De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2005-03-18-242 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Kommentaren til § 14 skal lyde:
Fylkesmannen skal informere om forvaltningen av rovvilt, herunder om lisensfelling og kvotejakt, om kvotestørrelse, fellingsområde eller jaktområde og hvor en kan henvende seg for ytterligere informasjon. Rovviltnemnden vil også kunne gi sekretariatet eller aktuelle fylkesmenn myndighet vedrørende eventuell ytterligere detaljstyring av uttak innenfor et fellings-/jaktområde, tildeling av eventuell tilbakeholdt «reservekvote» og omfordeling av dyr under fellingen/jakten mv. Tilsvarende gjelder når direktoratet har myndigheten, jf. forskriften § 13.
Fastsatt kvote, vilkår, fellings-/jaktområde, ordninger for lisenstildeling mv. kunngjøres av fylkesmannen/rovviltnemndens sekretariat på den måte som er vanlig i distriktet, normalt ved annonsering i trykte media.
Kommentaren til § 15 første ledd skal lyde:
Alle jegere som ønsker å delta i lisensfelling må registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret for det aktuelle jaktåret. Som personlig lisens for vedkommende jaktår nyttes kvittering fra Jegerregisteret. Den personlige lisensen genereres automatisk når jegeren registrerer seg. Registreringsordningen er kun tilgjengelig som en nettbasert registrering. Fylkesmennene kan ved behov bistå jegere med registrering direkte i Jegerregisteret. Det er ikke mulig å registrere seg før jegeravgiften for det aktuelle jaktår er betalt.
Alle som bærer våpen i forbindelse med lisensfelling etter denne forskrift må være registrert lisensjeger. For de som deltar i fellingen uten våpen trengs det ikke lisens. Lisensjegere som jakter med rifle skal medbringe dokumentasjon på gyldig skyteprøve under fellingen. Innenfor gruppen av registrerte lisensjegere kan jaktrettshaver bestemme hvilke jegere som skal delta i lisensfellingen på vedkommende eiendom.
Den personlige lisensen gjelder for de arter som er angitt på kvitteringen fra Jegerregisteret for det aktuelle jaktår, og for hele landet. Lisensjegeren er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse, samt å holde seg oppdatert om kvotens størrelse og fordeling, herunder gjenværende kvote i et lisensfellingsområde.
For øvrig gjelder bestemmelsene om ordinær jaktutøvelse. Særlig relevante bestemmelser som lisensjegeren må kjenne til, blant annet om våpen og ammunisjon mv., finnes i forskrift om utøvelse av jakt og fangst.
Kommentaren til § 16 skal lyde:
Med forsøk på felling menes alle skudd som er avfyrt mot et dyr.
Rapporteringsplikten er viktig for å sikre en raskest mulig oppdatering av fellingsresultater for derved å hindre en utilsiktet overskyting av kvoten. Manglende overholdelse av rapporteringsplikten kan føre til at lisens inndras og muligheter til senere lisenstildeling kan bortfalle.
Ulovlig felling av rovvilt kan medføre at de fastsatte bestandsmålene ikke oppnås, og forvaltningen av artene blir betydelig mer komplisert. I små bestander kan også bestandens overlevelse trues. Ved ulovlige fellinger eller ved mistanke om ulovlig jaktutøvelse i forbindelse med jakt skal politiet straks kontaktes.
Statens naturoppsyn skal blant annet føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet overholdes, jf. lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn.
Forvaltningen av fåtallige arter krever en høy grad av presisjon. Dette innebærer at opplysninger om kjønn, alder, vekt, reproduksjonsstatus, slektskapsforhold mv. kan være avgjørende for videre forvaltningstiltak. Myndighetene vil derfor nytte informasjon fra døde/felte dyr på best mulig måte. Erfaringsmessig er det viktig at informasjon om døde dyr kommer raskt. Forskriften første ledd annet punktum regelfester derfor en plikt for den aktuelle jeger til å fremstille dyret for umiddelbar kontroll hos Statens naturoppsyn. Ved kontrollen vil det bli registrert vekt og mål av dyret, bedømt alder og kjønn, og samlet inn biologisk materiale. Dette materialet vil omfatte hårprøver, vevsprøver, ekskrementer og om mulig blodprøver. Det felte dyret vil i tillegg bli merket med et elektronisk mikrochip for senere identifisering.
Det følger av annet ledd første punktum at eiendomsretten til felt vilt er regulert i viltloven § 48 og § 50. Innlevering av det felte dyret er en del av jegerens rapporteringsplikt. Dersom innlevering ikke skjer eller fristene ikke overholdes, kan adgangen til å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret bortfalle. Når det gjelder innsending av dyret til laboratorium for mer detaljerte og eksakte vitenskapelige analyser vil jegeren få detaljinformasjon om hvordan vedkommende skal forholde seg.
Skinnet av rovdyr felt under lisensfelling vil normalt tilfalle lisensjegeren.
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt skal § 9 tredje ledd lyde:
Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter mv. i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven § 35.
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt skal ny § 13a lyde:
§ 13a.Avliving av vilt til forsvar av person, dyr
For avliving av vilt til forsvar av person og dyr gjelder naturmangfoldloven § 17.
I tillegg kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive jerv og gaupe når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet.
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt skal § 10 femte ledd lyde:
Fellingsperioden er for:a) gaupe:1. februar til og med 31. marsb) jerv:10. september til og med 15. februarc) bjørn:21. august til og med 15. oktoberd) ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv:1. januar til og med 15. februare) ulv utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv:1. oktober til og med 31. mars
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt skal § 9 tredje ledd lyde:
Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven § 35.
Kommentarene til § 9 tredje ledd siste avsnitt endres til følgende:
Midler til administrasjon og organisering av fellingslag ved førstegangs iverksetting av skadefellingstillatelse på gaupe, jerv, bjørn og ulv kan belastes den årlige bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Rovviltnemnden vurderer hvilket beløp som årlig skal avsettes til iverksetting av fellingsforsøk i lokal regi. På denne måten kan lokale fellingslag søke om dekning for direkte og dokumenterte kostnader ved oppdraget, begrenset oppad til kr 15 000,-. Det er ikke anledning til å benytte bevilgningen til lønnskostnader, dekning av administrative utgifter for kommunen mv. i tilknytning til lokalt organiserte jegere i forbindelse med iverksetting av fellingstillatelser. Det kan imidlertid ytes godtgjøring til kommunale og interkommunale fellingslag ved fellingsforsøk iht. § 9a.
Det tas inn følgende kommentarer til ny § 9a:
§ 9a Godtgjøring ved fellingsforsøk
Ordningen innebærer at en kommune kan utbetale godtgjøring til fellingslag ved forsøk på skadefelling. Miljøverndepartementet har fastsatt en døgnsats på kr 1400,- pr. døgn pr. deltaker. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder.
Ordningen gjelder kommunalt og interkommunalt oppnevnte fellingslag. Privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. I de tilfeller der en kommune benytter seg av et regionalt fellingslag og dette er spesifikt nevnt i Fylkesmannens vedtak om skadefelling, vil fellingslaget omfattes av godtgjøringsordningen.
Kommunen skal fungere som regnskapsførende enhet for fellingslaget i forbindelse med utbetalingene. For de interkommunale fellingslagene er det den kommunen som får tildelt skadefellingstillatelsen som betaler ut godtgjøringen.
Utbetalingen må ikke overskride den økonomiske rammen som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen fastsetter en slik ramme for hver skadefellingstillatelse, ut fra et hensiktsmessig antall deltakere og lengde på skadefellingsforsøket, samt den fastsatte døgnsatsen. Rammen angis i fellingsvedtaket. Dersom det f.eks. vil være hensiktsmessig å bruke inntil 5 deltakere pr. døgn, og at skadefellingsforsøket pågår i 7 dager, vil rammen for skadefellingsforsøket være kr 49 000,-. Det bør normalt gis en økning i rammen dersom tillatelsen forlenges. Rammen inkluderer ikke dekning av direkte og dokumenterte kostnader, da dette skal dekkes av § 9.
Budsjettrammen skal sikre at deltakerne kan få godtgjøring i den perioden det er sannsynlig at skadefellingsforsøket kan føre til felling av riktig individ. Fellingsleder har fortsatt ansvaret for å avslutte fellingsforsøket når skadefellingsperioden er over eller det ikke lenger er sannsynlig at skadefellingsforsøket kan effektueres.
Døgnsatsen er den samme for fellingsledere og øvrige deltakere i fellingslaget. Kommunen kan om ønskelig likevel differensiere utbetalingene og legge seg på en noe høyere sats ved utbetaling til fellingsleder enn ved utbetaling til de øvrige deltakere, så lenge summen av utbetalingene blir den samme.
På samme måte kan kommunen/fellingslaget velge å bruke flere deltakere enn det Fylkesmannen har lagt til grunn i sitt vedtak, men må da dele beløpet som er til rådighet på flere slik at den enkelte får mindre.
Godtgjøring skal kun gis for de dager av skadefellingsperioden der forsøk på skadefelling har pågått aktivt. For deltakere som har deltatt kun kort tid av et døgn og/eller færre timer enn de øvrige bør kommunen betale ut et mindre beløp enn hele døgnsatsen, med mindre dette fremstår som urimelig.
Godtgjøring for eventuell beredskapsvakt og beredskapsmidler faller utenfor godtgjøringsordningen. Ordningen kan heller ikke brukes til kompensasjon til kommunene for utgifter i forbindelse med administrasjon av skadefellingslagene. Likeledes faller godtgjøring for bruk av hund, innkjøp, forsikring og utgifter ved hundehold utenfor ordningen.
Fylkesmannen gir tilskudd til kommunen til utbetaling av godtgjøring i overensstemmelse med § 9a. Utbetalingen til kommunen skjer etter at Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra kommunen, i første rekke rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket der det fremgår hvor lang tid som er benyttet og hvor mange deltakere som har vært involvert. Utbetalingen til kommunen belastes den årlige bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak.
§ 9a gjelder med tilbakevirkende kraft f.o.m. 1. juni 2010. Det kan altså ytes godtgjøring etter bestemmelsen for fellingsforsøk f.o.m. denne dato. Vilkåret i første ledd annet punktum om at deltakere som mottar godtgjøring må være registrerte lisensjegere gjelder imidlertid bare for fellingsforsøk etter forskriftens ikrafttredelse, dvs. f.o.m. 1. oktober 2011.
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer i § 15:
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer i § 15:
Første ledd skal lyde:
Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.
Forskriften trer i kraft straks.
Kommentarene til § 3 første ledd skal lyde:
Det er Stortinget som har fastsatt de nasjonale bestandsmålene, jf. Innst.S.nr. 174 (2003–2004). Bestandsmålet for ulv følger av Innst.330 S (2015–2016) og Stortingets vedtak 6. juni 2016. De nasjonale bestandsmålene skal bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av rovvilt. Disse bestandsmålene er innarbeidet i forskriftens første ledd.
At bestandsmålet for ulv er fastsatt som et intervallmål på 4–6 årlige ynglinger av ulv (der 3 ynglinger skal være helnorske) gir forvaltningsmyndighetene et ekstra handlingsrom når vedtak om uttak skal fattes. Forhold som omfanget av ulovlig felling og innavlsnivå vil være viktige i vurderingen av om man skal legge seg høyt eller lavt innenfor intervallet. Intervallmålet vil også gjøre det enklere med dialog og samarbeid med svenske myndigheter om forvaltning av ulv i grenserevir.
Uavhengig av bestandsmålet må imidlertid de alminnelige vilkårene for felling være oppfylt, dvs. at felling bare tillates dersom det er et skadepotensial, felling ikke truer bestandens overlevelse og det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning.
At ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes, innebærer at også ynglinger utenfor ulvesonen skal tas med når man vurderer om bestandsmålet er nådd. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5. I tråd med felles skandinavisk metodikk siktes det her til ulverevir med tilhold på tvers av riksgrensen. Det er ingen krav til den nærmere fordelingen av reviret på hhv. norsk og svensk territorium.
Det er Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som definerer den geografiske utbredelsen av et ulverevir.
Som tidligere skal man søke å oppnå bestandsmålet for ulv innenfor ulvesonen. Både innenfor og utenfor ulvesonen kan felling skje dersom det er et skadepotensial, felling ikke truer bestandens overlevelse og det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Terskelen for felling innenfor forvaltningsområdet vil imidlertid være høyere enn utenfor forvaltningsområdet.
Når bestandsmålet for ulv er nådd, dvs. når det foreligger minst 4 ynglinger av ulv, der ynglinger i grenserevir teller med en faktor på 0,5, og revirene for minst 3 av disse i sin helhet ligger i Norge, har rovviltnemndene myndighet til å fatte vedtak om kvote for skadefelling eller lisensfelling av ulv, jf. forskriften § 7, § 8 og § 10.
Hvorvidt bestandsmålet er nådd, skal i likhet med i dag baseres på det faktiske antall ynglinger hvert år. Som i dag er det den endelige statusrapporten fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som er avgjørende for om bestandsmålet er nådd og om nemndene har myndighet eller ikke. Endelig statusrapport for ulv i Norge skal foreligge 1. juni hvert år. Statusrapporten viser bestandstallene for foregående år.
Kommentarene til § 7 andre ledd andre avsnitt skal lyde:
For ulv vil dette innebære at rovviltnemnden ikke kan fatte vedtak om felling innenfor en familiegruppe eller et revirmarkerende par dersom den «norske» del av ulvebestanden ikke består av mer enn tre helnorske familiegrupper/revirmarkerende par og fire familiegrupper/revirmarkerende par totalt inkludert grenserevir. Om det i tillegg til disse familiegruppene eller revirmarkerende parene er dokumentert ytterligere revirmarkerende par eller familiegrupper som forventes å bringe antallet ynglinger over det nasjonale måltallet, må rovviltnemndene drøfte seg frem til i hvilken grad det skal tillates en ny etablering kontra å beholde de eksisterende familiegruppene eller revirmarkerende parene som grunnlaget for neste yngling.
Kommentarene til § 7 tredje ledd skal lyde:
Tidligere har en rovviltnemnd ikke hatt myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling som berører familiegruppe eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige. Dette er endret, slik at rovviltnemndene nå har slik myndighet. Vedtak om kvote for felling som berører grenserevir kan bare fattes etter at det har vært kontakt med svenske myndigheter der man søker å komme til enighet om felling av slike ulverevir, basert på best tilgjengelig kunnskap. Nærmere retningslinjer for dialogen mellom nemndene og svenske myndigheter vil bli utarbeidet.
Uttrykket «Direktoratet for naturforvaltning» skal endres til «Miljødirektoratet» i kommentarene til følgende bestemmelser:§ 3§ 5§ 6§ 7§ 9§ 10§ 13§ 18§ 20.
Uttrykket «forvaltningsområdet for ynglende ulv» skal endres til «ulvesonen» i kommentarene til følgende bestemmelser:§ 10§ 13.
Kommentarene til § 10 femte ledd andre avsnitt skal lyde:
Innenfor ulvesonen vil det være parring, yngling og årsvalper som kan bli berørt av en lisensfelling. Det er derfor i dette området fastsatt en fellingsperiode som på den ene siden sikrer at årsvalpene er store nok til å kunne greie seg uten alfadyr dersom disse blir skutt, og på den andre siden er fellingsperioden avgrenset av perioden da ny parring starter. Ut fra dette er fellingstiden i dette området fastsatt til perioden 1. januar til og med 15. februar. For år 2017 er det gjort et unntak, her varer fellingsperioden til og med 31. mars. Unntaket er begrenset til 2017.
Kommentarene til § 1 første ledd skal lyde:
Forskrift om forvaltning av rovvilt ble i sin tid utarbeidet med hjemmel i viltloven og med bakgrunn i de føringer som ble lagt for ny rovviltpolitikk gjennom Stortingets behandling av St.meld.nr.15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst.S.nr.174 (2003–2004). Senere relevante dokumenter omfatter bl.a. Dokument 8:163 S (2010–2011), Meld.St.21 (2015–2016), Innst.S 330 (2015–2016) samt Prop.63 L (2016–2017) og Innst.257 L (2016–2017).
Da lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft, ble flere av bestemmelsene i viltloven opphevet og disse spørsmålene reguleres nå i naturmangfoldloven. Rovviltforskriften står imidlertid fremdeles ved lag. Dette pga. naturmangfoldloven § 77 som slår fast at «forskrifter (...) med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet». Rovviltforskriften og dens kommentarer er ved flere anledninger endret etter at naturmangfoldloven trådte i kraft.
Naturmangfoldloven og viltloven fastsetter de juridiske rammene for forvaltningen av rovvilt. Viltloven har et tosidig formål: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsmangfold bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet. Gaupe er en jaktbar art, men også denne er fåtallig, og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltningen av disse artene.
Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av viltloven og naturmangfoldloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.
Det er imidlertid et ufravikelig vilkår at forvaltningen av rovvilt ikke må true bestandens overlevelse. Dette er også vektlagt av Stortinget, jf. Innst.S.nr. 174 (2003–2004).
I kommentarene til § 1 annet ledd skal siste avsnitt lyde:
Stedlig virkeområde for forskriften følger av viltloven og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forskriften ikke gjelder på Svalbard og Jan Mayen.
I kommentarene til § 4 skal annet avsnitt lyde:
Fordelingen av de nasjonale bestandsmålene på de enkelte regioner er gjort i henhold til prinsipper nedfelt i St.meld.nr.15 (2003–2004) og Innst.S.nr. 174 (2003–2004). Fordelingen bygger på dagens utbredelse, hvor det fremover i tid vil finnes gode leveområder for de ulike artene, og konfliktvurderinger i forhold til de ulike artene. Det er i denne sammenheng lagt stor vekt på hensynet til å sikre sammenhengende rovviltbestander på tvers av regiongrenser og landegrenser, ettersom dette gir en større robusthet for overlevelse både på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på å unngå å etablere faste rovviltbestander i områder med mye sau og tamrein. Dette vises særlig tydelig gjennom at det ikke er fastsatt nasjonale mål for ynglinger av gaupe, jerv, bjørn og ulv i region 1-Vest-Norge, men forholdet er vektlagt sterkt også for flere av rovviltartene i andre regioner. Jaktinteresser og forholdet til lokalsamfunn er også vektlagt. Når det gjelder bestandsmålet for ulv og utbredelsen av ulvesonen er prinsippene i Meld.St.21 (2015–2016) og Innst.S 330 (2015–2016) lagt til grunn.
I kommentarene til § 9 tredje ledd utgår første avsnitt.
I kommentarene til § 9 tredje ledd skal nest siste avsnitt lyde:
Fellingstillatelse blir normalt gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO) kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering. Fylkesmannen kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt- og fangstmetoder, jf. Ot.prp.nr.37 (1999–2000), kapittel 4.1 og 4.4. Vedtak om skadefelling etter denne paragraf er frikoblet fra grunneierretten, jf. viltloven § 35.
I kommentarene til § 10 første ledd skal annet avsnitt lyde:
Lisensfelling er ikke jakt, men felling hjemlet i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), jf. definisjonen i forskriften § 2. Bruk av denne fellingsformen kan være betinget av at den aktuelle arten ikke er en jaktbar art etter viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16, og/eller at arten er fredet for å oppfylle vilkår i internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.
I kommentarene til § 10 første ledd skal fjerde avsnitt lyde:
Paragrafen hjemler en mulighet for lisensfelling av gaupe i tillegg til kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11. Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltloven § 9. Erfaringer med kvotejakt på gaupe er at denne i de fleste områder utøves med tilstrekkelig effektivitet i forhold til de forvaltningsmål som er satt, og det er prinsipielt mest riktig at arter som tilfredsstiller høstingskriteriene etter naturmangfoldloven § 16, forvaltes som jaktbare på ordinær måte. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det i gitte situasjoner kan iverksettes andre former for skademotivert felling eller bestandsregulering også for gaupe.
Kommentarene til § 10 annet ledd skal lyde:
Det følger av annet ledd at fellingsvedtak bare kan gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Etter naturmangfoldlovens og viltlovens forarbeider vil vurderingen av hva som er en tilfredsstillende løsning være forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Særlig innenfor forvaltningsområder for rovvilt eller områder innenfor en region der rovvilt er prioritert i en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6, skal det legges langt større vekt på å finne alternative løsninger til felling.
Kommentarene til § 12 første avsnitt skal lyde:
Fylkesmannen har ansvaret for forvaltningen av kongeørn. Felling av kongeørn har hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b), og fellingsvedtak kan fattes gjennom enkeltvedtak i akutte saker der det voldes vesentlig skade på bufe eller tamrein. For felling av kongeørn er det et vilkår at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.
I kommentarene til § 13 første ledd skal første avsnitt lyde:
Miljødirektoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt etter denne bestemmelsen dersom situasjonen tilsier det. Myndigheten gjelder hele året, og i perioden 16. februar til og med 31. mai er det bare direktoratet som har slik myndighet til å vedta skadefelling. Enkeltstående fellingstillatelser blir normalt gitt innenfor de samme rammer som fylkesmannen setter til den part som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen, og med ordinære fellings-/jaktmetoder.
I kommentarene til § 13 første ledd skal sjuende avsnitt lyde:
Vurderingen av bestandens overlevelse er i første rekke et faglig spørsmål som må bygge på vitenskapelige kriterier og vurderinger. Videre er det slik at i de tilfeller der bestanden har en geografisk utbredelse utover det aktuelle området medfører dette at vurderingen av bestandens overlevelse ikke kan ses isolert, men må vurderes i forhold til bestandens samlede utbredelse. Dette gjelder også der bestanden hører hjemme i flere land.
I kommentarene til § 13 femte ledd skal første avsnitt lyde:
Når det gjelder prinsipper og metoder for felling, sier viltloven § 35 første ledd at Miljødirektoratet kan bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel VI. Dette innebærer at de restriksjoner viltloven setter når det gjelder bruken av jakt- og fangstmetoder i kapittel VI kan settes til side av Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet. Det følger av forarbeidene til viltloven § 35, jf. Prop.118 L (2015–2016), og forarbeidene til den tilsvarende tidligere bestemmelsen i viltloven, at det uansett vil være et avveiningsspørsmål hva som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og Bernkonvensjonens regler om dette.
I kommentarene til § 13 femte ledd skal tredje avsnitt lyde:
Av og til vil bestemte enkeltindivider av rovvilt kunne utvikle en særlig problematisk eller uønsket adferd. Felling av slike individer av hensyn til andre offentlige interesser enn bufe og tamrein reguleres av naturmangfoldloven § 18 første ledd c). I forhold til bufe og tamrein vil det for eksempel kunne være aktuelt å felle individer som har lært seg å forsere tunge skadeforebyggende barrierer som rovviltsikre gjerder og lignende dersom bestandsforholdene tillater dette. Som alternativ til felling vil det både i relasjon til skade på bufe og tamrein og i relasjon til naturmangfoldloven § 18 første ledd c) kunne være aktuelt å forsøke å få rovviltindividet til å endre adferd gjennom sterke direkte provokasjoner som påfører dyret ubehag eller smerte, for eksempel gummikuler, knallskudd og lignende. Slike metoder krever spesiell kompetanse og kan medføre risiko, og er derfor forbeholdt offentlig myndighet på linje med særlige fellingsoppdrag. Normalt vil slike oppdrag bli gjennomført av Statens naturoppsyn, ofte i samarbeid med politiet.
Kommentarene til § 13 sjette ledd skal lyde:
I enkelte tilfeller kan det oppstå en situasjon der hensyn til andre interesser enn skade på bufe og tamrein anses som tilstrekkelig tungtveiende til å tillate felling, for eksempel skade på person eller vesentlig skade på eiendom. Det vises her til bestemmelsen om uttak av eget tiltak i naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, og den nærmere omtalen av denne.
Kommentarene til § 16 fjerde avsnitt skal lyde:
Statens naturoppsyn skal blant annet føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av naturmangfoldloven og viltloven overholdes, jf. lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn.
Kommentarene til § 18 annet ledd skal lyde:
Beslutning om uttak etter forskriften § 13 sjette ledd er ikke enkeltvedtak og dermed ikke gjenstand for klage etter forvaltningslovens regler. Etter rovviltforskriften kan likevel beslutning om uttak etter forskriften § 13 sjette ledd påklages til Klima- og miljødepartementet.
Endringene i kommentarene trer i kraft straks.
Nåværende § 18 tredje ledd blir fjerde ledd.
Kommentaren til § 2, nytt andre avsnitt skal lyde:
Bokstav d:
Ny fylkesinndeling og sammenslåing av flere kommuner trådte i kraft 1. januar 2020. Paragraf 2 bokstav d reflekterer den nye fylkesinndelingen og nye kommuner. Tidligere Akershus fylke viser til fylket slik det var definert til og med 31. desember 2019.
Kommentaren til § 4, første avsnitt skal lyde:
Stortinget har fastsatt åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. Innst.S.nr.174 (2003–2004). Videre har Stortinget lagt til grunn at de nasjonale målene for rovvilt, jf. forskriften § 3 første ledd, skal fordeles på de åtte regionene. For jerv og gaupe i området som tidligere utgjorde Finnmark fylke har Stortinget lagt klare føringer. Ny fylkesinndeling trådte i kraft 1. januar 2018 og 1. januar 2020. Paragraf 4 reflekterer den nye fylkesinndelingen.
Kommentaren til § 5 annet og tredje ledd skal lyde:
Annet og tredje ledd:
Klima- og miljødepartementet står for oppnevningen av medlemmer til rovviltnemnder i hver av de åtte forvaltningsregionene etter forslag fra fylkestinget. De berørte fylkesting i hver region foreslår en kvinnelig og en mannlig kandidat for hvert medlem i rovviltnemnden. Alle medlemmer og varamedlemmer av rovviltnemnden skal ha fast plass i fylkestinget eller Oslo bystyre. Dersom fylkeskommunen har fylkesutvalg, skal alle medlemmer fra fylkeskommunen også ha fast plass i fylkesutvalget. Medlemmer, inkludert varamedlemmer, kan ikke sitte i mer enn én rovviltnemnd om gangen.
Sametinget oppnevner ett medlem i forvaltningsregion 5 og to medlemmer i hver av forvaltningsregionene 6, 7 og 8. Medlemmene som oppnevnes av Sametinget skal være bosatt i den aktuelle forvaltningsregionen. I region 8 er det ønskelig at én representant er fra området som tidligere utgjorde Finnmark fylke og én fra området som tidligere utgjorde Troms fylke. I region 6 er det ønskelig at én representant er fra området som tidligere utgjorde Nord-Trøndelag fylke og én fra området som tidligere utgjorde Sør-Trøndelag fylke.
Inndelingen av rovviltregionene er vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld.nr.15 (2003–2004). Ny fylkesinndeling trådte i kraft 1. januar 2018 og 1. januar 2020, og § 5 andre ledd viser til fylkestingene som følger av den nye fylkesinndelingen. Ettersom Stortingets vedtak knytter seg til fylkesinndelingen som gjaldt før 1. januar 2020, og før 1. januar 2018 når det gjelder sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke, må det så langt det er mulig sikres at medlemmene i rovviltnemndene har en geografisk tilhørighet som samsvarer med Stortingets vedtak. Fylkestingene skal derfor så langt det er mulig sikre følgende fordeling ved forslag av medlemmer (fordelingen av medlemmer fra Sametinget følger av avsnittet over):Region 1: ved forslag av medlemmer fra Vestland fylkesting skal to av medlemmene ha tilhørighet til tidligere Sogn og Fjordane fylke og ett skal ha tilhørighet til tidligere Hordaland fylke. Medlemmet fra Agder fylkesting skal ha tilhørighet til tidligere Vest-Agder fylkeRegion 2: ved forslag av medlemmer fra Vestfold og Telemark fylkesting skal to av medlemmene ha tilhørighet til tidligere Telemark fylke og ett skal ha tilhørighet til tidligere Vestfold fylke. Medlemmet fra Agder fylkesting skal ha tilhørighet til tidligere Aust-Agder fylke, og medlemmet fra Viken fylkesting skal ha tilhørighet til tidligere Buskerud fylkeRegion 3: medlemmene skal ha tilhørighet til tidligere Oppland fylke med unntak for Jevnaker og Lunner kommunerRegion 4: ved forslag av medlemmer fra Viken fylkesting skal to medlemmer ha tilhørighet til tidligere Akershus fylke, inkludert Jevnaker og Lunner kommuner, og to skal ha tilhørighet til tidligere Østfold fylkeRegion 5: medlemmene skal ha tilhørighet til tidligere Hedmark fylkeRegion 6: ved forslag av medlemmer fra Trøndelag fylkesting skal to av medlemmene ha tilhørighet til tidligere Nord-Trøndelag fylke og ett medlem skal ha tilhørighet til tidligere Sør-Trøndelag fylkeRegion 8: to medlemmer skal ha tilhørighet til tidligere Troms fylke og to skal ha tilhørighet til tidligere Finnmark fylke.Det foreligger tilstrekkelig tilhørighet der medlemmet står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene som utgjorde det tidligere fylket.
Representasjonen av begge kjønn i rovviltnemnder skal være i samsvar med lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering, jf. forskrift 2. februar 1996 nr. 110 om representasjon av begge kjønn i statlige utvalg, styrer, råd, delegasjoner mv.
Sittende medlemmer i rovviltnemnden fungerer inntil nye medlemmer er oppnevnt etter fylkestingsvalg, Sametingsvalg eller bystyrevalg (Oslo kommune). Blant de foreslåtte kandidatene oppnevner Klima- og miljødepartementet minst ett varamedlem til rovviltnemnden fra hvert fylke og fra Oslo kommune (region 4) som kan tre inn når et fast medlem er fraværende. Sametinget oppnevner ett varamedlem fra forvaltningsregionen til hvert faste medlem.
Kommentaren til § 6 annet ledd skal lyde:
Annet ledd:
Ved utarbeidelsen og revidering av forvaltningsplaner skal rovviltnemnden ha nær kontakt med rovviltnemnder i berørte forvaltningsregioner gjennom en alminnelig høring. Berørte forvaltningsregioner er regioner i geografisk tilgrensende områder. Dersom høringen viser at det er uenighet mellom den regionen som har sendt forvaltningsplanen på høring og en eller flere berørte forvaltningsregioner, skal det før endelig utkast til forvaltningsplan vedtas være dialog med berørt nemnd eller berørte nemnder, med siktemål om å komme til enighet. Dersom det fortsatt er uenighet om utformingen av forvaltningsplanen mellom rovviltnemnda og nemnder i en eller flere berørte forvaltningsregioner etter en slik høringsrunde og dialog, skal dette synliggjøres før planen sendes Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet for uttalelse. Etter at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har kommet med sine faglige uttalelser til planen, kan dialogen med berørte rovviltnemnder fortsette med siktemål om å komme til enighet. Dersom det ikke oppnås enighet, kan nemnder i berørte forvaltningsregioner bringe saken inn til Klima- og miljødepartementet for endelig fastsetting. Dersom forvaltningsplanen bringes inn til departementet legges de faglige uttalelsene ved, sammen med øvrig relevant bakgrunnsmateriale.
Kommentaren til § 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Tredje ledd:
Rovviltnemnden skal legge stor vekt på å utvikle gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid med både organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn innenfor sin region. Slikt samarbeid vil være viktig både i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner og i den løpende forvaltningen. Det er sentralt at rovviltnemnden involverer relevante aktører og organer i regionen i den alminnelige høringen på den regionale forvaltningsplanen.
Ferdig utarbeidet utkast til forvaltningsplan for regionen skal sendes Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til uttalelse før den vedtas av rovviltnemnden. Forvaltningsplanen må rulleres med jevne mellomrom for å sikre at den er oppdatert i forhold til utviklingen i rovviltbestandene og skadesituasjonen.
Kommentaren til § 9a, første avsnitt skal lyde:
Ordningen innebærer at en kommune kan utbetale godtgjøring til fellingslag ved forsøk på skadefelling. Klima- og miljødepartementet har fastsatt en døgnsats på kr 1 600,– pr. døgn pr. deltaker. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. I tillegg til fastsatt døgnsats skal kommunen også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette vil bli dekket av kommunens tilskudd fra fylkesmannen. Fylkesmannen må ta hensyn til dette i fastsettelse av den økonomiske rammen knyttet til den enkelte tillatelse.
Kommentaren til § 10 annet ledd skal lyde:
Annet ledd:
Det følger av annet ledd at fellingsvedtak bare kan gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Etter naturmangfoldlovens og viltlovens forarbeider vil vurderingen av hva som er en tilfredsstillende løsning være forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Særlig innenfor forvaltningsområder for rovvilt eller områder innenfor en region der rovvilt er prioritert i en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6, skal det legges langt større vekt på å finne alternative løsninger til felling.
Det følger av naturmangfoldloven § 18 andre ledd at det ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c skal legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd. Som det følger av ordlyden, gjelder dette ved vurdering av naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c om uttak for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Regelen gjelder ikke ved vurdering av naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b om uttak for avverge skade.
Kommentaren til § 13 første ledd, fjerde avsnitt skal lyde:
Forlisensfellingpå jerv og bjørn ellerkvotejakt på gaupebør det som hovedregel ikke gjennomføres felling eller jakt dersom bestandsmålet for en art i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling/jakt i nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd, spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt ikke skal legges til rette for yngling av arten fordi skadepotensialet i forhold til bufe eller tamrein er stort.
Kommentaren til § 13 første ledd, syvende avsnitt skal lyde:
Ved vurdering av felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd. Regelen følger av naturmangfoldloven § 18 andre ledd. Som det følger av ordlyden, gjelder dette ved vurdering av naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c om uttak for å for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Regelen gjelder ikke ved vurdering av naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b om uttak for avverge skade.
Nåværende syvende avsnitt blir til åttende avsnitt osv.
Kommentaren til § 15 første ledd, første avsnitt skal lyde:
Alle jegere som ønsker å delta i lisensfelling må registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret for det aktuelle jaktåret. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Som personlig lisens for vedkommende jaktår nyttes kvittering fra Jegerregisteret. Den personlige lisensen genereres automatisk når jegeren registrerer seg. Registreringsordningen er kun tilgjengelig som en nettbasert registrering. Fylkesmennene kan ved behov bistå jegere med registrering direkte i Jegerregisteret. Det er ikke mulig å registrere seg før jegeravgiften for det aktuelle jaktår er betalt.
Kommentaren til § 18 tredje ledd skal lyde:
Tredje ledd:
Klageadgangen gjelder for enkeltvedtak om kvoter fattet av rovviltnemnda etter § 8, § 10 og § 11, og av Miljødirektoratet etter § 13. At adgangen gjelder for enkeltvedtak innebærerat vedtak om kvote som Miljødirektoratet fatter etter eget tiltak ikke er omfattet av klageadgangen.
Klageadgangen er avgrenset til kommuner som har en tilknytning til vedtaket. For vedtak om kvote for betinget skadefellingstillatelse, vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe og vedtak om kvote for lisensfelling vil alle kommuner innenfor den aktuelle rovviltregionen ha tilstrekkelig tilknytning til vedtaket. Der vedtaket gjelder kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5 vil kommuner innenfor disse to regionene ha en tilstrekkelig tilknytning til vedtaket.
Kommentarene til nåværende tredje ledd blir kommentarer til nytt fjerde ledd.
Kommentaren til § 2 bokstav d oppheves.
Kommentaren til § 4, første avsnitt skal lyde:
Stortinget har fastsatt åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. Innst.S.nr.174 (2003–2004). Videre har Stortinget lagt til grunn at de nasjonale målene for rovvilt, jf. forskriften § 3 første ledd, skal fordeles på de åtte regionene. For jerv og gaupe i Finnmark fylke har Stortinget lagt klare føringer.
Andre og tredje avsnitt i kommentaren til § 5 annet og tredje ledd skal lyde:
Sametinget oppnevner ett medlem i forvaltningsregion 5 og to medlemmer i hver av forvaltningsregionene 6, 7 og 8. Medlemmene som oppnevnes av Sametinget skal være bosatt i den aktuelle forvaltningsregionen. I region 6 er det ønskelig at én representant er fra området som tidligere utgjorde Nord-Trøndelag fylke og én fra området som tidligere utgjorde Sør-Trøndelag fylke. I region 8 er det ønskelig at én representant er fra Finnmark fylke og én fra Troms fylke.
Inndelingen av rovviltregionene er vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld.nr.15 (2003–2004). Fylkesinndelingen er endret flere ganger siden dette, og § 5 andre ledd viser til fylkestingene som følger av fylkesinndelingen per 1. januar 2024. Det må så langt det er mulig sikres at medlemmene i rovviltnemndene har en geografisk tilhørighet som samsvarer med Stortingets vedtak. For å oppnå dette skal fylkestingene så langt det er mulig sikre følgende fordeling ved forslag av medlemmer fra de nevnte fylkestingene (fordelingen av medlemmer fra Sametinget følger av avsnittet over):Region 1: ved forslag av medlemmer fra Vestland fylkesting skal to av medlemmene ha tilhørighet til tidligere Sogn og Fjordane fylke og ett skal ha tilhørighet til tidligere Hordaland fylke. Ved forslag av medlem fra Agder fylkesting skal medlemmet ha tilhørighet til tidligere Vest-Agder fylkeRegion 2: ved forslag av medlem fra Agder fylkesting skal medlemmet ha tilhørighet til tidligere Aust-Agder fylkeRegion 3: medlemmene skal ha tilhørighet til de deler av tidligere Oppland fylke som i dag er innenfor Innlandet fylkeRegion 5: medlemmene skal ha tilhørighet til tidligere Hedmark fylkeRegion 6: ved forslag av medlemmer fra Trøndelag fylkesting skal to av medlemmene ha tilhørighet til tidligere Nord-Trøndelag fylke og ett medlem skal ha tilhørighet til tidligere Sør-Trøndelag fylke.Det foreligger tilstrekkelig tilhørighet der medlemmet står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene som utgjorde det tidligere fylket.
Første avsnitt i kommentaren til § 10 femte ledd skal lyde:
Perioden for lisensfelling på jerv er satt fra 20. august til og med 15. februar. Dette kan bidra til å sikre jaktrettshavere og grunneiere en mulighet til å kombinere for eksempel hjorteviltjakt og lisensfelling på jerv samtidig som man unngår å sette valpenes overlevelse i fare.
Andre avsnitt i kommentaren til § 13 femte ledd skal lyde:
Felling kan i visse situasjoner være forbundet med så strenge krav til kompetanse at myndigheten er lagt til Miljødirektoratet. Eksempler på slike situasjoner er felling av spesifikke dyr i familiegrupper av ulv som bidrar til å oppfylle bestandsmålet eller hiuttak av jerv. Gjennomføringen av slik felling legges til særskilt kompetent personell i regi av offentlig forvaltningsmyndighet. Normalt vil det være det særskilte statlige fellingslaget i Statens naturoppsyn som benyttes i slike tilfeller. Klima- og miljødepartementet har fastsatt egen instruks for fellingslagets virksomhet, herunder bruk av fellingsmetoder mv.
§ 10 femte ledd bokstav d og e skal lyde:
d) ulv innenfor ulvesonen1. januar til og med 15. februare) ulv utenfor ulvesonen1. oktober til og med 31. mars
Uttrykket «Direktoratet for naturforvaltning» endres til «Miljødirektoratet» i følgende bestemmelser:§ 5 femte ledd§ 6 annet ledd§ 9 første ledd§ 13 overskriften, første, fjerde og femte ledd§ 14 første ledd§ 18 første ledd§ 19.
§ 10 femte ledd d) skal lyde:
ulv innenfor ulvesonen 1. januar til og med 15. februar. I 2017 varer likevel fellingsperioden til og med 31. mars.
§ 10 første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv.
§ 10 femte ledd skal lyde:
Fellingsperioden er for:a) gaupe:1. februar til og med 31. marsb) jerv:10. september til og med 15. februarc) bjørn:21. august til og med 15. oktoberd) ulv innenfor ulvesonen:1. januar til og med 15. februare) ulv utenfor ulvesonen:1. desember til og med 31. mai.
§ 10 femte ledd bokstav b skal lyde:
b. jerv:20. august til og med 15. februar
§ 10 andre ledd skal lyde:
Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Ved vurdering av felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.
§ 10 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Det kan ikke utøves lisensfelling i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.
§ 11 første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16.
§ 11 første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16.
§ 11 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.
§ 12 skal lyde:
Fylkesmannen kan gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område og tidsrom. Det kan knyttes vilkår til fellingstillatelsen.
§ 13 siste ledd skal lyde:
Direktoratet eller den det bemyndiger kan, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, av eget tiltak iverksette felling av vilt, når dette anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person, vesentlig skade på eiendom, eller skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer, jf. naturmangfoldloven § 18 tredje ledd.
§ 13 første ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6. Ved vurdering av felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.
§ 13a første ledd skal lyde:
For avliving av vilt til forsvar av person og dyr gjelder naturmangfoldloven § 17 og § 17a.
§ 14 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen administrerer lisensfelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv og kvotejakt på gaupe, i tråd med vedtak i rovviltnemnden eller i Direktoratet for naturforvaltning.
§ 15 skal lyde:
Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Registrering skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.
For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger habetalt jegeravgift for vedkommende jaktåroverholdt rapporteringsplikten i henhold til forskriften § 16.
Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk.
§ 16 skal lyde:
Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen.
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.
§ 16 andre ledd skal lyde:
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven §§ 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven §§ 19 og 51.
Ny § 17a skal lyde:
§ 17a.Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling
Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.
Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Vedtak etter forskriften § 13 sjette ledd kan påklages til Miljøverndepartementet.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Enkeltvedtak om kvote for betinget skadefellingstillatelse og kvote for lisensfelling, jf. forskriften § 8, § 10 og § 13, og kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11 og § 13, kan påklages av kommuner som har en tilknytning til vedtaket.
§ 2 bokstav g skal lyde:
Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Ulvesone: Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Skedsmo og Gjerdrum, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Nes, Sørum og Fet, samt Nittedal øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Åmot, Kongsvinger, Grue og Sør-Odal, samt de deler av Trysil kommune som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.
§ 2 bokstav a skal lyde:
Betinget skadefelling: Vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) om felling av enkeltindivider av rovvilt for å stanse eller forhindre skader på husdyr, tamrein eller annen eiendom som nevnt i loven § 18 første ledd b), der det på forhånd er fastsatt kvote og vilkår av overordnet myndighet.
§ 2 bokstav f og g skal lyde:
Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.
Lisensfelling: Felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Ulvesone:Oslo, følgende deler av Viken fylke: Aremark, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Fredrikstad, Frogn, Halden, Hvaler, Indre Østfold, Lørenskog, Marker, Moss, Nesodden, Nordre Follo, Rakkestad, Rælingen, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Vestby, Våler og Ås kommuner, samt de deler av Asker kommune som utgjorde Asker kommune i tidligere Akershus fylke, de deler av Lillestrøm kommune som utgjorde Fet og Sørum kommuner i tidligere Akershus fylke og som ligger øst for Glomma, de deler av Nes kommune som ligger øst for Glomma og Nittedal kommune vest for Nitelva, og følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Ulvesone: området som består av: Oslo kommune, følgende deler av Akershus fylke: kommunene Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Rælingen, Vestby og Ås, de deler som ligger øst for Glomma av kommunene Nes og Lillestrøm, og Nittedal vest for Nitelva følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, og Østfold fylke.
Oslo kommune,
følgende deler av Akershus fylke: kommunene Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Rælingen, Vestby og Ås, de deler som ligger øst for Glomma av kommunene Nes og Lillestrøm, og Nittedal vest for Nitelva
følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, og
Østfold fylke.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Ulvesone: området som består av: Oslo kommune, følgende deler av Akershus fylke: kommunene Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Rælingen, Vestby og Ås, Asker kommune med unntak av de deler som tidligere utgjorde Hurum og Røyken kommuner, de deler som ligger øst for Glomma av kommunene Nes og Lillestrøm, og Nittedal vest for Nitelva, følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, og Østfold fylke.
Oslo kommune,
følgende deler av Akershus fylke: kommunene Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Rælingen, Vestby og Ås, Asker kommune med unntak av de deler som tidligere utgjorde Hurum og Røyken kommuner, de deler som ligger øst for Glomma av kommunene Nes og Lillestrøm, og Nittedal vest for Nitelva,
følgende deler av Innlandet fylke: Eidskog kommune, samt de deler av Elverum, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åmot og Åsnes kommuner som ligger øst for Glomma og de deler av Trysil kommune som ligger sør for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, og
Østfold fylke.
§ 2 bokstav f skal lyde:
Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.
§ 2 bokstav k skal lyde:
Rovviltnemnd: Offentlig organ opprettet i medhold av viltressursloven § 6 med ansvar forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv i en region.
§ 21 skal lyde:
Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. viltloven § 56 og naturmangfoldloven § 75.
§ 21 skal lyde:
§ 21.Straff
Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften er straffbart, jf. viltressursloven § 60 og naturmangfoldloven § 75.
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn.
§ 3 første ledd skal lyde:
I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 4–6 årlige ynglinger av ulv. 3 av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5.
§ 4 bokstav f) og g) skal lyde:
Region 6 – Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: 12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn
Region 7 – Nordland: 10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørn
§ 4 bokstav d og e skal lyde:
Region 4 – Østfold, Akershus og Oslo: 6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge
Region 5 – Hedmark: 10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med region 4, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge
§ 4 skal lyde:
§ 4.Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene
Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser:Region 1 – Rogaland fylke, Vestland fylke og Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Vennesla og Åseral kommuner:Ingen nasjonale mål for ynglinger av gaupe, jerv, bjørn eller ulvRegion 2 – Vestfold og Telemark fylke, og Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Flesberg, Flå, Froland, Gjerstad, Gol, Grimstad, Hemsedal, Hol, Hole, Iveland, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Lillesand, Modum, Nesbyen, Nore og Uvdal, Ringerike, Risør, Rollag, Sigdal, Tvedestrand, Valle, Vegårdshei, Øvre Eiker, Ål og Åmli kommuner:12 ynglinger av gaupeRegion 3 – Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre kommuner:5 ynglinger av gaupe og 4 ynglinger av jervRegion 4 – Oslo, Aremark, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Enebakk, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hurdal, Hvaler, Indre Østfold, Jevnaker, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Rakkestad, Rælingen, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Ullensaker, Vestby, Våler (Viken) og Ås kommuner:6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 5 – Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler (Innlandet), Åmot og Åsnes kommuner:10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med region 4, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 6 – Møre og Romsdal fylke og Trøndelag fylke:12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørnRegion 7 – Nordland fylke:10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørnRegion 8 – Troms og Finnmark fylke:10 ynglinger av gaupe – hvorav 4 i tidligere Finnmark fylke, 10 ynglinger av jerv – hvorav 3 i tidligere Finnmark fylke og 6 ynglinger av bjørn.
§ 4 skal lyde:
§ 4.Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene
Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser:Region 1 – Rogaland fylke, Vestland fylke og Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Vennesla og Åseral kommuner:Ingen nasjonale mål for ynglinger av gaupe, jerv, bjørn eller ulvRegion 2 – Vestfold og Telemark fylke, og Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Drammen, Evje og Hornnes, Flesberg, Flå, Froland, Gjerstad, Gol, Grimstad, Hemsedal, Hol, Hole, Iveland, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Lillesand, Modum, Nesbyen, Nore og Uvdal, Ringerike, Risør, Rollag, Sigdal, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Øvre Eiker, Ål og Åmli kommuner:12 ynglinger av gaupeRegion 3 – Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre kommuner:5 ynglinger av gaupe og 4 ynglinger av jervRegion 4 – Oslo, Aremark, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hurdal, Hvaler, Indre Østfold, Jevnaker, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Rakkestad, Rælingen, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Ullensaker, Vestby, Våler (Viken) og Ås kommuner:6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 5 – Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler (Innlandet), Åmot og Åsnes kommuner:10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med region 4, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 6 – Møre og Romsdal fylke og Trøndelag fylke:12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørnRegion 7 – Nordland fylke:10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørnRegion 8 – Troms og Finnmark fylke:10 ynglinger av gaupe – hvorav 4 i tidligere Finnmark fylke, 10 ynglinger av jerv – hvorav 3 i tidligere Finnmark fylke og 6 ynglinger av bjørn.
§ 4 skal lyde:
Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser:Region 1 – Rogaland fylke, Vestland fylke og Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal, Vennesla og Åseral kommuner:Ingen nasjonale mål for ynglinger av gaupe, jerv, bjørn eller ulvRegion 2 – Buskerud fylke, Telemark fylke, Vestfold fylke og Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Valle, Vegårshei og Åmli kommuner:12 ynglinger av gaupeRegion 3 – Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre kommuner:5 ynglinger av gaupe og 4 ynglinger av jervRegion 4 – Oslo kommune, Akershus fylke og Østfold fylke:6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4-6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 5 – Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler (Innlandet), Åmot og Åsnes kommuner:10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med region 4, 4-6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i NorgeRegion 6 – Møre og Romsdal fylke og Trøndelag fylke:12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørnRegion 7 – Nordland fylke:10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørnRegion 8 – Troms fylke og Finnmark fylke:10 ynglinger av gaupe – hvorav 4 i Finnmark, 10 ynglinger av jerv – hvorav 3 i Finnmark og 6 ynglinger av bjørn.
§ 5 annet og tredje ledd skal lyde:
Til de enkelte rovviltnemndene oppnevnes av Miljøverndepartementet, etter forslag fra fylkestingene, eller av Sametinget følgende antall faste medlemmer:Region 1: Sogn og Fjordane fylkesting to medlemmer, Hordaland fylkesting ett medlem, Rogaland fylkesting ett medlem, Vest-Agder fylkesting ett medlem,Region 2: Telemark fylkesting to medlemmer, Aust-Agder fylkesting ett medlem, Vestfold fylkesting ett medlem, Buskerud fylkesting ett medlem,Region 3: Oppland fylkesting fem medlemmer,Region 4: Akershus fylkesting to medlemmer, Østfold fylkesting to medlemmer, Oslo bystyre ett medlem,Region 5: Hedmark fylkesting fire medlemmer, Sametinget ett medlem,Region 6: Nord-Trøndelag fylkesting to medlemmer, Sør-Trøndelag fylkesting ett medlem, Møre og Romsdal fylkesting ett medlem, Sametinget to medlemmer,Region 7: Nordland fylkesting fire medlemmer, Sametinget to medlemmer,Region 8: Troms fylkesting to medlemmer, Finnmark fylkesting to medlemmer, Sametinget to medlemmer.
Fylkestingene skal foreslå en kvinnelig og en mannlig kandidat for hvert medlem fra fylkestinget. Kandidatene skal ha fast plass i fylkestinget. Dersom fylkeskommunen har fylkesutvalg, skal kandidatene også ha fast plass i fylkesutvalget. Medlemmene oppnevnt av Sametinget skal være bosatt i forvaltningsregionen.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Til de enkelte rovviltnemndene oppnevnes av Klima- og miljødepartementet, etter forslag fra fylkestingene, eller av Sametinget følgende antall faste medlemmer:Region 1: Agder fylkesting ett medlem, Rogaland fylkesting ett medlem, Vestland fylkesting tre medlemmerRegion 2: Agder fylkesting ett medlem, Vestfold og Telemark fylkesting tre medlemmer, Viken fylkesting ett medlemRegion 3: Innlandet fylkesting fem medlemmerRegion 4: Oslo bystyre ett medlem, Viken fylkesting fire medlemmerRegion 5: Innlandet fylkesting fire medlemmer, Sametinget ett medlemRegion 6: Møre og Romsdal fylkesting ett medlem, Trøndelag fylkesting tre medlemmer, Sametinget to medlemmerRegion 7: Nordland fylkesting fire medlemmer, Sametinget to medlemmerRegion 8: Troms og Finnmark fylkesting fire medlemmer, Sametinget to medlemmer.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Til de enkelte rovviltnemndene oppnevnes av Klima- og miljødepartementet, etter forslag fra fylkestingene, eller av Sametinget følgende antall faste medlemmer:Region 1: Agder fylkesting ett medlem, Rogaland fylkesting ett medlem, Vestland fylkesting tre medlemmerRegion 2: Agder fylkesting ett medlem, Buskerud fylkesting ett medlem, Telemark fylkesting to medlemmer, Vestfold fylkesting ett medlemRegion 3: Innlandet fylkesting fem medlemmerRegion 4: Oslo bystyre ett medlem, Akershus fylkesting to medlemmer og Østfold fylkesting to medlemmerRegion 5: Innlandet fylkesting fire medlemmer, Sametinget ett medlemRegion 6: Møre og Romsdal fylkesting ett medlem, Trøndelag fylkesting tre medlemmer, Sametinget to medlemmerRegion 7: Nordland fylkesting fire medlemmer, Sametinget to medlemmerRegion 8: Troms fylkesting to medlemmer, Finnmark fylkesting to medlemmer, Sametinget to medlemmer.
§ 5 femte ledd andre punktum skal lyde:
Miljødirektoratet gir nærmere veiledning og retningslinjer for rovviltnemndens og sekretariatets virksomhet, herunder om samarbeid over regiongrenser, jf. viltressursloven § 6 andre ledd.
§ 6 annet ledd skal lyde:
I utarbeidelsen av den geografiske differensieringen skal rovviltnemnden samarbeide med tilgrensende forvaltningsregioner. Ved utarbeidelse og revidering av forvaltningsplaner skal rovviltnemnder i berørte forvaltingsregioner få saken på alminnelig høring, og dersom høringen viser at det er uenighet skal det være en dialog mellom de aktuelle nemndene med siktemål om å komme til enighet. Dersom aktuelle nemnder ikke kommer til enighet, kan en rovviltnemnd i en berørt forvaltningsregion bringe den aktuelle forvaltningsplanen inn for Klima- og miljødepartementet som fastsetter forvaltningsplanen.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Rovviltnemnden skal ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner innenfor regionen ved utformingen av forvaltningsplanen. Planen skal sendes Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til uttalelse før den vedtas av rovviltnemnden. Miljødirektoratet skal i sin uttalelse blant annet vurdere om planen er i samsvar med nasjonalt vedtatt rovviltpolitikk. Landbruksdirektoratet skal gjennom sin uttalelse bidra med kunnskap om forvaltning av sau og tamrein, hvordan den geografiske differensierte forvaltningen best kan ivaretas og hvordan landbrukets virkemidler eventuelt kan benyttes for å redusere tapene av sau og tamrein til rovvilt i de rovviltprioriterte områdene.
§ 7 første ledd skal lyde:
Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften § 8 og § 10 og kvote for jakt etter forskriften § 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften § 4. Videre har rovviltnemnden vedtaksmyndighet for bjørn når det er 10 ynglinger eller mer av bjørn i Norge. Miljøverndepartementet kan beslutte unntak fra bestemmelsen om vedtaksmyndighet for bjørn dersom det foreligger særskilte grunner. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften § 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
§ 7 tredje ledd oppheves.
§ 8 første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til fylkesmannen for å forhindre at disse artene gjør skade på husdyr, tamrein eller annen eiendom som nevnt i naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Kvote for betinget skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter med unntak av lønn mv. i forbindelse med felling. Godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste kan bare utbetales i medhold av midlertidig forskrift 28. august 2008 nr. 965 om godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven § 35.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.
Ny § 9a skal lyde:
§ 9a.Godtgjøring ved fellingsforsøk
Der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. § 15.
Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt av Miljøverndepartementet samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over.