De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2008-12-19-1579 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
- Formål
Forskningsinstituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.
Basisfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige basisfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttenes vitenskapelige kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.
Retningslinjene skal sikre at den statlige basisfinansieringen fordeles etter fastsatte kriterier, og styres og forvaltes etter en klar arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd. Retningslinjene skal sikre at gjeldende regler for bruk av statlige bevilgninger overholdes, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket.
Se lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte og veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet på regjeringen.no.
- Virkeområde
Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig basisbevilgning, og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for basisfinansieringen. Retningslinjene fastsetter grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen.
- Deltakelse i ordningen
Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Institutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvilke kvalifiserte institutter som får delta i ordningen, vil avhenge av en helhetlig vurdering og av at det stilles basisfinansiering til rådighet. Hovedregelen er at eier av et institutt, når eier er en del av staten, skal overføre midler til basisbevilgning for det nye instituttet. Bevilgningen skal være på samme nivå som tidligere drifts-/grunnbevilgning til instituttets forskningsoppgaver. Ved innlemmelse av institutter uten tidligere drifts-/grunnbevilgning skal fordelingsarenaen instituttet plasseres på, tilføres et beløp som tilsvarer hva det nye instituttet ville fått dersom det skulle ha basisbevilgning som andel av totale FoU-inntekter på nivå med gjennomsnittet for fordelingsarenaen. Disse vil i første budsjettår motta en basisbevilgning som tilsvarer andelen til det instituttet som har lavest andel basisbevilgning på fordelingsarenaen. Departementer med basisfinansieringsansvar (arenadepartementene), jf. pkt. 5.2, må stille basisfinansiering til rådighet for institutter som ikke er eid av staten.
Departementer med basisfinansieringsansvar, jf. pkt. 5.2, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta basisfinansiering, herunder om noen institutter skal tas inn eller ut av ordningen.
- Grunnleggende krav til instituttene
Statlig basisfinansiering kan bare gis til institutter som oppfyller følgende krav:
Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv.
Instituttet må ha faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler.
Instituttet må ha tilstrekkelig stor forskningsaktivitet til at det skjer reell kompetanseoppbygging i organisasjonen.
Instituttet må ha flere inntektskilder og delta i en åpen konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.
Instituttet må inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet.
Verken instituttets overordnete organ, eiere eller enkeltforetak kan gis fortrinnsrett til forskningsresultater som er finansiert av basisbevilgningen.
Instituttet må være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte.
Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer vedrørende offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.
- Basisfinansieringens oppbygging
5.1.
Hva basisfinansieringen skal benyttes til
Basisbevilgningen består av en grunnbevilgning og ev. midler til strategiske instituttsatsinger. Basisfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, jf. EØS-statstøttereglene, blant annet:
flerårige og langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av fremtidig betydning for instituttets brukere, og som tematisk bygger opp under instituttets formål og strategi
nettverksbygging, internasjonalisering, kompetanseutvikling og faglig fornyelse av forskerstaben
kvalitetssikring av forskningens resultater
publisering og formidling
doktorgradsutdanning og veiledning
egenandel i forskningsprosjekter som ikke er knyttet til instituttets økonomiske aktivitet (EU-prosjekter mv.)
investeringer i forskningsinfrastruktur, herunder vitenskapelig utstyr, databaser, tidsserier og e-infrastruktur.
Basisfinansieringen må ikke benyttes til å kryss-subsidiere instituttets økonomiske aktiviteter, dvs. instituttets tilbud av varer og tjenester i et marked i konkurranse med andre aktører (oppdragsforskning o.l.).
Rettigheter til forskningsresultater finansiert av basisfinansieringen ligger hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon for alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår.
5.2.
Grunnbevilgning
5.2.1.
Fordelingsarenaer
Instituttene fordeles på fire fordelingsarenaer, etter instituttenes faglige innretning og deres brukergrupper. Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte departementer hvilken fordelingsarena det enkelte institutt skal plasseres på.
Ansvaret for å finansiere instituttenes grunnbevilgning er fordelt mellom følgende departementer (fordelingsarena med ansvarlig arenadepartement i parentes):
Miljøinstitutter (Miljøverndepartementet)
Primærnæringsinstitutter (Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet)
Samfunnsvitenskapelige institutter (Kunnskapsdepartementet)
Teknisk-industrielle institutter (Nærings- og handelsdepartementet).
5.2.2.
Fordeling av grunnbevilgning
Ansvarlig arenadepartement foreslår en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som skal fordeles etter resultater (jf. pkt. 5.2.3).
5.2.3.
Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning
Den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen fordeles ut fra hvilke resultater instituttene oppnår på følgende indikatorer (vekting i parentes):
vitenskapelig publisering (30 prosent)
avlagte doktorgrader (5 prosent)
internasjonale inntekter (20 prosent)
nasjonale oppdragsinntekter (45 prosent)
5.3.
Strategiske instituttsatsinger
Alle departementer kan finansiere strategiske instituttsatsninger på utvalgte områder. Forskningsrådet skal som hovedregel invitere institutter med relevant kompetanse til å søke om strategiske satsinger. Øvre grense for andel strategiske instituttmidler av samlet basisfinansiering er for:
Miljøinstitutter:
40 prosent
Primærnæringsinstitutter:
30 prosent
Departementer som vil finansiere nye strategiske instituttsatsninger, må ta dette opp med ansvarlig arenadepartement.
- Norges forskningsråds strategiske ansvar
Norges forskningsråd er tillagt et strategisk ansvar for instituttsektoren i norsk forskning, jf. § 2 i vedtektene for Norges forskningsråd, fastsatt ved kgl.res. 17. desember 2010. Forskningsrådet skal vurdere basisfinansieringsordningen for forskningsinstituttene i sammenheng med andre virkemidler overfor disse instituttene og instituttenes øvrige finansieringsstruktur. Det strategiske ansvaret for instituttsektoren omfatter blant annet et ansvar for å:
bidra til at instituttene utfører forskning av høy kvalitet, blant annet gjennom tildeling av basisbevilgning, evalueringer og systemvurderinger.
bidra til at instituttene inngår som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og samvirker med andre FoU-institusjoner om forskning, innovasjon og doktorgradsutdanning.
bidra til å styrke instituttenes strategiske og langsiktige kunnskapsoppbygging gjennom utformingen av Forskningsrådets egne virkemidler.
bidra til at instituttene leverer kunnskap på områder som er relevante for forvaltning, næringsliv og samfunnsliv, nasjonalt og internasjonalt.
bidra til økt internasjonalisering av instituttene.
arbeide systematisk med instituttevalueringer, styrke kunnskapen om instituttene og legge til rette for en kunnskapsbasert dialog mellom Forskningsrådet, institutter og brukere.
gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene.
gi forslag til årlige budsjett (grunnbevilgning og innretning på strategiske satsinger, innenfor rammer fastsatt i pkt. 5) for instituttene til arenadepartementene
vurdere, og gi råd om institutter bør tas inn eller ut av ordningen, basert på kriteriene under pkt. 4.
samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for basisfinansieringssystemet og øvrig resultatvurdering samt rapportere om utviklingen i sektoren.
- Norges forskningsråds administrative ansvar
Norges forskningsråd forvalter basisfinansieringen til instituttsektoren etter disse retningslinjene. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse og kontrollere at de institutter som mottar basisfinansiering, oppfyller de grunnleggende krav for basisfinansiering fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktet om akademisk frihet i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.
Norges forskningsråd skal stille de krav til mottaker av basisfinansieringen som er nødvendige for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler, herunder at reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten overholdes.
7.1.
Regnskap
Norges forskningsråd skal kreve separat regnskapsføring for bruken av basisfinansieringsmidlene. Instituttene skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryss-subsidiering fra basisfinansieringen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.). Instituttene skal sørge for at alle felleskostnader (husleie, vitenskapelig utstyr, administrative felleskostnader osv.) fordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske aktiviteten slik at inntektene fra den økonomiske aktiviteten dekker alle variable kostnader knyttet til den økonomiske aktiviteten og en forholdsmessig andel av instituttets faste kostnader.
7.2.
Revisjon
I de tilfeller der mottakeren av basisfinansieringen har egen, valgt revisor, skal Norges forskningsråd vurdere om det er behov for at instituttet leverer revisorattestasjon av at de oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.
- Endringer av retningslinjene
Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Norges forskningsråd fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.
- Ikrafttredelse
Retningslinjene trer i kraft 1. januar 2009.
Endringene trer i kraft umiddelbart.
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
Retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern
- Formål
Forskningsinstituttene og forskningskonsernene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.
Grunnfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor (forskningsinstitutter og forskningskonsern) som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige grunnfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttenes og konsernenes vitenskapelige kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.
Retningslinjene skal sikre at den statlige grunnfinansieringen fordeles etter fastsatte kriterier, og styres og forvaltes etter en klar arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd. Retningslinjene skal sikre at gjeldende regler for bruk av statlige bevilgninger overholdes, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket
.
Se lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte og veileder om offentlig støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet på regjeringen.no.
- Virkeområde
Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig grunnbevilgning, og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for grunnfinansieringen. Retningslinjene fastsetter grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen.
Retningslinjene gjelder for grunnbevilgning til forskningsinstitutter og til forskningskonsern. I disse retningslinjene gjelder betegnelsen forskningsinstitutt/institutt både institutt og forskningskonsern.
Grunnbevilgningen til institutter som inngår i et forskningskonsern, utbetales til og disponeres av morselskapet i konsernet. Et forskningskonsern må oppfylle følgende krav:
Virksomheten er organisert som et konsern etter aksjeloven § 1-3
Hvert av datterselskapene som inngår i grunnfinansieringsordningen, må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4
Den samlede virksomheten i forskningskonsernet (datterselskap som inngår i ordningen, og morselskap) må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4.
Forskningskonsernets fordeling av grunnbevilgningen til datterselskapene må være i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Eksempelvis er det ikke anledning til å tildele grunnfinansiering bevilget til samfunnsvitenskapelige institutter/enheter over Kunnskapsdepartementets budsjett, til teknisk-industrielle institutter/enheter med grunnbevilgning over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.
- Deltakelse i ordningen
Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Forskningsinstitutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvilke kvalifiserte institutter som får delta i ordningen, vil avhenge av en helhetlig vurdering og av at det stilles grunnfinansiering til rådighet. Hovedregelen er at eier av et institutt, når eier er en del av staten, skal overføre midler til grunnbevilgning for det nye instituttet. Bevilgningen skal være på samme nivå som tidligere drifts-/grunnbevilgning til instituttets forskningsoppgaver. Ved innlemmelse av institutter uten tidligere drifts-/grunnbevilgning skal fordelingsarenaen instituttet plasseres på, tilføres et beløp som tilsvarer hva det nye instituttet ville fått dersom det skulle ha grunnbevilgning som andel av totale FoU-inntekter på nivå med gjennomsnittet for fordelingsarenaen. Disse vil i første budsjettår motta en grunnbevilgning som tilsvarer andelen til det instituttet som har lavest andel grunnbevilgning på fordelingsarenaen. Departementer med grunnfinansieringsansvar (arenadepartementene), jf. pkt. 5.2, må stille grunnfinansiering til rådighet for institutter som ikke er eid av staten.
Departementer med grunnfinansieringsansvar, jf. pkt. 5.2, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta grunnfinansiering, herunder om noen institutter skal tas inn eller ut av ordningen.
- Grunnleggende krav til instituttene
Statlig grunnfinansiering kan bare gis til institutter som oppfyller følgende krav:
Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv.
Instituttet må ha faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler.
Instituttet må ha tilstrekkelig stor forskningsaktivitet til at det skjer reell kompetanseoppbygging i organisasjonen.
Instituttet må ha flere inntektskilder og delta i en åpen konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.
Instituttet må inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet.
Verken instituttets organ, eiere eller enkeltforetak kan gis fortrinnsrett til forskningsresultater som er finansiert av grunnbevilgningen.
Instituttet eller morselskap i konsern må være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte. Datterselskap som er 100 prosent eid av et selskap i konsern, kan betale utbytte.
Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer vedrørende offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.
Instituttet må følge opp det forskningsetiske ansvaret i samsvar med kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven (lov 28. april 2017 nr. 23).
- Grunnfinansieringens oppbygging
5.1 Hva grunnfinansieringen skal benyttes til
Grunnbevilgningen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, jf. EØS-statsstøttereglene, blant annet:
flerårige og langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av fremtidig betydning for instituttets brukere, og som tematisk bygger opp under instituttets formål og strategi
nettverksbygging, internasjonalisering, kompetanseutvikling og faglig fornyelse av forskerstaben
kvalitetssikring av forskningens resultater
publisering og formidling
doktorgradsutdanning og veiledning
egenandel i forskningsprosjekter som ikke er knyttet til instituttets økonomiske aktivitet (EU-prosjekter mv.)
investeringer i forskningsinfrastruktur, herunder vitenskapelig utstyr, databaser, tidsserier og e-infrastruktur.
Grunnfinansieringen må ikke benyttes til å kryss-subsidiere instituttets økonomiske aktiviteter, dvs. instituttets tilbud av varer og tjenester i et marked i konkurranse med andre aktører (oppdragsforskning o.l.).
Rettigheter til forskningsresultater finansiert av grunnfinansieringen ligger hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon for alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår.
5.2 Grunnbevilgning
5.2.1 Fordelingsarenaer
Instituttene fordeles på fire fordelingsarenaer, etter instituttenes faglige innretning og deres brukergrupper. Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte departementer hvilken fordelingsarena det enkelte institutt skal plasseres på.
Ansvaret for å finansiere instituttenes grunnbevilgning er fordelt mellom følgende departementer (fordelingsarena med ansvarlig arenadepartement i parentes):
Miljøinstitutter (Klima- og miljødepartementet)
Primærnæringsinstitutter (Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet)
Samfunnsvitenskapelige institutter (Kunnskapsdepartementet)
Teknisk-industrielle institutter (Nærings- og fiskeridepartementet).
5.2.2
Fordeling av grunnbevilgning
Ansvarlig arenadepartement eller arenadepartementer foreslår en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som skal fordeles etter resultater (jf. pkt. 5.2.3).
5.2.3 Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning
Den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen fordeles utfra hvilke resultater instituttene oppnår på følgende indikatorer (vekting i parentes):
vitenskapelig publisering (30 prosent)
avlagte doktorgrader (5 prosent)
internasjonale inntekter (20 prosent)
nasjonale oppdragsinntekter (45 prosent).
- Norges forskningsråds strategiske ansvar
Norges forskningsråd er tillagt et strategisk ansvar for instituttsektoren i norsk forskning, jf. § 2 i vedtektene for Norges forskningsråd, fastsatt 10. juni 2016. Forskningsrådet skal vurdere grunnfinansieringsordningen for forskningsinstituttene i sammenheng med andre virkemidler overfor disse instituttene og instituttenes øvrige finansieringsstruktur. Det strategiske ansvaret for instituttsektoren omfatter blant annet et ansvar for å:
bidra til at instituttene utfører forskning av høy kvalitet, blant annet gjennom tildeling av grunnbevilgning, evalueringer og systemvurderinger
bidra til at instituttene inngår som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og samvirker med andre FoU-institusjoner om forskning, innovasjon og doktorgradsutdanning
bidra til å styrke instituttenes strategiske og langsiktige kunnskapsoppbygging gjennom utformingen av Forskningsrådets egne virkemidler
bidra til at instituttene leverer kunnskap på områder som er relevante for forvaltning, næringsliv og samfunnsliv, nasjonalt og internasjonalt
bidra til økt internasjonalisering av instituttene
arbeide systematisk med instituttevalueringer, styrke kunnskapen om instituttene og legge til rette for en kunnskapsbasert dialog mellom Forskningsrådet, institutter og brukere
gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene
gi forslag til årlige budsjetter (grunnbevilgninger), innenfor rammer fastsatt i pkt. 5) for instituttene til arenadepartementene
vurdere og gi råd om institutter bør tas inn eller ut av ordningen, basert på kriteriene under pkt. 4
samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for grunnfinansieringssystemet, og øvrig resultatvurdering, samt rapportere om utviklingen i sektoren.
- Norges forskningsråds administrative ansvar
Norges forskningsråd forvalter grunnfinansieringen til instituttsektoren etter disse retningslinjene. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse og kontrollere at de institutter som mottar grunnfinansiering, oppfyller de grunnleggende krav for grunnfinansiering fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktet om akademisk frihet og om forskningsetikk i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.
Norges forskningsråd skal stille de krav til mottaker av grunnfinansieringen som er nødvendige for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler, herunder at reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten overholdes.
7.1 Regnskap
Norges forskningsråd skal kreve separat regnskapsføring for bruken av grunnfinansieringsmidlene. Instituttene skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryss-subsidiering fra grunnfinansieringen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.). Instituttene skal sørge for at alle felleskostnader (husleie, vitenskapelig utstyr, administrative felleskostnader osv.) fordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske aktiviteten slik at inntektene fra den økonomiske aktiviteten dekker alle variable kostnader knyttet til den økonomiske aktiviteten og en forholdsmessig andel av instituttets faste kostnader.
7.2 Revisjon
I de tilfeller der mottakeren av grunnfinansieringen har egen, valgt revisor, skal Norges forskningsråd vurdere om det er behov for at instituttet leverer revisorattestasjon av at de oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.
- Endringer av retningslinjene
Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Norges forskningsråd fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.
- Ikrafttredelse
Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2009. De reviderte retningslinjene fastsatt 14. januar 2020 trer i kraft fra samme dato.
Endringene trer i kraft straks.
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
I retningslinjer 19. desember 2008 nr. 1579 for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern er det gjort en rekke endringer. Retningslinjene lyder i sin helhet etter dette:
Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern
- Formål
Forskningsinstituttene og forskningskonsernene skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i næringsliv og offentlig sektor gjennom forskning av høy kvalitet og relevans.
Grunnbevilgningens formål er å sikre en instituttsektor (forskningsinstitutter og forskningskonsern) som kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Instituttene skal bruke den statlige grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, relevant for dagens og framtidens brukere.
Grunnbevilgningen tildeles og fordeles etter krav og bestemmelser fastsatt i disse retningslinjene og styres og forvaltes etter en fastsatt arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd (heretter Forskningsrådet). Bruk av grunnbevilgningen skal følge retningslinjene og øvrige regler for bruk av statlige bevilgninger, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket.
- Virkeområde
I disse retningslinjene gjelder i det følgende betegnelsen forskningsinstitutt/institutt både forskningsinstitutt og forskningskonsern.
Retningslinjene gjelder den statlige grunnbevilgningen til instituttene som departementene tildeler til Forskningsrådet og som Forskningsrådet fordeler videre til instituttene. Retningslinjene fastsetter videre grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen med statlig grunnbevilgning.
Et forskningskonsern må oppfylle følgende krav:
Virksomheten er organisert som et konsern etter aksjeloven § 1-3, eller virksomheten er organisert som et konsern der en stiftelse har en tilsvarende kontroll over datterselskapene som angitt i aksjeloven § 1-3.
Hvert av datterselskapene som inngår i grunnbevilgningsordningen, må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4.
Den samlede virksomheten i forskningskonsernet (datterselskap som inngår i ordningen, og morselskap) må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4.
- Deltakelse i ordningen
Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert.
Forskningsrådet skal årlig vurdere om instituttene som er med i ordningen, oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene ikke oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale vedkommende arenadepartement å ta instituttet ut av ordningen.
Forskningsinstitutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale berørte arenadepartementer å ta instituttet inn i ordningen.
Departementer med grunnbevilgningsansvar, se pkt. 5.1, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta grunnbevilgning, herunder om noen institutter skal tas inn i eller ut av ordningen.
For at nye institutter skal kunne tas inn i ordningen, må arenadepartementet i forslaget til statsbudsjett foreslå å øke bevilgningen på fordelingsarenaen med et beløp som tilsvarer den gjennomsnittlige grunnbevilgningen for instituttene i vedkommende arena, målt som andel av totale FoU-inntekter.
Institutter som tas inn i ordningen, vil i det første budsjettåret motta en grunnbevilgning som tilsvarer grunnbevilgningen til det instituttet i arenaen som har lavest grunnbevilgning, regnet som andel av totale FoU-inntekter. Deretter deltar instituttet i konkurransen om resultatbasert grunnbevilgning på linje med de øvrige instituttene på arenaen.
- Grunnleggende krav til instituttene
4.1 Statlig grunnbevilgning kan bare gis til institutter som innfrir følgende krav:
Instituttet må ha som hovedformål å utføre uavhengig forskning og forskningsformidling på felter som er relevante for norsk næringsliv, forvaltning og/eller samfunnsliv.
Instituttet må ha inntekter oppnådd ved deltakelse i et nasjonalt oppdragsmarked. Instituttet må også ha inntekter vunnet i åpen konkurranse om nasjonale og/eller internasjonale forskningsmidler.
Instituttet må ha et rimelig forhold mellom det totale omfanget av forskningsaktivitet og instituttets faglige bredde for å sikre tilstrekkelig kompetanse og robusthet på instituttets forskningsområder.
Instituttet må utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig bredde i kompetanse til å kunne presentere oppdragsforskningens resultater i relevante sammenhenger. Instituttet må videre kunne gjøre rede for om avgrensningen i et oppdrag påvirker resultatet av forskningen i vesentlig grad.
Instituttet må ha faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler.
Instituttet må være registrert i norsk foretaksregister.
Instituttet må være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte. Datterselskap i forskningskonsern som er 100 prosent eid av annet selskap i konsernet, kan betale utbytte til morselskapet.
Verken instituttets organ, eiere eller enkeltforetak kan gis fortrinnsrett til forskningsresultater som er finansiert av grunnbevilgningen.
Instituttet må inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet.
Forskningsrådet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet fastsette utfyllende regler som konkretiserer kravene i punktene ovenfor.
4.2. Akademisk frihet
Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett.
Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer for offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.
4.3 Forskningsetisk ansvar
Instituttet må følge opp det forskningsetiske ansvaret i samsvar med kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven (lov 28. april 2017 nr. 23).
- Grunnbevilgningen
5.1. Fordelingsarenaer
Instituttene grupperes i følgende fem fordelingsarenaer etter instituttenes faglige aktivitet:
Miljøinstitutter med grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet
Primærnæringsinstitutter med grunnbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet
Primærnæringsinstitutter med grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet
Samfunnsvitenskapelige institutter med grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet
Teknisk-industrielle institutter med grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Etter råd fra Forskningsrådet avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte arenadepartementer hvilken arena det enkelte institutt skal plasseres på.
5.2. Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning
Ansvarlig arenadepartement (eller arenadepartementer) foreslår i statsbudsjettet en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som årlig skal fordeles etter skår på resultatindikatorene.
I Forskningsrådets utregning av resultatbasert grunnbevilgning til de enkelte instituttene samles alle instituttene på en felles konkurransearena. Instituttenes skår på indikatorer i den felles konkurransearenaen avgjør hvor stor andel av resultatbasert grunnbevilgning på vedkommende fordelingsarena hvert institutt skal tildeles.
I utregningen benyttes følgende indikatorer (vekting i parentes):
vitenskapelig publisering (33 pst.)
avlagte doktorgrader (2 pst.)
internasjonale inntekter (20 pst.)
nasjonale oppdragsinntekter (43 pst.)
patenter og lisenser (2 pst.).
Forskningsrådet fastsetter i samråd med Kunnskapsdepartementet en begrensning i hvor stor uttelling hver indikator kan gi et enkelt institutt.
Arenadepartementene kan i tildelingsbrevet til Forskningsrådet presisere nærmere hvordan Forskningsrådet skal fordele grunnbevilgningen til instituttene på arenaen innenfor rammen gitt i dette punktet.
5.3 Disponering av grunnbevilgningen
Instituttet kan fritt disponere grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging iht. instituttets formål og strategi. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, (jf. EØS-statsstøttereglene), blant annet:
langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av betydning for instituttets nåværende og framtidige brukere, herunder eventuelle bidrag til doktorgradsutdanning.
publisering og annen forskningsformidling.
Grunnbevilgningen må ikke komme instituttets økonomiske aktiviteter til gode (kryssubsidiering), se pkt. 7.
Rettigheter til forskningsresultater finansiert av grunnbevilgningen ligger hos vedkommende institutt.
Grunnbevilgningen til institutter som inngår i et forskningskonsern, utbetales til og disponeres av morselskapet i konsernet.
Forskningskonsernets fordeling av grunnbevilgningen til datterselskapene må være i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Eksempelvis er det ikke anledning til å anvende grunnbevilgning gitt til institutter/enheter som inngår i den samfunnsvitenskapelige fordelingsarenaen til institutter/enheter som inngår i den teknisk-industrielle fordelingsarenaen.
- Forskningsrådets ansvar
Forskningsrådet forvalter grunnbevilgningen til institutter etter disse retningslinjene som en del av sitt vedtektsfestede strategiske ansvar for instituttsektoren. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse at de institutter som mottar grunnbevilgning, oppfyller kravene til instituttene fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5.3 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktene om akademisk frihet og om forskningsetikk i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.
Forskningsrådet skal:
stille de krav til mottaker av grunnbevilgningen som er nødvendige for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler, herunder at reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten, overholdes
gi forslag til årlige budsjetter (grunnbevilgninger) for instituttene til ansvarlige arenadepartementer
vurdere og gi råd om institutter bør tas inn eller ut av grunnbevilgningsordningen, basert på kriteriene under pkt. 4
samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for grunnbevilgningssystemet, og øvrig resultatvurdering, samt rapportere om utviklingen i sektoren
foreta regelmessige evalueringer av instituttenes FoU-virksomhet, styrke kunnskapen om instituttene og legge til rette for en kunnskapsbasert dialog mellom Forskningsrådet, institutter og brukere
gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene
bidra til økt internasjonalisering av instituttenes virksomhet.
- Regnskap og revisjon
Forskningsrådet skal kreve separat regnskapsføring for bruken av grunnbevilgningen. Hvert institutt skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryssubsidiering fra grunnbevilgningen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.).
Det må skilles klart mellom den ikke-økonomiske aktiviteten og den virksomhet som tilbys i markedet. Alle inntekter og kostnader skal fordeles mellom de ulike delene av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnete prinsipper. Prinsippene for føring av separate regnskaper skal være klarlagt.
Forskningsrådet skal påse at det foreligger revisorattestasjon som bekrefter at instituttene oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.
- Endringer av retningslinjene
Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Forskningsrådet fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.
- Ikrafttredelse
Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2009. De reviderte retningslinjene fastsatt 21. desember 2021 trer i kraft fra 1. januar 2022.
Endringene trer i kraft 1. januar 2022.