De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2004-12-23-1851 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 og nye § 1-2 og § 1-3 skal lyde:
§ 1-1.(kvotepliktige utslipp – kapasitetsgrenser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2i forbindelse medenergiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MWraffinering av mineraloljeproduksjon av koksrøsting og sintring av jernmalm (herunder svovelholdig malm)produksjon av støpejern og stål (primær- eller sekundærproduksjon) med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. timeframstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn, eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnframstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnframstilling av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn, og/eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m3ved en fyllkapasitet pr. ovn som overstiger 300 kg/m3produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn.
Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og avfall som er belagt med sluttbehandlingsavgift.
Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for flere enheter innenfor samme kategori opplistet i første ledd bokstav a) til i) der disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng.
§ 1-2.(definisjoner)
I denne forskriften menes medaktivitetsdata:mengde energivare som forbrennes, eller forbruk, gjennomstrømning eller produksjon av materialer. Aktivitetsdata oppgis i tonn, Sm3eller Nm3.bedriftsspesifikk:data som er bestemt med metodikk som angitt i vedlegg 3.biomasseandel:masseprosent av biomassekarbon i forhold til den totale massen av karbon.energiproduksjon:all forbrenning av karbonholdig materiale, det vil si prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdige forbindelser i gass, flytende eller fast materiale oksiderer og danner CO2og vann.kildestrøm:en spesifisert type brensel, materiale eller produkt som medfører utslipp av klimagasser fra en eller flere utslippskilder.oksidasjonsfaktor: verdi mellom 0 og 1 som angir andelen av karbonet i energivaren eller materialet som oksideres.omregningsfaktor:verdi mellom 0 og 1 som angir andelen av karbonet i et materiale som oksideres.overført CO2:CO2ført ut av den kvotepliktige virksomheten som ren CO2, brukt eller bundet i produkter eller som inngår som råstoff unntatt CO2som er ført ut av den kvotepliktige virksomheten som ledd i prosjekter for rensing og deponering av CO2.ren biomasse:brensel eller materiale regnes som ren biomasse dersom andelen med biomassekarbon er mer enn 97 % av den totale mengden karbon.utslippsfaktor: angir mengde CO2-utslipp per enhet energivare eller materiale. Utslippsfaktor oppgis i tonn CO2/tonn, tonn CO2/Sm3eller tonn CO2/Nm3, avhengig av enheten for tilsvarende aktivitetsdata.utslippskilde:separat identifiserbart punkt eller prosess i en virksomhet der klimagasser slippes ut.
§ 1-3.(søknad om utslippstillatelse og kvoter)
Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 andre ledd må sendes SFT innen 10. oktober 2007 for at søknaden skal kunne behandles innen 1. januar 2008. Søknad om vederlagsfrie kvoter skal sendes SFT senest innen samme frist for at virksomheten skal komme i betraktning ved tildeling av kvoter etter klimakvoteloven § 7 andre ledd for perioden 2008–2012.
§ 1-1 nytt annet ledd skal lyde:
Kvoteplikten gjelder også prosessutslipp av N2O i forbindelse med produksjon av salpetersyre.
§ 1-1 Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
§ 1-1 tredje ledd skal lyde:
Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall § 10-3 bokstav e).
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1.(kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av klimagasser som nevnt i tabellen under, i forbindelse med:AktiviteterKvotepliktige utslipp1forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW (kvoteplikten gjelder likevel ikke forbrenning av brensler i anlegg for forbrenning av farlig og kommunalt avfall)Karbondioksid (CO2)2raffinering av mineraloljeKarbondioksid (CO2)3produksjon av koksKarbondioksid (CO2)4røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletiseringKarbondioksid (CO2)5produksjon av støpejern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. timeKarbondioksid (CO2)6produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)7produksjon av primær aluminiumKarbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK)8produksjon av sekundær aluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)9produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)10produksjon av sementklinker i rotèrovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)11produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)12produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)13produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)14produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)15tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)16produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialerKarbondioksid (CO2)17produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)18produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)19produksjon av salpetersyreKarbondioksid (CO2) og lystgass (N2O)20produksjon av adipinsyreKarbondioksid (CO2) og lystgass (N2O)21produksjon av glyoksal og glyoksylsyreKarbondioksid (CO2) og lystgass (N2O)22produksjon av ammoniakkKarbondioksid (CO2)23produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)24produksjon av hydrogen (H2) og syntesegass ved reformering eller delvis oksidasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 25 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)25produksjon av natriumkarbonat (Na2CO3) og natriumbikarbonat (NaHCO3)Karbondioksid (CO2)26fangst av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO2)27transport av klimagasser i rørledninger for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO2)28lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO2)
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser. Dersom kun deler av en virksomhet benyttes til de nevnte formålene, vil utslippene fra disse delene av virksomheten ikke være kvotepliktige.
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som kun benytter biomasse.
Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for alle enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense hvor enhetene ligger på samme sted og står i nær driftsmessig sammenheng. Enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense, men som ikke ligger på samme sted, kan vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
Forbrenningsenheter med innfyrt termisk effekt under 3 MW og forbrenningsenheter som kun benytter biomasse skal ikke regnes med ved vurdering av om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter som kun benytter biomasse omfatter i denne sammenheng også forbrenningsenheter som kun benytter fossilt brensel ved opp- eller nedkjøring av anlegget.
Dersom en kapasitetsgrense er oversteget, skal CO2-utslipp fra alle forbrenningsenheter som er i nær driftsmessig sammenheng med enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd og som befinner seg på samme sted som disse, omfattes av kvoteplikten. CO2-utslipp fra forbrenningsenheter som ikke befinner seg på samme sted som enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd skal omfattes av kvoteplikten dersom enhetene står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
§ 1-1 nr. 7 og 8 skal lyde:
7produksjon av primæraluminiumKarbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK)8produksjon av sekundæraluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1.(formål)
Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.(Luftfart. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviter er likevel unntatt fra kvoteplikt:Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5700 kg.Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 311a nr. 1 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.Flygninger som i utgangspunktet omfattes av kvoteplikt etter § 1-2, og som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a), skal i denne forbindelse regnes med.
§ 1-2 bokstav i) skal lyde:
Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.
Ny § 1-2 bokstav k) skal lyde:
Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO 2 per år.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.(Luftfart. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviteter er likevel unntatt fra kvoteplikt:Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5 700 kg.Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a eller bokstav l skal i denne forbindelse regnes med.Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO2per år. Flygninger som omfattes av bokstav l skal i denne forbindelse regnes med.Flygninger utført fra og med 1. januar 2020 fra lufthavner lokalisert i Sveits til lufthavner lokalisert i EØS-området. Luftfartøysoperatører skal likevel rapportere utslipp fra flygninger som er kvotepliktige under det sveitsiske kvotesystemet i henhold til § 2-3.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.(Luftfart. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviteter er likevel unntatt fra kvoteplikt:Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5 700 kg.Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a, bokstav l eller bokstav m skal i denne forbindelse regnes med.Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO2per år. Flygninger som omfattes av bokstav l og m skal i denne forbindelse regnes med.Flygninger utført fra og med 1. januar 2020 fra lufthavner lokalisert i Sveits til lufthavner lokalisert i EØS-området som nevnt i kommisjonsbeslutning (EU) 2020/1071 artikkel 1 nr. 3. Luftfartøysoperatører skal likevel rapportere utslipp fra flygninger som er kvotepliktige under det sveitsiske kvotesystemet i henhold til § 2-3.Flygninger utført fra og med 1. januar 2021 fra lufthavner lokalisert i Storbritannia til lufthavner lokalisert i EØS-området som nevnt i forordning (EU) 2021/1416 artikkel 1 og 2.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.(definisjoner)
anlegg:en stasjonær teknisk enhet hvor en eller flere av aktivitetene som nevnt i § 1-3 utføres, og andre direkte tilknyttede aktiviteter som har en teknisk forbindelse med aktivitetene på stedet, og som kan ha innvirkning på utslipp og forurensning.eksisterende anlegg:for 2021–2025: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2019, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.for 2026–2030: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2024, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.nye anlegg:for 2021–2025: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2019.for 2026–2030: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2024.femårsperiode:femårsperioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025, og hver etterfølgende femårsperiode.avfallsforbrenningsanlegg:anlegg som definert i avfallsforskriften § 10-3 bokstav e.kommunalt avfall:husholdningsavfall, jf. forurensningsloven § 27a første ledd, og næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall.farlig avfall:avfall som definert i avfallsforskriften § 11-2.biomasse:biomasse som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (21).delinstallasjoner:metoder for beregning av tildeling som definert i forordning (EU) 2019/331 artikkel 2 (2), (3), (5), (6) og (10).flygning:en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.kommersiell luftfartøysoperatør:en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).lufthavn:et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.fjerntliggende region:en av regionene Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, Mayotte, Réunion, Saint-Martin, Azorene, Madeira og Kanariøyene.anløpshavn:en havn hvor et skip stopper for å laste eller losse last, sette av eller ta om bord passasjerer, eller hvor et offshoreskip stopper for å bytte besetning. Stans som utelukkende har følgende formål er ikke omfattet: Opphold i havn fordi skipet har behov for hjelp eller er i nød, opphold utelukkende for å søke ly i forbindelse med ugunstige værforhold eller av nødvendighet på grunn av søknings- eller redningsaktiviteter, og containerskips opphold i nærliggende containeromlastingshavner. Med nærliggende containeromlastningshavner menes havner som inntatt i forordning (EU) 2023/2297.
§ 1-2 nye bokstaver o, p, q, r, s, t og u skal lyde:
brenselsoperatør: enhver fysisk eller juridisk person, bortsett fra enhver endelig forbruker av brensel, som utøver aktivitet som nevnt i § 1-6. Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være: den som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift hvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge hvis ikke i eller ii er aktuell, enhver andre som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6. Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen som følger av i til iii, og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.
den som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift
hvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge
hvis ikke i eller ii er aktuell, enhver andre som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6.
brensel : ethvert energiprodukt som skal tilbys, tilbys eller brukes som motorbrensel eller som brensel til oppvarming, herunder til elproduksjon. Som brensel regnes også stoffer som tilsettes motorbrensel. Trekull, faste biobrensler, torv, brensel hvor utslippsfaktoren er null og farlig avfall og kommunalt avfall regnes ikke som brensel i denne forskriften.
tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk : alle former for plassering av brensel på det norske markedet med tanke på forbruk. For registrerte virksomheter etter forskrift om særavgifter omfatter dette ikke lagring på godkjente lager etter § 5-7 eller avgiftsfri overføring etter § 2-2 i forskrift om særavgifter.
endelig forbruker : endelig forbruker som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (69).
bygningssektoren : produksjon av varme ved varmeverk og kraftvarmeverk, levert enten direkte eller gjennom fjernvarmenett, til offentlige bygninger, boliger og næringsbygninger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri. offentlige bygninger, næringsbygninger og boliger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner. Bygninger til militære formål er ikke omfattet.
produksjon av varme ved varmeverk og kraftvarmeverk, levert enten direkte eller gjennom fjernvarmenett, til offentlige bygninger, boliger og næringsbygninger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri.
offentlige bygninger, næringsbygninger og boliger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner. Bygninger til militære formål er ikke omfattet.
veitransportsektoren : veitransport med blant annet person- og varebiler, lastebiler, busser, mopeder og motorsykler. Landbruksbrukskjøretøy på asfaltert vei og militær transport er ikke omfattet.
andre sektorer : industriell produksjon, bygg og anleggsvirksomhet, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner innen disse virksomhetene energiproduksjon utover produksjon nevnt i bokstav i.
industriell produksjon, bygg og anleggsvirksomhet, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner innen disse virksomhetene
energiproduksjon utover produksjon nevnt i bokstav i.
§ 1-2 bokstav i skal lyde:
delinstallasjoner: metoder for beregning av tildeling som definert i tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2, nr. 3, nr. 5, nr. 6 og nr. 10, jf. § 4-1.
§ 1-2 bokstav o oppheves.
§ 1-2 bokstav p blir til bokstav o; bokstav q blir til bokstav p; bokstav r blir til bokstav q; bokstav s blir til bokstav r; bokstav t blir til bokstav s, bokstav u blir til bokstav t.
§ 1-2 bokstav o første punktum skal lyde:
brensel: ethvert energiprodukt som skal tilbys, tilbys eller brukes som motorbrensel eller som brensel til varmeproduksjon, herunder til elproduksjon.
§ 1-2 bokstav r nr. ii skal lyde:
offentlige bygninger, næringsbygninger og private bygg, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner, med unntak av næringsbygninger til bruk i landbruk, akvakultur og fiskeri. Bygninger til militære formål er heller ikke omfattet.
offentlige bygninger, næringsbygninger og private bygg, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner, med unntak av næringsbygninger til bruk i landbruk, akvakultur og fiskeri. Bygninger til militære formål er heller ikke omfattet.
§ 1-2 første ledd ny bokstav la skal lyde:
ikke-CO 2 -effekter: effekter på klima fra utslipp under drivstofforbrenning av nitrogenoksider (NO x ), sotpartikler, oksiderte svovelforbindelser og effekter fra vanndamp (H 2 O), herunder kondensstriper.
Ny § 1-2 første ledd bokstav u skal lyde:
utslipp: frigivelse av klimagasser fra kilder i anlegg med aktivitetene i § 1-3 og fra aktivitetene i §§ 1-4, 1-5 og 1-6.
Ny § 1-2a skal lyde:
§ 1-2a.(Unntak som gjelder fram til gjennomføringen av en internasjonal avtale om anvendelse av et globalt markedsbasert tiltak)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-2a skal lyde:
§ 1-2a.(Unntak fra kvoteplikt for luftfart)
Følgende luftfartsaktiviteter er unntatt fra kvoteplikt i tidsrommet fra 1. januar 2013 til 31. desember 2023:Flygninger til og fra lufthavner i land utenfor EØS-området, ogFlygninger mellom lufthavner i regioner spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 og lufthavner i en annen region i EØS-området.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører som har flygninger omfattet av unntakene i første ledd skal reduseres proporsjonalt i forhold til reduksjonen i forpliktelse til innlevering av kvoter.
Luftfartøysoperatører skal ikke sende inn overvåkingsplan for utslipp fra flygninger omfattet av første ledd.
§ 1-2a tredje ledd oppheves.
§ 1-2a skal lyde:
§ 1-2a.(Unntak fra kvoteplikt for luftfart)
Følgende luftfartsaktiviteter er unntatt fra kvoteplikt i tidsrommet fra 1. januar 2013 til 31. desember 2023:Flygninger til og fra lufthavner i land utenfor EØS-området utenom flygninger fra lufthavner lokalisert i EØS-området til lufthavner lokalisert i Sveits, ogFlygninger mellom lufthavner i regioner spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 og lufthavner i en annen region i EØS-området.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører som har flygninger omfattet av unntakene i første ledd skal reduseres proporsjonalt i forhold til reduksjonen i forpliktelse til innlevering av kvoter.
§ 1-2a skal lyde:
§ 1-2a.(Unntak fra kvoteplikt for luftfart)
Følgende luftfartsaktiviteter er unntatt fra kvoteplikt i tidsrommet fra 1. januar 2013 til 31. desember 2023:Flygninger til og fra lufthavner i land utenfor EØS-området utenom flygninger fra lufthavner lokalisert i EØS-området til lufthavner lokalisert i Sveits (som nevnt i kommisjonsbeslutning (EU) 2020/1071) og Storbritannia (som nevnt i forordning (EU) 2021/1416 artikkel 1), ogFlygninger mellom lufthavner i regioner spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 og lufthavner i en annen region i EØS-området.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører som har flygninger omfattet av unntakene i første ledd skal reduseres proporsjonalt i forhold til reduksjonen i forpliktelse til innlevering av kvoter.
§ 1-2a oppheves.
Ny § 1-2b skal lyde:
§ 1-2b.(Gjennomføring av forordninger om unntak fra kvoteplikt for luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart og forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-2b skal lyde:
§ 1-2b.(Gjennomføring av forordninger om unntak fra kvoteplikt for luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart og forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) 2021/1416 om endring av direktiv 2003/87/EF for å ekskludere innkommende flygninger fra Storbritannia fra EUs kvotesystem) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-2b oppheves.
§ 1-3 skal lyde:
Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd må sendes SFT innen 10. oktober 2007 for at søknaden skal kunne behandles innen 1. januar 2008. Søknad om vederlagsfrie kvoter skal sendes SFT senest innen samme frist for at virksomheten skal komme i betraktning ved tildeling av kvoter etter klimakvoteloven § 7 annet ledd for perioden 2008–2012. Fristen for å søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp av N2O i forbindelse med produksjon av salpetersyre er 15. juni 2008. Utslippet av N2O skal omregnes til CO2-ekvivalenter ved at utslippet multipliseres med 310.
§ 1-3 skal lyde:
Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd må sendes SFT innen 10. oktober 2007 for at søknaden skal kunne behandles innen 1. januar 2008. Søknad om vederlagsfrie kvoter for perioden 2008–2012 skal sendes SFT senest innen 6. mars 2009 for at virksomheten skal komme i betraktning ved tildeling av kvoter for perioden 2008–2012 etter klimakvoteloven § 7 første ledd bokstav a) og § 8. Fristen for å søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp av N2O i forbindelse med produksjon av salpetersyre er 15. juni 2008. Utslippet av N2O skal omregnes til CO2-ekvivalenter ved at utslippet multipliseres med 310.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3.(søknadsfrist for tillatelse til kvotepliktige utslipp)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette en frist for innlevering av søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd.
Den kvotepliktige virksomheten skal benytte søknadsskjema som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3.(Luftfart. Definisjoner)
I denne forskrift menes medflygning:en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.kommersiell luftfartøysoperatør:en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).lufthavn:et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.luftfartøysoperatør:det rettssubjekt som er ansvarlig for drift av et luftfartøy på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet. I tilfeller hvor dette rettsubjektet ikke er kjent, skal eieren av luftfartøyet anses som luftfartøysoperatør.
§ 1-3 første ledd første setning skal lyde:
Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen:
I § 1-3 første ledd skal ny tabelloverskrift lyde:
§ 1-3 andre til fjerde ledd skal lyde:
I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal:kapasiteten i alle aktiviteter som tilhører samme aktivitetskategori legges sammenaktivitet hvor terskelverdien ikke er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt ha forrang foran aktiviteter hvor terskelverdien er uttrykt i nominell innfyrt termisk effektden nominelle innfyrte termiske effekten i alle anleggets tekniske enheter som forbrenner brensler legges sammen når man tar stilling til om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt under 3 MW skal likevel ikke regnes med i denne vurderingen. Frem til 31. desember 2025 skal heller ikke enheter som kun forbrenner biomasse regnes med.
Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall.
Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.
Ny § 1-3a skal lyde:
§ 1-3a.(anlegg. Unntak)
Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for:anlegg, eller deler av anlegg, som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser.forbrenning av brensler i avfallsforbrenningsanlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall.anlegg som kun forbrenner biomasse. Unntaket gjelder frem til 31. desember 2025.fra 1. januar 2026: anlegg som har utslipp fra forbrenning av biomasse som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 (5), og hvor disse utslippene i gjennomsnitt bidrar til mer enn 95 prosent av de totale gjennomsnittlige klimagassutslippene i relevant periode.
For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO2-utslipp til anvendelse.
§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4.(Frist for søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp og innlevering av overvåkingsplan)
Industrivirksomheter skal sende søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd til Klima- og forurensningsdirektoratet senest 16. november 2012. Søknaden skal inneholde plan for overvåking og rapportering i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1.
Luftfartøysoperatører skal innen samme dato sende inn plan for overvåking, rapportering og tonn-kilometer i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1.
Virksomheter med oppstart etter 9. november 2012 skal sende inn dokumentene omtalt i første og andre ledd i god tid før oppstart.
Industrivirksomheter skal benytte søknadsskjema utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Luftfartøysoperatører skal benytte skjema anvist av Klima- og forurensningsdirektoratet.
§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4.(Søknad om tillatelse til kvotepliktig utslipp og innlevering av overvåkingsplan)
Kvotepliktige industrivirksomheter skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse til kvotepliktig utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd til Miljødirektoratet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering i samsvar med kravene som følger av § 2-1. Søknadsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes. Søknadsskjema for den enkelte virksomheten fås på forespørsel til Miljødirektoratet.
Kvotepliktige luftfartøysoperatører skal i god tid før oppstart sende inn en plan for overvåking og rapportering til Miljødirektoratet i samsvar med kravene som følger av § 2-1. Luftfartøysoperatører skal benytte skjema anvist av Miljødirektoratet.
§ 1-4 første ledd skal lyde:
Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.
I § 1-4 andre ledd skal den innledende setningen før bokstavlisten lyde:
Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:
§ 1-4 andre ledd bokstav a skal lyde:
Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS-området, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen. Dette unntaket gjelder likevel ikke for vurderingen i bokstav j.
§ 1-4 andre ledd bokstav i skal lyde:
Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor fjerntliggende regioner eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 50 000 seter per år.
§ 1-4 andre ledd bokstav j skal lyde:
Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO 2 . Flygninger som omfattes av bokstav a skal i denne forbindelse regnes med.
§ 1-4 andre ledd bokstav k skal lyde:
Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO 2 per år.
§ 1-4 første ledd skal lyde:
Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) og ikke-CO2-effekter i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.
Ny § 1-4a skal lyde:
§ 1-4a.(luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)
Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.
Ny § 1-4b skal lyde:
§ 1-4b.(luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)
For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket.
For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.
§ 1-4c skal lyde:
§ 1-4c.(luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alforordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alforordning (EU) 2021/1416 om endring av direktiv 2003/87/EF for å ekskludere innkommende flygninger fra Storbritannia fra EUs kvotesystem, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al.
Forordningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 1-4d skal lyde:
§ 1-4d.(luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)
Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger:flygninger mellom lufthavner i samme fjerntliggende regionflygninger mellom lufthavner i ulike fjerntliggende regioner i samme EØS-landflygninger mellom en lufthavn i en fjerntliggende region og en lufthavn i samme EØS-land.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5.(Ansvarlig myndighet)
Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge for administrering og håndheving av regelverket om klimakvoter.
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
Basisåret etter annet ledd bokstav b skal være 2006. For luftfartøysoperatører som startet flygninger som omfattet av § 1-2 etter 1. januar 2006, er basisåret det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren startet slike flygninger. Dersom en luftfartøysoperatør som nevnt i annet ledd bokstav b i løpet av 2013 og 2014 ikke har utslipp som tilskrives Norge, skal luftfartøysoperatøren overføres til en annen administrerende stat for den påfølgende kvoteperiode. Administrerende stat skal være den stat som tilskrives den største andel av luftfartøysoperatørens utslipp i 2013 og 2014.
De utslipp som tilskrives en stat, herunder Norge, er utslipp fra flygninger omfattet av § 1-2 hvis lufthavn for avgang er lokalisert i staten, samt utslipp fra flygninger omfattet av § 1-2 hvis lufthavn for ankomst er lokalisert i staten og lufthavn for avgang er lokalisert i land utenfor EØS.
§ 1-5 annet ledd skal lyde:
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2019/225 og forordning (EU) 2019/226) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
§ 1-5 annet ledd skal lyde:
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2019/225, forordning (EU) 2019/226 og forordning (EU) 2020/535) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
§ 1-5 annet ledd skal lyde:
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2021/662) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
§ 1-5 annet ledd skal lyde:
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2022/455) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
§ 1-5 annet ledd skal lyde:
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2023/838) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5.(maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO2) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven:Fiskefangst- eller fiskeforedlingsskipkrigsskipforsvarets logistikk- og støttefartøytreskip av primitiv konstruksjonskip som ikke drives frem med mekaniske midlerstatseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.
Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd.
Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.
Ny § 1-5a skal lyde:
§ 1-5a.(maritim transport. Omfang av kvoteplikten)
For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret.
Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte:For rapporteringsåret 2024 skal det svares kvoter for 40 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstalletFor rapporteringsåret 2025 skal det svares kvoter for 70 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstalletFra og med rapporteringsåret 2026 skal det svares kvoter for 100 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet.
For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd.
§ 1-5a nytt fjerde ledd skal lyde:
Frem til og med rapporteringsåret 2030 gjelder ikke forpliktelsen til å svare kvoter for reiser mellom en havn i fjerntliggende region i et EØS-land og en havn i samme EØS-land. Dette inkluderer reiser mellom havner innenfor en fjerntliggende region, og reiser mellom havner i fjerntliggende regioner i samme EØS-land, samt et skips aktivitet i havn i forbindelse med slike reiser.
§ 1-5a nytt femte ledd skal lyde:
Beslutning (EU) 2023/2895 om liste over øyer og havner som kvalifiserer til unntak fra kvoteplikten, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alza, gjelder som forskrift. Beslutningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av beslutning (EU) 2024/1113 og beslutning (EU) 2024/2924.
Ny § 1-5b skal lyde:
§ 1-5b.(maritim transport. Valg av skipsoperatør)
Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).
Ny § 1-5c skal lyde:
§ 1-5c.(maritim transport. Forordning om nærliggende containeromlastningshavner)
EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alq (forordning (EU) 2023/2297) om nærliggende containeromlastningshavner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-5c første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2023/2297 om nærliggende containeromlastningshavner, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-6 skal lyde:
§ 1-6.(Meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Kvotepliktige industrivirksomheter og luftfartøysoperatører skal gi melding til Klima- og forurensningsdirektoratet dersom den kvotepliktige aktiviteten besluttes nedlagt.
§ 1-6 oppheves.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6.(bygnings-, veitransport- og andre sektorer. Aktiviteter og klimagasser omfattet av krav til overvåking og rapportering i EUs klimakvotesystem ETS2)
Tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer er omfattet av krav til overvåking og rapportering i EUs klimakvotesystem ETS2 for utslipp av karbondioksid (CO2).
Denne aktivitet omfatter likevel ikke tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon, og §§ 1-4 og 1-5.
§ 1-6 skal lyde:
Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer. Klimakvoteloven § 4 om kvoteplikt gjelder likevel ikke før 1. januar 2027.
Følgende aktivitet er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i tabellen i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon,tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i §§ 1-4 og 1-5,tilgjengeliggjøring av brensel til eget forbruk som endelig forbruker.
Ny § 1-6a skal lyde:
§ 1-6a.(tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk. Valg av brenselsoperatør)
Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være:en som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgifthvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norgehvis ikke i eller ii er aktuell, enhver annen som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6.
Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen av i til iii og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.
Ny § 1-6b skal lyde:
§ 1-6b.(unntak fra kvoteplikt)
Departementet kan i forskrift gi unntak fra kvoteplikten i klimakvoteloven § 4 for rapporteringsårene 2027–2030, innenfor rammene av Norges EØS-rettslige forpliktelser.
Ny § 1-7 skal lyde:
§ 1-7.(unntak fra kvoteplikt for utslipp som er fanget og for utslipp fra fornybare og resirkulerte kilder)
Operatører skal ikke svare kvoter for utslippsom er verifisert som fanget og transportert til permanent lagring i et lager med tillatelse etter forurensningsforskriften § 35-4som er fanget og permanent kjemisk bundet i et produkt som er listet opp i vedlegg I til forordning (EU) 2024/2620 (forordning om klimagasser bundet i produkter)fra brensel som har krav til, og oppfyller, bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og tilhørende krav til dokumentasjon i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5, 39 og 39afra biomasse som ikke hovedsakelig brukes til energiformål.
Første ledd bokstav a gjelder ikke for brenselsoperatører.
Forordning (EU) 2024/2620 om krav til når klimagasser anses permanent kjemisk bundet i et produkt (forordning om klimagasser bundet i produkter), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alz, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
For virksomheter med utslipp av N2O fra salpetersyreproduksjon skal program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp i tillegg inneholde følgende opplysninger:prosessdiagram som viser alle relevante utslippspunkter i typiske driftssituasjoner, ved driftsstans og opp- og nedkjøringerbeskrivelse av metoden og parametre som skal benyttes ved bestemmelse av mengden materiale brukt i produksjonsprosessen og mengde materiale brukt ved full kapasitetbeskrivelse av metoden og parametre som skal benyttes ved bestemmelse av mengden salpetersyre (oppgitt som 100 % HNO3) produsert per timebeskrivelse av metoden og parametre som skal benyttes ved bestemmelse av N2O-konsentrasjonen i røykgassen for hver utslippskilde, driftsområde for metoden, metodens usikkerhet, opplysninger om alternative metoder som kan benyttes dersom konsentrasjonene faller utenfor metodens driftsområde og beskrivelse av situasjoner der dette kan oppståbeskrivelse av metoden som skal benyttes for å bestemme total røykgassmengde (uttrykt i Nm3per time) for hver utslippskilde, metodens driftsområde og metodens usikkerhet. Dersom røykgassmengden skal bestemmes ved beregning skal detaljer fra hver enkelt røykgass som overvåkes oppgishvordan, eller i hvor stor grad anlegget driftes med varierende mengder og hvordan driftsforvaltningen utføresbeskrivelse av metoden og beregningsformler som skal benyttes til å bestemme årlig N2O-utslipp fra hver utslippskildebeskrivelse av metoden og data som skal benyttes for å kontrollere årlige N2O-utslipp som er fremkommet ved målinginformasjon om driftsforhold som fraviker normal drift, en indikasjon på den potensielle frekvensen og varigheten av slike forhold og en indikasjon på mengden N2O-utslipp i løpet av slike forholdusikkerhet i bestemmelse av det årlige N2O-utslippet/utslippet av N2O per timeangivelse av en timemiddelverdi, oppgitt i kg/N2O per time, som skal benyttes dersom det oppstår feil i målesystemet, eller at målesystemet ikke fungerer riktigdetaljert informasjon om eventuelle avvik fra krav i generelle standarder.
§ 2-1 annet ledd annen setning oppheves.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering av klimagassutslipp, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering av klimagassutslipp, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014 og forordning (EU) nr. 743/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 og forordning (EU) 2018/2066) om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apj (forordning (EU) nr. 601/2012 og forordning (EU) 2018/2066 som endret ved forordning (EU) 2020/2085) om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 apj (forordning (EU) nr. 601/2012 og forordning (EU) 2018/2066 som endret ved forordning (EU) 2020/2085 og forordning (EU) 2022/388) om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg og luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apj (forordning (EU) nr. 601/2012 og forordning (EU) 2018/2066 som endret ved forordning (EU) 2020/2085, forordning (EU) 2022/388 og forordning (EU) 2023/2122) om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
De reglene i forordning (EU) 2023/2122 som gjelder EUs klimakvotesystem for veitrafikk, bygninger og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 2-1 andre ledd skal lyde:
De reglene i forordning (EU) 2023/2122 som gjelder krav til verifikasjon i EUs klimakvotesystem for bygninger, veitransport og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 2-1 andre ledd oppheves.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel)
Forordning (EU) 2018/2066 om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apj, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger avforordning (EU) 2020/2085forordning (EU) 2022/388forordning (EU) 2023/2122forordning (EU) 2024/2493.
Ny § 2-1a skal lyde:
§ 2-1a.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56b og vedlegg XX kapittel III nr. 21aw (forordning (EU) 2015/757 som endret ved forordning (EU) 2016/2071, forordning (EU) 2023/957 og forordning (EU) 2023/2776) om overvåking, rapportering og kontroll av karbondioksidutslipp fra sjøtransport og om endring av direktiv 2009/16/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awb (forordning (EU) 2016/1927) om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awc (forordning (EU) 2016/1928) om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1a annet og nytt tredje ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awb (forordning (EU) 2023/2449) om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awd (forordning (EU) 2023/2849) om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-1a skal lyde:
§ 2-1a.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:forordning (EU) 2015/757 om overvåking, rapportering og kontroll av karbondioksidutslipp fra sjøtransport og om endring av direktiv 2009/16/EF, jf. vedlegg XX nr. 21aw, med endringene som følger avforordning (EU) 2016/2071forordning (EU) 2023/957forordning (EU) 2023/2776forordning (EU) 2024/3214forordning (EU) 2023/2449 om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter, jf. vedlegg XX nr. 21awbforordning (EU) 2023/2849 om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå, jf. vedlegg XX nr. 21awdforordning (EU) 2016/1928 om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip, jf. vedlegg XX nr. 21awc.
§ 2-2 nytt sjuende ledd skal lyde:
Kvotepliktig N2O-utslipp skal bestemmes ved kontinuerlig måling i røykgassen. Kontinuerlig måling skal utføres i henhold til kravene i vedlegg 5.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2.(forordning om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2.(forordning om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apf (forordning (EU) 2018/2067) om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apk (forordning (EU) 2018/2067 som endret ved forordning (EU) 2020/2084) om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for anlegg og luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apk (forordning (EU) 2018/2067 som endret ved forordning (EU) 2020/2084) om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2020/2084 og forordning (EU) 2024/1321.
Ny § 2-2a skal lyde:
§ 2-2a.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport)
Søknad om unntak fra kravet om verifikasjonsbesøk i forbindelse med verifikasjon av kvotepliktige utslipp må sendes Miljødirektoratet innen 30. november i rapporteringsåret det søkes om unntak for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) nr. 600/2012 artikkel 31.
§ 2-2a skal lyde:
§ 2-2a.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport)
Søknad om unntak fra kravet om verifikasjonsbesøk i forbindelse med verifikasjon av kvotepliktige utslipp må sendes Miljødirektoratet innen 30. november i rapporteringsåret det søkes om unntak for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.
§ 2-2a skal lyde:
§ 2-2a.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awa (forordning (EU) 2016/2072) om kontrollvirksomhet og akkreditering av kontrollører gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2a skal lyde:
§ 2-2a.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awa (forordning (EU) 2023/2917) om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2a første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21awa, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 2-2b skal lyde:
§ 2-2b.(forenklede krav til rapportering for luftfartøysoperatører med lave utslipp)
Utslippstall fra luftfartøysoperatører som har totale årlig utslipp under 25 000 tonn CO2eller årlige utslipp under 3 000 tonn CO2fra flygninger innad i EØS-området skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøyet angitt i forordning (EU) nr. 601/2012 art. 54(2).
§ 2-2b skal lyde:
§ 2-2b.(forenklede krav til rapportering for luftfartøysoperatører med lave utslipp)
Utslippstall fra luftfartøysoperatører som har totale årlig utslipp under 25 000 tonn CO2eller årlige utslipp under 3 000 tonn CO2fra flygninger innad i EØS-området skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) nr. 601/2012 art. 54(2) og forordning (EU) 2018/2066 art. 76(5).
§ 2-2b skal lyde:
§ 2-2b.(forenklede krav til rapportering for luftfartøysoperatører med lave utslipp)
Utslippstall fra luftfartøysoperatører som har årlige utslipp til og fra lufthavner i EØS-området som er under 25 000 tonn CO2eller har årlige utslipp fra flygninger innad i EØS-området og fra EØS-området til Sveits under 3 000 tonn CO2, skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) nr. 601/2012 art. 54 (2) og forordning (EU) 2018/2066 art. 76 (5).
§ 2-2b skal lyde:
§ 2-2b.(forenklede krav til rapportering for luftfartøysoperatører med lave utslipp)
Utslippstall fra luftfartøysoperatører som har årlige utslipp til og fra lufthavner i EØS-området som er under 25 000 tonn CO2eller har årlige utslipp fra flygninger innad i EØS-området og fra EØS-området til Sveits (som nevnt i kommisjonsbeslutning (EU) 2020/1071) og Storbritannia (som nevnt i forordning (EU) 2021/1416 artikkel 1) som er under 3 000 tonn CO2, skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) nr. 601/2012 art. 54 (2) og forordning (EU) 2018/2066 art. 76 (5).
§ 2-2b oppheves.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp)
Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066.
Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.
Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8).
Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og ikke-CO2-effekter til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.
Ny § 2-3a skal lyde:
§ 2-3a.(forenklede dokumentasjonskrav ved rapportering av utslipp fra forbrenning av biomasse i rapporteringsåret 2022)
For alle typer biomasse som forbrennes i perioden fra 1. januar 2022 til 31. desember 2022, gjelder ikke plikten til å dokumentere oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier som følger av forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5 første avsnitt.
For at utslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel som forbrennes i perioden nevnt i første ledd skal telles som nullutslipp, må den kvotepliktige enten dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriterier som følger av produktforskriften kapittel 3, eller dokumentere bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier som følger av forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5 første avsnitt.
For at utslipp fra fast biomasse og biogass som forbrennes i perioden nevnt i første ledd skal telles som nullutslipp, må den kvotepliktige dokumentere at biobrenslet består av ren biomasse.
§ 2-3a oppheves.
Ny § 2-3a skal lyde:
§ 2-3a.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for bygnings-, veitransport- og andre sektorer)
Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart.
For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av:Den som er brenselsoperatørDen type brensel som går over til forbruk og som brukes til forbrenning i de sektorene som er omfattet av § 1-6 og på hvilke måter brenselsproduktene går over til forbrukDet eller de endelige anvendelsesformål for de brenselsproduktene som forbrennes i de sektorene som er omfattet av § 1-6En plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066Et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene i bokstav a til d.
Tillatelse skal minst inneholde:Benselsoperatørs navn og adresseEn beskrivelse av hvordan brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6En liste over de brenselsproduktene som brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6Overvåkingsplan som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066Rapporteringskrav som er i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066.
Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.
Ny § 2-4 skal lyde:
§ 2-4.(endring av overvåkingsplan)
Anleggsoperatørs og luftfartøysoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2). Anleggsoperatørs og luftfartøysoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.
Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5).
Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.
§ 2-5 nytt tredje ledd skal lyde:
For kvotepliktige med utslipp av N2O fra produksjon av salpetersyre skal utslippsrapporten i tillegg inneholde:Årlig driftstid for den enkelte produksjonsenhet og total årlig driftstid for anlegget, årlig produksjonsmengde for den enkelte produksjonsenhet og metoden som er benyttet for å bestemme mengden.En beskrivelse av om det i løpet av rapporteringsåret har forekommet feil eller mangler i utstyret (produksjonsutstyr/måleutstyr) som har påvirket utslippene av N2O og utslippsmålingene/beregningene. Det skal angis antall slike hendelser, totalt antall timer i løpet av året som er påvirket av slike hendelser, samt varighet og dato for hver enkelthendelse.En angivelse av om det er manglende gyldige timemiddelverdier i løpet av året, hvordan timemiddelverdiene er beregnet i slike tilfeller og dokumentasjon på beregningene. Det skal angis antall slike hendelser, totalt antall timer i løpet av året som er påvirket av slike hendelser og hvilke timemiddelverdier som er benyttet i slike tilfeller.
§ 2-5 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 2-5 skal lyde:
§ 2-5.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport for anlegg)
Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.
Ny § 2-6 skal lyde:
§ 2-6.(forenklede krav til verifisering for luftfartøysoperatører med små utslipp)
Følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:Årlige utslipp på under 25 000 tonn CO2fra flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Flygninger fra Sveits til EØS-området og flygninger fra Storbritannia til EØS-området skal ikke medregnes.Årlige utslipp på under 3 000 tonn CO2fra flygninger innad i EØS-området, fra EØS-området til Sveits og fra EØS-området til Storbritannia.
§ 2-6 første ledd innledningen skal lyde:
I tillegg til reglene om forenklet verifikasjon for luftfartøysoperatører med små utslipp i forordning (EU) 2018/2067, skal følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:
Ny § 2-7 skal lyde:
§ 2-7.(frist for utslippsrapportering)
Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a.
Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-7 nytt andre ledd skal lyde:
Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
§ 2-7 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 2-8 oppheves.
Ny § 2-8 skal lyde:
§ 2-8.(klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.
Ny § 2-9 skal lyde:
§ 2-9.(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)
EU-kommisjonen skal hvert år publisere utslippsinformasjon som nevnt i artikkel 14 nr. 6 første avsnitt i direktiv 2003/87/EF for hver luftfartøysoperatør og for flygninger mellom to lufthavner i EØS-området.
Luftfartøysoperatør kan anmode klimakvotemyndigheten om at informasjonen i første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå. Luftfartøysoperatøren bør i anmodningen redegjøre for hvorfor publiseringen av informasjonen på luftfartøysoperatørnivå kan skade luftfartøysoperatørens kommersielle interesser, herunder at luftfartøysoperatøren har flygninger mellom et svært begrenset antall:Par av lufthavner,Par av land som er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA, ellerPar av land som ikke er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA.Med flygninger mellom et par av lufthavner menes flygninger mellom en spesifikk avgangslufthavn og en spesifikk ankomstlufthavn. Med flygninger mellom et par av land menes flygninger mellom et spesifikt avgangsland og et spesifikt ankomstland.
Klimakvotemyndigheten kan vedta at luftfartøysoperatørens anmodning ikke tas til følge. Dersom klimakvotemyndigheten tar luftfartøysoperatørens anmodning til følge, kan klimakvotemyndigheten anmode EU-kommisjonen om å offentliggjøre informasjonen på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå.
§ 3-3 nr. 6 skal lyde:
delinstallasjon med utslippsstandard for brensel: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av ikke målbar varme fra forbrenning i forbindelse med produksjon av produkter, produksjon av mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, inkludert fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter.
§ 3-3 nr. 18 skal lyde:
fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter: fakling skal anses berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter dersom: faklingen er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser håndhevet av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Olje- og energidepartementet, og faklingen skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, og mengden gass som fakles er svært varierende eller det er tale om pilotfakling.
faklingen er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser håndhevet av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Olje- og energidepartementet, og
faklingen skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, og
mengden gass som fakles er svært varierende eller det er tale om pilotfakling.
§ 3-3 punkt 2 bokstav a skal lyde:
virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 etter 30. juni 2011, eller
virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 etter 30. juni 2011, eller
§ 3-4 tredje ledd skal lyde:
Retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene er begrenset til 13 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår. Retten til å levere kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene kan spares i kvoteperioden. SFT kan i forskrift endre dette prosenttallet så langt det er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
§ 3-6 tredje ledd skal lyde:
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan omgjøres på bakgrunn av EFTAs overvåkningsorgan sin vurdering av vedtaket. Videre kan vedtak som nevnt i første ledd omgjøres på bakgrunn av endringer i EUs klimakvoteregelverk av betydning for tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Vedtak som nevnt i første ledd kan også omgjøres på bakgrunn av fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor i henhold til direktiv 2003/87/EF artikkel 10a nr. 5, som innlemmet i EØS-avtalen. Omgjøring på grunnlag av korreksjonsfaktoren som nevnt i forrige punktum kan ikke påklages.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7.(informasjon om endringer ved virksomheten)
Virksomheten skal sende all relevant informasjon om alle planlagte og faktiske endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten og informasjon om gjennomføring av slike endringer til Miljødirektoratet innen 31. desember hvert år.
§ 3-11 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter.
Ved beregning av årlig tildeling for fakling, skal både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent, og gass som er nødvendig for forbrenningen inkluderes.
§ 3-16 fjerde ledd skal lyde:
Virksomheten skal bruke søknadskjema som Miljødirektoratet har gitt anvising på.
§ 3-25 nytt siste ledd skal lyde:
Virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon skal sende Miljødirektoratet informasjon om kapasitet og drift som angitt i vedlegg 21. Virksomheten skal bruke skjema som anvist av Miljødirektoratet.
§ 3-26 nytt siste ledd skal lyde:
Virksomheter som er delvis nedlagt skal sende inn informasjon om aktivitet og drift på skjema anvist av Miljødirektoratet. Det samme gjelder dersom virksomhetens aktivitetsnivå deretter øker igjen i henhold til femte eller sjette ledd. Innsendte data skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.
§ 4-1 andre ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alm (beslutning (EU) 2019/708) om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1.(forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)
Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 (tildelingsforordningen), jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21all, med endringene som følger av forordning (EU) 2024/873beslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21almforordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21aplforordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alobeslutning (EU) 2021/927 om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alpforordning (EU) 2023/2441 om innhold i og format av klimanøytralitetsplaner, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alx.
Forordningene og beslutningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-1 første ledd skal lyde:
Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift:forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 (tildelingsforordningen), jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21all, med endringene som følger av forordning (EU) 2024/873beslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21almforordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21aplforordning (EU) 2026/1412 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2026–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alzbforordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alo, med endringene som følger av forordning (EU) 2026/389beslutning (EU) 2026/1862 om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2026–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alzcbeslutning (EU) 2021/927 om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alpforordning (EU) 2023/2441 om innhold i og format av klimanøytralitetsplaner, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alx.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2.(rammer for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
Anleggsoperatør kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter etter rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og reglene i § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.
Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.
Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.
Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 18 (4).
§ 4-2 første ledd skal lyde:
Regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter følger av rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og av § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.
§ 4-2 fjerde ledd skal lyde:
Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. tildelingsforordningen artikkel 18 nr. 4.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3.(frist for søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)
Frist for å søke om vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 er 30. mai 2024, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 4 (1).
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten. Som en del av søknaden, skal det sendes inn en metodeplan. Søknaden skal sendes klimakvotemyndigheten.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3.(søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)
Anleggsoperatører for eksisterende anlegg kan innen 30. mai 2024 søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 1. Søknaden skal være i tråd med kravene i tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 2.
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.
Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4.(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Luftfartøysoperatøren skal gi melding til Klima- og forurensningsdirektoratet dersom den kvotepliktige aktiviteten besluttes nedlagt.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4.(søknad om vederlagsfrie kvoter for nye anlegg)
Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i forordning (EU) 2019/331 artikkel 5.
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i tildelingsforordningen artikkel 5.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg)
Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 8 (4) og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 15 (2). Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 14 (3) og (4).
Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (1) på grunnlag av vedtak om grunnlaget for tildeling og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 4-5 første og andre ledd skal lyde:
Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til tildelingsforordningen artikkel 8 nr. 4 og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til tildelingsforordningen artikkel 15 nr. 2. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. tildelingsforordningen artikkel 14 nr. 3 og nr. 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 1 på grunnlag av vedtak i første ledd og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak.
Dersom anlegg på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at anlegget får tillatelse.
§ 4-6 første ledd første punktum skal lyde:
Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til tildelingsforordningen artikkel 18, jf. artikkel 17.
§ 4-7 første ledd skal lyde:
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (3), jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (3).
§ 4-7 andre ledd skal lyde:
Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden.
§ 4-7 tredje ledd skal lyde:
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varene som fremgår av vedlegg 1 skal tildelingen beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer:ÅrFaktor20260,97520270,95020280,90020290,77520300,51520310,39020320,26520330,14020340
§ 4-7 fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
§ 4-7 første ledd skal lyde:
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3, jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3.
Ny § 4-7a skal lyde:
§ 4-7a.(særlige beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er4,3 prosent per år i perioden 2024–20274,4 prosent per år fra og med 2028.
Ny § 4-7b skal lyde:
§ 4-7b.(vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom ikke anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd er fulgt opp eller klimanøytralitetsplan i tredje ledd er oppfylt.
Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Anleggsoperatører for slike anlegg plikter likevel ikke å følge anbefalingene dersom tilbakebetalingstiden på de relevante investeringene overstiger tre år eller kostnadene av disse investeringene er uforholdsmessige. Tildelingen skal heller ikke reduseres hvis anleggsoperatør kan vise at andre tiltak enn anbefalingene fra energirevisjonen eller det sertifiserte energiledelsessystemet er gjennomført, og at disse tiltakene medfører tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp.
Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 2 (2) og 10 (2) bokstav a, og som har et klimagassutslipp som er høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt skalutarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd innen 1. mai 2024, ogfå verifisert at mål og delmål i klimanøytralitetsplanen er oppfylt innen 31. desember 2025, og hvert femte år deretter i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2067.
En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal utarbeides slik at anlegget kan oppnå nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Planen skal omfatte:tiltak og investeringer som må gjennomføres for å oppnå klimanøytralitet i 2050 på anleggs- eller nærmeste selskapsnivå. Tiltakene kan ikke omfatte bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder.delmål og milepæler som skal gjøre det mulig å måle at klimanøytralitetsmålet i bokstav a oppnåset estimat på virkningen av hvert av tiltakene og investeringene, omtalt i bokstav a, med hensyn til reduksjon av klimagasser.
§ 4-7b skal lyde:
§ 4-7b.(vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom anleggsoperatøren ikke har fulgt opp anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd eller har oppfylt kravene til klimanøytralitetsplan i tredje ledd.
Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Klimakvotemyndigheten skal ta stilling til om anbefalingene er tilstrekkelig fulgt opp i tråd med tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 4. Tildelingen skal likevel ikke reduseres dersom anleggsoperatøren godtgjør for klimakvotemyndigheten at ett av unntakene i tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 1 bokstav a til f er oppfylt.
Anleggsoperatører for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2 og 10 nr. 2 bokstav a, og som hadde et klimagassutslipp som var høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt i 2016 og 2017, skal oppfylle vilkårene i tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 1 bokstav a og b. Anleggsoperatører for slike anlegg skal innen 1. mai 2024 utarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd. Anleggsoperatører plikter likevel ikke å utarbeide en klimanøytralitetsplan dersom den aktuelle delinstallasjonen for produkt utgjør 20 prosent eller mindre av anleggets totale tildeling i perioden 2021–2025, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 2.
En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal oppfylle kravene til form og innhold i forordning (EU) 2023/2441. Planen skal i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 3, jf. punkt 5 bokstav a i vedlegget til forordningen utarbeides slik at anlegget kan oppnå netto nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder kan i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 2 punkt 2 og punkt 3 ikke brukes for å oppnå målene og milepælene i klimanøytralitetsplanen. Klimakvotemyndigheten skal innen 30. september 2024 kontrollere at klimanøytralitetsplanen oppfyller disse kravene, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 4.
§ 4-8 oppheves.
§ 4-9 andre ledd skal lyde:
Miljødirektoratet fastsetter for hver virksomhet årlig det gjennomsnittlige aktivitetsnivået for hver enkelt delinstallasjon på grunnlag av de innrapporterte tildelingsdataene i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 og 4.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9.(frist for tildelingsrapportering)
Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-10 skal lyde:
Dersom en virksomhet har hatt endring i drift som medfører mer enn 15 % økning eller reduksjon i en delinstallasjon sammenlignet med grunnlag for tildeling vedtatt i medhold av § 4-5 eller § 4-6, kan Miljødirektoratet vedta en justering i henhold til artikkel 5 og 6 i forordning (EU) 2019/1842.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10.(fastsettelse av årlige gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)
Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig det gjennomsnittlige aktivitetsnivået for hver enkelt delinstallasjon og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de årlige gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10.(fastsettelse av gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)
Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig ett gjennomsnittlig aktivitetsnivå for hver enkelt delinstallasjon basert på aktivitetsnivået de to foregående årene, og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.
Ny § 4-10a skal lyde:
§ 4-10a.(endring av metodeplan)
Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter forordning (EU) 2019/331 artikkel 9 (4). Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år.
Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 4-10a første ledd første punktum skal lyde:
Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter tildelingsforordningen artikkel 9 nr. 4.
§ 4-11 første og andre ledd skal lyde:
Dersom et anlegg nedlegges, vil vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter oppheves fra og med kalenderåret etter nedleggelsen, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 26 (2).
Klimakvotemyndigheten kan vedta at kvoter som er utdelt etter nedleggelse skal tilbakeføres.
§ 4-11 skal lyde:
§ 4-11.(utdeling av vederlagsfrie kvoter ved nedleggelse)
Dersom et anlegg nedlegges, faller retten til å få utdelt vederlagsfrie kvoter bort fra og med dagen etter nedleggelsen. Klimakvotemyndigheten skal i slike tilfeller vedta det antallet vederlagsfrie kvoter som anlegget har krav på å få utdelt i henhold til § 7-3 det aktuelle året.
§ 4-11 andre ledd oppheves.
§ 4-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres.
§ 4-13 første ledd skal lyde:
Dersom en justering av tildeling etter § 4-10 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende etter EUs klimakvoteregelverk er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.
§ 4-13 første ledd skal lyde:
Dersom en justering av tildeling etter § 4-10, nedleggelse etter § 4-11 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.
§ 4-13 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom anleggsoperatøren ikke leverer tilbake overutdelte kvoter, skal tilsvarende antall kvoter trekkes fra ved senere års utdeling.
Ny § 4-14 skal lyde:
§ 4-14.(vedtak om utsatt utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12.
Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 (3) bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.
§ 4-14 andre ledd skal lyde:
Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.
§ 4-14 andre ledd skal lyde:
Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-5.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
For kvoter utstedt av staten i medhold av § 9 i klimakvoteloven skal det betales et gebyr på 56 øre pr. kvote til statskassen.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
For behandling av søknad om opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 400,- til statskassen.
§ 5-3 første ledd skal lyde:
For hvert kalenderår etter opprettelse av en konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr på kr 400,- for å inneha konto i registeret.
§ 5-5 første ledd skal lyde:
For godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser:høy gebyrklasse:kr30 000,-middels gebyrklasse:kr22 000,-lav gebyrklasse:kr13 500,-
Nytt § 5-5 sjette ledd skal lyde:
Utslippsrapporten skal verifiseres i henhold til § 5-6, og verifikasjonsrapport skal vedlegges utslippsrapporten.
Ny § 5-6 skal lyde:
§ 5-6.(verifikasjon av kvotepliktige utslipp)
Kvotepliktige utslipp skal verifiseres årlig av en akkreditert verifikatør som er uavhengig av den kvotepliktige luftfartøysoperatøren.
Verifikatøren skal være akkreditert av Norsk Akkreditering eller av et annet nasjonalt akkrediteringsorgan innenfor EØS-området. Akkreditering skal skje i henhold til EA 6-03 i tillegg til enten ISO 14065 eller tilsvarende egnet standard.
Verifikasjonen og utarbeidelse av verifikasjonsrapport skal skje i henhold til vedlegg 9.
Verifikatøren skal som ledd i verifikasjonen gjennomføre en årlig inspeksjon hos luftfartøysoperatøren. Dersom særlige grunner foreligger, kan Klima- og forurensningsdirektoratet gi unntak fra dette kravet.
Ny § 5-7 skal lyde:
§ 5-7.(meldeplikt for luftfartøysoperatørene)
Luftfartøysoperatøren skal melde fra til Klima- og forurensningsdirektoratet om hvilken verifikatør som benyttes for å oppfylle kravene i denne forskrift. Luftfartøysoperatøren skal også uten unødig opphold melde fra til Klima- og forurensningsdirektoratet ved bytte av verifikatør.
Ny § 5-8 skal lyde:
§ 5-8.(meldeplikt for verifikatører)
Verifikatører som har blitt akkreditert i henhold til § 5-6 annet ledd skal melde fra om dette og oversende dokumentasjon om akkrediteringen til Klima- og forurensningsdirektoratet. Verifikatører skal uten unødig opphold melde fra til Klima- og forurensningsdirektoratet om bortfall av akkreditering.
Nytt § 6-1 tredje ledd skal lyde:
§ 5-5 sjette ledd og § 5-6 til § 5-8 gjelder tilsvarende for verifikasjon av tonn-kilometerrapporter. Verifikasjonsrapport skal vedlegges tonn-kilometerrapporten.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører for 2024 og 2025)
Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge.
Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023.
Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.
§ 6-2 annet ledd siste setning skal lyde:
§ 6-1 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2020.
§ 6-2 tredje ledd skal lyde:
Fra og med 2021 skal antall kvoter som tildeles luftfartøysoperatører beregnes ved bruk av den lineære reduksjonsfaktoren angitt i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) artikkel 9.
§ 6-2 oppheves.
Ny § 6-2 skal lyde:
§ 6-2.(forordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff)
Forordning (EU) 2025/723 om beregning av tildeling for bruk av støtteberettigede flydrivstoff som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21app, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 6-3 oppheves.
Ny § 6-3 skal lyde:
§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff i perioden 1. januar 2024–31. desember 2030)
Kommersielle luftfartøysoperatører kan årlig søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for sin bruk av støtteberettigede flydrivstoff på subsoniske flygninger som nevnt i § 1-4 for det foregående året i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2031. Slik tildeling gis ikke for flygninger unntatt fra kvoteplikt i § 1-4a til § 1-4c. Operatørene søker om tildeling ved å levere utslippsrapport i henhold til § 2-7.
Et flydrivstoff er støtteberettiget dersom flydrivstoffet omfattes av en av drivstoffkategoriene i vedlegget til forordning (EU) 2025/723.
Luftfartøysoperatører kan få tildeling for 100 % av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og støtteberettigede flydrivstoff påfylt på lufthavnersom hadde maksimalt 800 000 passasjerer forrige kalenderår, eller hvor frakttrafikken var på maksimalt 100 000 tonn forrige kalenderårpå øyer som er mindre enn 10 000 km2og som ikke har vei- eller jernbaneforbindelse til fastlandetpå Islandi en fjerntliggende region.
For støtteberettigede flydrivstoff påfylt på andre lufthavner, kan luftfartøysoperatører få tildeling for den prosentandelen av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og det støtteberettigede flydrivstoffet som er angitt i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Prisforskjellen mellom fossil jetparafin og et støtteberettiget flydrivstoff fastsettes i henhold til forordning (EU) 2025/723 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten treffer årlig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med forordning (EU) 2025/723 artikkel 6. Klimakvotemyndigheten kan ved beregningen av tildeling etter denne bestemmelsen ta hensyn til eventuell støtte fra andre ordninger på nasjonalt plan.
Tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff er betinget av at det er tilgjengelig kvoter det aktuelle året. Dersom det for et gitt år totalt i EØS søkes om tildeling i et større omfang enn det antallet kvoter som er tilgjengelig, skal tildelingen reduseres med en lik faktor for alle luftfartøysoperatørene som har søkt om tildeling.
§ 6-4 andre ledd skal lyde:
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde opplysninger i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1. Rapporten skal være verifisert i samsvar med forordning (EU) nr. 600/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-2.
§ 6-4 nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-4 andre ledd skal lyde:
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde opplysninger i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-1. Rapporten skal være verifisert i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-2.
§ 6-4 andre ledd skal lyde:
Tonn-kilometerrapporten skal være i samsvar med kravene som følger av § 2-1 og § 2-2.
§ 6-4 oppheves.
§ 6-5 andre ledd, tredje og fjerde setning skal lyde:
Rapporten skal være i samsvar med § 6-4 andre ledd. § 6-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 6-5 oppheves.
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6.(overvåkingsplan for tonn-kilometer)
Overvåkingsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde opplysninger i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1.
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkingsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 6-6 første ledd skal lyde:
Overvåkingsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde opplysninger i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-1.
§ 6-6 første ledd skal lyde:
Overvåkingsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde opplysninger i samsvar med kravene som følger av § 2-1.
§ 6-6 oppheves.
§ 6-7 oppheves.
Overskriften «Tredje del. Fellesbestemmelser for industri og luftfart» oppheves.
Følgende endringer gjøres i vedleggene:Vedlegg 1 oppheves.Vedlegg 2 oppheves.Vedlegg 3 oppheves.Vedlegg 4 oppheves.Vedlegg 5 oppheves.Vedlegg 6 oppheves.Vedlegg 7 oppheves.Vedlegg 8 oppheves.Vedlegg 9 oppheves.
Annet:
Kommentarer til utvalgte bestemmelser i klimakvoteforskriften plassert bakerst i forskriften oppheves.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21an (forordning (EU) nr. 920/2010 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med direktiv 2003/87/EF og vedtak nr. 280/2004/EF om etableringen av et unionsregister for handelsperioden 2013–2020 og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder, som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2015/1844) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder, som endret ved forordning (EU) 2015/1844 og forordning (EU) 2018/208) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208 og forordning (EU) 2019/401) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208 og forordning (EU) 2019/401) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder og EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122) om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (i det følgende samlet omtalt som «registerforordningen»).
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208, forordning (EU) 2019/401 og forordning (EU) 2019/1123) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder og EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122 som endret ved forordning (EU) 2019/1124) om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (i det følgende samlet omtalt som «registerforordningen»).
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208, forordning (EU) 2019/401 og forordning (EU) 2019/1123) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder og EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122 som endret ved forordning (EU) 2019/1124 og forordning (EU) 2023/1642) om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (i det følgende samlet omtalt som «registerforordningen»).
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208, forordning (EU) 2019/401 og forordning (EU) 2019/1123) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder og EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122 som endret ved forordning (EU) 2019/1124, forordning (EU) 2023/1642 og forordning (EU) 2023/2904) om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (i det følgende samlet omtalt som «registerforordningen»).
Registerforordningens bestemmelser om EUs klimakvotesystem for veitrafikk, bygninger og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(gjennomføring av registerforordningen)
Forordning (EU) nr. 389/2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ana, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger avforordning (EU) 2015/1844forordning (EU) 2018/208forordning (EU) 2019/401forordning (EU) 2019/1123.
Forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21anb, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger avforordning (EU) 2019/1124forordning (EU) 2023/1642forordning (EU) 2023/2904.
Forordningene i første og andre ledd omtales samlet som «registerforordningen».
Registerforordningens bestemmelser om EUs klimakvotesystem for veitrafikk, bygninger og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1.(gjennomføring av registerforordningen)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:forordning (EU) nr. 389/2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder, jf. vedlegg XX kap. III nr. 21ana, med endringene som følger avforordning (EU) 2015/1844forordning (EU) 2018/208forordning (EU) 2019/401forordning (EU) 2019/1123forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret, jf. vedlegg XX kap. III nr. 21anb, med endringene som følger avforordning (EU) 2019/1124forordning (EU) 2023/1642forordning (EU) 2023/2904forordning (EU) 2025/1253.
Forordningene i første ledd omtales samlet som «registerforordningen».
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2.(Miljødirektoratets oppgaver)
I tillegg til å være ansvarlig myndighet etter regelverket om klimakvoter, jf. § 1-5, skal Miljødirektoratet etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1. Miljødirektoratet skal for øvrig utføre de oppgaver som påhviler registerforvalter og ansvarlig myndighet etter registerforordningen, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2.(generelle bestemmelser om kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person kan søke om å åpne konto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 3 (3) og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 3 (1). Den som ønsker å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter må benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.
Når søkeren har oppfylt vilkårene i registerforordningen og denne forskriften, kan registermyndigheten fatte vedtak om å opprette konto og gi kontorepresentanter tilgang til konto i Det norske registeret for klimakvoter. Driftskonto for anlegg og luftfartøysoperatør kan bare opprettes når det er gitt tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd for et anlegg eller når overvåkingsplan til en luftfartøysoperatør er godkjent, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 14 og 15.
Driftskontoer skal være knyttet til, og følge anlegget ved eierskifte, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 22 (5).
Kontohaver og dens kontorepresentanter plikter løpende å følge de tiltak for sikker pålogging som er angitt på registermyndighetens nettside.
Ny § 7-2a tredje ledd skal lyde:
Den som ønsker å disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, og den som gir fullmakt til disponering av handelskonto, personkonto og auksjonsleveringskonto, skal levere ordinær politiattest til registermyndigheten.
Ny § 7-2a fjerde ledd første setning skal lyde:
Virksomheter som søker om å åpne en handelskonto og personkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten.
§ 7-2a andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 7 andre setning for dokumenter nevnt i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.
§ 7-2a første ledd andre punktum skal lyde:
Dette kravet gjelder ikke for driftskonto for luftfartøysoperatører eller skipsoperatører.
§ 7-2a første ledd andre punktum skal lyde:
Dette kravet gjelder ikke for driftskonto for luftfartøysoperatører, skipsoperatører eller brenselsoperatører.
Ny § 7-3 skal lyde:
§ 7-3.(krav til uttømmende politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)
Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske kvoteregisteret for klimakvoter, skal levere uttømmende politiattest til Klima- og forurensningsdirektoratet. Dette gjelder også den som gir fullmakt til disponering av auksjonsleveringskonto, personkonto, handelskonto og ekstern plattformkonto i registeret.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3.(generelle bestemmelser om kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person kan søke om å åpne konto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 3 (1). Den som ønsker å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter må benytte de søknadsskjemaer som Miljødirektoratet gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre Miljødirektoratet har godtatt annen ID.
Når søkeren har oppfylt vilkårene i registerforordningen og denne forskriften, kan Miljødirektoratet fatte vedtak om å opprette konto og gi kontorepresentanter tilgang til konto i Det norske registeret for klimakvoter. Driftskonto for kvotepliktige virksomheter kan bare opprettes når det er gitt tillatelse etter forurensningsloven § 11 til et stasjonært kvotepliktig anlegg eller når overvåkingsplan til en luftfartøysoperatør er godkjent.
Driftskontoer skal være knyttet til, og følge det kvotepliktige anlegget ved eierskifte.
Kontohaver og dens kontorepresentanter plikter løpende å følge de tiltak for sikker pålogging som er angitt på Miljødirektoratets nettside.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3.(generelle bestemmelser om kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person kan søke om å åpne konto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 3 (3) og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 3 (1). Den som ønsker å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter må benytte de søknadsskjemaer som Miljødirektoratet gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre Miljødirektoratet har godtatt annen ID.
Når søkeren har oppfylt vilkårene i registerforordningen og denne forskriften, kan Miljødirektoratet fatte vedtak om å opprette konto og gi kontorepresentanter tilgang til konto i Det norske registeret for klimakvoter. Driftskonto for kvotepliktige virksomheter kan bare opprettes når det er gitt tillatelse etter forurensningsloven § 11 til et stasjonært kvotepliktig anlegg eller når overvåkingsplan til en luftfartøysoperatør er godkjent, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 14 og 15.
Driftskontoer skal være knyttet til, og følge det kvotepliktige anlegget ved eierskifte, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 22 (5).
Kontohaver og dens kontorepresentanter plikter løpende å følge de tiltak for sikker pålogging som er angitt på Miljødirektoratets nettside.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3.(utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Registermyndigheten deler hvert år innen den 30. juni ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.
Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.
Ny § 7-3a skal lyde:
§ 7-3a.(særskilte vilkår for åpning og disponering av konto)
Virksomheter og privatpersoner som søker om å åpne konto må ha minst én av de oppnevnte kontorepresentantene for en konto bosatt i Norge. Dette kravet gjelder ikke for driftskonto for luftfartøysoperatører. Virksomheter som ønsker å søke om handels- eller personkonto må ha registrert organisasjonsnummer i Norge.
Krav til opplysninger i søknad knyttet til kontorepresentanter følger av artikkel 24 (2) i forordning (EU) nr. 389/2013. Den som ønsker å disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, og den som gir fullmakt til disponering av handelskonto, personkonto og auksjonsleveringskonto, skal levere ordinær politiattest til Miljødirektoratet
Virksomheter som søker om å åpne en handelskonto og personkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal levere årsrapport godkjent av revisor til Miljødirektoratet. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport skal levere midlertidige regnskapstall godkjent av selskapets styre.
§ 7-3a annet ledd skal lyde:
Krav til opplysninger i søknad knyttet til kontorepresentanter følger av artikkel 21 (2) i forordning (EU) 2019/1122 og artikkel 24 (2) i forordning (EU) nr. 389/2013. Den som ønsker å disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, og den som gir fullmakt til disponering av handelskonto, personkonto og auksjonsleveringskonto, skal levere ordinær politiattest til Miljødirektoratet.
§ 7-3a oppheves.
§ 7-4 første punktum skal lyde:
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Ny § 7-4 skal lyde:
§ 7-4.(avslag på søknad om oppretting eller disponering av konto)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved enkeltvedtak avslå søknad om oppretting eller disponering av konto i Det norske registeret for klimakvoter dersomden potensielle kontohaveren eller fullmaktsgiver for denne er under etterforskning eller innenfor de siste fem årene har vært dømt for svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd som registerkontoen kan benyttes til, ellerdirektoratet finner rimelig grunn til å anta at kontoen vil anvendes til svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd.
Någjeldende § 7-3 blir til § 7-5.
Någjeldende § 7-4 blir til § 7-6.
§ 7-4 overskrift og første setning skal lyde:
§ 7-4.(krav til ordinær politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)
Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, skal levere ordinær politiattest til Miljødirektoratet.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4.(pålegg om opplysninger og dokumentasjon)
Etter pålegg fra Miljødirektoratet plikter kontohavere og kontorepresentanter uten hinder av taushetsplikt å gi Miljødirektoratet opplysninger og dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.
§ 7-5 oppheves.
§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5.(suspensjon og stenging av konto)
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 34, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-3 siste ledd.
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 33, herunder når kontohaver har gitt beskjed om at kontoen skal stenges, eller ved konkurs. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal Miljødirektoratet foreta de tiltak som er angitt i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 32.
§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5.(suspensjon og stenging av konto)
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 30 og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 34, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-3 siste ledd.
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artiklene 24 til 28, og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 33, herunder når kontohaver har gitt beskjed om at kontoen skal stenges, eller ved konkurs. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal Miljødirektoratet foreta de tiltak som er angitt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 29.
§ 7-5 første ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 30 og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 34, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.
Ny § 7-5a skal lyde:
§ 7-5a.(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 97.
§ 7-5a skal lyde:
§ 7-5a.(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)
Miljødirektoratet kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 66 og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 97.
§ 7-7 andre og tredje ledd skal lyde:
Stasjonære industrivirksomheter kan i perioden fram til 31. desember 2020 ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten. Fra 1. januar 2021 kan stasjonære industrivirksomheter levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-7 andre ledd skal lyde:
Anleggsoperatører kan i perioden fram til 31. desember 2020 ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten. Fra 1. januar 2021 kan anleggsoperatører levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-7 tredje ledd skal lyde:
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-8 skal lyde:
§ 7-8.(gyldighet av klimakvoter)
Kvoter som utstedes i henhold til EUs klimakvoteregelverk etter 2013 er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.
§ 7-11 første setning skal lyde:
Den kvotepliktige kan i perioden 2013–2020 veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:
§ 7-12 første ledd skal lyde:
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For virksomheter som driver kvotepliktige aktiviteter i henhold til § 1-1, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Eksisterende virksomheter som definert i § 3-3 nr. 1 kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter nevnt i første ledd tilsvarende gjenværende tillatt oppgjørsmengde som nevnt i første ledd eller [AA-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av tildelingen til virksomheten i perioden 2008–2012 dersom dette gir et høyere antall utslippsenheter. Virksomhetene kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter utover dette, tilsvarende [BB-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av verifiserte utslipp i perioden 2005–2007 fratrukket tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2008–2012.
Nye virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2, og virksomheter som ble ansett som nye virksomheter i andre kvoteperiode (2008–2012) og som ikke har kunnet bruke utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene eller fått tildeling av vederlagsfrie kvoter i andre kvoteperiode (2008–2012), kan i perioden 2013–2020 levere utslippsenheter fra prosjekter nevnt i første ledd tilsvarende [CC-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
For luftfartøysoperatører er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i 2012 15 % av luftfartøysoperatørens samlede innlevering av kvoter. I perioden 2013–2020 kan luftfartøysoperatører levere inn [DD-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
Retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene kan spares i kvoteperioden.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For virksomheter som driver kvotepliktige aktiviteter i henhold til § 1-1, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013 av 8. november 2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-12 første ledd skal lyde:
For anleggsoperatører som driver anlegg med aktiviteter i henhold til § 1-3, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode.
§ 7-12 andre ledd skal lyde:
Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-14 andre ledd skal lyde:
Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre.
§ 7-14 første ledd skal lyde:
Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF).
§ 7-14 andre ledd skal lyde:
Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre.
Ny § 7-15 skal lyde:
§ 7-15.(adgang til overføring av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første til andre forpliktelsesperiode)
Adgangen til å overføre utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i det norske registeret for klimakvoter er begrenset til 2,5 prosent av Norges tildelte mengde utslippsenheter (AAU) for første forpliktelsesperiode for hver av de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (CER og ERU).
Dersom antallet CER eller ERU i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008–2012) overstiger grensen på 2,5 prosent, skal adgangen til å overføre utslippsenheter (CER og ERU) til andre forpliktelsesperiode (2013–2020) fordeles på følgende måte:Staten skal, innenfor den samlede grensen på 2,5 prosent, ha adgang til å overføre det antall CER og ERU som staten oppgir til Miljødirektoratet,Adgangen til å overføre det resterende antall CER og ERU som er tillatt under grensen på 2,5 prosent skal fordeles mellom øvrige kontohavere i det norske registeret for klimakvoter som innehar slike kvoter. Adgangen fordeles proporsjonalt med hver kontohavers andel av den samlede mengde av henholdsvis CER og ERU på private konti i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode.
Miljødirektoratet treffer vedtak om antallet utslippsenheter (CER og ERU) den enkelte private kontohaver kan overføre til andre forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.
Eventuelle gjenværende utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første forpliktelsesperiode vil bli slettet etter at overføringen til andre forpliktelsesperiode er gjennomført.
Vedlegg 15 skal lyde
NACE-kodeBeskrivelseKriterium/kriterier oppfylt0510Bryting av steinkullC0610Utvinning av råoljeC0620Utvinning av naturgassC0710Bryting av jernmalmC0729Bryting av ikke-jernholdig malm ellersC0891Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineralerC0893Utvinning av saltA0899Annen bryting og utvinning ikke nevnt annet stedA, C1020Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyrC1041Produksjon av oljer og fettstofferC1062Produksjon av stivelse og stivelsesprodukterA1081Produksjon av sukkerA1086Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmatC1101Destillering, rektifisering og blanding av spritC1102Produksjon av vinC1104Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarerA1310Bearbeiding og spinning av tekstilfibrerC1320Veving av tekstilerC1391Produksjon av stoffer av trikotasjeC1392Produksjon av tekstilvarer, unntatt klærC1393Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryerC1394Produksjon av tauverk og nettC1395Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klærC1396Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell brukC1399Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet stedC1411Produksjon av klær av lærC1412Produksjon av arbeidstøyC1413Produksjon av annet yttertøyC1414Produksjon av undertøy og innertøyC1419Produksjon av klær og tilbehør ellersC1420Produksjon av pelsvarerC1431Produksjon av strømpevarerC1439Produksjon av andre klær av trikotasjeC1511Beredning av lær, og beredning og farging av pelsskinnC1512Produksjon av reiseeffekter og salmakerartiklerC1520Produksjon av skotøyC1622Produksjon av sammensatte parkettstaverC1629Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialerC1711Produksjon av papirmasseA, C1712Produksjon av papir og pappA1724Produksjon av tapeterC1910Produksjon av kullprodukterA, C1920Produksjon av raffinerte petroleumsprodukterA2012Produksjon av fargestoffer og pigmenterC2013Produksjon av andre uorganiske kjemikalierA, C2014Produksjon av andre organiske kjemiske råvarerA, C2015Produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjordA, B2016Produksjon av basisplastC2017Produksjon av syntetisk gummiC2020Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkterC2042Produksjon av parfyme og toalettartiklerC2053Produksjon av eteriske oljerC2059Produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet stedC2060Produksjon av kunstfibrerC2110Produksjon av farmasøytiske råvarerC2120Produksjon av farmasøytiske preparaterC2211Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og regummiering og vulkanisering av gummidekkC2219Produksjon av gummiprodukter ellersC2311Produksjon av planglassA2313Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystallA2314Produksjon av glassfibrerA/C12319Produksjon av teknisk glass og andre glassvarerC2320Produksjon av ildfaste produkterC2331Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliserA, C2341Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstanderC2342Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materialeC2343Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materialeC2344Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk brukC2349Produksjon av andre keramiske produkterC2351Produksjon av sementB2352Produksjon av kalk og gipsB2370Hogging og bearbeiding av monument- og bygningssteinC2391Produksjon av slipestofferC2410Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringerA2420Produksjon av andre rør og rørdeler av stålC2431Kaldtrekking av stenger og profilerC2441Produksjon av edelmetallerC2442Produksjon av aluminiumA, C2443Produksjon av bly, sink og tinnA2444Produksjon av kobberC2445Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellersC2446Produksjon av kjernebrenselA, C2540Produksjon av våpen og ammunisjonC2571Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og klipperedskaperC2572Produksjon av låser og beslagC2573Produksjon av håndverktøyC2594Produksjon av bolter og skruerC2599Produksjon av metallvarer ikke nevnt annet stedC2611Produksjon av elektroniske komponenterC2612Produksjon av kretskortC2620Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyrC2630Produksjon av kommunikasjonsutstyrC2640Produksjon av elektronikk til husholdningsbrukC2651Produksjon av måle-, kontroll- og navigasjonsinstrumenterC2652Produksjon av klokker og urC2660Produksjon av strålingsutstyr, elektromedisinsk og elektroterapeutisk utstyrC2670Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyrC2680Produksjon av magnetiske og optiske mediaC2711Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorerC2712Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og panelerC2720Produksjon av batterier og akkumulatorerC2731Produksjon av optiske fiberkablerC2732Produksjon av andre elektroniske og elektriske ledninger og kablerC2733Produksjon av ledningsmateriellC2740Produksjon av belysningsutstyrC2751Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og apparaterC2752Produksjon av ikke-elektriske husholdningsmaskiner og apparaterC2790Produksjon av annet elektrisk utstyrC2811Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvognerC2812Produksjon av komponenter til hydraulisk og pneumatisk utstyrC2813Produksjon av pumper og kompressorer ellersC2814Produksjon av kraner og ventiler ellersC2815Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføringC2821Produksjon av industri- og laboratorieovner samt brennereC2822Produksjon av løfte- og håndteringsutstyrC2823Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr)C2824Produksjon av motordrevet håndverktøyC2825Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbrukC2829Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet stedC2830Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskinerC2841Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeidingC2849Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet stedC2891Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industriC2892Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhetC2893Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustriC2894Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustriC2895Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustriC2896Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustriC2899Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustriC2910Produksjon av motorvognerC2931Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til motorvognerC3011Bygging av skip og flytende materiellC3012Bygging av fritidsbåterC3030Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyrC3091Produksjon av motorsyklerC3092Produksjon av sykler og invalidevognerC3099Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet stedC3109Produksjon av møbler ellersC3211Preging av mynter og medaljerC3212Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artiklerC3213Produksjon av bijouteri og lignende artiklerC3220Produksjon av musikkinstrumenterC3230Produksjon av sportsartiklerC3240Produksjon av spill og lekerC3250Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyrC3291Produksjon av koster og børsterC3299Annen industriproduksjon ikke nevnt annet stedC
CPA eller PRODCOMBeskrivelseKriterium/kriterier oppfylt08122140KaolinC08122160Kaolinholdig leireC08122250Alminnelig leire, ikke ildfast, unntatt ekspanderende leire, andalusitt, cyanitt, sillimanitt, mulitt, chamotte- eller dinasjordC10311130Poteter, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, frysteA10311300Mel, flak, granuler og pelleter av poteterA10391725Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt % (tomatpuré, konsentrert)C10512130Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kgC10512160Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kgC10512230Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kgC10512260Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kgC105153KaseinC10515400Laktose og laktosesirupC10515530Myse også modifisert, som pulver, granulat eller i annen fast formA, C10821100Kakaomasse, også avfettetC10821200Kakaosmør, -fett og -oljeC10821300Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoffC10891334Gjær, til bakingC20111150HydrogenB20111160NitrogenB20111170OksygenB20302130Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger og liknende preparaterC20302150Smeltbare emaljer og glasurer, engober og liknende preparaterC20302170Flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte og annet glass i form av pulver, granulater eller flakC23991400Kunstig grafitt, kolloidal eller halv-kolloidal grafitt, preparater på basis av grafitt eller annet kullC23991910Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull, også i blandinger, i bulk, plater eller rullerA23991920Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandingerA25501134Drivaksler, herunder kamaksler og veivaksler, og veiver av pressmidd stål, deler til maskiner, apparater og kjøretøyer av stål, smidd eller utstansetA, C
Kriteriene for om en sektor skal anses utsatt for karbonlekkasje er følgende:Kriterium gitt i artikkel10a(15) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF;Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (a) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF;Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (b) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF.
NACE-kodeBeskrivelse1106Produksjon av malt1330Etterbehandling av tekstiler2332Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire2362Produksjon av gipsprodukter for bygge- og anleggsvirksomhet2451Støping av jern2453Støping av lettmetaller
Ny § 7-16 skal lyde:
§ 7-16.(helligdager i Det norske registeret for klimakvoter)
Ved nasjonale helligdager er Det norske registeret for klimakvoter stengt.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 784/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 1042/2012) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 784/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1042/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1143/2013 og kommisjonsforordning (EU) nr. 176/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.(auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013, forordning (EU) nr. 176/2014 og forordning (EU) 2017/1902) om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013, forordning (EU) nr. 176/2014, forordning (EU) 2017/1902 og forordning (EU) 2019/7) om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013, forordning (EU) nr. 176/2014, forordning (EU) 2017/1902, forordning (EU) 2019/7 og forordning (EU) 2019/1868) om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 8-1 første ledd skal lyde:
Forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ala, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger avforordning (EU) nr. 784/2012forordning (EU) nr. 1042/2012forordning (EU) nr. 1143/2013forordning (EU) nr. 176/2014forordning (EU) 2017/1902forordning (EU) 2019/7forordning (EU) 2019/1868.
§ 8-5 skal lyde:
§ 8-5.(gebyr for godkjennelse av den stasjonære industrivirksomhetens utslippsrapport)
For godkjennelse av den kvotepliktige stasjonære industrivirksomhetens utslippsrapport skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser:høy gebyrklasse:kr30 000,-middels gebyrklasse:kr22 000,-lav gebyrklasse:kr13 500,-
Klima- og forurensningsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport.
Gebyr etter bestemmelsen her forfaller til betaling 1. mai hvert år.
Ny § 8-6 skal lyde:
§ 8-6.(gebyr for godkjennelse av luftfartøysoperatørens overvåkningsplan)
For arbeid med godkjennelse av nye overvåkningsplaner skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser:Høy gebyrklasse: 25 900,-Middels gebyrklasse: 15 600,-Lav gebyrklasse: 5 200,-
For arbeid med godkjennelse av reviderte overvåkningsplaner, skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser:Høy gebyrklasse: 13 000,-Middels gebyrklasse: 7 800,-Lav gebyrklasse: 2 600,-
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7.(gebyr for arbeid med luftfartøysoperatørens verifiserte utslipps-/tonn-kilometerrapport med negativ verifikasjonserklæring)
For arbeid med luftfartøysoperatørens utslippsrapport skal det betales gebyrer til statskassen dersom verifikasjonserklæringen for det aktuelle rapporteringsåret er negativ. Det samme gjelder for arbeid med luftfartøysoperatørens tonn-kilometerrapport med negativ verifikasjonserklæring. Gebyr betales etter følgende satser:høy gebyrklasse:kr27 000,-middels gebyrklasse:kr16 000,-lav gebyrklasse:kr5 300,-
Klima- og forurensningsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med arbeid med den kvotepliktiges utslipps- og/eller tonn-kilometerrapport.
I vedlegg gjøres følgende endringer:
Nytt vedlegg 9 skal lyde:
Verifikasjonen skal sikre at utslipp og tonn-kilometer blir beregnet i overensstemmelse med kravene i denne forskrift og luftfartøysoperatørens overvåkningsplaner for henholdsvis årlige utslipp og tonn-kilometer. Verifikatøren skal påse at luftfartøysoperatøren rapporterer data som med høy grad av sikkerhet ikke inneholder vesentlige feil og/eller mangler. Verifikasjonen skal omfatte vurdering av beregningsmetoder, beregningenes hensiktsmessighet, pålitelighet, troverdighet og nøyaktighet, samt valg og anvendelse av utslippsfaktorer.
Verifikatøren skal avgi en verifikasjonserklæring, hvor det fremgår at data og annen dokumentasjon i utslippsrapporten er verifisert og at det rapporterte utslipptallet og de rapporterte antall tonn-kilometer med høy grad av sikkerhet ikke inneholder vesentlige feil og/eller mangler. Dersom luftfartøysoperatøren har hatt avvik fra kravene i denne forskrift og/eller overvåkningsplanen i løpet av verifiseringsperioden, skal dette fremgå av verifikasjonserklæringen. Det skal også fremkomme i hvilken grad avvikene er rettet opp underveis i verifikasjonsprosessen.
Verifikatøren skal som et minimum gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i punkt B nedenfor ved gjennomføring av verifikasjonen.
Før verifikasjonsprosessen starter, skal verifikatøren sette seg inn i og forstå relevant regelverk. I tillegg skal verifikatøren sette seg inn i luftfartøysoperatørens overvåkningsplaner og andre relevante opplysninger, herunder:endringer i overvåkingsplaner, om slike endringer har blitt meldt til, og om nødvendig, godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratetkorrespondanse mellom luftfartøysoperatør og Klima- og forurensningsdirektoratet om vesentlige tema/endringer av overvåkingsplanenediagram eller skjema som viser luftfartøysoperatørens organisasjonsstrukturdiagram eller flytskjema som viser luftfartsoperatørens systemer for dataflyt, samt den faktiske dataflytenutslippsrapport og eventuelt tonn-kilometerrapport.
Verifikatøren skal planlegge og gjennomføre verifikasjonen i henhold til kravene i relevant regelverk. Verifikatøren skal også planlegge og gjennomføre verifikasjonen med en profesjonell skepsis, og ta i betraktning at det kan foreligge omstendigheter som gjør at opplysningene i utslippsrapporten er feilaktige.
Som ledd i verifikasjonsprosessen skal verifikatøren som et minimum gjennomføre følgende aktiviteter:
a. Strategisk analyse
Verifikatøren skal sette seg inn i og forstå luftfartøysoperatørens selskapsstruktur, overvåkningsplaner, dataflyt og kontrollsystem, samt den overordnede organiseringen av luftfartøysoperatørens aktiviteter i forbindelse med overvåkning og rapportering av kvotepliktige utslipp og tonn-kilometer.
Verifikatøren skal:kontrollere at luftfartøysoperatøren har overvåkningsplaner som er oppdatert i henhold til eventuelle endrede forhold ved virksomheten og, hvis nødvendig, godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.sette seg inn i og forstå luftfartøysoperatørens kvotepliktige aktiviteter, og kjenne til det enkelte luftfartøy som luftfartøysoperatøren benytter til kvotepliktige flyginger, og type drivstoff som det enkelte luftfartøy benytter, måleutstyret som benyttes ved overvåking og beregning av årlige utslipp. Verifikatøren skal også sette seg inn i hvilke(n) utslippsfaktor(er) som benyttes og metoden for bestemmelse av utslippsfaktorer dersom andre faktorer enn de som er opplistet i vedlegg 7 nr. 4 benyttes. Verifikatøren skal også kjenne til metoden som benyttes til beregning av det kvotepliktige utslippet og andre data som benyttes i utslippsberegningene.avbryte verifikasjonen dersom luftfartøysoperatørens overvåkningsplan for henholdsvis årlige utslipp eller tonn-kilometer ikke er oppdatert i henhold til eventuelle endrede forhold ved luftfartøysoperatøren, og forholdet har betydning for verifikasjonen. Det er kun de delene av verifikasjonen som påvirkes av dette forholdet som skal avbrytes. Verifikasjonen skal gjenopptas når forholdet er avklart med direktoratet.
Den strategiske analysen skal gjennomføres på en slik måte at risikoanalysen kan gjennomføres i henhold til kravene i punkt b nedenfor. Ved behov skal den strategiske analysen omfatte besøk hos luftfartøysoperatøren.
b. Risikoanalyse
Verifikatøren skal gjennomføre en risikoanalyse hvor risikoen for feil og mangler i utslipps- og tonn-kilometerrapportene, og avvik fra gjeldende regelverk og overvåkingsplanene skal vurderes. Verifikatøren skal også vurdere risikoen for om eventuelle avvik vil kunne være vesentlige, og dermed kunne føre til en negativ verifikasjonserklæring.
Verifikatøren skal også gjøre en vurdering av risikoen for at verifikatøren selv avgir en feilaktig verifikasjonserklæring og/eller ikke gjennomfører tilstrekkelig verifikasjon, herunder testing, til å kunne avdekke alle relevante forhold. I denne vurderingen må verifikatøren gjøre rede for risikoen for å ikke oppdage/avdekke feil/mangler/avvik hos luftfartøysoperatøren.
Verifikatøren skal:analysere iboende risiko i luftfartsoperatørens systemer for dataflyt, risiko knyttet til operatørens kontrollsystemer, risiko knyttet til omfanget og kompleksiteten av luftfartøysoperatørens aktiviteter, luftfartøy og drivstofftyper som benyttes til kvotepliktige flygninger, og om eventuell risiko kan medføre feilaktige angivelser og avvik i forhold til kravene til beregning av utslipp og tonn-kilometer.
c. Verifikasjonsplan
Verifikatøren skal utarbeide en verifikasjonsplan på grunnlag av funn i den strategiske analysen og risikoanalysen. Verifikasjonsplanen skal beskrive hvordan verifikasjonsaktivitetene skal gjennomføres. Planen skal inneholde et verifikasjonsprogram og en datainnsamlingsplan. I verifikasjonsprogrammet skal det angis hvilke aktiviteter verifikatøren skal gjennomføre, når, og i hvilket omfang disse aktivitetene skal gjennomføres, for å kunne utarbeide en komplett verifikasjonsplan. Datainnsamlingsplanen skal angi hvilke data som skal kontrolleres for at verifikatøren skal kunne avgi en verifikasjonserklæring.
d. Verifikasjon
Verifikatøren skal:følge verifikasjonsplanen ved å samle inn data i henhold til de definerte prøvetakingsmetodene beskrevet i planen, ha en strukturert gjennomgang av luftfartøysoperatørens organisering, utføre en dokument- og datagjennomgang og analysere dataene/dokumentene, herunder også enhver annen form for relevant dokumentasjon.kontrollere at luftfartøysoperatøren følger kravene i relevant regelverk og gyldig overvåkningsplan for årlige utslipp og tonn-kilometer.anmode luftfartøysoperatøren om å fremskaffe eventuelle manglende data eller rette opp eventuelle avvik i henhold til overvåkningsplanen og feil og mangler i rapporteringen, redegjøre for årsaker til variasjoner i utslippsdata, og revidere beregninger eller justere rapporterte data.
Informasjonen som fremkommer i punktene a–d skal danne grunnlaget for at verifikatøren skal kunne avgi en verifikasjonserklæring.
Trinnene i verifikasjonsprosessen kan gjøres kombinert for henholdsvis utslipps- og tonn-kilometerrapporter. Elementer som utelukkende er relevante for utslipps- eller tonn-kilometerrapporter skal tas i betrakting i alle trinnene i verifikasjonsprosessen.
Dersom verifikatøren oppdager forhold som ikke er tatt i betraktning ved tidligere trinn i verifikasjonsprosessen, og som har betydning for at kravene til verifikasjonen overholdes, skal verifikatøren justere eller om nødvendig repetere foregående trinn i verifikasjonsprosessen.
Som ledd i verifikasjonen skal verifikatøren gjennomføre minst én inspeksjon årlig hos luftfartøysoperatøren, for å kontrollere hvordan måle- og overvåkningssystemene fungerer, gjennomføre samtaler med luftfartøysoperatøren og innhente tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon fra luftfartøysoperatøren. Kravet til inspeksjon gjelder likevel ikke dersom Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt unntak for dette i henhold til § 5-6, i den perioden unntaket gjelder.
Gjennom hele verifikasjonsprosessen skal verifikatøren identifisere eventuelle feil, mangler og avvik og rapportere disse til luftfartøysoperatøren, slik at forholdene kan rettes opp fortløpende i verifikasjonsprosessen.
e. Verifikasjonsrapport
Verifikatøren skal utarbeide en verifikasjonsrapport. Dersom verifikatøren verifiserer både utslipps- og tonn-kilometerrapporter, skal verifikatøren utarbeide separate verifikasjonsrapporter for henholdsvis utslippsrapporten og tonn-kilometerrapporten. I verifikasjonsrapporten skal verifikatøren gjøre rede for verifikasjonsprosessen og verifikatørens funn under verifikasjonsprosessen. Verifikasjonsrapporten skal også inneholde en verifikasjonserklæring som er enten negativ eller positiv.
En negativ verifikasjonserklæring innebærer at verifikatøren vurderer at utslipps-/tonnkilometerrapporten ikke er tilfredsstillende, og anbefaler direktoratet å ikke godkjenne rapporten. En positiv verifikasjonserklæring innebærer at verifikatøren vurderer at utslipps- og tonnkilometerrapporten er tilfredsstillende, og anbefaler direktoratet å godkjenne rapporten.
Verifikatøren skal vurdere utslippsrapporten og/eller tonn-kilometerrapporten som tilfredsstillende dersom rapportene ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og dersom verifikatøren ikke har funnet vesentlige avvik fra gjeldende regelverk og/eller overvåkningsplan.
Verifikatøren skal vurdere utslippsrapporten og/eller tonn-kilometerrapporten som ikke tilfredsstillende, dersom verifikatøren konstaterer vesentlige feil, mangler eller avvik fra gjeldende regelverk og/eller overvåkningsplan som ikke er rettet opp under verifikasjonsprosessen.
Dersom spesielle omstendigheter eller pålagte begrensninger hindrer verifikatøren i å innhente dokumentasjon som er nødvendig for å utføre verifikasjonen, skal verifikatøren konkludere med at rapporten ikke kan verifiseres. Verifikasjonsrapporten skal overleveres luftfartøysoperatøren.
f. Ytterligere krav til verifikasjon av luftfartøysoperatørens utslippsrapporter
Verifikatøren skal sikre at alle flygninger som omfattes av § 4-1 er tatt med i utslippsrapporten. Verifikatøren skal også sikre at de utslippsdata som rapporteres er fullstendige sammenlignet med lufttrafikkdata innsamlet av Eurocontrol.
Verifikatøren skal også sikre at det er samsvar mellom data for samlet drivstofforbruk og data for drivstoff som er innkjøpt eller på annen måte levert til luftfartøyet.
g. Ytterligere krav til verifikasjon av luftfartøysoperatørens tonn-kilometerdata
Verifikatøren skal sikre at det utelukkende er flygninger som omfattes av § 4-1, og som faktisk er utført, som er tatt med i rapporten om tonn-kilometerdata. I denne forbindelse skal verifikatøren benytte lufttrafikkdata innsamlet av Eurocontrol.
Videre skal verifikatøren sikre at nyttelasten som er rapportert av luftfartøysoperatøren samsvarer med data for nyttelast som er lagret av operatøren for sikkerhetsformål.
Verifikatøren skal også sikre at det er samsvar mellom rapporterte data og dokumentasjon av massebalanse.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.(gebyr for kvoter utstedt av staten)
For kvoter utstedt av staten i medhold av § 10-1 skal det betales et gebyr på 56 øre pr. kvote til statskassen.
Årlig utdeling av kvoter forutsetter at gebyret er betalt.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.(gebyr for kvoter utstedt av staten)
For kvoter utstedt av staten i medhold av § 10-1 skal det betales et gebyr på 44 øre pr. kvote til statskassen. Gebyret på 44 øre gjelder fra og med utstedelse av kvoter for 2014. For kvoter utstedt for 2013 skal det betales et gebyr på 56 øre.
Årlig utdeling av kvoter forutsetter at gebyret er betalt.
§ 9-1 til ny § 9-8 skal lyde:
§ 9-1.(generelle bestemmelser om gebyrene)
I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Miljødirektoratet skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.
§ 9-2.(gebyr for godkjenning av utslippsrapporter)
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-3.(gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører)
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-4.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)
For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-2a skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-5.(gebyr for saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 3, 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende virksomheter eller gebyr for vedtak om tildeling for nye virksomheter og luftfartøysoperatører, er betalt.
§ 9-6.(gebyr for konto i Det norske registeret for klimakvoter)
For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjonsleveringskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.
For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret.
Miljødirektoratet kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.
§ 9-7.(gebyr for tilsyn)
Ved tilsyn i forbindelse med kontroll av kvotepliktiges utslippsrapportering skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.
§ 9-8.(unntak)
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.(generelle bestemmelser om gebyrene)
I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser til anlegg etter forurensningsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.
§ 9-1 første ledd siste punktum skal lyde:
For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2.(gebyr for opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter)
For behandling av søknad om opprettelse av driftskonto for kvotepliktig virksomhet eller verifikatørkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det ikke betales noe gebyr.
For behandling av søknad om opprettelse av personkonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 1 200,- til statskassen. For behandling av søknad om opprettelse av handelsplattformkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 150 000,- til statskassen.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2.(gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-2 nytt andre ledd skal lyde:
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter fra brenselsoperatører etter § 2-7 andre ledd, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3.(årlig gebyr for å inneha konto i Det norske registeret for klimakvoter)
For hvert kalenderår etter opprettelse av personkonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr på kr 1 200,- for å inneha konto i registeret. For handelsplattformkonto skal det betales et årlig gebyr på kr 130 000,-.
Årlig gebyr for å inneha konto i registeret forfaller til betaling 15. februar det aktuelle året.
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3.(gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner)
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-3 skal lyde:
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
Nytt vedlegg 3 skal lyde:
Tabell 1: Ved rapportering av tilgjengeliggjort brensel etter § 2-7 skal brensel identifiseres med følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.CN-kodeBeskrivelseAnimalske, vegetabilske eller mikrobielle oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks1507Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1508Jordnøttolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1509Olivenolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1510Andre oljer og deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1511Palmeolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1512Solsikkeolje, saflorolje og bomullsfrøolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1513Kokosolje (kopraolje), palmekjerneolje og babassuolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1514Raps-, rybs- og sennepsolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1515Andre ikke-flyktige vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer (herunder jojobaolje), samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede1516Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede helt eller delvis hydrogenererte, interforestrede, reforestrede eller elaidiniserte, også raffinerte, men ikke videre bearbeidde.1517Margarin; spiselige blandinger og produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer og oljer som hører under dette kapittel, unntatt spiselige fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, som hører under posisjon 15.16.1518Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, kokte, oksiderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste, polymeriserte med varme i vakuum eller i inert gass eller på annen måte kjemisk omdannede, unntatt de som hører under posisjon 15.16; uspiselige blandinger eller produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer eller oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer eller oljer som hører under dette kapittel, ikke nevnt eller innbefattet annet sted.Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks2701Steinkull; briketter og liknende fast brensel fremstilt av steinkull.2702Brunkull, også agglomerert, unntatt gagat (jett).2704Koks og halvkoks av steinkull, brunkull eller torv, også agglomerert; retortkull.2705Lysgass, vanngass, generatorgass og liknende gasser, unntatt jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner.2706Steinkull-, brunkull- og torvtjære samt annen mineralsk tjære, også dehydrert eller delvis destillert, herunder rekonstituert tjære.2707Oljer og andre destillasjonsprodukter av høytemperaturtjære av steinkull; liknende produkter, hvor vekten av de aromatiske bestanddeler overstiger vekten av de ikke-aromatiske bestanddeler.2708Bek og bekkoks fremstilt av steinkulltjære eller annen mineralsk tjære.2709Jordolje og oljer utvunnet av bituminøse mineraler, rå.2710Oljer utvunnet av jordolje eller av bituminøse mineraler, unntatt råoljer; produkter ikke nevnt eller innbefattet annet sted, som inneholder minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler, og med disse oljer som basis for produktene; spilloljer.2711Jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner.2712Vaselin; parafinvoks, mikrokrystallinsk jordoljevoks, «slack wax», ozokeritt, montanvoks, torvvoks og annen mineralsk voks samt liknende produkter fremstilt syntetisk eller på annen måte, også farget.2713Petrolkoks, jordoljebitumen og andre reststoffer fra jordolje eller fra oljer utvunnet av bituminøse mineraler.2714Naturlig bitumen og naturasfalt; bituminøs skifer eller oljeskifer samt tjæresand; asfaltitter og asfaltholdige bergarter.2715Bituminøse blandinger på basis av naturasfalt, naturlig bitumen, jordoljebitumen, mineralsk tjære eller mineraltjærbek (f.eks. bituminøs mastiks, «cut-backs»).Organiske kjemikalier2901Asykliske hydrokarboner2902Sykliske hydrokarboner2905 11 00Metanol (metylalkohol)Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk.3102 10Urea, også i vandig oppløsningSåpe, organiske, overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, poler- eller skuremidler, lys og liknende varer, modellermasse, «dentalvoks» og dentalpreparater på basis av gips3403Tilberedte smøremidler (herunder tilberedte bore- og skjæreoljer, preparater til løsning av bolter eller muttere, rusthindrende eller korrosjonshindrende preparater og formslippmidler, på basis av smøremidler) samt preparater av det slag som brukes til olje- eller fettbehandling av tekstilmaterialer, lær, pelsskinn eller andre materialer, men unntatt produkter som inneholder som grunnbestanddel minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler.Diverse kjemiske produkter3811Preparater for tilsetning i mineraloljer (herunder bensin) eller i andre væsker som brukes til de samme formål som mineraloljer, for å forbedre viskositeten, motvirke motorbank, oksydasjon, korrosjon, sotdannelse eller liknende.3817Blandede alkylbenzener og blandede alkylnaftalener, unntatt produkter som hører under posisjon 27.07 eller 29.02.3824 99 86Blandinger som hovedsakelig består av dimetylmetylphosphonat, oksiran og difosforpentaoxid.3824 99 92, 3824 99 93, 3824 99 96Kjemiske produkter eller preparater, hovedsakelig sammensatt av organiske forbindelser, som ikke er spesifisert eller inkludert andre stederUnntak: Antirustpreparater som inneholder aminer som aktive bestanddeler og uorganiske komposittløsningsmidler og tynnere for lakk og lignende produkter.3826Biodiesel og blandinger derav, som ikke inneholder eller som inneholder mindre enn 70 vektprosent jordoljer eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler.
Tabell 2: Ved rapportering etter § 2-7 skal sektorene brensel er tilgjengeliggjort i identifiseres med følgende koder i FNs common reporting format (CRF) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.CRF-kodeNavnBeskrivelse1A1a iiKraftvarmeverkUtslipp fra produksjon av varme og elektrisitet fra primærprodusenter for salg til offentligheten1A1a iiiVarmeverkProduksjon av varme fra primærprodusenter for salg via fjernvarmenett1A3bVeitransportAlle utslipp av CO2fra forbrenning av brensel i veitrafikk, unntatt bruk av landbrukskjøretøy på asfaltert vei.1A4aNæringsbygg og offentlige bygningerUtslipp fra forbrenning av brensel i næringsbygg og offentlige bygninger1A4bBoligerAlle utslipp fra forbrenning av brensler i husholdninger1A1EnergiindustrierUtslipp av CO2fra forbrenning av brensel i industri som utvinner brensler eller produserer energi.1A2Industriell produksjon og bygg- og anleggsvirksomhetUtslipp fra forbrenning i av brensel i industri, samt forbrenning for å produsere strøm og varme for eget bruk i industri.
Ny § 9-4 skal lyde:
§ 9-4.(internkontroll)
Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for den kvotepliktige luftfartøysoperatør.
I vedlegg 1 gjøres følgende endring:
Vedleggsoverskrift skal lyde:
I vedlegg 2 gjøres følgende endring:
Vedleggsoverskrift skal lyde:
I vedlegg 3 gjøres følgende endring:
Vedleggsoverskrift skal lyde:
I vedlegg 4 gjøres følgende endring:
Vedleggsoverskrift skal lyde:
I vedlegg 5 gjøres følgende endring:
Vedleggsoverskrift skal lyde:
Nytt vedlegg 6 skal lyde:
Følgende luftfartsaktiviteter er unntatt fra kvoteplikt:Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flygebesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5700 kg.Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art 311a nr. 1 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.Flygninger som i utgangspunktet omfattes av kvoteplikt etter § 4-1, og som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a), skal i denne forbindelse regnes med.
Nytt vedlegg 7 skal lyde:
Mengde fylt drivstoff (fuel uplift) skal enten bestemmes ved hjelp av målinger utført av drivstoffleverandøren, slik det fremgår av leveransenota eller faktura for hver flygning, eller bestemmes ved hjelp av målesystemer om bord i flyet. Gjenværende drivstoff på tanken skal bestemmes ved hjelp av målesystemer om bord i flyet.
Faktisk forbruk av drivstoff skal beregnes ved bruk av enten metode A eller metode B, slik disse er beskrevet nedenfor. Luftfartøysoperatøren skal velge den metoden som gir mest mulig nøyaktige og fullstendige data, kombinert med lavest mulig usikkerhet, uten å medføre urimelige kostnader.
Metode A – følgende formel benyttes:
Faktisk drivstofforbruk for hver flygning (tonn) = Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff (tonn) – Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff for påfølgende flygning (tonn) + Fylt drivstoff for den påfølgende flygning (tonn).
Dersom det ikke foretas fylling av drivstoff for flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, eller for den etterfølgende flygningen, skal mengde drivstoff på luftfartøyets tanker bestemmes på avgangstidspunktet (block-off) for den aktuelle flygningen eller den påfølgende flygningen.
I særlige tilfeller hvor det er utført annen aktivitet med luftfartøyet enn flygning, herunder utføring av vedlikehold som involverer tømming av drivstofftanker, kan formelen for beregning av drivstofforbruk justeres på følgende måte: Etter flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, kan luftfartøysoperatøren istedenfor å bruke tallene for «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff for påfølgende flygning (tonn) + fylt drivstoff den påfølgende flygningen (tonn)», benytte tallene for «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved starten av den påfølgende luftfartøysaktiviteten», slik disse fremgår av teknisk loggbok.
Metode B – følgende formel benyttes:
Faktisk drivstofforbruk for hver flygning (tonn) = Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutning av foregående flygning (tonn) + Fylt drivstoff for flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk (tonn) – Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker på ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutningen av flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk (tonn).
Ankomsttidspunktet (block-on) kan anses som tilsvarende tidspunktet for stopp av motorene. I tilfeller hvor det ikke utført en foregående flygning med luftfartøyet før flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, kan luftfartøysoperatøren oppgi mengden gjenværende drivstoff i luftfartøyets tanker ved avslutningen av den forrige aktivitet utført med luftfartøyet, slik dette fremgår av teknisk loggbok, istedenfor «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutning av foregående flygning (tonn).
Luftfartøysoperatører med gjennomsnittlig rapporterte årlige utslipp tilsvarende eller mindre enn 50 000 tonn CO2i kvoteperioden før det aktuelle rapporteringsåret, skal anvende metodetrinn 1 ved beregning av drivstofforbruk. Øvrige luftfartøysoperatører skal benytte metodetrinn 2.
Dersom gjennomsnittlig rapporterte utslipp i kvoteperioden før det aktuelle rapporteringsåret ikke er tilgjengelig, skal man benytte et konservativt estimat.
Metodetrinn 1: Drivstofforbruk gjennom rapporteringsperioden beregnes med maksimal usikkerhet på mindre enn 5 %.
Metodetrinn 2: Drivstofforbruk gjennom rapporteringsperioden beregnes med maksimal usikkerhet på mindre enn 2,5 %.
Dersom luftfartøysoperatøren i henhold til § 5-2, tredje ledd skal konvertere mengde drivstoff fra volumenheter til masse, skal dette gjøres ved hjelp av faktiske tetthetsverdier.
Drivstoffets faktiske tetthet skal forstås som drivstoffets massetetthet uttrykt som kg/liter, beregnet med riktig temperatur på det aktuelle måletidspunktet.
Med mindre det fremgår av utstyr om bord i flyet, skal drivstoffets faktiske tetthet være den som er beregnet av drivstoffleverandøren. Tettheten skal fremgå av faktura eller kvittering.
Dersom ovennevnte informasjon ikke er tilgjengelig, skal tettheten beregnes ut fra drivstoffets temperatur ved fylling av drivstoff (fuel uplift) som angitt av drivstoffleverandør, eller spesifisert for den aktuelle lufthavn hvor fylling av drivstoff (fuel uplift) finner sted, sammenholdt med standard sammenligningstabeller for tetthet/temperatur.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan godkjenne at det benyttes en standard tetthetsfaktor på 0,8 kg/liter, dersom luftfartøysoperatøren godtgjør at faktiske tetthetsverdier ikke er tilgjengelig.
Luftfartøysoperatøren skal anvende følgende utslippsfaktorer ved beregning av kvotepliktig utslipp:
Utslippsfaktorer (tonn CO2/tonn drivstoff):Aviation gasoline (Avgas)3,10Jet gasoline (Jet B)3,10Jet kerosene (Jet A1 eller Jet A)3,15.
Dersom en luftfartøysoperatør benytter andre drivstofftyper enn de tre som er listet opp ovenfor, skal operatøren beregne utslippsfaktor i henhold til vedlegg 3 pkt. A, B og D så langt vedlegget passer. Henvisning til brensel i vedlegg 3 skal, så vidt gjelder luftfartsaktiviteter, tilsvare drivstoff. Henvisning til bedriftsspesifikk utslippsfaktor i vedlegg 3 skal, så vidt gjelder luftfartsaktiviteter, tilsvare aktivitetsspesifikk utslippsfaktor.
I de tilfeller luftfartøysoperatøren benytter andre drivstofftyper enn de tre som er opplistet ovenfor, skal også brennverdien beregnes og rapporteres.
Dersom en alternativ drivstofftype inneholder biomasse, skal biomasseandelen i drivstoffet beregnes i henhold til vedlegg 1 E, jf. vedlegg 3 pkt. A, B og D, så langt vedleggene passer. Henvisning til brensel i vedlegg 1 E og 3 skal så vidt gjelder luftfartsaktiviteter tilsvare drivstoff. For biomasse skal utslippsfaktor være 0.
For drivstoff som er kjøpt kommersielt, kan utslippsfaktor, karboninnhold og brennverdier utledes fra leveransenota eller faktura for den aktuelle drivstofftypen, forutsatt at dette er basert på aksepterte internasjonale standarder.
Luftfartøysoperatøren skal ha en forståelse av hovedkildene til usikkerhet ved beregning av kvotepliktige utslipp. Luftfartøysoperatører behøver ikke utarbeide detaljert usikkerhetsberegning, såfremt luftfartøysoperatøren kan identifisere kilder til usikkerhet og graden av usikkerhet som er knyttet til disse, oppgitt i prosent.
Luftfartøysoperatøren skal anvende denne informasjonen når de velger beregningsmetode (A eller B) etter pkt. 1.
Dersom en beregner mengde fylt drivstoff (fuel uplift) utelukkende ved hjelp av leveransenota eller faktura for hver flygning, trengs ingen annen dokumentasjon på usikkerhet.
I tilfeller hvor luftfartøysoperatøren benytter målesystemer om bord i flyet for å måle fylt drivstoff (fuel uplift) skal graden av usikkerhet dokumenteres med kalibreringssertifikater. Dersom slike sertifikater ikke er tilgjengelige, skal luftfartøysoperatøren:oppgi luftfartøyprodusentens spesifikasjoner som fastsetter usikkerhetsnivåer for drivstoffmålingssystemer om bord i luftfartøyet, oglegge frem dokumentasjon for utførte rutinekontroller for tilfredsstillende drift av drivstoffmålingssystemene.
For alle andre komponenter i overvåkningsmetoden, kan usikkerhetsmomenter være basert på en konservativ fagmessig vurdering, hvor et estimert antall flygninger innenfor rapporteringsperioden tas i betraktning.
Luftfartøysoperatøren skal jevnlig kontrollere mengden fylt drivstoff (fuel uplift) slik det fremgår av fakturaer mot mengden fylt drivstoff (fuel uplift) slik det fremgår av måleutstyr om bord i flyet. Dersom avvik observeres, skal luftfartøysoperatøren gjennomføre nødvendige korrigeringer i henhold til § 9-4.
Nytt vedlegg 8 skal lyde:
Distanse skal beregnes ved å addere storsirkeldistanse med 95 km.
Storsirkeldistansen skal beregnes anslagsvis ved hjelp av systemet omhandlet i artikkel 3.7.1.1 i Chicago-konvensjonen vedlegg 15. Lufthavners lengde- og breddegrad skal hentes enten fra data for lufthavners lokalitet publisert i Aeronautical Information Publication (AIP) i henhold til Annex 15 i Chicago-konvensjonen, eller fra annen kilde som inneholder AIP-data. Distanser beregnet av programvare eller av en tredjepart kan også brukes, såfremt beregningsmetoden er basert på formelen i annet ledd og på AIP- data.
Nyttelast beregnes ved å addere vekten av frakt og post (i tonn) med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn).
a) Vekten av frakt og post
Ved beregning av vekten av frakt og post skal en benytte faktisk vekt eller standard vekt slik dette fremgår av vekt- og balansedokumentasjon for kvotepliktige flygninger.
Ved beregning av vekten av frakt og post skal man ikke regne med tara vekt av paller og konteinere som ikke anses som frakt. Man skal heller ikke regne med servicevekten, herunder vekten av catering og flyttbart serviceutstyr for passasjerer samt drikkevann og toalettkjemikalier (service weight).
b) Vekten av passasjerer og innsjekket bagasje
Luftfartøysoperatøren kan velge én av følgende to metodetrinn for beregning av vekt av passasjerer og innsjekket bagasje:
Metodetrinn 1:
Luftfartøysoperatøren skal regne en standard vekt på 100 kg for hver passasjer og vedkommendes innsjekkede bagasje.
Metodetrinn 2:
Luftfartøysoperatøren skal regne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje slik den fremgår av vekt- og balansedokumentasjonen for hver flygning.
Luftfartøysoperatøren skal ha en forståelse av hovedkildene til usikkerhet ved beregning av tonn-kilometerdata.
Luftfartøysoperatøren skal jevnlig utføre passende kontrollaktiviteter og umiddelbart gjøre korrigeringer dersom uregelmessigheter observeres.
§ 9-4 første ledd skal lyde:
For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-5 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-4 nytt annet ledd skal lyde:
For behandling av søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk etter forordning (EU) 2018/2067 artikkel 34a som gjennomført i § 2-2 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5.(gebyr for godkjenning av utslippsrapport fra industrivirksomheter og utslipps/tonn-kilometerrapport fra luftfartøysoperatører)
For arbeid med godkjenning av utslippsrapporter i samsvar med klimakvotelovens § 15 skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser:høy gebyrklasse:kr40 000,-middels gebyrklasse:kr22 000,-lav gebyrklasse:kr5 700,-
Det skal betales gebyr etter lav gebyrklasse for godkjenning av verifiserte utslippsrapporter utført i samsvar med MR- og AV-forordningene, gjennomført i denne forskrifts § 2-1 og § 2-2. For virksomheter med utslipp under 25 000 tonn per år skal det ikke betales gebyr for godkjenning av verifiserte utslippsrapporter som nevnt i første punktum.
Det skal betales gebyr etter middels eller høy gebyrklasse for arbeid med utslippsrapporter med mangler som nevnt i MR-forordningen art. 70.
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport.
Dersom gjennomgang av utslippsrapporten er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for høy gebyrklasse, benyttes satsene i forurensningsforskriftens § 39-4.
§ 9-5 andre ledd siste setning skal lyde:
For virksomheter som ut fra totale estimerte kvotepliktige utslipp for perioden 2013–2020 faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< 25 000 tonn) i henhold til artikkel 47 i MR-forordningen, skal det ikke betales gebyr for godkjenning av utslippsrapporter som nevnt i første punktum.
I vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt, tabell 1: Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet, endres karbonlekkasjestatus til ja for følgende produkter:ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)GipsmørtelGips bestående av kalsinert gips eller kalsiumsulfat, herunder gipsmørtel til bruk i bygninger, vevd stoff, overflatepapir, tannlegebehandling, og til miljøforbedrende tiltak, i tonn gips.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene oppmaling, tørking, og kalsinering er inkludert.Ja0,048Tørr sekundærgipsTørr sekundærgips (syntetisk gips som gjenvunnet biprodukt fra kraftindustri eller gjenvunnet materiale fra bygge- og riveavfall) i tonn produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til tørking av sekundærgips er inkludert.Ja0,017
I vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt, tabell 2: Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet, endres karbonlekkasjestatus til ja for følgende produkt:ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Er utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)GipsplaterPlater, tavler, fliser og lignende av gips eller gipsblandinger, (ikke) bekledd eller forsterket kun med papir eller kartong, unntatt produkter med gips som bindemiddel ornamentert (i tonn kalsiumsulfat-hemihydrat).HD-gipsfiberplater er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene maling, tørking, kalsinering og tørking av plater er inkludert.Ja0,131
I vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje, tilføyes følgende NACE- og PRODCOM-koder og sektorer i tabellen:NACE-kodeSektor26.53Produksjon av gips26.62Produksjon av gips og gipsprodukter til bygningsformålPRODCOM-kodeSektor15311230Mel, flak, granuler og pelleter av poteter15311250Poteter, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, fryste15515533Myse også modifisert, som pulver, granulat eller i annen fast form28401133Drivaksler, herunder kamaksler og veivaksler, og veiver av pressmidd stål
§ 9-5 første ledd skal lyde:
For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-5 andre ledd skal lyde:
Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.
§ 9-6 første ledd skal lyde:
For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)
For arbeid med søknad om forenklet verifikasjon etter artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører skal det betales et gebyr til statskassen etter satser for endring av tillatelse i Forurensningsforskriften § 39-5. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med vurdering av søknaden.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)
For arbeid med søknad om forenklet verifikasjon etter artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører skal det betales et gebyr til statskassen etter satser for endring av tillatelse i Forurensningsforskriften § 39-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med vurdering av søknaden.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)
For arbeid med søknad om forenklet verifikasjon etter forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31 skal det betales et gebyr til statskassen etter satser for endring av tillatelse i forurensningsforskriften § 39-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med vurdering av søknaden.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
Ved tilsyn med at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8.(unntak fra gebyr)
Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.
Ny § 10-1 skal lyde:
§ 10-1.(utdeling av kvoter)
Klima- og forurensningsdirektoratet deler hvert år ut det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-6, § 6-2 eller § 6-3. Utdelingen av kvoter skjer ved at Det norske registeret for klimakvoter innen 28. februar hvert år overfører et gitt antall kvoter til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter i forbindelse med tildeling fra den felleseuropeiske kvotereserven forbeholdt luftfartøysoperatører, finner sted senest 28. februar 2017.
Dersom den kvotepliktige har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til i henhold til vedtak om tildeling av kvoter etter § 3-6, § 6-2 eller § 6-3, skal Det norske registeret for klimakvoter skal fjerne overskytende kvoter fra vedkommendes konto.
Før Det norske registeret for klimakvoter fjerner de overskytende kvotene, skal den kvotepliktige varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, med mindre vedkommende allerede på annen måte har hatt rimelig anledning til å uttale seg, varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, eller det er grunn til å frykte at det vil vanskeliggjøre fjerningen.
§ 10-2 (någjeldende § 9-2) blir til § 10-3.
§ 10-3 (någjeldende § 9-3) blir til § 10-4.
§ 10-4 (någjeldende § 9-4) blir til § 10-5.
§ 10-5 (någjeldende § 9-5) blir til § 10-6.
I vedleggene gjøres følgende endringer:
Vedlegg 7 punkt 5, siste setning skal lyde:
Dersom avvik observeres, skal luftfartøysoperatøren gjennomføre nødvendige korrigeringer i henhold til § 9-5.
Nytt vedlegg 10 skal lyde:
ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)KoksKoksovnkoks (som stammer fra forkoksing av kokskull ved høy temperatur) eller gassverkkoks (biprodukt fra gassverk), uttrykt i tonn tørr koks. Lignittkoks er ikke dekket av denne utslippsstandarden.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til koksovnens prosessenheter, H2S/NH3-forbrenning, kulloppvarming, koksgassekstraksjon, avsvovlingsenhet, destilleringsenhet, dampgeneratoranlegg, trykkregulering i batterier, biologisk vannrensing, diverse oppvarming av biprodukter og hydrogenutskiller, og rensing av koksovnsgass er inkludert.Ja0,286Sintring av malmAgglomerert jernholdig produkt som inneholder jernmalm finstoff, slaggdannere og jernholdige resirkulerte materialer med kjemiske og fysiske egenskaper slik som basisitet, mekanisk styrke og permeabilitet som trengs for å tilføre jern og nødvendige slaggmaterialer til en jernmalmreduksjonsprosess.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetens sintringsanlegg, tenning, dosering og blanding av råmaterialer, varmesikting, sinteravkjøling, kaldsikting, og dampgenerering er inkludert.Ja0,171Varmt metallFlytende jern, mettet med karbon, for videre bearbeiding.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til masovn og behandlingsenheter for varmt metall, herunder forvarming og behandling av luft og oksygen til innblåsning i masovn, sekundær-metallurgiske prosesser, vakuumøser, støpeenheter (inkludert kapping), slaggbehandling, chargetilberedning, behandling av masovngass, støvrenseanlegg, forvarming av skrapjern, kulltørking for kullpulverinjeksjon, direkte reduksjon, forvarming av utstøpt metall, komprimering av luft, behandling av støv (brikettering), behandling av slam (brikettering), dampinjeksjon i masovn, dampgenerator, avkjøling av konvertergass og diverse andre kilder er inkludert.Ja1,328Prebake-anoderAnoder for bruk i aluminiumselektrolyse, som består av petrolkoks, bek og normalt resirkulerte anoder, og som er formet med den hensikt for å passe i et spesifikt smelteverk og som bakes i en anodebakeovn til en temperatur på rundt 1150 °C.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av prebake-anoder er inkludert.Ja0,324AluminiumUbearbeidet og ulegert flytende aluminium fra elektrolyse.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til elektrolyseproduksjonstrinnet er inkludert.Ja1,514Grå sementklinkerGrå sementklinker regnet som total mengde klinker produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av grå sementklinker er inkludert.Ja0,766Hvit sementklinkerHvit sementklinker brukt som bindemiddel i blandinger slik som fugemidler, lim for keramiske fliser, isolasjon og festemørtel, industrigulvmørtel, ferdigblandet mørtel, reparasjonsmørtel, og vanntette belegg med et maksimalt gjennomsnittlig innhold av Fe2O3på 0,4 vektprosent, av Cr2O3på 0,003 vektprosent, og av Mn2O3på 0,03 vektprosent.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av hvit sementklinker er inkludert.Ja0,987KalkBrent kalk: kalsiumoksider (CaO) produsert ved dekarbonisering av kalkstein (CaCO3) til «standard pure» kalk med et innhold av fri CaO på 94,5 %. Kalk produsert og benyttet i renseprosesser i samme virksomhet er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av kalk, er inkludert.Ja0,954Kalsinert dolomitt (dolime)Kalsinert dolomitt (dolime), som er en blanding av kalsium- og magnesiumoksider, produsert ved dekarbonisering av dolomitt (CaCO3,MgCO3) med en rest av CO2som overstiger 0,25 %, et fritt MgO-innhold mellom 25 % og 40 % og en romvekt av det kommersielle produktet på under 3,05 g/cm3. Dolomitten skal angis som «standard pure dolime»-kvalitet med et fritt CaO-innhold på 57,4 % og et fritt MgO-innhold på 38,0 %.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av dolime er inkludert.Ja1,072Sintret dolimeBlanding av kalsium- og magnesiumoksider, som utelukkende anvendes til fremstilling av ildfast stein og andre ildfaste produkter, og som har en romvekt på minst 3,05 g/cm3.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av sintret dolime er inkludert.Ja1,449FloatglassFloat/matt/polert glass (som tonn glass ut fra lehr).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene smelting, raffinering, etterbehandling, bad og lehr er inkludert.Ja0,453Flasker og krukker av fargeløst glassFlasker av fargeløst glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker), med unntak av ekstra hvite flintprodukter med et jernoksidinnhold lavere enn 0,03 vektprosent uttrykt som Fe2O3og fargekoordinater i intervallene L fra 100 til 87, a fra 0 til –5, og b fra 0 til 3 (ved bruk av CIELAB definert av Commission Internationale d'Éclairage) uttrykt som tonn pakket produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene materialhåndtering, smelting, forming, etterfølgende prosessering, pakking, og hjelpeprosesser er inkludert.Ja0,382Flasker og krukker av farget glassFlasker av farget glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker) uttrykt som tonn pakket produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene materialbehandling, smelting, forming, nedstrøms prosessering, pakking og tilhørende prosesser er inkludert.Ja0,306Kontinuerlige glassfibertrådprodukterSmeltet glass for produksjon av filamenttrådprodukter, herunder oppkuttet tråd, roving, garn, samt kortfiber og matter (uttrykt i tonn smeltet glass klar til trekking).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene glassmelting i ovn og glassraffinering er inkludert.Nedstrømsprosesser for å konvertere fibrene til salgbare produkter er ikke inkludert i utslippsstandarden.Ja0,406MursteinMurstein (fasadestein) med en tetthet på > 1000 kg/m3benyttet i murarbeid basert på NS-EN 771-1, unntatt belegningsstein, klinkerbrikker, og blådempet fasadestein.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.Ja0,139BelegningssteinTeglstein benyttet for belegning i henhold til EN 1344.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassgassrensing er inkludert.Ja0,192TaksteinTakstein som definert i NS-EN 1304:2005 unntatt blådempede takstein og tilbehør.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.Ja0,144Spraytørket pulverSpraytørket pulver for produksjon av tørrpressede vegg- og gulvfliser i tonn pulver produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av spraytørket pulver er inkludert.Ja0,076GipsmørtelGips bestående av kalsinert gips eller kalsiumsulfat, herunder gipsmørtel til bruk i bygninger, vevd stoff, overflatepapir, tannlegebehandling, og til miljøforbedrende tiltak, i tonn gips.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene oppmaling, tørking, og kalsinering er inkludert.Nei0,048Tørr sekundærgipsTørr sekundærgips (syntetisk gips som gjenvunnet biprodukt fra kraftindustri eller gjenvunnet materiale fra bygge- og riveavfall) i tonn produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til tørking av sekundærgips er inkludert.Nei0,017Kortfiber sulfatmasseTrefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 1–1,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter som krever spesifikk jevnhet og volum, herunder tissue/mykpapir og trykkpapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1), er inkludert.Andre aktiviteter regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,12Langfiber sulfatmasseTrefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 3–3,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter der styrken er viktig, herunder emballasjepapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,06Sulfittmasse, termo-mekanisk masse og mekanisk masseSulfittmasse (bleket og ubleket) produsert ved en spesifikk metode, herunder treflis kokt under trykk i en bisulfittholdig kokevæske, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Mekanisk masse (bleket og ubleket): TMP (termomekanisk masse) og slipmasse gitt som netto salgbart produkt i Adt.3Mindre undergrupper av halvkjemiske masser, CTMP (kjemitermomekanisk masse) og dissolving masse er ikke inkludert.Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, kjemikalie-gjenvinningskjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,02ReturfibermasseMasse fremstilt fra returpapir, kartong eller andre materialer av cellulosefiber, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i produksjonen av masse fra returpapir og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) er inkludert. Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,039AvispapirAvispapirkvaliteter (ruller eller ark), angitt som netto salgbart produkt i Adt,3benyttet til trykking av papiraviser produsert av slipmasse og/eller mekanisk masse eller returfibermasse, eller en blanding av disse to massetypene.Flatevekter varierer vanligvis fra 40 til 52 g/m2, men kan være opp mot 65 g/m2.Avispapir er maskinglattet eller lett kalandrert, hvitt eller svakt farget og brukes i trykkpresse, offset eller i flexo-trykk.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,298Ubestrøket finpapirBåde ubestrøket mekanisk og ubestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt:31. Ubestrøket trefritt papir egnet for trykking eller andre grafiske formål fremstilt hovedsakelig fra ulike typer ny fiber, med varierende innhold av mineralsk fyllstoff og ulike prosesser for overflatebehandling.2. Ubestrøket mekanisk papir med spesifikke papirkvaliteter produsert fra mekanisk masse, herunder brukt til emballasje eller grafiske formål/magasiner.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,318Bestrøket finpapirOmfatter både bestrøket mekanisk/treholdig og bestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.31. Bestrøket trefritt papir produsert fra fiber som hovedsakelig kommer fra kjemiske masseprosesser, der bestrykning inngår som en integrert del av papirfremstillingen. Brukes til publikasjoner.2. Bestrøket mekanisk papir produsert fra mekanisk masse brukt til grafiske formål/magasiner.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,318Tissue/mykpapirTissue/mykpapir angitt som netto salgbart produkt på maskinrull, herunder tissue/mykpapir og annet hygienepapir til bruk i husholdninger, handel og industri.TAD (Through Air Dried) er ikke inkludert.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel bruk direkte i produksjonsprosessen er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Videreforedling fra maskinruller til ferdig produkt er ikke inkludert.Ja0,334Testliner og flutingTestliner og fluting angitt som netto salgbart produkt i Adt.31. Testliner omfatter kartong som oppfyller spesifikke testkrav fra emballasjeindustrien og brukes som utvendig lag i bølgepapp. Testliner produseres hovedsakelig fra resirkulert fiber.2. Fluting er den midterste delen av bølgepapp, og er hovedsakelig produsert fra resirkulert fiber. Kartong produsert fra kjemisk- og halvkjemisk masse er inkludert.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,248Ubestrøket kartongOmfatter ubestrøkne produkter, angitt som netto salgbart produkt i Adt3med ett eller flere sjikt.Ubestrøket kartong hovedsakelig brukt til emballasje for forbrukerprodukter, der de viktigste egenskapene er styrke, stivhet og brettegenskaper. Fremstilles av ny og/eller resirkulert fiber.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,237Bestrøket kartongOmfatter bestrøkne produkter med ett eller flere sjikt, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Bestrøket kartong lages av ny og/eller resirkulert fiber, har gode bretteegenskaper, stivhet og rivestyrke. Bestrøket kartong brukes hovedsakelig til kommersielle formål der det er behov for å formidle kommersiell informasjon, for eksempel på emballasje for næringsmidler, legemidler, kosmetikk osv.Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,273SalpetersyreSalpetersyre (HNO3), registreres i tonn HNO3(100 %)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av salpetersyre og til destruksjon av N2O, unntatt produksjon av ammoniakk, er inkludert.Ja0,302AdipinsyreAdipinsyre, angitt som tonn tørr ren adipinsyre, lagret i silo eller emballert i storsekk.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av adipinsyre, og til destruksjon av N2O, er inkludert.Ja2,79Vinylkloridmonomer (VCM)Vinylklorid (kloretylen)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene direkte klorering, oksyklorering og til krakking av EDC til VCM, er inkludertJa0,204Fenol/acetonSummen av fenol, aceton, og biproduktet α-metylstyren som total produksjon.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av fenol og aceton, herunder luftkompresjon, hydroperoksidasjon, gjenvinning av kumol fra luft, konsentrering og spalting, fraksjonering og rensing av produkt, krakking av tjære, gjenvinning og rensing av acetofenon, gjenvinning av AMS til eksport, hydrogenerering av AMS til ISB resirkulering, avfallsvannsrensing (første avfallsvannsstripper), kjølevannsgeneratorer (for eksempel kjøletårn), bruk av kjølevann (sirkulasjonspumper), fakler og i forbrenningsovner (selv om de fysisk befinner seg utenfor systemgrensene) i tillegg til bruk av støttebrensel, er inkludert.Ja0,266S-PVCPolyvinylklorid; ikke blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 50–200 μm.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av S-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludertJa0,085E-PVCPolyvinylklorid som ikke er blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 0,1–3 μm.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av E-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludert.Ja0,238Natriumkarbonat (Na2CO3)Natriumkarbonat (Na2CO3) som bruttoproduksjon, unntatt natriumkarbonat med høy tetthet som oppstår som biprodukt ved kaprolaktam-produksjon.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene rensing av saltvann, kalsinering av kalkstein og produksjon av lesket kalk, absorbering av ammoniakk, felling av NaHCO3, filtrering eller utskilling av NaHCO3– krystaller fra moderlut, dekomponering av NaHCO3til Na2CO3, gjenvinning av ammoniakk og komprimering eller fremstilling av natriumkarbonat med høy tetthet er inkludert.Ja0,843
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt i en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
For bestemmelse av indirekte utslipp ved produksjon av disse produktene, skal det totale elektrisitetsforbruket innenfor systemgrensene tas i betraktning.ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Er utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)RaffineriprodukterBlanding av raffineriprodukter med mer enn 40 % lette produkter (bensin, herunder flybensin, bensinbrensel til jetmotorer, andre lette oljer av råolje/lette preparater, petroleum, herunder petroleumsbrensel til jetmotorer, samt gassoljer) uttrykt som CO2-vektede tonn (CWT).Alle prosesser ved et raffineri som faller inn under definisjonen av en av CWT-prosessfunksjonene og tilhørende ikke-prosessrelaterte aktiviteter som foregår inne på raffineriområdet, slik som tanking, sammenblanding, behandling av prosessavløpsvann er inkludert.Ja0,0295EAF-karbonstålStål som inneholder mindre enn 8 % metalliske legeringselementer og sporelementer i en slik mengde at bruken av stålet er begrenset til formål hvor det ikke kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.Ja0,283Høylegert EAF-stålStål som inneholder 8 % eller mer av metalliske legeringselementer, eller der det kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, nedkjølingsgrop, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.FeCr-konvertor og kryogen-oppbevaring av industrigasser er ikke inkludert.Ja0,352StøpejernStøpt jern uttrykt i tonn flytende jern, ferdig legert, slaggfritt og klart for støping.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosesstegene smelting, støping, kjernefremstilling, og ferdigbehandling er inkludert.Ja0,325MineralullIsolasjonsprodukter av mineralull til varme-, lyd- og brannisolering fremstilt av glass, stein eller slagg.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene smelting, fiberdannelse og injeksjon av bindemiddel, herding og tørking, samt formgivning er inkludert.Nei0,682GipsplaterPlater, tavler, fliser og lignende av gips eller gipsblandinger, (ikke) bekledd eller forsterket kun med papir eller kartong, unntatt produkter med gips som bindemiddel ornamentert (i tonn kalsiumsulfat-hemihydrat).HD-gipsfiberplater er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene maling, tørking, kalsinering og tørking av plater er inkludert.Nei0,131Carbon black/sotCarbon black/sot fra ovner. Carbon black/sot i avgass fra ovner og fakler er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av carbon black fra ovner, herunder etterbehandling, pakking og fakling er inkludert.Ja1,954AmmoniakkAmmoniakk (NH3), registrert i tonn produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av ammoniakk og mellomproduktet hydrogen er omfattet.Ja1,619DampkrakkingBlanding av høyverdige kjemikalier (HVK) uttrykt som total masse av acetylen, etylen, propylen, butadien, benzen og hydrogen, unntatt HVK fra tilleggsføde (hydrogen, etylen, andre HVK), med et etyleninnhold i den totale produksjonsmiksen på minst 30 vektprosent og et innhold av HVK, brenselgass, butener og flytende hydrokarboner som totalt utgjør minimum 50 vektprosent av den totale produktmiksen.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av høyverdige kjemikalier er inkludert. Regnes i rent produkt eller mellomprodukt med et konsentrasjonsnivå av den respektive HVK i den minst foredlede salgbare formen (rå C4-uhydrert pygass).C4-ekstraksjon (butadien-anlegg), C4-hydrering, hydrobehandling av pyrolysebensin og ekstraksjon av aromater, samt logistikk og lagring i den daglige driften, er ikke inkludert.Ja0,702AromaterBlanding av aromater uttrykt som CO2-vektede tonn (CWT).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til enhetene pygass- hydrobehandling, benzen/toluen/xylen (BTX)-ekstraksjon, TDP, HDA, xylen- isomerisering, p- xylenenheter, kumol- og sykloheksan-produksjon er inkludert.Ja0,0295StyrenStyrenmonomer (vinylbenzene, CAS-nummer: 100-42-5)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av styren, inkludert mellomproduktet etylbenzen (den mengden som benyttes som føde i styren-produksjonen) er inkludert.Ja0,527Hydrogen (H2)Ren hydrogen (H2) og blandinger av H2og karbonmonoksid (CO) med et H2-innhold på minst 60 % molfraksjon av totalinnhold av H2og CO, basert på den sammenlagte H2– og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevante delinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes i 100 % H2.Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til H2-produksjon og separasjon av H2og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:a) Punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarboner og eventuelle separate brensler tilføres.b) Punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2og CO tas ut.c) Punkter der det tilføres eller tas ut varme.Ja8,85SyntesegassBlandinger av hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO) med et H2-innhold på < 60 % molfraksjon av totalinnhold av H2og CO, basert på den sammenlagte H2– og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevantedelinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes som 47 volumprosent H2.Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av syntesegass og separasjon av H2og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:a) punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarbon og eventuelle separate brensler tilføresb) punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2og CO tas ut.c) punkter der det tilføres eller tas ut varme.Ja0,242Etylenoksid/etylenglykolUtslippsstandarden omfatter produktene etylenoksid (EO, høy renhet), monoetylenglykol (MEG, standard kvalitet + fiberkvalitet (høy renhet)), dietylenglykol (DEG) og trietylenglykol(TEG).Total mengde produkt uttrykkes som EO-ekvivalenter (EOE), definert som mengde EO (masse) i en masseenhet med det spesifikke glykolproduktet.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til utslipp assosiert med prosessenheter for EO-produksjon, EO-rensing og glykolseksjonering er inkludert.Ja0,512
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippsstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt og med en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
Utslippsstandarden for raffineriprodukter som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2-vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.CWT-funksjonBeskrivelseBasis (1000 tonn/år)CWT-faktorAtmosfærisk destillering av råoljeMild råoljeenhet (MCU), standard råoljeenhet (SCU).F1,00VakuumdestillasjonMild vakuumfraksjonering, Standard vakuumkolonne, vakuum-fraksjoneringskolonne.Faktoren for vakuumdestillasjon inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuumenheten for tung føde (HFV). Siden denne enheten alltid fungerer i serie med vakuumenheten for lett føde (MVU), regnes ikke HFV-kapasiteten separat.F0,85Fjerning av asfalt fra løsemidlerKonvensjonelt løsemiddel, superkritisk løsemiddel.F2,45VisbreakingAtmosfærisk destillasjonsrest (med/uten «soaker drum»).Vakuum bunnfallføde (med/uten «soaker drum»).Visbreakingfaktoren inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.F1,40Termisk krakkingFaktoren for termisk krakking inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.F2,70Forsinket forkoksingForsinket forkoksing.F2,20VæskeforkoksingVæskeforkoksing.F7,60Fleksibel forkoksingFleksibel forkoksing.F16,60KokskalsineringOvn med vertikal akse, roterende regenerator med horisontal akse.P12,75Væskekatalytisk krakking (FCC)Væskekatalytisk krakking (FCC), mild katalytisk krakking av destillasjonsrester, katalytisk krakking av destillasjonsrester.F5,50Annen katalytisk krakkingHoudry katalytisk krakking, termofor katalytisk krakking (katalytisk reformering).F4,10Hydrokrakking av destillat/gassoljeMild hydrokrakking, hard hydrokrakking, nafta-hydrokrakking.F2,85Hydrokrakking av destillasjonsrestH-olje, LC-FiningTMog Hycon.F3,75Hydrogenbehandling av nafta/bensinBenzenmetning, avsvovling av C4-C6-føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FCC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM-prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.F1,10Hydrogenbehandling av parafin/dieselAromatisk metning, konvensjonell hydrogenbehandling, hydrogenering av aromatiske løsemidler, hydrogenbehandling av konvensjonelt destillat, hydrogenbehandling av High Severity-destillat, hydrogenbehandling av Ultra-high Severity-destillat, avvoksing av middels destillat, S-ZorbTM-prosessen, selektiv hydrogenbehandling av destillater.F0,90Hydrogenbehandling av destillasjonsresterAvsvovling av rester fra atmosfærisk destillasjon eller vakuumdestillasjon.F1,55Hydrogenbehandling av vakuum-gassoljeHydrogenavsvovling/denitrifikasjon, hydrogenavsvovling.F0,90HydrogenfremstillingDampreformering av metan, dampreformering av nafta, enheter for delvis oksidasjon av lette føder.Faktoren for hydrogenproduksjon inkluderer også energiforbruk og utslipp for rensing (H2PURE), men kapasiteten skal ikke regnes separat.P300,00Katalytisk reformeringKontinuerlig regenerering, syklisk, semi-regenerativ, AROMAX.F4,95AlkyleringAlkylering med HF-syre, alkylering med svovelsyre, polymerisering av C3-olefinføde, polymerisering av C3/C4-føde, Dimersol.Faktoren for alkylering/polymerisering inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for syre-regenerering (ACID), men kapasiteten skal ikke regnes separat.P7,25C4-isomeriseringC4-isomerisering.Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIB), korrelert med C4-isomerisering.R3,25C5/C6-isomeriseringC5/C6-isomerisering.Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIH), korrelert med C5-isomerisering.R2,85OksygenatfremstillingMBTE-destillasjonsenheter, MTBE-ekstraksjonsenheter, produksjon av ETBE, TAME, isookten.P5,60PropenfremstillingKjemisk kvalitet, polymerkvalitet.F3,45AsfaltproduksjonProduksjon av asfalt og bitumen.Produksjonstallet skal inkludere polymer-modifisert asfalt. Faktoren inkluderer blåsing.P2,10Blanding av polymermodifisert asfaltBlanding av polymermodifisert asfalt.P0,55SvovelgjenvinningSvovelgjenvinning.Faktoren for svovelgjenvinning inkluderer også energiforbruk og utslipp for gjenvinning av restgass (TRU) og H2S Springer-enhet (U32), men kapasiteten skal ikke regnes separat.P18,60Ekstraksjon av aromatisk løsemiddelASE: ekstraksjonsdestillering, ASE: væske/væskeekstraksjon, ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering.Faktoren dekker alle føder, inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.F5,25HydrodealkyleringHydrodealkylering.F2,45TDP/TDADisproporsjonering/dealkylering av toluen.F1,85Produksjon av sykloheksanProduksjon av sykloheksan.P3,00Xylen-isomeriseringXylen-isomerisering.F1,85Produksjon av paraxylenAdsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylen.Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.P6,40Produksjon av metaxylenProduksjon av metaxylen.P11,10Produksjon av ftalsyre-anhydridProduksjon av ftalsyre-anhydrid.P14,40Produksjon av maleinsyre-anhydridProduksjon av maleinsyre-anhydrid.P20,80Produksjon av etylbenzenProduksjon av etylbenzen.Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for destillering av etylbenzen.P1,55Produksjon av kumolProduksjon av kumol (isopropylbenzen).P5,00Produksjon av fenolProduksjon av fenol.P1,15Ekstraksjon av løsemidler fra smøreoljeEkstraksjon av løsemidler fra smøreolje: furfural, NMP, fenol eller SO2som løsemiddel.F2,10Avvoksing av smøreolje med løsemiddelAvvoksing av smøreolje med løsemiddel: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.F4,55Katalytisk voks-isomeriseringKatalytisk voks-isomerisering og avvoksing, selektiv voks-krakking.F1,60Hydrogenkrakking av smøreoljeHydrogenkrakking med multifraksjons-destillasjon, Hydrogenkrakking med vakuumstripper.F2,50Avfetting av voksAvfetting av voks: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.P12,00Hydrogenbehandling av smøreolje/voksHydro-finishing av smøreolje med vakuumstripper, hydrogenbehandling av smøreolje med multifraksjonsdestillasjon, hydrogenbehandling av smøreolje med vakuumstripper, hydro finishing av voks med vakuumstripper, hydrogenbehandling av voks med multifraksjons-destillasjon, hydrogenbehandling av voks med vakuumstripper.F1,15Hydrogenbehandling av løsemidlerHydrogenbehandling av løsemidler.F1,25LøsemiddelfraksjoneringLøsemiddelfraksjonering.F0,90Molekylsil for C10+parafinerMolekylsil for C10+parafiner.P1,85Delvis oksidering av restføde (POX) til brensel/drivstoffPOX syntetisk gass til brensel/drivstoff.SG8,20Delvis oksidering av restføde (POX) til hydrogen eller metanolPOX syntesegass til hydrogen eller metanol, POX syntetisk gass til metanol.Faktoren inkluderer energiforbruk og utslipp for omdanning av CO og rensing av H2(U71), men kapasiteten skal ikke regnes separat.SG44,00Metanol fra syntetisk gassMetanol.P-36,20LuftseparasjonLuftseparasjon.P (MNm3O2)8,80Fraksjonering av innkjøpt NGL.Fraksjonering av innkjøpt NGL.F1,00Behandling av avgassDe-SOx og de-NOx.F (MNm3)0,10Behandling og kompresjon av brenselsgass for salgBehandling og kompresjon av brenselsgass for salg.kW0,15Avsalting av sjøvannAvsalting av sjøvann.P1,15
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F), reaktorføde (R, inkluderer resirkulering), produktføde (P), produksjon av syntesegass til POX-enheter (SG).
Utslippsstandarden for aromater som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2-vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.CWT-funksjonBeskrivelseBasis (1000 tonn/år)CWT-faktorNafta/bensin hydrogenbehandlingBenzenmetning, avsvovling av C4-C6-føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM-prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.F1,10Ekstraksjon av aromatisk løsemiddelASE: ekstraksjonsdestillering,ASE: væske/væskeekstraksjon,ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestilleringFaktoren dekker alle føder inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.F5,25TDP/TDADisproporsjonering/dealkylering av toluenF1,85HydrodealkyleringHydrodealkyleringF2,45Xylen-isomeriseringXylen-isomeriseringF1,85Produksjon av paraxylenAdsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylenFaktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.P6,40Produksjon av sykloheksanProduksjon av sykloheksanP3,00Produksjon av kumolProduksjon av kumol (isopropylbenzen)P5,00
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F) og produktføde (P).
Nytt vedlegg 11 skal lyde:
Utslippstandard for varme62,3 kvoter pr. TJUtslippsstandard for brensel56,1 kvoter pr. TJ
Nytt vedlegg 12 skal lyde:
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt er medianen av virksomhetens årlige produksjon av produktet i basisperioden. Enheten for det historiske aktivitetsnivået skal angis som tonn per år.
Ved bestemmelse av medianverdien skal kun kalenderår med minst én dags drift tas med i betraktning.
I de tilfeller der det enkelte år i basisperioden ikke har vært drift ved delinstallsjonen, men likevel drift ved virksomheten, skal disse årene med null i historisk aktivitetsnivå tas med i bestemmelsen av medianverdien for delinstallasjonen.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal det historiske aktivitetsnivået beregnes ut fra opprinnelig installert kapasitet multiplisert med faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme er medianen av årlig historisk import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for brensel er medianen av årlig historisk forbruk av brensel i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ pr. år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjon med prosessutslipp, er medianen av de årlige historiske prosessutslippene i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som CO2-ekvivalenter per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
For virksomheter som kun delvis er i drift, herunder virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, skal også år med null i historisk aktivitetsnivå inngå i bestemmelsen av medianverdien, beskrevet i punkt 1–4, dersom følgende betingelser er oppfylt:virksomheten har tilstrekkelig godtgjort at den er delvis i drift, ogvirksomheten er kvotepliktig, ogdet er teknisk mulig å starte driften på kort varsel og det utføres jevnlig vedlikehold.
Nytt vedlegg 13 skal lyde:
Historisk aktivitetsnivå for raffineriprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:der:HANCWTHistorisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO2-vektet tonn)Gjennomstrømningi,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperiodenCWTiCWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt. 3.GjennomstrømningAR,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen «Atmosfærisk rådestillasjon» i år k i basisperioden
Funksjonene for CO2-vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2-vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 3.
Historisk aktivitetsnivå for kalkprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:der:HANkalk,standardHistorisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon uttrykt som tonn standard, ren kalkmCaO,kInnhold av fritt CaO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 85 %.mMgO,kInnhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 0,5 %HANkalk,ukorrigert,kUkorrigert historisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon i år k av basisperioden, uttrykt som tonn kalk
Historisk aktivitetsnivå for produkter av dolime i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:der:HANdolime,standardHistorisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime uttrykt som tonn standard, ren dolimemCaO,kInnhold av fritt CaO i produsert dolime i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 52 %mMgO,kInnhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 33 %.HANdolime,ukorrigert,kUkorrigert historisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime i år k av basisperioden, uttrykt som tonn dolime
Historisk aktivitetsnivå for produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:der:HANHVK,nettoHistorisk aktivitetsnivå for høyverdige kjemikalier (HVK), uten høyverdige kjemikalier produsert fra tilleggsføde, uttrykt som tonn HVKHANHVK,total,kHistorisk aktivitetsnivå for total produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVKHTFH,kHistorisk tilleggsføde av hydrogen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn hydrogenHTFE,kHistorisk tilleggsføde av etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn etylenHTFAndreHVK,kHistorisk tilleggsføde av andre høyverdige kjemikalier (HVK) enn hydrogen og etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVK
Det historiske aktivitetsnivå for produksjon av aromater skal for basisperioden bestemmes på etter følgende formel:hvor:HANCWThistorisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO2-vektet tonn)Gjennomstrømningi,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperiodenCWTiCWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt 4
Funksjonene for CO2-vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2-vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 4.
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av hydrogen skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:hvor:HANH2historisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til 100 % hydrogenHPVandel,H2,kdet historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperiodenHANH2+CO,khistorisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (dvs. ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av syntesegass skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:hvor:HANsyntesegasshistorisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon omregnet til 47 % hydrogenHPVandel,H2,kdet historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperiodenHANH2+CO,khistorisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (det vil si ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av etylenoksid/etylenglykoler skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:hvor:HANEO/EGhistorisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid/etylenglykol uttrykt i tonn etylenoksidekvivalenterHANi,khistorisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid eller etylenglykol i år k i basisperioden, uttrykt i tonnOFEOE,iomregningsfaktor for etylenoksid eller etylenglykol i forhold til etylenoksidFølgende omregningsfaktorer skal benyttes:Etylenoksid: 1,000Monoetylenglykol: 0,710Dietylenglykol: 0,830 Trietylenglykol: 0,880
Nytt vedlegg 14 skal lyde:
Årlig tildeling av kvoter til en delinstallasjon med produksjon av vinylkloridmonomer (VCM) skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte: CO2-utslipp (angitt i tonn CO2) fra produksjon av VCM. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av VCM. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto: Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjonen av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UH2: Beregnet utslipp fra produksjonen av hydrogengass (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjon av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass gitt som TJ med utslippsstandard for brensel. Forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass er total akkumulert varmemengde i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USVCM: Utslippsstandard for VCM som gitt i vedlegg 10, angitt som kvoter/tonn VCM.
HANVCM: Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 (angitt som tonn VCM).
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte: CO2-utslipp (angitt i tonn CO2) fra produksjon av HVK. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av HVK. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto: Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjon av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl: Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjonen av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USHVK: Utslippsstandard for HVK produsert ved dampkrakking som gitt i vedlegg 10 uttrykt som kvoter/tonn HVK.
HANHVK,netto: Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 og vedlegg 13, uttrykt som tonn HVK.
HPH2: Historisk produksjon av hydrogen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn hydrogen.
HPE: Historisk produksjon av etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn etylen.
HPAndreHVK: Historisk produksjon av andre høyverdige kjemikalier enn hydrogen og etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn HVK.
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte: CO2-utslipp (angitt i tonn CO2) fra produksjon av relevant produkt. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er brukt ved produksjon av det relevante produktet.
Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet, eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto: Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11 Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl: Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USprodukt: Utslippsstandard for relevant produkt som gitt i vedlegg 10 angitt som kvoter/enhet for produktet.
HANprodukt: Historisk aktivitetsnivå for relevant produkt beregnet i henhold til vedlegg 10, og i henhold til vedlegg 10 for de produkter det er relevant for (angitt som enhet for produktet).
Nytt vedlegg 15 skal lyde:
NACE kodeSektor10.10Bryting av steinkull11.10Utvinning av råolje og naturgass13.10Bryting av jernmalm13.20Bryting av ikke-jernholdig malm unntatt uran- og thoriummalm14.11Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet14.22Utvinning av leire og kaolin14.30Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineraler14.40Produksjon av salt14.50Annen bryting og utvinning15.20Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer15.41Produksjon av uraffinerte oljer og fett15.62Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter15.83Produksjon av sukker15.91Produksjon av destillerte alkoholholdige drikkevarer15.92Produksjon av etylalkohol av gjærede råvarer15.93Produksjon av vin15.95Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer15.97Produksjon av malt17.11Bearbeiding og spinning av fibrer av bomullstype17.12Bearbeiding og spinning av fibrer av kardegarnstype17.13Bearbeiding og spinning av fibrer av kamgarnstype17.14Bearbeiding og spinning av fibrer av lintype17.15Tvinning og spinning av fibrer av silketype17.16Produksjon av sytråd17.17Bearbeiding og spinning av andre tekstilfibrer17.21Veving av stoffer av bomullstype17.22Veving av stoffer av kardegarnstype17.23Veving av stoffer av kamgarnstype17.24Veving av silke17.25Veving av andre tekstiler17.30Etterbehandling av tekstiler17.40Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær17.51Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer17.52Produksjon av tauverk og nett17.53Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær17.54Produksjon av tekstiler ellers17.60Produksjon av stoffer av trikotasje17.71Produksjon av strømpevarer17.72Produksjon av gensere, jakker og vester av trikotasje18.10Produksjon av klær av lær18.21Produksjon av arbeidstøy18.22Produksjon av annet yttertøy18.23Produksjon av undertøy og innertøy18.24Produksjon av klær og tilbehør ellers18.30Beredning og farging av pelsskinn. Produksjon av pelsvarer19.10Beredning av lær19.20Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler19.30Produksjon av skotøy20.10Saging, høvling og impregnering av tre20.20Produksjon av finer, kryssfiner, lamelltre, spon-, fiber- og andre bygnings- og møbelplater av tre20.52Produksjon av varer av kork, strå og flettematerialer21.11Produksjon av papirmasse21.12Produksjon av papir og papp21.24Produksjon av tapeter22.15Forlagsvirksomhet ellers23.10Produksjon av kullprodukter23.20Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter23.30Produksjon av kjernebrensel24.12Produksjon av fargestoffer og pigmenter24.13Produksjon av andre uorganiske kjemikalier24.14Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer24.15Produksjon av gjødsel og nitrogenforbindelser24.16Produksjon av basisplast24.17Produksjon av syntetisk gummi24.20Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkter24.41Produksjon av farmasøytiske råvarer24.42Produksjon av farmasøytiske preparater24.52Produksjon av parfyme og toalettartikler24.63Produksjon av eteriske oljer24.64Produksjon av fotokjemiske produkter24.65Produksjon av uinnspilte media24.66Produksjon av kjemiske produkter ellers24.70Produksjon av kunstfibrer25.11Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk26.11Produksjon av planglass26.13Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall26.15Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer26.21Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstander26.22Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materiale26.23Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materiale26.24Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk bruk26.25Produksjon av andre keramiske produkter26.26Produksjon av ildfaste keramiske produkter26.30Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser26.40Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire26.51Produksjon av sement26.52Produksjon av kalk26.81Produksjon av slipestoffer27.10Produksjon av jern og stål samt ferrolegeringer27.21Produksjon av rør og rørdeler av støpejern27.22Produksjon av andre rør og rørdeler av jern og stål27.31Kaldtrekking av stenger og profiler27.41Produksjon av edelmetaller27.42Produksjon av aluminium27.43Produksjon av bly, sink og tinn27.44Produksjon av kobber27.45Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers27.51Støping av jern27.53Støping av lettmetaller28.61Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper28.62Produksjon av håndverktøy28.74Produksjon av bolter, skruer, muttere, kjetting og fjærer28.75Produksjon av metallvarer ellers29.11Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner29.12Produksjon av pumper og kompressorer29.13Produksjon av kraner og ventiler29.14Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføring29.21Produksjon av industri- og laboratorieovner29.23Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg unntatt til husholdningsbruk29.24Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk ellers29.31Produksjon av jordbruks- og skogbrukstraktorer29.32Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner og -utstyr ellers29.41Produksjon av bærbart, motordrevet håndverktøy29.42Produksjon av annet maskinverktøy til metallbearbeiding29.43Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted29.51Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industri29.52Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet29.53Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri29.54Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri29.55Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri29.56Produksjon av spesialmaskiner ellers29.60Produksjon av våpen og ammunisjon29.71Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og -apparater30.01Produksjon av kontormaskiner30.02Produksjon av datamaskiner og annet databehandlingsutstyr31.10Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorer31.20Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og paneler31.30Produksjon av isolert ledning og kabel31.40Produksjon av akkumulatorer, tørrelementer og batterier31.50Produksjon av belysningsutstyr og elektriske lamper31.62Produksjon av elektrisk utstyr ellers32.10Produksjon av elektronrør og andre elektroniske komponenter32.20Produksjon av radio- og fjernsynssendere og apparater til linjetelefoni og -telegrafi32.30Produksjon av radio- og fjernsynsmottakere og apparater og utstyr til opptak og gjengivelse av lyd og bilde samt tilhørende varer33.10Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopediske artikler33.20Produksjon av måle- og kontrollinstrumenter og -utstyr, unntatt industrielle prosesstyringsanlegg33.40Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr33.50Produksjon av klokker og ur35.11Bygging og reparasjon av skip35.12Bygging og reparasjon av fritidsbåter35.30Produksjon og reparasjon av luftfartøyer og romfartøyer35.41Produksjon av motorsykler35.42Produksjon av sykler35.43Produksjon av invalidevogner35.50Produksjon av transportmidler ellers36.21Preging av mynter og medaljer36.22Produksjon av smykker og varer av edle metaller, edelstener og halvedelstener36.30Produksjon av musikkinstrumenter36.40Produksjon av sportsartikler36.50Produksjon av spill og leker36.61Produksjon av bijouterivarer36.62Produksjon av koster og børster36.63Industriproduksjon ikke nevnt annet stedPRODCOM-kodeSektor15331427Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt-% (tomatpuré, konsentrert)155120Melk og fløte i fast form155153Kasein155154Laktose og laktosesirup15841100Kakaomasse, også avfettet15841200Kakaosmør, -fett og -olje15841300Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoff15891333Tørrgjær, til baking241111501Hydrogen (inklusiv produksjonen av hydrogen i kombinasjon med syntesegass)241111601Nitrogen241111601Oksygen243021Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger, smeltbare emaljer og glasurer, engober og flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte.24621030Gelatin og gelatinderivater, unntatt kaseinlim og benlim261411Tråder, forgarn og andre artikler av filamenter, av glassfiber26821400Kunstig grafitt; kolloidal eller halv-kolloidal grafitt; preparater på basis av grafitt eller annet kull26821620Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandinger
Nytt vedlegg 16 skal lyde:
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet skal tildeling av kvotene gå til forbrukeren av varmen.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, er varmen allerede inkludert i den aktuelle utslippsstandarden.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, beregnes tildelingen ved å multiplisere median av forbrukt varme i basisperioden med utslippsstandarden for varme.
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildeling av kvotene gå til produsenten av varmen.
Tildelingen for overført varme beregnes ved å multiplisere median av eksportert varme i basisperioden med utslippsstandard for varme.
Den ikke-kvotepliktige virksomheten eller enheten skal anses å tilhøre en sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, med mindre den kvotepliktige virksomheten kan bevise det motsatte.
Dersom det er en varmedistributør mellom produsenten og forbrukeren av varme skal distribusjonen av varme betraktes som en ikke kvotepliktig del av distributørens virksomhet.
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig til en virksomhet som er kvotepliktig.
I tilfeller der en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt har importert målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildelingen av kvoter til delinstallasjonen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer den importerte mengden målbar varme. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittet av målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet.
Nytt vedlegg 17 skal lyde:
En økning/reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon i tidsrommet 1. januar 2005 til 30. juni 2011 skal anses som en vesentlig kapasitetsendring dersom bokstav a i tillegg til enten bokstav b eller c i § 3-3 nr. 13 er oppfylt.
Kapasitet for de forskjellige delinstallasjonene skal dekke de samme aktivitetene som det historiske aktivitetsnivået, og skal uttrykkes i samme enhet.
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring er beskrevet i trinn A til C nedenfor.
Tildelingen skal beregnes på grunnlag av det nye historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner som har hatt en vesentlig kapasitetsendring. Beregning av det nye historiske aktivitetsnivået skal gjøres ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet før første endring og det historiske aktivitetsnivået knyttet til selve kapasitetsendringen. Bestemmelsen av det nye historiske aktivitetsnivået er gitt i trinn D under.
Med fysiske endring ved delinstallasjonen menes en modifisering av produksjonsprosessen og det tilhørende utstyret. Dette innebærer at:Endringen ved delinstallasjonen skal være avfysisk karakter, Organisatoriske eller operasjonelle endringer, herunder lengre produksjonstid pr. døgn, høyere hastighet på roterovnen, innføring av ny programvare for prosesskontroll, endringer i viktige prosessparametre som trykk, temperatur osv., skal ikke regnes som fysiske endringer.Den fysiske endringen skal ha en innvirkning påteknisk konfigurasjon og funksjonved delinstallasjonen.En ren utskifting av en eksisterende produksjonslinje med et nytt tilsvarende anlegg regnes ikke som en vesentlig kapasitetsendring. Dette gjelder også utskifting av deler på en produksjonslinje med tilsvarende deler uten at det endrer anleggets tekniske konfigurasjon og funksjon.
En fysisk endring som kun er rettet mot å forbedre energieffektiviteten i en delinstallasjon eller redusere prosessutslippene fra en produksjonslinje, skal ikke anses for å være en fysisk endring som gir en vesentlig kapasitetsreduksjon.
Den fysiske endringen må være gjennomført etter 1. januar 2005. Én fysisk endring gir ikke rett til tildeling i flere omganger.
Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav b
Følgende krav må være innfridd for at en kapasitetsendring skal bli vurdert som vesentlig:Kopprinnelig:Delinstallasjonens opprinnelige installerte kapasitet.Kny:Ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter.
Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav c
For å se om dette kriteriet er innfridd, må virksomheten finne medianen av det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjonen i basisperioden, inkludert årene med økt aktivitetsnivå, og den foreløpige tildelingen dette vil ha gitt. Virksomheten må deretter beregne en hypotetisk foreløpig tildeling basert på metodene for tildeling ved vesentlig kapasitetsendring som beskrevet under i trinn C og D. Hvis forskjellen mellom disse to beregningene er mer enn 50 000 kvoter og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen, skal delinstallasjonen anses for å ha en vesentlig kapasitetsendring.
Beregning av oppstart av endret drift
Ved kapasitetsøkning:
Tidspunktet for oppstart av endret drift skal være den første dagen i en sammenhengende 90-dagers periode der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av designkapasiteten til utstyret. Designkapasiteten (Kdesign) skal bestemmes på bakgrunn av prosjektdokumentasjon og dokumentasjon fra utstyrsleverandører. Designkapasiteten kan enten økes (Køkning,design) eller reduseres (Kgjenstående,design).
Virksomheten skal, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig1bestemme aktivitetsnivået som kan kobles til økningen i designkapasitet (ANøkning). Hvis det er mulig å skille aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten fra totalt aktivietsnivå, slik som ved en ny produksjonslinje, skal det økte aktivitetsnivået baseres på den økte kapasiteten (ANøkning,identifiserbar).
ANøkning,identifiserbar:Daglig aktivitetsnivå knyttet til endringen summert over en 90-dagers periode.
En kapasitetsøkning kan også bestå av modifisering av eksisterende utstyr. Aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten (ANøkning,modifikasjon) skal da bestemmes av det totale aktivitetsnivået (ANtotal) minus det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i kalenderårene før den fysiske endringen (ANgjennomsnitt):ANøkning,modifikasjon = ANtotal– ANgjennomsnitt.
ANtotal:Daglig totalt aktivitetsnivå etter vesentlig kapasitetsøkning for delinstallasjonen summert over en 90-dagers periode.
ANgjennomsnitt:Medianen av de årlige aktivitetsnivåene i kalenderårene fra 2005 til året før den fysiske endringen, skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:Ved kapasitetsøkning: ANøkning> 0,4 x Køkning,design.
Ved kapasitetreduksjoner:
Ved kapasitetsreduksjoner skal virksomheten, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig2bestemme det totale aktivitetsnivået etter reduksjonen i designkapasitet over en 90-dagers periode.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:Ved kapasitetsreduksjon: ANtotal> 0,4 x Kgjenstående,design.
En kapasitetsøkning er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:Køkning= Kny– Kopprinnelig.
En kapasitetsreduksjon er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:Kreduksjon= Kny– Kopprinnelig.
Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav b er oppfylt for delinstallasjonen, er den nye installerte kapasiteten allerede blitt bestemt. Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav c er oppfylt for delinstallasjonen, skal den nye installerte kapasiteten bestemmes på samme måte som for § 3-3 nr. 13, bokstav b, som beskrevet i trinn B.
Etter at en virksomhet har dokumentert at delinstallasjonen har hatt en vesentlig kapasitetsendring (trinn A og B), og har beregnet den økte eller reduserte kapasiteten (trinn C), skal virksomheten bestemme det nye historiske aktivitetsnivået (HANny).
Beregning ved HANnyder det er mulig og skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
Det nye historiske aktivitetsnivået (HANny) skal beregnes ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet (HANopprinnelig) med det historiske aktivitetsnivået knyttet til kapasitetsendringen (HANendring):HANny= HANopprinnelig+ HANendring.
Ved kapasitetsreduksjon skal HANnysettes lik 0 dersom den absolutte verdien av HANendringer større enn HANopprinnelig.
HANopprinneligskal tilsvare medianen av de årlige historiske aktivitetsnivåene knyttet til opprinnelig installert kapasitet i basisperioden. Aktivtetsnivået som skyldes kapasitetsøkningen skal ikke tas med i beregning av HANopprinnelig.
HANendring: se beregning av HANendringunder.
Beregning av historisk aktivetsnivå (HANny)ved modifisering av eksisterende utstyr, eller der det er vanskelig å skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
I slike tilfeller skal ANopprinnelig,og ikke HANopprinnelig,brukes for å identifisere aktivitetsnivå knyttet til opprinnelig installert kapasitet. ANopprinneliger gjennomsnittlig årlig aktivitetsnivå fra 2005 til og med året før den fysiske endring. I slikt tilfelle blir HANny:HANny= ANopprinnelig+ HANendring.
HANendring: se beregning av HANendringunder.
Beregning av HANendringved kapasitetsendring
HANendringberegnes ved å multiplisere den endrede kapasiteten med en faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF):
Ved kapasitetsøkning skal HANendringberegnes som:HANendring= Køkningx HKUF.
Ved kapasitetsreduksjon skal HANendringberegnes som:HANendring= Kreduksjonx HKUF.
Hvis den vesentlige kapasitetsøkningen skjedde i 2005, skal HKUF beregnes ved hjelp av månedlige data. HKUF skal beregnes på delinstallasjonsnivå og skal kun beregnes en gang. Den kan brukes flere ganger dersom det er flere vesentlige kapasitetsendringer ved delinstallasjonen. I tilfeller hvor opprinnelig installert kapasitet er lik 0, skal ikke HKUF brukes. I slike tilfeller skal virksomheten benytte faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
Nytt vedlegg 18 skal lyde:
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b skal kun omfatte CO2som oppstår direkte fra en produksjonsprosess eller en kjemisk reduksjon. CO2fra oksidering av CO eller annen ufullstendig oksidert karbon omfattes ikke av prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b, uavhengig av om denne oksideringen foregår i den samme eller en annen tekniske enhet enn produksjonsprosessen. Der det for basisperioden ikke foreligger relevante målinger av CO2-utslippet i henhold til europeiske standarder, kan det for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nummer 7 bokstav b benyttes en standardverdi for andelen CO2i avgassen. Standardverdien skal være 75 %.
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c refererer til avgasser med ufullstendig oksidert karbon som benyttes til energigjenvinning. Med avgass med ufullstendig oksidert karbon menes en gass som stammer fra ufullstendig forbrenning eller en annen kjemisk reaksjon i en kvotepliktig virksomhet, og som oppfyller følgende kriterier:Avgassen blir ikke sluppet ut uten å forbrennes, grunnet et betydelig innhold av ufullstendig oksidert karbon, ogBrennverdien til avgassen er høy nok til at avgassen brenner uten tilleggsbrensel, eller den bidrar betydelig til den totale energitilførselen når den er blandet med andre brensler med høyere brennverdi, ogAvgassen er produsert som et biprodukt av en produksjonsprosess.
CO2,som oppstår direkte fra produksjonsprosessen, og som forekommer i en avgass med ufullstendig oksidert karbon som energigjenvinnes, skal anses som en del av avgassen. Det tildeles kun kvoter etter prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c dersom avgassen energigjenvinnes til produksjon av målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet.
Kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon fra en delinstallasjon med prosessutslipp skal tildeles forbrukeren av avgassen. Produsenten av avgassen og forbrukeren av avgassen kan i mange tilfeller være en og samme virksomhet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon til virksomheter som ikke er kvotepliktige.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal beregnes ved å multiplisere historisk aktivitetsnivå for avgassen (HANavgass) med faktoren 0,97:Tildeling = HANavgass*0,97 .
Ved beregning av det historiske aktivitetsnivået for avgassen skal kun utslipp i tillegg til det som ville ha forekommet ved forbrenning av naturgass tas i betraktning. Det skal også tas hensyn til den teknisk utnyttbare energien i avgassen ved beregning av utslippene. Det historiske aktivitetsnivået (HANavgass) for delinstallasjon som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c skal derfor bestemmes etter følgende formel,HANavgass= Medianbasisperioden[Vavgassx brennverdiavgassx (Uavgass-Unaturgass)x korreksjonsfaktor]hvor følgende deler av formelen skal tilsvare:HANavgassHistorisk aktivitetsnivå for aktuell delinstallasjonVavgassVolumet av avgassen (Nm3eller tonn)brennverdiavgassBrennverdien til avgassen (TJ/Nm3eller TJ/t)UavgassUtslipp fra forbrenning av avgassen (tCO2/TJ)UnaturgassUtslippsstandard for brensel (56,1 tCO2/TJ)korreksjonsfaktorFaktor som benyttes for å korrigere for forskjellig virkningsgrad ved bruk av avgass og bruk av naturgass. Denne faktoren er 0,667.
Alternativt kan det historiske aktivitetsnivået bestemmes med metoden som benyttes for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b.
Nytt vedlegg 19 skal lyde:
De ulike typene delinstallasjoner skal benytte følgende aktivitetsnivå:Type delinstallasjonAktivitetsnivåDelinstallasjon med utslippsstandard for produktkapasitet x SKUFDelinstallasjon med utslippsstandard for varmekapasitet x RKUFDelinstallasjon med utslippsstandard for brenselkapasitet x RKUFDelinstallasjon med prosessutslippkapasitet x RKUF
For nye virksomheter skal kapasitet tilsvare opprinnelig installert kapasitet. For eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning eller kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal kapasitet tilsvare henholdsvis økt eller redusert kapasitet.
SKUF: Faktor for standard kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av EU-kommisjonen og innlemmet i EØS-avtalen.
RKUF: Faktor for relevant kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet etter søknad fra virksomheten.
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring og beregningen av økt eller redusert kapasitet til de aktuelle delinstallasjonene ved endringer etter 30. juni 2011 skal følge samme fremgangsmåte som for endringer før 30. juni 2011 gitt i trinn A til C i vedlegg 17.
Ved eventuelle tidligere kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten til delinstallasjonen betraktes som opprinnelig installert kapasitet.
For vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011, skal bestemmelse av aktivitetsnivået for den endrede kapasiteten bestemmes ved å multiplisere den økte eller reduserte kapasiteten med en faktor for standard eller relevant kapasitetsutnyttelse som beskrevet over i punkt 1.
Nytt vedlegg 20 skal lyde:
Eksisterende virksomheter skal sende Klif informasjon om:hvilke typer delinstallasjoner som virksomheten er delt inn ihistorisk aktivitetsnivå for alle relevante delinstallasjoner for alle årene i basisperiodenvirksomheten er el-generatoropprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjoner med utslippsstandard for produktden økte eller reduserte kapasiteten, samt den opprinnelige installerte kapasiteten, for alle delinstallasjoner med vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011mengde målbar varme importert til virksomhetenklimagassutslipp knyttet til varmeproduksjon eksportert til private husholdningermenge målbar varme eksportert til ikke-kvotepliktige virksomheter og enheterelektrisitet forbrukt i delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitethydrogen benyttet som brensel for produksjon av vinylkloridmonomer (VCM)
Dersom deler av virksomheten ikke er dekket av en eller flere delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal virksomheten også sende Klif informasjon om:totale direkte klimagassutslipp fra hele virksomheten, fordelt på utslipp fra brensler og prosess, for hvert år i basisperiodentotal energitilførsel fra brensler, og energi benyttet til produksjon av målbar og ikke målbar varme, for hvert år i basisperiodenmengde målbar varme forbrukt i virksomheten.
Dersom data ikke kan fremskaffes helt eller delvis, skal virksomheten erstatte manglende data med en verdi på høyst 90 % av den verdien man får ved å ekstrapolere fra de data man har tilgjengelig.
Der det ikke foreligger data for målbar varme for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, kan mengde målbar varme bestemmes ut i fra korresponderende inngående energistrømmer multiplisert med den målte effektiviteten til varmeproduksjonen. Dersom ikke data på effektivitet for varmeproduksjonen er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat.
I ovennevnte tilfeller skal virksomheten skal gi en begrunnelse for hvorfor data mangler.
Dersom en virksomhet kun kan fremlegge opplysninger om virksomheten som helhet, skal disse fordeles på de ulike delinstallasjonene som følger:Dersom flere forskjellige produkter produseres i samme produksjonslinje, skal inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp fordeles på grunnlag av produksjonstiden for hvert produkt pr. år for hver delinstallasjon.Dersom det ikke er mulig å fordele inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp i overensstemmelse med bokstav a, skal Klif fordele disse etter en skjønnsmessig vurdering.
Nytt vedlegg 21 skal lyde:
Nye virksomheter skal sende Klif informasjon om:hvilke typer delinstallasjoner virksomheten er delt inn idato for oppstart av normal driftfølgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitetinformasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklusenergieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsentypisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektorenopprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjonerplanlagt mengde målbar varme importert til virksomhetenplanlagt forbruk av elektrisitet i delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitetklimagassutslipp før oppstart av normal drift.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal sende Klif informasjon om:dato for oppstart av endret driftfølgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitetinformasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklusenergieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsentypisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektorenopprinnelig installert kapasitetførvesentlig kapasitetsøkning for de aktuelle delinstallasjoneneøkt kapasitet for de aktuelle delinstallasjoneneny installert kapasitetettervesentlig kapasitetsøkning for de aktuelle delinstallasjoneneplanlagt mengde målbar varme importert til virksomhetenplanlagt forbruk av elektrisitet i aktuelle delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet.
Installert kapasitet for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning skal oppgis i følgende enheter for de ulike delinstallasjonene:Delinstallasjon med utslippsstandard for produktDefinert enhet for det enkelte produktet gitt i Annex 1Delinstallasjon med utslippsstandard for varmeTJ import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktigDelinstallasjon med utslippsstandard for brenselTJ forbrukt brensel pr. årDelinstallasjon med prosessutslippUtslipp i tonn CO2-ekvivalenter pr. år
§ 10-1 nytt andre ledd skal lyde:
For virksomheter som har hatt en vesentlig kapasitetsreduksjon eller er delvis nedlagt i løpet av det foregående året, deles kvotene først ut når tildelingsvedtaket er omgjort i henhold til § 3-6 andre og tredje ledd.
§ 10-1 skal lyde:
§ 10-1.(utdeling av kvoter)
Miljødirektoratet deler hvert år ut det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-6, § 4-5, § 4-6, § 6-2 eller § 6-3. Utdelingen av kvoter skjer ved at Det norske registeret for klimakvoter innen 28. februar hvert år overfører et gitt antall kvoter til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter i forbindelse med tildeling fra den felleseuropeiske kvotereserven forbeholdt luftfartøysoperatører, finner sted senest 28. februar 2017.
For virksomheter som har hatt en vesentlig kapasitetsreduksjon eller en delvis nedleggelse etter § 3-25 eller § 3-26, deles kvotene først ut når tildelingsvedtaket er omgjort i henhold til § 3-6 andre og tredje ledd. Dersom det foreligger feil i vedtak etter § 3-6, § 4-5 eller § 4-6, kan Miljødirektoratet bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 3-6 andre eller tredje ledd eller § 4-12.
Dersom en virksomhet reduserer driften i en delinstallasjon med 15 % eller mer, kan Miljødirektoratet bestemme at kvotene først deles ut når vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter er justert i henhold til § 4-10.
Dersom en virksomhet suspenderer driften og det ikke er avklart om virksomheten skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.
§ 10-1 tredje ledd skal lyde:
Dersom en virksomhet har hatt en endring i drift som medfører mer enn 15 % reduksjon i en delinstallasjon sammenlignet med grunnlag for tildeling vedtatt i medhold av § 4-5 eller § 4-6, kan Miljødirektoratet i henhold til artikkel 3 (3) i forordning (EU) 2019/1842 bestemme at kvotene først deles ut når vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter er justert i henhold til § 4-10.
§ 10-1 skal lyde:
§ 10-1.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikt til å overføre kvoter til oppgjør)
Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene:bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havntilbakeholde norske skip under skiperoperatørens ansvar i norsk havn.
Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør:bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havnnekte utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar adgang til norsk havntilbakeholde norske skip under skipsoperatørens ansvar i norsk havn.
Ny § 10-1a skal lyde:
§ 10-1a.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikten til å overvåke og rapportere)
For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).
§ 10-2 skal lyde:
§ 10-2.(internkontroll)
Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for luftfartøysoperatører.
§ 10-3 skal lyde:
§ 10-3.(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Anleggsoperatører og luftfartøysoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.
§ 10-3 skal lyde:
Anleggsoperatører, luftfartøysoperatører, skipsoperatører og brenselsoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.
§ 10-4 oppheves.
§ 10-5 oppheves.
§ 10-6 oppheves.
Ny del II skal inn etter § 10-3 og ha overskriften:
§ 11-1 oppheves.
§ 11-1 første ledd bokstav b skal lyde:
har årlige CO 2 -utslipp på mer enn 10 000 tonn fra flygninger mellom lufthavner i to land.
§ 11-1 nytt andre ledd skal lyde:
Definisjonene i § 1-2 bokstav j (definisjon av flygning) og bokstav l (definisjon av lufthavn) gjelder.
Ny § 11-2 skal lyde:
§ 11-2.(forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apm (forordning (EU) 2019/1603) om ICAO CORSIA for internasjonale flygninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-2 første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2019/1603 om ICAO CORSIA for internasjonale flygninger, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-2 første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2025/927 om overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra luftfart under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 11-3 skal lyde:
§ 11-3.(forordning om kompensering av utslipp)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alu (forordning (EU) 2024/622) om listen over stater som anses for å anvende CORSIA med henblikk på europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF for utslipp i 2023 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3.(forordninger med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX kap. III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:forordning (EU) 2024/622 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2023, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21aluforordning (EU) 2024/2850 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2024, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21aluaforordning (EU) 2025/1500 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2025, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alub.
Ny § 11-3a skal lyde:
§ 11-3a.(forordning om beregning av kompensasjonsplikt)
Forordning (EU) 2024/1879 om beregning av kompensasjonskrav under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alw, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 11-4 skal lyde:
§ 11-4.(plikt til å kompensere for utslipp av CO2)
For perioden 2021 til 2023 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019.
For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019.
En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem.
§ 11-4 første ledd oppheves. Nåværende andre og tredje ledd blir første og andre ledd.
§ 11-4 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om en luftfartøysoperatør har kompensasjonsplikt for det foregående året.
§ 11-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Nye luftfartøysoperatører får først kompensasjonsplikt når ett av vilkårene i forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 4 er oppfylt.
Ny § 11-5 skal lyde:
§ 11-5.(beregning av kompenseringskravet)
Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om kompensasjonsplikten for det aktuelle året inntrer etter § 11-4. Dersom den inntrer, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året etter regelen i andre ledd.
Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger:Flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i forordningen i § 11-3Flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og land i EØS-områdetFlygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og SveitsFlygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og Storbritannia.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5.(beregning av kompensasjonsplikten)
I år hvor luftfartøysoperatører har kompensasjonsplikt etter § 11-4, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det foregående året etter regelen i andre ledd.
Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3:flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i forordningen i § 11-3flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og land i EØS-områdetflygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og Sveitsflygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i forordningen i § 11-3 og Storbritanniaflygninger mellom lufthavner i to forskjellige oversjøiske land eller territorier tilknyttet EUflygninger mellom lufthavner i oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU og land som er inntatt i forordningen i § 11-3, land i EØS-området, Sveits og Storbritannia.Med oversjøiske land og territorier tilknyttet EU menes landene eller territoriene Grønland, Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius, Sint Maarten, Fransk Polynesia, De franske besittelser i de sørlige og antarktiske områder, Ny Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint Pierre og Miquelon, og Wallis og Futuna.
Innen 30. november 2027 skal den administrerende myndigheten i tråd med forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 vedta luftfartøysoperatørens samlede kompensasjonsplikt for årene 2024 til 2026.
§ 11-5 andre ledd skal lyde:
Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3:flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i den relevante forordningen i § 11-3flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og land i EØS-områdetflygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Sveitsflygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Storbritanniaflygninger mellom lufthavner i to forskjellige oversjøiske land eller territorier tilknyttet EUflygninger mellom lufthavner i oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU og land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3, land i EØS-området, Sveits og Storbritannia.
Med oversjøiske land og territorier tilknyttet EU menes landene eller territoriene Grønland, Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius, Sint Maarten, Fransk Polynesia, De franske besittelser i de sørlige og antarktiske områder, Ny Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint Pierre og Miquelon, og Wallis og Futuna.
Ny § 11-6 skal lyde:
§ 11-6.(oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)
Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO2.
Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2025 slette utslippsenheter i tråd med vedtakene til den administrerende myndigheten etter § 11-5 for årene 2021 til 2023. For årene 2024 til 2026 er fristen 31. januar 2028. Innen 30. november det foregående året, skal den administrerende myndigheten vedta omfanget av kompensasjonsplikten for den aktuelle perioden.
§ 11-6 andre ledd skal lyde:
Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2028 slette utslippsenheter i tråd med vedtaket til den administrerende myndigheten etter § 11-5 tredje ledd for årene 2024 til 2026.
§ 11-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom omfanget av kompensasjonsplikten etter § 11-5 tredje ledd er mindre enn 3 000 tonn CO2, kan luftfartøysoperatøren be den administrerende myndigheten om å ikke få kompensasjonsplikt for den aktuelle perioden, jf. forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 nr. 4.
§ 11-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Luftfartøysoperatører skal innen 30. april 2028 levere inn en verifisert rapport for slettede utslippsenheter til den administrerende myndigheten for årene 2024 til 2026, jf. forordning (EU) 2025/927 artikkel 7.
Ny § 11-7 skal lyde:
§ 11-7.(luftfartøysoperatører under norsk administrasjon)
Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-1 første ledd gjelder.
Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd:Luftfartøysoperatører med ICAO-kode utstedt på forespørsel fra NorgeLuftfartøysoperatører som ikke har ICAO-kode, men som har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av norske myndigheterLuftfartøysoperatører som hverken har ICAO-kode eller godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate), men som er registrert i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
Ny § 11-8 skal lyde:
§ 11-8.(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)
Regelen om at luftfartøysoperatører kan anmode den administrerende myndigheten om at informasjonen i § 2-9 første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå i § 2-9 gjelder.
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1.(Innovasjonsfondet)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21alk (forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som endret ved forordning (EU) 2021/1204), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1.(Innovasjonsfondet)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21alk (forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som endret ved forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 12-1 første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med endringene som følger av forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537, og med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Teksten før tabellene i vedlegg 1 skal lyde:
Varene/produktene under følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) er omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM):
Første avsnitt i vedlegg 2 skal lyde:
Anleggsoperatører for anlegg omfattet av kravene i § 4-7b andre ledd må gjennomføre en energirevisjon i tråd med kravene i dette vedlegget punkt 1 for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om energibruken i anlegget og identifisere og kvantifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og avlegge en rapport om resultatene.
Første avsnitt bokstav d i vedlegg 2 skal lyde:den skal være forholdsmessig og tilstrekkelig representativ for å kunne gi et troverdig bilde av samlet energiytelse og på en pålitelig måte kunne identifisere de viktigste mulighetene for forbedringer.
Andre avsnitt i punkt 1 i vedlegg 2 skal lyde:
Energirevisjonen skal gi mulighet for detaljerte og validerte beregninger for de foreslåtte tiltakene slik at det kan oppnås nøyaktige opplysninger om potensiell/mulig sparing. Dataene som anvendes i energirevisjonen skal kunne oppbevares med tanke på historisk analyse og oppfølging av resultater.
Ny § 13-1 skal lyde:
§ 13-1.(myndighet etter loven)
Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er:Klimakvotemyndigheten: Miljødirektoratet, med mindre annet følger av delegering fra departementetRegistermyndigheten: MiljødirektoratetAdministrerende myndighet etter klimakvotelovens og denne forskriftens regler om ICAO CORSIA: MiljødirektoratetMyndighet som nasjonalt akkrediteringsorgan i henhold til forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072: Norsk akkreditering
§ 13-1 bokstav c skal lyde:
Administrerende myndighet etter klimakvotelovens og denne forskriftens regler om CORSIA: Miljødirektoratet
Ny § 13-2 skal lyde:
§ 13-2.(unntak)
Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.
Ny § 13-3 skal lyde:
§ 13-3.(klage)
Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Vedtak truffet av Norsk Akkreditering i medhold av forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072, kan påklages etter EØS-vareloven § 3.
Følgende endringer gjøres i vedleggene:
Nytt vedlegg 1 skal lyde:
Varene/produktene er identifisert med koder i den kombinerte nomenklatur (CN), som er oppgitt i tabellene nedenfor. CN-kodene er de som er fastsatt i henhold til forordning (EØF) nr. 2658/87.SementCN-kodeBeskrivelse2507 00 80Annen kaolinholdige leire2523 10 00Sementklinker2523 21 00Hvit portlandsement, også kunstig farget2523 29 00Annen portlandsement2523 30 00Aluminatsement2523 90 00Annen hydraulisk sementElektrisitetCN-kodeBeskrivelse2716 00 00Elektrisk energiGjødselCN-kodeBeskrivelse2808 00 00Salpetersyre; nitrersyrer2814Ammoniakk, vannfri eller i vandig løsning2834 21 00Nitrater av kalium3102Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk3105Unntak:3105 60 00Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder to eller tre av gjødselelementene nitrogen, fosfor og kalium; varer som hører under dette kapittel, i form av tabletter eller liknende former eller i pakninger med bruttovekt høyst 10 kgMineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder de to gjødselelementene fosfor og kaliumJern og stålCN-kodeBeskrivelse72Unntak:7202 27202 30 007202 50 007202 70 007202 80 007202 91 007202 92 007202 93 007202 997202 99 107202 99 307202 99 807204Jern og stålFerrosilisiumFerrosilikomanganFerrosilikokromFerromolybdenFerrowolfram og ferrosilikowolframFerrotitan og ferrosilikotitanFerrovanadiumFerroniobAndre:FerrofosfatFerrosilikomagnesiumAndreAvfall og skrap av jern eller stål; blokker (ignots) fremstilt ved omsmelting av skarp av jern og stål2601 12 00Agglomerert jernmalm, også konsentrert, herunder røstet svovelkis7301Spundveggjern av jern eller stål, også med hull eller sammensatte; sveisede profiler av jern eller stål.7302Følgende skinnemateriell av jern eller stål, til jernbaner eller sporveger: skinner, motskinner og tannskinner, sporvekseltunger, sporkryss, sporvekselstag og andre deler til sporveksler, sviller, lasker, skinnestoler, stolkiler, underlagsplater, klemplater, traversjern og annet spesielt materiell til sammenføyning eller festing av skinner.7303 00Rør og hule profiler, av støpejern7304Rør og hule profiler, sømløse, av jern (unntatt støpejern) eller stål7305Andre rør (f.eks. sveisede, naglede eller falsede) med sirkelrunde tverrsnitt og med ytre diameter over 406,4 mm, av jern eller stål7306Andre rør og hule profiler (f.eks. med åpen søm, sveisede, naglede eller falsede), av jern eller stål7307Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av jern eller stål7308Jern- og stålkonstruksjoner (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer og bruseksjoner, sluseporter, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, skodder, rekkverk, søyler og pilarer), av jern eller stål; plater, stenger, profiler, rør og liknende av jern eller stål, bearbeidde til bruk i konstruksjoner7309 00Tanker, kar og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr7310Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr7311 00Beholdere av jern eller stål for komprimerte eller flytende gasser7318Skruer, bolter, muttere, skinneskruer (franske treskruer), skruekroker, nagler, kiler, splittpinner, underlagsskiver (herunder sprengskiver) og liknende varer, av jern eller stål7326Andre varer av jern eller stålAluminiumCN-kodeBeskrivelse7601Ubearbeidet aluminium7603Pulver og flak av aluminium7604Stenger og profiler av aluminium7605Tråd av aluminium7606Plater og bånd av aluminium med tykkelse over 0,2 mm7607Folier av aluminium (også trykte eller med underlag av papir, papp, plast eller liknende materiale), med tykkelse høyst 0,2 mm (underlag ikke medregnet)7608Rør av aluminium7609 00 00Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av aluminium7610Konstruksjoner av aluminium (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer, bruseksjoner, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, rekkverk, søyler og pilarer); plater, stenger, profiler, rør og liknende av aluminium, bearbeidete til bruk i konstruksjoner7611 00 00Tanker, kar og liknende beholdere, av aluminium, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr7612Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av aluminium (herunder rørformede beholdere og tuber), for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fóret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr7613 00 00Beholdere av aluminium for komprimerte eller flytende gasser7614Tau, liner, kabler, flettede bånd og liknende varer, av aluminium, uten elektrisk isolasjon7616Andre varer av aluminiumKjemikalierCN-kodeBeskrivelse2804 10 00Hydrogen
Nytt vedlegg 2 skal lyde:
Anleggsoperatører for anlegg omfattet av kravene i § 4-7 andre ledd må gjennomføre en energirevisjon i tråd med kravene i dette vedlegget punkt 1 for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om energibruken i anlegget og identifisere og kvantifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og avlegge en rapport om resultatene.
Energirevisjonen skal utføres på en uavhengig og kostnadseffektiv måte av kvalifiserte eksperter eller energirevisorer.
Energirevisjonen skal baseres på følgende retningslinjer:den skal baseres på ajourførte, målte og sporbare driftsdata om energiforbruk og (for elektrisitet) forbruksprofilden skal omfatte en detaljert gjennomgang av energiforbruksprofilen i bygninger eller grupper av bygninger, industrielle aktiviteter eller anlegg, herunder transportden skal, når det er mulig, bygge på en analyse av livssykluskostnader istedenfor enkle tilbakebetalingsperioder for å ta hensyn til langsiktig sparing, restverdier av langsiktige investeringer og diskonteringsrenterden skal være forholdsmessige og tilstrekkelig representative for å kunne gi et troverdig bilde av samlet energiytelse og på en pålitelig måte kunne identifisere de viktigste mulighetene for forbedringer.
Energikartlegging skal gi mulighet for detaljerte og validerte beregninger for de foreslåtte tiltakene slik at det kan oppnås nøyaktige opplysninger om potensiell/mulig sparing. Dataene som anvendes i energikartleggingen skal kunne oppbevares med tanke på historisk analyse og oppfølging av resultater.
Anlegg som implementerer et sertifisert energi- eller miljøledelsessystem av et uavhengig organ i henhold til relevante europeiske eller internasjonale standarder, er unntatt kravet om å gjennomføre en egen energirevisjon, forutsatt at det aktuelle ledelsessystemet inkluderer en energirevisjon som inneholder minimumskriteriene gitt i punkt 1 i dette vedlegget.
Vedlegg 10 oppheves.
Vedlegg 11 oppheves.
Vedlegg 12 oppheves.
Vedlegg 14 oppheves.
Vedlegg 15 oppheves.
Vedlegg 16 oppheves.
Vedlegg 17 oppheves.
Vedlegg 18 oppheves.
Vedlegg 19 oppheves.
Vedlegg 20 oppheves.
Vedlegg 21 oppheves.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
§ 3-1.(etablering og drift av Det norske registeret for klimakvoter)
Det norske registeret for klimakvoter (kvoteregisteret) etableres og drives av SFT i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 3-2.(konti)
Kvoteregisteret skal inneholde minst en konto for den norske stats kvotebeholdning, minst en konto for kvotebeholdningen til hver kvotepliktig virksomhet, én oppgjørskonto, én annulleringskonto og konti opprettet etter § 3-3.
Obligatorisk konto for kvotebeholdningen til kvotepliktige virksomheter opprettes av SFT på bakgrunn av søknad om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp.
§ 3-3.(opprettelse av konto)
Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i kvoteregisteret.
Søknad om opprettelse av konto i kvoteregisteret skjer ved at søknadsskjema fylles ut og sendes SFT. I søknadsskjemaet kan det kreves opplysninger som identifiserer hvem søker er. SFT bestemmer den nærmere utformingen av søknadsskjemaet.
Konto etter denne bestemmelsen opprettes når søknadsskjema er utfylt riktig og gebyr etter § 5-2 er betalt.
§ 3-4.(overføring av kvoter mellom kontoinnehavere)
Registrering av overføring av kvoter fra en konto til en annen skjer ved at kontoinnehaver sender en skriftlig anmodning om at et antall kvoter overføres fra kontoinnehaverens konto til en annen konto i kvoteregisteret.
§ 3-5.(sletting av kvoter)
Sletting av kvoter skjer ved at kontoinnehaver sender en skriftlig anmodning om at et antall kvoter overføres fra kontoinnehaverens konto til kvoteregisterets annulleringskonto for sletting.
§ 3-6.(overføring av kvoter til oppgjør for kvoteplikten)
Den kvotepliktige skal innen 1. mai hvert år i henhold til klimakvoteloven § 13 første ledd overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens rapporteringspliktige utslipp det foregående året til oppgjørskontoen i kvoteregisteret.
Oppgjør for kvoteplikten skjer ved at kontoinnehaver for kvotebeholdningen til kvotepliktig virksomhet sender en skriftlig anmodning om at et antall kvoter overføres fra kontoinnehaverens konto til kvoteregisterets oppgjørskonto.
§ 3-7.(bruk av EU-kvoter til oppgjør for kvoteplikten)
Dersom det en måned før fristen for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 13 ikke er etablert et system som gjør det mulig å overføre kvoter fra et register i EU til konti i kvoteregisteret, godkjennes EU-kvoter for oppgjør av denne plikten på linje med kvoter utstedt i kvoteregisteret. Godkjennelse av EU-kvoter for oppgjør skjer ved at den kvotepliktige sender dokumentasjon til SFT på at en EU-kvote som vedkommende har eiendomsrett over har blitt slettet i et nasjonalt kvoteregister i EU.
§ 3-8.(bruk av sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen til oppgjør for kvoteplikten)
Sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen godkjennes for oppgjør av kvoteplikten på linje med kvoter utstedt i kvoteregisteret med følgende begrensning. Sertifiserte utslippsenheter fra kjernekraftprosjekter og skogplantings- og nyplantingsprosjekter godkjennes likevel ikke mot kvoteplikten i 2005–2007.
Dersom det ved fristen for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 13 ikke er mulig å overføre sertifiserte utslippsreduksjoner fra FNs register for Den grønne utviklingsmekanismen til kvoteregisteret, kan slike kvoter likevel brukes for oppgjør av kvoteplikten. Dette forutsetter at den kvotepliktige avgir en erklæring til registeransvarlig. Det skal erklæres at sertifiserte utslippsenheter som den kvotepliktige har dokumentert eiendomsrett til, vil bli overført til statens oppgjørskonto i kvoteregisteret, senest 14 dager etter at det er blitt etablert en adgang til å overføre sertifiserte utslippsreduksjoner fra FNs register for Den grønne utviklingsmekanismen til kvoteregisteret.
§ 3-9.(krav til underskrift)
Ved innsendelse av skriftlig anmodning etter § 3-4 til § 3-6 må, i de tilfeller kontoinnehaver ikke er en fysisk person, anmodningen underskrives av den som har signaturfullmakt.
§ 3-10.(lagring av informasjon)
SFT lagrer informasjon om de transaksjoner som er foretatt i kvoteregisteret i minst 15 år.
§ 3-11.(informasjon om kontohavere)
SFT skal offentliggjøre og ukentlig oppdatere informasjon om identitet og adresse til kontohavere i kvoteregisteret.
§ 3-12.(offentlige rapporter)
Innen 15. mai året etter at det kvotepliktige utslippet har funnet sted, skal godkjente utslippstall og opplysninger om hvorvidt kvotepliktige overholder eller bryter sin kvoteplikt etter klimakvoteloven § 13 offentliggjøres. Dersom kvotepliktige bruker EU-kvoter eller sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen til oppgjør for kvoteplikten etter § 3-7 eller § 3-8 skal det offentliggjøres opplysninger om hvor mange kvoter dette gjelder for hver enkelt kvotepliktig.
Innen 15. januar hvert år skal opplysninger om hvor mange kvoter som er overført til konto for sletting (annulleringskonto) offentliggjøres.
Kapittel 2 skal lyde:
§ 2-1.(program for beregning og måling av utslipp)
Den kvotepliktige skal sende SFT program for beregning og måling av virksomhetens kvotepliktige utslipp for godkjenning.
Programmet skal sendes SFT samtidig med søknad om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd. For virksomhet som allerede har tillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd, skal programmet sendes inn innen 10. oktober 2007.
Virksomhetens program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp skal inneholde følgende opplysninger:beskrivelse av den kvotepliktige virksomheten som bidrar til kvotepliktige utslipp, inkludert teknologi som benyttes.liste over alle utslippskilder og kildestrømmer som skal overvåkes ved virksomheten.beskrivelse av beregningsmetoden eller det kontinuerlige målesystemet som virksomheten skal benytte.angivelse av kategoriene A, B eller C, jf. § 2-2 tredje ledd som skal benyttes for bestemmelse av aktivitetsdata, utslippsfaktorer, oksidasjonsfaktorer, omregningsfaktorer, karboninnhold og biomassefraksjoner for alle kildestrømmer som skal overvåkes.angivelse av usikkerheten i aktivitetsdata for hver kildestrøm som skal overvåkes.komplett beskrivelse av måleutstyret som skal benyttes for beregning og måling av aktivitetsdata for alle kildestrømmer, inkludert type måleutstyr med relevante spesifikasjoner, eksakt plassering, driftsbetingelser og prosedyrer for vedlikehold og kalibrering. Måleutstyrets iboende usikkerhet skal oppgis. Det skal opplyses om hvem som foretar kalibrering. Dersom måleutstyret er underlagt forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og beregninger av CO2-avgift (måleforskriften) skal det i tillegg opplyses om dette.beskrivelse av prøvetakingsmetode, prøvetakingsfrekvens og analysemetode for bestemmelse av utslippsfaktor, oksidasjonsfaktor, omregningsfaktor, karboninnhold og biomassefraksjon for hver av kildestrømmene.angivelse av hvem som utfører prøvetaking og analyse av energivarer og materialer. Det skal legges frem dokumentasjon på at laboratoriet som benyttes er akkreditert eller at et laboratorium som ikke er akkreditert oppfyller kravene ved bruk av ikke-akkrediterte laboratorier.beskrivelse av det kontinuerlige målesystemet som skal anvendes til direkte måling av det kvotepliktige utslippet fra en utslippskilde, inkludert angivelse av målepunkter, målehyppighet, beskrivelse av måleutstyr, kalibreringsprosedyrer og prosedyre for innsamling, bearbeiding og lagring av data. Metode for bestemmelse av avgassmengder skal beskrives. Det skal fremlegges dokumentasjon på usikkerheten i det kvotepliktige utslippet. Metoden for å bekrefte de målte utslippene ved hjelp av beregning ved bruk av aktivitetsdata, utslippsfaktor etc. skal også beskrives.beskrivelse av internkontrollprosedyrene den kvotepliktige har etablert for frembringelse og arkivering av rapporterte utslippsdata, inkludert opplysninger om bedriftens kvalitetssikrings- og kontrollsystem for frembringelse av rapporterte utslippsdata.
§ 2-2.(krav til beregning og måling av kvotepliktige utslipp)
Den kvotepliktige skal beregne eller måle alle kvotepliktige utslipp.
Kvotepliktige CO2-utslipp skal som hovedregel beregnes. Disse utslippene beregnes ved at aktivitetsdata multipliseres med en utslippsfaktor og deretter korrigeres for en oksidasjonsfaktor eller omregningsfaktor eller ved å benytte metode for massebalanse. Hvilken beregningsmetodikk den kvotepliktige kan benytte og kravene til metodikken følger av vedlegg 1, 2 og 3 og beror på hvilken kategori virksomheten tilhører.
Den kvotepliktige plasseres i kategori ut fra det totale årlige utslippet av kvotepliktige CO2-ekvivalenter:Kategori A: Kvotepliktig enhet med utslipp på mindre enn eller lik 50 000 tonn/år.Kategori B: Kvotepliktig enhet med utslipp større enn 50 000 tonn/år og mindre enn eller lik 500 000 tonn/år.Kategori C: Kvotepliktig enhet med utslipp på mer enn 500 000 tonn/år.
Kildestrømmer som til sammen utgjør mindre enn eller lik 1 000 tonn årlig utslipp av CO2-ekvivalenter eller mindre enn to prosent av det totale årlige utslippet, maksimalt 20 000 tonn, kan benytte en egnet alternativ metode.
Ved bestemmelse av det totale årlige utslippet av CO2-ekvivalenter etter tredje og fjerde ledd i paragrafen her skal overført CO2inkluderes og utslippet fra flere enheter skal vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng.
Kontinuerlig måling av CO2i røykgassen kan benyttes dersom denne metoden gir mer nøyaktige utslippstall enn ved beregning av utslippene. Kontinuerlig måling av hele eller deler av utslippene skal utføres i henhold til kravene i vedlegg 1, 3 og 4. Ved kontinuerlig måling skal utslippet også beregnes.
§ 2-3.(godkjenning av program)
Forurensningsmyndigheten skal godkjenne program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp dersom det er utformet i henhold til alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg. Dersom den kvotepliktige godtgjør at kravene er teknisk umulige å gjennomføre, medfører urimelige høye kostnader, gjelder kvotepliktig enhet med kvotepliktig utslipp mindre enn 25 000 tonn CO2-ekvivalenter pr. år eller gjelder mindre utslipp og EUs regler for beregning og måling og rapportering av kvotepliktige utslipp åpner for unntak kan forurensningsmyndigheten likevel godkjenne programmet. Med mindre utslipp menes kildestrømmer som til sammen utgjør maksimalt 5 000 tonn årlig utslipp av CO2-ekvivalenter eller mindre enn ti prosent av det totale årlige utslippet, maksimalt 100 000 tonn. Ved bestemmelse av det totale årlige utslippet i paragrafen her gjelder § 2-2 femte ledd tilsvarende.
Ved vurderingen etter første ledd andre setning skal forurensningsmyndigheten i forhold til utslipp fra petroleumsvirksomheten se hen til de avveininger som ligger til grunn for forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og beregninger av CO2-avgift (måleforskriften).
Den kvotepliktige skal så langt det er mulig hindre at det oppstår tekniske problemer som gjør at programmet for beregning og måling ikke kan følges. Hvis slike problemer likevel oppstår kan kravene til usikkerhet i det godkjente programmet fravikes i en kortere periode. I denne perioden skal det tilstrebes at usikkerheten ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet likevel reduseres så mye som mulig.
Unøyaktighet knyttet til bestemmelse av kvotepliktige utslipp er isolert sett uønsket. Den kvotepliktige skal derfor uavhengig av krav fastsatt i programmet i størst mulig grad tilstrebe at beregning og måling av kvotepliktige utslipp skjer mest mulig nøyaktig gitt dagens kunnskap.
§ 2-4.(omgjøring av krav til beregning og måling)
Forurensningsmyndigheten kan omgjøre godkjent program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp dersom vilkårene for å gjøre unntak i § 2-3 første ledd andre setning er oppfylt eller det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.
§ 2-5.(rapporteringsplikten)
Kvotepliktige utslipp skal innen 1. mars året etter at utslippene fant sted rapporteres til SFT.
Utslippsrapporten skal inneholde:beskrivelse av de utslippskildene og kildestrømmene som bidrar til de kvotepliktige utslippene, samt størrelsen på disse utslippene.opplysninger og dokumentasjon om hvem eventuelle kontinuerlige målinger er utført av, målemetode og målestandard samt opplysninger om kalibrering av målesystemet. Usikkerhet i målingene skal kvantifiseres og dokumenteres. Ved kontinuerlig måling av CO2-utslipp skal de verifiserte verdiene rapporteres og dokumenteres.beskrivelse og dokumentasjon på hvordan ulike aktivitetsdata (energivarer, råvarer, produksjonsmengder mv.) er fremkommet, innsamlet og eventuelt bearbeidet. Dersom massebalanse er brukt i beregningene av utslippene, skal massestrøm og karboninnhold i hver energivare, råvare og produkter samt i lagerendringer rapporteres og dokumenteres.angivelse av usikkerheten i aktivitetsdata for hver kildestrøm. Det skal dokumenteres hvordan usikkerhetene er beregnet/fremkommet.beskrivelse og dokumentasjon på hvordan bedriftsspesifikke utslippsfaktorer som er benyttet i beregningene er fremkommet og i hvilken grad de er representative for de kvotepliktige utslipp.beskrivelse og dokumentasjon på usikkerhetene i de bedriftsspesifikke utslippsfaktorene.beskrivelse og dokumentasjon på hvordan andre bedriftsspesifikke faktorer (oksidasjonsfaktorer, omregningsfaktorer) samt biomassefraksjoner som er benyttet i beregningene er fremkommet og i hvilken grad de er representative for de kvotepliktige utslipp.opplysninger om det er foretatt tidsavgrensede eller varige endringer av metode for kartlegging av utslippene, samt en begrunnelse for endringene.opplysninger om andre endringer som kan ha betydning for utslippsrapporten, herunder endringer i måleutstyr som benyttes for beregning og måling av utslipp, samt en begrunnelse for endringene.mengden CO2-nøytral biomasse brukt til energi og/eller prosessformål oppgitt i tonn. Forbruket skal rapporteres fordelt på ulike typer biomasse.bruk av farlig avfall og kommunalt avfall til forbrenning oppgitt i tonn fordelt på ulike avfallstyper, samt CO2-utslipp fra denne bruken.mengde av CO2– eller CO-gasser i tonn overført til annen virksomhet.andre opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om krav til beregning og måling av kvotepliktige utslipp er fulgt.
Rapporteringsskjema utarbeidet av SFT skal benyttes ved rapportering av kvotepliktige utslipp.
§ 2-6.(revidering av tidligere års rapportering ved endring av metode)
Dersom beregnings- eller målemetoder som legges til grunn for rapporteringen endres og endringen ikke skyldes endringer i virksomheten, skal tidligere innleverte utslippsrapporter oppdateres ved bruk av de nye metodene. De oppdaterte rapportene skal vedlegges siste års rapport og sendes SFT innen 1. mars.
§ 2-7.(arkivering av data)
Den kvotepliktige skal oppbevare rapporterte data og nødvendige bakgrunnsdata i minst 10 år.
§ 2-8.(overgangsbestemmelse)
Kvotepliktige utslipp i 2007 skal beregnes eller måles og rapporteres i henhold til bestemmelsene i kapittel 2 i klimakvoteforskriften som ble vedtatt 23. desember 2004.
Vedlegg 1 og 2 og nye vedlegg 3 og 4 skal lyde:
Den kvotepliktige skal overvåke utslipp fra alle utslippskilder og kildestrømmer fra virksomhet som medfører kvoteplikt.
Kilder til usikkerhet i bestemmelse av utslippet skal identifiseres og reduseres så langt som mulig uten urimelige kostnader. Utstyr for fremskaffelse av data for bestemmelse av kvotepliktig utslipp skal brukes, vedlikeholdes, kalibreres og kontrolleres slik at usikkerheten i dataene reduseres så lang som mulig.
Alle data som er grunnlag for bestemmelse av utslippene, inkludert antagelser og henvisninger, skal registreres, bearbeides, analyseres og dokumenteres slik at bestemmelsen av utslippstall kan reproduseres.
Kvotepliktige utslipp skal beregnes for hver definerte kildestrøm, det vil si for hver type brensel eller materiale separat.
Grensene for maksimal usikkerhet i bestemmelse av aktivitetsdata gitt i vedlegg 2 gjelder for hver kildestrøm og for aktivitetsdata knyttet til et kalenderår.
Der aktivitetsdata ikke bestemmes ved direkte måling skal følgende formel benyttes for å beregne aktivitetsdata for et rapporteringsår:Aktivitetsdata = Materiale O + (Lagerbeholdning 1 – Lagerbeholdning 2) – Materiale A
der:Materiale O: Materiale omsatt i rapporteringsåretLagerbeholdning 1: Lagerbeholdning ved start av rapporteringsåretLagerbeholdning 2: Lagerbeholdning ved slutten av rapporteringsåretMateriale A: Materiale utnyttet for annet formål.
Der det skal benyttes standard støkiometriske utslippsfaktorer for karbonater skal følgende faktorer benyttes:
C.1 Støkiometriske utslippsfaktorer for karbonaterKarbonatUtslippsfaktor (tonn CO2/tonn karbonat)KommentarCaCO30,440MgCO30,522CaCO3MgCO30,477FeCO30,380Na2CO30,415BaCO30,223Li2CO30,596K2CO30,318SrC030,298NaHCO30,524generelt:XY(CO3)ZUtslippsfaktor =[MCO2] / {Y * [Mx] + Z * [MCO32-]}X = jordalkali- og alkalimetallerMx= molekylvekt av X i [g/mol]MCO2= molekylvekt av CO2= 44 [g/mol]MCO3-= molekylvekt av CO32-= 60 [g/mol]Y = støkiometrisk tall for X= 1 (for jordalkalimetaller)= 2 (for alkalimetaller)Z = støkiometrisk tall for CO32-= 1
Der det skal benyttes standard støkiometriske utslippsfaktorer for oksider skal følgende faktorer benyttes:
C.2 Støkiometriske utslippsfaktorer for oksiderOksidUtslippsfaktorer (tonn CO2/tonn oksid)KommentarCaO0,785MgO1,092BaO0,287generelt: XY(O)ZUtslippsfaktor =[MCO2] / {Y * [ Mx] + Z x [MO]}X = jordalkali- eller alkalimetallalkaliMx= molekylvekt av X i [g/mol]MCO2= molekylvekt av CO2= 44 [g/mol]MO= molekylvekt av O = 16 [g/mol]Y = støkiometrisk tall for X= 1 (for jordalkalimetaller)= 2 (for alkalimetaler)Z = støkiometrisk tall for O = 1
Der det skal benyttes standard utslippsfaktor for brensel skal det benyttes følgende faktorer:
C.3 Standard utslippsfaktorer for brenslerBrenselUtslippsfaktor (tonn CO2/tonn brensel)Utslippsfaktor kg CO2/Sm3brenselKull2,52Kullkoks3,19Petrokoks3,59Fyringsolje nr. 1 og nr. 2 (lett fyringsolje), fyringsolje nr. 3A og 4A (spesialdestillater), marine gassoljer, diesel3,17Fyringsolje nr. 5 og nr. 6 (tunge fyringsoljer), spillolje3,20Flytende propan og butan (LPG)3,00Naturgass og flytende naturgass (LNG)2,752,34Bensin3,13CO-gass1,57
Ved omregning fra karbon til CO2brukes støkiometrisk faktor på 3,667 tonn CO2/tonn C.
Det skal benyttes anerkjente metoder1for beregning av usikkerhet. Usikkerheten skal angis ved 95 % konfidensintervall.
Usikkerheten for et målesystem skal bestå av usikkerheten i måleutstyret eller måleinstrumentet, usikkerheten knyttet til kalibrering og usikkerhetsfaktorer knyttet til hvordan måleutstyret eller måleinstrumentet brukes og vedlikeholdes.
Dersom aktivitetsdata er bestemt med måleutstyr som er underlagt kontroll av offentlig myndighet og som tilfredsstiller denne forskriftens krav, kan den oppgitte usikkerheten til måleutstyret legges til grunn for rapportering.
Dersom et brensel eller materiale inneholder en blanding av karbon med fossil og biologisk opprinnelse skal biomasseandelen bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.
Dersom bestemmelse av biomassefraksjon i henhold til dette vedlegget ikke er teknisk mulig eller medfører urimelige store kostnader, skal det antas at fraksjonen med biomasse er 0 % eller det kan benyttes en alternativ metode for bestemmelse av biomasseandel.
SFT kan godkjenne at kvotepliktig CO2som er ført ut av den kvotepliktige enheten som ren CO2, brukt eller bundet i produkter eller inngår som råstoff, kan trekkes fra det beregnede utslippstallet.
Mengde overført CO2eller CO2bundet som karbonat skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på 1,5 %.
A.1 Beregning av utslipp fra energiproduksjon
Utslipp fra energiproduksjon beregnes separat for hver kildestrøm og summeres. Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp = Σ Aktivitetsdataenergivare* Utslippsfaktorenergivare* Oksidasjonsfaktor
Aktivitetsdata
Forbruk av brensel skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:AktivitetsdataKategori AKategori B og CFlytende og gassformige brensler5,0 %1,5 %Faste brensler7,5 %1,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:BrenselKategori AKategori B og COlje, diesel, spesialdestillater, marine gassoljer, propan og butan (LPG)Faktor i vedlegg 1. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktorFaktor i vedlegg 1. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktorAndre flytende eller gassformige brenslerFaktor i vedlegg 1 dersom dette er angitt. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktorFaste brenslerFaktor i vedlegg 1 dersom dette er angitt. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Oksidasjonsfaktor
Det skal benyttes en oksidasjonsfaktor lik 1, men mindre det kan dokumenteres at en annen faktor er mer representativ. Dersom det brukes en bedriftsspesifikk oksidasjonsfaktor skal denne bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.
A.2 Beregning av CO2-utslipp fra fakling
Utslipp av CO2fra fakling skal beregnes fra mengden gass faklet og karboninnholdet i gassen. Utslippet skal beregnes etter følgende ligning:CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor
Aktivitetsdata
Mengde gass som fakles skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C17,5 %7,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av CO2-utslipp fra fakling:Kategori AKategori B og C0,00393 tonn CO2/Nm3eller0,00373 tonn CO2/Sm3eller2,93 tonn CO2/tonnBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Oksidasjonsfaktor
Det skal benyttes en oksidasjonsfaktor lik 1, med mindre det kan dokumenteres at en annen faktor er mer representativ. Dersom det brukes en bedriftsspesifikk oksidasjonsfaktor skal denne bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.
A.3 Beregning av utslipp ved bruk av massebalanse
Alternativ metode for beregning av utslipp fra produksjon av carbon black1og utslipp fra gassprosesseringsterminaler
Utslipp fra produksjon av carbon black og gassprosesseringsterminaler kan bestemmes ved bruk av metoden gitt i punkt A.1 i dette vedlegget eller ved bruk av massebalanse. Dersom utslippene beregnes ved bruk av massebalanse skal følgende ligning benyttes:CO2-utslipp (tonn CO2)= (Σ (aktivitetsdatatilfoert* karboninnholdtilfoert) – Σ (aktivitetsdataprodukt* karboninnholdprodukt) – Σ (aktivitetsdataeksport* karboninnholdeksport) – Σ (aktivitetsdatalagerendring* karboninnholdlagerendring)) * 3,667(tonn CO2/tonn C)
Aktivitetsdata
Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Karboninnhold
Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder:Kategori AKategori B og CKarboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen:2Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
A.4 Beregning av CO2-utslipp fra rensing av avgasser
Utslipp av CO2fra rensing av avgasser skal beregnes ved en av følgende metoder:Metode A: Utslipp beregnet ut fra mengden tørt karbonat som forbrukes i scrubber.Metode B: Utslipp beregnes ut fra mengde tørr gips (CaSO4* 2 H2O) som dannes i scrubber.
Metodene er likeverdige. Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor
Aktivitetsdata
Aktivitetsdata skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på 7,5 %.
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Karbonat: Støkiometrisk utslippsfaktor gitt i vedlegg 1.Gips: Støkiometrisk utslippsfaktor for gips (CaSO4* 2 H2O): 0,2558 tonn CO2/tonn gips.
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved raffinering av råolje i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
B.1. Utslipp fra regenerering av katalysatormasse fra cracker og reformere
Aktivitetsdata
Utslipp fra cracker skal beregnes ved bruk av massebalanse slik at total usikkerhet for utslipp fra hver utslippskilde blir mindre enn:Kategori AKategori B og C10,0 %2,5 %
All CO i avgassen skal regnes som CO2.
Utslippsfaktor
Det skal bestemmes bedriftsspesifikk faktor for karboninnholdet i tilført luft og avgasser.
B.2 Utslipp fra produksjon av hydrogen:
Det årlige utslippet av CO2fra produksjon av hydrogen skal beregnes etter følgende ligning:CO2-utslipp (tonn CO2) = aktivitetsdatatilfoert* utslippsfaktor
Aktivitetsdata
Mengde fødegass skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %2,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C2,9 tonn CO2per tonn fødegassAlternativt kan det benyttets bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra hver kilde etter én av følgende bestemmelser:utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt C.2 nedenformassebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt C.1 nedenfor.
Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO2omfatter et helt stålverk, kan CO2-utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.
Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 i dette vedlegget dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.
C.1 Beregning av CO2-utslipp ved bruk av massebalanse
Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp (tonn CO2) = (Σ (aktivitetsdatatilfoert* karboninnholdtilfoert) – Σ (aktivitetsdataprodukt* karboninnholdprodukt) – Σ (aktivitetsdataeksport* karboninnholdeksport) – Σ (aktivitetsdatalagerendring* karboninnholdlagerendring)) * 3,667(tonn CO2/tonn C)
Aktivitetsdata
Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Karboninnhold i massestrømmer
Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder:Kategori AKategori B og CKarboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen:Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
C.2 Beregning av prosessutslipp
Utslipp fra koksovner skal beregnes ved følgende ligning:CO2-utslipp [tonn CO2] = Σ (aktivitetsdatatilfoert* utslippsfaktortilfoert) – Σ (aktivitetsdatautgaaende* utslippsfaktorutgaaende)
Beregningene skal inkludere alt karbonholdig materiale som tilføres eller tas ut av prosessen.
Aktivitetsdata
Mengde materiale som tilføres eller føres ut av koksovnen skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og CStandard utslippsfaktor i vedlegg 1Alternativt bestemmes bedriftsspesifikkutslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra hver kilde etter én av følgende bestemmelser:utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt D.2 nedenformassebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt D.1 nedenfor.
Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO2omfatter et helt stålverk, kan CO2-utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.
Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 i dette vedlegget dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.
D.1 Beregning av CO2-utslipp ved bruk av massebalanse
CO2-utslippene skal beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet eller hvert produkt som produseres.
Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp (tonn CO2) = (Σ (aktivitetsdatatilfoert* karboninnholdtilfoert) – Σ (aktivitetsdataprodukt* karboninnholdprodukt) – Σ (aktivitetsdataeksport* karboninnholdeksport) – Σ (aktivitetsdatalagerendring* karboninnholdlagerendring)) * 3,667 (tonn CO2/tonn C)
Aktivitetsdata
Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Karboninnhold i massestrømmer
Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder:Kategori AKategori B og CKarboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen:Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
D.2 Beregning av prosessutslipp
Prosessutslipp skal beregnes for hver type tilsatsmateriale separat. Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp (tonn) = Σ (Aktivitetsdatatilfoert* Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde tilsatsmateriale skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C5,0 %2,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og CKarbonaterStandard utslippsfaktor i vedlegg 1, korrigert for innhold av fuktighet og forurensende komponenterStandard utslippsfaktor i vedlegg 1, korrigert for innhold av fuktighet og forurensende komponenterProsessresterBedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra hver kilde etter én av følgende bestemmelser:utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt E.2 nedenformassebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt 5.1 nedenfor.
Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO2omfatter et helt stålverk, kan CO2-utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.
Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.
E.1 Beregning av utslipp ved bruk av massebalanse
CO2-utslippene skal beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet eller hvert produkt som produseres.
Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separate for hver type brensel og materiale.
Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp (tonn CO2) = (Σ (aktivitetsdatatilfoert* karboninnholdtilfoert) – Σ (aktivitetsdataprodukt* karboninnholdprodukt) – Σ (aktivitetsdataeksport* karboninnholdeksport) – Σ (aktivitetsdatalagerendring* karboninnholdlagerendring)) * 3,667 (tonn CO2/tonn C)
Aktivitetsdata
Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separate for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Karboninnhold i massestrømmer
Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder:Kategori AKategori B og CKarboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen:Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
E.2 Beregning av prosessutslipp
Utslipp fra produksjon av støpejern og stål skal beregnes ved følgende ligning:CO2-utslipp [ tonn CO2] = Σ (aktivitetsdatatilfoert* utslippsfaktortilfoert) – Σ (aktivitetsdatautgaaende* utslippsfaktorutgaaende)
Aktivitetsdata
Massestrøm til og fra anlegget skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %1,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og CStandard utslippsfaktor i vedlegg 1Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av sementklinker i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
Prosessrelaterte CO2-utslipp fra produksjon av sementklinker kommer fra kalsinering av karbonater i råvarer brukt til å produsere klinker (F.1), fra delvis eller fullstendig kalsinering av sementovnstøv og bypass-støv som fjernes fra prosessen (F.2), og i noen tilfeller fra det ikke-karbonatiserte karbonet i råvarer (F.3).
F.1 CO2-utslipp fra klinkerproduksjon
Utslipp av CO2fra produksjon av klinker kan beregnes ved en av følgende metoder:Metode A: karbonatinnholdet i prosessens råvarer.Metode B: på grunnlag av produsert mengde klinker.Metode A og B anses å være likeverdige.
Metode A
Ved bruk av denne metoden beregnes utslipp av CO2på grunnlag av karbonatinnholdet i prosessens råvarer og tilsatsstoff.
CO2-utslipp skal beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslippklinker[ tonn CO2] = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde råmaterialer som inneholder karbonater skal bestemmes separat for hvert råstoff, med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %2,5 %
Utslippsfaktor
Kvotepliktige i alle kategorier skal benytte bedriftsspesifikke utslippsfaktorer som er fremkommet ved bestemmelse av andel av relevante karbonater i råmaterialet. Støkiometriske utslippsfaktorer som gitt i vedlegg 1 skal brukes for å regne om fra sammensetningen av råmaterialet til utslippsfaktorer.
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
Metode B
Ved bruk av denne metoden beregnes utslipp av CO2på grunnlag av produsert mengde klinker. CO2-utslipp skal beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslippklinker= Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Omregningsfaktor
Aktivitetsdata
Produsert mengde klinker skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C5,0 %2,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C0,525 tonn CO2/tonn klinkerAlternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
For å regne om fra sammensetningen av produkt til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1. Det skal antas at all CaO og MgO kommer fra de respektive karbonater.
Omregningsfaktorer
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
F.2 CO2-utslipp fra kassert støv
Dersom det forekommer utslipp av sementovnstøv og bypass-støv fra prosessovnene, skal CO2-utslippet knyttet til disse to støvtypene beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslippstøv= aktivitetsdata * utslippsfaktor
Aktivitetsdata
Mengde sementovnstøv eller bypass-støv skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og CI henhold til industriens retningslinjer for god praksis7,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C0,525 tonn CO2/tonn klinkerAlternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktorFaktoren bestemmes ut fra utslippsfaktoren for klinker, korrigert for delvis kalsinering av sementovnstøv. Andelen kalsinert sementovnstøv og støvets sammensetning skal bestemmes minimum en gang per år
F.3 CO2-utslipp fra ikke-karbonatisert karbon i råmel
Utslipp fra ikke-karbonatisert karbon i kalkstein, leirskifer eller andre råvarer (eks. flyveaske) brukt i råmelet i sementovnen skal beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslippikke-karbonatisertraamel= aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor
Aktivitetsdata
Mengden råvarer med innhold av ikke-karbonatisert karbon skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C15,0 %7,5 %
Utslippsfaktor
Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og CI henhold til industriens retningslinjer for god praksisAlternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor skal bestemmes minst en gang pr. år
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt i henhold til industriens retningslinjer for god praksisI henhold til industriens retningslinjer for god praksis
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av kalk i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
Utslipp av CO2fra produksjon av kalk kan beregnes enten ved metode A eller metode B, som beskrevet nedenfor. Metodene anses å være likeverdige.
Metode A
Utslipp beregnes ut fra mengden kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat i råstoffet som forbrukes. Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp = Σ (Aktivitetsdatatilfoert* Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde råstoff som inneholder kalsiumkarbonat eller magnesiumkarbonat skal bestemmes separat for hvert råstoff, med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %2,5 %
Utslippsfaktor
Bedrifter i alle kategorier skal benytte en bedriftsspesifikk utslippsfaktor som er framkommet ved bestemmelse av mengden CaCO3,MgCO3og organisk karbon i hvert råstoff. For å regne om fra sammensetningen av råvare til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1. Det skal antas fullstendig omdannelse til CO2.
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
Metode B
Utslipp beregnes fra mengden CaO og MgO i produktet. Utslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp = Σ (Aktivitetsdataprodusert* Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde produkt som inneholder kalsiumoksid og magnesiumoksid skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C5,0 %2,5 %
Utslippsfaktor
Bedrifter i alle kategorier skal benytte en bedriftsspesifikk utslippsfaktor som er framkommet ved bestemmelse av mengden CaO og MgO i produktet. For å regne om fra sammensetningen av produkt til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1.
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av glass og glassfiber i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Utslipp av CO2fra karbonater i ovnen og fra rensing av avgass skal der det er mulig rapporteres separat. Dersom utslipp fra rensing av avgasser beregnes separat, skal beregningene gjøres i henhold til kravene fastsatt i punkt A.4 i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
Prosessutslipp beregnes ved bruk av følgende ligning:CO2-utslipp [ tonn CO2] = Σ {aktivitetsdatakarbonat* utslippsfaktorkarbonat} + Σ {aktivitetsdatatilsatsstoffersom gir CO2-utslipp * utslippsfaktortilsatsstoffersom gir CO2-utslipp }
Aktivitetsdata
Mengde karbonater og tilsatsstoffer skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C2,5 %1,5 %
Utslippsfaktor
Utslippsfaktor for karbonater bestemmes ved følgende metode:Kategori AKategori B og CStøkiometrisk faktor i vedlegg 1 korrigert for karbonatets innhold av fuktighet og forurensende komponenterAlternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor.Bedriftsspesifikk utslippsfaktor
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av keramiske produkter i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
CO2-utslipp skal beregnes etter følgende ligning:
(19) CO2-utslipp = CO2-utslippraamateriale+ CO2-utslippavgassrensing
Utslipp av CO2fra karbonater i ovnen og fra rensing av avgass skal der det er mulig rapporteres separat.
I.1 Utslipp av CO2fra råmateriale
Utslipp av CO2fra karbonater og karbonholdige tilsatsstoffer kan beregnes enten ved metode A eller ved metode B, som beskrevet nedenfor. Metodene anses å være likeverdige ved produksjon av keramiske produkter basert på renset eller syntetisk leire. Metode A skal, om mulig, benyttes ved produksjon av keramiske produkter basert på råleire og når det benyttes leire og tilsatsstoffer med signifikant innhold av organisk materiale.
Metode A
Utslippet beregnes fra mengde uorganisk og organsk karbon i råstoffet som tilføres og omdannes i prosessen. Utslippet skal beregnes etter følgende ligning:
(20) CO2-utslipp = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde råstoff eller tilsatsstoff som forbrukes i produksjonen skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %2,5 %
Utslippsfaktor
Utslippsfaktor for karbonater bestemmes ved følgende metode:Kategori AKategori B og C0,0879 tonn CO2/tonn tørr leireAlternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktor skal benyttes ved beregning av utslippet:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
Metode B
Utslippet beregnes ut fra mengden jordalkalioksider i produktet. Det korrigeres for mengde oksider i råstoffer. Utslippet skal beregnes etter følgende ligning:CO2-utslipp = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)
Aktivitetsdata
Mengde keramikk produsert (brutto) skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C7,5 %2,5 %
Utslippsfaktor
Utslippsfaktor for produsert keramikk bestemmes ved følgende metode:Kategori AKategori B og C0,08794 tonn CO2/tonn produktAlternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktorBedriftsspesifikk utslippsfaktor
Omregningsfaktor
Følgende omregningsfaktor skal benyttes ved beregning av utslippet:Kategori AKategori B og C1Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktorBedriftsspesifikk faktor
I.2 Utslipp fra rensing av avgass
Utslipp av CO2fra avgassrensing som ikke beregnes som en del av den kvotepliktiges prosessutslipp skal beregnes etter følgende ligning:CO2-utslipp = aktivitetsdata * utslippsfaktor
Aktivitetsdata er mengde tørr CaCO3forbrukt. Aktivitetsdata skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på 7,5 %.
Utslippsfaktor er støkiometrisk utslippsfaktor for karbonatet gitt i vedlegg 1.
Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av papir og papirmasse i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.
Beregning av prosessutslipp
CO2-utslipp fra kalsinering av karbonater som ikke har opprinnelse fra biomasse og fra produksjon av kokesyre beregnes etter følgende ligning:CO2-utslipp = Σ {aktivitetsdatakarbonat* utslippsfaktorkarbonat)}
Aktivitetsdata
Mengde karbonater skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på:Kategori AKategori B og C2,5 %1,5 %
Utslippsfaktor
Utslippsfaktor for karbonater bestemmes fra støkiometrisk utslippsfaktor for det aktuelle karbonatet gitt i vedlegg 1 korrigert for karbonatets innhold av fuktighet og forurensende komponenter.
For karbonater fra biomasse skal utslippsfaktor lik 0 benyttes.
Ved fastsettelsen av bedriftsspesifikke data eller faktorer etter vedlegg 2, skal kravene i dette vedlegget følges. Dette gjelder bestemmelse av bedriftsspesifikk utslippsfaktor, faktor for karboninnhold, oksidasjonsfaktor, omregningsfaktorer og biomasseandel. Kravene gjelder for hver type energivare, råvare, produkt mv. som skal analyseres.
Prøvetaking, prøvebehandling og analyser skal utføres etter CEN-standard dersom dette finnes. Dersom ikke CEN-standarder finnes, skal egnede ISO-standarder eller nasjonale standarder benyttes. Der det ikke finnes egnede standarder, kan prøvetaking, prøvebehandling og analyse utføres etter egnede utkast til standarder eller i henhold til den beste praksis i industrien.
Laboratorier som benyttes for bestemmelse av bedriftsspesifikke data og faktorer skal i utgangspunktet være akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 170251.
Laboratorium som ikke er akkreditert kan bare benyttes når den kvotepliktige kan godtgjøre at det aktuelle laboratoriet har et kvalitetsstyringssystem som tilsvarer et akkreditert laboratoriums kvalitetsstyringssystem og at laboratoriet er kompetent og kan fremskaffe data som er av en tilsvarende vitenskapelig kvalitet som data fra et akkreditert laboratorium som benytter referansemetoden.
Ved fremleggelse av dokumentasjon som godtgjør dette, kan det gjennomføres kontroller av det ikke-akkrediterte laboratoriet mot et akkreditert laboratorium. Dersom det ved en slik kontroll oppstår avvik i måleverdier mellom det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, skal den kvotepliktige underrette myndighetene umiddelbart dersom avviket er statistisk signifikant (2σ). Dersom et slikt avvik oppstår, skal feilen identifiseres og rettes av den kvotepliktige i samråd med det akkrediterte laboratoriet så snart som mulig.
Ved mindre avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, kan de oppnådde måleverdier korrigeres konservativt slik at utslippet ikke underestimeres.
Virksomheter som benytter kontinuerlige gassanalysatorer eller gasskromatografer skal tilfredsstille kravene i EN ISO 9001:2000. Kalibrering av målesystemene skal utføres av akkreditert laboratorium. Leverandører av kalibreringsgasser skal være akkreditert.
Så langt det er mulig skal det foretas en førstegangskontroll og en årlig kontroll av målesystemet. Kontrollene skal så langt som mulig utføres av akkrediterte laboratorium og ved bruk av gjeldende CEN-standard.
Dersom slike kontroller ikke foretas kan det alternativt foretas en førstegangskontroll og en årlig sammenligningsanalyse som følger:Førstegangskontroll
Førstegangskontroll skal gjennomføres innen 31. januar 2008 eller som en del av idriftsettelse av et nytt målesystem. Kontrollen skal omfatte et passende antall analyserepetisjoner av minst fem representative prøver, inkludert en blindprøve. Kontrollen skal gjøres for hver relevant parameter og brensel eller materiale.Årlig sammenligning
Resultatene oppnådd med det aktuelle målesystemet skal sammenlignes med resultat oppnådd med referansemetoden ved et akkreditert laboratorium minst en gang per år. Testen skal involvere et passende antall analyserepetisjoner av en representativ prøve ved bruk av referansemetoden for hver relevant parameter og brensel eller materiale.
Dersom det ved slike kontroller oppstår avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, skal den kvotepliktige underrette myndighetene umiddelbart dersom avviket er statistisk signifikant (2Σ). Dersom et slikt avvik oppstår skal feilen identifiseres og rettes av den kvotepliktige i samråd med det akkrediterte laboratoriet så snart som mulig.
Ved mindre avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet kan de oppnådde måleverdier korrigeres konservativt slik at utslippet ikke underestimeres.
Bestemmelse av bedriftsspesifikke data og faktorer skal være representativ. Måleverdiene skal kun benyttes for den perioden eller det parti av brensel eller materiale de var ment å representere.
Analyser kan utføres på samleprøver, forutsatt at materialet som det er tatt prøve av kan lagres uten at sammensetningen endres.
Prøvetakingsprosedyre og analysehyppighet skal gjennomføres slik at det årlige gjennomsnittet av relevante parametere bestemmes med en maksimal usikkerhet på 1/3 av den tillatte usikkerheten for tilhørende aktivitetsdata, jf. vedlegg 2.
Kontinuerlig måling av CO2-konsentrasjonen i avgassen og bestemmelse av avgassmengde skal utføres etter CEN-standard dersom dette finnes. Dersom ikke CEN-standarder finnes, skal egnede ISO-standarder eller nasjonale standarder benyttes. Der det ikke finnes standarder, kan utkast til standarder eller den beste praksis i industrien benyttes.
Ved kontinuerlig måling skal det registreres måleverdier i et omfang som sikrer at det oppnås et representativt gjennomsnitt eller sum. Det skal registreres flere måleverdier hver time.
Det skal beregnes timesmiddelverdier for alle elementer som inngår i bestemmelsen av utslippet fra hele driftstiden, inkludert opp- og nedkjøringer. For å oppnå en gyldig timesmiddelverdi kan ikke mer enn 50 % av dataene i løpet av timen forkastes som følge av manglende eller feil måleresultater ved svikt eller vedlikehold av måleutstyret.
Der det mangler gyldig timesmiddelverdi skal timesmiddelverdien bestemmes ved beregninger som følger:Manglende middelverdier for utslippskonsentrasjoner (CO2,O2mv.) bestemmes som gjennomsnittet av gyldige timesmiddelverdier i rapporteringsåret pluss standardavviket til de gyldige timesmiddelverdiene. Dersom hele rapporteringsåret ikke er representativt som følge av vesentlige endringer ved anlegget, kan det benyttes en representativ periode.Øvrige manglende gyldige timesmiddelverdier bestemmes ved massebalanse eller energibalanse. Resultatet skal vurderes opp mot de gyldige timesmiddelverdiene.
Alle beregninger av timesmiddelverdier skal dokumenters.
Årlig CO2-utslipp bestemmes som summen av CO2-utslipp hver time i løpet av rapporteringsåret. Timemidlet CO2-utslipp bestemmes som produkt av CO2-konsentrasjon og avgassmengde. Avgassmengden kan bestemmes ved kontinuerlig måling eller ved beregning.
Bestemmelse av kvotepliktig utslipp ved kontinuerlig måling skal gjennomføres slik at den totale usikkerheten i utslippstallet for en utslippskilde i rapporteringsåret er mindre enn ± 2,5 %.
Ved bestemmelse av kvotepliktig CO2-utslipp ved kontinuerlig måling av utslippet, skal den kvotepliktige vise at usikkerheten er lavere ved bruk av denne metodikken enn ved beregning av det årlige utslippet i henhold til § 2-4.
Det målte utslippet skal verifiseres ved å gjennomføre beregninger av utslippet i samsvar med § 2-4. Det skal om nødvendig foretas analyser av energivarer og materialer for å bestemme bedriftsspesifikke data og faktorer.
Dersom det oppnås ulike utslippstall ved kontinuerlig måling av CO2-utslippet og beregning av utslippet etter § 2-4, skal årsaken til forskjellene i resultater undersøkes og redegjøres for. Dersom målingene av CO2-utslippet ikke er representative, skal måleresultater erstattes som beskrevet i punkt C i dette vedlegget.
Kapittel 3 skal lyde:
§ 3-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21an (forordning (EF) nr. 2216/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 916/2007) om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med direktiv 2003/87/EF og vedtak nr. 280/2004/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3-2.(registerforvalter m.m.)
Statens forurensningstilsyn skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 3-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
§ 3-3.(bruk av kvoter utstedt av andre land til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt av andre land innenfor EØS i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF), samt kvoter fra andre kvotesystemer som er koblet sammen med EUs kvotesystem etter prosedyren i kvotedirektivets artikkel 25, godkjennes for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 13 på linje med kvoter som er fastsatt etter klimakvoteloven § 6.
Ved oppgjør av kvoteplikten for 2007, kan godkjennelse av EU-kvoter alternativt skje ved at den kvotepliktige sender dokumentasjon til SFT på at en EU-kvote som vedkommende har eiendomsrett over har blitt slettet i et nasjonalt kvoteregister i EU.
§ 3-4.(bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene til oppgjør for kvoteplikten)
Utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (Felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen) godkjennes for oppgjør av kvoteplikten i henhold til prosedyrene i registerforordningen på linje med kvoter som er fastsatt etter klimakvoteloven § 6 med følgende begrensninger.
Utslippsenheter fra kjernekraftprosjekter og skogplantings- og nyplantingsprosjekter godkjennes likevel ikke mot kvoteplikten i 2002–2012.
Retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene er begrenset til 13 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår. SFT kan i forskrift endre dette prosenttallet så langt det er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Kapittel 4 skal lyde:
§ 4-1.(ikke vedtatt)
§ 4-2.(ikke vedtatt)
§ 4-3.(ikke vedtatt)
§ 4-4.(ikke vedtatt)
§ 4-5.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til produksjon av salpetersyre)
Det skal for hvert av årene 2009 til 2012 tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 50 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige utslipp av N2O fra produksjon av salpetersyre i basisårene 1998–2001. For 2008 skal det tildeles kvoter tilsvarende 25 prosent av det samme gjennomsnittsutslippet.
Nytt vedlegg 5 skal lyde:
Kontinuerlig måling av O2– og N2O-konsentrasjoner i avgassen og bestemmelse av røykgassmengde skal utføres etter CEN-standard dersom dette finnes. Dersom ikke CEN-standarder finnes skal egnede ISO-standarder eller nasjonale standarder benyttes. Der det ikke finnes standarder kan utkast til standarder eller den beste praksis i industrien benyttes.
Ved kontinuerlig måling skal det registreres måleverdier i et omfang som sikrer at det oppnås et representativt gjennomsnitt. Det skal registreres flere måleverdier hver time.
Årlig N2O-utslipp bestemmes som summen av N2O-utslipp hver time i løpet av rapporteringsåret. Timemidlet N2O-utslipp bestemmes som produkt av N2O-konsentrasjon og røykgassmengde. Røykgassmengden kan bestemmes ved kontinuerlig måling eller ved beregning.
Mengden CO2-ekvivalenter skal bestemmes ved å multiplisere årlig N2O-utslipp (oppgitt i tonn) med 310.
Det skal beregnes timemiddelverdier for alle elementer som inngår i bestemmelsen av utslippet. Timemiddelverdier skal bestemmes fra hele driftstiden, inkludert opp- og nedkjøringer. For å oppnå en gyldig timemiddelverdi kan ikke mer enn 50 % av dataene i løpet av timen forkastes som følge av manglende eller feil i måleresultater ved svikt eller vedlikehold av måleutstyret.
Der det mangler gyldig timemiddelverdi skal timemiddelverdien bestemmes ved følgende beregninger:Manglende middelverdier (N2O, O2mv.) bestemmes som gjennomsnittet av gyldige timemiddelverdier i rapporteringsåret pluss standardavviket til de gyldige timemiddelverdiene. Dersom hele rapporteringsåret ikke er representativt som følge av vesentlige endringer ved anlegget, kan det benyttes en representativ periode.Øvrige manglende gyldige timemiddelverdier bestemmes ved massebalanse eller energibalanse. Resultatet skal vurderes opp mot gyldige timemiddelverdier.Dersom det oppstår mangel på timemiddelverdier på grunn av svikt i renseutstyr, skal det antas at utslippene for hele timen er urenset.
Alle beregninger av timemiddelverdier skal dokumenteres.
Det målte utslippet skal verifiseres ved å gjennomføre beregninger av utslippet.
Dersom det oppstår ulike utslippstall ved kontinuerlig måling av N2O-utslippet og beregning av det samme utslippet, skal årsaken til forskjellene i resultatene undersøkes og redegjøres for.
Kapittel 4 skal lyde:
§ 4-1.(kvotereservens størrelse)
Det skal for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 settes av en kvotereserve på 4 200 000 kvoter forbeholdt nye høyeffektive kraftvarmeverk.
§ 4-2.(virksomhet som er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven)
Kogenerering av elektrisk kraft og varme i landbaserte kraftvarmeverk er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven forutsatt at de får særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd etter notifiseringen av den norske tildelingsplanen 28. mars 2008, og at virkningsgraden overstiger referanseverdiene for best tilgjengelig teknologi for CCGT gasskraftverk med minst 10 prosentpoeng etter formelen ((MWelektriskkraft+ MWvarme)/MWinnfyrtenergi) x 100.
Virksomheter som er underlagt lov om avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er ikke berettiget til vederlagsfri tildeling fra kvotereserven.
Retten til å få tildelt kvoter fra kvotereserven forutsetter at virksomheten har utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd og kan sannsynliggjøre at den med betydelig sikkerhet vil komme i ordinær drift innen 1. januar 2013. Retten til å få tildelt kvoter gjelder bare inntil alle kvotene i reserven er tildelt. Fullstendige søknader om vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven fra virksomhet med utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd skal behandles i den rekkefølgen de kommer inn.
Søknaden om kvoter må inneholde de opplysningene som er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter som skal tildeles. Forurensingsmyndigheten kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
§ 4-3.(kriterier for tildeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles fra kvotereserven.
Virksomhet som nevnt i § 4-2 skal få tildelt vederlagsfrie kvoter på grunnlag av installert effekt for produksjon av elektrisk kraft og varme etter fastsatte utslippsfaktorer multiplisert med en reduksjonsfaktor på 0,85. Det skal legges til grunn en brukstid for alle anlegg på 7 500 timer per år. Antall vederlagsfrie kvoter per år skal beregnes etter følgende formler:Kvoterelektriskkraft= (354 tonn CO2/GWhMWelektriskkraft7 500 timer0,85)/1 000.Kvotervarme= (180 tonn CO2/GWhMWvarme7 500 timer0,85)/1 000.
Virksomhet skal få tildelt kvoter for tiden fra og med virksomheten ventes å komme i ordinær drift. Når anlegget i oppstartåret er ventet å komme i ordinær drift seinere enn 1. januar avkortes tildelingen for dette året tilsvarende.
Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene ved den årlige utdelingen av kvoter ikke finner at den kvotepliktige virksomheten er nedlagt eller at etableringen og idriftsettelsen av virksomheten blir vesentlig forsinket og at virksomheten har tillatelse etter forurensningsloven § 11 og at virksomhetens omfang ikke avviker vesentlig fra de forutsetningene som tildelingsvedtaket bygger på.
§ 4-4.(utdeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndigheten deler hvert år ut det antallet kvoter fra kvotereserven som den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 4-3. For utdelingen gjelder klimakvoteloven § 9.
Kvoter som er tildelt en kvotepliktig virksomhet, og som ikke utdeles fordi vilkårene for utdeling ikke er til stede, går tilbake til reserven. Et eventuelt overskudd av kvoter i kvotereserven tilfaller staten.
Kapittel 4 ny del 3 skal lyde:
§ 4-6.(Normer ved tildeling til lokale energisentraler)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til lokale energisentraler på grunnlag av normer skal relevante formler i klimakvoteloven § 8 fjerde ledd suppleres med en faktor for kapasitetsutnyttelse på 0,25. Normert driftstid ved lokale energisentraler er 3 000 timer.
I kapittel 1 gjøres følgende endring:
I nåværende kapittel 3 gjøres følgende endringer:
Nåværende § 3-2 skal lyde:
§ 7-2.(registerforvalter m.m.)
Klima- og forurensningsdirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
Nåværende § 3-4 skal lyde:
§ 7-4.(bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene til oppgjør for kvoteplikten)
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene begrenset til 13 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår. For luftfartøysoperatører er tilsvarende begrensning i 2012 15 %. Retten til å levere kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene kan spares i kvoteperioden. Klima- og forurensningsdirektoratet kan i forskrift endre dette prosenttallet så langt det er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Nåværende kapittel 3 blir til kapittel 7.
Nåværende kapittel 4 blir til kapittel 3.
Nåværende kapittel 5 blir til kapittel 8
I nåværende kapittel 6 gjøres følgende endringer:
Nåværende § 6-4 blir til § 9-5.
Nåværende kapittel 6 blir til kapittel 9.
Ny andre del skal lyde:
§ 4-1.(kvotepliktige luftfartsaktiviteter)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Kvoteplikten gjelder likevel ikke flygninger som nevnt i vedlegg 6.
§ 4-2.(administrerende stat)
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:Luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet,Luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 4-1 tilskrives Norge.
Klima- og forurensningsdirektoratet er kompetent myndighet i Norge.
Basisåret etter første ledd skal være 2006. For luftfartøysoperatører som startet flygninger som omfattet av § 4-1 etter 1. januar 2006, er basisåret det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren startet slike flygninger. Dersom en luftfartøysoperatør som nevnt i første ledd bokstav b i løpet av 2013 og 2014 ikke har utslipp som tilskrives Norge, skal luftfartøysoperatøren overføres til en annen administrerende stat hva gjelder den påfølgende kvoteperiode. Administrerende stat skal være den stat som tilskrives den største andel av luftfartøysoperatørens utslipp i 2013 og 2014.
De utslipp som tilskrives en stat, herunder Norge, er utslipp fra flygninger omfattet av § 4-1 hvis lufthavn for avgang er lokalisert i staten, samt utslipp fra flygninger omfattet av § 4-1 hvis lufthavn for ankomst er lokalisert i staten og lufthavn for avgang er lokalisert i tredjeland utenfor EØS.
§ 4-3.(definisjoner)
I denne forskrift menes med:administrerende stat:den staten som er ansvarlig for å administrere en gitt luftfartøysoperatørs forpliktelser i henhold til regelverket.Air Operator Certificate (AOC):teknisk og operativ godkjenning av luftfartøysoperatøren.distanse:storsirkeldistanse addert med en fast tilleggsfaktor på 95 km.driftstillatelse:tillatelse til å drive annen ervervsmessig luftfartsvirksomhet utover den som krever lisens.EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører:kommisjonsforordning som angir hvilke luftfartøysoperatører som administreres av hvilken stat.flygning:en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes på en oppstillingsplass for luftfartøy og som avsluttes på en oppstillingsplass for luftfartøy.kommersiell luftfartøysoperatør:luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).lufthavn:et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.lufthavn for ankomst:lufthavnen hvor en flygning avsluttes.lufthavn for avgang:lufthavnen hvor en flygning begynner.lufthavn-par (aerodrome pair):lufthavn for avgang og lufthavn for ankomst i hver ende av den enkelte flygning.lisens:tillatelse til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.luftfartøysoperatør:det rettssubjekt som er ansvarlig for drift av et luftfartøy på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet. I tilfeller hvor dette rettsubjektet ikke er kjent, skal eieren av luftfartøyet anses som luftfartøysoperatør.nyttelast:samlet vekt av frakt, post, passasjerer og innsjekket bagasje som medføres om bord i luftfartøyet under en flygning.operatører med små utslipp:luftfartøysoperatører som utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i løpet av tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller luftfartøysoperatører hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlige CO2-utslipp.passasjerer:personer om bord i luftfartøyet under flygning, unntatt besetning.passasjer-kilometer:antall passasjerer multiplisert med distanse.rapporteringsperiode:det kalenderåret kvotepliktige utslipp og eventuelt tonn-kilometerdata skal rapporteres.reiseplan(flight plan): spesifiserte opplysninger til lufttrafikktjenesteenheter om en planlagt flyging eller del av flyging.storsirkeldistanse:den korteste avstanden mellom lufthavn for avgang og lufthavn for ankomst.tonn-kilometer:antall tonn nyttelast multiplisert med distanse.
§ 5-1.(overvåkningsplan for årlige utslipp)
Kvotepliktig luftfartøysoperatør plikter å ha overvåkningsplan for årlige utslipp. Planen skal være godkjent av kompetent myndighet før innsamling av utslippsdata starter.
Overvåkningsplanen skal inneholde:luftfartøysoperatørens navn.identifikasjonsnummer (unique identifier), slik dette er beskrevet i EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen.luftfartøysoperatørens trebokstavskode (unique ICAO designator), brukt som kallesignal for flygekontrollformål (ATC). Dersom slik trebokstavskode ikke er tilgjengelig, skal utslippsrapporten inneholde luftfartøyets eller luftfartøyenes registreringsnummer.administrerende stat.navn på administrerende myndighet.nummeret på luftfartøysoperatørens Air Operator Certificate (AOC) og lisens og/eller driftstillatelse og navn på den myndighet som har utstedt disse.luftfartøysoperatørens adresse, telefonnummer og e-postadresse.adresse, telefon- og faksnummer og e-postadresse til kontaktperson hos luftfartøysoperatøren.post- og elektronisk adresse for korrespondanse i forbindelse med luftfartøysoperatørens kvoteplikt.detaljerte opplysninger om firmaets eierskapsstruktur, herunder hvorvidt luftfartøysoperatøren har datterselskap eller morselskap.beskrivelse av luftfartøysoperatørens kvotepliktige luftfartsaktiviteter, herunder hvorvidt operatøren er kommersiell luftfartøysoperatør, i hvilken grad operatøren utfører kvotepliktige ruteflygninger og hvorvidt operatøren utfører kvotepliktige flygninger i land utenfor EØS-området.angivelse av hvilke typer luftfartøy som benyttes av den kvotepliktige luftfartøysoperatøren på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig. Planen skal også inneholde en oversikt over hvilke typer drivstoff som benyttes for den enkelte type luftfartøy.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsforhold innført for å sikre at listen over utslippskilder er fullstendig gjennom rapporteringsperioden.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsforhold innført for å sikre at overvåkning og rapportering av kvotepliktige utslipp fra luftfartøysoperatørens egne og leasede luftfartøy er fullstendig.beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer er fullstendig. Planen skal også inneholde beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger omfattes av unntakene i vedlegg 6.beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontroll, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, inkludert vedlikehold og kalibrering av måleutstyr.informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp.beskrivelse av metoder for å overvåke drivstofforbruk i selveide og leasede luftfartøy, inkludert hvilken metode (A eller B) angitt i vedlegg 7 som er valgt for kalkulering av drivstofforbruket for hver flytype som er listet opp i henhold til bokstav l). Dersom det benyttes ulik metode for ulike typer luftfartøy skal dette begrunnes. Det skal også angis hvilke generelle kriterier man har for valg av metode.prosedyrer for måling av fylt drivstoff (fuel uplift) og mengde drivstoff på tanken, inkludert valgt metodetrinn, beskrivelse av måleinstrumenter som benyttes, og prosedyrene for registrering, gjenfinning, overføring og lagring av informasjon vedrørende målinger. Planen skal også angi datakilden for mengde fylt drivstoff og mengde drivstoff på tanken.prosedyrer for å sikre at total usikkerhet ved måling av fylt drivstoff (fuel uplift) og drivstoff på luftfartøyets tanker er i overensstemmelse med kravene etter valgt metodetrinn, med henvisning til kalibreringssertifikater for måleutstyr, nasjonal lovgivning, klausuler i kundekontrakter eller drivstoffleverandørers standarder for nøyaktighet.prosedyrer for måling av tetthet av fylt drivstoff (fuel uplift) og drivstoff på tanken, inkludert en beskrivelse av de måleinstrumenter som benyttes i denne forbindelse. Dersom luftfartøysoperatøren ved beregning av tetthet benytter standard sammenligningstabeller for tetthet/temperatur, skal overvåkningsplanen angi kilden for disse data. Dersom man benytter standardverdier for tetthet skal overvåkningsplanen angi hvilken standardverdi man benytter, samt en begrunnelse for dette.utslippsfaktorer brukt for hver drivstofftype, eller i de tilfeller der alternative drivstofftyper benyttes: metodene for hvordan utslippsfaktor og brennverdi beregnes, inkludert en beskrivelse av prøvetaking, analysemetoder, og de laboratorier som benyttes samt deres akkreditering og/eller kvalitetssikringsprosedyrer. Ved bruk av drivstofftyper som inneholder biomasse, skal overvåkningsplanen i tillegg inneholde beskrivelse av metode for beregning av biomasseandelen i drivstoffet.
For operatører med små utslipp, som har valgt en forenklet prosedyre i henhold til § 5-3, skal planen inneholde:de opplysninger som kreves etter annet ledd bokstav a) til og med q)dokumentasjon på at vilkårene for å kunne anses som operatør med små utslipp etter § 5-3 er oppfylten beskrivelse av hvilket verktøy som benyttes i henhold til § 5-3, samt en bekreftelse på at verktøyet er godkjent til dette formålved bruk av alternative drivstofftyper, herunder biodrivstoff: Utslippsfaktorer og brennverdier for hver drivstofftype. Planen skal også inneholde en beskrivelse av metode for beregning av utslippsfaktorene og brennverdiene, samt en begrunnelse for valg av metode.
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
Luftfartøysoperatøren skal revidere overvåkningsplanen før starten av en ny kvoteperiode. Dette gjelder likevel ikke for kvoteperioden som starter 1. januar 2012. Luftfartøysoperatøren skal uten unødig opphold levere inn oppdatert overvåkningsplan dersom luftfartøysoperatøren har gjort endringer som krever ny godkjenning av overvåkningsplanen.
Luftfartøysoperatøren skal levere oppdatert overvåkningsplan for ny godkjenning til Klima- og forurensingsdirektoratet før gjennomføring av vesentlige endringer i metode for overvåkning av kvotepliktige utslipp. Luftfartøysoperatøren skal notifisere øvrige endringer i metode for overvåkning av kvotepliktige utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet.
§ 5-2.(krav til metode for beregning av kvotepliktige utslipp)
CO2-utslipp skal beregnes ved å multiplisere drivstofforbruk med utslippsfaktor.
Drivstofforbruket skal beregnes i henhold til vedlegg 7. Drivstofforbruk skal beregnes for hver flygning og for hver drivstofftype. Luftfartøysoperatøren skal også beregne drivstofforbruket fra hjelpeaggregatet (APU).
Drivstofforbruk skal angis som masse (tonn) gjennom rapporteringsperioden. Dersom mengden fylt drivstoff (fuel uplift) eller mengde drivstoff på tanken beregnes i volumenheter, skal luftfartøysoperatøren konvertere denne mengden fra volum til masse, slik dette er beskrevet i vedlegg 7.
Luftfartøysoperatøren skal benytte utslippsfaktorer som angitt i vedlegg 7. Ved bruk av drivstofftyper som inneholder biomasse, skal biomasseinnholdet beregnes i henhold til vedlegg 1 E, jf. vedlegg 3 pkt. A, B og D så langt vedleggene passer. Henvisning til brensel i vedlegg 1 E og vedlegg 3 skal i denne forbindelse tilsvare drivstoff.
Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 7.
§ 5-3.(luftfartøysoperatører med små utslipp)
Luftfartøysoperatører med små utslipp kan estimere drivstofforbruk ved å benytte verktøy som er godkjent til dette formål.
Luftfartøysoperatører med små utslipp som har valgt en forenklet prosedyre i henhold til første ledd, og som i løpet av rapporteringsperioden ikke lenger oppfyller vilkårene etter første ledd, skal melde fra om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet samt oppdatere overvåkingsplan i henhold til § 5-1 uten unødig opphold. Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi unntak for dette kravet dersom luftfartøysoperatøren godtgjør at brudd på vilkårene etter første ledd ikke vil gjenta seg i etterfølgende rapporteringsperioder.
§ 5-4.(metode ved manglende utslippsdata)
Dersom luftfartøysoperatøren for flygninger omfattet av § 4-1 mangler nødvendig data for å kunne beregne kvotepliktige utslipp, kan luftfartøysoperatøren benytte verktøy som nevnt i § 5-3 første ledd for å beregne utslipp fra disse flygningene, såfremt årsaken til manglende utslippsdata skyldes forhold utenfor luftfartøysoperatørens kontroll.
Verktøyet kan likevel ikke benyttes dersom luftfartøysoperatøren kan beregne kvotepliktige utslipp ved hjelp av alternativ metode som er beskrevet i overvåkningsplanen.
§ 5-5.(rapporteringsplikt)
Kvotepliktige utslipp skal rapporteres til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 20. mars året etter at utslippene fant sted. Utslippsrapport for 2010 skal leveres innen 9. mai 2011.
Utslippsrapporten skal inneholde:luftfartøysoperatørens navn.identifikasjonsnummer (unique identifier), slik dette er beskrevet på EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen.luftfartøysoperatørens trebokstavskode (unique ICAO designator), brukt som kallesignal for flygekontrollformål (ATC). Dersom slik trebokstavskode ikke er tilgjengelig, skal utslippsrapporten inneholde luftfartøyenes registreringsnummer.administrerende stat.navn på administrerende myndighet.nummeret på luftfartøysoperatørens Air Operator Certificate (AOC) og lisens og/eller driftstillatelse og navn på den myndighet som har utstedet disse.luftfartøysoperatørens, adresse, telefonnummer og e-postadresse.adresse, telefon- og faksnummer, og e-postadresse til kontaktperson hos luftfartøysoperatøren.post- og elektronisk adresse for korrespondanse i forbindelse med luftfartøysoperatørens kvoteplikt.navn på eier av de enkelte luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger.verifikatørens navn, adresse og registreringsnummer utstedet av det organet som har akkreditert verifikatøren.referanse- og versjonsnummer til siste versjon av overvåkningsplan som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet, samt det rapporteringsåret utslippsrapporten gjelder.opplysninger om eventuelle avvik fra overvåkningsplanen i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser det er hatt for beregningen av årlige kvotepliktige utslipp.totalt antall kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden.alle typer drivstoff som er benyttet ved kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden.angivelse av hvilke typer luftfartøy som er benyttet ved kvotepliktige flygninger og hvilke typer luftfartøy som har benyttet de ulike typer drivstoff på flygningene.for hver drivstofftype skal luftfartøysoperatøren rapportere utslippsfaktor og drivstofforbruk, samt angi usikkerhet i dataene. Dersom luftfartøysoperatøren skal benytte aktivitetsspesifikk utslippsfaktor i henhold til vedlegg 7, jf. vedlegg 3, skal også drivstofftypens brennverdi rapporteres.for hver drivstofftype skal luftfartøysoperatøren rapportere:aggregerte kvotepliktige utslipp fra alle kvotepliktige flygninger utført av luftfartøysoperatøren.aggregerte kvotepliktige utslipp fra innenlands flygninger i land innenfor EØS-området.aggregerte kvotepliktige utslipp fra flygninger mellom to land i EØS-området.aggregerte kvotepliktige utslipp fra flygninger mellom land i EØS-området og land utenfor EØS-området.dersom luftfartøysoperatøren har benyttet drivstoff som inneholder biomasse, skal luftfartøysoperatøren for hver drivstofftype rapportere mengde biomasse benyttet i løpet av rapporteringsperioden (i tonn eller m3).totale utslipp og antall flygninger per lufthavn-par i løpet av rapporteringsperioden.
Dersom luftfartøysoperatøren har benyttet forenklet metode for operatører med små utslipp i henhold til § 5-3 skal utslippsrapporten inneholde opplysninger om antall kvotepliktige flygninger dette gjelder.
Dersom luftfartøysoperatøren har benyttet metode for beregning av kvotepliktige utslipp ved manglende utslippsdata for enkeltflygninger i henhold til § 5-4 skal det opplyses om dette og mengden kvotepliktige utslipp dette gjelder.
Luftfartøysoperatøren skal benytte rapporteringsskjema som det gis anvisning på av Klima- og forurensningsdirektoratet ved rapportering av kvotepliktige utslipp.
Utslippsrapporten skal godkjennes av Klima- og forurensningsdirektoratet.
§ 6-1.(søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter klimakvoteloven § 8a må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde følgende opplysninger:de opplysninger som kreves etter § 5-1 bokstav a) til og med l).opplysninger om eventuelle endringer i luftfartsaktiviteter eller avvik fra godkjent overvåkningsplan i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser dette har hatt for beregningen av tonn-kilometerdata.angivelse av metode luftfartøysoperatøren har valgt for å beregne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje, og frakt og post.detaljer om hvert enkelt luftfartøy som luftfartøysoperatøren har benyttet for kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden, inkludert registreringsnummer og type luftfartøy.totalt antall passasjer-kilometer og tonn-kilometer for alle kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden.totalt antall kvotepliktige flygninger og passasjerer i rapporteringsperioden, samt total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje og total vekt av frakt og post i rapporteringsperioden.for hvert lufthavn-par: plassindikator (ICAO designator) for de to lufthavnene og distanse mellom dem. Dessuten, for rapporteringsperioden og per lufthavn-par: totalt antall kvotepliktige flygninger, total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn), totalt antall passasjerer, totalt antall passasjer-kilometer, total vekt av frakt og post (i tonn), totalt antall tonn-kilometer.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.
§ 6-2.(søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter)
Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter klimakvoteloven § 8b må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal inneholde de opplysninger som er opplistet i § 6-1 annet ledd. § 6-1 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på grunnlag av gjennomsnittlig årlig økning i tonn-kilometer på mer enn 18 % fra 2010 til 2014, skal i tillegg opplyse om følgende i søknaden:luftfartøysoperatørens prosentvise økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014 som overstiger 18 % gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden.
Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.
§ 6-3.(overvåkningsplan for tonn-kilometer)
Overvåkningsplan som påkrevd etter § 6-1 og § 6-2 skal inneholde:de opplysninger som kreves i henhold til § 5-1 annet ledd bokstav a) til og med k).angivelse av hvilke typer luftfartøy som luftfartøysoperatøren benytter for kvotepliktige flygninger på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre at listen over luftfartøy som benyttes gjennom rapporteringsperioden til enhver tid er fullstendig og oppdatert.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre en fullstendig overvåkning og rapportering av tonn-kilometerdata for selveide og leasede luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger.beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer til enhver tid er fullstendig og oppdatert.beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger er omfattet av kvoteplikt i henhold til § 4-1.beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontrollaktiviteter.informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp.beskrivelse av prosedyrer for å beregne tonn-kilometerdata per flygning, inkludertprosedyrer, ansvarsfordelinger, datakilder og beregningsformel for beregning av distanse per lufthavn-par, samt lagring av disse data.angivelse av hvilket metodetrinn (1 eller 2) som luftfartøysoperatøren benytter i henhold til vedlegg 8, for å beregne vekt av passasjerer og innsjekket bagasje, herunder om man benytter standardvekt på 100 kg pr. passasjer (1) eller om man beregner passasjerenes vekt ved hjelp av vekt- og balansedokumentasjon (2). Ved bruk av metode 2, skal overvåkningsplanen innehold en beskrivelse av prosedyren for å beregne passasjerenes vekt.prosedyrer for å beregne vekten av frakt og post. Luftfartøysoperatører som ikke er pålagt å ha masse- og balansedokumentasjon skal foreslå en annen passende beregningsmetode.innretning for måling av vekt for passasjerer, frakt og post, så langt dette er mulig.
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 6-4.(krav til metode for beregning av tonn-kilometer)
Luftfartøysoperatør som vil søke om vederlagsfrie kvoter i henhold til § 6-1 eller § 6-2 skal beregne tonn-kilometerdata ved å multiplisere distanse med nyttelast. Luftfartøysoperatøren skal beregne distanse og nyttelast i henhold til vedlegg 8. Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 8.
Storsirkeldistanse skal beregnes i henhold til vedlegg 8. Nyttelast skal beregnes ved å addere vekten av frakt og post med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje. Beregning av vekt av frakt og post og vekt av passasjerer og innsjekket bagasje skal gjøres i henhold til vedlegg 8.
Ny deloverskrift for kapitlene 7 til og med 9 skal lyde:
I kapittel 5 gjøres følgende endringer:
Någjeldende § 5-5 sjette ledd blir til § 5-5 nytt sjuende ledd
I kapittel 6 gjøres følgende endringer:
Någjeldende § 6-1 tredje ledd blir til § 6-1 nytt fjerde ledd.
I kapittel 8 gjøres følgende endringer:
I kapittel 7 gjøres følgende endringer:
I kapittel 1 gjøres følgende endringer:
Någjeldende § 1-3 oppheves.
I kapittel 2 gjøres følgende endringer:
Någjeldende kapittel 3 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
§ 3-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde)
EU-kommisjonen fastsetter det samlete antall kvoter som gjøres tilgjengelig for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2013–2020.
§ 3-2.(virksomheter som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Kvotepliktige virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet. El-produksjon og aktiviteter nevnt i § 1-1 første ledd, nr. 26–28, skal ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.
§ 3-3.(definisjoner)
eksisterende virksomhet:virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd før dette tidspunktet, ellervirksomhet somhar utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, oghar fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 første ledd før 30. juni 2011 eller er regulert i forskrift gitt i medhold av forurensningsloven § 9.ny virksomhet:virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 etter 30. juni, ellervirksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, men som har oppstart av normal drift etter dette tidspunktet.delinstallasjon med utslippsstandard for produkt:inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av et produkt som det er fastsatt utslippsstandard for i vedlegg 10.delinstallasjon med utslippsstandard for varme:inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av målbar varme og/eller import av målbar varme fra en annen kvotepliktig virksomhet eller enhet når varmen:forbrukes i virksomheten til produksjon av produkter, til mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, ellereksporteres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, unntatt når varmen benyttes til produksjon av elektrisitet.målbar varme:netto strøm av varme transportert i rør eller kanaler ved bruk av et varmeoverførende medium som for eksempel damp, varm luft, vann, olje, flytende metaller og salter, der en varmemåler er eller kunne vært installert.delinstallasjon med utslippsstandard for brensel:inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av ikke målbar varme fra forbrenning i forbindelse med produksjon av produkter, produksjon av mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, inkludert sikkerhetsfakling.delinstallasjon med prosessutslipp:en delinstallasjon som harutslipp av andre kvotepliktige klimagasser enn CO2som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, gitt i vedlegg 10, ellerCO2-utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt gitt i vedlegg 10, fra en eller flere av følgende aktiviteter:kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metallforbindelser i malm, konsentrater eller sekundære materialer, ellerfjerning av urenheter i metaller og metallforbindelser, ellerspalting av karbonater, unntatt ved røykgassrensing, ellerkjemiske synteser der karbonholdig materiale inngår i reaksjonen og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, ellerbruk av karbonholdige tilsetningsstoffer eller råmaterialer og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, ellerkjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metalloksider eller ikke-metall oksider, som for eksempel kvarts eller fosfater, ellerCO2-utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippstandard produkt gitt i vedlegg 10, hvorCO2-utslippet stammer fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon som stammer fra en eller flere av aktivitetene angitt i punkt b) over, og,hensikten er å produsere målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet, forutsatt at CO2-utslipp fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon fratrekkes utslippet fra forbrenning av en mengde naturgass lik det teknisk utnyttbare energiinnholdet i det ufullstendige oksiderte karbonet.delinstallasjon som er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje:delinstallasjon som er knyttet til en sektor som er opplistet i vedlegg 15.historisk aktivitetsnivå:medianen av årlig aktivitetsnivå i basisperioden angitt i den enhet som gjelder for den relevante delinstallasjon slik det fremgår av vedlegg 12.basisperiode:perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008, eller fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere.opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved eksisterende virksomheter:Opprinnelig installert kapasitet er gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom 2005 og 2008, multiplisert med 12. For virksomheter med kapasitetsendring før 30. juni 2011 er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivietsnivåer mellom 2005 og dato for oppstart av endret drift. Ved eventuelle etterfølgende kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten betraktes som opprinnelig installert kapasitet.For virksomheter med drift i mindre enn to år i basisperioden er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom dato for oppstart av normal drift og 30. september 2011.Dersom det ikke er mulig å benytte metoden nevnt over, skal opprinnelig installert kapasitet bestemmes ved at Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomfører eksperimentell verifikasjon av delinstallasjonens kapasitet.opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved nye virksomheter: kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer i 90-dagers perioden etter oppstart av normal drift, multiplisert med 12.vesentlig kapasitetsendring:vesentlig økning eller reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon der deter foretatt en eller flere identifiserbare fysiske endringer knyttet til teknisk konfigurasjon og funksjon ut over kun erstatning av eksisterende produksjonsutstyr, ogdelinstallasjonen har en kapasitet som er minst 10 % høyere eller lavere enn den opprinnelige kapasiteten til delinstallasjonen før endringen(e), ellerdelinstallasjonen har et høyere eller lavere aktivitetsnivå etter endringen(e) som gir over 50 000 kvoter mer eller mindre i tildeling pr. år og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen før endringen(e).ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter:kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste aktivitetsnivåer fra de seks første månedene etter oppstart av endret drift, multiplisert med 12.faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF):en faktor som beregnes ved å ta gjennomsnittet av aktivitetsnivåene for alle hele kalenderår før den relevante fysiske endringen som førte til en vesentlig kapasitetsendring, dividert på opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjonen.oppstart av normal drift:første dag i en sammenhengende 90-dagers periode når en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For virksomheter innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av normal drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser der en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.oppstart av endret drift:første dag i en sammenhengende 90-dagers periode, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For delinstallasjoner innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av endret drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.sikkerhetsfakling:fakling skal anses som sikkerhetsfakling dersom:faklingen er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser håndhevet av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet, ogfaklingen skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, ogmengden gass som fakles er svært varierende, herunder ikke-kontinuerlig fakling i forbindelse med vedlikehold, eller betydelig variasjon i gassmengde fra dag til dag som følge av unormal drift.el-generator:virksomhet som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er kvotepliktige kun fordi de har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.lineær reduksjonsfaktor:en faktor for reduksjon i tildelingen som skal benyttes ved beregning av årlig tildeling til el-generatorer og nye virksomheter. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 1,74 % pr. år med 2013 som referanseår.
§ 3-4.(inndeling av virksomheten i delinstallasjoner)
Den kvotepliktige skal dele inn virksomheten i en eller flere av følgende delinstallasjoner:Delinstallasjon med utslippsstandard for produktDelinstallasjon med utslippsstandard for varmeDelinstallasjon med utslippstandard for brenselDelinstallasjon med prosessutslipp.
Inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp skal ikke dekkes av mer enn én delinstallasjon. Hver delinstallasjon kan kun få tildeling etter én av tildelingsmetodene som nevnt i § 3-9 til § 3-12 eller § 3-18 til § 3-21.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav a, skal det være én delinstallasjon pr. utslippstandard for produkt.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav b til og med d, skal det som hovedregel være én delinstallasjon for tildeling på grunnlag av henholdsvis varme, brensel og/eller prosessutslipp.
Fjerde ledd gjelder likevel ikke dersom en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til og med d er tilknyttet både sektor utsatt for karbonlekkasje og sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje. Virksomheten skal da dele denne delinstallasjonen i to, slik at de delene av delinstallasjonen som er knyttet til en sektor utsatt for karbonlekkasje skilles ut i en separat delinstallasjon.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet anses å være tilknyttet sektor som er utsatt for karbonlekkasje.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for å være tilknyttet sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje.
§ 3-5.(prinsipper for tildeling)
Tildeling av kvoter skal beregnes på grunnlag av utslippsstandard for produkt.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, og delinstallasjonene inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for varme, slik det fremgår av § 3-10 og § 3-19.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippstandard for produkt, og delinstallasjonene ikke inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for brensel, slik det fremgår av § 3-11 og § 3-20.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, varme eller brensel, skal tildelingen beregnes på grunnlag av prosessutslipp, slik det fremgår av § 3-12 og § 3-21.
§ 3-6.(tildelingsvedtaket)
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til en virksomhet i perioden 2013–2020 i henhold til § 3-9 til § 3-14, og vedtak om tildeling fra kvotereserven i henhold til § 3-17 til § 3-23.
Dersom virksomheten har en vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-25. Dersom virksomheten blir delvis nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-26. Dersom virksomheten blir nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-27.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan omgjøres på bakgrunn av EFTAs overvåkningsorgan sin vurdering av vedtaket. Vedtak som nevnt i første ledd kan også omgjøres på bakgrunn av fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor i henhold til direktiv 2003/87/EF artikkel 10a nr. 5, som innlemmet i EØS-avtalen. Omgjøring på grunnlag av korreksjonsfaktoren som nevnt i forrige punktum kan ikke påklages.
Dersom virksomheten på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd for perioden 2013 til 2020, er tildelingsvedtaket betinget av at virksomheten får innvilget søknad om slik tillatelse.
§ 3-7.(informasjon om planlagte og gjennomførte endringer ved virksomheten)
Virksomheten skal sende all relevant informasjon om enhver planlagt endring i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten og informasjon om gjennomføring av slike endringer til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 31. desember hvert år.
§ 3-8.(søknad om vederlagsfrie kvoter, krav til søknadens innhold)
Virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter må sende inn søknad om dette innen nærmere angitt frist fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden skal inneholde opplysninger som kreves i henhold til vedlegg 20 og søknadsskjema utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Virksomheten skal også legge ved en underlagsrapport som utdyper opplysningene gitt i søknaden.
Virksomheter med delinstallasjoner som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011, skal levere informasjon om den nye installerte kapasiteten, og opplysninger om den opprinnelige installerte kapasiteten før kapasitetsendringene ble gjennomført.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal virksomheten utarbeide en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse som skal benyttes ved beregning av det historiske aktivitetsnivået. Virksomheten skal gi en begrunnelse for bruk av faktoren som er anvendt i beregningene. Begrunnelsen skal inneholde informasjon om virksomhetens antatte normale driftssituasjon, vedlikehold, vanlig produksjonssyklus, teknikker som er energi- og klimagasseffektive, og om hva som anses som typisk kapasitetsutnyttelse i sektoren.
Dersom Klima- og forurensningsdirektoratet finner at virksomhetens grunnlag for bruk av faktoren nevnt i fjerde ledd ikke er tilstrekkelig begrunnet, skal Klif fastsette en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse ved behandling av virksomhetenes søknad om tildeling.
Dersom virksomheten har manglende eller ufullstendige data, skal konservative estimater legges til grunn i søknaden.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 20 dersom dette er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter skal tildeles virksomheten.
Virksomheten skal benytte søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-9.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet gitt i vedlegg 10 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12. Det historiske aktivitetsnivået for raffinering, dampkrakking og produksjon av kalk, dolime, aromater, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal bestemmes ved en alternativ metode gitt i vedlegg 13.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM), skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produksjon av høyverdige kjemikalier ved dampkrakking, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved import av målbar varme til delinstallasjon for produkt skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
§ 3-10.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner som er omfattet av en utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
Det skal ikke tildeles kvoter for varme produsert av en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner som mottar målbar varme fra delinstallasjoner som er omfattet av utslippsstandard for salpetersyre, skal tildelingen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer forbrukt mengde varme fra denne delinstallasjonen. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra median av forbrukt mengde målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
Dersom målbar varme overføres til private husholdninger, og den beregnede tildelingen i 2013 for den overførte varmen er lavere enn medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31.desember 2008, skal tildelingen for 2013 være lik medianen av de årlige utslippene fra produksjon av den overførte varmen. For hvert av årene i perioden 2014–2020, skal tildelingen for målbar varme som overføres til private husholdninger være den største av følgende to verdier:beregnet tildeling for den overførte varmen i samsvar med første ledd, ogen prosentsats av medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31. desember 2008. Prosentsatsen skal være 90 % for 2014 og skal reduseres med 10 % for hvert etterfølgende år ned til 30 % i 2020.
§ 3-11.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere sikkerhetsfakling. Det skal ikke tildeles kvoter for annen fakling enn sikkerhetsfakling.
Ved beregning av årlig tildeling for sikkerhetsfakling, skal både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent, og gass som er nødvendig for forbrenningen inkluderes.
§ 3-12.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere det historiske aktivitetsnivået med 0,97. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Ytterligere regler for beregning av tildeling av kvoter for en delinstallasjon med prosessutslipp fremgår av vedlegg 18.
§ 3-13.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
Årlig tildeling til tildelingsberettigete delinstallasjoner som ikke er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal reduseres fra 80 % i 2013 til 30 % i 2020, ved at den beregnede årlige tildelingen multipliseres med følgende årsbestemte reduksjonsfaktorer:ÅrFaktor20130,800020140,728620150,657120160,585720170,514320180,442920190,371420200,3000
Årlig tildeling til delinstallasjoner som er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal ikke reduseres ved bruk av reduksjonsfaktorene nevnt i første ledd. Beregning av årlig tildeling til slike delinstallasjoner skal multipliseres med en faktor på 1.
§ 3-14.(beregning av total årlig tildeling til en virksomhet)
Total årlig tildeling til en virksomhet skal tilsvare summen av tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-9 til § 3-13.
Dersom en virksomhet har en eller flere delinstallasjoner som produserer masse, herunder kortfiber sulfatmasse, langfiber sulfatmasse, termomekanisk og mekanisk masse, sulfittmasse eller andre massetyper som det ikke er gitt utslippsstandarder for i vedlegg 10 og overfører målbar varme til andre delinstallasjoner ved den kvotepliktige virksomheten, skal det kun tildeles på grunnlag av masse som selges på markedet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av masse som går til papirproduksjon ved den samme virksomheten. Delinstallasjoner som produserer de ovenfor nevnte massetypene eller papir skal ikke tildeles kvoter for forbrukt varme.
Ved beregning av tildeling av kvoter til en virksomhet, skal utslipp ikke telles mer enn én gang. Tildelingen skal ikke være negativ. I tilfeller der et mellomprodukt produseres i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt og overføres til en annen virksomhet, skal utslipp telles kun én gang for begge virksomhetene.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av totalt antall kvoter som tildeles en virksomhet multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal den totale årlige tildelingen beregnes ved å multiplisere de årlige tildelingsberegningene gjort i henhold til § 3-9 til § 3-13 med den lineære reduksjonsfaktoren.
§ 3-15.(virksomheter som kan være berettiget til kvoter fra kvotereserven)
Nye virksomheter eller virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 kan søke om vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter.
§ 3-16.(søknad om vederlagsfrie kvoter, søknadsfrist, krav til søknadens innhold)
Nye virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av normal drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for nye virksomheter krever at tidspunkt for oppstart av normal drift og opprinnelig installert kapasitet er fastsatt.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av endret drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 krever at tidspunkt for oppstart av endret drift og ny installert kapasitet er fastsatt.
Krav til søknadens innhold er gitt i vedlegg 21. Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 21.
Virksomheten skal bruke søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-17.(særlig om beregning av tildeling for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 tildeles vederlagsfrie kvoter kun for den økte kapasiteten. Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den økte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsøkning skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
§ 3-18.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet, gitt i vedlegg 10, med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-9 tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-19.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-10 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-20.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-21.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere aktivitetsnivået med 0,97. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-22.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
§ 3-13 gjelder tilsvarende for beregning av tildeling til nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011.
§ 3-23.(særlig om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp fra nye virksomheter før oppstart av normal drift)
Nye virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter for dokumenterte og verifiserte kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift. Tildelingen beregnes ved å multiplisere kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift med faktoren gitt i § 3-13.
§ 3-24.(beregning av total årlig tildeling)
Total årlig tildeling til nye virksomheter skal tilsvare summen av tildelingene til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-18 til § 3-23 Tildeling for kvotepliktige utslipp i henhold til § 3-23 legges til i beregningen.
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal økningen i total årlig tildeling, som følge av kapasitetsøkningen, tilsvare summen av økt tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsøkningen, beregnet i henhold til § 3-17 til § 3-22.
§ 3-14 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Tildelingen til en ny virksomhet eller en virksomhet med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal multipliseres med den lineære reduksjonsfaktoren.
§ 3-25.(reduksjon i tildeling ved vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal tildelingen reduseres tilsvarende kapasitetsreduksjonen. Redusert årlig tildeling for hver delinstallasjon skal beregnes etter den metodikk som fremgår av § 3-18 til § 3-22.
Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den reduserte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene. Virksomheten skal fastsette redusert kapasitet og ny installert kapasitet etter kapasitetsreduksjonen.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsreduksjon skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
Reduksjonen i total årlig tildeling skal tilsvare summen av redusert tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsreduksjonen, beregnet etter første ledd.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av total årlig tildeling multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal total årlig tildeling beregnes ved å multiplisere med den lineære reduksjonsfaktoren.
Tildelingen til en virksomhet med vesentlig kapasitetsreduksjon reduseres fra og med året etter den vesentlige kapasitetsreduksjonen fant sted, eller fra og med 2013 dersom den vesentlige kapasitetsreduksjonen skjedde før 1. januar 2013.
§ 3-26.(reduksjon i tildeling ved delvis nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som delvis nedlagt dersom det årlige aktivitetsnivået i et gitt år ved en delinstallasjon er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med opprinnelig aktivitetsnivå og dersomtildelingen til delinstallasjonen er minst 30 prosent av den totale årlige tildelingen til virksomheten, ellertildelingen til delinstallasjonen er mer enn 50 000 kvoter årlig.
Tildeling av kvoter til en virksomhet som delvis legges ned, skal reduseres med virkning for det påfølgende året etter at den delvise nedleggelsen fant sted, eller fra 2013, dersom den delvise nedleggelsen fant sted før 1. januar 2013.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 50 til 75 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 75 til 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til 25 % av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med mer enn 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen ikke tildeles kvoter.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå på over 50 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, vil delinstallasjonen igjen få tildelt den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
Dersom aktivitetsnivået ved delinstallasjonen som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå som overstiger 25 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen tildeles halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal det opprinnelige aktivitetsnivået ikke inkludere varme som er overført til en annen kvotepliktig virksomhet, eller varme importert fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Opprinnelig aktivitetsnivå skal her forstås som aktivitetsnivået som ble benyttet ved beregning av tildeling i henhold til § 3-9 til § 3-14 eller § 3-17 til § 3-24.
§ 3-27.(reduksjon i tildeling og stans i utdeling av kvoter ved nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som nedlagt dersom:tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har utløpt eller er trukket tilbake, ellerdrift ved virksomheten er teknisk umulig, ellervirksomheten tidligere har vært i drift, og kan ikke dokumentere at driften vil gjenopptas senest innen seks måneder etter driftsstans. Klif kan utvide denne perioden til 18 måneder, dersom virksomheten kan dokumentere at driften ikke kan gjenopptas innen seks måneder som følge av forhold utenfor virksomhetens kontroll. Dette gjelder likevel ikke for virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, hvorvirksomheten har tillatelse etter forurensingsloven eller er lovlig etter forskrift gitt i medhold av forurensingsloven § 9 og,det er teknisk mulig å gjenoppta driften uten å gjøre fysiske endringer ved virksomheten og,det gjennomføres regelmessig vedlikehold ved virksomheten.
Det skal ikke tildeles kvoter til en virksomhet fra og med året etter nedleggelsen. Klima- og forurensningsdirektoratet kan stanse utdeling av kvoter til virksomheter nevnt i første ledd, så lenge virksomheten ikke kan dokumentere at driften vil gjenopptas.
§ 3-28.(kvotereservens størrelse)
Det skal for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 settes av en kvotereserve på 4 200 000 kvoter forbeholdt nye høyeffektive kraftvarmeverk.
§ 3-29.(virksomhet som er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven)
Kogenerering av elektrisk kraft og varme i landbaserte kraftvarmeverk er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven forutsatt at de får særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd etter notifiseringen av den norske tildelingsplanen 28. mars 2008, og at virkningsgraden overstiger referanseverdiene for best tilgjengelig teknologi for CCGT gasskraftverk med minst 10 prosentpoeng etter formelen ((MWelektriskkraft+ MWvarme)/MWinnfyrtenergi) x 100.
Virksomheter som er underlagt lov om avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er ikke berettiget til vederlagsfri tildeling fra kvotereserven.
Retten til å få tildelt kvoter fra kvotereserven forutsetter at virksomheten har utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd og kan sannsynliggjøre at den med betydelig sikkerhet vil komme i ordinær drift innen 1. januar 2013. Retten til å få tildelt kvoter gjelder bare inntil alle kvotene i reserven er tildelt. Fullstendige søknader om vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven fra virksomhet med utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd skal behandles i den rekkefølgen de kommer inn.
Søknaden om kvoter må inneholde de opplysningene som er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter som skal tildeles. Forurensingsmyndigheten kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
§ 3-30.(kriterier for tildeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles fra kvotereserven.
Virksomhet som nevnt i § 3-29 skal få tildelt vederlagsfrie kvoter på grunnlag av installert effekt for produksjon av elektrisk kraft og varme etter fastsatte utslippsfaktorer multiplisert med en reduksjonsfaktor på 0,85. Det skal legges til grunn en brukstid for alle anlegg på 7 500 timer per år. Antall vederlagsfrie kvoter per år skal beregnes etter følgende formler:
Kvoterelektriskkraft= (354 tonn CO2/GWhMWelektriskkraft7 500 timer0,85)/1 000.Kvotervarme= (180 tonn CO2/GWhMWvarme7 500 timer0,85)/1 000.
Virksomhet skal få tildelt kvoter for tiden fra og med virksomheten ventes å komme i ordinær drift. Når anlegget i oppstartåret er ventet å komme i ordinær drift seinere enn 1. januar avkortes tildelingen for dette året tilsvarende.
Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene ved den årlige utdelingen av kvoter ikke finner at den kvotepliktige virksomheten er nedlagt eller at etableringen og idriftsettelsen av virksomheten blir vesentlig forsinket og at virksomheten har tillatelse etter forurensningsloven § 11 og at virksomhetens omfang ikke avviker vesentlig fra de forutsetningene som tildelingsvedtaket bygger på.
§ 3-31.(utdeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndigheten deler hvert år ut det antallet kvoter fra kvotereserven som den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-30. For utdelingen gjelder § 9-1.
Kvoter som er tildelt en kvotepliktig virksomhet, og som ikke utdeles fordi vilkårene for utdeling ikke er til stede, går tilbake til reserven. Et eventuelt overskudd av kvoter i kvotereserven tilfaller staten.
I kapittel 4 gjøres følgende endringer:
Någjeldende kapittel 6 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 6 skal lyde:
§ 6-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde for luftfartøysoperatører)
EØS-komiteen fastsetter det samlede antallet kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatører som omfattes av det europeiske kvotesystemet i periodene 2012 og 2013 til 2020.
§ 6-2.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar til 31. desember 2020.
Tildelingen beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer i 2010 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometer fastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen skal fordeles på antall år i perioden.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge.
§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatøren kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter dersomluftfartøysoperatøren starter kvotepliktige aktiviteter etter 31. desember 2010, ellerluftfartøysoperatørens tonn-kilometerdata i gjennomsnitt øker med mer enn 18 prosent pr. år i perioden 2010 til 2014.
Den nye eller økte aktiviteten kan ikke være en videreføring av en aktivitet tidligere utført av en annen operatør.
Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav a, skal beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer for 2014 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometerfastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav b, skal beregnes ved å multiplisere økningen i tonn-kilometer i perioden 2010 til 2014 med utslippsstandarden nevnt i dette ledd, første setning.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge senest 30. september 2016.
§ 6-4.(krav til søknadens innhold fortildeling av vederlagsfrie kvoter)
Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter § 6-2 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde følgende opplysninger:de opplysninger som kreves etter § 5-1 bokstav a) til og med l).opplysninger om eventuelle endringer i luftfartsaktiviteter eller avvik fra godkjent overvåkningsplan i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser dette har hatt for beregningen av tonn-kilometerdata.angivelse av metode luftfartøysoperatøren har valgt for å beregne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje, og frakt og post.detaljer om hvert enkelt luftfartøy som luftfartøysoperatøren har benyttet for kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden, inkludert registreringsnummer og type luftfartøy.totalt antall passasjer-kilometer og tonn-kilometer for alle kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden.totalt antall kvotepliktige flygninger og passasjerer i rapporteringsperioden, samt total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje og total vekt av frakt og post i rapporteringsperioden.for hvert lufthavn-par: plassindikator (ICAO-designator) for de to lufthavnene og distanse mellom dem. Dessuten, for rapporteringsperioden og per lufthavn-par: totalt antall kvotepliktige flygninger, total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn), totalt antall passasjerer, totalt antall passasjer-kilometer, total vekt av frakt og post (i tonn), totalt antall tonn-kilometer.
§ 5-5 sjette ledd og § 5-6 til § 5-8 gjelder tilsvarende for verifikasjon av tonn-kilometerrapporter. Verifikasjonsrapport skal vedlegges tonn-kilometerrapporten.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.
§ 6-5.(krav til søknadens innhold for tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter)
Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter § 6-3 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal inneholde de opplysninger som er opplistet i § 6-4 annet ledd. § 6-4 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på grunnlag av gjennomsnittlig årlig økning i tonn-kilometer på mer enn 18 % fra 2010 til 2014, skal i tillegg opplyse om følgende i søknaden:luftfartøysoperatørens prosentvise økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014 som overstiger 18 % gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden.
Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.
§ 6-6.(overvåkningsplan for tonn-kilometer)
Overvåkningsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde:de opplysninger som kreves i henhold til § 5-1 annet ledd bokstav a) til og med k).angivelse av hvilke typer luftfartøy som luftfartøysoperatøren benytter for kvotepliktige flygninger på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre at listen over luftfartøy som benyttes gjennom rapporteringsperioden til enhver tid er fullstendig og oppdatert.beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre en fullstendig overvåkning og rapportering av tonn-kilometerdata for selveide og leasede luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger.beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer til enhver tid er fullstendig og oppdatert.beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger er omfattet av kvoteplikt i henhold til § 4-1.beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontrollaktiviteter.informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp.beskrivelse av prosedyrer for å beregne tonn-kilometerdata per flygning, inkludertprosedyrer, ansvarsfordelinger, datakilder og beregningsformel for beregning av distanse per lufthavn-par, samt lagring av disse data.angivelse av hvilket metodetrinn (1 eller 2) som luftfartøysoperatøren benytter i henhold til vedlegg 8, for å beregne vekt av passasjerer og innsjekket bagasje, herunder om man benytter standardvekt på 100 kg pr. passasjer (1) eller om man beregner passasjerenes vekt ved hjelp av vekt- og balansedokumentasjon (2). Ved bruk av metode 2, skal overvåkningsplanen innehold en beskrivelse av prosedyren for å beregne passasjerenes vekt.prosedyrer for å beregne vekten av frakt og post. Luftfartøysoperatører som ikke er pålagt å ha masse- og balansedokumentasjon skal foreslå en annen passende beregningsmetode.innretning for måling av vekt for passasjerer, frakt og post, så langt dette er mulig.
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 6-7.(krav til metode for beregning av tonn-kilometer)
Luftfartøysoperatør som vil søke om vederlagsfrie kvoter i henhold til § 6-4 eller § 6-5 skal beregne tonn-kilometerdata ved å multiplisere distanse med nyttelast. Luftfartøysoperatøren skal beregne distanse og nyttelast i henhold til vedlegg 8. Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 8.
Storsirkeldistanse skal beregnes i henhold til vedlegg 8. Nyttelast skal beregnes ved å addere vekten av frakt og post med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje. Beregning av vekt av frakt og post og vekt av passasjerer og innsjekket bagasje skal gjøres i henhold til vedlegg 8.
Någjeldende kapittel 7 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 7 skal lyde:
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med direktiv 2003/87/EF og vedtak 2004/280/EF og forordning (EU) nr. 1193/2011 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden 2013–2020 og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-2.(registerforvalter m.m.)
Klima- og forurensningsdirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
§ 7-3.(opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i Det norske registeret for klimakvoter såfremt gjeldende vilkår og betingelser for opprettelse av konto er overholdt.
En kontohaver har rett til å overføre kvoter som er registrert på egen konto til andre kontohavere.
En kontohaver kan slette kvoter registrert på egen konto.
§ 7-4.(krav til uttømmende politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)
Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, skal levere uttømmende politiattest til Klima- og forurensningsdirektoratet. Dette gjelder også den som gir fullmakt til disponering av auksjonsleveringskonto, personkonto, handelskonto og ekstern plattformkonto i registeret.
§ 7-5.(avslag på søknad om oppretting eller disponering av konto)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved enkeltvedtak avslå søknad om oppretting eller disponering av konto i Det norske registeret for klimakvoter dersomden potensielle kontohaveren eller fullmaktsgiver for denne er under etterforskning eller innenfor de siste fem årene har vært dømt for svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd som registerkontoen kan benyttes til, ellerdirektoratet finner rimelig grunn til å anta at kontoen vil anvendes til svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd.
§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til stasjonære industrivirksomheter og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Stasjonære industrivirksomheter kan ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets artikkel 9 og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-8.(veksling av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter som utstedes i henhold til EUs kvotedirektiv er gyldige for den kvotehandelsperioden kvoten er utstedt for. Gyldigheten av kvoter fra den forrige handelsperioden utløper fire måneder etter starten på en ny kvotehandelsperiode.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal slette kvoter som ikke lenger er gyldige, og som ikke har blitt brukt til oppgjør for kvoteplikten. Klima- og forurensningsdirektoratet skal utstede nye kvoter som er gyldige for bruk i den nye kvotehandelsperioden til erstatning for kvoter som slettes i henhold til forrige punktum.
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)
Den kvotepliktige kan veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene som er utstedt i forbindelse med utslippsreduksjoner skjedd før 2013 kan veksles inn fram til 31. mars 2015Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra prosjekter som er registrert før 2013Utslippsenheter (CER) som skjer fra 2013 fra nye prosjekter som startes fra 2013 fra land som er på FNs liste over verdens minst utviklede land (LDC).
Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Eksisterende virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2 kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter nevnt i første ledd tilsvarende gjenværende tillatt oppgjørsmengde som nevnt i andre ledd eller [AA-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av tildelingen til virksomheten i perioden 2008–2012 dersom dette gir et høyere antall utslippsenheter. Virksomhetene kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter utover dette, tilsvarende [BB-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av verifiserte utslipp i perioden 2005–2007 fratrukket tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2008–2012. Nye virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2, og virksomheter som ble ansett som nye virksomheter i andre kvoteperiode (2008–2012) og som ikke har kunnet bruke utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene eller fått tildeling av vederlagsfrie kvoter i andre kvoteperiode (2008–2012), kan i perioden 2013–2020 levere utslippsenheter fra prosjekter nevnt i første ledd tilsvarende [CC-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
For luftfartøysoperatører er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i 2012 15 % av luftfartøysoperatørens samlede innlevering av kvoter. I perioden 2013–2020 kan luftfartøysoperatører levere inn [DD-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
Retten til å levere utslippsenheter fra prosjektbaserte mekanismer kan spares i kvoteperioden.
§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter)
Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv.
Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre. Utslippsenheter som stammer fra reduksjoner fra før 2013 i eksisterende prosjekter kan brukes til oppgjør for kvoteplikt for utslipp i 2012.
Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.
I någjeldende kapittel 8 gjøres følgende endringer:
Kapittel 8 med innhold blir til kapittel 9.
Nytt kapittel 8 skal lyde:
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I någjeldende kapittel 9 gjøres følgende endringer:
Någjeldende kapittel 9 med innhold blir til kapittel 10.
§ 10-1 (någjeldende § 9-1) blir til § 10-2.
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
I § 3-8 gjøres følgende endringer:
Någjeldende andre ledd blir til tredje ledd.
Någjeldende tredje ledd blir til fjerde ledd.
Någjeldende fjerde ledd blir til femte ledd.
Någjeldende femte ledd blir til sjette ledd.
Någjeldende sjette ledd blir til sjuende ledd.
Någjeldende sjuende ledd blir til åttende ledd.
Någjeldende åttende ledd blir til niende ledd.
Nytt andre ledd skal lyde:
Fristen for innsending av søknad om vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020 er 4. juni 2012. Søknaden skal sendes til Klima- og forurensningsdirektoratet.
Endringene trer i kraft straks.
I kapittel 1 gjøres følgende endringer:
Overskriften i § 1-1 skal lyde:
§ 1-1.(Industri. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
I kapittel 2 gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 skal lyde:
§ 2-1.(Forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
Forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp gjelder som norsk forskrift.
§ 2-2.(Forordning om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører)
Forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører gjelder som norsk forskrift.
§ 2-3.(Frist for rapportering)
Kvotepliktige utslipp skal senest 31. mars året etter at utslippene fant sted rapporteres til Klima- og forurensningsdirektoratet for godkjenning i samsvar med klimakvoteloven § 15.
Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av Klima- og forurensningsdirektoratet benyttes.
I kapittel 3 gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Delkapittel 3.5 oppheves.
Overskriften «Andre del. Luftfart» oppheves.
I kapittel 4 gjøres følgende endringer:
Kapittel 4 oppheves.
I kapittel 5 gjøres følgende endringer:
Kapittel 5 oppheves.
I kapittel 6 gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 6 skal lyde:
Någjeldende tredje ledd i § 6-4 oppheves.
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
I vedlegg 10 punkt 2 endres den fjerde kolonnen «Er utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15» i den femte produktkategorien «Mineralull» fra Nei til Ja.
Vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje
NACE-kode
Sektor
10.10
Bryting av steinkull
11.10
Utvinning av råolje og naturgass
13.10
Bryting av jernmalm
13.20
Bryting av ikke-jernholdig malm unntatt uran- og thoriummalm
14.11
Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet
14.22
Utvinning av leire og kaolin
14.30
Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineraler
14.40
Produksjon av salt
14.50
Annen bryting og utvinning
15.20
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
15.41
Produksjon av uraffinerte oljer og fett
15.62
Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter
15.83
Produksjon av sukker
15.91
Produksjon av destillerte alkoholholdige drikkevarer
15.92
Produksjon av etylalkohol av gjærede råvarer
15.93
Produksjon av vin
15.95
Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer
15.97
Produksjon av malt
17.11
Bearbeiding og spinning av fibrer av bomullstype
17.12
Bearbeiding og spinning av fibrer av kardegarnstype
17.13
Bearbeiding og spinning av fibrer av kamgarnstype
17.14
Bearbeiding og spinning av fibrer av lintype
17.15
Tvinning og spinning av fibrer av silketype
17.16
Produksjon av sytråd
17.17
Bearbeiding og spinning av andre tekstilfibrer
17.21
Veving av stoffer av bomullstype
17.22
Veving av stoffer av kardegarnstype
17.23
Veving av stoffer av kamgarnstype
17.24
Veving av silke
17.25
Veving av andre tekstiler
17.30
Etterbehandling av tekstiler
17.40
Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær
17.51
Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer
17.52
Produksjon av tauverk og nett
17.53
Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær
17.54
Produksjon av tekstiler ellers
17.60
Produksjon av stoffer av trikotasje
17.71
Produksjon av strømpevarer
17.72
Produksjon av gensere, jakker og vester av trikotasje
18.10
Produksjon av klær av lær
18.21
Produksjon av arbeidstøy
18.22
Produksjon av annet yttertøy
18.23
Produksjon av undertøy og innertøy
18.24
Produksjon av klær og tilbehør ellers
18.30
Beredning og farging av pelsskinn. Produksjon av pelsvarer
19.10
Beredning av lær
19.20
Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler
19.30
Produksjon av skotøy
20.10
Saging, høvling og impregnering av tre
20.20
Produksjon av finer, kryssfiner, lamelltre, spon-, fiber- og andre bygnings- og møbelplater av tre
20.52
Produksjon av varer av kork, strå og flettematerialer
21.11
Produksjon av papirmasse
21.12
Produksjon av papir og papp
21.24
Produksjon av tapeter
22.15
Forlagsvirksomhet ellers
23.10
Produksjon av kullprodukter
23.20
Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter
23.30
Produksjon av kjernebrensel
24.12
Produksjon av fargestoffer og pigmenter
24.13
Produksjon av andre uorganiske kjemikalier
24.14
Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer
24.15
Produksjon av gjødsel og nitrogenforbindelser
24.16
Produksjon av basisplast
24.17
Produksjon av syntetisk gummi
24.20
Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkter
24.41
Produksjon av farmasøytiske råvarer
24.42
Produksjon av farmasøytiske preparater
24.52
Produksjon av parfyme og toalettartikler
24.63
Produksjon av eteriske oljer
24.64
Produksjon av fotokjemiske produkter
24.65
Produksjon av uinnspilte media
24.66
Produksjon av kjemiske produkter ellers
24.70
Produksjon av kunstfibrer
25.11
Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk
26.11
Produksjon av planglass
26.13
Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall
26.14
Produksjon av glassfiber
26.15
Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer
26.21
Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstander
26.22
Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materiale
26.23
Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materiale
26.24
Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk bruk
26.25
Produksjon av andre keramiske produkter
26.26
Produksjon av ildfaste keramiske produkter
26.30
Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser
26.40
Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire
26.51
Produksjon av sement
26.52
Produksjon av kalk
26.81
Produksjon av slipestoffer
27.10
Produksjon av jern og stål samt ferrolegeringer
27.21
Produksjon av rør og rørdeler av støpejern
27.22
Produksjon av andre rør og rørdeler av jern og stål
27.31
Kaldtrekking av stenger og profiler
27.41
Produksjon av edelmetaller
27.42
Produksjon av aluminium
27.43
Produksjon av bly, sink og tinn
27.44
Produksjon av kobber
27.45
Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers
27.51
Støping av jern
27.53
Støping av lettmetaller
28.61
Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper
28.62
Produksjon av håndverktøy
28.74
Produksjon av bolter, skruer, muttere, kjetting og fjærer
28.75
Produksjon av metallvarer ellers
29.11
Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner
29.12
Produksjon av pumper og kompressorer
29.13
Produksjon av kraner og ventiler
29.14
Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføring
29.21
Produksjon av industri- og laboratorieovner
29.23
Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg unntatt til husholdningsbruk
29.24
Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk ellers
29.31
Produksjon av jordbruks- og skogbrukstraktorer
29.32
Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner og -utstyr ellers
29.41
Produksjon av bærbart, motordrevet håndverktøy
29.42
Produksjon av annet maskinverktøy til metallbearbeiding
29.43
Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted
29.51
Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industri
29.52
Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet
29.53
Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri
29.54
Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri
29.55
Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri
29.56
Produksjon av spesialmaskiner ellers
29.60
Produksjon av våpen og ammunisjon
29.71
Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og -apparater
30.01
Produksjon av kontormaskiner
30.02
Produksjon av datamaskiner og annet databehandlingsutstyr
31.10
Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorer
31.20
Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og paneler
31.30
Produksjon av isolert ledning og kabel
31.40
Produksjon av akkumulatorer, tørrelementer og batterier
31.50
Produksjon av belysningsutstyr og elektriske lamper
31.62
Produksjon av elektrisk utstyr ellers
32.10
Produksjon av elektronrør og andre elektroniske komponenter
32.20
Produksjon av radio- og fjernsynssendere og apparater til linjetelefoni og -telegrafi
32.30
Produksjon av radio- og fjernsynsmottakere og apparater og utstyr til opptak og gjengivelse av lyd og bilde samt tilhørende varer
33.10
Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopediske artikler
33.20
Produksjon av måle- og kontrollinstrumenter og -utstyr, unntatt industrielle prosesstyringsanlegg
33.40
Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr
33.50
Produksjon av klokker og ur
35.11
Bygging og reparasjon av skip
35.12
Bygging og reparasjon av fritidsbåter
35.30
Produksjon og reparasjon av luftfartøyer og romfartøyer
35.41
Produksjon av motorsykler
35.42
Produksjon av sykler
35.43
Produksjon av invalidevogner
35.50
Produksjon av transportmidler ellers
36.21
Preging av mynter og medaljer
36.22
Produksjon av smykker og varer av edle metaller, edelstener og halvedelstener
36.30
Produksjon av musikkinstrumenter
36.40
Produksjon av sportsartikler
36.50
Produksjon av spill og leker
36.61
Produksjon av bijouterivarer
36.62
Produksjon av koster og børster
36.63
Industriproduksjon ikke nevnt annet sted
PRODCOM-kode
Sektor
Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt % (tomatpuré, konsentrert)
Melk og fløte i fast form
Kasein
Laktose og laktosesirup
Kakaomasse, også avfettet
Kakaosmør, -fett og -olje
Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoff
Tørrgjær, til baking
Hydrogen (inklusiv produksjonen av hydrogen i kombinasjon med syntesegass)
Nitrogen
Oksygen
Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger, smeltbare emaljer og glasurer, engober og flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte.
Gelatin og gelatinderivater, unntatt kaseinlim og benlim
Kunstig grafitt; kolloidal eller halv-kolloidal grafitt; preparater på basis av grafitt eller annet kull
Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull, også i blandinger, i bulk, plater eller ruller
Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandinger
Forskriften trer i kraft straks.
I kapittel 9 gjøres følgende endringer:
Nåværende § 10-1 andre og tredje ledd blir til tredje og fjerde ledd.
Vedlegg 21 skal lyde:
Nye virksomheter skal sende Miljødirektoratet informasjon om:hvilke typer delinstallasjoner virksomheten er delt inn idato for oppstart av normal driftfølgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitetinformasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklusenergieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsentypisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektorenopprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjonerplanlagt mengde målbar varme importert til virksomhetenplanlagt forbruk av elektrisitet i delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitetklimagassutslipp før oppstart av normal drift.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsendring etter 30. juni 2011 skal sende Miljødirektoratet informasjon om:dato for oppstart av endret driftfølgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelseinformasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklusenergieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsentypisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektorenopprinnelig installert kapasitet før vesentlig kapasitetsendring for de aktuelle delinstallasjoneneøkt eller redusert kapasitet for de aktuelle delinstallasjoneneny installert kapasitet etter vesentlig kapasitetsendring for de aktuelle delinstallasjoneneplanlagt mengde målbar varme importert til virksomhetenplanlagt forbruk av elektrisitet i aktuelle delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet.
Informasjon som nevnt i første og andre ledd skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.
Kapasiteten for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsendring skal oppgis i følgende enheter for de ulike delinstallasjonene:Delinstallasjon med utslippsstandard for produktDefinert enhet for det enkelte produktet gitt i Annex 1Delinstallasjon med utslippsstandard for varmeTJ import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktigDelinstallasjon med utslippsstandard for brenselTJ forbrukt brensel pr. årDelinstallasjon med prosessutslippUtslipp i tonn CO2-ekvivalenter pr. år
Nåværende § 6-2 tredje ledd blir til fjerde ledd.
Tittelen i kapittel 7 skal endres til «Det norske registeret for klimakvoter».
I kapittel 8 gjøres følgende endring:
Tittelen i kapittel 2 skal endres til: «Overvåking, rapportering og verifikasjon».
Tittelen i § 1-3 skal lyde:
§ 1-3.(Luftfart. Definisjoner for kvotepliktige luftfartøysoperatører)
Tittelen i kapittel 3 skal endres til «Industri. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020».
Nytt kapittel 4 skal lyde:
§ 4-1.(forordninger og kommisjonsvedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21all (forordning (EU) 2019/331) om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alm (kommisjonsvedtak (EU) 2019/708) om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apl (forordning (EU) 2019/1842) om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-2.(definisjoner)
eksisterende virksomhet:for perioden 2021–2025: virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2019, og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.for perioden 2026–2030: virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2024, og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.ny virksomhet:for perioden 2021–2025: virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter 30. juni 2019.for perioden 2026–2030: virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter 30. juni 2024.
§ 4-3.(søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende virksomheter)
Frist for å søke om vederlagsfrie kvoter for eksisterende virksomheter for perioden 2021–2025 er 30. juni 2019. Frist for å søke om vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030 er 30. mai 2024.
Virksomheten skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av Miljødirektoratet. Som en del av søknaden, skal virksomheten sende inn en metodeplan. Søknaden skal sendes Miljødirektoratet.
§ 4-4.(søknad om vederlagsfrie kvoter for nye virksomheter)
Nye virksomheter kan søke om vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve så lenge det er kvoter tilgjengelig i reserven.
Før det kan søkes om vederlagsfrie kvoter må virksomhetens metodeplan være godkjent av Miljødirektoratet. Virksomheten skal sende inn metodeplan for godkjenning senest seks måneder før søknad.
Søknad om vederlagsfrie kvoter fra reserven skal sendes Miljødirektoratet. Søknaden skal være basert på et helt kalenderår etter oppstart av normal drift. Virksomheten skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av Miljødirektoratet.
§ 4-5.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter)
Miljødirektoratet godkjenner metodeplan og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon. Vedtaket kan endres basert på EFTAs overvåkingsorgans vurdering av grunnlaget for tildeling.
Miljødirektoratet vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter basert på grunnlaget for tildeling og beregningsmetodene som følger av EUs klimakvoteregelverk.
§ 4-6.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye virksomheter)
Miljødirektoratet vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye virksomheter. Forutsatt at det er tilgjengelige kvoter i en felleseuropeisk kvotereserve og at EFTAs overvåkingsorgan ikke har innsigelser til vedtaket, vil virksomheten få utdelt kvoter i henhold til vedtaket.
Dersom virksomheten på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at virksomheten får innvilget søknad om slik tillatelse.
§ 4-7.(lineær reduksjonsfaktor og felleseuropeisk korreksjonsfaktor)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye virksomheter skal tildelingen beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Første år i relevant tildelingsperiode skal være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 % per år etter referanseåret.
Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal Miljødirektoratet anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter.
Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 1,74 % per år fra og med 2014, og deretter 2,2 % per år fra og med 2021.
Med el-generator menes virksomhet som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er kvotepliktig kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
§ 4-8.(informasjon om endring i drift)
Virksomheten skal sende informasjon om enhver endring i drift som kan medføre reduksjon av tildelingen etter § 4-10 til Miljødirektoratet innen 31. desember hvert år.
§ 4-9.(rapportering av tildelingsdata)
Kvotepliktige industrivirksomheter skal innen 31. mars hvert år rapportere tildelingsdata til Miljødirektoratet. Rapporten skal inneholde informasjon i samsvar med kravene som følger av § 4-1 tredje ledd. Virksomhetene skal ved rapportering benytte skjema som anvist av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet fastsetter årlig det gjennomsnittlige aktivitetsnivået for hver enkelt delinstallasjon på grunnlag av de innrapporterte tildelingsdataene.
§ 4-10.(justering av tildeling)
Dersom en virksomhet har hatt endring i drift som medfører mer enn 15 % økning eller reduksjon i en delinstallasjon sammenlignet med opprinnelig nivå, kan Miljødirektoratet vedta en justering i endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter og øke eller redusere tildelingen. Justering av tildelingen skal skje i henhold til EUs klimakvoteregelverk som gjennomført i § 4-1 tredje ledd.
§ 4-11.(oppheving av tildeling ved nedleggelse)
Dersom en virksomhet nedlegges, vil vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter oppheves fra og med kalenderåret etter nedleggelsen.
Miljødirektoratet kan vedta at kvoter som er utdelt etter nedleggelse skal tilbakeføres.
§ 4-12.(omgjøring av tildeling)
Dersom vedtak etter § 4-5, § 4-6 eller § 4-10 er basert på uriktige opplysninger om aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.
§ 4-13.(tilbakeføring av kvoter)
Dersom en justering av tildeling etter § 4-10 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at den kvotepliktige har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende etter EUs klimakvoteregelverk er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.
Tittelen i § 7-9 skal lyde:
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020)
Tittelen i § 7-14 skal lyde:
§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter i perioden 2013–2020)
Nytt kapittel 11 skal lyde:
§ 11-1.(ansvarlig myndighet)
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge for regelverket for ICAO CORSIA.
§ 11-2.(forordning om ICAO CORSIA)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apm (forordning (EU) 2019/1603) om ICAO CORSIA for internasjonale flygninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Nytt kapittel 12 skal lyde:
§ 12-1.(Innovasjonsfondet)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21alk (forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Nytt fjerde ledd i § 4-1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alo (forordning (EU) 2021/447) om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Nytt femte ledd i § 4-1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alp (beslutning (EU) 2021/927) om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny del I skal inn før kapittel 1 og ha overskriften:
Overskriften til kapittel 1 skal lyde:
Nåværende § 1-1 første, fjerde og femte ledd blir § 1-3 og nåværende § 1-1 andre og tredje ledd blir ny § 1-3a.
Nåværende § 1-2 første ledd til og med bokstav k blir § 1-4. Nåværende § 1-2 første ledd bokstav l og m blir ny § 1-4b.
Nåværende § 1-2a første ledd bokstav a blir ny § 1-4a, og nåværende § 1-2a første ledd bokstav b blir ny § 1-4d.
Nåværende § 1-2b blir ny § 1-4c.
Nåværende § 1-3 nr. 1 til 3 blir § 1-2 bokstav j til l.
Overskriften i § 1-3 skal lyde:
§ 1-3.(anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Rad 1 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
1forbrenning av brensler i anlegg der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
Rad 2 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
2raffinering av olje i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
Rad 5 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
5produksjon av jern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. timeKarbondioksid (CO2)
Rad 6 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
6produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
Rad 7 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
7produksjon av primæraluminium og aluminiumoksidKarbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK)
Rad 8 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
8produksjon av sekundæraluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
Rad 9 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
9produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MWKarbondioksid (CO2)
Rad 15 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
15tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter med en produksjonskapasitet for kalsinert gips eller tørket sekundærgips som totalt overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)
Rad 18 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
18produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)
Rad 24 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
24produksjon av hydrogen (H2) og syntesegass med en produksjonskapasitet som overstiger 5 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO2)
Rad 26 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
26fangst av klimagasser fra anlegg som omfattes av EUs klimakvotesystem som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO2)
Rad 27 i tabellen i § 1-3 første ledd skal lyde:
27transport av klimagasser for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter, med unntak av utslipp som faller inn under andre aktiviteter i denne forskriftenKarbondioksid (CO2)
Nåværende § 1-4 blir § 2-3.
Overskriften i § 1-4 skal lyde:
§ 1-4.(luftfart. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Overskriften i ny § 1-4c skal lyde:
§ 1-4c.(luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)
Nåværende § 1-5 første ledd blir ny § 13-1 bokstav a, og nåværende § 1-5 andre til fjerde ledd blir ny § 1A-1.
Nåværende § 1-6 blir § 10-3.
Nytt kapittel 1 A skal inn etter § 1-5c og ha overskriften:
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Nåværende § 2-2a blir ny § 2-5.
Nåværende § 2-2b blir ny § 2-6.
Nåværende § 2-3 blir ny § 2-7.
Kapittel 3 oppheves.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Overskriften i § 4-1 skal lyde:
§ 4-1.(forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)
Nåværende § 4-2 nr. 1 og 2 blir § 1-2 bokstav b og c.
Overskriften i § 4-7 skal lyde:
§ 4-7.(beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Nåværende § 4-7 første ledd blir ny § 4-7a.
Nåværende § 4-7 tredje ledd blir § 4-7 fjerde ledd.
Nåværende § 4-9 annet ledd blir § 4-10 første ledd. Nåværende § 4-10 første ledd blir § 4-10 nytt andre ledd.
Nåværende § 7-2 blir ny § 13-1 bokstav b.
Nåværende § 7-3a blir ny § 7-2a. Nåværende § 7-3a annet ledd annet punktum blir ny § 7-2a tredje ledd.
Nåværende § 7-3a tredje ledd blir ny § 7-2a fjerde ledd.
Nåværende § 7-3 blir § 7-2.
Nåværende § 7-3a blir § 7-2a.
Overskriften i § 7-7 skal lyde:
§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til anlegg og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)
Nåværende § 10-1 første ledd første punktum og fjerde ledd blir § 7-3 og nåværende § 10-1 andre ledd andre punktum og tredje ledd blir ny § 4-14.
Nåværende § 10-2 blir ny § 13-2.
Nåværende § 10-4 blir ny § 13-3 første ledd.
Nåværende § 10-5 blir § 10-2.
Nåværende § 11-2 blir § 11-1.
Nytt kapittel 11 A skal inn etter § 11-1 og skal lyde:
§ 11A-1.(virkeområde)
Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet:fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025: utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O)fra 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026: utslipp fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O)fra 1. januar 2025: utslipp fra stykkgodsskip som transporterer last for kommersielle formål med bruttotonnasje mellom 400–4999 og offshoreskip med bruttotonnasje mellom 400–4999, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).
Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.
§ 11A-2.(krav til overvåking og rapportering)
Følgende bestemmelser om overvåking og rapportering gjelder for de som omfattes av dette kapittelet:§ 1-2. bokstav m (definisjon av anløpshavn)§ 2-1a. (forordning (EU) 2015/757)§ 2-2a. (forordning (EU) 2016/2072).
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapport i henhold til § 2-1a gjelder § 9-2.
§ 11A-3.(tvangstiltak)
Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.
§ 11A-4.(skipsoperatører under norsk administrasjon)
Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.
Ny del III skal inn etter § 11A-4 og ha overskriften «Del III. Innovasjonsfondet»
Ny del IV skal inn etter § 12-1 og ha overskriften «Del IV. Avsluttende bestemmelser»
Nytt kapittel 13 skal inn etter ny del IV og ha overskriften:
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Tittelen i kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Luftfart. Regler for den markedsbaserte mekanismen Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA)
Nåværende § 11-1 blir ny § 11-2. § 11-1 skal lyde:
§ 11-1.(internasjonale luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA)
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører somenten har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av et EØS-land eller som er registrert i et EØS-land, ogsom har årlige CO2-utslipp på mer enn 10 000 tonn fra flygninger mellom lufthavner i to land.
Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet:Flygninger utført med fly med sertifisert maksimal take-off vekt på 5 700 kg eller mindreStatlige flygningerMilitære flygningerFlygninger utført i forbindelse med humanitært arbeidMedisinske flygningerFlygninger utført i forbindelse med brannslukkingFlygninger utført før eller etter flygninger i bokstav d til f, dersom flygningen ble utført med samme luftfartøy, og flygningen var nødvendig for å oppnå aktiviteten i bokstav d til f eller for å reposisjonere luftfartøyet for sin neste aktivitet.
Overskriften i § 11-6 skal lyde:
§ 11-6.(oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)
Nåværende § 11-6 andre ledd andre punktum oppheves. Nåværende § 11-6 andre ledd tredje punktum oppheves og flyttes til § 11-5 nytt tredje ledd.
Teksten før tabellen i § 4-7 tredje ledd skal lyde:
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) i vedlegg 1, skal tildelingen i henhold til tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 4a og artikkel 18 nr. 1 beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer:
Overskriften i § 1-6 skal lyde:
§ 1-6.(tilgjengeliggjøring av brensel. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Overskriften i § 2-1 skal lyde:
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp fra anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel)
Overskriften i § 2-2 skal lyde:
§ 2-2.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatør for anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk)
Overskriften i § 9-4 skal lyde:
§ 9-4.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon og søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk)
Overskriften i § 1-4 skal lyde:
§ 1-4.(luftfart. Aktiviteter og klimagassutslipp mv. omfattet av EUs klimakvotesystem)
Kapittel 7 skal lyde:
§ 7-1.(gjennomføring av registerforordningen)
Forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (registerforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21anb, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger avforordning (EU) 2019/1124forordning (EU) 2023/1642forordning (EU) 2023/2904forordning (EU) 2025/1253.
§ 7-2.(generelle bestemmelser om åpning og disponering av kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Den som søker om å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter (klimakvoteregisteret), skal i tillegg til å følge de krav som fremgår av registerforordningen kapittel 2, benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.
§ 7-3.(særskilte vilkår for åpning av handelskonto)
Juridiske personer registrert med organisasjonsnummer i Norge og fysiske personer med fast bostedsadresse i Norge kan søke om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret.
Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto, skal levere ordinær politiattest.
Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret, skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt, skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport, skal levere midlertidige regnskapstall.
§ 7-4.(krav til kontorepresentanter)
Krav til opplysninger i søknad om å bli kontorepresentanter følger av registerforordningen artikkel 21 nr. 2. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i registerforordningen vedlegg VIII nr. 7 andre setning for dokumenter nevnt i registerforordningen vedlegg VIII nr. 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.
For handelskontoer og driftskontoer for anlegg, skal minst én av kontorepresentantene være bosatt i Norge.
§ 7-5.(utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Registermyndigheten skal hvert år innen 30. juni dele ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.
Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg, og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.
§ 7-6.(pålegg om opplysninger og dokumentasjon)
Etter pålegg fra registermyndigheten plikter kontohavere og kontorepresentanter, uten hinder av taushetsplikt, å gi registermyndigheten opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.
§ 7-7.(suspensjon og stenging av konto)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 30, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artiklene 24 til 28. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i registerforordningen artikkel 29.
§ 7-8.(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 66.
§ 7-9.(bruk av kvoter til oppgjør for kvoteplikt og gyldighet av klimakvoter)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Kvoter som nevnt i første ledd er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i klimakvotedirektivet artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10.(gjennomføring av forordninger om bruk av internasjonale kreditter)
Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til klimakvotedirektivet, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-11.(helligdager i klimakvoteregisteret)
Ved anvendelse av registerforordningen skal nasjonale fri- og helligdager ikke regnes som hverdager.
Ny § 1A-1 skal lyde:
§ 1A-1.(luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)
Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2023/838) med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og godsluftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren hadde flygninger som nevnt i § 1-4 tilskrives Norge. Utslipp som tilskrives Norge er utslipp fra flygninger fra en lufthavn i Norge og flygninger fra en lufthavn utenfor EØS-området til en lufthavn i Norge.
Klimakvoteloven og bestemmelser i denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
§ 1A-1 skal lyde:
§ 1A-1.(luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)
Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og godsluftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren hadde flygninger som nevnt i § 1-4 tilskrives Norge. Utslipp som tilskrives Norge er utslipp fra flygninger fra en lufthavn i Norge og flygninger fra en lufthavn utenfor EØS-området til en lufthavn i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
Ny § 1A-2 skal lyde:
§ 1A-2.(skipsoperatører med Norge som administrerende stat)
Norge er administrerende stat for:skipsoperatører registrert i Norgeskipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene har flest havneanløp fra sine skip i EØS i Norgeskipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene ikke har hatt havneanløp fra sine skip i EØS, hvor første havneanløp i EØS er i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første ledd.
EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr (forordning (EU) 2023/2599) om administrasjon av skipsoperatører gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1A-2 skal lyde:
§ 1A-2.(skipsoperatører med Norge som administrerende stat)
Norge er administrerende stat for de skipsoperatørene som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte skipsoperatørene i tråd med EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alv (beslutning (EU) 2024/411) om liste over administrerende myndighet for skipsoperatører, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende skipsoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:skipsoperatører registrert i Norgeskipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene har flest havneanløp fra sine skip i EØS i Norgeskipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene ikke har hatt havneanløp fra sine skip i EØS, hvor første havneanløp i EØS er i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr (forordning (EU) 2023/2599) om administrasjon av skipsoperatører gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1A-2 fjerde ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2023/2599 om administrasjon av skipsoperatører, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21als, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.