De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2011-12-22-1523 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Overskriften til § 73 skal lyde:
§ 73.Kvalifikasjonskrav for sykepleier og sjøfolk i brønnseksjon og boreseksjon på flyttbare innretninger med eller uten egen fremdrift
I forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk gjøres følgende endringer:
I forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk gjøres følgende endringer:
Ny paragraf 58a skal lyde:
§ 58a
.
Ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende
(1) Skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser på bro på passasjerskip og tankskip med polarskipsertifikat og som opererer i åpne polare farvann, skal fra og med 1. juli 2018 ha ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende. Med åpne polare farvann menes områder hvor navigeringen kan skje uhindret med haviskonsentrasjon mindre enn 1/10. I åpne polare farvann skal det ikke finnes is dannet på land.
(2) Ansvarshavende vaktoffiser på bro på skip med polarskipsertifikat som opererer i andre polare farvann, skal ha ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende. Med andre polare farvann menes områder som ikke er isfrie eller åpne, eller åpne farvann hvor det finnes breis.
(3) Ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende kan utstedes til den som har fullført og bestått godkjent grunnleggende opplæring som dekker områdene i vedlegg XII tabell A-V/4-1.
Ny paragraf 58b skal lyde:
§ 58b
.
Ferdighetssertifikat Polarkoden – videregående
(1) Skipsfører og overstyrmann på skip med polarskipsertifikat som opererer i andre polare farvann, skal fra og med 1. juli 2018 ha ferdighetssertifikat Polarkoden – videregående.
(2) Ferdighetssertifikat Polarkoden – videregående kan utstedes til den som, i tillegg til å oppfylle kravene for å kunne få utstedt ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende, har
minst to måneders fartstid som skipsfører, overstyrmann eller ansvarshavende vaktoffiser på bro på skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende fartstid, og
fullført og bestått godkjent videregående opplæring som dekker områdene i vedlegg XII tabell A-V/4-2.
Ny paragraf 58c skal lyde:
§ 58c
.
Fornyelse av ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende og videregående
Ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende og videregående kan fornyes når innehaver på én av følgende måter dokumenterer
to måneders fartstid med gyldig ferdighetssertifikat i løpet av de siste fem årene
å ha utført tilsvarende funksjoner som nevnt i bokstav a
bestått godkjent eksamen
fullført og bestått godkjent kurs.
Ny paragraf 58d skal lyde:
§ 58d
.
Overgangsregler for ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende og videregående
(1) Sjøfolk som dokumenterer påbegynt fartstid på skip i polare farvann før 1. juli 2018, kan innen 1. juli 2020 få utstedt ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende når det i tillegg dokumenteres at ett av følgende vilkår er oppfylt:
minst tre måneders fartstid i løpet av de siste fem årene på skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende fartstid, som skipsfører, overstyrmann eller ansvarshavende vaktoffiser på bro
opplæring i samsvar med vedlegg XIII.
(2) Sjøfolk som dokumenterer påbegynt fartstid på skip i polare farvann før 1. juli 2018, kan innen 1. juli 2020 få utstedt ferdighetssertifikat Polarkoden – videregående når det i tillegg dokumenteres at ett av følgende vilkår er oppfylt:
minst tre måneders fartstid i løpet av de siste fem årene på skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende fartstid, som skipsfører, overstyrmann eller ansvarshavende vaktoffiser på bro
opplæring i samsvar med vedlegg XIII, og minst to måneders fartstid i løpet av de siste fem årene på skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende fartstid, som skipsfører, overstyrmann eller ansvarshavende vaktoffiser på bro.
Paragraf 60 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk på passasjerskip som etter skipets alarminstruks har som oppgave å bistå passasjerene i en nødssituasjon, skal ha gjennomgått sikkerhetsfamiliarisering i nødssituasjoner på passasjerskip, og gjennomført og bestått godkjent kurs i passasjer- og krisehåndtering og sikkerhet på passasjerskip. Kompetansen skal dokumenteres med kursbevis fra opplæringsinstitusjonen.
Paragraf 60 fjerde ledd skal lyde:
(4) Sjøfolk som yter tjenester direkte til passasjerer i passasjerområder, men som ikke er omfattet av første ledd, skal ha
gjennomgått sikkerhetsfamiliarisering i nødssituasjoner på passasjerskip
dokumentasjon på gjennomført sikkerhetsopplæring i forsvarlig håndtering av passasjerer i nødssituasjoner.
Paragraf 60 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Sjøfolk på passasjerskip, som verken er omfattet av første eller fjerde ledd, skal ha gjennomgått sikkerhetsfamiliarisering i nødssituasjoner på passasjerskip.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «nødsituasjoner» endres til «nødssituasjoner»:
§ 68 annet og tredje ledd
Vedlegg II, tabell A-VI/1-4
Vedlegg VI, tabell A-V/1-2-2.
Vedlegg I tabell B-I/2 endres som følger:
Det skytes inn en ny rad mellom radene for regel V/3 og regel VI/1.
V/4
Ferdighetssertifikat Polarkoden – grunnleggende og videregående
Nei
Ja
Ja
I vedlegg III, tabell A-II/1 skal uttrykket «nødsituasjonens» endres til «nødssituasjonens».
Vedlegg VII skal lyde:
Vedlegg VII. Obligatoriske minstekrav til opplæring og kvalifikasjoner for skipsførere, offiserer, mannskaper og annet personell på passasjerskip
Familiarisering i nødssituasjoner på passasjerskip
Før personell som tjenestegjør om bord på passasjerskip, settes til å utføre plikter om bord, skal samtlige ha tilegnet seg de evnene som kreves for de pliktene og ansvarsoppgavene de skal ha, som følger:
Bidra til gjennomføring av nødplaner, -instrukser og -prosedyrer
kjennskap til
generelle sikkerhetsmekanismer om bord på skipet,
plassering av viktig sikkerhets- og nødutstyr, herunder redningsredskaper,
betydningen av personlig atferd i en nødssituasjon, og
begrensninger i bruken av heiser i nødssituasjoner.
Bidra til effektiv kommunikasjon med passasjerer i en nødssituasjon
evne til å
kommunisere på skipets arbeidsspråk,
formidle sikkerhetsinformasjon ikke-verbalt, og
forstå ett av språkene som vil kunne anvendes i høyttalermeldinger i nødssituasjoner eller under øvelser om bord.
Sikkerhetsopplæring for personell som yter direkte tjenester til passasjerer i passasjerrom
Før personell som yter direkte tjenester til passasjerer i passasjerrom, settes til å utføre plikter om bord, skal de få den ekstra sikkerhetsopplæringen som kreves etter § 60 fjerde ledd, som minst sikrer at følgende evner oppnås:
Kommunikasjon
Evne til å kommunisere med passasjerer i en nødssituasjon, idet det tas hensyn til
språket eller språkene som snakkes av de nasjonalitetene som er mest representert blant passasjerene på den aktuelle strekningen
sannsynligheten for at et elementært engelsk ordforråd kan være et middel til å formidle enkle instruksjoner til passasjerer som trenger hjelp, uavhengig av om passasjeren og besetningsmedlemmet snakker et felles språk eller ikke
det mulige behovet for å kommunisere på andre måter i en nødssituasjon, for eksempel ved å demonstrere eller gi tegn med hendene, eller ved å lede oppmerksomheten mot plasseringen av instrukser, mønstringsstasjoner, redningsutstyr eller rømningsveier, når muntlig kommunikasjon ikke er praktisk
i hvilken grad passasjerene har fått fullstendige sikkerhetsinstrukser på deres eget eller egne språk, og
språkene som vil kunne anvendes i høyttalermeldinger i nødssituasjoner eller under øvelser for å formidle livsviktig veiledning til passasjerer og gjøre det lettere for besetningsmedlemmer å bistå passasjerer.
Redningsredskaper
Evne til å demonstrere bruken av personlige redningsredskaper for passasjerene.
Ombordstigningsprosedyrer
Ombordstigning eller ilandsetting av passasjerer, der det tas særlig hensyn til funksjonshemmede og personer som trenger bistand.
Opplæring i passasjerhåndtering på passasjerskip
Før skipsførere, offiserer, mannskaper og personell som ifølge alarminstruksen har som oppgave å bistå passasjerer i nødssituasjoner, settes til å utføre plikter om bord, skal de
ha fullført og bestått opplæringen i passasjerhåndtering som kreves etter § 60 første ledd, som nærmere angitt i tabell A-V/2-1, og
dokumentere at opplæringen er fullført i samsvar med tabell A-V/2-1.
Opplæring i krisehåndtering og menneskelig atferd
Før skipsførere, maskinsjefer, overstyrmenn, førstemaskinister og alle personer som ifølge alarminstruksen har ansvar for passasjerenes sikkerhet i nødssituasjoner, settes til å utføre plikter om bord, skal de
ha fullført og bestått godkjent opplæring i krisehåndtering og menneskelig atferd som kreves etter § 60 første ledd, som nærmere angitt i tabell A-V/2-2, og
dokumentere at de påkrevde kompetansenormene er oppnådd i samsvar med metodene og kriteriene for evaluering av kompetanse oppført i kolonne 3 og 4 i tabell A-V/2-2.
Opplæring i sikkerhet for passasjerer og last og i skrogets integritet
Før skipsførere, maskinsjefer, overstyrmenn, førstemaskinister og alle som har direkte ansvar for å ta om bord og landsette passasjerer, for lasting, lossing eller sikring av last eller for lukking av åpninger i skroget om bord på roro-passasjerskip, settes til å utføre plikter om bord, skal de få opplæringen i sikkerhet for passasjerer og last og i skrogets integritet som kreves etter § 60 første ledd, som minst sikrer oppnåelse av følgende evner som er relevante for deres plikter og ansvar, som følger:
Laste- og ombordstigningsprosedyrer
Evne til å anvende på riktig måte de prosedyrene som er fastsatt for skipet med hensyn til
lasting og lossing av kjøretøyer, skinnegående vogner og andre transportenheter, herunder tilknyttede kommunikasjonsmidler,
senking og heving av ramper,
klargjøring og stuing av bevegelige bildekk, og
ombordstigning eller ilandsetting av passasjerer, der det tas særlig hensyn til funksjonshemmede og personer som trenger bistand.
Føring av farlig last
Evne til å anvende enhver særskilt sikkerhetsforanstaltning og prosedyre og ethvert særskilt krav vedrørende føring av farlig gods om bord på roro-passasjerskip.
Sikring av last
Evne til å
anvende bestemmelsene i «Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing» riktig på kjøretøyene, de skinnegående vognene og andre transportenheter som føres, og
bruke på riktig måte utstyret og materialene som finnes for sikring av last, idet det tas hensyn til utstyrets og materialenes begrensninger.
Beregninger av stabilitet, trim og belastning
Evne til å
gjøre riktig bruk av de opplysningene om stabilitet og belastning som foreligger,
beregne stabilitet og trim for forskjellige lastetilstander ved hjelp av de stabilitetskalkulatorene eller dataprogrammene som foreligger,
beregne lastefaktorene for dekk, og
beregne virkningen av ballast og drivstoffoverføringer på stabilitet, trim og belastning.
Åpning, lukking og sikring av åpninger i skroget
Evne til å
anvende på riktig måte de prosedyrene som er fastsatt for skipet med hensyn til åpning, lukking og sikring av baugporter, akterporter og sideporter og ramper, og til å betjene de tilknyttede systemene riktig, og
foreta tilsyn for å få visshet om at forseglingen er skikkelig.
Luften på roro-dekk
Evne til å
bruke utstyr til å overvåke luften i roro-rom, dersom slikt føres om bord, og
anvende på riktig måte de prosedyrene som er fastsatt for skipet for ventilering av roro-rom under lasting og lossing av kjøretøyer, under reisen og i nødssituasjoner.
Tabell A-V/2-1
Spesifikasjon av minstekrav til kompetanse innen opplæring i passasjerhåndtering på passasjerskip
Kolonne 1
Kolonne 2
Kolonne 3
Kolonne 4
Kompetanse
Kunnskap, forståelse og dyktighet
Metoder for å demonstrere kompetanse
Kriterier for evaluering av kompetanse
Bidra til gjennomføring av nødplaner om bord og prosedyrer for mønstring og evakuering av passasjerer
Kunnskap om nødplanene om bord samt instruksene og prosedyrene knyttet til håndtering og evakuering av passasjerer
Kunnskap om egnede teknikker for passasjerhåndtering og relevant utstyr som kan brukes til å bistå passasjerer i nødssituasjoner
Kunnskap om alarminstrukser og nødinstrukser
Bedømmelse av prestasjoner fra opplæring og/eller instruks
Tiltak som iverksettes i nødssituasjoner, er relevante og i samsvar med etablerte prosedyrer.
Bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner
Evne til å gi klare, beroligende ordrer
Evne til å håndtere passasjerer i korridorer, trapper og gjennomganger
Forstå betydningen av og ha evne til å holde rømningsveier fri for hindringer
Kunnskap om metoder som kan anvendes til evakuering av funksjonshemmede og personer som trenger særskilt bistand
Kunnskap om metoder for gjennomsøking av passasjerinnredning og fellesrom
Evne til å hjelpe passasjerer i land, med særlig hensyn til funksjonshemmede og personer som trenger bistand
Betydning av effektive mønstringsprosedyrer, herunder:
.1 betydningen av å holde orden
.2 evnen til å bruke prosedyrer for å dempe og unngå panikk
.3 evnen til, når det er nødvendig, å bruke passasjerlister til opptelling ved evakuering
.4 betydningen av at passasjerene er passende kledd, så langt det er mulig, ved mønstring
.5 evnen til å kontrollere at passasjerene har tatt på seg redningsvesten på riktig måte
Bedømmelse av prestasjoner fra opplæring og/eller instruks
Tiltak som iverksettes, er i tråd med nødplaner, instruksjoner og prosedyrer
Informasjon som gis enkeltpersoner, beredskapsteam og passasjerer, er nøyaktig, relevant og rettidig
Tabell A-V/2-2
Spesifikasjon av minstekrav til kompetanse i krisehåndtering og menneskelig atferd på passasjerskip
Kolonne 1
Kolonne 2
Kolonne 3
Kolonne 4
Kompetanse
Kunnskap, forståelse og dyktighet
Metoder for å demonstrere kompetanse
Kriterier for evaluering av kompetanse
Organisere nødprosedyrer om bord
Kunnskap om:
.1 skipets generelle utforming og planløsning
.2 sikkerhetsregler
.3 nødplaner og -prosedyrer
Betydningen av prinsippene for utvikling av skipsspesifikke nødprosedyrer, herunder:
.1 behovet for forhåndsplanlegging og øvelser i nødprosedyrer om bord
.2 behovet for at alt personell skal være klar over og følge planlagte nødprosedyrer så nøye som mulig dersom det oppstår en nødssituasjon
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent opplæring, øvelser med én eller flere utarbeidede nødplaner og praktisk demonstrasjon
Nødprosedyrene om bord sikrer nødvendig beredskap til å reagere i nødssituasjoner
Optimalisere bruken av ressurser
Evne til å optimalisere bruken av ressurser, idet det tas hensyn til:
.1 muligheten for at ressursene som er tilgjengelige i en nødssituasjon, kan være begrenset
.2 behovet for fullt ut å utnytte personell og utstyr som er umiddelbart tilgjengelig, og, om nødvendig, improvisere
Evne til å organisere realistiske øvelser for å opprettholde beredskap, idet det tas hensyn til erfaringer fra tidligere ulykker der passasjerskip har vært innblandet; debriefing etter øvelser
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent opplæring, praktisk demonstrasjon og opplæring om bord samt øvelser i nødprosedyrer
Beredskapsplaner optimaliserer bruken av tilgjengelige ressurser
Tildeling av oppgaver og ansvarsområder gjenspeiler kjent kompetanse hos enkeltpersoner
Gruppers og enkeltpersoners roller og ansvarsområder er klart definert
Kontrollere respons på nødssituasjoner
Evne til å gjøre en innledende vurdering og frambringe en effektiv respons på nødssituasjoner i samsvar med etablerte nødprosedyrer
Lederskapsferdigheter
Evne til å lede og veilede andre i nødssituasjoner, herunder behovet for å:
.1 sette et eksempel i nødssituasjoner
.2 fokusere på beslutningstaking, gitt behovet for å handle raskt i en nødssituasjon
.3 motivere, oppmuntre og berolige passasjerer og annet personell
Stresshåndtering
Evne til å identifisere utviklingen av symptomer på høyt personlig stress og stress hos andre medlemmer i skipets nødteam
Forståelse av at stress generert av nødssituasjoner kan påvirke enkeltpersoners yteevne og deres evne til å handle på instruks og følge prosedyrer
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent opplæring, praktisk demonstrasjon og opplæring om bord, samt øvelser i nødprosedyrer
Prosedyrer og tiltak er i samsvar med etablerte prinsipper og planer for krisehåndtering om bord
Mål og strategi er passende for nødssituasjonens art, tar hensyn til eventualiteter og benytter tilgjengelige ressurser optimalt
Besetningsmedlemmers handlinger bidrar til å opprettholde orden og kontroll
Kontrollere passasjerer og annet personell under nødssituasjoner
Menneskelig atferd og reaksjonsmønster
Evne til å kontrollere passasjerer og annet personell i nødssituasjoner, herunder:
.1 bevissthet om generelle reaksjonsmønstre fra passasjerer og annet personell i nødssituasjoner, herunder muligheten for at
1.1 det generelt tar noe tid før folk aksepterer det faktum at det er en nødssituasjon
1.2 noen personer kan få panikk, slik at de ikke oppfører seg rasjonelt, at deres fatteevne blir svekket, og at de ikke er like mottakelige for instruksjoner i en nødssituasjon som ellers
.2 bevissthet om at passasjerer og annet personell blant annet kan:
2.1 begynne å lete etter slektninger, venner og/eller eiendeler som en første reaksjon når noe går galt
2.2 søke trygghet i lugarer eller andre steder om bord der de tror de kan unnslippe fare
2.3 ha en tendens til å bevege seg til den øvre siden når skipet får slagside
.3 forståelse for at panikk kan oppstå når familier blir adskilt
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent opplæring, praktisk demonstrasjon og opplæring om bord samt øvelser i nødprosedyrer
Besetningsmedlemmers handlinger bidrar til å opprettholde orden og kontroll
Etablere og opprettholde effektiv kommunikasjon
Evne til å etablere og opprettholde effektiv kommunikasjon, herunder:
.1 betydningen av klare og presise instruksjoner og rapporter
.2 behovet for å oppmuntre til informasjonsutveksling med og tilbakemelding fra passasjerer og annet personell
Evne til å gi relevant informasjon til passasjerer og annet personell under en nødssituasjon, holde dem underrettet om den generelle situasjonen og meddele dem hvilke handlinger som kreves av dem, idet det tas hensyn til:
.1 språket eller språkene som er relevante for de nasjonalitetene som er mest representert blant passasjerer og andre som reiser på den aktuelle strekningen
.2 det mulige behovet for å kommunisere på andre måter i en nødssituasjon når verbal kommunikasjon ikke er mulig, for eksempel ved å demonstrere eller gi tegn med hendene, eller ved å lede oppmerksomheten mot plasseringen av instrukser, mønstringsstasjoner, redningsutstyr eller rømningsveier, når verbal kommunikasjon ikke er praktisk
.3 språket som høyttalermeldinger kan bli gitt på i forbindelse med nødssituasjoner eller under øvelser for å formidle livsviktig veiledning til passasjerene og gjøre det lettere for besetningsmedlemmer å bistå passasjerene
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent opplæring, øvelser og praktisk demonstrasjon
Informasjon fra alle tilgjengelige kilder innhentes, evalueres og bekreftes så raskt som mulig, og gjennomgås under hele nødssituasjonen
Opplysninger gitt til enkeltpersoner, beredskapsteam og passasjerer er nøyaktig, relevant og rettidig
Informasjonen holder passasjerene underrettet med hensyn til nødssituasjonen og hvilke handlinger som kreves av dem
Nytt vedlegg XII skal lyde:
Vedlegg XII. Obligatoriske minstekrav til opplæring og kvalifikasjoner for skipsførere og dekksoffiserer på skip som opererer i polare farvann
Opplæring og bedømmelse for ferdighetssertifikat Polarkoden
Alle som søker om sertifikat for grunnleggende opplæring for skip som opererer i polare farvann, skal være pålagt å
demonstrere sin kompetanse til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A-V/4-1, og
dokumentere å ha oppnådd
minstekravet til kunnskap, forståelse og ferdighet som er oppført i kolonne 2 i tabell A-V/4-1, og
de påkrevde kompetansenormene i samsvar med metodene for å demonstrere kompetanse og kriteriene for evaluering av kompetanse oppført i kolonne 3 og 4 i tabell A-V/4-1.
Alle som søker om sertifikat for videregående opplæring for skip som opererer i polare farvann, skal være pålagt å
demonstrere sin kompetanse til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A-V/4-2, og
dokumentere og ha oppnådd
minstekravet til kunnskap, forståelse og ferdighet som er oppført i kolonne 2 i tabell A-V/4-2, og
de påkrevde kompetansenormene i samsvar med metodene for å demonstrere kompetanse og kriteriene for evaluering av kompetanse oppført i kolonne 3 og 4 i tabell A-V/4-2
Tabell A-V/4-1
Spesifikasjon av minstekrav til kompetanse i grunnleggende opplæring for skip som opererer i polare farvann
Kolonne 1
Kolonne 2
Kolonne 3
Kolonne 4
Kompetanse
Kunnskap, forståelse og ferdighet
Metoder for å demonstrere kompetanse
Kriterier for evaluering av kompetanse
Bidra til sikker drift av fartøy som opererer i polare farvann
Grunnleggende kunnskap om isens egenskaper og områder der det kan forventes å treffe på ulike typer is i operasjonsområdet:
.1 isens fysikk, varighet, dannelse, vekst, aldring og smeltetrinn
.2 istyper og iskonsentrasjoner
.3 istrykk og -fordeling
.4 friksjon fra snødekket is
.5 konsekvenser av sprayisdannelse, fare for tilising, forholdsregler mot tilising og alternativer ved tilising
.6 isregimer i forskjellige områder, viktige forskjeller mellom Arktis og Antarktis, førsteårsis og flerårsis, havis og landis
.7 bruk av bilder for å oppfatte følgene av rask endring i is- og værforhold
.8 kunnskap om isblink og vannhimmel
.9 kunnskap om ulik bevegelse i isfjell og pakkis
.10 kunnskap om tidevann og strøm i is
.11 kunnskap om effekten av vind og strøm på isen
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Identifisering av isens egenskaper og kjennetegn som er relevante for sikker drift av et fartøy
Opplysninger som hentes fra isinformasjon og publikasjoner, tolkes riktig og anvendes forsvarlig
Bruk av synlige og infrarøde satellittbilder
Bruk av iskart
Koordinering av meteorologiske data og oseanografiske data med isdata
Målinger og observasjoner av vær- og isforhold er nøyaktige og hensiktsmessige for planlegging av trygg rute
Grunnleggende kunnskap om hvordan fartøyet fungerer ved is og lave temperaturer:
.1 fartøyets egenskaper
.2 fartøytyper, skrogkonstruksjoner
.3 motorkrav for drift i is
.4 krav til isforsterkning
.5 begrensninger ved isklasser
.6 vinterisering av og tilstand for fartøyet, herunder dekk og motor
.7 systemytelse ved lave temperaturer
.8 utstyrs- og maskinbegrensninger ved is og lave temperaturer
.9 overvåking av istrykk på skrog
.10 sjøinntak, vanninntak, overbygningsisolasjon og spesialsystemer
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Identifisering av fartøyets egenskaper og begrensninger under ulike isforhold og kuldepåvirkning
Prosedyrer er laget for risikovurdering før innseiling i isen
Bevissthet om tilfrysing av ferskvann i ballasttanker
Tiltak utføres i samsvar med anerkjente prinsipper og prosedyrer for klargjøring av fartøy og besetning for operasjoner i is og lave temperaturer
Kommunikasjonen er klar, presis og effektiv til enhver tid i tråd med godt sjømannskap
Grunnleggende kunnskap og evne til å benytte og manøvrere et fartøy i is:
.1 trygg hastighet i nærheten av is og isfjell
.2 overvåking av ballasttanker
.3 lasteoperasjoner i polare farvann
.4 bevissthet om motorbelastninger og kjøleproblemer
.5 sikkerhetsprosedyrer under transitt i is
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Bruke Polarkoden og operasjonsmanualen for polare farvann til riktig å fastslå anbefalte fremgangsmåter for lasting/lossing av last og/eller bringe passasjerer om bord eller i land ved lave lasteoperasjoner i polare farvann temperaturer, overvåke ballastvann mht. isdannelse, overvåke motortemperaturer, ankervaktproblemer i is og transitt i isnære områder
Tolking og analyse av radarinformasjon er i samsvar med utkikksprosedyrer med særskilt fokus på identifisering av farlig is
Opplysninger som hentes fra navigasjonskart, herunder elektroniske kart, og publikasjoner er relevante, vurderes, tolkes riktig og anvendes forsvarlig
Hovedmetoden for posisjonsbestemmelse brukes ofte og er best egnet under de rådende forhold og seiling gjennom is
Funksjonskontroller og tester av navigasjons- og kommunikasjonssystemer er i tråd med anbefalinger for operasjon på høye breddegrader og ved lave temperaturer
Overvåke og sikre at regelverkets krav følges
Grunnleggende kunnskap om regelverkshensyn:
.1 Antarktistraktaten og Polarkoden
.2 ulykkesrapporter om fartøy i polare farvann
.3 IMO-normer for drift i avsidesliggende områder
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Finne fram til og anvende relevante deler av operasjonsmanualen for polare farvann
Kommunikasjon foregår i samsvar med lokale/regionale og internasjonale standardprosedyrer
Regelverkets krav med hensyn til relevante forskrifter, koder og praksiser er identifisert
Anvende trygge arbeidsrutiner, reagere på nødssituasjoner
Grunnleggende kunnskap om besetningsklargjøring, arbeidsvilkår og sikkerhet:
.1 oppfatte begrensninger i beredskap og ansvar for søk og redning, herunder radiodekningsområde A4 og områdets begrensede kommunikasjonsmuligheter for søk og redning
.2 bevissthet om beredskapsplanlegging
.3 hvordan utforme og innføre trygge arbeidsrutiner for besetningen, som er spesifikke for polare forhold, som lave temperaturer, isdekte overflater, personlig verneutstyr, bruk av kompissystem og begrenset arbeidstid
.4 oppfatte farer når besetningen utsettes for lave temperaturer
.5 menneskelige faktorer, som forkjølelse, tretthet, medisinsk tilstand, trivsel
.6 krav til overlevelsesutstyr, som bruk av personlig overlevelsesutstyr og gruppeoverlevelsesutstyr
.7 bevissthet om de vanligste skadene på skrog og utstyr og hvordan disse unngås
.8 isdannelse på overbygningsdekk, herunder følger for stabilitet og trim
.9 forebygge og fjerne is, herunder faktorer som forårsaker ising
.10 oppfatte tretthetsproblemer som skyldes støy og vibrasjoner
.11 identifisere behovet for tilleggsressurser, for eksempel bunkersolje, mat og ekstra klær
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Identifisering og første tiltak ved oppdagelse av farlige situasjoner for fartøy og individuelle besetningsmedlemmer
Tiltak utføres i samsvar med operasjonsmanualen for polare farvann, anerkjente prinsipper og prosedyrer for å sikre trygge operasjoner og for å unngå forurensning av havmiljøet
Trygge arbeidsrutiner følges og egnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktig til enhver tid
Beredskapstiltakene er i samsvar med etablerte planer og er tilpasset situasjonen og nødssituasjonens art
Identifiserer og anvender regelverkets krav på riktig måte med hensyn til relevante forskrifter, koder og praksiser
Egnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktig
Defekter og skader blir oppdaget og rapportert på riktig måte
Sikre at kravene om hindring av forurensning følges, og forhindre miljøfarer
Grunnleggende kunnskap om miljøfaktorer og -regelverk:
.1 identifisere spesielt følsomme havområder med hensyn til utslipp
.2 identifisere områder der skipsfart er forbudt eller bør unngås
.3 spesielle områder definert i MARPOL
.4 oppfatte begrensninger for oljesølutstyr
.5 plan for håndtering av økte mengder søppel, lensevann, kloakk osv.
.6 manglende infrastruktur
.7 oljesøl og forurensning i isen, herunder følger
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Regelverkets krav med hensyn til relevante forskrifter, koder og praksiser er identifisert
Identifisere/velge riktige begrensninger for utslipp fra fartøy i samsvar med Polarkoden
Anvende operasjonsmanualen for polare farvann/avfallsplanen til å fastslå begrensninger for utslipp fra fartøy og planer for lagring av avfall
Identifisere referanser som gir informasjon om områder som må unngås, for eksempel naturreservater, naturarvområder, trekkveier osv. (MARPOL, Antarktistraktaten osv.)
Identifisere faktorer som må vurderes for å håndtere avfallsstrømmen ved fart i polare farvann
Tabell A-V/4-2
Spesifikasjon av minstekrav til kompetanse i videregående opplæring for skip som opererer i polare farvann
Kolonne 1
Kolonne 2
Kolonne 3
Kolonne 4
Kompetanse
Kunnskap, forståelse og ferdighet
Metoder for å demonstrere kompetanse
Kriterier for evaluering av kompetanse
Planlegge og gjennomføre en reise i polare farvann
Kunnskap om planlegging og rapportering av reise:
.1 kilder til informasjon
.2 rapporteringsregimer i polare farvann
.3 utvikling av trygge ruter og overfartsplaner for å unngå is der det er mulig
.4 evne til å oppfatte begrensningene ved hydrografiske data og kart i polare områder samt om disse dataene er egnet til trygg navigering
.5 avvik fra og modifisering av overfartsplaner ved dynamiske isforhold
Kunnskap om utstyrsbegrensninger:
.1 forstå og identifisere farer knyttet til begrensede, landbaserte navigasjonshjelpemidler i polare farvann
.2 forstå og oppfatte kompassfeil ved høye breddegrader
.3 forstå og identifisere begrensninger ved diskriminering av radarmål og isformasjoner i isstøy (ice-clutter)
.4 forstå og oppfatte begrensninger ved elektroniske posisjoneringssystemer på høye breddegrader
.5 forstå og oppfatte begrensninger ved sjøkart og losbeskrivelser
.6 forstå og oppfatte begrensninger ved kommunikasjonssystemer
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Utstyr, kart og nautiske publikasjoner som er påkrevd for reisen, spesifiseres og er relevante for sikker gjennomføring av reisen
Begrunnelsen for den planlagte seilingsruten understøttes av fakta hentet fra relevante kilder og publikasjoner, statistiske data og begrensninger ved kommunikasjons- og navigasjonssystemer
Seilasplan har korrekt identifisert relevante polare reguleringssystemer og behovet for losing gjennom is og/eller isbryterassistanse
Alle potensielle farer for navigeringen identifiseres nøyaktig
Posisjoner, kurser, avstander og tidsberegninger er riktige innenfor aksepterte nøyaktighetsnormer for navigasjonsutstyr
Lede sikker drift av fartøy som opererer i polare farvann
Kunnskap og evne til å drive og manøvrere et fartøy i is:
.1 forberedelse og risikovurdering før seiling mot is, herunder forekomst av isfjell, og som tar hensyn til vind, mørke, dønninger, tåke eller skruis
.2 utføre kommunikasjon med en isbryter og andre fartøyer i området og med hovedredningssentraler
.3 forstå og beskrive vilkårene for trygg inn- og utseiling til og fra is eller åpent vann, for eksempel råk eller sprekker, for å unngå isfjell og farlige isforhold og opprettholde trygg avstand til isfjell
.4 forstå og beskrive prosedyrer for isramming, herunder isbryting med enkeltramming og med ramming av isen ved to litt ulike kurser (single and double ramming passage)
.5 oppfatte og fastslå behovet for forsterket brovaktteam basert på miljømessige forhold, fartøysutstyr og isklasse
.6 gjenkjenne presentasjonene av de ulike isforholdene slik de vises på radaren
.7 forstå begrepsbruken for isbryterkonvoi og kommunisere og seile i konvoi med isbrytere
.8 forstå metoder for å unngå fastkjøring og for å frigjøre fastkjørte fartøy, samt konsekvensene av fastkjøring
.9 forstå sleping og berging i is, herunder risiko knyttet til operasjon
.10 håndtering av skip i ulike iskonsentrasjoner og -dekke, herunder risikoer knyttet til navigering i isen, f.eks. unngå svinging og bakking samtidig
.11 bruk av ulike typer framdrifts- og rorsystemer, herunder begrensninger for å unngå skade ved operasjon i is
.12 bruk av krengnings- og trimsystemer, farer i forbindelse med ballast og trim med hensyn til is
.13 bringe inn i og ut av dokk i islagte farvann, herunder farer knyttet til operasjon og ulike teknikker for å bringe skipet trygt inn i og ut av dokk i islagte farvann
.14 forankring i is, herunder farene som ankringssystemet er utsatt for – tilising av ankerklyss og ankerfortøyning
.15 oppfatte forhold som påvirker sikt i polare strøk og kan indikere lokale is- og vannforhold, herunder havtåke, vannhimmel, isblink og lysbryting
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Alle avgjørelser om å navigere i is baseres på en skikkelig vurdering av skipets manøvrerings- og maskinegenskaper og kreftene som må ventes å virke ved navigering i polare farvann
Demonstrere kommunikasjonsferdigheter, be om seilingsrute gjennom is, plotte inn og begynne reisen gjennom isen
Alle potensielle isfarer identifiseres riktig
Alle avgjørelser om å legge til kai og om oppankring eller arbeid med last og ballast, baseres på en skikkelig vurdering av skipets manøvrerings- og maskinegenskaper og kreftene som må ventes å virke, og er i samsvar med Polarkodens retningslinjer og gjeldende internasjonale avtaler
Sikker demonstrasjon av et fartøys bevegelse gjennom is, manøvrering av fartøyet gjennom moderat iskonsentrasjon (fra 1/10 til 5/10)
Sikker demonstrasjon av et fartøys bevegelse gjennom is, manøvrering av fartøyet gjennom tett iskonsentrasjon (fra 6/10 til 10/10)
Arbeidsoperasjoner planlegges og foretas i samsvar med etablerte regler og prosedyrer for å sikre trygg operasjon og unngå forurensning av havmiljøet
Sikker navigering ivaretas gjennom navigasjonsstrategi og justering av skipets hastighet og kurs gjennom ulike typer is
Forståelse av hva som kreves for å bruke ankersystem ved lave temperaturer
Tiltak utføres i samsvar med anerkjente prinsipper og prosedyrer for klargjøring for sleping med isbryter, herunder sammenkoblet sleping (notch towing)
Opprettholde sikkerhet for skipets besetning og passasjerer og driftsklar tilstand for rednings-, brannsikrings- og andre sikkerhetssystemer
Kunnskap om sikkerhet:
.1 forstå prosedyrer og teknikker for å forlate skipet og overleve på isen og i islagte farvann
.2 oppfatte begrensninger ved brannslokkingssystemer og redningsredskaper forårsaket av lave temperaturer
.3 forstå vanskeligheter som er unike for øvelser i nødssituasjoner i is og ved lave temperaturer
.4 forstå vanskeligheter som er unike for nødrespons i is og ved lave temperaturer
Prøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:
.1 godkjent erfaring fra tjeneste
.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip
.3 godkjent relevant simulatortrening
.4 godkjent opplæringsprogram
Beredskapsstiltakene er i samsvar med etablerte planer og prosedyrer og er tilpasset situasjonen og nødssituasjonens art
Nytt vedlegg XIII skal lyde:
Vedlegg XIII. Veiledning om opplæring av skipsførere og offiserer på skip som opererer i polare farvann
Det er viktig at skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på bro om bord på skip som opererer i polare farvann, har relevant erfaring og opplæring, som nedenfor:
Før de settes til oppgaver om bord på slike skip, bør de ha gjennomgått opplæring som gir grunnleggende kunnskap om minst emnene oppført i punkt 2 til 11 nedenfor.
Skipsførere må ha tilstrekkelig og passende erfaring med drift av skip i polare farvann.
Isens egenskaper – isdekkede områder
Tolking av forskjellige iskart og bevissthet om begrensninger i meteorologiske og oseanografiske data, isens fysikk, dannelse, vekst, aldring og smeltetrinn, istyper og iskonsentrasjoner, istrykk, friksjon fra snødekket is, konsekvenser av sprayisdannelse og tilising, forholdsregler mot tilising og demping av følgene, isregimer i forskjellige områder og forskjellige årstider, herunder forskjellene på Arktis og Antarktis, oppfattelse av følgene av rask endring i is- og værforhold, bevegelsen til isfjell og pakkis.
Skipets ytelse i is og kaldt klima
Fartøyets egenskaper, fartøytyper, skrogkonstruksjoner, krav til isforsterking, isklassen til forskjellige klasseselskaper – polarklasse og lokale regler, begrensninger ved isklasser, vinterisering av og tilstand for fartøy, systemytelse ved lave temperaturer.
Planlegging av reise og overfart for et skip i et isdekket område
Utvikling av planer for trygge ruter og overfart for å unngå is der det er mulig, herunder tolkning av forskjellige former for bilder og data som hjelp til å klargjøre den strategiske planleggingen av en overfart, innseiling i isen fra åpent vann for å unngå isfjell og farlige isforhold, navigasjon, fastsettelse av når det er trygt eller ikke trygt å seile inn i områder med is eller isfjell på grunn av mørke, dønninger, tåke eller press i isen.
Drift og håndtering av et skip i isen
Forberedelser og risikovurdering før seiling mot isdekkede farvann, uassistert drift av fartøyer med forskjellig isklasse i forskjellige typer is, trygg hastighet i nærvær av is og isfjell, kommunikasjon med en isbryter og andre fartøyer, navigasjon i forskjellige iskonsentrasjoner og -dekker, bevissthet om økningen i bevegelsesenergien, bruk av isfjell som ly og tilgang gjennom pakkis.
Bruk av forskjellig type framdriftssystem og ror, herunder bevissthet om systemets styrke og kapasitetsbegrensninger, bruk av krengnings- og trimsystemer, motorbelastninger og kjøleproblemer.
Regler og anbefalinger
Lokale krav til innseiling i forskjellige områder, herunder Antarktistraktaten, internasjonale regler og anbefalinger.
Utstyrsbegrensninger
Bruk av og farer forbundet med landbaserte navigasjonshjelpemidler, kompassfeil ved høye breddegrader, diskriminering av radarmål og isformasjoner i isstøy (ice-clutter), begrensninger ved elektroniske posisjoneringssystemer på høye breddegrader, begrensninger ved sjøkart og losbeskrivelser, begrensninger ved kommunikasjonssystemer.
Sikkerhetsforholdsregler og nødprosedyrer
Tilgjengelighet av hydrografiske data tilstrekkelig for trygg navigering, forholdsregler ved navigasjon i dårlig kartlagte farvann, begrensninger av beredskap og ansvar for søk og redning, herunder GMDSS-område A4 og områdets begrensede kommunikasjonsmulighet for søk og redning, bevissthet om beredskapsplaner, kunnskap om slepeprosedyrer, verdien av kontakt med andre skip og lokal SAR-organisasjon, oppfattelse av farer når besetningen er utsatt for lave temperaturer, prosedyrer og teknikker for å forlate skipet og overleve på isen, tretthetsproblemer hos besetningen som skyldes støy og vibrasjoner, frakt av tilleggsressurser som bunkersolje, mat og ekstra klær, bevissthet om hvor mye mer alvorlige følgene av hendelser i polare farvann kan være.
Fastsettelse av trygge arbeidsprosedyrer, bevissthet om de vanligste skadene på skrog og utstyr og hvordan disse unngås, begrensninger ved brannslokkingssystemer.
Miljøhensyn
Følsomme havområder med hensyn til utslipp, områder der skipsfart er forbudt eller bør unngås, spesielle områder i MARPOL, begrensninger for utstyr mot oljesøl, plan for håndtering av økte mengder søppel, bunnvann, slam, kloakk osv., følger av forurensning i et kaldt klima.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2018.
Nåværende annet, tredje fjerde og femte ledd blir tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
Overskriften i § 59a skal lyde:
Krav til skipsfører på lasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart eller lavere fartsområde som deltar i ankerhåndtering, utfører løfteoperasjoner eller sleper
§ 62.
Fjerde ledd oppheves.
§ 63.
Fjerde ledd oppheves.
§ 69.
Femte ledd oppheves.
§ 69a.
Femte ledd oppheves.
§ 93.
Paragrafen oppheves.
§ 94.
Paragrafen oppheves.
§ 95.
Paragrafen oppheves.
Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk blir endret som følger:
Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk blir endret som følger:
Vedlegg II tabell A-VI/1-4 «Spesifikasjoner av minstenormer for kompetanse i personlig sikkerhet og omsorg for mennesker og miljø» erstattes med følgende tabell:
Kolonne 1
Kolonne 2
Kolonne 3
Kolonne 4
Kompetanse
Kunnskap, forståelse og ferdigheter
Metoder for å demonstrere kompetanse
Kriterier for evaluering av kompetanse
Følge nødprosedyrer
Typer nødssituasjoner som kan forekomme, for eksempel sammenstøt, brann, forlis
Kunnskap om skipsberedskapsplaner for tiltak som skal iverksettes i nødssituasjoner
Alarmsignaler og særskilte plikter som mannskapet er tildelt ifølge alarminstruksen, mønstringsstasjoner, korrekt bruk av personlig sikkerhetsutstyr
Tiltak som skal iverksettes ved oppdagelse av potensiell nødssituasjon, inkludert brann, sammenstøt, forlis og inntrengning av vann i skipet
Tiltak som skal iverksettes når nødalarmsignaler høres
Verdien av opplæring og øvelser
Kunnskap om rømningsveier og interne kommunikasjons- og alarmsystemer
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
De første tiltakene ved oppdagelse av en nødssituasjon er i samsvar med etablerte nødprosedyrer
Informasjonen som gis ved utløsning av alarm, er rask, nøyaktig, fullstendig og tydelig
Ta forholdsregler for å hindre forurensning av havmiljøet
Virkninger av forurensning av havmiljøet som skyldes skipets drift eller uhell
Grunnleggende prosedyrer for miljøvern
Grunnleggende kunnskap om kompleksiteten og mangfoldet i havmiljøet
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
Organisatoriske prosedyrer som er utformet for å verne havmiljøet, følges til enhver tid
Følge sikre arbeidsrutiner
Viktigheten av å følge sikre arbeidsrutiner til enhver tid
Tilgjengelige sikkerhets- og verneanordninger til beskyttelse mot potensielle farer om bord på skip
Forholdsregler som skal tas før man går inn i lukkede rom
Godt kjennskap til internasjonale tiltak rettet mot arbeidsmiljø og forebygging av ulykker
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
Sikre arbeidsrutiner følges, og egnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktig til enhver tid
Bidra til effektiv kommunikasjon om bord på skip
Forstå prinsippene for hindringer mot effektiv kommunikasjon mellom enkeltpersoner og grupper på skipet
Evne til å etablere og opprettholde effektiv kommunikasjon
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
Kommunikasjonen er klar og effektiv til enhver tid
Bidra til gode menneskelige relasjoner om bord på skip
Viktigheten av å opprettholde gode menneskelige relasjoner og et godt arbeidsfellesskap om bord på skip
Grunnleggende prinsipper for samarbeid og praksis, herunder konfliktløsning
Omsorg for mennesker og miljø, tilsettingsforhold, individuelle rettigheter og plikter, farer ved rusmiddel- og alkoholmisbruk
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
Forventede arbeidsstandarder og atferdsnormer følges til enhver tid
Bidra til forhindring og håndtering av vold og trakassering
, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep
Forhindring av vold og trakassering:
Grunnleggende kunnskap og forståelse av vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep, samt skadepotensialet av slike handlinger
Grunnleggende kunnskap og forståelse av konsekvensene av vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep, for ofre, gjerningspersoner, vitner og andre berørte parter, samt hvordan dette påvirker sikkerhet, helse og trivsel
Forståelse for at blant annet maktmisbruk, diskriminering, stress, isolasjon, trøtthet, rusmidler eller alkohol kan bidra til vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep
Håndtering av vold og trakassering:
Evne til å identifisere vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep
Grunnleggende kunnskap om hvilke tiltak som skal iverksettes for å gripe inn og rapportere tilfeller av vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep
Forståelse av grunnleggende prinsipper for i traumebevisst tilnærming og hvordan man gir hensiktsmessig støtte til offer, vitner og seg selv
Vurdering av dokumentasjon fra godkjent opplæring eller deltakelse på godkjent kurs
Normer og prosedyrer for forebygging av vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep, følges til enhver tid
Evne til å identifisere vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep, samt forstå skadepotensialet og virkningen av slike handlinger
Godkjente rutiner og prosedyrer for inngripen og rapportering av vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep, følges til enhver tid
Forstå og treffe nødvendige tiltak for å ha kontroll med trøtthet
Betydningen av nødvendig hvile
Virkningen av søvn, vaktturnus og døgnrytme på trøtthet
Virkningen av fysiske stressfaktorer på sjøfolk
Virkningen av miljømessige stressfaktorer om bord og i havn, og hvordan disse påvirker sjøfolk
Virkningen av endringer i vaktturnus på trøttheten hos sjøfolk
Bedømmelse av prestasjoner fra godkjent instruksjon eller fra deltakelse på godkjent kurs
Rutiner for håndtering av trøtthet følges, og hensiktsmessige tiltak iverksettes til enhver tid
«ILO Code of practice on accident prevention on board ship at sea and in port» kan være til hjelp når kurs skal forberedes.
Som definert i ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, vedtatt i 2019.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Instruktør for opplæring om bord og assessor for bedømmelse av kvalifikasjoner
(1) Rederiet skal sørge for at instruktør for opplæring om bord har forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen og har sertifikat minst på nivå med de oppgavene det gis opplæring i.
(2) Rederiet skal sørge for at den som skal bedømme kompetansen etter gjennomført opplæringer sertifisert for funksjonen bedømmelsen gjelderhar fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoderhar kvalifikasjonsbevis for assessor.
(3) Rederiet skal sørge for at den som skal bedømme kompetansen til navigatører på hurtiggående fartøyhar tjenestegjort som fører på rederiets hurtiggående fartøy eller tilsvarende fartøyhar kvalifikasjonsbevis for hurtigbåtassessor.
(4) Kvalifikasjonsbevis for assessor kan utstedes til den som dokumenterergjennomført kurs i bedømmelsesmetoderminst 12 måneders relevant fartstid med gyldig kompetansesertifikat.
(5) Kvalifikasjonsbevis for hurtigbåtassessor kan utstedes til den som dokumenterer gjennomført opplæring som assessor for hurtigbåt, og har kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 4 eller høyere.
(6) Kvalifikasjonsbevis etter fjerde og femte ledd har ikke utløpsdato. Rederiet skal sørge for at assessor vedlikeholder sin kompetanse som assessor. Vedlikeholdet skal dokumenteres.
(7) Rederiet skal sørge for at den opplæringsansvarlige har forståelse for opplæringsprogrammet og de ulike målene for opplæringen.
§ 14 annet ledd første punktum skal lyde:
Kvalitetssystemet skal inneholde institusjonens organisasjonsstruktur, ansvarsområder og normer for kvalitet, det enkelte kurs og opplæringsprograms prosedyrer, mål og kvalitetsstandarder, herunder oversikt over kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og assessorer.
§ 14 femte ledd skal lyde:
(5) Instruktører skal ha forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen. I tillegg skal instruktører ha kompetanse minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i, eller ha fagkompetanse på høyere relevant utdanningsnivå. Assessorer skal være kvalifisert for funksjonen vurderingen gjelder, og skal ha fått opplæring og praksis i relevante bedømmelsesmetoder. Instruktører og assessorer som underviser ved bruk av simulator, skal ha opplæring etter IMO-modellkurs «6.10 Train the simulator trainer and assessor». I tillegg skal disse ha fått opplæring som innebærer at de er kjent med simulatorene de bruker under opplæring og bedømmelse.
§ 15 andre ledd bokstav f skal lyde:
tillate eksaminatoren å styre, overvåke og registrere øvelser for å kunne spørre ut den som gjennomgår bedømmelsen.
§ 15 annet ledd bokstav f skal lyde:
tillate assessoren å styre, overvåke og registrere øvelser for å kunne spørre ut den som gjennomgår bedømmelsen.
§ 16 første ledd skal lyde:
(1) Fartstid er tjeneste om bord som gir sjøfolk relevant kunnskap, innsikt og ferdighet for utstedelse av sertifikat eller vedlikehold av kompetanse. Fartstid regnes som faktisk tjenestetid fra time til time ved normal operasjon av skip, fiskefartøy eller flyttbar innretning. Fartstiden regnes i måneder, enten som kalendermåned eller som 30 enkeltdager. Fartstiden regnes etter følgende formel:D = fartstidsdager, x = antall timer arbeidet, 1867= antall timer i basisårsverk basert på 8 timers dag.
I vedlegg IV gjøres følgende endringer:
I tabell A-III/2 med overskrift Funksjon: Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på ledelsesnivået skal Kolonne 1 Kompetanse lyde:
Lede driften av elektrisk og elektronisk kontrollutstyr
I tabell A-III/6 gjøres følgende endringer:
Tittel på tabell A-III/6 skal lyde:
Underoverskriften skal lyde:
Opplæring og bedømmelse for kompetansesertifikat skipselektrikeroffiser tabell A-III/6
Første ledd skal lyde:
(1) Kravene til kompetanse for opplæring som skipselektrikeroffiser fremgår av tabell A-III/6 i kolonne 1. Minstekravene framgår av kolonne 2 i tabellen og kandidaten skal ha tilstrekkelig kunnskap, forståelse og dyktighet i disse emnene for å kunne tjenestegjøre som skipselektrikeroffiser.
I tabell A-III/7 gjøres følgende endringer:
Tittel på tabell A-III/7 skal lyde:
Underoverskriften skal lyde:
Opplæring og bedømmelse for ferdighetssertifikat skipselektriker tabell A-III/7
Første ledd skal lyde:
(1) Kravene til kompetanse for opplæring som skipselektriker framgår av tabell A-III/7 kolonne 1. Minstekravene framgår av kolonne 2 i tabellen og kandidaten skal ha tilstrekkelig kunnskap, forståelse og dyktighet i disse emnene til å kunne tjenestegjøre som skipselektriker.
§ 16 annet ledd skal lyde:
(2) Rederiet skal sørge for at fartstid for sjøfolk på egne fartøy blir registrert. Fartstiden kan registreres i Sjøfartsdirektoratets database eller i form av en annen fartstidsbekreftelse som attesteres av rederiet eller den rederiet bemyndiger. Fartstidsbekreftelsen skal oppbevares av rederiet så lenge den kan ha betydning for sjøfolkenes opparbeidelse eller vedlikehold av sertifikatrettigheter. Sjøfartsbok som er utstedt i henhold til forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste, kan brukes til registrering av fartstid så lenge den er gyldig.
§ 16 åttende ledd skal lyde:
(8) Fartstid for utstedelse av fritidsskippersertifikat skal enten registreres i en fartstidsbekreftelse, jf. annet ledd, eller dokumenteres i en erklæring som er bevitnet av politi eller andre som anses å ha kjennskap til den fartstid som søkes godkjent.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Elektronisk innrapportering
(1) Dokumentasjon som kreves framlagt for Sjøfartsdirektoratet etter forskriften kan sendes inn på godkjent elektronisk format.
(2) Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal rapportere inn bestått utdanning og kurs til Sjøfartsdirektoratet gjennom Sjøfartsdirektoratets godkjente datagrensesnitt.
§ 18 første ledd skal lyde:
(1) Søknad om kompetansesertifikater, ferdighetssertifikater og kvalifikasjonsbevis sendes Sjøfartsdirektoratet på fastsatt søknadsskjema. Søknad om kompetansesertifikater for radiooperatører som opererer i GMDSS-systemet sendes Telenor Maritim Radio, som utsteder disse. Søknad om utstedelse av kompetansesertifikat og ferdighetssertifikat må sendes innen fem år etter utstedt vitnemål.
§ 18 første ledd skal lyde:
(1) Søknad om kompetansesertifikater, ferdighetssertifikater og kvalifikasjonsbevis sendes Sjøfartsdirektoratet på fastsatt søknadsskjema. Søknad om utstedelse av kompetansesertifikat og ferdighetssertifikat må sendes innen fem år etter utstedt vitnemål.
§ 19 sjette ledd skal lyde:
(6) Når ferdighetssertifikat skal fornyes, jf. vedlegg I tabell B-1/2, kreves gyldig helseerklæring for arbeidstakere på skip og gjennomført godkjent repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring. Ytterligere vilkår for fornyelse følger av de særlige bestemmelsene om ferdighetssertifikater.
§ 19 femte ledd skal lyde:
(5) Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 kan fornyes for sjøfolk som har gyldig helseerklæring for arbeidstakere på skip, har gjennomført godkjent repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring for sjøfolk på mindre skip og kan dokumentere vedlikeholdt yrkeskompetanse på en av følgende måterminst 6 måneders fartstid med gyldig kompetansesertifikat på skip med største lengde 8 meter eller mer i løpet av de siste fem årminst en måneds fartstid med gyldig kompetansesertifikat i løpet av de siste seks måneder umiddelbart før fornyelsengjennomført godkjent praktisk prøve.
Gjeldende femte ledd blir sjette ledd og gjeldende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
§ 19 fjerde ledd innledende tekst skal lyde:
Alle kompetansesertifikater, unntatt kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6, jf. femte ledd, kan fornyes for sjøfolk som har gyldig helseerklæring for arbeidstakere på skip, har gjennomført godkjent repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring, og kan dokumentere vedlikeholdt yrkeskompetanse på en av følgende måter:
§ 19 fjerde ledd ny bokstav e skal lyde:
bestått godkjent sertifikatprøve.
§ 19 sjette ledd oppheves, og syvende ledd blir sjette ledd.
§ 2 skal lyde:
I denne forskrift menes med:bruttotonnasje: der bruttotonnasje er parameter skal bruttotonnasje etter den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer (1969-konvensjonen) legges til grunn ved anvendelsen av denne forskriften,fart nær kystlandet: fartsområdet Nord- og Østersjøfart,fiskefartøy: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen,framdriftskraft: den totale maksimale kontinuerlige merkeytelsen i kilowatt av skipets samlede hovedframdriftsmaskineri som er angitt på skipets registreringsbevis eller annet offisielt dokument, og hvor 1 kW utgjør 1,36 HK,gasstankskip: skip som er bygget eller ombygget for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter oppført i den internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk kapittel 19,GOC sertifikat: General Operator's Certificate som er dokumentasjon for bestått kvalifikasjonskrav i henhold til STCW-konvensjonen regel IV,hurtiggående fartøy: fartøy som definert i SOLAS kapittel X regel 1, uansett byggedato i utenriksfart. Slike fartøy i innenriksfart uansett byggedato med bruttotonnasje 50 eller mer, eller som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, anses som hurtiggående dersom fartøyet kan oppnå 20 knop eller mer,ikke-sjøgående skip: skip med fartsområde 1 eller 2, samt elver og innsjøer,kjemikalietankskip: skip som er bygget eller ombygget og benyttet til å føre hvilke som helst av de flytende produktene oppført i den internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk kapittel 17,oljetankskip: skip som benyttes til å føre petroleum og petroleumsprodukter i bulk,passasjerskip: skip som er sertifisert til å føre passasjerer.
§ 2 skal lyde:
I denne forskrift menes med:«bruttotonnasje»: der bruttotonnasje er parameter skal bruttotonnasje etter den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer (1969-konvensjonen) legges til grunn ved anvendelsen av denne forskriften,«fart nær kystlandet»: fartsområdet Nord- og Østersjøfart,«fiskefartøy»: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen,«framdriftskraft»: den totale maksimale kontinuerlige merkeytelsen i kilowatt av skipets samlede hovedframdriftsmaskineri som er angitt på skipets registreringsbevis eller annet offisielt dokument, og hvor 1 kW utgjør 1,36 HK,«gasstankskip»: skip som er bygget eller ombygget for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter oppført i den internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk kapittel 19,«GMDSS»: Global Maritime Distress and Safety System,«hurtiggående fartøy»: fartøy som definert i SOLAS kapittel X regel 1, uansett byggedato i utenriksfart. Slike fartøy i innenriksfart uansett byggedato med bruttotonnasje 50 eller mer, eller som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, anses som hurtiggående dersom fartøyet kan oppnå 20 knop eller mer,«ikke-sjøgående skip»: skip med fartsområde 1 eller 2, samt elver og innsjøer,«kjemikalietankskip»: skip som er bygget eller ombygget og benyttet til å føre hvilke som helst av de flytende produktene oppført i den internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk kapittel 17,«oljetankskip»: skip som benyttes til å føre petroleum og petroleumsprodukter i bulk,«passasjerskip»: skip som er sertifisert til å føre passasjerer,«radiodekningsområde A1, A2, A3 og A4»: radiodekningsområde som definert i SOLAS kapittel IV regel 2.
§ 23 skal lyde:
§ 23.Felleskrav for kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 5 til klasse 1
(1) Kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 5 til klasse 1 kan utstedes til person som er fylt 18 år, og som hardokumentert fartstid og utdanning i henhold til relevant sertifikatklassegyldig helseerklæring for arbeidstakere på skipROC eller høyere sertifikatgrunnleggende og videregående sikkerhetskursopplæring i medisinsk behandling som dekker emnene angitt i vedlegg VI tabell A-VI/4-2.
(2) Ved førstegangsutstedelse av kompetansesertifikat dekksoffiser skal kompetansen evalueres av assessor. Ved utstedelse av høyere sertifikat skal ny bedømmelse foretas dersom ytterligere utdanning er gjennomført etter førstegangsutstedelsen.
(3) Den som i tillegg dokumenterer gjennomført opplæring i emner som dekker vedlegg II tabell A-VI/6-1 og 6-2 kan få utstedt kompetansesertifikat som inkluderer sikringskompetanse.
Ny § 23a skal lyde:
§ 23a.Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6
(1) Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 gir rett til å tjenestegjøre på skip med bruttotonnasje under 500 i fartsområde liten kystfart, unntatt passasjerskip og fiskefartøy, somansvarshavende vaktoffiser på skip med lengde (L) under 24 meteroverstyrmann på skip med lengde (L) under 24 meterskipsfører på skip med største lengde under 15 meter.
(2) Innehaver av kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 som er fylt 20 år og har minst 12 måneders fartstid på skip med største lengde 8 meter eller mer som ansvarshavende vaktoffiser kan tjenestegjøre som skipsfører på skip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart.
(3) Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 kan utstedes til den som er fylt 18 år, og som harbestått eksamen som dekker læreplanen for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 6gyldig helseerklæring for arbeidstakere på skipminst Short Range Certificate (SRC)minst godkjent sikkerhetsopplæringskurs for sjøfolk på mindre skipett av følgende alternativer:gjennomført godkjent praktisk prøve12 måneders fartstid på skip med største lengde 8 meter eller mer.
(4) Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 kan utstedes til den somer eller har vært innehaver av minst kompetansesertifikat klasse 5 og som oppfyller kravene i tredje ledd bokstavene b til der innehaver av fiskeskippersertifikat klasse C eller fritidsskippersertifikat og som oppfyller kravene i tredje ledd bokstavene b til e.
(5) Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 6 som utelukkende gir rett til å tjenestegjøre som skipsfører på lasteskip med største lengde under 15 meter i liten kystfart kan utstedes til den som kan dokumentere minst fem års arbeidserfaring på skip med største lengde 8 meter eller mer i fartsområde liten kystfart opptjent etter 1. januar 2015, og som i tillegg oppfyller kravene i tredje ledd bokstavene b til e i.
(6) Fjerde ledd bokstav b og femte ledd gjelder fram til 31. desember 2023.
§ 24 tredje ledd bokstav b annet punktum skal lyde:
Fartstiden må inngå i godkjent opplæringsprogram på sjøgående skip med største lengde 15 meter eller mer, inkludert opplæring i brovakttjeneste som dekker områdene i vedlegg III tabell A-II/1.
§ 29 nytt annet ledd skal lyde:
(2) For fører av fritidsbåt som kan oppnå hastighet på 50 knop eller mer, gjelder i tillegg krav til høyhastighetsbevis i henhold til forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt kapittel IV A.
§ 29 annet ledd skal lyde:
For fører av fritidsbåt som kan oppnå hastighet på 50 knop eller mer gjelder fra 1. juni 2023, i tillegg krav til høyhastighetsbevis i henhold til forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt kapittel IV A.
§ 92 tredje ledd slettes.
§ 3 første ledd skal lyde:
(1) Skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser på dekk skal ha relevant kompetansesertifikat for dekksoffiser påpassasjerskiplasteskip med største lengde 8 meter eller merfiskefartøy med største lengde 10,67 meter eller merlekter.
§ 3 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Krav til kompetansesertifikat for dekksoffiser på lasteskip med største lengde under 15 meter gjelder fra 1. januar 2024.
§ 31 første ledd bokstav b skal lyde:
skipsfører på fiskefartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter i fartsområdet bankfiske I.
§ 31 andre ledd skal lyde:
(2) Fiskeskippersertifikat klasse C kan utstedes til den som er fylt 18 år, har erklæring fra lege om tilfredsstillende syn, fargesans og hørsel etter § 30, har bestått eksamen som dekker vedlegg III tabell A-II/3 eller godkjent fritidsskippereksamen, har gyldig Short Range Certificate (SRC), har gyldig sikkerhetsopplæring for fiskere og har minst 12 måneders fartstid på fiskefartøy med største lengde 10,67 meter eller mer.
§ 32 skal lyde:
§ 32.Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse A
(1) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse A gir rett til å tjenestegjøre på fiskefartøy uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde somansvarshavende vaktoffiseroverstyrmannskipsfører.
(2) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse A kan utstedes til den som i tillegg til dokumentert fartstid og utdanning etter tredje ledd er fylt 19 år og harhelseerklæring for arbeidstakere på skipROC eller høyere sertifikatgrunnleggende og videregående sikkerhetskursopplæring i medisinsk behandling som dekker emnene angitt i vedlegg VI tabell A-VI/4-2.
(3) For å få utstedt kompetansesertifikat fiskeskipper klasse A kreves i tillegg til vilkårene i annet ledd fullført utdanning og bestått eksamen som dekker emnene i vedlegg III tabell A-II/2, og minst 12 måneders fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på fiskefartøy med bruttotonnasje 500 eller mer.
Ny § 32a skal lyde:
§ 32a.Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse AB
(1) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse AB gir rett til å tjenestegjøre i ubegrenset fartsområde somansvarshavende vaktoffiser på fiskefartøy uavhengig av størrelseoverstyrmann på fiskefartøy uavhengig av størrelseskipsfører på fiskefartøy med bruttotonnasje opp til 3000.
(2) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse AB kan utstedes til den som i tillegg til dokumentert fartstid og utdanning etter tredje ledd er fylt 19 år og harhelseerklæring for arbeidstakere på skipROC eller høyere sertifikatgrunnleggende og videregående sikkerhetskursopplæring i medisinsk behandling som dekker emnene angitt i vedlegg VI tabell A-VI/4-2.
(3) For å få utstedt kompetansesertifikat fiskeskipper klasse AB kreves i tillegg til vilkårene i annet ledd fullført utdanning og bestått eksamen som dekker emnene i vedlegg III tabell A-II/1, og minst 24 måneders fartstid på sjøgående skip med største lengde 15 meter eller mer, hvorav minst seks måneders fartstid på fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer.
Ny § 32b skal lyde:
§ 32b.Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse B
(1) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse B gir rett til å tjenestegjøre på fiskefartøy med bruttotonnasje under 500 i fartsområde bankfiske II og Nord- og Østersjøfart somansvarshavende vaktoffiseroverstyrmannskipsfører.
(2) Kompetansesertifikat fiskeskipper klasse B kan utstedes til den som i tillegg til dokumentert fartstid og utdanning etter tredje ledd er fylt 18 år og harhelseerklæring for arbeidstakere på skipROC eller høyere sertifikatgrunnleggende og videregående sikkerhetskursopplæring i medisinsk behandling som dekker emnene angitt i vedlegg VI tabell A-VI/4-2.
(3) For å få utstedt kompetansesertifikat fiskeskipper klasse B kreves i tillegg til vilkårene i annet ledd fullført utdanning og bestått eksamen som dekker emnene i vedlegg III tabell A-II/3, og minst 24 måneders fartstid på sjøgående skip med største lengde 15 meter eller mer, hvorav minst seks måneders fartstid på fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer.
(4) Innehaver av kompetansesertifikat fiskeskipper klasse C kan tjene opp inntil 12 måneder av fartstiden på fiskefartøy med største lengde 10,67 meter eller mer.
§ 38 første ledd bokstav a skal lyde:
ansvarshavende vaktoffiser uavhengig av størrelse på framdriftskraft,
§ 38 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Fartstid etter tredje ledd bokstav b og c må inngå i godkjent opplæringsprogram med opplæring om bord, inkludert opplæring i maskinvakttjeneste som dekker områdene i vedlegg IV tabell A-III/1.
§ 39 første ledd bokstav a skal lyde:
ansvarshavende vaktoffiser uavhengig av framdriftskraft,
§ 40 første ledd bokstav a skal lyde:
ansvarshavende vaktoffiser uavhengig av framdriftskraft,
§ 41 første ledd bokstav a skal lyde:
ansvarshavende vaktoffiser,
§ 41 andre ledd skal lyde:
(2) For å få utstedt kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 1 kreves i tillegg til kravene i § 37 og § 38 fullført og bestått eksamen som dekker områdene i vedlegg IV tabell A-III/2 og minst 36 måneders fartstid som maskinoffiser. Dette kan reduseres til 24 måneder dersom vedkommende har tjenestegjort i sertifikatpliktig stilling som førstemaskinist i minst 12 måneder.
§ 46 skal lyde:
§ 46.Krav til radiooperatør som opererer i GMDSS-systemet
(1) Innehaver av kompetansesertifikat ROC (Restricted Operator's Certificate) kan tjenestegjøre som radiooperatør i radiodekningsområde A1. Kompetansesertifikat GOC (General Operator's Certificate) gir i tillegg rett til å tjenestegjøre i radiodekningsområdene A2, A3 og A4.
(2) Kompetansesertifikat ROC og kompetansesertifikat GOC kan utstedes til person som har fylt 18 år, og som har fullført utdanning og bestått eksamen som dekker områdene i vedlegg XI tabell A-IV/2.
§ 46 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Innehaver av SRC (Short Range Certificate) kan tjenestegjøre som radiooperatør i radiodekningsområde A1 pålasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfartfartøy som følger forskrift om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjererfiskefartøy med største lengde under 15 meter.
§ 5 første setning skal lyde:
Rederiet skal sørge for at alle som tjenestegjør om bord har gyldige sertifikater, påtegninger, kvalifikasjoner og etterutdanning, herunder repetisjon og oppdateringer.
§ 52 skal lyde:
§ 52.Kvalifikasjonskrav for skipskokk
(1) Den som tjenestegjør som skipskokk skal være fylt 18 år, og ha utdanning og opplæring relevant for stillingen.
(2) Utdanning som beskrevet i Utdanningsdirektoratets tilbudsstruktur (utdanningsprogram for restaurant- og matfag), eller tilsvarende utdanning anerkjent av andre lands myndigheter, anses som relevant utdanning etter første ledd, forutsatt at det er gjennomført og bestått en praktisk prøve.
(3) På skip hvor sikkerhetsbemanningen utgjør færre enn 10 personer kan rederiet benytte person som ikke har utdanning som nevnt i annet ledd under forutsetning av at rederiet dokumenterer utsjekk av vedkommendes kokkeferdigheter. Utsjekk skal minst dekke ferdighet i matlaging, ernæringskunnskap og mathygiene, herunder behandling og lagring. For skip som ikke skal ha sikkerhetsbemanning gjelder bestemmelsen tilsvarende hvor bemanningen utgjør færre enn 10 personer.
§ 53 skal lyde:
§ 53.Dispensasjon for skipskokk
I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet tillate at en person tjenestegjør som skipskokk uten å oppfylle kravene i § 52 første ledd. Tillatelsen forutsetter at rederiet gjennomfører utsjekk som nevnt i § 52 tredje ledd. Slik dispensasjon kan bare gis for inntil en måned, og må være knyttet til tjenestegjøring på ett bestemt fartøy.
§ 58 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Sjøfolk som ikke har slik fartstid, kan i stedet gjennomføre og bestå kurs jf. annet ledd.
I vedlegg III tabell A-II/1, tabell A-II/2 og tabell A-II/3 endres «vedkommende sjømann» til «de aktuelle sjøfolkene».
I vedlegg I tabell B-I/2, vedlegg II tabell A-VI/2-1, vedlegg III tabell A-II/1, tabell A-II/2, tabell A-II/3, tabell A-II/5, vedlegg IV tabell A-III/1, tabell A-III/6 og vedlegg V tabell A-VI/2-2 endres «mann-over-bord-båter» til «MOB-båter».
I vedlegg V tabell A-VI/2-2 endres «mann-over-bord-båters» og «mann-over-bord-båten» til henholdsvis «MOB-båters» og «MOB-båten».
I vedlegg II tabell A-VI-1-2 endres «brannmannsutstyr» til «røykdykkerutstyr».
I vedlegg II tabell A-VI/6-2 og tabell A-VI/5 endres «ransmenn» til «ranere».
Ny § 59a skal lyde:
§ 59a.Krav til skipsfører på lasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart som deltar i ankerhåndtering, utfører løfteoperasjoner eller sleper
(1) Skipsfører på lasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart som deltar i ankerhåndtering eller sleper skal ha gjennomført kurs etter gjeldende emneplan.
(2) Skipsfører på lasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart som skal utføre løfteoperasjoner skal ha gjennomført kurs etter gjeldende emneplan.
(3) Krav om tilleggskompetanse som nevnt i første og andre ledd gjelder fra 1. januar 2024.
§ 60 skal lyde:
§ 60.Tilleggskrav til sjøfolk på passasjerskip
(1) Sjøfolk på passasjerskip som etter skipets alarminstruks har som oppgave å bistå passasjerene i en nødsituasjon, skal ha gjennomført og bestått godkjent kurs i passasjer- og krisehåndtering og sikkerhet på passasjerskip. Kompetansen skal dokumenteres med kursbevis fra opplæringsinstitusjonen.
(2) Kursbevis som nevnt i første ledd kan utstedes til den som har gjennomført og bestått opplæring som oppfyller kravene i vedlegg VII.
(3) Sjøfolk som nevnt i første ledd skal minst hvert femte år gjennomføre og bestå godkjent oppdateringskurs eller dokumentere 12 måneders fartstid fra passasjerskip i løpet av de siste fem år. Sjøfolk som ikke tjenestegjør på ro-ro passasjerskip, kan begrense vedlikeholdet til kompetanse som er relevant for skipet sjøfolkene tjenestegjør på.
(4) Sjøfolk på passasjerskip som ikke er omfattet av første ledd, skal ha gjennomgått sikkerhetsfamiliarisering og sikkerhetsopplæring i forsvarlig håndtering av passasjerer i nødsituasjoner.
§ 65 første ledd første setning skal lyde:
(1) Skipsfører, overstyrmenn og vakthavende offiserer på hurtiggående fartøy skal ha gjennomført og bestått godkjent kurs for navigatører på hurtiggående fartøy dokumentert ved gyldig kvalifikasjonsbevis for navigatører på hurtiggående fartøy.
§ 66 skal lyde:
§ 66.Tilleggskrav til skipsfører og dekksoffiserer på hurtiggående fartøy
(1) Skipsfører og dekksoffiserer på hurtiggående passasjerskip med bruttotonnasje under 50 skal minst ha kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 5. Skipsfører skal ha førerrettigheter hvorav minst seks måneders fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro på hurtiggående fartøy. Disse seks måneders fartstid kan erstattes av minst to måneder godkjent systematisk opplæring.
(2) Skipsfører og dekksoffiserer på hurtiggående fartøy med bruttotonnasje 50 opp til 500 skal minst ha kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 4. Skipsfører skal ha førerrettigheter hvorav minst seks måneder som ansvarshavende vaktoffiser på bro på hurtiggående fartøy.
(3) Skipsfører og dekksoffiserer på hurtiggående fartøy med bruttotonnasje 500 opp til 3000 skal minst ha kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 3. Skipsfører skal ha førerrettigheter hvorav minst seks måneders fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro på hurtiggående fartøy.
(4) Skipsfører på hurtiggående fartøy med bruttotonnasje 3000 eller mer skal i tillegg til kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 ha minst seks måneders fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro på hurtiggående fartøy.
§ 67 tredje ledd skal lyde:
(3) Skipsfører som nevnt i første og annet ledd skal ha gjennomført og bestått godkjent kurs i passasjer- og krisehåndtering og sikkerhet på passasjerskip etter § 60 første til tredje ledd. Sjøfolk etter denne bestemmelse, som ikke er skipsfører, skal ha gjennomgått sikkerhetsfamiliarisering og sikkerhetsopplæring som nevnt i § 60 fjerde ledd.
Nytt § 67 fjerde ledd skal lyde:
(4) Skipsfører på skip som fører 12 eller færre passasjerer uten passasjersertifikat skal som minimum inneha Begrenset Operatørsertifikat, ROC (Restricted Operator's Certificate), men kan ha SRC (Short Range Certificate)-sertifikat dersom fartøyet kun opererer i fartsområde 4 eller mindre. Betjening av radioutstyret skal utføres av radiooperatør. Dersom fartøyet har påbudt radioutstyr for radiodekningsområde A2 og større områder, skal minst en radiooperatør inneha Generelt Operatørsertifikat, GOC (General Operator's Certificate).
§ 67 første ledd skal lyde:
(1) På skip med største lengde under 15 meter som kan føre 12 eller færre passasjerer uten passasjersertifikat skal skipsfører minst ha fritidsskippersertifikat, gyldig helseerklæring for arbeidstakere på skip og godkjent sikkerhetsopplæringskurs for sjøfolk på mindre skip.
§ 68 skal lyde:
§ 68.Sjøfolk på skip som fører passasjerer på innsjøer og elver
(1) Skipsfører på passasjerskip med lengde (L) under 24 meter som fører passasjerer i tidsrommet 1. mai til 31. oktober på elver og innsjøer, skal hafritidsskippersertifikatgjennomført og bestått begrenset sikkerhetskurs etter § 8 tredje leddgjennomført og bestått kurs i passasjer- og krisehåndtering etter § 60 første til tredje leddgyldig helseerklæring etter § 30.
(2) Sjøfolk på passasjerskip i fart på innsjøer og elver, som ikke er skipsfører, skal harelevante kvalifikasjoner etter kapittel 6 og 8gjennomført og bestått begrenset sikkerhetskurs etter § 8 tredje leddgjennomgått sikkerhetsfamiliarisering og sikkerhetsopplæring som sikrer forsvarlig håndtering av passasjerer i nødsituasjoner etter § 60 fjerde leddgyldig helseerklæring etter § 30.
(3) Skipsfører på skip uten passasjersertifikat som kan føre 12 eller færre passasjerer i fart på innsjøer og elver i tidsrommet 1. mai til 31. oktober, skal hafritidsskippersertifikatgjennomført og bestått begrenset sikkerhetskurs etter § 8 tredje leddgjennomgått sikkerhetsfamiliarisering og sikkerhetsopplæring som sikrer forsvarlig håndtering av passasjerer i nødsituasjoner etter § 60 fjerde leddgyldig helseerklæring etter § 30.
(4) Kvalifikasjonsbevis som dokumenterer kompetanse til å være skipsfører på spesifikt fartøy i angitt fartsområde utstedt etter tidligere regler, kan fornyes og erstatte kravet om fritidsskippersertifikat i denne bestemmelsen.
§ 69 skal lyde:
§ 69.Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som skal ivareta bestemte plikter på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C
(1) Sjøfolk som skal ivareta bestemte plikter og ansvarsområder knyttet til behandling og bruk av drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, eller som i en nødssituasjon skal utføre plikter som gjelder slikt drivstoff, skal ikke senere enn 1. juli 2018 inneha ferdighetssertifikat for grunnleggende opplæring for tjeneste om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.
(2) Ferdighetssertifikat for grunnleggende opplæring for tjeneste om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, kan utstedes til den som i tillegg til gjennomført grunnleggende sikkerhetskurs, jf. § 9, har fullført grunnleggende opplæring som dekker kompetansene i vedlegg IX tabell A-V/3-1.
(3) Kompetanse som nevnt i annet ledd, skal demonstreres på den måten som framgår av vedlegg IX tabell A-V/3-1 kolonne 3 av ferdighetene som framgår av kolonne 2 etter kriteriene for bedømmelse i kolonne 4.
(4) Sjøfolk som har ferdighetssertifikat som kreves etter § 57 eller § 58, oppfyller kravene etter første ledd.
(5) Sjøfolk som har tre måneders fartstid i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2017 om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, og som dokumenterer opplæring som dekker kompetansene i vedlegg IX tabell A-V/3-1, oppfyller kravene for ferdighetssertifikat etter andre ledd. Søknad om utstedelse av ferdighetssertifikat etter dette leddet, jf. andre ledd, sendes Sjøfartsdirektoratet innen 1. januar 2018.
(6) Ferdighetssertifikat som kreves etter denne bestemmelsen kan fornyes når innehaver dokumenterer tilrettelagt oppfriskningskurs eller tre måneders fartstid i løpet av de siste fem årene. Fartstiden skal omfatte plikter og ansvarsområder nevnt i første ledd og være opptjent om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, eller i stilling som omfatter tilsvarende oppgaver om bord på gasstankskip.
Ny § 69a skal lyde:
§ 69a.Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk som har direkte ansvar for behandling og bruk av drivstoff med flammepunkt under 60 °C
(1) Skipsfører, maskinoffiserer og personell som har direkte ansvar for behandling og bruk av drivstoff og drivstoffsystemene på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, skal ikke senere enn 1. juli 2018 inneha ferdighetssertifikat for videregående opplæring for tjeneste på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.
(2) Ferdighetssertifikat for videregående opplæring for tjeneste på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, kan utstedes til den som i tillegg til å oppfylle kravene for å kunne få ferdighetssertifikat etter § 69, harfullført godkjent videregående opplæring som dekker kompetansene i vedlegg IX tabell A-V/3-2,fullført én måned godkjent fartstid som inkluderer tre bunkringsoperasjoner om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C. To av de tre bunkringsoperasjonene kan erstattes med godkjent simulatortrening, dersom simulatortreningen inngår i opplæringen etter bokstav a i leddet her.
(3) Kompetanse som nevnt i annet ledd, skal demonstreres på den måten som framgår av vedlegg IX tabell A-V/3-2 kolonne 3 av ferdighetene som framgår av kolonne 2 etter kriteriene for bedømmelse i kolonne 4.
(4) Skipsfører, maskinoffiserer og personell som nevnt i første ledd, og som har ferdighetssertifikat etter § 58, oppfyller kravene etter første ledd i denne bestemmelsen når de hartre måneder fartstid i løpet av de siste fem årene om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, eller på gasstankskip som fører drivstoff med flammepunkt under 60 °C, ellerdeltatt i tre bunkringsoperasjoner om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C. To av de tre bunkringsoperasjonene kan erstattes medgodkjent simulatortrening som inngår i opplæringen som kreves etter andre ledd bokstav a, ellertre gjennomførte lasteoperasjoner om bord på et gasstankskip.
(5) Skipsfører, maskinoffiserer og personell som har tre måneders fartstid i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2017 på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, og som dokumenterer opplæring som dekker kompetansene i vedlegg IX tabell A-V//3-2, oppfyller kravene for ferdighetssertifikat etter andre ledd. Søknad om utstedelse av ferdighetssertifikat etter dette leddet, jf. andre ledd, sendes Sjøfartsdirektoratet innen 1. januar 2018.
(6) Ferdighetssertifikat som kreves etter denne bestemmelsen kan fornyes når innehaver dokumenterer tilrettelagt oppfriskningskurs eller tre måneders fartstid i løpet av de siste fem årene. Fartstiden skal omfatte ansvar for behandling og bruk av drivstoff og drivstoffsystemene på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, eller i stilling som omfatter tilsvarende oppgaver om bord på gasstankskip.
Vedlegg I tabell B-I/2 endres som følger:
Det skytes inn en ny rad med følgende ordlyd under raden som viser kravene etter regel V/2.V/3Ferdighetssertifikat for skipsførere, offiserer, mannskaper og annet personell om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CNeiJaJa
Vedlegg IX skal lyde:
Kolonne 1Kolonne 2Kolonne 3Kolonne 4KompetanseKunnskap, forståelse og ferdighetMetoder for å demonstrere kompetanseKriterier for evaluering av kompetanseBidra til sikker drift av et skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CUtforming og driftsmessige kjennetegn for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGrunnleggende kunnskap om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, skipenes drivstoffsystemer og lagringssystemer for drivstoff:.1 drivstoff som er beskrevet i IGF-koden.2 drivstoffsystemer som omfattes av IGF-koden.3 atmosfærisk, kryogenisk eller komprimert lagring av drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.4 generell utforming av lagringssystemer for drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.5 farlige soner og områder.6 typisk brannsikringsplan.7 overvåkings-, kontroll- og sikkerhetssystemer om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGrunnleggende kunnskap om drivstoff og operasjoner knyttet til lagringssystemer for drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C:.1 rørsystemer og ventiler.2 atmosfærisk, komprimert eller kryogenisk lagring.3 avlastningssystemer og beskyttelsesskjermer.4 grunnleggende bunkringsoperasjoner og bunkringssystemer.5 vern mot kryogenrelaterte ulykker.6 overvåking og påvisning av drivstofflekkasjeGrunnleggende kunnskap om de fysiske egenskapene til drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, inkludert:.1 egenskaper og kjennetegn.2 trykk og temperatur, herunder forhold damptrykk/-temperaturKunnskap om og forståelse av sikkerhetskrav og sikkerhetsstyring om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramKommunikasjonen innenfor ansvarsområdet er klar og effektivOperasjoner knyttet til skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, utføres i samsvar med anerkjente prinsipper og prosedyrer for å sikre at operasjonene er tryggeTa forholdsregler for å unngå farer om bord på et skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGrunnleggende kunnskap om farer forbundet med operasjoner på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, inkludert:.1 helsefarer.2 miljøfarer.3 reaktivitetsfarer.4 korrosjonsfarer.5 antennelses-, eksplosjons- og brannfarer.6 tennkilder.7 elektrostatiske farer.8 giftighetsfarer.9 damplekkasjer og dampskyer.10 ekstremt lave temperaturer.11 trykkfarer.12 forskjeller i drivstoffpartierGrunnleggende kunnskap om farekontroll:.1 tømming, bruk av nøytralgass (inertering), tørking og overvåkingsteknikker.2 antistatiske tiltak.3 ventilasjon.4 atskillelse.5 bruk av hemmere.6 tiltak for å hindre antenning, brann og eksplosjon.7 atmosfærisk kontroll.8 gasstesting.9 vern mot kryogenskader (LNG)Forståelse av egenskapene til drivstoff som brukes på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, som beskrevet på et sikkerhetsdatabladPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramIdentifiserer riktig, på et sikkerhetsdatablad, relevante farer for skipet og personell, og treffer egnede tiltak i samsvar med etablerte prosedyrerIdentifikasjon og tiltak ved oppdagelse av en farlig situasjon er i samsvar med etablerte prosedyrer i tråd med beste praksisAnvende forholdsregler og tiltak for helse og sikkerhet på arbeidsplassenBevissthet om hvordan gassmåleinstrumenter og lignende utstyr virker:.1 gasstestingRiktig bruk av spesialisert sikkerhetsutstyr og verneinnretninger, herunder:.1 pusteapparat.2 verneklær.3 gjenopplivingsutstyr.4 rednings- og rømningsutstyrGrunnleggende kunnskap om sikre arbeidsrutiner og sikre prosedyrer i samsvar med regelverket og retningslinjer for næringen, samt sikkerhet for personell om bord som er relevant for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.1 forholdsregler som skal tas før man går inn i eksplosjonsfarlige områder.2 forholdsregler som skal tas før og under reparasjoner og vedlikehold.3 sikkerhetstiltak for varmt og kaldt arbeidGrunnleggende kunnskap om førstehjelp med henvisning til et sikkerhetsdatabladPrøving eller bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramProsedyrer og sikre arbeidsrutiner utformet for å sikre personell og skipet følges til enhver tidEgnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktigHva som skal gjøres og ikke gjøres når det gis førstehjelpUtføre brannslokkings-operasjoner på et skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °COrganisering av brannslokking og hvilke tiltak som skal treffes på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CSpesielle farer forbundet med drivstoffsystemer og drivstoffhåndtering på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CBrannslokkingsmidler og -metoder som brukes for å kontrollere og slokke branner i forbindelse med ulike drivstoff som finnes om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CFunksjoner i brannslokkingsanleggPraktiske øvelser og instruksjon gjennomført under godkjente og helt realistiske opplæringsforhold (f.eks. simulering av forholdene om bord på skip), og, når det er mulig og praktisk gjennomførbart, i mørketOpprinnelige og oppfølgende tiltak for å bli oppmerksom på en nødssituasjon er i samsvar med etablert praksis og etablerte prosedyrerTiltak som treffes ved identifikasjon av alarmsignal er tilpasset den angitte nødssituasjonen og er i samsvar med etablerte prosedyrerKlær og utstyr er passende for brannslokkings-operasjonens artTidspunktene og sekvensen for de enkelte tiltakene er passende for de rådende omstendigheter og forholdSlokking av brann oppnås ved hjelp av passende prosedyrer, teknikker og brannslokkingsmidlerReagere i nødssituasjonerGrunnleggende kunnskap om nødprosedyrer, herunder nødavstengingPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramNødssituasjonens type og virkning identifiseres umiddelbart og reaksjonstiltakene er i tråd med nødprosedyrer og beredskapsplanerTa forholdsregler for å hindre forurensning av miljøet fra utslipp av drivstoff som finnes på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGrunnleggende kunnskap om tiltak som må iverksettes i tilfelle lekkasje/søl/avlufting av drivstoff fra skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder behovet for å.1 melde relevant informasjon til dem som er ansvarlige.2 være bevisst på skipets nødprosedyrer for søl/lekkasjer/avluftning.3 være bevisst på egnet personlig verneutstyr til bruk ved søl/lekkasje av drivstoff som er beskrevet i IGF-kodenPrøving eller bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramProsedyrer utformet for å verne miljøet følges til enhver tid
Kolonne 1Kolonne 2Kolonne 3Kolonne 4Kjennskap til de fysiske og kjemiske egenskapene til drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGrunnleggende kunnskap om og forståelse av grunnleggende kjemi og fysikk og relevante definisjoner knyttet til sikker bunkring og bruk av drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.1 den kjemiske strukturen til ulike drivstoff som brukes om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.2 egenskaper og kjennetegn ved drivstoff som brukes om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.2.1 grunnleggende fysiske lover.2.2 stoffers tilstand.2.3 væskers og damps tetthet.2.4 fordamping og værbestandighet for kryogene drivstoff.2.5 komprimering og ekspansjon av gasser.2.6 kritisk trykk og temperatur for gasser.2.7 flammepunkt, øvre og nedre grenser for brannfare, selvantennelsestemperatur.2.8 mettet damptrykk/referansetemperatur.2.9 duggpunkt og boblepunkt.2.10 hydratdannelse.2.11 forbrenningsegenskaper: oppvarmingsverdier.2.12 metannummer/bankefasthet.2.13 forurensende egenskaper ved drivstoff som omtales i IGF-koden.3 enkeltvæskers egenskaper.4 løsningers art og egenskaper.5 termodynamiske enheter.6 grunnleggende termodynamiske lover og diagrammer.7 materialers egenskaper.8 virkning av lav temperatur, herunder sprøbrudd, for kryogene drivstoffForståelse av informasjonen på et sikkerhetsdatablad om drivstoff som omtales i IGF-kodenPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramInformasjonsressurser for identifikasjon av egenskaper og kjennetegn ved gasser som er beskrevet i IGF-koden og deres virkning på sikkerheten, miljøvern og driften av fartøyet, brukes effektivtBetjene drivstoffkontroll-systemer knyttet til fremdriftsanlegg og maskinerisystemer og -funksjoner og sikkerhetsinnretninger på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CFunksjonsprinsipper for skipsmaskineriHjelpemaskineri på skipKunnskap om tekniske termer vedrørende skipsmaskineriPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramHovedmaskineri, hjelpemaskineri og utstyr betjenes til enhver tid i samsvar med tekniske spesifikasjoner og innenfor trygge driftsbegrensningerEvne til sikker gjennomføring og overvåking av alle operasjoner knyttet til drivstoff som brukes om bord i skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CUtforming av og kjennetegn for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CKunnskap om skipsutforming, systemer og utstyr som finnes på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.1 drivstoffsystemer for ulike fremdriftsmotorer.2 generell utforming og konstruksjon.3 lagringssystemer for drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder bygge- og isolasjonsmaterialer.4 utstyr for håndtering av drivstoff og instrumentering om bord på skip:.4.1 drivstoffpumper og pumpearrangementer.4.2 drivstoffrør.4.3 ekspansjonsinnretninger.4.4 flammeskjermer.4.5 temperaturovervåkningssystemer.4.6 drivstofftanksystemer for nivåmåling.4.7 overvåkings- og kontrollsystemer for tanktrykk.5 vedlikehold av temperatur og trykk i kryogene drivstofftanker.6 kontrollsystemer for atmosfære i drivstoffsystemer (nøytralgass, nitrogen), herunder lagring, generering og distribusjon.6 målesystemer for giftige og brannfarlige gasser.7 nødavstengingssystem (ESD) for drivstoffKunnskap om drivstoffteori og -egenskaper, herunder typer av drivstoffsystemer og sikker drift av disse om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.1 lavtrykkspumper.2 høytrykkspumper.3 fordampere.4 forvarmere.5 trykkoppbyggingsenheterKunnskap om sikkerhetsprosedyrer og sjekklister for å ta drivstofftanker i bruk og ut av bruk, herunder:.1 inerting.2 avkjøling.3 førstegangsfylling.4 trykkontroll.5 oppvarming av drivstoff.6 tømming av systemerPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramKommunikasjonen er klar og blir forståttVellykkede skipsoperasjoner som involverer bruk av drivstoff som omtales i IGF-koden utføres på måte som er forsvarlig, og som tar hensyn til skipets utforming, systemer og utstyr.Pumpeoperasjoner utføres i samsvar med anerkjente prinsipper og prosedyrer og er relevante for den aktuelle drivstofftypenOperasjoner planlegges, risikohåndtering foretas og utføres i samsvar med anerkjente prinsipper og prosedyrer for å sikre trygge operasjoner og for å unngå forurensning av havmiljøetPlanlegge og overvåke sikker bunkring, stuing og sikring av drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CGenerell kunnskap om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CEvne til å ta i bruk all tilgjengelig data om bord knyttet til bunkring, lagring og sikring av drivstoff som omtales i IGF-kodenEvne til å etablere klar og konsis kommunikasjon mellom skip og terminal, lastebil eller bunkerskipKunnskap om sikkerhets- og nødprosedyrer for betjening av maskineri, drivstoff- og kontrollsystemer for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CFerdighet i betjening av bunkringssystemer om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.1 bunkringsprosedyrer.2 nødrutiner.3 grensesnittet mellom skip–land og skip–skip.4 hindring av «rollover»Ferdighet i å utføre måling og beregning av drivstoffsystemer, herunder:.1 maksimal fyllingsmengde.2 mengde om bord (OBQ).3 minimum igjen om bord (ROB).4 beregning av drivstofforbrukEvne til å sørge for sikker håndtering av bunkring og andre operasjoner knyttet til drivstoff med flammepunkt under 60 °C samtidig med andre operasjoner om bord, både i havn og på sjøenPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent simulatortrening.3 godkjent opplæringsprogram.4 godkjent opplæring i bruk av laboratorieutstyr eller vært til stede under bunkringsoperasjonDrivstoffkvalitet og -mengde bestemmes ut fra gjeldende forhold og nødvendige sikkerhetstiltak som er iverksatt.Prosedyrer for overvåking av sikkerhetssystemer for å sikre at alle alarmer oppdages omgående og at det reageres i samsvar med etablerte prosedyrerOperasjoner planlegges og utføres i samsvar med håndbøker for drivstoffskifte og prosedyrer for å sikre trygge operasjoner og unngå skader fra søl og forurensning av miljøetPersonell tildeles oppgaver og informeres om prosedyrer og normer for arbeid som skal følges, på en måte som er hensiktsmessig for de aktuelle personene og i samsvar med sikre arbeidsrutinerTa forholdsregler for å hindre forurensning av miljøet fra utslipp av drivstoff fra skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CKunnskap om virkningene av forurensning på mennesker og miljøetKunnskap om tiltak som må iverksettes ved søl/lekkasjer/avluftingPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramProsedyrer utformet for å verne miljøet følges til enhver tidOvervåke og kontrollere oppfyllelsen av regelverkets kravKunnskap om og forståelse av relevante bestemmelser i Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) med endringer, og andre relevante IMO-dokumenter, retningslinjer for industrien og havneforskrifter slik de normalt gjelderFerdighet i bruk av IGF-koden og tilhørende dokumenterBedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringHåndteringen av drivstoff om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C er i samsvar med relevante IMO-regelverk og etablerte industristandarder og regelverk for sikre arbeidsrutinerOperasjonene planlegges og utføres i samsvar med godkjente prosedyrer og krav i lovverketTa forholdsregler for å unngå farerKunnskap om og forståelse av farer og kontrolltiltak forbundet med operasjoner knyttet til drivstoffsystemer om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, herunder:.1 brannfare.2 eksplosjonsfare.3 giftighet.4 reaktivitet.5 korrosivitet.6 helsefarer.7 sammensetning av nøytralgass.8 elektrostatiske farer.9 gass under trykk.10 lav temperaturFerdighet i å kalibrere og bruke overvåkings- og drivstoffdeteksjonssystemer, instrumenter og utstyr om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CKunnskap om og forståelse av farer forbundet med ikke å overholde relevante regler og forskrifterKunnskap om og forståelse av analysemetoder for risikovurdering om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.Evne til å utarbeide og utvikle risikoanalyser knyttet til risiko om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CEvne til å utarbeide og utvikle sikkerhetsplaner og sikkerhetsinstrukser for skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CKunnskap om varmt arbeid, lukkede rom og inngang i tank, inkludert adgangsprosedyrerPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramRelevante farer for skipet og personell forbundet med operasjoner om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C, identifiseres riktig og egnede kontrolltiltak blir truffetBruk av instrumenter for måling av brannfarlige og giftige gasser er i samsvar med håndbøker og god praksisAnvende forholdsregler og tiltak for helse og sikkerhet på arbeidsplassen om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CRiktig bruk av sikkerhetsutstyr og verneinnretninger, herunder:.1 pusteapparat og utstyr for å tømme skipet.2 verneklær og verneutstyr.3 gjenopplivingsutstyr.4 rednings- og rømningsutstyrKunnskap om sikre arbeidsrutiner og sikre prosedyrer i samsvar med regelverket og retningslinjer for industrien, samt sikkerhet for personell om bord, herunder:.1 forholdsregler som skal tas før, under og etter reparasjoner og vedlikehold av drivstoffsystemer som omtales i IGF-koden.2 elsikkerhet (henvisning til IEC 60079-17).3 sjekkliste for sikkerhet om bord/på landGrunnleggende kunnskap om førstehjelp med henvisning til sikkerhetsdatablad for drivstoff som omtales i IGF-kodenPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramEgnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktigProsedyrer utformet for å verne personell og skipet følges til enhver tidArbeidsrutiner er i samsvar med regelverkets krav, med anvisninger og tillatelser til å arbeide, og ivaretar miljømessige hensynHva som skal gjøres og ikke gjøres når det gis førstehjelpKunnskap om systemer for hindring, kontroll, bekjempelse og slokking av brann om bord på skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °CKunnskap om brannslokkingsmetodene og -redskapene for å oppdage, kontrollere og slokke branner som involverer drivstoff som omtales i IGF-kodenPrøving og bedømmelse av prestasjoner fra ett eller flere av følgende områder:.1 godkjent erfaring fra tjeneste.2 godkjent erfaring fra opplæring på skip.3 godkjent simulatortrening.4 godkjent opplæringsprogramProblemets type og omfang identifiseres umiddelbart og de første tiltakene er i tråd med skipets nødprosedyrer for drivstoff som omtales i IGF-kodenEvakuerings-, nødavstengings- og isoleringsprosedyrer er tilpasset drivstofftypene som omtales i IGF-koden
§ 73 første ledd oppheves.
§ 73 andre ledd blir nytt første ledd, og tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
(3) Som alternativ til grunnleggende sikkerhetskurs kan følgende sjøfolk gjennomføre og bestå godkjent sikkerhetsopplæringskurs for sjøfolk på mindre skipsjøfolk som skal tjenestegjøre på passasjerskip med bruttotonnasje under 300 i fartsområde 1sjøfolk som skal tjenestegjøre på lasteskip med lengde (L) under 24 meter i fartsområde liten kystfart eller mindre.
§ 80 skal lyde:
Motormann som ikke skal ha ferdighetssertifikat motormann og som ikke har fagbrev, samt maskinpasser, skal ha minst seks måneders tjenestetid i maskin og 30 måneders tjenestetid som nevnt i § 77.
§ 81 første punktum skal lyde:
Tjenestetid for sjøfolk som nevnt i § 76, § 77, § 78, § 79 og § 80 skal enten registreres i en fartstidsbekreftelse, jf. § 16 annet ledd, eller dokumenteres i attest fra arbeidsgiver.
§ 84 tredje ledd skal lyde:
(3) Sertifikater anerkjennes i henhold til vedlegg I ved påtegning av Sjøfartsdirektoratet i form av et eget dokument. Kompetansesertifikat for radiooperatør i GMDSS-systemet påtegnes av Telenor Maritim Radio.
§ 84 andre ledd skal lyde:
(2) Sertifikater utstedt av en EØS-stat i samsvar med direktiv (EU) 2022/993 jf. STCW-konvensjonen skal anerkjennes.
§ 84 tredje ledd skal lyde:
(3) Sertifikater anerkjennes i henhold til vedlegg I ved påtegning av Sjøfartsdirektoratet i form av et eget dokument.
§ 85 tredje ledd skal lyde:
(3) Søknad om påtegning for radiotelegrafister og radiotelefonister sendes Telenor Maritim Radio, Radioinspeksjonen. Navigatør som også skal fungere som radiooperatør må i tillegg sende søknad om påtegning som radiooperatør til Telenor Maritim Radio, Radioinspeksjonen.
Nytt vedlegg XI skal lyde:
1) Minstekravene til kunnskap, forståelse og ferdigheter som stilles for sertifisering som GMDSS-radiooperatør, skal være tilstrekkelige til at radiooperatørene kan utføre sine plikter relatert til radiotjeneste. Kunnskapene som kreves for å få utstedt hver type sertifikat som er definert i Radioreglementet, skal være i samsvar med dette reglementet. I tillegg må alle som søker om sertifikat, kunne demonstrere evne til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A-IV/2.
(2) Kravene til kunnskap, forståelse og ferdigheter som stilles for påtegning i henhold til konvensjonen av sertifikater som er utstedt i henhold til bestemmelsene i Radioreglementet, er oppført i kolonne 2 i tabell A-IV/2.
(3) Kunnskapsnivået for de emnene som er oppført i kolonne 2 i tabell A-IV/2, skal være tilstrekkelig til at radiooperatøren kan utføre sine plikter.
(4) Alle søkere skal dokumentere at de påkrevde kompetansenormene er oppnådd ved:demonstrasjon av kompetanse til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A-IV/2, i samsvar med metodene for å demonstrere kompetanse og kriteriene for evaluering av kompetanse som er oppført i kolonne 3 og 4 i denne tabellen, ogprøving eller kontinuerlig evaluering som del av et godkjent opplæringskurs basert på emnene angitt i kolonne 2 i tabell A-IV/2.
Funksjon: Radiokommunikasjon på det operative nivåetKolonne 1Kolonne 2Kolonne 3Kolonne 4KompetanseKunnskap, forståelse og ferdighetMetoder for å demonstrere kompetanseKriterier for evaluering av kompetanseSende og motta informasjon ved hjelp av GMDSS-delsystemer og -utstyr og oppfylle funksjonskravene for GMDSSI tillegg til kravene i Radioreglementet, kjennskap til:.1 radiokommunikasjon ved søk og redning, herunder prosedyrer i håndboken International Aeronautical and Maritime Search and Rescue (IAMSAR).2 midler til å hindre sending av falske nødalarmer og prosedyrene for å begrense virkningene av slike alarmer.3 systemer for rapportering fra skip.4 medisinske rådgivningstjenester over radio.5 bruk av den internasjonale signalboka og IMOs maritime standarduttrykk (IMO Standard Marine Communication Phrases).6 engelsk språk, både skriftlig og muntlig, for meddelelse av informasjon som er relevant for sikkerheten for menneskeliv til sjøsMerknad: Dette kravet kan reduseres hva angår ROC-sertifikatPrøving og vurdering av prestasjoner fra praktisk demonstrasjon av driftsprosedyrer der det brukes.1 godkjent utstyr.2 simulator for GMDSS-kommunikasjon, når dette er relevant.3 laboratorieutstyr for radiokommunikasjonSending og mottak av meldinger er i samsvar med internasjonale regler og prosedyrer og utføres effektivt og med ønsket virkning.Meldinger på engelsk som er relevante for sikkerheten til skipet og personer om bord og vern av havmiljøet, håndteres riktig.Utføre radiotjenester i nødssituasjonerUtføring av radiotjenester i nødssituasjoner, f.eks.:.1 når skipet forlates.2 ved brann om bord.3 ved fullstendig eller delvis svikt i radioinstallasjonerForebyggende tiltak for å ivareta sikkerheten for skip og personell i forbindelse med farer knyttet til radioutstyr, herunder elektriske farer og farer knyttet til ikke-ioniserende strålingPrøving og vurdering av prestasjoner fra praktisk demonstrasjon av driftsprosedyrer der det brukes.1 godkjent utstyr.2 simulator for GMDSS-kommunikasjon, når dette er relevant.3 laboratorieutstyr for radiokommunikasjonRespons utføres effektivt og med ønsket virkning
§ 85 første ledd bokstav b første punktum skal lyde:
dokumentasjon på kjennskap til norsk regelverk og nødvendige språkkrav relevant for stillingens ansvarsområde ved erklæring fra rederiet.
I følgende bestemmelser erstattes termen «Telenor Maritim Radio» med «Telenor Kystradio»:§ 18 første ledd annet punktum§ 31 annet ledd§ 84 tredje ledd annet punktum§ 85 tredje ledd.
§ 85 tredje ledd skal lyde:
(3) Søknad om påtegning for radiotelegrafister og radiotelefonister sendes Sjøfartsdirektoratet. Navigatør som også skal fungere som radiooperatør må i tillegg sende søknad om påtegning som radiooperatør til Sjøfartsdirektoratet.
§ 86 første ledd andre setning skal lyde:
Innehaver av CRA kan fram til vedtak foreligger tjenestegjøre i stilling som sertifikatet etter STCW-konvensjonen gir adgang til, likevel ikke lenger enn tre måneder.
§ 9 tredje ledd andre setning skal lyde:
For sjøfolk som har tjenestegjort minst 12 av de siste 60 måneder på skip og flyttbare innretninger som har sikkerhetsstyringssystem som ivaretar krav om sikkerhetskompetanse, er godkjent kurs av begrenset omfang tilstrekkelig.
§ 91 skal lyde:
§ 91.Dispensasjon
(1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta fartøy nevnt i annet ledd fra et eller flere av forskriftens krav dersom rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfyltdet godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarligdet godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
(2) Dispensasjon etter første ledd kan gis tilfiskefartøyflyttbar innretningikke-sjøgående skiplasteskip med største lengde under 15 meter i fartsområde liten kystfartlasteskip med lengde (L) under 24 meter i Nord- og Østersjøfart som inngår fast i Norges redningstjenestefartøy under 24 meter i liten kystfart som brukes i opplæring.
Listenummereringen endres fra halvparentes til punktum i følgende bestemmelser:
§ 2, § 7, § 8 første ledd, § 10 andre ledd, § 15, § 19 fjerde ledd, § 24 første og tredje ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første ledd, § 28 første ledd, § 29 andre ledd, § 31 første ledd, § 32 første og andre ledd, § 32a første og andre ledd, § 32b første og andre ledd, § 37 første ledd, § 38 første og tredje ledd, § 39 første ledd, § 40 første ledd, § 41 første ledd, § 44 andre ledd, § 45 andre ledd, § 47 fjerde ledd, § 48 fjerde ledd, § 50 fjerde ledd, § 51 femte ledd, § 54 andre ledd, § 57 andre ledd, § 58b andre ledd, § 58c, § 58 d, § 60 fjerde ledd, § 61 første ledd, § 62 fjerde ledd, § 63 fjerde ledd, § 68 første til tredje ledd, § 69a andre og fjerde ledd, § 71 første ledd, § 72 og § 85 første ledd.
§ 92 nytt tredje ledd skal lyde:
§ 29 (2) trer i kraft 1. juni 2023.
§ 96 skal lyde:
§ 96.Overgangsregler for opplæring, utdanning og sertifikater
(1) Sertifikat kan utstedes etter forskrift 9. mai 2003 nr. 687 fram til 1. juli 2014 med gyldighet inntil 1. januar 2017. Påtegning kan utstedes etter forskrift 9. mai 2003 nr. 687 med gyldighet inntil 1. januar 2017. Sertifikater utstedt etter forskrift 9. mai 2003 nr. 687 kan fornyes etter den forskriften § 10-2 fram til 1. juli 2014 med gyldighet inntil 1. januar 2017.
(2) Bestemmelser i forskriften som krever kompetansesertifikat kan fram til 1. januar 2017 oppfylles med påkrevde sertifikater etter forskrift 9. mai 2003 nr. 687.
(3) Bestemmelser i forskriften som krever ferdighetssertifikat kan oppfylles med påkrevde kvalifikasjoner etter forskrift 9. mai 2003 nr. 687 fram til 1. januar 2017. Krav til kvalifikasjoner etter § 75 skal være oppfylt senest 1. juli 2013.
(4) Fra og med 1. januar 2017 er bare sertifikater og påtegninger utstedt etter kravene i denne forskriften gyldige.
(5) Utdanning, herunder sikkerhetsopplæring på kurssentrene, som påbegynnes etter 1. juli 2013 skal være i henhold til kravene i denne forskriften.
(6) Krav om kurs i passasjer- og krisehåndtering for sjøfolk som nevnt i § 67 og § 68 skal senest være oppfylt fra 1. juli 2013.
§ 96 oppheves.