De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2014-12-05-1602 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 2-2 andre ledd skal lyde:
Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt etter uførhet:Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).Etterbetalinger av trygdeytelser.
§ 2-2 andre ledd bokstav b skal lyde:
Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt). Det er et vilkår at inntekten er et engangsoppgjør.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1.Fribeløp for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
For personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA) utgjør fribeløpet, jf. folketrygdloven § 12-14 første ledd, 100 prosent av grunnbeløpet per kalenderår så lenge personen deltar i tiltaket.
§ 3-2 nytt andre ledd skal lyde:
For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget.
§ 3-2 andre ledd skal lyde:
For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg, skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget. Det samme gjelder også for inntekt etter første ledd bokstav a som den andre forelderen mottar hvis vedkommende mottar uføretrygd eller alderspensjon.
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Følgende pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden:Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).Etterbetalinger av trygdeytelser.
§ 3-2 første ledd bokstav b skal lyde:
Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt). Det er et vilkår at inntekten er et engangsoppgjør.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3.Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret
Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon i uføretrygd og barnetillegg. En uføretrygdet som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon i uføretrygden hele kalenderåret. Dersom den uføretrygdede informerer Arbeids- og velferdsetaten om en inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i uføretrygden foretas fra måneden etter at den uføretrygdede gir slik informasjon.
Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at den uføretrygdede har tjent over inntektsgrensen eller forventet inntekt, kan uføretrygden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av tidspunkt og fordeling av reduksjon på barnetillegget. Ved barnetillegg til felles barn gjelder første punktum likt for begge foreldre.
Reduksjon av uføretrygd og gjenlevendetillegg baserer seg på pensjonsgivende inntekt som framgår av folketrygdloven § 3-15, jf. folketrygdloven § 12-14. Behovsprøving av barnetillegg baserer seg på inntekt som framgår av folketrygdloven § 12-16.
I inngangsår eller opphørsår for uføretrygd skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til uføretrygd og inntekten i samme periode. Dersom perioden for barnetillegg avviker fra perioden for uføretrygd, skal det for barnetillegget tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden for uføretrygd.
§ 3-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at den uføretrygdede har tjent over bunnfradraget eller forventet inntekt, kan uføretrygden reduseres.
§ 3-4 andre ledd andre punktum skal lyde:
Personen anses for å ha meldt ifra om arbeidsinntekten når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger knyttet til skattefastsettingen fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret.
Ny § 3-5 skal lyde:
§ 3-5.Unntak fra ny ventetid for økt fribeløp
Dersom uføregraden til en person som mottar uføretrygd øker uten at restinntektsevnen til personen er vurdert på nytt, skal ikke økningen ha betydning for fastsettelsen av fribeløpet etter folketrygdloven § 12-14 første ledd.
Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6.Begrensning av fribeløpet
Fribeløpet til en person som mottar uføretrygd er 40 prosent av grunnbeløpet eller 100 prosent av grunnbeløpet, se folketrygdloven § 12-14 første ledd. Fribeløpet for et kalenderår kan likevel maksimalt utgjøre differansen mellom 80 prosent av inntekt før uførhet og 100 prosent av inntekt etter uførhet.
Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7.Beregning av fribeløpet for et kalenderår
Dersom fribeløpet til en person som mottar uføretrygd har endret seg i løpet av et kalenderår, utgjør fribeløpet for kalenderåret summen av fribeløpene for hver av årets kalendermåneder.
Fribeløpet for en kalendermåned er en tolvtedel av fribeløpet som gjaldt den aktuelle måneden uttrykt som en andel av grunnbeløpet som gjaldt den aktuelle måneden.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1.Etteroppgjør
Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye etter folketrygdloven kapittel 12 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7, skal Arbeids- og velferdsetaten foreta etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd andre punktum. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye.
Når etteroppgjøret gjelder flere ytelser jf. første ledd, skal for mye eller for lite utbetalt uføretrygd beregnes først, deretter gjenlevendetillegg og så barnetillegg. For mye eller for lite utbetalt i den enkelte ytelse, fastsatt etter tredje til sjette ledd, summeres mot hverandre før det vurderes om etteroppgjør foretas.
Etteroppgjøret foretas etter at ligningen for kalenderåret foreligger.
Tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd kan unnlates for person som ikke har hatt inntekt eller som har hatt inntekt under inntektsgrensen (se folketrygdloven § 12-14 første ledd) i begynnelsen av året og deretter begynner i arbeid med en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, se folketrygdloven § 12-14 tredje ledd. Det er et vilkår at dette anses som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år.
Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom ett barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år. For mye utbetalt barnetillegg legges i slike tilfeller heller ikke til grunn ved summering av for mye eller for lite utbetalte ytelser, se andre ledd andre punktum.
Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.
Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr.
Den uføretrygdede skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller ikke har andre innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen. Hvis etteroppgjøret innbefatter barnetillegg for felles barn, gjelder første punktum likt for begge foreldre.
§ 4-1 sjette ledd skal lyde:
Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Det samme gjelder der det foreligger rett til barnetillegg, forsørgerne bor sammen og den andre forsørgeren dør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.
§ 4-1 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke kreves tilbake for mye utbetalt uføretrygd som skyldes at årlig pensjonsgivende inntekt har oversteget 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, se folketrygdloven § 12-14 tredje ledd, dersom inntektsøkningen skyldes arbeidsforsøk.
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Etteroppgjøret foretas etter at skattefastsettingen for kalenderåret foreligger.
§ 4-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom et barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år.
§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:
For mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 3-26 og § 12-16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
§ 4-2 første ledd siste punktum oppheves.
§ 4-2 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Ved uføretrygd og gjenlevendetillegg skal det avregnede beløpet beregnes før inntektsreduksjon etter folketrygdloven § 12-14. Den uføretrygdede har rett til å betale tilbake for mye utbetalt i sin helhet eller med høyere sats enn det som er fastsatt etter første og annet punktum.
§ 4-2 andre ledd siste punktum oppheves.
§ 4-2 tredje ledd skal lyde:
Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd inndrives av Arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:
For mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15 og 17A, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 3-26 og § 12-16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
§ 4-2 tredje ledd skal lyde:
Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd inndrives av Innkrevingsmyndigheten etter reglene i innkrevingsloven.
§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:
For mye utbetalt ytelse etter § 4-1 første ledd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15 og 17A, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 12-16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2.Type barnetillegg
En uføretrygdet mottar ett barnetillegg dersom vedkommende har rett til barnetillegg for enten felles- eller særkullsbarn. Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn, er det to barnetillegg.
Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3.Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.
Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis tillegget i stedet til den andre forsørgeren.
§ 7-2 oppheves.
§ 7-6 andre ledd skal lyde:
Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få fastsatt en uføretrygd som tilsvarer den uføretrygden vedkommende ville ha fått etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd dersom han eller hun på omregningstidspunktet hadde vært medlem av trygden.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Nåværende § 5-4 blir § 5-3.
I forskrift 5. desember 2014 nr. 1602 om uføretrygd fra folketrygden § 4-1 første ledd og § 4-2 tredje ledd skal ordene «Arbeids- og velferdsetaten» endres til «Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav».
I § 4-1 første ledd første punktum skal ordene «Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav» endres til «Innkrevingsmyndigheten».