De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2009-12-22-1810 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1.Virkeområde
Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av § 3-3 om særtillegg, kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7.Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade
Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7a første og andre ledd.
Den som mottar hel uføretrygd på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt uføretrygd en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.
Antatt inntekt fastsettes slik:Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-17, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det sluttpoengtallet som var lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c slik den lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 trådte i kraft.
For et medlem som mottar gradert uføretrygd på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter tredje ledd reduseres forholdsmessig.
Dersom bare en del av uføretrygden gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uføretrygden som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5.Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne
Omsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 inngår i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.
Omsorgsopptjening etter paragrafen her kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.
§ 3-5 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.
§ 3-9 tredje ledd skal lyde:
Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgslønn fra kommunen etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6 eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.
§ 4-3 andre ledd andre punktum skal lyde:
For høye aldre hvor Statistisk sentralbyrå ikke publiserer dødelighetssannsynligheter for det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).
Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7.Fastsetting av skjermingstillegg – folketrygdloven § 19-9a
Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1951, som mottok uførepensjon ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
Ved fastsetting av helt skjermingstillegg benyttes den enkeltes basispensjon ved 67 år etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9 ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull.
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet og 1,76 for 1950-kullet. Prosentsatsen for 1951-kullet fastsettes etter at forholdstallene for dette årskullet er fastsatt.
Helt skjermingstillegg framkommer ved at prosentsatsen multipliseres med summen av den enkeltes basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år og divideres med forholdstallet ved 67 år. Eventuelle gjenlevenderettigheter i basispensjonen ved 67 år medregnes i skjermingstillegget.
Skjermingstillegget justeres for uføregraden ved 67 år ved at helt skjermingstillegg multipliseres med uføregraden.
Skjermingstillegget utbetales fra måneden etter fylte 67 år.
Endringer i basispensjon eller sivilstand etter fylte 67 år påvirker ikke skjermingstilleggets størrelse.
Skjermingstillegget graderes ikke og kan ikke tas ut fleksibelt.
Skjermingstillegget inngår som en del av den enkeltes alderspensjon og reguleres sammen med øvrig alderspensjon som nevnt i folketrygdloven § 19-14.
En pensjonist som ikke lenger er medlem i trygden, får utbetalt skjermingstillegget i sin helhet dersom hele eller deler av alderspensjonen utbetales i henhold til § 19-3.
For personer født i 1944 som mottok uførepensjon ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra februar 2012. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjonen og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012.
§ 4-7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet og 2,01 for 1951-kullet.
§ 4-7 tredje ledd andre punktum oppheves.
§ 4-7 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1951, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
§ 4-7 første og tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1953, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet, 2,01 for 1951-kullet, 2,27 for 1952-kullet og 2,52 for 1953-kullet.
§ 4-7 første ledd ledd andre punktum skal lyde:
Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1962, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
§ 4-7 tredje ledd skal lyde:
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet, 2,01 for 1951-kullet, 2,27 for 1952-kullet og 2,52 for 1953-kullet til og med 1962-kullet.
§ 4-7 nytt tolvte ledd skal lyde:
For personer født i perioden 1954 til og med november 1957 som mottok uføretrygd ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra januar 2025. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per januar 2025.
§ 5-1 andre ledd oppheves.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2.Beregning av særtillegg for pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum.
Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, skal særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 medregnes for hver av ektefellene.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3.Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottarhel alderspensjon elleralderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4.Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd i bestemmelsen her, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.
En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, skal ha minste pensjonsnivå med ordinær sats.
§ 5-5 første ledd andre punktum skal lyde:
I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-9a, § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19.
§ 5-5 andre ledd oppheves.
§ 5-5 tredje ledd blir andre ledd.
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7.Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og sommottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, ogvedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften her som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.
§ 5-8 første ledd andre punktum skal lyde:
Minste pensjonsnivå for ektefellen som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet for trygdetid.
§ 5-9 skal lyde:
§ 5-9.Samlet pensjon
Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at for ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
§ 5-10 andre ledd andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen og når ektefellen tar ut alderspensjon.
§ 6-1 første punktum skal lyde:
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-3, § 19-13, § 19-16, § 19-18, § 19-20 og § 20-17.
§ 6-4 andre til sjuende ledd skal lyde:
Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny tilleggspensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er tilleggspensjon under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny resttilleggspensjon beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er resttilleggspensjon før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
§ 6-4 første ledd bokstav c skal lyde:
innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
§ 6-7 skal lyde:
§ 6-7.Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskade
For personer som ved fylte 67 år mottar både uføretrygd og alderspensjon og hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter folketrygdloven § 12-17, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter § 3-18, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Det tilsvarende gjelder når uføretrygden er omregnet fra en uførepensjon beregnet etter tidligere § 3-30.
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd og § 19-16 slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.
§ 6-7 andre ledd skal lyde:
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Basispensjonen skal beregnes med de tillempninger som følger av § 19-16, men likevel slik at tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter § 3-23 slik den lød per 31. desember 2014. Fra 1. januar 2024 skal basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg beregnes uten rettigheter som gjenlevende etter § 19-16, og dette beløpet skal inngå i beregningen av referansebeløpet i § 10A-2 i forskriften her. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.
§ 8-3 andre ledd skal lyde:
Er uttaksgraden pr. 1. mai lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres restpensjonen, pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen på følgende måte:$$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot\frac{100\:\% -\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}} +\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år} -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$
§ 8-4 første og andre ledd skal lyde:
Pensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd og § 20-18 andre ledd i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst med virkning fra 1. mai.
Er uttaksgraden pr. 1. mai høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres pensjon under utbetaling på følgende måte:$$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot \frac{\text{uttaksgrad pr. 1. mai} {-\text {gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}}{{\text {uttaksgrad pr. 1. mai}}} +\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$
§ 9-2 første ledd skal lyde:
Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Rettigheter som gjenlevende ektefelle skal ikke regnes med. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år, eller den sivilstatus vedkommende har ved uttak etter fylte 67 år. I tilfeller der pensjonen ved 67 år er stanset, skal sivilstatus på tidspunktet der pensjonen igjen tas ut benyttes. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.
I § 9-4 skal nytt andre ledd lyde:
Ved beregning av garantitillegg til personer som ikke er medlem i folketrygden skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i den samlede alderspensjonen etter kapitlene 19 og 20, jf. folketrygdloven § 19-3 og § 20-10.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5.Endringer i pensjon etter fylte 67 år
Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget. Endret sivilstatus etter innvilgelse av garantitillegg påvirker heller ikke tillegget.
§ 10-2 overskriften skal lyde:
§ 10-2.Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid
§ 10-3 skal lyde:
§ 10-3.Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.
§ 10-4 tredje ledd oppheves.
§ 10-4 andre ledd skal lyde:
Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.
Ny § 10-5 skal lyde:
§ 10-5.Overføring av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid mellom omsorgsyterne
Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-2, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 inngår i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.
Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-4, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd andre punktum eller AFP-tilskottsloven § 6 andre ledd dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgsopptjening samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av AFP-tilskottsloven § 30 første ledd bokstav a.
§ 10-5 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1.Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-18 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette og niende ledd.
Etter § 11-1 settes følgende overskrift inn:
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1.Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-18, lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette og niende ledd og lov 18. desember 2015 nr. 103 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer) del X nr. 4.
§ 11-2 tredje ledd første punktum skal lyde:
Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9.
Ny § 11-3 skal lyde:
§ 11-3.Omregning av pensjon pr. 1. januar 2011 for visse grupper personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med endelige fastsatte poengtall dersom den er beregnet med foreløpig poengtall etter folketrygdloven § 19-6 tredje punktum slik den lød pr. 31. desember 2010.
For personer født i 1943 som har alderspensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010 og fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 fram til og med det året vedkommende fylte 66 år.
Omregning etter første og andre ledd skal foretas etter § 11-7 tredje ledd.
Ny § 11-4 skal lyde:
§ 11-4.Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i pensjonsgrad eller økt opptjening etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen ved første endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, se folketrygdloven § 19-12, eller første gang det foreligger opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, se folketrygdloven § 19-13 første ledd, omregnes etter reglene i tredje til femte ledd. Endret opptjening som nevnt i § 11-3 første og andre ledd regnes ikke som opptjening etter første punktum.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter tredje til femte ledd, skal pensjonen ved senere endringer omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12 og § 19-13 første til fjerde ledd, jf. forskriften her kapittel 6 avsnitt I.
Basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid skal opptjeningen før omregningen legges til grunn ved beregningen etter første punktum. Ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter kapittel 3 før omregningen.
Ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12.
Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Se også forskriften her kapittel 5 avsnitt III.
Ny § 11-5 skal lyde:
§ 11-5.Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i sivilstand mv. etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i sivilstand mv. omregnes etter reglene i forskriften her § 11-7 andre og tredje ledd.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4.
Ny § 11-6 skal lyde:
§ 11-6.Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i medlemskap etter uttak
For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 11-8.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 6-5.
Etter § 11-6 settes følgende avsnittsoverskrift inn:
Ny § 11-6a skal lyde:
§ 11-6a.Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010
For personer født i 1943 som hadde pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016 etter reglene i forskriften her § 11-9.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i forskriften her § 11-10.
§ 11-7 andre ledd bokstav c skal lyde:
innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Ny § 11-8 skal lyde:
§ 11-8.Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved endring i medlemskap etter uttak
Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 11-7 tredje ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen stanses. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.
Ny § 11-9 skal lyde:
§ 11-9.Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født til og med 1942
For personer født til og med 1942 skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016, på grunnlag av at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet fra dette tidspunktet.
Omregningen etter første ledd foretas ved at ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.
Ny § 11-10 skal lyde:
§ 11-10.Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født fra og med 1944
Pensjon og restpensjon til personer født fra og med 1944 skal regnes om pr. 1. september 2016 dersom retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5, jf. kapittel 3, endres ved at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016 skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet, og fordi lav og ordinær sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 er endret fra samme tidspunkt.
Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.
Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.
Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Kapittel 2 skal lyde:
§ 2-1.Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-6, § 20-7 og § 20-7a.
§ 2-2.Førstegangstjeneste
Med førstegangstjeneste menes her den del av den ordinære tjeneste som ikke er repetisjonstjeneste, jf. lov 17. juli 1953 nr. 29 § 9.
§ 2-3.Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste
Ordningen skal omfatte kvinner som avtjener førstegangtjeneste, selv om tjenesten er frivillig. Frivillig tjeneste som utføres etter fullført pliktig førstegangstjeneste – eventuelt tilsvarende slik frivillig tjeneste for kvinner – gir ikke pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste gis automatisk basert på godskrevet førstegangstjeneste i Vernepliktsverket og Siviltjenesten.
Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste.
Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning. Det kreves seks måneders sammenhengende tjeneste før det gis pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, jf. folketrygdloven § 20-6 første ledd. Med en årlig godskriving tilsvarende fire måneder, må teknisk førstegangstjeneste utføres over en sammenhengende periode på minimum ett år og seks måneder for at førstegangstjeneste skal gi pensjonsopptjening.
Ved overføringer fra Vernepliktsverket til utenlandstjeneste skal samlet tjenestetid godskrives i inntil ett år.
§ 2-4.Krav til sammenhengende tjeneste
For personer som på grunn av sykdom mv. dimitteres med resttjeneste og senere innkalles for å fullføre førstegangstjenesten, skal tjenestetiden likevel regnes som sammenhengende. Tilsvarende gjelder hvis det blir opphold i tjenesten i forbindelse med overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.
§ 2-5.Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7
Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.
Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger grunnbeløpet i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.
Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger grunnbeløpet, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og seks ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger grunnbeløpet forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd, skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, inklusive barnetillegg og ferietillegg, som har gitt opptjening etter folketrygdloven § 20-5.
Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.
§ 2-6.Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske
For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:
A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.
§ 2-7.Pensjonsopptjening for uførepensjonist når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade
Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7a første og andre ledd.
Et medlem som mottar hel uførepensjon på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.
Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det poengtallet som etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c er lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt årlig inntekt.
For et medlem som mottar gradert uførepensjon på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter andre ledd reduseres forholdsmessig.
Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uførepensjonen som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uførepensjonen er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.
I vedlegget til kapittel 4 skal «Aε {62,75}» formlene (4), (5) og (8) endres til «Aε {62,...,75}».
I vedlegget til kapittel 4 gjøres følgende endringer i formel (7):
«Kε {1944,1962}» endres til «1944 ≤K≤ 1962».«Kε {1944,1949}» endres til «1944 ≤K≤ 1949».«Kε {1950,1958}» endres til «1950 ≤K≤ 1958».«Kε {1959,1962}» endres til «1959 ≤K≤ 1962».
Kapittel 5 skal lyde:
§ 5-1.Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 3-3 og § 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.
Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også uførepensjonister.
§ 5-2.Beregning av særtillegg for pensjonist eller pensjonistpar som mottar både uførepensjon og alderspensjon
For en pensjonist som mottar både uførepensjon og alderspensjon, faller særtillegget i uførepensjonen bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon i uførepensjonen, jf. folketrygdloven § 3-3 første ledd andre punktum.
For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum. Dersom ektefellen mottar både uførepensjon og alderspensjon, legges ektefellens ugraderte tilleggspensjon i uførepensjonen til grunn.
Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid og, dersom vedkommende mottar uførepensjon, uføregrad. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes for hver av ektefelleneugradert særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 dersom vedkommende kun mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon, ellergradert særtillegg og tilleggspensjon i uførepensjonen dersom vedkommende kun mottar uførepensjon eller mottar både uførepensjon og alderspensjon.
§ 5-3.Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og sommottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, ellermottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
§ 5-4.Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom én av eller begge ektefellene mottar uførepensjon, beregnes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene som summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og multiplisert med uføregraden. Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første eller andre ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.
§ 5-5.Samlet pensjon
For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15 tredje ledd og tillegg etter § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.
For uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973.
Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon.
§ 5-6.Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-4.
Ved endring i pensjonsgrad mv. som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt eller ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal tillegg henholdsvis beregnes etter § 5-4 eller bortfalle.
§ 5-7.Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og sommottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon, eller mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, ogvedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
§ 5-8.Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Minste pensjonsnivå for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-4 første ledd første punktum. Minste pensjonsnivå for ektefellen skal dersom ektefellen mottargradert uførepensjon, beregnes som summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-9 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til personen omfattet av § 5-7.
Tillegg til pensjonen etter andre ledd kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen nevnt i § 5-7 første ledd bokstav b. Se også § 5-10 andre ledd.
§ 5-9.Samlet pensjon
Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at dersom ektefellen mottargradert uførepensjon, skal pensjonen uten reduksjon for uføregrad legges til grunn, elleravtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt, legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
§ 5-10.Omregning og bortfall av tillegg
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-8.
Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal tillegget til pensjonen bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får fastsatt nytt uføretidspunkt. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene senere igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd.
I avsnitt I skal ny § 6-5 lyde:
§ 6-5.Omregning av pensjon ved endring i medlemskap etter uttak
Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon på bakgrunn av restpensjonen etter folketrygdloven § 19-12 første ledd.
Restpensjon beregnes som om vedkommende er medlem i trygden.
Dersom en person som ikke er medlem i trygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem i trygden. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes deretter etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemstilknytning.
I avsnitt I skal ny § 6-6 lyde:
§ 6-6.Beregning og omregning av pensjon for personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon før 2011
For personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, beregnes tilleggspensjonen etter paragrafen her.
Ved mottak av avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen fra 67 år medregnesopptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med det kalenderåret vedkommende fylte 65 år, ogantatte framtidige pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-17, § 3-18 og § 3-21 for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.Med virkning på pensjonen fra januar det året vedkommende fyller 68 år omregnes pensjonen etter folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.
Ved stans av avtalefestet pensjon før fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen medregnesgodskrevne og opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med kalenderåret forut for året før avtalefestet pensjon ble stanset, ogantatte framtidige pensjonspoeng for året og året før avtalefestet pensjon ble stanset.Med virkning på pensjonen fra januar året etter det året avtalefestet pensjon ble stanset og det påfølgende året, omregnes pensjonen etter reglene i folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for henholdsvis året før året avtalefestet pensjon ble stanset og året avtalefestet pensjon ble stanset.
Dersom alderspensjon tas ut senere enn samme år som avtalefestet pensjon stanses eller opphører, gjelder andre og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.
I avsnitt I skal ny § 6-7 lyde:
§ 6-7.Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskade
For personer som ved fylte 67 år mottar både uførepensjon og alderspensjon og hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter folketrygdloven § 3-30, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter folketrygdloven § 3-30, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd.
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd, og § 19-16. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.
I avsnitt II blir nåværende § 6-5 til § 6-7 nye § 6-8 til § 6-10 med følgende endring:
I § 6-9 første ledd skal henvisningen til § 6-5 endres til § 6-8.
Kapittel 7 skal lyde:
§ 7-1.Virkeområde
Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-14 og § 20-18.
§ 7-2.Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon
Satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsvekst, og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret.
For regulering i årene fra og med 2030 benyttes i stedet forholdet mellom delingstall for 67-åringer i året før reguleringsåret og delingstallet for 67-åringer i reguleringsåret.
Nåværende § 11-3 blir ny § 11-7 med følgende endringer:
Første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for personer født i 1942 og tidligere år som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, jf. folketrygdloven § 19-18 andre ledd.
I andre ledd bokstav c skal ordet «pensjonstillegg» endres til «særtillegg».
Kapitteloverskriften til kapittel 4 skal lyde:
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
I § 2-5 andre og tredje ledd erstattes ordet «grunnbeløpet» med «gjennomsnittlig grunnbeløp».
I kapittel 2 skal deloverskriften til del III lyde:
I overskriften til kapittel 4 skal tredje punktum lyde:
Fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon
I kapittel 5 skal deloverskriften til del I lyde:
Etter ny § 11-9 og før ny § 11-10 skal følgende ny overskrift settes inn:
I forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden skal § 3-9 tredje ledd lyde:
Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgsstønad fra kommunen etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6 første ledd nr. 3 eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.
Kapittel 7 oppheves.
Nytt kapittel 10A skal lyde: