De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2014-07-15-980 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Nåværende § 16 tiende ledd blir ellevte ledd.
Nåværende § 16 ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
Nytt siste punktum i § 4 (1) skal lyde:
Opplysninger om endringer i juridisk eierskap skal innrapporteres fortløpende av den som er eier av luftfartshinderet, før endringen skjer.
Overskriften til § 13 skal lyde:
§ 13.Merking av forankrede ballonger, draker og ubemannede luftfartøy
§ 10 skal lyde:
§ 10.Merking av vindturbiner og vindkraftverk
(1) Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen.
(2) For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i et vindkraftverk skal disse blinke samtidig.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Merking av vindturbiner og vindkraftverk
(1) Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen, jf. § 16 og § 17. Merking skal være med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet.
(2) I vindkraftverk der det er krav om mellomintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 900 meter.
(3) I vindkraftverk der det er krav om høyintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 1500 meter.
(4) For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i et vindkraftverk skal disse blinke samtidig.
Ny § 13 (3) skal lyde:
(3) Luftfartshinder som er forankret med line, herunder forankrede ubemannede luftfartøy, skal merkes på følgende måte:Luftfartshinder med høyde fra 60 til og med 100 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med lavintensitetslys i toppen.Luftfartshinder med høyde fra 100 meter til og med 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med mellomintensitetslys i toppen.Luftfartshinder med høyde over 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med høyintensitetslys i toppen.
§ 14 (2) skal lyde:
Markører på luftspenn kan fordeles på flere parallelle faser av luftspennet, men slik at maksimumsavstanden, jf. første ledd, ikke overskrides. Markører kan også festes ved siden av eller over luftspenn.
§ 14 (3) utgår.
§ 15 (5) skal lyde:
(5) Fargefeltene må stå vinkelrett på objektets lengdeakse. Fargene oransje og hvit eller rød og hvit skal primært brukes. På endene av merkingen, skal feltene ha den mørkere fargen. Fargefeltene kan lages gjennom en rekke smale underfelt og avstanden mellom disse kan ikke overstige underfeltets bredde. Mellomrommet må imidlertid aldri være større enn 0,4 meter. Eksempel på design finnes i vedlegg 6. Hvis luftfartshinderet er en fagverkskonstruksjon skal samtlige konstruksjonsdeler ha samme farge i samme horisontale fargefelt.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Krav til fargemerking
(1) Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper og ha tilstrekkelig kontrast mot fargen på luftfartshinderet.
(2) Vindturbiner skal ha lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Fargekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet.
(3) Punktobjekter, inkludert vindturbiner, skal merkes med to horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå. Båndene skal plasseres på tvers av hinderets høydeakse. Bredden på båndene skal være3 meter, når hinderet er inntil 40 meter,4 meter, når hinderet er mellom 40 og 50 meter,5 meter, når hinderet er mellom 50 og 60 meter,6 meter, når hinderet er mellom 60 og 200 meter,10 meter, når hinderet er over 200 meter.
(4) For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes med horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes med horisontale fargebånd.Ved godkjent perimetermerking med hinderlys etter § 16 (3) bokstav f), er det tilstrekkelig at vindturbiner som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes med horisontale fargebånd uten ny godkjenning, når avstandskravene i § 16 (3) bokstav d) og e) er oppfylte.
(5) Fagverkkonstruksjoner skal ha fargefelt på hele ytterflaten av rammebenene og traversene. I fagverkskonstruksjoner skal samtlige konstruksjonsdeler ha samme farge i samme horisontale fargefelt.
(6) Vegetasjon rundt fargemerket luftfartshinder skal fjernes eller ryddes slik at merkingen er godt synlig fra alle aktuelle innflygingsretninger.
(7) Fargekoder for merking av luftfartshinder etter bestemmelsen fremgår av vedlegg 1.
Nytt § 16 tiende ledd skal lyde:
(10) For hinder som skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B og C kan lysintensiteten dempes under gode siktforhold. Ved sikt bedre enn 5 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 600 candela. Ved sikt bedre enn 10 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 200 candela.
§ 16 (11) skal lyde:
(11) Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS.
§ 16 skal lyde:
16.Krav til hinderlys og lystype
(1) Hinderlys skal være lavintensitets-, mellomintensitets- eller høyintensitetslys. Hinderlys skal plasseres slik at de er synlige fra alle aktuelle innflygingsvinkler.
(2) Hinderlys skal plasseres på toppen av luftfartshinderet, slik at lyset viser hinderets høyeste punkt, ikke medregnet lynavleder eller fleksibel antenne med høyde inntil 5 meter. Hinderlys på mast til luftspenn kan likevel plasseres inntil 10 meter vertikalt og 10 meter horisontalt fra toppunktet, men likevel slik at det er synlig fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Hinderlys på skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, kan plasseres inntil 3 meter under toppen.
(3) For merkepliktige vindturbiner gjelder i tillegg følgende særskilte krav til hinderlys:Hinderlys kan være fast eller blinkende. Dersom det benyttes blinkende hinderlys skal disse blinke samtidig.Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med to mellomintensitets hinderlys type B eller C, plassert på toppen av nacellen.Vindturbiner med høyde fra og med 150 meter og høyere skal merkes med to høyintensitets hinderlys type B plassert på toppen av nacellen, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter.I vindkraftverk der det er krav om mellomintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 900 meter.I vindkraftverk der det er krav om høyintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 1500 meter.For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes med hinderlys.
(4) For punktobjekter, unntatt vindturbiner, gjelder i tillegg følgende særskilte krav til hinderlys:Punktobjekter over 60 meter og midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes med hinderlys.Punktobjekt med høyde inntil 100 meter skal merkes med lavintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet.Punktobjekt med høyde fra og med 100 meter og inntil 150 meter, skal merkes med mellomintensitets hinderlys type C på toppen av hinderet, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer.Punktobjekt med høyde fra og med 150 meter og høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter.Hinderlys på punktobjekt skal på toppen og hvert mellomliggende nivå ha minst1 lysenhet når denne er plassert på toppen av luftfartshinderet, og hinderlyset er synlig fra alle retninger,3 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 0,5 og 6 meter,4 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 6 og 30 meter, eller dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært,6 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 30 og 60 meter, og8 lysenheter når hinderets diameter er større enn 60 meter.Lysenhetene skal være jevnt fordelt rundt luftfartshinderet på en slik måte at de til sammen er synlig rundt horisonten.Flammetårn og lignende kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket.Mobilkraner skal ha hinderlys montert i bomspiss, i samsvar med vedlegg 4.Tårnkran skal merkes på ytterpunktene, i samsvar med vedlegg 4. Tårnkran skal ha hinderlys på utliggerspiss og enden av bakbro. Der tårnkran har en kongetopp, skal denne merkes med hinderlys.
(5) Filter som benyttes for å gi rødt lys, skal være gjennomfarget.
(6) Høyintensitets hinderlys og mellomintensitets hinderlys type A skalvære tent hele døgnet, ellertennes senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet.
(7) Ved nattsenking til 2000 candela for mellomintensitets hinderlys type A, skal lyset være rødt eller hvitt.
(8) Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skalvære tent hele døgnet, ellervære utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter, ellertennes senest når luftfartøyet har en avstand på 1500 meter fra hinderet.
(9) For hinder som skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B og C kan lysintensiteten dempes under gode siktforhold. Ved sikt bedre enn 5 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 600 candela. Ved sikt bedre enn 10 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 200 candela.
(10) Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS.
(11) Hinderlys skal være operative minimum 95 % av tiden, regnet som et gjennomsnitt på årsbasis.
§ 17 utgår.
§ 17 skal lyde:
(1) Punktobjekt med høyde inntil 100 meter skal merkes med lavintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet.
(2) Punktobjekt med høyde fra og med 100 meter og inntil 150 meter, skal merkes med mellomintensitets hinderlys type C på toppen av hinderet. Hinderlys kan være fast eller blinkende. Punktobjekt skal i tillegg merkes med lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå, i samsvar med vedlegg 4.
(3) Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C.
(4) Punktobjekt med høyde fra og med 150 meter og høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer, i samsvar med vedlegg 4. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter.
(5) Luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B.
§ 18 (4) skal lyde:
(4) Feil på hinderlys skal rettes uten ugrunnet opphold. Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen 24 timer fra feilen er oppdaget, skal det umiddelbart sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring på NOTAM. Melding skal sendesved feil på hinderlys plassert på toppen av hinderet,ved feil på hinderlys plassert rundt toppen av hinderet dersom mer enn halvparten av lysene er slukket,ved feil på hinderlys på underliggende nivå dersom mer enn halvparten av lysene er slukket, ognår feilen som var skyld i meldingen er utbedret.
§ 18 (5) skal lyde:
(5) Videre skal det sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring av NOTAM vedplanlagt utkobling av hinderlysvedlikeholdsarbeid eller ombygging av rapporteringspliktige luftspennbygging og strekking av nye rapporteringspliktige luftspenn.
§ 18 (5) skal lyde:
(5) Videre skal det sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring av NOTAM vedplanlagt utkobling av hinderlys,vedlikeholdsarbeid, bygging, ombygging og strekking av rapporteringspliktige luftspenn dersom rapporteringsplikten i § 4 (1) ikke kan overholdes.
§ 2 første ledd skal lyde:
(1) Som luftfartshinder regnes alle:menneskeskapte objekter, midlertidige eller permanente, med en høyde på 15 meter eller mer over terreng eller vann. I områder for industri, næringsvirksomhet, bymessige eller tettbygde strøk regnes likevel objekter som luftfartshinder kun når de har en høyde på 30 meter eller mer. Dersom det er tvil om et objekt befinner seg innenfor et område for industri og næringsvirksomhet eller i bymessige og tettbygde strøk, kreves rapportering hvis objektet er 15 meter eller høyere.signalførende og strømførende luftspenn med høyde inntil 15 meter over terreng eller vann.luftspenn som ikke er omfattet av § 2 første ledd bokstav a eller b, uansett høyde, som krysser eller følger langs offentlig vei nærmere enn 10 meter fra veikanten.taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger.endemaster til luftspenn som nevnt i bokstav a til d, uansett høyde.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskriftens kapittel III og IV gjelder likevel ikke for luftfartshinder som er merkepliktig i medhold avforskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2),forskrift 3. desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3),forskrift 3. desember 2002 nr. 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3-4),forskrift 29. april 2005 nr. 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5),forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6),forskrift 25. august 2015 nr. 1000 sertifisering av flyplasser mv. ellerforskrift 14. mai 2019 nr. 604 om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk.
§ 2 (1) bokstav b skal lyde:
signalførende og strømførende luftspenn, uansett høyde.
§ 2 (2) skal lyde:
(2) Den som eier et luftfartshinder er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt. Der eier av et luftfartshinder og ansvarlig enhet for drift eller innehaver av konsesjon for driften av anlegget er ulike juridiske enheter, har alle et selvstendig ansvar for at forskriftens krav er oppfylt.
§ 22 skal lyde:
§ 22.Overtredelsesgebyr
(1) Luftfartstilsynet kan gi pålegg om et overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 til den som ikke oppfyller sine pliktertil å rapportere luftfartshinder i medhold av § 4 og § 5,til å merke luftfartshinder i medhold av § 7,til kontroll og vedlikehold i medhold av § 18 elleri medhold av vedtak gjort med hjemmel i § 21 eller § 7 tredje eller fjerde ledd.
(2) Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 kan også pålegges den som ikke overholder tidsfrister for rapportering og merking av luftfartshinder i medhold av § 24.
§ 22 (1) bokstav b skal lyde:
til å merke luftfartshinder i medhold av § 7 og § 8,
Ny § 22 (1) bokstav e skal lyde:
til å merke luftfartshinder i medhold av § 9 (7),
§ 22 (1) bokstav b skal lyde:
til å merke luftfartshinder i medhold av § 7,
Ny § 22 (1) bokstav f skal lyde:
til å merke luftfartshinder i medhold av § 15 og § 16.
§ 24 første ledd skal lyde:
(1) For eksisterende luftfartshinder som tidligere ikke er innrapportert til NRL gjelder opprinnelig frist for rapportering i samsvar med kapittel II innen 4 måneder fra ikrafttredelsen av forskriften 1. september 2014.
§ 24 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Luftfartshinder oppført før 1. juli 2022 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. juli 2022 til 1. januar 2024.
§ 24 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Luftfartshinder oppført før 1. juli 2022 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som ikke inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. juli 2022 til 1. januar 2025.
§ 24 nytt sjuende ledd skal lyde:
(7) Luftfartshinder oppført før 1. juli 2022 omfattet av § 2 første ledd bokstav c, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. juli 2022 til 1. januar 2025.
§ 24 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Luftfartshinder oppført før 1. juli 2022 omfattet av § 2 første ledd bokstav d, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. juli 2022 til 1. juli 2024.
§ 24 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Eier av luftfartshinder som tidligere har innrapportert et luftfartshinder, plikter i løpet av perioden 1. juli 2022 til 1. januar 2024 å sørge for at opplysningene er korrekte og i samsvar med nye krav til nøyaktighet.
Ny § 24 (10) og (11) skal lyde:
(10) Luftspenn omfattet av forskriftens § 9 (7) skal merkes innen 31. desember 2025.
(11) Punktobjekter omfattet av forskriftens § 8 (2) skal merkes innen 31. desember 2025.
Vedlegg 1 til forskriften skal lyde:
Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinderRAL-kodeBetegnelseType luftfartshinderRAL 1016Sulfur yellowAlle typer hinderRAL 2010Signal orangeAlle typer hinderRAL 3001Signal redAlle typer hinderRAL 3020Traffic redAlle typer hinderRAL 3024Luminous redAlle typer hinderRAL 7035Light greyVindturbinerRAL 7038Agate greyVindturbinerRAL 9003Signal whiteAlle typer hinderRAL 9010Pure whiteAlle typer unntatt vindturbinerRAL 9016Traffic whiteAlle typer unntatt vindturbinerReflecting SheetingDiamond Grade 4090(Signal white)Alle typer hinderReflecting SheetingDiamond Grade 4092(Signal red)Alle typer hinderReflecting SheetingFluorscent Yellow Green 4083Alle typer hinderReflecting SheetingFluorscent Orange 4084Alle typer hinderReflecting SheetingDiamond Grade Fluorescent Yellow 4081*Alle typer hinder
Vedlegg 2 til forskriften skal lyde:
Oversikt over hinderlys til bruk ved merking av luftfartshinderLystypeFargeSignaltypeBlink per minuttABCVertikal spredning-10 grader-1 grad (f)+/- 0 grad+ 6 grader (g)+ 10 Grader (g)Lavintensitet, type ARødtFast eller blinkendeN/AN/A10 cd mnm10 cd mnm10 grader–––10 mnm10mnmLavintensitet, type BRødtFast eller blinkendeN/AN/A32 cd mnm32 cd mnm10 grader–––32 mnm32 mnmMellomintensitet, type AHvittFast eller blinkende20–6020 000 cd +/- 25 %20 000 cd +/- 25 %2 000 cd +/- 25 %3 grader mnm3 % max50 % mnm 75 % max100 % mnm––Mellomintensitet, type BRødtFast eller blinkende20–60N/AN/A2 000 cd +/- 25 %3 grader mnm–50 % mnm 75 % max100 % mnm––Mellomintensitet, type CRødtFast eller blinkendeN/AN/AN/A2 000 cd +/- 25 %3 grader mnm–50 % mnm 75 % max100 % mnm––Høyintensitet, type AHvittBlinkende40–60200 000 candela +/- 25 %20 000 candela +/- 25 %2 000 candela +/- 25 %3–7 grader3 % max50 % mnm 75 % max100 % mnm––Høyintensitet, type BHvittBlinkende40–60100 000 candela +/- 25 %20 000 candela +/- 25 %2 000 candela +/- 25 %3–7 grader3 % max50 % mnm 75 % max100 % mnm––
Teksten til «Kolonne C» under tabellen skal lyde:
Kolonne C: maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning under 50 candela per kvadratmeter.
Nytt vedlegg 3 til forskriften skal lyde:
Til forskriftens § 9 (7).
Kravet til merking i § 9 (7) kan oppfylles ved bruk avskilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate.I vedlegg 3 er begrepet «stolper/master» brukt som samlebetegnelse på alle stolper, master eller andre fagverkskonstruksjoner som faller inn under kravet i § 9 (7).
Bestemmelsen er utformet for at linjeeiere skal kunne utføre merkingen hvor HMS-krav til personell som skal klatre i stolper/master, egenskaper ved stolpene/mastene og/eller lokale forhold gjør det mest hensiktsmessig med én form for merking fremfor en annen.
Hovedsaken er at merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring, for å varsle om at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn.
A) Dersom kryssende luftspenn merkes ved å male på stolper/master gjelder følgende:
Tekniske spesifikasjoner, krav til maling:Det skal brukes fargenesignalrødogsignalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.All fargemerking skal hareflekterendeegenskaper, iht § 15 og vedlegg 1.
Stolpene/mastene skal males så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene males med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende fargefelt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.
Stolpene/mastene males for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast males medtrerøde felt, nest siste stolpe/mast males medtorøde felt, og siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet males medettrødt felt.
Hvert av de malte fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:Stolpene/mastene medtrerøde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meterStolpene/mastene medtorøde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.Stolpene/mastene medettrødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter.
Figur 1.
B)Dersom kryssende luftspenn fargemerkes ved bruk av annet reflekterende materiale gjelder følgende:
Tekniske spesifikasjoner, krav til annen fargemerking:Det skal brukes fargenesignalrødogsignalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.All fargemerking skal hareflekterendeegenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.
Stolpene/mastene skal fargemerkes så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene fargemerkes med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende felt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/ fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.
Stolpene/mastene fargemerkes for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast merkes medtrerøde felt, nest siste stolpe/mast merkes medtorøde felt, siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes medettrødt felt.
Hvert av fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:Stolpene/mastene med tre røde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meterStolpene/mastene med to røde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.Stolpene/mastene med ett rødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter.Fargemerkingen utføres tilsvarende som for de malte feltene i figur 1 ovenfor.
C) Dersom kryssende luftspenn merkes ved bruk av skilt gjelder følgende:
Varselskilt skal monteresvertikalt høyt oppeellerhorisontalt på toppenav detre siste stolpene eller mastenetilhørende det underliggende luftspennet, før møtende kryssende overliggende luftspenn. Merkingen skal utføres fra hver side av det kryssende overliggende luftspennet.
Følgende spesifikasjoner gjelder for varselskiltene:Varselskiltene kan være enkeltstående skilt, eller en sammenhengende plate med skilt. Skiltene angir en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at skilt på tredje siste stolpe/mast hartrerøde felt, skilt på nest siste stolpe/mast hartorøde felt, skilt på siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes harettrødt felt.Varselskiltene skal ha rød og gul reflekterende farge, og være laget i aluminium, eller annet hensiktsmessig solid materiale.Varselskiltene skal være i fargenesignalrødogsignalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder. All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.Varselskiltene skal ha en størrelse som gjør disse godt synlig for piloter i luftfartøy ved linjebefaring, og skal ha minimumsmål 315 (L) x 200 (H) millimeter.Varselskilt som monteres vertikalt, monteres på høyre eller venstre side av stolpen/masten, slik at disse er godt synlige for piloter i luftfartøy som flyr langs luftspennet ved linjebefaring.For å ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet for personell ved klatring i stolper og master, kan varselskiltene monteres direkte med flaten mot stolpen eller masten. Varselskiltene må i så fall monteres med flaten på den siden som vender mot den retningen luftfartøy har ved linjebefaring.Kravet om merking gjelder selv om selve kryssingen er kabel i jorden.Figur 2 angir visuelt merking ved bruk av skilt.
Ved bruk av skilt for å varsle om møtende kryssende overliggende luftspenn, skal følgende skilt monteres:
Figur 2.
Eller
For å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, skal stolper eller master tilhørende luftspenn som er gjenstand for linjebefaring med luftfartøy, og der den horisontale avstanden til høyere linje/luftspenn er 100 meter eller mindre, merkes på følgende måte:
Figur 3.
EllerFor å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, kan stolper eller master også merkes ved bruk av maling eller annet reflekterende materiale, på den måte som angitt i punkt A) og B).
Nytt vedlegg 4 skal lyde:
Til forskriftens § 8.
Figur 1.
Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå. Den vertikale avstand mellom lysene skal ikke overstige 75 meter, ref. § 16 (3).
Figur 2.
Kran med kongetopp. Ytterpunkter og kongetopp er markert med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå (som vist i illustrasjon for kran med flat topp):
Figur 3.
Mobilkran skal merkes med hinderlys øverst i bomspiss:
Nytt vedlegg 5 skal lyde:
Til forskriftens § 16 (3).
Figur 1.
Hinder fra og med 100 meter høyde skal ha hinderlys på topp- og mellomliggende nivå:
Nytt vedlegg 6 skal lyde:
Til forskriftens § 15 (3).
Ny § 24 (11) og (12) skal lyde:
(11) Eier av luftfartshinder omfattet av forskriftens § 15 (3) plikter å utføre merking av luftfartshinderet innen 31. desember 2027.
(12) Luftfartshinder omfattet av forskriftens § 16 (3) og § 16 (4) skal merkes med hinderlys på mellomliggende nivå innen 31. desember 2027.
Teksten over tabellen i vedlegg 1 skal lyde:
Preaksepterte fargekoder for fargemerking (RAL) og reflekterende fargemerking (Reflecting Sheeting) av luftfartshinder
I tabellen i vedlegg 1 skal ny tekst for følgende RAL-koder ogReflecting Sheetinglyde:RAL-kodeBetegnelseType luftfartshinderRAL 9003Signal whiteAlle typer hinder unntatt vindturbinerReflecting SheetingDiamond Grade 4090*(Signal white)Alle typer hinder unntatt vindturbiner
Vedlegg 4 underoverskriften skal lyde:
Ref § 15 og § 16
Vedlegg 4 Figur 1 inkludert teksten over illustrasjonen skal lyde:
Figur 1.
Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå. Den vertikale avstand mellom lysene skal ikke overstige 75 meter, ref. § 16 (4) (d). Kraner over 60 meter skal i tillegg merkes med horisontale bånd, ref. § 15 (3), og vedlegg 6.
Vedlegg 4 ny figur 4 skal lyde:
Figur 4.
Illustrasjon av forskjellige farger på luftfartshinder som har krav om magebelter med reflekterende farger. Det skal alltid være god kontrast mellom magebeltene og luftfartshinderet.
Vedlegg 5 skal lyde:
Til forskriftens § 16.
Figur 1.
Eksempel på beregning av antall hinderlys på punktobjekt over 150 meter. Bilde 1. Punktobjekt skal ha lys på toppen, og lys på to mellomliggende nivå likt fordelt fra topp til terreng, totalt 3 sett med lys. Bilde 2. På vindturbiner skal lysene fordeles mellom topp nacelle til terreng, totalt 3 sett med lys.
Figur 2.
Illustrasjonen viser både lys, markører og magebelter på en bro som både er et punktobjekt og et luftspenn. Det er også vist veibelysning på brobanen. Det er her ikke vist lys på mellomliggende nivå på brotårnet, som det også er krav til. Se figur 1, over.
Vedlegg 6 skal lyde:
Til forskriftens § 15
Figur 1.
Eksempel på endemast der alle deler er fargemerket med reflekterende farger. Dersom man skal merke magebelter på punktobjekt med fagverkskonstruksjon, slik som kraner og master skal alle deler av konstruksjonen der magebeltene er, ha reflekterende farger. God kontrast er viktig å tenke på ved valg av farge.
Figur 2.
Illustrasjon av hvite magebelter på rødt punktobjekt, og at nederste tredjedel av en vindturbin er hvit.
Figur 3.
Illustrasjon av vindturbin der nederste tredjedel av tårnet har annen farge.
§ 24 (11) og (12) skal lyde:
(11) Eier av luftfartshinder omfattet av forskriftens § 15 (3) plikter å utføre merking av luftfartshinderet innen 31. desember 2030.
(12) Luftfartshinder omfattet av forskriftens § 16 (3) og § 16 (4) skal merkes med hinderlys på mellomliggende nivå innen 31. desember 2030.
§ 3 bokstav h skal lyde:
luftspenn: Ledninger, kabler eller vaiere strukket mellom to faste punkter.
§ 3 bokstav o skal lyde:
vindkraftverk: Samling av fem eller flere vindturbiner som står så tett, og med en slik formasjon, at det kan være tilstrekkelig å merke et utvalg av vindturbinene som inngår i vindkraftverket.
Ny § 3 bokstav q skal lyde:
NIR: Near Infrared. Lys med en bølgelengde mellom 760 og 2500 nanometer (nm).
§ 3 bokstav k skal lyde:
punktobjekt: Master, endemaster, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, vindturbiner, tårnkraner og lignende.
§ 4 første ledd skal lyde:
(1) Eier av luftfartshinder har ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som er innrapportert til NRL er korrekte. Hindereier skal senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder, innrapportere opplysninger om luftfartshinderet til Statens kartverk. Rapportering skal skje i den form og med den fremgangsmåte som Statens kartverk anviser. Ved rapportering skal det inngå opplysninger om eierskap og luftfartshinderets egenskaper, i tillegg til opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde som angitt i § 5.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
(3) Under forflytning er innretninger i petroleumsindustrien ikke rapporteringspliktige.
§ 5 skal lyde:
§ 5.Krav til rapporteringsnøyaktighet
(1) Luftfartshinder skal innrapporteres med en absolutt nøyaktighet bedre enn 5 meter i horisontalplanet og vertikalplanet. Hinderets høyde over terreng eller vann skal innrapporteres med en nøyaktighet bedre enn 1 meter. For luftspenn skal høyde over terreng eller vann måles eller beregnes med en nøyaktighet bedre enn 2 meter, jf. § 9 sjette ledd. For rapporteringspliktige luftfartshinder med en høyde inntil 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved innrapporteringen.
(2) Alle luftfartshinder med høyde 100 meter eller høyere, omfattes i tillegg til kravene i første ledd også av krav til kvalitet på luftfartsdata og luftfartsinformasjon gjennomført i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring, § 2 nr. 9.
(3) Alle luftfartshinder innenfor 10 km fra flyplassgjerdet ved nærmeste lufthavn må innrapporteres for å bli vurdert om de omfattes av krav til kvalitet på luftfartsdata og luftfartsinformasjon gjennomført i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring, § 2 nr. 9.
§ 5 (2) og (3) oppheves.
Ny § 7a skal lyde:
§ 7a.System for behovsstyrt tenning av hinderlys
(1) Luftfartstilsynet kan godkjenne søknad om system for behovsstyrt tenning av hinderlys. Følgende krav gjelder:Hinderlysene må styres ved bruk av transponder Mode A og C, sekundærradarsystem (SSR), og primærradarsystem (PSR).Sekundærradarsystem må detektere luftfartøyer slik at hinderlysene tennes på minimum 6000 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.Primærradarsystem må detektere luftfartøyer slik at hinderlysene tennes på minimum 1500 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.Systemene for tenning av hinderlys må detektere luftfartøyer fra 100 fot over bakken til 2000 fot over høyeste luftfartshinder i alle sektorer.Hinderlysene må være tent så lenge luftfartøyet er innenfor området for krav til systemenes detektering av luftfartøy.
(2) Eier av et luftfartshinder med system for behovsstyrt tenning av hinderlys;må før idriftsettelse samt i hele driftsfasen kunne dokumentere at systemet for behovsstyrt tenning av hinderlys ikke har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer.må foreta testflyging og utarbeide ytelsesrapporter for systemet i samsvar med fastsatte ytelseskrav i alle sektorer, i henhold til § 7a (1).skal installere statusmonitorering. Systemet skal ha feiltilstandsstyring for å sikre at hinderlysene slåes automatisk på ved redusert ytelse eller feiltilstand.har ansvar for at kontraktsparter oppfyller krav til installering, drift og vedlikehold i henhold til forordning (EU) 2017/373 Vedlegg VIII (Part-CNS, CNS.TR.100), og krav til kompetanse i henhold til forordning (EU) 2017/373 Vedlegg XIII (Part-PERS), som gjennomført i forskrift 16. juni 2022 nr. 1029 om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 1-3.
§ 7a skal lyde:
§ 7a.System for behovsstyrt tenning av hinderlys
(1) System for behovsstyrt tenning av hinderlys krever godkjenning fra Luftfartstilsynet. Eier eller drifter av et luftfartshinder kan søke Luftfartstilsynet om slik godkjenning. For anlegg med konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjonsinnehaver søker av godkjenning.
(2) Godkjenningen gjelder kun for det anlegget som er spesifisert i søknaden. Godkjenningen stiller krav til ytelse for system for behovsstyrt tenning av hinderlys, samt krav til innehaver av godkjenningen.
(3) Krav til ytelse for system for behovsstyrt tenning av hinderlysSystem for behovsstyrt tenning av hinderlys må oppfylle følgende krav til ytelse:Systemet skal kunne detektere sivile transpondere/transmittere som brukes i luftfartøy. Dette omfatter Mode A/C transponder, Mode A/C/S transponder med ADS-B funksjonalitet, Mode A/C/S transponder uten ADS-B funksjonalitet, og ADS-B transmitter.Systemet skal detektere luftfartøyer med transponder slik at hinderlysene tennes på minimum 6000 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.Systemet skal detektere luftfartøyer uten transponder slik at hinderlysene tennes på minimum 1500 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.Systemet skal detektere luftfartøyer fra 100 fot over bakken til 2000 fot over høyeste luftfartshinder i alle sektorer.Hinderlysene skal være tent så lenge luftfartøyet er innenfor områdene som beskrevet i punkt (3) bokstav b, c og d.System for behovsstyrt tenning av hinderlys skal være i samsvar med krav i Konvensjonen om internasjonal luftfart (Chicago-konvensjonen), Vedlegg 10, Volum IV.Systemet skal monitorere ytelse slik at kravene i § 7a (3) bokstav a til e til enhver tid er oppfylt.Ved redusert ytelse eller feiltilstand skal hinderlysene slåes automatisk på.
(4) Krav til innehaver av godkjenningInnehaver av godkjenning skal:sikre at system for behovsstyrt tenning av hinderlys driftes og vedlikeholdes slik at ytelseskravene i pkt. (3) bokstav a. til h. til enhver tid er oppfylte.ha program for opplæring-, trening- og kompetanse for driftspersonellet. Programmet skal omfatte oppgaver og ansvar for driftspersonellet.før idriftsettelse samt i hele driftsfasen kunne dokumentere at systemet for behovsstyrt tenning av hinderlys ikke har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer, jf. forordning (EU) 2017/373 artikkel 3f pkt. 1.sikre at det blir gjennomført testflyging og utarbeidet ytelsesrapporter for systemet i alle sektorer, i samsvar med fastsatte ytelseskrav, i henhold til § 7a (3).sikre at system for behovsstyrte hinderlys har statusmonitorering i samsvar med § 7a (3) bokstav g.har ansvar for at driftsorganisasjon oppfyller krav i § 7a (4) bokstav a og b.skal til enhver tid ha beskrevet korrekte organisasjons- og ansvarsforhold for drift og vedlikehold av system for behovsstyrt tenning av hinderlys, jamfør § 4 (1).ha økonomisk evne til å oppfylle kravene i bestemmelsen.dersom ett eller flere av kravene i § 7a ikke er oppfylte, ikke bruke systemet for behovsstyrte lys, og hinderlysene skal slås umiddelbart på.
(5) Endringer i system for behovsstyrt tenning av hinderlys som påvirker ytelseskravene i § 7a (3) bokstav a til h krever ny godkjenning. Luftfartstilsynet skal informeres umiddelbart om endringer i organisasjons- og ansvarsforhold, kontrakter og alle andre forhold som kan ha betydning for godkjenningen.
(6) Hvis innehaver av godkjenningen ikke oppfyller alle kravene i § 7a, kan Luftfartstilsynet begrense eller trekke tilbake godkjenningen.
§ 8 utgår.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Merking av punktobjekter, midlertidige luftfartshinder og kraner
(1) Punktobjekter og midlertidige luftfartshinder skal merkes med hinderlys. Dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært skal lysene plasseres på hinderets hjørner eller sider. Flammetårn og lignende kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket.
(2) Punktobjekter, herunder vindturbiner, skal merkes med to magebelter med reflekterende farge på mellomliggende nivå, i samsvar med vedlegg 1.
(3) Mobilkraner skal ha hinderlys montert i bomspiss, i samsvar med vedlegg 4.
(4) Tårnkran skal merkes på ytterpunktene, i samsvar med vedlegg 4. Tårnkran skal ha hinderlys på utliggerspiss og enden av bakbro. Der tårnkran har en kongetopp, skal denne merkes med hinderlys.
§ 9 (2) skal lyde:
(2) Merkepliktige luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med markører på luftspennet, samt med farge og lys på endemastene.
Ny § 9 (7) skal lyde:
(7) Luftspenn underlagt krav til linjebefaring etter forskrift 20. desember 2005 nr. 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6. Høyspenningsluftlinjer, som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy og som krysser under overliggende luftspenn, skal merkes. Merkingen skal utføres på de tre siste stolper, master eller fagverkskonstruksjoner tilhørende underliggende luftspenn, før kryssende overliggende luftspenn. Merking skal utføres med skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. Merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring for å varsle at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn. Merking skal gjøres på hver side av det kryssende overliggende luftspennet, og i samsvar med vedlegg 3. Kravet til merking gjelder også når selve kryssingen under overliggende luftspenn er utført som jordkabel.
§ 9 (2) skal lyde:
(2) Merkepliktige luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med markører på luftspennet, samt med farge og lys på endemastene. Endemastene til luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B.
§ 10 utgår.