De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2006-12-15-1446 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
1. § 15 første ledd skal lyde:
Innen 1. juli 2012 skalvannforekomstene være identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II,betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene være vurdert ogen økonomisk analyse være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.
2. § 26 fjerde ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.
3. § 28 første ledd bokstav b) skal lyde:
foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 1. juli 2012.
2. § 3 ny bokstav y) skal lyde:
Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.
3. § 4 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
4. § 5 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
5. § 8 nytt siste ledd skal lyde:
God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember 2021. Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.
6. § 33 andre ledd skal lyde:
Vedlegg Va og VIII kan endres av Miljødirektoratet.
- Vedlegg V punkt 1.3.4 nytt andre ledd skal lyde:
Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile nivåer over tid.
Vedlegg V punkt 1.3.4 andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
«Nasjonalt prioriterte miljøgifter» i tabellen i vedlegg V punkt 1.3.4 skal erstattes med «Vannregionspesifikke stoffer».
Vedlegg Va skal lyde:
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:TypeElvekarakteristikaNedbørfelt (km2)Klimasone (h.o.h.)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)R-N1Liten, lavland, moderat kalkrik, klar10–100 km2< 200 m0,2–1< 30R-N3Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig, humøs10–1000 km2< 200 m< 0,2> 30R-N4Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar100–1000 km2< 200 m0,2–1< 30R-N5Liten, skog, kalkfattig, klar10–100 km2200–800< 0,2< 30
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:Interkalibrertnasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandASPT-indeks – Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper)0,990,87AcidIndex2 (Modified Raddum index2) (metode følsom for forsuring for klare og kalkfattige elvetyper)0,6750,515
Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandPeriphytonindeks for trofisk tilstand (PIT)0,99(Ca ≤ 1 mg/L)0,95(Ca > 1 mg/L)0,83
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaKlimasone (m.o.h.)Middeldyp (m)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)L-N1Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar< 2003–150,2–1< 30L-N2aLavland, grunn, kalkfattig, klar< 2003–15< 0,2< 30L-N2bLavland, dyp, kalkfattig, klar< 200> 15< 0,2< 30L-N3aLavland, grunn, kalkfattig, humøs< 2003–15< 0,230–90L-N5Skog, grunn, kalkfattig, klar200–8003–15< 0,2< 30L-N6aSkog, grunn, kalkfattig, humøs200–8003–15< 0,230–90L-N8aLavland, grunn, moderat kalkrik, humøs< 2003–150,2–130–90
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandFytoplanktonbasert metode for klassifisering av økologiske tilstand innsjøer0,800,60
Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaAlkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mgPt/l)N101Kalkfattig, klar0,05–0,2<30N102Kalkfattig, humøs0,05–0,2>30N201Moderat kalkrik, klar0,2–1,0<30N202Moderat kalkrik, humøs0,2–1,0>30
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandTrofisk makrofyttindeks (TIc-indeks)N1010,980,87N1020,960,87N2010,950,75N2020,990,77
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaHøyde(moh)AlkalitetFargeL-N-BF1 (forsuring i innsjøer)Lavland/ skog, kalkfattig, klar<8000,05–0,2<30
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandMultiClear: Multimetric Invertebrate Index for Clear LakesL-N-BF10,950,74
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaSaltholdighet (psu) Tidevannsforskjell (m) Dyp (m)Strømhastighet (knop) EksponeringBlanding OppholdstidUndertype for intertidal macroalgaeNEA 1/26 B21Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint. Nordsjøen nord, Norskehavet sør>30Middels 1–5<30Middels 1–3Eksponert ellerbeskyttetFull blandingDagerUndertype for planteplanktonNEA 1/26aNordsjøen, eksponert til moderat eksponert grunn>30Middels 1–5<30Middels 1–3Eksponert eller beskyttetFull blandingDagerUndertype for planteplankton, fastsittende alger og bunnfaunaNEA7Dyp fjord>30Middels 1–5>30Lav <1BeskyttetFull blandingDagerNEA 8aIndre Skagerrak, polyhalint, moderat eksponert, grunnPolyhalint 25-30Tidevann <1>30Lav <1Moderat eksponertFull blandingDager til ukerNEA9Dyp fjord med terskel i munningen og liten utskifting av bunnvannetPolyhalint 25-30Mikrotidevann <1>30Lav <1BeskyttetDelvis stratifisertUkerSkagerrak, eksponert, dypPolyhalin 25-30Liten <1>30Lav <1EksponertDelvis stratifisertDager
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen).Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNQINEA8a/9/100,820,63NQ1NEA1/26 NEA70,920,81
Resultater:Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-Percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten.TypeKlorofyll a (μg/l,90-persentil)Økologisk kvalitetskvotientGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNEA1/26a2,550,670,33NEA92,550,670,33NEA10360,670,33
Resultater: Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre som indikerer artssammensetning på hardbunn.Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.MetodeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandType NEA1//26 B21 intertidal macroalgeaRSLA – Rocky Shore Reduced Species List0,800,60Type NEA7 intertidal makroalgeaRSLA – Rocky Shore Reduced Species List with Abundance0,800,60Type NEA8a/9/10 subtidal makroalgeaMSMDI – Multi Species Maximum Depth Index0,800,60
- Vedlegg VIII skal lyde:
Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/lNr.Navn på substansCAS-nr.1Årlig gjennomsnitt2for ferskvann3Årlig gjennomsnitt2for kystvannMaksimal verdi4for ferskvann3Maksimal verdi4for kystvann(1)Alaklor15972-60-80,30,30,70,7(2)AntracenA120-12-70,10,10,10,1(3)Atrazin1912-24-90,60,62,02,0(4)Benzen71-43-21085050(5)Bromerte difenyletereA532534-81-90,140,014(6)Kadmium og kadmium-forbindelserA6(avhengig av vannets hardhet)7440-43-9≤ 0,08 (klasse 1)0,08 (klasse 2)0,09 (klasse 3)0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5)0,2≤ 0,45 (klasse 1)0,45 (klasse 2)0,6 (klasse 3)0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)≤ 0,45 (klasse 1)0,45 (klasse 2)0,6 (klasse 3)0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)(7)Kortkjedete klorparafiner (C10-13)A785535-84-80,40,41,41,4(8)Klorfenvinfos470-90-60,10,10,30,3(9)Klorpyrifos2921-88-20,030,030,10,1(10)1,2-Dikloretan107-06-21010Ikke oppgittIkke oppgitt(11)Diklorometan75-09-22020Ikke oppgittIkke oppgitt(12)Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)A117-81-71,31,3Ikke oppgittIkke oppgitt(13)Diuron330-54-10,20,21,81,8(14)EndosulfanA115-29-70,0050,00050,010,004(15)Fluoranten206-44-00,00630,00630,120,12(16)HeksaklorbenzenA118-74-10,050,05(17)HeksaklorbutadienA87-68-30,60,6(18)Heksaklor-sykloheksanA608-73-10,020,0020,040,02(19)Isoproturon34123-59-60,30,31,01,0(20)Bly og blyforbindelser7439-92-11,281,31414(21)Kvikksølv og kvikksølv forbindelserA7439-97-60,070,07(22)Naftalen91-20-322130130(23)Nikkel og nikkelforbindelser7440-02-0488,63434(24)Nonylfenoler (4-nonylfenol)A9104-40-50,30,32,02,0(25)Oktylfenol 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenol10140-66-90,10,01Ikke oppgittIkke oppgitt(26)PentaklorbenzenA608-93-50,0070,0007Ikke oppgittIkke oppgitt(27)Pentaklorfenol87-86-50,40,41,01,0(28)Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)A11Ikke relevantIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgittBenzo(a)pyren50-32-81,7x10-41,7x10-40,270,027Benzo(b)fluoranten205-99-2Se fotnote11Se fotnote110,0170,017Benzo(k)fluoranten207-08-9Se fotnote11Se fotnote110,0170,017Benzo(g,h,i)perylen191-24-2Se fotnote11Se fotnote118,2x10-38,2x10-4Indeno((1,2,3-cd)pyren193-39-5Se fotnote11Se fotnote11Ikke oppgittIkke oppgitt(29)Simazin122-34-91,01,04,04,0(30)Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)A36643-28-40,00020,00020,00150,0015(31)Triklorobenzener12002-48-10,40,4Ikke oppgittIkke oppgitt(32)Triklormetan (Kloroform)67-66-32,52,5Ikke oppgittIkke oppgitt(33)TrifluralinA1582-09-80,030,03Ikke oppgittIkke oppgitt(34)12DicofolA115-32-21,3 x 10-33,2 x 10-5Ikke oppgitt13Ikke oppgitt13(35)12Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)A1763-23-16,5 x 10-41,3 x 10-4367,2(36)12QuinoxyfenA124495-18-70,150,0152,70,54(37)12Dioksin og dioksinlignende forbindelserASe fotnote14Ikke oppgittIkke oppgitt(38)12Aklonifen74070-46-50,120,0120,120,012(39)12Bifenox42576-02-30,0120,00120,040,004(40)12Cybutryne28159-98-00,00250,00250,0160,016(41)12Cypermetrin1552315-07-88 x 10-58 x 10-66 x 10-46 x 10-5(42)12Diklorvos62-73-76 x 10-46 x 10-57 x 10-47 x 10-5(43)12Heksabromsyklododdekan (HBCDD)ASe fotnote160,00160,00080,50,05(44)12Heptaklor og heptaklorepoksidA76-44-8/1024-57-32 x 10-71 x 10-83 x 10-43 x 10-5(45)12Terbutryn886-50-00,0650,00650,340,034
Miljøkvalitetsstandarder i organismer er angitt i µg/kg våtvektNr.Navn på substansCAS-nr.1Miljøkvalitetsstandard i organismer2(1)AntracenA120-12-72400(2)Bromerte difenyletereA32534-81-90,0085(3)Kortkjedete klorparafiner (C10-13)A85535-84-86000(4)Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)A117-81-72900(5)EndosulfanA115-29-7370(6)Fluoranten206-44-030(7)HeksaklorbenzenA118-74-110(8)HeksaklorbutadienA87-68-355(9)Heksaklor- sykloheksanA608-73-161(10)Kvikksølv og kvikksølvforbindelserA7439-97-620(11)Naftalen91-20-32400(12)Nonylfenol (4-nonylfenol)A104-40-53000(13)Oktylfenol 4-(1,1,3,3-Tetrametylbutyl)fenol140-66-90,004(14)PentaklorbenzenA608-93-550(15)Pentaklorfenol87-86-5180(16)PAHBenzo(a)pyren50-32-85Benzo(b)fluoranten205-99-2Se fotnote4.Benzo(k)fluoranten207-08-9Se fotnote4.Benzo(g,h,i)perylen191-24-2Se fotnote4.Indeno((1,2,3-cd)pyren193-39-5Se fotnote4.(17)Tributyltinnforbindelser (tributyltinn kation)A36643-28-4150(18)Triklorobenzener12002-48-1490(19)Dicofol115-32-233(20)Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)A1763-21-19,1(21)Dioksin og dioksinlignende forbindelserASe fotnote 14 i del A i dette vedlegg.Sum av PCDD+PCDF+PVB-DL 0,0065 µg/kg TEQ5(22)Heksabromsyklododekan (HBCDD)ASe fotnote 16 i del A i dette vedlegg.167(23)Heptaklor og heptaklorepoksidA76-44-8/1024-57-36,7x10-3
Miljøkvalitetsstandarder i sediment er angitt i mg/kg tørrstoffNr.Navn på substansCAS-nr.1Miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)2Miljøkvalitetsstandard i sediment (ferskvann)2(1)Alaklor15972-60-80,0003(2)AntracenA120-12-70,0046(3)Bromerte difenyletereA32534-81-90,0620,31(4)Kadmium og kadmiumforbindelserA7440-43-92,5(5)C 10-13 kloralkanerA85535-84-80,8(6)Klorfenvifos470-90-60,0005(7)Klorpyrifos2921-88-20,0013(8)Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)A117-81-710(9)EndosulfanA115-29-70,00007(10)Fluoranten206-44-00,40(11)HeksaklorbensenA118-74-10,017(12)HeksaklorbutadienA87-68-30,049(13)Heksaklor- sykloheksanA608-73-10,0000740,00074(14)Bly og blyforbindelser7439-92-115066(15)Kvikksølv og kvikksølvforbindelserA7439-97-60,52(16)Naftalen91-20-30,027(17)Nikkel og nikkelforbindelser7440-02-042(18)NonylfenolA104-40-50,016(19)Oktylfenol140-66-90,00030,003(20)PentaklorbenzenA608-93-50,4(21)Pentaklorfenol87-86-50,014(22)PAHABenzo(a)pyren50-32-80,18Benzo(b)fluoranten205-99-20,14Benzo(k)fluoranten207-08-90,14Benzo(g,h,i)perylen191-24-20,084Ideno(1,2,3-cd)pyren193-39-50,063(23)Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)A36643-28-40,000002(24)Triklorbenzener12002-48-10,0056(25)TrifluralinA1582-09-81,6(26)Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)A1763-23-10,000230,0023(27)Dioksin og dioksinlignende PCBASe fotnote 14 i tabell A i dette vedlegg.8,6 x 10-7TEQ(28)Heksabromsyklododdekan (HBCDD)ASe fotnote16 i tabell A i dette vedlegg.0,0340,17
Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/lNr.Navn på substansCAS-nr.1Årlig gjennomsnitt2for ferskvann3Årlig gjennomsnitt for2kystvannMaksimal verdi4for ferskvann3Maksimal verdi4for kystvann(1)DDT totalt5Ikke relevant0,0250,025Ikke oppgittIkke oppgittpara-para-DDT50-29-30,010,01Ikke oppgittIkke oppgitt(2)Aldrin309-00-2∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(3)Dieldrin60-57-1∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(4)Endrin72-20-8∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(5)Isodrin465-73-6∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(6)Karbontetraklorid56-23-51212Ikke oppgittIkke oppgitt(7)Tetrakloretylen127-18-41010Ikke oppgittIkke oppgitt(8)Trikloretylen79-01-61010Ikke oppgittIkke oppgitt
Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i organismer og sedimentNr.Navn på substansCAS-nr.1Miljøkvalitetsstandard i organismer (µg/kg våtvekt)Miljøkvalitetsstandard i sediment (mg/kg tørrvekt)(1)DDT totalt2Ikke relevant6090,015para-para-DDT50-29-30,006
Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger miljøkvalitetsstandarden.Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.
Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte, eller hvor dette er angitt spesielt, den biotilgjengelige konsentrasjonen. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til:de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, ogvannets hardhet, pH, løst organisk karbon eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet. Den biotilgjengelige konsentrasjonen bestemmes ut fra egnede modeller for biotilgjengelighet.
Valg av matriks som skal overvåkes skal være hensiktsmessig, og følge til enhver tid gjeldende veiledningsmateriell.
I de tilfellene man velger å overvåke i organismer eller sediment, og det er identifisert fare for akutt eksponering av miljøgiften, skal det også tas vannprøver for å sammenligne med maksimal verdi.
Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B, C og D i dette vedlegg.
Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC-17025.
Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere.
Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null. Dersom beste tilgjengelige teknikk er brukt, forutsatt at dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader, skal måleresultatene for dette stoffet ikke brukes for å evaluere kjemisk tilstand i vannforekomsten.
Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.
Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC-17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader.
Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43-1. Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43-1, i ISO-1352-standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.
Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer:
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer:
Vedlegg Va skal lyde:
Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand
- Vannkategori elv
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:
Type
Elvekarakteristika
Nedbørfelt (km
)
Klimasone (h.o.h.)
Alkalinitet (meq/l)
Organisk materiale (mg Pt/l)
R107
(R-N1)
Liten, lavland, moderat kalkrik, klar
10–100 km
<200 m
0,2–1
<30
R106
(R-N3)
Liten og middels stor, lavland, kalkfattig, humøs
10–1000 km
<200 m
<0,2
30
R107
(R-N4)
Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar
100–1000 km
<200 m
0,2–1
<30
R205
(R-N5)
Liten, skog, kalkfattig, klar
10–100 km
200–800
<0,2
<30
R206
(R-N9)
Liten og middels stor, skog, kalkfattig, humøs
100–1000 km
200–800
<0,2
30
1.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:
Interkalibrert nasjonalt
klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
ASPT-indeks – Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper)
0,99
0,87
AcidIndex2 (Modified Raddum index2) (metode følsom for forsuring for klare og kalkfattige elvetyper)
0,675
0,515
1.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (Makrovegetasjon og påvekstalger)
Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Type
Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
Alle elvetyper ovenfor
Periphytonindeks for trofisk tilstand (PIT)
0,99
(Ca ≤ 1 mg/L)
0,95
(Ca >1 mg/L)
0,83
R106,
R206 (R-N3, R-N9)
Trophic index Tic
0,889
0,610
- Vannkategori innsjø
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Klimasone (m.o.h.)
Middeldyp (m)
Alkalinitet (meq/l)
Organisk materiale (mg Pt/l)
L107
(L-N1)
Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar
<200
3–15
0,2–1
<30
L101a–d,
L102a–d,
L104,
L105a
(L-N2a)
Lavland, grunn, kalkfattig, klar
<200
3–15
<0,2
<30
L105b
(L-N2b)
Lavland, dyp, kalkfattig, klar
<200
15
<0,2
<30
L106
(L-N3a)
Lavland, grunn, kalkfattig, humøs
<200
3–15
<0,2
30–90
L201a–d,
L202a–d,
L204, L205
(L-N5)
Skog, grunn, kalkfattig, klar
200–800
3–15
<0,2
<30
L203a–d,
L206
(L-N6a)
Skog, grunn, kalkfattig, humøs
200–800
3–15
<0,2
30–90
L108
(L-N8a)
Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs
<200
3–15
0,2–1
30–90
2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert nasjonalt
klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
Fytoplanktonbasert metode for klassifisering av økologiske tilstand innsjøer
0,80
0,60
2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter
Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Alkalinitet (meq/l)
Organisk materiale (mgPt/l)
L104, L105a–b
(L-N-M 101)
Kalkfattig, klar
0,05–0,2
<30
L106
(L-N-M 102)
Kalkfattig, humøs
0,05–0,2
30
L107
(L-N-M 201)
Moderat kalkrik, klar
0,2–1,0
<30
L208
(L-N-M 202)
Moderat kalkrik, humøs
0,2–1,0
30
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle innsjøtyper beskrevet ovenfor:
Interkalibrert norsk klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
Trofisk makrofyttindeks
(TIc-indeks)
0,98
0,87
0,96
0,87
0,95
0,75
0,99
0,77
2.3 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Høyde(moh)
Alkalitet
Farge
L104,
L105a–b
(L-N-BF1 (forsuring i innsjøer))
Lavland/skog, kalkfattig, klar
<800
0,05–0,2
<30
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
MultiClear: Multimetric Invertebrate Index for Clear Lakes
0,95
0,74
2.4 Biologisk kvalitetselement: Fisk
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Innsjøareal
(km
)
Alkalinitet (meq/l)
Organisk materiale (mg Pt/l)
L101a–d,
L102a–d,
L104,
L105a–b,
L107,
L109,
L201a–d,
L202a–d,
L204, L205,
L207
(L-N-F1)
Dimiktisk klarvannssjø
<40
<0,2
<30
L103a–d,
L106,
L108,
L110,
L203a–d,
L206,
L208
(L-N-F2)
Dimiktisk humussjø
<5
<0,2
30–90
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
EindexW3
0,75
0,56
AindexW5
0,74
0,55
- Vannkategori store elver
Beskrivelse av store elvetyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Nedbørfeltareal (km
)
Alkalinitet (meq/l)
R104,
R105,
R106
(R-L1)
Store, kalkfattige elver
10 000
<0,50
R107,
R108
(R-L2)
Store, middels kalkrike elver
10 000
0,50
3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk klassifiseringssystem
Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
ASPT-indeks – Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper)
R104, R105, R106,
R107, R108
(R-L1, R-L2)
0,99
0,87
- Vannkategori kystvann
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Saltholdighet (psu)
Tidevannsforskjell (m) Dyp
(m)
Strømhastighet (knop)
Eksponering
Blanding
Oppholdstid
Undertype for makroalger i tidevannssonen
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26 B21)
Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint
30
Middels 1–5
<30
Middels 1–3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
Undertype for planteplankton
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26a)
Åpen eksponert til moderat eksponert grunn
30
Middels 1-5
<30
Middels 1-3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
Undertype for planteplankton, fastsittende alger og bunnfauna
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26)
Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint
30
Middels 1–5
<30
Middels 1-3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
M3, H3 og G(3) (NEA7)
Dyp fjord
30
Middels 1–5
30
Lav <1
Beskyttet
Full blanding
Dager
S2 (NEA 8a)
Indre Skagerrak, polyhalint,
moderat eksponert, grunn
Polyhalint 25–30
Tidevann <1
30
Lav <1
Moderat eksponert
Full blanding
Dager til uker
S3 (NEA9)
Dyp fjord med terskel i munningen og liten utskifting av bunnvannet
Polyhalint 25-30
Mikrotidevann <1
30
Lav <1
Beskyttet
Delvis stratifisert
Uker
S1 (NEA10)
Skagerrak, eksponert, dyp
Polyhalin 25–30
Liten <1
30
Lav <1
Eksponert
Delvis stratifisert
Dager
4.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen).
Interkalibrert norsk klassifiseringssystem
Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
NQI
NEA8a//9/10
0,82
0,63
NQI
NEA1/26
NEA7
0,72
0,63
4.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten.
Type
Klorofyll a (μg/l,90-persentil)
Økologisk kvalitetskvotient
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
NEA1/26a
2,50
5,00
0,67
0,33
NEA9
3,92
6,90
0,76
0,43
NEA10
3,53
5,26
0,73
0,49
NEA 8a
3,95
5,53
0,79
0,57
4.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger)
Resultater:
Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre som indikerer artssammensetning på hardbunn.
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Metode
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
Type NEA1//26 B21 intertidal macroalgea
RSLA – Rocky Shore Reduced Species List
0,80
0,60
Type NEA7 intertidal makroalgea
RSLA – Rocky Shore Reduced Species List with Abundance
0,80
0,60
Type NEA8a/9/10 subtidal makroalgea
MSMDI – Multi Species Maximum Depth Index
0,80
0,60
Denne forskriften trer i kraft straks.
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal følgende bestemmelser lyde:
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal følgende bestemmelser lyde:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1
.
Formål
Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.
Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.
§ 2
.
Vedlegg
Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.
§ 3
.
Definisjoner
I denne forskrift menes med
Vannforekomst:
En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
Overflatevann:
Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
Grunnvann:
Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
Akvifer:
En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.
Brakkvann:
Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.
Kystvann:
Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, samt ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
Sterkt modifisert vannforekomst
: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.
Kunstig vannforekomst:
En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.
Drikkevann:
Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).
Økologisk tilstand:
Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Økologisk potensial:
Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
Kjemisk tilstand:
Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.
Kvantitativ tilstand:
Uttrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak.
Prioriterte stoffer:
Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.
Prioriterte farlige stoffer:
Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.
Nedbørfelt:
Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav.
Vannregion
: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av § 20.
Vannområde
: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann, jf. § 23.
Beskyttet område
: Områder som er angitt som beskyttet i samsvar med § 16 og vedlegg IV og som inngår i registeret opprettet i henhold til § 16.
Hydromorfologiske egenskaper:
Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.
Vannregionmyndighet:
Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.
Terskelverdi:
En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.3.2.
Vendepunktverdi:
En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at det skal vurderes om grunnvannsforekomsten står i fare for å miste god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.4.4.
Matriks:
Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.
Planperiode:
Periode på seks år som vannforvaltningsplan gjelder for. Første planperiode er 1. januar 2016–31. desember 2021, andre planperiode er 1. januar 2022–31. desember 2027, tredje planperiode er 1. januar 2028–31. desember 2033. Planperiodene fortsetter deretter på samme vis hvert sjette år.
Vann-Nett:
Database som inneholder informasjon om vannforekomstene.
Vannregionspesifikke stoffer:
stoffer, utover de prioriterte stoffer, som er påvist tilført vannforekomstene i betydelige mengder.
Kapittel 2. Miljømål
§ 4
.
Miljømål for overflatevann
Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
§ 5
.
Miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster
Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på
miljøet generelt,
skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon,
aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning,
flomvern, drenering, eller
annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og
samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.
En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år.
§ 6
.
Miljømål for grunnvann
Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.
§ 7
.
Miljømål for beskyttede områder
Beskyttede områder som inngår i registeret i henhold til § 16 skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 6 og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.
§ 8
.
Frister for å nå miljømålene
Miljømålene i § 4–§ 7 skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.
Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det besluttes at fristen for å nå miljømålene utsettes til neste planperiode.
God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember 2021. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.
§ 9
.
Utsatte frister for å nå miljømålene
Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 6 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:
forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller
det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.
Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4–§ 7 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.
Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.
§ 10
.
Mindre strenge miljømål
Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4–§ 7, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:
de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,
det sikres en best mulig økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann og minst mulig avvik fra god kvantitativ tilstand for grunnvann gitt påvirkningene som er til stede, og som ikke med rimelighet kan unngås sett hen til typen av menneskelig virksomhet eller forurensning, og
det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.
Fastsettelsen av mindre strenge miljømål og begrunnelsen for den skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og skal revurderes hvert sjette år.
§ 11
.
Midlertidig forringelse som følge av uforutsette omstendigheter
Midlertidig forringelse av tilstanden i en vannforekomst er ikke i strid med miljømålene i § 4–§ 7, dersom forringelsen skyldes ekstraordinære eller uforutsette naturlige omstendigheter, slik som ekstrem flom og langvarig tørke, eller ulykke som ikke med rimelighet kunne forutses, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster enn de som er berørt,
vannforvaltningsplanen må redegjøre for de forhold som gjør at omstendighetene er ekstraordinære eller at de ikke med rimelighet kunne forutses,
tiltakene som skal treffes i slike tilfeller skal inngå i tiltaksprogrammet, og skal ikke begrense mulighetene for å gjenopprette tilstanden så snart den uforutsette situasjonen er over, og
tilstanden i vannforekomsten vurderes årlig med sikte på å vurdere alle praktisk gjennomførbare tiltak for å gjenopprette tilstanden i vannforekomsten så raskt som mulig.
Ved oppdatering av vannforvaltningsplanen skal det tas inn en beskrivelse av virkningene av de uforutsette omstendighetene på vannforekomsten og de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført.
§ 12
.
Ny aktivitet eller nye inngrep
Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes:
nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller
ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.
I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:
alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand,
samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og
hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.
Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i oppdatert vannforvaltningsplan. Dersom det er gitt tillatelse til nye aktiviteter eller nye inngrep, skal dette også fremgå av vannforvaltningsplanen.
§ 13
.
Forholdet til andre miljøbestemmelser
Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.
§ 14
.
Vann-Nett
Miljømålene i gjeldende plan, i tillegg til andre relevante data om vannforekomstene, skal fremgå av Vann-Nett. Vann-Nett skal understøtte deltakelse og informasjon til offentligheten. Miljødirektoratet har ansvaret for Vann-Nett.
Kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget
§ 15
.
Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse
Følgende analyse og vurdering skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og foreligge senest to år før påfølgende planperiode:
vannforekomstenes egenskaper skal være beskrevet i samsvar med vedlegg II,
miljøeffekten av menneskeskapt påvirkning for vannforekomstene skal være vurdert, og
en økonomisk analyse av vannbruk skal være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.
Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
§ 16
.
Register over beskyttede områder
Miljødirektoratet skal sørge for løpende oppdatering av registeret over beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle overflatevannforekomster og grunnvannsforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk.
Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal inn i registeret.
§ 17
.
Vann som brukes til uttak av drikkevann
Alle vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m
vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal identifiseres og registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er planlagt for slik bruk i fremtiden.
Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 m
per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V.
Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.
§ 18
.
Overvåkningsprogram
Det skal være etablert tilstrekkelige regionale programmer for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i vedlegg V. Overvåkningsprogrammene skal:
For overflatevann omfatte økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial, og i tillegg vannføring og/eller vannstand, i den grad det er relevant for økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial.
For grunnvann omfatte kjemisk og kvantitativ tilstand.
For beskyttede områder suppleres med krav fra regelverket som hvert enkelt område er opprettet i henhold til.
Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
Kapittel 4. Organisering av arbeidet
§ 19
.
(Opphevet 1 jan 2010 ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814.)
§ 20
.
Vannregioner og vannregionmyndigheter
Landet er delt inn i vannregioner med avrenning til norsk kyst eller med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
§ 21
.
Vannregionmyndighetens ansvar
Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer. Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.
§ 22
.
Vannregionutvalg og statlige myndigheter
Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.
Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres ansvarsområde, jf. plan- og bygningsloven § 8-3. Statlige myndigheter har et særlig ansvar for å påse at oppdatering som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer før og etter høring. Uenigheter kan gjengis i utkast til oppdatert plan og avklares eventuelt med endelig virkning i forbindelse med departementets godkjenning etter § 29.
§ 23
.
Organisering av arbeidet i vannregionen
Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.
Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.
Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.
Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for oppdateringen av vannforvaltningsplanen.
§ 24
.
Miljømålsfastsettelse
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst.
Miljømålene skal være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Oppdateringen skal ta utgangspunkt i gjeldende vannforvaltningsplan og oppdaterte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.
Kapittel 5. Innholdet i vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram
§ 25
.
Tiltaksprogram
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere tiltaksprogrammet for den enkelte vannregion hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.
Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter, herunder regelverk angitt i vedlegg VI.
Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene.
Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:
tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene,
tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til analysen som er gjennomført i samsvar med § 15,
tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål,
tiltak for å sikre gradvis reduksjon og om relevant opphør av utslipp og annen tilførsel av prioriterte stoffer,
kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann,
kontroll med, forebygging av, og om relevant, forbud mot utslipp fra punktkilder og diffuse kilder som kan forårsake forurensning i vann,
tiltak for å sikre at de hydromorfologiske forholdene oppfyller miljømålene,
tiltak for å sikre at terskelverdier for grunnvannsforekomster ikke er overskredet, samt forebyggende tiltak for å snu vesentlige og vedvarende økende trender ved en eventuell overskredet vendepunktverdi, jf. vedlegg V 2.4.4. Naturlig forekommende høye konsentrasjoner eller midlertidige endringer i konsentrasjoner medfører ikke krav til særskilte tiltak.
Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.
Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.
Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes.
Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er fastsatt.
§ 26
.
Vannforvaltningsplan
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion.
Vannforvaltningsplanen skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år i samsvar med vedlegg VII og skal blant annet:
angi miljømål for vannforekomstene,
sammenfatte karakteristika i vannregionen,
gi en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen,
gi en oversikt over beskyttede områder,
gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne,
sammenfatte tiltaksprogrammet.
Vannforvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer utarbeidet for deler av vannregionen, sektorer, påvirkningstyper, vanntyper eller vannforekomster.
Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til vannforvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.
Departementene kan gi nærmere retningslinjer, herunder nasjonale føringer, om utforming av vannforvaltningsplaner.
§ 27
.
Offentlig deltakelse og informasjon
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner.
§ 28
.
Høring
Vannregionmyndigheten skal sørge for at:
planprogram for utarbeidelse av vannforvaltningsplan og foreløpig oversikt over hovedutfordringer i vannregionen sendes på offentlig høring senest tre år før ny planperiode begynner.
utkast til oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på offentlig høring senest 15 måneder før ny planperiode begynner.
Høringsperiodene skal være minst tre måneder.
§ 29
.
Vedtak og godkjenning av oppdaterte vannforvaltningsplaner
Oppdatert vannforvaltningsplan skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.
Vannregionyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder senest seks måneder før påfølgende planperiode begynner.
Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.
Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet senest tre måneder før påfølgende planperiode begynner. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.
Oppdatert vannforvaltningsplan skal legges fram for Klima- og miljødepartementet som godkjenner planen i samråd med Olje- og energidepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I forbindelse med godkjenningen kan Klima- og miljødepartementet fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.
Godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.
Kapittel 6. Internasjonale vannregioner
§ 30
.
Internasjonale vannregioner innenfor EØS-området
Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.
Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og vannforvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.
Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.
§ 31
.
Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området
Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 32
.
Rapportering
Klima- og miljødepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.
Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Klima- og miljødepartementet etter første ledd
§ 33
.
Endring av forskriften
Forskriften kan endres av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.
Vedlegg Va og VIII kan endres av Miljødirektoratet.
§ 34
.
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.
Vedlegg I i vannforskriften skal lyde som følger:
Vedlegg I. Vannregioner og vannregionmyndigheter
Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregionene
Vannregionmyndighet
Vannregioner
Beskrivelse
Østfold fylkeskommune
Glomma
Glomma er en internasjonal vannregion som omfatter:
Østfold, Hedmark, deler av Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus.
Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, Østfoldkysten, «små»-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen.
Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Västerhavet (norsk del)
Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
Bottenhavet (norsk del)
Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
Buskerud fylkeskommune
Vest-Viken
Vest-Viken omfatter:
Deler av Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark.
Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten.
Vest-Agder fylkeskommune
Agder
Agder omfatter:
Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder med små justeringer.
Fra Gjerstadelva til Sira. Sørlandskysten.
Rogaland fylkeskommune
Rogaland
Rogaland omfatter:
Rogaland med små justeringer.
Fra Bjerkreim til Karmøy. Rogalandskysten.
Hordaland fylkeskommune
Hordaland
Hordaland omfatter:
Hordaland med små justeringer.
Fra Etnevassdraget til Masfjorden.
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane omfatter:
Sogn og Fjordane med små justeringer.
Fra Sognesjøen til Sildegapet. Sogn og Fjordanekysten.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal omfatter:
Møre og Romsdal med små justeringer.
Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten.
Trøndelag fylkeskommune
Trøndelag
Trøndelag er en internasjonal vannregion som omfatter:
Trøndelag med små justeringer.
Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten.
Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Bottenhavet (norsk del)
Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.
Nordland fylkeskommune
Nordland og Jan Mayen
Nordland er en internasjonal vannregion som omfatter:
Nordland med små justeringer.
Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten.
Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)
Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
Bottenviken (norsk del)
Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
Bottenhavet (norsk del)
Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
Troms fylkeskommune
Troms
Troms er en internasjonal vannregion som omfatter:
Troms med små justeringer.
Fra grensa Nordland–Troms til grensa Troms–Finnmark, Tromsøkysten.
Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.
Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)
Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland og Sverige.
Finnmark fylkeskommune
Finnmark
Finnmark er en internasjonal vannregion som omfatter:
Med små justeringer grensen Troms–Finnmark til vestre grense av Norsk-Finsk vannregion.
Områdene nord-øst for Norsk-Finsk vannregion, bl.a. deler av Varangerhalvøya og Varangerfjorden.
Mindre deler av vannregionen ligger i Finland, og er underlagt finsk myndighet.
Norsk-Finsk vannregion (norsk del)
Norske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, med tilhørende kystområde.
Finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, som er underlagt finsk myndighet.
Deler av Pasvikvassdraget ligger i Russland, og er underlagt russisk myndighet.
Tornionjoki (Torneälv) (norsk del)
Tornionjoki (Torneälv) er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.
Kemijoki (norsk del)
Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.
Figur 1
Figur 2
I vedlegg II i vannforskriften skal det gjøres følgende endringer:
Overskriften i vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II. Karakterisering, identifisering av påvirkninger og vurdering av miljøvirkninger
Punkt 1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann nr. v) skal lyde:
Økoregioner og den geografiske fordelingen til vanntypene skal foreligge i Vann-Nett som kart (i et GIS-format).
Punkt 1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster nr. iii) og iv) skal lyde:
Typespesifikke vilkår for formålene i nr. i) og ii) og typespesifikke biologiske referanseforhold kan bygge på målte verdier, eller på modellering, eller kan utledes ved en kombinasjon av disse metodene. Dersom det ikke er mulig å bruke disse metodene, kan det utvises skjønn for å fastsette slike vilkår. Ved definisjon av svært god økologisk tilstand med hensyn til konsentrasjoner av bestemte syntetiske forurensende stoffer er deteksjonsgrensene de som kan oppnås ved hjelp av tilgjengelig teknikk på tidspunktet for fastsettelse av typespesifikke vilkår.
For typespesifikke biologiske referanseforhold som baserer seg på måleverdier, skal det utvikles et referansenettverk for hver type overflatevannforekomst. Nettverket skal inneholde tilstrekkelig mange referansesteder med svært god tilstand til å gi tilstrekkelig høy grad av pålitelighet for verdiene for referanseforholdene, gitt variasjonen i verdiene til kvalitetselementene som tilsvarer svært god økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst og modelleringsteknikkene som anvendes i henhold til nr. v).
Punkt 1.3 Identifisere belastninger, første avsnitt, skal lyde:
Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og registreres og oppbevares i Vann-Nett. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:
Punkt 1.4 Vurdering av miljøvirkninger skal lyde:
1.4. Vurdering av miljøeffekten av påvirkninger
Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.
Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere sannsynligheten for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.
Vannforekomster som vurderes til ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.
Vedlegg III i vannforskriften skal lyde som følger:
Vedlegg III. Økonomisk analyse
Den økonomiske analysen skal bygge på solid dokumentasjon med nødvendige opplysninger. Hensyn skal tas til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data slik at det kan foretas:
relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig
overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og
overslag over relevante investeringer fremover,
vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak.
Vedlegg IV i vannforskriften skal lyde som følger:
Vedlegg IV. Beskyttede områder
- Registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til § 16, skal omfatte følgende typer områder som har status som beskyttet etter sektorlovverk:
områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med § 17,
områder utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter,
vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål,
områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 11 om generelle bestemmelser om avløp, og
områder utpekt til beskyttelse av naturtyper som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, der opprettholdelse eller forbedring av vannets tilstand er viktig for å beskytte habitatet eller arten.
- Sammendraget av registeret, som kreves som en del av vannforvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen av området.
I vedlegg V i vannforskriften gjøres følgende endringer:
I punkt 1. Overflatevann, 1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand, oppheves tredje strekpunkt («Ferskvannsgjennomstrømming») i fjerde kolonne under Kystvann.
Punkt 1. Overflatevann, 1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand, første strekpunkt i siste kolonne under Elver, skal lyde:
Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført i vannforekomsten
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver, første avsnitt i tredje kolonne under Moderat tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Sammensetning og mengde av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver, første avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:
Temperatur, oksygenkonsentrasjon, pH, syrenøytraliserende kapasitet og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og for at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer, første avsnitt i andre kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Det er små endringer i sammensetning og mengder av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer, andre avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:
Konsentrasjonene av næringsstoffer overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann, andre avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen med biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første avsnitt i første kolonne under Svært god tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Sammensetningen av planteplanktontaksa tilsvarer uberørte forhold.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første, andre og tredje avsnitt i første kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Sammensetning og mengde av planteplanktontaksa viser små tegn på forstyrrelser.
Disse endringene indikerer ikke akselerert algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller vannkvaliteten.
En liten økning i frekvensen og intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, nytt andre avsnitt i andre kolonne under God tilstand i tabellen om biologiske kvalitetselementer, skal lyde:
Dekningsgraden for makroalger og mengden av angiospermer viser små tegn til forstyrrelser.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, andre og tredje avsnitt i første kolonne under Svært god tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:
Konsentrasjonen av næringsstoff er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Punkt 1. Overflatevann, 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann, første kolonne under God tilstand i tabellen om fysisk-kjemiske kvalitetselementer, skal lyde:
Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og betyr at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.
Konsentrasjonen av næringsstoff overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann, første og andre avsnitt, skal lyde:
Overvåkingsnettverket for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkingsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettverket for overflatevann i vannforvaltningsplanen for vannregionen.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det i hver planperiode som vannforvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et program for basisovervåkning og et program for tiltaksorientert overvåking. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, andre avsnitt under første overskrift Mål, skal lyde:
Resultatene av denne overvåkningen skal sammen med vurdering av påvirkninger som beskrevet i vedlegg II, brukes til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige vannforvaltningsplaner for vannregionen.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, andre overskrift, skal lyde:
Valg av overvåkningslokaliteter
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.1 Utforming av basisovervåking, første avsnitt under overskriften Valg av kvalitetselementer (før strekpunktene), skal lyde:
Basisovervåkingen skal utføres for hver overvåkningslokalitet i et tidsrom på ett år i løpet av vannforvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, andre avsnitt, skal lyde:
Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en vannforvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av opplysninger innsamlet i henhold til kravene i vedlegg II eller dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, avsnittet før strekpunktene under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:
Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningslokalitetene velges som følger:
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking, første strekpunkt under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:
for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige punktkildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punktkildebelastningene kan vurderes. Dersom en vannforekomst er utsatt for en rekke punktkildebelastninger, kan overvåkningspunktene velges slik at omfang og konsekvenser av belastningene kan vurderes i sin helhet,
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.4 Overvåkningsfrekvens, tredje avsnitt, skal lyde:
For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder, første setning i første avsnitt under overskriften Uttakssteder for drikkevann, skal lyde:
Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m
per dag i gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 17.
Punkt 1. Overflatevann, 1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder, første punktum under overskriften Habitat- og artsvernområder, skal lyde:
Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i programmet for tiltaksovervåking nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.
I punkt 1. Overflatevann, 1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet nr. i), ii) og iii), skal «overvåkningssystemer» endres til «klassifiseringssystemer».
I punkt 1. Overflatevann, 1.4.2 Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial nr. i) og ii), og i punkt 1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand andre avsnitt, skal «hvert nedbørfeltdistrikt» endres til «hver vannregion».
Punkt 2. Grunnvann, 2.2.1 Overvåkningsnett for grunnvannsstand, skal lyde:
2.2.1 Overvåkningsnettverk for grunnvannsstand
Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettverket i vannforvaltningsplanen for vannregionen.
Punkt 2. Grunnvann, 2.2.2 Overvåkningsstedenes tetthet, skal lyde:
2.2.2. Overvåkningslokalitetenes tetthet
Nettverket skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres
for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at overvåkningslokalitetene ligger tilstrekkelig tett til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over en lands grenser, at det er tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.
Punkt 2. Grunnvann, 2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand, første setning, skal lyde:
Resultatene fra overvåkningsnettverket for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand.
Overskriften i punkt 2.4.1 Grunnvannsovervåkingsnett, skal lyde:
2.4.1. Overvåkingsnettverk for grunnvann
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.1 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand, første avsnitt, skal lyde:
Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.
Overskriften i punkt 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, skal lyde:
2.4.3 Tiltaksovervåking
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, avsnittet under overskriften Mål og før punktlisten, skal lyde:
Tiltaksovervåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, første setning i avsnittet under overskriften Valg av overvåkningslokaliteter, skal lyde:
Tiltaksovervåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av en vurdering av effekten av påvirkninger utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking, avsnittet under overskriften Overvåkningsfrekvens, skal lyde:
Tiltaksovervåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer, tredje setning, skal lyde:
Det skal brukes data fra basis- og tiltaksovervåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender.
Punkt 2. Grunnvann, 2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand, første setning, skal lyde:
Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningslokaliteter innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet.
I vedlegg VII i vannforskriften skal det gjøres følgende endringer:
Vedlegg VII overskriften skal lyde:
Vedlegg VII. Krav til vannforvaltningsplaner
Vedlegg VII del A nr. 5, 7, 7.3, 7.4, 7.5, 7.7, 7.9, 7.11, 11 og 12 skal lyde:
en liste over miljømål fastsatt for overflatevann, grunnvann og beskyttede områder, herunder særlig identifikasjon av tilfeller der § 9–§ 12 er anvendt, samt tilhørende opplysninger som påkrevd i disse bestemmelsene,
et sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene utarbeidet i henhold til § 25, herunder måten miljømålene fastsatt i henhold til § 4 er ment å skulle nås:
7.3
et sammendrag av tiltak truffet for å oppfylle kravene til drikkevann i § 17,
7.4
et sammendrag av kontrolltiltakene for uttak og magasinering av vann, jf. § 25 bokstav e),
7.5
et sammendrag av kontrolltiltak vedtatt for punktkildeutslipp og annen virksomhet som påvirker vannets tilstand, i samsvar med § 25 bokstav f),
7.7
et sammendrag av tiltak truffet med sikte på opphør av utslipp og utfasing av prioriterte stoffer, jf. § 25 bokstav d),
7.9
et sammendrag av tiltak som er truffet dersom overvåking eller andre data tyder på at tiltaksprogrammet ikke er tilstrekkelig for å nå miljømålene i vannforekomsten, jf. § 25,
7.11
nærmere opplysninger om tiltak som er truffet for å unngå økning i forurensningen av marine farvann i samsvar med § 25,
kontaktpunkter og framgangsmåter som gir adgang til bakgrunnsdokumentasjonen og -informasjonen omtalt i § 27 og § 28, og særlig nærmere opplysninger om kontrolltiltakene vedtatt i henhold til § 25 bokstav f) og g) og de faktiske overvåkningsdataene samlet inn i henhold til § 18 og vedlegg V.
For alle typer register- og kartdata som kreves i vannforvaltningsplanen kan det vises til Vann-Nett.
Vedlegg VII del B overskriften skal lyde:
B. En oppdatering av vannforvaltningsplanen skal i tillegg inneholde
Vedlegg VII del B nr. 4 skal lyde:
et sammendrag av eventuelle ytterligere midlertidige tiltak som er truffet i henhold til § 25 på grunn av vansker med å nå miljømålene etter offentliggjøringen av forrige versjon av vannforvaltningsplanen.
Vedlegg VII del B nr. 5 skal strykes.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2019.
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Vannregionmyndigheten
oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner.
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal § 25 annet og tredje ledd lyde:
Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak for å oppfylle miljømålene, og som er fastsatt i eller i medhold av gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett, eller i eller i medhold av gjeldende norske lover og forskrifter, som angitt i vedlegg VI del A om grunnleggende tiltak.
Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene, herunder virkemidler angitt i vedlegg VI del B om supplerende tiltak.
Vedlegg I i vannforskriften skal lyde som følger:
Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregioneneVannregionmyndighetVannregionerBeskrivelse1Viken fylkeskommuneInnlandet og Viken vannregion- Omfatter største delen av fylkene Innlandet, Viken, og Oslo.- Mindre deler av fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Vestfold og Telemark drenerer også til denne vannregionen.- Fra Enningdalsvassdraget, Haldenvassdraget, og Glomma i øst, til og med Drammensvassdraget i vest, med berørte kyst- og fjordområder.- Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Västerhavet vannregion (norsk del)- Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers områder som drenerer til Sverige.2Vestfold og Telemark fylkeskommuneVestfold og Telemark vannregion- Omfatter største delen av fylket Vestfold og Telemark.- Mindre deler av fylkene Viken, Agder, og Vestland drenerer også til denne vannregionen.- Fra Sandevassdraget, Aulivassdraget og Numedalslågen til og med Telemarksvassdraget og Kragerøvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.3Agder fylkeskommuneAgder vannregion- Omfatter største delen av Agder fylke.- Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark og Rogaland drenerer også til denne vannregionen.- Fra Gjerstadelva og Nidelva til og med Sira, med berørte kyst- og fjordområder.4Rogaland fylkeskommuneRogaland vannregion- Omfatter største delen av Rogaland fylke.- Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark, Agder og Vestland drenerer også til denne vannregionen.- Fra Bjerkreimvassdraget til og med Karmøy, med berørte kyst- og fjordområder.5Vestland fylkeskommuneVestland vannregion- Omfatter største delen av Vestland fylke.- Mindre deler av fylkene Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal drenerer også til denne vannregionen.- Fra Etnevassdraget til og med Sildegapet og Hornindalsvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.6Møre og Romsdal fylkeskommuneMøre og Romsdal vannregion- Omfatter største delen av Møre og Romsdal fylke.- Mindre deler av fylkene Vestland, Innlandet og Trøndelag drenerer også til denne vannregionen.- Fra Vannylven til og med Trondheimsleia, med berørte kyst- og fjordområder.7Trøndelag fylkeskommuneTrøndelag vannregion- Omfatter største delen av Trøndelag fylke.- Mindre deler av fylkene Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland drenerer også til denne vannregionen.- Fra Hitra til og med Vikna, inkludert vassdragene som drenerer til Trondheimsfjorden, med berørte kyst- og fjordområder.- Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Bottenhavet vannregion (norsk del)- Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.8Nordland fylkeskommuneNordland og Jan Mayen vannregion- Omfatter største delen av Nordland fylke.- Mindre deler av fylkene Trøndelag og Troms og Finnmark drenerer også til denne vannregionen.- Fra Åbjøra til og med Andøya med berørte kyst- og fjordområder.- FM i Nordland har det administrative ansvaret for Jan Mayen.- Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Bottenviken vannregion (norsk del)- Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.9Troms og Finnmark fylkeskommuneTroms og Finnmark vannregion- Omfatter største delen av Troms og Finnmark fylke.- Mindre deler av Nordland fylke drenerer også til denne vannregionen.- Fra Grytøya til og med vestre grense av Norsk-Finsk vannregion, samt Varangerhalvøya, med berørte kyst- og fjordområder.- Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.Norsk-finsk vannregion (norsk del)- Dette er en internasjonal vannregion som omfatter norske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, med berørte kyst- og fjordområder.- Finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik er underlagt finsk myndighet.- Deler av Pasvikvassdraget ligger i Russland, og er underlagt russisk myndighet.Kemijoki vannregion (norsk del)- Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.Tornionjoki/Torneälven vannregion (norsk del)- Tornionjoki/Torneälven er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.
Figur 1
Figur 2
Vedlegg VI skal lyde som følger:
Tiltak hjemlet i følgende gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett skal inngå i tiltaksprogrammene i henhold til § 25 andre ledd:Forskrift om vannforsyning og drikkevann,forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer,forskrift om konsekvensutredninger,forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder del III,forskrift om begrensning av forurensning del 4, kapittel 11–14,forskrift om plantevernmidler,forskrift om gjødslingsplanlegging,forskrift om begrensning av forurensning kapittel 36,
Tiltaksprogrammet skal videre omfatte alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende norske lover eller forskrifter.
Tiltak som i henhold til § 25 tredje ledd skal inngå i tiltaksprogrammet dersom det er nødvendig for å nå miljømålene;juridiske virkemidler,administrative virkemidler,økonomiske virkemidler og skatte- og avgiftsregler,fremforhandlede miljøavtaler,regulering av utslipp,retningslinjer for god praksis,gjenoppretting og restaurering av våtmarksområder,regulering av vannuttak,tiltak for å styre etterspørselen, herunder å fremme landbruksproduksjon basert på vekster med lavt vannbehov i områder rammet av tørke,tiltak for effektiv vannbruk og gjenbruk, blant annet å fremme teknologi for effektiv vannbruk i industri og vannbesparende teknikker for jordbruksvanning,bygge- og anleggsprosjekter,avsaltingsanlegg,restaureringsprosjekter,kunstig infiltrasjon for å fylle opp grunnvannsmagasiner,utdanningsprosjekter,forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter, ogandre relevante tiltak.
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal § 28 første ledd bokstav b lyde som følger:utkast til oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på offentlig høring senest 18 måneder før ny planperiode begynner.
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endring:
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endring:
I Vedlegg Va punkt 3.2 skal følgende legges til:
3.2. Biologisk kvalitetselement: Fisk
Resultater:
Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk klassifiseringssystem
Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstand
Grense mellom god og moderat tilstand
European Fish Index (EFI)
R104, R105, R106, R104, R105, R106, R107, R108, (R-L1, R-L2)
0,996
0,755
Forskriften trer i kraft straks.
§ 12 første ledd bokstav b) skal lyde:
ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.
I § 15 skal årstallet 2007 erstattes med årstallet 2011.
§ 15 andre ledd skal lyde:
Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
§ 16 første ledd skal lyde:
Det skal innen utgangen av 2012 opprettes et register over beskyttede områder, i samsvar med vedlegg IV.
I § 18 skal årstallet 2007 erstattes med årstallet 2012.
§ 19 skal slettes.
§ 18 første ledd første ledd skal lyde:
Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene.
§ 18 andre ledd skal lyde:
Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
§ 20 skal lyde:
Landet er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
Landets vannregioner administreres av 11 fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter, med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
§ 22 første ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.
§ 22 første ledd andre punktum skal lyde:
Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, statsforvaltere og andre berørte sektormyndigheter og kommuner.
§ 24 andre ledd skal lyde:
Miljømålene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Utarbeidelsen skal ta utgangspunkt i gjennomførte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.
§ 25 første ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram for den enkelte vannregion. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.
I § 25 siste ledd skal årstallet 2009 erstattes med årstallet 2015.
§ 25 ny bokstav h) skal lyde:
tiltak for å sikre at terskelverdier for grunnvannsforekomster ikke er overskredet, samt forebyggende tiltak for å snu vesentlige og vedvarende økende trender ved en eventuell overskredet vendepunktverdi, jf. vedlegg V 2.4.4. Naturlig forekommende høye konsentrasjoner eller midlertidige endringer i konsentrasjoner medfører ikke krav til særskilte tiltak.
Vedlegg V pkt. 2.3.1 skal lyde:
Ledningsevne
Konsentrasjon av forurensende stoffer – relevante stoffer bestemmes av belastningen på hver enkelt grunnvannsforekomst, jf. 2.4.2 4. avsnitt, og er ikke begrenset til stoffer/parametere angitt i vedlegg IX eller kvalitetsstandarder nevnt i pkt. 2.3.2.
Vedlegg V pkt. 2.3.2 skal lyde:
ElementerGod tilstandGenereltDen kjemiske sammensetningen til grunnvannsforekomsten er slik at konsentrasjonene av forurensende stoffer– som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet,– ikke overstiger terskelverdier gitt i vedlegg IX, eller kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk,– ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten.LedningsevneEndringer i ledningsevne er ikke tegn på at saltvann eller annet trenger inn i grunnvannsforekomsten.
Vedlegg V pkt. 2.4.1 første ledd skal lyde:
Grunnvannsovervåkningsnettet skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.
Vedlegg V pkt. 2.4.2 tredje ledd med overskrift skal lyde:
Valg av parametere
Følgende grunnleggende parametere skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster:oksygeninnhold,pH-verdi,ledningsevne,relevante parametere fra vedlegg IX.
Vedlegg V pkt. 2.4.3 første og andre ledd med overskrifter skal lyde:
Mål
Tiltaksorientert overvåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslåden kjemiske tilstanden til alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses for å være truet,tilstedeværelsen av en eventuell vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av et forurensende stoff.
Valg av overvåkningslokaliteter
Tiltaksorientert overvåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. For valg av parametere jf. 2.4.2 ovenfor. Valget av overvåkningslokaliteter skal også gjenspeile en vurdering av hvor representative overvåkningsdataene fra stedet er for kvaliteten til den aktuelle grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster.
Vedlegg V pkt. 2.4.4 skal lyde:
Ved overskridelse av en eller flere vendepunktverdier gitt i vedlegg IX skal det i hvert tilfelle vurderes om det samtidig foreligger vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer. Dersom slike trender foreligger skal det vurderes nærmere om det er behov for tiltak eller ytterligere undersøkelser. Det skal brukes data fra basis- og tiltaksorientert overvåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender. Påvisninger av trend skal gjøres for en grunnvannsforekomst eller, når relevant, grupper av grunnvannsforekomster, og det skal framgå hvilke år eller hvilken periode som benyttes ved slike påvisninger. Når det lykkes å snu en trend skal dette dokumenteres statistisk og påliteligheten skal angis.
Nytt vedlegg IX skal lyde:
Ved bestemmelse av god kjemisk tilstand jf. vedlegg V 2.3.2 og ved identifikasjon av trender for forurensende stoffer, jf. vedlegg V 2.4.4, skal følgende terskelverdier og vendepunktverdier gjelde:Stoffer/ParameterTerskelverdiVendepunktverdiNitrat, mg/l5037,5Bekjempningsmidler, μg/l0,10,075Sum bekjempningsmidler μg/l0,50,4Klorid, mg/l200150Sulfat, mg/l10075Ammonium, mg/l N0,50,4Arsen, μg/l107,5Kadmium, μg/l53,75Bly, μg/l107,5Kvikksølv, μg/l0,50,4Sum av Trikloreten og Tetrakloreten, μg/l107 7,5
Med bekjempningsmidler forstås plantevernmidler som definert i § 2 a) i forskrift om plantevernmidler og biocidholdige produkter som definert i § 3 e) i forskrift om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter. Med sum bekjempningsmidler forstås summen av alle individuelle bekjempningsmidler, som påvises og kvantifiseres under overvåkingsprosedyren, herunder relevante omdannelses-, nedbrytnings- og reaksjonsprodukter.
§ 25 fjerde ledd bokstav e skal lyde:
kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann, herunder ett eller flere register over vannuttak, og krav om tillatelse. Disse kontrolltiltakene skal gjennomgås regelmessig og om nødvendig oppdateres. Unntak fra kontrolltiltakene kan gis for uttak og magasinering som ikke forringer tilstanden eller vanskeliggjør måloppnåelse i berørte vannforekomster.
§ 25 syvende ledd skal lyde:
Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det er usannsynlig at fastsatte miljømål for en vannforekomst vil bli oppnådd, skalårsaken til dette søkes klarlagt,relevante tillatelser undersøkes og gjennomgås ved behov,overvåkningsprogrammene bli gjennomgått og justert ved behov, ogytterligere tiltak som er nødvendig for å oppnå miljømålene fastsettes. Det kan inkludere etablering av strengere miljøkvalitetsstandarder i henhold til prosedyrene fastsatt i vedlegg V.
§ 26 første ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til forvaltningsplan for den enkelte vannregion.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen.
§ 28 første ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal sørge for at:fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010,foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen utgangen av 2011,utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014.
§ 28 annet ledd skal lyde som følger:
Høringsperiodene skal være minst seks måneder.
§ 29 skal lyde:
Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.
Vannregionmyndigheten oversender utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt.
Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.
Forvaltningsplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.
Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.
§ 29 annet ledd skal lyde som følger:
Vannregionmyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder innen påfølgende planperiode begynner.
§ 29 fjerde ledd skal lyde som følger:
Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.
§ 29 tredje ledd skal lyde:
Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.
§ 3 bokstav f) skal lyde:
Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
§ 3 ny bokstav u) skal lyde:
Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.
§ 3 nye bokstaver v) og w) skal lyde:
Terskelverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.3.2.
Vendepunktverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at det skal vurderes om grunnvannsforekomsten står i fare for å miste god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.4.4.
§ 3 Bokstav l) skal lyde:
Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.
§ 3 Bokstav n) skal lyde:
Prioriterte stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.
§ 3 Bokstav o) skal lyde:
Prioriterte farlige stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.
§ 3 ny bokstav x) skal lyde:
innblandingssone(r): Område(r) i en vannforekomst, i direkte tilknytning til et punktutslipp, hvor de fastsatte miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII kan overskrides, så lenge dette ikke påvirker resten av vannforekomsten.
§ 30 første punktum skal lyde:
For første planperiode, som løper fra første tiltaksprogram og forvaltningsplan trer i kraft innen 1. april 2010 og fram til utgangen av 2015, kan vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget beslutte at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen bare skal omfatte utvalgte vannområder innenfor vannregionen.
§ 31 andre ledd skal lyde:
Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.
Ny § 32a skal lyde:
§ 32a.(rapportering)
Miljøverndepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.
Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Miljøverndepartementet etter første ledd.
§ 33 andre ledd skal lyde:
Vedlegg VIII kan endres av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Vedlegg I skal lyde:
Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregioneneVannregionmyndighetVannregionerBeskrivelse1Østfold fylkeskommuneGlommaGlomma er en internasjonal vannregion som omfatter:Østfold, Hedmark, deler av Sør-Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus.Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, Østfoldkysten, «små»-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen.Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.VästerhavetVästerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.BottenhavetBottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.2Buskerud fylkeskommuneVest-VikenVest-Viken omfatter:Deler av Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark.Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten.3Vest-Agder fylkeskommuneAgderAgder omfatter:Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder med små justeringer.Fra Gjerstadelva til Sira. Sørlandskysten.4Rogaland fylkeskommuneRogalandRogaland omfatter:Rogaland med små justeringer.Fra Bjerkreim til Karmøy. Rogalandskysten.5Hordaland fylkeskommuneHordalandHordaland omfatter:Hordaland med små justeringer.Fra Etnevassdraget til Masfjorden.6Sogn og Fjordane fylkeskommuneSogn og FjordaneSogn og Fjordane omfatter:Sogn og Fjordane med små justeringer.Fra Sognesjøen til Sildegapet. Sogn og Fjordanekysten.7Møre og Romsdal fylkeskommuneMøre og RomsdalMøre og Romsdal omfatter:Møre og Romsdal med små justeringer.Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten.8Sør-Trøndelag fylkeskommuneTrøndelagTrøndelag er en internasjonal vannregion som omfatter:Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med små justeringer.Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten.Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.BottenhavetBottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige.9Nordland fylkeskommuneNordlandNordland er en internasjonal vannregion som omfatter:Nordland med små justeringer.Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten.Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.BottenvikenBottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.10Troms fylkeskommuneTromsTroms er en internasjonal vannregion som omfatter:Troms med små justeringer.Fra grensa Nordland-Troms til grensa Troms-Finnmark, Tromsøkysten.Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.Torneälv/TornionjokiTornionjoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige.11Finnmark fylkeskommuneFinnmarkFinnmark [er en internasjonal vannregion som] omfatter:Finnmark, fra Loppa til Grense Jakobselv, Finnmarkskysten.Dessuten de deler av Tana-, Neiden- og Pasvikvassdragene som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet.De deler av Pasvikvassdraget som ligger i Russland, er underlagt russisk myndighet.KemijokiKemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.
Figur 1
Figur 2
Vedlegg V punkt 1.2.5 overskriftsraden i tabellen skal lyde:ElementMaksimalt økologisk potensialGodt økologisk potensialModerat økologisk potensial
Vedlegg V punkt 1.4.1 bokstav iii) skal lyde:For overvåkingssystemer for hver kategori av vannforekomster skal skalaen for økologisk kvalitetskvotient deles inn i fem klasser fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand, som definert i nr. 1.2, idet det defineres tallverdier for hver grense mellom klassene. Verdien for grensen mellom svært god og god tilstand og verdien for grensen mellom god og moderat tilstand fastsettes etter en felles interkalibreringsmetode. Interkalibreringen skal sikre at disse klassegrensene fastsettes i samsvar med de normative definisjonene i nr. 1.2 og er sammenlignbare mellom landene.
Vedlegg V etter punkt 1.4.1 skal følgende nye punkter settes inn:
Dersom en vannforekomst oppfyller alle miljøkvalitetsstandardene fastsatt i vedlegg VIII, skal det registreres at den har god kjemisk tilstand. I motsatt tilfelle skal det registreres at den ikke har god kjemisk tilstand.
Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer den kjemiske tilstanden til hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for kjemisk tilstand.Klassifisering for kjemisk tilstandFargekodeGodBlåIkke godRød
§ 33 annet ledd skal lyde som følger:
Vedlegg Va, VIII og IX kan endres av Miljødirektoratet.
Vedlegg I skal lyde som følger:
Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregioneneVannregionmyndighetVannregionerBeskrivelse1Østfold fylkeskommuneGlomma vannregion– Glomma er en internasjonal vannregion som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, største delen av Innlandet, og deler av Trøndelag.– Østfold-Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, og vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen, med berørte kyst- og fjordområder.– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Västerhavet vannregion (norsk del)– Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers områder som drenerer til Sverige.2Buskerud fylkeskommuneVest-Viken vannregion– Vest-Viken omfatter Buskerud, deler av Akershus, Innlandet, Vestfold og største delen av Telemark.– Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Numedalslågen, Skiensvassdraget, og Kragerøvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.3Agder fylkeskommuneAgder vannregion– Omfatter største delen av Agder fylke.– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark og Rogaland drenerer også til denne vannregionen.– Fra Gjerstadelva og Nidelva til og med Sira, med berørte kyst- og fjordområder.4Rogaland fylkeskommuneRogaland vannregion– Omfatter største delen av Rogaland fylke.– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark, Agder og Vestland drenerer også til denne vannregionen.– Fra Bjerkreimvassdraget til og med Karmøy, med berørte kyst- og fjordområder.5Vestland fylkeskommuneVestland vannregion– Omfatter største delen av Vestland fylke.– Mindre deler av fylkene Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal drenerer også til denne vannregionen. – Fra Etnevassdraget til og med Sildegapet og Hornindalsvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.6Møre og Romsdal fylkeskommuneMøre og Romsdal vannregion– Omfatter største delen av Møre og Romsdal fylke.– Mindre deler av fylkene Vestland, Innlandet og Trøndelag drenerer også til denne vannregionen.– Fra Vannylven til og med Trondheimsleia, med berørte kyst- og fjordområder.7Trøndelag fylkeskommuneTrøndelag vannregion– Omfatter største delen av Trøndelag fylke.– Mindre deler av fylkene Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland drenerer også til denne vannregionen.– Fra Hitra til og med Vikna, inkludert vassdragene som drenerer til Trondheimsfjorden, med berørte kyst- og fjordområder.– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Bottenhavet vannregion (norsk del)– Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.8Nordland fylkeskommuneNordland og Jan Mayen vannregion– Omfatter største delen av Nordland fylke.– Mindre deler av fylkene Trøndelag og Troms drenerer også til denne vannregionen.– Fra Åbjøra til og med Andøya med berørte kyst- og fjordområder.– Statsforvalteren i Nordland har det administrative ansvaret for Jan Mayen.– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.Bottenviken vannregion (norsk del)– Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.9Troms fylkeskommuneTroms vannregion– Troms er en internasjonal vannregion som omfatter største delen av Troms fylke. Mindre deler av fylkene Nordland og Finnmark drenerer også til denne vannregionen.– Fra Harstad-Salangen til Nordreisa-Kvænangen, med berørte kyst- og fjordområder.– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.Tornionjoki/Torneälven vannregion (norsk del)– Tornionjoki/Torneälven er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige og Finland.10Finnmark fylkeskommuneFinnmark vannregion– Finnmark er en internasjonal vannregion som omfatter: største delen av Finnmark fylke, og mindre deler av Troms som drenerer til denne vannregionen.– Fra Alta-Loppa-Stjernøya til Varangerhalvøya, med berørte kyst- og fjordområder. Med unntak av områder som inngår i Tana, Neiden og Pasvik vannregion.– Dessuten de deler av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet.Tana, Neiden og Pasvik (norsk del)– Dette er en internasjonal vannregion som omfatter norske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva, Pasvik og Grense Jakobselv, med berørte kyst- og fjordområder.– Dessuten finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, som er underlagt finsk myndighet.Kemijoki vannregion (norsk del)– Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.
Figur 1
Figur 2
Ny § 33a skal lyde:
§ 33a.Unntak
Forskriften gjelder ikke for tiltak som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123.
§ 4 første ledd skal lyde:
Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.
Nytt andre ledd skal lyde:
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
§ 4 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr.34til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
§ 5 første ledd skal lyde:
Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.
§ 5 nytt andre ledd skal lyde:
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
§ 5 nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
Vedlegg II pkt. 1.3 første, andre og tredje avsnitt skal lyde:
Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og oppbevares i registeret Forurensning. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:
Vurdering og identifikasjon av betydelige punktkildeforurensning fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold tilforskrift om begrensning av forurensning kapittel 15 B om rensing av avløpsvatn, vedleggets artikkel 15 og 17,forskrift om begrensning av forurensning § 36-9 og § 36-13.
Vurdering og identifikasjon av vesentlig forurensning fra diffuse kilder fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold tilforskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav del III,forskrift om gjødselplanlegging,forskrift om plantevernmidler,forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.
Overskriften i Vedlegg V punkt 1.2.6 skal lyde:
Vedlegg V pkt. 1.2.6, første avsnitt skal lyde:
Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter som omfattes av vedlegg VIII skal beskytte akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter og/eller biologisk materiale.
Tabellen i vedlegg V pkt. 1.3.4 skal lyde:KvalitetselementElverInnsjøerBrakkvannKystvannBiologiskPlanteplankton6 måneder6 måneder6 måneder6 månederAnnen akvatisk flora3 år3 år3 år3 årMakroinvertebrater3 år3 år3 år3 årFisk3 år3 år3 årHydromorfologiskKontinuitet6 årHydrologikontinuerlig1 månedMorfologi6 år6 år6 år6 årFysisk-kjemiskTemperaturforhold3 måneder3 måneder3 måneder3 månederOksygenforhold3 måneder3 måneder3 måneder3 månederSaltholdighet/ledningsevne3 måneder3 måneder3 månederNæringsstofftilstand3 måneder3 måneder3 måneder3 månederForsuringstilstand3 måneder3 månederNasjonalt prioriterte miljøgifter i vannsøylen3 måneder3 måneder3 måneder3 månederPrioriterte stoffer, prioritert farlige stoffer og andre EU-utvalgte stoffer i vannsøylen1 måned1 måned1 måned1 månedMiljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i sediment*6 år6 år6 år6 årMiljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i organismer1 år1 år1 år1 år
Nytt vedlegg Va skal lyde:
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:TypeElvekarakteristikaNedbørfelt (km2)Klimasone (h.o.h.)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)R-N1Liten, lavland, moderat kalkrik, klar10–100 km2< 200 m0,2–1<30R-N3Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig, humøs10–1000 km2<200 m<0,2>30R-N4Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar100–1000 km2<200 m0,2–1<30R-N5Liten, skog, kalkfattig, klar10–100 km2200–800<0,2<30
Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (bentisk invertebratfauna)
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandAverage Score per Taxon (ASPT-indeks)0,990,87
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaKlimasone (m.o.h.)Middeldyp (m)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)L-N1Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar<2003–150,2–1<30L-N2aLavland, grunn, kalkfattig, klar<2003–15<0,2<30L-N2bLavland, dyp, kalkfattig, klar<200>15<0,2<30L-N3aLavland, grunn, kalkfattig, humøs<2003–15<0,230–90L-N5Skog, grunn, kalkfattig, klar200–8003–15<0,2<30L-N6aSkog, grunn, kalkfattig, humøs200–8003–15<0,230–90L-N8aLavland, grunn, moderat kalkrik, humøs<2003–150,2–130–90
Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Verdiene i tabellen er gjennomsnittsverdier for vekstsesongen.TypeKlorofyll a (μg/l)Økologiske kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandL-N15,0–7,07,5–10,50,500,33L-N2a3,0–5,05,0–8,50,500,29L-N2b3,0–5,04,5–7,50,500,33L-N3a5,0–7,08,0–12,00,500,30L-N52,0–4,03,0–6,00,500,33L-N6a4,0–6,06,0–9,00,500,33L-N8a7,0–10,010,5–15,00,500,33
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert (vanntypene gjelder bare for vannplanter):TypeKarakteristikaAlkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mgPt//l)N101Kalkfattig, klar0,05–0,2<30N102Kalkfattig, humøs0,05–0,2>30N201Moderat kalkrik, klar0,2–1,0<30N202Moderat kalkrik, humøs0,2–1,0>30N301Kalkrik, klar>1,0<30N302Kalkrik, humøs>1,0>30
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandTrofisk makrofyttindeks (TIc-indeks)N1010,940,61N1020,960,65N2010,910,72N2020,900,77N3010,920,69
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:TypeKarakteristikaSaltholdighet (psu) Tidevannsforskjell (m) Dyp (m)Strømhastighet (knop) EksponeringBlanding OppholdstidNEA 1/26aNordsjøen, eksponert til moderat eksponert, grunn>30Middels 1–5<30Middels 1–3Eksponert til beskyttetFull blandingDagerNEA7Dyp fjord>30Middels 1–5>30Lav <1BeskyttetFull blandingDagerNEA9Skagerrak, dyp fjord, beskyttet, ferskvannspåvirket18–30Liten <1>30Lav <1BeskyttetDelvis stratifisertUkerNEA10Skagerrak, eksponert, ferskvannspåvirket, grunn18–30Liten <1>30Lav <1EksponertDelvis stratifisertDager
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen).Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNQINEA1/26NEA70,920,81NQINEA9NEA100,920,81
Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.
Resultater:Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten.TypeKlorofyll a (μg/l,90-persentil)Økologisk kvalitetskvotientGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNEA1/26a2,550,670,33NEA92,550,670,33NEA10360,670,33
Makroalger: Parameter som indikerer artssammensetning.
Resultater: Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre.Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.VanntypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNEA1//260,800,60ESG1/ESG20,800,60VanntypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandNEA90,810,61NEA100,810,61
Vedlegg VII bokstav B ny nr. 5 skal lyde:en vurdering av om det i overvåkingen av miljøgifter, som fremgår av vedlegg VIII, skal defineres innblandingssoner, jf. § 3 w). Dersom slike soner skal defineres, skal avgrensningen fremgå av forvaltningsplanen. Innblandingssonen(e) skal begrenses til umiddelbar nærhet av punktutslippet og gjenspeile størrelsen på utslippet, samt resipientkapasiteten i den aktuelle vannforekomsten der utslippet forekommer.
Vedlegg VIII skal lyde:
Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/lNr.Navn på substansCAS-nr.1Årlig gjennomsnitt2for ferskvann3Årlig gjennomsnitt2for kystvannMaksimal verdi4for ferskvann3Maksimal verdi4for kystvann(1)Alaklor15972-60-80,30,30,70,7(2)AntracenA120-12-70,10,10,40,4(3)Atrazin1912-24-90,60,62,02,0(4)Benzen71-43-21085050(5)Bromerte difenyletereA532534-81-90,00050,0002Ikke oppgittIkke oppgitt(6)Kadmium og kadmium- forbindelserA6(avhengig av vannets hardhet)7440-43-9≤ 0,08 (klasse 1)0,08 (klasse 2)0,09 (klasse 3)0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5)0,2≤ 0,45 (klasse 1)0,45 (klasse 2)0,6 (klasse 3)0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)≤ 0,45 (klasse 1)0,45 (klasse 2)0,6 (klasse 3)0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)(7)Kortkjedete klorparafiner (C10-13)A85535-84-80,40,41,41,4(8)Klorfenvinfos470-90-60,10,10,30,3(9)Klorpyrifos2921-88-20,030,030,10,1(10)1,2-Dikloretan107-06-21010Ikke oppgittIkke oppgitt(11)Diklorometan75-09-22020Ikke oppgittIkke oppgitt(12)Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)117-81-71,31,3Ikke oppgittIkke oppgitt(13)Diuron330-54-10,20,21,81,8(14)EndosulfanA115-29-70,0050,00050,010,004(15)Fluoranten206-44-00,10,11,01,0(16)HeksaklorbenzenA118-74-10,010,010,050,05(17)HeksaklorbutadienA87-68-30,10,10,60,6(18)Heksaklor- sykloheksanA608-73-10,020,0020,040,02(19)Isoproturon34123-59-60,30,31,01,0(20)Bly og blyforbindelser7439-92-17,27,2Ikke oppgittIkke oppgitt(21)Kvikksølv og kvikksølv forbindelserA7439-97-60,050,050,070,07(22)Naftalen91-20-32,41,2Ikke oppgittIkke oppgitt(23)Nikkel og nikkelforbindelser7440-02-02020Ikke oppgittIkke oppgitt(24)Nonylfenoler (4-nonylfenol)A104-40-50,30,32,02,0(25)Oktylfenol 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenol140-66-90,10,01Ikke oppgittIkke oppgitt(26)PentaklorbenzenA608-93-50,0070,0007Ikke oppgittIkke oppgitt(27)Pentaklorfenol87-86-50,40,41,01,0(28)Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)A7Ikke relevantIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgittBenzo(a)pyren50-32-80,050,050,10,1Benzo(b)fluoranten205-99-2∑ = 0,03∑ = 0,03Ikke oppgittIkke oppgittBenzo(k)fluoranten207-08-9∑ = 0,03∑ = 0,03Ikke oppgittIkke oppgittBenzo(g,h,i)perylen191-24-2∑ = 0,002∑ = 0,002Ikke oppgittIkke oppgittIndeno((1,2,3-cd)pyren193-39-5∑ = 0,002∑ = 0,002Ikke oppgittIkke oppgitt(29)Simazin122-34-91,01,04,04,0(30)Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)A36643-28-40,00020,00020,00150,0015(31)Triklorobenzener12002-48-10,40,4Ikke oppgittIkke oppgitt(32)Triklormetan (Kloroform)67-66-32,52,5Ikke oppgittIkke oppgitt(33)Trifluralin1582-09-80,030,03Ikke oppgittIkke oppgitt
Nr.Navn på substansCAS-nr.1Miljøkvalitetsstandard i organismer(1)Kvikksølv og kvikksølv- forbindelser3A7439-97-620 µg/kg2(2)Heksaklorbenzen3A118-74-110 µg/kg2(3)Heksaklorbutadien3A87-68-355 µg/kg2
Miljøkvalitetsstandarder for noen andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/lNr.Navn på substansCAS-nr.1Årlig gjennomsnitt2for ferskvann3Årlig gjennomsnitt for2for kystvannMaksimal verdi4for ferskvann3Maksimal verdi4for kystvann(1)DDT totalt 5Ikke relevant0,0250,025Ikke oppgittIkke oppgittpara-para-DDT50-29-30,010,01Ikke oppgittIkke oppgitt(2)Aldrin309-00-2∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(3)Dieldrin60-57-1∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(4)Endrin72-20-8∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(5)Isodrin465-73-6∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt(6)Karbontetraklorid56-23-51212Ikke oppgittIkke oppgitt(7)Tetrakloretylen127-18-41010Ikke oppgittIkke oppgitt(8)Trikloretylen79-01-61010Ikke oppgittIkke oppgitt
Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og C: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger miljøkvalitetsstandarden.Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.
Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og C: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til:de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, ogvannets hardhet, pH eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet.
Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B og C i dette vedlegg.
Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC-17025.
Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere.
Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null.
Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.
Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC-17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader.
Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43-1. Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43-1, i ISO-1352-standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.
Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.
§ 5 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr.34til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
§ 6 skal lyde:
§ 6.(miljømål for grunnvann)
Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.
§ 8 nytt siste ledd annet punktum skal lyde:
Stoff nr.34til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Frister for å nå miljømålene
Miljømålene i § 4–§ 7 skal nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.
§ 9 skal lyde:
Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 12 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, ellerdet foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.
Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4 – § 6 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.
Et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av forvaltningsplanen.
§ 9 skal lyde:
§ 9.Utsatte frister for å nå miljømålene
Fristen i § 8 kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse dersom naturforhold gjør at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre, og det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.
Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.