De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2008-10-08-1130 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endring:
Vedlegg II er endret. For å lese vedlegg II se her: (pdf)
Endringen trer i kraft straks.
EØS-henvisningsfeltet i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land skal lyde:
EØS-henvisningsfeltet i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007 og forordning (EF) nr. 279/2009).
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer:
Forskriftens hjemmelsangivelse skal lyde:
Hjemmel:
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. oktober 2008 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 3 andre ledd og § 52.
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011).
Forskriftens vedlegg II skal lyde slik det fremgår av vedlegg til denne forskriften.
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer:
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.2 skal oppføringen for Norges vedkommende i tabellen lyde slik:
Norge
Spesialistgodkjenning
Helsedirektoratet (01.10.2011–)
Den norske legeforening (–30.09.2011)
- januar 1994
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.3 skal tabelloverskriften «Klinisk kjemi» endres til «Medisinsk biokjemi».
Oppføringen for Norges vedkommende i tabellen «Medisinsk biokjemi» skal lyde:
Medisinsk biokjemi (01.06.2002–)
Klinisk kjemi (–31.05.2002)
Forskriften her trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Forskriftens EØS-henvisning skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012).
Forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.1 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Hrvatska
Diploma «doktor medicine/doktorica medicine»
Medicinski fakulteti sveučilišta u Republici Hrvatskoj
- juli 2013
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.2 gjøres følgende tilføyelse:
Schweiz/Suisse/Svizzera
Diplom als Facharzt
Diplôme de médecin Spécialiste
Diploma di medico specialista
Eidgenössisches Departement des Innern und Verbindung der Schweizer Ärztinnen und Ärzte
Département fédéral de l'intérieur et Fedération des médecins suisses
Dipartimento federale dell'interno
- juli 2002
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Hrvatska
Diploma o specijalističkom usavršavanju
Ministarstvo nadležno za zdravstvo
- juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.3 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale under de ulike spesialitetene:
Stat
Anestesiologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Generell kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Anesteziologija, reanimatologija i intenzivna medicina
Opća kirurgija
Stat
Nevrokirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Obstetrikk og gynekologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Neurokirurgija
Ginekologija i opstetricija
Stat
Indremedisin
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Oftalmologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Opća interna medicina
Oftalmologija i optometrija
Stat
Otorhinolaryngologi
(øre-nese-hals-spesialist)
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Pediatri
(barnesykdommer)
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Otorinolaringologija
Pedijatrija
Stat
Lungesykdommer
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Urologi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Pulmologija
Urologija
Stat
Ortopedi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Patologisk anatomi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Ortopedija i traumatologija
Patologija
Stat
Nevrologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Psykiatri
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Neurologija
Psihijatrija
Stat
Diagnostisk radiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Radioterapi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Klinička radiologija
Onkologija i radioterapija
Stat
Plastikkirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Klinisk biologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Plastična, rekonstrukcijska i estetska kirurgija
Stat
Medisinsk mikrobiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Medisinsk biokjemi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Klinička mikrobiologija
Stat
Immunologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Torakskirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Alergologija i klinička imunologija
Stat
Pediatrisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Karkirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Dječja kirurgija
Vaskularna kirurgija
Stat
Kardiologi
CMinimumsperiode for utdanning: 4 år
Gastroenterologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Kardiologija
Gastroenterologija
Stat
Revmatologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Generell hematologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Reumatologija
Hematologija
Stat
Endokrinologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Fysioterapi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Endokrinologija i dijabetologija
Fizikalna medicina i rehabilitacija
Stat
Nevropsykiatri
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Dermato-venerologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Dermatologija i venerologija
Stat
Radiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Barne- og ungdomspsykiatri
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Klinička radiologija
Dječja i adolescentna psihijatrija
Stat
Geriatri
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Nefropati
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Nefrologija
Stat
Smittsomme sykdommer
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Samfunnsmedisin
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Infektologija
Javnozdravstvena medicina
Stat
Farmakologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Arbeidsmedisin
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Klinička farmakologija s toksikologijom
Medicina rada i športa
Stat
Allergologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Nukleærmedisin
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Alergologija i klinička imunologija
Nuklearna medicina
Stat
Kjevekirurgi (medisinsk grunnutdanning)
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Hrvatska
Maksilofacijalna kirurgija
Stat
Biologisk haematologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Hrvatska
Stat
Stomatologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Dermatologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Stat
Venerologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tropemedisin
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Stat
Gastroenterologisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Akuttmedisin
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Abdominalna kirurgija
Hitna medicina
Stat
Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
(grunnutdanning – lege og tannlege)
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Hrvatska
Stat
Medisinsk onkologi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
(Lagt til ved kommisjonsforordning (EU) nr. 213/2011 av 3. mars 2011)
Medisinsk genetikk
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
(Lagt til ved kommisjonsforordning (EU) nr. 213/2011 av 3. mars 2011)
Tittel
Tittel
Hrvatska
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 gjøres følgende tilføyelse:
Stat
Gastroenterologisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Akuttmedisin
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Tittel
Norge
Gastroenterologisk kirurgi
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3, endres spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer, til maxillofacial kirurgi:
Stat
Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Maxillofacial kirurgi
(grunnutdanning – lege og tannlege)
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Norge
Klinisk nevrofysiologi
Maxillofacial kirurgi
Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i maxillofacial kirurgi (grunnutdanning for leger og tannleger) under forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24) og i tillegg fullført og godkjent grunnutdanning for tannleger (artikkel 34).
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.4 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat
Kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel
Referansedato
Hrvatska
Diploma o specijalističkom usavršavanju
Specijalist obiteljske medicine
1.juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.2.2 skal Kroatia føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:
Stat
Kvalifikasjonsbevis
Organ som tildeler kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel
Referansedato
Hrvatska
Svjedodžba «medicinska sestra opće njege/medicinski tehničar opće njege»
Svjedodžba
«prvostupnik (baccalaureus) sestrinstva/prvostupnica (baccalaurea) sestrinstva»
Srednje strukovne škole koje izvode program za stjecanje kvalifikacije «medicinska sestra opće njege/medicinski tehničar opće njege»
Medicinski fakulteti sveučilišta u Republici Hrvatskoj
Sveučilišta u Republici Hrvatskoj
Veleučilišta u Republici Hrvatskoj
medicinska sestra opće njege/medicinski tehničar opće njege
prvostupnik (baccalaureus) sestrinstva/prvostupnica (baccalaurea) sestrinstva
juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.3.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat
Kvalifikasjonsbevis
Organ som tildeler kvalifikasjonsbevis
Attest som ledsager kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel
Referansedato
Hrvatska
Diploma «doktor dentalne medicine/doktorica dentalne medicine»
Fakulteti sveučilišta u Republici Hrvatskoj
Doktor dentalne medicine/doktorica dentalne medicine
- juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.5.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat
Kvalifikasjonsbevis
Organ som tildeler kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel
Referansedato
Hrvatska
Svjedodžba
«prvostupnik (baccalaureus) primaljstva/sveučilišna prvostupnica (baccalaurea) primaljstva
– Medicinski fakulteti sveučilišta u Republici Hrvatskoj
– Sveučilišta u Republici Hrvatskoj
– Veleučilišta i visoke škole u Republici Hrvatskoj
Prvostupnik (baccalaureus) primaljstva/prvostupnica (baccalaurea) primaljstva
- juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.6.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat
Kvalifikasjonsbevis
Organ som tildeler kvalifikasjonsbevis
Attest som ledsager kvalifikasjonsbevis
Referansedato
Hrvatska
Diploma «magistar farmacije/magistra farmacije»
– Farmaceutsko-biokemijski fakultet Sveučilišta u Zagrebu
– Medicinski fakultet Sveučilišta u Splitu
– Kemijsko-tehnološki fakultet Sveučilišta u Splitu
- juli 2013
I forskriftens vedlegg III punkt 4 gjøres følgende endring:
- Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som nevnt i nr. 1, som innehas av borgere i medlemsstatene og er utstedt av det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanning når det gjelder Slovenia, var påbegynt før 25. juni 1991, eller når det gjelder Kroatia, utdanningen var påbegynt før 1. juli 2013.
Forskriften trer i kraft 20. juni 2014.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 endres spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer, til maxillofacial kirurgi. Tabelloverskriften skal lyde:
Stat
Maxillofacial kirurgi (medisinsk grunnutdanning)
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i maxillofacial kirurgi under forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24).
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 skal Norge tilføyes under maxillofacial kirurgi slik:
Norge
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (01.07.2005–11.11.2012)
Maxillofacial kirurgi (12.11.2012–)
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 endres spesialiteten maxillofacial kirurgi til kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Tabelloverskriften skal lyde:
Stat
Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
(grunnutdanning – lege og tannlege)
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i kjevekirurgi og munnhulesykdommer under forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24) og i tillegg fullført og godkjent grunnutdanning for tannleger (artikkel 34).
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 skal omtalen av Norge under følgende spesialiteter lyde:
Stat
Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
(grunnutdanning – lege og tannlege)
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Tittel
Norge
Klinisk nevrofysiologi
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer (til 01.07.2005)
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Vedlegg IV punkt 5 andre punktum skal lyde:
Søker må legge frem et «bachelor»-diplom som er oppnådd på grunnlag av et særlig kompletteringsprogram i henhold til artikkel 11 i polsk lov av 20. april 2004 vedrørende endring i lov om yrkene sykepleier og jordmor og om andre rettsakter, og den polske helseministerens forordning av 11. mai 2004 vedrørende nærmere vilkår for å tilby studier for sykepleiere og jordmødre som innehar et eksamensbevis fra videregående skole (avsluttende eksamen – «matura») og som har bestått eksamen ved et medisinsk gymnas og medisinske fagskoler som underviser i sykepleier- og jordmoryrket, med det mål å verifisere at den aktuelle personen har et nivå med hensyn til kunnskap og kompetanse som er sammenlignbart med nivået for sykepleiere som innehar de kvalifikasjoner som, når det gjelder Polen, er definert i forskriften vedlegg II nr. 5.2.2.
Forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 19. desember 2016 nr. 1874 om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring i § 21a første ledd:
I forskrift 19. desember 2016 nr. 1874 om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring i § 21a første ledd:
Vedtak, eller manglende vedtak, om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Helsepersonellnemnda.
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits skal § 2 nytt andre og tredje ledd lyde:
Forskriften gjelder for behandling av søknader som er sendt før Storbritannias uttreden av EU fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden av EU eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019.
Andre ledd kommer til anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode.
Kapittel 1 til 6 med § 1 til § 31 skal lyde:
§ 1.Formål
Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og av Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer.
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søker som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i en EØS-stat eller i Sveits og som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51. Forskriften gjelder også helsepersonells rett til midlertidig tjenesteyting.
Forskriften gjelder også for behandling av søknader som er sendt før Storbritannias uttreden av EU fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden av EU eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019. Ut 2020 gjelder kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. også for søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før Storbritannias uttreden fra EU. Dette leddet kommer til anvendelse dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode.
Forskriften § 3, § 4, § 5 første og sjette ledd, § 12, § 13, § 15 til § 20, § 21, § 22 og § 24 til § 27 om godkjenning av helsepersonell, gjelder tilsvarende for søkere som er utdannet som sykepleier, sunnhetsassistenter eller sosial- og sunnhetsassistenter på Færøyene eller Grønland. Forskriften § 28 om varsling til andre land gjelder tilsvarende for Færøyene og Grønland.
§ 3.Virkning av godkjenning
Helsepersonell som får autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne forskrift eller som har rett til midlertidig å yte tjenester etter forskriften kapittel 4, kan utøve yrket på samme vilkår som helsepersonell med tilsvarende godkjenning i Norge.
§ 4.Ordforklaringer
I forskriften menes medavtalestat:EØS-stat og Sveits.EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv:Direktiv 2005/36/EF med endringer i direktiv 2006/100/EF, direktiv 2013/25/EU, direktiv 2013/55/EU og Kommisjonens delegerte beslutning (EU) 2016/790 av 13. januar 2016, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen).hjemstat:Den staten hvor yrkesutøveren har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner.Det indre markeds informasjonssystem (IMI):EUs database for informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene.kvalifikasjonsbevis:Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon utstedt av en ansvarlig myndighet i en avtalestat. Beviset skal dokumentere en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området eller i Sveits. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset.lovlig etablert:Yrkesutøveren oppfyller alle vilkårene for å utøve et yrke og har ikke fått forbud mot eller begrensninger i retten til å utøve yrket, i en EØS-stat eller Sveits.lovregulert utdanning:Enhver utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et gitt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring eller med en praktisk eller faglig prøveperiode. Strukturen i og nivået på den yrkesrettede utdanningen eller den praktiske eller faglige prøveperioden skal fastsettes ved lov eller forskrift av vedkommende avtalestat eller overvåkes eller godkjennes av den myndighet som er utpekt for dette formål.lovregulert yrke:Et yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I andre EØS-stater eller i Sveits en yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om særlige yrkeskvalifikasjoner. I andre EØS-stater regnes også yrkesvirksomhet utøvet av medlemmer i de britiske organisasjonene Chartered Society of Physiotherapy, Royal Society of Chemistry og British Psychological Society som lovregulert yrke.vertsstat:Den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenesteytelse eller ved etablering.yrkeserfaring:Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en avtalestat.yrkeskvalifikasjoner:Kvalifikasjoner dokumentert med kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i forskriften vedlegg I bokstav a, nr. 1 eller yrkeserfaring.
§ 5.Autorisasjon og lisens på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som lege, sykepleier, tannlege, jordmor eller provisorfarmasøyt dersom søkeren fremlegger slikt kvalifikasjonsbevis somfor lege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.1, og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.for sykepleier er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.2.2for tannlege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.3.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.for jordmor er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.5.2for provisorfarmasøyt er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.6.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.
Autorisasjon eller lisens som jordmor etter første og annet ledd skal bare gis dersom kvalifikasjonsbeviset gjelderen heltidsutdanning til jordmor på minst tre år somenten er betinget av at vedkommende innehar et diplom, en attest eller annet kvalifikasjonsbevis som gir adgang til universiteter eller høyskoler eller som ellers garanterer et tilsvarende kunnskapsnivå, ellerfølges av to år med yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd,utdanning på heltid som jordmor i minst to år eller 3600 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2.2, ellerutdanning på heltid som jordmor i minst 18 måneder eller 3000 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2.2, og etterfulgt av ett års yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd.
Attest som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 2 og bokstav c skal utstedes av ansvarlig myndighet i staten der kvalifikasjonene er ervervet. Den skal dokumentere at innehaveren etter å ha oppnådd kvalifikasjonsbevis som jordmor, på tilfredsstillende måte har utført alle former for jordmorvirksomhet i en tilsvarende periode ved et sykehus eller en helseinstitusjon godkjent for dette formål.
Likestilt med attest som nevnt i tredje ledd, bokstav a nr. 2 og bokstav c er en attest fra ansvarlig kompetent myndighet som slår fast at søkeren faktisk og rettmessig har utøvet de aktuelle virksomhetene i minst to sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før tildelingen av attesten.
Likestilt med kvalifikasjonsbevis som nevnt i første ledd bokstav b er dokumentasjon på fullført utdanning som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie fra Færøyene eller Grønland. Utdanningen skal oppfylle minimumskravene som fremgår av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vedlegg V punkt 5.2.1.
§ 6.Autorisasjon og lisens på grunnlag av ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i forskriften vedlegg II, har rett til autorisasjon eller lisens som lege, sykepleier, tannlege, jordmor eller provisorfarmasøyt dersomkvalifikasjonsbevis enten er utferdiget før eller gjelder en utdanning påbegynt før tidspunkt som fremgår av forskriften vedlegg IIfor lege i punkt 5.1.1for sykepleier i punkt 5.2.2for tannlege i punkt 5.3.2for jordmor i punkt 5.5.2for provisorfarmasøyt i punkt 5.6.2, ogsøkeren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet det aktuelle yrket sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt. For sykepleier må denne virksomheten ha omfattet fullt ansvar for planlegging, organisering og utføring av omsorg for pasienten.
Søker med kvalifikasjonsbevis fra Den tidligere tyske demokratiske republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på de vilkårene som fremkommer av forskriften vedlegg III.
§ 7.Autorisasjon og lisens på grunnlag av særlige ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis som sykepleier fra Polen og Romania som enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av forskriften vedlegg II punkt 5.2.2 eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunktet, har kun rett til autorisasjon eller lisens som sykepleier dersom vilkårene i forskriften vedlegg IV er oppfylt.
Søker med kvalifikasjonsbevis som tannlege fra en annen EØS-stat et annet EØS-land eller Sveits som ikke fyller vilkårene i § 5 eller § 6, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vilkårene i forskriften vedlegg V er oppfylt.
Søker med kvalifikasjonsbevis som jordmor fra Den tidligere tyske demokratiske republikk, Romania eller Polen, har kun rett til autorisasjon eller lisens som jordmor dersom vilkårene i forskriften vedlegg VI er oppfylt.
§ 8.Spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til godkjenning som spesialist innen medisin eller odontologi dersomspesialiteten er godkjent som spesialitet i Norgesøkeren har autorisasjon eller lisens som henholdsvis lege eller tannlege etter § 5, § 6 eller § 7, ogsøkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som henholdsvis er omhandlet i forskriften vedlegg II punkt 5.1.2 og 5.1.3 for spesialist innen medisin og punkt 5.3.3 for spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder.
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som spesialist innen medisin eller odontologi som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til spesialistgodkjenning dersom vedkommende fremlegger en bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at spesialistutdanningen er i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i dette direktiv.
§ 9.Spesialistgodkjenning på grunnlag av ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis for spesialistkompetanse som ikke er nevnt i forskriften vedlegg II, har rett til spesialistgodkjenning innen medisin eller odontologi dersomkvalifikasjonsbevis enten ble utferdiget før, eller gjelder en utdanning påbegyntfør tidspunktet i forskriften vedlegg II punkt 5.1.2 og 5.1.3 for spesialist innen medisin, ellerfør tidspunktet i forskriften vedlegg II punkt 5.3.3 for spesialist innen odontologi, ogsøkeren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha arbeidet innen den aktuelle spesialiteten sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
Søker med kvalifikasjonsbevis tildelt i Spania til leger som fullførte sin spesialistutdanning før 1. januar 1995, har rett til spesialistgodkjenning selv om denne utdanningen ikke oppfyller minstekravene for utdanning i direktivets artikkel 25, dersom dette beviset ledsages av en attest utstedt av ansvarlig spansk myndighet. Attesten skal bekrefte at søkeren har bestått eksamen i særlig faglig kompetanse, jf. spansk kongelig anordning 1497/99.
Søker med kvalifikasjonsbevis tildelt i Spania til leger som fullførte sin spesialistutdanning før 1. januar 1995, har rett til spesialistgodkjenning selv om denne utdanningen ikke oppfyller minstekravene for utdanning i direktivets artikkel 25, dersom dette beviset ledsages av en attest utstedt av kompetent spansk myndighet. Attesten skal bekrefte at søkeren har bestått eksamen i særlig faglig kompetanse, jf. spansk kongelig anordning 1497/99.
§ 10.Godkjenning som allmennpraktiserende lege
Søker har rett til godkjenning som allmennpraktiserende lege dersom søkerenhar autorisasjon eller lisens som lege i samsvar med § 5 eller § 6, ogfremlegger slikt bevis som nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4.
Med bevis som kreves i første ledd bokstav b likestilles attest fra en avtalestat som bekrefter at søkeren på det referansetidspunktet som er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4var etablert på avtalestatens område etter bestemmelsene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, oghadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon.
§ 11.Driftskonsesjon til apotek
Søker som har gjennomgått utdanning til provisorfarmasøyt, farmasøytisk kandidat, i en annen EØS-stat eller i Sveits og som oppfyller vilkårene i § 5 eller § 6, skal få sin utdanning lagt til grunn som tilsvarende norsk provisorfarmasøytutdanning ved søknad om driftskonsesjon til å drive apotek her i landet.
Stilles det i tilknytning til driftskonsesjon krav om tjeneste i norsk apotek, skal også tilsvarende praksis i en annen EØS-stat eller i Sveits legges til grunn.
§ 12.Autorisasjon og lisens og spesialistgodkjenning til søker som ikke oppfyller vilkårene i kapitlet
Søker med kvalifikasjonsbevis for utdanning som lege, lege med spesialistutdanning, sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie, tannlege, tannlege med spesialistutdanning, jordmor eller provisorfarmasøyt som ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon eller godkjenning som spesialist etter § 5 til § 11, skal vurderes etter bestemmelsene i § 13 og § 15.
Tilsvarende gjelder for lege eller tannlege som søker norsk spesialistgodkjenning, har et kvalifikasjonsbevis som spesialist og har fulgt en utdanning som gir rett til bruk av yrkestittel nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.1 og 5.3.2.
Tilsvarende gjelder også for søknad om norsk autorisasjon som sykepleier i tilfeller der søkeren er spesialsykepleier uten utdanning i alminnelig sykepleie.
§ 13.Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.
Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I bokstav a gir ikke rett til autorisasjon eller lisens etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i vedlegg I bokstav e.
Søker som omfattes av § 12 har tilsvarende rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne bestemmelsen og § 15.
§ 14.Særlige krav som kan stilles når et yrke ikke er lovregulert i landet søker kommer fra
Søker som har utøvd ett av yrkene nevnt i § 13 første ledd i en avtalestat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon eller lisens når søker har utøvd yrket på heltid i minst ett år eller i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at innehaveren er forberedt til å utøve det aktuelle yrket. § 13 annet ledd gjelder tilsvarende.
Yrkeserfaring som nevnt i første ledd kreves ikke når det søkes om autorisasjon eller lisens på bakgrunn av en lovregulert utdanning på kvalifikasjonsnivåer beskrevet i vedlegg I, bokstav b, c, d eller e.
§ 15.Særlige krav som kan stilles på grunn av utdanningens varighet, innhold og nivå
Helsedirektoratet kan kreve at søker gjennomgår enten en prøveperiode på høyst tre år under veiledning eller består en egnethetsprøve dersomsøkers utdanning er vesentlig forskjellig fra den utdanning som gis for det aktuelle yrket i Norge, ellerdet aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i søkers hjemstat, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkers utdanning.
Utdanning som nevnt i første ledd er vesentlig forskjellig fra søkers utdanning når søker mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket og søkers utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet eller innhold sammenlignet med utdanning som kreves i Norge.
Med prøveperiode menes utøvelse av et lovregulert yrke under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket. Perioden med praksis under tilsyn skal underlegges en vurdering. En slik tilsynsperiode suppleres eventuelt med ytterligere utdanning.
Med egnethetsprøve menes en prøve av søkers faglige kunnskaper for å vurdere søkerens evne til å utøve lovregulert yrke som nevnt i § 13. Prøven organiseres av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal utarbeide en liste over fag som, på grunnlag av en sammenligning mellom utdanning og opplæring som kreves i Norge og utdanning eller opplæring søker har, ikke dekkes av det eksamensbevis eller andre kvalifikasjonsbevis søker har. Egnethetsprøven skal ta hensyn til at søker er en kvalifisert yrkesutøver i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten. Prøven skal omfatte fag som velges fra listen, og som det er en vesentlig forutsetning å ha kunnskap om for å kunne utøve det aktuelle yrket. Prøven kan også omfatte kunnskap om bestemmelser som gjelder for utøvelse av det aktuelle yrket i Norge. Søkeren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøven senest seks måneder etter at direktoratet har bestemt at søkeren må ta en slik prøve.
Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes må det vurderes om kunnskap søker har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier det vesentlige avviket i og mellom utdanningene.
Søker kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Helsedirektoratet skal likevel velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve i følgende tilfeller:for leger med medisinsk grunnutdanning, legespesialister, sykepleiere, tannleger, tannlegespesialister, jordmødre og farmasøyter som ikke fyller kravene til praksis for å erverve rettigheter som nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artiklene 23, 27, 33, 37, 39, 43 og 49,for godkjenning av relevant spesialitet for leger og tannleger, som kan fremvise formell dokumentasjon på at vedkommende er en spesialist som må ha deltatt i utdanning som leder til en tittel som nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vedlegg V punkt 5.1.1, 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2, 5.5.2, 5.6.2 og 5.7.1,for søkere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er anerkjent av en annen EØS-medlemsstat eller Sveits og som kan dokumentere tre års praksis i det relevante yrket fra denne staten.
§ 16.Utøvelse av midlertidig tjenesteyting
Søker som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51, og som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve samme lovregulerte yrke der, har rett til å tilby tjenester innen dette yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom yrket ikke er lovregulert der tjenesteyter er etablert, har vedkommende rett til å tilby sine tjenester under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom vedkommende lovlig har utøvet yrket i etableringsstaten i minst ett av de siste ti år.
Tjenesteytingens midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.
Tjenesteyter som ønsker refusjon fra trygden skal underrette trygdeetaten om tjenesten. Dersom behovet for omgående behandling medfører at tjenesteyteren ikke får gitt slik underretning, skal underretning gis så snart som mulig etter at tjenesten er utført.
Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med første ledd, skal vedkommende underrette Helsedirektoratet om tjenestens art og varighet. Underretningen skal fornyes for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.
§ 17.Krav til dokumentasjon
Første gang tjenesten ytes, eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal tjenesteyteren dokumentereidentitet og nasjonalitetat vedkommende er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve den aktuelle virksomheten og at det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt for vedkommende å praktisere, heller ikke midlertidigyrkeskvalifikasjoner ogå ha utøvd den aktuelle virksomheten i minst ett av de siste ti årene, dersom yrket ikke er lovregulert i det land tjenesteyter har etablert sin virksomhet.
Søker som skal drive selvstendig virksomhet skal legge frem informasjon om forsikringsdekning for yrkesansvar som gjelder virksomhet i Norge.
§ 18.Saksbehandling og kontroll av yrkeskvalifikasjoner
Helsedirektoratet kan kontrollere tjenesteyterens yrkeskvalifikasjoner før tjenesten ytes første gang dersom dette anses nødvendig for å unngå alvorlig skade på pasienters helse og kontrollen ikke går ut over det som er nødvendig for formålet. Dette gjelder likevel ikke yrkeskvalifikasjonene til lege, tannlege, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt som godkjennes etter kapittel 2.
Helsedirektoratet skal informere tjenesteyter om yrkeskvalifikasjonene vil bli kontrollert eller ikke innen en måned etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon og i alle fall ikke senere enn to måneder etter. Blir beslutningen fattet senere enn en måned etter, skal tjenesteyter underrettes om årsaken til dette og når beslutningen vil foreligge.
Tjenesteyter som ikke har mottatt beslutning om kontroll av yrkeskvalifikasjoner innen to måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon, har rett til å utøve yrket.
Dersom tjenesteyterens kvalifikasjoner kontrolleres, skal tjenesteyter underrettes om resultatet av kontrollen. Tjenesteyter har rett til å utøve yrket senest tre måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon og senest en måned etter at Helsedirektoratet besluttet å kontrollere kvalifikasjonene.
Dersom det foreligger en vesentlig forskjell mellom tjenesteyters yrkeskvalifikasjoner og de krav som stilles i norsk utdanning, og denne forskjellen kan være til skade for pasientsikkerheten, skal tjenesteyter tilbys å dokumentere sine kunnskaper ved en egnethetsprøve. Egnethetsprøven må bestås før midlertidig tjeneste kan utøves.
§ 19.Informasjon til pasienter
Tjenesteyter som benytter yrkestittelen fra en avtalestat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, skal gi pasientene skriftlig opplysning omnavnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i det land vedkommende er etablert, dersom virksomheten er lovregulert der, ogforsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv sikkerhetsstillelse med hensyn til yrkesansvar.
Relevant myndighet skal sikre utveksling av informasjon som er nødvendig for at klager fra pasienter skal bli fulgt opp på en riktig måte.
§ 20.Krav til yrkesutøvelsen
Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell som etter bestemmelsene i dette kapitlet har rett til midlertidig å utøve yrke som helsepersonell i Norge.
§ 20a.Rett til profesjonskort
En yrkesutøver som er lovlig etablert i en EØS-stat som fysioterapeut, sykepleier eller provisorfarmasøyt har rett til å få utstedt profesjonskort etter søknad.
Et profesjonskort er et elektronisk sertifikat som bevis for at yrkesutøveren oppfyller alle nødvendige betingelser for etablering eller midlertidig tjenesteyting i en EØS-stat. Kortet erstatter dokumentasjon og godkjenning av yrkesmessige kvalifikasjoner ved etablering etter kapittel 2 og 3 eller ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4.
Yrkesutøveren skal benytte IMI ved søknaden.
Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i Norge og som ønsker å utøve sitt yrke i en annen EØS-stat, behandles etter reglene i denne forskriften § 20b til § 20d. Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i en annen EØS-stat og som ønsker å utøve sitt yrke i Norge, behandles etter reglene i denne forskriften § 20e.
Vedtak eller manglende vedtak etter dette kapitlet, kan påklages etter § 21a.
§ 20b.Etablering som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som har utdannet seg i Norge som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut, kan søke om profesjonskort for etablering i en annen EØS-stat.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves av den aktuelle vertsstaten. Helsedirektoratet skal bekrefte at den fremlagte dokumentasjonen er gyldig og autentisk. Dersom det foreligger rimelig tvil om dokumentasjonen er gyldig og autentisk, kan direktoratet be utstederen om å verifisere eller be yrkesutøveren om å levere bekreftede kopier.
Helsedirektoratet sender søknaden med bekreftelse til ansvarlige myndigheter i den eller de landene der søkeren ønsker å utøve sitt yrke. Direktoratet skal samtidig informere søkeren om søknadens status.
Helsedirektoratet skal behandle søknaden innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom direktoratet har opplyst søkeren om at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, jf. § 21 andre ledd, skal søknaden behandles innen en måned etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt.
§ 20c.Midlertidig tjenesteyting som fysioterapeut i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som er lovlig etablert i Norge som fysioterapeut kan søke om profesjonskort for midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat. Slike søknader skal behandles etter reglene i § 20b andre til fjerde ledd.
§ 20d.Midlertidig tjenesteyting som sykepleiere og provisorfarmasøyter i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som er lovlig etablert i Norge som sykepleier eller provisorfarmasøyt, kan søke om profesjonskort for midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves av den aktuelle vertsstaten.
Profesjonskortet utstedes av Helsedirektoratet og sendes til de ansvarlige myndighetene i den eller de statene der søkeren ønsker å utøve sitt yrke. Direktoratet skal samtidig informere søkeren om søknadens status.
Helsedirektoratet skal behandle søknaden innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom direktoratet har opplyst søkeren om at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, skal søknaden behandles innen tre uker etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Profesjonskort utstedt etter denne bestemmelsen gjelder for 18 måneder. Dersom yrkesutøveren ønsker å utøve sitt yrke i et annet land enn profesjonskortet ble utstedt for eller som ønsker å utøve sitt yrke lenger enn 18 måneder, kan yrkesutøveren søke om forlengelse. Yrkesutøveren må levere dokumentasjon hvis det har skjedd noen endringer siden kortet ble utstedt.
§ 20e.Yrkesutøvere som ønsker å utøve sitt yrke i Norge
En yrkesutøver som har utdannet seg i en annen EØS-stat som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut og som ønsker å utøve sitt yrke i Norge, kan søke om profesjonskort for etablering eller midlertidig tjenesteyting.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves etter kapittel 2, 3 eller 4.
Helsedirektoratet utsteder profesjonskort basert på slike søknader når de oversendes fra ansvarlige myndigheter i det landet der søkeren er utdannet. Dersom det foreligger rimelig tvil, kan Helsedirektoratet kreve ytterligere opplysninger eller bekreftede kopier fra de ansvarlige myndighetene som har oversendt søknaden.
Søknaden kan avslås dersom Helsedirektoratet ikke mottar nødvendig dokumentasjon.
Ved søknad om profesjonskort for sykepleier eller provisorfarmasøyt, skal Helsedirektoratet innen en måned etter at søknaden er oversendt fatte vedtak om avslag eller utstedelse av profesjonskort. Ved søknad om profesjonskort som fysioterapeut, skal Helsedirektoratet innen to måneder etter at søknaden er oversendt fatte vedtak om avslag eller utstedelse av profesjonskort eller om prøveperiode eller egnethetsprøve etter § 15 eller § 18 femte ledd.
Direktoratet kan i den enkelte sak forlenge fristen i femte ledd med inntil to uker dersom det er behov for dette for å kunne vurdere søknaden. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges ytterligere med inntil to uker dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Hvis fristen forlenges skal dette begrunnes og søkeren skal informeres.
Hvis Helsedirektoratet ikke fatter vedtak innen fristen etter femte jf. sjette ledd, skal profesjonskortet utstedes automatisk via IMI.
Arbeidsgivere, kunder, pasienter, offentlige kontorer og andre interesserte aktører skal ha adgang til å kontrollere ektheten og gyldigheten av et profesjonskort.
Dersom søkeren også har søkt om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller 3 eller sendt en melding om midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4, skal Helsedirektoratet behandle denne søknaden så snart som mulig i etterkant av vedtaket om profesjonskort.
§ 21.Behandling av søknad
Helsedirektoratet fatter vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter forskriften.
Helsedirektoratet skal bekrefte å ha mottatt søknad innen en måned etter at den ble mottatt. Søker skal informeres om hvilke dokumenter som eventuelt mangler. Søknad skal avgjøres så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. Når Helsedirektoratet mottar søknader om profesjonskort som er sendt fra ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat, gjelder egne frister etter § 20e femte og sjette ledd.
For søknad etter kapittel 3 er fristen senest fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt.
§ 21a.Klage på vedtak
Vedtak, eller manglende vedtak, om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Helsepersonellnemnda
Vedtak etter § 10 om godkjenning som allmennpraktiserende lege kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, eller ved manglende vedtak om godkjenning som allmennpraktiserende lege etter § 10
§ 22.Nekting av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Selv om vilkårene i kapitlene 2 og 3 er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall.
§ 23.Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av utdanning ervervet i et tredjeland
Søker har rett til å få sin søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom vedkommende har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland, oppfyller direktivets minstekrav til utdannelse og har minst tre års attestert yrkeserfaring fra en avtalestat som har anerkjent beviset.
Søker som ikke har yrkeserfaring som nevnt i første ledd, og som fremlegger kvalifikasjonsbevis utstedt av et tredjeland vedlagt bekreftelse fra en EØS-stat eller Sveits på at dette landet har anerkjent beviset, skal ved søknad om autorisasjon, lisens eller godkjenning som spesialist få sin utdanning vurdert etter helsepersonelloven § 48a første ledd bokstav a eller c, § 49 eller § 51. Helsedirektoratet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i en EØS-stat eller i Sveits.
§ 24.Språkkrav
Helsepersonell som får autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning eller som skal utøve midlertidig tjeneste i samsvar med kapittel 4, skal inneha de språkkunnskaper som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse.
Arbeidsgiveren og helsepersonellet skal påse at språkkunnskapene er tilstrekkelige. Det samme gjelder for kommuner og regionale helseforetak når de inngår avtaler med privatpraktiserende helsepersonell om å yte tjenester på deres vegne.
§ 25.Informasjon
Søker som ønsker autorisasjon i medhold av forskriften eller som melder fra om midlertidig tjenesteyting i samsvar med kapittel 4, skal henvende seg til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at vedkommende får opplysninger om norsk lovgivning som har betydning for utøvelse av yrket.
Informasjon om EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv kan også fås hos Helsedirektoratet.
§ 26.Dokumentasjon ved søknad
Helsedirektoratet kan kreve at den som søker om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fremleggerbevis for søkerens identitet og nasjonalitetkopi av bekreftelse på yrkeskvalifikasjoner eller bevis for formelle kvalifikasjoner som gir adgang til det aktuelle yrketattest for yrkeserfaring der det følger av forskriftenopplysninger om suspensjon, begrensninger i eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på grunn av alvorlig yrkesmessig feilhandling, strafferettslig reaksjon eller andre forholden attest fra ansvarlig myndighet i søkerens hjemstat som slår fast at den aktuelle dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner er slik som det går frem av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
Dokumentene som nevnt i bokstav d skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom relevant avtalestat ikke utsteder de nødvendige dokumenter, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet gitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i vedkommende stat.
Søkeren skal på anmodning gi opplysninger som er nødvendige for å slå fast om utdanningen er vesentlig forskjellig fra norsk utdanning. Der det ikke er mulig for søkeren å legge frem opplysningene, skal kontaktpunkt, ansvarlig myndighet eller annet relevant organ i den staten yrkeskvalifikasjonene er ervervet, oppgis.
Ved begrunnet tvil kan Helsedirektoratet kreve en bekreftelse fra ansvarlig myndighet i en annen EØS-stat eller i Sveits på gyldigheten av utstedt kvalifikasjonsbevis og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbeviset omfatter utdanning helt eller delvis ved en institusjon som er lovlig etablert på territoriet til en annen EØS-stat eller Sveits, kan Helsedirektoratet undersøke omutdanningsforløpet ved institusjonen som gav utdanningen har vært formelt sertifisert av utdanningsmyndigheten i en EØS-stat eller i Sveitsde utstedte kvalifikasjonsbevis samsvarer med de bevis som den aktuelle EØS-staten eller Sveits utsteder for tilsvarende utdanningkvalifikasjonsbevis gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til den avtalestaten hvor kvalifikasjonsbeviset ble ervervet.
§ 27.Bruk av tittel
Helsepersonell som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter forskriften, skal bruke den norske yrkestittelen som svarer til vedkommende yrke.
Ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4 skal helsepersonellet benytte yrkestittelen fra den avtalestaten vedkommende er etablert, dersom slik tittel finnes. Tittelen skal angis på denne statens språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i denne staten, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes. Helsepersonell som midlertidig har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkestittel. Er tjenesteyters kvalifikasjoner kontrollert etter § 18, skal norsk tittel benyttes.
§ 28.Varsling til andre land
Dersom en yrkesutøver her i landet har fått begrenset retten til å utøve yrket, skal Statens helsetilsyn varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-stater. Varslingen skal inneholde informasjon omidentiteten til yrkesutøveren,hvilket yrke det gjelder,hvilken myndighet som har fattet vedtaket,omfanget av vedtaket, oghvilken periode vedtaket gjelder.
Varslingen skal skje innen tre dager etter vedtaket eller dommen. Dersom begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører eller dersom vedtaket eller dommen er opphevet, skal ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-stater underrettes om dette innen tre dager.
Yrkesutøveren skal straks informeres om varslingen. Varslingen kan påklages etter § 21a.
Varslings- og informasjonsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende overfor ansvarlige myndigheter i Sveits dersom yrkesutøveren har yrkesmessig tilknytning til Sveits.
Dersom Statens helsetilsyn eller politiet ikke varsler kan Helsedirektoratet varsle i stedet etter reglene i denne bestemmelsen.
§ 29.Utstedelse av bekreftelse til bruk i en annen EØS-stat
Helsedirektoratet skal etter forespørsel fra helsepersonell som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat eller i Sveits, utferdige bekreftelse på at yrkesutøveren etter lovgivningen har rett til å utøve yrket og eventuelt har bevis som spesialist eller allmennpraktiserende lege. Helsedirektoratet gir etter forespørsel bekreftelse på at lege som omfattes av § 10 har rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege med refusjon fra folketrygden uten å ha oppnådd slikt bevis som omhandlet i § 10 annet ledd bokstav b.
Bekreftelsen etter første ledd kalles tilbake dersom yrkesutøverens autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning senere tilbakekalles, suspenderes eller retten til å rekvirere legemidler innskrenkes. Det samme gjelder dersom vedkommende frivillig gir avkall på sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller sin rett til å forskrive legemidler.
§ 30.Utfyllende regler
Helsedirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innhold, organisering og gjennomføring av prøveperiode og egnethetsprøve i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
§ 31.Nordiske statsborgere
For statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige suppleres forskriften av overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits, skal § 2 andre ledd lyde:
Forskriften gjelder for behandling av søknader fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia som er sendt før utløpet av overgangsperioden som fastsatt i lov 29. mars 2019 nr. 8 om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU § 2. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019. Ut 2021 gjelder kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. også for søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II – Godkjenning ved harmoniserte utdanninger gjelder med oppføringer som fremgår av vedlegget
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF sist endret ved direktiv 2013/55/EU), nr. 1b (forordning (EU) 2015/983 som endret ved forordning (EU) 2020/1190) og vedlegg X nr. 3 (forordning (EU) nr. 1024/2012 sist endret ved direktiv 2013/55/EU).
Endringen trer i kraft straks.
Forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits § 13 første ledd skal lyde:
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, manuellterapeut, naprapat, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, osteopat, paramedisiner, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II – Godkjenning ved harmoniserte utdanninger gjelder med oppføringer som fremgår av vedlegget
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II – Godkjenning ved harmoniserte utdanninger gjelder med oppføringer som fremgår av vedlegget
For å lese vedlegget se her: pdf-fil
Forskriften trer i kraft straks.
Nåværende punkt 5 i vedlegg IV blir nytt punkt 6.
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring:
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II – Godkjenning ved harmoniserte utdanninger gjelder med oppføringer som fremgår av vedlegget
Pdf-fil
Forskriften trer i kraft straks.
§ 1 skal lyde:
§ 1.Formål
Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. direktiv 2005/36/EF.
§ 1 til § 32 skal lyde:
§ 1.Formål
Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søker som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i en EØS-stat eller i Sveits og som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51. Forskriften gjelder også helsepersonells rett til midlertidig tjenesteyting.
§ 3.Virkning av godkjenning
Helsepersonell som får autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne forskrift eller som har rett til midlertidig å yte tjenester etter forskriften kapittel 4, kan utøve yrket på samme vilkår som helsepersonell med tilsvarende godkjenning i Norge.
§ 4.Ordforklaringer
I forskriften menes medavtalestat:EØS-stat og Sveits.EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv:Direktiv 2005/36/EF med endringer i direktiv 2006/100/EF, direktiv 2013/25/EU, direktiv 2013/55/EU og Kommisjonens delegerte beslutning (EU) 2016/790 av 13. januar 2016, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen).hjemstat:Den staten hvor yrkesutøveren har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner.Det indre markeds informasjonssystem (IMI):EUs database for informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene.kvalifikasjonsbevis:Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon utstedt av en ansvarlig myndighet i en avtalestat. Beviset skal dokumentere en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området eller i Sveits. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset.lovlig etablert:Yrkesutøveren oppfyller alle vilkårene for å utøve et yrke og har ikke fått forbud mot eller begrensninger i retten til å utøve yrket, i en EØS-stat eller Sveits.lovregulert utdanning:Enhver utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et gitt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring eller med en praktisk eller faglig prøveperiode. Strukturen i og nivået på den yrkesrettede utdanningen eller den praktiske eller faglige prøveperioden skal fastsettes ved lov eller forskrift av vedkommende avtalestat eller overvåkes eller godkjennes av den myndighet som er utpekt for dette formål.lovregulert yrke:Et yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I andre EØS-stater eller i Sveits en yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om særlige yrkeskvalifikasjoner. I andre EØS-stater regnes også yrkesvirksomhet utøvet av medlemmer i de britiske organisasjonene Chartered Society of Physiotherapy, Royal Society of Chemistry og British Psychological Society som lovregulert yrke.vertsstat:Den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenesteytelse eller ved etableringyrkeserfaring:Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en avtalestat.yrkeskvalifikasjoner:Kvalifikasjoner dokumentert med kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i forskriften vedlegg I bokstav a, nr. 1 eller yrkeserfaring.
§ 5.Autorisasjon og lisens på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som lege, sykepleier, tannlege, jordmor eller provisorfarmasøyt dersom søkeren fremlegger slikt kvalifikasjonsbevis somfor lege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.1, og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.for sykepleier er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.2.2for tannlege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.3.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.for jordmor er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.5.2for provisorfarmasøyt er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.6.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.
Autorisasjon eller lisens som jordmor etter første og annet ledd skal bare gis dersom kvalifikasjonsbeviset gjelderen heltidsutdanning til jordmor på minst tre år somenten er betinget av at vedkommende innehar et diplom, en attest eller annet kvalifikasjonsbevis som gir adgang til universiteter eller høyskoler eller som ellers garanterer et tilsvarende kunnskapsnivå, ellerfølges av to år med yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd,utdanning på heltid som jordmor i minst to år eller 3600 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2. 2, ellerutdanning på heltid som jordmor i minst 18 måneder eller 3000 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2. 2, og etterfulgt av ett års yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd.
Attest som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 2 og bokstav c skal utstedes av ansvarlig myndighet i staten der kvalifikasjonene er ervervet. Den skal dokumentere at innehaveren etter å ha oppnådd kvalifikasjonsbevis som jordmor, på tilfredsstillende måte har utført alle former for jordmorvirksomhet i en tilsvarende periode ved et sykehus eller en helseinstitusjon godkjent for dette formål.
Likestilt med attest som nevnt i tredje ledd, bokstav a nr. 2 og bokstav c er en attest fra ansvarlig kompetent myndighet som slår fast at søkeren faktisk og rettmessig har utøvet de aktuelle virksomhetene i minst to sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før tildelingen av attesten.
§ 6.Autorisasjon og lisens på grunnlag av ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i forskriften vedlegg II, har rett til autorisasjon eller lisens som lege, sykepleier, tannlege, jordmor eller provisorfarmasøyt dersomkvalifikasjonsbevis enten er utferdiget før eller gjelder en utdanning påbegynt før tidspunkt som fremgår av forskriften vedlegg IIfor lege i punkt 5.1. 1for sykepleier i punkt 5.2.2for tannlege i punkt 5.3.2for jordmor i punkt 5.5.2for provisorfarmasøyt i punkt 5.6.2, ogsøkeren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet det aktuelle yrket sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt. For sykepleier må denne virksomheten ha omfattet fullt ansvar for planlegging, organisering og utføring av omsorg for pasienten.
Søker med kvalifikasjonsbevis fra Den tidligere tyske demokratiske republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på de vilkårene som fremkommer av forskriften vedlegg III.
§ 7.Autorisasjon og lisens på grunnlag av særlige ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis som sykepleier fra Polen og Romania som enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av forskriften vedlegg II punkt 5.2.2 eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunktet, har kun rett til autorisasjon eller lisens som sykepleier dersom vilkårene i forskriften vedlegg IV er oppfylt.
Søker med kvalifikasjonsbevis som tannlege fra en annen EØS-stat et annet EØS-land eller Sveits som ikke fyller vilkårene i § 5 eller § 6, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vilkårene i forskriften vedlegg V er oppfylt.
Søker med kvalifikasjonsbevis som jordmor fra Den tidligere tyske demokratiske republikk, Romania eller Polen, har kun rett til autorisasjon eller lisens som jordmor dersom vilkårene i forskriften vedlegg VI er oppfylt.
§ 8.Spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til godkjenning som spesialist innen medisin eller odontologi dersomspesialiteten er godkjent som spesialitet i Norgesøkeren har autorisasjon eller lisens som henholdsvis lege eller tannlege etter § 5, § 6 eller § 7, ogsøkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som henholdsvis er omhandlet i forskriften vedlegg II punkt 5.1. 2 og 5.1. 3 for spesialist innen medisin og punkt 5.3.3 for spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder.
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som spesialist innen medisin eller odontologi som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til spesialistgodkjenning dersom vedkommende fremlegger en bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at spesialistutdanningen er i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i dette direktiv.
§ 9.Spesialistgodkjenning på grunnlag av ervervede rettigheter
Søker med kvalifikasjonsbevis for spesialistkompetanse som ikke er nevnt i forskriften vedlegg II, har rett til spesialistgodkjenning innen medisin eller odontologi dersomkvalifikasjonsbevis enten ble utferdiget før, eller gjelder en utdanning påbegyntfør tidspunktet i forskriften vedlegg II punkt 5.1.2 og 5.1.3 for spesialist innen medisin, ellerfør tidspunktet i forskriften vedlegg II punkt 5.3.3 for spesialist innen odontologi, ogsøkeren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha arbeidet innen den aktuelle spesialiteten sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
Søker med kvalifikasjonsbevis tildelt i Spania til leger som fullførte sin spesialistutdanning før 1. januar 1995, har rett til spesialistgodkjenning selv om denne utdanningen ikke oppfyller minstekravene for utdanning i direktivets artikkel 25, dersom dette beviset ledsages av en attest utstedt av ansvarlig spansk myndighet. Attesten skal bekrefte at søkeren har bestått eksamen i særlig faglig kompetanse, jf. spansk kongelig anordning 1497/99.
Søker med kvalifikasjonsbevis tildelt i Spania til leger som fullførte sin spesialistutdanning før 1. januar 1995, har rett til spesialistgodkjenning selv om denne utdanningen ikke oppfyller minstekravene for utdanning i direktivets artikkel 25, dersom dette beviset ledsages av en attest utstedt av kompetent spansk myndighet. Attesten skal bekrefte at søkeren har bestått eksamen i særlig faglig kompetanse, jf. spansk kongelig anordning 1497/99.
§ 10.Godkjenning som allmennpraktiserende lege
Søker har rett til godkjenning som allmennpraktiserende lege dersom søkerenhar autorisasjon eller lisens som lege i samsvar med § 5 eller § 6, ogfremlegger slikt bevis som nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4.
Med bevis som kreves i første ledd bokstav b likestilles attest fra en avtalestat som bekrefter at søkeren på det referansetidspunktet som er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4var etablert på avtalestatens område etter bestemmelsene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, oghadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon.
§ 11.Driftskonsesjon til apotek
Søker som har gjennomgått utdanning til provisorfarmasøyt, farmasøytisk kandidat, i en annen EØS-stat eller i Sveits og som oppfyller vilkårene i § 5 eller § 6, skal få sin utdanning lagt til grunn som tilsvarende norsk provisorfarmasøytutdanning ved søknad om driftskonsesjon til å drive apotek her i landet.
Stilles det i tilknytning til driftskonsesjon krav om tjeneste i norsk apotek, skal også tilsvarende praksis i en annen EØS-stat eller i Sveits legges til grunn.
§ 12.Autorisasjon og lisens og spesialistgodkjenning til søker som ikke oppfyller vilkårene i kapitlet
Søker med kvalifikasjonsbevis for utdanning som lege, lege med spesialistutdanning, sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie, tannlege, tannlege med spesialistutdanning, jordmor eller provisorfarmasøyt som ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon eller godkjenning som spesialist etter § 5 til § 11, skal vurderes etter bestemmelsene i § 13 og § 15.
Tilsvarende gjelder for lege eller tannlege som søker norsk spesialistgodkjenning, har et kvalifikasjonsbevis som spesialist og har fulgt en utdanning som gir rett til bruk av yrkestittel nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.1 og 5.3.2.
Tilsvarende gjelder også for søknad om norsk autorisasjon som sykepleier i tilfeller der søkeren er spesialsykepleier uten utdanning i alminnelig sykepleie.
§ 13.Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.
Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I bokstav a gir ikke rett til autorisasjon eller lisens etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i vedlegg I bokstav e.
Søker som omfattes av § 12 har tilsvarende rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne bestemmelsen og § 15.
§ 14.Særlige krav som kan stilles når et yrke ikke er lovregulert i landet søker kommer fra
Søker som har utøvd ett av yrkene nevnt i § 13 første ledd i en avtalestat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon eller lisens når søker har utøvd yrket på heltid i minst ett år eller i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at innehaveren er forberedt til å utøve det aktuelle yrket. § 13 annet ledd gjelder tilsvarende.
Yrkeserfaring som nevnt i første ledd kreves ikke når det søkes om autorisasjon eller lisens på bakgrunn av en lovregulert utdanning på kvalifikasjonsnivåer beskrevet i vedlegg I, bokstav b, c, d eller e.
§ 15.Særlige krav som kan stilles på grunn av utdanningens varighet, innhold og nivå
Helsedirektoratet kan kreve at søker gjennomgår enten en prøveperiode på høyst tre år under veiledning eller består en egnethetsprøve dersomsøkers utdanning er vesentlig forskjellig fra den utdanning som gis for det aktuelle yrket i Norge, ellerdet aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i søkers hjemstat, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkers utdanning.
Utdanning som nevnt i første ledd er vesentlig forskjellig fra søkers utdanning når søker mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket og søkers utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet eller innhold sammenlignet med utdanning som kreves i Norge.
Med prøveperiode menes utøvelse av et lovregulert yrke under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket. Perioden med praksis under tilsyn skal underlegges en vurdering. En slik tilsynsperiode suppleres eventuelt med ytterligere utdanning.
Med egnethetsprøve menes en prøve av søkers faglige kunnskaper for å vurdere søkerens evne til å utøve lovregulert yrke som nevnt i § 13. Prøven organiseres av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal utarbeide en liste over fag som, på grunnlag av en sammenligning mellom utdanning og opplæring som kreves i Norge og utdanning eller opplæring søker har, ikke dekkes av det eksamensbevis eller andre kvalifikasjonsbevis søker har. Egnethetsprøven skal ta hensyn til at søker er en kvalifisert yrkesutøver i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten. Prøven skal omfatte fag som velges fra listen, og som det er en vesentlig forutsetning å ha kunnskap om for å kunne utøve det aktuelle yrket. Prøven kan også omfatte kunnskap om bestemmelser som gjelder for utøvelse av det aktuelle yrket i Norge. Søkeren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøven senest seks måneder etter at direktoratet har bestemt at søkeren må ta en slik prøve.
Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes må det vurderes om kunnskap søker har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier det vesentlige avviket i og mellom utdanningene.
Søker kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Helsedirektoratet skal likevel velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve i følgende tilfeller:for leger med medisinsk grunnutdanning, legespesialister, sykepleiere, tannleger, tannlegespesialister, jordmødre og farmasøyter som ikke fyller kravene til praksis for å erverve rettigheter som nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artiklene 23, 27, 33, 37, 39, 43 og 49,for godkjenning av relevant spesialitet for leger og tannleger, som kan fremvise formell dokumentasjon på at vedkommende er en spesialist som må ha deltatt i utdanning som leder til en tittel som nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vedlegg V punkt 5.1.1, 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2, 5.5.2, 5.6.2 og 5.7.1,for søkere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er anerkjent av en annen EØS-medlemsstat eller Sveits og som kan dokumentere tre års praksis i det relevante yrket fra denne staten.
§ 16.Utøvelse av midlertidig tjenesteyting
Søker som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51, og som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve samme lovregulerte yrke der, har rett til å tilby tjenester innen dette yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom yrket ikke er lovregulert der tjenesteyter er etablert, har vedkommende rett til å tilby sine tjenester under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom vedkommende lovlig har utøvet yrket i etableringsstaten i minst ett av de siste ti år.
Tjenesteytingens midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.
Tjenesteyter som ønsker refusjon fra trygden skal underrette trygdeetaten om tjenesten. Dersom behovet for omgående behandling medfører at tjenesteyteren ikke får gitt slik underretning, skal underretning gis så snart som mulig etter at tjenesten er utført.
Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med første ledd, skal vedkommende underrette Helsedirektoratet om tjenestens art og varighet. Underretningen skal fornyes for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.
§ 17.Krav til dokumentasjon
Første gang tjenesten ytes, eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal tjenesteyteren dokumentereidentitet og nasjonalitetat vedkommende er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve den aktuelle virksomheten og at det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt for vedkommende å praktisere, heller ikke midlertidigyrkeskvalifikasjoner ogå ha utøvd den aktuelle virksomheten i minst ett av de siste ti årene, dersom yrket ikke er lovregulert i det land tjenesteyter har etablert sin virksomhet.
Søker som skal drive selvstendig virksomhet skal legge frem informasjon om forsikringsdekning for yrkesansvar som gjelder virksomhet i Norge.
§ 18.Saksbehandling og kontroll av yrkeskvalifikasjoner
Helsedirektoratet kan kontrollere tjenesteyterens yrkeskvalifikasjoner før tjenesten ytes første gang dersom dette anses nødvendig for å unngå alvorlig skade på pasienters helse og kontrollen ikke går ut over det som er nødvendig for formålet. Dette gjelder likevel ikke yrkeskvalifikasjonene til lege, tannlege, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt som godkjennes etter kapittel 2.
Helsedirektoratet skal informere tjenesteyter om yrkeskvalifikasjonene vil bli kontrollert eller ikke innen en måned etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon og i alle fall ikke senere enn to måneder etter. Blir beslutningen fattet senere enn en måned etter, skal tjenesteyter underrettes om årsaken til dette og når beslutningen vil foreligge.
Tjenesteyter som ikke har mottatt beslutning om kontroll av yrkeskvalifikasjoner innen to måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon, har rett til å utøve yrket.
Dersom tjenesteyterens kvalifikasjoner kontrolleres, skal tjenesteyter underrettes om resultatet av kontrollen. Tjenesteyter har rett til å utøve yrket senest tre måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon og senest en måned etter at Helsedirektoratet besluttet å kontrollere kvalifikasjonene.
Dersom det foreligger en vesentlig forskjell mellom tjenesteyters yrkeskvalifikasjoner og de krav som stilles i norsk utdanning, og denne forskjellen kan være til skade for pasientsikkerheten, skal tjenesteyter tilbys å dokumentere sine kunnskaper ved en egnethetsprøve. Egnethetsprøven må bestås før midlertidig tjeneste kan utøves.
§ 19.Informasjon til pasienter
Tjenesteyter som benytter yrkestittelen fra en avtalestat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, skal gi pasientene skriftlig opplysning omnavnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i det land vedkommende er etablert, dersom virksomheten er lovregulert der, ogforsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv sikkerhetsstillelse med hensyn til yrkesansvar.
Relevant myndighet skal sikre utveksling av informasjon som er nødvendig for at klager fra pasienter skal bli fulgt opp på en riktig måte.
§ 20.Krav til yrkesutøvelsen
Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell som etter bestemmelsene i dette kapitlet har rett til midlertidig å utøve yrke som helsepersonell i Norge.
§ 20a.Rett til profesjonskort
En yrkesutøver som er lovlig etablert i en EØS-stat som fysioterapeut, sykepleier eller provisorfarmasøyt har rett til å få utstedt profesjonskort etter søknad.
Et profesjonskort er et elektronisk sertifikat som bevis for at yrkesutøveren oppfyller alle nødvendige betingelser for etablering eller midlertidig tjenesteyting i en EØS-stat. Kortet erstatter dokumentasjon og godkjenning av yrkesmessige kvalifikasjoner ved etablering etter kapittel 2 og 3 eller ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4.
Yrkesutøveren skal benytte IMI ved søknaden.
Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i Norge og som ønsker å utøve sitt yrke i en annen EØS-stat, behandles etter reglene i denne forskriften § 20b til § 20d. Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i en annen EØS-stat og som ønsker å utøve sitt yrke i Norge, behandles etter reglene i denne forskriften § 20e.
Vedtak eller manglende vedtak etter dette kapitlet, kan påklages etter § 21a.
§ 20b.Etablering som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som har utdannet seg i Norge som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut, kan søke om profesjonskort for etablering i en annen EØS-stat.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves av den aktuelle vertsstaten. Helsedirektoratet skal bekrefte at den fremlagte dokumentasjonen er gyldig og autentisk. Dersom det foreligger rimelig tvil om dokumentasjonen er gyldig og autentisk, kan direktoratet be utstederen om å verifisere eller be yrkesutøveren om å levere bekreftede kopier.
Helsedirektoratet sender søknaden med bekreftelse til ansvarlige myndigheter i den eller de landene der søkeren ønsker å utøve sitt yrke. Direktoratet skal samtidig informere søkeren om søknadens status.
Helsedirektoratet skal behandle søknaden innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom direktoratet har opplyst søkeren om at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, jf. § 21 andre ledd, skal søknaden behandles innen en måned etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt.
§ 20c.Midlertidig tjenesteyting som fysioterapeut i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som er lovlig etablert i Norge som fysioterapeut kan søke om profesjonskort for midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat. Slike søknader skal behandles etter reglene i § 20b andre til fjerde ledd.
§ 20d.Midlertidig tjenesteyting som sykepleiere og provisorfarmasøyter i en annen EØS-stat
En yrkesutøver som er lovlig etablert i Norge som sykepleier eller provisorfarmasøyt, kan søke om profesjonskort for midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves av den aktuelle vertsstaten.
Profesjonskortet utstedes av Helsedirektoratet og sendes til de ansvarlige myndighetene i den eller de statene der søkeren ønsker å utøve sitt yrke. Direktoratet skal samtidig informere søkeren om søknadens status.
Helsedirektoratet skal behandle søknaden innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom direktoratet har opplyst søkeren om at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, skal søknaden behandles innen tre uker etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Profesjonskort utstedt etter denne bestemmelsen gjelder for 18 måneder. Dersom yrkesutøveren ønsker å utøve sitt yrke i et annet land enn profesjonskortet ble utstedt for eller som ønsker å utøve sitt yrke lenger enn 18 måneder, kan yrkesutøveren søke om forlengelse. Yrkesutøveren må levere dokumentasjon hvis det har skjedd noen endringer siden kortet ble utstedt.
§ 20e.Yrkesutøvere som ønsker å utøve sitt yrke i Norge
En yrkesutøver som har utdannet seg i en annen EØS-stat som sykepleier, provisorfarmasøyt eller fysioterapeut og som ønsker å utøve sitt yrke i Norge, kan søke om profesjonskort for etablering eller midlertidig tjenesteyting.
Søkeren skal legge frem slik dokumentasjon som kreves etter kapittel 2, 3 eller 4.
Helsedirektoratet utsteder profesjonskort basert på slike søknader når de oversendes fra ansvarlige myndigheter i det landet der søkeren er utdannet. Dersom det foreligger rimelig tvil, kan Helsedirektoratet kreve ytterligere opplysninger eller bekreftede kopier fra de ansvarlige myndighetene som har oversendt søknaden.
Søknaden kan avslås dersom Helsedirektoratet ikke mottar nødvendig dokumentasjon.
Ved søknad om profesjonskort for sykepleier eller provisorfarmasøyt, skal Helsedirektoratet innen en måned etter at søknaden er oversendt fatte vedtak om avslag eller utstedelse av profesjonskort. Ved søknad om profesjonskort som fysioterapeut, skal Helsedirektoratet innen to måneder etter at søknaden er oversendt fatte vedtak om avslag eller utstedelse av profesjonskort eller om prøveperiode eller egnethetsprøve etter § 15 eller § 18 femte ledd.
Direktoratet kan i den enkelte sak forlenge fristen i femte ledd med inntil to uker dersom det er behov for dette for å kunne vurdere søknaden. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges ytterligere med inntil to uker dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Hvis fristen forlenges skal dette begrunnes og søkeren skal informeres.
Hvis Helsedirektoratet ikke fatter vedtak innen fristen etter femte jf. sjette ledd, skal profesjonskortet utstedes automatisk via IMI.
Arbeidsgivere, kunder, pasienter, offentlige kontorer og andre interesserte aktører skal ha adgang til å kontrollere ektheten og gyldigheten av et profesjonskort.
Dersom søkeren også har søkt om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller 3 eller sendt en melding om midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4, skal Helsedirektoratet behandle denne søknaden så snart som mulig i etterkant av vedtaket om profesjonskort.
§ 21.Behandling av søknad
Helsedirektoratet fatter vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter forskriften.
Helsedirektoratet skal bekrefte å ha mottatt søknad innen en måned etter at den ble mottatt. Søker skal informeres om hvilke dokumenter som eventuelt mangler. Søknad skal avgjøres så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. Når Helsedirektoratet mottar søknader om profesjonskort som er sendt fra ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat, gjelder egne frister etter § 20e femte og sjette ledd.
For søknad etter kapittel 3 er fristen senest fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt.
§ 21a.Klage på vedtak
Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Helsepersonellnemnda.
Vedtak etter § 10 om godkjenning som allmennpraktiserende lege kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak, eller manglende vedtak, om utstedelse av profesjonskort etter § 20d eller § 20e, eller oversendelse av søknad med bekreftelse på dokumentasjon etter § 20b eller § 20c, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Varsling til andre lands myndigheter etter § 28, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 22.Nekting av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Selv om vilkårene i kapitlene 2 og 3 er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall.
§ 23.Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av utdanning ervervet i et tredjeland
Søker har rett til å få sin søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom vedkommende har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland, oppfyller direktivets minstekrav til utdannelse og har minst tre års attestert yrkeserfaring fra en avtalestat som har anerkjent beviset.
Søker som ikke har yrkeserfaring som nevnt i første ledd, og som fremlegger kvalifikasjonsbevis utstedt av et tredjeland vedlagt bekreftelse fra en EØS-stat eller Sveits på at dette landet har anerkjent beviset, skal ved søknad om autorisasjon, lisens eller godkjenning som spesialist få sin utdanning vurdert etter helsepersonelloven § 48a første ledd bokstav a eller c, § 49 eller § 51. Helsedirektoratet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i en EØS-stat eller i Sveits.
§ 24.Språkkrav
Helsepersonell som får autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning eller som skal utøve midlertidig tjeneste i samsvar med kapittel 4, skal inneha de språkkunnskaper som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse.
Arbeidsgiveren og helsepersonellet skal påse at språkkunnskapene er tilstrekkelige. Det samme gjelder for kommuner og regionale helseforetak når de inngår avtaler med privatpraktiserende helsepersonell om å yte tjenester på deres vegne.
§ 25.Informasjon
Søker som ønsker autorisasjon i medhold av forskriften eller som melder fra om midlertidig tjenesteyting i samsvar med kapittel 4, skal henvende seg til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at vedkommende får opplysninger om norsk lovgivning som har betydning for utøvelse av yrket.
Informasjon om EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv kan også fås hos Helsedirektoratet.
§ 26.Dokumentasjon ved søknad
Helsedirektoratet kan kreve at den som søker om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fremleggerbevis for søkerens identitet og nasjonalitetkopi av bekreftelse på yrkeskvalifikasjoner eller bevis for formelle kvalifikasjoner som gir adgang til det aktuelle yrketattest for yrkeserfaring der det følger av forskriftenopplysninger om suspensjon, begrensninger i eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på grunn av alvorlig yrkesmessig feilhandling, strafferettslig reaksjon eller andre forholden attest fra ansvarlig myndighet i søkerens hjemstat som slår fast at den aktuelle dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner er slik som det går frem av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
Dokumentene som nevnt i bokstav d skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom relevant avtalestat ikke utsteder de nødvendige dokumenter, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet gitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i vedkommende stat.
Søkeren skal på anmodning gi opplysninger som er nødvendige for å slå fast om utdanningen er vesentlig forskjellig fra norsk utdanning. Der det ikke er mulig for søkeren å legge frem opplysningene, skal kontaktpunkt, ansvarlig myndighet eller annet relevant organ i den staten yrkeskvalifikasjonene er ervervet, oppgis.
Ved begrunnet tvil kan Helsedirektoratet kreve en bekreftelse fra ansvarlig myndighet i en annen EØS-stat eller i Sveits på gyldigheten av utstedt kvalifikasjonsbevis og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbeviset omfatter utdanning helt eller delvis ved en institusjon som er lovlig etablert på territoriet til en annen EØS-stat eller Sveits, kan Helsedirektoratet undersøke omutdanningsforløpet ved institusjonen som gav utdanningen har vært formelt sertifisert av utdanningsmyndigheten i en EØS-stat eller i Sveitsde utstedte kvalifikasjonsbevis samsvarer med de bevis som den aktuelle EØS-staten eller Sveits utsteder for tilsvarende utdanningkvalifikasjonsbevis gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til den avtalestaten hvor kvalifikasjonsbeviset ble ervervet.
§ 27.Bruk av tittel
Helsepersonell som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter forskriften, skal bruke den norske yrkestittelen som svarer til vedkommende yrke.
Ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4 skal helsepersonellet benytte yrkestittelen fra den avtalestaten vedkommende er etablert, dersom slik tittel finnes. Tittelen skal angis på denne statens språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i denne staten, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes. Helsepersonell som midlertidig har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkestittel. Er tjenesteyters kvalifikasjoner kontrollert etter § 18, skal norsk tittel benyttes.
§ 28.Varsling til andre land
Dersom en yrkesutøver her i landet har fått begrenset retten til å utøve yrket, skal Statens helsetilsyn varsle ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-stater. Varslingen skal inneholde informasjon om
a) identiteten til yrkesutøveren,
b) hvilket yrke det gjelder,
c) hvilken myndighet som har fattet vedtaket,
d) omfanget av vedtaket, og
e) hvilken periode vedtaket gjelder.
Varslingen skal skje innen tre dager etter vedtaket eller dommen. Dersom begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører eller dersom vedtaket eller dommen er opphevet, skal ansvarlige myndigheter i alle øvrige EØS-stater underrettes om dette innen tre dager.
Yrkesutøveren skal straks informeres om varslingen. Varslingen kan påklages etter § 21a.
Varslings- og informasjonsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende overfor ansvarlige myndigheter i Sveits dersom yrkesutøveren har yrkesmessig tilknytning til Sveits.
Dersom Statens helsetilsyn eller politiet ikke varsler kan Helsedirektoratet varsle i stedet etter reglene i denne bestemmelsen.
§ 29.Utstedelse av bekreftelse til bruk i en annen EØS-stat
Helsedirektoratet skal etter forespørsel fra helsepersonell som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat eller i Sveits, utferdige bekreftelse på at yrkesutøveren etter lovgivningen har rett til å utøve yrket og eventuelt har bevis som spesialist eller allmennpraktiserende lege. Helsedirektoratet gir etter forespørsel bekreftelse på at lege som omfattes av § 10 har rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege med refusjon fra folketrygden uten å ha oppnådd slikt bevis som omhandlet i § 10 annet ledd bokstav b.
Bekreftelsen etter første ledd kalles tilbake dersom yrkesutøverens autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning senere tilbakekalles, suspenderes eller retten til å rekvirere legemidler innskrenkes. Det samme gjelder dersom vedkommende frivillig gir avkall på sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller sin rett til å forskrive legemidler.
§ 30.Utfyllende regler
Helsedirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innhold, organisering og gjennomføring av prøveperiode og egnethetsprøve i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
§ 31.Nordiske statsborgere
For statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige suppleres forskriften av overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer.
§ 32.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. november 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 21. desember 2000 nr. 1377 om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen).
Vedlegg I – Kvalifikasjonsnivåer skal lyde:
Yrkeskvalifikasjonene er ordnet i følgende nivåer:En kompetanseattest utstedt av ansvarlig myndighet i hjemstaten på grunnlag aventen et opplæringskurs som ikke utgjør noen del av en attest eller et diplom i betydningen til bokstav b, c, d eller e, eller en særskilt eksamen uten forutgående opplæring, eller utøvelse av yrket på heltid i en medlemsstat i tre sammenhengende år eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti årene, ellergenerell utdanning fra grunnskole eller videregående skole, med dokumentasjon på at innehaveren har ervervet generell kunnskap.En attest som dokumenterer en bestått videregående opplæringenten av generell karakter, supplert av annet studium eller annen yrkesrettet utdanning enn den som er nevnt under bokstav c, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium, ellerav teknisk eller faglig karakter, eventuelt supplert av et studium eller en yrkesrettet utdanning som nevnt i nr. 1, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium.Et diplom som dokumenterer bestått fullføring aventen en annen utdanning ut over videregående opplæring enn det som er nevnt under bokstav d og e, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, der et av opptaksvilkårene vanligvis er at søkeren har bestått en videregående opplæring som er nødvendig for å oppnå adgang til universitet eller høyere utdanning eller fullføring av tilsvarende skoleutdanning ut over videregående opplæring, samt den yrkesrettede utdanning som måtte kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring, ellernår det gjelder et lovregulert yrke, opplæring med en særlig struktur, inkludert i vedlegg II til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, tilsvarende utdanningsnivået i nr. 1, som gir en sammenlignbar yrkesmessig standard og som forbereder utøveren til et sammenlignbart nivå med hensyn til ansvar og funksjoner.Et diplom som dokumenterer at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst tre års og ikke mer enn fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en høyere utdanningsinstitusjon eller en annen institusjon på tilsvarende opplæringsnivå. Søkeren må også ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring.Et diplom som viser at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå. Søkeren må hvor det er aktuelt ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring.
Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av ansvarlig myndighet i en EØS-stat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS og som er godkjent av vedkommende stat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av første ledd, inkludert det aktuelle nivået.
Alle yrkeskvalifikasjoner, selv om de ikke oppfyller kravene i gjeldende lov- eller forskriftsbestemmelser for adgang til eller utøvelse av et yrke i den staten yrkeskvalifikasjonen er ervervet, som gir innehaveren rettigheter etter forskriften, skal behandles som kvalifikasjonsbevis under de samme vilkår som i første ledd. Dette gjelder særlig dersom hjemstaten hever nivået for den utdanning som kreves for adgang til et yrke og for utøvelse av dette yrket, og dersom en enkeltperson som har gjennomgått den tidligere utdanningen, som nå ikke oppfyller kravene i den nye kvalifikasjonen, drar fordel av ervervede rettigheter i henhold til nasjonale lov- eller forskriftsbestemmelser; i slike tilfeller blir den tidligere utdanningen å anse som å tilsvare nivået for den nye utdanningen.
I Vedlegg III til VI gjøres følgende endringer:
Vedlegg III første ledd skal lyde:
Kvalifikasjonsbevis som nevnt i nr. 1–4 er likestilt med bevis som nevnt i forskriften § 6 og § 9 og gir rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersomsøkeren legger frem en attest utstedt av ansvarlig myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd det aktuelle yrket på den aktuelle medlemsstatens territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem år før attesten ble utstedt, ogansvarlig myndighet i de aktuelle landene må dokumentere at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevis de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som nevnt i nr. 1 og som farmasøyt når det gjelder virksomheten nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 45 nr. 2.
Vedlegg III nr. 1 skal lyde:
Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som lege med grunnutdanning og med spesialistutdanning, som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie, som tannlege, som tannlege med spesialistutdanning, som jordmor og som farmasøyt, ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 24, 25, 31, 34, 35, 38, 40 og 44, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før3. oktober 1990 for leger med grunnutdanning, sykepleiere med ansvar for alminnelig sykepleie, tannleger, tannleger med spesialistutdanning, veterinærer, jordmødre og farmasøyter, og3. april 1992 for leger med spesialistutdanning,
Vedlegg IV nr. 2 første punktum skal lyde:
Helsedirektoratet skal godta kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som ikke oppfyller de minstekravene for utdanning som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 31 dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet i, Polen før 1. mai 2004.
Vedlegg IV nr. 3 første punktum skal lyde:
Helsedirektoratet skal godta kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som ikke oppfyller de minstekravene for utdanning som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 31 dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet i, Romania før 1. januar 2007.
Vedlegg IV nr. 5 første punktum skal lyde:
Helsedirektoratet skal godkjenne kvalifikasjonsbevis i sykepleie tildelt i Polen, til sykepleiere som fullførte sin utdanning før 1. mai 2004, men som ikke var i overensstemmelse med minstekravene for utdanning som fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 31.
Vedlegg V nr. 1 første ledd skal lyde:
For utøvelse av yrke som tannlege i henhold til kvalifikasjonene i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2, skal Helsedirektoratet godkjenne kvalifikasjonsbevis utstedt i Italia, Spania, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Romania og Slovakia til personer som begynte sin medisinske opplæring senest på den referansedato som er fastsatt i nevnte vedlegg for vedkommende medlemsstater, ledsaget av en attest utstedt av ansvarlig myndighet i denne medlemsstaten.
Vedlegg V nr. 1 andre ledd bokstav a skal lyde:
Søkeren har faktisk, rettmessig og som hovedbeskjeftigelse i den aktuelle medlemsstat utøvd den virksomhet som er nevnt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 36 i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem år forut for utstedelsen av attesten.
Vedlegg V nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Personer som har bestått minst tre års studier, dokumentert av ansvarlig myndighet i vedkommende medlemsstat som å tilsvare utdanningen nevnt i direktivet artikkel 34, skal være unntatt fra kravet til tre års praktisk yrkeserfaring som nevnt i annet ledd bokstav a).
Vedlegg V nr. 2 andre ledd bokstav a skal lyde:
Søker skal ha bestått den relevante egnethetsprøven som avholdes av ansvarlig italiensk myndighet for å slå fast at de aktuelle personene har et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilsvarer nivået for innehavere av de kvalifikasjonsbevis som er oppført for Italia i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2.
Vedlegg V nr. 2 tredje ledd skal lyde:
Søker som har bestått minst tre års studier, dokumentert av ansvarlig myndighet er som å tilsvare utdanningen nevnt i direktivet artikkel 34, skal være unntatt fra kravet om en egnethetsprøve som nevnt i andre ledd bokstav a).
Vedlegg VI nr. 1 første ledd skal lyde:
Helsedirektoratet skal godkjenne kvalifikasjonsbevis som jordmor utstedt tidligere enn referansedatoen nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.5.2, som oppfyller alle de minstekrav for utdanning som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 40, men som i henhold til artikkel 41 ikke blir godkjent med mindre det ledsages av en attest om yrkespraksis som nevnt i artikkel 41 nr. 2.
Vedlegg VI nr. 2 skal lyde:
Vilkårene i nr. 1 kommer til anvendelse på søkere med kvalifikasjonsbevis som jordmødre som dokumenterer fullført utdanning på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland og som oppfyller alle krav til minimumsutdanning som er fastsatt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 40, men der kvalifikasjonsbeviset i henhold til forskriften vedlegg III ikke blir godkjent med mindre det ledsages av den attesten om yrkeserfaring som er nevnt i vedlegg II nr. 2, der det dokumenteres et utdanningsforløp som begynte før 3. oktober 1990.
Vedlegg II skal lyde:
For å lese vedlegget se her: (pdf)
§ 1 skal lyde:
§ 1.Formål
Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og av Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Med bevis som kreves i første ledd bokstav b likestilles attest fra en avtalestat som bekrefter at søkeren på det referansetidspunktet som er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4var etablert på avtalestatens område etter bestemmelsene i direktiv 2005/36/EF artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, oghadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon.
§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Vedtak etter denne bestemmelsen kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 10 overskriften og første og andre ledd skal lyde:
§ 10.Godkjenning som spesialist i allmennmedisin
Søker har rett til godkjenning som spesialist i allmennmedisin dersom søkerenhar autorisasjon eller lisens som lege i samsvar med § 5 eller § 6, ogfremlegger slikt bevis som nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4.
Med bevis som kreves i første ledd bokstav b likestilles attest fra en avtalestat som bekrefter at søkeren på det referansetidspunktet som er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4var etablert på avtalestatens område som lege etter bestemmelsene i direktiv 2005/36/EF artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, oghadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon, uten å ha oppnådd formelle kvalifikasjoner på referansetidspunktet som nevnt i vedlegg II punkt 5.1.4.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Driftskonsesjon til apotek
Søker som har gjennomgått utdanning til provisorfarmasøyt, farmasøytisk kandidat, i et annet EØS-land eller i Sveits og som oppfyller vilkårene i § 5 eller § 6, skal få sin utdanning lagt til grunn som tilsvarende norsk provisorfarmasøytutdanning ved søknad om driftskonsesjon til å drive apotek her i landet.
Stilles det i tilknytning til driftskonsesjon krav om tjeneste i norsk apotek, skal også tilsvarende praksis i annet EØS-land eller i Sveits legges til grunn.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Godkjenning av søker som ikke oppfyller vilkårene i kapitlet
Søknad om godkjenning til et yrke hvor utdanningen er harmonisert, men søkeren ikke oppfyller vilkårene for automatisk godkjenning etter § 5 til § 11, skal vurderes etter § 13 og § 15 dersom følgende vilkår er oppfylt:Det er særlige og unntaksvise årsaker til at søkeren ikke oppfyller vilkårene i § 5 til § 11.Søknaden gjelder en av følgende situasjoner:Søkeren har utdanning til yrket det søkes godkjenning for, men mangler tilstrekkelig yrkeserfaring til å påberope seg ervervede rettigheter, jf. direktivet artikkel 10 bokstav b.Søkeren har relevant godkjenning som lege- eller tannlegespesialist, jf. direktivet artikkel 10 bokstav d.Søkeren er spesialsykepleier uten utdanning i alminnelig sykepleie, jf. direktivet artikkel 10 bokstav f.
§ 13 første ledd skal lyde:
Søker har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.
§ 14 første ledd skal lyde:
Søker som har utøvd ett av yrkene nevnt i § 13 første ledd i en avtalestat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning når søker har utøvd yrket på heltid i minst to år eller i en tilsvarende periode på deltid i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at innehaveren er forberedt til å utøve det aktuelle yrket. § 13 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 15 sjette ledd skal lyde:
Søker kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Helsedirektoratet skal likevel velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve i følgende tilfeller:For leger med medisinsk grunnutdanning, legespesialister, sykepleiere, tannleger, tannlegespesialister, jordmødre og farmasøyter som ikke fyller kravene til praksis for å erverve rettigheter som nevnt i direktivets artikler 23, 27, 33, 37, 39, 43 og 49,For godkjenning av relevant spesialitet for leger og tannleger, som kan fremvise formell dokumentasjon på at vedkommende er en spesialist som må ha deltatt i utdanning som leder til en tittel som nevnt i direktivets vedlegg V punkt 5.1.1, 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2, 5.5.2, 5.6.2 og 5.7.1,For søkere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er anerkjent av en annen EØS-medlemsstat og som kan dokumentere tre års praksis i det relevante yrket fra denne staten.
§ 15 sjette ledd bokstav c skal lyde:
For søkere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er anerkjent av en annen EØS-medlemsstat eller Sveits og som kan dokumentere tre års praksis i det relevante yrket fra denne staten.
§ 16 første ledd skal lyde:
Søker som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd, og som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve samme lovregulerte yrke der, har rett til å tilby tjenester innen dette yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom yrket ikke er lovregulert der tjenesteyter er etablert, har vedkommende rett til å tilby sine tjenester under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom vedkommende lovlig har utøvet yrket i etableringsstaten i minst to av de siste ti år.
§ 17 første ledd bokstav b skal lyde:
at vedkommende er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve den aktuelle virksomheten og at det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt for vedkommende å praktisere, heller ikke midlertidig
§ 18 andre og tredje ledd skal lyde:
Helsedirektoratet skal beslutte og informere tjenesteyter om yrkeskvalifikasjonene vil bli kontrollert eller ikke innen en måned etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon og i alle fall ikke senere enn to måneder etter. Blir beslutningen fattet senere enn en måned etter, skal tjenesteyter underrettes om årsaken til dette og når beslutningen vil foreligge.
Tjenesteyter som ikke har mottatt informasjon om beslutning om kontroll av yrkeskvalifikasjoner innen to måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon, har rett til å utøve yrket.
§ 18 femte ledd skal lyde:
Dersom det foreligger en vesentlig forskjell mellom tjenesteyters yrkeskvalifikasjoner og de krav som stilles i norsk utdanning, og denne forskjellen kan være til skade for pasientsikkerheten, skal tjenesteyter tilbys å dokumentere sine kunnskaper ved en egnethetsprøve. Tilbudt egnethetsprøve må bestås før midlertidig tjeneste kan utøves.
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Tjenesteyter som ikke har fått tilbud om en egnethetsprøve innen en måned etter at Helsedirektoratet besluttet at tjenesteyter må gjennomføre en egnethetsprøve, har rett til å utøve yrket.
§ 19 første ledd skal lyde:
Tjenesteyter som benytter yrkestittelen fra en avtalestat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, skal gi pasientene skriftlig opplysning omnavnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i det land vedkommende er etablert, dersom virksomheten er lovregulert derforsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv sikkerhetsstillelse med hensyn til yrkesansvar.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søker som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i et annet EØS-land eller i Sveits og som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. Forskriften gjelder også helsepersonells rett til midlertidig tjenesteyting i Norge.
§ 2 nytt andre ledd skal lyde:
Forskriften § 3, § 4, § 5 første og sjette ledd, § 12, § 13, § 15 til § 20, § 21, § 22 og § 24 til § 27 om godkjenning av helsepersonell, gjelder tilsvarende for søkere som er utdannet som sykepleier, sunnhetsassistenter eller sosial- og sunnhetsassistenter på Færøyene eller Grønland. Forskriften § 28 om varsling til andre land gjelder tilsvarende for Færøyene og Grønland.
§ 2 andre ledd skal lyde:
Forskriften gjelder også for behandling av søknader som er sendt før Storbritannias uttreden av EU fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for personer som er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden av EU eller som starter sin utdanning i Storbritannia i løpet av 2019. Ut 2020 gjelder kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. også for søkere som har fullført sin utdanning i Storbritannia før Storbritannias uttreden fra EU.
§ 2 andre ledd skal lyde:
Forskriften gjelder for behandling av søknader fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia før 1. januar 2021. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for søkere som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019.
Ny § 21a skal lyde:
§ 21a.Klage på vedtak
Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Helsepersonellnemnda.
Vedtak etter § 10 om godkjenning som allmennpraktiserende lege kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, eller ved manglende vedtak om godkjenning som allmennpraktiserende lege etter § 10.
§ 21a skal lyde:
§ 21a.Klage på vedtak
Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak etter § 10 om godkjenning som spesialist i allmennmedisin kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3, eller ved manglende vedtak om godkjenning som spesialist i allmennmedisin etter § 10.
Endringer i Vedlegg II punkt 5.1.4 Kvalifikasjonsbevis – allmennpraktiserende leger:
Side 34:NorgeBevis for kompetanse som allmennpraktiserende lege/spesialist i allmennmedisinAllmennpraktiserende lege/spesialist i allmennmedisin31. desember 1994
§ 21a skal lyde:
§ 21a.Klage på vedtak og manglende vedtak
Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3 kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.
Følgende vedtak eller manglende vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18varsling til andre land etter § 28.
§ 23 skal lyde:
Søker har rett til å få sin søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom vedkommende har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland, oppfyller direktivets minstekrav til utdannelse og har minst tre års attestert yrkeserfaring fra EØS-land som har anerkjent beviset.
Søker som ikke har yrkeserfaring som nevnt i første ledd, og som fremlegger kvalifikasjonsbevis utstedt av et tredjeland vedlagt bekreftelse fra et EØS-land på at dette landet har anerkjent beviset, skal ved søknad om autorisasjon, lisens eller godkjenning som spesialist få sin utdanning vurdert etter helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a eller c. Helsedirektoratet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land.
§ 23 skal lyde:
§ 23.Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av utdanning ervervet i et tredjeland
Søker har rett til å få sin søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom vedkommende har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland, oppfyller direktivets minstekrav til utdannelse og har minst tre års attestert yrkeserfaring fra en avtalestat som har anerkjent beviset.
Søker som ikke har yrkeserfaring som nevnt i første ledd, og som fremlegger kvalifikasjonsbevis utstedt av et tredjeland vedlagt bekreftelse fra et EØS-land eller Sveits på at dette landet har anerkjent beviset, skal ved søknad om autorisasjon, lisens eller godkjenning som spesialist få sin utdanning vurdert etter helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a eller c. Helsedirektoratet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land eller i Sveits.
§ 25 andre ledd skal lyde:
Informasjon om direktiv 2005/36/EF kan også fås hos Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Postboks 8053 Dep., 0031 Oslo. http://www.sak.no.
§ 25 skal lyde:
§ 25.Informasjon
Søker som ønsker autorisasjon i medhold av forskriften eller som melder fra om midlertidig tjenesteyting i samsvar med kapittel 4, skal henvende seg til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at vedkommende får opplysninger om norsk lovgivning som har betydning for utøvelse av yrket. Helsedirektoratet skal også sørge for informasjon
Informasjon om direktiv 2005/36/EF kan også fås hos Helsedirektoratet, Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo. http://www.helsedirektoratet.no.
§ 26 andre ledd skal lyde:
Dokumentene som nevnt i bokstav d skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom relevant avtalestat ikke utsteder de nødvendige dokumenter, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet gitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i vedkommende stat.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Ved begrunnet tvil kan det kreves bekreftelse fra kompetent myndighet i annet EØS-land eller i Sveits på gyldigheten av utstedt kvalifikasjonsbevis og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbeviset omfatter utdanning helt eller delvis ved en institusjon som er lovlig etablert på territoriet til en annen EØS-stat eller Sveits, kan Helsedirektoratet undersøke omutdanningsforløpet ved institusjonen som gav utdanningen har vært formelt sertifisert av utdanningsmyndigheten i en EØS-stat eller i Sveitsde utstedte kvalifikasjonsbevis samsvarer med de bevis som den aktuelle EØS-staten eller Sveits utsteder for tilsvarende utdanningkvalifikasjonsbevis gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til den avtalestaten hvor kvalifikasjonsbeviset ble ervervet.
§ 27 andre ledd skal lyde:
Ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4 skal helsepersonellet, dersom slik finnes, benytte yrkestittel fra den avtalestaten vedkommende er etablert. Tittelen skal angis på denne statens språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i denne staten, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes. Helsepersonell som midlertidig har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkestittel. Er tjenesteyters kvalifikasjoner kontrollert etter § 18, skal norsk tittel benyttes.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Underretning til andre lands myndigheter
Statens helsetilsyn skal så vidt mulig underrette kompetent myndighet i annen avtalestat hvor søker utøver virksomhet som omhandlet i forskriften, dersom yrkesutøveren her i landet gis administrative reaksjoner, ilegges strafferettslige sanksjoner eller det oppstår andre alvorlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket.
Har kompetent myndighet i en annen avtalestat bedt om opplysninger som nevnt i første ledd, skal opplysningene gis så snart som mulig og senest innen to måneder etter at forespørselen ble mottatt.
§ 29 første ledd skal lyde:
Helsedirektoratet skal etter forespørsel fra helsepersonell som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat eller i Sveits, utferdige bekreftelse på at yrkesutøveren etter lovgivningen har rett til å utøve yrket og eventuelt har bevis som spesialist eller allmennpraktiserende lege. Helsedirektoratet gir etter forespørsel bekreftelse på at lege som omfattes av § 10 har rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege med refusjon fra folketrygden uten å ha oppnådd slikt bevis som omhandlet i § 10 annet ledd bokstav b.
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.1 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:Schweiz/Suisse/SvizzeraEidgenössisches Arztdiplom Diplôme fédéral de médecin Diploma federale di medicoEidgenössisches Departement des Innern Département fédéral de l'intérieur Dipartimento federale dell'interno1. juni 2002
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:Schweiz/Suisse/ SvizzeraDiplom als Facharzt Diplôme de médecin spécialisteDiploma di medico specialistaEidgenössisches Departement des Innern und Verbindung der Schweizer Ärztinnen und Ärzte Département fédéral de l'intérieur et Fédération des médecins suisses Dipartimento federale dell'interno e Federazione dei medici svizzeri1. juni 2002
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.3 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale under de ulike spesialitetene:StatAnestesiologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årGenerell kirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årTittelTittelSchweiz/Suisse/ SvizzeraAnästhesiologieAnesthésiologieAnestesiologiaChirurgieChirurgieChirurgiaStatNevrokirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årObstetrikk og gynekologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraNeurochirurgieNeurochirurgieNeurochirurgiaGynäkologie und GeburtshilfeGynécologie et obstétriqueGinecologia e ostetriciaStatIndremedisinMinimumsperiode for utdanning: 5 årOftalmologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraInnere MedizinMédecine interneMedicina interneOphthalmologieOphtalmologieOftalmologiaStatOtorhinolaryngologi(øre-nese-hals-spesialist)Minimumsperiode for utdanning: 3 årPediatri(barnesykdommer)Minimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraOto-Rhino-LaryngologieOto-rhino-laryngologieOtorinolaringoiatriaKinder- und JugendmedizinPédiatriePediatriaStatLungesykdommerMinimumsperiode for utdanning: 4 årUrologiMinimumsperiode for utdanning: 5 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraPneumologiePneumologiePneumologiaUrologieUrologieUrologiaStatOrtopediMinimumsperiode for utdanning: 5 årPatologisk anatomiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/ SvizzeraOrthopädische Chirurgie und Traumatologie des BewegungsapparatesChirurgie orthopédique et traumatologie de l'appareil locomoteurChirurgia ortopedica e traumatologia del sistema motorioPathologiePathologiePatologiaStatNevrologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årPsykiatriMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/ SvizzeraNeurologieNeurologieNeurologiaPsychiatrie und PsychotherapiePsychiatrie et psychothérapiePsichiatria e psicoterapiaStatDiagnostisk radiologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årRadioterapiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraRadiologieRadiologieRadiologiaRadio-Onkologie/StrahlentherapieRadio-oncologie/radiothérapieRadio-oncologia/radioterapiaStatPlastikkirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årKlinisk biologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraPlastische, Rekonstruktive und Ästhetische ChirurgieChirurgie plastique, reconstructive et esthétiqueChirurgia plastica, ricostruttiva ed esteticaStatImmunologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTorakskirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraHerz- und thorakale GefässchirurgieChirurgie cardiaque et vasculaire thoraciqueChirurgia del cuore e dei vasi toraciciStatPediatrisk kirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årKarkirurgiMinimumsperiode for utdanning: 5 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraKinderchirurgieChirurgie pédiatriqueChirurgia pediatricaStatKardiologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årGastroenterologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraKardiologieCardiologieCardiologiaGastroenterologieGastroentérologieGastroenterologiaStatRevmatologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årGenerell hematologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraRheumatologieRhumatologieReumatologiaHämatologieHématologieEmatologiaStatEndokrinologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årFysioterapiMinimumsperiode for utdanning: 3 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraEndokrinologie-DiabetologieEndocrinologie-diabétologieEndocrinologia-diabetologiaPhysikalische Medizin und RehabilitationMédecine physique et réadaptationMedicina fisica e riabilitazioneStatNevropsykiatriMinimumsperiode for utdanning: 5 årDermato-venerologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraDermatologie und VenerologieDermatologie et vénéréologieDermatologia e venerologiaStatRadiologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årBarne- og ungdomspsykiatriMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraKinder- und Jugendpsychiatrie und -psychotherapiePsychiatrie et psychothérapie d'enfants et d'adolescentsPsichiatria e psicoterapia infantile e dell'adolescenzaStatGeriatriMinimumsperiode for utdanning: 4 årNefropatiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraNephrologieNéphrologieNefralogiaStatSmittsomme sykdommerMinimumsperiode for utdanning: 4 årSamfunnsmedisinMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraInfektiologieInfectiologieMalattie infettivePrävention und GesundheitswesenPrévention et santé publiquePrevenzione e salute pubblicaStatFarmakologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årArbeidsmedisinMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraKlinische Pharmakologie und ToxikologiePharmacologie et toxicologie cliniquesFarmacologia e tossicologia clinicheArbeitsmedizin Médecine du travailMedicina del lavoroStatAllergologiMinimumsperiode for utdanning: 3 årNukleærmedisinMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraAllergologie und klinische ImmunologieAllergologie et immunologie cliniqueAllergologia e immunologia clinicaNuklearmedizinMédecine nucléaireMedicina nucleareStatVenerologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årTropemedisinMinimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraTropen- und ReisemedizinMédecine tropicale et médecine des voyagesMedicina tropicale e medicina di viaggioStatKlinisk nevrofysiologiMinimumsperiode for utdanning: 4 årKjevekirurgi og munnhulesykdommer(grunnutdanning – lege og tannlege)1Minimumsperiode for utdanning: 4 årTittelTittelSchweiz/Suisse/SvizzeraMund-, Kiefer- und GesichtschirurgieChirurgie orale et maxillo-facialeChirurgia oro-maxillo-facciale
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.4 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:StatKvalifikasjonsbevisYrkestittelReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraDiplom als praktischer Arzt/praktische Ärztin Diplôme de médecin praticien Diploma di medico genericoPraktischer ArztMédecin praticienMedico generico1. juni 2002
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.2.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:StatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisYrkestittelReferansedatoSchweiz/Suisse/Svizzera1. Diplomierte Pflegefachfrau, diplomierter PflegefachmannInfirmière diplômée et infirmier diplôméInfermiera diplomata e infermiere diplomato2. Bachelor of Science in nursingSchulen, die staatlich anerkannteBildungsgänge durchführenEcoles qui proposent des filières de formation reconnues par l'ÉtatScuole che propongono dei cicli di formazione riconosciuti dallo StatoPflegefachfrau, Pflegefachmann Infirmière, infirmier Infermiera, infermiere1. juni 200230. september 2011
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.3.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:StatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisAttest som ledsager kvalifikasjonsbevisYrkestittelReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraEidgenössisches ZahnarztdiplomDiplôme fédéral de médecin-dentisteDiploma federale di medico-dentistaEidgenössisches Departement des InnernDépartement fédéral de l'intérieurDipartimento federale dell'internoZahnarztMédecin-dentisteMedico-dentista1. juni 2002
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.3.3 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale under de ulike spesialitetene:KjeveortopediStatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraDiplom für KieferorthopädieDiplôme fédéral d'orthodontisteDiploma di ortodontistaEidgenössisches Departement des Innern und Schweizerische Zahnärzte-GesellschaftDépartement fédéral de l'intérieur et Société Suisse d'Odonto-stomatologieDipartimento federale dell'interno e Società Svizzera di Odontologia e Stomatologia1. juni 2002OralkirurgiStatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraDiplom für OralchirurgieDiplôme fédéral de chirurgie oraleDiploma di chirurgia oraleEidgenössisches Departement des Innern und Schweizerische Zahnärzte-GesellschaftDépartement fédéral de l'intérieur et Société Suisse d'Odonto-stomatologieDipartimento federale dell'interno e Società Svizzera di Odontologia e Stomatologia30. april 2004
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.5.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:StatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisYrkestittelReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraDiplomierte HebammeSage-femme diplôméeLevatrice diplomataSchulen, die staatlich anerkannte Bildungsgänge durchführenEcoles qui proposent des filières de formation reconnues par l'ÉtatScuole che propongono dei cicli di formazione riconosciuti dallo StatoHebammeSage-femmeLevatrice1. juni 2002
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.6.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:StatKvalifikasjonsbevisOrgan som tildeler kvalifikasjonsbevisAttest som ledsager kvalifikasjonsbevisReferansedatoSchweiz/Suisse/SvizzeraEidgenössisches ApothekerdiplomDiplôme fédéral de pharmacienDiploma federale di farmacistaEidgenössisches Departement des InnernDépartement fédéral de l'intérieurDipartimento federale dell'interno1. juni 2002
§ 4 skal lyde:
§ 4.Ordforklaringer
I forskriften menes medlovregulert yrke:Et yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I andre EØS-land eller i Sveits en yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om særlige yrkeskvalifikasjoner. I andre EØS-land regnes også yrkesvirksomhet utøvet av medlemmer i de britiske organisasjonene Chartered Society of Physiotherapy, Royal Society of Chemistry og British Psychological Society som lovregulert yrke.avtalestat:EØS-land og Sveits.lovregulert utdanning:Enhver utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et gitt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring eller med en praktisk eller faglig prøveperiode. Strukturen i og nivået på den yrkesrettede utdanningen eller den praktiske eller faglige prøveperioden skal fastsettes ved lov eller forskrift av vedkommende avtalestat eller overvåkes eller godkjennes av den myndighet som er utpekt for dette formål.kvalifikasjonsbevis:Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon utstedt av en kompetent myndighet i en avtalestat. Beviset skal dokumentere en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området eller i Sveits. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset,yrkeskvalifikasjoner:Kvalifikasjoner dokumentert med kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a, nr. 1 eller yrkeserfaring,yrkeserfaring:Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en avtalestat.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.
§ 5 nytt sjette ledd skal lyde:
Likestilt med kvalifikasjonsbevis som nevnt i første ledd bokstav b er dokumentasjon på fullført utdanning som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie fra Færøyene eller Grønland. Utdanningen skal oppfylle minimumskravene som fremgår av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vedlegg V punkt 5.2.1.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Søker med kvalifikasjonsbevis som jordmor fra en annen EØS-stat eller Sveits og som ikke fyller vilkårene i § 5 eller § 6 første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens som jordmor dersom vilkårene i forskriften vedlegg VI punkt 1 er oppfylt.
§ 7 andre ledd skal lyde:
Søker med kvalifikasjonsbevis som tannlege fra et annet EØS-land eller Sveits som ikke fyller vilkårene i § 5 eller § 6, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vilkårene i forskriften vedlegg V er oppfylt.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Søker med kvalifikasjonsbevis som jordmor fra Den tidligere tyske demokratiske republikk, Romania eller Polen, har kun rett til autorisasjon eller lisens som jordmor dersom vilkårene i forskriften vedlegg VI punkt 2 til 5 er oppfylt.
Vedlegg IV nr. 2 bokstav b skal lyde:kvalifikasjonsbevis som sykepleier som dokumenterer fullføring av utdanning ut over videregående nivå ved en medisinsk fagskole (dyplom pielęgniarki albo pielęgniarki dyplomowanej) i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt.
Vedlegg IV nr. 3 andre punktum skal lyde:
Kvalifikasjonsbeviset må omfatte utdannelse på sekundærtrinnet på en școală postliceală og må ledsages av en attest som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd yrket som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie i Romania i minst tre sammenhengende år i de siste fem årene før attesten ble utstedt.
Vedlegg VI nr. 3 bokstav b skal lyde:kvalifikasjonsbevis som jordmor som dokumenterer fullføring av utdanning ut over videregående opplæring ved en medisinsk fagskole (dyplom położnej): minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som spesialist innen medisin eller odontologi som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til spesialistgodkjenning dersom vedkommende fremlegger en bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at spesialistutdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i dette direktiv.