De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2012-06-07-518 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Nåværende § 16 syvende ledd blir åttende ledd.
Nåværende § 26 blir § 27 og skal lyde:
§ 27.Komitéhøringer
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. En tredjedel av medlemmene i komiteen kan kreve at det skal avholdes høring i en sak og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til høring. En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.
Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som en egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring.
Det er ikke adgang til å avholde høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.
De som anmodes om å møte til høring møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Komiteen kan etter søknad få presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en høring etter anmodning fra komiteen.
Komiteens høringer foregår for åpne dører. Komiteen kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.
Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høringen. I ekstraordinære tilfeller kan åpen høring kunngjøres med kortere varsel. Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises.
Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra en åpen kontrollhøring, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål. Åpne kontrollhøringer skal foregå etter reglement for åpne kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.
Nåværende § 27 og § 28 blir § 28 og § 29.
Nye § 29 nytt tredje ledd skal lyde:
Presidentskapet kan etter søknad gi samtykke til at én representant fra hvert parti som ikke er representert i en komité, får tilgang til alle dokumenter i den aktuelle komiteen. Regler om konfidensialitet og behandling av komiteens dokumenter gjelder i så fall tilsvarende for den representanten som får slik tilgang.
Nåværende § 29 blir § 30 og skal lyde:
§ 30.Særlig om komiteenes behandling av representantforslag
Hvis komiteen finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, bør statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag.
Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, gis innstilling om at forslaget avvises. Er det behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse. I alle andre tilfeller gis det innstilling om at representantforslaget vedlegges protokollen, eventuelt i tillegg til andre forslag.
Nåværende § 30 blir § 31.
Nye § 31 første ledd første punktum skal lyde:
Komiteene skal gi Stortinget skriftlig innstilling i alle saker de får til behandling.
Nye § 31 femte ledd første punktum skal lyde:
Forslag som omhandles og utformes i innstillingen, jf. § 40 første ledd, skal stilles opp summarisk og i nummerorden i et eget avsnitt i innstillingens premisser.
Nåværende § 31 blir § 32.
Nåværende § 32 blir § 33, der annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter saker som skal refereres.
Nåværende § 33 blir § 34, der første ledd annet punktum skal lyde:
Presidentskapet kan beslutte at møtet etter vanlig kunngjøring skal avsluttes og settes på nytt samme dag.
Nåværende § 34 blir § 35.
Nåværende § 35 blir § 36, der tredje ledd skal lyde:
Referat fra forhandlingene føres inn i en egen protokoll (jf. § 64), og både den og de referatkonseptene som finnes, skal i forseglet stand legges i arkivet.
Nåværende § 36 blir § 37.
Nåværende § 37 blir § 38, der femte ledd skal lyde:
Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Er det påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.
Nåværende § 38 blir § 39, der annet ledd bokstav c skal lyde:
legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling,
Nåværende § 39 blir § 40.
Nye § 40 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Om slike forslag gjelder for øvrig de samme reglene som for forslag som utformes i innstillingen, jf. § 31 sjette ledd. Forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende eller forslag om å iverksette undersøkelser som nevnt i § 44 første ledd, skal likevel sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen dersom forholdet ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt for komiteen, jf. § 15 annet til fjerde ledd.
Nye § 40 annet ledd skal lyde:
For behandling av forslag som fremsettes under en debatt, gjelder § 39 annet ledd tilsvarende. Det samme gjelder forslag som fremsettes i tilknytning til en debatt om en redegjørelse etter § 45 som avholdes i et senere møte.
Nåværende § 40 blir § 42.
Nåværende § 41 blir § 43 og skal lyde:
§ 43.Behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett
Kongelig proposisjon om statsbudsjett for det påfølgende budsjettåret legges frem for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning, jf. § 8 i bevilgningsreglementet. Samtidig legges frem stortingsmelding om nasjonalbudsjettet.
Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet er lagt frem for Stortinget, avgir presidentskapet innstilling om fordelingen av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder. Videre skal presidentskapet – etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale seg – fastsette og kunngjøre fristene for avgivelse av budsjettinnstillingene og datoene for Stortingets behandling av dem.
Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Stortinget skal behandle innstillingen nevnt i tredje ledd innen en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.
Deretter skal fagkomiteene avgi innstilling om bevilgninger innen de rammeområdene de er tildelt. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i en slik innstilling eller fremsettes ved behandlingen av den, skal omfatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte rammeområde, og kan ikke fravike de rammene Stortinget har vedtatt. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest 15. desember. De budsjettvedtakene Stortinget gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.
Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni. Ved behandling av endringer i statsbudsjettet i budsjettåret kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et forslag, dersom forslagsstilleren motsetter seg dette.
Nåværende § 42 til § 49 blir § 44 til § 51.
Nye § 51 første ledd annet punktum skal lyde:
Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som er fastsatt i § 52.
Nye § 51 tredje ledd skal lyde:
Ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under debatten om en sak, eller under hver del av debatten, dersom debatten er delt. Fra dette gjelder følgende unntak:Begrensningen gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under. I alminnelige politiske debatter gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene.Presidenten kan gi adgang til en kort merknad.Presidenten kan tillate at en taler fra hver partigruppe får ordet mer enn to ganger.I debatter i saker etter § 22 syvende ledd annet punktum gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
Nåværende § 50 blir § 52, der første ledd tredje punktum skal lyde:
En muntlig redegjørelse av et regjeringsmedlem, jf. § 45, må ikke overskride én time.
Nåværende § 51 til § 59 blir § 53 til § 61.
Nye § 61 første ledd første punktum skal lyde:
Ved avstemning etter § 60 første ledd bokstav a, b eller c avgjøres saken ved vanlig stemmeflertall, dvs. over halvparten av avgitte stemmer, med mindre Stortinget har bestemt noe annet.
Nye § 61 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved avstemning etter § 60 første ledd bokstav d er et relativt flertall, dvs. flere stemmer enn for noe annet forslag, avgjørende for utfallet av valget, dersom det ikke i lov eller reglement eller for det enkelte tilfelle er bestemt at det skal kreves mer enn halvparten av stemmene for at noen skal regnes for valgt.
Nåværende § 60 og § 61 blir § 62 og § 63.
Nåværende § 62 blir § 64, der annet ledd skal lyde:
Protokoller fra møter for lukkete dører som ikke vedtas offentliggjort (jf. § 36 tredje ledd), leses opp og vedtas før møtet heves.
Nåværende § 63 til § 66 blir § 65 til § 68.
Nye § 68 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Det gir ikke grunn til avvisning etter bokstav b eller c at interpellasjonen gjelder noe som er tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak.
Nye § 68 annet ledd første punktum skal lyde:
Presidenten kan også gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nåværende § 67 og § 68 blir § 69 og § 70.
Nye § 70 annet ledd første punktum skal lyde:
Presidenten bør avvise spørsmål om noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og kan gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nye § 70 tredje ledd første punktum skal lyde:
I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse.
Nåværende § 69 og § 70 blir § 71 og § 72.
Nåværende § 71 blir § 73, der annet ledd annet punktum skal lyde:
Dessuten kan presidenten gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nåværende § 72 og § 73 blir § 74 og § 75.
Nåværende § 74 blir § 76, der første punktum skal lyde:
Representantene skal registrere de verv og økonomiske interesser som fremgår av reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, på den måte og under de vilkårene som er beskrevet der.
Nåværende § 75 til § 77 blir § 77 til § 79.
Nåværende første punktum blir nytt annet punktum.
Overskriften i kapittel 2 skal lyde:
Nåværende § 24 tredje ledd første punktum blir tredje punktum.
Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.
Nåværende § 48 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Innledningen i § 60 første ledd skal lyde:
Avstemningen ordnes på én av følgende måter eller ved en kombinasjon av disse:
Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.
Nåværende andre og tredje punktum blir syvende ledd. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.
Nåværende tredje punktum blir nytt femte punktum.
Nåværende andre til femte punktum blir tredje til nytt sjette punktum.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Hvis klagebehandlingen i riksvalgstyret ikke er avsluttet når Stortinget avgjør om valget er gyldig, kan stortingsrepresentantenes fullmakter bare godkjennes midlertidig.
§ 1 sjette ledd skal lyde:
Ved omvalg og nye valgoppgjør som riksvalgstyret, Stortinget eller Høyesterett påbyr etter valgloven § 17-1, jf. §§ 16-11 og 15-1 eller § 16-12, skal fullmaktene prøves så snart som mulig. Hvis det skal holdes omvalg, skal de nyvalgte representantene bli sittende i vervet inntil omvalget er endelig godkjent.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Stortingets fagkomiteer
Samtlige representanter unntatt Stortingets president fordeles på disse fagkomiteene:Arbeids- og sosialkomiteenEnergi- og miljøkomiteenFamilie- og kulturkomiteenFinanskomiteenHelse- og omsorgskomiteenJustiskomiteenKommunal- og forvaltningskomiteenKontroll- og konstitusjonskomiteenNæringskomiteenTransport- og kommunikasjonskomiteenUtdannings- og forskningskomiteenUtenriks- og forsvarskomiteen.
§ 13 annet og tredje ledd skal lyde:
Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomiteen og har rett til å ha medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen etter anmodning fra vedkommende partigruppe i særlige tilfeller:gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen, ellersamtykke i at finanskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité.
Valgkomiteen gir Stortinget trykt melding om oppnevnelsene.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Sammensetning av fagkomiteene
Straks etter at valgkomiteen er nedsatt, oppnevner den medlemmene til Stortingets fagkomiteer, jf. § 10.
Alle partigrupper bør så langt som mulig være forholdsmessig representert i komiteene.
Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomiteen og har rett til å ha medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen etter anmodning fra vedkommende gruppe i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen. For disse partigruppene kan valgkomiteen også samtykke til at enten finanskomiteens eller kontroll- og konstitusjonskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité. Ingen kan være medlem av mer enn to komiteer.
Valgkomiteen gir Stortinget trykt melding om oppnevnelsene.
§ 13 fjerde ledd skal lyde:
Valgkomiteen gir Stortinget melding om oppnevnelsene.
§ 14 nr. 1 skal lyde:
Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, og saker om kultur.
§ 14 nr. 4 skal lyde:
Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inntekter og skatter, avgifter og toll. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 43.
§ 14 nr. 6 skal lyde:
Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
§ 14 nr. 8 skal lyde:
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, og partistøtte.
§ 14 nr. 9 tredje punktum skal lyde:
Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44.
§ 14 nr. 9 fjerde punktum bokstav e skal lyde:
meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret,
§ 14 nr. 10 skal lyde:
Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, maktpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.
§ 14 nr. 11 skal lyde:
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, og oppgaver under Kystverket.
§ 14 nr. 2 skal lyde:
Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag og miljøvern.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner.
§ 14 nr. 4 skal lyde:
Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, formues- og gjeldsforvaltning, finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inntekter, skatter, avgifter, toll og bevilgninger til Stortinget. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 43.
§ 14 nr. 6 skal lyde:
Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning, alminnelig sivillovgivning og meldinger fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og andre saker som gjelder institusjonens virksomhet.
§ 14 nr. 7 skal lyde:
Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om utdanning, barnehager og forskning, herunder koordinering av forskningspolitikken og forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv.
§ 14 nr. 8 skal lyde:
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.
§ 14 nr. 9 skal lyde:
Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovssaker og valglovgivning. Saker om Stortingets kontroll med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f,regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse,dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet,meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet,rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
§ 14 nr. 11 skal lyde:
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.
§ 14 nr. 12 skal lyde:
Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.
§ 14 nr. 7 til 12 skal lyde:
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovssaker og valglovgivning. Saker om Stortingets kontroll med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om: statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f, regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse, dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet, meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet, meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet, rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f,
regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse,
dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,
meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet,
meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet,
rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.
Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om utdanning, barnehager og forskning, herunder koordinering av forskningspolitikken og forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv.
Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.
§ 14 nr. 6 skal lyde:
Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
§ 14 nr. 8 bokstav c skal lyde:
dokumenter og meldinger fra Stortingets eksterne organer, og andre saker om deres virksomhet.
§ 14 nr. 8 bokstav d og e oppheves. Nåværende bokstav f blir bokstav d.
§ 14 nr. 12 skal lydeUtenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til interparlamentariske forsamlinger, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.
§ 14 nr. 1 skal lyde:
Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk for personer med funksjonsnedsettelse.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner.
§ 14 nr. 7 skal lyde:
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget. Generelle saker om elektronisk kommunikasjon, digitalisering og kunstig intelligens. Saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.
§ 14 nr. 9 skal lyde:
Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, romvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, reindriftsavtalen, akvakultur og laksefiske.
§ 14 nr. 10 skal lyde:
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.
§ 15 femte ledd oppheves. Nåværende sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd.
§ 15 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll opp til slik behandling. En tredjedel kan videre foreta ytterligere undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig for dette.
§ 15 femte ledd nytt siste punktum skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter § 14 nr. 9 bokstav b) kan komiteen velge å innhente uttalelse fra vedkommende fagkomité som grunnlag for utarbeidelse av sin innstilling.
§ 15 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter § 14 nr. 8 bokstav b) kan komiteen velge å innhente uttalelse fra vedkommende fagkomité som gir grunnlag for utarbeidelse av sin innstilling.
§ 16 sjette ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 16 nytt syvende ledd skal lyde:
Den utvidete utenriks- og forsvarskomité kan beslutte å holde fellesmøter med andre komiteer. Sjette ledd gjelder også for slike fellesmøter. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende for varamedlemmer i komiteer som det holdes fellesmøte med.
§ 16 første ledd oppheves.
§ 16 tredje ledd blir første ledd.
§ 16 fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd blir henholdsvis tredje, fjerde, femte, sjette og syvende ledd.
§ 16 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom lederen for partigruppen allerede er medlem av komiteen, kan partiet i tillegg til nestleder utpeke ytterligere ett varamedlem.
§ 16 sjette ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Femte ledd gjelder også for slike fellesmøter. Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende for varamedlemmer i komiteer som det holdes fellesmøte med.
§ 16 femte ledd skal lyde:
Forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være underlagt taushetsplikt.
§ 16 femte ledd skal lyde:
Forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder innkallelsen til og dagsordenen for møtet.
§ 16 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Utenriks- og forsvarskomiteens valgte leder, jf. § 20 første ledd, er den utvidete utenriks- og forsvarskomiteens leder.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Europautvalget består av utenriks- og forsvarskomiteen og medlemmene av den norske delegasjonen til parlamentarikerkomiteen for EØS. Utenriks- og forsvarskomiteen eller dens leder kan dessuten beslutte at en eller flere andre komiteer skal delta ved bestemte konsultasjoner. Varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen møter også i Europautvalget. Det samme gjelder varamedlemmer i andre komiteer som deltar i konsultasjoner etter annet punktum.
§ 17 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Europautvalget kan også benyttes til konsultasjon med Stortinget om andre handelspolitiske saker og forhandlinger. I slike tilfeller skal også næringskomiteen innkalles.
§ 17 sjette ledd siste punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 16 sjuende ledd annet til og med siste punktum gjelder tilsvarende.
§ 17 femte ledd siste punktum skal lyde:
Uttalelser som er gitt i et møte når referatet av forhandlingene i saken ikke er offentlig, er underlagt taushetsplikt.
§ 17 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:
Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en partigruppe, oppnevne leder av vedkommende gruppe som medlem av Europautvalget dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.
§ 18 skal lyde:
Finner Stortinget det nødvendig, kan det unntaksvis nedsette særskilte komiteer til å behandle en enkelt sak eller saker av et bestemt slag. Innstilling om å nedsette en særskilt komité fremmes av Stortingets presidentskap. Innstillingen skal også inneholde forslag til vedtak om sammensetning av den særskilte komité, og så vidt mulig bør det unngås at oppnevningen fører til vanskeligheter for det ordinære komitéarbeidet.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter kommisjonens mandat og de nærmere prosedyrene for dens arbeid. Mandatet må sikre at retten til kontradiksjon og etterprøvbarhet ivaretas. Videre må mandatet avklare om og i hvilken utstrekning bestemmelser i forvaltningsloven, offentleglova, sikkerhetsloven og arkivlova skal gjelde. Det bør også vurderes om kommisjonen har behov for lovhjemmel for å sikre nødvendig tilgang til opplysninger og dokumenter og til å behandle personopplysninger.
§ 19 fjerde ledd skal lyde:
Alle har rett til å la seg bistå på ethvert trinn av granskningskommisjonens arbeid. Den som er berørt av granskingen, kan få dekket nødvendige kostnader når særlige grunner taler for det.
§ 19 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.
§ 20 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 21 annet ledd første punktum skal lyde:
Har et komitémedlem forfall til en komitésamling når Stortinget ikke er samlet, og komitélederen finner å kunne godta forfallet, kan lederen innkalle vedkommende medlems vararepresentant.
§ 21 annet ledd tredje punktum skal lyde:
§ 5 annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 22 syvende ledd nytt annet punktum skal lyde:
Komiteene kan likevel inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp en sak til debatt i Stortinget utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling, om tema som faller innenfor komiteens ansvarsområde.
§ 22 femte ledd skal lyde:
Når andre komiteer enn utenriks- og forsvarskomiteen behandler saker som berører norske utenrikspolitiske interesser eller norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, skal utkast til innstilling forelegges utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
§ 22 siste ledd andre og tredje punktum oppheves.
Ny § 22a skal lyde:
§ 22a.Initiativdebatt
Komiteene kan inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.
§ 24 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Spørsmål eller anmodninger til ansvarlig statsråd som ledd i saksforberedelsen skal normalt sendes av saksordfører eller leder på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlemmer.
§ 25 første ledd skal lyde:
Innkalling til møte i komiteen skal inneholde dagsorden. Møtetidspunktet skal kunngjøres på egnet måte.
§ 25 fjerde ledd oppheves.
§ 25 nytt siste ledd skal lyde:
Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Komiteen kan unntaksvis beslutte at komitémøter skal avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for slike møter.
§ 25 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for slike møter, herunder at digital deltakelse må skje uten at utenforstående får tilgang til eller kan følge med på møtet.
Ny § 26 skal lyde:
§ 26.Avstemninger i komiteene
Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme.
Komitévedtak fattes som hovedregel ved alminnelig flertall. Bortsett fra ved valg er komitélederens stemme utslagsgivende dersom en avstemning viser like mange stemmer for og imot. I komitélederens fravær er fungerende komitéleders stemme utslagsgivende.
Ved valg gjelder § 61 annet ledd tilsvarende.
§ 26 første ledd skal lyde:
Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene, avrundet opp til nærmeste hele tall, har vært til stede og avgitt stemme.
§ 26 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bortsett fra ved valg, herunder valg av saksordfører, er komitélederens stemme utslagsgivende dersom en avstemning viser like mange stemmer for og imot.
§ 26 nytt siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for avstemninger i komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi, jf. § 25 siste ledd.
§ 26 andre ledd skal lyde:
Komitévedtak fattes ved alminnelig flertall. Dersom en avstemning viser like mange stemmer for og imot, er komitélederens stemme utslagsgivende. Andre punktum gjelder ikke ved personvalg, herunder av saksordfører. I komitélederens fravær er fungerende komitéleders stemme utslagsgivende.
§ 27 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
For øvrig bør høringer fortrinnsvis holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget. Høringer samtidig med møter i Stortinget forutsetter samtykke fra Stortingets presidentskap.
§ 27 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig bør høringer holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget.
§ 27 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 27 niende ledd nytt siste punktum skal lyde:
I kontrollhøringer for lukkede dører gjelder reglement for åpne kontrollhøringer så langt det passer.
§ 27 nytt siste ledd skal lyde:
Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at høring kan gjennomføres helt eller delvis ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i tredje til niende ledd gjelder så langt de passer.
§ 27 niende ledd andre punktum skal lyde:
Kontrollhøringer skal foregå etter reglement for kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.
§ 27 niende ledd tredje punktum oppheves.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Beslutning om komitéhøring
Komiteen kan avholde muntlige eller skriftlige høringer. Med muntlig høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. Med skriftlig høring menes at komiteen inviterer til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling.
En tredjedel av medlemmene i komiteen kan kreve at det skal avholdes høring i en sak komiteen har til behandling og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til muntlig høring eller om det skal inviteres til skriftlig høring. Skriftlig høring kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring.
En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.
Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som en egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring.
Det er ikke adgang til å avholde muntlig høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er ikke adgang til å holde kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. For øvrig bør høringer holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget.
Ny § 27a skal lyde:
§ 27a.Skriftlige høringsinnspill
Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Skriftlige høringsinnspill kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring. Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert på samme nettsted.
§ 27a skal lyde:
§ 27a.Gjennomføring av komitéhøringer
De som anmodes om å møte til muntlig høring møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Komiteen kan etter søknad få presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en muntlig høring etter anmodning fra komiteen.
Komiteens muntlige høringer foregår for åpne dører. Komiteen kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.
Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høringen. I ekstraordinære tilfeller kan høring kunngjøres med kortere varsel. Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises.
Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra en kontrollhøring, jf. reglement for kontrollhøringer. Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine muntlige høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål.
Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at muntlig høring kan gjennomføres helt eller delvis ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder så langt de passer.
Kontrollhøringer skal foregå etter reglement for kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.
Invitasjon til skriftlig høring skal kunngjøres med en nærmere fastsatt frist. Mottatte skriftlige høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert.
Ny § 27b skal lyde:
§ 27b.Oppfølging av samiske interesser
Hvis komiteen overveier tilråding til Stortinget om vedtak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og forslaget ikke har vært gjenstand for konsultasjoner i samsvar med sameloven kapittel 4, kan komiteen:invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog, ellergi innstilling om at regjeringen bes gjennomføre nødvendige konsultasjoner og komme tilbake til Stortinget.
§ 28 nytt andre ledd skal lyde:
Komiteen kan i særlige tilfeller i stedet for en reise gjennomføre møter med eksterne deltakere ved bruk av fjernmøteteknologi. Slike møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved komitéreiser.
§ 29 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 3 første ledd annet punktum skal lyde:
Samtidig velger Stortinget også like mange varamedlemmer som medlemmer i komiteen, og komiteens leder og nestleder.
§ 3 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
§ 3 andre ledd andre punktum skal lyde:
Den skal så langt det er nødvendig gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumentene som i henhold til valgloven er innkommet til Stortinget, i den grad de angår fullmaktsavgjørelsene.
§ 3 nytt sjette ledd skal lyde:
Den forberedende fullmaktskomité kan avgi innstilling om forlenget eller utsatt valgting eller omvalg ved ekstraordinære hendelser, jf. valgloven § 18-1.
§ 30 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis komiteen finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, gis innstilling om at forslaget avvises. Er det behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse. I andre tilfeller gis det innstilling om at representantforslaget helt eller delvis vedtas ved at dette gjengis i tilrådningen, eller om at forslaget ikke vedtas. Dersom det ikke er flertall for et vedtak etter første til tredje punktum, skal det gis innstilling om at forslaget vedlegges protokollen.
§ 30 første ledd skal lyde:
Med mindre det fremstår som klart at et representantforslag ikke vil imøtekommes, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag. Saksordfører eller leder skal stå som avsender av henvendelsen på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlemmer.
§ 30 første ledd andre punktum skal lyde:
For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag.
§ 31 sjette ledd første og andre punktum skal lyde:
En innstilling kan inneholde utkast til lovvedtak i tilråding eller forslag når et lovforslag er grunnlag for innstillingen. Det samme gjelder der et utkast til lovvedtak er mottatt av Stortinget og referert og sendt til behandling i en komité eller i presidentskapet, eller der presidentskapet avgir innstilling i tråd med initiativretten i § 7 fjerde ledd.
§ 33 andre ledd første punktum skal lyde:
Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjengelig for representantene senest 24 timer før møtet.
§ 34 første ledd siste punktum oppheves.
§ 35 første ledd annet punktum skal lyde:
Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter og om når møtene skal begynne.
§ 35 tredje ledd andre til femte punktum skal lyde:
Slikt fravik vedtas av presidentskapet. Fravik kan vedtas med to tredjedels flertall dersom forslaget er fremsatt av en representant. For øvrig kan presidenten under et stortingsmøte vedta endringer i dagsordenen. Det bør opplyses om vedtatte fravik så snart som mulig.
§ 35 første ledd andre punktum skal lyde:
Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering.
§ 35 første ledd skal lyde:
Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stortingets arbeid i uken etter gjøres tilgjengelig for representantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representantene.
§ 38 andre ledd første punktum skal lyde:
Forslag og søknader skal som regel fremmes skriftlig, men kan ikke fremsettes på vegne av flere enn 10 representanter.
§ 70 første ledd siste punktum vert oppheva.
§ 38 tredje ledd skal lyde:
Grunnlovsforslag og representantforslag, sammen med eventuell begrunnelse, skal snarest gjøres tilgjengelig for representantene.
§ 40 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder andre forslag vedrørende samme sak når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag debatten om saken finner sted i Stortinget.
§ 40 nytt tredje ledd skal lyde:
Når presidenten erklærer at debatten om en sak er avsluttet, må det ikke fremsettes nye forslag eller foretas endringer i forslagene i saken.
Ny § 41 skal lyde:
§ 41.Behandling av forslag om å utsette saken eller sende den tilbake til komité
Før debatten om en sak er avsluttet, kan det fremsettes forslag om at saken sendes tilbake til komiteen eller at Stortingets videre behandling av saken utsettes til et senere møte i samme stortingssesjon. Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas opp til behandling og votering straks.
§ 41 andre punktum skal lyde:
Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas opp til behandling straks og avgjøres av presidenten.
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes ved annen gangs behandling av et lovforslag, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag debatten om lovforslaget finner sted i Stortinget, kan presidenten eller en femtedel av de representantene som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.
§ 43 tredje ledd første punktum skal lyde:
Senest 30. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget.
§ 43 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Forslag til rammevedtak må begrunnes i innstillingen og kan ikke fremsettes ved behandlingen av den etter § 40, med mindre forslaget er ment å rette opp en klar feil i den avgitte innstillingen. En representant som ikke er medlem av en partigruppe, kan uansett fremsette forslag til rammevedtak ved behandlingen av innstillingen.
§ 43 sjette ledd skal lyde:
Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest siste møtedag i desember. Hvis fristen etter fjerde ledd utsettes eller oversittes, utvides denne fristen med samme antall dager, men ikke lenger enn til 31. desember. De budsjettvedtakene Stortinget gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.
§ 45 skal lyde:
§ 45.Muntlig redegjørelse for Stortinget fra et regjeringsmedlem
Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et regjeringsmedlem gi en muntlig redegjørelse i et stortingsmøte. Så vidt mulig skal redegjørelsen føres opp på dagsordenen. Presidenten kan beslutte at redegjørelsen umiddelbart skal følges av en debatt. Forsamlingen kan deretter avgjøre om redegjørelsen skal:føres opp til behandling i et senere møte,sendes til en komité, ellervedlegges protokollen.
I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen, kan en representant fra hver av partigruppene – og vedkommende regjeringsmedlem – få ordet én gang i inntil fem minutter. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag. Ved avslutningen av en slik debatt avgjør forsamlingen om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller behandles videre etter første ledd bokstav a eller b.
Dersom forsamlingen ikke er enig om videre behandlingsmåte etter første eller andre ledd, avgjøres videre behandlingsmåte ved avstemning.
§ 46 nytt andre punktum skal lyde:
Som hovedregel skal det gå minst én uke fra en innstilling avgis til den behandles i Stortinget.
§ 46 første punktum skal lyde:
Når en innstilling er avgitt av en komité, skal den snarest gjøres tilgjengelig for representantene.
§ 47 nytt tredje ledd skal lyde:
For at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Fristen gjelder ikke for proposisjoner om endringer statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen. For at representantforslag og interpellasjoner skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist. Stortinget kan etter søknad gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling til Stortinget.
§ 47 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Fristen gjelder ikke for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger.
§ 47 tredje ledd første punktum skal lyde:
For at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 31. mars.
§ 48 nytt tredje ledd skal lyde:
Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget eller organer tilknyttet Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble tatt til behandling, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden.
§ 5 annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 5 skal lyde:
§ 5.Permisjon
Søknad om permisjon for representantene behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.
§ 50 andre ledd oppheves.
I medhold av Stortingets forretningsorden § 79 gjøres følgende vedtak om å fravike Stortingets forretningsorden slik at komiteene kan avholde møter og treffe avgjørelser uten å måtte møtes fysisk, dette for å begrense risikoen for smittespredning:Inntil videre settes kravet om fysisk tilstedeværelse i komitémøter, jf. § 25 og § 26, ut av kraft.
Ny § 50a skal lyde:
§ 50a.Behandling av meddelelser fra regjeringen om forskrifter som avviker fra gjeldende lovgivning
En meddelelse fra regjeringen om forskrift fastsatt av Kongen som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning, sendes Stortingets presidentskap, som sørger for at meddelelsen snarest mulig gjøres tilgjengelig for representantene på egnet måte. Meddelelsen refereres i første stortingsmøte etter at den er mottatt. Tilsvarende fremgangsmåte følges for meddelelse fra regjeringen om opphevelse av slik forskrift.
Dersom presidentskapet mottar skriftlig erklæring fra stortingsrepresentanter som til sammen representerer minst en tredjedel av Stortingets medlemmer om at de ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften, fastsatt i medhold av midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven), skal Stortingets presidentskap umiddelbart sende skriftlig melding til regjeringen om dette.
§ 51 første ledd annet punktum skal lyde:
Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere eller lengre taletid enn det som er fastsatt i § 52.
§ 51 tredje ledd bokstav a skal lyde:
I alminnelige politiske debatter, herunder finansdebatt og redegjørelser etter § 45 første ledd bokstav b, gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene.
§ 51 tredje ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Begrensningen gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under.
§ 51 første ledd første punktum skal lyde:
Ved innledningen av en debatt kan presidenten vedta å begrense varigheten av debatten og fordele taletiden mellom gruppene.
§ 51 tredje ledd bokstav e skal lyde:
Presidenten kan vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
§ 51 fjerde ledd skal lyde:
Presidenten kan vedta at debatten skal avsluttes før alle inntegnede talere har hatt ordet («clôture»). Forslag om dette må være fremsatt av presidenten eller ti representanter på tilsvarende måte som ved innskrenkning av taletiden. Forslaget avgjøres av presidenten etter at én taler har hatt anledning til å tale for, og én imot, én gang hver.
§ 51 andre ledd skal lyde:
Saksordfører får i alminnelighet ordet først. Deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber presidenten om det, likevel slik at partigruppenes størrelse kan tas i betraktning ved fastsettelse av rekkefølgen. Én taler fra hver partigruppe skal normalt stå først på talerlisten. I tilfelle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har innlevert til presidenten gjennom Stortingets administrasjon lister over representanter som ønsker å delta i debatten, kan presidenten på dette grunnlag sette opp en liste over rekkefølgen av talerne.
§ 51 tredje ledd bokstav d skal lyde:
I debatter etter § 22a gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.
§ 51 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ved debatt i saker om representantforslag kan én av forslagsstillerne få ordet etter saksordfører.
§ 51 tredje ledd bokstav a skal lyde:
Begrensningen gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under. I alminnelige politiske debatter, herunder finansdebatt og redegjørelser etter § 45 første ledd bokstav a, gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene.
§ 52 første ledd første punktum skal lyde:
Taletiden må ikke overskride 15 minutter i første innlegg, ti minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgende innlegg.
§ 52 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Presidenten kan vedta lengre taletid.
§ 52 andre ledd skal lyde:
Presidenten kan selv, eller etter skriftlig forslag fra minst ti representanter, vedta kortere taletid, som ikke må settes under tre minutter. Presidenten kan gjøre unntak for saksordførere, ledere i partigruppene og regjeringsmedlemmer.
§ 53 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal åpnes adgang til replikkordskifte, som ordnes av presidenten, dersom ikke presidenten vedtar noe annet.
§ 58 andre ledd skal lyde:
Hvis representanten ikke retter seg etter forretningsordenen, avgjør presidenten om vedkommende skal fratas ordet eller i særlige tilfeller vises bort fra forhandlingene for dagen.
§ 59 første ledd andre punktum skal lyde:
Sakene blir tatt opp til avstemning på et tidspunkt som på forhånd er fastsatt av presidentskapet.
§ 59 tredje ledd første punktum skal lyde:
En representant som ikke er til stede i salen når presidenten erklærer at voteringen har startet, deltar ikke i avstemningen.
§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved senere valg i samme valgperiode foregår avstemningene etter § 60 første ledd bokstav a, med mindre vilkårene for avstemning ved sedler uten underskrift i § 60 første ledd bokstav d er oppfylt.
§ 6 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Oppnår ingen av kandidatene slikt flertall ved første valg eller ved fritt omvalg, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har fått størst stemmetall, jf. § 61 annet ledd.
§ 62 oppheves.
§ 65 skal lyde:
§ 65.Ekspedering av avgjorte saker
Når en sak er avgjort, forbereder Stortingets administrasjon nødvendige meddelelser. Etter presidentens godkjennelse blir meddelelsen ekspedert. Gjelder det adresser fra Stortinget til Kongen eller fremstillinger som ved særlige anledninger skal gi uttrykk for Stortingets ønsker og meninger, skal utkast til slike meddelelser leses opp for Stortinget.
§ 66 skal lyde:
§ 66.Underskrift av vedtak
Presidenten underskriver lovvedtak som sendes Kongen til sanksjon. Vedtak om endringer i eller tillegg til Grunnloven skal underskrives av Stortingets president og sekretær.
§ 68 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten ordet i høyst fem minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen.
§ 68 femte ledd første punktum skal lyde:
Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil fem minutter.
§ 68 tredje ledd første punktum skal lyde:
Interpellasjonen skal besvares i Stortinget så snart som mulig og senest én måned etter at den ble sendt til regjeringen, med mindre presidentskapet samtykker i at den blir besvart på et senere tidspunkt.
§ 7 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Stortingspresidentens stemme er utslagsgivende dersom en avstemning i presidentskapet viser like mange stemmer for og imot.
Presidentskapet kan fremme innstillinger til Stortinget innenfor de ansvarsområder som tilligger presidentskapet.
§ 70 første ledd andre punktum skal lyde:
Spørsmålet skal være kort, men kan i tillegg utdypes med inntil 2500 tegn.
§ 70 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Svaret bør i alminnelighet ikke være lenger enn 5000 tegn.
§ 72 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 72 fjerde ledd skal lyde:
Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet på nytt. Presidenten kan gi andre representanter ordet om den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.
§ 73 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Ved innledningen av spørretimen kan presidenten bestemme at spørreren og statsråden kan få ordet bare én gang hver etter at statsråden har svart, dersom presidenten finner dette nødvendig for at sakene på dagsordenen kan bli behandlet i løpet av møtet.
§ 73 tredje ledd første punktum skal lyde:
De spørsmålene som skal behandles i spørretimen, gjøres tilgjengelige for representantene før spørretimen begynner.
§ 74 nytt andre ledd skal lyde:
Ved sin vurdering skal regjeringsmedlemmet legge vekt på representantenes særlige stilling og informasjonsbehov.
§ 74 nåværende andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:
Regjeringsmedlemmet kan avslå anmodningen i den grad dokumentet kan unntas fra offentlighet etter offentleglova.
§ 74 første ledd andre punktum skal lyde:
Presidenten oversender anmodningen til det ansvarlige regjeringsmedlemmet, som snarest og senest innen tre arbeidsdager enten skal utlevere dokumentet eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen, og i tilfelle når det vil bli utlevert eller hvorfor det ikke vil bli utlevert.
Ny § 75a skal lyde:
§ 75a.Behandling av gradert informasjon
Bestemmelser gitt i medhold av sikkerhetsloven kapittel 8, herunder bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon, gjelder ikke for stortingsrepresentantene. For øvrig gjelder sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens bestemmelser om behandling av gradert informasjon tilsvarende for representantene og komiteene. Stortingets presidentskap kan fastsette utfyllende retningslinjer om praktiseringen av reglene. Dersom tungtveiende hensyn tilsier det, kan presidentskapet i konkrete tilfeller beslutte at det kan gjøres unntak fra reglene i sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen.
Sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens graderingsnivåer benyttes ved klassifisering av informasjon som utstedes i Stortinget. Stortinget fastsetter reglement for avgradering av dokumenter utstedt i Stortinget.
Ansatte i partigruppene eller andre rådgivere må ikke gis tilgang til gradert informasjon uten samtykke fra Stortingets presidentskap. I saker som er til behandling i komiteene, kan komiteen likevel beslutte at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen, og som følger komiteens arbeid, kan få tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen samt informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. For slike ansatte og rådgiveres tilgang til gradert informasjon gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon samt sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon og taushetsplikt.
§ 75a tredje ledd oppheves.
Ny § 75b skal lyde:
§ 75b.Taushetsplikt og tilgang til gradert informasjon for ansatte i gruppesekretariatene
For ansatte i gruppesekretariatene gjelder § 75 første og annet ledd om taushetsplikt for representantene tilsvarende. Fast og midlertidig ansatte i gruppesekretariatene skal undertegne taushetserklæring etter et formular som presidentskapet har fastsatt.
Ansatte i gruppesekretariatene må ikke gis tilgang til gradert informasjon uten samtykke fra Stortingets presidentskap. I saker som er til behandling i en komité, kan komiteen likevel beslutte at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen, og som følger komiteens arbeid, kan få tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen samt informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. For slike ansatte og rådgiveres tilgang til gradert informasjon gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon samt sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon.
§ 8 første ledd første punktum skal lyde:
Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer visepresidentene etter rangordning som midlertidig stortingspresident.
Ny § 9a skal lyde:
§ 9a.Administrative saker
Innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget, har presidentskapet et overordnet ansvar for administrative saker.
Presidentskapet bør drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene.
Presidentskapet kan delegere avgjørelsesmyndighet til Stortingets direktør i administrative saker.
Ny § 9b skal lyde:
§ 9b.Stortingets direktør
Stortingets direktør tilsettes av Stortinget.
Stortingets direktør leder arbeidet i Stortingets administrasjon. Stortingets direktør er sekretær for Stortingets presidentskap.
Viktige administrative saker skal alltid forelegges presidentskapet.