De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2011-12-06-1357 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-2 nytt andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.
Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:for virksomhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs.for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver.for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.
Forskriftens § 4-4, § 10-1, § 10-2, § 10-3, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.
Gjeldende andre ledd blir nytt femte ledd.
§ 1-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Forskriftens § 4-4, § 10-1, § 10-2, § 10-3, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e.
§ 1-2 tredje ledd skal lyde:
Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaverfor vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.
§ 1-2 tredje ledd siste setning blir fjerde ledd. Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.
§ 1-2 femte ledd skal lyde:
Forskriftens § 4-4, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret. Forskriftens andre del gjelder organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Ny andre del skal lyde:
§ 1-2 femte og sjette ledd skal lyde:
Forskriftens § 4-6, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.
Forskriften gjelder for Svalbard:unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13,med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 for kullgruvene på Svalbard.
§ 1-3 nr. 2 bokstav c skal lyde:
Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere som bruker arbeidsutstyr som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet i bygge- og anleggsvirksomhet i landbruket som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og register over kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly.
som bruker arbeidsutstyr
som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet
i bygge- og anleggsvirksomhet
i landbruket
som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk
som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og register over kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly.
§ 1-3 nr. 3 skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke:vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitettjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenestenforskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.
§ 1-3 nr. 2 bokstav c siste strekpunkt skal lyde:
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly.
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly.
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly.
§ 1-3 nr. 2 bokstav c siste strekpunkt skal lyde:
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly.
§ 1-3 nr. 2 bokstav c siste alternativ skal lyde:
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4.Definisjoner:
I denne forskriften menes med:arbeidslokaler:rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m.,arbeidsutstyr:tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,arbeidsutstyr for løfting av last:en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner,arvestoffskadelige kjemikalier:stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),asbest:de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest,avløpsanlegg:avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning,beredskapsdykker:dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon,bergarbeid:alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen,biologiske faktorer:levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker,bruk av arbeidsutstyr:arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold,dekompresjon:tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk,dykkerklokke:et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer,dykkeoperasjon:arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass,dykkeslange (umbilical):pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell sikkerhetsline bundet sammen til en enhet,faresone:ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr,farlige kjemikalier:Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse;alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften) eller forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrifter eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften,kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi eller tiltaksverdi for,øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse,fibre:partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1,forplantningsskade:en skade på forplantningsevnen ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,forsøksdykking:dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner,grenseverdi:verdien for eksponering som ikke skal overskrides,hengestillas:en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau,hånd- og armsignal:bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere,ikke-koherent optisk stråling:kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,inneslutning av biologiske faktorer:barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø,ioniserende stråling:stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling,kjemikalier:grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke,klatrestillas:en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer,klokkeløp i dykking:et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til,kreftfremkallende kjemikalier og prosesser:kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:fremstilling av auramin,arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.kunstig optisk stråling:elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,Ultrafiolett stråling:optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),Synlig stråling:optisk stråling med bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm,Infrarød stråling:optisk stråling med bølgelengde i området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm),laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon):enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon,laserstråling:optisk stråling fra laser,løfte- og stablevogn for gods:gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling,løfteredskap:komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last,masseforflytningsmaskin:en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster,metningsdykking:dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen,mobilt arbeidsutstyr:tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift,overflateforsynt dykking:dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten,personlig verneutstyr:alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke:alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helsenødhjelp- og redningsutstyrselvforsvarsutstyrtransportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorerpersonlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven,redningsdykker:dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv,risiko:en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse,selvforsynt dykking (SCUBA):dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass,sikkerhetsskilting og signalgivning:anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier,smitterisikogruppe:klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1,tiltaksverdi:verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum,trykkperiode i dykking:tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon,varmt arbeid:arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.
§ 1-4 nr. 44 skal lyde:
spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner,
Gjeldende § 1-4 nr. 44 blir § 1-4 nr. 45 osv.
§ 1-4 nr. 4 skal lyde:
arvestoffskadelige kjemikalier: stoffer som oppfyller kriteriene for å klassifiseres som arvestoffskadelige (mutagene) i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
stoffer som oppfyller kriteriene for å klassifiseres som arvestoffskadelige (mutagene) i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
§ 1-4 nr. 29 første punktum skal lyde:
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
§ 1-4 første ledd nr. 4 oppheves.
§ 1-4 første ledd nr. 5 til og med nr. 15 blir nr. 4 til nr. 14.
§ 1-4 første ledd nr. 16 blir nr. 15 og skal lyde:
farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for, øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften.
kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for,
øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 1-4 første ledd nr. 17 blir nr. 16.
§ 1-4 første ledd nr. 18 blir nr. 17 og skal lyde:
forplantningsskade: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I. Følgende betraktes som forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
§ 1-4 første ledd nr. 19 til nr. 28 blir nr. 18 til nr. 27.
§ 1-4 første ledd nr. 29 blir nr. 28 og skal lyde:
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
§ 1-4 første ledd nr. 30 til nr. 37 blir nr. 29 til 36.
§ 1-4 første ledd nr. 37 skal lyde:
mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I.
§ 1-4 nytt nr. 14 skal lyde:
elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
§ 1-4 nåværende nr. 14 til nr. 48 blir nr. 15 til nr. 49.
§ 1-4 nr. 24 skal lyde:
ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
§ 1-4 nr. 29 skal lyde:
kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm, Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),
§ 1-4 nr. 34 skal lyde:
løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten,
§ 1-4 nr. 13 skal lyde:
dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet,
§ 1-4 første ledd nr. 8) skal lyde:
biologiske faktorer:mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.
Medmikroorganismermenes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.
Medcellekulturmenes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
§ 1-4 nr. 20 skal lyde:
gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser.
§ 1-4 nr. 30 skal lyde:
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:
fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
§ 1-4 nr. 8 skal lyde:
biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator
§ 1-4 første ledd gjeldende nr. 8 til 18, blir nr. 9 til 19.
§ 1-4 nr. 19 skal lyde:
forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
§ 1-4 nr. 20 skal lyde:
forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I.
§ 1-4 nr. 21 skal lyde:
forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
§ 1-4 nr. 22 skal lyde:
forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
§ 1-4 første ledd gjeldende nr. 19 til 50, blir nr. 23 til 54.
§ 1-4 nr. 34 skal lyde:
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser : stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess, arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, arbeid som involverer eksponering for dieseleksos. Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess,
arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren,
arbeid som involverer eksponering for dieseleksos.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5.Dispensasjon
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.
§ 1-5 skal lyde:
Dispensasjon
Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.Krav om stoffkartotek
Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.
Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:
Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av.
Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad utarbeidet av leverandøren som minst skal inneholde følgende opplysninger:navn,sammensetning,opplysninger om leverandør,fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper,toksikologiske data,risikomomenter,forebyggende vernetiltak ogførstehjelpsbehandling.
Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:navn,opplysninger om leverandør,helseskadelige egenskaper/toksikologiske data,opplysninger om smittefare,risikomomenter,forebyggende vernetiltak ogførstehjelpsbehandling.
Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.
§ 2-1 andre ledd første punktum skal lyde:
Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:
Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften).
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Stoffkartoteket skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.
§ 2-2 fjerde ledd oppheves.
§ 2-3 første ledd skal lyde
Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle data- og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.
§ 2-4 tredje ledd skal lyde:
Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten.
§ 3-1 andre ledd bokstav h skal lyde:
grenseverdier,
§ 3-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal fibertelling utføres ved hjelp av et lysmikroskopi med fasekontrast i samsvar med metoden anbefalt av Verdens helseorganisasjon i 1997 eller etter en annen metode som gir tilsvarende resultater.
§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:
Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal det måles i regelmessige intervaller i ulike driftsfaser i representative og realistiske situasjoner hvor arbeidstakerne kan utsettes for asbeststøv. Fibertelling skal utføres ved elektronmikroskopi eller etter en annen metode som gir tilsvarende eller mer nøyaktige resultater.
§ 3-4 andre ledd skal lyde:
Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig.
§ 3-4 gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren.
§ 3-11 skal lyde:
§ 3-11.Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier
Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.
Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.
Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.
Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.
§ 3-11 skal lyde:
§ 3-11.Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalier
Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.
Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.
Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.
Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.
§ 3-13 skal lyde:
§ 3-13.Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier
Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates.
§ 3-14 skal lyde:
§ 3-14.Sand og annet blåsemiddel
Sand og annet blåsemiddel som skal brukes til sandblåsing skal være i samsvar med kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
§ 3-16 første ledd skal lyde:
Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket.
§ 3-17 første ledd skal lyde:
Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at:arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier,arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk,arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15,privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap,arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset,beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket,arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem,det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.
§ 3-17 skal lyde:
§ 3-17.Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier
Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at:arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier,arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk,arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15,privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap,arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset,beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket,arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem,det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.
Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker.
§ 3-20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom.
§ 3-20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom.
§ 3-25 fjerde ledd skal lyde:
Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.
§ 3-25 femte ledd skal lyde:
Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 3-22, skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 samt de biologiske grenseverdier i § 5-2.
§ 3-26 skal lyde:
§ 3-26.Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser
Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides:
Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter.
Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1.Forbud mot asbest og asbestholdig materiale
Ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt.
Håndtering av eksisterende asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2.
§ 4-2 bokstav d og e oppheves.
§ 4-2 bokstav a skal lyde:
riving, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, herunder håndtering av asbestholdig avfall fra slikt arbeid. Asbestholdig materiale skal som hovedregel fjernes, men forsegling, innkapsling og innbygging kan i enkelte tilfeller tillates. I slike tilfeller må løsningen på en effektiv og sikker måte totalt forhindre spredning av asbestfibre, og ikke innebære inngrep i det asbestholdige materialet.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2.Unntak fra forbud om arbeid med asbest
Unntatt fra forbudet i § 4-1 andre ledd erarbeid som en virksomhet på forhånd har fått tillatelse til å utføre fra Arbeidstilsynet etter § 4-4,bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest,prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest,mottak og håndtering av forsvarlig emballert asbestholdig avfall på godkjente avfallsmottak og deponier,håndtering av asbestholdig materiale som ikke innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv.
§ 4-3 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3.Kartlegging av bygninger før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid
Før oppstart av rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygninger som kan inneholde asbestholdige materialer skal arbeidsgiver ta alle nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Plikten til å identifisere asbestholdige materialer kommer i tillegg til plikten til å kartlegge og vurdere risiko for eksponering for støv med asbestfiber som følger av § 3-1. Arbeidsgiver skal innhente informasjon fra eier av bygningen, andre arbeidsgivere og fra andre kilder, inkludert relevante registre.
Hvis det etter undersøkelsene er usikkert om bygget inneholder asbest, skal arbeidsgiver sørge for en undersøkelse utført av en kvalifisert fagperson. Arbeidet kan ikke starte før resultatet av undersøkelsen foreligger.
Arbeidsgiveren skal dele informasjon fra undersøkelsen med andre virksomheter som skal utføre arbeid i bygget.
Pliktene i denne paragrafen gjelder så langt de passer også ved rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på andre konstruksjoner som kan inneholde asbest.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4.Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbest
Virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale slik at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Kravet om tillatelse gjelder også slikt arbeid der det er mistanke om asbestholdig materiale.
Arbeidstilsynet kan utstede følgende tillatelser:Tillatelse begrenset til enklere arbeid med asbestTillatelse begrenset til utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbestTillatelse begrenset til utvendig arbeid med asbestTillatelse til innvendig og utvendig arbeid med asbest.
Tillatelser kan gis med en varighet på inntil tre år.
Søknad om slik tillatelse skal inneholde opplysninger omhvordan arbeidet vil bli organisert,hvilke metoder som skal benyttes,hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt,opplæring av arbeidstakerne, og vedlegges individuelle kursbevis,erklæring fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidstakeren er funnet skikket av lege til å arbeide med asbest,virksomhetens erfaring med slikt arbeid.
Instruksen i henhold til § 4-15 skal vedlegges søknaden og være dekkende for den typen arbeid det søkes tillatelse til å utføre.
Før søknaden sendes til Arbeidstilsynet, skal verneombud, arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten ved den virksomheten som skal foreta arbeidet bli forelagt søknaden til uttalelse.
Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake.
Arbeidstilsynet skal føre et offentlig register over virksomheter med tillatelse til å arbeide med asbest.
§ 4-5 tredje ledd bokstav a) skal lyde:
asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering,
§ 4-5 tredje ledd bokstav j skal lyde:
krav om helseundersøkelse etter § 4-11.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5.Hovedregel om fjerning av asbest. Vilkår for reparasjon. Forbud mot innbygging
Ved håndtering av asbest, skal asbestholdig materiale som hovedregel fjernes.
Reparasjon av asbestholdig materiale er bare tillatt dersom alle følgende vilkår er oppfylt:Fjerning er ikke teknisk mulig.Det gjøres ikke inngrep i det asbestholdige materialet.Reparasjonen skjer ved innkapsling eller forsegling som totalt forhindrer spredning av asbestfibre.
Innbygging av asbestholdig materiale er ikke tillatt.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6.Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynet
Arbeidsgiveren som har fått tillatelse til å arbeide med asbest etter § 4-4 skal sende melding til Arbeidstilsynet om arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Meldingen skal sendes i god tid og senest en uke før arbeidet påbegynnes.
Meldingen skal minst inneholde en kortfattet oversikt overarbeidsstedets beliggenhet og, hvis det er relevant, de spesifikke områdene hvor arbeidet skal utføres,typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som skal håndteres,aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, blant annet med hensyn til beskyttelse og rengjøring av arbeidstakere, avfallshåndtering og, der det er relevant, luftutskiftning ved arbeid som foregår innendørs,antall berørte arbeidstakere, en liste over hvilke arbeidstakere som trolig vil delta i arbeidet på det angitte stedet, arbeidstakernes individuelle kursbevis og dato for den seneste undersøkelsen av arbeidstakernes helsetilstand i henhold til § 4-21,dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet,tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest, inkludert en redegjørelse for utstyret som skal brukes.
Det skal benyttes skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til meldingen.
Dersom det er sannsynlig at endringer i arbeidsforholdene vil føre til en vesentlig økning i eksponeringen for støv med asbestfibre, skal arbeidsgiveren sende inn en ny melding.
I akutte situasjoner kan virksomheten gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.
Godkjente avfallsmottak og deponier som mottar asbestholdig avfall som ikke er forsvarlig emballert kan gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.
§ 4-7 bokstav g skal lyde:
asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7.Plikt til å sørge for opplæring i arbeid med asbest
Arbeidsgiver kan kun bruke personer som har gjennomført opplæring i arbeid med asbest og mottatt kursbevis til å arbeide med asbest eller asbestholdig materiale. Kursbeviset skal være lett tilgjengelig på stedet der arbeidet utføres.
Arbeidstakere som skal utføre enklere arbeid med asbest, må gjennomføregrunnopplæring i arbeid med asbest ogasbestopplæring for enklere arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må gjennomføregrunnopplæring i arbeid med asbest ogopplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest eller opplæring i utvendig arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med asbest, må gjennomføregrunnopplæring i arbeid med asbest ogopplæring i utvendig arbeid med asbest.
Arbeidstakere som skal utføre innvendig arbeid med asbest, må gjennomføregrunnopplæring i arbeid med asbest,opplæring i utvendig arbeid med asbest ogopplæring i innvendig arbeid med asbest.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne deltar på oppfriskningskurs i asbestarbeid minst hvert tredje år. I tillegg skal arbeidsgiver sørge for å løpende oppdatere arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest, når dette er nødvendig for å sikre arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren.
Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse.
Arbeidsgiver skal informere verneombud, tillitsvalgte og eventuelle andre representanter for arbeidstakerne om innholdet i opplæringen.
§ 4-8 Måling av asbestfibre oppheves.
Ny § 4-8 skal lyde:
§ 4-8.Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest
Områder hvor det arbeides med asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med følgende tekst:«Asbest – adgang forbudt for uvedkommende»
§ 4-8 skal lyde:
§ 4-8.Grunnopplæring i arbeid med asbest
Grunnopplæring i arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.
Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelderasbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering,produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest,arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen,hvorfor det er nødvendig å kontrollmåle luften, og hva grenseverdien for asbeststøv er i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 og vedlegg I,sikker arbeidspraksis og tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser, slik som klargjøring av arbeidsplassen, valg av arbeidsmetoder, planlegging av arbeidsflyten, sikkert arbeidsutstyr, ventilasjon og prosessavsug, prøvetaking, kontrolltiltak og regelmessige pauser,sikkert verneutstyr, formålet med åndedrettsvern og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det,nødprosedyrer,prosedyre for fullstendig rengjøring,avfallshåndtering,krav om helseundersøkelse etter § 4-21,gjeldende regelverk om håndtering av asbest.
Grunnopplæringen kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.
Grunnopplæringen skal avsluttes med en kunnskapstest som deltakerne skal gjennomføre individuelt. Testen skal som et minimum sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan de skal beskytte seg selv under arbeidet, og om tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser. Testen må bestås for at opplæringen skal være godkjent. For deltakere som skal gjennomføre videre opplæring som nevnt i §§ 4-9 til 4-12, kan testen gjennomføres etter siste opplæringsdag.
§ 4-9 tredje ledd skal lyde:
Dersom det ikke er mulig å redusere eksponeringen for asbestfibre på andre måter, skal arbeidstakerne benytte verneklær og åndedrettsvern i samsvar med § 4-15. Denne løsningen skal ikke være varig, og arbeidstakernes bruk av slikt verneutstyr skal begrenses til det strengt nødvendige. Arbeidsgiveren skal i samråd med arbeidstakerne eller deres representanter sørge for at arbeidstakerne får nødvendige hvilepauser sett i forhold til den fysiske og klimamessige belastningen.
§ 4-9 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom grenseverdien i forskrift om tiltaks- og grenseverdier overskrides, skal arbeidsgiveren straks søke etter årsakene til overskridelsen og umiddelbart iverksette forebyggende tiltak og vernetiltak for å bedre situasjonen.
§ 4-9 Tiltak ved overskridelse av grenseverdi for asbestfibre oppheves.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9.Opplæring for enklere arbeid med asbest
Opplæring i enklere arbeid med asbest skal inneholde minst én time undervisning, og skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatteat den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern ogkontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).
§ 4-10 andre ledd skal lyde:
Områder hvor grenseverdien i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. vedlegg 1 vil bli overskredet, skal i tillegg merkes med følgende tekst:«Tiltaksverdien for asbesteksponering vil bli overskredet»
§ 4-10 Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest oppheves.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10.Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest
Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest skal inneholde minst én time undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig sanering av vann- og avløpsrør på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatteat den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern ogkontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).
§ 4-11 skal lyde:
§ 4-11.Opplæring i utvendig arbeid med asbest
Opplæring i utvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.
Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig asbestsanering på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatteat den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.) ogbruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12.Fjerning av asbest før rivingsarbeid
Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og det skal utføres etterkontroll i henhold til § 4-15 før annet rivingsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivingsarbeid påbegynnes.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12.Opplæring i innvendig arbeid med asbest
Opplæring i innvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre innvendig asbestsanering på en sikker måte.
Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatteat den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.),bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre,øvelse i å etablere og forsegle saneringsområdet,bygging av sluse ogopprettelse av undertrykk og kontroll av undertrykket.
§ 4-13 andre ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelse skal utføres av kompetent lege, og foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber.
§ 4-13 andre ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber.
§ 4-13 fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra gang- og arbeidsklær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-8.
§ 4-13 skal lyde:
§ 4-13.Oppfriskningskurs i asbestarbeid
Oppfriskningskurs i asbestarbeid skal vare minst tre undervisningstimer. Oppfriskningskurset kan tilsvare grunnopplæringen, eller være et eget kurs som særlig oppdaterer arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest.
Oppfriskningskurset kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.
§ 4-14 fjerde ledd skal lyde:
Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-8.
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14.Kursbevis etter opplæring
Den som har deltatt på opplæring, skal motta et kursbevis som viserdatoen for opplæringen,varigheten av opplæringen,innholdet i opplæringen,hvilket språk opplæringen ble gitt på,bekreftelse på at kunnskapstesten er bestått ognavnet, kvalifikasjonen og kontaktinformasjonen til instruktøren og/eller institusjonen som gir opplæringen.
Kursbevis for arbeid med asbest kan bare utstedes til den som har bestått en individuell kunnskapstest.
§ 4-15 skal lyde:
§ 4-15.Instruks for håndtering av asbestholdig materiale
Arbeidsgiveren skal utarbeide skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot støv med asbestfiber, før arbeidet igangsettes. Instruksen skal være tilpasset de konkrete arbeidsoppgavene. Instruksen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og på et språk arbeidstakerne forstår.
Instruksen skal, i den grad det er relevant, inneholde opplysninger omvarsling og informasjon til andre arbeidstakere eller andre som kan bli berørt av arbeidet med asbest,avsperring og skilting av saneringsstedet,etablering og skilting av vaskested og garderobe,nødvendig avskjerming og forsegling av ventilasjonsanlegg, ventiler mv. for å hindre spredning av asbeststøv,etablering og kontroll av undertrykk ved innvendig sanering,type åndedrettsvern, annet personlig verneutstyr samt arbeidsklær som skal benyttes,nødvendig kontroll av åndedrettsvern før bruk,personlige hygienetiltak, inkludert skifterutiner for arbeidsklær og hvilke krav til dusjing som gjelder,saneringsteknikk,verktøy som er tillatt brukt, eventuelt verktøy som er forbudt å bruke,rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone,pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall,teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll,godkjenning og nedrigging av saneringsområde ogforbud mot røyking.
§ 4-16 fjerde ledd skal lyde:
Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-10.
§ 4-16 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.
Ny § 4-16 skal lyde:
§ 4-16.Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiber
Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak:Antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig.Håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet.Arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang. Opprettet undertrykk skal dokumenteres.Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,95 % av respirabelt asbeststøv avskilles. Filter i mobile støvsugere og undertrykksvifter må som minimum oppfylle kravene til Hepafilter klasse H13 i standarden NS-EN 1822-1 eller tilsvarende.Alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt.Asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter med mer.Asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
§ 4-17 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,01 fibre per cm3.
Ny § 4-17 skal lyde:
§ 4-17.Stans av arbeid
Arbeidsgiver skal stanse arbeidet umiddelbart dersomarbeidstaker blir eksponert for konsentrasjoner av asbestfiber over grenseverdien, ellerdet er grunn til å tro at tidligere uoppdaget asbest har blitt påvirket slik at det er dannet asbeststøv.
Arbeidet kan ikke gjenopptas før kilden til asbeststøvet er identifisert og det er iverksatt passende tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
Ny § 4-18 skal lyde:
§ 4-18.Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest
Områder hvor det arbeides med asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med «Asbest – adgang forbudt for uvedkommende».
Ny § 4-19 skal lyde:
§ 4-19.Røykeforbud ved arbeid med asbest
Røyking er ikke tillatt på områder hvor asbest eller asbestholdig materiale håndteres.
Ny § 4-20 skal lyde:
§ 4-20.Krav til legeerklæring for å kunne arbeide med asbest
Arbeidsgiveren kan bare sette arbeidstakere som har legeerklæring på at arbeidstakeren er skikket, til å arbeide med asbest.
Ny § 4-21 skal lyde:
§ 4-21.Helseundersøkelse av arbeidstakere før de utsettes for støv med asbestfiber
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier før arbeidet starter. Legen avgjør om arbeidstakeren kan arbeide med asbest, og skal utstede en erklæring som viser om arbeidstakeren er skikket eller ikke.
Helseundersøkelsen skal som minimum inneholde en samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorie og en klinisk undersøkelse av lunger og luftveier.
Personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal normalt ikke anses som skikket til arbeid der de vil kunne bli eksponert for støv med asbestfiber.
Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet.
Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakeren ha skriftlig orientering om dette.
Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.
Ny § 4-22 skal lyde:
§ 4-22.Informasjonsplikt og krav til helseundersøkelse av arbeidstakere som har blitt tilfeldig utsatt for støv med asbestfiber
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt tilfeldig eksponert for støv med asbestfiber får informasjon om hva slags risiko eksponeringen innebærer.
Hvis eksponeringen har vært av en slik art at den er forbundet med risiko for å utvikle sykdom som skyldes langvarig eksponering for asbest, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakeren gjennomgår en egnet helseundersøkelse. Vurderingen av om det er behov for helseundersøkelse skal gjøres i samråd med lege.
Legen avgjør omfanget av helseundersøkelsen og om det er behov for oppfølging av den tilfeldig eksponerte.
Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.
Ny § 4-23 skal lyde:
§ 4-23.Fjerning av asbest før rivningsarbeid
Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og det skal utføres etterkontroll i henhold til § 4-26 før annet rivningsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivningsarbeid påbegynnes.
Ny § 4-24 skal lyde:
§ 4-24.Verneklær og åndedrettsvern
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne bruker tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern. Det skal kontrolleres at åndedrettsvernet er tilpasset den enkelte arbeidstaker.
Ved bruk av åndedrettsvern skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne gis tilstrekkelige og jevnlige pauser.
Verneklærne skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer e.l.
Verneklærne skal tas av før arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem.
Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra arbeidstøy og andre klær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-18.
Engangsverneklær skal kastes etter hver arbeidsøkt.
Verneklær som kan brukes flere ganger, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt.
Arbeidsgiveren skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær.
Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket «Forurenset av asbest» før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.
Ny § 4-25 skal lyde:
§ 4-25.Vaskested og dusjing ved arbeid med asbest
Det skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest.
Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.
Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden.
Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-18.
Ny § 4-26 skal lyde:
§ 4-26.Kontroll etter asbestarbeid
Etter at arbeidet er utført, og før annen aktivitet kan starte, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll av at støv med asbestfiber er fjernet.
Etter asbestarbeid i innvendig saneringssone med undertrykk og sluseinngang skal en person med måleteknisk kompetanse ta luftprøver. Prøven skal tas umiddelbart etter at støvet i saneringssonen har blitt virvlet opp. Ved fjerning av porøst asbestholdig materiale, og ved fjerning av mer enn 20 m2ikke-porøst asbestholdig materiale, skal prøven tas av en person som ikke har deltatt i arbeidet med fjerning av asbest. Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,002 fibre per cm3. Fibre tynnere enn 0,2 µm skal ikke telles.
Resultatet av etterkontrollen skal dokumenteres.
Kontrollen skal gjennomføres etter fullstendig rengjøring og mens området fortsatt er avstengt fra omgivelsene.
Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.
Ny § 4-27 skal lyde:
§ 4-27.Overgangsbestemmelse om godkjenning av tidligere opplæring i arbeid med asbest
Opplæring i asbest som er fullført i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, gir fortsatt adgang til den typen arbeid som den fullførte opplæringen gjaldt.
De som har gjennomført opplæring i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, må gjennomføre oppfriskningskurs minst hvert tredje år i tråd med kravet i § 4-7 sjette ledd. Fristen på tre år regnes fra siste fullførte opplæring.
§ 5-2 andre ledd skal lyde:
Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til forurensning jf. § 5-5.
Ny § 5-3 skal lyde:
§ 5-3.Opplæring i varmt arbeid
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid, og verneombudet får opplæring iarbeidsmetoderbruk av arbeidsutstyrbruk av personlig verneutstyr.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4.Informasjon om risikoen ved varmt arbeid
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får løpende informasjon omhelsefarer og ulykkesrisikonødvendige vernetiltakresultater fra målinger av arbeidsatmosfærenhvilke særskilte tiltak som til enhver tid er satt i verk.
§ 6-1 andre ledd skal lyde:
Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig:hvilke biologiske faktorer som kan forekomme,hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til,hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i,opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art,anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø,sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene,kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid ogfare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift.
§ 6-4 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde:informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne,nødvendige vernetiltak,hygienekrav,bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy,informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.
§ 6-4 siste ledd oppheves.
§ 6-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.
§ 6-7 andre ledd skal lyde:
Arbeidstaker som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam, skal bruke vanntette overtrekksklær, støvler og hansker.
§ 6-10 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at sikre avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes.
Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk.
§ 6-10 fjerde ledd skal lyde:
Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for stikkskade.
§ 6-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Egnet helseundersøkelse skal utføres av kompetent helsepersonell før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom.
§ 6-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom.
Ny § 8-1 skal lyde:
§ 8-1.Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg
Personer som arbeider ved avløpsanlegg skal ha opplæring i organisering av arbeidet, arbeidsteknikk og valg og bruk av hjelpemidler. Opplæringen skal kunne dokumenteres.
§ 10-2 sjette ledd skal lyde:
EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.
§ 10-2 syvende ledd oppheves.
§ 10-2 sjette ledd skal lyde:
Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.
§ 10-3 skal lyde:
10-3.Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring
Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helsetårnkranermobilkraner med større kapasitet enn 2 tmportalkranerkraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhengerløfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognenmasseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk).
§ 10-3 nytt siste strekpunkt skal lyde:
offshorekran.
§ 10-4 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon omfarer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppståhvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyretfarer som skyldes arbeidsutstyr i nærhetenfarer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
§ 10-4 tredje ledd oppheves.
Ny § 10-4 skal lyde:
§ 10-4.Krav til utstyrsspesifikk opplæring
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.
§ 10-5 skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret.
Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19.
Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning.
Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.
Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.
§ 10-7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at de er plassert innenfor.
§ 10-11 skal lyde:
§ 10-11.Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut
Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern sett i forhold til den fare det gjelder.
§ 10-11 skal lyde:
§ 10-11.Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut
Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.
§ 10-13 andre ledd bokstav f skal lyde:
ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.
§ 10-13 tredje ledd oppheves.
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1.Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.
§ 12-3 tredje ledd skal lyde:
Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.
§ 12-3 fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.
§ 12-4 syvende strekpunkt skal lyde:
stillas, jf. § 17-8,
I § 14-11 gjøres følgende endringer:
Fjerde ledd første punktum og femte ledd oppheves.
I § 14-12 gjøres følgende endring:
Tredje ledd første punktum oppheves.
I § 15-4 gjøres følgende endring:
Ferde ledd første punktum oppheves.
§ 14-1 andre ledd skal lyde:
Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
§ 14-2 andre ledd skal lyde:
Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2. Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring omtrygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskadenår det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.
§ 14-4 andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon omrisikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verktiltaks- og grenseverdiene for eksponeringenmåleresultatenerisikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteresunder hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsenrisikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
§ 14-11 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.
§ 14-12 tredje ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.
§ 15-3 tredje ledd skal lyde:
Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
§ 15-4 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.
§ 16-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles.
I § 16-7 gjøres følgende endring:
Fjerde ledd første punktum oppheves.
§ 16-3 skal lyde:
§ 16-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling, og verneombudet får opplæring omsikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponeringriktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16-4 skal lyde:
§ 16-4.Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon omrisikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksattgrenseverdiene for eksponeringvurdering, beregning og måling etter § 16-2hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteresunder hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsenmulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.
§ 16-7 fjerde ledd skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.
§ 17-1 andre ledd bokstav g) og h), og ny bokstav i) skal lyde:
forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall,
det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper, og
utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.
§ 17-1 skal lyde:
§ 17-1.Risikovurdering av arbeid i høyden
Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle nedforhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m.belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattformergonomiske forholdatkomst og muligheter for evakueringtrafikale forholdværforhold ogandre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.
§ 17-2 tredje ledd bokstav a), b) og e) skal lyde:
forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
§ 17-4 andre ledd bokstav a) og c) skal lyde:
helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
§ 17-6 skal lyde:
§ 17-6.Veiledning for montering, bruk og demontering av stillaser
En kvalifisert person når det gjelder det valgte stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
§ 17-6 skal lyde:
§ 17-6.Krav til arbeid i høyden
Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at:kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyrarbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastningerstillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påførtarbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflateatkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høydeatkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjonforflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for falldet monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, ogutstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.
Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 17-16 nytt andre ledd skal lyde:
Oppheng for hengestillas skal bestå av ikke-brennbart materiale.
§ 17-23 første ledd første setning skal lyde:
Stige som benyttes til atkomst til tak, avsats eller lignende skal rage minst 1 meter over atkomstnivået, med mindre det er iverksatt andre tiltak slik at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte.
§ 17-24 første ledd første setning skal lyde:
Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomst og for å innta arbeidsstillinger.
§ 17-30 skal lyde:
§ 17-30.Merking av stillas under oppførelse
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med fareskilt jf. arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området.
§ 18-1 skal lyde:
Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.
§ 18-5 fjerde, femte, sjette og syvende ledd skal lyde:
Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.
Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.
Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.
§ 18-7 første ledd skal lyde:
Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle nedarbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformenarbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtesarbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.
§ 18-8 annet ledd skal lyde:
Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Unntaksvise løft forutsettes å innebære liten fare, være av kortvarig karakter, og gjelde ukompliserte arbeidsoppgaver. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.
§ 19-4 sjette ledd skal lyde:
Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.
§ 21-4 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at grøfter og sjakter med loddrette sider som er dypere enn 2,0 m avstives, med mindre det sørges for en annen form for personsikring.
§ 21-7 tredje ledd skal lyde:
Ved gravesider som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling.
§ 24-1 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring før arbeidstakerne settes til selvstendig arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking.
§ 24-8 siste ledd skal lyde:
Registreringen og dokumentasjonen skal legges til grunn ved vurdering av endringer, oppdateringer og tilrettelegging av arbeidet med driftskontroll og sikkerhetsovervåking.
§ 26-3 tredje ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres ved endring av operasjonsmønster, nytt mannskap, nytt utstyr o.l., og minst hver sjette måned.
§ 26-6 skal lyde:
§ 26-6.Krav om utstyr for forsvarlig dykking
Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.
Tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig kan det likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved redningsdykking og trening i dette, ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding, samt ved dykking ned til 18 meters dybde når det etter § 26-11 er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A forutsatt at det er fri vei til overflaten.
§ 26-11 skal lyde:
§ 26-11.Krav om dykkerbevis og helseerklæring
Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis etter denne forskrift som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring.
Dykkerbevis klasse A gir anledning til å utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meters dyp, men ikke arbeid som omhandlet i tredje ledd. For at arbeidet skal anses for enkelt og lett skal det ikke brukes arbeidsutstyr som kan endre dykkerens oppdrift vesentlig. Ved vurderingen av hva som er enkelt og lett arbeid skal det også tas hensyn til værforhold, bølgehøyde, strømforhold, lysforhold, sikt i vannet, og annet som påvirker kompleksiteten i oppgavene som skal utføres.
For arbeidsdykking ned til 50 meters dyp kreves det dykkerbevis klasse B. Dette gjelder også for dykking på fartøysskrog, i nærhet av fjernstyrt undervannsfarkost, i eller ved merder, dykking nærmere enn 10 meter ifra pilarer, kaier, rørledninger, konstruksjoner, anlegg, og ellers der det kan være fare for å sette seg fast. Dykkerbevis klasse B kreves også ved bruk av fangstnett med vekt i vann over 2 kg, og ved arbeid med hydraulisk, pneumatisk eller på annet vis kraftkrevende arbeidsutstyr slik som slamsuger, spyleutstyr, ejektorpumpe, kran, taljer, vinsj, løfteutstyr, løfteballong eller liknende.
Ved dykking med vitenskapelig formål i regi av universiteter, forsknings- og forvaltningsinstitusjoner kan det gjøres lettere arbeid på bunnen slik som undersøkelser, prøvetaking, registrering og fotografering, i nærheten av pilarer og kaier mv. som nevnt i tredje ledd, uten hensyn til begrensningene som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i nærheten av slike konstruksjoner mv. i annet ledd. Unntaket gjelder ikke ved arbeid på eller i direkte tilknytning til nevnte konstruksjoner o.l., eller nær fjernstyrt undervannsfarkost. Arbeidsgiver må på forhånd utarbeide en skriftlig forsvarlighetsvurdering.
For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis etter § 26-20. Ved redningsdykking og trening i dette kan det benyttes arbeidsutstyr og dykkes på steder uten hensyn til begrensningen som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i annet ledd. Dette gjelder også ved søk etter antatt omkommet og når politiet i akutte situasjoner ber dykkere som har opplæring etter § 26-20 om bistand til annet enn redningsdykking, når formålet er å beskytte person, materielle verdier, fellesgoder eller miljø, samt ved etterforskning av kriminelle handlinger. Ved trening i redningsdykking skal forsvarlighetsvurderingen være skriftlig.
§ 26-13 skal lyde:
§ 26-13.Kvalifikasjonskrav til dykkeleder
Dykkeleder skal:ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23,ha dykkerbevis etter denne forskrift,kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte,kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt,ha relevant erfaring som dykker, ogvære øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.
§ 26-13 skal lyde:
§ 26-13.Kvalifikasjonskrav til dykkeleder
Dykkeleder skal:ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23,ha dykkerbevis etter denne forskrift,kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte,kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt,ha relevant erfaring som dykker, ogvære øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.
§ 26-14 skal lyde:
§ 26-14.Kvalifikasjonskrav til dykker
Dykkeren skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.
§ 26-15 skal lyde:
§ 26-15.Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker
Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon som utføres.
§ 26-19 skal lyde:
§ 26-19.Fagkompetanse
Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte.
Kravet til fagkompetanse kommer i tillegg til kravet om dykkerbevis etter denne forskrift. Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.
§ 26-20 skal lyde:
§ 26-20.Redningsdykking og søk etter antatt omkommet
For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis klasse A og fagopplæring på minst 2 uker.
§ 26-21 skal lyde:
§ 26-21.Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A
Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter.
Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt relevante lover og forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:dykketeoridykkefysiologiførstehjelpdekompresjonstabellerkommunikasjonssystemerundervannsfarerrisikovurderinginnføring i bruk av trykkammerpraktisk dykkingbruk av dykkerutstyrbruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyrvedlikehold og reparasjoneroverflateprosedyrergrunnleggende dykkeledelsemerking av dykkested.
Opplæringen skal omfatte selvforsynt og overflateforsynt dykking med luft som pustegass.
Opplæringens varighet skal være minst 7 uker.
Den som har dykkersertifikat klasse S gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking kan få utstedt dykkerbevis klasse A etter gjennomført opplæring etter første til tredje ledd, med varighet på minst 4 uker.
Gjeldende § 26-21 blir § 26-22.
§ 26-22 skal lyde:
§ 26-22.Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge
Borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann, skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:bevis for nasjonalitetkompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i annet EØS-land eller Sveits.
§ 26-23 skal lyde:
§ 26-23.Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal arbeide midlertidig i Norge
For borger fra annet EØS-land eller Sveits som er lovlig etablert i annet EØS-land eller Sveits og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9-3 med de særregler som følger av forskrift om administrative ordninger § 9-4.
§ 26-23 skal lyde:
§ 26-23.Dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeleder
Opplæring i dykkeledelse innebærer et dykkelederkurs og gjennomføring av et oppdateringskurs hvert femte år.
Dykkelederkurset skal ha en varighet på minst to uker, fordelt tilnærmet likt mellom teoretisk og praktisk undervisning. I teoridelen skal det gis sikkerhetsopplæring i:organisering og ledelse,kartlegging, vurdering av risiko, planlegging og iverksetting av tiltakberedskap,dykkemedisin og livreddende førstehjelperfaringer fra evaluering av tidligere ulykker,kommunikasjon,skadestedsledelse,adferd i stressituasjoner, inkludert emosjonell førstehjelp, oggod operasjonell praksis.
I den praktiske undervisningen skal hver kursdeltaker minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder, og øvelsen skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke, inkludert skadestedsledelse, brief og debrief.
Oppdateringskurset skal ha en varighet på minst tre dager. Kurset skal bygge på den dokumenterte sikkerhetsopplæringen for dykkerbevis etter denne forskrift og på opplæringen i dykkelederkurset. Kurset skal inneholde evaluering av tidligere ulykker og legge til rette for erfaringsdeling fra hendelser. Hver kursdeltaker skal minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder og denne skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke inkludert skadestedsledelse, brief og debrief. Opplæringen skal inkludere en teoretisk prøve i regelverket for dykking, grunnleggende dykkemedisin, bruk av dykketabeller, og journalføring.
Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding er det tilstrekkelig at dykkeleder har fått opplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av dykkeledere.
Gjeldende § 26-22 til § 26-24 blir § 26-24 til § 26-26.
§ 26-24 skal lyde:
§ 26-24.Krav til borger fra land utenfor EØS-området og Sveits
Borger fra land utenfor EØS-området og Sveits skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9.
§ 26-27 skal lyde:
§ 26-27.Forsvarlig bemanning
Bemanningen må stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, de farer som dykkerne kan utsettes for og nødsituasjoner som kan oppstå. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal dokumenteres.
Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, en beredskapsdykker og en lineholder.
Ved flere dykkere i vannet skal antallet lineholdere økes tilsvarende.
Unntatt fra kravet i annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding skal det være minst to instruktører eller guider til stede. Når to eller flere instruktører eller guider er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder.
Unntatt fra kravet i annet ledd er dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter. I slike tilfeller skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykker og en beredskapsdykker.
Unntatt fra kravet i annet ledd er redningsdykking. Ved redningsdykking og trening i redningsdykking skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykkeleder, en dykker og en beredskapsdykker. Ved redningsdykking fra helikopter kan bemanningen være to redningsdykkere når det er forsvarlig og nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal være dykkeleder. Lineholderfunksjonen skal ivaretas av kompetent personell på helikopteret.
§ 26-28 skal lyde:
§ 26-28.Dykkeleders, beredskapsdykkers og lineholders oppgaver
Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til.
Dykkeleder skal:lede dykkeoperasjonen,påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen,sørge for kommunikasjon med dykkeren,til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann,sørge for loggføring av dykkeoperasjonen,lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege,avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, ogsørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr.
Beredskapsdykker skal:delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, ogvære klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten.beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker.
Lineholder skal:ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon,ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler,ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker,så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, ogha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.
Gjeldende § 26-27 blir § 26-29.
§ 26-30 nytt femte ledd skal lyde:
Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), om risikovurderingen viser at talekommunikasjon er åpenbart unødvendig.
§ 26-30 skal lyde:
§ 26-30.Bruk av dykke- og behandlingstabeller
Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking.
Dykking skal gjennomføres innenfor bunntidsbegrensningene som beskrevet i tabell:
Begrensninger i bunntid for dykking med overflatedekompresjon (OD-O2) og dekompresjon i vann, samt for TUP-dekompresjon (Transfer under pressure)Dybde(meter)0–1215182124273033363942454851OD-O2og ivann(min)2401801209070605040353030252520TUP(min)24024018018018013011095857565605550
Dykkecomputer kan kun benyttes som ekstra sikkerhetsverktøy, og under forutsetning av at dykkeleder kontrollerer dykkerens tid og dybde samt sørger for at oppstigningen og eventuelle dekompresjonsstopp er innenfor oppsatte retningslinjer i dykketabell.
Det skal ikke dykkes etter flernivåtabell uten at arbeidsgiver har sikret:at det som kvalitetssikring samtidig benyttes dykkecomputer (RGBM-, Bühlmann- eller Thalmann-algoritme) der dykkingen avbrytes dersom ikke flernivåtabell og dykkecomputer til enhver tid tillater direkteoppstigning til overflaten,kontinuerlig digital dybdemonitorering på overflaten,digital loggføring av trykk-tid profil ogdigital loggføring av gjenværende tid før dekompresjonsdykk.
Ved opplæring av fritidsdykkere og fritidsdykkerguiding kan det benyttes dykketabeller eller dykkecomputer i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.
Gjeldende § 26-29 blir § 26-31.
§ 26-32 skal lyde:
§ 26-32.Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livline
Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.
I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline. Det skal være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.
I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.
Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-27 syvende ledd skal det være talekommunikasjon og livline mellom dykker og lineholder.
Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at talekommunikasjon og/eller livline er nødvendig.
§ 26-33 skal lyde:
§ 26-33.Reservepustegass og oppstigningsvest
For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med reservepustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass. Mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter.
Ved selvforsynt dykking skal det brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten.
Unntatt fra kravet i første ledd annet punktum er redningsdykking og trening i dette, samt fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.
§ 26-34 skal lyde:
§ 26-34.Loggføring av dykkeoperasjoner
Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder:dato,dykkested,arbeidsoppdragets art og omfang,navn på deltakere og oppgavefordelingen,dybde og trykk-tid profil for hver dykker,gassblanding (hvis annet enn luft), ogeventuelle uønskete hendelser/avvik.
Loggføringen skal gjøres digitalt, og opplysningene skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.
Gjeldende § 26-33 til § 26-36 blir § 26-35 til § 26-38.
§ 26-39 skal lyde:
§ 26-39.Krav til kommunikasjonsutstyr
Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold og sikrer stabil og kontinuerlig kommunikasjon mellom dykker og overflatepersonell. Den som overvåker dykkingen må tydelig kunne høre at dykker puster og snakker. Det skal i alle dykkeoperasjoner benyttes kablet kommunikasjonsutstyr.
Talekommunikasjonen skal være avskjermet mot støy og andre forstyrrelser.
Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at kablet kommunikasjon er nødvendig.
Gjeldende § 26-38 blir § 26-40.
§ 26-41 skal lyde:
§ 26-41.Krav til regelmessig vedlikehold, kontroll og renhold
Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og årlig kontroll.
Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret.
Arbeidsgiver skal sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved vedlikehold, kontroll og renhold av arbeids- og dykkerutstyret.
§ 26-42 skal lyde:
§ 26-42.Krav om å følge bruksanvisninger
Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.
§ 26-43 skal lyde.
§ 26-43.Helsekrav
Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år.
Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid.
Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet
Legens avgjørelse kan påklages. Klage behandles av samme klagenemnd som for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs, jf. forskrift 20. desember 2010 nr. 1780 § 18 og § 19.
Gjeldende § 26-43 blir § 26-44.
§ 26-43 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom begrensede helseressurser er til hinder for utstedelse av helseerklæring, kan gyldighetsperioden for erklæringer med utløpsdato 1. januar 2020 eller senere forlenges til 1. september 2020. Slik forlengelse er betinget av at arbeidsgiver anser det forsvarlig.
Gjeldende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 26-45 skal lyde:
§ 26-45.Krav om førstehjelpsutstyr
Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet. Arbeidsgiver skal sikre at en skadet dykker kan behandles med oksygen kontinuerlig inntil behandling i trykkammer kan starte. Som et minimum skal oksygenbehandlingsutstyret ha kapasitet til å kunne behandle en dykker i 30 minutter beregnet ut fra en minuttventilasjon på 15 l/min.
Ny § 26-47 skal lyde:
§ 26-47.Meldeplikt
Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal sende melding til Arbeidstilsynet med følgende opplysninger:foretaksnavn,organisasjonsnummer,kontaktinformasjon,hvilken type dykkearbeid som utføres,navn og kontaktinformasjon til dykkerlege som medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, ognavn og registreringsnummer på eventuelle dykkefartøy.
Virksomheten plikter å sende ny melding innen fem år ved fortsatt drift. Ved endring av opplysninger i første ledd plikter virksomheten å melde fra om dette.
§ 27-3 sjette ledd skal lyde:
Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko.
§ 27-7 andre ledd skal lyde:
Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av veggene.
§ 27-14 skal lyde:
§ 27-14.Krav til vern mot udetonert sprengstoff og nedfall av stein
Operatørplasser på arbeidsutstyr ved bergarbeid, f.eks. ved boring, rensking, bruk av hydrauliske hammere, knusing og lasting, skal være utstyrt med vern som beskytter fører mot skade på grunn av udetonert sprengstoff eller nedfall av stein, der det foreligger fare for det.
§ 27-27 andre ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne begynner med arbeid der eksponering kan finne sted.
§ 31-1 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register overarbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 etter forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP)
b) arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
§ 31-1 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 etter forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
§ 31-1 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:arbeid som innebærer fremstilling av auramin,arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
§ 31-1 første ledd bokstav b) skal lyde:
arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste: arbeid som innebærer fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene.
arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
§ 31-1 skal lyde:
§ 31-1.Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A Muta. 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:arbeid som innebærer fremstilling av auramin,arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene.arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.
Opplysninger om den enkelte arbeidstaker eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Opplysninger om arbeidstakere eksponert for forplantningsskadelige kjemikalier skal oppbevares i minst fem år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.
§ 31-1 første ledd litra b skal lyde:
arbeidstakere som utfører følgende prosesser, er eller kan bli eksponert for stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene: arbeid som innebærer fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess, arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, arbeid som involverer eksponering for dieseleksos.
arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess,
arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren,
arbeid som involverer eksponering for dieseleksos.
§ 31-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for.
§ 31-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter § 4-11.
§ 31-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter §§ 4-21 og 4-22.
§ 31-3 første ledd andre punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for.
§ 31-3 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 og biologiske faktorer som har anmerkningen D, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell.
§ 31-4 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.
§ 31-5 blir ny § 31-4, og nummereringen av § 31-6 til § 31-8 endres tilsvarende.
§ 31-5 andre ledd første punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og eksponeringens art, grad og varighet.
§ 32-2 skal lyde:
§ 32-2.Overgangsbestemmelse
De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for.
Ny § 32-2 skal lyde:
§ 32-2.Overtredelsesgebyr
Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.
§ 32-3 skal lyde:
§ 32-3.Overgangsbestemmelse
De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for.
Adgangen til dykking med dykkersertifikat klasse S opphører fra 1. januar 2021.
Overskriften til § 14-1 skal lyde:
§ 14-1.Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner
Overskriften til § 14-3 skal lyde:
§ 14-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner
Overskriften til § 14-4 skal lyde:
§ 14-4.Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner
Kapittel 26 skal lyde:
§ 26-1.Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner
Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte arbeidstakere.
Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for dykkeoperasjonen.
Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp.
Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs.
Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov.
§ 26-2.Sikkerhetsprosedyrer
Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26-1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes.
Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer som skal nyttes ved dykkingen.
§ 26-3.Beredskap
Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer.
Nødprosedyrerfor dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon.
Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon.
Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert.
§ 26-4.Arbeidsinstruks
Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget.
Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.
§ 26-5.Dykkerlegens medvirkning
Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer.
§ 26-6.Krav om utstyr for forsvarlig dykking
Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.
§ 26-7.Melding om dekompresjonsdykk
Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som mulig.
§ 26-8.Krav til meldingen
Meldingen skal inneholde:angivelse av virksomhetens navn og forretningsadressekontaktperson, med telefonnummer og e-postadresseoppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonenen beskrivelse av oppdragets arten bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet.
Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes.
§ 26-9.Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykking
Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.
§ 26-10.Innhold i søknad om samtykke
Søknaden skal inneholde:angivelse av formålet med dykkeoperasjonenopplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomførtangivelse av sted for dykkeoperasjonenangivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføreskartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdeneen beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifteren beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonendokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykkerklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetansedokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonenuttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerneerklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengeligerklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftligberedskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoneren samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonengodkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.
§ 26-11.Krav om dykkerbevis og helseerklæring
Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring.
§ 26-12.Grunnleggende kvalifikasjonskrav
Arbeidsgiver skal sørge for at alle som deltar i en dykkeoperasjon har nødvendig:opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføreopplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyretopplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyrhelsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.
§ 26-13.Kvalifikasjonskrav til dykkerleder
Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder:har relevant erfaring som dykkerhar gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaperkan lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måtekan sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatter øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.
§ 26-14.Kvalifikasjonskrav til dykker
Dykkeren skal ha dykkerbevis for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.
§ 26-15.Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker
Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis og være kvalifisert for den aktuelle dybden.
§ 26-16.Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen
Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne anvende dem.
§ 26-17.Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør
Dykkerinstruktør som driver praktisk opplæring skal minst:ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte påha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykkingvære skikket til å utøve instruksjonsarbeidha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverkha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.
§ 26-18.Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking
Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.
Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres.
§ 26-19.Fagopplæring og redningsdykking
Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte.
Den som skal utøve redningsdykking skal i tillegg til klasse A ha fagopplæring på minst 2 uker.
Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.
§ 26-20.Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A
Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter.
Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt Relevante lover og forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:dykketeoridykkefysiologiførstehjelpdekompresjonstabellerkommunikasjonssystemerundervannsfarerrisikovurderinginnføring i bruk av trykkammerpraktisk dykkingbruk av dykkerutstyrbruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyrvedlikehold og reparasjoneroverflateprosedyrergrunnleggende dykkeledelsemerking av dykkested.
Opplæringen skal omfatte selvforsynt dykking med luft som pustegass.
For den som kun skal utøve dykking uten dekompresjon i vitenskapelig hensikt, kan kravet om innføring i bruk av trykkammer sløyfes. Kravet om opplæring i bruk av enkelt
arbeidsutstyr under vann kan erstattes av fagopplæring, jf. § 26-19, i det arbeidsutstyr som det enkelte forskningsoppdrag krever.
Opplæringens varighet skal være minst 7 uker.
§ 26-21.Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse B
Opplæringen i dykkerbevis klasse B skal bygge på klasse A. Den skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne dykke og arbeide ned til 50 meter på en trygg og sikker måte. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:de farer som dykking ned til 50 meter kan medførefysiske og medisinske forutsetningeroverflateforsynt dykkingprogresjonsdykking til 50 meterkomplikasjoner ved dykkingenbruk av trykkammerbruk av våtklokkebruk av varmtvannsdraktoperasjonelle forholddykkerutstyrvanlige typer arbeidsutstyrvanlige typer pustegassdykkeledelse.
Opplæringens varighet skal være minst 9 uker.
§ 26-22.Krav til EØS-borgere som skal etablere seg i Norge
EØS-borger som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:bevis for nasjonalitetkompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i et EØS-land.
§ 26-23.Krav til EØS-borgere som skal arbeide midlertidig i Norge
For EØS-borger som er lovlig etablert i annen EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9-3 med de særregler som følger av forskrift om administrative ordninger § 9-4.
§ 26-24.Krav til borgere fra land utenfor EØS-området
Borgere fra land utenfor EØS-området skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9.
§ 26-25.Forsvarlig bemanning
Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, og en beredskapsdykker.
For øvrig må bemanningen stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, og de farer som dykkerne kan utsettes for ved den enkelte dykkeoperasjon.
Når redningsdykkere rykker ut med helikopter, kan bemanningen reduseres til to redningsdykkere når det er nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal pekes ut som dykkerleder. Det forutsettes at lineholderfunksjonen ivaretas av kompetent mannskap på helikopteret.
Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører). Det skal minst være to instruktører til stede ved den praktiske opplæringen. Bemanningen skal alltid stå i forhold til de farer som instruktørene kan utsettes for i forbindelse med opplæringen. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal kunne dokumenteres. Når to eller flere instruktører er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder.
§ 26-26.Dykkerleders og beredskapsdykkers oppgaver
Arbeidsgiver skal påse at dykkerleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til.
Dykkerleder skal:lede dykkeoperasjonenpåse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonensørge for kommunikasjon med dykkerentil enhver tid ha oversikt over lengden av dykkerslangen som er i vannsørge for loggføring av dykkeoperasjonenlede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege.avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsettesørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr
Beredskapsdykker skal:delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkerenvære klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon.
§ 26-27.Overvåking av dykkeoperasjoner
Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann.
Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres.
§ 26-28.Bruk av dykke- og behandlingstabeller
Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking.
§ 26-29.Trykkammer
Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp.
Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten dekompresjonsstopp.
Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang.
§ 26-30.Kommunikasjon og kommunikasjonssystemer
Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.
Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-25 tredje ledd, skal det være talekommunikasjon mellom dykkerne og lineholder.
I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes line, med mindre dette reduserer sikkerheten. Det skal det være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.
I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.
§ 26-31.Reservepustegass
For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med pustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass.
§ 26-32.Loggføring av dykkeoperasjoner
Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder:datodykkestedarbeidsoppdragets art og omfangnavn på deltakere og oppgavefordelingendybde og dykkeprofil for hver dykkergassblanding (hvis annet enn luft)eventuelle uønskete hendelser/avvik.
Ovennevnte opplysninger skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.
§ 26-33.Dokumentasjon
Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal utarbeide og gjøre tilgjengelig en samlet dokumentasjon som skal inneholde:organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisertden enkeltes plikter knyttet til dykkeaktivitetensikkerhetsprosedyrerberedskapsplaner, inkludert nødprosedyrerarbeidsinstrukserprosedyrer for rapportering av ulykkerde dykketabeller og behandlingstabeller som nyttesloggføring av dykkeoperasjonenvedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.
§ 26-34.Krav til dykkerutstyret
Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt.
Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder dersom slike finnes.
Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet.
Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen.
§ 26-35.Krav til dykkeslange og livline
Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.
§ 26-36.Krav til dykkepanel
Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering.
Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde.
§ 26-37.Krav til kommunikasjonsutstyr
Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold, og slik at den som overvåker dykkingen tydelig kan høre at dykkeren puster og snakker.
Talekommunikasjonen skal være avskjermet for støy, interferens og annen forstyrrelse.
§ 26-38.Krav til trykkammer
Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være utformet og innredet for formålet.
§ 26-39.Krav til regelmessig vedlikehold og kontroll
Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll.
§ 26-40.Renhold
Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret.
§ 26-41.Krav om å følge bruksanvisninger
Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.
Arbeidsgiver skal også sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved renhold og vedlikehold av arbeids- og dykkerutstyret.
§ 26-42.Helsekrav
Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år.
Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid.
Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet.
§ 26-43.Behandling av trykkfallsyke
Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig.
§ 26-44.Krav om førstehjelpsutstyr m.m.
Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet.
§ 26-45.Hovedbedrift
Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som er utpekt.
Gjeldende § 32-2 blir ny § 32-3.
Innledningen i § 2-1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:
Overskriften til § 3-6 skal lyde:
§ 3-6.Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfæren
Overskriften til § 3-20 skal lyde:
§ 3-20.Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier
Nåværende § 5-3 blir § 5-5 og skal lyde:
§ 5-5.Planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid
Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsoperasjoner hvor det nyttes varme (varmt arbeid). Ved planleggingen skal man i størst mulig grad unngå arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.
Varmt arbeid skal ikke utføres i rom hvor det finnes damper av klorerte løsemidler.
Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmateriale, rengjøring m.m. skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres.
Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert som grunnlag for nødvendige tiltak, herunder valg av verneutstyr.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid er vernet mot skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut mv.
Nåværende § 5-4 til § 5-6 blir § 5-6 til § 5-8.
Nåværende § 8-1 til § 8-4 blir § 8-2 til § 8-5.
Overskriften til § 14-11 skal lyde:
§ 14-11.Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold
Kapittel 17 skal lyde:
§ 17-1.Planlegging av arbeid i høyden
Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., skal planlegges slik at oppsetting av og arbeid på innretningen skal foregå i samsvar med kapitlet her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-1, § 7-1 og § 10-1, slik at sikkerheten ivaretas.
§ 17-2.Krav til opplæring av stillasbygger
Før en arbeidstaker settes til selvstendig arbeid med å bygge stillas som er høyere enn 5 m, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakeren har:minst 6 måneders praksis i en virksomhet som bruker stillas i arbeidet36 timers teoretisk opplæring72 timers praktisk øvelse.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige farer som arbeidet kan medføre og særlig tilforståelsen av planer for montering, demontering eller endringer av stillasetrisikoen og sikkerheten ved montering, demontering eller endringer av stillasettiltak for å redusere risikoen for at personer og gjenstander kan fallesikkerhetstiltak ved væromslag som kan påvirke stillasets sikkerhettillatte belastninger.
Det skal gis opplæring i systemstillas og rullestillas og bruk av rør og koblinger.
Ved bygging og riving av trestillas skal det gis nødvendig tilleggsopplæring.
Opplæringen skal omfatte mulige farer som arbeidet kan medføre og relevante bestemmelser for de forskjellige konstruksjonene. En arbeidstaker under opplæring kan bare montere eller demontere stillas som er høyere enn 5 m når vedkommende er under nødvendig tilsyn. En stillasarbeider som er under opplæring skal alltid arbeide under tilsyn av erfaren stillasbygger ved arbeid på stillas til vanns og andre stillas som medfører spesiell fare eller er spesielt vanskelig.
§ 17-3.Krav til opplæring og kvalifisert tilsyn ved montering, demontering eller store endringer av stillaser
Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal utføres av arbeidstakere som har fått nødvendig praktisk og teoretisk opplæring under tilsyn av en kvalifisert person.
Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til monteringsveiledningen etter § 17-4 og eventuelle instruksjoner i den.
§ 17-4.Veiledning for montering, bruk og demontering av stillaser
En kvalifisert person som kjenner stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får nødvendige instruksjoner i bruken av stillaset.
Arbeidsgiveren skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.
§ 17-5.Krav til arbeid i høyden
Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte under tilfredsstillende ergonomiske forhold og fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold ved midlertidig arbeid i høyden.
Arbeid på stillas, tak eller andre konstruksjoner, skal ha sikret atkomst dit arbeidet skal utføres, åpninger skal være forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk etter arbeidsplassforskriften § 2-22 og § 6-5, og materiell og arbeidsutstyr skal fordeles og brukes slik at konstruksjonen ikke overbelastes.
Arbeidsgiveren skal velge arbeidsutstyr som er dimensjonert for arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten fare.
Atkomstveien skal tilpasses hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, atkomstveiens høyde og hvor lenge den er i bruk.
Atkomstveien skal kunne brukes til evakuering i en nødssituasjon.
Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer skal ikke medføre risiko for fall.
Det skal monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Innretningene skal være utformet for å være sikre nok til å hindre eller stoppe fall og hindre at arbeidstakerne skades. Rekkverk eller andre kollektive fallsikringsinnretninger kan bare opphøre på atkomststeder med stiger eller trapper.
§ 17-6.Spesielle faremomenter
På steder med spesielle faremomenter, for eksempel trafikk, strømførende ledninger eller rasfare, skal særlige sikringstiltak iverksettes før stillas eller stige settes opp.
Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 17-7.Midlertidig fjerning av kollektiv fallsikringsinnretning
Når det i forbindelse med en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne et rekkverk eller annen kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven endelig eller midlertidig er avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
§ 17-8.Kontroll og rapport for kontroll av stillas
Arbeidsgiveren skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Arbeidsgiveren skal sørge for at kontrollen blir gjennomført på en faglig tilfredsstillende måte. Feil eller mangler ved stillaset skal rettes før det tas i bruk.
Arbeidsgiveren skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas med gulv som er høyere enn 5 m over underlaget. Rapporten skal inneholde opplysninger om hvem som foretar kontroll, vedkommendes arbeidsgiver, stillasets leverandør og eventuelt utleier, tekniske opplysninger og opplysninger om manglene som er funnet. Den som har utført kontrollen, skal undertegne rapporten.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke stillaset og for Arbeidstilsynet.
§ 17-9.Generelt om stillasutstyr og montering
Stillasdelene skal være hensiktsmessige for montering, bruk, demontering og lagring. Stillaset skal monteres og demonteres i henhold til monteringsveiledning. Ingen del av stillaset skal kunne løsne utilsiktet under bruk.
§ 17-10.Tiltak ved demontering av stillas
Det skal iverksettes tiltak som sikrer at stillas demonteres eller endres på en forsvarlig måte.
§ 17-11.Stabilitet og dimensjonering av stillas
Stillaset skal være stabilt.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og belastningen arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning skjer på en sikker måte.
Stillaser skal ikke belastes mer enn den gjeldende belastningsklasse etter produsentforskriften § 4-2.
§ 17-12.Styrke- og stabilitetsberegning for stillaser
Stillaset skal ha nødvendig styrke og stabilitet for den høyeste belastningen som er tillatt.
Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.
Dersom dette ikke fremgår av monteringsveiledningen, skal utkragende og hengende stillas beregnes før de settes opp, selv om det brukes typegodkjente komponenter. I beregningene skal det brukes spesifikasjoner om materialer og innfestingsdetaljer som skal dokumenteres sammen med beregningene.
Beregningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.
§ 17-13.Atkomst og sikker bruk av stillas
Atkomsten til stillaset skal være sikker, bekvem og hensiktsmessig. Det skal gis tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer. Arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.
Ved kortvarige arbeider kan stige brukes som atkomst. Den skal være forsvarlig festet. Når det brukes en tilnærmet vertikal stige som atkomst til gulv som er høyere enn 3,5 m, skal stigen være utstyrt med ryggbøyle fra 2,5 m.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.
§ 17-14.Vedlikehold av stillas
Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes. Skader som kan føre til brudd skal kontrolleres.
Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært brukt. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige for stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell.
§ 17-15.Dimensjonering av stillaser og rekkverk
Stillasdelene, blant annet rekkverk ved etasjeskillere og lignende, skal beregnes slik at komponenter og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregningen av vindkrefter som påvirker et stillas.
Trematerialer til et stillas skal velges og beregnes slik at det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke.
Rør av stål og aluminium som brukes til bærende deler i et stillas, skal ha tilstrekkelig tykke vegger slik at de ikke blir skadet av stillasklemmer.
Forankringene skal dimensjoneres etter vindkrefter, både på langs og på tvers av stillaset. Dimensjoneringen av forankringene skal dokumenteres.
Det skal kompenseres for dynamiske krefter av løfteanordninger og arbeidsmaskiner mv. ved å gi de maksimale statiske belastningene fra disse et tillegg på 50 prosent av maksimal løfteevne.
§ 17-16.Stillasgulv
Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke være farlige mellomrom mellom delene som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene, for eksempel rekkverk.
Stillasgulv skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Gulvene skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og være tilstrekkelig tette, slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. De skal være tilstrekkelig stive til å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet.
Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.
§ 17-17.Tekniske krav til stillas og stillasmateriell
Trematerialer skal være umalte og ikke skadet av tidligere bruk.
Skjøter på spirer, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.
Komponentene skal ikke ha større ujevnheter i overflaten, rustangrep eller deformasjoner.
Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.
Koplinger skal monteres slik at styrken blir best mulig.
Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 m. Stenderne skal være uten skjøter. Knekter og stendere av trevirke skal ha dimensjoner på minst 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot utknekking.
§ 17-18.Tekniske krav til utkragende og hengende stillas
Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker, skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig stemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.
§ 17-19.Rullestillas
Rullestillas skal ha innretning som hindrer at stillaset beveger seg når det brukes. Hjul på rullestillas skal ikke kunne løsne utilsiktet.
§ 17-20.Bruk av rullestillas
Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes.
Hvis stillaset ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjulene ha god kontakt med underlaget når det brukes.
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.
§ 17-21.Fundamentering av stillaser
Stillas skal være solid understøttet. Det skal benyttes underlagsplanker eller lignende som har tilstrekkelig stor bæreflate til at trykket mot underlaget ikke blir for stort.
Der det forekommer setninger etter at stillaset er satt opp, skal dette straks kompenseres ved oppforing eller ved å bruke justerbare ben.
De bærende delene i stillaset skal være sikret mot utglidning.
§ 17-22.Forankring av stillaser
Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.
Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon, for eksempel vegg eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelige forankringer, slik at det sikres mot velting eller utknekking.
Det skal brukes forankringer som tåler en kraft på minst 80 kg når stillaset er satt opp. Dersom dette kravet ikke med sikkerhet kan oppfylles, skal typiske forankringer prøves med 30 prosent høyere belastning enn de beregnes for. Antallet forankringer skal justeres i samsvar med prøveresultatet.
Dersom det ved beregningen av forankringer forutsettes høyere kraft per forankring enn 80 kg, skal det kunne dokumenteres at festemidlene med innfestingen, forankringsstagene og stillaskonstruksjonen tåler belastningen.
Konstruksjonen som stillaset er forankret i, skal tåle summen av alle belastningene som forankringene er beregnet for.
Forankringene skal festes i spirene eller rammene så nær knutepunktene med lengdebjelkene, eventuelt med horisontalavstiverne, som mulig.
Forankringene skal kunne ta opp både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.
§ 17-23.Avstivning av stillaser
Et stillas skal stives av med diagonalstag eller tilsvarende støtter både i horisontalplan og vertikalplan i tverr- og lengderetningene.
§ 17-24.Tilpasning av stillaser
Et stillas skal tilpasses de forskjellige konstruksjonene der det er forutsatt brukt, slik at det ikke oppstår åpninger som kan medføre fare i arbeidsgulvet eller i rekkverket.
§ 17-25.Stillasavslutning mot tak
Når et stillas avsluttes mot taket eller mot toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall.
§ 17-26.Brannfare når et stillas dekkes til
Når et stillas dekkes til, skal det dekkes til med brannhemmende materialer hvis en brann vil kunne sperre rømningsveiene.
§ 17-27.Transportåpninger i et stillas
Materiell og utstyr skal normalt kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjonsdeler må flyttes eller demonteres.
§ 17-28.Merking av stillas som ikke er ferdig til å brukes
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til å brukes, for eksempel når det monteres, demonteres eller endres, skal delene merkes med fareskilt, jf. arbeidsplassforskriften kapittel 5. Det farlige området skal avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres.
§ 17-29.Merking av stillas
Et stillas som ikke er prefabrikkert med gulvhøyde under 5 m og stige under 5 m, skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster.
§ 17-30.Bruk av stiger
Stiger skal stilles opp slik at de er stødige under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stigen skal ha et sikkert grep.
Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger, skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
Stiger skal så langt det er praktisk mulig festes i toppen eller sikres på annen måte.
En anliggende stige som er lengre enn 5 m skal alltid sikres før bruk.
En stige skal sikres mot utglidning og velting sidelengs og bakover. En bærbar stige skal hindres i å skli under bruk ved at de nedre eller øvre endeklossene sikres eller ved å bruke en sklisikker innretning eller sikres på en annen måte som er like effektiv.
En anliggende stige som ikke er festet i toppen, skal brukes i en vinkel med horisontalplanet som ikke er mindre enn 65 ° og ikke større enn 75 ° .
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.
Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
§ 17-31.Begrensinger i bruken av stiger
Stiger skal kun brukes til atkomst.
Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi
a) risikoen er liten
b) bruk av stigen er kortvarig, og
c) forholdene på arbeidsplassen kan ikke endres av arbeidsgiveren.
Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.
§ 17-32.Atkomst fra stiger
Hvis det ikke er etablert særlige tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte, skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde. En stige som brukes som atkomst til et tak eller en avsats, skal rage minst 1 m over taket eller avsatsen.
Når en stige skal brukes som atkomst flere ganger, skal den alltid sikres i toppen.
§ 17-33.Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning
Når arbeidsgiveren har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Arbeidsgiveren skal iverksette egnede tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau. Følgende krav skal være oppfylt:Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiveren etter en risikovurdering finner at arbeidet blir farligere om det brukes to tau, kan det brukes ett tau.Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet.Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning som sikrer opp- og nedstigningen og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle.Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser.Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte.Arbeidet skal planlegges og overvåkes nøye slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon.Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid, og de skal delta i øvelser.
Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og ergonomiske belastninger.
§ 17-34.Bruk av sikkerhetsbelte med tau
Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger og det brukes sikkerhetsbelte med tau ved rutine- og vedlikeholdsarbeid, skal det sørges for et sikkert forankringspunkt som utstyret kan festes i.
Kapittel 18 skal lyde:
§ 18-1.Styrke og stabilitet
Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med og utstyrets oppheng og forankring skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.
§ 18-2.Merking av arbeidsutstyr til løfting av last
Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.
Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.
Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.
§ 18-3.Fare når last løftes
Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være montert slik at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.
§ 18-4.Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter last
Arbeidsutstyr som er beregnet til å løfte last, og som er mobilt eller kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret under alle forhold utstyret kan tenkes brukt til. Det skal tas hensyn til underlagets art.
§ 18-5.Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last
Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen.
Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig.
Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare.
Arbeidet skal være organisert slik at arbeidstaker kan feste eller frigjøre lasten forsvarlig for hånd, særlig når arbeidstakeren styrer arbeidsoperasjonen direkte eller indirekte.
Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke styres manuelt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
Dersom løfteutstyr brukes til å løfte last som ikke styres manuelt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.
Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke styres manuelt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.
§ 18-6.Tiltak ved løfteoperasjoner
Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.
Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.
Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.
§ 18-7.Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere
Et arbeidsutstyr som skal som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik ategnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle nedarbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformenarbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtesarbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.
Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.
§ 18-8.Tiltak når en person løftes
Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.
Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.
Overskriften til kapittel 22 skal lyde:
Overskriften til § 22-4 skal lyde:
§ 22-4.Krav til muntlig kommunikasjon
Overskriften til kapittel 24 skal lyde:
Kapittel 25 skal lyde:
§ 25-1.Kontroll og prøving
Virksomheter som kontrollerer, prøver, merker og fyller pusteluft skal utføre arbeid med trykkluftflasker og flaskekraner til dykking og åndedrettsvern etter anerkjente standarder.
§ 25-2.Periodisk kontroll
Arbeidsgiveren skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler til pusteluft som brukes under vann, kontrolleres og vanntrykkprøves minst hvert andre år, og andre trykkluftflasker for pusteluft minst hvert femte år.
Den første kontrollen og vanntrykksprøven kan tas tre år etter fabrikasjonsmerkingen.
§ 25-3.Godkjenning av kontrollør
Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av en Arbeidstilsynet har godkjent som kontrollør.
§ 25-4.Krav til sakkyndig person
En sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs med opplæring iforskriftskrav til kontroll og fyllingpreparering og tilrettelegging før kontrollmekaniske skaderkorrosjonsteori for stål og aluminiumrengjøring og kontroll av ventilertrykkprøving – virkemåte og kravpraktisk trykkprøvinghjelpemidler til kontrollenkassasjonsbestemmelsermerking og registrering.
§ 25-5.Utstyr og kvalifikasjoner
Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at den sakkyndige personen har kvalifikasjoner og nødvendig utstyr til å foreta en fullt forsvarlig kontroll.
§ 25-6.Fortegnelse over kontrollert utstyr
Kontrolløren skal føre en fortegnelse over det kontrollerte utstyret som skal inneholdeeierens navnprodusentens navnserienummerinnvendig volum i literkontrolltrykk i barmåneden og året kontrollen ble utførtresultatet av kontrollen og trykkprøvingeneventuelle modifikasjoner som er utført på flasker eller kranerden sakkyndiges underskrift.
Fortegnelsen skal oppbevares i minst ti år etter at den siste kontrollen ble ført inn.
§ 25-7.Stempling og merking
Trykkluftflasker som godkjennes av en sakkyndig for videre bruk, skal slagstemples med måneden og året kontrollen ble utført og et kontrollstempel. Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens skulder, fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata.
§ 25-8.Underkjennelse av trykkluftflasker
Trykkluftflasker som ikke godkjennes for å brukes videre, skal slagstemples med X over kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.
§ 25-9.Kontrollbevis
Hvis det er umulig eller utilrådelig å merke trykkluftflasken, for eksempel fordi flasken er svært liten, skal den sakkyndige utstede et kontrollbevis som eieren skal oppbevare og forevise når flasken fylles. Kontrollbeviset skal inneholdeeierens navnprodusentens navnserienummermåneden og året kontrollen ble utført og kontrollnummerden sakkyndiges underskrift.
§ 25-10.Krav til fyllingsanlegg
Et trykkluftanlegg til å fylle pusteluft skal hanødvendige filtre og utstyrmanometer for kontroll av fyllingstrykketsikkerhetsventiltrykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk, hvis ikke sikkerhetsventilen har denne funksjonen.
Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk dersom ventilen er innstilt for dette trykket.
Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og slik at feilbetjening unngås.
Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 prosent over høyeste fyllingstrykk.
Sikkerhetsventilen for fyllingsuttaket skal være justert og plombert for maksimalt 15 prosent over fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
Trykkbegrenser skal stilles inn slik at trykket på flaskene ved 15 °C ikke blir høyere enn fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
§ 25-11.Skriftlig instruks for drift og vedlikehold
Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og fyllingsanlegg.
§ 25-12.Journal
Det skal føres en journal over driftstimene til trykkluftanleggets kompressor. Endringer, reparasjoner og utskiftninger på trykkluftanlegget og resultatet av luftkontrollen skal føres inn i journalen.
§ 25-13.Kontroll av pusteluften
Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres for CO-, CO2–, olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskapen om dette.
Kontrollen skal tilpasses kompressorens konstruksjon og driftsforhold.
Resultatene fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen, som underskrives av den som har utført kontrollen.
§ 25-14.Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler
Fyllingsmanometeret og sikkerhetsventilene på fyllingsuttaket og kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiveren skal utpeke en person til å kontrollere, eventuelt regulere og plombere sikkerhetsventilene.
§ 25-15.Krav til trykkluftflasker som skal fylles
Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, kontrollstemplet er gyldig og flasken og ventilen er uskadd.
Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke fylles før den er kontrollert og prøvd.
Hvis en flaske eller ventil er skadd, eller det er mistanke om skader, skal flasken ikke fylles før den er kontrollert av en godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner nødvendig.
Flasker skal fylles slik at det indre overtrykket ved 15 °C ikke overstiger fyllingstrykket som er stemplet på flasken.
§ 25-16.Krav til den som skal fylle trykkluftflasker
Trykkluftflasker skal bare fylles av personer somhar fylt 18 århar fått nødvendig opplæring om trykkluftflaskerer gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.
Overskriften til § 26-10 skal lyde:
§ 26-10.Innhold i søknad om samtykke ved forsøksdykking
Nåværende § 32-2 og § 32-3 blir § 32-3 og § 32-4.
Kapittel 17 skal lyde:
§ 17-1.Risikovurdering og krav til arbeid i høyden
Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at:kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr,arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger,stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført,arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold,atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde,atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon,forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall ogdet monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper.
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
§ 17-2.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker,sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,tillatte belastninger,kontroll av stillas ogall annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
§ 17-3.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
§ 17-4.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.
Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av kompliserte stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger ogøvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av kompliserte stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
§ 17-5.Krav til opplæring av bruker av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf. § 17-8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.
§ 17-6.Planlegging av arbeid i høyden
Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l. skal planlegges slik at oppsetting av, og arbeid på, utstyr for arbeid i høyden skal foregå i samsvar med kapittelet her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-1, § 7-1 og § 10-1, slik at sikkerheten ivaretas.
På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 17-7.Dimensjonering av stillaser og rekkverk
Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.
§ 17-8.Montering, bruk og demontering av stillaser
Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.
En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte.
Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.
Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.
Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.
Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.
§ 17-9.Kontroll av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.
Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17-2, § 17-3 og § 17-4.
§ 17-10.Rapport for kontroll av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende:opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver,eier av stillaset,opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting,tekniske opplysninger ogsignatur av utførende kontrollør.
Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet.
§ 17-11.Skilting av stillas
Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om:stillasets eier,stillasbygger,tillatte laster ogkontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.
Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17-9.
§ 17-12.Atkomst og sikker bruk av stillas
Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter.
Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.
§ 17-13.Vedlikehold av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes.
Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres.
Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning.
§ 17-14.Stillasgulv
Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk.
Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6-5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet.
Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.
§ 17-15.Tekniske krav til stillas og stillasmateriell
Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.
Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.
Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.
Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking.
Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.
§ 17-16.Tekniske krav til utkragende og hengende stillas
Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.
§ 17-17.Bruk av rullestillas
Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes.
Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse.
Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes.
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.
Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.
§ 17-18.Forankring av stillaser
Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking.
Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.
Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene.
Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig.
Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.
Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.
§ 17-19.Stillasavslutning mot tak
Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander.
Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.
§ 17-20.Brannfare
Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.
§ 17-21.Bruk av stiger
Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.
Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.
Anliggende stige skal sikres før bruk.
Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.
Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
§ 17-22.Begrensning i bruk av stige
Stiger skal kun brukes som atkomst.
Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, ogbruken av stigen er kortvarig, ellerforholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.
Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.
§ 17-23.Atkomst fra stige
Når stige benyttes som atkomst til tak, avsats eller liknende, skal stigen rage minst 1 meter over dette. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.
§ 17-24.Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning
Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau:tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne,arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet,arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle,sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser,verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte,arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon ogarbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.
Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.
§ 17-25.Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau
Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.
Overskriften til § 31-1 skal lyde:
Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly
Nåværende § 10-4 til § 10-22 blir § 10-5 til § 10-23.
Nytt kapittel 16 A skal lyde:
§ 16 A-1.Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt
Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3,informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,enhver direkte biofysisk effekt,indirekte virkninger,tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt,relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon,eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og,sameksponering for felter med flere frekvenser.
§ 16 A-2.Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen
Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som arbeidstakerne kan utsettes for.
Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.
§ 16 A-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får opplæring om:sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponeringriktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16 A-4.Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om:risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatttiltaks- og grenseverdiene for eksponeringvurdering, beregning og måling etter § 16 A-2hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteresunder hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsenmulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføremuligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemetarbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.
§ 16 A-5.Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.
For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:alternative arbeidsmetoder,valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling,tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende,systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,begrensning av eksponeringstid,tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,passende avgrensnings- og adgangstiltak,prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere,spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, oggjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7.
Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.
§ 16 A-6.Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene
Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.
§ 16 A-7.Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, ellerarbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.
Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.
Nytt kapittel 23A skal lyde:
§ 23A-1.Risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold
Arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Ved planlegging, utforming og utførelse av arbeidet skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av forhold som kan innebære fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:arbeidets organisering og tilrettelegging,hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trussel om vold,alenearbeid,arbeidstidens plassering og organisering,bemanning,kompetanse,utforming av arbeidslokalene og tekniske løsninger,effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak.
§ 23A-2.Opplæring ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
Ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold skal det gis nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner, samt i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.
Arbeidsgiver skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.
§ 23A-3.Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trussel om vold, samt iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner. Arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.
§ 23A-4.Tiltak mot volds- eller trusselsituasjoner
Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen.
Arbeidsgiver skal sørge for at risiko for vold og trussel om vold så langt som mulig fjernes eller reduseres. Ved gjennomføring av tiltak skal det særlig tas hensyn til:utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet som utføres,systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr mv., for eksempel av alarmutstyr der dette brukes,muligheter for tilkalling av hjelp,bemanning, herunder bruk av alenearbeid.
§ 23A-5.Arbeidsgivers oppfølging av arbeidstaker utsatt for vold og trussel om vold
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.
Overskriften til § 17-2 skal lyde:
Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter
Overskriften til § 17-4 skal lyde:
Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning
Overskriften til § 10-3 skal lyde:
§ 10-3.Arbeidsutstyr underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av sertifisert opplæringsvirksomhet
Gjeldende § 26-45 blir ny § 26-46.
Gjeldende § 4-11 flg. blir ny § 4-8 flg.
Nåværende første og andre ledd blir nytt andre og tredje ledd.
Nåværende tredje ledd oppheves.
Gjeldende § 27-14 flg. blir ny § 27-15 flg.
Gjeldende § 4-8 flg. blir til ny § 4-9 flg.
Nåværende nr. 20 til 49 blir nr. 21 til 50.
Kapittel 21 skal lyde:
§ 21-1.Risikovurdering ved gravearbeid
Før gravearbeidet startes skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forhold som kan innebære risiko for arbeidstakernes sikkerhet. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiver gjennomføre en risikovurdering.
Det skal gjennomføres ny risikovurdering ved endringer i forhold som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:grunnforhold og terrenggravegropens dybdeværforholdbelastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignendeplassering av gravemassertrafikale forhold i graveområdetplassering og bruk av arbeidsutstyr og materialerbehov for avstivninginstallasjoner i grunnenkjemisk og biologisk helsefarefallende gjenstanderfallfareergonomiske forholdbehov for evakuering og rømningsveier.
§ 21-2.Krav til opplæring i graving og arbeid i gravegroper
Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring i gravearbeid til graving dypere enn 1,25 meter.
Arbeidstakere som utfører arbeid i gravegroper skal ha gjennomgått opplæring for å kunne ivareta helse og sikkerhet.
Opplæringen skal gis av kompetente personer. Opplæringen skal gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om risiko og sikkerhetstiltak ved gravearbeider.
Opplæringen skal dokumenteres.
§ 21-3.Informasjon til arbeidstakerne om risiko ved gravearbeid
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får nødvendig informasjon om:risikovurderingene som er gjort av det aktuelle gravearbeidethvilke vernetiltak som er nødvendige for sikker utførelse av arbeidethvordan særlige risikoforhold som kan oppstå, skal håndteres.
§ 21-4.Kompetansekrav
Kun arbeidstakere som har nødvendig kompetanse kan bygge eller endre avstivinger i gravegrop.
Dersom gravegropen er dypere enn 2 meter, skal avstivningen dimensjoneres av en faglig kvalifisert person. Beregningene skal dokumenteres.
Før det graves under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner, eller der bakken påføres ekstra belastning, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.
Før det graves grøft langs en skråningsfot, eller langs skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal gravingen vurderes av en person med nødvendige geotekniske kunnskaper før gravingen starter.
Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse, skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.
§ 21-5.Plan for arbeidet
Før det graves dypere enn 1,25 meter skal arbeidsgiver sørge for å utarbeide en plan for gravingen. Risikovurderingene som er gjennomført i henhold til § 21-1 skal ligge til grunn for planen.
Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares så lenge det er nødvendig for arbeidstakernes sikkerhet. Dersom det oppstår endringer som kan få betydning for arbeidstakernes sikkerhet, skal planen oppdateres.
Planen skal:vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen.vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen.vise plassering av gravemasser.inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte.
Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.
§ 21-6.Kontroll av gravegrop
Arbeidsgiver skal sørge for at det gjennomføres nødvendige kontroller av gravegropen før og under gravearbeidet.
Gravegroper skal kontrolleres av kompetent person før arbeidstakere starter arbeid i gropen.
Kontrollene skal utføres på en på egnet og faglig forsvarlig måte. Kontrollene skal dokumenteres.
Mens det pågår arbeid i en gravegrop, skal gropen kontrolleres med intervaller som er tilpasset risikoforholdene. Etter uvær, tørkeperioder, store nedbørsmengder eller andre forhold som kan påvirke stabiliteten, skal gravegropen alltid kontrolleres før den tas i bruk igjen. Gravegroper som det ikke har vært utført arbeid i på én uke eller mer, skal også kontrolleres før arbeid i gravgropen startes igjen.
Hellingsvinkler, avstivninger, utgravde områder, forstøtninger, fangdammer og senkekasser skal kontrolleres regelmessig for å sikre at nødvendig stabilitet og styrke opprettholdes.
§ 21-7.Generelle forholdsregler ved gravearbeid
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for fare på liv eller helse ved gravearbeid.
Gravegroper skal ha sikker adkomst.
Ved gravekanter som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling.
I frossen jord kan det graves med loddrette sider når gravegropen skal fylles igjen før det er fare for opptining. Er det gravd dypere enn telen, skal sidene under telen avstives, når det er fare for utrasing som kan skade person.
Opphold i gravegropen under riving av avstivning, er kun tillatt i den grad det er nødvendig.
Dersom grunnen i umiddelbar nærhet av gravegropen har ekstra belastning, for eksempel bygning eller andre konstruksjoner, lagerplass, eller lignende, skal det tas spesielle forholdsregler.
I gravegroper dypere enn 1 meter skal det alltid være en eller flere rømningsveier. Rømningsveier skal tilfredsstille relevante krav i arbeidsplassforskriften § 2-21.
§ 21-8.Plassering av gravemasser
Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, og slik at de ikke er til hinder for ferdsel i området.
Det skal være minimum 1 meter fri avstand mellom massens fyllingsfot og gravekanten.
§ 21-9.Gravegroper som skal avstives
Arbeidsgiver skal sørge for at gravegroper dypere enn 1,25 meter avstives, eller gis forsvarlig helning. Beregningene for avstivning skal kunne dokumenteres.
Avstivninger skal stikke minimum 0,10 meter over gravekanten.
Dersom det brukes prefabrikkerte avstivninger eller annet fysisk vern i gravegropen, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Dersom det foreligger slik bruksveiledning, gjelder ikke kravet om at dokumenterte beregninger må være tilgjengelig på arbeidsplassen. Spunt regnes ikke som prefabrikkert avstivning.
§ 21-10.Forstøtning og stabilisering av grunnen etter gravearbeid
Arbeidsgiver skal sikre at det settes opp forstøtning så snart som mulig etter grunnarbeidet når stabiliteten i grunnen gjør det nødvendig for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet.
§ 21-11.Fangdammer ved gravearbeid
Arbeidsgiver skal sørge for at forskalinger, midlertidige støtter og avstivninger er konstruert, beregnet, installert og vedlikeholdt slik at de kan motstå de påkjenninger de kan bli utsatt for.
Overskriften til § 31-1 skal lyde:
Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly
Overskriften til § 31-2 skal lyde:
Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber
Overskriften til § 31-4 skal lyde
Register over arbeidstakere eksponert for ioniserende stråling
Overskriften til § 31-5 skal lyde
§ 31-5.Register over arbeidstakere eksponert for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Direktiv (EU) 2023/2668 om endring av direktiv 2009/148/EF om vern av arbeidstakere mot farer ved å være eksponert for asbest i arbeidet er innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 5, med virkning fra 23. september 2024. Direktivet er gjennomført i
Direktiv (EU) 2023/2668 om endring av direktiv 2009/148/EF om vern av arbeidstakere mot farer ved å være eksponert for asbest i arbeidet er innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 5, med virkning fra 23. september 2024. Direktivet er gjennomført i
forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer
forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.
Gjennomføringstabell
Direktiv (EU) 2023/2668 om endringer i direktiv 2009/148/EF
Gjennomføring i norsk rett
Artikkel
Rettsakt som endres
Nr./bokstav
Forskrift og paragraf
Kommentar
Artikkel 1
Direktiv 2009/148/EF
Nr. 1 (endrer artikkel 1 nr. 1)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 2 (endrer artikkel 2)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 3 bokstav a (endrer artikkel 3 nr. 2)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 3 bokstav b (endrer artikkel 3 nr. 3)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 4 (endrer artikkel 4 nr. 3)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-6
Nr. 5 (erstatter artikkel 6)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-16
Nr. 6 bokstav a (endrer artikkel 7 nr. 1 og 2)
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-2
Nr. 6 bokstav b (endrer artikkel 7 nr. 5)
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-2
Nr. 6 bokstav c (endrer artikkel 7 nr. 6)
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-2
Nr. 6 bokstav d (endrer artikkel 7 nr. 7)
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg 1
Nr. 7 (erstatter artikkel 8)
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg 1
Nr. 8 bokstav a (erstatter artikkel 10 nr. 1)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-17
Nr. 8 bokstav b (erstatter artikkel 10 nr. 3)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-24
Nr. 9 (erstatter artikkel 11 nr. 1)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-3
Nr. 10 bokstav a (endrer artikkel 12 nr. 1)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 10 bokstav b (erstatter artikkel 12 nr. 1 bokstav a)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-24
Nr. 10 bokstav c (erstatter artikkel 12 nr. 1 bokstav c)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 11 (erstatter artikkel 13 nr. 2 bokstav c)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-26
Nr. 12 bokstav a (erstatter artikkel 14 nr. 2)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 12 bokstav b (erstatter artikkel 14 nr. 3)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-8 og § 4-14
Nr. 13 (erstatter artikkel 15)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-4
Nr. 14 (fjerner artikkel 18 nr. 1)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 15 (tilføyer artikkel 18c)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 16 bokstav a (fjerner artikkel 19 nr. 1)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 16 bokstav b (erstatter artikkel 19 nr. 2)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 17 (erstatter artikkel 21)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 18 (tilføyer artikkel 22a)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 19 (erstatter vedlegg 1 nr. 1)
Krever ikke endringer i norsk rett
Nr. 20 (tilføyer vedlegg 1a)
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-8 og § 4-14
Artikkel 2 [gjennomføring og evaluering]
Krever ikke særskilt gjennomføring
Artikkel 3 [ikrafttredelse]
Krever ikke særskilt gjennomføring
Artikkel 4 [addressater]
Krever ikke særskilt gjennomføring
Nytt andre ledd i § 1-1 skal lyde:
Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Nytt kapittel 1A skal lyde:
Nytt kapittel 2A skal lyde:
Nytt kapittel 3A skal lyde:
Dagens kapittel 23A oppheves.
§ 16A-1 første ledd bokstav a skal lyde:
nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,
Ny § 1A-1 skal lyde:
§ 1A-1.Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annetuklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidetemosjonelle krav og belastninger i arbeid med menneskerarbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighetstøtte og hjelp i arbeidetmulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomhetentrakassering, herunder seksuell trakasseringvold og truslerselvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.
Ny § 1A-2 skal lyde:
§ 1A-2.Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten
Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.
Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.
Kartleggingen og risikovurderingen skalforetas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representantertilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelsegjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomhetendokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Ny § 1A-3 skal lyde:
§ 1A-3.Tiltak
På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Ny § 1A-4 skal lyde:
§ 1A-4.Informasjon og opplæring
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner.
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Ny § 1A-5 skal lyde:
§ 1A-5.Arbeidstakerens medvirkningsplikt
Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.
Ny § 2A-1 skal lyde:
§ 2A-1.Trakassering og annen utilbørlig opptreden
Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.
Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Ny § 2A-2 skal lyde:
§ 2A-2.Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakassering
Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn tilhvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomførthvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skjeeffekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Ny § 2A-3 skal lyde:
§ 2A-3.Tiltak mot trakassering
På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Ny § 2A-4 skal lyde:
§ 2A-4.Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført.
Ny § 3A-1 skal lyde:
§ 3A-1.Vold og trusler
Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter.
Ny § 3A-2 skal lyde:
§ 3A-2.Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler
Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.
I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn tilhvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomførthvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformethvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og truslerhvordan arbeidstiden er plassert og organisertalenearbeidbemanningkompetanseeffekten av allerede iverksatte tiltak.
Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter.
Ny § 3A-3 skal lyde:
§ 3A-3.Tiltak mot vold og trusler
På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annetorganisering av arbeidetutforming og tilrettelegging av arbeidsplassensystematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyrmuligheter for å tilkalle hjelpbemanning, inkludert bruk av alenearbeid.
Ny § 3A-4 skal lyde:
§ 3A-4.Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon omrisikofaktorer knyttet til vold og trusleriverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og truslerrutiner for varsling og rapportering av vold og trusler.
Ny § 3A-5 skal lyde:
§ 3A-5.Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler
Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse iforebygging og håndtering av vold og truslerbruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.
Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.
Ny § 3A-6 skal lyde:
§ 3A-6.Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.
Dagens andre til sjette del blir ny tredje til sjuende del.