melding. Filialen kan starte sin virksomhet i Norge når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.
Melding om betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal drive grensekryssende virksomhet skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav b og h, jf. § 5-5 første ledd tredje punktum. Den grensekryssende virksomheten kan starte når hjemstatens tilsynsmyndigheter har bekreftet overfor foretaket at slik virksomhet kan startes. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.
Melding om agent for betalingsforetak eller e-pengeforetak skal inneholde informasjon som angitt i finansforetaksforskriften § 4-5. Internkontrollordning som angitt i § 4-5 annet ledd bokstav b skal oppdateres fortløpende, og det skal uten ugrunnet opphold gis melding til Finanstilsynet ved vesentlige endringer. Dersom Finanstilsynet har innvendinger mot foretakets bruk av agenten, kan Finanstilsynet melde fra til hjemstaten om dette. Agenten kan starte opp virksomhet når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.
Ny § 5-9 skal lyde:
§ 5-9.Gjennomføring av forordning
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2020/1423 om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer kriteriene for å utpeke sentrale kontaktpunkter på området betalingstjenester og om funksjonene til disse sentrale kontaktpunktene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Første ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan kreve at det utpekes sentralt kontaktpunkt etter hvitvaskingsforskriften § 7-2.
§ 6-4 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel vil utgjøre eller overstige prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd. Slik meldeplikt gjelder også ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler eller avhendelse som innebærer at prosentgrensene angitt i finansforetaksloven § 6-1 første ledd nås eller passeres.
§ 6-4 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Finansforetak som har aksjer eller egenkapitalbevis notert på et regulert marked skal senest én måned etter avholdt ordinær generalforsamling hvert år oversende Finanstilsynet oversikt over eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. For finanskonsern kan morselskapet rapportere samlet for alle finansforetakene i konsernet.
Oversikten etter første og andre ledd skal inneholde eiernes navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer. Eierandelens størrelse skal framgå av oversikten.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4.Organisasjonsform og registrering av betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger
Betalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Opplysningsfullmektiger kan i tillegg organiseres som enkeltpersonforetak.
Betalingsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 første ledd og fjerde ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak. Tilsvarende gjelder opplysningsfullmektiger og e-pengeforetak,
§ 7-4 annet ledd skal lyde:
Betalingsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 første ledd og fjerde ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger.
§ 8-3 første ledd skal lyde:
Finansforetaksloven § 8-16 gjelder ikke finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Første punktum gjelder ikke forsikringsforetak og pensjonsforetak.
§ 8-5 skal lyde:
§ 8-5.Valgkomité
Finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, skal ha en valgkomité, jf. finansforetaksloven § 8-4 annet ledd.
Første ledd gjelder ikke finansforetak som er datterforetak i finanskonsern.
Ny § 8-6 skal lyde:
§ 8-6.Beslutning om utbytte i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
Allmennaksjeloven § 8-2 annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
§ 9-2 skal lyde:
Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 24 tredje ledd, kan ikke inneha flere styreverv enn en av følgende kombinasjonerlederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlemfire verv som styremedlem eller varamedlem.
Ved beregning av verv etter første ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.
Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2.Krav til ledelsen av foretaket
Styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i finansforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og finansforetakets virksomhet.
Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd kan ikke inneha flere styreverv enn en av følgende kombinasjonerlederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlemfire verv som styremedlem eller varamedlem.
Ved beregning av verv etter annet ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.
Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.
Foretakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.
§ 9-2 annet ledd skal lyde:
Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd, eller i finansforetak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, kan ikke inneha flere styreverv enn én av følgende kombinasjonerlederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlemfire verv som styremedlem eller varamedlem.
Ny § 10-2 skal lyde:
§ 10-2.Krav om godkjennelse av økning av vedtektsfestet egenkapital
Finansforetaksloven § 10-4 tredje ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved forhøyelse av aksjekapital innbetalt i penger og ved kjernekapital innbetalt i penger i pensjonsforetak.
§ 11-2 tredje ledd skal lyde:
Medrisikoklassemenes i dette kapittelet risikoklasse som nevnt i CRR tredje del, avdeling II, kapittel 2, avsnitt 2, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd.
§ 11-3 sjette ledd skal lyde:
Verdipapirhandelloven kapittel 18 om motregning av enkelte finansielle instrumenter gjelder etter at betalingsstans er innført.
§ 11-4 trettende ledd skal lyde:
CRR artikkel 194 om generelle krav til sikkerhetsstillelse, artikkel 208 om krav til verdivurdering av fast eiendom og artikkel 229 om forsvarlig verdigrunnlag, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, gjelder tilsvarende.
§ 11-6 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder obligasjoner med fortrinnsrett premium og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022.
Ny § 11-7 skal lyde:
§ 11-7.Krav til stadig beløpsmessig balanse
Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid utgjøre minst 102 prosent av verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen.
Ny § 11-8 skal lyde:
§ 11-8.Endringer i ansvarlig kapital
Finansforetaksloven § 11-2 annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak.
Tilbakekjøp og innfrielser av annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalener av samme eller bedre kvalitetminst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløptas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfriddikke har en negativ effekt på foretakets inntjening (høyere rentepåslag enn eksisterende kapital).
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8.Endringer i ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
Finansforetaksloven § 11-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for etterstilte gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, det vil si konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4.
Finansforetaksloven § 11-2 annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak.
Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan dekke brukes til å minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalener av samme eller bedre kvalitetminst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløptas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfriddikke har vilkår som gir en negativ effekt på foretakets mulighet til å opprettholde lønnsomheten.
§ 11-8 blir ny § 11-11.
Ny § 11-12 skal lyde:
§ 11-12.Gjennomføring av EØS-regler som utfyller forordning (EU) 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen)
Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/885 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis til en vedkommende myndighet i en søknad om godkjenning av en tredjepart som vurderer oppfyllelse av STS-kriterieneEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/1851 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ensartetheten til verdipapiriseringers underliggende eksponeringer, som endret ved:delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/584.EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1224 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal gjøre tilgjengelig om en verdipapiriseringEØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1225 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet og standardiserte maler som initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal bruke for å gjøre opplysninger om en verdipapirisering tilgjengeligEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1226 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 og om fastsettelse av tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved:delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1301.EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1227 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for malene for framlegging av opplysninger i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved:kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1929.EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1228 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet på søknader om registrering som verdipapiriseringsregister eller om utvidelse av en registrering av et transaksjonsregister i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1229 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for verdipapiriseringsregistres operasjonelle standarder for innsamling, aggregering og sammenligning av data, tilgang til data og kontroll av dataenes fullstendighet og konsistensEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1230 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir hvilke opplysninger som skal inngå i søknaden om registrering av et verdipapiriseringsregister, og hvilke opplysninger som skal inngå i en forenklet søknad om utvidelse av registreringen av et transaksjonsregisterEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1732 av 18. september 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til avgifter som Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet pålegger verdipapiriseringsregistreEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1415 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid, utveksling av opplysninger og underretningsplikt mellom vedkommende myndigheter og ESMA, EBA og EIOPAEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2175 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som nærmere spesifiserer kravene om tilbakeholdelse av risiko for initiativtakere, organisatorer, opprinnelige långivere og forvaltereEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1700 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som for enkle, gjennomsiktige og standardiserte tradisjonelle ikke-ABCP-verdipapiriseringer og enkle, gjennomsiktige og standardiserte balanseførte verdipapiriseringer spesifiserer innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysninger om de viktigste negative påvirkningene på bærekraftsfaktorer av eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringeneEØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/920 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer resultatrelaterte utløsende faktorer og kriteriene for kalibrering av disse utløsende faktorene.
Ny § 12-3 skal lyde:
§ 12-3.Overdragelse av pensjonsordning fra pensjonsforetak i annen EØS-stat til norsk pensjonsforetak
Pensjonsforetak kan bare overta pensjonsordning med tilhørende eiendeler og forpliktelser fra pensjonsforetak hjemmehørende i en annen EØS-stat etter tillatelse fra Finanstilsynet.
Før tillatelse kan gis skal Finanstilsynet innhente forhåndssamtykke fra tilsynsmyndighetene i hjemstaten til pensjonsforetaket som ordningen overdras fra.
Søknad om tillatelse skal avslås hvis Finanstilsynet finner atkostnadene ved overdragelsen belastes medlemmer eller pensjonister i de involverte pensjonsforetakene,pensjonsforetakets virksomhet, finansielle stilling eller ledelsens egnethet ikke er forenlig med den planlagte overtakelsen,de langsiktige interessene til eksisterende medlemmer og til medlemmer i pensjonsordningen som overdras, ikke er tilstrekkelig beskyttet,pensjonsforetaket ikke oppfyller kravene til ansvarlig kapital på overdragelsestidspunktet,eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelser, avsetninger og rettigheter.
Finanstilsynet skal treffe vedtak innen tre måneder etter at det har mottatt fullstendig søknad. Hvis det ikke er fattet vedtak innen nevnte frist, regnes dette som et avslag som kan påklages.
Ved overdragelse av pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat, kan virksomheten starte syv uker etter at tillatelsen er gitt, eller på et tidligere tidspunkt hvis pensjonsforetaket har mottatt opplysninger om lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen.
Ny § 12-4 skal lyde:
§ 12-4.Krav til søknad
Søknad etter § 12-3 skal inneholdeoverdragelsesavtalen mellom pensjonsforetakene,en beskrivelse av pensjonsordningen som skal overdras,en beskrivelse av pensjonsforpliktelsene eller avsetningene som skal overdras, andre forpliktelser og rettigheter samt tilhørende eiendeler,hvilken medlemsstat pensjonsforetaket som ordningen overdras fra er registrert i eller har tillatelse fra, og adressen til foretakets hovedkontor,navn på arbeidsgiverforetaket og adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor,dokumentasjon fra pensjonsforetaket som pensjonsordningen overdras fra om at arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene har gitt forhåndsgodkjennelse til overdragelsen etter lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen,opplysninger om relevant lovgivning som gjelder for pensjonsordningen.
Ny § 12-5 skal lyde:
§ 12-5.Overdragelse av pensjonsordning fra norsk pensjonsforetak til pensjonsforetak i annen EØS-stat
Avtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i Norge, kan bare inngås hvis arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene og et flertall av de forsikrede godkjenner avtalen. Som godkjennelse fra et flertall av medlemmene regnes også godkjennelse fra arbeidstakerrepresentanter som representerer et flertall av medlemmene. Avtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i annen EØS-stat, skal følge regler om godkjenning der forpliktelsene består.
Etter anmodning fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten til det overtakende pensjonsforetaket, skal Finanstilsynet gi forhåndssamtykke til overdragelsen. Slikt forhåndssamtykke kan ikke gis hvis Finanstilsynet finner atde langsiktige interessene til eventuelle gjenværende medlemmer og forsikrede, ikke er tilstrekkelig beskyttet,medlemmenes eller de forsikredes individuelle rettigheter ikke er de samme etter overdragelsen,eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelsene som overdras.
Ny § 12-6 skal lyde:
§ 12-6.Overdragelser av porteføljer av individuelle kontrakter
Bestemmelsene i § 12-3 til § 12-5 gjelder tilsvarende for overdragelse av portefølje av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger tegnet etter reglene i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven og porteføljer av kontrakter som omfattes av pensjonsforetakets konsesjon.
Ny § 13-4 skal lyde:
§ 13-4.Kontroll av foretakets agenter og filialer
Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger skal minst årlig kontrollere, dokumentbasert eller på stedet, at foretakets agenter og filialer i Norge og annen EØS-stat etterlever relevant regelverk.
Ny § 13-5 skal lyde:
§ 13-5.Organisering av virksomheten i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
Foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, kan utkontraktere kjerneoppgaver til morselskap som er kredittinstitusjon. Utkontrakteringen kan bare skje i den grad det er forsvarlig etter finansforetaksloven § 13-4 første ledd første punktum.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten i samsvar med bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 13, og herunder påse at forholdene som nevnt i finansforetaksloven § 11-7 fjerde ledd annet punktum er ivaretatt.
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.
§ 14-2 skal lyde:
§ 14-2.Ansvarlig kapital i betalingsforetak
Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, ellerdet beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd.
Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal ha ansvarlig kapital som angitt i finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav a.
Foretak som kun yter betalingstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 syvende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9a, skal for denne tjenesten til enhver tid ha ansvarlig kapital som minst utgjør kravet til startkapital, jf. finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav b.
Med «ansvarlig kapital» menes ansvarlig kapital som nevnt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 13. For betalingsforetak skal minst 75 % av kjernekapitalen bestå av ren kjernekapital, og summen av de poster som inngår i tilleggskapitalen kan ikke utgjøre mer enn en tredjedel av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i forskriftens § 17 til § 19.
Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når betalingsforetaket inngår i finanskonsern.
§ 14-4 annet ledd bokstav b slettes.
§ 14-2 første ledd skal lyde:
Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av:et beløp tilsvarende startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, ellerdet høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd.
§ 14-2 fjerde ledd skal lyde:
Medansvarlig kapitalmenes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen.
§ 14-3 første ledd skal lyde:
E-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, ellersummen avto prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, ogdet høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd for eventuell betalingstjenestevirksomhet som foretaket driver og som ikke er knyttet til utstedelsen av e-penger.
§ 14-3 nytt annet ledd skal lyde:
Medansvarlig kapitalmenes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen.
§ 14-4 annet ledd bokstav c blir ny bokstav b.
§ 15-1 til § 15-6 skal lyde:
§ 15-1.Virkeområde og generelle krav til godtgjørelsesordninger
Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Godtgjørelsesordningen skal ha særlige regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Foretaket skal vurdere å la de særlige reglene gjelde for alle ansatte i foretaket.
Foretaket skal offentliggjøre på sine hjemmesider hvordan det oppfyller kravene til godtgjørelsesordning etter finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her.
Godtgjørelse omfatter alle godtgjørelser og fordeler til en ansatt, herunder lønn og andre kontantgodtgjørelser, naturalytelser, godtgjørelse i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, tegningsretter og opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i foretaket eller i andre foretak innenfor samme konsern. pensjonsordninger og sluttvederlag.
Godtgjørelsesordninger skal oppfylle følgende generelle krav:godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med og fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko, og motvirke for høy risikotakinggodtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, mål og langsiktige interesser, og bidra til å unngå interessekonflikterstyret skal fastsette og regelmessig evaluere prinsippene for godtgjørelsesordningen, og ha ansvar for å overvåke praktiseringen av denminst én gang i året skal det gjennomføres en uavhengig intern kontroll av om praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med styrets fastsatte prinsipper og retningslinjeransatte som utfører kontrollfunksjoner, skal være uavhengig av forretningsområdene de kontrollerer, ha tilstrekkelig myndighet til å utføre sine oppgaver, og godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerergodtgjørelsen til øverste ledelse i risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettetgodtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse, slik atden faste godtgjørelsen primært fastsettes på bakgrunn av relevant erfaring og avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver, ogden variable godtgjørelsen gjenspeiler bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.
§ 15-2.Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil
Som ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil regnes:medlemmer av styret og daglig ledelseansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter,ansatte som har rett til en betydelig godtgjørelse i det forutgående regnskapsåret, forutsatt atsamlet godtgjørelse til den ansatte er lik eller høyere enn 500 000 euro, og er lik eller høyere enn gjennomsnittlig godtgjørelse til personer som nevnt i bokstav a, ogden ansatte utfører arbeid i en vesentlig forretningsenhet og arbeidets art har vesentlig innflytelse på forretningsenhetens risikoprofil.
§ 15-3.Godtgjørelsesutvalg
Foretak som ikke er mindre og ikke-komplekse etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a annet ledd, skal ha et eget godtgjørelsesutvalg. Godtgjørelsesutvalget skal være sammensatt på en slik måte at det skal kunne foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering av godtgjørelsesordningene, praktiseringen av disse og incentivene for styring av risiko, kapital og likviditet slike ordninger medfører.
Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle beslutninger om godtgjørelse som skal treffes av styret. Leder og medlemmer av godtgjørelsesutvalget skal bestå av medlemmer av styret som ikke deltar i den daglige ledelsen av det aktuelle foretaket. I foretak der ansatte inngår i styret etter finansforetaksloven § 8-4, skal godtgjørelsesutvalget ha én eller flere representanter for de ansatte. Godtgjørelsesutvalget skal ved saksforberedelsen ta hensyn til de langsiktige interessene til aksje- eller egenkapitalbeviseiere, investorer og andre interessenter i foretaket, og til allmenhetens interesser. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.
§ 15-4.Krav til variabel godtgjørelse
For variabel godtgjørelse til ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil gjelder bestemmelsene i paragrafen her i tillegg til og på samme vilkår som de generelle kravene til godtgjørelsesordninger som følger av § 15-1 fjerde ledd.
For godtgjørelse som er resultatavhengig, skal den totale godtgjørelsen baseres på en kombinert vurdering av personens finansielle og ikke-finansielle resultater og resultatene for den aktuelle forretningsenheten, samt foretakets totale resultater.
Resultatvurderingen etter annet ledd skal baseres på en flerårsperiode som sikrer at vurderingen skjer på grunnlag av resultater over tid, og at faktisk utbetaling av resultatbaserte godtgjørelseselementer fordeles over en periode som tar hensyn til foretakets underliggende konjunktursyklus og forretningsrisikoer.
Total variabel godtgjørelse skal ikke redusere foretakets evne til å styrke sitt kapitalgrunnlag.
Garantert variabel godtgjørelse skal ikke inngå som en del av foretakets vanlige godtgjørelsesordning. Garantert variabel godtgjørelse kan likevel i særlige tilfelle avtales ved nyansettelser, forutsatt at den garanterte variable godtgjørelsen er begrenset til det første året etter ansettelsen, og at foretaket har et tilstrekkelig solid kapitalgrunnlag.
Sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen i sin helhet.
For daglig leder og ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. For øvrig skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den faste godtgjørelsen. Generalforsamlingen eller tilsvarende organ kan likevel beslutte at variabel godtgjørelse kan utgjøre inntil 200 prosent av den faste godtgjørelsen, forutsatt at:styret i foretaket har gitt en begrunnet anbefaling av løsningen og omfanget, herunder skal anbefalingen angi antall personer som vil omfattes, og deres arbeidsområde, samt forventet effekt på krav om et forsvarlig kapitalgrunnlaggeneralforsamlingens beslutning er gitt med tilslutning fra minst to tredeler av de stemmene som er representert, men dersom mindre enn 50 prosent av eierne er representert i generalforsamlingen, kreves tilslutning fra 75 prosent av de stemmene som er representertstyret i innkalling til generalforsamling opplyser om at det vil bli anmodet om å treffe vedtak om at variabel godtgjørelse kan utgjøre mer enn 100 prosent av fast godtgjørelseforetaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ, og legger ved styrets anbefaling samt begrunner hvorfor en høyere andel av variabel godtgjørelse er i samsvar med lov- og forskriftsbestemte kapitalkravforetaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning, herunder hvilke størrelser på variable godtgjørelser som er bestemtpersoner som berøres av styrets anbefaling, ikke direkte eller indirekte kan stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ.
For inntil 25 prosent av den variable godtgjørelsen som utgjør instrumenter og hvis overføring til den ansatte er utsatt over en periode på minst fem år, kan foretak ved beregningen av forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse etter syvende ledd benytte en neddiskonteringsfaktor som fastsettes av Finanstilsynet.
Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater eller forsømmelser ikke blir belønnet.
Godtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være i samsvar med foretakets langsiktige interesser, herunder hva gjelder tilbakeholds-, utsettelses-, resultats- og tilbakebetalingsordninger.
Metoden for måling av resultater som legges til grunn for beregningen av variable godtgjørelseselementer, skal justere for alle former for eksisterende og fremtidige risikoer, og det skal tas hensyn til kostnadene til nødvendig kapital og likviditet.
Fordelingen av variable godtgjørelseselementer internt i foretaket skal også ta hensyn til alle former for eksisterende eller fremtidige risikoer.
En vesentlig andel og minst halvparten av variabel godtgjørelse skal bestå av en kombinasjon av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, instrumenter knyttet til aksjeverdi eller andre instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og, hvis mulig, instrumenter som kvalifiserer til annen godkjent kjernekapital eller ansvarlig lånekapital, eller andre instrumenter som fullt ut kan konverteres til ren kjernekapital eller nedskrives og som i hvert enkelt tilfelle avspeiler foretakets kredittverdighet ved fortsatt drift og er egnet til å benyttes som variabel godtgjørelse. Instrumentene skal være omfattet av en tilbakeholdsordning som samordner incentivene med foretakets langsiktige interesser. Dette gjelder uansett om instrumentene er omfattet av en utsettelsesperiode etter fjortende ledd eller ikke.
En betydelig andel og minst 40 prosent av samlet variabel godtgjørelse skal utsettes utbetalt eller overført med bindende virkning over en periode på minst fire eller fem år. For medlemmer av styret og daglig ledelse i store foretak som nevnt i CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd, skal utsettelsesperioden etter første punktum være minst fem år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et særlig stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av samlet variabel godtgjørelse utsettes. Utsettelsesperioden skal fastsettes ut fra foretakets underliggende forretningssyklus, og virksomhetens art og risiko samt den aktuelle personens arbeidsoppgaver. Variabel godtgjørelse underlagt utsettelsesordninger skal ikke utbetales eller overføres med bindende virkning hyppigere enn årlig og skal være proporsjonalt fordelt over den aktuelle utsettelsesperioden. Utsatt variabel godtgjørelse skal også være omfattet av tilbakeholdsordning som nevnt i trettende ledd annet punktum.
Variabel godtgjørelse, inkludert utsatt variabel godtgjørelse, skal bare utbetales eller overføres med bindende virkning til den ansatte dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling, og berettiget ut fra foretakets, den aktuelle forretningsenhetens og den ansattes resultater. Dersom foretaket har et svakt eller negativt resultat, skal samlet variabel godtgjørelse reduseres vesentlig, sett hen til både nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetaling av tidligere opptjente beløp blant annet gjennom fradrags- og tilbakebetalingsordninger. Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable godtgjørelsen. Slike kriterier skal særlig omfatte situasjoner der den ansatte deltok i eller var ansvarlig for adferd som resulterte i et betydelig tap for foretaket, eller hvor den ansatte ellers ikke opptrådte på en egnet og hensiktsmessig måte.
Foretakets pensjonsordning skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, overordnede mål, verdier og langsiktige interesser. Ved opphør av arbeidsforholdet før oppnådd pensjonsalder, skal eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag holdes hos foretaket i form av instrumenter som omhandlet i trettende ledd i en periode på fem år. Når en ansatt med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil oppnår pensjonsalder, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i trettende ledd først utbetales etter en periode på fem år.
Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil skal ikke ha avtaler eller forsikringer som undergraver den risikoreduserende effekten av godtgjørelsesordningen, eller som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Variabel godtgjørelse skal ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller gjennom andre finansielle ordninger eller metoder som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse i finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her eller av CRR, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd.
§ 15-5.Delvis unntak fra § 15-4 for visse foretak og grupper av ansatte
Bestemmelsene i § 15-4 syvende ledd annet og tredje punktum gjelder ikke for verdipapirforetak som kun har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 1, nr. 2, nr. 4, nr. 5, eller en kombinasjon av disse, ikke besitter kundemidler og ikke kan yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, og holdingselskap som kun eier slike verdipapirforetak.
For foretak som ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd og som over en fireårsperiode forut for inneværende regnskapsår på ikke-konsolidert grunnlag har en gjennomsnittlig forvaltningskapital på 5 milliarder euro eller mindre, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.
Finanstilsynet kan i enkeltvedtak senke terskelverdien på 5 milliarder euro som nevnt i annet ledd hvis foretaket ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2a første ledd, og det anses som hensiktsmessig ut fra arten, omfanget og kompleksiteten i foretakets virksomhet, interne organisasjon eller forhold ved konsernet foretaket er en del av.
For ansatte med vesentlig innvirkning foretakets risikoprofil med en årlig variabel godtgjørelse på inntil 20 000 euro og som ikke utgjør mer enn en tredjedel av den ansattes samlede årlige godtgjørelse, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.
§ 15-6.Særregler for foretak som mottar statlig støtte
Dersom et foretak mottar ekstraordinær statlig støtte, herunder støtte etter finansforetaksloven § 20-28, gjelder følgende krav i tillegg til § 15-1 og § 15-2:variabel godtgjørelse skal begrenses til en andel av nettoinntekt når slik godtgjørelse er uforenlig med ivaretakelse av et forsvarlig kapitalgrunnlag og en rettidig avvikling av statlige støttetiltakFinanstilsynet kan gi foretak pålegg om å justere sin godtgjørelsesordning på en måte som er i samsvar med forsvarlig risikostyring og langsiktig vekst, herunder kan det settes grenser for godtgjørelse til medlemmer av styret og daglig ledelse.variabel godtgjørelse skal ikke utbetales til medlemmer av styret og daglig ledelse med mindre det kan begrunnes.
§ 15-3 annet ledd oppheves.
§ 15-3 tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjøringsutvalg oppnevnt av styret. Godtgjøringsutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Godtgjørelsesutvalget skal ha minst en representant for de ansatte. De øvrige medlemmene av godtgjørelsesutvalget skal bestå av hele eller deler av styret. Finanstilsynet kan tillatte ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.
§ 15-4 annet ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:
Foretaket skal snarest mulig informere Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ. Styrets anbefaling skal vedlegges.
Ansatte som berøres av styrets anbefaling kan ikke direkte eller indirekte stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ. Foretaket skal snarest mulig informere Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning.
§ 15-4 sjette ledd skal lyde:
Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et meget stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av den variable godtgjørelsen ikke kunne disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus, og risikoen i foretaket og den aktuelle medarbeiders arbeidsoppgaver. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette. Variabel godtgjørelse skal kun opptjenes eller utbetales dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.
§ 15-4 nytt ellevte til trettende ledd skal lyde:
Godtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være tilpasset foretakets interesser på lengre sikt.
Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable lønn. Slike kriterier skal særlig hensynta følgende situasjoner:Situasjoner hvor medarbeideren har deltatt i eller vært ansvarlig for adferd som resulterer i betydelig tap for foretaket.Medarbeiderens adferd forøvrig.
Foretakets pensjonsordning skal være i samsvar med forretningsstrategien, overordnede mål, verdier og de langsiktige interessene til foretaket. Ved opphør av arbeidsforhold skal foretaket holde tilbake eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag i form av instrumenter som omhandlet i sjette ledd, i en periode på fem år. Når en ansatt når pensjonsalderen, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i sjette ledd utbetales etter en periode på fem år.
§ 15-7 oppheves. § 15-8 blir § 15-7 og skal lyde:
§ 15-7.Pålegg og sanksjoner
Finanstilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15-1 første ledd pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoinntekt for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.
Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 15-9 skal lyde:
Forsikringsforetak skal ha godtgjørelsesordninger som oppfyller kravene i forordning (EU) 2015/35 om utfylling av Solvens II-direktivet artikkel 258 nr. 1 bokstav l og artikkel 275, jf. forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet § 53 første ledd.
§ 15-10 skal lyde:
§ 15-10.Godtgjørelsesordninger i pensjonsforetak
Med «godtgjørelse» i bestemmelsen her menes det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i allmennaksjeloven § 6-16a. § 15-2 annet ledd annet punktum i forskriften her gjelder tilsvarende.
Pensjonsforetak skal ha en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme god styring og kontroll med foretakets risikoer. Ordningen skal motvirke for høy risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i tråd med de langsiktige interessene til foretaket og medlemmene i pensjonsordningene.
Hvis variabel godtgjørelse benyttes for ledende ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver som er av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert og bygge på resultater oppnådd over tid. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.
Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer.
Godtgjørelsesordningen skal tilpasses virksomhetens organisering, art, omfang og kompleksitet.
Foretaket skal gjennomgå godtgjørelsesordningen minst én gang i året.
Foretaket skal regelmessig offentliggjøre relevant informasjon om godtgjørelsesordningen, med mindre annet følger av EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen).
Ny § 15-12 skal lyde:
§ 15-12.Godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak
(1) Et finansforetaks godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak skal være i tråd med reglene om god forretningsskikk i finansforetaksloven § 13-5 og lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 7-1.
(2) Finansforetak må ikke godtgjøre finansmeglerforetak og finansagentforetak eller evaluere deres prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Finansforetaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke foretakene til å anbefale et bestemt produkt fremfor et annet produkt som er bedre egnet for kunden.
§ 16-5 første ledd skal lyde:
Kredittinstitusjoner skal gi informasjon som nevnt i finansforetaksloven § 16-5 på et standardisert format fastsatt av Bankenes sikringsfond i samsvar med vedlegg 1 til direktiv 2014/49/EU.
Någjeldende første ledd blir nytt annet ledd.
§ 16-6 skal lyde:
§ 16-6.Plikt til å være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning
Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger med tillatelse til å drive virksomhet i Norge skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning som nevnt i finansforetaksloven § 16-3.
§ 16-11 skal lyde:
§ 16-11.Gjennomføring av forordning om produktstyring mv.
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13eb (forordning (EU) 2017/2358 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 med hensyn til produkttilsyn- og produktstyringskrav for forsikringsforetak og forsikringsdistributører, som endret ved forordning (EU) 2018/541 og forordning (EU) 2021/1257), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.
Ny § 17-3 skal lyde:
§ 17-3.Beregning av terskelverdi for krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern
Ved vurderingen av om tredjelandets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro etter finansforetaksloven § 17-8a, skal det tas utgangspunkt i summen av:forvaltningskapitalen til banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak etablert innenfor EØS som inngår i tredjelandskonsernet på konsolidert eller ikke-konsolidert grunnlagforvaltningskapitalen i tredjelandskonsernets filialer av banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak som har tillatelse til å drive virksomhet innenfor EØS.
§ 19-1 skal lyde:
§ 19-1.EØS-filialers medlemskap i garantiordningen
Før norsk filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen, skal Bankenes sikringsfond i samarbeid med hjemstatens sikringsordning avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemstatens ordning, og hvilke innskudd som skal være sikret i innskuddsgarantiordningen.
Bankenes sikringsfond kan avslå søknad om filialmedlemskap, eller sette særlige vilkår for medlemskapet, dersom soliditetssituasjonen hos søker, eller betydelig usikkerhet med hensyn til utviklingen i denne, tilsier det.
Filialmedlem kan tidligst opptas seks måneder etter at Bankenes sikringsfond har mottatt søknad om slikt medlemskap. Før filialmedlem opptas, skal dette godkjennes av Finanstilsynet.
Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke ved omdanning til filial av datterselskap som er medlem i innskuddsgarantiordningen. De berørte tilsynsmyndigheter og sikringsordninger skal varsles uten opphold når det er klart at omdanning vil finne sted. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om videreføring av medlemskap i innskuddsgarantiordningen ved slik omdanning.
Ny § 19-5 skal lyde:
§ 19-5.Bidrag ved endringer i virksomheten
Hvis et medlem trer ut av innskuddsgarantiordningen og blir medlem av en innskuddsgarantiordning i en annen EØS-stat, skal innskuddsgarantiordningen overføre de bidrag som medlemmet har betalt de siste 12 måneder før uttreden. Første punktum gjelder ikke tilleggsbidrag etter finansforetaksloven § 19-10 annet ledd eller bidrag fra foretak som er blitt ekskludert etter finansforetaksloven § 19-16 tredje ledd.
Hvis overgangen gjelder en del av virksomheten, skal overføringen være proporsjonal med de overførte garanterte innskudd.
§ 19-5 blir ny § 19-6.
Ny overskrift til del II skal lyde:
§ 19-7 nytt første og annet ledd skal lyde:
Nye medlemmer som ikke har drevet virksomhet før inntreden i sikringsfondsordningen, skal for det året de inntrer betale en avgift som utgjør 1,5 promille av ansvarlig kapital ved inntredelsestidspunktet.
Nye medlemmer som har drevet virksomhet før inntreden i sikringsfondsordningen, skal for det året de inntrer betale avgift etter finansforetaksloven § 19-6 annet ledd på grunnlag av samlede garanterte innskudd, beregningsgrunnlag for kapitaldekning og kjernekapitaldekning på inntredelsestidspunktet.
Ny § 19-7 skal lyde:
§ 19-7.Garanterte innskudd
For innskudd mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i stat utenfor EØS, er beløpsgrensen for garanterte innskudd et beløp i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak. Det samme gjelder innskudd som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende virksomhet i stat utenfor EØS.
§ 19-8 og § 19-9 oppheves.
Ny del III skal lyde:
§ 19-8.Innskyter
Har flere personer felles innskuddskonto, skal hver av dem regnes som en innskyter, og den enkeltes andel av kreditsaldoen legges til grunn ved anvendelsen av grensene i finansforetaksloven § 19-4 første ledd. Det samme gjelder når flere personer har rett til å disponere midler som omfattes av samme innskuddskonto.
Medlemmer av et partnerskap, forening eller lignende sammenslutning som ikke er en egen juridisk person, skal anses som én innskyter.
Ny § 20-2 skal lyde:
§ 20-2.Gjennomføring av forordninger
Med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU menes europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/778 (om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag kan utsettes helt eller delvis, og om kriteriene for fastsettelse av virksomhet, tjenester og transaksjoner med hensyn til kritiske funksjoner og for fastsettelse av forretningsområder og tilknyttede tjenester med hensyn til hovedforretningsområder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1401 (om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1712 (om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer et minstesett av opplysninger om finansielle kontrakter som skal inngå i de detaljerte registrene, og under hvilke omstendigheter kravet bør pålegges) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/911 (om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til formen på og innholdet i beskrivelsen av avtaler om gruppeintern finansiell støtte i samsvar med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/867 (om kategorier av avtaler som skal beskyttes i forbindelse med delvis overføring av eiendom i henhold til artikkel 76 i krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/344 (om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere forskjeller i behandlingen i forbindelse med krisehåndtering) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/345 (om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere verdien av institusjoners eller foretaks eiendeler og forpliktelser) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/308 (om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til formater, maler og definisjoner for krisehåndteringsmyndigheters identifisering og oversending av opplysninger til Den europeiske banktilsynsmyndighet om minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Finanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv 2014/59/EU med nødvendige tilpasninger, herunder:Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/63 av 21. oktober 2014Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/860 av 4. februar 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1075 av 23. mars 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1400 av 10. mai 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434 av 14. desember 2015Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1450 av 23. mai 2016Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1624 av 23 oktober 2018.
§ 20-2 første ledd nytt nr. 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/63 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/860 om ytterligere spesifisering av de omstendighetene der utelukkelse fra anvendelsen av nedskrivnings- eller konverteringsfullmaktene er nødvendig i henhold til artikkel 44 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1075 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt omstruktureringskollegienes virkemåte i praksis gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1400 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir minstekravene til en virksomhetsomorganiseringsplan og til innholdet i rapportene om framdriften i gjennomføringen av planen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1434 om retting av delegert forordning (EU) 2015/63 som utfyller europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU når det gjelder forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1450 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/1624 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1066 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/348 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 20-2 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv 2014/59/EU med nødvendige tilpasninger.
§ 20-2 første ledd skal lyde:
Med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU menes europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012.
§ 20-2 nytt annet ledd skal lyde:
Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/778 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag kan utsettes helt eller delvis, og om kriteriene for fastsettelse av virksomhet, tjenester og transaksjoner med hensyn til kritiske funksjoner og for fastsettelse av forretningsområder og tilknyttede tjenester med hensyn til hovedforretningsområder.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1401 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1712 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer et minstesett av opplysninger om finansielle kontrakter som skal inngå i de detaljerte registrene, og under hvilke omstendigheter kravet bør pålegges.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/911 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til formen på og innholdet i beskrivelsen av avtaler om gruppeintern finansiell støtte i samsvar med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/867 om kategorier av avtaler som skal beskyttes i forbindelse med delvis overføring av eiendom i henhold til artikkel 76 i krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/344 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere forskjeller i behandlingen i forbindelse med krisehåndtering.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/345 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere verdien av institusjoners eller foretaks eiendeler og forpliktelser.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/622 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede rapporteringsmaler, veiledning og metoder for rapportering av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/63 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering, som endret ved:Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/860 om ytterligere spesifisering av de omstendighetene der utelukkelse fra anvendelsen av nedskrivnings- eller konverteringsfullmaktene er nødvendig i henhold til artikkel 44 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1075 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt omstruktureringskollegienes virkemåte i praksis.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1400 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir minstekravene til en virksomhetsomorganiseringsplan og til innholdet i rapportene om framdriften i gjennomføringen av planen.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1450 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/1624 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1066, som endret ved:Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/365EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/348 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1751 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede formater og maler for meldinger om konstatering av at det ikke er praktisk mulig å innføre en avtalemessig anerkjennelse av nedskrivnings- og konverteringsfullmakter.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1340 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av innholdet i avtalevilkårene om anerkjennelse av fullmakt til utsettelse under krisehåndtering.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1118 om utfylling av direktiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal anvende for å estimere kravet omhandlet i i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU og det kombinerte bufferkravet for foretak som er gjenstand for krisehåndtering, på konsolidert grunnlag for konserner som er gjenstand for krisehåndtering, dersom konsernet som er gjenstand for krisehåndtering, ikke er omfattet av disse kravene i nevnte direktiv.EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/763 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tilsynsrapportering og offentliggjøring av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.
§ 20-2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 20-2 annet ledd nr. 20 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1527 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett.
§ 20-2 annet ledd nr. 19 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/763 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, som endret ved: Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618.
§ 20-2 annet ledd nr. 19 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/763 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tilsynsrapportering og offentliggjøring av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, som endret ved: Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618.
§ 20-2 andre ledd nummer 9 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/63 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering, som endret ved: Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/662 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/895.
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/662
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/895.
§ 20-4 første ledd skal lyde:
Minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 skal beregnes etter en risikovektet og en uvektet metode. Det risikovektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter risikovektet metode. Det uvektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter uvektet metode. Minstekravet skal være oppfylt etter både risikovektet og uvektet metode.
§ 20-4 nytt annet til fjerde ledd skal lyde:
En krisehåndteringsenhet som er del av et konsern med forvaltningskapital høyere enn 100 milliarder euro (europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter), skal minst ha et risikovektet minstekrav på 13,5 prosent, og et uvektet minstekrav på fem prosent.
Finanstilsynet kan bestemme at krav etter annet ledd også skal gjelde for krisehåndteringsenheter i konsern med forvaltningskapital mindre enn 100 milliarder euro, hvor det med rimelig grad av sannsynlighet kan medføre en systemrisiko hvis enheten blir kriserammet (nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter).
Finanstilsynet skal vurdere om minstekravet for et foretak som etter krisetiltaksplanen skal avvikles, skal begrenses til kun å bestå av et tapsabsorberingsbeløp etter § 20-5. I vurderingen skal Finanstilsynet ta hensyn til virkningen på finansiell stabilitet og risikoen for smitte til det øvrige finansielle systemet.
§ 20-5 første ledd bokstav b skal lyde:
kravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften § 8.
§ 20-5 skal lyde:
§ 20-5.Tapsabsorberingsbeløp
Tapsabsorberingsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.
Tapsabsorberingsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.
Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av tapsabsorberingsbeløp justeres for dette.
§ 20-6 første ledd bokstav b skal lyde:
kravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften § 8.
§ 20-6 skal lyde:
§ 20-6.Rekapitaliseringsbeløp
Rekapitaliseringsbeløpet skal fastsettes på grunnlag av behov identifisert i krisetiltaksplanen for de foretak som etter krisetiltaksplanen skal krisehåndteres.
Rekapitaliseringsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.
Rekapitaliseringsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.
Ved fastsettelse av rekapitaliseringsbeløp etter første ledd skal Finanstilsynet ta utgangspunkt i oppdaterte beregningsgrunnlag og eksponeringsmål justert for eventuelle krisetiltak som fastsatt i krisetiltaksplanen for foretaket, og justere den delen av rekapitaliseringsbeløpet som gjelder pålegg etter finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav b, slik at det samsvarer med pålegget etter finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd slik dette vil være etter krisehåndteringen.
Finanstilsynet kan, dersom det er nødvendig for å sikre at foretaket etter en krisehåndtering opprettholder tilstrekkelig tillit i markedene i en periode på inntil ett år, fastsette et høyere risikovektet rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av annet ledd. Tillegget for å opprettholde tillit i markedene skal tilsvare det kombinerte bufferkravet som skal gjelde etter anvendelse av krisetiltakene fratrukket kravet til motsyklisk buffer.
Tillegget for å opprettholde tillit i markedene etter femte ledd kan settes lavere eller høyere dersom dette etter gjennomføring av krisetiltakene er tilstrekkelig eller nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig tillit i markedene og å sikre ivaretakelse av foretakets kritiske økonomiske funksjoner og tilgang til markedsfinansiering, uten forutgående ekstraordinære offentlige støttetiltak med unntak av bruk av midler fra krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-52.
Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av rekapitaliseringsbeløp justeres for dette.
§ 20-7 skal lyde:
§ 20-7.Krav om ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (prioritet)
Rekapitaliseringsbeløpet skal dekkes av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-25 og § 20-7a i forskriften her. Finanstilsynet kan fastsette et minstekrav til etterstillelse slik at summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp helt eller delvis skal dekkes av ansvarlig kapital og etterstilt konvertibel gjeld, dvs. konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4.
For datterforetak av norske finansforetak, der det er fastsatt at morforetaket eller annen enhet i konsernet skal være krisehåndteringsenhet, skal kravet i første ledd oppfylles i tillegg til at ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her, skal være utstedt direkte eller indirekte til konsernets krisehåndteringsenhet.
Krav til etterstillelse etter første ledd skal fastsettes slik at foretaket står overfor et samlet etterstillelseskrav på minst åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital. Ren kjernekapital som brukes for å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan telles med til dekning av foretakets samlede etterstillelseskrav.
For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et lavere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd, dersom hensynet til at foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut enn ved en avvikling, ivaretas fullt ut. Kravet til etterstillelse kan ikke settes lavere enn det som følger av et samlet etterstillelseskrav på (1-(X1/X2)) x 8 prosent, der X1 er 3,5 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, og X2 er 18 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp og summen av det kombinerte kapitalbufferkravet.
For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et høyere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd. Kravet til etterstillelse kan ikke overstige det som følger av et samlet etterstillelseskrav på:åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital ellerresultatet av A x 2 + B x 2 + C, der A og B er minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1 første ledd og C er det kombinerte kapitalbufferkravet.
Der åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital utgjør mer enn 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, skal krav til etterstillelse for europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter ikke overstige 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, gitt at bruk av krisetiltaksfondet ikke vil være et alternativ under krisehåndtering.
Krav etter femte ledd skal bygge på en vurdering av om:det foreligger vesentlig hindringer for krisehåndtering og i hvilken grad disse kan avhjelpes gjennom andre tiltak,en gjennomføring av krisehåndteringsstrategien er vanskelig i lys av foretakets størrelse, kompleksitet, virksomhetsrisiko, juridiske organisering eller eierstruktur, og omminstekrav i finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd reflekterer at krisehåndteringsenheten er blant de 20 prosent av foretak som krisehåndteringsmyndigheten fastsetter minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for, som utgjør størst risiko.
For øvrige foretak kan Finanstilsynet fastsette krav til etterstillelse etter reglene i femte ledd hvis det antas å være nødvendig for å hindre at eiere eller kreditorer kommer dårligere ut av en krisehåndtering enn ved en avvikling under offentlig administrasjon, jf. finansforetaksloven § 20-38.
Før Finanstilsynet fastsetter høyere krav for øvrige foretak eller for mer enn 30 prosent av globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, skal det tas hensyn til:markedsdybden for krisehåndteringsenhetens ansvarlig kapitalinstrumenter og etterstilt konvertibel gjeld, prisingen av denne og tiden det vil ta for foretaket å oppfylle et vedtak om høyere krav,beholdning av konvertibel gjeld som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, og har gjenværende løpetid under ett år på tidspunktet for vedtak om høyere krav,tilgangen til og beholdningen av instrumenter som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, unntatt artikkel 72b nr. 2 bokstav (d),om forpliktelser som er unntatt intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første og annet ledd, er betydelig. De unntatte forpliktelsene i første punktum må under normal insolvensbehandling ha samme eller lavere prioritet enn foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld. Dersom unntatte forpliktelser ikke overstiger fem prosent av foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld, skal beløpet ikke regnes som betydelig,krisehåndteringsenhetens forretnings- og finansieringsmodell, risikoprofil og stabilitet, i tillegg til dens evne til å bidra til økonomien, oginnvirkningen eventuelle restruktureringskostnader vil ha på foretakets rekapitalisering.
Ny § 20-7a skal lyde:
§ 20-7a.Konvertibel gjeld
Konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd skal oppfylle vilkårene angitt i CRR artikkel 72a, 72b med unntak av nr. 2 bokstav d og artikkel 72c.
Finanstilsynet kan gi tillatelse til at gjeld som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 72b nr. 3 og nr. 4, kan kvalifisere som konvertibel gjeld.
Forpliktelser som oppstår fra gjeldsinstrumenter med innebygde derivater som oppfyller vilkårene i første ledd med unntak av CRR artikkel 72a (2) bokstav l, kan medregnes forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:hovedstolen til forpliktelsen som oppstår fra gjeldsinstrumentet er kjent ved utstedelse, er konstant eller økende, og påvirkes ikke av egenskaper ved det innebygde derivatet. Forpliktelsen kan minst verdsettes daglig ved referanse til et aktivt og likvid marked for tilsvarende instrumenter uten kredittrisiko, i samsvar med CRR artikkel 104 og 105.gjeldsinstrumentet har avtalevilkår som angir at verdien av krav i tilfelle insolvens eller krisehåndtering av utsteder er konstant eller økende, og overstiger ikke opprinnelig innbetalt beløp for forpliktelsen.forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter § 20-16.
Gjeld som utstedes av datterforetak til aksjeeier som ikke er en del av krisehåndteringskonsernet, og datterforetaket er en del av samme krisehåndteringskonsern som krisehåndteringsenheten, skal kvalifisere forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:gjelden er utstedt i samsvar med § 20-7b i forskriften her,nedskrivning og konvertering av gjeld vil ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterselskapet, oggjelden overstiger ikke:summen av gjeld utstedt av foretak innen samme krisehåndteringskonsern og ansvarlig kapital utstedt etter finansforetaksloven § 20-25 bokstav a og b fratrukketbeløp fastsatt i samsvar med finansforetaksforskriften § 20-9 andre ledd.
§ 20-7a (Konvertibel gjeld) tredje ledd bokstav c skal lyde:
forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter finansforetaksloven § 20-16
Ny § 20-7b skal lyde:
§ 20-7b.Konvertibel gjeld for datterforetak
Datterforetak kan oppfylle minstekrav etter finansforetaksloven § 20-25a, jf. finansforetaksloven § 20-9, med gjeld som:er utstedt til og kjøpt av konsernets krisehåndteringsenhet direkte eller indirekte via andre enheter i samme konsern, eller som er utstedt til og ervervet av en eksisterende aksjonær som ikke er del av konsernet, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket,oppfyller kravene som angitt i kapitalkravsforordningen artikkel 72a, unntatt artikkel 72a nr. 2 bokstav b, c, k, l og m og artikkel 72b nr. 3 til 5,har prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4,kan være gjenstand for intern oppkapitalisering i samsvar med krisehåndteringsstrategien for konsernet,er ervervet uten direkte eller indirekte finansiering fra det relevante datterforetaket,har avtalevilkår som hverken eksplisitt eller indirekte gir kreditor rett til å kreve at datterforetaket innløser, tilbakebetaler eller kjøper tilbake gjelden før forfall, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og der datterforetaket heller ikke gir uttrykk for at gjelden vil bli førtidig innløst, tilbakebetalt eller kjøpt tilbake,etter avtalevilkårene ikke gir innehaver rett til å kreve førtidig betaling av renter eller hovedstol, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, oger gjenstand for renteberegning som ikke påvirkes av datterforetakets eller morforetakets kredittvurdering.
Ny § 20-7c skal lyde:
§ 20-7c.Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet
Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 første ledd fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6, og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her.
Finanstilsynet kan gi unntak fra kravet i første ledd dersombåde datterforetaket og krisehåndteringsenheten er etablert i samme medlemsstat og medlemmer av samme krisehåndteringskonsern,krisehåndteringsenheten oppfyller kravene minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i første ledd,det ikke er vesentlige praktiske eller juridiske hindre for en umiddelbar overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld fra krisehåndteringsenheten til datterforetaket,krisehåndteringsenheten kan dokumentere for Finanstilsynet at datterforetaket er underlagt forsvarlig styring, og har garantert, med Finanstilsynets samtykke, for datterforetakets forpliktelser, eller at risikoen i datterforetaket er uten betydning,krisehåndteringsenhetens rutiner for måling, vurdering og kontroll av risiko også dekker datterforetaket, ogkrisehåndteringsenheten kontrollerer mer enn 50 prosent av stemmerettighetene i datterforetaket, eller har rett til å utpeke eller avsette et flertall av medlemmene i datterforetakets styre.
Annet ledd gjelder tilsvarende dersom vilkårene i annet ledd bokstav a, c og d er oppfylt av morforetaket og datterforetaket, og morforetaket oppfyller minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på konsolidert nivå.
Finanstilsynet kan også beslutte at foretak som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal oppfylle minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på individuelt nivå.
§ 20-7c (Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet) første ledd skal lyde:
Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 første ledd fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter finansforetaksloven § 20-6, og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her.
§ 20-7c (Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet) nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Når vilkårene i annet ledd bokstav a og b er oppfylt, kan Finanstilsynet tillate at kravet for datterforetaket helt eller delvis oppfylles med en garanti fra krisehåndteringsenheten som oppfyller følgende vilkår:garantien stilles for et beløp som minst tilsvarer beløpet for det kravet som garantien erstatter,garantien utløses når datterforetaket ikke kan innfri sin gjeld eller andre forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller når datterforetaket oppfyller vilkårene for nedskriving og konvertering i finansforetaksloven § 20-14, alt etter hva som inntreffer først,minst halvparten av garantibeløpet sikres gjennom en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 2 første ledd bokstav a,sikkerheten som stilles for garantien, oppfyller kravene i CRR artikkel 197, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, som etter passende konservative avkortinger er tilstrekkelig til å dekke beløpet som det stilles sikkerhet for, jf. bokstav c,sikkerheten som stilles for garantien er uten heftelser og benyttes ikke som sikkerhet for andre garantier,sikkerheten har en effektiv løpetid som oppfyller samme løpetidsvilkår som i CRR artikkel 72c nr. 1, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd,det er ingen juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerheten fra krisehåndteringsenheten til det aktuelle datterforetaket, heller ikke hvis krisetiltak brukes overfor krisehåndteringsenheten.
Ved anvendelse av femte ledd bokstav g skal krisehåndteringsenheten, på anmodning fra Finanstilsynet, sørge for en uavhengig skriftlig og begrunnet juridisk betenkning eller på annen tilfredsstillende måte vise at det ikke finnes juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerhet fra krisehåndteringsenheten til det berørte datterforetaket.
Ny § 20-7ca i del II skal lyde:
§ 20-7ca.Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for globalt systemviktige foretak
Når mer enn ett foretak i et konsern som på konsolidert nivå er utpekt som et globalt systemviktig foretak er krisehåndteringsenheter, skal krisehåndteringsmyndigheten for krisehåndteringsenhetene, krisehåndteringsmyndigheten for konsernet hvis det er en annen myndighet og krisehåndteringsmyndighetene for datterforetak i en krisehåndteringsgruppe som ikke selv er krisehåndteringsenheter drøfte og, hvis det er hensiktsmessig og i tråd med det globalt systemviktige foretakets krisehåndteringsstrategi, i fellesskap ta en beslutning om bruken av CRR artikkel 72e, jf. CRR/CRD-forskriften § 2, og eventuelle justeringer for å redusere eller fjerne differansen mellom:summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav a og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2, for individuelle krisehåndteringsenheter, ogsummen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav b og CRR artikkel 12a, jf. CRR/CRD-forskriften § 2.
Justeringer etter første ledd kan gjøres for å håndtere forskjeller i beregningen av det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget mellom de relevante medlemsstatene ved å justere nivået på kravet, men kan ikke brukes for å fjerne forskjeller som skyldes eksponeringer mellom krisehåndteringsgrupper. Summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav a kan ikke være lavere enn summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav b.
Til bruk for justeringer etter første ledd skal de relevante krisehåndteringsmyndighetene beregne tilleggskrav til minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for det globalt systemviktige foretaket etter finansforetaksloven § 20-9:for hver krisehåndteringsenhet, ogfor morforetaket innenfor EØS-området som om det var den eneste krisehåndteringsenheten i det globalt systemviktige foretaket.
Ny del III skal lyde:
Ny del IV skal lyde:
§ 20-10.Nedskrivning og konvertering av aksjer og andre eierinstrumenter utstedt ved nedskrivning og konvertering
Finansforetaksloven §§ 20-24 til 20-26 gjelder tilsvarende for aksjer og andre eierinstrumenter som har blitt utstedt eller overført i forbindelse med:konvertering av gjeldsinstrumenter til aksjer eller andre eierinstrumenter i henhold til gjeldsinstrumentets opprinnelige avtalevilkår, utløst av en hendelse som inntraff før eller samtidig med at Finanstilsynet traff vedtak om krisehåndtering av foretaket, ellernedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14.
§ 20-11.Nedskrivning og konvertering av delvis redusert hovedstol
Dersom hovedstolen av et instrument er blitt delvis redusert i tråd med avtalevilkår om reduksjon av hovedstolen som følge av hendelser knyttet til foretakets finansielle stilling, solvens eller graden av ansvarlig kapital, skal Finanstilsynet ved nedskrivning eller konvertering etter finansforetaksloven §§ 20-24 til 20-26 ta utgangspunkt i restbeløpet.
§ 20-12.Eierbeføyelser mv. ved overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter før eierprøving er fullført
Dersom eierprøving etter finansforetaksloven §§ 6-1 til 6-5 ikke er fullført før den datoen aksjer eller andre eierinstrumenter skal overføres i forbindelse med overdragelse av virksomhet etter finansforetaksloven § 20-21, gjelder følgende:overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen skal ha umiddelbar rettsvirkning,i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f skal erververens stemmerett knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter suspenderes og i sin helhet tildeles Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 20-14 femte ledd, men uten at Finanstilsynet er forpliktet til å utøve stemmerettene eller på noen måte skal stå til ansvar for å utøve eller avstå fra å utøve stemmerettene,i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f får sanksjoner og andre tiltak for overtredelser av krav til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler, ikke anvendelse på overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter,når eierprøvingen er fullført, skal erververen umiddelbart få skriftlig melding om hvorvidt overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen er godkjent eller ikke,godkjenner Finanstilsynet overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen, skal stemmerettene knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter anses som tildelt erververen umiddelbart etter at erververen har mottatt melding om en slik godkjenning,dersom overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen ikke godkjennes, gjelder følgende:stemmeretter knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter, jf. bokstav b, skal fortsatt ha full virkning,Finanstilsynet kan kreve at erververen avhender slike aksjer eller andre eierinstrumenter i løpet av en avhendingsperiode som fastsettes av Finanstilsynet hvor gjeldende markedsvilkår er hensyntatt, ogdersom erververen ikke fullfører avhendingen i løpet av avhendingsperioden, kan Finanstilsynet ilegge kjøperen sanksjoner og treffe andre tiltak for overtredelser av kravene til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler i tråd med finansforetaksloven kapittel 22.
§ 20-13.Beregning av terskelverdier for bruk av statlige støttetiltak og krisetiltaksfondet
Hvis det vedtas bruk av krisetiltak overfor en krisehåndteringsenhet, eller i særlige tilfeller som et unntak fra krisetiltaksplanen overfor et foretak som ikke er en krisehåndteringsenhet, skal beløpet som reduseres, nedskrives eller konverteres etter finansforetaksloven § 20-14 og §§ 20-24 til 20-26 i foretaket, inngå i beregningen av om terskelverdiene i finansforetaksloven §§ 20-28 første ledd bokstav b eller 20-52 fjerde ledd er oppfylt for det aktuelle foretaket.
Ny del V skal lyde:
Ny § 20-7d skal lyde:
§ 20-7d.Beregning av maksimalt disponeringsbeløp ved brudd på et risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7
Ved manglende oppfyllelse av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7, kan Finanstilsynet kun treffe beslutning som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd dersom:foretaket oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, ellerforetaket ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet og den manglende oppfyllelsen av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld overstiger den manglende oppfyllelsen av det kombinerte kapitalbufferkravet.
Foretakene skal beregne maksimalt disponeringsbeløp som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd. Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i finansforetaksloven § 20-9a annet ledd og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor.
Faktoren etter annet ledd skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4, utgjør i prosent av det kombinerte bufferkravet. Ved brudd på krav til etterstillelse i § 20-7 fastsettes faktoren ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle krav til etterstillelse utenom kapitalbufferkravet, dvs. som overstiger A x 2 + B x 2, jf. § 20-7 femte ledd, utgjør i prosent av kombinert bufferkrav. Faktoren skal være:0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent,0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent,0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent.
§ 20-9 første ledd skal lyde:
Foretak som har fått fastsatt et minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, eller § 20-7 andre ledd, og hvor krisetiltaksplanen angir at foretaket skal krisehåndteres skal minst årlig offentliggjøre informasjon om kravene og om kapitalen og gjelden som dekker kravene, herunder om løpetidsprofil og prioritetsrekkefølge.
Ny del IIa skal ha overskriften:
Ny § 20-9b skal lyde:
§ 20-9b.Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv.
Vilkår om anerkjennelse av Finanstilsynets suspensjonsadgang som nevnt i finansforetaksloven § 20-35 femte og sjette ledd og § 20-36 femte og sjette ledd, skal også sikre at avtaleparten godtar seg bundet av endringer og begrensninger i kontraktsforholdet som følger av finansforetaksloven § 20-34.
Ny del IIIa skal ha overskriften:
§ 20-11 første ledd skal lyde:
Kravet om lavere prioritet som nevnt i § 20-7 første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2024. Frem til denne datoen skal Finanstilsynet følge opp foretakenes planer for utstedelse av instrumenter som tilfredsstiller kravet, herunder fastsette mellomliggende nivåer for oppfyllelse av kravet per 1. januar 2022 som skal sikre lineær oppbygging mot sluttkravet.
Ny § 20-17 i ny del VII skal lyde:
§ 20-17.Utøvelse av hevingsretten ved suspensjonens utløp
Når Finanstilsynet har suspendert hevingsretter etter finansforetaksloven § 20-36 første eller annet ledd og det ikke er gitt bekreftelse i henhold til finansforetaksloven § 20-36 fjerde ledd annet punktum, kan hevingsrettigheter utøves ved utløpet av suspensjonsperioden på følgende måte, med mindre annet følger av finansforetaksloven § 20-34 annet til fjerde ledd:hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten har blitt overført til et annet foretak, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten kun ved et pågående eller etterfølgende mislighold fra mottakerens side som gir hevingsrett,hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten forblir hos foretaket som krisehåndteres og kontrakten ikke har vært omfattet av intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-24, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten ved suspensjonens utløp.
Ny del VIII skal lyde:
Ny del IX skal lyde:
Ny § 20-18a skal lyde:
§ 20-18a.Finansiering av bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet
For å dekke kostnader ved bistand som Bankenes sikringsfond yter til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd, skal 2 promille av det samlede årlige bidraget til krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-51 første ledd skilles ut og settes på en særskilt konto før bidraget tilføres fondet. Slike kostnader kan belastes kontoen etter nærmere avtale mellom Finanstilsynet og Bankenes sikringsfond.
Dersom innestående på kontoen som nevnt i første ledd overstiger 5 millioner kroner ved årsslutt, skal overskytende beløp overføres til krisetiltaksfondet.
Dersom krisetiltaksfondet er lavere enn minstekravet i finansforetaksloven § 20-50 første ledd, skal avsetning etter første ledd stanses inntil minstekravet igjen er oppfylt.
Ny § 20-19 i ny del X skal lyde:
§ 20-19.Innholdet i finansieringsplaner
En finansieringsplan etter finansforetaksloven § 20-53 annet ledd skal omfatteen verdivurdering foretatt i samsvar med finansforetaksloven § 20-16 for de berørte konsernforetakene,de tapene som skal anerkjennes av hvert berørte konsernforetak på det tidspunktet krisetiltakene anvendes,for hvert berørt konsernforetak, de tapene som vil bli påført hver klasse av aksjeeiere og kreditorer,ethvert bidrag som innskuddsgarantiordninger vil bli pålagt å gi i samsvar med finansforetaksloven § 20-54,det samlede bidraget fra finansieringsordningene for krisehåndtering, jf. finansforetaksloven § 20-53 annet ledd, og bidragets formål og form,grunnlaget for å beregne det beløpet som hver av de nasjonale finansieringsordningene i de medlemsstatene der berørte konsernforetak er etablert, skal gi til finansieringen av krisehåndteringen av konsernet for å bygge opp det samlede bidraget som nevnt i bokstav e,det beløpet som hvert berørte konsernforetaks nasjonale finansieringsordning skal gi til finansieringen av konsernkrisehåndteringen, og disse bidragenes form,det beløpet som finansieringsordningene i medlemsstatene der de berørte konsernforetakene er etablert vil låne fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak og andre tredjeparter, jf. finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd,en tidsramme for bruken av finansieringsordningene for krisehåndtering i de EØS-statene der de berørte konsernforetakene er etablert, som bør kunne utvides dersom det er hensiktsmessig.
Med mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for fordeling av bidragene nevnt i første ledd bokstav e være forenlig med prinsippene i krisetiltaksplanen, jf. finansforetaksloven § 20-6 første ledd bokstav d.
Med mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for beregning av bidrag fra hver nasjonale finansieringsordning for krisehåndtering særlig ta hensyn til:andelen av konsernets risikovektede eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat,andelen av konsernets eiendeler som innehas av foretak nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd, som er etablert i finansieringsordningens hjemstat,andelen av tapet som har ført til behovet for krisehåndtering av konsernet, og som oppstod i konsernforetak som er under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen, ogandelen av midlene i konsernfinansieringsordningen som i henhold til finansieringsplanen forventes å bli brukt direkte til fordel for konsernforetak som er etablert i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen.En konsernfinansieringsordning kan inngå avtaler om lån eller andre former for støtte fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak eller andre tredjeparter.
Krisetiltaksfondet kan garantere for lån som en konsernfinansieringsordning har inngått avtale om i medhold av finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd og fjerde ledd i paragrafen her.
Dersom bruken av en konsernfinansieringsordning genererer inntekter eller fordeler, skal disse fordeles på de nasjonale finansieringsordningene i samsvar med deres bidrag til finansieringen av krisehåndteringen i samsvar med finansforetaksloven § 20-53 annet ledd.
Ny § 20-20 i ny del X skal lyde:
§ 20-20.Lån mellom finansieringsordninger for krisehåndtering innenfor EØS
Finanstilsynet kan på vegne av krisetiltaksfondet anmode om lån fra finansieringsordninger for krisehåndtering i andre EØS-stater, hvisbeløpene som innkreves etter finansforetaksloven § 20-51 første ledd første punktum ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter som påløper gjennom bruken av finansieringsordningen,ekstraordinære tilleggsbidrag fastsatt etter finansforetaksloven § 20-51 annet ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige, ogalternative finansieringsordninger etter finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd ikke umiddelbart er tilgjengelige på rimelige vilkår.
Krisetiltaksfondet kan yte lån til finansieringsordninger i andre EØS-stater som anmoder om lån i henhold til vilkårene i første ledd.
Ved anmodninger etter annet ledd bestemmer Finanstilsynet, etter godkjenning fra departementet, om krisetiltaksfondet skal yte lån til den aktuelle finansieringsordningen som har bedt om lånet. Beslutningen skal treffes så raskt som mulig.
Rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår for lånene skal avtales mellom den låntakende finansieringsordningen og de øvrige finansieringsordningene som har valgt å delta. Alle de deltakende finansieringsordningenes lån skal ha samme rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår, med mindre alle deltakende finansieringsordninger avtaler noe annet.
Beløpet som lånes ut fra hver deltakende finansieringsordning, skal være proporsjonalt med andelen de garanterte innskuddene i den aktuelle medlemsstaten utgjør av størrelsen på de totale garanterte innskuddene i alle medlemsstatene til de deltakende finansieringsordningene. Bidragssatsene som følger av første punktum kan fravikes hvis alle deltakende finansieringsordninger samtykker til det.
Et utestående lån til en finansieringsordning for krisehåndtering i en annen EØS-stat etter paragrafen her, skal behandles som en eiendel som tilhører krisetiltaksfondet, og kan medregnes i krisetiltaksfondets målnivå dersom dette er fastsatt.
Ny § 23-2 skal lyde:
§ 23-2.Overgangsregler
Reglene i § 9-2 første ledd om maksimalt antall verv gjelder kun for styremedlemmer som nyoppnevnes eller gjenoppnevnes etter 1. januar 2018.
Reglene i § 15-1 til § 15-8, med unntak av § 15-4 annet ledd, om godtgjørelsesordninger mv. gjelder tilsvarende for forvaltningsselskaper for verdipapirfond frem til lov 16. desember 2016 nr. 90 del III trer i kraft.
§ 23-2 oppheves.
Overskriften til kapittel 23 skal lyde:
Nåværende første til tredje ledd blir tredje til femte ledd.
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal § 16-3 lyde:
§ 16-3.Lenke til Finansportalen
Finansforetak som tilbyr produkter som det informeres om på Finansportalen.no, skal på alle digitale plattformer ha godt synlige lenker til Finansportalen.no. Lenkene skal plasseres på forsiden av selskapets hjemmesider og der hvor priser presenteres.
Lenken til Finansportalen.no skal utformes som følger: «Sammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no».
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal ny del IV i kapittel 16 lyde:
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal ny del IV i kapittel 16 lyde:
Del IV. Kontanter
§ 16-7
.
Løsninger for å møte økt etterspørsel etter kontanter
Banker skal ha løsninger for å kunne oppfylle kravet i finansforetaksloven § 16-4 første ledd også ved økt etterspørsel etter kontanter som følge av svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Løsningene skal angis og dokumenteres i en særskilt plan.
Løsningene skal tilpasses dokumenterte vurderinger av risiko for økt etterspørsel etter kontanter ved svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Det kan tas hensyn til risikoreduserende virkninger av elektroniske beredskapsløsninger. Løsningene skal testes regelmessig, og resultatet av testene skal dokumenteres.
Planen med løsningene skal oppdateres minst annethvert år, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer som gir grunnlag for endringer i planen.
Forskriften trer i kraft straks.
Banker skal innen 1. januar 2019 ha løsninger og planer i henhold til § 16-7.
§ Nåværende § 19-6 oppheves.
Nytt kapittel 20 skal lyde:
§ 20-1.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven kapittel 20.
§ 20-2.Gjennomføring av forordninger
Finanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv 2014/59/EU med nødvendige tilpasninger, herunder:Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/63 av 21. oktober 2014Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/778 av 2. februar 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/860 av 4. februar 2016Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/911 av 9. juni 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1075 av 23. mars 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1400 av 10. mai 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1401 av 23. mai 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434 av 14. desember 2015Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1450 av 23. mai 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1712 av 7. juni 2016Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/867 av 7. februar 2017Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/308 av 1. mars 2018Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/344 av 14. november 2017Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/345 av 14. november 2017Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1624 av 23 oktober 2018.
§ 20-3.Taushetsplikt
Taushetsplikt for styremedlemmer og tjenestemenn etter finanstilsynsloven § 7 og forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til Bankenes sikringsfond, andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter eller Single Resolution Board i den utstrekning det er nødvendig for å utføre oppgaver pålagt i eller i medhold av lov.
Ved utlevering av opplysninger til myndigheter som nevnt i første ledd, skal Finanstilsynet stille følgende vilkår:Opplysningene kan bare brukes til å utføre krisehåndteringsoppgaver som nevnt i finansforetaksloven kapittel 20 med tilhørende forskriftsregler.Opplysningene skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker. Opplysningene kan bare formidles videre med samtykke fra Finanstilsynet og bare for de formål samtykket omfatter.
Opplysninger som Finanstilsynet har mottatt fra utenlandske tilsynsmyndigheter eller krisehåndteringsmyndigheter, kan bare formidles videre med samtykke fra vedkommende myndighet og bare for de formål samtykket omfatter.
§ 20-4.Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
Minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 skal bestå av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp.
§ 20-5.Tapsabsorberingsbeløp
Tapsabsorberingsbeløpet skal tilsvare det høyeste av:summen av minstekravet til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, eventuelle pålegg etter finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav b og bufferkrav etter finansforetaksloven § 14-3, ogkravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften § 5.
Finanstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette et høyere eller lavere tapsabsorberingsbeløp.
§ 20-6.Rekapitaliseringsbeløp
Rekapitaliseringsbeløpet skal fastsettes på grunnlag av behov identifisert i krisetiltaksplanen. Med mindre det er angitt i krisetiltaksplanen at rekapitaliseringsbeløpet kan være null eller lavt fordi foretaket bør avvikles etter finansforetaksloven § 20-29 dersom det skulle bli kriserammet, skal rekapitaliseringsbeløpet tilsvare det høyeste av:summen av minstekravet til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, eventuelle pålegg etter finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav b og bufferkrav etter finansforetaksloven § 14-3 med unntak av kravet til motsyklisk kapitalbuffer, ogkravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR/CRD IV-forskriften § 5.
Finanstilsynet kan fastsette et høyere rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av første ledd, dersom det er nødvendig for å:sikre at foretaket kan oppfylle lov- og forskriftskrav i en periode på inntil ett år etter en krisehåndtering,kompensere for at enkelte gjeldsposter antas å bli unntatt fra en intern oppkapitalisering, ellersikre oppfyllelse av betingelsene for å motta midler fra krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-52 fjerde ledd.
Finanstilsynet kan fastsette et lavere rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av første ledd, dersom:et lavere rekapitaliseringsbeløp antas å være tilstrekkelig for at foretaket kan oppnå tillit i markedene og opprettholde kritiske funksjoner,rekapitaliseringen av foretaket antas å kunne gjennomføres på grunnlag av en lavere risikovektet balanse etter krisehåndtering som angitt i krisetiltaksplanen, ellerinnskuddsgarantifondets forventede bidrag etter finansforetaksloven § 20-54 kan tallfestes på en betryggende måte.
§ 20-7.
Krav om lavere prioritet mv.
Rekapitaliseringsbeløpet skal dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Finanstilsynet kan gjøre unntak fra første punktum.
For datterforetak av norske finansforetak, der det er fastsatt at morselskapet eller annen enhet i konsernet skal være kriseenhet, skal kravet i første ledd oppfylles i tillegg til at den konvertible gjelden skal være utstedt til konsernets kriseenhet.
For norske datterforetak av utenlandske foretak gjelder annet ledd tilsvarende, og minstekravet etter § 20-4 for slike foretak skal fastsettes av Finanstilsynet i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i den eller de EØS-stater som berøres.
§ 20-8.Innehav av konvertibel gjeld
Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om grenser for og behandling av et foretaks innehav av konvertibel gjeld som er utstedt av foretaket selv eller andre foretak.
§ 20-9.Offentliggjøring av informasjon
Foretak som har fått fastsatt et minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, skal offentliggjøre informasjon om dette kravet og om kapitalen og gjelden som dekker det, herunder om løpetidsprofil og prioritetsrekkefølge.
Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om hyppighet og format for offentliggjøringen av informasjon.
§ 20-10.Risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet
Ved risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-51 tredje ledd, skal Finanstilsynet benytte tilleggsindikatorer som angitt i EØS-regler som svarer til forordning (EU) 2015/63 artikkel 6 nr. 5.
Henvisninger til beløp i euro skal forstås som henvisninger til et tilsvarende beløp i norske kroner.
§ 20-11.Overgangsbestemmelser
Kravet om lavere prioritet som nevnt i § 20-7 første ledd, skal være oppfylt innen 31. desember 2022. Frem til denne datoen skal Finanstilsynet følge opp foretakenes planer for utstedelse av instrumenter som tilfredsstiller kravet.
Finanstilsynet kan utsette fristen i første ledd første ledd for individuelle foretak på grunnlag av foretakets muligheter for å utstede instrumenter som tilfredsstiller kravet i § 20-7 første ledd, tidspunktet for første vedtak om foretakets minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, og andre forhold som tilsier at tilsier at foretaket bør få utsatt frist.
For foretak med mindre enn fem milliarder kroner i forvaltningskapital, samt for verdipapirforetak, skal kravet om gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven § 20-5 være oppfylt innen 1. januar 2020.
Nåværende kapittel 20 blir nytt kapittel 20A.
Nåværende § 20-1 til § 20-7 blir nye § 20A-1 til § 20A-7.
Nåværende § 1-6, § 1-7 og § 1-8 blir § 1-7, § 1-8 og ny § 1-9.
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal kapittel 2 ny del V lyde:
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal kapittel 2 ny del V lyde:
Del V. Unntaksbestemmelser
§ 2-18
.
Unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering
Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom:
plattformene drives av et låneformidlingsforetak eller finansforetak, og
långivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.
Forskriften trer i kraft 1. juni 2019.
I kapittel 11 skal overskrift til ny del II lyde:
«Del II. Ansvarlig kapital»
Nytt kapittel 21a skal lyde:
§ 21a-1.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter (kredittinstitusjoner).
Hvis det iverksettes krisetiltak etter regler som gjennomfører direktiv 2014/59/EU gjelder kapittelet også for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt i første ledd, og som ikke er forsikringskonsern.
§ 21a-2.Definisjoner
I dette kapittelet menes med:reorganiseringstiltak:tiltak fattet av offentlig myndighet med formål å bevare eller sikre soliditeten til en kredittinstitusjon eller verdipapirforetak når vedtaket får eller kan få virkning for eksisterende rettigheter for andre enn foretaket selv.avviklingstiltak:felles prosedyrer for frivillig og tvungen avvikling av en kredittinstitusjon som innledes og overvåkes av forvaltnings- eller rettsmyndighetene i en medlemsstat med formål å realisere eiendeler under tilsyn av disse myndighetene, også når disse felles prosedyrene avsluttes ved akkord eller andre tilsvarende tiltak.
§ 21a-3.Lovvalg ved reorganiseringstiltak
Bare forvaltningsmyndighetene eller rettsmyndighetene i hjemstaten skal ha myndighet til å treffe vedtak om ett eller flere reorganiseringstiltak i en kredittinstitusjon, herunder i filialer etablert i andre medlemsstater.
Reorganiseringstiltakene skal anvendes i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet.
Reorganiseringstiltak skal få virkning i hele EØS-området fra det tidspunkt de får virkning i medlemsstaten der de er vedtatt.
§ 21a-4.Lovvalg ved avviklingstiltak
En kredittinstitusjon skal avvikles i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet.
Lovgivningen i hjemstaten skal særlig legges til grunn for:hvilke eiendeler som inngår i boet, og hvordan eiendeler som er ervervet av kredittinstitusjonen etter at vedtak om avvikling er fattet, skal behandles,kredittinstitusjonens og avviklingsstyrets respektive fullmakter,vilkårene for å kreve motregning,virkningene av avviklingstiltak for løpende avtaler der kredittinstitusjonen er part,virkningene av avviklingstiltak for individuelle søksmål anlagt av kreditorer, med unntak for pågående rettssaker som omtalt i § 21a-15,hvilke fordringer som skal anmeldes i boet, og behandlingen av fordringer som er oppstått etter vedtak om avvikling er fattet,reglene for fordringers anmeldelse, kontroll og godkjenning,reglene for fordeling av provenyet etter realisering av eiendeler, fordringens prioritet og rettighetene til kreditorer som i henhold til en tinglig rett eller ved motregning har fått delvis dekning etter at vedtak om avvikling er fattet,vilkårene for og virkninger av avslutningen av avviklingstiltak, særlig ved akkord,kreditorenes rettigheter etter avslutningen av avviklingstiltak,hvem som skal bære kostnadene og utgiftene ved avviklingstiltak,reglene for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for alle kreditorer.
§ 21a-5.Virkninger for visse avtaler og rettigheter
Virkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak forarbeidsavtaler og arbeidsforhold skal utelukkende reguleres av den medlemsstats lovgivning som gjelder for arbeidsavtalen,en avtale som gir bruksrett eller rett til å erverve fast eiendom, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg. Denne lovgivningen avgjør om en eiendel er løsøre eller fast eiendom,rettigheter med hensyn til fast eiendom, et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat under hvis myndighet registeret føres.
§ 21a-6.Tredjemanns tinglige rettigheter
Reorganiserings- eller avviklingstiltak skal ikke påvirke fordringshaveres eller tredjemanns tinglige rettigheter til materielle eller immaterielle eiendeler, løsøre eller fast eiendom – både bestemte eiendeler og løsørekomplekser – som tilhører kredittinstitusjonen, og som på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
Rettighetene nevnt i første ledd er særligretten til å realisere eller få realisert eiendelen og få dekning fra provenyet eller avkastningen av eiendelen, særlig med grunnlag i håndpant eller underpant,eneretten til å inndrive en fordring, særlig ved pant i fordringen eller overdragelse av fordringen til sikkerhet,retten til å kreve eiendelen tilbake og/eller kreve tilbakebetaling fra enhver som er i besittelse av den eller benytter den mot rettighetshavers vilje,den tinglige rett til avkastningen av eiendelen.
Rett til å oppnå en tinglig rettighet etter første ledd, som er innført i et offentlig register, med tvangskraft overfor tredjemann, skal likestilles med en tinglig rett.
Første ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.
§ 21a-7.Eiendomsforbehold
Reorganiseringstiltak eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon som kjøper en eiendel, berører ikke selgers rettigheter når de bygger på eiendomsforbehold når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon som selger en eiendel skal, etter at denne er levert, ikke danne grunnlag for heving eller annullering av salget, og skal ikke være til hinder for at kjøperen overtar eiendomsretten til den solgte eiendelen når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
Første og annet ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.
§ 21a-8.Motregning
Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon berører ikke kreditors rett til å motregne sine fordringer når lovgivningen som gjelder for kredittinstitusjonens fordringer tillater slik motregning.
Første ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.
§ 21a-9.Loven på stedet
Håndheving av eiendomsretten til instrumenter eller andre rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat, skal reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der dette registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres eller befinner seg.
§ 21a-10.Avregningsavtaler
Med forbehold for finansforetaksloven § 20-5 femte ledd, § 20-6 sjette ledd, § 20-34, § 20-36 skal avregningsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.
§ 21a-11.Gjenkjøpsavtaler
Med forbehold for § 21a-9 og finansforetaksloven § 20-5 femte ledd, § 20-6 sjette ledd, § 20-34 og § 20-36 skal gjenkjøpsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.
§ 21a-12.Regulerte markeder
Med forbehold for § 21a-9 skal transaksjoner som foretas innenfor rammen av et regulert marked, utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike transaksjoner.
§ 21a-13.Skadelige rettshandler
§ 21 a-4 får ikke anvendelse på reglene om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, når den som får fordel av rettshandlene fremlegger bevis for atrettshandelen hører inn under lovgivningen i en annen medlemsstat enn hjemstaten, ogdenne lovgivningen ikke gir noen mulighet for å angripe den aktuelle rettshandelen.
Når reorganiseringstiltak som er vedtatt av en rettsmyndighet omfatter regler for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, og som er inngått før tiltaket er vedtatt, gjelder § 21a-3 annet ledd ikke i tilfeller som nevnt i første ledd.
§ 21a-14.Vern av tredjemann
Når en kredittinstitusjon, ved en rettshandel inngått etter vedtakelsen av et reorganiserings- eller avviklingstiltak, mot vederlag avhenderfast eiendom,et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, ellerinstrumenter eller rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat,reguleres gyldigheten av denne rettshandelen av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg, eller under hvis myndighet registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres.
§ 21a-15.Pågående rettssaker
Virkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for en pågående rettssak om en eiendel eller en rettighet som kredittinstitusjonen ikke lenger råder over, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der rettssaken pågår.
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal § 2-5 annet ledd lyde:
Finansforetaksloven § 8-16, § 8-18 til og med § 8-21 og § 21-2 til og med § 21-6, samt § 14-2 i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.
Nåværende § 14-3 annet ledd blir nytt tredje ledd.
Etter § 16-7 skal ny del V i kapittel 16 lyde:
§ 16-8.Etterutdanning
Finanstilsynet kan godkjenne etterutdanning, jf. finansforetaksloven § 16-12, arrangert av bransjeorganisasjon eller utdanningsinstitusjon. Arrangøren skal gi en beskrivelse av hvordan etterutdanningen skal organiseres og gjennomføres, herunder hvordan arrangøren vil sikre en planmessig etterutdanning i emner som er relevante for forsikringsdistribusjon.
Finanstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne etterutdanning arrangert av forsikringsforetak hvis foretaket kan godtgjøre at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre og vedlikeholde etterutdanningen over tid.
§ 16-9.Krav til dokumentasjon
Forsikringsforetaket må til enhver tid kunne dokumentere at kravene til etterutdanning er oppfylt. Dokumentasjonen skal anginavn på ansatt og stilling i foretaketarrangør av etterutdanningenemneområde med kort beskrivelse av kursets innholddato for kursdeltakelser og varighet på kursene.
§ 16-10.Gjennomføring av forordning om produktstyring mv.
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13eb (forordning (EU) 2017/2358 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 med hensyn til produkttilsyn- og produktstyringskrav for forsikringsforetak og forsikringsdistributører, som endret ved forordning (EU) 2018/541), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I kapittel 20 del II skal ny § 20-3a lyde:
§ 20-3a.Tilrettelegging for nedskrivning og konvertering
Vilkår som gir hjemmel for nedskrivning eller konvertering i avtaler undergitt loven i stat utenfor EØS som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd skal sikre at kreditoren eller avtaleparten godtar å være bundet av en eventuell reduksjon i hovedstol eller utestående beløp, eller av konverteringer eller annulleringer som følger av vedtak om nedskrivning og konvertering.
Finanstilsynet kan unnta foretak fra kravet i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd når foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld kun består av et tapsabsorberingsbeløp, forutsatt at minstekravet i sin helhet kan oppfylles med kapital -og gjeldsinstrumenter som ikke omfattes av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd.
Dersom et foretak anser at det juridisk eller på annen måte i praksis ikke er mulig å ta inn avtalevilkår i samsvar med finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og første ledd i paragrafen her, skal foretaket begrunne dette i melding til Finanstilsynet og samtidig spesifisere hvor i kreditorhierarkiet det aktuelle kapital -og gjeldsinstrumentet inngår. Første punktum gjelder kun for usikrede obligasjoner og andre usikrede omsettelige gjeldsinstrumenter med prioritet som nevnt i finansforetaksloven § 20-32 nr. 3. Finanstilsynet kan innen rimelig tid etter mottak av meldingen be om ytterligere opplysninger for å kunne vurdere eventuelle konsekvenser for muligheten til å krisehåndtere foretaket.
Foretakets plikt til å oppfylle finansforetaksloven § 20-10 annet ledd suspenderes når melding etter tredje ledd er mottatt hos Finanstilsynet. Hvis Finanstilsynet likevel vurderer at det er mulig å ta inn avtalevilkårene, skal Finanstilsynet kreve dette innen rimelig tid etter mottak av melding etter tredje ledd. Finanstilsynet kan også kreve at foretaket endrer sin praksis for bruk av unntaket i tredje ledd første punktum.
Finanstilsynet skal vurdere muligheten til å krisehåndtere et foretak, herunder etter finansforetaksloven § 20-37, og vurdere behov for pålegg etter finansforetaksloven § 20-6a hvis mer enn ti prosent av en gjeldsklasse som omfatter konvertibel gjeld, består av:avtaler eller instrumenter som ikke inneholder kontraktsvilkår som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet leddinnskudd og gjeld som er unntatt fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første leddgjeld som kan unntas fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 fjerde ledd.
Avtaler eller instrumenter omfattet av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og som ikke oppfyller krav om vilkår som gir hjemmel for nedskriving eller konvertering, eller er unntatt fra krav om slike vilkår, kan ikke benyttes til å oppfylle foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.
I Del IIA skal ny § 20-9a lyde:
§ 20-9a.Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser
Finanstilsynet kan pålegge suspensjon etter finansforetaksloven § 20-35 første ledd første punktum dersom:foretaket er eller ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15 annet ledddet ikke er rimelig utsikt til at private tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammetdet anses som nødvendig å gi pålegg om suspensjon for å unngå ytterligere forverring av foretakets økonomiske situasjonpålegg om suspensjon er nødvendig for enten å kunne vurdere om allmenne interesser er til stede etter finansforetaksloven § 20-15 første ledd bokstav c, eller for å kunne velge hensiktsmessige krisetiltak etter finansforetaksloven § 20-19.
Betalings- eller leveringsforpliktelser med opprinnelig oppfyllelsesfrist i løpet av suspensjonsperioden skal oppfylles umiddelbart etter at suspensjonen har utløpt etter finansforetaksloven § 20-36 første ledd tredje punktum.
Finanstilsynet skal straks offentliggjøre vedtaket om suspensjon, herunder fastsatte vilkår og vedtakets varighet.
I Del IIIA skal ny § 20-10a lyde:
§ 20-10a.Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID
Ved avvikling under offentlig administrasjon av foretak som tilbyr sine kunder elektronisk signatur og eID, trer administrasjonsstyret uten særskilt vedtakelse inn i avtaler om elektroniske signaturer og eID. Automatisk inntreden etter første punktum omfatter de avtaler som er nødvendige for å videreføre allerede utstedte elektroniske signaturer og eID tilbudt av banken under avvikling. Dette gjelder likevel ikke dersom administrasjonsstyret senest fire uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene. Erklæring etter tredje punktum kan tidligst meddeles tre uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon.
Administrasjonsstyret skal sørge for å opprettholde nødvendige funksjoner som sikrer kundenes bruk av elektronisk signaturer og eID i samsvar med kundenes inngåtte avtale om elektronisk signaturer og eID, frem til administrasjonsstyret eventuelt erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene etter første ledd tredje punktum.
Administrasjonsstyret og Bankenes sikringsfond skal om nødvendig inngå nødvendige avtaler om opprettholdelse av lovpålagte funksjoner knyttet til utstedte elektroniske signaturer og eID etter avvikling av administrasjonsboet.
Kapittel 11 del I skal lyde:
§ 11-1.Renterisiko
Kredittforetaket skal ha en ramme for renterisiko som er forsvarlig ut fra foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.
Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet.
§ 11-2.Likviditet
Likviditetsbufferen skal bestå av eiendeler som kvalifiserer som nivå 1, nivå 2A eller nivå 2B avkortet i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 460. I tillegg kan kortsiktige eksponeringer mot kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 eller 2 og kortsiktige innskudd i kredittinstitusjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1, 2 eller 3 inngå. Eiendeler i mislighold kan ikke regnes med i likviditetsbufferen.
§ 11-3.Derivater
Derivatavtaler som nevnt i finansforetaksloven § 11-8 fjerde ledd kan inngås med:Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-områdetStater og sentralbanker i EØS eller OECD-områdetKredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området.
Slike motparter skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre. Finanstilsynet kan tillate at derivatavtaler inngås med kredittinstitusjoner i risikoklasse 3, dersom det kan påvises konsentrasjonsrisiko ved at bare kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 og 2 kan benyttes.
Derivatavtalene skal være skriftlige. Det skal foreligge dokumentasjon som viser at volumet av rente- og valutaderivatene samsvarer med foretakets sikrede rente- og valutarisiko.
Derivatavtalene skal verdsettes til betryggende markedsverdi i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi i IFRS 13.
I derivatavtaler som inngår i samme sikkerhetsmasse kan det avtales motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også avtale at løpende derivatavtaler skal erstattes med nye avtaler, så lenge krav til overpantsettelse og likviditet oppfylles.
Krav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse der administrasjonsstyret innfører betalingsstans og motregning kan foretas etter reglene i dekningsloven kapittel 8.
Verdipapirhandelloven kapittel 14 om motregning av enkelte finansielle instrumenter gjelder etter at betalingsstans er innført.
§ 11-4.Sikkerhetsmasse
For obligasjoner med fortrinnsrett premium, jf. finansforetaksloven § 11-6 tredje ledd, kan sikkerhetsmassen bare bestå av fordringer som oppfyller kravene i kapitalkravsforordningen artikkel 129.
For obligasjoner med fortrinnsrett standard, jf. finansforetaksloven § 11-6 annet ledd, skal fordringer som inngår i sikkerhetsmassen og ikke oppfyller alle kravene nevnt i første ledd, oppfylle minst følgende krav:fordringen skal representere et rettslig bindende betalingskrav,fordringen skal være sikret med pant, eiendeler, panterett eller annen garanti som har tvangskraft og gjør det mulig å inndrive fordringen uten unødig opphold,der fordringen er sikret med fysiske eiendeler, skal eiendelene være omfattet av hensiktsmessige verdsettelsesstandarder og et offentlig register der eierskap og krav er registrert, og belåningsgraden skal ikke overstige 70 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, ogder fordringen er et engasjement, skal motparten ha skatterett eller være underlagt offentlig tilsyn.
For obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal følgende vilkår være oppfylt:De offentlige foretakene yter sentrale offentlige tjenester på grunnlag av en lisens, en lisenskontrakt eller en annen form for oppdrag tildelt av en offentlig myndighet.De offentlige foretakene er underlagt offentlig tilsyn.De offentlige foretakene har myndighet til å frembringe tilstrekkelige inntekter, som sikres ved at de offentlige foretakenehar tilstrekkelig fleksibilitet til å innkreve og øke gebyrer, avgifter og fordringer i forbindelse med den ytte tjenesten slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens,mottar tilstrekkelige offentlige tilskudd på lovfestet grunnlag slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens i bytte mot å te sentrale offentlige tjenester, ellerhar inngått en avtale om resultatoverføring med en offentlig myndighet.
Lån med pant i fritidseiendom behandles som lån med pant i bolig som nevnt i finansforetaksloven § 11-8 første ledd bokstav a, men slik at maksimal belåningsgrad for utlån som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan overstige 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag.
Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om statistiske modeller som nevnt i finansforetaksloven § 11-9 annet ledd fjerde punktum.
Foretaket skal ha prosedyrer for å overvåke at de fysiske eiendelene som er stilt som sikkerhet for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen er forsikret mot risiko for skade. Sikkerhetsmassen skal være tilstrekkelig risikodiversifisert.
Rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse.
Sikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter.
Utlån som regnes som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av overpantsettelse.
§ 11-5.Krav til register og overvåker
Registeret over obligasjoner med fortrinnsrett skal inneholde:En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger omlåntakers navn,låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,låntakers adresse,opprinnelig og gjenstående lånesum,lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet,verdien av pantobjektet,eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype,eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet, ogstatistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen.En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger ommotpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,motpartens adresse,opprinnelig og gjenstående kontraktssum,kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm,eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, ogeventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet.En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger omlåntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,låntakers adresse,opprinnelig og gjenstående lånesum,lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse,eventuell garantists navn eller firma og adresse, ogeventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet.En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger omnominell verdi,rentebetingelser, ogforfallsdato.
Overvåkeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene til sikkerhetsmasse, overpantsettelse, likviditet, registrering og investorinformasjon er oppfylt.
Overvåkeren skal årlig gi Finanstilsynet en redegjørelse for kontrollene. Dersom overvåkeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal overvåkeren så snart som mulig underrette Finanstilsynet. Forhold som overvåker rapporterer i aktsom god tro til tilsynet, skal ikke anses som brudd på taushetsplikt og ikke medføre ansvar.
Kredittforetakets overvåker må være statsautorisert revisor. Kredittforetakets valgte revisor eller internrevisor kan ikke være overvåker.
§ 11-6.Felles gjeldsforfølgning mv.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder obligasjoner med fortrinnsrett premium.
Bestemmelsen i finansforetaksloven § 21-12 første ledd bokstav d, om at utbetaling til fordringshavere ikke kan skje uten Finanstilsynets godkjenning og § 21-15 annet ledd om nedsettelse av krav, gjelder ikke overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett.
Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen skal dekkes før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen.
Administrasjonsstyret skal sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Styret skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.
Administrasjonsstyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten.
Offentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra eiere av fordringer med fortrinnsrett.
Lovens krav til at fordringer som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan pantsettes eller gjøres til gjenstand for tvangsforfølgning eller motregning gjelder også etter utløpet av fristen i konkursloven § 117 tredje ledd. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler løper videre slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt i samme sikkerhetsmasse. Dette er heller ikke til hinder for at administrasjonsstyret kan inngå avtale om å erstatte en derivatavtale med en ny avtale, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse og likviditetskravet oppfylles.
Administrasjonsstyret kan foreta de disposisjonene som anses nødvendig for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, herunder å selge aktiva og å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett. Styret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse.
Administrasjonsstyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling.
Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan styret avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir fulldekning til eiere av fordringer med fortrinnsrett.
Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta.
Administrasjonsboet trer uten særskilt vedtagelse inn i skyldnerens derivatkontrakter. Den annen part har ikke rett til å påberope seg insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art.
Størrelsen av fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato administrasjonsstyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i niende ledd.
§ 11-7.Krav til overpantsettelse
Kredittforetaket skal til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum fem prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Dersom kredittforetaket etter vedtektene bare kan gi lån til, eller med garanti fra, den norske stat, norske kommuner eller norske fylkeskommuner, skal kredittforetaket til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum to prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen.
For obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal overpantsettelsen være minimum ti prosent.
§ 11-8.Forlengelse av løpetiden
Løpetiden på en obligasjon med fortrinnsrett standard eller premium kan med samtykke fra Finanstilsynet forlenges i 12 måneder når:det er grunn til å anta at kredittforetaket i nær fremtid må ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15 andre ledd, og det ikke er rimelig utsikt til at andre tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet, ellerFinansdepartementet har fattet vedtak etter finansforetaksloven § 20-15 første ledd eller finansforetaksloven § 20-29 første ledd.
Forlenget løpetid kan bare benyttes hvis det er rimelig grunn til å anta at forpliktelsene kan dekkes innen 12 måneder.
Forlenget løpetid skal ikke endre investorenes prioritetsrekkefølge.
Ved beregning av likviditetsbufferkravet etter finansforetaksloven § 11-12 tredje ledd, jf. denne forskrift § 11-2, kan det tas hensyn til muligheten til å få forlenget løpetiden, jf. første ledd.
§ 11-9.Informasjonsplikt for foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
Kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre informasjon som setter investorer i stand til å vurdere OMF-programmets profil og risiko. Informasjonen skal offentliggjøres på foretakets nettsider, oppdateres minst hvert kvartal og omfatte minst følgende opplysninger:verdien av sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett,en liste over ISIN-koder for alle utstedte obligasjoner med fortrinnsrett som har et slikt nummer,den geografiske fordelingen av, og typer fordringer i, sikkerhetsmassen, samt størrelsen på fordringene og metode for verdiberegning,nærmere opplysninger om markedsrisiko, herunder renterisiko og valutarisiko, og kreditt- og likviditetsrisiko,forfallstrukturen for fordringene i sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett, inkludert en oversikt over kriterier for forlengelse av løpetiden, hvis det er relevant,nivået av påkrevd og tilgjengelig dekning, og av lovbestemt, kontraktbestemt og frivillig overpantsettelse, ogprosentandelen av lån hvor mislighold er vurdert til å ha skjedd i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 178, og i alle tilfeller der lån er mer en nitti dager over forfallsfrist.
§ 11-10.Informasjonsplikt for foretak som har eierinteresser i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
Finansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre følgende opplysninger spesifisert på hvert enkelt foretak:overføringsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, det vil si bolighypoteklån og eiendomshypoteklån som eierforetaket har overført til kredittforetaket som andel av summen av henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån på eierforetakets balanse og overførte lån,gjennomsnittlig belåningsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån separat for lån på egen balanse og for overførte lån,overpantsettelsesgrad i sikkerhetsmassen,tellende sikkerhetsmasses andel av sikkerhetsmasse totalt,trukket og ubenyttet engasjementsbeløp for henholdsvis likviditetsfasiliteter, garantier og trekkrettigheter overfor kredittforetak,bokført verdi av henholdsvis obligasjoner med fortrinnsrett, aksjer, fondsobligasjonskapital, ansvarlig lånekapital og annen usikret finansiering i kredittforetaket, ogandre forpliktelser overfor kredittforetak som følge av aksjonæravtaler og lignende.
For finansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett der sikkerhetsmassen består av andre typer fordringer enn bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, jf. finansforetaksloven § 11-8, gjelder første ledd bokstav c til g.
I kapittel 16 del IV skal ny § 16-8 lyde:
§ 16-8.Bankers tilbud av kontanttjenester
Enhver bank skal gi bankens kunder mulighet til innskudd og uttak av kontanter, enten i egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.
Plikten til å tilby kontanttjenester omfatter norske foretak med konsesjon som bank, jf. finansforetaksloven § 2-7, norske filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som tar imot innskudd i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-2, og utenlandske finansforetak som har fått tillatelse av departementet etter finansforetaksloven § 2-7 til å etablere og drive virksomhet gjennom filial i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-6.
I kapittel 16 del V skal nåværende § 16-8 til § 16-10 bli nye § 16-9 til § 16-11.
Overskriften til kapittel 21a skal lyde:
I kapittel 13 skal ny § 13-6 og § 13-7 lyde:
§ 13-6.Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap som nevnt i finansforetaksloven § 13-22 skal beskrive følgende:hvordan aktivt eierskap integreres i investeringsstrategien,hvordan foretakene overvåker selskaper det investeres i på relevante områder,hvordan foretakene fører dialog med selskapene det investeres i,utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene,samarbeid og kommunikasjon med andre aksjeeiere og interessenter, oghvordan foretakene håndterer interessekonflikter i relasjon til utøvelsen av eierskap.
Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene etter første ledd er gjennomført, herunder opplyse om stemmegivning, de viktigste avstemningene og bruken av rådgivende stedfortredere.
Dersom en forvalter gjennomfører strategien for aktivt aksjeeierskap, herunder stemmegivning på vegne av foretakene nevnt i annet ledd, skal foretakene angi hvor opplysninger er offentliggjort av forvalteren.
§ 13-7.Offentliggjøring av investeringsstrategi
Redegjørelsen etter finansforetaksloven § 13-23 første ledd skal vise hvordan hovedelementene i investeringsstrategien er i samsvar med profilen og varigheten av foretakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og hvordan strategien bidrar til inntjening på mellomlang til lang sikt.
Informasjon om hovedelementene i en avtale om utkontraktering av forvaltningen etter finansforetaksloven § 13-23 annet ledd skal omfatte følgende:hvordan avtalen sikrer at forvalteren tilpasser forvaltningen til profilen og varigheten av pensjonsforetakets og livsforsikringsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser,hvordan avtalen gir forvalteren insitament til å ta investeringsbeslutninger basert på vurderinger av det finansielle og ikke-finansielle resultat på mellomlang til lang sikt hos selskapet det investeres i, og til å engasjere seg i investeringsselskaper for å forbedre deres resultat på mellomlang til lang sikt,hvordan metoden og tidshorisonten for vurderingen av forvalterens resultater og godtgjørelse for forvalterens tjenester er i samsvar med profilen og varigheten av livsforsikringsforetakets og pensjonsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og tar hensyn til absolutte langsiktige resultater,hvordan livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket overvåker transaksjonskostnader som forvalteren påfører porteføljen, og hvordan den definerer og overvåker en tilsiktet omløpshastighet i porteføljen eller et intervall for omløpshastighet, ogvarigheten av avtalen med kapitalforvalteren.
Dersom avtalen med forvalteren ikke inneholder ett eller flere av elementene som nevnt i annet ledd, skal livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket gi en klar og begrunnet forklaring på hvorfor det er tilfellet.
Pensjonsforetak kan inkludere informasjon etter finansforetaksloven § 13-23 første og annet ledd i redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien, jf. forskrift om pensjonsforetak § 30.
Kapittel 15 del I nåværende § 15-7 blir ny § 15-9.
Kapittel 15 del I ny § 15-7 skal lyde:
§ 15-7.Godtgjørelse til ansatte med ansvar for kredittvurderinger
(1) Finansforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes.
(2) Godtgjørelsesordninger til ansatte som foretar kredittvurdering av kunder, og for ledere til slike ansatte, skal være i tråd med følgende prinsipper:Godtgjørelsesordningen skal være forenelig med og fremme en forsvarlig og effektiv risikostyring.Godtgjørelsesordningen skal ikke oppmuntre til risikotaking som overskrider virksomhetens risikoprofil.Godtgjørelsesordningen skal være i tråd med foretakets forretningsstrategi, målsettinger, verdier og langsiktige interesser, og den skal omfatte tiltak for å unngå interessekonflikter.Godtgjørelse kan ikke være avhengig av antall eller andelen av innvilgede lån eller andre salgsmål.
Kapittel 15 del I ny § 15-8 skal lyde:
§ 15-8.Godtgjørelse til ansatte som gir rådgivning til forbrukere
Godtgjørelsesordninger til ansatte i finansforetak som gir råd til forbrukere om lån, skal ikke påvirke ansattes evne til å handle i tråd med forbrukerens interesser. Godtgjørelsen skal ikke være avhengig av salgsmål.
Kapittel 15 del II nåværende § 15-9 og § 15-10 blir ny § 15-10 og § 15-11.
Ny del III i kapittel 15 skal ha følgende tittel:
Ny del VI i kapittel 16 skal ha følgende tittel:
Ny § 16-12, § 16-13, § 16-14, § 16-15 og § 16-16 skal lyde:
§ 16-12.Kvalifikasjonskrav for ansatte
(1) Ansatte i finansforetak som utformer, tilbyr eller bevilger boliglån som definert i lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2 bokstav a, eller som gir råd om boliglån til forbrukere, skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å utforme, tilby, bevilge og yte en forsvarlig rådgivning om boliglån. Dersom inngåelse av en avtale om boliglån omfatter en tilleggstjeneste, skal ansatte i tillegg ha kunnskap og kompetanse om tilleggstjenesten.
(2) Foretaket skal ha interne regler for å sikre at kravene til kunnskap og kompetanse til enhver tid er oppfylt. De interne reglene skal identifisere hvilke ansatte og ledelse som omfattes av kravene.
§ 16-13.Minstekrav til kunnskap og kompetanse
(1) I finansforetak skal ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om boliglån, samlet sett ha nødvendig kunnskap og kompetanse om:Boliglån og tilleggstjenester som vanligvis tilbys sammen med boliglån.Lovgivningen som gjelder boliglånsavtaler med forbrukere, og særlig om forbrukervernregler.Prosessen ved kjøp av bolig.Verdsettelsesvurderingen av fast eiendom som stilles som sikkerhet for boliglån.Tinglysning.Boligmarkedet.Regler om god forretningsskikk.Prosedyrene for kredittvurdering av forbrukere, og kompetanse til å foreta kredittvurdering av forbrukere, dersom dette er relevant.Finans og økonomi, herunder om privatøkonomi.
(2) Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder i finansforetaket.
§ 16-14.Kvalifikasjonskrav
(1) Kvalifikasjonskrav som nevnt i § 16-13 innebærer krav til faglige kvalifikasjoner og yrkeserfaring.
(2) Yrkeserfaring kan ikke alene danne grunnlaget for oppfyllelse av kravet til kunnskap og kompetanse.
§ 16-15.Filial av kredittinstitusjoner med hovedsete i en annen EØS-stat
Bestemmelsene i § 16-12 til § 16-13 gjelder tilsvarende for ansatte i filial av kredittinstitusjoner her i riket, etablert i en annen EØS-stat. Bestemmelsen i § 16-13 første ledd gjelder for personene som utgjør filialens ledelse.
§ 16-16.Grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat
Bestemmelsen i § 16-12 og § 16-13 første ledd nr. 2, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for ansatte i kredittinstitusjoner som yter grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat her i riket.
I kapittel 11 skal overskrift til ny del III lyde:
I forskriften kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Ny overskrift til del I skal lyde:
I nåværende del II: Minstekrav til konvertibel gjeld gjøres følgende endringer:
Ny overskrift til del II skal lyde:
Nåværende § 20-3a flyttes fra del I til del II.
Nye § 20-3b til § 20-3i i del II skal lyde:
§ 20-3b.Innholdet i gjenopprettingsplaner
Gjenopprettingsplaner etter finansforetaksloven § 20-5 skal inneholde:et sammendrag av hovedpunktene i planen og et sammendrag av den samlede gjenopprettingsevnen,et sammendrag av vesentlige endringer i foretaket siden forrige innsendte gjenopprettingsplan,en kommunikasjons- og informasjonsplan som beskriver hvordan foretaket har tenkt å håndtere eventuelle negative markedsreaksjoner,et utvalg kapital- og likviditetstiltak som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette foretakets levedyktighet og finansielle stilling,et estimat av tidsrammen for gjennomføring av hver vesentlige del av planen.en detaljert beskrivelse av alle vesentlige hindringer for effektiv og rask gjennomføring av planen, inkludert en vurdering av konsekvensene for resten av konsernet, kunder og motparter,identifisering av kritiske funksjoner,en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og omsetteligheten til foretakets hovedforretningsområder, virksomheter og eiendeler,en detaljert beskrivelse av hvordan gjenopprettingsplanlegging er integrert i foretakets selskapsstyringsstruktur, samt retningslinjene og prosedyrene for godkjenning av gjenopprettingsplanen og identifisering av de personene i organisasjonen som er ansvarlige for å utarbeide og gjennomføre planen,ordninger og tiltak for å bevare eller gjenopprette foretakets ansvarlige kapital,ordninger og tiltak for å sikre at foretaket har tilstrekkelig tilgang til nødfinansieringskilder, inkludert potensielle likviditetskilder, en vurdering av tilgjengelig sikkerhet og en vurdering av muligheten for å overføre likviditet mellom ulike konsernforetak og forretningsområder, for å sikre at foretaket kan fortsette sin virksomhet og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,ordninger og tiltak for å redusere risiko og gjeldsgrad,ordninger og tiltak for å omstrukturere forpliktelser,ordninger og tiltak for å omstrukturere forretningsområder,ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde kontinuerlig tilgang til finansiell infrastruktur,ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde løpende drift av foretakets operative virksomhet, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som er etablert og forvaltet i samsvar med forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1,forberedende tiltak for å legge til rette for salg av eiendeler eller forretningsområder innen en tidsramme som gjør det mulig å gjenopprette foretakets finansielle soliditet,andre ledelsestiltak eller -strategier for å gjenopprette finansiell soliditet, og den forventede økonomiske effekten av disse tiltakene eller strategiene,forberedende tiltak som foretaket har iverksatt eller planlegger å iverksette for å legge til rette for gjennomføringen av gjenopprettingsplanen, inkludert de som er nødvendige for å muliggjøre rettidig rekapitalisering av foretaket, oget rammeverk av indikatorer som identifiserer tidspunktet for når passende tiltak nevnt i planen kan iverksettes.
For morforetak i norsk finanskonsern skal gjenopprettingsplanen inneholde informasjon som dekker finanskonsernet og de enkelte konsernforetak, jf. finansforetaksloven § 20-5 fjerde ledd.
§ 20-3c.Indikatorer i gjenopprettingsplanen
Foretak og morforetak i finanskonsern skal i sine gjenopprettingsplaner fastsette et sett med indikatorer som angir når relevante tiltak i gjenopprettingsplanen kan iverksettes. Finanstilsynet skal godkjenne indikatorsettene i forbindelse med vurderingen av gjenopprettingsplanen etter finansforetaksloven § 20-5. Indikatorene kan være av kvalitativ eller kvantitativ art avhengig av foretakets finansielle stilling, og skal enkelt kunne overvåkes. Finanstilsynet skal sikre at foretakene har et egnet system for regelmessig overvåkning av indikatorene.
Uten hensyn til første ledd kan et foretaktreffe tiltak i henhold til sin gjenopprettingsplan i tilfeller der den relevante indikatoren ikke er oppfylt, men der styret anser det som hensiktsmessig ut fra omstendighetene, ellerunnlate å treffe slike tiltak dersom styret anser at det ikke er hensiktsmessig ut fra omstendighetene.
En beslutning om å iverksette eller unnlate å iverksette tiltak skal meldes til Finanstilsynet uten ugrunnet opphold.
§ 20-3d.Innholdet i krisetiltaksplaner
Krisetiltaksplaner etter finansforetaksloven § 20-6 skal inneholde alternativer for hvordan krisetiltaksverktøy og -fullmakter kan brukes på foretaket. Krisetiltaksplanen skal inneholde følgende punkter, som kvantifiseres når det er hensiktsmessig og mulig:et sammendrag av planens hovedinnhold,et sammendrag av de vesentligste endringene som har skjedd i foretaket etter at de seneste krisehåndteringsopplysningene ble innrapportert,en beskrivelse av hvordan kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, i den utstrekning som kreves, kan skilles ut juridisk og økonomisk fra øvrige funksjoner for å sikre fortsatt drift og digital operasjonell motstandskraft hvis foretaket blir kriserammet,en anslått tidsramme for gjennomføringen av hver av planens vesentlige deler,en nærmere beskrivelse av Finanstilsynets vurdering av muligheter og hindringer for krisehåndtering etter finansforetaksloven §§ 20-6 og 20-6a,en beskrivelse av alle tiltak som kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6a tredje ledd for å håndtere eller fjerne hindringer for krisehåndtering som er påvist ved vurderingen som er utført i henhold til finansforetaksloven § 20-6,en beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og muligheten for å selge foretakets kritiske funksjoner, hovedforretningsområder og eiendeler,en nærmere beskrivelse av ordninger som skal sikre at opplysningene som kan kreves i henhold til finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd, til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for Finanstilsynet,en redegjørelse fra Finanstilsynet for hvordan krisetiltakene kan finansieres uten at følgende legges til grunn:ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige, utenom bruk av krisetiltaksfondet,likviditetsstøtte fra sentralbanken i en krisesituasjon, ellerlikviditetsstøtte fra sentralbanken på grunnlag av vilkår som avviker fra standardvilkår når det gjelder sikkerhet, løpetid og rentesatser,en nærmere beskrivelse av de ulike krisehåndteringsstrategiene som kan brukes i forbindelse med de ulike mulige scenariene og gjeldende tidsfrister,en beskrivelse av kritiske innbyrdes avhengigheter,en beskrivelse av mulighetene for å opprettholde tilgangen til betalings- og oppgjørstjenester og annen infrastruktur, og en vurdering av muligheten til å overføre kundenes posisjoner,en analyse av planens innvirkning på foretakets ansatte, herunder en vurdering av eventuelle tilknyttede kostnader, og en beskrivelse av planlagte prosedyrer for at de ansatte blir hørt under krisehåndteringsprosessen,en plan for kommunikasjon med mediene og offentligheten,minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i henhold til finansforetaksloven § 20-9 og eventuelt en frist for å nå dette kravet,når det er relevant, minstekravet til ansvarlig kapital og avtalefestede interne tapsdekningsinstrumenter fastsatt etter §§ 20-7 og 20-7a i forskriften her og eventuelt en frist for å nå dette nivået,en beskrivelse av aktiviteter og systemer som er avgjørende for å opprettholde foretakets operative prosesser, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som nevnt i DORA-forordningen, jf. DORA-loven § 1,eventuelle uttalelser fra foretaket om krisetiltaksplanen.
§ 20-3e.Informasjon som krisehåndteringsmyndigheter kan be om fra foretak til bruk for utarbeidelse og vedlikehold av krisetiltaksplaner
Krisehåndteringsmyndigheter kan be foretak om å gi følgende informasjon for å utarbeide og vedlikeholde krisetiltaksplaner for foretaket, og der hvor det er relevant, det konsernet det er en del av og konsernets juridiske enheter:en detaljert beskrivelse av konsernets organisasjonsstruktur, inkludert en liste over alle juridiske enheter,informasjon om de direkte eierne og prosentandelen av stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede rettigheter for hver juridiske enhet,lokasjon, jurisdiksjon for registrering, lisensiering og nøkkelpersonell knyttet til hver juridiske enhet i konsernet,en oversikt over foretakets kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, herunder vesentlige eiendeler og forpliktelser knyttet til slike funksjoner og forretningsområder, for hver juridiske enhet i konsernet,en detaljert beskrivelse av foretakets og alle konsernets juridiske enheters forpliktelser, minst delt opp etter typer og beløp for kortsiktig og langsiktig gjeld, sikrede, usikrede og etterstilte forpliktelser,en detaljert beskrivelse av om de forpliktelsene som er gjenstand for nedskrivning eller konvertering,en beskrivelse av prosessene som trengs for å fastslå hvem foretaket har stilt sikkerhet for, hvem som innehar sikkerheten og i hvilken jurisdiksjon sikkerheten befinner seg i,en beskrivelse av foretakets og konsernets juridiske enheters ikke-balanseførte eksponeringer, herunder en oversikt per kritiske funksjon og hovedforretningsområder,informasjon om foretakets vesentlige sikringsforretninger, herunder per juridiske enhet i konsernet,informasjon om foretakets største eller mest kritiske motparter, samt en analyse av virkningen av en eventuell krise hos disse motpartene på foretakets finansielle situasjon,oversikt over hvert system hvor foretaket gjennomfører et vesentlig antall eller verdi av handler, herunder en oversikt per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,oversikt over hvert betalings-, oppgjørs- eller avregningssystem som foretaket er direkte eller indirekte medlem av, inkludert en kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,en detaljert oversikt og beskrivelse av ledelsesinformasjonssystemene, inkludert systemer for risikostyring, regnskap og finansiell og regulatorisk rapportering med kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,identifikasjon av eierne av systemene nevnt i punkt 13, tjenestenivåavtaler knyttet til disse samt programvare, systemer og lisenser, herunder per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, og identifikasjon av kritiske IKT-tjenesteleverandører som definert i forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1,resultatene av foretakenes testing av digital operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1,identifikasjon og kartlegging av juridiske enheter og forbindelser og avhengigheter mellom dem, som for eksempel:felles eller delt personale, fasiliteter og systemerkapital-, finansierings- eller likviditetsordningereksisterende eller betingede kreditteksponeringerkryssgarantiavtaler, krysspantordninger, kryssmisligholdsbestemmelser og krysskonsern-nettingavtalerrisikooverføringer og back-to-back-handelsordninger; tjenestenivåavtaler,tilsynsmyndighet og krisehåndteringsmyndighet for hver juridiske enhet i konsernet,medlemmet av ledelsen som er ansvarlig for å gi informasjonen som er nødvendig for å utarbeide foretakets krisehåndteringsplan, samt de som er ansvarlige for ulike juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,en beskrivelse av ordningene foretaket har etablert for å sikre at Finanstilsynet ved en eventuell krisehåndtering har all nødvendig informasjon for å bruke krisehåndteringsverktøy og -fullmakter,alle med tredjeparter som foretaket og andre selskap i konsernet har inngått, hvor oppsigelse kan utløses av en beslutning om å ta i bruk et krisehåndteringsverktøy, og hvor konsekvensene av oppsigelsen kan påvirke bruken av verktøyet,en beskrivelse av mulige likviditetskilder for å støtte krisehåndtering,informasjon om beheftede eiendeler, likvide eiendeler, ikke-balanseførte poster, sikringsstrategier og regnskapsføringspraksis.
§ 20-3f.Forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal ta i betraktning ved vurderingen av muligheten for å krisehåndtere et foretak eller konsern
Når Finanstilsynet vurderer krisehåndteringsmulighetene for et foretak eller et konsern, skal det ta hensyn til:I hvilken grad foretaket er i stand til å koble hovedforretningsområder og kritiske funksjoner til juridiske enheter,i hvilken grad juridiske og selskapsmessige strukturer er tilpasset hovedforretningsområder og kritiske funksjoner,i hvilken grad det finnes ordninger for å sikre tilgang til nødvendig personell, infrastruktur, finansiering, likviditet og kapital for å støtte og opprettholde hovedforretningsområdene og de kritiske funksjonene,i hvilken grad tjenesteavtaler, inkludert kontraktsmessige ordninger for bruk av IKT-tjenester, er robuste og fullt håndhevbare ved en eventuell krisehåndtering av foretaket,den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten til nettverks- og informasjonssystemene som støtter foretakets kritiske funksjoner og kjernevirksomhetsområder, med hensyn til rapporter om større IKT-hendelser og resultater fra testing i henhold til forordning (EU) 2022/2554, jf. DORA-loven § 1,i hvilken grad foretakets styringsstruktur er egnet til å håndtere og sikre etterlevelse av interne retningslinjer knyttet til tjenestenivåavtaler,i hvilken grad foretaket har rutiner for å overføre tjenester til tredjeparter levert under tjenestenivåavtaler ved separasjon av kritiske funksjoner eller hovedforretningsområder,i hvilken grad det finnes beredskapsplaner og tiltak for å sikre kontinuitet i tilgang til betalings- og oppgjørssystemer,hvor godt ledelsesinformasjonssystemene gjør det mulig for Finanstilsynet å innhente nøyaktig og fullstendig informasjon om kjernevirksomhetsområder og kritiske funksjoner for å legge til rette for raske beslutninger,ledelsesinformasjonssystemenes evne til å levere nødvendig informasjon for effektiv krisehåndtering av foretaket til enhver tid, selv under raskt skiftende forhold,i hvilken grad foretaket har testet sine ledelsesinformasjonssystemer under stresscenarier som definert av Finanstilsynet,i hvilken grad foretaket kan sikre kontinuitet i sine ledelsesinformasjonssystemer både for det berørte foretaket og et eventuelt nytt foretak dersom kritiske funksjoner og hovedforretningsområder skilles ut,i hvilken grad foretaket har etablert tilstrekkelige prosesser for å gi Finanstilsynet nødvendig informasjon for å identifisere innskytere og beløp dekket av innskuddsgarantiordningene,når konsernet benytter konserninterne garantier, i hvilken grad disse garantiene gis på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for disse garantiene er,når konsernet gjennomfører back-to-back-transaksjoner, i hvilken grad disse skjer på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for slike praksiser er,i hvilken grad bruk av konserninterne garantier eller back-to-back-transaksjoner øker smitteeffekten i konsernet,i hvilken grad konsernets juridiske struktur hindrer bruk av krisehåndteringsverktøy på grunn av antall juridiske enheter, kompleksiteten i konsernstrukturen eller vanskeligheter med å tilpasse forretningsområder til konsernenheter,mengden og typen av foretakets konvertible gjeld,når vurderingen gjelder et holdingforetak i konsern med finansiell og ikke-finansiell virksomhet, i hvilken grad krisehåndtering av konsernforetak som er finansforetak eller finansielle foretak kan påvirke den ikke-finansielle delen av konsernet negativt,eksistensen og robustheten til tjenestenivåavtaler,om myndigheter i tredjeland har nødvendige krisehåndteringsverktøy for å støtte tiltak fra EØS-myndigheter, og muligheten for koordinert handling mellom EØS og tredjeland,muligheten for å bruke krisehåndteringsverktøy på en måte som oppfyller krisehåndteringsmålene, gitt tilgjengelige verktøy og foretakets struktur,i hvilken grad konsernstrukturen gjør det mulig for Finanstilsynet, med mål om å maksimere verdien av konsernet som helhet, å krisehåndtere hele konsernet eller én eller flere konsernselskaper uten å forårsake betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, markedstilliten eller økonomien,hvilke ordninger og midler som kan lette krisehåndtering i tilfeller der konsernet har datterselskaper i ulike jurisdiksjoner,hvor sannsynlig det er at krisehåndteringsverktøy anvendes på en slik måte at krisehåndteringsmålene nås, gitt mulige konsekvenser for kreditorer, motparter, kunder og ansatte, samt mulige tiltak fra myndigheter i tredjeland,i hvilken grad det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av virkningen av foretakets krisehåndtering på det finansielle systemet og tilliten i finansmarkedene,i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan ha betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, tilliten i markedet, eller økonomien,i hvilken grad smitteeffekter til andre foretak eller finansmarkeder kan begrenses gjennom bruk av krisehåndteringsverktøy og -fullmakter,i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan få betydelig innvirkning på driften av betalings- og oppgjørssystemer.
§ 20-3g.Fritak fra krav til gjenopprettings- og krisetiltaksplanlegging
Foretak som er tilknyttet et sentralt organ og helt eller delvis er unntatt fra visse nasjonale tilsynskrav i medhold av CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter § 20-5 og kravet om at det skal utarbeides krisetiltaksplan etter finansforetaksloven § 20-6. Når det gis fritak etter første punktum, skal kravene til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner etter finansforetaksloven §§ 20-5 og 20-6 og forskriften her gjelde på konsolidert basis for det sentrale organet og tilknyttede foretak.
Foretak som er medlemmer av en institusjonell beskyttelsesordning som nevnt i CRR artikkel 113 nr. 7, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven § 20-5. Når det gis fritak etter første punktum, må den institusjonelle beskyttelsesordningen oppfylle kravet i finansforetaksloven § 20-5 og forskriften her til gjenopprettingsplaner i samarbeid med hver av sine medlemmer som er fritatt.
Ved fritak etter første eller annet ledd, skal henvisninger til et konsern i lov- eller forskriftsregler om gjenopprettings- eller krisetiltaksplaner forstås som å omfatte et sentralt organ og tilknyttede foretak som nevnt i CRR artikkel 10, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd, og deres datterforetak. Tilsvarende skal henvisninger til et morforetak eller foretak underlagt konsolidert tilsyn etter finanstilsynsloven § 1-2 nr. 2 forstås som å omfatte et sentralt organ.
Foretak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet kan ikke fritas etter første eller annet ledd, og skal alltid utarbeide egne gjenopprettingsplaner og være gjenstand for individuell krisetiltaksplanlegging etter finansforetaksloven §§ 20-5 og 20-6 og forskriften her. Med foretak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet, menes entenforetak hvis samlet verdi av eiendeler overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 30 milliarder euro, ellerforetak hvis totale eiendeler utgjør mer enn 20 prosent av brutto nasjonalprodukt i Norge, med mindre samlet verdi av eiendeler er mindre enn et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 milliarder euro.
§ 20-3h.Avtaler om konsernintern støtte
En avtale om konsernintern støtte etter finansforetaksloven § 20-8 kanomfatte ett eller flere av konsernets datterforetak og inneholde bestemmelser om finansiell støtte fra morforetaket til datterforetak, fra datterforetak til morforetaket, mellom de av konsernets datterforetak som er part i avtalen, eller en kombinasjon av disse foretakene,inneholde bestemmelser om finansiell støtte i form av lån, garantier, sikkerhetsstillelse eller en kombinasjon av disse formene for støtte i forbindelse med én eller flere transaksjoner, herunder mellom støttemottakeren og en tredjepart.
Dersom et konsernforetak i samsvar med vilkårene i avtalen om konsernintern støtte samtykker i å gi finansiell støtte til et annet konsernforetak, kan avtalen inneholde en tilsvarende klausul om finansiell støtte fra konsernforetaket som mottar støtten, til konsernforetaket som gir støtten.
En avtale om konsernintern støtte skal fastsette prinsipper for beregning av vederlag for hver transaksjon som gjennomføres i henhold til den. Prinsippene skal inneholde et krav om at vederlaget skal fastsettes på det tidspunkt når den finansielle støtten gis. I tillegg skal avtalen oppfylle følgende krav:alle parter skal inngå avtalen frivillig,når avtalen inngås, skal alle parter ivareta sine egne interesser, og de kan ta hensyn til eventuelle direkte eller indirekte fordeler en part kan få som følge av tildelingen av den finansielle støtten,alle parter som gir finansiell støtte, skal ha full tilgang til relevante opplysninger fra enhver part som mottar finansiell støtte før vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes og før en eventuell beslutning om å gi finansiell støtte treffes,når vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes, kan det tas hensyn til opplysninger som innehas av støttegiveren i kraft av at denne og støttemottakeren er del av samme konsern, og som markedet ikke har tilgang til, ogprinsippene for beregning av vederlaget som skal betales for tildeling av finansiell støtte kan fastsettes uten hensyn til en eventuelt midlertidig innvirkning på markedsprisene som følge av hendelser utenfor konsernet.
En avtale om konsernintern finansiell støtte kan bare inngås så lenge ingen av partenes tilsynsmyndigheter mener at vilkårene for tidlig inngripen etter finansforetaksloven §§ 20-11 til 20-14 er oppfylt på tidspunktet for avtaleinngåelsen, jf. finansforetaksloven § 20-8 første ledd annet punktum.
En avtale om konsernintern finansiell støtte er ikke en forutsetning forå gi konsernintern finansiell støtte til et konsernforetak som opplever finansielle vanskeligheter, dersom foretaket beslutter å gjøre dette, i enkelttilfeller og i samsvar med konsernets retningslinjer, forutsatt at det ikke utgjør en risiko for konsernet som helhet, ellerå utøve virksomhet.
§ 20-3i.Meldeplikter i forbindelse med konsernintern finansiell støtte
Foretakets melding til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum skal også sendes til Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde styrets begrunnede vedtak og andre relevante opplysninger om den foreslåtte støtten, herunder en kopi av konsernstøtteavtalen.
Finanstilsynets vedtak etter finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum om støtten skal godkjennes, forbys eller begrenses skal på tilsvarende måte også sendes til EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.
En kopi av styrets endelige vedtak om å yte støtte skal oversendes til Finanstilsynet og EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.
Nåværende del IIIA blir ny del VI og skal ha overskriften:
I ny del VI gjøres følgende endringer:
Nåværende § 20-10a (Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID) blir ny § 20-14.
Ny del VIA skal lyde:
Nåværende del IIA Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser blir ny del VII og skal ha overskriften
I ny del VII gjøres følgende endringer:
Nåværende § 20-9a (Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser) blir ny § 20-15.
Nåværende § 20-9b (Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv.) blir ny § 20-16.
Nåværende del III. Krisetiltaksfondet blir ny del X og skal ha overskriften:
I ny del X gjøres følgende endringer:
Nåværende § 20-10 (Risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet) blir ny § 20-18.
Nåværende del IV Overgangsbestemmelser blir ny del XI og skal ha overskriften:
I ny del XI gjøres følgende endringer:
Nåværende § 20-11 (Overgangsbestemmelser) blir ny § 20-21.
Vedlegg 1 til forskriften oppheves.
I forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) skal ny del VII i kapittel 16 lyde:
§ 16-17.Utlevering av opplysninger
(1) Opplysninger som kan utleveres i medhold av finansforetaksloven § 16-2 fjerde og femte ledd, kan også omfatte opplysninger innhentet gjennom kundetiltak etter hvitvaskingsloven.
(2) Finansforetak kan også utlevere opplysninger i medhold av finansforetaksloven § 16-2 fjerde ledd til:tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som er registrert i medhold av lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)utenlandske foretak som yter betalingstjenester med tillatelser tilsvarende finansforetaksloven kapittel 2, gitt i annen EU/EØS-statSkatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Brønnøysundregistrene.
§ 16-18.Samarbeidsordninger for informasjonsdeling
Finansforetak kan behandle opplysninger etter finansforetaksloven § 16-2 fjerde og femte ledd gjennom ordninger for informasjonsdeling, herunder samle inn, bearbeide, sammenstille, analysere og lagre opplysninger. Finansforetaksloven § 9-6 og § 16-2 første til femte ledd og åttende ledd gjelder tilsvarende for ordningen.
§ 20A-1 tredje ledd bokstav g skal lyde:
forsikringskrav som er reassurert i forsikringsforetak som har tillatelse som egenforsikringsforetak etter finansforetaksloven § 2-12 tredje ledd når forsikringsavtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsforetaket er opprettet for,
Ny § 20A-8 skal lyde:
§ 20A-8.Dekning av krav mot det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, dets konkursbo
(1) Krav etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) tegnet av norske arbeidsgivere direkte (ved grensekryssende virksomhet) i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, skal dekkes av garantiordningen på samme vilkår som krav som dekkes av garantiordningen etter § 20A-1.
(2) Utbetalinger fra garantiordningen i henhold til første ledd skal belastes statskassen, ikke garantiordningens medlemmer. Staten trer ved utbetaling inn i de skadelidtes krav mot Alpha Insurance A/S, dets konkursbo.
(3) Statskassen skal også dekke garantiordningens administrative kostnader knyttet til behandling og utbetaling av krav etter første ledd.
§ 21a-1 skal lyde:
§ 21a-1.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for:kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter (kredittinstitusjoner), ogforsikringsforetak.
Hvis det iverksettes krisetiltak etter regler som gjennomfører direktiv 2014/59/EU gjelder kapittelet også for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt i første ledd bokstav a, og som ikke er forsikringskonsern.
§ 21a-14 skal lyde:
§ 21a-14.Vern av tredjemann
Når en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, ved en rettshandel inngått etter vedtakelsen av et reorganiserings- eller avviklingstiltak, mot vederlag avhenderfast eiendom,et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, ellerinstrumenter eller rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat,reguleres gyldigheten av denne rettshandelen av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg, eller under hvis myndighet registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres.
§ 21a-15 skal lyde:
§ 21a-15.Pågående rettssaker
Virkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for en pågående rettssak om en eiendel eller en rettighet som kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket ikke lenger råder over, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der rettssaken pågår.
§ 21a-2 skal lyde:
§ 21a-2.Definisjoner
I dette kapittelet menes med:reorganiseringstiltak:tiltak fattet av offentlig myndighet med formål å bevare eller sikre soliditeten til en kredittinstitusjon, et verdipapirforetak eller et forsikringsforetak når vedtaket får eller kan få virkning for eksisterende rettigheter for andre enn foretaket selv.avviklingstiltak:felles prosedyrer for frivillig og tvungen avvikling av en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som innledes og overvåkes av forvaltnings- eller rettsmyndighetene i en medlemsstat med formål å realisere eiendeler under tilsyn av disse myndighetene, også når disse felles prosedyrene avsluttes ved akkord eller andre tilsvarende tiltak.
I § 21a-3 skal første ledd lyde:
Bare forvaltningsmyndighetene eller rettsmyndighetene i hjemstaten skal ha myndighet til å treffe vedtak om ett eller flere reorganiseringstiltak i en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, herunder i filialer etablert i andre medlemsstater.
I § 21a-4 skal første ledd og andre ledd bokstav a til d lyde:
En kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak skal avvikles i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet.
Lovgivningen i hjemstaten skal særlig legges til grunn for:hvilke eiendeler som inngår i boet, og hvordan eiendeler som er ervervet av kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket etter at vedtak om avvikling er fattet, skal behandles,avviklingsstyrets og kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets respektive fullmakter,vilkårene for å kreve motregning,virkningene av avviklingstiltak for løpende avtaler der kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket er part,
I § 21a-6 skal første ledd lyde:
Reorganiserings- eller avviklingstiltak skal ikke påvirke fordringshaveres eller tredjemanns tinglige rettigheter til materielle eller immaterielle eiendeler, løsøre eller fast eiendom – både bestemte eiendeler og løsørekomplekser – som tilhører kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket, og som på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
I § 21a-7 skal første og andre ledd lyde:
Reorganiseringstiltak eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som kjøper en eiendel, berører ikke selgers rettigheter når de bygger på eiendomsforbehold når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som selger en eiendel skal, etter at denne er levert, ikke danne grunnlag for heving eller annullering av salget, og skal ikke være til hinder for at kjøperen overtar eiendomsretten til den solgte eiendelen når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.
I § 21a-8 skal første ledd lyde:
Reorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak berører ikke kreditors rett til å motregne sine fordringer når lovgivningen som gjelder for kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets fordringer tillater slik motregning.