De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2005-12-16-1478 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
§ 3
Moderasjonsordninger
Nytt tredje til sjette ledd skal lyde:
Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.
Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen.
Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt.
Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.
Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 3:
Tredje ledd
Kommunene plikter, jf. første punktum, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen, og kan også velge å tilby fritak for foreldrebetaling (friplass).
Ordninger for fritak for foreldrebetaling har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotat av 23. desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk. Departementet har oppfordret kommunene til å videreføre slike ordninger, jf. Prop.1 S (2014–2015).
Av andre punktum fremgår at kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonalt satt prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak.
Inntekten foreldrebetalingen skal beregnes ut fra er husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.
For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf. § 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Dette betyr at dersom en får innvilget reduksjon i foreldrebetaling for første barn, skal reduksjon også gis for resten av barna i husholdningen, med søskenmoderasjon i tillegg.
Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen. Ordningen bør innrettes slik at foreldre med rett på reduksjon med barn i private barnehager skal slippe å først søke om reduksjon til kommunen, motta giro for full pris i barnehage og deretter få refundert reduksjonen fra kommunene. Kommunene må gi informasjon til de private barnehagene om hva de med rett på reduksjon skal betale slik at de private barnehagene i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunene må deretter refundere de private barnehagene for inntektstapet på samme måte som de gjør i dag.
Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag, jf. Prop 1.S (2014–2015). Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser.
Fjerde ledd
Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens inntekt. Dersom noen som etter tredje ledd har rett på reduksjon i foreldrebetalingen får barnehageplass underveis i barnehageåret, må det samtidig kunne søkes om reduksjon i foreldrebetaling. Ved søknad om reduksjon på slutten av et barnehageår kan siste tilgjengelige selvangivelse benyttes som dokumentasjon. Dokumentasjonen blir da det samme som for neste barnehageår, og vedtak om foreldrebetaling kan i slike tilfeller gjelde for mer enn et år.
Ved at ikrafttredelse av ny moderasjonsordning finner sted fra 1. mai 2015, vil tilsvarende gjelde for perioden mai–juli 2015. Vedtak om moderasjon i perioden mai–juli 2015 behandles således med tilsvarende dokumentasjonsgrunnlag som saker for barnehageåret 2015/2016.
Femte ledd
Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er som hovedregel siste års selvangivelse. Selvangivelsen inneholder opplysninger som er innrapportert av tredjeparter, f.eks. arbeidsgiver, NAV, forsikringsselskaper, aksjeselskaper, verdipapirforetak, VPS og banker. Arbeidsinntekt, sykepenger, uføretrygd, etterlattepensjon, renteinntekter, aksjeutbytte vil normalt være forhåndsutfylt. Skattepliktige kapitalinntekter blir og i stor grad innrapportert. Skattepliktige inntekter som ikke er innrapportert, er man pliktig å beregne og fylle ut før selvangivelsen leveres. Det gjelder f.eks. utleieinntekt i regnskapslignet bolig, lønnsinntekt i utlandet, beregnet personinntekt i selvstendig næringsvirksomhet, renteinntekter fra privat utlån og renter fra formue i utlandet. Dersom søkere har skattepliktige kapital- eller personinntekter som ikke står på den forhåndsutfylte selvangivelsen er man pliktig å opplyse om disse ved søknad om reduksjon i foreldrebetaling, slik at inntektsgrunnlaget gjenspeiles i den faktiske skattepliktige person- og kapitalinntekten.
Som det angis i andre punktum kan kommunen unntaksvis godta annen dokumentasjon for inntekt. Dersom vedkommende ikke kan legge frem selvangivelse, for eksempel som følge av kort botid i landet, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Ved vesentlig og varig endring i inntekt sammenlignet med siste års selvangivelse kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Med vesentlig og varig endring i inntekt menes stort inntektstap i form av langtidsarbeidsledighet, endring i husholdningens sammensetning eller lignende.
Sjette ledd
Angir hvordan husholdningens sammensetning er å forstå, jf. tredje ledd.
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
§ 3 Moderasjonsordninger
Nytt syvende ledd skal lyde:
Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.
Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. august 2015.
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager gjøres følgende endring:
§ 3 Moderasjonsordninger
Endret syvende ledd skal lyde:
Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.
Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
Nåværende § 3 oppheves.
Merknadene til dagens § 3 fjernes da bestemmelsen oppheves.
Til ny § 3:
Kommunen kan ha moderasjonsordninger i tillegg til minimumsforpliktelsene i forskriften her. Det kan for eksempel være tilbud om friplass eller andre reduksjoner i foreldrebetalingen.
Med foreldrebetaling menes foreldrebetalingen barnehagen har fastsatt. Dette fremgår i de fleste tilfellene av barnehagens vedtekter, jf. barnehageloven § 7 fjerde ledd.
Til ny § 3a:
Bestemmelsen fastsetter at kommunen skal sørge for at foreldre med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager og i barnehager med forskjellige eiere.
Med barn nummer 2 menes det nest eldste barnet som går i barnehage, og med barn nummer 3 menes det tredje eldste barnet som går i barnehage. Tilsvarende gjelder for flere barn i barnehage.
Moderasjon omfatter søsken som bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen der de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. I de tilfellene der foreldre har avtalt delt bosted for barnet, skal barnet, i beregning av søskenmoderasjon, anses for å være fast bosatt begge steder/med begge foreldrene. Samværsforeldre kan derimot ikke påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken, stesøsken defineres utenfor. Fosterbarn regnes som søsken.
Til ny § 3b:
Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.
Årsaker til nedgang i inntekt kan være mange og kan ha svært ulik karakter; bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekt. Kommunen foretar en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Desto større sannsynlighet for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen kvalifiserer til varig nedgang.
Søskenmoderasjon etter forskriften § 3a første ledd trekkes fra foreldrebetalingen etter at maksimalprisen er redusert etter § 3b første ledd.
Til ny § 3c:
Skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. regnes ikke som inntekt. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.
Årsaker til nedgang i inntekt kan være mange og kan ha svært ulik karakter; bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekt. Kommunen foretar en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Desto større sannsynlighet for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen kvalifiserer til varig nedgang.
Har søker søkt om gratis kjernetid, jf. § 3c, skal kommunen trekke fra de 20 gratis timene fra foreldrebetalingen etter at redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon er trukket fra.
Dersom noen av de som har rett på fritak for 20 timer velger å kun benytte de 20 timene, er tilbudet gratis. Dersom noen velger et deltidstilbud på mer enn 20 timer, gjelder bestemmelsen etter § 2 om at foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn et heldagstilbud. Dette betyr at foreldrebetaling for et heldagstilbud etter § 3b først må beregnes, så må fritaket på 20 timer trekkes fra og deretter må foreldrebetalingen settes lavere, jf. § 2.
Kommunen skal oppfylle denne rettigheten og bestemmer hvordan gratis kjernetid skal organiseres for foreldre som velger å benytte et deltidstilbud. Dette gjelder da hvordan tilbudet er fordelt på antall dager per uke, og antall timer per dag.
Til ny § 3d:
Dersom årsaken til at det søkes etter 1. august er at kommunen ikke har informert om moderasjonsordningene, bør kommunene la moderasjonsvedtakene ha virkningstidspunkt fra 1. august og ut barnehageåret.
Til ny § 3e:
Bestemmelsen slår fast at kommunen må innhente den dokumentasjonen som er nødvendig for å fatte vedtak om moderasjon. Videre gir den kommunen hjemmel til å innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene for å dokumentere husholdningens person- og kapitalinntekt for det siste året, og opplysninger fra Folkeregisteret for å finne ut hvem som omfattes av husholdningen. Dersom søker er samboer uten felles barn, må søker opplyse kommunen om hvem som omfattes av husholdningen, jf. § 3d andre ledd. For andre søkere kan kommunen innhente informasjon fra Folkeregisteret på egen hånd, slik at søker ikke trenger å opplyse om dette. Hvis søkers husholdning ikke har skatteopplysninger for det siste året, kan kommunen be søker om annen dokumentasjon på husholdningens person- og kapitalinntekter. Dette gjelder typisk i tilfeller hvor søker har kort botid i landet.
Kommunens vedtak gjelder for ett år, med unntak av eventuelle vedtak som fattes midt i barnehageåret. Tredje ledd gir kommunen hjemmel til å innhente nye opplysninger og fatte nye vedtak så lenge barnet har barnehageplass i kommunen.
Til ny § 3f:
Kommunene har gjennom plikten til å sørge for likeverdig behandling av barnehager når det gjelder offentlige tilskudd, et ansvar for å sørge for å legge økonomisk til rette for at samtlige barnehager kan tilby ordninger med moderasjon. Kommunen kan ved utmålingen av det kommunale tilskuddet til barnehagene beregne den enkelte barnehages kostnader med moderasjon og legge dette inn i det generelle tilskuddet til private barnehager, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
I merknaden til § 3 skal henvisningen til «barnehageloven § 7 fjerde ledd» i andre avsnitt andre setning endres til «barnehageloven § 8».
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager skal § 3e nytt femte ledd lyde:
Kommunen kan treffe vedtak om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid ved automatisert saksbehandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom.
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3a gjøres følgende endring:
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3a gjøres følgende endring:
Nytt første ledd skal lyde:
Kommunen skal gi foreldre minimum 30 prosent reduksjon i foreldrebetaling for barn nummer 2 og 100 prosent reduksjon i foreldrebetaling for barn nummer 3 eller flere barn, dersom:
søsknene bor fast sammen, og,
går i barnehager i samme kommune.
Forskriften trer i kraft 1. august 2023.
§ 3 syvende ledd skal lyde:
Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle to-, tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.
Ny § 3 skal lyde:
§ 3.Reduksjon i foreldrebetalingen
Kommunen skal tilby reduksjoner i foreldrebetalingen etter forskriften her.
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a.Søskenmoderasjon
Kommunen skal gi foreldre minimum 30 prosent reduksjon i foreldrebetaling for barn nummer 2 og minimum 50 prosent reduksjon i foreldrebetaling for barn nummer 3 eller flere barn, dersom:søsknene bor fast sammen, og,går i barnehager i samme kommune.
Reduksjon i foreldrebetalingen som følge av søskenmoderasjon beregnes av foreldrebetalingen i den barnehage det aktuelle barnet har plass. Foreldrebetalingen begrenses oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling, jf. § 1 første ledd, og eventuell redusert foreldrebetaling ved lav inntekt, jf. § 3b.
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b.Reduksjon i foreldrebetalingen ved lav inntekt
Kommunen skal gi reduksjon i foreldrebetalingen slik at den per barn utgjør maksimalt seks prosent av husholdningens samlede inntekter, dersom:maksimalgrensen for foreldrebetaling for ett barnehageår utgjør mer enn seks prosent av husholdningens inntekter det siste året eller,det er en varig nedgang i husholdningens inntekt inneværende år som gjør at foreldrebetalingen for ett barnehageår utgjør mer enn seks prosent av husholdningens inntekter.
Ny § 3c skal lyde:
§ 3c.Gratis kjernetid
Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle barn fra og med 1. august i det kalenderåret de fyller to år og fram til skolestart, dersom:husholdningens samlede inntekter i det siste året er lavere enn inntektsgrensen fastsatt av Stortinget, eller,det er en varig nedgang i husholdningens inntekter i inneværende år som gjør at husholdningens inntekter er lavere enn inntektsgrensen fastsatt av Stortinget.
Ny § 3d skal lyde:
§ 3d.Søknad om reduksjon i foreldrebetalingen ved lav inntekt og gratis kjernetid
En husholdning kan søke om reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid til kommunen. For søknader før 1. august, gjelder kommunens vedtak fra 1. august og ut barnehageåret. Søkes det etter 1. august gjelder vedtaket fra første hele måned etter søknadstidspunktet og ut barnehageåret.
Med husholdning menes i forskriften her ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Dersom søker er samboer uten felles barn, må søker opplyse kommunen om dette.
Med husholdningens inntekter menes i forskriften her husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt.
Bor barnets foreldre hver for seg og barnet bor fast hos begge foreldrene, er det inntekten til husholdningen til den forelderen som har samme folkeregistrerte adresse som barnet som skal legges til grunn i vurderingene etter § 3b og § 3c.
Ny § 3e skal lyde:
§ 3e.Kommunens behandling av søknader
Kommunen skal innhente de opplysninger den trenger for å behandle søknader om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Kommunen må innhente navn på barnet som det søkes om moderasjon for og navn på personer i husholdningen der barnet er folkeregistrert fra søker, jf. § 3d andre ledd.
Kommunen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene for å dokumentere husholdningens inntekt for det siste året, jf. skatteforvaltningsloven § 3-3 a.
Dersom søknaden om reduksjon gjelder for hele den tiden barnet har barnehageplass i kommunen, kan kommunen innhente opplysninger som nevnt i første ledd og fatte nye vedtak om moderasjon så lenge barnet går i barnehage.
Hvis grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen ikke kan utleveres av skattemyndighetene og kommunen av den grunn ikke klarer å fatte vedtak før 1. august, skal kommunen be søker om å levere det siste årets skattemelding og eventuell skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt.
§ 3e tredje ledd skal lyde:
Dersom søknaden om reduksjon gjelder for hele den tiden barnet har barnehageplass i kommunen, kan kommunen innhente opplysninger som nevnt i første og andre ledd og fatte nye vedtak om moderasjon så lenge barnet går i barnehage.
Ny § 3f skal lyde:
§ 3f.Reduksjon i foreldrebetalingen dekkes av kommunen
Barnehageeier skal få dekket reduksjonen i foreldrebetalingen knyttet til moderasjon i forskriften her av kommunen.
Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan moderasjonen skal forvaltes. De lokale retningslinjene utformes slik at de omfatter både de kommunale og private barnehagene i kommunen.