Endringshistorikk: forskrift/2008-12-22-1624

Endringshistorikk: forskrift/2008-12-22-1624

(annet)

Registrert dato: 2010-03-01 — forskrift/2010-02-19-316

►M2I dette vedlegg menes med:«kontrollerte oppstallingsforhold i integrerte produksjonssystemer» en type husdyrhold der dyr holdes under forhold som oppfyller kriteriet fastsatt i tillegget,«ungt storfe» storfe uansett kjønn som er høyst åtte måneder,«ungsau» en sau uansett kjønn som ikke har en frambrutt blivende fortann og som er høyst tolv måneder,«unggeit» en geit uansett kjønn som er høyst seks måneder,«besetning» et dyr eller en gruppe av dyr som holdes på en driftsenhet som en epidemiologisk enhet; dersom flere enn én besetning holdes på en driftsenhet, skal hver enkelt besetning utgjøre en særlig epidemiologisk enhet,«driftsenhet» en virksomhet, bygning eller, når det dreier seg om et utegangeroppdrett, ethvert sted innenfor en medlemsstats territorium, der dyr holdes, oppdrettes eller håndteres,«virksomhet der det ikke løpende utføres slakting eller viltbehandling» et slakteri eller viltbehandlingsanlegg utpekt av vedkommende myndighet på grunnlag av en risikoanalyse, der slakting eller viltbehandling ikke foregår gjennom hele arbeidsdagen eller flere arbeidsdager i strekk.Undersøkelse post mortem i virksomheter som ikke løpende utfører slakting eller viltbehandling.Vedkommende myndighet kan i samsvar med avsnitt III kapittel II nr. 2 bokstav b) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004 bestemme at den offentlige veterinæren ikke må være til stede under hele undersøkelsen post mortem, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Den aktuelle virksomheten er en virksomhet der det ikke løpende utføres slakting eller viltbehandling, og som har tilstrekkelig kapasitet til å lagre kjøtt med avvik fram til den offentlige veterinæren kan foreta en endelig undersøkelse post mortem.En kontrolltekniker utfører undersøkelsen post mortem.Den offentlige veterinæren er til stede i virksomheten minst en gang om dagen når det utføres eller er utført slakting.Vedkommende myndighet har innført en framgangsmåte for regelmessig å vurdere kontrollteknikernes arbeid i disse virksomhetene, herunderkontroll av individuell ytelse,verifisering av dokumentasjonen om resultatene av undersøkelsen og sammenligning med tilsvarende skrotter,kontroll av skrotter på lageret.I risikoanalysen som vedkommende myndighet foretar i henhold til nr. 1 bokstav g) for å fastslå hvilke virksomheter som kan omfattes av unntaket fastsatt i nr. 2 bokstav a), skal det tas hensyn til minst følgende punkter:antallet dyr som slaktes eller håndteres per time eller per dag,arter og kategorier av dyr som slaktes eller håndteres,virksomhetens kapasitet,tidligere resultater av virksomhetens slakting eller håndtering av dyr,virkningen av eventuelle ytterligere tiltak i næringsmiddelkjeden som i forbindelse med anskaffelse av slaktedyr er truffet for å sikre næringsmiddeltryggheten,virkningen av det HACCP-baserte systemet som benyttes,revisjonsrapporter,vedkommende myndighets tidligere fortegnelser over undersøkelser ante mortem og post mortem.Krav til risikobasert kjøttkontroll uten innsnittVedkommende myndighet kan i samsvar med avsnitt IV kapittel IV punkt B nr. 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004 begrense framgangsmåtene for undersøkelse post mortem av oppfôringssvin til en visuell undersøkelse, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for at dyrene holdes under kontrollerte oppstallingsforhold i integrerte produksjonssystemer som fastsatt i tillegget til dette vedlegg.Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket omfattes ikke av overgangsbestemmelsene om opplysninger om næringsmiddelkjeden som fastsatt i artikkel 8 i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005.Vedkommende myndighet gjennomfører eller krever at det gjennomføres regelmessig serologisk og/eller mikrobiologisk overvåking av et utvalgt antall dyr på grunnlag av en analyse av de risikoer for næringsmiddelsikkerheten som forekommer hos levende dyr og som er relevante på driftsenhetsplan.Som unntak fra de særlige kravene i avsnitt IV kapittel I og II i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004 kan framgangsmåtene for undersøkelse post mortem av ungt storfe, ungsau og ungeit begrenses til en visuell undersøkelse og begrenset palpering, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for at det unge storfeet holdes under kontrollerte oppstallingsforhold i et integrert produksjonssystem som fastsatt i tillegget til dette vedlegg.Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for at ungt storfe oppdrettes i en besetning som er offisielt fri for bovin tuberkulose.Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket omfattes ikke av overgangsbestemmelsene om opplysninger om næringsmiddelkjeden som fastsatt i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 2076/2005.Vedkommende myndighet gjennomfører eller krever at det gjennomføres regelmessig serologisk og/eller mikrobiologisk overvåking av et utvalgt antall dyr på grunnlag av en analyse av de risikoer for næringsmiddelsikkerheten som forekommer hos levende dyr og som er relevante på driftsenhetsplan.Undersøkelse post mortem av ungt storfe omfatter alltid palpering av retrofaryngeale, bronkiale og mediastinale lymfeknuter.Dersom avvik påvises, skal skrotten og slakteavfall gjennomgå en fullstendig undersøkelse post mortem som fastsatt i avsnitt IV kapittel I og II i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004. Vedkommende myndighet kan imidlertid på grunnlag av en risikoanalyse beslutte at kjøtt med visse mindre avvik som er definert av vedkommende myndighet, som ikke utgjør noen risiko for menneskers eller dyrs helse, ikke behøver å gjennomgå en fullstendig undersøkelse post mortem.Ungt storfe, ungsauer og unggeiter og avvente griser som ikke sendes rett fra driftsenheten der de er født til et slakteri, kan flyttes én gang til en annen driftsenhet (for oppdrett eller oppfôring) før de sendes til et slakteri. I slike tilfellerkan godkjente oppsamlingssentraler benyttes til ungt storfe, ungsauer eller unggeiter mellom opprinnelsesenheten og driftsenheten for oppdrett eller oppfôring, samt mellom disse driftsenhetene og slakteriet,skal det sikres at hvert enkelt dyr eller parti av dyr kan spores.Ytterligere krav til undersøkelse post mortem av enhovede dyrFerskt kjøtt fra enhovede dyr som er oppdrettet i stater som ikke er fri for snive i samsvar med kapittel 2.5.8.2 i helseregelverket for landdyr fra Verdens dyrehelseorganisasjon, skal ikke bringes i omsetning, med mindre kjøttet kommer fra enhovede dyr som er undersøkt for snive i samsvar med avsnitt IV kapittel IX punkt D i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004.Ferskt kjøtt fra enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum, som fastsatt i avsnitt IV kapittel IX punkt D i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004.

I dette vedlegg menes med: «kontrollerte oppstallingsforhold i integrerte produksjonssystemer» at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller følgende kriterier:Alt fôr kommer fra et anlegg som produserer fôr i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 4 og 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005.1Dersom dyrene får grovfôr eller vekster som fôr, skal dette behandles korrekt, og tørkes og/eller pelleteres om mulig.Det skal i størst mulig grad benyttes et alt-inn-alt-ut-system. Når dyr innføres i en besetning, skal de holdes isolert så lenge veterinærtjenestene krever det, for å hindre at sykdommer innføres.Ingen av dyrene får oppholde seg utendørs, med mindre den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket gjennom en risikoanalyse kan overbevise vedkommende myndighet om at tidsrommet, anlegget og forholdene ved opphold utendørs ikke utgjør noen fare for innførsel av sykdom i besetningen.Det foreligger detaljerte opplysninger om dyrene fra fødsel til slakting og om forholdene de holdes under i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.Dersom dyrene får strø, skal strømaterialet behandles på hensiktsmessig måte slik at forekomst eller innførsel av sykdom unngås.Personale ved driftsenheten skal etterkomme hygienebestemmelsene fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 852/2004.Det finnes framgangsmåter for å kontrollere adgangen til områdene der dyr holdes.Driftsenheten har ikke turist- eller campinganlegg, med mindre den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket gjennom en risikoanalyse kan overbevise vedkommende myndighet om at anlegget er tilstrekkelig atskilt fra dyreoppdrettsenheten slik at direkte og indirekte kontakt mellom mennesker og dyr ikke er mulig.Dyrene har ikke adgang til deponier eller husholdningsavfall.Det finnes en plan for bekjempelse av skadedyr.Ensilasje benyttes ikke med mindre den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket gjennom en risikoanalyse kan overbevise vedkommende myndighet om at fôret ikke medfører noen risiko for dyrene.Avløpsvann og sedimenter fra renseanlegg slippes ikke ut på områder som dyrene har adgang til, og benyttes ikke til gjødsling av beitemark som brukes til å dyrke avlinger som skal brukes til fôr, med mindre det behandles på riktig måte og til vedkommende myndighets tilfredshet.

◄M2

◄M1

I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 853/2004 gjøres følgende endringer:

1. I vedlegg II avsnitt I del B gjøres følgende endringer:a) I nr. 6 skal annet ledd lyde:«BE, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, SE og UK.»b) Nr. 8 skal lyde:«8. Når merket brukes i en virksomhet som ligger iEØS, skal det være ovalt og inneholde forkortelsen CE, EC, EF, EG, EK, EY, ES, E, EK, EB eller WE.»

2. I vedlegg III gjøres følgende endringer:a) I avsnitt I kapittel IV skal nr. 8 lyde:«8. Skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, skal flås fullstendig, unntatt når det gjelder svin, hodet på sauer, geiter og kalver samt føtter på storfe, sauer og geiter. Hoder og føtter skal håndteres på en slik måte at forurensning unngås.»b) I avsnitt II skal nytt kapittel VII lyde:«Kapittel VII: Vannbindende midlerDriftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sørge for at fjørfekjøtt som er behandlet særlig for å øke vannbindingen, ikke omsettes som ferskt kjøtt, men som tilberedt kjøtt, eller brukes til framstilling av foredlede produkter.»c) I avsnitt VIII kapittel V del E skal nr. 1 lyde:Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk av følgende familier, skal ikke omsettes:Tetraodontidae, Molidae, DiodontidaeogCanthigasteridae. Ferske, bearbeidede og foredlede fiskerivarer som tilhører familienGempylidae, særligRuvettus pretiosusogLepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og skal merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning og/eller koking/steking samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen. Både det vitenskapelige navnet og det vanlige navnet skal stå på etiketten.»d) I avsnitt IX gjøres følgende endringer:i) I kapittel I del II B nr. 1 skal bokstav e) lyde:spenedyppingsmidler eller spenespray skal brukes bare dersom de er godkjent eller registrert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om omsetning av biocidprodukter.1»ii) I kapittel II del II skal nr. 1 lyde:Dersom rå melk eller melkeprodukter varmebehandles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at kravene i kapittel XI i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles. Når følgende prosesser benyttes, skal de særlig sikre at disse er i samsvar med angitte spesifikasjoner:Pasteurisering skjer ved en behandling som omfatter:høy temperatur i kort tid (minst 72 °C i 15 sekunder),lav temperatur i lang tid (minst 63 °C i 30 minutter) ellerandre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning,slik at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling.Behandling ved ultrahøy temperatur (UHT) skjer ved en behandling:som omfatter en kontinuerlig varmestrøm ved høy temperatur i kort tid (ikke under 135 °C i et passende tidsrom), slik at det behandlede produktet ikke innholder noen levedyktige mikroorganismer eller sporer som kan vokse i produktet når det oppbevares i en aseptisk, lukket beholder i omgivelsestemperatur, ogsom er tilstrekkelig for å sikre at produktene fortsatt er mikrobiologisk stabile etter inkubasjon i 15 dager ved 30 °C i lukkede beholdere, eller i sju dager ved 55 °C i lukkede beholdere, eller etter bruk av en annen metode som viser at produktet har gjennomgått en egnet varmebehandling.»e) I avsnitt X kapittel II gjøres følgende endringer:i) I del III skal nr. 5 lyde:Etter knekking skal alle bestanddeler av det flytende egget foredles så raskt som mulig for å eliminere mikrobiologiske farer eller redusere dem til et akseptabelt nivå. Et parti som er utilstrekkelig foredlet, kan omgående gjennomgå en ny foredling på samme virksomhet, forutsatt at denne foredlingen gjør det egnet til konsum. Når det konstateres at et parti er uegnet til konsum, skal det denatureres for å sikre at det ikke brukes til konsum.ii) I del V skal nr. 2 lyde:Når det gjelder flytende egg, skal etiketten nevnt i punkt 1 også være påført ordene: «ikke-pasteuriserte flytende egg – skal behandles på mottakerstedet» og angivelse av dag og klokkeslett da eggene ble knekket.»f) I avsnitt XIV skal nytt kapittel V lyde:«Kapittel V: MerkingInnpakning og emballasje som inneholder gelatin, skal være påført ordene «gelatin egnet til konsum» og angi dato for bearbeiding.»

I vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 854/2004 gjøres følgende endringer:

1. I vedlegg I avsnitt I kapittel III nr. 3 gjøres følgende endringer:a) I bokstav a) skal annet ledd lyde:«BE, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, SE og UK».b) Bokstav c) skal lyde:når merket brukes i et slakteri iEØS, skal det inneholde forkortelsen CE, EC, EF, EG, EK, EY, ES, E, EK, EB eller WE.»

2. I vedlegg II kapittel II del A skal nr. 4 og 5 lyde:Vedkommende myndighet kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes til konsum før de har blitt behandlet i en rensesentral eller etter at de har blitt gjenutlagt for å oppfylle helsestandardene nevnt i nr. 3, som klasse B-områder. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 4 600E. coliper 100 g kjøtt og kappevann. Referansemetoden for denne analysen er MPN-prøven (mest sannsynlige tall) med fem rør og tre fortynninger som angitt i EN/ISO 16649-3. Alternative metoder kan benyttes dersom de er validert i forhold til denne referansemetoden i samsvar med kriteriene i EN/ISO 16140.Vedkommende myndighet kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes før de har blitt gjenutlagt i et langt tidsrom for å oppfylle helsestandardene nevnt i nr. 3 som klasse C-områder. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 46 000E. coliper 100 g kjøtt og kappevann. Referansemetoden for denne analysen er MPN-prøven (mest sannsynlige tall) med fem rør og tre fortykninger som angitt i EN/ISO 16649-3. Alternative metoder kan benyttes dersom de er validert i forhold til denne referansemetoden i samsvar med kriteriene i EN/ISO 16140.»

3. I vedlegg III kapittel II del G skal nr. 1 lyde:Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk av følgende familier, skal ikke omsettes:Tetraodontidae, Molidae, DiodontidaeogCanthigasteridae. Ferske, bearbeidede og foredlede fiskerivarer som tilhører familienGempylidae, særligRuvettus pretiosusogLepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og skal merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning og/eller koking/steking samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen. Både det vitenskapelige navnet og det vanlige navnet skal stå på etiketten.»

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I (forordning (EF) nr. 1162/2009) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg I til EØS-avtalen.

For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå)

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 1688/2005, forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1666/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009 og forordning (EF) nr. 1162/2009).

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (pdf)

For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå)

For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå)

Registrert dato: 2010-03-26 — forskrift/2010-03-26-463

I kapittel IX skal ny § 23a lyde:

§ 23a.Gebyr for tilsyn og kontroll av muslinger mv.

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller som høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 6 875,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Gebyret kreves inn av Mattilsynet, og skal betales innen frist fastsatt av Mattilsynet.

For gebyr som ikke betales i rett tid, skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Det kan også pålegges purregebyr.

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Registrert dato: 2014-02-16 — forskrift/2014-02-16-139

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

Nytt kapittel VIIa skal lyde:

Kapittel VIIa. Utfyllende nasjonale bestemmelser om tradisjonell tørking av fisk utendørs

§ 21a

.

Virkeområde

I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om tradisjonell tørking av fisk utendørs i henhold til forordning (EF) nr. 2074/2005 artikkel 7 nr. 2.

§ 21b

.

Krav til tradisjonell tørking av fisk utendørs

Tradisjonell tørking av fisk kan skje utendørs. Krav til lokaler i § 1 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften), jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel II, gjelder ikke for slike aktiviteter

Tradisjonell tørking av fisk utendørs skal skje på steder og på hjell/hesjer som er egnet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til forhold som kan påvirke næringsmiddeltryggheten, særlig

klimatiske forhold (vind, sol, temperatur og snøforhold mv.)

aktiviteter som kan forårsake utslipp eller forurensning

beliggenhet i forhold til bebyggelse og ferdselsårer

fuglefjell og rugeplasser

dyrehold og beiteområder

skadedyr og formeringsområder for skadedyr.

Hjell/hesjer som er tatt i bruk til tørking av fisk utendørs, skal være utstyrt med angivelse av virksomhetens godkjenningsnummer.

Denne forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2014-02-18 — forskrift/2014-02-18-192

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende:

vedlegg I kap. I del 6.1 nr. 17 (forordning (EU) nr. 786/2013).

§ 1.

I § 1 første ledd tilføyes forordning (EU) nr. 786/2013 om økt grenseverdi yessotoksiner, kronologisk til listen over forordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 853/2004 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 2076/2005, forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011 og forordning (EU) nr. 786/2013) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M12

Kommisjonsforordning (EU) nr. 786/2013 om økt grenseverdi yessotoksiner.

Vedlegg III, avsnitt VII, kapittel V, pkt. 2 (d) skal lyde:

►

M12

for yessotoksiner, 3,75 milligram yessotoksinekvivalenter per kilogram,

og

◄

M12

Forordninger i pdf

Avsnittet forordninger i pdf skal lyde:

Forordninger i pdf

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1666/2006 og forordning (EU) nr. 809/2011.

Forordning (EF) nr. 1666/2006

For å lese forordningen se her: (pdf)

Norsk oversettelse.

Forordning (EU) nr. 809/2011

For å lese dansk versjon av forordning (EU) nr. 809/2011 se her: (pdf)

For å lese engelsk versjon av forordning (EU) nr. 809/2011 se her: (pdf)

Registrert dato: 2015-02-06 — forskrift/2015-02-06-110

Kapittel VIIb ny § 21c skal lyde:

§ 21c.Virkeområde

I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om behandling av fryst eller dypfryst kjøtt som skal brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2 bokstav a.

Registrert dato: 2015-02-06 — forskrift/2015-02-06-110

Kapittel VIIb ny § 21d skal lyde:

§ 21d.Tillatelse til utbeining like før kverning

Som unntak fra kravet i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2 bokstav a, kan fryst eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, utbeines like før det kvernes, dersom virksomheten har dokumenterte rutiner for tining og utbeining.

Registrert dato: 2015-06-26 — forskrift/2015-06-26-819

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

Forskriften tilføyes nytt kapittel VIIc som skal lyde:

Kapittel VIIc. Utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold

§ 21e

.

Virkeområde

I dette kapitlet fastsettes utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold og om begrensning av omfanget i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 3 og forordning (EF) nr. 854/2004 artikkel 17 nr. 3.

§ 21f

.

Formål

Formålet er å sikre at slakting og omsetning av ferskt, ikke kontrollert kjøtt av tamrein under tradisjonelle samiske forhold, skjer på en hygienisk måte.

§ 21g

.

Definisjoner

I dette kapitlet forstås ved:

Tamrein:

rein (

Rangiferus tarandus)

som holdes som tamrein.

Siida:

en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer, jf. reindriftsloven § 51.

Siidaandel:

en familiegruppe eller enkeltperson som er en del av en siida og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap, jf. reindriftsloven § 10.

§ 21h

.

Slakting og omsetning

En siidaandel kan slakte inntil ti tamrein per reindriftsår fra egen flokk og omsette ferskt, ikke kontrollert kjøtt av disse dyrene direkte til forbrukere i nærområdet eller reinbeitedistriktet uten at kravene til lokaler i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III og kravene til kontroll i forordning (EF) nr. 854/2004 vedlegg I er oppfylt.

Slakting, håndtering og omsetning skal skje på en hygienisk måte.

§ 21i

.

Listeføring

Leder av en siidaandel skal føre liste over dyr som er slaktet og omsatt i henhold til § 4. Listen skal inneholde opplysninger om:

det aktuelle reindriftsåret

navnet på siidaandelen og i tillegg en stilisert tegning av det aktuelle øremerket

dato for slakting av det enkelte dyret

dato for omsetning av det enkelte slaktet

navn og adresse på mottaker/kjøper av slaktet.

Listen skal leveres til Mattilsynet.

Denne forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2017-12-20 — forskrift/2017-12-20-2349

Nåværende kapittel IX Administrative bestemmelser blir nytt kapittel X. Administrative bestemmelser.

Registrert dato: 2017-12-20 — forskrift/2017-12-20-2349

Nåværende § 23a til § 27 blir nye § 27 til § 31.

Registrert dato: 2021-02-09 — forskrift/2021-02-09-417

Animaliehygieneforskriften kapittel IX § 25 tredje ledd skal lyde:

Fritaket gjelder til 31. desember 2021.

Registrert dato: 2021-12-20 — forskrift/2021-12-20-3777

Endringer i § 14 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) som fastsatt i forskrift 5. oktober 2021 nr. 2946 trer i kraft 1. juli 2022.

Endringer i § 14 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) som fastsatt i forskrift 5. oktober 2021 nr. 2946 trer i kraft 1. juli 2022.

Denne forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2021-12-21 — forskrift/2021-12-21-3837

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) kapittel IX skal § 25 tredje ledd endres fra «31. desember 2021» til «30. juni 2022», og skal etter endringen lyde:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) kapittel IX skal § 25 tredje ledd endres fra «31. desember 2021» til «30. juni 2022», og skal etter endringen lyde:

Fritaket gjelder til og med 30. juni 2022.

Endringen trer i kraft straks.

Registrert dato: 2022-02-07 — forskrift/2022-02-07-196

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføres følgende etter forordning (EU) 2017/1978:

og forordning (EU) 2020/2192

I § 1 Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004, tilføres følgende etter forordning (EU) 2017/1978:

delegert forordning (EU) 2020/2192

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I konsolidert forordning (EF) nr. 853/2004, gjøres følgende endringer:

I innledningsteksten tilføres følgende etter forordning (EU) 2017/1978:

delegert forordning (EU) 2020/2192

Under «►

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 som endret ved:» tilføres

►

M22

Delegert forordning (EU) 2020/2192 av 7. desember 2020

Vedlegg II, avsnitt I, del B nr. 6 andre punktum skal lyde:

►

M22

Kodene for medlemsstatene

*

er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, HR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, RO, SE og UK(NI).

*

I samsvar med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands utmelding av Den europeiske union og Det europeiske atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 nr. 4 i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med protokollens vedlegg 2, omfatter henvisninger til medlemsstatene i dette vedlegget Det forente kongerike med hensyn til Nord-Irland.

◄

M22

Registrert dato: 2022-05-02 — forskrift/2022-05-01-750

I vedlegg III, avsnitt II, kapittel VI erstattes punkt nr. 7 med følgende:►M23I tillegg til opplysningene om næringsmiddelkjeden som skal framlegges i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til denne forordningen, skal det offisielle sertifikatet fastsatt i kapittel 3 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 følge det slaktede dyret til slakteriet eller nedskjæringsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.◄M23

I vedlegg III, avsnitt III erstattes punkt nr. 1 med følgende:►M23Bestemmelsene i avsnitt I får anvendelse ved produksjon og omsetning av kjøtt fra oppdrettsvilt av partåede hovdyr, med mindre vedkommende myndighet anser dem å være uhensiktsmessige.◄M23

Registrert dato: 2022-05-02 — forskrift/2022-05-01-750

I vedlegg III, avsnitt III erstattes punkt nr. 3 j) med følgende:►M23det offisielle sertifikatet angitt i kapittel 3 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235, utstedt og undertegnet av den offentlige veterinæren, som bekrefter at kontrollen ante mortem ble gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødingen ble korrekt utført, følger det slaktede dyret til slakteriet eller er sendt på forhånd i et hvilket som helst format.◄M23

I vedlegg III, avsnitt IV settes følgende innledende setning inn etter overskriften:

►M23

I dette avsnittet menes med «innsamlingssentral» et anlegg som brukes til å lagre skrotter og indre organer fra viltlevende vilt før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg.

◄M23

I vedlegg III, avsnitt IV, kapittel II erstattes punkt nr. 4 c) med følgende:►M23Dersom det i et bestemt tilfelle ikke er noen kompetent jeger til stede som kan foreta undersøkelsen nevnt i nr. 2, skal hodet, unntatt støttenner, gevirer og horn, og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten, som må transporteres til et viltbehandlingsanlegg snarest etter fellingen.◄M23

Registrert dato: 2022-05-02 — forskrift/2022-05-01-750

I vedlegg III, avsnitt IV, kapittel II erstattes punkt nr. 8 b) første ledd med følgende:►M23sendes til et viltbehandlingsanlegg i en annen medlemsstat bare dersom det under transport til viltbehandlingsanlegget ledsages av et offisielt sertifikat som fastsatt i kapittel 2 i vedlegg II til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2020/2235, utstedt og underskrevet av en offentlig veterinær, som bekrefter at kravene i nr. 4 i dette kapittelet om at det eventuelt skal foreligge en erklæring, og at relevante deler av kroppen medfølger, er oppfylt.◄M23

I vedlegg III, avsnitt IV, kapittel II, settes det inn et nytt punkt nr. 10:►M23Skrotter og indre organer av viltlevende storvilt kan transporteres og lagres på en innsamlingssentral før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg, forutsatt atinnsamlingssentralen enten erregistrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, ellergodkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler,det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen,avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte,temperaturvilkårene fastsatt i nr. 5 er oppfylt,oppbevaringstiden skal være så kort som mulig,det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende storviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4.◄M23

I vedlegg III, avsnitt IV, kapittel III erstattes punkt nr. 3 med følgende:►M23Kjøtt av viltlevende småvilt kan omsettes bare dersom skrotten transporteres til et viltbehandlingsanlegg så snart som mulig etter undersøkelsen nevnt i punkt 1, eller så snart som mulig etter fellingen i tilfeller der ingen kompetent jeger er til stede for å foreta undersøkelsen.◄M23

I vedlegg III, avsnitt IV, kapittel III, settes det inn et nytt punkt nr. 8:►M23Skrotter, herunder indre organer, av viltlevende småvilt kan transporteres og lagres på en innsamlingssentral før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg, forutsatt atinnsamlingssentralen enten erregistrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, ellergodkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler,det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen,avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte,temperaturvilkårene fastsatt i nr. 4 er oppfylt,oppbevaringstiden skal være så kort som mulig,det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende småviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 1 og 2.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII settes det i innledningen inn et nytt punkt nr. 1a etter punkt nr. 1►M23I dette avsnittet menes med «mellomledd» en annen driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak enn første leverandør, herunder forhandlere, med eller uten lokaler, som utfører sine aktiviteter mellom produksjonsområder, gjenutleggingsområder eller virksomheter.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel I erstattes punkt nr. 3 med følgende:►M23Når en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak flytter et parti levende muslinger mellom produksjonsområder, gjenutleggingsområder eller virksomheter, skal partiet følges av et registreringsdokument.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel I settes det inn et nytt punkt nr. 4 d.:►M23Dersom et parti levende muslinger sendes inn av et mellomledd, skal partiet følges av et nytt registreringsdokument som fylles ut av mellomleddet. Registreringsdokumentet skal inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), b) og c), samt følgende opplysninger:Mellomleddets navn og adresse.Ved kondisjonering eller ved nedsenking for lagringsformål: startdato, sluttdato og sted for kondisjoneringen eller nedsenkingen.Dersom det ble utført kondisjonering i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der kondisjoneringen fant sted, på kondisjoneringstidspunktet var klassifisert som et produksjonsområde i klasse A som er åpent for innhøsting.Dersom det ble foretatt en ny nedsenking i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der nedsenkingen fant sted, på tidspunktet for nedsenking hadde samme klassifisering som produksjonsområdet der de levende muslingene ble høstet.Dersom nedsenkingen skjedde i et anlegg, skal mellomleddet bekrefte at anlegget var godkjent på tidspunktet for nedsenkingen. Nedsenkingen skal ikke føre til ytterligere forurensning av de levende muslingene.Ved gruppering: art, start- og sluttdato for grupperingen, status for området der de levende muslingene ble høstet, samt om partiet som er gruppert, som alltid skal bestå av samme art, fanget på samme dato og i samme produksjonsområde.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel I settes det inn nye punkter i nr. 8 og 9:►M23Mellomledd skal væreregistrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som nevnt i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), dersom de ikke har lokaler eller har lokaler der de bare håndterer, vasker og lagrer levende muslinger ved omgivelsestemperatur, uten at de grupperer eller kondisjonerer dem, ellerer godkjent av vedkommende myndighet som driftsansvarlig for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2 dersom de, i tillegg til å utføre aktivitetene nevnt i bokstav a), har et kjølelager, eller de grupperer eller deler opp partier av levende muslinger, eller de utfører kondisjonering eller nedsenking.Mellomledd kan motta levende muslinger fra produksjonsområder som er klassifisert som A, B eller C, fra gjenutleggingsområder eller fra andre mellomledd. Mellomledd kan sende levende muslingerfra produksjonsområder i klasse A til ekspedisjonssentraler eller et annet mellomledd,fra produksjonsområder i klasse B bare til rensesentraler, foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd,fra produksjonsområder i klasse C til foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd med lokaler.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel IV, del A erstattes punkt nr. 1 med følgende:►M23Før rensing skal de levende muslingene være rene for mudder og annet belegg og om nødvendig vaskes med rent vann.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel V erstattes punkt 2 a) med følgende:►M23for paralyserende skjellgift (PSP), 800 mikrogram saksitoksin-ekvivalenter diHCl per kilogram,◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, kapittel V erstattes punkt 2 c) med følgende:►M23for samlet innhold av okadasyre og dinofysistoksiner, 160 mikrogram okadasyreekvivalenter per kilogram,◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, erstattes kapittel IX med følgende:

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, utenfor klassifiserte produksjonsområder, eller som håndterer slike kamskjell og/eller sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal oppfylle følgende krav:

1. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal ikke bringes i omsetning med mindre de er høstet og håndtert i samsvar med kapittel II del B og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V, som godtgjort ved en ordning med egenkontroll utført av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver fiskeauksjonshaller, ekspedisjonssentraler eller foredlingsvirksomheter.

2. Når opplysninger fra offentlige overvåkingsprogrammer gjør det mulig for vedkommende myndighet å klassifisere innhøstingsområdet – eventuelt i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – får, i tillegg til nr. 1, bestemmelsene i kapittel II del A tilsvarende anvendelse på kamskjell.

3. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal bare bringes i omsetning til konsum gjennom en fiskeauksjon, en ekspedisjonssentral eller en foredlingsvirksomhet. Når driftsansvarlige for slike virksomheter håndterer kamskjell og/eller slike sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal de underrette vedkommende myndighet om dette og, når det gjelder ekspedisjonssentraler, oppfylle de relevante kravene i kapittel III og IV.

4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser som ikke er næringsfiltrerende, skal oppfyllekravene til dokumentasjon i kapittel I nr. 3-7 når det er relevant. I så fall skal registreringsdokumentet tydelig angi beliggenheten til det området der de levende kamskjellene og/eller de levende sjøsneglene og/eller sjøpølsene ble høstet, med opplysninger om systemet som er brukt for å beskrive koordinatene, ellerkravene i kapittel VI nr. 2 når det gjelder lukking av alle forpakninger med levende kamskjell, levende sjøsnegler og levende sjøpølser som er sendt til detaljsalg, og i kapittel VII når det gjelder identifikasjonsmerking og etiketter.

◄M23

I vedlegg III, avsnitt VII, settes det inn et nytt kapittel X:

For å lese kapittel X se her: (pdf)

◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I erstattes punkt nr. 1 med følgende:►M23fartøyer som brukes til å fange fiskerivarer fra deres naturlige miljø, eller til å håndtere eller foredle dem etter fisket, og kjølefartøyer, oppfyller de strukturelle kravene og utstyrskravene fastsatt i del I, og◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I del I.A tilføyes nytt punkt nr. 5:►M23Fartøyer skal være utformet og konstruert slik at fiskerivarene ikke forurenses med bunnvann, spillvann, røyk, drivstoff, olje, smørefett eller andre skadelige stoffer. Lasterom, tanker eller beholdere som brukes til lagring, kjøling eller frysing av ubeskyttede fiskerivarer, herunder fiskerivarer beregnet på produksjon av fôr, skal ikke brukes til andre formål enn lagring, kjøling eller frysing av disse varene, samt is eller saltlake som brukes til slike formål. Når det gjelder kjølefartøyer, får bestemmelsene som får anvendelse på ubeskyttede fiskerivarer anvendelse på alle de varene som transporteres.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I del I.C erstattes punktene nr. 1 og 2 med følgende:►M23ha fryseutstyr med tilstrekkelig kapasitet til å fryse så raskt som mulig i en kontinuerlig prosess og med en termisk hvileperiode som er så kort som mulig, slik at kjernetemperaturen ikke blir høyere enn -18 °C,ha kjøleutstyr med tilstrekkelig kapasitet at fiskerivarene kan lagres i lasterommene ved en temperatur på -18 °C. Lasterommene skal ikke brukes til innfrysing med mindre de oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 1 og skal være utstyrt med en innretning som registrerer temperaturen og er plassert slik at den lett kan avleses. Temperaturføleren skal være plassert i det området i lasterommet der temperaturen er høyest,◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I del I tilføyes et nytt punkt E som lyder:

►M23

E.Krav til kjølefartøyer

Kjølefartøyer som transporterer og/eller lagrer fryste fiskerivarer i bulk, skal ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i del C nr. 2 med hensyn til deres evne til å opprettholde temperaturen.

◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I del II erstattes punktene nr. 6 og 7 med følgende:►M23Når fisk hodekappes og/eller sløyes om bord, skal dette utføres på en hygienisk måte så snart som mulig etter fangst, og fiskerivarene skal umiddelbart vaskes. Innvoller og deler som kan utgjøre en fare for menneskers helse skal fjernes så snart som mulig og holdes atskilt fra fiskerivarer som er beregnet på konsum. Lever, rogn og melke som er beregnet på konsum skal kjøles eller oppbevares på is, ved en temperatur som nærmer seg temperaturen for smeltende is, eller fryses.Når hel fisk beregnet på konservering fryses i saltlake, skal fiskerivaren ha en temperatur på -9 °C eller lavere. Selv om hele fisken deretter fryses ved en temperatur på -18 °C, skal hele fisken opprinnelig fryst i saltlake med en temperatur på -9 °C eller lavere, være beregnet på konservering. Saltlaken skal ikke være en kilde til forurensning av fisken.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, del A erstattes punkt nr. 4 med følgende:►M23Beholdere som brukes til forsendelse eller lagring av uemballerte bearbeidede ferske fiskerivarer lagret i is, skal sikre at smeltevannet dreneres bort og ikke forblir i kontakt med noen fiskerivarer.◄M23

I vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, erstattes del B med følgende:

►M23

B.KRAV TIL FRYSTE PRODUKTER

Anlegg på land som fryser eller lagrer fryste fiskerivarer, skal ha utstyr som er tilpasset den virksomheten som utføres, og som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i avsnitt VIII kapittel I del I.C nr. 1 og 2, og

◄M23

I vedlegg III, avsnitt XI, tilføyes punktene nr. 7 og 8:►M23Kravene fastsatt i nr. 1, 3, 4 og 6 gjelder også alle andre snegler av familieneHelicidae, HygromiidaeellerSphincterochilidaesom er beregnet på konsum.Kravene fastsatt i nr. 1-5 får også anvendelse på froskelår av slektenPelophylaxi familienRanidae, og slekteneFejervarya, LimnonectesogHoplobatrachusfra familienDicroglossidae, som er beregnet på konsum.◄M23

I vedlegg III, avsnitt XII, kapittel II slettes punkt 5.

►M23settes foran punkt 5 og ◄M23settes etter punkt 5.

Registrert dato: 2022-06-27 — forskrift/2022-06-27-1203

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) kapittel IX skal § 25 tredje ledd endres fra «30. juni 2022» til «31. desember 2023» og skal etter endringen lyde:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) kapittel IX skal § 25 tredje ledd endres fra «30. juni 2022» til «31. desember 2023» og skal etter endringen lyde:

Fritaket gjelder til 31. desember 2023.

Forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2023-12-15 — forskrift/2023-12-15-2112

Kapittel IX § 25 tredje ledd skal lyde:

Fritaket gjelder til 31. desember 2025.

Registrert dato: 2026-01-14 — forskrift/2026-01-14-39

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:

Kapittel IX oppheves.

Endringen trer i kraft straks.

Registrert dato: 2026-07-13 — forskrift/2026-07-13-1556

I nr. 3 bokstav b) skal punkt iv)–viii) lyde:

► M27 Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, samler per transport inn kjøtt fra maksimalt tre slakterier eller fra ett kjølelager som samler inn direkte fra slakterier. Alle kravene fastsatt i denne bokstav b) gjelder for alle laster med hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som sendes fra slakteriet eller kjølelageret som samles inn fra ovennevnte slakteri. Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, skal ha en kjernetemperatur på 15 °C ved begynnelsen av transporten dersom de skal transporteres i samme rom som kjøtt som oppfyller temperaturkravet i nr. 1 for slakteavfall og 7 °C for annet kjøtt. Forsendelsen ledsages av en erklæring fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket; denne erklæringen skal angi varigheten av kjøling før første lasting, tidspunktet da den første lastingen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg ble påbegynt, overflatetemperaturen på det tidspunktet, den høyeste lufttemperaturen under transport som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg kan utsettes for, den lengste tillatte transporttiden, godkjenningsdatoen og navnet på vedkommende myndighet som godkjenner transporten i samsvar med punkt ii). Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på bestemmelsesstedet underretter vedkommende myndighet før denne første gang mottar hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som ikke har nådd temperaturen angitt i nr. 1 før transport. Slikt kjøtt transporteres i samsvar med følgende parametere: Ved en maksimal transporttid * på seks timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Maksimal lufttemperatur ved transport 3 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 4 Sauer og geiter 7 °C 8 timer 6 °C log 10 3,5 cfu/cm 2 Storfe 20 timer log 10 3,5 cfu/cm 2 Svin 16 timer log 10 4 cfu/cm 2 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1). Den maksimalt tillatte transporttiden kan forlenges til 30 timer dersom en kjernetemperatur under 15°C er nådd før begynnelsen av transporten. Ved en maksimal transporttid ** på 60 timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Kjerne­temperatur 3 Maksimal luft­temperatur ved transport 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 5 Sauer og geiter 4 °C 12 timer 15 °C 3 °C log 10 3 cfu/cm 2 Storfe 24 timer 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal kjernetemperatur som tillates i kjøttet på og etter tidspunktet for lasting. 4 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 5 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005. Metoder for måling av overflatetemperatur skal valideres, og følgende metode skal benyttes som referansemetode: Det skal brukes et termometer som er kalibrert i samsvar med siste versjon av ISO 13485. Sensoren skal innføres vinkelrett i den tykkeste delen med en dybde av 0,5 til 1 cm av den ytre delen av enten skulderen eller beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin. Fem temperaturmålinger skal utføres på følgende måte: – Minst én av de fem målingene skal være under kravene til overflatetemperatur fastsatt i punkt viii). * Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ** Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ◄ M27

► M27 Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, samler per transport inn kjøtt fra maksimalt tre slakterier eller fra ett kjølelager som samler inn direkte fra slakterier. Alle kravene fastsatt i denne bokstav b) gjelder for alle laster med hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som sendes fra slakteriet eller kjølelageret som samles inn fra ovennevnte slakteri. Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, skal ha en kjernetemperatur på 15 °C ved begynnelsen av transporten dersom de skal transporteres i samme rom som kjøtt som oppfyller temperaturkravet i nr. 1 for slakteavfall og 7 °C for annet kjøtt. Forsendelsen ledsages av en erklæring fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket; denne erklæringen skal angi varigheten av kjøling før første lasting, tidspunktet da den første lastingen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg ble påbegynt, overflatetemperaturen på det tidspunktet, den høyeste lufttemperaturen under transport som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg kan utsettes for, den lengste tillatte transporttiden, godkjenningsdatoen og navnet på vedkommende myndighet som godkjenner transporten i samsvar med punkt ii). Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på bestemmelsesstedet underretter vedkommende myndighet før denne første gang mottar hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som ikke har nådd temperaturen angitt i nr. 1 før transport. Slikt kjøtt transporteres i samsvar med følgende parametere: Ved en maksimal transporttid * på seks timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Maksimal lufttemperatur ved transport 3 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 4 Sauer og geiter 7 °C 8 timer 6 °C log 10 3,5 cfu/cm 2 Storfe 20 timer log 10 3,5 cfu/cm 2 Svin 16 timer log 10 4 cfu/cm 2 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1). Den maksimalt tillatte transporttiden kan forlenges til 30 timer dersom en kjernetemperatur under 15°C er nådd før begynnelsen av transporten. Ved en maksimal transporttid ** på 60 timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Kjerne­temperatur 3 Maksimal luft­temperatur ved transport 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 5 Sauer og geiter 4 °C 12 timer 15 °C 3 °C log 10 3 cfu/cm 2 Storfe 24 timer 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal kjernetemperatur som tillates i kjøttet på og etter tidspunktet for lasting. 4 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 5 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005. Metoder for måling av overflatetemperatur skal valideres, og følgende metode skal benyttes som referansemetode: Det skal brukes et termometer som er kalibrert i samsvar med siste versjon av ISO 13485. Sensoren skal innføres vinkelrett i den tykkeste delen med en dybde av 0,5 til 1 cm av den ytre delen av enten skulderen eller beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin. Fem temperaturmålinger skal utføres på følgende måte: – Minst én av de fem målingene skal være under kravene til overflatetemperatur fastsatt i punkt viii). * Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ** Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ◄ M27

► M27

Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, samler per transport inn kjøtt fra maksimalt tre slakterier eller fra ett kjølelager som samler inn direkte fra slakterier. Alle kravene fastsatt i denne bokstav b) gjelder for alle laster med hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som sendes fra slakteriet eller kjølelageret som samles inn fra ovennevnte slakteri.

Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, skal ha en kjernetemperatur på 15 °C ved begynnelsen av transporten dersom de skal transporteres i samme rom som kjøtt som oppfyller temperaturkravet i nr. 1 for slakteavfall og 7 °C for annet kjøtt.

Forsendelsen ledsages av en erklæring fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket; denne erklæringen skal angi varigheten av kjøling før første lasting, tidspunktet da den første lastingen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg ble påbegynt, overflatetemperaturen på det tidspunktet, den høyeste lufttemperaturen under transport som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg kan utsettes for, den lengste tillatte transporttiden, godkjenningsdatoen og navnet på vedkommende myndighet som godkjenner transporten i samsvar med punkt ii).

Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på bestemmelsesstedet underretter vedkommende myndighet før denne første gang mottar hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som ikke har nådd temperaturen angitt i nr. 1 før transport.

Slikt kjøtt transporteres i samsvar med følgende parametere: Ved en maksimal transporttid * på seks timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Maksimal lufttemperatur ved transport 3 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 4 Sauer og geiter 7 °C 8 timer 6 °C log 10 3,5 cfu/cm 2 Storfe 20 timer log 10 3,5 cfu/cm 2 Svin 16 timer log 10 4 cfu/cm 2 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1). Den maksimalt tillatte transporttiden kan forlenges til 30 timer dersom en kjernetemperatur under 15°C er nådd før begynnelsen av transporten. Ved en maksimal transporttid ** på 60 timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Kjerne­temperatur 3 Maksimal luft­temperatur ved transport 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 5 Sauer og geiter 4 °C 12 timer 15 °C 3 °C log 10 3 cfu/cm 2 Storfe 24 timer 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal kjernetemperatur som tillates i kjøttet på og etter tidspunktet for lasting. 4 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 5 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005.

Ved en maksimal transporttid * på seks timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Maksimal lufttemperatur ved transport 3 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 4 Sauer og geiter 7 °C 8 timer 6 °C log 10 3,5 cfu/cm 2 Storfe 20 timer log 10 3,5 cfu/cm 2 Svin 16 timer log 10 4 cfu/cm 2 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1). Den maksimalt tillatte transporttiden kan forlenges til 30 timer dersom en kjernetemperatur under 15°C er nådd før begynnelsen av transporten.

Ved en maksimal transporttid ** på 60 timer: Art Overflate­temperatur 1 Maksimal tid til å kjøle til overflate­temperatur 2 Kjerne­temperatur 3 Maksimal luft­temperatur ved transport 4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter 5 Sauer og geiter 4 °C 12 timer 15 °C 3 °C log 10 3 cfu/cm 2 Storfe 24 timer 1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg. 2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd. 3 Maksimal kjernetemperatur som tillates i kjøttet på og etter tidspunktet for lasting. 4 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer. 5 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005.

Metoder for måling av overflatetemperatur skal valideres, og følgende metode skal benyttes som referansemetode: Det skal brukes et termometer som er kalibrert i samsvar med siste versjon av ISO 13485. Sensoren skal innføres vinkelrett i den tykkeste delen med en dybde av 0,5 til 1 cm av den ytre delen av enten skulderen eller beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin. Fem temperaturmålinger skal utføres på følgende måte: – Minst én av de fem målingene skal være under kravene til overflatetemperatur fastsatt i punkt viii). * Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ** Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ◄ M27

Det skal brukes et termometer som er kalibrert i samsvar med siste versjon av ISO 13485.

Sensoren skal innføres vinkelrett i den tykkeste delen med en dybde av 0,5 til 1 cm av den ytre delen av enten skulderen eller beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin.

skulderen eller

beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin.

Fem temperaturmålinger skal utføres på følgende måte: – Minst én av de fem målingene skal være under kravene til overflatetemperatur fastsatt i punkt viii). * Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter. ** Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter.

I avsnitt II kapittel II erstattes det innledende leddet «Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der fjørfe eller haredyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller følgende krav» med:

►M27Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der fjørfe eller haredyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller kravene i følgende nr. 1–7. Mobile delslakterier skal drives i samarbeid med komplementære permanente slakterier for å utgjøre et komplett slakteri som oppfyller kravene fastsatt i følgende nr. 1–7. Mobile delslakterier kan drives sammen med flere komplementære slakterier, og dermed utgjøre flere slakterier. ◄M27

I avsnitt III nr. 3 bokstav h) erstattes «de slaktede og avblødde dyrene transporteres til slakteriet på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Dersom transporten tar mer enn to timer, skal dyrene om nødvendig kjøles. Uttak av indre organer kan foretas på stedet, under tilsyn av veterinæren» med:►M27de slaktede og avblødde dyrene transporteres til slakteriet eller et viltbehandlingsopplegg, alt etter hva som er aktuelt, på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Dersom transporten tar mer enn to timer, skal dyrene kjøles. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig. Uttak av indre organer kan foretas på stedet, under tilsyn av en offentlig veterinær;◄M27

Bokstav i) oppheves.

Registrert dato: 2026-07-13 — forskrift/2026-07-13-1556

I bokstav j) erstattes «det offisielle sertifikatet angitt i kapittel 3 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235, utstedt og undertegnet av den offentlige veterinæren, som bekrefter at kontrollen ante mortem ble gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødingen ble korrekt utført, følger det slaktede dyret til slakteriet eller er sendt på forhånd i et hvilket som helst format.» med:►M27helsesertifikatet angitt i kapittel 3 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235, utstedt og undertegnet av den offentlige veterinæren, som bekrefter at kontrollen ante mortem ble gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødingen ble korrekt utført, må følge det slaktede dyret til slakteriet eller et viltbehandlingsanlegg, alt etter hva som er aktuelt, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.◄M27

Punkt 3a skal lyde:►M27Som unntak fra nr. 3 bokstav j), kan vedkommende myndighet tillate at bekreftelsen på at slaktingen og avblødingen er utført korrekt, og som angir datoen og tidspunktet for slaktingen, bare angis i opplysningene om næringsmiddelkjeden i samsvar med avsnitt III til vedlegg II i denne forordning, forutsatt atdriftsenheten ikke ligger i en restriksjonssone definert i artikkel 4 nr. 41 i forordning (EU) 2016/429,den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har vist at vedkommende innehar nødvendig kompetanse til å slakte dyr uten at de påføres smerte, plager eller lidelse som kan unngås, i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1099/2009 og uten at det berører artikkel 12 i nevnte forordning.◄M27

I avsnitt V i kapittel III skal nytt nr. 6 lyde:►M27Kjøttpreparater som tørrmodnes, skal oppfylle kravene fastsatt i avsnitt I kapittel VII nr. 2a i dette vedlegg III.◄M27

I avsnitt VIII i kapittel VII skal nytt nr. 4 lyde:►M27Når ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer eller foredlede fiskerivarer må holde en temperatur som er lavere enn temperaturen for smeltende is for at maskiner som skiver eller stykker fiskerivarer skal kunne brukes, kan de oppbevares ved en slik teknologisk nødvendig temperatur i så kort tid som mulig og under ingen omstendigheter mer enn 96 timer. Oppbevaring og transport ved denne temperaturen skal ikke tillates.Når frosne fiskevarer må holde en temperatur på over -18 °C for at maskiner som skiver eller stykker fiskerivarer skal kunne brukes, kan de oppbevares ved en slik teknologisk nødvendig temperatur i så kort tid som mulig, og under ingen omstendigheter mer enn 96 timer. Oppbevaring og transport ved denne temperaturen skal ikke tillates.◄M27

I avsnitt IX gjøres følgende endringer:

I kapittel I del I skal nr. 3 lyde:►M27Rå melk eller råmelk fra dyr som ikke oppfyller kravene angitt i punkt 2, kan imidlertid brukes med tillatelse fra vedkommende myndighet:når det gjelder kuer, bøfler, sauer, geiter eller hunndyr av andre arter som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, og når det gjelder sauer eller geiter som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, etter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve. Når den alkaliske fosfataseprøven ikke er egnet til å påvise effektiviteten av den anvendte varmebehandlingen, for eksempel når rå melk produseres av andre arter enn storfe eller er separert i forskjellige deler før den varmebehandles, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gi vedkommende myndighet de nødvendige garantier og ta vare på tilhørende dokumentasjon som en del av sine prosedyrer basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004.når det gjelder sauer eller geiter som ikke har reagert positivt på en brucelloseprøve, eller som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, til framstilling av ost med en modningstid på minst to måneder.◄M27

I kapittel II del II nr. 1 bokstav a) lyde:►M27Pasteurisering skjer ved en behandling som omfatter:høy temperatur i kort tid: minst 72 °C i 15 sekunder,lav temperatur i lang tid: minst 63 °C i 30 minutter, ellerandre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning.Behandlingen nevnt i punkt i), ii)–iii) skal sikre at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling. Når den alkaliske fosfataseprøven ikke er egnet til å påvise pasteuriseringens effektivitet, for eksempel når produktene kommer fra andre arter enn storfe eller er separert i forskjellige deler før de pasteuriseres, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gi vedkommende myndighet de nødvendige garantier og ta vare på tilhørende dokumentasjon som en del av sine prosedyrer basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004.◄M27

I avsnitt X kapittel I skal punkt 1 lyde:

►M27I produsentens lokaler og til de selges til forbrukeren, skal egg holdes rene, tørre og fri for utilsiktet fremmed lukt samt beskyttes effektivt mot støt og direkte sollys. Enhver tilsiktet påføring av fremmed lukt på egg skal ikke ha til formål å skjule en allerede eksisterende lukt.◄M27

§ 1

Registrert dato: 2010-03-01 — forskrift/2010-02-19-316

§ 1 skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008 og forordning (EF) nr. 1161/2009) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2011-07-04 — forskrift/2011-07-04-773

§ 1 skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009 og forordning (EU) nr. 558/2010) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2012-10-09 — forskrift/2012-10-09-959

§ 1 skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011 og forordning (EU) nr. 16/2012) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2012-12-19 — forskrift/2012-12-19-1369

§ 1 skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012 og forordning (EU) nr. 1276/2011) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2013-10-10 — forskrift/2013-10-10-1233

§ 1 ny tittel skal lyde:

Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 og tilhørende forordninger

Registrert dato: 2013-10-10 — forskrift/2013-10-10-1233

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 19 (forordning (EU) nr. 101/2013) vedrørende bruk av melkesyre for å redusere mikrobiologisk forurensning på overflaten av skrotter av storfe gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-09-17 — forskrift/2014-09-17-1294

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 517/2013) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-10-27 — forskrift/2014-10-27-1342

§ 1 første ledd skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 og tilhørende forordninger

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 218/2014 Artikkel 1) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2015-03-23 — forskrift/2015-03-23-277

§ 1 første ledd skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 og tilhørende forordninger

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013 og forordning (EU) nr. 633/2014) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2015-05-04 — forskrift/2015-05-04-454

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014 og forordning (EU) nr. 1137/2014) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-02-08 — forskrift/2016-02-08-130

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 21 (forordning (EU) 2015/1474) om frivillig bruk av resirkulert varmt vann til overflatebehandling av hele og halve slakteskrotter av tamme hovdyr og oppdrettsvilt, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-07-28 — forskrift/2016-07-28-948

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014 og forordning (EU) 2016/355) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2018-03-26 — forskrift/2018-03-26-509

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355 og forordning (EU) 2017/1981) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2018-04-17 — forskrift/2018-04-17-575

§ 1 første ledd skal lyde:

§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981 og forordning (EU) 2017/1978) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2020-04-02 — forskrift/2020-04-02-568

§ 1

§ 1

.

Formål

Forskriftens formål er å jevne ut svingningene i markedet og sørge for at egg er tilgjengelig under utbruddet av covid-19 (koronaviruset).

§ 2

.

Virkeområde

Forskriften gjelder forlengelse av fristen for levering av egg til forbruker under utbruddet av covid-19 (koronaviruset).

§ 3

.

Unntak fra animaliehygieneforskriften

For å oppnå formålet med denne forskriften gjøres det unntak fra forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) § 1 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 3.1, jf. vedlegg III, avsnitt X, kapittel I, punkt 3 om at egg senest skal leveres til forbruker innen 21 dager.

Fristen for levering av egg til forbruker forlenges med maksimalt 7 dager til totalt 28 dager. De øvrige kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 med vedlegg opprettholdes.

§ 4

.

Meldeplikt

Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som samler inn eller pakker produktet og som anvender unntaksregelen i § 3 skal melde fra om dette til Mattilsynet innen 24 timer etter å ha tatt bestemmelsen i bruk.

§ 5

.

Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.

§ 6

.

Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 7

.

Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 8

.

Ikrafttredelse og varighet

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder frem til 1. juni 2020.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv.

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Hjemmel:

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. april 2020 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) § 28

og EØS-avtalen artikkel 112

.

Registrert dato: 2022-05-02 — forskrift/2022-05-01-750

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192 og forordning (EU) 2021/1374) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2022-07-11 — forskrift/2022-07-08-1331

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374 og forordning (EU) 2021/1756) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig

Registrert dato: 2026-07-13 — forskrift/2026-07-13-1556

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374, forordning (EU) 2021/1756 og forordning (EU) 2024/1141) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2026-09-28 — forskrift/2026-09-28-1926

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374, forordning (EU) 2021/1756, forordning (EU) 2024/1141 og forordning (EU) 2026/252) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 14

Registrert dato: 2022-01-01 — forskrift/2021-10-05-2946

§ 14 skal lyde:

§ 14.Undersøkelse av viltlevende vilt

Ved omsetning til lokal detaljist skal viltet enten være kontrollert av Mattilsynet eller undersøkt av kompetent jeger. Kompetent jeger er person som oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt IV kapittel I.

Kompetent jeger skal undersøke dyret så snart som mulig etter felling. Undersøkelsen skal omfatte følgende:Kontroll av at mager og tarmer er tatt ut av dyret så snart som mulig etter felling, og om nødvendig av at slaktet er avblødd.Kontroll av skrott og indre organer for tegn som kan tyde på at kjøttet kan utgjøre en helserisiko.

Dersom ingen unormal atferd ble iakttatt før fellingen, ingen unormale tegn påvises under undersøkelsen nevnt i annet ledd punkt b og det ikke er mistanke om miljøforurensning, festes en nummerert erklæring på skrotten som fastslår dette. Erklæringen skal også angi dato, tidspunkt og sted for fellingen.

Dersom unormal atferd ble iakttatt før fellingen, unormale tegn påvises under undersøkelsen nevnt i annet ledd punkt b eller det er mistanke om miljøforurensning, skal Mattilsynet underrettes.

§ 15

Registrert dato: 2026-07-08 — forskrift/2026-07-08-1554

§ 15 skal lyde:

§ 15.Tilfeldig omsetning til sluttforbruker

Kravene i § 12 og § 13 gjelder ikke tilfeldig omsetning direkte til sluttforbruker.

Tilfeldig omsetning direkte til sluttforbruker av villsvin og kjøtt fra villsvin, er kun tillatt når det foreligger et negativt resultat fra en trikinundersøkelse. Trikinundersøkelsen skal være gjennomført etter de metoder som er angitt i forordning (EU) 2015/1375 om trikinkontroll. Jeger skal på forespørsel kunne legge frem negativt analysesvar fra trikinundersøkelsen, samt dokumentere hvilken skrott svaret tilhører.

§ 17

Registrert dato: 2014-08-18 — forskrift/2014-08-18-1100

§ 17 første ledd (endret) skal lyde:

Med marginal aktivitet forstås at detaljist ukentlig leverer inntil 600 kg næringsmidler av animalsk opprinnelse til andre detaljister. Denne mengden kan beregnes som et ukentlig gjennomsnitt over en periode på inntil 6 måneder.

§ 1Gjennomføring

Registrert dato: 2012-05-02 — forskrift/2012-05-02-415

§ 1Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010 og forordning (EU) nr. 150/2011) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2

Registrert dato: 2012-12-10 — forskrift/2012-12-10-1197

§ 2 ny tittel skal lyde:

Gjennomføring av forordninger om salmonellagarantier

Registrert dato: 2012-12-10 — forskrift/2012-12-10-1197

§ 2 nytt annet ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17a (forordning (EU) nr. 427/2012) om utvidelsen av spesielle garantier vedrørende salmonella angitt i forordning (EF) nr. 853/2004 av Europaparlamentet og Rådet til å gjelde konsumegg ment for Danmark gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2018-09-24 — forskrift/2018-09-24-1404

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17b (forordning (EU) 2018/307 om utvidelsen av spesielle garantier vedrørendesalmonella spp. angitt i forordning (EF) nr. 853/2004 av Europaparlamentet og Rådet til å gjelde forsendelser av broilerkjøtt (Gallus gallus) ment for Danmark gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 21e

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-09-721

§ 21e skal lyde:

§ 21e.Virkeområde

I dette kapitlet fastsettes utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold og om begrensning av omfanget i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 3 og forordning (EU) 2017/625 artikkel 18 nr. 7 (h).

§ 21h

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-09-721

§ 21h skal lyde:

§ 21h.Slakting og omsetning

En siidaandel kan slakte inntil ti tamrein per reindriftsår fra egen flokk og omsette ferskt, ikke kontrollert kjøtt av disse dyrene direkte til forbrukere eller til detaljister i nærområdet eller reinbeitedistriktet uten at kravene til lokaler i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III og kravene til kontroll i forordning (EU) 2019/624 er oppfylt, jf. forskrift 9. mars 2020 nr. 719 om offentlig kontroll – animalsk produksjon § 3 annet ledd.

Slakting, håndtering og omsetning skal skje på en hygienisk måte.

§ 23a

Registrert dato: 2010-12-17 — forskrift/2010-12-17-1852

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 7020,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn én tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2012-01-01 — forskrift/2011-12-19-1417

§ 23a første ledd (endret) skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 7175,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn én tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2013-01-01 — forskrift/2012-12-18-1327

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 7340,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2014-01-01 — forskrift/2013-12-19-1639

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 10 200,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1790 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2015-01-01 — forskrift/2014-12-22-1900

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 10 575,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2016-01-01 — forskrift/2015-12-28-1845

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 10 775,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2017-01-01 — forskrift/2016-12-22-1876

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 11 045,- per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2018-01-01 — forskrift/2017-12-18-2232

§ 23a første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 11 265 per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse

§ 24

Registrert dato: 2017-12-20 — forskrift/2017-12-20-2349

§ 24 (ny) skal lyde:

§ 24.Virkeområde

I dette kapittelet fastsettes bestemmelser om fritak fra krav om frysing som behandling mot parasitter for visse fiskevarer.

§ 25

Registrert dato: 2017-12-20 — forskrift/2017-12-20-2349

§ 25 (ny) skal lyde:

§ 25.Prosedyre ved fritak fra krav om frysing for oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) og oppdrettet regnbueørret (Onchorhynchus mykiss)

Den driftsansvarlige fritas fra krav om at oppdrettet atlantisk laks og oppdrettet regnbueørret fra akvakulturanlegg gjennomgår en frysebehandling som behandling mot parasitter jf. forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, del D. nr. 1 og nr. 3 bokstav d) nr. ii).

I tillegg til forutsetningene som framkommer i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, del D. nr. 3 bokstav d), gjelder fritaket under forutsetning av at den driftsansvarlige:kontinuerlig vurderer, og har rutiner som sikrer at produksjonsforholdene ved anlegget tilsier at parasitter ikke utgjør en fare for mattrygghet ogmelder snarest til Mattilsynet om endringer i produksjonsforholdene som har betydning for kontrollen med fravær av parasitter.

Fritaket gjelder til 31. desember 2020.

§ 26

Registrert dato: 2010-08-06 — forskrift/2010-08-06-1147

§ 26 skal lyde:

§ 26.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.

Registrert dato: 2017-12-20 — forskrift/2017-12-20-2349

Ny § 26 skal lyde:

§ 26.Meldeplikt for funn av parasitter

Ved funn av parasitter i fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå, skal den driftsansvarlige for akvakulturanlegg og virksomheter som senere håndterer fiskerivarer snarest melde til Mattilsynet.

§ 27

Registrert dato: 2019-01-01 — forskrift/2018-12-12-2027

§ 27 første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 11 490 per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

Registrert dato: 2020-01-01 — forskrift/2019-12-19-2078

§ 27 første ledd skal lyde:

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 11 720 per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.

§ 2Gjennomføring

Registrert dato: 2012-05-02 — forskrift/2012-05-02-415

§ 2Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1688/2005skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005 som endret ved forordning (EU) nr. 1223/2011) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til særlige garantier vedrørende forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3

Registrert dato: 2010-03-01 — forskrift/2010-02-19-316

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008 og forordning (EF) nr. 1250/2008) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2011-06-28 — forskrift/2011-06-28-881

§ 3 (endret) skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008 og forordning (EU) nr. 15/2011) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2012-03-30 — forskrift/2012-03-30-286

§ 3 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011 og forordning (EU) nr. 809/2011) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2013-10-11 — forskrift/2013-10-11-1255

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011 og forordning (EU) nr. 1012/2012) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-10-27 — forskrift/2014-10-27-1342

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012 og forordning (EU) nr. 218/2014 Artikkel 3) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-03-29 — forskrift/2016-03-29-328

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 Artikkel 3 og forordning (EU) 2015/2295)) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2018-12-06 — forskrift/2018-12-06-1879

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 Artikkel 3, forordning (EU) 2015/2295 og forordning (EU) 2017/1973)) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2019-01-18 — forskrift/2019-01-18-30

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 Artikkel 3, forordning (EU) 2015/2295, forordning (EU) 2017/1973 og forordning (EU) 2017/1980) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-09-721

§ 3 skal lyde:

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2074/2005

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 artikkel 3, forordning (EU) 2015/2295, forordning (EU) 2017/1973, forordning (EU) 2017/1980, forordning (EU) 2019/627, forordning (EU) 2019/628 og forordning (EU) 2019/1139) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 4

Registrert dato: 2010-03-01 — forskrift/2010-02-19-316

§ 4 skal lyde:

§ 4.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1162/2009

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I (forordning (EF) nr. 1162/2009) om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forskriftens del «Forordninger» skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 2074/2005, forordning (EF) nr. 2076/2005, forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008 og forordning (EF) nr. 1161/2009) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 853/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1161/2009.

►BEuropaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004som endret ved:►M1Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005►M2Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 av 5. desember 2005►M3Kommisjonsforordning (EF) nr. 1662/2006 av 6. november 2006►M4Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006►M5Kommisjonsforordning (EF) nr. 1243/2007 av 24. oktober 2007►M6Kommisjonsforordning (EF) nr. 1020/2008 av 17. oktober 2008►M7Kommisjonsforordning (EF) nr. 1161/2009 av 30. november 2009

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 853/2004

av 29. april 2004

om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,2

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,3og

ut fra følgende betraktninger:Ved forordning (EF) nr. 852/2004,4fastsatte Europaparlamentet og Rådet allmenne regler for næringsmiddelhygiene som gjelder for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.For visse næringsmidler som kan utgjøre en særlig fare for menneskers helse, kreves det særlige hygieneregler. Dette gjelder særlig for næringsmidler av animalsk opprinnelse, som det ofte rapporteres om mikrobiologiske og kjemiske farer for.Innenfor rammen av den felles landbrukspolitikk er det vedtatt en rekke direktiver for å fastsette særlige helseregler for produksjon og omsetning av produktene oppført i traktatens vedlegg I. Disse helsereglene har redusert handelshindringene for de berørte produktene, noe som har bidratt til å opprette det indre marked samtidig som det har sikret et høyt nivå på vernet av folkehelsen.Når det gjelder folkehelsen, inneholder disse reglene felles prinsipper, særlig når det gjelder produsentenes og vedkommende myndigheters ansvar, krav til virksomhetenes struktur, drift og hygiene, framgangsmåter for å godkjenne virksomhetene, krav til lagring og transport samt stempelmerker.Disse prinsippene utgjør et felles grunnlag for hygienisk produksjon av næringsmidler av animalsk opprinnelse, noe som gjør det mulig å forenkle eksisterende direktiver.Det er ønskelig å oppnå ytterligere forenkling ved å anvende de samme reglene på alle produkter av animalsk opprinnelse, når det er hensiktsmessig.Kravet i forordning (EF) nr. 852/2004 om at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører et hvilket som helst ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler etter primærproduksjonen og tilknyttede arbeidsoperasjoner, skal innføre, gjennomføre og opprettholde framgangsmåter som bygger på prinsippene om fareanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP), gir også muligheter for forenkling.Sett under ett berettiger disse elementene en omarbeidelse av de særlige hygienereglene som finnes i eksisterende direktiver.Hovedformålene med omarbeidelsen er å sikre forbrukerne et høyt vernenivå når det gjelder næringsmiddeltrygghet, særlig ved å sørge for at de samme reglene gjelder for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i hele Fellesskapet, og for å sikre at det indre marked for produkter av animalsk opprinnelse virker på en tilfredsstillende måte, og dermed bidrar til at målene i den felles landbrukspolitikk oppnås.De detaljerte hygienereglene for produkter av animalsk opprinnelse må opprettholdes, og skjerpes når forbrukervernet krever det.Fellesskapsreglene bør ikke få anvendelse verken på primærproduksjon til bruk i private husholdninger eller på tilberedning, håndtering eller oppbevaring av næringsmidler til konsum i private husholdninger. Ved direkte levering av små mengder råvarer eller visse typer kjøtt fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer dem, til sluttforbrukeren eller til en lokal detaljist, er det dessuten hensiktsmessig å beskytte folkehelsen gjennom nasjonal lovgivning, særlig på grunn av de nære forbindelsene mellom produsenten og forbrukeren.Kravene i forordning (EF) nr. 852/2004 er generelt tilstrekkelige til å sikre næringsmiddeltrygghet i virksomheter som driver detaljhandelsaktiviteter som omfatter direkte salg eller levering av næringsmidler av animalsk opprinnelse til sluttforbrukeren. Denne forordning bør generelt anvendes på engrosaktiviteter (det vil si når en detaljist utfører arbeidsoperasjoner med henblikk på å levere næringsmidler av animalsk opprinnelse til en annen virksomhet). Med unntak av de særlige temperaturkravene som er fastsatt i denne forordning, bør imidlertid kravene i forordning (EF) nr. 852/2004 være tilstrekkelige for engrosaktiviteter som omfatter bare lagring eller transport.Medlemsstater bør til en viss grad kunne bestemme selv om de vil utvide eller begrense anvendelsen av kravene i denne forordning til å omfatte detaljhandel i henhold til nasjonal lovgivning. De kan imidlertid begrense anvendelsen bare dersom de mener at kravene i forordning (EF) nr. 852/2004 er tilstrekkelige til å nå målene for næringsmiddelhygiene, og når leveringen av næringsmidler av animalsk opprinnelse fra en detaljist til en annen virksomhet er en marginal, lokal og begrenset aktivitet. Slik levering bør derfor utgjøre bare en liten del av virksomhetens aktiviteter. De virksomhetene som det leveres til, bør ligge i umiddelbar nærhet, og leveringen bør gjelde bare visse typer produkter eller virksomheter.I samsvar med traktatens artikkel 10 skal medlemsstatene treffe alle egnede tiltak for å sikre at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordning.Sporbarheten til næringsmidler er et vesentlig element for å sikre næringsmiddeltrygghet. I tillegg til å overholde de alminnelige reglene i forordning (EF) nr. 178/2002,5bør driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som skal godkjennes i samsvar med denne forordning, sikre at alle produkter av animalsk opprinnelse som de omsetter, er påført enten et stempelmerke eller et identifikasjonsmerke.Næringsmidler som importeres til Fellesskapet, skal oppfylle de allmenne kravene i forordning (EF) nr. 178/2002 eller oppfylle regler som er likeverdige med fellesskapsreglene. I denne forordning defineres det særlige hygienekrav til næringsmidler av animalsk opprinnelse som importeres til Fellesskapet.Vedtakelsen av denne forordning bør ikke redusere det vernenivået som er fastsatt gjennom de tilleggsgarantiene Finland og Sverige fikk ved sin tiltredelse til Fellesskapet, og bekreftet ved kommisjonsvedtak 94/968/EF,695/50/EF,795/160/EF,895/161/EF9og 95/168/EF10og rådsvedtak 95/409/EF,1195/410/EF12og 95/411/EF.13I forordningen bør det fastsettes en framgangsmåte som i en overgangsperiode gir garantier til alle medlemsstater med et godkjent nasjonalt kontrollprogram som når det gjelder næringsmidler av animalsk opprinnelse, er likeverdig med dem som er godkjent for Finland og Sverige. I europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler14fastsettes det en tilsvarende framgangsmåte for levende dyr og rugeegg.Struktur- og hygienekravene fastsatt i denne forordning, bør anvendes på alle typer virksomheter, herunder små foretak og mobile slakterier.Det er også behov for fleksibilitet for å gjøre det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av næringsmidler og i forbindelse med kravene til virksomhetenes struktur. Fleksibilitet er særlig viktig for regioner med særlige geografiske begrensninger, herunder de mest fjerntliggende regionene som nevnt i traktatens artikkel 299 nr. 2. Fleksibiliteten bør imidlertid ikke sette målene for næringsmiddelhygiene i fare. Ettersom alle næringsmidler som produseres i samsvar med hygienereglene, vanligvis vil bli omsatt fritt i hele Fellesskapet, bør det dessuten være full åpenhet om den framgangsmåten som tillater at medlemsstatene er fleksible. Den bør omfatte muligheten til, ved behov, og for å kunne løse konflikter, å forhandle i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved forordning (EF) nr. 178/2002, og det bør være mulig for Kommisjonen å kunne samordne prosessen og treffe egnede tiltak.Definisjonen av mekanisk utbeinet kjøtt bør være generisk og omfatte alle metoder for mekanisk utbeining. Den raske teknologiske utviklingen på dette området innebærer at det er hensiktsmessig med en fleksibel definisjon. De tekniske kravene til mekanisk utbeinet kjøtt bør imidlertid variere, avhengig av en risikovurdering av produktet på grunnlag av forskjellige metoder.De driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, herunder også i fôrvaresektoren, påvirker hverandre gjensidig, og de hensyn som tas når det gjelder dyrehelse, dyrs velferd og folkehelsen i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, er knyttet til hverandre. Dette forutsetter en hensiktsmessig kommunikasjon mellom de forskjellige interessentene i hele næringskjeden fra primærproduksjon til detaljhandel.For å sikre en korrekt undersøkelse av viltlevende vilt som det drives jakt på, og som omsettes i Fellesskapet, skal skrottene og de indre organene til disse dyrene framlegges for en offentlig undersøkelse post mortem ved et viltbehandlingsanlegg. For å bevare visse jakttradisjoner uten at næringsmiddeltryggheten dermed settes i fare, er det imidlertid hensiktsmessig å gi jegere som omsetter viltlevende vilt til konsum, adgang til utdanning. Dette bør gjøre det mulig for jegerne å foreta en første undersøkelse av viltet på stedet. Under disse omstendighetene er det ikke nødvendig å kreve at kompetente jegere leverer alle de indre organene til viltbehandlingsanlegget for undersøkelse post mortem, dersom de utfører denne første undersøkelsen og ikke finner noen avvik eller risikoer. Medlemsstatene bør imidlertid ha mulighet til å innføre strengere regler på sine territorier for å ta hensyn til særlige risikoer.I denne forordning bør det fastsettes kriterier for rå melk i påvente av at det vedtas nye krav til omsetning av slik melk. Disse kriteriene bør være tiltaksgrenser som innebærer at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, når de overskrider disse, må treffe korrigerende tiltak og underrette vedkommende myndighet. Kriteriene bør ikke være grenseverdier, som dersom de overskrides betyr at den rå melken ikke kan omsettes. Dette innebærer at rå melk som ikke fullt ut oppfyller kriteriene, under visse omstendigheter trygt kan brukes til konsum, dersom det treffes hensiktsmessige tiltak. Når det gjelder rå melk og rå fløte beregnet på direkte konsum, er det hensiktsmessig at hver medlemsstat har mulighet til å opprettholde eller innføre hensiktsmessige helsetiltak for å sikre at målene i denne forordning oppnås på dens territorium.Det er hensiktsmessig at kriteriet for rå melk som brukes til å framstille melkeprodukter, er tre ganger så høyt som kriteriet for rå melk som samles opp på en driftsenhet. Kriteriet for melk som brukes til å framstille foredlede melkeprodukter, er en absolutt verdi, mens det for rå melk som er samlet opp på en driftsenhet, er et gjennomsnitt. Selv om temperaturkravene i denne forordning overholdes, vil det ikke stoppe all bakterievekst under transport og lagring.Denne omarbeidelsen innebærer at de eksisterende hygienereglene kan oppheves. Dette oppnås ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler for produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum.15Dessuten erstatter reglene om egg i denne forordning reglene i rådsvedtak 94/371/EF av 20. juni 1994 om fastsettelse av særlige hygienevilkår for omsetning av visse typer egg,16som ikke lenger er gyldige ved at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF17oppheves.Fellesskapets regelverk for næringsmiddelhygiene bør baseres på vitenskapelige råd. Derfor bør Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet rådspørres når det er nødvendig.For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling bør det sikres et nært og effektivt samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene innenfor Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen.Kravene i denne forordning bør først få anvendelse når alle deler av den nye lovgivningen om næringsmiddelhygiene er trådt i kraft. Det bør også gå minst 18 måneder fra de nye reglene trer i kraft til de får anvendelse, slik at de berørte næringene får tid til å tilpasse seg.De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen18–

VEDTATT DENNE FORORDNING:

1. I denne forordning fastsettes det særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse som gjelder for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Disse reglene utfyller reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004. De får anvendelse på uforedlede og foredlede produkter av animalsk opprinnelse.

2. Med mindre annet uttrykkelig er angitt, får ikke denne forordning anvendelse på næringsmidler som inneholder både produkter av vegetabilsk opprinnelse og foredlede produkter av animalsk opprinnelse. Imidlertid skal foredlede produkter av animalsk opprinnelse som brukes til å tilberede slike næringsmidler, framstilles og håndteres i samsvar med kravene i denne forordning.

3. Denne forordning får ikke anvendelse på:primærproduksjon til bruk i private husholdninger,tilberedning, håndtering eller oppbevaring av næringsmidler i hjemmet til konsum i private husholdninger,produsentens direkte levering av små mengder råvarer til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren,produsentens direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer dette som ferskt kjøtt direkte til sluttforbruker,jegere som leverer små mengder viltlevende vilt eller kjøtt fra viltlevende vilt direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren.

4. Medlemsstatene skal i sin nasjonale lovgivning fastsette regler for aktivitetene og personene nevnt i nr. 3 bokstav c), d) og e). Disse nasjonale reglene skal sikre at målene i denne forordning oppnås.

5.Med mindre annet uttrykkelig er angitt, får ikke denne forordning anvendelse på detaljhandel.Denne forordning får imidlertid anvendelse på detaljhandel når det utføres arbeidsoperasjoner med henblikk på å levere næringsmidler av animalsk opprinnelse til en annen virksomhet, med mindre:arbeidsoperasjonene utelukkende består av lagring eller transport, da de særlige temperaturkravene som er fastsatt i vedlegg III, likevel får anvendelse,ellernæringsmidler av animalsk opprinnelse fra detaljister utelukkende leveres til andre detaljister, og slik levering i samsvar med nasjonal lovgivning er en marginal, lokal og begrenset aktivitet.Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for å anvende kravene i denne forordning på detaljister som ligger på deres territorium og som forordningen i henhold til bokstav a) eller b), ikke gjelder for.

1. Denne forordning får anvendelse uten at det berører:relevante regler om menneskers og dyrs helse, herunder strengere regler som er fastsatt for å forebygge, kontrollere og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati,krav som gjelder dyrs velferd,ogkrav som gjelder identifisering av dyr og sporbarhet for produkter av animalsk opprinnelse.

I denne forordning får følgende definisjoner anvendelse:definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002,definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004,definisjonene fastsatt i vedlegg I,ogalle tekniske definisjoner i vedlegg II og III.

1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde de relevante bestemmelsene i vedlegg II og III.

2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke bruke andre stoffer enn drikkevann, eller rent vann når det er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller denne forordning, for å fjerne forurensning fra overflaten av produkter av animalsk opprinnelse, med mindre bruken av stoffet er godkjent etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også overholde alle vilkår for bruk som kan vedtas etter samme framgangsmåte. Bruken av et godkjent stoff berører ikke plikten den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har til å overholde kravene i denne forordning.

3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal omsette produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt i Fellesskapet, bare dersom de er framstilt og håndtert utelukkende på virksomheter:som oppfyller de relevante kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, i vedlegg II og III i denne forordning og andre relevante krav i næringsmiddelregelverket,ogsom vedkommende myndighet har registrert, eller når det kreves i samsvar med nr. 2, har godkjent.

4. Uten at artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 852/2004 berøres, skal virksomheter som håndterer de produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av kravene i vedlegg III til denne forordning, ikke drives med mindre vedkommende myndighet har godkjent dem i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, med unntak av virksomheter som utfører bare:primærproduksjon,transport,lagring av produkter som ikke trenger lagringsforhold med temperaturregulering,ellerandre former for detaljhandel enn dem som denne forordning får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 5 bokstav b).

5. En virksomhet som skal godkjennes i samsvar med nr. 2, skal ikke drives med mindre vedkommende myndighet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum:1har gitt virksomheten godkjenning til å drive etter et besøk på stedet,ellerhar gitt virksomheten en betinget godkjenning.

6. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig sikre at en virksomhet innstiller driften dersom vedkommende myndighet trekker tilbake sin godkjenning, eller når det gjelder en betinget godkjenning, ikke forlenger den eller ikke gir full godkjenning.

7. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at en virksomhet kan omsette næringsmidler mellom den datoen da denne forordning får anvendelse og den første påfølgende inspeksjonen som foretas av vedkommende myndighet, dersom virksomheten:omfattes av krav til godkjenning i samsvar med nr. 2 og har brakt i omsetning produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med Fellesskapets regelverk umiddelbart før denne forordning får anvendelse,ellerer av en slik art at den ikke var omfattet av noen krav til godkjenning før denne forordning fikk anvendelse.

8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke omsette produkter av animalsk opprinnelse som er håndtert i en virksomhet som skal godkjennes i samsvar med artikkel 4 nr. 2, med mindre de har enten:et stempelmerke som er påført i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004,elleret identifikasjonsmerke som er påført i samsvar med avsnitt I i vedlegg II til denne forordning, dersom nevnte forordning ikke inneholder bestemmelser om påføring av et stempelmerke.

9. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan påføre et produkt av animalsk opprinnelse et identifikasjonsmerke bare dersom produktet er framstilt i samsvar med denne forordning og i virksomheter som oppfyller kravene i artikkel 4.

10. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan ikke fjerne et stempelmerke som er påført i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, fra kjøtt, med mindre de skjærer ned kjøttet, foredler det eller behandler det på annen måte.

11. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer produkter av animalsk opprinnelse fra tredjestater, skal sikre at importen finner sted bare dersom:avsendertredjestaten er oppført på en liste som er utarbeidet i samsvar med artikkel 11 i forordning (EF) nr. 854/2004, over tredjestater som det er tillatt å importere dette produktet fra,virksomheten som dette produktet ble sendt fra, og der det ble framstilt eller tilberedt, er oppført på en liste som er utarbeidet i samsvar med artikkel 12 i forordning (EF) nr. 854/2004, over virksomheter som det er tillatt å importere dette produktet fra, når dette er relevant,produktet når det gjelder ferskt kjøtt, kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt, kjøttprodukter og mekanisk utbeinet kjøtt, er framstilt av kjøtt fra slakterier og nedskjæringsanlegg som er oppført på lister utarbeidet og ajourført i samsvar med artikkel 12 i forordning (EF) nr. 854/2004 eller fra godkjente virksomheter i Fellesskapet,ogproduksjonsområdet når det gjelder levende muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, er oppført på en liste som er utarbeidet i samsvar med artikkel 13 i nevnte forordning, når det er relevant,produktet oppfyller:kravene i denne forordning, herunder kravene i artikkel 5 om stempel- og identifikasjonsmerking,kravene i forordning (EF) nr. 852/2004,ogalle vilkår for import som er fastsatt i samsvar med Fellesskapets regelverk for kontroll av import av produkter av animalsk opprinnelse,ogkravene i artikkel 14 i forordning (EF) nr. 854/2004 vedrørende sertifikater og dokumenter er oppfylt, når det er relevant.

12. Som unntak fra nr. 1 kan import av fiskerivarer også finne sted i samsvar med de særlige bestemmelsene fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 854/2004.

13. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer produkter av animalsk opprinnelse, skal sikre at:produkter gjøres tilgjengelige for kontroll ved import i samsvar med direktiv 97/78/EF,1importen oppfyller kravene i direktiv 2002/99/EF,2ogarbeidsoperasjoner som er under deres kontroll og som finner sted etter importen, utføres i samsvar med kravene i vedlegg III.

14. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer næringsmidler som inneholder både produkter av vegetabilsk opprinnelse og foredlede produkter av animalsk opprinnelse, skal sikre at de foredlede produktene av animalsk opprinnelse som inngår i slike næringsmidler, oppfyller kravene i nr. 1-3. De må kunne påvise at de har gjort dette [for eksempel gjennom hensiktsmessig dokumentasjon eller sertifisering, som ikke behøver å ha den utformingen som er angitt i nr. 1 bokstav d)].

15. Når det kreves i samsvar med vedlegg II eller III, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sørge for at sertifikater eller andre dokumenter følger forsendelser av produkter av animalsk opprinnelse.

16. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2:kan det utarbeides modeller for dokumentene,ogkan det innføres bestemmelser om bruk av elektroniske dokumenter.

17. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har til hensikt å omsette følgende næringsmidler av animalsk opprinnelse i Sverige,Norgeeller Finland, skal overholde reglene fastsatt i nr. 2 med hensyn til salmonella:kjøtt fra storfe og svin, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt,kjøtt fra fjørfe av følgende arter: tamhøns, kalkun, perlehøns, ender og gjess, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt,ogegg.

2.Når det gjelder kjøtt fra storfe og svin og kjøtt fra fjørfe, skal det være tatt prøver av forsendelsene i avsendervirksomheten, og de skal ha gjennomgått en mikrobiologisk undersøkelse med negativt resultat i samsvar med Fellesskapets regelverk.Når det gjelder egg, skal pakkeriet garantere at forsendelsene stammer fra flokker som har vært underkastet en mikrobiologisk undersøkelse med negativt resultat i samsvar med Fellesskapets regelverk.Forsendelser av kjøtt fra storfe og svin behøver ikke å undersøkes som nevnt i bokstav a), dersom de skal sendes til en virksomhet for å pasteuriseres, steriliseres eller gjen nomgå annen behandling med tilsvarende virkning. Forsendelser av egg beregnet på framstilling av foredlede produkter ved hjelp av en prosess som garanterer at salmonella fjernes, behøver ikke å undersøkes som nevnt i bokstav b).Undersøkelsene nevnt i bokstav a) og b) behøver ikke å utføres når det gjelder næringsmidler av animalsk opprinnelse som stammer fra en virksomhet som omfattes av et kontrollprogram som etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2 er anerkjent som likeverdig med programmet som er godkjent for Sverige,Norgeog Finland.Når det gjelder kjøtt fra storfe og svin og kjøtt fra fjørfe, skal det følges av et handelsdokument eller et sertifikat som er i samsvar med en modell som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, der det framgår at:undersøkelsene nevnt i bokstav a), er blitt utført med negativt resultat,ellerkjøttet er beregnet på ett av de formålene som er nevnt i bokstav c),ellerkjøttet kommer fra en virksomhet som omfattes av bokstav d).Forsendelser av egg skal følges av et sertifikat hvor det framgår at undersøkelsene nevnt i bokstav b) er blitt utført med negativt resultat, eller at eggene skal brukes på den måten som er nevnt i bokstav c).

1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2:kan kravene i nr. 1 og 2 ajourføres for særlig å ta hensyn til endringer i medlemsstatenes kontrollprogrammer, eller til vedtakelse av mikrobiologiske kriterier i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004,ogkan reglene fastsatt i nr. 2 når det gjelder næringsmidlene nevnt i nr. 1, utvides til helt eller delvis å omfatte enhver medlemsstat eller enhver region i en medlemsstat som har et kontrollprogram som er anerkjent som likeverdig med programmet som er godkjent for Sverige,Norgeog Finland når det gjelder næringsmidler av animalsk opprinnelse.

2. I denne artikkel menes med «kontrollprogram», et kontrollprogram som er godkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 2160/2003.

Det kan fastsettes gjennomføringstiltak og overgangsbestemmelser etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2.

1. Vedlegg II og III kan tilpasses eller ajourføres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, samtidig som det tas hensyn til:utviklingen av retningslinjer for god praksis,erfaringene fra gjennomføringen av HACCP-baserte systemer i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004,den teknologiske utviklingen og de praktiske konsekvensene av den samt forbrukernes forventninger når det gjelder næringsmidlenes sammensetning,vitenskapelige råd, særlig nye risikovurderinger,mikrobiologiske kriterier og temperaturkriterier for næringsmidler,endringer i forbruksmønstrene.

2. Det kan gis unntak fra vedlegg II og III etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, forutsatt at disse unntakene ikke er til hinder for at målene i denne forordning oppnås.

3. Medlemsstatene kan i samsvar med nr. 4-8 vedta nasjonale tiltak for å tilpasse kravene fastsatt i vedlegg III, dersom dette ikke setter oppnåelsen av målene i denne forordning i fare.

4.De nasjonale tiltakene nevnt i nr. 3, skal ha som mål:å gjøre det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av næringsmidler,ellerå oppfylle behovene til næringsmiddelforetak som ligger i regioner med særlige geografiske begrensninger.I andre tilfeller får de anvendelse bare på virksomhetenes oppføring, planløsning og utstyr.

1. Medlemsstater som ønsker å vedta nasjonale tiltak som nevnt i nr. 3, skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette. Hver underretning skal inneholde:en detaljert beskrivelse av kravene som denne medlemsstaten anser det som nødvendig å tilpasse, samt angivelse av tilpasningens art,en beskrivelse av de næringsmidlene og virksomhetene som berøres,en begrunnelse for tilpasningen, herunder når det er relevant, et sammendrag av den fareanalysen som er utført, samt hvilke tiltak som må treffes for å sikre at tilpasningen ikke setter målene i denne forordning i fare,ogalle andre relevante opplysninger.

2. De andre medlemsstatene skal ha en frist på tre måneder fra de mottar underretningen nevnt i nr. 5, til å sende skriftlige merknader til Kommisjonen. Når det gjelder tilpasningene nevnt i nr. 4 bokstav b), skal denne fristen forlenges til fire måneder dersom en medlemsstat ber om det. Kommisjonen kan, og skal når den mottar skriftlige merknader fra én eller flere medlemsstater, rådspørre medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 12 nr. 1. Kommisjonen kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, beslutte om de påtenkte tiltakene kan gjennomføres, om nødvendig etter at det er foretatt hensiktsmessige endringer. Kommisjonen kan når det er hensiktsmessig foreslå allmenne tiltak i samsvar med nr. 1 eller 2 i denne artikkel.

3. En medlemsstat kan vedta nasjonale tiltak om tilpasning av kravene i vedlegg III bare:i samsvar med en beslutning vedtatt i henhold til nr. 6,dersom Kommisjonen én måned etter utløpet av fristen nevnt i nr. 6, ikke har underrettet medlemsstatene om at den har mottatt skriftlige merknader, eller at den har til hensikt å foreslå at det vedtas en beslutning i henhold til nr. 6,elleri samsvar med nr. 8.

4. En medlemsstat kan på eget initiativ og med forbehold for traktatens alminnelige bestemmelser, opprettholde eller fastsette nasjonale regler:som forbyr eller begrenser omsetningen på dens territorium av rå melk eller rå fløte beregnet på direkte konsum,ellersom med tillatelse fra vedkommende myndighet, tillater at rå melk som ikke oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg III avsnitt IX med hensyn til kimtall og celletall (somatisk), benyttes til å framstille oster med en modningstid på minst 60 dager og melkeprodukter som framstilles i forbindelse med framstilling av slike oster, forutsatt at dette ikke er til hinder for at målene i denne forordning oppnås.

Uten at artikkel 9 og artikkel 10 nr. 1 berøres i sin alminnelighet, kan det fastsettes gjennomføringstiltak eller vedtas endringer til vedlegg II eller III etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, for å:fastsette regler for transport av varmt kjøtt,angi når kalsiuminnholdet i mekanisk utbeinet kjøtt ikke er vesentlig høyere enn det er i kvernet kjøtt,fastslå andre behandlinger som kan utføres i foredlingsvirksomheter på levende muslinger fra produksjonsområder i klasse B eller C, som ikke er blitt renset eller gjenutlagt,angi anerkjente analysemetoder for marine biotoksiner,fastsette ytterligere helsestandarder for levende muslinger i samarbeid med det relevante referanselaboratoriet i Fellesskapet, herunder:grenseverdier og analysemetoder for andre marine biotoksiner,metoder til undersøkelse for virus og virologiske standarder,ogprøvetakingsplaner samt metoder og analysetoleranser som skal brukes for å kontrollere at helsestandardene overholdes,fastsette helsestandarder eller -kontroller, når det finnes vitenskapelig belegg for at de er nødvendige for å beskytte folkehelsen,utvide avsnitt VII kapittel IX i vedlegg III til også å omfatte andre levende muslinger enn kamskjell,angi kriterier for å fastslå når epidemiologiske data viser at et fiskested ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomst av parasitter, og dermed for å fastslå når vedkommende myndighet kan gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetak tillatelse til ikke å fryse fiskerivarer i samsvar med avsnitt VIII kapittel III del D i vedlegg III,fastsette kriterier for ferskhet og grenseverdier for histamin og total mengde flyktig nitrogen for fiskerivarer,tillate bruk av rå melk som ikke oppfyller kriteriene i avsnitt IX i vedlegg III med hensyn til kimtall og celletall (somatisk), for å framstille visse melkeprodukter,fastsette en høyeste tillatt verdi for det samlede innholdet av restmengder av antibiotika i rå melk, uten at direktiv 96/23/EF1berøres,oggodkjenne likeverdige prosesser for framstilling av gelatin eller kollagen.

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Kommisjonen skal rådspørre Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i saker som hører inn under denne forordnings virkeområde, og som kan få betydelig innvirkning på folkehelsen, særlig før den foreslår at avsnitt III i vedlegg III utvides til å omfatte andre dyrearter.

1. Kommisjonen skal innen 20. mai 2009 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om de erfaringene som er gjort ved anvendelsen av denne forordning.

2. Kommisjonens rapport skal når det er hensiktsmessig ledsages av relevante forslag.

1[Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort iDen europeiske unions tidende.

Den får anvendelse 18 måneder etter den dato da alle følgende rettsakter er trådt i kraft:forordning (EF) nr. 852/2004,forordning (EF) nr. 854/2004,ogdirektiv 2004/41/EF.

Den får imidlertid ikke anvendelse før 1. januar 2006.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 29. april 2004.]

For EuropaparlamentetFor RådetP. COXM. McDOWELLPresidentFormann

I denne forordning menes med:

«kjøtt»: alle spiselige deler av dyrene nevnt i nr. 1.2-1.8, herunder blod,

«tamme hov- og klovdyr»: storfe (herunder arteneBubalusog Bison), tamsvin, -sauer og -geiter samt enhovede husdyr,

«fjørfe»: oppdrettsfugler, herunder fugler som ikke regnes som husdyr, men som oppdrettes som husdyr, med unntak av strutsefugler,

«haredyr»: kaniner, harer og gnagere,

«viltlevende vilt»:viltlevende hov- og klovdyr og haredyr samt andre landpattedyr som det drives jakt på til konsum, og som regnes som viltlevende vilt i henhold til gjeldende lovgivning i den berørte medlemsstaten, herunder pattedyr som lever fritt på et inngjerdet område under lignende forhold som viltlevende vilt,ogviltlevende fugler som det drives jakt på til konsum,

«oppdrettsvilt»: oppdrettede strutsefugler og oppdrettede landpattedyr unntatt dem som er nevnt i nr. 1.2,

«viltlevende småvilt»: viltlevende fuglevilt og haredyr som lever fritt i vill tilstand,

«viltlevende storvilt»: viltlevende landpattedyr som lever fritt i vill tilstand og som ikke hører inn under definisjonen av viltlevende småvilt,

«skrott»: kroppen til et dyr etter slakting og slaktebehandling,

«ferskt kjøtt»: kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære,

«slaktebiprodukter»: annet ferskt kjøtt enn det som tilhører skrotten, herunder indre organer og blod,

«indre organer»: organene i brysthulen, bukhulen og bekkenhulen samt luftrøret og spiserøret, og hos fugler, kroen,

«kvernet kjøtt»: utbeinet kjøtt som er kvernet til fragmenter og som inneholder mindre enn 1 % salt,

«mekanisk utbeinet kjøtt»: produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra kjøttbein etter utbeining eller fra fjørfeskrotter, slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur,

«tilberedt kjøtt»: ferskt kjøtt, herunder kjøtt som er findelt, som er tilsatt næringsmidler, smaksingredienser eller tilsetningsstoffer, eller som har gjennomgått en foredling som ikke er tilstrekkelig til å endre den indre muskelfiberstrukturen i kjøttet og dermed fjerne de egenskapene som kjennetegner ferskt kjøtt,

«slakteri»: en virksomhet som slakter og slaktebehandler dyr hvis kjøtt er beregnet på konsum,

«nedskjæringsanlegg»: en virksomhet som utbeiner og/eller deler opp kjøtt,

«viltbehandlingsanlegg»: en virksomhet der vilt og kjøtt fra nedlagt vilt bearbeides med henblikk på omsetning.

«muslinger»: næringsfiltrerende bløtdyr med todelt skall,

«marine biotoksiner»: giftige stoffer som samles opp i muslinger, særlig fordi de lever av plankton som inneholder toksiner,

«kondisjonering»: lagring av levende muslinger som kommer fra produksjonsområder i klasse A, rensesentraler eller ekspedisjonssentraler, i tanker eller andre installasjoner med rent sjøvann eller i naturlige miljøer, for å fjerne sand, mudder eller slim for å bevare eller forbedre de organoleptiske egenskapene og sikre at de er sunne og friske før innpakking eller emballering,

«produsent»: enhver fysisk eller juridisk person som med alle former for hjelpemidler høster levende muslinger i et innhøstingsområde for å håndtere dem og omsette dem,

«produksjonsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde der muslinger forekommer naturlig eller oppdrettes, og der det høstes levende muslinger,

«gjenutleggingsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde som er klart avgrenset og merket med bøyer, påler eller andre faste innretninger, og som brukes bare til naturlig rensing av levende muslinger,

«ekspedisjonssentral»: ethvert landbasert eller flytende anlegg for mottak, kondisjonering, spyling, rengjøring, sortering, innpakking og emballering av levende muslinger som er egnet til konsum,

«rensesentral»: et anlegg med tanker som tilføres rent sjøvann, der levende muslinger plasseres den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum,

«gjenutlegging»: flytting av levende muslinger til hav-, elvemunnings- eller laguneområder den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum. Dette omfatter ikke særskilt flytting av muslinger til områder som er bedre egnet til videre vekst eller oppfôring.

«fiskerivare»: alle saltvanns- eller ferskvannsdyr (unntatt levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler samt alle pattedyr, krypdyr og frosker) uansett om de er viltlevende eller oppdrettet, herunder alle spiselige former, deler og produkter av slike dyr,

«fabrikkskip»: ethvert fartøy der fiskerivarene om bord gjennomgår én eller flere av følgende arbeidsoperasjoner etterfulgt av innpakking eller emballering, og om nødvendig kjøling eller frysing: filetering, skjæring i skiver, flåing, fjerning av skall, pilling, hakking eller foredling,

«frysefartøy»: ethvert fartøy der fiskerivarer fryses om bord, eventuelt etter forberedende arbeid som bløgging, hodekapping, sløying og fjerning av finner, og om nødvendig etterfulgt av innpakking eller emballering,

«mekanisk utbeinet fiskerivare»: ethvert produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra fiskerivarer slik at kjøttet mister eller endrer sin struktur,

«ferske fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer, hele eller bearbeidede, herunder produkter som er pakket under vakuum eller i en endret atmosfære, som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn kjøling for å sikre holdbarheten,

«bearbeidede fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer som har gjennomgått en arbeidsoperasjon som påvirker deres anatomiske helhet, slik som sløying, hodekapping, skjæring i skiver, filetering og kverning.

«rå melk»: melk som er produsert ved sekresjon fra melkekjertlene til produksjonsdyr, og som ikke har vært oppvarmet til over 40 °C eller gjennomgått en behandling med tilsvarende virkning,

«driftsenhet for melkeproduksjon»: en virksomhet der det holdes ett eller flere produksjonsdyr for at de skal produsere melk som skal omsettes som næringsmiddel.

«egg»: egg i skall – unntatt egg som er knust, ruget eller kokt – som er lagt av oppdrettsfugler og er egnet til direkte konsum eller til framstilling av eggprodukter,

«flytende egg»: uforedlet eggmasse etter at skallet er fjernet,

«klinkegg»: egg med skadet skall og uskadede hinner,

«pakkeri»: en virksomhet der eggene sorteres etter kvalitet og vekt.

«froskelår»: den bakre delen av kroppen avskåret på tvers bak forlemmene, flådd og med de indre organene tatt ut, av arten Rana (Ranidae-familien),

«snegler»: landsnegler av artenHelix pomatia Linné, Helix aspersa Muller, Helix lucorumog arter av Achatinidae-familien.

«kjøttprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av kjøtt eller ved videre foredling av slike foredlede produkter, slik at snittflaten viser at produktet ikke lenger har kjennetegnene til ferskt kjøtt,

«melkeprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av rå melk eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,

«eggprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av egg, eller av forskjellige bestanddeler eller blandinger av egg, eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,

«foredlede fiskerivarer»: foredlede varer som er framstilt ved foredling av fiskerivarer eller ved videre foredling av slike foredlede varer,

«smeltet animalsk fett»: fett som kommer fra smelting av kjøtt, herunder bein, og som er beregnet på konsum,

«fettgrever»: de proteinholdige restene fra smelting, etter at fett og vann delvis er atskilt,

«gelatin»: naturlig, løselig protein, geldannende eller ikke geldannende, som er framkommet ved delvis hydrolyse av kollagen framstilt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr,

«kollagen»: et proteinbasert produkt som kommer fra dyrebein, -huder og -skinn samt dyresener som er framstilt i samsvar med de relevante kravene i denne forordning,

«behandlede mager, blærer og tarmer»: mager, blærer og tarmer som etter at de er tatt ut og rengjort, er blitt behandlet ved salting, varmebehandling eller tørking.

«produkter av animalsk opprinnelse»:næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder honning og blod,levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler beregnet på konsum,ogandre dyr beregnet på å bli tilberedt med sikte på å leveres levende til sluttforbrukeren,

«engrosmarked»: et næringsmiddelforetak som omfatter flere separate enheter, som har felles anlegg og avdelinger der næringsmidler selges til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.

Når det kreves i samsvar med artikkel 5 eller 6, og med forbehold for bestemmelsene i vedlegg III, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at produkter av animalsk opprinnelse er påført et identifikasjonsmerke i samsvar med følgende bestemmelser.

A.Påføring av identifikasjonsmerket►M6Identifikasjonsmerket skal påføres før produktet forlater produksjonsvirksomheten.◄M6►M3Når emballasjen og/eller innpakningen fjernes fra et produkt, eller det foredles videre på en annen virksomhet, skal imidlertid produktet påføres et nytt merke. I slike tilfeller skal det nye merket angi godkjenningsnummeret til den virksomheten der disse arbeidsoperasjonene finner sted.◄M3►M6Et identifikasjonsmerke er ikke nødvendig på eggpakker som påføres pakkeriets kode i samsvar med del A i vedlegg XIV til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007.*◄M6Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002 ha innført ordninger og framgangsmåter for å identifisere de næringsmiddelforetakene som de har mottatt produkter av animalsk opprinnelse fra, og som de har levert slike produkter til.

B.Identifikasjonsmerkets formMerket skal være lett leselig og ikke kunne slettes, og bestå av tydelige tegn. Det skal være godt synlig for vedkommende myndigheter.Merket skal angi navnet på den staten der virksomheten ligger, enten skrevet helt ut eller vist som en kode på to bokstaver i samsvar med den relevante ISO-standarden.Kodene for medlemsstatene er imidlertid ►M1BE, ►M4BG, ◄M4CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, IE,IS, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL,NO, AT, PL, PT, SI, SK, FI, ►M4RO ◄M4, SE og UK.◄M1►M2– – – ◄M2Merket skal angi virksomhetens godkjenningsnummer. Dersom en virksomhet framstiller både næringsmidler som omfattes av denne forordning, og næringsmidler som ikke omfattes av den, kan den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket benytte samme identifikasjonsmerke på begge typer næringsmidler.►M6Når merket påføres i en virksomhet som ligger i Fellesskapet, skal det være ovalt og inneholde forkortelsen CE, EB, EC, EF, EG, EK, EO, EY, ES, E, EK eller WE.Disse forkortelsene må ikke angis på merker som påføres produkter som importeres til Fellesskapet fra virksomheter utenfor Fellesskapet.◄M6

C.MerkingsmetodeAvhengig av hvordan de forskjellige produktene av animalsk opprinnelse presenteres, kan merket påføres direkte på produktet, innpakningen eller emballasjen, eller det kan trykkes på en etikett som festes på produktet, innpakningen eller emballasjen. Merket kan også bestå av en brikke av solid materiale som ikke kan tas av.Når det gjelder emballasje som inneholder nedskåret kjøtt eller slaktebiprodukter, skal merket settes på en etikett som festes på emballasjen, eller trykkes på emballasjen på en slik måte at det ødelegges når emballasjen åpnes. Dette er imidlertid ikke nødvendig dersom emballasjen ødelegges idet den åpnes.Når innpakningen gir samme beskyttelse som emballasjen, kan merket festes på innpakningen.Når det gjelder produkter av animalsk opprinnelse som transporteres i transportcontainere eller engrosemballasjer og som er beregnet på videre håndtering, foredling, innpakking eller emballering i en annen virksomhet, kan merket settes på utsiden av containeren eller emballasjen.Når det gjelder produkter av animalsk opprinnelse i flytende form, granulert form eller i pulverform som transporteres i bulk, og fiskerivarer som transporteres i bulk, er det ikke nødvendig med et identifikasjonsmerke dersom ledsagende dokumentasjon inneholder opplysningene som er angitt i nr. 6, 7 og eventuelt 8.Dersom produkter av animalsk opprinnelse er plassert i en emballasje beregnet på direkte levering til sluttforbrukeren, er det tilstrekkelig at merket settes bare på utsiden av denne emballasjen.Når merket settes direkte på produkter av animalsk opprinnelse, må fargene som brukes, være godkjent i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om fargestoffer i næringsmidler.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier, skal alt etter hva som er aktuelt, anmode om, motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden som omhandlet i dette avsnitt med hensyn til alle dyr, bortsett fra viltlevende vilt, som er sendt eller som kommer til å bli sendt til slakteriet.►M6Driftsansvarlige for slakterier må ikke ta i mot dyr på slakteriets område før de har anmodet om og mottatt relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden, som finnes i fortegnelsene som opprinnelsesenheten fører i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004.◄M6Driftsansvarlige for slakterier skal motta opplysningene minst 24 timer før dyrene ankommer slakteriet, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i nr. 7.►M6De relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i nr. 1 skal særlig omfatte:◄M6opprinnelsesenhetens tilstand eller den regionale dyrehelsetilstanden,dyrenes helsetilstand,veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått i løpet av et relevant tidsrom og som har en tilbakeholdingstid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdingstid,forekomsten av sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet,resultatene, dersom de er relevante for å verne folkehelsen, av alle analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder,relevante rapporter om tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren,produksjonsdata, når de kan gi opplysninger om forekomst av sykdom,ognavn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert av opprinnelsesenheten.Det er imidlertid ikke nødvendig for den driftsansvarlige for slakteriet å motta:opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og h), dersom den driftsansvarlige allerede har kjennskap til disse opplysningene (for eksempel gjennom en fast ordning eller et kvalitetssikringssystem),elleropplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og g), dersom produsenten erklærer at det ikke er noen relevante opplysninger å innrapportere.Opplysningene behøver ikke å foreligge som et ordrett utdrag fra journalene til opprinnelsesenheten. De kan leveres gjennom elektronisk datautveksling eller i form av en standardisert erklæring undertegnet av produsenten.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som beslutter å motta dyr på slakteriområdet etter å ha vurdert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden, skal omgående gjøre opplysningene tilgjengelige for den offentlige veterinæren, og bortsett fra i tilfellene nevnt i nr. 7, minst 24 timer før dyret eller partiet ankommer. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal underrette den offentlige veterinæren om eventuelle opplysninger som kan gi opphav til helsemessige farer før det aktuelle dyret blir undersøkt ante mortem.Dersom et dyr ankommer slakteriet uten opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal den driftsansvarlige omgående underrette den offentlige veterinæren. Dyret kan ikke slaktes før den offentlige veterinæren tillater det.►M7Dersom vedkommende myndighet tillater det, og under forutsetning av at det ikke er til hinder for at målene denne forordningen oppnås, kan opplysninger om næringsmiddelkjeden foreligge slakteriet mindre enn 24 timer før de dyr som det angår ankommer slakteriet, eller ledsage dyrene til slakteriet.Likevel, eventuelle opplysninger om næringsmiddelkjeden, kunnskap som kan føre til alvorlig avbrudd i aktiviteten på slakteriet, skal gjøres tilgjengelig for driftsansvarlige for slakterier tiltrekkelig lenge før dyrene ankommer slakteriet, slik at driftsansvarlige for slakterier kan planlegge aktiviteten på slakteriet tilsvarende.Driftsansvarlige på slakterier skal vurdere de relevante opplysningene, og overlevere de mottatte opplysninger om næringsmiddelkjeden til den offentlige veterinæren. Dyret kan ikke slaktes eller slaktebehandles før den offentlige veterinæren tillater det.◄M7Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kontrollere passene som ledsager enhovede husdyr for å sikre at dyret er beregnet på slakting til konsum. Dersom de tar imot dyret til slakting, må de overlevere passet til den offentlige veterinæren.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav er oppfylt:Under innsamling og transport skal dyrene håndteres forsiktig, slik at de ikke utsettes for unødig lidelse.Dyr som viser symptomer på sykdom eller som kommer fra besetninger som er smittet med agenser som har betydning for folkehelsen, kan transporteres til slakteriet bare når vedkommende myndighet tillater det.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der tamme hov- og klovdyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller følgende krav:Slakteriene skal ha egnede og hygieniske oppstallingslokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, venteinnhegninger som er lette å rengjøre og desinfisere. Disse anleggene skal være utstyrt slik at dyrene kan få drikke og om nødvendig fôres. Bortledning av spillvann må ikke sette næringsmiddeltryggheten i fare.De skal også ha egne låsbare lokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, innhegninger beregnet på dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, utstyrt med et eget avløp og plassert slik at andre dyr ikke blir smittet, med mindre vedkommende myndighet mener at slike anlegg er unødvendige.Oppstallingslokalene må være store nok til at de tar hensyn til dyrs velferd. Planløsningen skal være slik at det er enkelt å gjennomføre undersøkelser ante mortem, herunder identifisering av dyrene eller av grupper av dyr.For å unngå forurensning av kjøttet, skal de:ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres,ha et eget lokale til tømming og rengjøring av mager og tarmer, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri,sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter eller steder:bedøving og avbløding,når det gjelder svin, skålding, avbusting, skraping og sviing,uttak av indre organer og videre slaktebehandling,håndtering av rene tarmer og mager,tilberedning og rengjøring av andre slaktebiprodukter, særlig håndtering av flådde hoder dersom dette ikke er gjort ved slaktelinjen,emballering av slaktebiprodukter,ogforsendelse av kjøtt,ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar,ogha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal disse være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.De skal ha utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.Håndvaskene som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, skal ha kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.Det skal finnes låsbare lokaler eller innretninger til kjølelagring av tilbakeholdt kjøtt og egne låsbare lokaler eller innretninger til lagring av kjøtt som er erklært uegnet til konsum.Det skal finnes et separat sted med hensiktsmessige innretninger for rengjøring, vask og desinfisering av transportmidler for dyr. Slakterier behøver imidlertid ikke å ha slike steder og innretninger dersom vedkommende myndighet gir tillatelse til dette, og det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten.De skal ha låsbare lokaler eller innretninger som er forbeholdt slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke. Dette er ikke nødvendig dersom slik slakting finner sted på andre virksomheter som er godkjent av vedkommende myndighet for dette formål, eller i slutten av den normale slaktetiden.Dersom husdyrgjødsel eller mage- og tarminnhold lagres i slakteriet, skal det finnes et særskilt område eller sted for dette.Det skal finnes et passende utstyrt og låsbart lokale, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av veterinærmyndigheten.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæringsanlegg som håndterer kjøtt fra tamme hov- og klovdyr:er oppført slik at forurensning av kjøttet unngås, særlig ved:at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende,ellerat det sikres at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt, med mindre det lagres på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet,har nedskjæringsrom som er utstyrt for å sikre at kravene fastsatt i kapittel V, oppfylles,har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning,oghar utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes tamme hov- og klovdyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:Dyrene skal slaktes så raskt som mulig etter at de er ankommet slakteriet. Dyrene skal imidlertid få hvile før slaktingen, dersom det er nødvendig av hensyn til deres velferd.Kjøtt fra andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav b) og c), skal ikke brukes til konsum dersom de dør på annen måte enn ved slakting på slakteriet.Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet i samsvar med kapittel VI,dyr som er slaktet på produksjonsstedet i samsvar med avsnitt III,ogviltlevende vilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel II.Kjøtt fra dyr som slaktes etter en ulykke på slakteriet, kan brukes til konsum dersom det ved kontroll ikke påvises noen andre alvorlige skader enn dem som oppstod ved ulykken.Dyrene, eller når det er hensiktsmessig, hvert parti av dyr som sendes til slakting, skal identifiseres slik at deres opprinnelse kan spores.Dyrene skal være rene.Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra den veterinæren som er utpekt av vedkommende myndighet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, for å sikre at undersøkelsen ante mortem av hvert dyr som skal slaktes, utføres under hensiktsmessige forhold.Dyr som bringes inn i avlivingsrommet, skal slaktes så snart som mulig.Bedøving, avbløding, flåing, uttak av indre organer og annen slaktebehandling skal utføres så snart som mulig og på en slik måte at forurensning av kjøttet unngås. Særlig:skal luftrøret og spiserøret forbli intakt under avblødningen, unntatt ved slakting etter et religiøst rituale,når huder og skinn fjernes:må all kontakt mellom yttersiden av huden og skrotten unngås,ogmå personale og utstyr som kommer i kontakt med yttersiden av huder og skinn, ikke komme i berøring med kjøttet,skal det treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer og for å sikre at uttaket av indre organer skjer så raskt som mulig etter bedøving,ogskal fjerningen av juret ikke føre til at skrotten forurenses med►M3Skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, skal flås fullstendig, unntatt når det gjelder svin, hodet på sauer, geiter og kalver, mulen og leppene på storfe samt føttene på storfe, sauer og geiter. Hoder, herunder mule og lepper, og føtter skal håndteres på en slik måte at forurensning unngås.◄M3Dersom svin ikke flås, skal busten fjernes omgående. Risikoen for å forurense kjøttet med skåldevann må begrenses mest mulig. Det må brukes bare godkjente tilsetningsstoffer til skåldingen. Svinene skal deretter skylles grundig med drikkevann.Det skal ikke finnes noen synlig fekal forurensning på skrottene. All synlig forurensning skal fjernes så raskt som mulig ved renskjæring eller andre metoder med tilsvarende virkning.Skrotter og slaktebiprodukter skal ikke komme i kontakt med gulv, vegger eller arbeidsplattformer.Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet for å sikre at undersøkelsen post mortem av alle slaktede dyr utføres under hensiktsmessige forhold i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.Inntil undersøkelsen post mortem er gjennomført, skal deler av et slaktet dyr som omfattes av en slik undersøkelse:fortsatt kunne identifiseres som tilhørende en bestemt skrott,ogikke komme i kontakt med noen andre skrotter, slaktebiprodukter eller indre organer, herunder dem som allerede har gjennomgått undersøkelse post mortem.Forutsatt at penis ikke viser noen patologiske skader, kan den fjernes umiddelbart.Begge nyrer skal løsnes fra fettkapselen som omgir dem. Når det gjelder storfe og svin, samt enhovede dyr, skal nyrekapselen også fjernes.Dersom blodet eller andre slaktebiprodukter fra flere dyr samles opp i samme beholder før undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal hele innholdet erklæres uegnet til konsum dersom skrotten av ett eller flere av disse dyrene er blitt erklært uegnet til konsum.Etter undersøkelse post mortem:►M3skal mandlene fra storfe, svin og enhovede husdyr fjernes på en hygienisk måte,◄M3skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten,skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum,ogskal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.Etter at slaktingen og undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal kjøttet lagres i samsvar med bestemmelsene fastsatt i kapittel VII.Når de er beregnet på videre foredling:skal mager skåldes eller rengjøres,skal tarmer tømmes og rengjøres,ogskal hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes.Dersom virksomheter er godkjent for slakting av forskjellige dyrearter eller for håndtering av skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, må det treffes forholdsregler for å hindre kryssforurensning ved at de arbeidsoperasjonene som foretas på de forskjellige artene, utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder. Det skal finnes egne anlegg for å motta og lagre skrotter av oppdrettsvilt som ikke er flådd, og som er slaktet på driftsenheten, og for skrotter av viltlevende vilt.Dersom slakteriet ikke har låsbare lokaler som utelukkende benyttes til slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, skal lokalene som brukes til slakting av slike dyr, rengjøres, vaskes og desinfiseres under offentlig tilsyn før slaktingen av andre dyr gjenopptas.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:Skrotter av tamme hov- og klovdyr kan deles i halve eller kvarte skrotter, og halve skrotter kan deles i høyst tre deler på slakteriene. Videre nedskjæring og utbeining skal utføres på et nedskjæringsanlegg.Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre følgende:kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det,under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, ved hjelp av en omgivelsestemperatur på høyst 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning,ogdersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes nødvendige tiltak for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter og på forskjellige steder.Kjøtt kan imidlertid utbeines og nedskjæres før det har nådd den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b), i samsvar med kapittel VII punkt 3.Kjøtt kan også utbeines og nedskjæres før det når den temperaturen som er nevnt i nr. 2 bokstav b), når nedskjæringsrommet befinner seg på samme sted som slakteriet. I så fall skal kjøttet overføres direkte fra slakteriet til nedskjæringsrommet eller plasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes. Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, må det kjøles til den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b).

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kjøtt fra tamme hov- og klovdyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet, kan brukes til konsum bare dersom det oppfyller alle følgende krav:Et dyr som ellers er friskt, skal ha vært utsatt for en ulykke som, av hensyn til dyrets velferd, forhindret at dyret kunne fraktes til slakteriet.En veterinær skal utføre en undersøkelse ante mortem av dyret.Det avlivede og avblødde dyret skal transporteres til slakteriet på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av veterinæren. Alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.Dersom det går mer enn to timer mellom slakting og ankomst på slakteriet, skal dyret kjøles. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig.En erklæring fra driftsansvarlig for det næringsmiddelforetaket som har alt opp dyret, med angivelse av dyrets identitet og eventuelle veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyret har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider, skal følge det avlivede dyret til slakteriet.En erklæring fra veterinæren, der det bekreftes at resultatet av undersøkelsen ante mortem er tilfredsstillende, og som inneholder datoen og tidspunktet samt begrunnelsen for nødslaktingen, og opplysning om hvilken behandling veterinæren eventuelt har gitt dyret, skal følge det avlivede dyret til slakteriet.Det avlivede dyret skal være egnet til konsum etter en undersøkelse post mortem som er utført i slakteriet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, herunder eventuelle ytterligere prøver som kreves ved nødslakting.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal følge eventuelle instrukser angående bruken av kjøttet som den offentlige veterinæren gir etter undersøkelsen post mortem.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan ikke omsette kjøtt fra dyr som er blitt nødslaktet, med mindre det er påført et særlig stempelmerke som ikke kan forveksles med verken stempelmerket fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004, eller identifikasjonsmerket fastsatt i avsnitt I i vedlegg II til denne forordning. Slikt kjøtt kan omsettes bare i den medlemsstaten der slaktingen finner sted, og i samsvar med nasjonal lovgivning.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at lagring og transport av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:Med mindre andre særlige bestemmelser angir noe annet, skal kjøttet etter undersøkelse post mortem omgående kjøles i slakteriet for å sikre en temperatur gjennom hele kjøttet på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, på en slik måte at kjølekurven gir en kontinuerlig senking av temperaturen. Kjøtt kan imidlertid nedskjæres og utbeines under kjøling i samsvar med kapittel V punkt 4.Under kjølingen skal det være tilstrekkelig ventilasjon til å unngå kondens på kjøttets overflate.Kjøtt skal oppnå den temperaturen som er angitt i punkt 1, og holde denne temperaturen under lagringen.Kjøtt skal oppnå den temperaturen som er angitt i punkt 1, før transport og holde denne temperaturen under transporten. Transport kan imidlertid også finne sted dersom vedkommende myndighet tillater det, for å gjøre produksjon av bestemte produkter mulig, forutsatt at:slik transport finner sted i samsvar med de kravene som vedkommende myndighet fastsetter for transport fra en bestemt virksomhet til en annen,ogkjøttet forlater slakteriet eller et nedskjæringsrom som ligger på samme sted som slakteriet, omgående, og transporten ikke varer mer enn to timer.Kjøtt beregnet på frysing, skal fryses så raskt som mulig, men kan etter behov stabiliseres i en tid før frysingen.Uemballert kjøtt må lagres og transporteres atskilt fra emballert kjøtt, med mindre det lagres eller transporteres på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagrings- eller transportmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav oppfylles:Under innsamling og transport skal dyrene håndteres forsiktig, slik at de ikke utsettes for unødig lidelse.Dyr som viser symptomer på sykdom, eller som kommer fra flokker som er smittet med agenser som har betydning for folkehelsen, kan transporteres til slakteriet bare når vedkommende myndighet tillater det.Kasser for levering av dyr til slakteriet og moduler, dersom slike brukes, skal være framstilt av korrosjonsbestandig materiale og være lette å rengjøre og desinfisere. Alt utstyr som brukes til innsamling og levering av levende dyr, skal rengjøres, vaskes og desinfiseres så snart det er tømt og om nødvendig før det brukes igjen.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der fjørfe eller haredyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller følgende krav:De skal ha et lokale eller et overdekket område der dyrene kan mottas og kontrolleres før slakting.For å unngå forurensning av kjøttet, skal de:ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres,ha et eget lokale til uttak av indre organer og videre slaktebehandling, herunder tilsetning av smaksingredienser til hele fjørfeskrotter, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri,sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter og steder:bedøving og avbløding,ribbing eller flåing, og eventuelt skålding,ogforsendelse av kjøtt,ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar,ogha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd, og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal linjene være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.De skal ha utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.Håndvaskene som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, skal ha kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.Det skal finnes låsbare lokaler eller innretninger til kjølelagring av tilbakeholdt kjøtt og egne låsbare lokaler eller innretninger til lagring av kjøtt som er erklært uegnet til konsum.Det skal finnes et separat sted med hensiktsmessige innretninger for rengjøring, vask og desinfisering av:transportutstyr som for eksempel kasser,ogtransportmidler.Slike steder og innretninger er ikke obligatoriske for bokstav b) dersom det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten.Det skal finnes en hensiktsmessig utstyrt og låsbar innretning, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av veterinærmyndigheten.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes fjørfe eller haredyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:Kjøtt fra andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav b), skal ikke brukes til konsum dersom de dør på annen måte enn ved slakting på slakteriet.Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut, gjess og ender som er oppdrettet for produksjon av gåselever eller annen lever («foie gras»), og fugler som ikke anses som tamfugler, men som oppdrettes som husdyr, dersom de slaktes på driftsenheten i samsvar med kapittel VI,oppdrettsvilt som er slaktet på produksjonsstedet i samsvar med avsnitt III,ogviltlevende småvilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel III.Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet slik at undersøkelse ante mortem kan gjennomføres under hensiktsmessige forhold.Dersom virksomheter er godkjent for slakting av forskjellige dyrearter eller for håndtering av oppdrettede strutsefugler og viltlevende småvilt, må det treffes forholdsregler for å hindre kryssforurensning ved at de arbeidsoperasjonene som foretas på de forskjellige artene, utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder. Det skal finnes egne anlegg for å motta og lagre skrotter av oppdrettede strutsefugler som er slaktet på driftsenheten, og for skrotter av viltlevende småvilt.Dyr som bringes inn i slaktelokalet, skal slaktes så snart som mulig.Bedøving, avbløding, flåing eller ribbing, uttak av indre organer og annen slaktebehandling skal utføres så snart som mulig og på en slik måte at forurensning av kjøttet unngås. Det skal særlig treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer.Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet for å sikre at undersøkelsen post mortem utføres under hensiktsmessige forhold, og særlig for at de slaktede dyrene skal kunne undersøkes på korrekt måte.Etter undersøkelse post mortem:skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten,skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum,ogskal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.Etter undersøkelse og uttak av indre organer skal de slaktede dyrene så raskt som mulig rengjøres og kjøles til høyst 4 °C, med mindre kjøttet deles opp mens det er varmt.Når skrotter kjøles i vannbad, skal det tas hensyn til følgende:Alle forholdsregler skal treffes for å unngå forurensning av skrotter, idet det tas hensyn til slike parametrer som skrottens vekt, vanntemperatur, mengden vann og vannstrømmens retning og kjøletid.Utstyret skal tømmes helt, rengjøres og desinfiseres når det er nødvendig og minst én gang om dagen.Dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, og dyr som er slaktet som ledd i programmer for utryddelse og bekjempelse av sykdommer, skal ikke slaktes i virksomheten med mindre vedkommende myndighet tillater det. I så fall skal slaktingen utføres under offentlig tilsyn, og det skal treffes tiltak for å hindre forurensning. Lokalene skal rengjøres og desinfiseres før de brukes igjen.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av fjørfe og haredyr utføres i samsvar med følgende krav:Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre følgende:kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det,under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 4 °C ved hjelp av en omgivelsestemperatur på 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning,ogdersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes forholdsregler for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder.Kjøtt kan imidlertid også utbeines og nedskjæres før det når den temperaturen som er nevnt i punkt 1 bokstav b), når nedskjæringsrommet befinner seg på samme sted som slakteriet, forutsatt at kjøttet overføres til nedskjæringsrommet enten:direkte fra slakteriet,ellerplasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes.Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, må det kjøles til den temperaturen som er nevnt i punkt 1 bokstav b).Uemballert kjøtt må lagres og transporteres atskilt fra emballert kjøtt, med mindre det lagres eller transporteres på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagrings- eller transportmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan slakte fjørfe nevnt i kapittel IV punkt 1 bokstav b) i), på driftsenheten bare dersom dette er godkjent av vedkommende myndighet og følgende krav oppfylles.Driftsenheten skal være underlagt regelmessig veterinærkontroll.Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal på forhånd underrette vedkommende myndighet om dato og tidspunkt for slaktingen.Driftsenheten skal ha innretninger der fuglene kan samles, slik at gruppen kan gjennomgå undersøkelse ante mortem.Driftsenheten skal ha lokaler som er egnet til hygienisk slakting og videre håndtering av fuglene.Kravene til dyrs velferd skal overholdes.En erklæring fra den driftsansvarlige for det næringsmiddelforetaket som har alt opp dyret skal ledsage de slaktede fuglene til slakteriet, med angivelse av eventuelle veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyret har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider, samt dato og tidspunkt for slakting.Et sertifikat utstedt av den offentlige veterinæren eller den godkjente veterinæren i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, skal ledsage det slaktede dyret til slakteriet.Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet for produksjon av gåselever og annen lever («foie gras»), skal de fuglene der de indre organene ikke er tatt ut, og som eventuelt er kjølt, transporteres omgående til et slakteri eller et nedskjæringsanlegg. De indre organene skal tas ut innen 24 timer etter slakting under tilsyn av vedkommende myndighet.Fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut, og som er framstilt på produksjonsenheten, kan lagres i inntil 15 dager ved en temperatur på høyst 4 C. Deretter skal de indre organene tas ut på et slakteri eller et nedskjæringsanlegg som ligger i samme medlemsstat som produksjonsenheten.►M1

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sørge for at fjørfekjøtt som er behandlet særlig for å øke vannbindingen, ikke omsettes som ferskt kjøtt, men som tilberedt kjøtt, eller brukes til framstilling av foredlede produkter.◄M1

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at disse virksomhetene:er oppført slik at forurensning av kjøtt og produkter unngås, særlig ved:at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende,ellerat de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt og produkter, med mindre lagringen skjer på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet eller produktene,har lokaler som er utstyrt for å sikre at temperaturkravene fastsatt i kapittel III, oppfylles,har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt og produkter, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning,oghar utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at de råstoffene som brukes, oppfyller følgende krav:Råstoffene som brukes til å tilberede kvernet kjøtt, skal oppfylle følgende krav:de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt,de skal komme fra skjelettmuskulatur, herunder tilhørende fettvev,de skal ikke komme fra:avskjær fra nedskjæring og renskjæring (bortsatt fra avskjær fra avpussing av hele muskler),mekanisk utbeinet kjøtt,kjøtt som inneholder beinbiter eller hud,ellerkjøtt fra hodet, med unntak av tyggemusklene, den ikke-muskulære delen av den hvite linje, området rundt forkneledd og haseledd, beinskrap og musklene i mellomgulvet (med mindre de serøse hinnene er fjernet).Følgende råstoffer kan brukes til å tilberede tilberedt kjøtt:ferskt kjøtt,kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1,ogdersom det er åpenbart at det tilberedte kjøttet ikke er beregnet til konsum uten at det først gjennomgår varmebehandling:kjøtt som kommer fra kverning eller finoppdeling av kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1, bortsett fra punkt 1 bokstav c) i),ogmekanisk utbeinet kjøtt som oppfyller kravene i kapittel III punkt 3 bokstav d).Råstoffene som brukes til å produsere mekanisk utbeinet kjøtt, skal oppfylle følgende krav:de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt,følgende skal ikke brukes til å produsere mekanisk utbeinet kjøtt:for fjørfe: føtter, halsskinn og hode,ogfor andre dyr: bein fra hodet, føtter, haler, lårbein, skinnebein, leggbein, overarmsbein, spolebein og albubein.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at følgende krav oppfylles:Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre at kjøttet som brukes:har en temperatur på høyst 4 °C for fjørfe, 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt,bringes inn i tilberedningslokalet etter hvert som det er behov for det.Følgende krav gjelder for produksjon av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt:med mindre vedkommende myndighet tillater at kjøttet utbeines like før det kvernes, skal fryst eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, være utbeinet før det fryses. Det kan lagres bare i et begrenset tidsrom,når det tilberedes av kjølt kjøtt, skal kvernet kjøtt tilberedes:senest tre dager etter slaktingen, når det gjelder fjørfe,senest seks dager etter slaktingen, når det gjelder andre dyr enn fjørfe,ellersenest 15 dager etter slaktingen av dyrene, når det gjelder utbeinet, vakuumpakket storfekjøtt,straks etter produksjonen skal kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt innpakkes eller emballeres, og:kjøles til en kjernetemperatur på høyst 2 °C for kvernet kjøtt og 4 °C for tilberedt kjøtt,ellerfryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere.Disse temperaturene skal holdes under lagring og transport.Følgende krav gjelder for produksjon og bruk av mekanisk utbeinet kjøtt som er produsert ved hjelp av teknikker som ikke endrer strukturen på de beina som brukes i produksjonen av mekanisk utbeinet kjøtt, og hvis innhold av kalsium ikke er vesentlig høyere enn i kvernet kjøtt:Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle.Mekanisk utbeining skal finne sted umiddelbart etter utbeiningen.Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke brukes umiddelbart etter at det er produsert, skal det innpakkes eller emballeres og deretter kjøles til en temperatur på høyst 2 °C eller fryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere. Disse temperaturkravene skal holdes under lagring og transport.Dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjennomført analyser som viser at mekanisk utbeinet kjøtt oppfyller de mikrobiologiske kriteriene for kvernet kjøtt som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, kan det brukes i tilberedt kjøtt som åpenbart ikke er beregnet på konsum, uten først å ha gjennomgått varmebehandling, samt i kjøttprodukter.Mekanisk utbeinet kjøtt som ikke er påvist å oppfylle kriteriene nevnt i bokstav d), kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.Følgende krav gjelder produksjon og bruk av mekanisk utbeinet kjøtt som er produsert med andre teknikker enn dem som er nevnt i punkt 3:Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle.Dersom mekanisk utbeining ikke finner sted omgående etter utbeining, skal kjøttbeinene lagres og transporteres ved en temperatur på høyst 2 °C, eller dersom de er fryst, ved en temperatur på -18 °C eller lavere.Kjøttbein fra fryste skrotter skal ikke fryses på nytt.Dersom mekanisk utbeinet kjøtt ikke brukes innen én time etter at det er produsert, skal det straks kjøles til en temperatur på høyst 2 °C.Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke foredles innen 24 timer etter kjøling, skal det fryses innen 12 timer etter at det er produsert, og det skal innen seks timer nå en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere.Fryst mekanisk utbeinet kjøtt skal innpakkes eller emballeres før lagring eller transport, det skal ikke lagres i mer enn tre måneder, og det skal holdes på en temperatur på -18 °C eller lavere under lagring og transport.Mekanisk utbeinet kjøtt kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt skal ikke fryses på nytt etter tining.

A.Krav til produksjonsområderProdusentene kan høste levende muslinger bare fra produksjonsområder med fast beliggenhet og faste grenser som vedkommende myndighet – når det er hensiktsmessig i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – har klassifisert som klasse A-, B- eller C-områder i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse A, til direkte konsum bare dersom de oppfyller kravene i kapittel V.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse B, til konsum bare etter at de er behandlet i en rensesentral eller etter gjenutlegging.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse C, til konsum bare etter gjenutlegging i et langt tidsrom i samsvar med del C i dette kapittel.Etter rensing eller gjenutlegging skal levende muslinger fra produksjonsområder i klasse B eller C oppfylle alle krav i kapittel V. Levende muslinger fra slike områder som ikke er blitt renset eller gjenutlagt, kan imidlertid sendes til en foredlingsvirksomhet der de skal behandles for å fjerne patogene mikroorganismer (eventuelt etter at sand, mudder eller slim er fjernet i samme eller i en annen virksomhet). Følgende behandlingsmetoder er tillatt:sterilisering i hermetisk lukkede beholdere,ogvarmebehandling som omfatter:nedsenking i kokende vann i den tiden det tar å heve kjernetemperaturen i muslingenes kjøtt til minst 90 °C og opprettholdelse av denne minstetemperaturen i 90 sekunder eller mer,koking i 3-5 minutter i en lukket beholder der temperaturen ligger på mellom 120 og 160 °C og trykket er på mellom 2 og 5 kg/cm2, etterfulgt av fjerning av skall og frysing av kjøttet til en kjernetemperatur på -20 °C,ogdampkoking under trykk i en lukket beholder der kravene til koketid og kjernetemperatur i muslingenes kjøtt nevnt i punkt i), er oppfylt. Det skal benyttes en validert metode. Det skal være innført framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene for å bekrefte at varmen fordeles jevnt.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke produsere levende muslinger i, eller høste dem fra, områder som vedkommende myndighet ikke har klassifisert, eller som er uegnet av helsemessige grunner. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta hensyn til alle relevante opplysninger om områdenes egnethet til produksjon og innhøsting, herunder opplysninger som er innhentet ved egenkontroll og fra vedkommende myndighet. De skal bruke disse opplysningene, særlig opplysninger om miljø- og værforhold, til å fastslå hvilken behandling som er mest hensiktsmessig å bruke på de høstede partiene.

B.Krav til innhøsting og håndtering etter innhøsting

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster levende muslinger, eller som håndterer dem umiddelbart etter innhøstingen, skal sikre at følgende krav oppfylles:Innhøstingsmetoder og videre håndtering skal ikke føre til ytterligere forurensning eller omfattende skade på skall eller vev hos levende muslinger, eller føre til endringer som i vesentlig grad påvirker deres egnethet til behandling ved rensing, foredling eller gjenutlegging. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig:beskytte levende muslinger på egnet måte mot knusing, skraping eller vibrasjoner,ikke utsette levende muslinger for ekstreme temperaturer,ikke sette de levende muslingene ut igjen i vann som kan føre til ytterligere forurensning,ogdersom de utfører kondisjoneringen i naturlige miljøer, bruke bare områder som er klassifisert som klasse A av vedkommende myndighet.Transportmidlene skal ha egnet avløp, være utstyrt for å sikre best mulige overlevelsesvilkår og gi effektiv beskyttelse mot forurensning.

C.Krav til gjenutlegging av levende muslinger

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjenutlegger levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan bruke bare de områdene som vedkommende myndighet har godkjent til gjenutlegging av levende muslinger. Områdene skal være klart avgrenset av bøyer, påler eller andre faste innretninger. Det skal være en minsteavstand mellom gjenutleggingsområder og også mellom gjenutleggingsområder og produksjonsområder, slik at enhver risiko for spredning av forurensning reduseres mest mulig.Vilkårene for gjenutlegging skal sikre best mulige vilkår for rensing. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig:bruke metoder for håndtering av levende muslinger beregnet på gjenutlegging, som gjør det mulig for muslingene å gje noppta næringsopptaket ved filtrering etter at de er satt ut i naturlige van nområder,ikke gjenutlegge levende muslinger så tett at det hindrer rensing,sette de levende muslingene ut i sjøvann i gjenutleggingsområdet i et passende tidsrom, som fastsettes avhengig av vanntemperaturen, og som skal være av minst to måneders varighet, med mindre vedkommende myndighet godkjenner et kortere tidsrom på grunnlag av en fareanalyse foretatt av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,ogsikre at det er tilstrekkelig avstand mellom de enkelte områdene innenfor et gjenutleggingsområde til å hindre sammenblanding av partier; systemet «alt inn, alt ut» skal benyttes, slik at et nytt parti ikke kan bringes inn før hele det forrige partiet er fjernet.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som forvalter gjenutleggingsområdene, skal føre løpende registre over de levende muslingenes opprinnelse, gjenutleggingsperioder, de gjenutleggingsområdene som benyttes, og det endelige bestemmelsesstedet for partiet etter gjenutlegging, og stille disse opplysningene til rådighet for vedkommende myndighet.

A.Krav til rensesentraler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som renser levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:Før rensing skal de levende muslingene vaskes rene for mudder og annet belegg med rent vann.Renseanlegget skal fungere på en slik måte at de levende muslingene raskt gjenopptar og opprettholder næringsopptaket ved filtrering, beskyttes mot forurensning fra avløpsvann og ikke forurenses på nytt og kan holde seg i live etter rensing i en slik tilstand at de kan innpakkes, lagres og transporteres før de omsettes.Mengden av levende muslinger som skal renses, skal ikke overskride rensesentralens kapasitet. De levende muslingene skal renses kontinuerlig i et tidsrom som er langt nok til at helsestandardene i kapittel V og de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles.Dersom en rensetank inneholder flere partier levende muslinger, skal de være av samme art, og behandlingens varighet skal fastsettes etter det partiet som krever lengst rensetid.Beholdere som brukes til å holde levende muslinger i renseanlegg, skal være konstruert slik at rent sjøvann kan strømme gjennom dem. Lagene av levende muslinger skal ikke være tykkere enn at skallene kan åpne seg under rensingen.Det skal ikke holdes krepsdyr, fisk eller andre sjødyr i en rensetank der levende muslinger blir renset.All emballasje med rensede levende muslinger som sendes til en ekspedisjonssentral, skal påføres en etikett som angir at alle muslingene er blitt renset.

B.Krav til ekspedisjonssentraler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver ekspedisjonssentraler, skal sikre at følgende krav oppfylles:Håndtering av levende muslinger, særlig kondisjonering, sortering, pakking og emballering, skal ikke føre til at produktet forurenses, eller påvirke muslingenes levedyktighet.Før forsendelsen skal skallene på levende muslinger vaskes grundig med rent vann.Levende muslinger skal komme fra:et produksjonsområde i klasse A,et gjenutleggingsområde,en rensesentral,elleren annen ekspedisjonssentral.Kravene i punkt 1 og 2 gjelder også for ekspedisjonssentraler om bord på fartøyer. Muslinger som håndteres i slike sentraler, skal komme fra et produksjonsområde i klasse A eller et gjenutleggingsområde.

I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at levende muslinger som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel.De skal ha organoleptiske egenskaper som viser at de er friske og levedyktige, herunder at skallene er rene, at de reagerer normalt på banking og har normal mengde kappevann.De skal ikke inneholde marine biotoksiner i samlede mengder (målt i hele kroppen eller i hver spiselig del for seg) som overstiger følgende grenseverdier:for paralyserende skjellgift (PSP), 800 mikrogram per kilogram,for hukommelsestap-toksin (ASP), 20 milligram domoinsyre per kilogram,for samlet innhold av okadasyre, dinofysistoksiner og pectenotoksiner, 160 mikrogram okadasyreekvivalenter per kilogram,for yessotoksiner, 1 milligram yessotoksinekvivalenter per kilogram,ogfor azaspirsyrer, 160 mikrogram azaspirsyreekvivalenter per kilogram.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster kamskjell utenfor klassifiserte produksjonsområder, eller som håndterer slike kamskjell, skal oppfylle følgende krav:Kamskjell skal ikke omsettes med mindre de er høstet og håndtert i samsvar med kapittel II del B og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V, som godtgjort ved en ordning med egenkontroll.Når opplysninger fra offentlige overvåkingsprogrammer gjør det mulig for vedkommende myndighet å klassifisere innhøstingsområdet – når det er hensiktsmessig i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – får dessuten bestemmelsene i kapittel II del A tilsvarende anvendelse på kamskjell.Kamskjell kan omsettes til konsum bare gjen nom en fiskeauksjon, en ekspedisjonssentral eller en foredlingsvirksomhet. Når driftsansvarlige for slike virksomheter håndterer kamskjell, skal de underrette vedkommende myndighet om dette, og når det gjelder ekspedisjonssentraler, skal disse oppfylle de relevante kravene i kapittel III og IV.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer kamskjell, skal oppfylle:kravene til dokumentasjon i kapittel I punkt 3-7, når det er relevant. I så fall skal registreringsdokumentet tydelig angi beliggenheten til det området der kamskjellene ble høstet,ellerkravene i kapittel VII til identifikasjonsmerking og merking når det gjelder emballerte kamskjell, og innpakkede kamskjell, dersom innpakningen gir samme beskyttelse som emballasjen.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at:fartøyer som brukes til å fange fiskerivarer fra deres naturlige miljø, eller til å håndtere eller foredle dem etter fisket, oppfyller de strukturelle kravene og utstyrskravene fastsatt i del I,ogarbeidsoperasjoner som utføres om bord på fartøyer, finner sted i samsvar med reglene fastsatt i del II.

I.Strukturelle krav og utstyrskrav

A.Krav til alle fartøyerFartøyer skal være utformet og konstruert slik at varene ikke forurenses med bunnvann, spillvann, røyk, drivstoff, olje, smørefett eller andre skadelige stoffer.Overflater som fiskerivarene kommer i kontakt med, skal være av egnet korrosjonsbestandig materiale som er glatt og lett å rengjøre. Overflatene skal være belagt med et holdbart materiale som ikke er giftig.Utstyr og materialer som brukes til arbeid med fiskerivarer, skal være av korrosjonsbestandig materiale som er lett å rengjøre og desinfisere.Dersom fartøyene har et vanninntak til vann som brukes til fiskerivarer, skal dette være plassert slik at vannforsyningen ikke forurenses.

B.Krav til fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre ferske fiskerivarer i mer enn 24 timerFartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre fiskerivarer i mer enn 24 timer, skal være utstyrt med lasterom, tanker eller beholdere til lagring av fiskerivarer ved de temperaturene som er fastsatt i kapittel VII.Lasterommene skal være atskilt fra maskinrom og mannskapsrom med skillevegger som er tilstrekkelig tette til å hindre enhver forurensning av de lagrede fiskerivarene. Lasterom og beholdere som brukes til lagring av fiskerivarer, skal være utformet slik at varene lagres under tilfredsstillende hygieniske forhold, og om nødvendig sikre at smeltevann ikke forblir i kontakt med varene.I fartøyer som er utstyrt for kjøling av fiskerivarer i kjølt, rent sjøvann, skal tankene ha innretninger som sikrer en jevn temperatur i hele tanken. Slike innretninger skal ha en kjølekapasitet som sikrer at blandingen av fisk og sjøvann når en temperatur på høyst 3 °C seks timer etter innlasting, og høyst 0 °C etter 16 timer, og gjør det mulig å overvåke og om nødvendig registrere temperaturene.

C.Krav til frysefartøyer

Frysefartøyer skal:ha fryseutstyr med tilstrekkelig kapasitet til å senke temperaturen raskt til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere,ha fryseutstyr med tilstrekkelig kapasitet til at fiskerivarene kan lagres i lasterommene ved en temperatur på -18 °C eller lavere. Lasterommene skal være utstyrt med en innretning som registrerer temperaturen og er plassert slik at den lett kan avleses. Temperaturføleren skal være plassert i det området i lasterommet der temperaturen er høyest,ogoppfylle kravene til fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre fiskerivarer i mer enn 24 timer, fastsatt i del B punkt 2.

D.Krav til fabrikkskipFabrikkskip skal minst ha følgende:et eget mottaksområde der fiskerivarene tas om bord, og som er utformet slik at fangster som tas etter hverandre, kan holdes atskilt. Området skal være lett å rengjøre og utformet slik at fiskerivarene er beskyttet mot sol og vær og vind, og mot alle kilder til forurensning,et hygienisk system for å bringe fiskerivarene fra mottaksområdet til arbeidsplassen,arbeidsplasser som er store nok til at fiskerivarene kan tilberedes og foredles under tilfredsstillende hygieniske forhold, de skal være lette å rengjøre og desinfisere og være utformet slik at enhver forurensning av fiskerivarene unngås,tilstrekkelig store lagringssteder for ferdige varer, utformet slik at de er lette å rengjøre. Dersom en enhet for avfallsbehandling er i bruk om bord, skal et eget lasterom benyttes til lagring av dette avfallet,et lokale til lagring av emballasjemateriale, som er atskilt fra de stedene der varene tilberedes og foredles,spesialutstyr til å føre avfall og fiskerivarer som er uegnet til konsum, enten direkte i sjøen, eller dersom omstendighetene krever det, inn i en vanntett tank som brukes bare til dette formål. Dersom avfallet lagres og behandles om bord, skal det av hygienehensyn være avsatt særskilte lokaler til dette formål,et vanninntak skal være plassert slik at vannforsyningen ikke forurenses,oghåndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballerte fiskerivarer, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.Fabrikkskip der krepsdyr og bløtdyr kokes, kjøles og innpakkes om bord, behøver imidlertid ikke å oppfylle kravene i punkt 1 dersom det ikke foregår noen andre former for håndtering eller foredling om bord på slike fartøyer.Fabrikkskip som fryser fiskerivarer, skal ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøyer i del C punkt 1 og 2.

II.HygienekravVed bruk skal de delene av fartøyene eller de beholderne som er beregnet på lagring av fiskerivarer, være rene og i god stand. De må særlig ikke være forurenset av drivstoff eller bunnvann.Så snart fiskerivarene er tatt om bord, skal de vernes mot forurensning og mot påvirkning fra solen eller andre varmekilder.►M6– – – ◄M6Fiskerivarene skal håndteres og lagres på en slik måte at de ikke skades. Personer som håndterer fiskerivarene, kan benytte spisse redskaper til å flytte stor fisk som kan skade dem, forutsatt at kjøttet i disse varene ikke skades.Alle fiskerivarer unntatt dem som skal lagres levende, skal kjøles så snart som mulig etter at de er tatt om bord. Når kjøling ikke er mulig, skal imidlertid fiskerivarene landes så snart som mulig.►M6– – –Når fisk hodekappes og/eller sløyes om bord, skal dette utføres på en hygienisk måte så snart som mulig etter fangst, og produktene skal umiddelbart vaskes grundig. Innvoller og deler som kan utgjøre en fare for menneskers helse skal fjernes så snart som mulig og holdes atskilt fra produkter som er beregnet på konsum. Lever, rogn og melke som er beregnet på konsum skal oppbevares på is, ved en temperatur som nærmer seg temperaturen for smeltende is, eller fryses.◄M6Når hel fisk beregnet på konservering fryses i saltlake, skal varen ha en temperatur på -9 °C eller lavere. Saltlaken skal ikke være en kilde til forurensning av fisken.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav, når det er relevant, er oppfylt i virksomheten:

A.Krav til ferske fiskerivarerDersom kjølte, uemballerte varer ikke distribueres, avsendes, tilberedes eller foredles omgående etter at de ankommer en virksomhet på land, skal de lagres i is på passende sted. Det skal legges på ny is så ofte som nødvendig. Emballerte ferske fiskerivarer skal kjøles til en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.►M6Håndtering som hodekapping og sløying skal utføres på en hygienisk måte. Når det fra et teknisk og handelsmessig ståsted er mulig å sløye fisken, skal dette gjøres så raskt som mulig etter at produktene er fanget eller ilandført. Produktene skal vaskes grundig umiddelbart etterpå.◄M6Arbeidsoperasjoner som filetering og skjæring i skiver skal utføres slik at ikke filetene eller skivene forurenses eller ødelegges. Filetene og skivene skal befinne seg på arbeidsbordene bare den tiden det tar å tilberede dem. Fileter og skiver skal pakkes inn og om nødvendig emballeres, og de skal kjøles så raskt som mulig etter tilberedningen.Beholdere som brukes til forsendelse eller lagring av uemballerte bearbeidede ferske fiskerivarer lagret i is, skal sikre at smeltevannet ikke forblir i kontakt med varene.Hele eller sløyde ferske fiskerivarer kan transporteres og lagres i kjølt vann om bord på fartøyer. De kan også transporteres i kjølt vann etter landingen, og transporteres fra akvakulturanlegget, til de ankommer den første virksomheten på land som utfører andre aktiviteter enn transport og sortering.

B.Krav til fryste produkter

Virksomheter på land som fryser fiskerivarer, skal ha utstyr som oppfyller kravene fastsatt for frysefartøyer i avsnitt VIII kapittel I del I C punkt 1 og 2.

C.Krav til mekanisk utbeinede fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller mekanisk utbeinede fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:Råstoffene som brukes, skal oppfylle følgende krav:det skal brukes bare hel fisk og bein etter filetering til å produsere mekanisk utbeinede fiskerivarer,alle råstoffer skal være fri for innvoller.Framstillingsprosessen skal oppfylle følgende krav:mekanisk utbeining skal utføres så raskt som mulig etter fileteringen,dersom det brukes hel fisk, skal den sløyes og vaskes på forhånd,etter framstillingen skal mekanisk utbeinede fiskerivarer fryses så raskt som mulig eller blandes med en vare som skal fryses eller gjennomgå en stabiliserende behandling.

D.Krav som gjelder parasitterFølgende fiskerivarer skal fryses ved en temperatur på -20 °C eller lavere i alle deler av varen i minst 24 timer. Denne behandlingen skal brukes på den rå varen eller den ferdige varen:fiskerivarer som skal konsumeres rå eller nesten rå,fiskerivarer av følgende arter, dersom de skal kaldrøykes og kjernetemperaturen i fiskerivaren er på høyst 60 °C:sild,makrell,brisling,(vill) atlanterhavslaks og stillehavslaks,ogmarinerte og/eller saltede fiskerivarer, dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig til å ødelegge larver av rundmark.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak behøver ikke å utføre behandlingen som kreves i punkt 1, dersom:det foreligger epidemiologiske data som viser at de fiskefeltene der fisken har sin opprinnelse, ikke utgjør noen helsefare når det gjelder forekomsten av parasitter,ogvedkommende myndighet gir tillatelse til det.Fiskerivarene nevnt i punkt 1 skal når de omsettes, være ledsaget av et dokument fra produsenten som angir hvilken type behandling de har gjennomgått, unntatt når de leveres til sluttforbrukeren.►M6– – –

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at følgende krav oppfylles i virksomheter som håndterer visse bearbeidede fiskerivarer.

A.Krav ved koking av krepsdyr og bløtdyrKoking skal etterfølges av hurtig kjøling. Dersom ingen andre konserveringsmåter benyttes, skal kjølingen fortsette til en temperatur som nærmer seg temperaturen for smeltende is er nådd.Fjerning av skall og pilling skal utføres på en hygienisk måte for å unngå at produktet forurenses. Når slik håndtering gjøres for hånd, skal personalet være særlig omhyggelige når de vasker hendene.Etter fjerning av skall og pilling skal kokte produkter fryses umiddelbart, eller så snart som mulig kjøles til den temperaturen som er fastsatt i kapittel VII.

B.Krav til fiskeolje beregnet på konsumRåvarer som brukes i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum skal:komme fra virksomheter, herunder fartøyer, som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller til denne forordning,komme fra fiskerivarer som er egnet til konsum og som er i samsvar bestemmelsene i dette avsnitt,transporteres og lagres under hygieniske forhold,kjøles så snart som mulig og beholde den temperaturen som er fastsatt i kapittel VII.Som unntak fra nr. 1 bokstav d) kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak unnlate å kjøle fiskerivarene når hele fiskerivarer brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum, og råvaren bearbeides innen 36 timer etter lasting, forutsatt at kriteriene for ferskhet er oppfylt og verdien av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN) i de ubearbeidede fiskerivarene ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i avsnitt II kapittel I nr. 1 i vedlegg II til kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005.*I produksjonsprosessen for fiskeolje må det sikres at alle råvarer som er beregnet på framstilling av rå fiskeolje gjennomgår behandling, herunder ev. oppvarming, pressing, separering, sentrifugering, bearbeiding, raffinering og rensing før oljen bringes i omsetning til sluttforbrukeren.Forutsatt at råvarene og produksjonsprosessen oppfyller kravene som gjelder for fiskeolje beregnet på konsum, kan en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak produsere og lagre både fiskeolje til konsum og fiskeolje og fiskemel som ikke er beregnet på konsum i den samme virksomheten.I påvente av fastsettelse av særskilt fellesskapsregelverk skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at fiskeolje som bringes i omsetning til sluttforbrukeren er i samsvar med nasjonale regler.

I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, avhengig av produktet eller fiskearten, sikre at fiskerivarer som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel. ►M6Kravene i del B og D får ikke anvendelse på hele fiskerivarer som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum. ◄M6

A.Fiskerivarers organoleptiske egenskaper

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal utføre en organoleptisk undersøkelse av fiskerivarer. Denne undersøkelsen skal særlig sikre at fiskerivarene oppfyller eventuelle kriterier for ferskhet.

B.Histamin

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at grenseverdiene for histamin ikke overskrides.

C.Totalt flyktig nitrogen

Uforedlede fiskerivarer skal ikke omsettes dersom kjemiske undersøkelser viser at grenseverdiene når det gjelder TVB-N eller TMA-N, er overskredet.

D.Parasitter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at fiskerivarer har gjennomgått en visuell kontroll med det formål å påvise synlige parasitter før de omsettes. De skal ikke omsette fiskerivarer til konsum som er tydelig angrepet av parasitter.

E.Toksiner som er farlige for menneskers helse►M6Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk fra følgende familier, skal ikke bringes i omsetning:Tetraodontidae, Molidae, DiodontidaeogCanthigasteridae.Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familienGempylidae, særligRuvettus pretiosusogLepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og skal merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen.Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet skal angis på etiketten.◄M6Fiskerivarer som inneholder biotoksiner som ciguateratoksin eller muskellammende toksiner, skal ikke omsettes. Fiskerivarer som kommer fra muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, kan imidlertid omsettes dersom de er produsert i samsvar med avsnitt VII og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V punkt 2 i samme avsnitt.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som lagrer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:Ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, skal oppbevares ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.Fryste fiskerivarer skal lagres ved en temperatur på -18 °C eller lavere i alle deler av varen. For hel fisk fryst i saltlake og beregnet på konservering, skal imidlertid temperaturen ikke overstige -9 °C.Fiskerivarer som holdes levende, skal oppbevares ved en temperatur og på en måte som ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:Fiskerivarer skal under transport lagres ved den fastsatte temperaturen. Dette gjelder særlig:ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, som skal lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is,fryste fiskerivarer, med unntak av fryst fisk i saltlake beregnet på konservering, som under transporten skal lagres ved en jevn temperatur på -18 °C eller lavere i alle deler av varen, eventuelt med kortvarige stigninger på høyst 3 °C.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak trenger ikke å overholde punkt 1 bokstav b) når fryste fiskerivarer transporteres fra et kjølelager til en godkjent virksomhet for å bli tint der ved ankomst, for det formål å tilberedes og/eller foredles, dersom det dreier seg om en kort strekning og vedkommende myndighet tillater det.Dersom fiskerivarer lagres i is, skal smeltevannet ikke forbli i kontakt med varene.Fiskerivarer som skal omsettes levende, skal transporteres på en slik måte at det ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.►M3

I denne del menes med:«Råmelk», den væsken som skilles ut fra melkekjertlene hos melkeproduserende dyr opptil tre til fem dager etter nedkomst, som er rik på antistoffer og mineraler, og som kommer før produksjonen av rå melk.«Råmelkbaserte produkter», foredlede produkter som er framstilt ved foredlingen av råmelk eller ved videre foredling av slike foredlede produkter.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer, eller eventuelt samler opp rå melk og råmelk, skal sikre at kravene fastsatt i dette kapittel, oppfylles.

I.Helsekrav ved produksjon av rå melk og råmelkRå melk og råmelk skal komme fra dyr:som ikke viser noen symptomer på smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom melk og råmelk,som har en god allmenn helsetilstand, som ikke viser noen tegn på sykdom som kan føre til at melken og råmelken forurenses, og som særlig ikke lider av noen infeksjon i kjønnsorganene med utflod, av enteritt med diaré og feber eller av en synlig jurbetennelse,som ikke har sår på juret som kan påvirke melken og råmelken,som ikke er blitt behandlet med ikke-tillatte stoffer eller produkter, og som ikke har gjennomgått en ulovlig behandling som definert i direktiv 96/23/EF,der den tilbakeholdingstiden som er foreskrevet ved behandling med tillatte produkter eller stoffer, er blitt overholdt.Særlig med hensyn til brucellose, skal rå melk og råmelk komme fra:kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF1er fri eller offisielt fri for brucellose,sauer eller geiter som tilhører en besetning som er offisielt fri for eller fri for brucellose i henhold til direktiv 91/68/EØF,2ellerhunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for brucellose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet.Med hensyn til tuberkulose, skal rå melk og råmelk komme fra:kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF er offisielt fri for tuberkulose, ellerhunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for tuberkulose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet.Dersom geiter holdes sammen med kuer, skal geitene undersøkes for tuberkulose, og det skal tas tuberkuloseprøver.Rå melk fra dyr som ikke oppfyller kravene i nr. 2, kan imidlertid brukes med tillatelse fra vedkommende myndighet:når det gjelder kuer eller bøfler som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, etter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve,når det gjelder sauer eller geiter som ikke har reagert positivt på en brucelloseprøve, eller som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, enten:til framstilling av ost med en modningstid på minst to måneder, elleretter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve, ognår det gjelder hunndyr av andre arter som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, men som tilhører en besetning der det er påvist brucellose eller tuberkulose etter kontrollene nevnt i nr. 2 bokstav a) iii) eller nr. 2 bokstav b) ii), dersom melken behandles slik at den er trygg.Rå melk og råmelk fra dyr som ikke oppfyller kravene i nr. 1-3, særlig alle dyr som enkeltvis har reagert positivt på forebyggende prøver for tuberkulose eller brucellose som nevnt i direktiv 64/432/EØF og direktiv 91/68/EØF, skal ikke brukes til konsum.Isoleringen av dyr som er angrepet av eller som er mistenkt for å være angrepet av noen av sykdommene nevnt i nr. 1 eller 2, må være effektiv for å unngå eventuelle skadevirkninger på andre dyrs melk og råmelk.

II.Hygiene på driftsenheter der det produseres melk og råmelk

A.Krav til lokaler og utstyrMelkemaskiner og lokaler der melk og råmelk lagres, håndteres eller kjøles, skal være plassert og utformet på en slik måte at risikoen for forurensning av melken og råmelken begrenses.Lokaler eller innretninger til lagring av melk og råmelk skal være beskyttet mot skadedyr, være tilstrekkelig atskilt fra de lokalene der det holdes dyr, og dersom dette er nødvendig for å oppfylle kravene nevnt i del B, ha egnet kjøleutstyr.Overflater på utstyr som kommer i kontakt med melk og råmelk (redskaper, beholdere, tanker o.l. beregnet på melking, oppsamling eller transport), skal være lette å rengjøre og om nødvendig desinfisere, og skal holdes i god stand. Dette krever at det brukes glatte, vaskbare materialer som ikke er giftige.Etter bruk skal slike overflater rengjøres og om nødvendig desinfiseres. Etter hver transport eller etter hver rekke av transporter dersom tidsrommet mellom lossingen og den påfølgende lastingen er svært kort, men under alle omstendigheter minst én gang om dagen, skal beholdere og tanker som er brukt til transport av rå melk og råmelk, rengjøres og desinfiseres på en hensiktsmessig måte før de brukes på nytt.

B.Hygiene under melking, oppsamling og transportMelking skal utføres på en hygienisk måte, der særlig følgende skal sikres:før melkingen startes, skal spener, jur og nærliggende områder være rene,melk og råmelk fra hvert dyr skal kontrolleres for organoleptiske eller fysikalsk-kjemiske avvik enten av den personen som melker, eller ved en metode som gir tilsvarende resultater, og melk og råmelk som viser slike avvik, skal ikke brukes til konsum,melk og råmelk fra dyr som viser kliniske tegn på jursykdom, skal ikke brukes til konsum med mindre det skjer i samsvar med en veterinærs instrukser,dyr som gjennomgår medisinsk behandling som gjør det sannsynlig at restmengder overføres til melken og råmelken, skal identifiseres, og melken og råmelken som kommer fra slike dyr før utløpet av den foreskrevne tilbakeholdingstiden, skal ikke brukes til konsum, ogspenedyppingsmidler eller spenespray skal brukes bare dersom de er godkjent eller registrert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om omsetning av biocidprodukter,1råmelk skal melkes for seg og ikke blandes med rå melk.Umiddelbart etter melking, skal melk og råmelk plasseres på et rent sted som er utformet og utstyrt slik at forurensning unngås.Melken skal omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag.Råmelken skal lagres separat og omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag, eller den skal fryses.Under transporten må kjølekjeden opprettholdes, og ved ankomst til bestemmelsesvirksomheten skal melkens og råmelkens temperatur ikke overstige 10 °C.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak behøver ikke å oppfylle temperaturkravene fastsatt i nr. 2 og 3, dersom melken oppfyller kriteriene fastsatt i del III, og dersom:melken foredles innen to timer etter melking, ellerdet av tekniske grunner er nødvendig med en høyere temperatur i forbindelse med framstillingen av visse melkeprodukter og vedkommende myndighet tillater dette.

C.Hygienekrav til personalePersoner som melker og/eller håndterer rå melk og råmelk, skal være iført egnede, rene klær.Personer som melker, skal sørge for en høy grad av personlig renslighet. I nærheten av stedet der melkingen foregår, skal det derfor finnes egnet utstyr, slik at personer som melker eller håndterer rå melk og råmelk, kan vaske hender og armer.

III.Kriterier for rå melk og råmelkFølgende kriterier for rå melk gjelder inntil det er fastsatt standarder innenfor rammen av en mer spesifikk lovgivning om kvaliteten på melk og melkeprodukter.Nasjonale kriterier for råmelk når det gjelder kimtall, somatisk celletall eller restmengder av antibiotika, får anvendelse i påvente av at det vedtas særlige fellesskapsbestemmelser.Et representativt antall prøver av rå melk og råmelk som er samlet opp ved tilfeldig utvalg fra driftsenheter for melkeproduksjon, skal når det gjelder rå melk, kontrolleres med hensyn til om kravene i nr. 3 og 4 er oppfylt, og når det gjelder råmelk, med hensyn til om de eksisterende nasjonale kriteriene nevnt i nr. 1 bokstav b), er oppfylt. Kontrollene skal utføres av eller på vegne av:den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som produserer melken,den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som samler opp eller foredler melken,en gruppe av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, ellerinnenfor rammen av en nasjonal eller regional kontrollordning.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre framgangsmåter for å sikre at rå melk oppfyller følgende kriterier:for rå kumelk:Kimtall ved 30 °C (per ml)≤ 100 000Somatisk celletall (per ml)≤ 400 000Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på tre måneder, med minst én prøve per måned, med mindre vedkommende myndighet fastsetter en annen metode for å ta hensyn til sesongmessige svingninger i produksjonsnivåene.for rå melk fra andre arter:Kimtall ved 30 °C (per ml)≤ 1 500 000*Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.Dersom rå melk fra andre arter enn kuer er beregnet på framstilling av produkter som framstilles av rå melk ved en prosess som ikke omfatter varmebehandling, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak imidlertid treffe tiltak for å sikre at den rå melken som brukes, oppfyller følgende kriterium:Kimtall ved 30 °C (per ml)≤ 500 000

I.TemperaturkravDriftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at ved mottak på en foredlingsvirksomhet,kjøles melken raskt til en temperatur på høyst 6 °C,kjøles råmelken raskt til en temperatur på høyst 6 °C, eller holdes fryst,og lagres ved denne temperaturen til den skal foredles.Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan imidlertid lagre melk og råmelk ved en høyere temperatur:dersom foredlingen påbegynnes umiddelbart etter melkingen, eller innen fire timer etter at melken er mottatt på foredlingsvirksomheten, ellerdersom vedkommende myndighet av teknologiske grunner tillater en høyere temperatur i forbindelse med framstilling av visse melkeprodukter eller råmelkbaserte produkter.

II.Krav til varmebehandlingDersom rå melk, råmelk, melkeprodukter eller råmelkbaserte produkter varmebehandles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at kravene i kapittel XI i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 oppfylles. Når følgende prosesser benyttes, skal de særlig sikre at disse er i samsvar med angitte spesifikasjoner:Pasteurisering skjer ved en behandling som omfatter:høy temperatur i kort tid (minst 72 °C i 15 sekunder),lav temperatur i lang tid (minst 63 °C i 30 minutter), ellerandre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning,slik at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling.Behandling ved ultrahøy temperatur (UHT) skjer ved en behandling som:omfatter en kontinuerlig varmestrøm ved høy temperatur i kort tid (ikke under 135 °C i et passende tidsrom), slik at det behandlede produktet ikke innholder noen levedyktige mikroorganismer eller sporer som kan vokse i produktet når det oppbevares i en aseptisk, lukket beholder i omgivelsestemperatur, oger tilstrekkelig for å sikre at produktene fortsatt er mikrobiologisk stabile etter inkubasjon i 15 dager ved 30 °C i lukkede beholdere, eller i sju dager ved 55 °C i lukkede beholdere, eller etter bruk av en annen metode som viser at produktet har gjennomgått en egnet varmebehandling.Når driftsansvarlige for næringsmiddelforetak vurderer om rå melk og råmelk skal varmebehandles, skal de:ta hensyn til de framgangsmåtene som er utviklet i samsvar med HACCP-prinsippene i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004, ogoppfylle alle krav som vedkommende myndighet stiller i denne forbindelse når den godkjenner virksomheter eller utfører kontroller i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.

III.Kriterier for rå kumelk►M6Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller melkeprodukter skal innføre framgangsmåter for å sikre, umiddelbart før varmebehandlingen og dersom tidsrommet angitt i framgangsmåtene som bygger på HACCP-prinsippene er overskredet,at rå kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 300 000 per ml, ogat behandlet kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 100 000 per ml.◄M6►M3Dersom melken ikke oppfyller kriteriene i nr. 1, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket underrette vedkommende myndighet og treffe tiltak for å korrigere manglene.

Forbrukerpakninger med flytende melkeprodukter og råmelkbaserte produkter skal lukkes med lukkemekanismer som hindrer forurensning, umiddelbart etter tapping i den virksomheten der den siste varmebehandlingen finner sted. Lukkemekanismene skal være utformet på en slik måte at det klart framgår og lett kan kontrolleres om de har vært åpnet.

Som unntak fra kravene i vedlegg II avsnitt I:kan identifikasjonsmerket, i stedet for å angi godkjenningsnummeret til virksomheten, omfatte en henvisning til hvor på innpakningen eller emballasjen virksomhetens godkjenningsnummer er angitt,er det på returflasker tilstrekkelig at identifikasjonsmerket angir bare avsenderstatens landkode og virksomhetens godkjenningsnummer.◄M3

I.Krav til virksomheter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som framstiller eggprodukter, er oppført og har planløsning og utstyr som sikrer at følgende arbeidsoperasjoner er atskilt:vasking, tørking og desinfisering av skitne egg, dersom dette utføres,knekking av egg, oppsamling av massen og fjerning av skall og hinner,ogandre arbeidsoperasjoner enn dem som er nevnt i punkt 1 og 2.

II.Råstoffer til framstilling av eggprodukter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at råstoffer som brukes til framstilling av eggprodukter, oppfyller følgende krav:►M6Skall fra egg som brukes i framstillingen av eggprodukter, skal være fullt utviklet og uten sprekker. Klinkegg kan imidlertid brukes til å framstille flytende egg eller eggprodukter dersom produksjonsvirksomheten eller et pakkeri leverer dem direkte til en virksomhet som er godkjent til framstilling av flytende egg eller til et bearbeidingsanlegg hvor de skal knekkes så snart som mulig.◄M6Flytende egg framstilt på en virksomhet som er godkjent for dette formål, kan brukes som råstoff. Flytende egg skal framstilles i samsvar med kravene i punkt 1, 2, 3, 4 og 7 i del III.

III.Særlige hygienekrav ved framstilling av eggprodukter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at alle arbeidsoperasjoner utføres på en slik måte at forurensning i forbindelse med produksjon, håndtering og lagring av eggprodukter unngås, særlig ved å sikre at følgende krav oppfylles.Egg skal ikke knekkes med mindre de er rene og tørre.Egg skal knekkes på en slik måte at forurensning begrenses mest mulig, særlig ved å sikre at denne arbeidsoperasjonen er tilstrekkelig atskilt fra andre arbeidsoperasjoner. Klinkegg skal foredles så snart som mulig.Alle andre egg enn hønseegg, kalkunegg og perlehønsegg skal håndteres og foredles for seg. Alt utstyr skal rengjøres og desinfiseres før foredlingen av hønse-, kalkun- og perlehønsegg gjenopptas.Eggmassen skal ikke tas ut ved at eggene sentrifugeres eller knuses, og det er heller ikke tillatt å utvinne rester av eggehvite til konsum ved sentrifugering av tomme skall.►M1Etter knekking skal alle bestanddeler av det flytende egget foredles så raskt som mulig for å eliminere mikrobiologiske farer eller redusere dem til et akseptabelt nivå. Et parti som er utilstrekkelig foredlet, kan omgående gjennomgå en ny foredling på samme virksomhet, forutsatt at denne foredlingen gjør det egnet til konsum. Når det konstateres at et parti er uegnet til konsum, skal det denatureres for å sikre at det ikke brukes til konsum.◄M1Det er ikke påkrevd å foredle eggehvite beregnet på framstilling av tørket eller krystallisert albumin, som senere skal varmebehandles.Dersom flytende egg ikke foredles umiddelbart etter at de er knekket, skal de lagres enten fryst eller ved en temperatur på høyst 4 °C. Lagringstidsrommet ved 4 °C før foredlingen skal ikke overstige 48 timer. Disse kravene gjelder imidlertid ikke produkter som skal avsukres, dersom avsukringsprosessen finner sted så snart som mulig.Produkter som ikke er stabilisert slik at de er holdbare ved romtemperatur, skal kjøles til en temperatur på høyst 4 °C. Produkter som skal fryses, må fryses omgående etter foredlingen.

IV.Spesifikasjoner for analyseKonsentrasjonen av 3-hydroksysmørsyre skal ikke overstige 10 mg per kg tørrstoff i det ikke-modifiserte eggproduktet.Innholdet av melkesyre i råstoffet som brukes til framstilling av eggprodukter, skal ikke overstige 1 g per kg tørrstoff. For fermenterte produkter skal denne verdien imidlertid være den verdien som registreres før fermenteringsprosessen.Mengden av eggeskallrester og hinner og eventuelle andre partikler i det foredlede eggproduktet skal ikke overstige 100 mg per kg eggprodukt.

V.Merking og identifikasjonsmerkingI tillegg til de allmenne kravene til identifikasjonsmerking fastsatt i vedlegg II avsnitt I, skal forsendelser av eggprodukter som ikke er beregnet på detaljhandel, men som ingrediens i framstillingen av et annet produkt, være utstyrt med en etikett som angir eggproduktenes lagringstemperatur og garanterte holdbarhetstid.►M1Når det gjelder flytende egg, skal etiketten nevnt i punkt 1 også være påført ordene: «ikke-pasteuriserte flytende egg – skal behandles på mottakerstedet» og angivelse av dag og klokkeslett da eggene ble knekket.◄M1

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder froskelår og snegler til konsum, skal sikre at følgende krav oppfylles:Frosker og snegler skal avlives på en virksomhet som er oppført og har planløsning og utstyr for dette formål.Virksomheter der froskelår tilberedes, skal ha et eget lokale til oppbevaring og vasking av levende frosker, og til slakting og avbløding av dem. Dette lokalet skal være fysisk atskilt fra tilberedningslokalet.Frosker og snegler som dør på annen måte enn ved avliving i virksomheten, skal ikke tilberedes til konsum.Frosker og snegler skal gjennomgå en organoleptisk undersøkelse ved prøvetaking. Dersom denne undersøkelsen viser at de kan utgjøre en fare, skal de ikke brukes til konsum.Umiddelbart etter tilberedningen skal froskelår vaskes grundig under rennende drikkevann og omgående kjøles til en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is, fryses eller foredles.Etter avlivingen skal sneglenes lever- og bukspyttkjertel, dersom den kan utgjøre en fare, fjernes og ikke brukes til konsum.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som samler inn eller foredler råstoff for produksjon av smeltet animalsk fett og fettgrever, oppfyller følgende krav:Sentraler som samler inn råstoff og transporterer det videre til foredlingsvirksomheter, skal være utstyrt med innretninger for lagring av råstoff ved en temperatur på høyst 7 °C.Hver foredlingsvirksomhet skal ha:kjøleinnretninger,et ekspedisjonslokale, med mindre virksomheten bare leverer smeltet animalsk fett i tanker,ogom nødvendig egnet utstyr for tilberedning av produkter som består av smeltet animalsk fett blandet med andre næringsmidler og/eller smaksingredienser.De kjøleinnretningene som er nevnt i punkt 1 og punkt 2 bokstav a), er imidlertid ikke nødvendig dersom råstoffet leveres slik at det aldri lagres eller transporteres uten aktiv kjøling på annen måte enn fastsatt i kapittel II punkt 1 bokstav d).

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder smeltet animalsk fett og fettgrever, skal sikre at følgende krav oppfylles:Råstoffet skal:komme fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem,bestå av fettvev eller bein, som er rimelig fri for blod og urenheter,komme fra virksomheter som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning,ogtransporteres og lagres under hygieniske forhold og ved en kjernetemperatur på høyst 7 °C, til smeltingen finner sted. Råstoffet kan imidlertid lagres og transporteres uten aktiv kjøling dersom det smeltes innen 12 timer etter at det er framstilt.Det er forbudt å bruke løsemidler under smeltingen.Dersom fettet som skal raffineres, oppfyller kravene som er fastsatt i punkt 4, kan smeltet animalsk fett framstilt i samsvar med punkt 1 og 2, raffineres ved samme virksomhet eller ved en annen virksomhet for å forbedre fettets fysikalsk-kjemiske kvalitet.Smeltet animalsk fett skal, avhengig av typen, oppfylle følgende standarder:DrøvtyggereSvinAnnet animalsk fettSpiselig talgTalg til raffineringSpiselig fettSmult og annet fett til raffineringSpiseligTil raffineringPremier jus1AnnetSmult2AnnetHøyeste innhold av FFA (m/m % oleinsyre)0,751,253,00,751,252,01,253,0Høyeste innhold av peroksid4 meq/kg4 meq/kg6 meq/kg4 meq/kg4 meq/kg6 meq/kg4 meq/kg10 meq/kgUløselige urenheter i altHøyst 0,15 %Høyst 0,5Lukt, smak, fargeNormal

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som behandler mager, blærer og tarmer, skal sikre at følgende krav oppfylles:Dyretarmer, -blærer og -mager skal omsettes bare dersom:de kommer fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem,de er saltet, varmebehandlet eller tørket,ogdet etter behandlingen nevnt i bokstav b), er truffet effektive tiltak for å hindre at de forurenses på nytt.Behandlede mager, blærer og tarmer som ikke kan lagres ved romtemperatur, skal lagres kjølt ved hjelp av innretninger beregnet på dette formålet, inntil de skal avsendes. Særlig skal produkter som ikke er saltet eller tørket, lagres ved en temperatur på høyst 3 °C.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at gelatinen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor:RestmengderGrenseverdiAs1 ppmPb5 ppmCd0,5 ppmHg0,15 ppmCr10 ppmCu30 ppmZn50 ppmSO2(Den europeiske farmakopé 2005)50 ppmH2O2(Den europeiske farmakopé 2005)10 ppm

Innpakning og emballasje som inneholder gelatin, skal være påført ordene «gelatin egnet til konsum» og angi dato for minste holdbarhet.◄M5

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kollagenet oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor.RestmengderGrenseverdiAs1 ppmPb5 ppmCd0,5 ppmHg0,15 ppmCr10 ppmCu30 ppmZn50 ppmSO2(Reith Williams)50 ppmH2O2[Den europeiske farmakopé 1986 (V2O2)]10 ppm

Innpakning og emballasje som inneholder kollagen, skal være påført ordene «kollagen egnet til konsum» og dato for tilberedning.►M5

DOKUMENTMODELL SOM SKAL LEDSAGE RÅSTOFFER BEREGNET PÅ PRODUKSJON AV GELATIN ELLER KOLLAGEN BEREGNET PÅ KONSUM

Handelsdokumentets nummer:......................................................................I. Identifikasjon av råstofferRåstoffenes art:......................................................................Dyreart:......................................................................Type kolli:......................................................................Antall kolli:......................................................................Nettovekt (kg):......................................................................

II. Råstoffenes opprinnelsesstedOpprinnelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:.......................................................................Avsenders navn og adresse:1.......................................................................

III. Råstoffenes bestemmelsesstedBestemmelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:.......................................................................Mottakers navn og adresse:2.......................................

IV. Transportmiddel:......................................................................

Utstedt i .................................., den ............................................................................................

(Underskrift fra driftsansvarlig i eller en representant for opprinnelsesvirksomheten)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg I til EØS-avtalen.

For å lese forordningen se her: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134, del 6.2 nr. 53, kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008 og forordning (EF) nr. 1250/2008) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg I og II til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 2074/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1250/2008.

►BKommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005

som endret ved:

►M1Kommisjonsforordning (EF) nr. 1664/2006 av 6. november 2006►M2Kommisjonsforordning (EF) nr. 1244/2007 av 24. oktober 2007►M3Kommisjonsforordning (EF) nr. 1022/2008 av 17. oktober 2008►M4Kommisjonsforordning (EF) nr. 1250/2008 av 12. desember 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005

om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,1særlig artikkel 13 nr. 2,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,2særlig artikkel 9, 10 og 11,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum,3særlig artikkel 16, 17 og 18,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,4særlig artikkel 63, og

ut fra følgende betraktninger:Ved forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Det er nødvendig å fastsette visse gjennomføringstiltak for kjøtt, levende muslinger, fiskerivarer, melk, egg, froskelår og snegler samt foredlede produkter av disse.Ved forordning (EF) nr. 854/2004 er det fastsatt særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Det er nødvendig å klargjøre visse regler og fastlegge ytterligere krav.Ved forordning (EF) nr. 882/2004 er det på EØS-plan fastsatt en harmonisert ramme av alminnelige regler for organiseringen av offentlig kontroll. Det er nødvendig å klargjøre visse regler og fastlegge ytterligere krav.Ved kommisjonsvedtak 20XX/.../EF5oppheves visse vedtak om gjennomføringstiltak fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler for produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, og om endring av rådsdirektiv 89/662/EØF og 92/118/EØF samt rådsvedtak 95/408/EF.6Visse deler av de relevante vedtakene skal derfor opprettholdes i denne forordning.I henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak føre og oppbevare journaler, og på anmodning gjøre relevante opplysninger i disse journalene tilgjengelige for vedkommende myndighet og de driftsansvarlige for næringsmiddelforetakene som mottar produktene.I henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 skal driftsansvarlige for slakterier også anmode om, motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden med hensyn til alle dyr, bortsett fra viltlevende vilt, som er sendt eller som kommer til å bli sendt til slakteriet. I tillegg bør vedkommende sørge for at opplysningene om næringsmiddelkjeden inneholder alle detaljer som kreves i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004.Opplysningene om næringsmiddelkjeden hjelper den driftsansvarlige for slakteriet til å organisere slaktingen og bidrar til at den offentlige veterinæren kan fastsette hvilke kontrollordninger som er påkrevd. Opplysningene om næringsmiddelkjeden bør analyseres av den offentlige veterinæren og brukes som en integrert del av kontrollordningene.Eksisterende systemer for informasjonsflyt bør benyttes så mye som mulig og tilpasses slik at de tilfredsstiller kravene til informasjon om næringsmiddelkjeden fastsatt i forordning (EF) nr. 854/2004.For å forbedre dyreholdet på driftsenhetene og i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, skal den offentlige veterinæren registrere enhver sykdom eller tilstand som påvises på slakteriet hos et dyr eller i en besetning, og som kan påvirke folkehelsen eller dyrehelsen eller skade dyrevelferden, og eventuelt underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på opprinnelsesenheten og veterinæren som tar hånd om dyrene på denne driftsenheten, eller alle berørte vedkommende myndigheter.Ved forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 er det fastsatt krav til kontroll for parasitter under behandling av fiskerivarer på land og om bord på fartøyene. Det er opp til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å utføre de nødvendige kontrollene i alle ledd i produksjonen av fiskerivarer, i samsvar med reglene i avsnitt VIII kapittel V del D i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, slik at fisk som tydelig er angrepet av parasitter, ikke omsettes til konsum. Vedtakelsen av nærmere regler for visuell undersøkelse gjør det nødvendig å definere begrepene «synlige parasitter» og «visuell undersøkelse», hvilken type undersøkelse det er snakk om og hvor hyppig de skal foretas.Kontrollene fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004 for å unngå at fiskerivarer som er uegnet til konsum, blir omsatt, kan bestå av visse kjemiske kontroller, herunder kontroll av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN). Det er nødvendig å fastsette grenseverdier for TVBN for visse artskategorier samt hvilke analysemetoder som skal benyttes. De vitenskapelig anerkjente analysemetodene for kontroll av TVBN skal fortsatt benyttes rutinemessig, men det bør fastsettes en referansemetode som skal brukes dersom det er tvil om resultatene, eller ved tvist.Grenseverdiene for paralyserende skjellgift (PSP), hukommelsestap-toksin (ASP) og lipofile toksiner er fastsatt i forordning (EF) nr. 853/2004. Biologiske analyser er referansemetoden for å påvise visse toksiner og hindre at giftige skjell innhøstes. Grenseverdier og analysemetoder bør harmoniseres og gjennomføres av medlemsstatene for å beskytte menneskers helse. I tillegg til de biologiske analysemetodene, bør andre påvisningsmetoder som kjemiske metoder ogin vitro-prøver tillates, dersom det godtgjøres at de valgte metodene er minst like effektive som de biologiske metodene, og at bruken av dem gir et likeverdig nivå for vern av folkehelsen. De foreslåtte grenseverdiene for lipofile toksiner bygger på foreløpige data og skal gjennomgås på nytt når det foreligger nye vitenskapelige data. Som følge av mangel på referansemateriell, vil bruk av undersøkelser med utelukkende ikke-biologiske analyser per i dag ikke kunne sikre et nivå for vern av folkehelsen når det gjelder alle de nevnte toksinene, som tilsvarer det de biologiske undersøkelsene kan gi. Det bør treffes nødvendige tiltak for å erstatte de biologiske undersøkelsene så raskt som mulig.Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM) som er framstilt ved hjelp av teknikker som ikke endrer beinstrukturen under produksjon av MSM, skal behandles annerledes enn MSM som er framstilt ved hjelp av teknikker som endrer beinstrukturen.MSM av førstnevnte type, framstilt under bestemte vilkår, og med en bestemt sammensetning, bør tillates i tilberedt kjøtt som åpenbart ikke er beregnet på konsum uten forutgående varmebehandling. Disse vilkårene er særlig knyttet til kalsiuminnholdet i MSM, som bør angis i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i forordning (EF) nr. 853/2004. Høyeste tillatte kalsiuminnhold fastsatt i nevnte forordning kan justeres når det foreligger detaljerte opplysninger om variasjoner som oppstår ved bruk av forskjellige typer råstoffer.Ved artikkel 31 nr. 2 bokstav f) i forordning (EF) nr. 882/2004 er det fastsatt at medlemsstatene skal føre ajourførte lister over godkjente virksomheter. Det bør fastsettes en felles ramme for hvordan de relevante opplysningene framlegges for de øvrige medlemsstatene og for offentligheten.Ved avsnitt XI i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt krav til tilberedning av froskelår og snegler beregnet på konsum. Særlige krav, herunder modeller for hygienesertifikater, skal også fastsettes for import fra tredjestater av froskelår og snegler beregnet på konsum.Ved avsnitt XIV og XV i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt regler for produksjon og omsetning av gelatin og kollagen beregnet på konsum. Særlige krav, herunder modeller for hygienesertifikater, skal også fastsettes for import fra tredjestater av gelatin og kollagen samt råstoffer til produksjon av gelatin og kollagen beregnet på konsum.Det er nødvendig med en viss fleksibilitet slik at produksjonen av næringsmidler med tradisjonell egenart kan fortsette. Medlemsstatene har allerede gitt unntak for en rekke slike næringsmidler i henhold til den lovgivningen som gjaldt før 1. januar 2006. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal uten avbrudd kunne fortsette å benytte eksisterende praksis etter denne datoen. En framgangsmåte som tillater medlemsstatene å være fleksible, er fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004, (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004. I de fleste tilfellene der unntak allerede er gitt, vil det imidlertid bare være et spørsmål om å videreføre etablert praksis, så en fullstendig framgangsmåte for melding, herunder en fullstendig fareanalyse, kan være en unødvendig og uforholdsmessig stor byrde for medlemsstatene. Det er derfor nødvendig å definere hva «næringsmidler med tradisjonell egenart» er og å fastsette generelle vilkår som skal gjelde for slike næringsmidler, som unntak fra de strukturelle kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004, samtidig som det tas hensyn til målene for næringsmiddelhygiene.Siden forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 ble vedtatt før utvidelsen av Unionen den 1. mai 2004, inneholder disse forordningene ikke henvisninger til de nye medlemsstatene. ISO-kodene for disse medlemsstatene og forkortelsene for Det europeiske fellesskap på de enkelte medlemsstatenes språk, skal derfor tilføyes i de relevante bestemmelsene i de nevnte forordningene.Ved avsnitt I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt regler for produksjon og omsetning av kjøtt fra tamme hovdyr. Unntak fra kravet om fullstendig flåing av skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, er fastsatt i kapittel IV nr. 8 i nevnte avsnitt. Disse unntakene bør utvides til også å gjelde føtter fra voksent storfe, under forutsetning av at de oppfyller de samme vilkårene som dem som gjelder for kalveføtter.Visse former for praksis kan villede forbrukeren når det gjelder sammensetningen av visse produkter. Særlig for ikke å skuffe forbrukernes forventninger, skal fjørfekjøtt behandlet med vannbindende midler, forbys solgt som ferskt kjøtt.Uttalelsen fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet som ble vedtatt 30. august 2004, viser at fiskerivarer fraGempylidae-familien, særligRuvettus pretiosusogLepidocybium flavobrunneum, kan forårsake forstyrrelser i mage-tarmkanalen dersom de inntas under visse forhold. Omsetning av fiskerivarer som tilhører denne familien, bør derfor underlegges visse vilkår.Ved avsnitt IX i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt særlige hygieneregler for rå melk og melkeprodukter. I henhold til bestemmelsene i kapittel I del II B nr. 1 bokstav e), kan spenedyppingsmidler eller andre rengjøringsmidler for jur brukes bare dersom de er godkjent av vedkommende myndighet. Det er imidlertid ikke fastsatt noen nærmere godkjenningsordning i nevnte del. For å sikre en harmonisering av praksis i medlemsstatene, er det derfor nødvendig å klargjøre framgangsmåtene for å gi slik godkjenning.I henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at varmebehandlingen som brukes ved foredling av rå melk og melkeprodukter, er i samsvar med en internasjonalt anerkjent standard. På grunn av den særlige karakteren som visse varmebehandlinger brukt i denne sektoren har, og deres påvirkning på næringsmiddeltrygghet og dyrehelse, er det imidlertid nødvendig å gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetak nærmere retningslinjer om dette.Ved forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt en ny definisjon som dekker produkter som stammer fra egg som fortsatt er uforedlet etter at skallet er fjernet. Det er derfor nødvendig å klargjøre reglene som får anvendelse på disse produktene, og å endre avsnitt X kapittel II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.Ved avsnitt XIV i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er det fastsatt særlige hygieneregler for gelatin. Disse reglene omfatter krav til hvilke råstoffer som kan brukes til å framstille gelatin, samt til transport og lagring av disse. De fastsetter også regler som får anvendelse på produksjon av gelatin. Det skal imidlertid også fastsettes regler for merking av gelatin.Den vitenskapelige utvikling har ført til at ISO 16649-3 er vedtatt som anerkjent referansemetode for analyse avE. colii muslinger. Denne referansemetoden er allerede fastsatt for levende muslinger fra produksjonsområder i klasse A, i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler.7ISO 16649-3 bør derfor også angis som referansemetoden for MPN (mest sannsynlige tall) ved analyse avE. colii muslinger som stammer fra produksjonsområder i klasse B og C. Bruk av andre metoder skal bare tillates når disse betraktes som likeverdige med referansemetoden.Forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 bør derfor endres.Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Krav til opplysninger om næringsmiddelkjeden som nevnt i avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 og i avsnitt I kapittel II del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning.

Krav til fiskerivarer som nevnt i artikkel 11 nr. 9 i forordning (EF) nr. 853/2004 og artikkel 18 nr. 14 og 15 i forordning (EF) nr. 854/2004, er fastsatt i vedlegg II til denne forordning.

De anerkjente analysemetodene for marine biotoksiner som nevnt i artikkel 11 nr. 4 i forordning (EF) nr. 853/2004 og artikkel 18 nr. 13 bokstav a) i forordning (EF) nr. 854/2004, er fastsatt i vedlegg III til denne forordning.

Kalsiuminnholdet i mekanisk utbeinet kjøtt som nevnt i artikkel 11 nr. 2 i forordning (EF) nr. 853/2004, er fastsatt i vedlegg IV til denne forordning.

Kravene som gjelder lister over virksomheter som nevnt i artikkel 31 nr. 2 bokstav f) i forordning (EF) nr. 882/2004, er fastsatt i vedlegg V til denne forordning.

►M1

Modellene for hygienesertifikat som nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004, og som benyttes ved import av produkter av animalsk opprinnelse oppført i vedlegg VI til denne forordning, er fastsatt i nevnte vedlegg VI.

De analysemetodene som er beskrevet i vedlegg VIa til denne forordning, skal benyttes av vedkommende myndigheter og eventuelt av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak for å kontrollere at de grenseverdiene som er fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, overholdes, og for å sikre at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX kapittel II del II i vedlegg III til nevnte forordning.

◄M1

►M2

Krav til offentlig kontroll med inspeksjon av kjøtt er fastsettes i vedlegg VIb.

◄M2

1. Med «næringsmidler med tradisjonell egenart» menes i denne forordning næringsmidler som i den medlemsstaten der de tradisjonelt framstilles, er:historisk anerkjent som tradisjonelle produkter, ellerframstilt i henhold til kodifiserte eller registrerte tekniske referanser for den tradisjonelle prosessen, eller i henhold til tradisjonelle produksjonsmetoder, ellerbeskyttet som tradisjonelle næringsmidler ved fellesskapsrett eller en nasjonal, regional eller lokal lov.

2. Medlemsstatene kan gi virksomheter som framstiller næringsmidler med tradisjonell egenart, unntak på individuelt eller generelt grunnlag fra kravene nevnt i:kapittel II nr. 1 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til lokalene der slike produkter utsettes for et miljø som bidrar til at deres egenart kan utvikle seg. Lokalene kan særlig omfatte vegger, himlinger og dører som ikke er glatte, vanntette, ikke-absorberende eller av korrosjonsbestandige materialer, og kan ha naturlige, geologiske vegger, himlinger og gulv,kapittel II nr. 1 bokstav f) og kapittel V nr. 1 vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til den type materialer som redskapene og utstyret som benyttes til tilberedning, emballering og innpakking av disse produktene, består av.Tiltakene for å rengjøre og desinfisere lokalene nevnt i bokstav a), og hvor ofte de skal gjennomføres, skal tilpasses den aktuelle aktiviteten for å ta hensyn til den særlige floraen i omgivelsene.Redskapene og utstyret nevnt i bokstav b), skal til enhver tid holde en tilfredsstillende hygienisk standard og skal rengjøres og desinfiseres regelmessig.

3. Medlemsstater som gir unntakene nevnt i nr. 2, skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette senest tolv måneder etter at de individuelle eller generelle unntakene er gitt. Hver underretning skal inneholde:en kort beskrivelse av kravene som er tilpasset,en beskrivelse av de aktuelle næringsmidlene og virksomhetene, ogalle andre relevante opplysninger.

Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 853/2004 endres i samsvar med vedlegg VII til denne forordning.

Vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 854/2004 endres i samsvar med vedlegg VIII til denne forordning.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort iDen europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2006, med unntak av kapittel II og III i vedlegg V, som får anvendelse fra 1. januar 2007.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]

Utferdiget i Brussel, 5. desember 2005.

For KommisjonenMarkos KYPRIANOUMedlem av Kommisjonen

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter dyr som skal sendes til slakting, skal sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, er behørig fylt ut i de dokumentene som gjelder de avsendte dyrene, på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige for den driftsansvarlige for det aktuelle slakteriet.

opprinnelsesenhet (f.eks. eier eller driftsansvarlig)navn/nummerfullstendig adressetelefonnummer

identifikasjonsnumre (vedlegg særskilt liste)antall dyr i alt (etter art)eventuelle identifikasjonsproblemer

identifikasjon av besetning/flokk/bur (dersom det er relevant)

dyreart

helsesertifikatets referansenummer

dyrenes velferdantall dyr som er berørttype/klasse/alderobservasjoner (f.eks. halebiting)

dyr ble levert skitne

kliniske funn (sykdom)antall dyr som er berørttype/klasse/alderobservasjonerinspeksjonsdato

laboratorieresultater1

(makroskopiske) funnantall dyr som er berørttype/klasse/alderberørt organ eller sted på dyret (dyrene)slaktedato

sykdom (koder kan benyttes)2antall dyr som er berørttype/klasse/alderberørt organ eller sted på dyret (dyrene)skrott som helt eller delvis er erklært uegnet til konsum (oppgi årsak)slaktedato

laboratorieresultater3

andre resultater (f.eks. parasitter, fremmedlegemer osv.)

funn som gjelder dyrenes velferd (f.eks. beinbrudd)

slakteri (godkjenningsnummer)navnfullstendig adressetelefonnummer

eventuelt e-postadresse

Offentlig veterinær (med store bokstaver)underskrift og stempel

Dette avsnittet fastsetter nærmere regler for visuell undersøkelse med sikte på å påvise parasitter i fiskerivarer.

►M3Ubearbeidede fiskerivarer skal anses som uegnet til konsum dersom den organoleptiske vurderingen reiser tvil om fiskerivarens ferskhet og den kjemiske kontrollen viser at følgende grenseverdier for TVBN er overskredet:25 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i kapittel II nr. 1,30 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i kapittel II nr. 2,35 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i kapittel II nr. 3,60 mg nitrogen/100 g hele fiskerivarer som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje til konsum som nevnt i avsnitt VIII kapittel IV del B nr. 1 annet ledd i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når råvarene etterkommer del B nr. 1 bokstav a), b) og c) i nevnte kapittel, kan imidlertid medlemsstatene fastsette høyere grenseverdier for visse arter, i påvente av at det fastsettes særlig fellesskapsregelverk.Den referansemetoden som skal benyttes ved kontroll av grenseverdier for TVBN, innebærer destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av perklorsyre, som beskrevet i kapittel III.Destillasjonen nevnt i nr. 1, skal foretas ved hjelp av et apparat som er i samsvar med diagrammet i kapittel IV.Følgende rutinemetoder kan brukes til å kontrollere grenseverdien for TVBN:mikrodiffusjonsmetoden beskrevet av Conway og Byrne (1933),metoden for direkte destillasjon beskrevet av Antonacopoulos (1968),destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av trikloreddiksyre (Codex Alimentarius-komiteen for fisk og fiskerivarer (1968)).Prøven skal bestå av ca. 100 gram kjøtt, tatt fra minst tre forskjellige steder og blandet ved oppmaling.EØS-statene skal anbefale offentlige laboratorier å bruke ovennevnte referansemetode rutinemessig. I tvilstilfeller eller dersom resultatene av en analyse utført med en av rutinemetodene bestrides, er det bare referansemetoden som kan brukes til å kontrollere resultatene.

1.1.1.1.1.1.1.1 ReferansemetodeFormål og virkeområdeDenne metoden beskriver en referansemetode for å bestemme mengden av totalt flyktig basisk nitrogen i fisk og fiskerivarer. Denne metoden anvendes ved mengder av totalt flyktig basisk nitrogen fra 5 mg/100 g til minst 100 mg/100.DefinisjonMed «mengden av totalt flyktig basisk nitrogen» menes her nitrogeninnholdet i flyktige nitrogenbaser som bestemt ved den beskrevne metoden.Mengden angis i mg/100 g.Kort beskrivelseFlyktige nitrogenbaser ekstraheres fra en prøve ved hjelp av en 0,6 mol perklorsyreløsning. Etter alkalisering gjennomgår ekstrakten vanndampdestillasjon, og de flyktige basekomponentene absorberes ved hjelp av en syremottaker. Mengden av totalt flyktig basisk nitrogen bestemmes ved titrering av de absorberte basene.KjemikalierMed mindre annet er angitt, skal det brukes analyserene kjemikalier. Vannet som brukes, skal enten være destillert eller demineralisert, og skal minst ha samme renhet. Med mindre annet er angitt, menes med «løsning» en vandig løsning med følgende kjennetegn:perklorsyreløsning = 6 g/100 ml,natriumhydroksidløsning = 20 g/100 ml,standardløsning av saltsyre 0,05 mol/l (0,05 N).Merk:Ved bruk av et automatisk destillasjonsapparat bør titreringen utføres med en standardløsning av saltsyre på 0,01 mol/l (0,01 N).borsyreløsning = 3 g/100 ml,silikon som skumdempende middel,fenolftaleinløsning = 1 g/100 ml 95 % etanol,indikatorløsning (Tashiro Mixed Indicator): 2 g metylrødt og 1 g metylenblått oppløses i 1 000 ml 95 % etanol.Instrumenter og tilbehørEn kjøttkvern som gir en tilstrekkelig homogen fiskedeig.En høyhastighetsblander med mellom 8 000 og 45 000 omdreininger per minutt.Foldefilter, diameter 150 mm, til hurtigfiltrering.Byrette, 5 ml, med 0,01 ml gradering.Apparat til vanndampdestillasjon. Apparatet skal kunne innstilles på forskjellige dampmengder og produsere en konstant mengde damp i et visst tidsrom. Det skal være innrettet slik at de frie basene som dannes ved tilsetting av alkaliske stoffer, ikke kan slippe bort.UtførelseAdvarsel: Under arbeidet med perklorsyre, som er sterkt etsende, må det utvises nødvendig forsiktighet og treffes egnede forholdsregler. Prøvene bør, om overhodet mulig, tilberedes i samsvar med beskrivelsene nedenfor snarest mulig etter at de ankommer laboratoriet:Tilberedning av prøvenAnalyseprøven males omhyggelig i kjøttkvernen beskrevet i nr. 5 bokstav a). 10 g ± 0,1 g av den oppmalte prøven veies nøyaktig i en egnet beholder. Dette blandes med 90,0 ml av perklorsyreløsningen nevnt i nr. 4 bokstav a), homogeniseres i to minutter i blanderen beskrevet i nr. 5 bokstav b), og filtreres.Den framstilte ekstrakten kan oppbevares i minst sju dager ved en temperatur på ca. 2-6 °C.VanndampdestillasjonHa 50,0 ml av ekstrakten framstilt i samsvar med bokstav a), i apparatet for vanndampdestillasjon beskrevet i nr. 5 bokstav e). For at det senere skal kunne la seg gjøre å kontrollere at ekstrakten er tilstrekkelig alkalisk, tilsettes noen dråper fenolftalein beskrevet i nr. 4 bokstav f). Etter å ha tilsatt noen få dråper silikonbasert skumdempende middel, tilsettes ekstrakten 6,5 ml av natriumhydroksidløsningen beskrevet i nr. 4 bokstav b), og vanndampdestillasjonen settes i gang umiddelbart.Vanndampdestillasjonen reguleres slik at det produseres ca. 100 ml destillat i løpet av ti minutter. Destillasjonsavløpsrøret nedsenkes i en beholder med 100 ml av borsyreløsningen beskrevet i nr. 4 bokstav d), som er tilsatt tre til fem dråper av indikatorløsningen beskrevet i nr. 4 bokstav g). Etter nøyaktig ti minutter avsluttes destillasjonen. Destillasjonsavløpsrøret tas opp av beholderen og skylles med vann. De flyktige basene i mottakerløsningen bestemmes ved titrering med standardløsningen av saltsyre beskrevet i nr. 4 bokstav c).Endepunktets pH-verdi skal være 5,0 ± 0,1.TitreringDet skal foretas dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.BlindprøveBlindprøven utføres som beskrevet i bokstav b). I stedet for ekstrakten brukes 50,0 ml av perklorsyreløsningen beskrevet i nr. 4 bokstav a).Beregning av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN)Etter at mottakerløsningen er titrert med saltsyren beskrevet i nr. 4 bokstav c), beregnes mengden av totalt flyktig basisk nitrogen etter følgende ligning:TVBN (i mg/100 g prøve) = (V1― VO) × 0,14 × 2 × 100/MV1= volumet i ml av 0,01 mol saltsyreløsning for prøvenV0= volumet i ml av 0,01 mol saltsyreløsning for blindprøvenM = prøvens vekt i g.MerknaderDet skal foretas dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.Utstyret kontrolleres ved destillasjon av en NH4Cl-løsning tilsvarende 50 mg TVBN per 100 g.Standardavvik for reproduserbarhet: Sr= 1,20 mg/100 g. Standardavvik for sammenlignbarhet: SR= 2,50 mg/100 g.

Vedkommende myndigheter og, når det er relevant, driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal bruke analysemetodene beskrevet nedenfor for å kontrollere at grenseverdiene fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, blir overholdt.

Når det benyttes biologiske metoder, skal de metodene som innebærer bruk av dyr med den laveste følsomheten, som forårsaker minst smerte, og som innebærer bruk av færrest mulig dyr, tas i betraktning, i samsvar med artikkel 7 nr. 2 og 3 i rådsdirektiv 86/609/EØF.1

◄M3

►M1

◄M1

►M2

Det samlede innhold av hukommelsestap-toksin (ASP) i de spiselige delene av bløtdyr (hele kroppen eller enhver del som spises for seg), skal bestemmes ved bruk av høytrykksvæskekromatografi (HPLC) eller enhver annen anerkjent metode.

Til screeningformål kan 2006.02-ASP-ELISA-metoden offentliggjort i Official Journal i juni 2006 også anvendes til påvisning av det samlede innhold av ASP i de spiselige delene av bløtdyr.

Dersom resultatene bestrides, skal HPLC-metoden være referansemetoden.

◄M2

Kalsiuminnholdet i mekanisk utbeinet kjøtt som nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, skal:ikke overstige 0,1 % (=100 mg/100 g eller 1 000 ppm) av fersk vare,fastsettes ved bruk av en standardisert internasjonal metode.

Som et bidrag til at medlemsstatene kan gjøre ajourførte lister over godkjente næringsmiddelforetak tilgjengelige for andre medlemsstater og offentligheten, oppretter Kommisjonen et nettsted der alle medlemsstater skal legge en lenke til sine respektive nasjonale nettsteder.

Oppsettet, herunder relevante opplysninger og koder, skal fastsettes for å sikre at opplysningene om de godkjente næringsmiddelforetakene er lett tilgjengelige og at listene er enkle å lese.

Oppgavene og aktivitetene nevnt i kapittel II og III, skal utføres i samsvar med de tekniske spesifikasjonene Kommisjonen har offentliggjort.

►M1

Hygienesertifikatene nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av froskelår og snegler, skal være i samsvar med modellene fastsatt i del A og B i tillegg I til dette vedlegg.

Med forbehold for andre særligeEØS-bestemmelser, særlig bestemmelser om overførbar spongiform encefalopati og hormoner, skal hygienesertifikatene nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av gelatin og råstoffer til produksjon av gelatin, være i samsvar med modellene fastsatt i del A og B i tillegg II til dette vedlegg.

Med forbehold for andre særligeEØS-bestemmelser, særlig bestemmelser om overførbar spongiform encefalopati og hormoner, skal hygienesertifikatene nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av kollagen og råstoffer til produksjon av kollagen, være i samsvar med modellene fastsatt i del A og B i tillegg III til dette vedlegg.

Hygienesertifikatet nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av fiskerivarer, skal være i samsvar med modellen fastsatt i tillegg IV til dette vedlegg.

Helsesertifikatet nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av levende muslinger, skal være i samsvar med modellen fastsatt i tillegg V til dette vedlegg.

Hygienesertifikatet nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 som skal brukes ved import av honning og andre biavlsprodukter, skal være i samsvar med modellen fastsatt i tillegg VI til dette vedlegg.

(pdf)

(pdf)

(pdf)

(pdf)

(pdf)

(pdf)

◄M1

►M4

(pdf)

(pdf)

◄M4

►M1

Undertegnede offentlige inspektør attesterer at de foredlede muslingene av artenAcanthocardia tuberculatumsom omfattes av hygienesertifikatet med referansenummer: ..er høstet i produksjonsområder som er klart identifisert, overvåket og godkjent av vedkommende myndighet i henhold til kommisjonsvedtak 2006/766/EF,1og der innholdet av paralyserende skjellgift (PSP) i de spiselige delene av disse muslingene er under 300 μg per 100 g,er transportert direkte til virksomheten i containere eller på kjøretøyer som er plombert av vedkommende myndighet:..............................................................................................................................................(navn og offisielt godkjenningsnummer på virksomheten som har særlig tillatelse fra vedkommende myndighet til å utføre behandlingen),er ledsaget under transporten til denne virksomheten av et dokument utstedt av vedkommende myndighet som tillater transporten og attesterer varenes art og mengde, opprinnelsesområde og bestemmelsesvirksomheten,har gjennomgått den varmebehandlingen som er definert i vedlegget til vedtak 96/77/EF,ikke har et innhold av paralyserende skjellgift (PSP) som kan påvises ved den biologiske analysemetoden, slik det framgår av vedlagte analyserapport(er) om prøvene som er tatt av alle partier i den forsendelsen denne attesten omfatter.

Undertegnede offentlige inspektør attesterer at vedkommende myndighet har kontrollert at den egenkontrollen som gjennomføres i den virksomheten som er nevnt i nr. 2, får særskilt anvendelse på den varmebehandling som er nevnt i nr. 4.

Undertegnede offentlige inspektør erklærer å være kjent med bestemmelsene i vedtak 96/77/EF og at vedlagte analyserapport(er) samsvarer med prøven som er tatt av produktene etter foredling.

Offentlig inspektør:Navn (med blokkbokstaver):Kvalifikasjon og tittel:Dato:Underskrift:Stempel

(pdf)

Registrert dato: 2012-05-25 — forskrift/2012-05-25-458

§ 4 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 28/2012) om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-05-19 — forskrift/2014-05-19-654

§ 4 skal lyde:

§ 4.Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1079/2013 og forordning (EF) nr. 1162/2009

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 19 (forordning (EU) nr. 1079/2013) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 28/2012) om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-07-01 — forskrift/2014-07-01-927

§ 4 annet ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 146 (forordning (EF) nr. 1162/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 28/2012 og forordning (EU) nr. 702/2013) om fastsettelse av overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-11-24 — forskrift/2014-11-24-1456

§ 4 skal lyde:

§ 4.Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1079/2013

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 19 (forordning (EU) nr. 1079/2013) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2017-07-10 — forskrift/2017-07-10-1178

§ 4 skal lyde:

§ 4.Gjennomføring av forordning (EU) 2017/185

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 20 (forordning (EU) 2017/185) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 4a

Registrert dato: 2012-05-25 — forskrift/2012-05-25-458

Ny § 4a skal lyde:

§ 4a.Gjennomføring av forordning (EU) nr. 28/2012

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I (forordning (EU) nr. 28/2012) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2013-10-17 — forskrift/2013-10-17-1256

§ 4a skal lyde:

§ 4a.Gjennomføring av forordning (EU) nr. 28/2012

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I (forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-04-29 — forskrift/2016-04-29-441

§ 4a skal lyde:

§ 4a.Gjennomføring av forordning (EU) nr. 28/2012

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012 og forordning (EU) nr. 556/2013) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-07-04 — forskrift/2016-07-04-894

§ 4a (endret) skal lyde:

§ 4a.Gjennomføring. av forordning (EU) nr. 28/2012 og forordning (EU) 2016/759.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012 og forordning (EU) nr. 556/2013) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/759) om lister over tredjeland, deler av tredjeland og områder, hvorfra medlemsstatene tillater innførsel til Unionen av visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende utstedelse av sertifikater, om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og om opphevelse av beslutning 2003/812/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2016-10-13 — forskrift/2016-10-13-1213

§ 4a andre ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/759 som endret ved forordning (EU) 2016/1793) om lister over tredjeland, deler av tredjeland og områder, hvorfra medlemsstatene tillater innførsel til Unionen av visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende utstedelse av sertifikater, om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og om opphevelse av beslutning 2003/812/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2017-07-01 — forskrift/2017-06-26-1104

§ 4a skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012, forordning (EU) nr. 556/2013 og forordning (EU) 2017/731) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/759 som endret ved forordning (EU) 2016/1793 og forordning (EU) 2017/731) om lister over tredjeland, deler av tredjeland og områder, hvorfra medlemsstatene tillater innførsel til Unionen av visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende utstedelse av sertifikater, om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og om opphevelse av beslutning 2003/812/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-09-721

§ 4a annet ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/759 som endret ved forordning (EU) 2016/1793, forordning (EU) 2017/731, forordning (EU) 2019/626 og forordning (EU) 2019/628) om lister over tredjeland, deler av tredjeland og områder, hvorfra medlemsstatene tillater innførsel til Unionen av visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende utstedelse av sertifikater, om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og om opphevelse av beslutning 2003/812/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-09-722

§ 4a skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012, forordning (EU) nr. 556/2013, forordning (EU) 2017/731 og forordning (EU) 2019/2124) om fastsettelse av krav vedrørende utstedelse av sertifikater ved import til og transitt gjennom EØS-området av visse sammensatte produkter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/759 som endret ved forordning (EU) 2016/1793, forordning (EU) 2017/731, forordning (EU) 2019/626, forordning (EU) 2019/628 og forordning (EU) 2019/2124) om lister over tredjeland, deler av tredjeland og områder, hvorfra medlemsstatene tillater innførsel til Unionen av visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende utstedelse av sertifikater, om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 og om opphevelse av beslutning 2003/812/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2022-04-28 — forskrift/2022-04-06-628

§ 4a oppheves.

§ 4b

Registrert dato: 2019-10-28 — forskrift/2019-10-28-1442

Ny § 4b skal lyde:

§ 4b.Gjennomføring av forordning (EU) 2019/759

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17c (forordning (EU) 2019/759) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 8

Registrert dato: 2024-04-16 — forskrift/2024-04-16-713

§ 8 første ledd skal lyde:

I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om hygiene og kontroll ved produsentens direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer slikt kjøtt direkte til sluttforbruker i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 4, jf. nr. 3 bokstav d.

Registrert dato: 2025-09-10 — forskrift/2025-09-10-1835

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Med lokal detaljist forstås i dette kapitlet detaljist som leverer innenlands.

§ 9

Registrert dato: 2025-09-10 — forskrift/2025-09-10-1835

§ 9 skal lyde:

Slakteriet på driftsenhet omfattet av dette kapitlet, skal godkjennes av Mattilsynet.