De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2004-06-01-931 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Dette kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn.
§ 2-3 bokstav a) skal lyde:
forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert,
§ 2-3 bokstav d) skal lyde:
akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Statens forurensningstilsyn kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet.
§ 2-5 bokstav a) skal lyde:
grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides,
§ 2-6 første ledd skal lyde:
For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan.
§ 2-9 tredje og fjerde ledd skal lyde:
I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, kan ikke nye terrenginngrep finne sted på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet etter bestemmelsene i dette kapittel.
Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Statens forurensningstilsyn. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering.
§ 2-13 skal lyde:
Statens forurensningstilsyn kan endre og utvide listen i vedlegg 1 til dette kapitlet over helse- og miljøfarlige stoffer og normverdiene knyttet til disse.
§ 5-3 nr. 3 skal lyde:
Grenseverdiene gjelder innendørs med lukkede vinduer og ventiler.
§ 5-6 første ledd skal lyde:
Den som er kartleggingspliktig etter § 5-5 skal også utrede tiltak for å bringe støynivået under grenseverdiene i § 5-3 nr. 1. Tiltak skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon.
§ 5-6 første ledd skal lyde:
Innendørs støynivå skal beregnes i henhold til de metoder som forurensningsmyndigheten bestemmer, og med utgangspunkt i beregnede utendørsverdier. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten.
§ 5-8 første ledd skal lyde:
Eieren av anlegg som nevnt i § 5-2 annet ledd skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at dennes anlegg bidrar vesentlig til at grenseverdien i § 5-3 nr. 2 blir overskredet. Tiltak skal gjennomføres slik at grenseverdiene i § 3 nr. 2 er oppfylt med tilfredsstillende ventilasjon.
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13.Beregning av utendørs støynivå
Utendørs støynivå skal beregnes med de metoder som er beskrevet i direktiv 2002/49/EF annex II, som endret ved direktiv (EU) 2015/996. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Miljødirektoratet avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende.
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13.Beregning av utendørs støynivå
Utendørs støynivå skal beregnes med de metoder som er beskrevet i direktiv 2002/49/EF annex II, som endret ved direktiv (EU) 2015/996 og direktiv (EU) 2021/1226. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Miljødirektoratet avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende.
§ 7-2a skal lyde:
§ 7-2a.Definisjoner
I denne forskriften skal følgende definisjoner gjeldeGrenseverdier et fastsatt konsentrasjonsnivå i utendørsluft som skal oppnås innen en gitt tidsfrist. Jf. § 7-6.Målsettingsverdier et konsentrasjonsnivå i utendørsluft som skal oppnås der dette ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger. Jf. § 7-7.Reduksjonsmåler et mål for en prosentvis reduksjon av et konsentrasjonsnivå i utendørsluft fra et referanseår til et målsettingsår. Målet skal overholdes der dette ikke innebære uforholdsmessig store omkostninger. Jf. § 7-7.Toleransemarginer en prosentdel av en gitt grenseverdi som grenseverdien kan overskrides med, basert på vilkårene fastsatt i denne forskriften. Jf. § 7-6.Alarmterskeler et konsentrasjonsnivå i utendørsluft som gir helseeffekter i befolkningen ved korttidseksponering.Informasjonsterskeler et konsentrasjonsnivå i utendørsluft som gir helseeffekter for følsomme grupper i befolkningen ved korttidseksponering.Vurderingsterskeler et forurensningsnivå lavere enn grenseverdien som angir krav til målenettverk og tiltaksutredning. Det skal gjennomføres målinger og tiltaksutredning ved overskridelse av øvre vurderingsterskel. Mellom øvre og nedre vurderingsterskel reduseres kravet om målinger. Under nedre vurderingsterskel vil det ikke være behov for målinger. Nivåene for de ulike stoffene er spesifisert i forskriften. Jf. § 7-8.Nasjonalt referanselaboratoriumer et uavhengig nasjonalt organ som skal sikre at kvalitetssystemet under forskriften fungerer i henhold til fastsatte standarder og krav.
§ 7-3. Anleggseiers ansvar
Første ledd skal lyde:
Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-6, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt, og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene i § 7-10, kan bli pålagt å varsle offentligheten, samt dekke kostnadene forbundet med dette. Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi pålegg om at flere eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføringen av tiltaksutredning og tiltak.
Annet ledd skal lyde:
Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-7, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt. For anlegg med krav til best tilgjengelig teknologi (BAT) fastsatt etter forurensningslovens § 11, kan den myndighet som har gitt tillatelsen kreve gjennomføring av ytterligere tiltak utover BAT.
§ 7-4. Kommunens ansvar og myndighet
Første ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger iht. § 7-8 etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-3. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger iht. § 7-9 i samråd med de ansvarlige iht. § 7-3. Klima- og forurensningsdirektoratet kan pålegge flere kommuner i samme sone, jf. vedlegg 1, å samarbeide om etablering og drift av målestasjoner.
§ 7-6. Grenseverdier for tiltak
Første ledd skal lyde:
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger:KomponentMidlingstidGrenseverdiAntall tillatte overskridelser av grenseverdienDato for oppnåelse av grenseverdiSvoveldioksid1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time350 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår1. januar 20052. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)125 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår1. januar 20053. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemetKalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3)20 μg/m34. oktober 2002Nitrogendioksid og nitrogenoksider1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time200 μg/m3N02Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår1. januar 20102. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3N021. januar 20103. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonenKalenderår30 μg/m3N0x4. oktober 2002Svevestøv PM101. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)50 μg/m3PM10Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år1. januar 20052. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3PM101. januar 2005Svevestøv PM2,5Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår25 μg/m3PM2,51. januar 201520 μg/m3PM2,51. januar 2020BlyÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår0,5 μg/m34. oktober 2002BenzenÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår5 μg/m31. januar 2010KarbonmonoksidGrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseMaks. daglig 8-timers gjennomsnitt10 mg/m31. januar 2005
Tredje ledd skal lyde:
I soner (jf. vedlegg 1) der grenseverdien for NO2overskrides, kan Miljøverndepartementet eller den departementet bemyndiger utsette fristen med inntil 5 år. En forutsetning for at utsettelse skal gis er at det foreligger en søknad fra kommunen med informasjon om gjennomførte tiltak og en handlingsplan som beskriver hvordan grenseverdiene skal overholdes innen den nye fristen. Det kan settes ytterligere vilkår til utsettelsen. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Toleransemarginen (jf. vedlegg 4) skal ikke overskrides i perioden frem til ny frist utløper.
Fjerde ledd skal lyde:
Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM2,5i byområder, jf. vedlegg 3, skal ikke overstige 20 μg/m3innen 2015.
§ 7-7. Målsettingsverdier for tiltak
Første ledd skal lyde:
Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene nedenfor innen de gitte fristene, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger.KomponentMidlingstidMålsettingsverdiDato for oppnåelse av målsettingsverdiSvevestøv PM2,5Kalenderår25 μg/m31. januar 2010ArsenKalenderår6 ng/m31. januar 2013KadmiumKalenderår5 ng/m31. januar 2013NikkelKalenderår20 ng/m31. januar 2013Benzo(a)pyrenKalenderår1 ng/m31. januar 2013
Andre ledd skal lyde:
Konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren skal beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.
Tredje ledd skal lyde:
For å redusere befolkningseksponeringen av PM2,5fastsetter Klima- og forurensningsdirektoratet i 2011 et nasjonalt reduksjonsmål for den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen i byområder som skal nås innen 2020, jf. vedlegg 3.
§ 7-8. Krav til måling og beregning av luftkvaliteten
Første ledd skal lyde:
For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10,PM2,5), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren skal luftkvaliteten i soner og byområder måles og/eller beregnes iht. helsebaserte vurderingsterskler, (jf. vedlegg 3).
Andre ledd skal lyde:
Klima- og forurensningsdirektoratet skal sørge for etablering av målestasjoner for gjennomføring av målinger og/eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3.
§ 7-9. Krav om tiltaksutredning
Første ledd skal lyde:
Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for flere overskridelser enn tillatt av en eller flere av grenseverdiene i § 7-6, skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet.
Andre ledd skal lyde:
Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for overskridelse av en eller flere av målsettingsverdiene i § 7-7, skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille målsettingsverdiene i dette kapitlet.
Tredje ledd skal lyde:
Fra det tidspunktet grenseverdien og målsettingsverdien skal overholdes, foreligger det fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel i vedlegg 3 overskrides.
Fjerde ledd skal lyde:
Kommunen skal sende tiltaksutredningen til Klima- og forurensningsdirektoratet senest 2 år etter at tiltaksutredningsplikten er utløst. Tiltaksutredningene skal minimum inkludere informasjonen i vedlegg 5.
§ 7-2a bokstav d oppheves. Nåværende § 7-2a bokstav e til h blir bokstav d til g.
§ 7-4 tredje ledd skal lyde:
Pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i § 7-6 og § 7-7 til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som er regulert gjennom forskrift etter forurensingsloven § 9 andre ledd første punktum, skal gis av den som er forurensningsmyndighet for virksomheten.
§ 7-6 tredje ledd oppheves.
§ 7-6 grenseverdier for tiltak skal lyde:
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger:KomponentMidlingstidGrenseverdiAntall tillatte overskridelser av grenseverdienDato for oppnåelse av grenseverdiSvoveldioksid1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time350 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår1. januar 20052. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)125 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår1. januar 20053. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemetKalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3)20 μg/m34. oktober 2002Nitrogendioksid og nitrogenoksider1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time200 μg/m3N02Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår1. januar 20102. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3N021. januar 20103. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonenKalenderår30 μg/m3N0x4. oktober 2002Svevestøv PM101. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)50 μg/m3PM10Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år1. januar 20052. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3PM101. januar 2005Svevestøv PM2,5Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår25 μg/m3PM2,51. januar 201520 μg/m3PM2,51. januar 2020BlyÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår0,5 μg/m34. oktober 2002BenzenÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår5 μg/m31. januar 2010KarbonmonoksidGrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseMaks. daglig 8-timers gjennomsnitt10 mg/m31. januar 2005
Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring.
I soner (jf. vedlegg 1) der grenseverdien for NO2overskrides, kan Klima- og miljødepartementet eller den departementet bemyndiger utsette fristen med inntil 5 år. En forutsetning for at utsettelse skal gis er at det foreligger en søknad fra kommunen med informasjon om gjennomførte tiltak og en handlingsplan som beskriver hvordan grenseverdiene skal overholdes innen den nye fristen. Det kan settes ytterligere vilkår til utsettelsen. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Toleransemarginen (jf. vedlegg 4) skal ikke overskrides i perioden frem til ny frist utløper.
Vedlegg 3, sjette ledd skal lyde:
For å beregne den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen i byområder (§ 7-6) og det nasjonale reduksjonsmålet (§ 7-7a) for PM2,5, skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen er gjennomsnitt av målingene i disse byene.
§ 7-6 første ledd første kolon skal lyde:
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger:
Tabell: Kolonne om Dato for oppnåelse av grenseverdi oppheves. Rad om svevestøv (PM10) og rad 4 om svevestøv(PM2,5) skal lyde:Svevestøv PM101. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)50 µg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår25 µg/m3Svevestøv PM2,5Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår15 µg/m3
§ 7-6 tredje ledd oppheves.
§ 7-6 skal lyde:
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger:KomponentMidlingstidGrenseverdiAntall tillatte overskridelser av grenseverdienSvoveldioksid1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time350 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår2. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)125 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår3. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemetKalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3)20 μg/m3Nitrogendioksid og nitrogenoksider1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time200 μg/m3N02Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3N023. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonenKalenderår30 μg/m3N0xSvevestøv PM101. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)50 µg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 25 ganger pr. kalenderår2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår20 µg/m3Svevestøv PM2,5Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår10 µg/m3BlyÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår0,5 μg/m3BenzenÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår5 μg/m3KarbonmonoksidGrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseMaks. daglig 8-timers gjennomsnitt10 mg/m3
Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring.
§ 7-7 tredje ledd oppheves.
§ 7-7 første ledd skal lyde:
Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene nedenfor, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger.
I Tabell: Kolonne 4 om Dato for måloppnåelse oppheves. Rad 1 om Svevestøv PM2,5oppheves.
Ny § 7-7a skal inn etter § 7-7 og skal lyde:
7-7a.Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM2,5
Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM2,5i byområder, jf. vedlegg 3, skal ikke overstige 20 μg/m3innen 2015. Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM2,5i byområder ikke overskride 9,3 μg/m3, jf. vedlegg 3 (nasjonalt reduksjonsmål).
§ 7-7a første ledd skal lyde:
Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM2,5i byområder, jf. vedlegg 3, skal ikke overstige 15 µg/m3. Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM2,5i byområder ikke overskride 9,3 µg/m3, jf. vedlegg 3 (nasjonalt reduksjonsmål).
§ 7-8 skal lyde:
§ 7-8.Krav til måling og beregning av luftkvaliteten
For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10,PM2,5), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren skal luftkvaliteten i soner og byområder måles og/eller beregnes iht. helsebaserte vurderingsterskler, (jf. vedlegg 3).
Klima- og forurensningsdirektoratet skal sørge for etablering av målestasjoner for gjennomføring av målinger og/eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3.
I større byområder skal det etableres målestasjoner som kan gi representative data om konsentrasjonen av PM2,5, jf. vedlegg 3.
Referansemetoder for måling som angitt i gjeldende EU-direktiver skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre metoder kan bare benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter.
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11.Informasjon, rapportering og tilsyn
Første ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet og tiltaksutredninger rutinemessig er tilgjengelig for publikum på internett eller i andre medier. Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om tilgjengeliggjøring av informasjon for publikum.
Andre ledd skal lyde:
Klima- og forurensningsdirektoratet skal offentliggjøre årlige statusrapporter over alle komponenter i forskriften iht. EU-direktiver.
Tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for månedlig rapportering av luftovervåkingsdata etter nærmere bestemmelser fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og forurensningsdirektoratet kan også stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet og er sammenlignbare, samt stille nærmere krav til tiltaksutredninger.
Fjerde ledd skal lyde:
Klima- og forurensningsdirektoratet skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium.
Femte ledd skal lyde:
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
§ 7-12. Klage
Andre ledd skal lyde:
Vedtak truffet av Klima- og forurensningsdirektoratet etter dette kapitlet kan påklages til Miljøverndepartementet.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 7-15. Tvangsmulkt
Første ledd skal lyde:
For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet avsnitt I, Lokal luftkvalitet, eller vedtak i medhold av bestemmelser gitt i medhold av dette kapitlet avsnitt I, overholdes, kan kommunen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven § 73. Klima- og forurensningsdirektoratet kan på samme måte fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter dette kapitlet.
Vedlegg 1. Soneinndeling
Vedlegg 1 skal lyde:Sone 1:(byområde)Oslo, inkl. Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård, Ski, Lier og Drammen.Sone 2:(byområde)Bergen.Sone 3:(byområde)Trondheim.Sone 4:Østlandet t.o.m. Vest-Agder (unntatt sone 1).Sone 5:Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen) og Sogn og Fjordane.Sone 6:Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim), Nord-Trøndelag og Nordland.Sone 7:Troms og Finnmark.
(pdf)
Vedlegg 2 skal lyde:
Tidfestede mål for bakkenær ozonParameterMål for 20101. Mål for beskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt120 μg/m3skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år2. Mål for beskyttelse av vegetasjonAOT40,1beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli18 000 mg/m3timer i gjennomsnitt over 5 år
Langsiktige mål for bakkenær ozonParameterLangsiktig mål1. Langsiktig mål for beskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår120 μg/m32. Langsiktig mål for beskyttelse av vegetasjonAOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli6 000 μg/m3timer
Informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozonParameterTerskelInformasjonsterskel1-times gjennomsnitt180 μg/m3Alarmterskel1-times gjennomsnitt (a)240 μg/m3
Krav til informasjon ved overskridelser av terskler
Ved overskridelse av informasjonsterskelen og alarmterskelen skal offentligheten minimum varsles om:lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon,prognose for følgende ettermiddag/dag(er) omberørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel,forventet endring av forurensningsnivå,informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes.
Nytt vedlegg 3:
Helsebaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid75 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.50 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.Nitrogendioksid140 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.32 μg/m3(årsmiddel).100 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.26 μg/m3(årsmiddel).Svevestøv (PM10)35 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår.14 μg/m3(årsmiddel).25 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår.10 μg/m3(årsmiddel).Svevestøv (PM2,5)17 μg/m3(årsmiddel).12 μg/m3(årsmiddel).Bly0,35 μg/m3(årsmiddel).0,25 μg/m3(årsmiddel).Benzen3,5 μg/m3(årsmiddel).2,0 μg/m3(årsmiddel).Karbonmonoksid7 mg/m3(8-timersmiddel).5 mg/m3(8-timersmiddel).
Vegetasjonsbaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid12 μg/m3(vintermiddel)8 μg/m3(vintermiddel)Nitrogenoksider24 μg/m3(årsmiddel)19,5 μg/m3(årsmiddel)
For arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren (B(a)P) skal krav til målinger av luftkvaliteten baseres på følgende vurderingsterskler:ForurensningskomponentØvre vurderingsterskel(årsmiddel)Nedre vurderingsterskel(årsmiddel)Arsen3,6 ng/m32,4 ng/m3Kadmium3 ng/m32 ng/m3Nikkel14 ng/m310 ng/m3B(a)P0,6 ng/m30,4 ng/m3
I større byområder og andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I større byområder skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-6 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel0–2491211250–4992312500–7492312750–99934121 000–1 49946231 500–1 9995723
Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én trafikkorientert stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.
For å beregne den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen i byområder (§ 7-6) og det nasjonale reduksjonsmålet (§ 7-7) for PM2,5, skal måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen er gjennomsnitt av målingene i disse byene.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de vegetasjonsbaserte grenseverdiene i § 7-6, skal minste antall målestasjoner for hvert stoff være:Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel1 stasjon hver 20 000 km21 stasjon hver 40 000 km2
Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for helsebeskyttelse, skal plasseres slik at de gir data om de områdene i en sone eller i et større byområde som har de høyeste konsentrasjonene som befolkningen må forventes å bli utsatt for, direkte eller indirekte, i en periode som er betydningsfull i forhold til grenseverdien(e)s midlingstid. Målestasjonene skal plasseres slik at de også reflekterer konsentrasjonsnivåer i andre områder innenfor en sone eller et større byområde som er representativ for den eksponering befolkningen utsettes for.
Målestasjoner med faste målinger som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for økosystemer og vegetasjon, skal plasseres i god avstand fra større byområder, andre bebygde områder, industrianlegg og motorveier.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-7 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)pyrenArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)pyren0–7491111750–1 99922112 000–3 7492311
For vurdering av forurensningen i områder rundt større punktkilder skal antall målestasjoner vurderes ut fra utslippsmengde, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen og den potensielle eksponeringen for befolkningen.
Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske hydrokarboner i omgivelsesluft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B(a)P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo(a)anthracen, benzo(b)fluoranthen, benzo(j)fluoranthen, benzo(k)fluoranthen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)anthracen.
Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Klima- og forurensningsdirektoratet sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for målinger av PM2,5,ozon og indikative målinger av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner. Det skal etableres en stasjon for hver 100 000 km2. Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.
Målinger av PM2,5i regional bakgrunn skal minimum analyseres for følgende komponenterSO42-Na+NH4+Ca2+Elementært karbonNO3–K+Cl –Mg2+Organisk karbon
Nytt vedlegg 4:
ForurensningskomponentToleransemarginNitrogendioksidTimesmiddel:Årsmiddel:Timesmiddelet må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår300 μg/m360 μg/m3
Nytt vedlegg 5:
Tiltaksutredninger i henhold til § 7-9 skal minimum inkludere følgende informasjon:Geografisk område, hvor overskridelsen fant stedregionby (kart)målestasjon (kart, geografiske koordinater).Generell informasjonsonetype (by, industri, rural bakgrunn)beregnet areal av forurenset område (km2) og antall personer som er utsatt for forurensningenrelevante klimatiske datarelevante topografiske datatilstrekkelig opplystninger om målgrupper som gjør det nødvendig å beskytte området i sonen.Ansvarlig myndighet (kommune eller anleggseier)Navn og adresse til de ansvarlige for utarbeiding og implementering av handlingsplaner.Forurensningens art og vurdering av forurensningenobserverte konsentrasjoner for tidligere år (før tiltak for forbedring ble gjennomført)målte konsentrasjoner fra og med gjennomføring av tiltakmålemetode, ev. beregningsmetode dersom det har blitt gjennomført beregninger.Forurensningens opprinnelseoversikt over kildene som bidrar mest til forurensningen (kart fremstilt som punkt/linje/areal)totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år)informasjon om andre regioners bidrag til forurensningen.Analyse av situasjonenNærmere informasjon om faktorer som har bidratt til overskridelseneNærmere informasjon om mulige tiltak for å forbedre luftkvaliteten.Informasjon om tiltak og prosjekter iverksatt før 11. juni 2008 for å forbedre luftkvaliteten, det vil silokale, regionale, nasjonale og internasjonale tiltakobserverte effekter av disse tiltakene.Informasjon om slike tiltak eller prosjekter iverksatt med formål å redusere luftforurensningen som er angitt etter dette direktivetListe og beskrivelse av alle tiltak som angis i prosjektetTidsplan for implementeringenBeregning av tiltakenes effekt på luftkvaliteten, samt estimat på hvor lang tid som er nødvendig for å nå dette nivåetAnsvarsfordeling for beredskap i situasjoner med akutt luftforurensning.Detaljer om tiltak eller prosjekter planlagt som er planlagt eller som skal gjennomføres på lang siktbeskrivelse av alle langsiktige tiltakansvar for gjennomføring.Liste over publikasjoner, dokumenter eller andre arbeider etc som er brukt for å supplere opplysninger som kreves i henhold til dette vedlegget.
§ 7-11 tredje ledd skal lyde:
Vurderingsterskler for beskyttelse av menneskers helse:KomponentMidlingstidØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelAntall tillatte overskridelser av vurderingsterskel per kalenderårSvoveldioksid (SO2)1 døgn75 μg/m350 μg/m33Nitrogendioksid (NO2)1 time140 μg/m3100 μg/m318Kalenderår32 μg/m326 μg/m3Svevestøv (PM10)1 døgn35 µg/m325 µg/m325Kalenderår17 µg/m315 µg/m3Svevestøv (PM2,5)Kalenderår7 µg/m35 µg/m3Bly (Pb)Kalenderår0,35 μg/m30,25 μg/m3Benzen (C6H6)Kalenderår3,5 μg/m32,0 μg/m3Karbonmonoksid (CO)Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt7 mg/m35 mg/m3Arsen (As)Kalenderår3,6 ng/m32,4 ng/m3Kadmium (Cd)Kalenderår3 ng/m32 ng/m3Nikkel (Ni)Kalenderår14 ng/m310 ng/m3Benzo[a]pyren (B[a]P)Kalenderår0,6 ng/m30,4 ng/m3
I vedlegg 1 skal tabellen lyde:Sone 1: (byområde)Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Lier og Drammen.Sone 2: (byområde)Bergen.Sone 3: (byområde)Trondheim.Sone 4:Innlandet, Akershus (unntatt Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm og Nordre Follo), Buskerud (unntatt Drammen og Lier), Østfold, Vestfold, Telemark og Agder.Sone 5:Rogaland og Vestland (unntatt Bergen).Sone 6:Møre og Romsdal, Trøndelag (unntatt Trondheim) og Nordland.Sone 7:Troms og Finnmark.
§ 8-1 og § 8-2 skal lyde:
§ 8-1.Formål
Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å begrense forurensende utslipp som følge av forbrenning av fyringsolje. Bestemmelsene gjelder forbrenning av slik olje.
§ 8-2.Definisjoner
Tung fyringsolje:enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og mindre enn 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er marint drivstoff.
Lett fyringsolje:enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og minst 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er autodiesel for bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer, samt marint drivstoff.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3.Svovelinnhold i fyringsolje
Svovelinnholdet i tung fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 1,00 vektprosent.
Svovelinnholdet i lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 0,10 vektprosent. Frem til 31. desember 2007 kan likevel lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing inneholde maksimalt 0,20 vektprosent svovel.
§ 8-4 oppheves. Nåværende § 8-5 til § 8-10 blir § 8-4 til § 8-9.
§ 8-4 til § 8-7 skal lyde:
§ 8-4.Særregler for Oslo og Drammen
I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad i medhold av forurensningsloven § 11 gi tillatelse til å forbrenne tung fyringsolje.
§ 8-5.Virksomhet som skal ha utslippstillatelse
All virksomhet med kjelkapasitet større enn 500 kg olje per time samt virksomhet med kjelkapasitet mindre enn 500 kg olje per time, men som har et maksimalutslipp på mer enn 10 kg SO2per time, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 dersom anlegget etableres etter 8. oktober 2001. Det samme gjelder for virksomhet som benytter fyringsolje med høyere svovelinnhold enn det som er tillatt etter § 8-3.
§ 8-6.Meldeplikt
Meldeplikt til forurensningsmyndigheten harvirksomhet som nevnt i § 8-5 og som slipper ut 6-10 kg SO2per time,eksisterende virksomhet som utvider kapasiteten med mer enn 20%,eksisterende virksomhet der fyringsoljetypen endres eller det foretas andre endringer ved anlegget som kan medføre økt fare for forurensning.
Virksomheten kan settes i gang eller fortsette med mindre forurensningsmyndigheten fastsetter noe annet innen 5 uker etter at meldingen er mottatt. Forurensningsmyndigheten kan på bakgrunn av meldingen pålegge virksomheten å søke om tillatelse i henhold til § 11 i forurensningsloven.
§ 8-7.Virksomhet som har utslippstillatelse
For virksomheter som allerede har utslippstillatelse etter forurensningsloven pr. 8. oktober 2001, og som ikke faller inn under § 8-6 nr. 2 og 3, gjelder bestemmelsene i avsnitt II Svovelinnhold i den utstrekning det ikke er satt strengere vilkår i tillatelsen.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge eller redusere de direkte og indirekte virkninger av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) i miljøet, hovedsakelig i luften, og de potensielle risikoer for menneskers helse i forbindelse med bruk av organiske løsemidler.
§ 9-3 nr. 15 skal lyde:
stoffblanding: blanding eller oppløsning av to eller flere stoffer,
§ 9-3 nr. 16 skal lyde:
overflatebelegg: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å oppnå dekorativ, beskyttende eller annen funksjonell virkning på en overflate,
§ 9-3 nr. 17 skal lyde:
klebemiddel: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å sikre at de ulike delene av et produkt blir klebet sammen,
§ 9-3 nr. 18 skal lyde:
trykkfarge: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes i en trykkeprosess for å trykke tekst eller bilder på en overflate,
§ 9-3 nr. 20 skal lyde:
tilførsel: den mengde organiske løsemidler, i ren tilstand eller i stoffblandinger, som brukes ved en virksomhet, herunder løsemidler som er gjenvunnet innenfor eller utenfor anlegget, og som skal medregnes hver gang de brukes ved virksomheten,
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4.Registrering
Anlegg som omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet, skal registreres hos forurensningsmyndigheten. Registering skjer ved å fylle ut og sende inn et standardisert meldingsskjema som fås hos forurensningsmyndigheten.
Enhver vesentlig endring skal også meldes til forurensningsmyndigheten.
§ 9-5 første ledd punkt 2 skal lyde:
kravene i program for utslippsmål i vedlegg II B til dette kapitlet.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
Løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende, kjønnscellemutagene eller reproduksjonstoksiske, og som derfor skal merkes med faresetningene R45/H350, R46/H340, R49/H350i, R60/H360F, R61/H360D i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), skal så snart dette er mulig, erstattes med mindre skadelige alternativer.
§ 9-7 tredje ledd skal lyde:
For utslipp av samlet 100 gram eller mer per time av halogenerte løsemidler merket med faresetningene R40/H351 eller R68/H371, skal en grenseverdi for punktutslipp på 20 mg/Nm3overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene.
§ 9-7 femte ledd oppheves. Nåværende sjette ledd blir femte ledd.
§ 9-12 første, andre og fjerde ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt første ledd.
§ 11-3 første ledd bokstav m skal lyde:
Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.
§ 11-3 bokstav k) tredje ledd oppheves.
§ 12-5 første og andre ledd skal lyde:
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 12-7 til § 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
§ 12-10 første ledd skal lyde:
Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
§ 13-5 første og andre ledd skal lyde:
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 13-6 til § 13-15, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 13-6 til § 13-15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
§ 13-6 fjerde ledd skal lyde:
Eventuelle henvendelser om problemer avløpsnettet skaper skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
§ 13-10 skal lyde:
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
§ 13-18 andre ledd bokstav b og c skal lyde:
§ 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til prøvetaking og analyse dersom tillatelsen har krav til rensing som er lik eller strengere enn rensekravene i § 13-7 og § 13-8 bokstav a og b, eller
§ 13-7 til § 13-8, og § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 13-7 til § 13-8.
§ 14-6 tredje ledd skal lyde:
Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11.
§ 14-9 første ledd bokstav c skal lyde:
større enn eller lik 10.000 pe til sjø i følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet.
§ 14-14 overskriften skal lyde:
§ 14-14.Varsling av overskridelse av rensekrav
§ 14-17 nytt andre ledd skal lyde:
Ved utslipp til mindre følsomt område kan Fylkesmannen utsette fristen i første ledd bokstav b. Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember 2015.
§ 15-5 først og andre ledd skal lyde:
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 15-7 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 15-7, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 15-7, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
§ 15-10 skal lyde:
Tillatelser til utslipp av oljeholdig avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endring:§ 15-7 erstatter tillatelsens krav til utslipp fra 31. desember 2007, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 15-7.
§ 16-5 femte ledd skal lyde:
De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning.
§ 17-1 skal lyde:
Direktivene i EØS-avtalen vedlegg XX om utslipp av farlige stoffer til vann (direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF, direktiv 86/280/EØF med endringer som følger av direktiv 88/347/EØF og direktiv 90/415/EØF) og grunnvann (direktiv 80/68/EØF) med de endringer som følger av direktiv 91/692/EØF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/94 og avtalen for øvrig, gjelder som forskrift.
I vedlegg I til § 17-1 gjøres følgende endringer:
Direktiv 76/464/EØF oppheves.
Vedlegg II til direktiv 82/176/EØF oppheves.
Vedlegg II til direktiv 83/513/EØF oppheves.
Vedlegg II til direktiv 84/156/EØF oppheves.
Vedlegg II til direktiv 84/491/EØF oppheves.
I vedlegg II til direktiv 86/280/EØF oppheves del B (Kvalitetsmålsettinger) i punkt I, II og III.
Ny § 17-2 skal lyde:
§ 17-2.Opphevelse av direktiver slik de er gjengitt i § 17-1
Fra 22. desember 2012 oppheves følgende direktiver i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF og direktiv 86/280/EØF.
Fra 22. desember 2013 oppheves følgende direktiv i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 80/68/EØF.
§ 18-2Virkeområdeskal lyde:
Dette kapitlet gjelder landbasert lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall på tank med tilknyttede aktiviteter som ledd i virksomhet.
Kapitlet gjelder for eiere og operatører som har tanker for petroleumsprodukter på mer enn 10 m3. For andre farlige kjemikalier og farlig avfall gjelder kapitlet for tanker over 2 m3. Kapitlet gjelder også rørledninger og annet utstyr tilknyttet lagringstankene.
Kapitlet gjelder ikke nedgravde tanker eller tanker brukt i midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.
§ 18-3Definisjonerskal lyde:
1.Farlige kjemikalier– stoffer og stoffblandinger som er:Klassifisert i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandingerpersistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB) i henhold til kriteriene fastsatt i REACH-forordningen vedlegg XIII jf. REACH-forskriften av 30. mai 2008 nr. 516, samt ikke gassformige stoffblandinger som inneholder minst et av disse stoffene i en enkeltkonsentrasjon på ≥0,1 vektprosent.
2.Farlig avfall– avfall definert som farlig i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-4.
3.Midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet– bygge- og anleggsvirksomhet på samme sted i inntil 2 år.
§ 18-3 første ledd skal lyde:
1.Farlige kjemikalier– stoffer og stoffblandinger som er:klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften), ellerpersistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB) i henhold til kriteriene fastsatt i REACH-forordningen vedlegg XIII jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), samt ikke gassformige stoffblandinger som inneholder minst et av disse stoffene i en enkeltkonsentrasjon på ≥0,1 vektprosent.
§ 18-3 andre ledd skal lyde:
2.Farlig avfall– avfall definert som farlig i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-2 andre ledd.
§ 18-6Forebyggende tiltakførste ledd bokstav c skal lyde:
Barrierer Tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon. Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, med unntak av dobbeltveggede tanker som nevnt i bokstav c fjerde ledd, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum. Oppsamlingsarrangementet skal også kunne ta hånd om en eventuell overfylling fra lufterøret. Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen. For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen. Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene.
§ 18-11Overgangsregler(bestemmelsen endrer navn tilAndre krav)
Første ledd utgår.
§ 18-6 bokstav c skal lyde:
Barrierer Tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon. Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, med unntak av dobbeltveggede tanker som nevnt i bokstav c tredje ledd, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Berggrunn eller andre naturlige grunnforhold i bunn eller vegg av et oppsamlingsarrangement regnes ikke som effektivt uten en teknisk, fysisk barriere som samler opp eventuelle forurensninger fra tanken. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum. Oppsamlingsarrangementet skal også kunne ta hånd om en eventuell overfylling fra lufterøret. Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen. For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen. Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene. Eksisterende tanker i fjellhaller, etablert før 1. januar 2014, kan etter søknad unntas krav i § 18-6 c, men må vise til andre barrierer som veier opp for unntaket.
Ny § 18-12 skal lyde:
§ 18-12.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av § 18-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 41A.
Ny § 18-12 skal lyde:
§ 18-12.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av § 18-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 41A.
§ 19-2 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av akutt oljeforurensning langs kysten og på åpent hav.
§ 19-3 skal lyde:
§ 19-3.Definisjoner
Meddispergeringsmiddelmenes her middel som ved påføring på olje på vannoverflaten eller i vannsøylen (undervannsdispergering) finfordeler oljen til små dråper som spres i vannmassene slik at den fjernes fra sjøoverflaten eller hindres i å nå overflaten.
Medstrandrensemiddelmenes produkter som letter fjerning av olje fra underlaget. Strandrensemidler kan virke gjennom å løsne oljen fra underlaget, å dispergere oljen i vann som benyttes i renseprosessen, eller å påskynde biologisk nedbryting av olje gjennom å stimulere vekst av naturlig forekommende mikroorganismer (bioremediering).
Medden ansvarligemenes den som leder arbeidet med å bekjempe akutt forurensning i henhold til forurensningsloven § 46 første, andre eller tredje ledd og svalbardmiljøloven § 70.
§ 19-4 skal lyde:
§ 19-4.Vilkår for bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler
Den ansvarlige kan bruke dispergeringsmidler og strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning når kravene i §§ 19-5 og 19-6 er oppfylt. Dersom det ved oljeforurensning oppstår uakseptabel fare for liv og helse, kan dispergeringsmidler og strandrensemidler brukes uten at det gjøres vurdering av bruken i henhold til § 19-6 første ledd.
Dersom den ansvarlige er beredskapspliktig etter forurensningsloven § 40 og § 43 første og andre ledd og svalbardmiljøloven § 70, og planlegger for bruk av dispergeringsmidler eller strandrensemidler under aksjoner mot akutt forurensning, skal dette følge av beredskapsplanen.
Annen bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven kapittel 3.
§ 19-5 skal lyde:
§ 19-5.Krav til dispergeringsmidler og strandrensemidler
Den ansvarlige skal påse at dispergeringsmidler eller strandrensemidler som benyttes er testet for akutt giftighet og effektivitet i henhold til vedlegg 1.
Strandrensemidler skal testes for virkningsmekanisme med egnede og relevante metoder. Dersom virkningsmekanismen er bioremediering, skal det vises ved standardiserte tester at produktet ikke inneholder genmodifiserte eller patogene organismer, eller bakterier med resistensgener mot antibiotika. Bioremedieringsmidler tillates ikke benyttet på Svalbard.
Dispergeringsmidler med effektiv konsentrasjon, målt som EC50lavere enn 10 mg/l og strandrensemidler med EC50lavere enn 100 mg/l skal ikke benyttes. Med effektiv konsentrasjon, EC50menes den konsentrasjonen av et stoff som gir toksisk effekt under gitte testbetingelser etter en bestemt tid hos 50 prosent av organismene som testes.
De mest effektive midlene skal velges i henhold til vedlegg 2 eller i tråd med anerkjente metoder for effektivitetstesting der slike foreligger.
For midler som benyttes skal det foreligge dokumentasjon som viser resultater fra alle utførte tester.
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6.Krav til bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler
For å bekjempe akutt oljeforurensning skal den ansvarlige velge dispergeringsmidler og strandrensemidler når dette totalt sett gir minst miljøskade, sammenliknet med andre bekjempningsmetoder. For dispergeringsmidler skal den ansvarlige benytte beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler, bestemt av Miljødirektoratet, som grunnlag for beslutningen om bruk.
Påføringsutstyr for dispergeringsmidler og strandrensemidler skal være praktisk prøvet med aktuelle midler. Dosering skal skje slik at middelet gir best mulig effekt.
Dersom bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler ikke har forventet effekt, skal bruken stanses så raskt som mulig.
§ 19-7 skal lyde:
§ 19-7.Krav til dokumentasjon
Den ansvarlige skal ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler under en aksjon mot akutt forurensning dokumentere de vurderingene som er gjort i henhold til § 19-6. Ved bruk av dispergeringsmidler skal vurderingene dokumenteres i beslutningsskjemaet som er nevnt i § 19-6 første ledd andre punktum. Dokumentasjonen skal sendes til Kystverket.
Etter at bruken av dispergeringsmidler eller strandrensemidler er avsluttet, skal den ansvarlige sende rapport til Miljødirektoratet. Ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler i farvannene rundt Svalbard, skal rapporten også sendes til Sysselmesteren på Svalbard. Rapporten skal blant annet inneholde opplysninger om type og mengde dispergeringsmidler eller strandrensemidler og vurdering av miljøvirkninger av bruken sett i forhold til andre bekjempningsmetoder.
Ny § 19-8 skal lyde:
§ 19-8.Endring
Miljødirektoratet kan gjøre endringer i vedleggene.
§ 20-1 skal lyde:
§ 20-1.Formål
Dette kapitlets formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra skip, og å sørge for at avfall fra skip blir levert til mottaksordning i havn.
§ 20-2 skal lyde:
§ 20-2.Virkeområde
Dette kapitlet gjelderalle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske stat eller en utenlandsk stat, som anløper norsk havn, med unntak av skip som utfører havnetjenester,alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a.
Avsnitt III Melding og levering av avfall gjelder i tillegg for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området.
Dette kapitlet gjelder ikke på Svalbard.
§ 20-3 første ledd nye nummer 6 og 7 skal lyde:
Norsk havn: Havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, herunder på Svalbard og Jan Mayen,
EØS-område: I denne forskriften skal en henvisning til EØS-området også gjelde som en henvisning til Svalbard og Jan Mayen,
§ 20-3 første ledd nåværende numre 6, 7 og 8 blir nye numre 8, 9 og 10.
§ 20-3 første ledd punkt 8. skal lyde:
havneansvarlig: den som driver havnen. Der ingen driver havnen, er eier av havnen å anse som havneansvarlig,
§ 20-3 nytt punkt 2 skal lyde:
farlig avfall: avfall som er å betrakte som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften § 11-2,
§ 20-3 nr. 1 skal lyde:
avfall fra skip: enhver form for avfall, herunder kloakk og lasterester, som oppstår mens et skip er i drift eller under lasting, lossing og rengjøring, og som omfattes av vedleggene I (olje), II (skadelige flytende stoffer i bulk), IV (kloakk), V (søppel) og VI (utslipp til luft) til den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL 73/78) med senere endringer, samt oppfisket avfall,
§ 20-3 nr. 3 skal lyde:
lasterester: rester av lastematerialer på dekk, i lasterom eller tanker etter lasting og lossing, herunder restmengder og spill, enten de er i våt eller tørr tilstand eller er samlet opp i vaskevann. Lastestøv som er igjen på dekk etter feiing og støv på skipets utvendige overflater regnes ikke som lasterester,
§ 20-3 nr. 5 skal lyde:
fritidsbåt: enhver flytende innretning med en skroglengde på 2,5 meter eller mer, som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet,
§ 20-3 nr. 6 skal lyde:
havn: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, herunder oppankringsplasser i tilknytning til havnen,
§ 20-3 nr. 7 skal lyde:
norsk havn: havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, unntatt havner på Svalbard,
§ 20-3 nr. 8 oppheves. Nåværende nr. 9-11 blir nr. 8-10.
§ 20-3 nåværende nr. 11 blir nr. 10 og skal lyde:
rutegående skip: skipstrafikk som følger en offentliggjort eller planlagt liste for avgangs- og ankomsttider mellom bestemte havner, eller jevnlige overfarter som utgjør en anerkjent ruteplan,
§ 20-3 ny nr. 11 skal lyde:
regelmessige havneanløp: gjentatte reiser med samme fartøy som følger et fast mønster mellom bestemte havner, eller som foretar reiser til og fra samme havn uten mellomliggende anløp, der anløp til samme havn skjer minst én gang hver fjortende dag,
§ 20-3 ny nr. 12 skal lyde:
oppfisket avfall: avfall som er samlet i redskaper under fangstvirksomhet,
§ 20-3 ny nr. 13 skal lyde:
fiskefartøy: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk og sjøpattedyr, samt høste tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen,
§ 20-3 ny nr. 14 skal lyde:
skip som utfører havnetjenester: fartøy som leverer tjenester som omfattes av forskrift 11. juni 2019 nr. 861 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/352 av 15. februar 2017 om opprettelse av en ramme for levering av havnetjenester og felles regler om økonomisk innsyn i havner,
§ 20-3 ny nr. 15 skal lyde:
historiske fartøy: alle typer historiske fartøy og kopier av dem, herunder fartøy som er konstruert for å fremme tradisjonelle ferdigheter og sjømannskap, som også tjener som levende kulturminner og som drives i samsvar med tradisjonelle prinsipper for sjømannskap og teknikk.
§ 20-4 skal lyde:
Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her. Havneansvarlig skal sørge for at bestemmelsene i dette kapittelet blir fulgt, slik det fremgår av den enkelte paragraf.
§ 20-4 oppheves.
§ 20-5 annet ledd skal lyde:
For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall, gjelder dette kapitlets bestemmelser i vedlegg III.
§ 20-5 første ledd skal lyde:
Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall fra skip i havnen. Mottaksordningene skal legge til rette for at avfall fra skip blir samlet inn og utsortert på en måte som tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig.
§ 20-6 Avfallsplaner og rapportering skal lyde:
Havneansvarlig plikter å utarbeide en avfallsplan i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen eller deres representanter. For havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter, skal kommunen i samråd med havneansvarlige og berørte parter utarbeide en felles avfallsplan. Havneansvarlige som ikke gir kommunen nødvendige opplysninger, er selv ansvarlig for å utarbeide en egen avfallsplan.
Kommuner og havneansvarlige kan i felleskap utarbeide avfallsplaner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres.
Avfallsplanen skal utarbeides i henhold til dette kapitlets vedlegg I og gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Avfallsplanen skal godkjennes av fylkesmannen. For eksisterende havner skal avfallsplan oversendes fylkesmannen senest 1. juli 2014. Ved etablering av ny havn skal godkjent avfallsplan foreligge før havnen tas i bruk.
Avfallsplanen skal evalueres og oversendes fylkesmannen for ny godkjenning minst hvert tredje år og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Godkjenningen gjelder i tre år fra den dato fylkesmannen godkjente planen. Ved ny godkjenning må utkast til avfallsplan sendes fylkesmannen senest tre måneder før gjeldende avfallsplan utløper.
Kommunen skal lage en oversikt over alle havner innenfor kommunen, som skal sendes fylkesmannen innen 1. januar 2014. Oversikten skal oppdateres og sendes fylkesmannen på nytt ved vesentlige endringer.
§ 20-6 skal lyde:
§ 20-6.Avfallsplaner og rapportering
Havneansvarlig plikter å utarbeide og gjennomføre en avfallsplan i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen eller deres representanter og, der det er hensiktsmessig, lokale myndigheter.
Havneansvarlige fra nærliggende havner i samme kommune kan i felleskap utarbeide avfallsplaner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver havn.
Første ledd gjelder ikke små, ikke-kommersielle havner med sjelden eller begrenset trafikk kun fra fritidsfartøy dersom de er omfattet av kommunens avfallshåndtering eller det er inngått avtale om avfallsinnsamling og levering til lovlig mottak, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway. Informasjon om avfallshåndteringsordningen ved havnen skal være tilgjengelig for brukerne.
Avfallsplanen skal utarbeides i henhold til dette kapitlets vedlegg I og gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Opplysningene fra avfallsplanen som er beskrevet i punkt 2 i vedlegg I skal formidles til skipsoperatørene, offentliggjøres og gjøres lett tilgjengelig på norsk og engelsk. Disse opplysningene skal også gjøres tilgjengelige og holdes oppdatert i SafeSeaNet Norway. Avfallsplanen skal godkjennes av statsforvalteren. Ved etablering av ny havn skal godkjent avfallsplan foreligge før havnen tas i bruk.
Avfallsplanen skal evalueres og oversendes statsforvalteren for ny godkjenning minst hvert femte år og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Godkjenningen gjelder i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Planer godkjent før 1. oktober 2023 skal gjelde i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Ved ny godkjenning må utkast til avfallsplan sendes statsforvalteren senest tre måneder før gjeldende avfallsplan utløper.
Kommunen skal ha en oversikt over alle havner innenfor kommunen, som skal sendes til statsforvalteren. Oversikten skal oppdateres og sendes statsforvalteren på nytt ved vesentlige endringer.
Overskrift III skal lyde:
§ 20-7 skal lyde:
Skipsføreren på alle skip som er underveis til en havn innenfor EØS-området, unntatt rutegående skip, fiskefartøy og fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer, skal gi melding om levering av avfall og lasterester i havnenminst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent,så snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, ellersenest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer.
Melding skal gis i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway i henhold til bestemmelsene i vedlegg II til dette kapitlet, og opplysningene skal være tilgjengelige om bord i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne forevises Sjøfartsdirektoratet. Skip med hyppige anløp innenfor 24 timer og skip som anløper havner hvor det ikke betales kaiavgift, skal gi melding til den havnen hvor avfall skal leveres. Dersom skipets neste anløpshavn befinner seg utenfor de nordiske landene, skal utfylt melding foreligge på engelsk.
§ 20-7 skal lyde:
§ 20-7.Meldeplikt
Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer som er underveis til en havn innenfor EØS-området, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal gi melding om levering av avfall i havnenminst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent,så snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, ellersenest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer.
Meldeplikten gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn.
Meldingen skal gis i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway i samsvar med vedlegg III til dette kapitlet. Opplysningene skal være tilgjengelige om bord, i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.
§ 20-8 andre ledd skal lyde:
Rederiet og skipsføreren er ansvarlig for betaling av gebyr fastsatt etter avsnitt IV Finansiering av mottaksordninger.
Ny § 20-8 skal lyde:
§ 20-8.Havnens plikt til å varsle Sjøfartsdirektoratet
Havneansvarlig plikter å videresende mottatt melding om levering av avfall og lasterester til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak.
Havneansvarlig plikter umiddelbart å varsle Sjøfartsdirektoratet når det oppdages at et skip i strid med § 20-7 ankommer havnen uten å ha sendt melding om levering av avfall og lasterester.
Havneansvarlig plikter umiddelbart å varsle Sjøfartsdirektoratet når det oppdages at et skip ikke leverer avfall i samsvar med meldingen etter § 20-7.
§ 20-8 skal lyde:
Havneansvarlig plikter umiddelbart å varsle Sjøfartsdirektoratet i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway når det oppdages at et skip ikke leverer avfall i samsvar med meldingen etter § 20-7.
Tabellen i Vedlegg II skal lyde:TypeAvfall som skal leveres (m3)Maksimal lagringskapasitet til rådighet (m3)Avfallsmengde som beholdes om bord (m3)Havn der resten av avfallet vil bli levertAntatt avfallsmengde som blir generert mellom meldingen og neste anløpshavn (m3)1.SpilloljeSlamBunnvannAndre (spesifiseres)2.AvfallNæringsmiddelavfallPlastAndre3.Kloakk14.Lasterelatert avfall2(spesifiser)5.Lasterester1(spesifiser)6.Kildesortering – avfallsreduksjon(spesifiser)
Ny § 20-8a skal lyde:
§ 20-8a.Avfallskvittering
Når et skip har levert avfall i mottaksordning i havn, skal havneansvarlig der avfallet ble levert, sørge for at en avfallskvittering i samsvar med vedlegg IV til dette kapitlet blir fylt ut. Avfallskvitteringen skal utstedes til skipsfører uten unødig forsinkelse.
Første ledd gjelder ikke små havner som har ubemannede mottaksordninger, eller som ligger avsides til, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i SafeSeaNet Norway.
Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal rapportere informasjonen på avfallskvitteringen i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway.
Informasjonen fra avfallskvitteringen skal, sammen med den tilhørende oljedagboken, lastedagboken, avfallsdagboken eller avfallshåndteringsplanen dersom det er relevant, være tilgjengelig om bord i minst to år og kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.
Ny § 20-8b skal lyde:
§ 20-8b.Fritak for rutegående skip
Rutegående skip med regelmessige havneanløp kan fritas fra meldeplikten etter § 20-7 og plikten til å levere avfall etter § 20-8 dersom det foreligger en ordning for å levere avfall og betale avfallsgebyrer i en havn på skipets rute hvor det foreligger tilstrekkelige mottaksfasiliteter, og dettekan dokumenteres ved hjelp av en inngått kontrakt med en havn eller et avfallsfirma og ved hjelp av mottakskvitteringer for avfall,er meldt til alle havner på skipets rute,er godkjent av havnen hvor avfallsleveringen og gebyrbetalingen skjer, ogikke har negativ innvirkning på sjøsikkerhet, helse, arbeids- og levevilkår om bord eller havmiljøet.
Rederiet må føre og ajourføre en liste over fartøy som er fritatt i SafeSeaNet Norway. Dokumentasjon på at vilkårene for fritak er oppfylt, skal kunne legges frem for Sjøfartsdirektoratet.
Fartøy som har fritak etter denne bestemmelsen, skal allikevel ikke fortsette til neste anløpshavn hvis det ikke har tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet til alt avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord.
§ 20-9 femte ledd skal lyde:
Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og fiskebåter skal ikke avkreves gebyr ved anløp, med mindre de også plikter å betale anløpsavgift eller annet gebyr for leie av kaiplass. Når det ikke betales gebyr ved anløp, kan det avkreves betaling ved levering av avfall.
§ 20-9 skal lyde:
§ 20-9.Avfallsgebyrer
Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, unntatt lasterester og avfall fra avgassrensesystemer, skal dekkes ved innkreving av generelt avfallsgebyr fra de skip som anløper havnen. Omkostningene inkluderer kostnadene beskrevet i vedlegg II. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen. Ved anløp til oppankringsplass i norsk havn skal det ikke kreves gebyr som nevnt med mindre det leveres avfall til mottaksordningen.
Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøygrupper i havnen.
Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende.
Gebyret skal differensieres ut fra:kategori, type og størrelse på skipethavnetjenester som gis utenom havnens normale åpningstiderom det leveres farlig avfall.
Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i § 20-7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel) kan dessuten innkreves når mengden overskrider den maksimale lagringskapasiteten angitt i melding etter § 20-7.
Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av lasterester og avfall fra avgassrensesystemer dekkes ved innkreving av et særskilt gebyr fra skipet.
§ 20-10 første ledd skal lyde:
Gebyr for oljeavfall og annet farlig avfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål, på tilsvarende måte som for de ordinære anløpsavgiftene, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.
§ 20-10 skal lyde:
§ 20-10.Beregning av gebyret
Gebyret skal dekke indirekte administrasjonskostnader, og en vesentlig del av de direkte driftskostnadene, slik disse er beskrevet i vedlegg II. Gebyret for de direkte driftskostnadene skal dekke minst 30 % av de samlede direkte kostnadene til levering av avfall foregående år, med mulighet for også å ta kostnader knyttet til den forventede trafikkmengden kommende år med i beregningen.
Gebyr for oljeavfall og annet farlig avfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.
Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.
Gebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel), inkludert oppfisket avfall, skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Dersom andre finansieringsordninger bidrar til å dekke kostnader for mottak og behandling av oppfisket avfall, skal gebyret reduseres tilsvarende.
Tilleggsgebyr skal beregnes på grunnlag av mengden som er overskridende.
Særskilt gebyr for avfall fra avgassrensesystemer skal beregnes på grunnlag av type og mengde avfall som leveres.
Særskilt gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres.
§ 20-11 første ledd skal lyde:
Det skal gis fradrag i gebyret dersom skipets miljøstyringssystem, konstruksjon, utstyr eller drift på en ikke uvesentlig måte bidrar til atmengden avfall fra skipet til mottaksordningen reduseres, ellerhåndtering av avfall fra skipet blir rimeligere på land (f.eks. gjennom sortering for materialgjenvinning).
§ 20-11 skal lyde:
§ 20-11.Fradrag i eller bortfall av gebyr
Det skal gis fradrag i gebyret dersom skipets konstruksjon, utstyr eller drift bidrar til atskipet genererer reduserte mengder avfall, ogskipet håndterer avfallet på en bærekraftig og miljøvennlig måte.
Ved vurderingen av om det skal gis fradrag i gebyret skal kriteriene i andre ledd legges til grunn.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/91) om fastsettelse av kriteriene for å fastslå om et skip produserer reduserte mengder avfall og håndterer avfallet på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med direktiv (EU) 2019/883) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Det skal også gis fradrag i gebyret for skip som transporterer gods og passasjerer mellom havner i det geografiske Europa eller mellom disse havnene og havner i ikke-europeiske land med en kystlinje mot de innelukkede havnene som grenser til Europa.
Gebyret bortfaller dersom skipet er fritatt fra levering av avfall i havnen etter § 20-8b.
§ 20-12 annet punktum skal lyde:
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at havnenes plikter etter dette kapitlet overholdes, med unntak av plikten etter § 20-8, og kan i den forbindelse gi pålegg til havneansvarlig.
§ 20-12 skal lyde:
§ 20-12.Tilsyn
Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at skipenes plikter etter dette kapitlet overholdes, og kan gi pålegg til rederiet. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for havner og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet blir overholdt.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/90) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til de detaljerte elementene i Unionens risikobaserte utvelgelsesmekanisme for valg av skip til inspeksjon gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 20-14 skal lyde:
§ 20-14.Ikrafttredelse
Dette kapittelet trer i kraft for utenlandske skip på Svalbard og Jan Mayen fra den tid Kongen bestemmer.
§ 20-14 skal lyde:
§ 20-14.Krav til myndighetenes overvåkningsmetode og rapporteringsformat for oppfisket avfall – gjennomføring av forordning (EU) 2022/92
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/92) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoder for innsamling av overvåkingsdata og formatet for å rapportere passivt oppfisket avfall gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Vedlegg I skal lyde:
Planene skal omfatte alle typer avfall og lasterester fra skip som vanligvis anløper havnen, og skal utarbeides i samsvar med størrelsen på havnen og typen skip som anløper den.
Følgende punkter skal inngå i planene:en vurdering av behovet for mottaksordninger i en havn på grunnlag av behovene til de skipene som vanligvis anløper havnen,en beskrivelse av mottaksordningenes type og kapasitet,en beskrivelse av prosedyrene for mottak og innsamling av avfall fra skip,en beskrivelse av gebyrsystemet,en beskrivelse av prosedyren for rapportering av påståtte mangler ved mottaksordningene,en beskrivelse av prosedyrer for dialog mellom havnebrukere, avfallsaktører, terminaloperatører og andre berørte parter, ogen oversikt over typer og mengder avfall fra skip som mottas og håndteres ved mottaksordningene.
Planene bør dessuten inneholde følgende:et sammendrag av gjeldende lovgivning og formaliteter i forbindelse med levering av avfall til mottaksordninger i havnen,opplysninger om kontaktpunkter i havnen,en beskrivelse av eventuelt utstyr og prosesser til forbehandling av ulike avfallsfraksjoner i havnen, dersom dette finnes,en beskrivelse av metodene for registrering av den faktiske bruken av mottaksordningene i havnen,en beskrivelse av metodene for registrering av mengdene avfall som leveres av skip, ogen beskrivelse av metodene for håndtering av de ulike avfallsfraksjonene i havnen.
Prosedyrene for mottak, innsamling, lagring, behandling og videre håndtering bør i alle henseender være i samsvar med et program for miljøforvaltning som er egnet til å gradvis redusere miljøvirkningene av disse aktivitetene. Slikt samsvar anses å foreligge dersom prosedyrene er i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) med senere endringer, som er gjennomført i denne forskriftens kapittel 38.
Nytt vedlegg II skal lyde:
Direkte kostnaderDirekte driftskostnader forbundet med den faktiske håndteringen av avfall fra skip, herunder kostnadspostene oppført nedenforIndirekte kostnaderIndirekte administrasjonskostnader forbundet med forvaltningen av systemet i havnen, herunder kostnadspostene oppført nedenforNettoinntekterNettoinntekter fra avfallshåndteringsordninger og tilgjengelig nasjonal/regional finansiering, herunder inntektspostene oppført nedenfor– Infrastruktur til mottaksanlegg i havner, som containere, tanker, bearbeidingsverktøy, lektere, lastebiler, avfallsmottak og behandlingsanlegg.– Eventuelle kostnader til leie av sted eller utstyr som er nødvendig for å drive mottaksordninger i havner.– Den faktiske driften av mottaksordningene: innsamling av avfall fra skip, transport av avfall fra mottaksordningene til sluttbehandling, vedlikehold og rengjøring av mottaksordningene, personalkostnader (inkludert overtid), strøm, avfallsanalyse og forsikring.– Forberedelse til ombruk, materialgjenvinning eller sluttbehandling av avfall fra skip, herunder separat innsamling.– Administrasjon: fakturering, utstedelse av avfallskvitteringer til skip, rapportering.– Utarbeiding, godkjenning og gjennomføring av avfallsplan, herunder eventuelle revisjoner.– Oppdatering av avfallsplan, herunder lønnskostnader og kostnader til rådgivningstjenester.– Organisering av dialog ved evaluering av avfallsplanen.– Forvaltning av meldingssystemet og gebyrsystemet, herunder bruk av reduserte avgifter for «grønne skip», IT-systemer i havnene, statistisk analyse og tilhørende lønnskostnader.– Organisering av nødvendige anskaffelser og tillatelser ved etablering og drift av mottaksordninger.– Formidling av informasjon til havnebrukerne– Forvaltning av øvrige avfallshåndteringsordninger, som ordninger for utvidet produsentansvar (EPR), mål om økt materialgjenvinning og søknad om og disponering av nasjonale/regionale midler.– Nettofordeler av ordninger for utvidet produsentansvar.– Andre nettoinntekter av avfallshåndtering, f.eks. gjenvinningsordninger.– Annen finansering eller andre tilskudd til havner til avfallshåndtering og fiskerier.
Vedlegg II blir vedlegg III og skal lyde:
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Nytt vedlegg IV skal lyde:
For å lese vedlegget se her: (pdf)
§ 20-14 skal lyde:
§ 20-14.Krav til myndighetenes overvåkningsmetode og rapporteringsformat for oppfisket avfall – gjennomføring av forordning (EU) 2022/92
Forordning (EU) 2022/92 om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoder for innsamling av overvåkingsdata og formatet for å rapportere passivt oppfisket avfall, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56id, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2024/917.
§ 21-1 første ledd bokstav b skal lyde:
innretning:plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs. Innretning omfatter installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar, og rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomheten,
§ 22-1 første ledd skal lyde:
§ 22-1.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder all mudring fra skip, med unntak av mudring som ledd i petroleumsvirksomheten til havs. De gjelder videre all dumping og plassering av materiale fra skip, innretninger og fly samt dumping og plassering av skip. Kapitlet gjelder ikke dumping av innretninger.
§ 22-1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder all mudring fra skip, med unntak av mudring som ledd i petroleumsvirksomheten til havs. De gjelder videre all dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra skip, innretninger og fly samt dumping og plassering av skip. Kapitlet gjelder ikke dumping av innretninger som benyttes i petroleumsvirksomheten.
§ 22-1 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder i sjø og vassdrag her i riket. Innen folkerettens grenser gjelder den også i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.
§ 22-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder kapitlet også utenfor norske jurisdiksjonsområder for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra norske skip, innretninger og fly, samt fra utenlandske skip, innretninger og fly når avfallet eller materialet er lastet på norsk territorium.
§ 22-2 første ledd bokstav b skal lyde:
innretning:plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs. Innretning omfatter installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar, og rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomheten,
§ 22-2 første ledd bokstav f skal lyde:
plassering av materiale:enhver forsettlig disponering av materiale i sjø eller vassdrag med et annet formål enn materialet opprinnelig er bygd eller konstruert for, og som ikke regnes som dumping eller marine geoingeniørtiltak,
§ 22-2 første ledd ny bokstav g skal lyde:
marine geoingeniørtiltak:enhver forsettlig disponering av materiale i sjø med formål å påvirke naturlige prosesser, inkludert for å motvirke menneskeskapte klimaendringer, og som kan ha negative virkninger for det marine miljøet.
§ 22-3 skal lyde:
Mudring er forbudt, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
§ 22-4 skal lyde:
Dumping er forbudt. Det kan likevel gis tillatelse i medhold av § 22-7 til dumping av:muddermasser, løsmasser og stein,skip med metallskrog frem til 31. desember 1998,andre skip frem til 31. desember 2004,fiskeavfall fra fiskeforedling/prosessering på land,annet avfall/materiale i helt spesielle situasjoner hvor deponering på land medfører uakseptabel fare eller skade.
§ 22-5 skal lyde:
Det er forbudt å plassere materiale i sjø eller vassdrag for et annet formål enn det opprinnelig ble bygd eller konstruert for, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
Ny § 22-6 skal lyde:
§ 22-6.Marine geoingeniørtiltak
Marine geoingeniørtiltak er forbudt, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
§ 22-7 første ledd skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring, dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak.
Ny § 22-8 skal lyde:
§ 22-8.Myndighet
Statsforvalteren er myndighet for mudring her i riket samt for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav a–d, i sjø og vassdrag her i riket.
Miljødirektoratet er myndighet for mudring i norsk økonomisk sone, for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav e i sjø og vassdrag og for marine geoingeniørtiltak her i riket samt for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i norsk økonomisk sone, norsk kontinentalsokkel og utenfor norske jurisdiksjonsområder.
Klima- og miljødepartementet kan fastsette at vedtak etter § 22-7 kan treffes av andre enn det som fremgår av første og andre ledd.
§ 22-11 skal lyde:
§ 22-11.Tilsyn
Statsforvalteren, Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, jf. § 22-7, fører tilsyn med gjennomføringen av bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene.
§ 23-2 første ledd skal lyde:
Kapitlet gjelder for norske skip og for utenlandske skip i norske vassdrag og sjøområder, herunder på Svalbard og Jan Mayen.
§ 23-11 andre ledd skal lyde:
Når det oppstår skade på et skip eller oppdages en feil som i vesentlig grad påvirker skipets konstruksjonssikkerhet eller effektiviteten eller fullstendigheten til utstyret som omfattes av dette kapittelet, skal skipsføreren eller rederiet ved første anledning underrette Sjøfartsdirektoratets nærmeste stasjon eller anerkjent klasseselskap. Sjøfartsdirektoratet eller det anerkjente klasseselskapet skal sørge for at det blir satt i gang undersøkelser for å fastslå om en besiktelse etter første ledd er nødvendig. Dersom skipet er i havn tilhørende en annen part til MARPOL vedlegg IV, skal skipsføreren eller rederiet også umiddelbart underrette de rette myndigheter i havnestaten, og Sjøfartsdirektoratet eller det anerkjente klasseselskapet skal forvisse seg om at slik underretning er gitt.
Ny § 23-14 skal lyde:
§ 23-14.Ikrafttredelse
Dette kapittelet trer i kraft for utenlandske skip på Svalbard og Jan Mayen fra den tid Kongen bestemmer.
§ 24-8 siste ledd skal lyde:
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
§ 24-9 første ledd første punktum skal lyde:
Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo som nevnt i § 24-8 første ledd og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel.
§ 25-3 nummer 1 skal lyde:
miljøfarlige kjemikalier: stoff eller stoffblandinger som, hvis de kommer ut i miljøet, vil kunne gi akutt skade og/eller langtidsvirkning, inkludert stoffer som brytes langsomt ned og som kan hope seg opp i levende organismer.
§ 25-4 skal lyde:
§ 25-4.Forbud mot utslipp av miljøfarlige kjemikalier
Det er forbudt å slippe ut miljøfarlige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering av hele eller deler av oppdrettsnøter.
Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av kjemikalier i tilsvarende mengder som i inntaksvannet.
Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av inntil 2 kg kobber/år fra landbaserte anlegg for vask av oppdrettsnøter.
§ 25-5 skal lyde:
§ 25-5.Krav til utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier
Utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier, er tillatt dersom det skjer på en slik måte at forurensningen blir ubetydelig.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kap. 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 27-1 tredje ledd definisjonen «Fyringsenhet» skal lyde:
Fyringsenhet: teknisk innretning hvor brensel oksideres med sikte på anvendelse av den frembrakte varme (avgitt effekt).
§ 27-1 første ledd skal lyde:
Dette kapittelet gjelder for forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med nominell tilført termisk effekt fra 1 og inntil 50 MW. Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som faller inn under forurensingsforskriftens kapittel 7 § 7-4 fjerde ledd.
§ 27-2 første ledd skal lyde:
Den som driver forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensingslovens § 11 første ledd, jf. forurensingsforskriften kapittel 36 vedlegg I.
§ 27-5 c) tredje ledd skal lyde:
Beregninger for fastsettelse av utslippshøyde skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom de luftkvalitetskriterier som til enhver tid er anbefalt av helse- og forurensningsmyndighetene og bakgrunnsverdien.
§ 27-6 bokstav a) skal lyde:
a) Fyringsenheter for oljerFyringsenhet 1–10 MW skal måle støv og CO én gang annet hvert år.Fyringsenhet 10 < MW < 50 skal måle støv, NOXog CO én gang hvert år.Fyringsenheter for olje 20 < 50 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.For støv skal det foretas tre støvmålinger gjennom en periode på seks timer. Snittet av disse tre målingene gjelder som tolvtimers middelverdi inklusive driftsvariasjoner.For NOxog CO skal kontrollmåling bestå av seks separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.
§ 27-6 bokstav b) skal lyde:
b) Fyringsenheter for fast biobrensel eller kullFyringsenhetene skal ha oksygenstyrt forbrenning.Fyringsenheter 20 < 50 MW skal måle og registrere støvutslipp kontinuerlig.Eksisterende fyringsenheter 10 < 50 MW og nye fyringsenheter 5 < 50 MW skal måle og registrere CO og NOXkontinuerlig.Kontinuerlige målinger og registreringer skal kvalitetssikres én gang hvert år.For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende:Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta tre støvmålinger gjennom en sekstimers periode og seks separate målinger à ½ time av CO.Fyringsenheter 5 < 20 MW skal hvert år foreta tre støvmålinger gjennom en sekstimers periode. Snittet av disse tre målingene gjelder som tolvtimers middelverdi inklusive driftsvariasjoner.Fyringsenheter 5 ≤ 10 MW skal hvert år foreta seks separate målinger à ½ time av NOXog CO. Utslippsgrensene for NOxog CO regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.
§ 27-6 bokstav c) skal lyde:
c) Fyringsenheter for gass
Fyringsenheter 5 < 50 MW skal måle NOXog CO en gang hvert år. Kontrollmåling av NOXog CO skal bestå av ti separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor det oppgitte ½ times middel.
§ 27-10 tredje ledd skal lyde:
Fra 31. desember 2014 skal alle anlegg oppfylle kravene som gjelder for nye fyringsenheter i § 27-5 a) og b).
§ 28-1 første ledd skal lyde:
Dette kapittelet gjelder virksomheter som driver kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3/døgn og/eller virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er mindre enn eller lik 30 m3.
§ 28-2 første ledd skal lyde:
Virksomheter med en avløpsvannmengde på 100 m3/døgn eller mer og virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er over 30 m3, må ha særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 Behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
§ 29-1 skal lyde:
§ 29-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapittelet gjelder for mekanisk overflatebehandling av metallkonstruksjoner samt vedlikehold og reparasjoner av metallkonstruksjoner i tilknytning til faste anlegg/installasjoner, inkludert skipsverft.
Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som har en kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til mekanisk overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
Medmekanisk overflatebehandlingmenes høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling/lakkering.
Mednabomenes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
§ 29-3 skal lyde:
Det er ikke tillatt for virksomheten å drive overflatebehandling av skip/installasjoner i sjøen dersom det medfører forurensende utslipp til sjø, jf. § 29-6.
§ 29-7 første ledd første kolon skal lyde:
Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo:
§ 29-7 siste ledd skal lyde:
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
§ 29-8 siste punktum skal lyde:
Nabo/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang.
§ 29-9 bokstav a annet ledd annet punktum skal lyde:
Måleperioden skal vare minst ett år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 29-5overholdes.
§ 29-10 første ledd strekpunktene skal lyde:
målinger av utslipp til luft, vann og støy, jf. § 29- 9
mengde og type oppsamlet materiale jf. § 29- 4 og disponeringen av dette
i hvilke perioder de særskilte støykravene i § 29- 8 er benyttet.
Vedlegg 1 første ledd skal lyde:
Utslipp av disse komponenter er baretillatt dersomde er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Fylkesmannen kan gi veiledning med å vurdere hva som anses å være uten miljømessig betydning.
§ 30-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Mednabomenes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
§ 30-4 andre ledd skal lyde:
Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støving mest mulig.
§ 30-4 tredje ledd skal lyde:
Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 °C ved knusing, sikting og transport.
§ 30-4 fjerde ledd skal lyde:
Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann for å hindre støvflukt.
§ 30-4 nytt femte ledd skal lyde:
Vannet kan ved behov tilsettes overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Virksomheten skal kunne dokumentere at eventuell bruk av overflateaktivt stoff er risikovurdert med tanke på miljøskade.
§ 30-7 første ledd første kolon skal lyde:
Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo:
§ 30-7 siste ledd skal lyde:
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
§ 30-12 skal lyde:
§ 30-12.Avfallshåndteringsplan
Virksomheten skal utarbeide, ha og vurdere en avfallshåndteringsplan i tråd med avfallsforskriften § 17-8.
§ 34-1 andre ledd skal lyde:
Dette kapitlet gjelder likevel ikke akvakulturanlegg som er avhengig av vanninntak og avløp.
§ 34-2 tredje ledd skal lyde:
Dersom ingen av vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan statsforvalteren bestemme at tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 kalles tilbake. Vedtak om tilbakekall etter denne paragraf innebærer at det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven.
§ 34-2 første ledd skal lyde:
Det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven og virksomheten overholder bestemmelsene nevnt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) § 67 fjerde ledd.
Ny § 36-9a under del «V. Om vedtaket» skal lyde:
§ 36-9a.Saksbehandlingstid
For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.
§ 36-21 skal lyde:
§ 36-21.Tilstandsrapport
For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse.
Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon om grunnen og grunnvannets forurensningstilstand og skal som et minimum inneholde følgende:Informasjon om nåværende og tidligere bruk av virksomhetens område.Eksisterende eller ny informasjon om resultater fra undersøkelser av grunnen og grunnvannet på området der virksomheten pågår.
§ 36-22 skal lyde:
§ 36-22.Tiltak ved nedleggelse av virksomheten
Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget og treffe de tiltak som følger av forurensningsloven § 7 og § 20. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven.
§ 38-1 skal lyde:
§ 38-1.EMAS
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 som endret ved forordning (EU) 2017/1505) om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 38-1 skal lyde:
§ 38-1.EMAS
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 som endret ved forordning (EU) 2017/1505 og forordning (EU) 2018/2026 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 39-1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene. Videre gjelder det kontroll med overholdelse av krav fastsatt i denne forskriften, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, som alle er gitt i medhold av forurensningsloven.
§ 39-1 andre ledd skal lyde:
Med forurensningsmyndigheten menes Miljødirektoratet, Statens strålevern eller Fylkesmannen, avhengig av den til enhver tid gjeldende oppgavefordeling.
§ 39-1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene. Videre gjelder det kontroll med overholdelse av krav fastsatt i denne forskriften, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
§ 39-1 andre ledd skal lyde:
Med forurensningsmyndigheten menes Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller statsforvalteren, avhengig av den til enhver tid gjeldende oppgavefordeling.
§ 39-2 definisjonen av «kontroll» skal lyde:
Kontroll:Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, herunder systemrevisjon og arbeid med egenkontrollrapporter.
§ 39-2 skal lyde:
§ 39-2.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:Tillatelse:Vedtak i medhold av forurensningsloven § 11 eller vedtak i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven § 40 og § 41.Saksbehandling:Forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser.Kontroll:Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, herunder systemrevisjon og arbeid med egenkontrollrapporter.Flerdagstilsyn:Tilsyn som har varighet utover en dag.Dokumenttilsyn:Kontroll av virksomhet gjennom pålegg om opplysninger med hjemmel i forurensningsloven § 49 eller § 51.
§ 39-3 tredje og femte ledd skal lyde:
Forurensningsmyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8 skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn. Ved valg av gebyrsats etter § 39-4, skal det tas gebyr for det året hvor den vesentlige delen av saksbehandlingen er gjort.
Forurensningsmyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8.
§ 39-4 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr111 900Sats 2kr80 100Sats 3kr51 700Sats 4kr19 900
§ 39-4 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr113 100Sats 2kr81 000Sats 3kr52 300Sats 4kr20 100
§ 39-4 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats2017201820191kr 196 900kr 262 500kr 328 1002kr 157 200kr 193 500kr 229 7003kr 112 500kr 138 300kr 164 0004kr 70 100kr 84 300kr 98 4005kr 36 200kr 50 900kr 65 6006kr 19 700kr 26 200kr 32 8007kr 9 300kr 12 800kr 16 4008kr 5 900kr 7 800kr 9 8009kr 4 000kr 5 300kr 6 600
§ 39-4 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 443 4002kr 310 4003kr 221 6004kr 133 0005kr 88 7006kr 44 3007kr 22 2008kr 13 2009kr 8 900
§ 39-5 skal lyde:
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr45 900Sats 2kr21 700Sats 3kr5 300
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-5 skal lyde:
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr46 400Sats 2kr21 900Sats 3kr5 400
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-5 oppheves.
§ 39-5 ny bestemmelse skal lyde:
§ 39-5.Gebyr for arbeid med egenkontrollrapporter
For arbeid med egenkontrollrapporter fra petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 1, 3 eller 5 i § 39-7.
For arbeid med egenkontrollrapporter fra andre virksomheter enn petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 6 i § 39-7.
Gebyr etter denne bestemmelsen skal betales for arbeid med hver enkelt egenkontrollrapport.
§ 39-6 skal lyde:
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr20 000Risikoklasse 2kr15 000Risikoklasse 3kr11 600Risikoklasse 4kr4 500
§ 39-6 skal lyde:
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr20 200Risikoklasse 2kr15 200Risikoklasse 3kr11 700Risikoklasse 4kr4 500
§ 39-6 oppheves.
§ 39-6 ny bestemmelse skal lyde:
§ 39-6.Gebyr for dokumenttilsyn
Ved dokumenttilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 47 9002kr 38 3003kr 28 7004kr 19 1005kr 9 6006kr 4 800
§ 39-7 skal lyde:
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr19 400Sats 2kr14 600Sats 3kr11 200Sats 4kr4 400Sats 5kr2 100
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-7 skal lyde:
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr19 600Sats 2kr14 800Sats 3kr11 300Sats 4kr4 400Sats 5kr2 100
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-7 skal lyde:
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats2017201820191kr 25 000kr 28 900kr 32 8002kr 19 400kr 22 800kr 26 3003kr 14 600kr 17 200kr 19 7004kr 7 500kr 10 300kr 13 1005kr 3 700kr 5 200kr 6 6006kr 2 000kr 2 600kr 3 300
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-7 første ledd skal lyde:
Ved tilsyn av inntil en dags varighet skal det betales gebyr etter følgende satser:
§ 39-7 skal lyde:
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av inntil en dags varighet skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241Kr 50 4002kr 40 4003kr 30 3004kr 20 2005kr 10 1006kr 5 000
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8 skal lyde:
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr193.000Sats 2kr123.200Sats 3kr73.200Sats 4kr40.600
§ 39-8 skal lyde:
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr211 600Sats 2kr135 100Sats 3kr80 200Sats 4kr44 600
§ 39-8 skal lyde:
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr213 900Sats 2kr136 500Sats 3kr81 100Sats 4kr45 100
§ 39-8 skal lyde:
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats2017201820191kr 229 700kr 229 700kr 229 7002kr 157 500kr 169 000kr 180 5003kr 101 700kr 116 500kr 131 3004kr 64 900kr 81 700kr 98 4005kr 29 500kr 39 400kr 49 2006kr 19 700kr 26 200kr 32 800
§ 39-8 skal lyde:
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 353 1002kr 277 4003kr 201 8004kr 151 3005kr 75 7006kr 50 400
§ 41-3 andre punktum skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med bestemmelsene i kapitlene 20 og 23.
§ 41-5 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 41-5 fjerde ledd skal lyde:
Vedtak truffet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften og innenfor direktoratets myndighetsområde kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
§ 41-6 andre ledd oppheves.
§ 41-7 annet punktum oppheves.
Del 2 Støy første strekpunkt skal lyde:
støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet står i kapittel 5,
Del 2 kapittel 5 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 10, § 49 og § 51, jf. § 5 første ledd. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32g (direktiv 2002/49/EF).
§ 5-1.Formål
Dette kapitlet har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides. Et videre formål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak.
§ 5-2.Virkeområde
Kapitlets krav til strategisk støykartlegging og handlingsplaner gjelder for luftbåren, ekstern støy som mennesker utsettes for, og som skyldes menneskelig aktivitet.
Kapitlet gjelder ikke støy fra husholdninger.
Bestemmelsene i punkt II om innendørs støynivå gjelder støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Tiltaksgrensen i § 5-4 gjelder for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner og under forutsetning av at bygningen er i bruk og godkjent til det aktuelle formål.
§ 5-3.Definisjoner
Anleggseier:Som anleggseier etter dette kapitlet regnes eier av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd. Som anleggseier regnes også andre med bruksrett til anlegget dersom anleggseier har etablert nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av bestemmelsene.Barnehage:Med barnehage forstås også daghjem, familiebarnehage mv. Barneparker er ikke omfattet.Byområde:Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder:Kommuner med mer enn 100000 innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedsbebyggelse.Nabokommuner som til sammen har mer enn 100000 innbyggere, og hvor minst to tredjedeler av hver av kommunene inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse.Frittfelt lydnivå:Lydnivå når man kun tar hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygningen. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med.Flybevegelse:Avgang eller landing.Flyplass:Landingsplass som går under lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven), med inn- og utflygingstraseer, tilhørende trafikkarealer mv. dersom disse har samme eier som landingsplassen.Havner og terminaler:Et avgrenset område, både offentlig og privat, der det foregår omlastning av gods eller av- og påstigning av passasjerer. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler, havneterminaler, jernbanestasjoner, godsterminal for tog, skifteområder for tog.Helseinstitusjon:Sykehus, rekonvalesenthjem, omsorgs- og pleieinstitusjoner.Helårsbolig:Bolighus, fengsler, militære forlegninger, studentbyer mv.Jernbane:Anlegg (baneanlegg) som omfattes av lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven); eksempler er jernbane i tradisjonell forstand, sporvei (trikk), t-bane, forstadsbane og lignende.LpAeq,24h:Det ekvivalente lydnivået LpAeq,24her et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for støy over 24 timer.Lden:A-veiet lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night), sammensatt av langstids A-veide gjennomsnittlige lydnivå for hhv. dag/kveld/natt med tillegg på 0/5/10 dB. For detaljert definisjon, se vedlegg 1.Lnight:A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. For detaljert definisjon, se vedlegg 1.Stille område:I tettstedsbebyggelse et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under Lden50 dB. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under Lden40 dB.Tettstedsbebyggelse:En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.Utdanningsinstitusjon:Grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter (herunder lesesaler) mv.Vei:Vei som er åpen for alminnelig ferdsel.
§ 5-4.Tiltaksgrenser for innendørs støy
Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 dB LpAeq,24hi eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak etter § 5-9. Tiltaksgrensen skal være overholdt fra og med 1. januar 2005 .Ved beregning av støynivået forutsettes lukkede vinduer og ventiler.Tiltaksgrensen gjelder rom som er godkjent av bygningsmyndigheten til varig opphold.Tiltaksgrensene gjelder ikke ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som et midlertidig avvik.
§ 5-5.Kartlegging av innendørs støyforhold
Anleggseier skal innenfor område som omfattes av § 5-2 tredje ledd senest innen 30. juni 2007 kartlegge innendørs støynivå ned til 35 dB LpAeq,24h.
Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen.
Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av tiltaksgrensene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging.
§ 5-6.Beregning av innendørs støynivå
Beregning av støynivå innendørs skal ta utgangspunkt i beregnede utendørsverdier, jf. metode angitt i § 5-13. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten.
I tiltaksutredningen etter § 5-8 skal beregning av lydgjennomgang i fasade foretas med faglig forsvarlige og standardiserte metoder.
§ 5-7.Måling av støynivå
Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene.
Målinger av utendørs støynivå og av lydgjennomgang i fasade skal skje iht. faglig forsvarlige metoder. Avvik fra disse metodene skal dokumenteres.
§ 5-8.Plikt til å utrede tiltak mot innendørs støy
Dersom kartleggingen etter § 5-7 viser at det er fare for overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 i løpet av de kommende 5 år, skal anleggseier senest innen 30. juni 2008 utrede tiltak for å bringe støynivået under denne tiltaksgrensen. Tiltakene skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).
Utredningen av tiltak skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende tiltaksutredningen.
§ 5-9.Tiltaksplikt
Anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 blir overskredet.
At tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 er overskredet når kartleggingen etter § 5-7 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at tiltaksgrensen vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført.
Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en anleggseier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at anleggseier skal anses å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold vedkommende ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og at den som bidrar mest til overskridelsen av tiltaksgrensen, skal koordinere gjennomføringsarbeidet.
Vedtak etter tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i kapittel 3.6, behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Granneloven § 6 – § 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter dette kapitlet, herunder etter vedtak i medhold av § 5-19.
§ 5-10.Vedlikehold av tiltak
Anleggseier er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjøres på anleggseiers grunn, samt støyskjermer som settes opp av anleggseier. Eier av bygning er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjennomføres på egen bygning.
§ 5-11.Kartlegging av utendørs støyforhold
Innen 30. juni 2007 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 6 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 60000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 250000 innbyggere.
Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 30000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 100000 innbyggere.
Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til 55 Ldenog støynivåer ned til 50 Lnightog skal oppfylle minimumskravene som vist i vedlegg 2. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år.
Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner, samt industri som omfattes av vedlegg I til kapittel 36 i denne forskrift (bedrifter som omfattes av IPPC-direktivet).
§ 5-12.Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold
Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg etter § 5-11.
Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig.
Plikter etter første og andre ledd kan oppfylles ved at anleggseierne går sammen om å kartlegge utendørs støyforhold i en felles beregningsmodell.
§ 5-13.Beregning av utendørs støynivå
Utendørs støynivå skal beregnes med metoder som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende kravene i direktiv 2002/49/EF. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Statens forurensningstilsyn avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende.
§ 5-14.Handlingsplaner
Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12, skal senest ett år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere støyplagen.
For handlingsplaner innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig.
Handlingsplanene skal tilfredsstille minimumskravene gitt i vedlegg 3.
Den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.
§ 5-15.Kostnadsdekning
Anleggseier som bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 og kartleggingsgrensen i § 5-7 første ledd overskrides, skal dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt i § 5-5, § 5-8 og § 5-9. Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen.
Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Kostnader ved nødvendig koordinering og sammenstilling av strategisk støykartlegging innenfor byområdene skal deles mellom anleggseierne i forhold til antall boenheter over kartleggingsgrensene i § 5-11 tredje ledd. Kostnader ved utarbeidelse av handlingsplaner etter § 5-14 og offentliggjøring av informasjon etter § 5-18 fordeles tilsvarende.
I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 første ledd åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendig tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet.
Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen.
§ 5-16.Omgjøring
Forurensningsmyndigheten kan endre, supplere eller oppheve vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 5-9 tredje ledd, dersomdet anses nødvendig for å overholde tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1, ellerdet viser seg at tiltaket ikke lar seg gjennomføre, ellervilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 er til stede.
§ 5-9 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf.
§ 5-17.Hvilket organ som er forurensningsmyndighet
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Statens forurensningstilsyn er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til fylkesmannen.
§ 5-18.Rapportering og offentliggjøring
Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter § 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter § 5-14. For kartlegging innenfor byområdene etter § 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger.
Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter § 5-5, tiltaksutredninger etter § 5-8 og gjennomførte tiltak etter § 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i § 5-5, med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak.
§ 5-19.Unntak
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette kapitlet. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 fravikes.
§ 5-20.Overgangsbestemmelser
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 5 (Grenseverdier for støy), forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy og forskrift 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy står fortsatt ved lag.
I tilfeller hvor bestemmelsene i forskrifter nevnt i 1. ledd ikke har blitt overholdt innen 1. januar 2005, kan forurensningsmyndigheten gi pålegg som sikrer oppfyllelse av forskriften innen en nærmere angitt frist.
Direktiv 2002/49/EF omfatter «større lufthavner», dvs. ifølge definisjonen i artikkel 3 p):
Rene militære lufthavner er ikke omfattet av avsnitt III men går inn under bestemmelsene i avsnitt II. Militære lufthavner med sivil trafikk omfattes av hele kapitlet. Definisjonen medfører at militær trafikk og skoleflyging skal holdes utenfor trafikkgrunnlaget når man skal avgjøre om flyplassen er kartleggingspliktig eller ikke etter kapittel 3.
Dersom det er over 50000 sivile flybevegelser skal likevel militær trafikk samt skoleflyving inkluderes i støyberegningen, slik at denne støyen synliggjøres i kartlegging og handlingsplaner.
Del 10 Gebyrer første strekpunkt skal lyde:
gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven står i kapittel 39,
Del 10 kapittel 39 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a.
§ 39-1.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser, herunder arbeid med beredskapskrav og beredskapsplaner mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av virksomheter som har krav fastsatt av Statens forurensningstilsyn.
Bestemmelsene gjelder ikke Statens forurensningstilsyns arbeid med kommunale beredskapsplaner.
Bestemmelsene gjelder ikke arbeid med tillatelser og kontroll som er omfattet av andre gebyrordninger fastsatt med hjemmel i forurensningsloven.
§ 39-2.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:Tillatelse:Vedtak i medhold av forurensningsloven § 11 eller vedtak i medhold av forskrifter hjemlet i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven § 40 og § 41.Saksbehandling:Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser.Kontroll:Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i vedtak i medhold av loven, herunder systemrevisjon.Systemrevisjon:Systematisk granskning av virksomheten for å fastslå om internkontrollaktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt og om de er effektivt gjennomført eller hensiktsmessige for å oppnå målene.
§ 39-3.Generelle bestemmelser om gebyrene
I samsvar med § 39-3 til § 39-7 skal den ansvarlige for virksomheten betale gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns saksbehandling og kontrolltiltak.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Statens forurensningstilsyns kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Statens forurensningstilsyn vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 39-4, § 39-5, og § 39-7 skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Dersom det påløper kostnader for framskaffelse av analyseresultater fra prøver som SFT tar, skal virksomheten betale disse i tillegg til gebyr etter § 39-4 til § 39-7.
Statens forurensningstilsyn skal underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 39-4 og § 39-7.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Statens forurensningstilsyn.
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr99.500Sats 2kr71.200Sats 3kr46.100Sats 4kr17.600
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr40.800Sats 2kr19.300Sats 3kr4.700
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet
Ved kontroll i virksomheter med særskilt tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr17.700Risikoklasse 2kr13.300Risikoklasse 3kr10.200Risikoklasse 4kr4.000
§ 39-7.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon (flerdagstilsyn) skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr188.000Sats 2kr120.000Sats 3kr71.300Sats 4kr39.500
§ 39-8.Gebyr ved kontroll i virksomheter som er EMAS-registrert eller ISO-14001-sertifisert
For virksomheter som er EMAS-registrert eller ISO-14001-sertifisert kan forurensningsmyndigheten gi inntil 50% reduksjon i gebyrsatsen i forhold til satsene angitt i § 39-6 og § 39-7.
§ 39-9.Unntak
Når særlige grunner foreligger kan forurensningsmyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 39-4 til § 39-7.
§ 39-10.Endring av gebyrsatsene
Statens forurensningstilsyn kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Del 1 «Forurenset grunn og sedimenter» nytt tredje strekpunkt skal lyde:
forurensningslovens anvendelse for havner står i kapittel 3,
Del 1 «Forurenset grunn og sedimenter» tredje strekpunkt blir nytt fjerde strekpunkt.
Del 1 nytt kapittel 3 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 5 første ledd.
§ 3-1.
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) gjelder for forurensning fra og i havner med hensyn til forurensede sedimenter.
Vedlegg I til kapittel 9 under overskriftenLakkering og omlakkering av kjøretøyerskal andre strekpunkt (– lakkering av veigående kjøretøyer som definert i direktiv 70/156/EØF eller av del av slike kjøretøyer i forbindelse med reparasjon, vedlikehold eller dekorering utenfor produksjonsanleggene) oppheves fra 1. oktober 2008.
2.1 AnalyseparametereAlle inn- og utløpsprøver tatt i henhold til § 14-11 fra avløpsanlegg i kapittel 14 som etterkommer fosforfjerning, skal analyseres for BOF5og KOFCR.Seks inn- og utløpsprøver per år fra avløpsanlegg i kapittel 14 som etterkommer kun nitrogenfjerning, sekundær- eller primærrensing, skal analyseres for tot-P.Seks inn- og utløpsprøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 10.000 pe i følsomt område skal analyseres for tot-N.Seks inn- og utløpsprøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 20.000 pe skal analyseres for analyseparametere nevnt i tabell 2.1.1.
Tabell 2.1.1. Analyseparametere for avløpsanlegg større enn eller lik 20.000 peAnalyseparameterDeteksjonsgrenseTungmetaller:As, Cr, Cu, Ni, Zn og Pb≤ 1 μg/lCd og Hg≤ 0,1 μg/lTre inn- og utløpsprøver per år fra avløpsanlegg over 50.000 pe skal analyseres for analyseparametere nevnt i tabell 2.1.2.
Tabell 2.1.2. Analyseparametere for avløpsanlegg større enn eller lik 50.000 peAnalyseparameterDeteksjonsgrenseBromerte flammehemmere (BFH):Tetrabromdifenyleter (BDE-47), pentabromdifenyleter (BDE-99 og BDE-100), oktabromdifenyleter (BDE-183*) og deka-bromdifenyleter (BDE-209), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCD).≤ 10 ng/lPolysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH):Sum av følgende PAH-forbindelser iht. Norsk Standard (NS 9815): fenantren, antracen, pyren, fluoranten, benzo(a)fluoren, benzo(b)fluoren, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluotanten, benzo(e)pyren, benzo(a)pyren, dibenzo(a,h)antracen, indeno(1,2,3-c,d)pyren og benzo(g,h,i)perylen, dibenzo(a,e)pyren, dibenzo(a,h)pyren, dibenzo(a,i)pyren.≤ 0,2μg/lPolyklorerte bifenyler (Σ PCB7):Summen av de 7 enkeltforbindelsene av polyklorerte bifenyler nr. 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180.≤ 10 ng/lDiethylheksylftalat (DEHP)≤ 0,1μg/lNonylfenol (NP):4-nonylfenol≤ 0,1 μg/l
Det skal tas ukeblandprøver, og analysene skal utføres på ufiltrert prøve når prøven skal analyseres for parametere nevnt i d) og e). Norsk Standard skal om mulig brukes.
Avløpsvannet skal analyseres for verdier ned til deteksjonsgrenser oppgitt i d) og e). Den ansvarlige kan bruke deteksjonsgrenser som er høyere enn de oppgitte deteksjonsgrensene, så fremt analyseresultatene er innenfor metodens deteksjonsgrenser.
2.2 AnalysemetoderParametereNorsk StandardAnalysemetodeTilleggskravOljeNS 4752Vannundersøkelse – bestemmelse av olje og fett – gravimetrisk metode.BOF5– Biokjemisk oksygenforbrukNS-EN 1899-1Vannundersøkelse – Bestemmelse av biokjemisk oksygenforbruk etter n dager (BOFn) – Del 1: Metode basert på fortynning og poding etter tilsetning av allyltiourea (ISO 5815:1989, modifisert), ellerHomogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve.NS-EN 1899-2Vannundersøkelse – Bestemmelse av biokjemisk oksygenforbruk etter n dager (BOFn) – Del 2: Metode basert på ufortynnede prøver (ISO 5815:1989, modifisert).KOFCR– Kjemisk oksygenforbrukNS-ISO 6060Vannundersøkelse – Bestemmelse av kjemisk oksygenbehov (ISO 6060:1989).Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve.SS – Suspendert stoffNS-EN 872Vannundersøkelse – Bestemmelse av suspendert stoff – Metode med filtrering gjennom glassfiberfiltre.Filtrering av representativ prøve med glassfiberfilter 1,2 μm eller sentrifugering av en representativ prøve (i minst fem minutter på 2800 til 3200 g).Tot-P – Total fosforNS-EN ISO 6878Vannundersøkelse – Bestemmelse av fosfor – Spektrometrisk metode med ammoniummolybdat.Tot-N – Total nitrogenNS-EN ISO 13395Vannundersøkelse – Bestemmelse av nitritt-nitrogen og nitrat-nitrogen og summen av begge ved automatisert analyse (CFA og FIA) og spektrometrisk deteksjon (ISO 13395:1996) ogNS-ISO 5663Vannundersøkelse – Bestemmelse av Kjeldahl-nitrogen – Fremgangsmåte etter oppslutning med selen (= EN 25663:1993) (ISO 5663:1984)
2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale
En forutsetning for tilstrekkelig funksjonalitet for minirenseanlegg er at det inngås skriftlig avtale om drift og vedlikehold (service) med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Følgende punkter skal være regulert i avtalen:Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.).Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.Leveranse av deler.Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a, § 81 og § 86.
§ 12-1.Virkeområde for kapittel 12
Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt vann.
Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
§ 12-2.Forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
§ 12-3.Krav om tillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 12-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 12-16.
§ 12-4.Søknad om tillatelse
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for atdet er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:den ansvarliges navn og adresse,om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene,dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større,utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m,beskrivelse av utslippsstedet,interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,oversikt over hvem som skal varsles, ogsamtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
§ 12-5.Behandling av søknad
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 12-7 til § 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som protester, brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
§ 12-6.Lokal forskrift
Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 12-7 til § 12-13.
§ 12-7.Avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn tilavløpsvannets mengde og egenskaper,forebygging av lekkasjer, ogbegrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
§ 12-8.Utslipp til følsomt og normalt område
Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme:90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF5dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten,90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering.Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.
§ 12-9.Utslipp til mindre følsomt område
Sanitært avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme20% reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, eller180 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi.
Dersom det kun slippes ut gråvann, kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient.
§ 12-10.Dokumentasjon av rensegrad
Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller EN12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
§ 12-11.Utslippssted
Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik atutslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand,utslipp til elv kun forekommer til elv med helårsavrenning, ogutslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.
Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
§ 12-12.Lukt
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.
§ 12-13.Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.
Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
§ 12-14.Endring og omgjøring av tillatelse
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
§ 12-15.Klage
Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans.
§ 12-16.Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende.
Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.
§ 12-17.Oppheving av lokale forskrifter
Lokale forskrifter for utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 oppheves.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a, § 81 og § 86.
§ 13-1.Virkeområde for kapittel 13
Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Krav i kapittel 13 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
§ 13-2.Forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
§ 13-3.Krav om tillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 13-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 13-18.
§ 13-4.Søknad om tillatelse
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann skal den ansvarlige sørge for atdet er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:den ansvarliges navn og adresse,om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 13-6 til § 13-16 eller om det søkes om å fravike disse kravene,dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,plassering av renseanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større,utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m,beskrivelse av utslippssted, utslippsanordning og -dyp,interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,oversikt over hvem som skal varsles, ogsamtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
§ 13-5.Behandling av søknad
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 13-6 til § 13-15, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 13-6 til § 13-15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som protester, brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
§ 13-6.Avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn tilavløpsvannets mengde og egenskaper,forebygging av lekkasjer, ogbegrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Klager grunnet utslipp skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
§ 13-7.Utslipp til følsomt og normalt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
§ 13-8.Utslipp til mindre følsomt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget,100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi,sil med lysåpning på maks 1 mm, ellerslamavskiller utformet i samsvar med § 13-11.
Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b.
§ 13-9.Utslippssted
Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
§ 13-10.Lukt
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle naboklager skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
§ 13-11.Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann.
Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere skal tømmes helt for slam etter behov og ikke sjeldnere enn hvert andre år.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Henvendelser om problemer utslippet skaper, skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
§ 13-12.Prøvetaking
Den ansvarlige for renseanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann dersom renseanlegget omfattes av kravene i § 13-7, § 13-8 bokstav a eller b. Når prøver tas, skal tilført vannmengde måles og registreres.
Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt eller et tidsproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis.
Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for SS eller tot-P. Det skal minst tas følgende antall prøver:6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe.12 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 1000 pe.
Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.
§ 13-13.Alternativ til prøvetaking
Renseanlegg mellom 50 og 1000 pe i mindre følsomt område kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal innen 18 måneder etter oppstart av renseanlegget foreligge en rapport for hvert enkelt anlegg som verifiserer at kravene etterkommes. Rapporten skal være basert på minst 6 prøver tatt over en periode på 12 måneder.
Renseanlegg med naturlig infiltrasjon kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal foreligge dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelser og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.
§ 13-14.Analyse
Prøvene som er tatt i henhold til § 13-12 og § 13-13, skal analyseres for de aktuelle renseparametre som fremgår av § 13-7 og § 13-8. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
§ 13-15.Vurdering av analyseresultater
Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget.
Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør.
§ 13-16.Rapportering
Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar.
§ 13-17.Endring og omgjøring av tillatelse
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
§ 13-18.Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann mindre enn 1000 pe til mindre følsomme områder gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende.
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann til følsomt og normalt område, og utslipp større enn eller lik 1000 pe til mindre følsomt område gitt før 1. januar 2007 i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:§ 13-6, § 13-10, § 13-11, § 13-16 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering, og§ 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til prøvetaking og analyse dersom tillatelsen har krav til rensing, uttrykt som prosent renseeffekt eller restkonsentrasjon, som er lik eller strengere enn rensekravene i § 13-7 og § 13-8 bokstav a og b, eller§ 13-7 til § 13-8, og § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse fra 31. desember 2008 for anlegg som ikke omfattes av bokstav b.
Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF, med endring av direktiv 98/15/EF).
§ 14-1.Virkeområde for kapittel 14
Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
§ 14-2.Definisjon av rensegrad
Følgende definisjoner for rensegrad gjelder i kapittel 14:Primærrensing:En renseprosess der bådeBOF5-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O2/l ved utslipp ogSS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp.Sekundærrensing:En renseprosess der bådeBOF5-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2/l ved utslipp ogKOFCR-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2/l ved utslipp.Fosforfjerning:En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90% av det som blir tilført renseanlegget.Nitrogenfjerning:En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget.
Fylkesmannen kan bestemme at renseeffekten ved dominerende bedrifter kan tas med i beregningen av total renseeffekt.
§ 14-3.Forurensningsmyndighet
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
§ 14-4.Krav om tillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt etter forurensningsloven § 11.
Tillatelse skal ikke gis med mindre avløpsanlegg som et minimum tilfredsstiller alle krav i § 14-5 til § 14-14.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 14-17.
§ 14-5.Avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn tilavløpsvannets mengde og egenskaper,forebygging av lekkasjer ogbegrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp.
§ 14-6.Utslipp til følsomt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning.
Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing.
Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11 med samlet utslipp større enn eller lik 10.000 pe.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
§ 14-7.Utslipp til normalt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning.
Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
§ 14-8.Utslipp til mindre følsomt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig.
Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning.
Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og 10.000 pe til elvemunning eller mellom 10.000 pe og 150.000 pe til sjø, forutsatt atresipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11,utslippene minst har gjennomgått primærrensing ogden ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.
Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan Fylkesmannen sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling.
Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 150.000 pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
§ 14-9.Overvåking
Den ansvarlige for avløpsanlegget skal gjennom regelmessig overvåking bidra til at resipienten kan registreres som følsomt, normalt eller mindre følsomt område dersom utslippet hører til en tettbebyggelse med samlet utslippstørre enn eller lik 10.000 pe til sjø i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet,større enn eller lik 2000 pe og mindre enn 10.000 pe til elvemunning i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, ellerstørre enn eller lik 10.000 pe i følsomt område og i nedbørfelt til følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet.
Overvåkingen etter første ledd skal om mulig utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis. Virksomheter som utfører overvåkingen skal være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter den ansvarlige å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes fylkesmannen hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2007.
Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter å rapportere nødvendige overvåkingsdata til Fylkesmannen.
§ 14-10.Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Renset avløpsvann skal ombrukes når dette er hensiktsmessig.
§ 14-11.Prøvetaking
Den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Når prøver tas, skal tilført vannføring måles med en usikkerhet på maksimalt 10% og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal fra 31. desember 2008 være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans.
Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis.
Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5, KOFCReller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-P eller tot-N. Det skal minst tas følgende antall prøver:6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe,12 prøver per år fra avløpsanlegg mellom 1000 og 10.000 pe,24 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 10.000 pe.
Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.
§ 14-12.Analyse
Prøvene som er tatt i henhold til § 14-11, skal analyseres for de aktuelle parametere som fremgår av § 14-6 til § 14-8. Den ansvarlige skal i tillegg sørge for at det tas analyse av parametere som fremgår av vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11. Fylkesmannen kan lempe på kravene til analyse av miljøgifter i vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11, dersom den ansvarlige kan dokumentere at innholdet av miljøgifter er uvesentlig.
Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Fylkesmannen kan fastsette at den ansvarlige kan analysere på andre parametere enn BOF5, KOFCRog SS dersom det er påvist en høy statistisk korrelasjon mellom ønsket parameter og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Kommunens rapportering i henhold til § 11-5 skal likevel være basert på parameterne BOF5, KOFCRog SS.
§ 14-13.Vurdering av analyseresultater
Tabellen under gjelder for renseanlegg omfattet av kravene i § 14-6 til § 14-8 og angir det største antall prøver som kan være over konsentrasjonskravet eller under renseeffektkravet for BOF5, KOFCRog SS etter prøvetaking i henhold til § 14-11. Ved verifisering av hvorvidt konsentrasjonskravet i sekundærrensekravet for BOF5og KOFCRoverholdes, skal i tillegg den høyeste analyseverdien som er basert på prøvetaking under normale driftsforhold, ikke overskride konsentrasjonskravet med 100%.
Rensegrad for tot-P og tot-N eller andre parametere som ikke er omfattet av første ledd skal være basert på årlig middelverdi.
Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget.
Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør.Antall prøver tatt i løpet av et årStørste antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekraveneAntall prøver tatt i løpet av et årStørste antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene4-71172-187148-162188-2031517-283204-2191629-404220-2351741-535236-2511854-676252-2681968-817269-2842082-958285-3002196-1109301-31722111-12510318-33423126-14011335-35024141-15512351-36525156-17113
§ 14-14.Varsling av avvik fra rensekrav
Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter snarest å varsle Fylkesmannen dersom utslippet er overskredet med 100% av det rensekravene tilsier.
§ 14-15.Rapportering
Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar.
§ 14-16.Endring og omgjøring av tillatelse
Fylkesmannen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
§ 14-17.Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:§ 14-5 og § 14-9 til § 14-14 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav, og§ 14-6 til § 14-8 erstatter tillatelsens krav til rensing fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 14-6 til § 14-8.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 11 annet ledd og § 81 og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
§ 15-1.Virkeområde for kapittel 15
Kapittel 15 gjelder for utslipp, herunder påslipp, av oljeholdig avløpsvann frabensinstasjoner,vaskehaller for kjøretøy,motorverksteder,bussterminaler,verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, oganlegg for understellsbehandlingsom enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.
§ 15-2.Forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
§ 15-3.Krav om tillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 15-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 15-10.
§ 15-4.Søknad om tillatelse
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av oljeholdig avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for atdet er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder:den ansvarliges navn og adresse,om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 15-7 eller om det søkes om å fravike disse kravene,dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives,plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større,beskrivelse av utslippsstedet og mengde avløpsvann,interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet,oversikt over hvem som skal varsles, ogsamtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.eventuelle parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt.søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varselbrev er sendt og eventuelle uttalelser.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
§ 15-5.Behandling av søknad
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 15-7 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 15-7, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 15-7, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som protester, brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
§ 15-6.Lokal forskrift
Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 15-7.
§ 15-7.Utslipp
Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 50 mg/l.
Oljeholdig avløpsvann skal før utslipp passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning. Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas.
Den fastsatte grenseverdien nevnt i første ledd må overholdes under normale driftsforhold. Virksomheten skal ha dokumentasjon som viser hvordan grenseverdiene overholdes.
Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver og utføre målinger av avløpsvannet fra nye renseinnretninger. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
§ 15-8.Endring og omgjøring av tillatelse
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
§ 15-9.Klage
Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er Fylkesmannen klageinstans.
§ 15-10.Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av oljeholdig avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:§ 15-7 erstatter tillatelsens krav til utslipp fra 31. desember 2007, ogtillatelsens øvrige vilkår oppheves.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 31, § 52a og § 81.
§ 15A-1.Virkeområde for kapittel 15A
Kapittel 15A gjelder for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet og utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. § 15A-4 femte ledd gjelder for påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning.
§ 15A-4 gjelder ikke for påslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomhet som omfattes av kapittel 15.
§ 15A-2.Forurensningsmyndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet etter § 15A-4 og fører tilsyn med at bestemmelsen og vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen følges.
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter § 15A-5 og § 15A-6, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av disse bestemmelsene følges.
§ 15A-3.Lovlig utslipp
Ingen kan sette i verk påslipp fra virksomhet uten at dette er lovlig i henhold til forurensningsloven og tilhørende forskrifter, herunder i overensstemmelse med eventuelle vilkår gitt i medhold av § 15A-4.
Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslippet, etableres og drives i samsvar med kravene som fremgår av § 15A-5 til § 15A-7.
§ 15A-4.Påslipp til offentlig avløpsnett
I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet kan kommunen i enkeltvedtak eller i forskrift ved påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet fastsette krav om:innhold i og mengde av avløpsvann eller i særlige tilfeller renseeffekt,fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann med tilhørende vilkår,tilrettelegging for prøvetaking og mengdemåling av avløpsvann,varsling av unormale påslipp av avløpsvann, ogutslippskontroll og rapportering av fastsatte krav til avløpsvann og avløpsgebyrer.
Krav i medhold av første ledd kan kun fastsettes for å sikre at:avløpsanlegget kan overholde utslippskrav,avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades,driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres,avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, ellerhelsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes.
Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger.
Kommunen kan i forskrift fastsette søknadssystem med standardkrav for nye påslipp fra virksomhet eller påslipp fra virksomhet som økes vesentlig og gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette.
Kommunen kan i forskrift forby påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning. Slike påslipp er forbudt fra 1. januar 2007 såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet.
§ 15A-5.Fotokjemikalieholdig avløpsvann
Ved utslipp av skyllevann fra prosessene innen foto, røntgen og grafisk industri skal skyllevannet avsølves til maks 0,1 mg per liter skyllevann før utslipp dersom forbruket av film- og papirmateriale er på over 2500 m2per år.
§ 15A-6.Amalgamholdig avløpsvann
Ved utslipp av amalgamholdig avløpsvann fra tannklinikker og tannlegekontorer skal avløpsvann være tilkoblet amalgamavskiller. Kravet om amalgamavskiller gjelder også utslagsvask og lignende som mottar amalgam.
Amalgamavskillere installert etter 1. januar 2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95% amalgam i henhold til NS-EN ISO 11143 og være utstyrt med varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet.
Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal ha dokumentert typegodkjennelse av Statens forurensningstilsyn.
§ 15A-7.Forholdet til eksisterende utslipp
Kommunen kan fastsette krav i medhold av § 15A-4 for påslipp etablert før 1. januar 2006.
Tillatelser til ervervsmessig innsamling, mottak eller behandling av andres fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Tillatelser til utslipp av fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Fylkesmannen kan i det enkelte tilfellet i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Tillatelser til utslipp fra virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri gitt i medhold av forurensningsloven § 11 oppheves fra 1. januar 2006. Utslippene er lovlige fra 1. januar 2006 dersom kravene i § 15A-5 er oppfylt.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringer ved direktiv 98/15/EF).
§ 15B-1.Virkeområde for kapittel 15B
§ 15B-2 og § 15B-3 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn eller lik 10.000 pe til sjø. Kapittel 15B gjelder imidlertid ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Kapittel 15B gjelder bare for eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann som nevnt i § 14-8 første og andre ledd, § 14-9 første ledd og § 14-10 første ledd første punktum og andre ledd fram til 31. desember 2008.
Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
§ 15B-2.Avløpsdirektivet
Utslipp regulert av § 15B-1 omfattes av EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringene i direktiv 98/15/EF) om rensing av avløpsvann fra byområder i vedlegg 1 til dette kapitlet, så fremt utslippet ikke reguleres av kapittel 14.
§ 15B-3.Forurensingsmyndighet/Utslippstillatelse og kontroll
Fylkesmannen gir utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 11, etter artikkel 4, 5 og 7, jf. artikkel 10 og 12, og etter artikkel 11 og 13, og fører kontroll med tillatelse etter artikkel 15.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringene i direktiv 98/15/EF) om rensing av avløpsvann fra byområder
EFT nr. L 135/91 s. 40
RÅDSDIREKTIV av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder, 91/271/EØF, med endring av 98/15/EF
RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 130 S,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,2
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komite,3og
ut fra følgende betraktninger:
I Rådets resolusjon av 28. juni 1988 om vern av Nordsjøen og andre vannforekomster innenfor Fellesskapet4ble Kommisjonen anmodet om å fremlegge forslag om nødvendige tiltak på fellesskapsnivå for rensing av avløpsvann fra byområder.
Forurensning som skyldes utilstrekkelig rensing av spillvann i en medlemsstat, påvirker ofte vannforekomstene i andre medlemsstater, og i samsvar med artikkel 130 R er derfor handling på fellesskapsnivå påkrevd.
For å unngå skadevirkninger på miljøet ved utslipp av utilstrekkelig renset avløpsvann fra byområder, er det i alminnelighet nødvendig å foreta sekundærrensing av slikt spillvann.
I følsomme områder er det nødvendig å kreve mer omfattende rensing, mens primærrensing kan anses tilstrekkelig i mindre følsomme områder.
Spillvann fra industri som går til avløpsnett, samt utslipp av spillvann og fjerning av slam fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder bør omfattes av generelle regler, bestemmelser og/eller særskilte tillatelser.
Utslipp av biologisk nedbrytbart industrispillvann som skriver seg fra visse industrisektorer, og som ikke går til renseanlegg for avløpsvann fra byområder før det slippes ut i resipientvann, bør underlegges relevante krav.
Det bør oppmuntres til resirkulering av slam fra avløpsrensing; utslipp av slam i overflatevann bør gradvis avvikles.
Det er nødvendig å overvåke renseanleggene, resipientvannene og fjerning av slam for å sikre at miljøet vernes mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann.
Det er viktig å sørge for at allmennheten gjennom periodiske rapporter får informasjon om utslipp av avløpsvann og fjerning av slam fra byområder.
Medlemsstatene bør utarbeide og fremlegge for Kommisjonen nasjonale programmer med sikte på iverksettelsen av dette direktiv.
Det bør nedsettes en komite som skal bistå Kommisjonen i spørsmål som gjelder iverksettelsen av dette direktiv og tilpasningen av det til den tekniske utvikling –
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Dette direktiv gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann fra byområder, samt rensing og utslipp av spillvann fra visse industrisektorer.
Dette direktiv har til formål å verne miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvannet nevnt ovenfor.
Artikkel 2
I dette direktiv menes med:avløpsvann fra byområder, spillvann fra husholdninger eller en blanding av spillvann fra husholdninger og spillvann fra industri og/eller overvann,spillvann fra husholdninger, spillvann som stammer fra boligområder og tjenesteytende virksomhet i forbindelse med disse, og som hovedsakelig skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter,spillvann fra industri, alt spillvann fra bygninger som benyttes i handel eller industri, unntatt spillvann fra husholdninger og overvann,tettbebyggelse, et område der befolkning og/eller økonomiske aktiviteter er tilstrekkelig samlet til at avløpsvann fra byområder kan samles opp og føres til et renseanlegg eller et endelig utslippssted,avløpsnett, et rørledningssystem som samler opp og fører avløpsvann fra byområder,en personekvivalent (pe), den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5)på 60 g oksygen per døgn,primærrensing, rensing av avløpsvann fra byområder ved en fysisk og/eller kjemisk prosess som består i sedimentering av suspenderte faste stoffer, eller ved andre prosesser der BOF5-tallet for det tilførte avløpsvannet reduseres med minst 20% før utslipp, og der den samlede mengde suspenderte faste stoffer i det tilførte avløpsvannet reduseres med minst 50%,sekundærrensing, rensing av avløpsvann fra byområder ved en prosess som i alminnelighet består i biologisk rensing med sekundær sedimentering, eller ved en annen prosess som gjør det mulig å overholde vilkårene i tabell 1 i vedlegg I,passende rensing, rensing av avløpsvann fra byområder ved enhver prosess og/eller ethvert utslippssystem som gjør at utslippsresipienten tilfredsstiller fastsatte kvalitetsmålsettinger og overholder relevante bestemmelser i dette direktiv og i andre fellesskapsdirektiver,slam, restslam, behandlet eller ubehandlet, fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder,eutrofiering, anrikning av vann med hensyn til næringsstoffer, særlig nitrogen- og/eller fosforforbindelser, som påskynder veksten av alger og høyerestående plantearter, noe som fører til uønsket forstyrrelse av likevekten mellom organismene i vannet og forverring av vannkvaliteten,elvemunning, overgangsområde mellom ferskvann og kystfarvann ved utløpet av en elv. Medlemsstatene skal fastlegge elvemunningers yttergrenser mot sjøen) ved gjennomføringen av dette direktiv innenfor rammen av iverksettelsesprogrammet i henhold til artikkel 17 nr. 1 og 2.kystfarvann, vann utenfor lavvannslinjen eller en elvemunnings yttergrense.
Artikkel 3
Medlemsstatene skal påse at all tettbebyggelse har avløpsnett for avløpsvann fra byområder:senest 31. desember 2000 for tettbebyggelse med over 15.000 personekvivalenter (pe) ogsenest 31. desember 2005 for tettbebyggelse med mellom 2.000 og 15.000 pe.Når det gjelder utslipp av avløpsvann fra byområder i resipientvann betraktet som «følsomme områder», som definert i artikkel 5, skal medlemsstatene påse at det senest 31. desember 1998 anlegges avløpsnett i tettbebyggelse med over 10.000 pe.Når det ikke er berettiget grunn til å anlegge avløpsnett, enten fordi det ikke vil være noen vinning for miljøet, eller fordi det vil medføre uforholdsmessig store utgifter, kan det benyttes individuelle systemer eller andre egnede systemer som sikrer tilsvarende vern av miljøet.
Avløpsnettene nevnt i nr. 1 skal oppfylle kravene i vedlegg I avsnitt A. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 4
Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, før utslipp gjennomgår sekundærrensing eller tilsvarende rensing etter følgende bestemmelser:senest 31. desember 2000 for alle utslipp fra tettbebyggelse med over 15.000 pe,senest 31. desember 2005 for alle utslipp fra tettbebyggelse med mellom 10.000 og 15.000 pe,senest 31. desember 2005 for utslipp i ferskvann og elvemunninger fra tettbebyggelse med mellom 2.000 og 10.000 pe.
Utslipp av avløpsvann fra byområder i vann i høyfjellsområder (over 1500 m.o.h.) der det på grunn av lave temperaturer er vanskelig å foreta effektiv biologisk rensing, kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn den fastsatt i nr. 1, forutsatt at grundige undersøkelser viser at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.
Utslippene fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder nevnt i nr. 1 og 2 skal oppfylle kravene i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Mengden uttrykt i pe skal beregnes på grunnlag av største ukentlige middelmengde som går til renseanlegget i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som f.eks. skyldes kraftig nedbør.
Artikkel 5
Ved gjennomføringen av nr. 2 skal medlemsstatene senest 31. desember 1993 utarbeide en fortegnelse over følsomme områder på grunnlag av kriteriene fastlagt i vedlegg II.
Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, gjennomgår mer omfattende rensing enn den beskrevet i artikkel 4 før det slippes ut i følsomme områder, og senest 31. desember 1998 for alle utslipp fra tettbebyggelse med over 10.000 pe.
Utslippene fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder nevnt i nr. 2 skal oppfylle de relevante kravene i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Vilkårene som i henhold til nr. 2 og 3 kreves oppfylt av det enkelte renseanlegg, får likevel ikke nødvendigvis anvendelse for følsomme områder dersom det kan påvises at den prosentvise reduksjon av forurensningen i den samlede mengde avløpsvann som går til renseanlegg i et slikt område, er minst 75% når det gjelder den samlede mengde fosfor, og minst 75% når det gjelder den samlede mengde nitrogen.
Nr. 2, 3 og 4 får anvendelse når det gjelder utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder som ligger i nedbørfeltene til følsomme områder, og som bidrar til forurensning av områdene. Når nedbørfeltene nevnt i første ledd helt eller delvis ligger i en annen medlemsstat, får artikkel 9 anvendelse.
Medlemsstatene skal påse at fortegnelsen over følsomme områder revideres minst hvert fjerde år.
Medlemsstatene skal påse at områdene registrert som følsomme etter revisjonen nevnt i nr. 6 oppfyller kravene nevnt ovenfor innen en frist på sju år.
En medlemsstat har ikke plikt til å utarbeide en fortegnelse over følsomme områder ved gjennomføringen av dette direktiv dersom den på sitt samlede territorium benytter rensingen fastsatt i nr. 2, 3 og 4.
Artikkel 6
Ved gjennomføringen av nr. 2 kan medlemsstatene senest 31. desember 1993 utarbeide en fortegnelse over mindre følsomme områder på grunnlag av kriteriene fastlagt i vedlegg II.
Utslipp av avløpsvann fra byområder fra tettbebyggelse med mellom 10.000 og 150.000 pe i kystfarvann og mellom 2.000 og 10.000 pe i elvemunninger beliggende i områdene nevnt i nr. 1 kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn den fastsatt i artikkel 4, forutsatt at:utslippene minst har gjennomgått primærrensingen definert i artikkel 2 nr. 7 i samsvar med kontrollprosedyrene fastsatt i vedlegg I avsnitt D,grundige undersøkelser viser at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.Medlemsstatene skal gi Kommisjonen alle relevante opplysninger om undersøkelsene.
Dersom Kommisjonen finner at vilkårene nevnt i nr. 2 ikke er oppfylt, skal den fremlegge passende forslag for Rådet.
Medlemsstatene skal påse at fortegnelsen over mindre følsomme områder revideres minst hvert fjerde år.
Medlemsstatene skal påse at områder som ikke lenger betraktes som mindre følsomme, oppfyller de relevante krav i artikkel 4 og 5 innen en frist på sju år.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, senest 31. desember 2005 gjennomgår passende rensing som definert i artikkel 2 nr. 9 før det slippes ut, i følgende tilfeller:ved utslipp i ferskvann og elvemunninger fra tettbebyggelse med under 2.000 pe,ved utslipp i kystfarvann fra tettbebyggelse med under 10.000 pe.
Artikkel 8
Medlemsstatene kan i unntakstilfeller som skyldes tekniske problemer, og til fordel for visse befolkningsgrupper ut fra geografiske hensyn, rette en særskilt anmodning til Kommisjonen om å få en lengre frist for å etterkomme artikkel 4.
I anmodningen, som skal være behørig begrunnet, skal det gjøres rede for de tekniske problemene som er oppstått, og foreslås et handlingsprogram som skal gjennomføres etter en egnet fremdriftsplan for å nå målet for dette direktiv. Fremdriftsplanen skal inngå i iverksettelsesprogrammet nevnt i artikkel 17.
Bare tekniske grunner kan godtas, og fristen nevnt i nr. 1 kan ikke strekke seg lenger enn til 31. desember 2005.
Kommisjonen skal granske anmodningen og treffe egnede tiltak i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Når det under særlige omstendigheter kan påvises at mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet, kan utslipp i mindre følsomme områder av avløpsvann fra tettbebyggelse med over 150.000 pe gjennomgå rensingen fastsatt i artikkel 6 for spillvann fra tettbebyggelse med mellom 10.000 og 150.000 pe.Under slike omstendigheter skal medlemsstatene på forhånd fremlegge relevante opplysninger for Kommisjonen. Kommisjonen skal undersøke saken og treffe egnede tiltak i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 9
Når vann som hører inn under en medlemsstats rettsområde, utsettes for skadevirkninger av utslipp av avløpsvann fra byområder fra en annen medlemsstat, kan medlemsstaten der vannet berøres, gi melding om dette til den annen medlemsstat og til Kommisjonen.
De berørte medlemsstatene skal, eventuelt sammen med Kommisjonen, stå for den samordning som er nødvendig for å registrere de aktuelle utslippene, og for de tiltak som skal treffes ved kilden til fordel for det berørte vannet, for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv overholdes.
Artikkel 10
Medlemsstatene skal påse at renseanlegg for avløpsvann fra byområder som bygges for å oppfylle kravene i artikkel 4, 5, 6 og 7, utformes, oppføres, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anleggene må det tas hensyn til variasjoner i avløpsvannsmengden i løpet av året.
Artikkel 11
Medlemsstatene skal påse at vedkommende myndigheter eller egnede organer senest 31. desember 1993 fastsetter forhåndsbestemmelser og/eller særskilte tillatelser med hensyn til spillvann fra industri som går i avløpsnett og til renseanlegg for avløpsvann fra byområder.
Bestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene skal være i samsvar med kravene i vedlegg I avsnitt C. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Bestemmelsene og de særskilte tillatelsene skal med jevne mellomrom vurderes på nytt og om nødvendig tilpasses.
Artikkel 12
Renset avløpsvann skal gjenbrukes når dette er hensiktsmessig. Utslipp skal skje der skadevirkningene på miljøet reduseres så mye som mulig.
Vedkommende myndigheter eller egnede instanser skal påse at utslipp av avløpsvann fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder underlegges forhåndsbestemmelser og/eller særskilte tillatelser.
Forhåndsbestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene med hensyn til utslipp som stammer fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder og foregår i samsvar med nr. 2 i tettbebyggelse med mellom 2.000 og 10.000 pe når det gjelder utslipp i ferskvann og elvemunninger, og i tettbebyggelse med 10.000 pe eller mer når det gjelder alle typer utslipp, skal fastlegge vilkårene som er nødvendige for å oppfylle de relevante krav i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Bestemmelsene og/eller tillatelsene skal med jevne mellomrom vurderes på nytt og om nødvendig tilpasses.
Artikkel 13
Medlemsstatene skal påse at biologisk nedbrytbart spillvann som stammer fra anlegg innen industrisektorene oppført i vedlegg III, og som ikke går til renseanlegg for avløpsvann fra byområder før det slippes ut i resipientvannet, senest 31. desember 2000 og før utslipp oppfyller vilkårene fastlagt i forhåndsbestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene fra vedkommende myndighet eller det egnede organ når det gjelder alle utslipp fra anlegg dimensjonert for 4.000 pe eller mer.
Vedkommende myndighet eller det egnede organ i hver enkelt medlemsstat skal senest 31. desember 1993 fastsette krav til utslipp av slikt spillvann ut fra den aktuelle industriens art.
Kommisjonen skal sammenligne medlemsstatenes krav senest 31. desember 1994. Den skal offentliggjøre sine konklusjoner i en rapport og om nødvendig fremlegge passende forslag.
Artikkel 14
Slam fra avløpsrensing skal gjenbrukes når dette er hensiktsmessig. Fjerning skal skje der skadevirkningene på miljøet reduseres så mye som mulig.
Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal påse at utslipp av slam fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder senest 31. desember 1998 underlegges generelle regler, registrering eller tillatelse.
Medlemsstatene skal påse at utslipp av slam fra renseanlegg i overflatevann ved dumping fra fartøyer, ved utledning fra rørledninger eller på enhver annen måte er avviklet senest 31. desember 1998.
Inntil utslipp av typen nevnt i nr. 3 er avviklet, skal medlemsstatene påse at den samlede mengde giftige, persistente eller bioakkumulerbare stoffer i slam som slippes ut i overflatevann, underlegges tillatelse og gradvis reduseres.
Artikkel 15
Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal overvåke:utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder for å påse at kravene i vedlegg I avsnitt B overholdes i henhold til kontrollprosedyrene fastsatt i vedlegg I avsnitt D,mengden og sammensetningen av slam fra renseanlegg som slippes ut i overflatevann.
Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal overvåke resipientvann for utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder og for direkte utslipp som beskrevet i artikkel 13 når det er grunn til å frykte at utslippene påfører resipientmiljøet betydelige skadevirkninger.
Ved utslipp underlagt bestemmelsene i artikkel 6 og ved fjerning av slam i overflatevann skal medlemsstatene iverksette overvåking og foreta enhver undersøkelse som måtte være nødvendig, for å sikre at utslippet eller fjerningen ikke har skadevirkninger på miljøet.
Opplysningene innsamlet av vedkommende myndigheter eller av de egnede organer i samsvar med nr. 1, 2 og 3 skal oppbevares i medlemsstaten og stilles til rådighet for Kommisjonen innen seks måneder etter at en anmodning om dette er mottatt.
Retningslinjene for overvåkingen nevnt i nr. 1, 2 og 3 kan fastsettes i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 16
Uten at det berører gjennomføringen av rådsdirektiv 90/313/EØF av 7. juni 1990 om fri adgang til miljøopplysninger,1skal medlemsstatene påse at vedkommende myndigheter eller organer hvert annet år offentliggjør en statusrapport om utslipp av avløpsvann fra byområder og fjerning av slam på sitt område. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen rapportene så snart de er offentliggjort.
Artikkel 17
Medlemsstatene skal senest 31. desember 1993 utarbeide et program for iverksettelsen av dette direktiv.
Medlemsstatene skal senest 30. juni 1994 gi Kommisjonen opplysninger om programmet.
Medlemsstatene skal om nødvendig hvert annet år oversende Kommisjonen en oppdatering av opplysningene nevnt i nr. 2.
Metoder og mønstre som skal benyttes ved utforming av rapportene om de nasjonale programmene, skal fastlegges i henhold til fremgangsmåten nevnt i artikkel 18. Enhver endring av metodene og mønstrene skal vedtas i henhold til den samme fremgangsmåte.
Kommisjonen skal hvert annet år granske og vurdere opplysningene den har mottatt i henhold til nr. 2 og 3, og den skal offentliggjøre en rapport om dette.
Artikkel 18
Kommisjonen skal bistås av en komite som er sammensatt av representanter fra medlemsstatene, og som har Kommisjonens representant som formann.
Kommisjonens representant skal fremlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som formannen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Den skal treffe sin beslutning med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 § 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Medlemsstatenes stemmer skal ha den vekt som er fastsatt i nevnte artikkel. Formannen skal ikke avgi stemme.
3.Kommisjonen skal vedta de planlagte tiltak når de er i samsvar med komiteens uttalelse.Når de planlagte tiltak ikke er i samsvar med komiteens uttalelse eller ingen uttalelse blir avgitt, skal Kommisjonen umiddelbart fremlegge for Rådet et forslag om tiltak som skal treffes. Rådet skal treffe beslutning med kvalifisert flertall.Dersom Rådet ikke har truffet beslutning innen tre måneder etter at forslaget ble fremlagt, skal Kommisjonen vedta de foreslåtte tiltakene med mindre Rådet med simpelt flertall har truffet beslutning mot de nevnte tiltakene.
Artikkel 19
Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest 30. juni 1993. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Når lovene og forskriftene nevnt i nr. 1 vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv eller ledsages av en slik henvisning ved den offentlige kunngjøring av dem. Nærmere bestemmelser om slik henvisning skal vedtas av medlemsstatene.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 20
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.Utferdiget i Brussel, 21. mai 1991.For RådetR. STEICHENFormann
A. Avløpsnett1
I forbindelse med avløpsnett skal det tas hensyn til kravene til rensing av avløpsvann.
Avløpsnett skal, uten at det medfører uforholdsmessig store omkostninger, utformes, anlegges og vedlikeholdes med utgangspunkt i den mest avanserte tekniske viten, særlig med hensyn til:mengde avløpsvann fra byområder og dets egenskaper,forebygging av lekkasjer,begrensning av forurensning av resipientvann som følge av regnvannsoverløp.
B. Utslipp i resipientvann fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder1
Renseanlegg for avløpsvann skal utformes eller endres slik at det før utslipp i resipientvann kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet.
Utslipp som stammer fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder, og som skal renses i samsvar med artikkel 4 og 5 i dette direktiv, skal oppfylle kravene oppført i tabell 1.
Utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder i følsomme områder utsatt for eutrofiering, som definert i vedlegg II avsnitt A bokstav a), skal i tillegg oppfylle kravene oppført i tabell 2 i dette vedlegg.
Det skal ved behov anvendes strengere krav enn dem oppført i tabell 1 og/eller 2 for å sikre at resipientvannet oppfyller bestemmelsene i ethvert annet direktiv på området.
Utslippsstedene for avløpsvann fra byområder skal i størst mulig utstrekning velges slik at virkningene på resipientvannet blir minst mulige.
C. Spillvann fra industri
Spillvann fra industri som går i avløpsnett og til renseanlegg for avløpsvann fra byområder, skal gjennomgå den forbehandling som er nødvendig for:å verne helsen til personalet som arbeider med avløpsnett og på renseanlegg,å sikre at avløpsnett, avløpsrenseanlegg og dertil hørende utstyr ikke blir skadet,å sikre at driften av avløpsrenseanlegg samt rensing av slam ikke hindres,å påse at utslipp fra renseanlegg ikke har skadevirkninger på miljøet eller er til hinder for at resipientvann oppfyller bestemmelser i andre fellesskapsdirektiver,å sikre at slam fjernes trygt på en måte som kan godtas ut fra miljøvernhensyn.
D. Referansemetoder for oppfølging og evaluering av resultater
Medlemsstatene skal påse at det anvendes en overvåkingsmetode som minst svarer til kravene beskrevet nedenfor. Det kan anvendes andre metoder enn dem nevnt i nr. 2, 3 og 4 dersom det kan påvises at de fører til de samme resultater. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen alle relevante opplysninger om metodene som anvendes. Dersom Kommisjonen finner at kravene oppført i nr. 2, 3 og 4 ikke er oppfylt, skal den fremlegge passende forslag for Rådet.
Det skal tas døgnprøver, mengdeproporsjonale eller med jevne mellomrom, på et nærmere angitt sted ved renseanleggets utløp, og om nødvendig ved innløpet, for å kontrollere om kravene til utslipp av avløpsvann i dette direktiv overholdes. Det skal benyttes anerkjent internasjonal laboratoriepraksis for å sikre at prøvene forringes minst mulig fra de samles inn, til de analyseres.
Det minste antall prøver som skal tas med jevne mellomrom i løpet av et år, skal fastsettes etter renseanleggets størrelse:2.000 til 9.999 pe: tolv prøver i løpet av det første året, fire prøver de påfølgende år dersom det kan påvises at vannet overholder bestemmelsene i dette direktiv det første året; dersom en av de fire prøvene ikke oppfyller kravene, skal det tas tolv prøver det påfølgende år,10.000 til 49.999 pe: tolv prøver,50.000 pe eller mer: tjuefire prøver.
Renset avløpsvann skal anses å overholde verdiene fastsatt for de ulike parametrene, dersom prøvene viser, når hver enkelt parameter vurderes hver for seg, at de tilsvarende verdier overholdes i henhold til følgende bestemmelser:når det gjelder parametrene i tabell 1 og i artikkel 2 nr. 7, angis i tabell 3 det største antall prøver som ikke behøver å oppfylle konsentrasjonskravene og/eller den prosentvise reduksjonen oppført i tabell 1 og i artikkel 2 nr. 7,når det gjelder parametrene i tabell 1 uttrykt i konsentrasjonsverdier, skal det største antall prøver som tas under normale driftsvilkår, ikke avvike fra parameterverdiene med over 100%. Når det gjelder konsentrasjonsverdier med referanse til suspenderte faste stoffer, kan avviket være på inntil 150%,når det gjelder parametrene i tabell 2, skal den årlige middelverdi av prøvene for hver enkelt parameter overholde de tilsvarende verdier.
Når det gjelder det aktuelle vannets kvalitet, skal det ikke tas hensyn til ekstreme verdier dersom de skyldes usedvanlige omstendigheter som f.eks. kraftig nedbør.
Tabell 1:Krav til utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder i henhold til bestemmelsene i artikkel 4 og 5 i dette direktiv. Konsentrasjonsverdien eller den prosentvise reduksjonen skal benyttes.ParametreKonsentrasjonMinste prosentvise reduksjon1Referansemetode for målingBiokjemisk oksygenforbruk (BOF5ved 20 °C) uten nitrifikasjon225 mg/l O270-9040 i henhold til artikkel 4 nr. 2Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. Bestemmelse av oppløst oksygen før og etter inkubasjon i fem dager ved 20 °C ± 1 °C i fullstendig mørke. Nitrifikasjonshemmer tilsettes.Kjemisk oksygenforbruk (KOF)125 mg/l O275Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. Kalium-dikromat.Totalmengde suspenderte faste stoffer35 mg/l335 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (over 10.000 pe)60 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (mellom 2.000 og 10.000 pe)90390 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (over 10.000 pe)70 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (mellom 2.000 og 10.000 pe)– Filtrering av en representativ prøve med membranfilter på 0,45 μg, tørking ved 105 °C og veiing.– Sentrifugering av en representativ prøve (i minst fem minutter, med gjennomsnittlig akselerasjon på 2.800 til 3.200 g), tørking ved 105 °C og veiing.
Analyser av utslipp etter bassengbehandling skal utføres på filtrerte prøver; konsentrasjonen av totalmengden suspenderte faste stoffer i prøvene av ufiltrert vann skal likevel ikke overstige 150 mg/l.
Tabell 2:*Krav til utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder foretatt i følsomme områder som er utsatt for eutrofiering, registrert i vedlegg II avsnitt A bokstav a). Alt etter de lokale forhold skal det benyttes en parameter eller begge. Konsentrasjonsverdien eller den prosentvise reduksjonen skal benyttes.ParametreKonsentrasjonMinste prosentvise reduksjon1Referansemetode for målingTotalfosfor2 mg/l P (mellom 10.000 og 100.000 pe)1 mg/l P (over 100.000 pe)80Molekylær absorpsjonsspektro-fotometriTotalnitrogen215 mg/l N3(mellom 10.000 og 100.000 pe)10 mg/l N3(over 100.000 pe)70-80Molekylær absorpsjonsspektro-fotometri
Tabell 3Antall prøver tatt i løpet av et årStørste antall prøver som ikke behøver å oppfylle kravene4-78-1617-2829-4041-5354-6768-8182-9596-110111-125126-140141-155156-171172-187188-203204-219220-235236-251252-268269-284285-300301-317318-334335-350351-36512345678910111213141516171819202122232425
A. Følsomme områder
En vannmasse skal registreres som følsomt område dersom den faller inn under en av gruppene nedenfor:naturlige ferskvannsinnsjøer, andre ferskvannsmasser, elvemunninger og kystfarvann som er eutrofe, eller som på kort tid kan bli eutrofe dersom det ikke treffes vernetiltak.Det kan tas hensyn til forholdene nedenfor når det undersøkes hvilke næringsstoffer som skal reduseres ved ytterligere rensing:innsjøer og vassdrag som munner ut i innsjøer/reservoarer/avstengte viker som har liten vannutskifting, noe som kan føre til akkumulasjon. I slike områder bør fosfor fjernes med mindre det kan påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen. Det kan også overveies å fjerne nitrogen når utslippene stammer fra omfattende tettbebyggelse,elvemunninger, viker og andre kystfarvann som har dårlig vannutskifting, eller som mottar store mengder næringsstoffer. Utslipp fra lite omfattende tettbebyggelse er i alminnelighet av liten betydning i slike områder, men når det gjelder omfattende tettbebyggelse, skal fosfor og/eller nitrogen fjernes med mindre det påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen.Overflateferskvann som er beregnet på uttak av drikkevann, og som kan få større nitratkonsentrasjon enn den fastsatt i de relevante bestemmelsene i rådsdirektiv 75/440/EØF av 16. juni 1975 om kvalitetskrav til overflatevann som benyttes til fremstilling av drikkevann i medlemsstatene,1dersom det ikke treffes tiltak.Områder der det er nødvendig å foreta rensing utover rensingen fastsatt i artikkel 4 i dette direktiv for å tilfredsstille Rådets direktiver.
B. Mindre følsomme områder
En havvannsmasse eller et havvannsområde kan registreres som mindre følsomt område dersom utslipp av avløpsvann ikke har skadevirkninger på miljøet på grunn av områdets morfologi, hydrologi eller særskilte hydrauliske forhold.
Ved registreringen av mindre følsomme områder skal medlemsstatene ta hensyn til faren for at utslipp kan bli ført til tilstøtende områder der de kan ha skadevirkninger på miljøet. Medlemsstatene skal anerkjenne følsomme områder utenfor sitt nasjonale rettsområde.
Det skal tas hensyn til forholdene nedenfor når mindre følsomme områder registreres:åpne viker, elvemunninger og andre kystfarvann som har god vannutskifting, og som ikke er utsatt for eutrofiering eller oksygensvinn, eller som ikke ventes å bli eutrofe eller å bli utsatt for oksygensvinn som følge av utslipp av avløpsvann fra byområder.
Del 4A skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2.
§ 16-1.Rammen for gebyrene
Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn.
Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.
§ 16-2.Generelt om beregningen
Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet.
Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen.
§ 16-3.Engangsgebyr for tilknytning
Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret.
§ 16-4.Årsgebyr
Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.
Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning.
Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar 2008.
For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk.
For ubebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyrberegning eller inngå særlige avtaler.
§ 16-5.Ulike gebyrsatser
Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen.
Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige.
Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier.
Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann.
Annet til fjerde ledd gjelder ikke fordeling av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning.
§ 16-6.Renter
Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
§ 16-7.Eksisterende lokale forskrifter
Lokale forskrifter for vann- og avløpsgebyrer gitt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter med endringer og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende, så fremt de ikke strider mot kravene i dette kapitlet.
Forskriftens § 14-11 og § 14-12, og kap. 15A trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 14 og 15.
Øvrige endringer i denne forskriften trer i kraft 1. januar 2007. Samtidig oppheves forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 11, 12, 13 og 16.
Kapittel 8 underkapitteloverskrift II skal lyde:
Del 10. Gebyrer første strekpunkt skal lyde:
gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven står i kapittel 39.
Del 10. Gebyrer andre strekpunkt oppheves.
Kapittel 39 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a.
§ 39-1.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene. Videre gjelder det kontroll med overholdelse av krav fastsatt i denne forskriften, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), som alle er gitt i medhold av forurensningsloven.
Med forurensningsmyndigheten menes Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen, avhengig av den til enhver tid gjeldende oppgavefordeling.
Bestemmelsene gjelder ikke forurensningsmyndighetens arbeid med kommunale beredskapsplaner og beredskapsøvelser.
Bestemmelsene gjelder ikke arbeid med tillatelser og kontroll som er omfattet av andre gebyrordninger gitt i medhold av forurensningsloven.
§ 39-2.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:Tillatelse:Vedtak i medhold av forurensningsloven § 11 eller vedtak i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven § 40 og § 41.Saksbehandling:Forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser.Kontroll:Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, herunder systemrevisjon.Systemrevisjon:Systematisk granskning av virksomheten for å fastslå om internkontrollaktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt og om de er effektivt gjennomført eller hensiktsmessige for å oppnå målene (flerdagstilsyn).
§ 39-3.Generelle bestemmelser om gebyrene
I samsvar med § 39-3 til § 39-8 skal den ansvarlige for virksomheten betale gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetens saksbehandling og kontrolltiltak.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Forurensningsmyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 39-4, § 39-5, § 39-7 og § 39-8 skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Dersom det påløper kostnader for fremskaffelse av analyseresultater fra prøver som forurensningsmyndigheten tar, skal virksomheten betale disse i tillegg til gebyr etter § 39-4 til § 39-8.
Forurensningsmyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 39-4, § 39-5, § 39-7 og § 39-8.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr99.500Sats 2kr71.200Sats 3kr46.100Sats 4kr17.600
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr40.800Sats 2kr19.300Sats 3kr4.700
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr17.700Risikoklasse 2kr13.300Risikoklasse 3kr10.200Risikoklasse 4kr4.000
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr17.700Sats 2kr13.300Sats 3kr10.200Sats 4kr4.000Sats 5kr2.000
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr188.000Sats 2kr120.000Sats 3kr71.300Sats 4kr39.500
§ 39-9.Gebyr ved kontroll i virksomheter som er EMAS-registrert eller ISO-14001-sertifisert
For virksomheter som er EMAS-registrert eller ISO-14001-sertifisert kan forurensningsmyndigheten gi inntil 50% reduksjon i gebyrsatsen i forhold til satsene angitt i § 39-6 til § 39-8.
§ 39-10.Unntak
Når særlige grunner foreligger kan forurensningsmyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 39-4 til § 39-8.
§ 39-11.Endring av gebyrsatsene
Statens forurensningstilsyn kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
§ 39-4, § 39-5 og § 39-6 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr102.200Sats 2kr73.100Sats 3kr47.300Sats 4kr18.100
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr41.900Sats 2kr19.800Sats 3kr4.800
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr18.200Risikoklasse 2kr13.700Risikoklasse 3kr10.500Risikoklasse 4kr4.100
Kapittel 38 nytt vedlegg 1 til EMAS-forordningen skal lyde:
A. Krav til miljøstyringssystem
Miljøstyringssystemet skal gjennomføres i samsvar med kravene nedenfor (del 4 i NS-EN ISO 14001:2004):*
I-A Krav til miljøstyringssystem
I-A.1. Generelle krav
Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem i henhold til de kravene som er beskrevet i dette vedlegg og fastslå hvordan den vil oppfylle disse kravene.
Organisasjonen skal fastsette og dokumentere omfanget av sitt miljøstyringssystem.
I-A.2. Miljøpolitikk
Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken innenfor det fastsatte omfanget av miljøstyringssystemeter hensiktsmessig for typen, omfanget og miljøpåvirkningene av organisasjonens aktiviteter, produkter og tjenester,omfatter en forpliktelse til kontinuerlig forbedring og forebygging av forurensning,omfatter en forpliktelse til å tilfredsstille aktuelle lovbestemte krav og andre krav som organisasjonen pålegger seg angående dens miljøaspekter,gir rammen for å fastsette og gjennomgå miljømål og -delmål,er dokumentert, iverksatt og vedlikeholdt,er kommunisert til alle som arbeider for eller på vegne av organisasjonen, oger tilgjengelig for allmennheten.
I-A.3. Planlegging
I-A.3.1. Miljøaspekter
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r)for å identifisere miljøaspektene ved dens aktiviteter, produkter og tjenester innenfor det fastsatte omfanget av miljøstyringssystemet som den kan kontrollere, og de som den kan påvirke, når en tar hensyn til planlagte og nye utviklinger, eller nye eller endrede aktiviteter, produkter og tjenester, ogfor å fastslå hvilke aspekter som har eller kan ha vesentlig påvirkning på miljøet (dvs. vesentlige miljøaspekter).
Organisasjonen skal dokumentere denne informasjonen og holde den à jour.
Organisasjonen skal sikre at det blir tatt hensyn til vesentlige miljøaspekter når den etablerer, iverksetter og vedlikeholder sitt miljøstyringssystem.
I-A.3.2. Lovbestemte krav og andre krav
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r)for å identifisere og ha tilgang til aktuelle lovbestemte krav og andre krav som organisasjonen pålegger seg angående dens miljøaspekter, ogfor å fastslå hvordan disse kravene angår dens miljøaspekter.
Organisasjonen skal sikre at det blir tatt hensyn til aktuelle lovbestemte krav og andre krav som organisasjonen pålegger seg når den etablerer, iverksetter og vedlikeholder sitt miljøstyringssystem.
I-A.3.3. Mål, delmål og program(mer)
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde dokumenterte miljømål og -delmål for relevante funksjoner og nivåer i organisasjonen. Målene og delmålene skal om mulig være målbare, og de skal være i samsvar med miljøpolitikken, inklusive forpliktelsene til forebygging av forurensning, i samsvar med aktuelle lovbestemte krav og andre selvpålagte krav, og til kontinuerlig forbedring.
Når organisasjonen etablerer og gjennomgår sine mål og delmål, skal den ta hensyn til lovbestemte krav og andre krav som den pålegger seg, og til dens vesentlige miljøaspekter. Den skal også vurdere de tekniske valgmuligheter, dens økonomiske, driftsmessige og forretningsmessige krav, og oppfatningene til berørte parter.
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde program(mer) for å oppnå sine mål og delmål. Programmet/-ene skal omfatteangivelse av ansvar for å oppnå mål og delmål for aktuelle funksjoner og nivåer i organisasjonen, ogvirkemidlene og tidsrammen for å oppfylle dem.
I-A.4. Iverksetting og drift
I-A.4.1 Ressurser, oppgaver, ansvar og myndighet
Ledelsen skal sikre tilgang på de nødvendige ressurser for å etablere, iverksette, vedlikeholde og forbedre miljøstyringssystemet. Ressursene omfatter menneskelige ressurser og spesielle ferdigheter, teknologi og økonomiske ressurser.
Oppgaver, ansvar og myndigheter skal fastsettes, dokumenteres og kommuniseres for å tilrettelegge for effektiv miljøstyring.
Organisasjonens øverste ledelse skal peke ut én eller flere representant(er) for ledelsen som, uavhengig av annet ansvar, skal ha fastsatte oppgaver, ansvar og myndighet til åsikre at et miljøstyringssystem er etablert, iverksatt og vedlikeholdt i henhold til kravene i denne standarden,rapportere til den øverste ledelsen om miljøstyringssystemets virkningsgrad for gjennomgang, inklusive anbefalinger om forbedringer.
I-A.4.2. Kompetanse, opplæring og bevissthet
Organisasjonen skal sikre at enhver person som utfører oppgaver for den eller på dens vegne som organisasjonen kjenner til kan forårsake vesentlig(e) miljøpåvirkning(er), er kompetente med hensyn til relevant utdanning, opplæring eller erfaring. Organisasjonen skal oppbevare dokumentasjonen som angår dette.
Organisasjonen skal identifisere opplæringsbehov tilknyttet sine miljøaspekter og sitt miljøstyringssystem. Den skal tilby opplæring eller på annen måte foreta seg det som trengs for å tilfredsstille disse behovene, og den skal oppbevare angjeldende dokumentasjon.
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for å gjøre personer som arbeider for den eller på dens vegne, klar overviktigheten av overensstemmelse med miljøpolitikken og prosedyrene, og med kravene i miljøstyringssystemet,de vesentlige miljøaspekter og beslektede reelle og potensielle miljøpåvirkninger i tilknytning til arbeidet, og de miljømessige fordelene ved forbedrede personlige prestasjoner,deres oppgaver og ansvar når det gjelder å oppnå overensstemmelse med kravene i miljøstyringssystemet, ogde mulige følger av avvik fra fastsatte prosedyrer.
I-A.4.3. Kommunikasjon
Organisasjonen skal med hensyn til sine miljøaspekter og sitt miljøstyringssystem etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) forintern kommunikasjon mellom de forskjellige nivåer og funksjoner i organisasjonen,å motta, dokumentere og besvare aktuell kommunikasjon fra eksterne berørte parter.
Organisasjonen skal vedta om de skal kommunisere utad om sine vesentlige miljøaspekter, og vedtaket skal dokumenteres. Dersom vedtaket er å kommunisere, skal organisasjonen etablere og iverksette metode(r) for denne eksterne kommunikasjonen.
I-A.4.4. Dokumentasjon
Dokumentasjonen av miljøstyringssystemet skal omfattemiljøpolitikken, miljømålene og -delmålene,en beskrivelse av omfanget av miljøstyringssystemet,en beskrivelse av hovedelementene i miljøstyringssystemet og deres samspill, og referanse til tilhørende dokumenter,dokumenter, inklusive registreringer, som kreves av denne standarden, ogdokumenter, inklusive registreringer som organisasjonen har besluttet er nødvendige for å sikre effektiv planlegging, drift og styring av prosesser som angår dens vesentlige miljøaspekter.
I-A.4.5. Dokumentstyring
Dokumenter som kreves av miljøstyringssystemet og av denne standarden, skal styres. Registreringer er en spesiell type dokument, og de skal styres i henhold til kravene i I-A.5.4.
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for ågodkjenne dokumenter med hensyn til tjenlighet før utgivelse,gjennomgå og hvis nødvendig oppdatere og godkjenne,sikre at endringer og status som gjeldende versjon av dokumenter blir identifisert,sikre at relevante versjoner av angjeldende dokumenter er tilgjengelige der de skal brukes,sikre at dokumenter forblir leselige og lett identifiserbare,sikre at dokumenter med eksternt opphav som organisasjonen har besluttet er nødvendige for planlegging og drift av miljøstyringssystemet, er identifisert, og at distribusjonen er styrt, oghindre utilsiktet bruk av foreldede dokumenter og å identifisere dem på en egnet måte dersom de for noe formål blir beholdt.
I-A.4.6. Driftskontroll
Organisasjonen skal, i henhold til sin miljøpolitikk, sine miljømål og -delmål, identifisere og planlegge de operasjonene som er forbundet med identifiserte vesentlige miljøaspekter, for å sikre at de utføres under fastsatte betingelser, ved åetablere, iverksette og vedlikeholde dokumentert(e) prosedyre(r) for å kontrollere situasjoner hvor fravær av slik(e) prosedyre(r) kan medføre avvik fra miljøpolitikken, miljømålene og -delmålene, ogangi driftskriterier i prosedyren(e), ogetablere, iverksette og vedlikeholde prosedyrer i tilknytning til de identifiserte vesentlige miljøaspektene forbundet med varer og tjenester som organisasjonen bruker, og kommunisere aktuelle prosedyrer og krav til leverandører, inklusive kontraktspartnere.
I-A.4.7. Beredskap og innsats
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for å identifisere mulige nødssituasjoner og mulige ulykker som kan påvirke miljøet, og hvordan organisasjonen eventuelt vil reagere.
Organisasjonen skal reagere på faktiske nødssituasjoner og ulykker og forebygge eller redusere påfølgende uheldige miljøpåvirkninger.
Organisasjonen skal periodevis gjennomgå og om nødvendig revidere sin beredskap og sine responsprosedyrer, spesielt etter at ulykker eller nødssituasjoner har inntruffet.
Organisasjonen skal også periodevis prøve ut slike prosedyrer når dette er praktisk mulig.
I-A.5. Kontroll
I-A.5.1. Overvåking og måling
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde de viktigste egenskapene ved sin drift som kan ha en vesentlig miljøpåvirkning. Prosedyren(e) skal omfatte dokumentering av informasjon for å overvåke prestasjon, aktuelle styringstiltak og overensstemmelse med organisasjonens miljømål og -delmål.
Organisasjonen skal sikre at kalibrert og verifisert overvåkings- og måleutstyr blir benyttet og vedlikeholdt, og den skal oppbevare tilhørende registreringer.
I-A.5.2. SamsvarsvurderingI-A.5.2.1 I henhold til sine forpliktelser til samsvar skal organisasjonen etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for periodevis å vurdere samsvar med aktuelle lovbestemte krav.
Organisasjonen skal oppbevare registreringer av resultatene av de periodevise vurderingene.
I-A.5.2.2 Organisasjonen skal vurdere samsvar med andre krav som den pålegger seg. Den kan om ønskelig kombinere denne vurderingen med vurdering av å overholde lovbestemmelser i henhold til I-A.5.2.1, eller den kan etablere egen/egne prosedyre(r).
Organisasjonen skal oppbevare registreringer av resultatene av de periodevise vurderingene.
I-A.5.3. Avvik, korrigerende tiltak og forebyggende tiltak
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for å håndtere aktuelle og potensielle avvik og for å iverksette korrigerende tiltak og forebyggende tiltak. Prosedyren(e) skal fastsette krav for åidentifisere og rette avvik og iverksette tiltak for å redusere miljøpåvirkningene,granske avvik, fastslå årsak(er) og iverksette tiltak for å hindre at de skjer igjen,vurdere behovet for tiltak for å forebygge avvik og iverksette egnede tiltak for å forebygge at de skal oppstå,registrere resultatene av gjennomførte korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, oggjennomgå nytteverdien av gjennomførte korrigerende tiltak og forebyggende tiltak.
Gjennomførte tiltak skal samsvare med størrelsen på problemene og de påviste miljøpåvirkningene.
Organisasjonen skal sikre at det blir gjort nødvendige endringer av dokumentasjonen av miljøstyringssystemet.
I-A.5.4. Kontroll med registreringer
Organisasjonen skal etablere og vedlikeholde de nødvendige registreringer for å påvise overensstemmelse mellom kravene i miljøstyringssystemet og denne standarden og de oppnådde resultatene.
Organisasjonen skal etablere, iverksette og vedlikeholde prosedyre(r) for å identifisere, lagre, beskytte, gjenfinne, beholde og slette registreringer.
Registreringer skal være og forbli leselige, identifiserbare og sporbare.
I-A.5.5. Intern revisjon
Organisasjonen skal sikre at det blir gjennomført intern revisjon av miljøstyringssystemet med planlagte intervaller for åfastslå om miljøstyringssystemeter i overensstemmelse med planlagte ordninger for miljøstyring, inklusive kravene i denne standarden, oger ordentlig iverksatt og vedlikeholdt, ogfremskaffe informasjon om resultatene av revisjonene til ledelsen.
Revisjonsprogram(mer) skal planlegges, etableres, iverksettes og vedlikeholdes av organisasjonen idet en tar hensyn til de(n) miljømessige betydning(er) av den aktuelle driften og resultatene av tidligere revisjoner.
Det skal etableres, iverksettes og vedlikeholdes revisjonsprosedyre(r) som tar for segansvar og krav tilknyttet planlegging og gjennomføring av revisjoner, rapportering av resultater og oppbevaring av angjeldende registreringer,fastsetting av revisjonskriterier, omfang, hyppighet og metoder.
Valg av revisorer og gjennomføring av revisjoner skal sikre objektivitet og upartiskhet i revisjonsprosessen.
I-A.6. Ledelsens gjennomgåelse
Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet med planlagte mellomrom for å sikre at det fortløpende er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt. Gjennomgåelsene skal omfatte vurdering av muligheter for forbedring og behovet for endringer av miljøstyringssystemet inklusive miljøpolitikken og miljømål og -delmål. Registreringene fra ledelsens gjennomgåelse skal oppbevares.
Grunnlaget for ledelsens gjennomgåelse skal omfatteresultater av interne revisjoner og vurderinger av samsvar med lovbestemte krav og med andre krav som organisasjonen pålegger seg,henvendelse(r) fra eksterne berørte parter, inklusive klager,organisasjonens miljøprestasjon,i hvilken grad mål og delmål er oppnådd,status for korrigerende og forebyggende tiltak,oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser,endrede forutsetninger, inklusive utvikling med hensyn til lovbestemte krav og andre krav som angår dens miljøaspekter, oganbefalinger om forbedringer.
Resultatene av ledelsens gjennomgåelse skal omfatte alle beslutninger og tiltak som angår mulige endringer av miljøpolitikk, miljømål, -delmål og andre elementer av miljøstyringssystemet, i henhold til forpliktelsen til kontinuerlig forbedring.
Liste over nasjonale standardiseringsorganerB: IBN/BIN (Institut Belge de Normalisation/Belgisch Instituut voor Normalisatie)DK: DS (Dansk Standard)D: DIN (Deutsches Institut für Normung e.V.)EL: ELOT (Eλληνικoz oργανισμoz τυπoπoιησηz)E: AENOR (Asociación Española de Normalización y Certificación)F: AFNOR (Association Française de Normalisation)IRL: NSAI (National Standards Authority of Ireland)I: UNI (Ente Nazionale Italiano di Unificazione)L: SEE (Service de l'Energie de l'Etat) (Luxembourg)NL: NEN (Nederlands Normalisatie-Instituut)A: ON (Österreichisches Normungsinstitut)P: IPQ (Instituto Português da Qualidade)FIN: SFS (Suomen Standardisoimisliitto r.y)S: SIS (Standardiseringen i Sverige)UK: BSI (British Standards Institution).Den nasjonale standarden gjengis i dette vedlegg med tillatelse fra CEN og Standard Norge, gjennom avtale mellom Miljøverndepartementet og Pronorm AS. Den fullstendige standarden kan kjøpes hos Pronorm AS.
B. Forhold som må redegjøres for av organisasjoner som deltar i EMAS EMAS
- Overholdelse av lovgivningen
Organisasjonene skal kunne vise at dehar identifisert all relevant miljølovgivning og er innforstått med konsekvensene denne innebærer for organisasjonen,overholder miljølovgivningen oghar innført framgangsmåter som gjør at organisasjonen kontinuerlig kan oppfylle disse kravene.
- Miljøprestasjon
Organisasjonene skal kunne vise at styringssystemet og framgangsmåtene for revisjon er rettet mot organisasjonens faktiske miljøprestasjon med henblikk på de aspekter som nevnes i vedlegg VI. Som en del av ledelsens gjennomgåelse skal organisasjonens prestasjon vurderes i forhold til dens miljømål og -delmål. Organisasjonen skal også forplikte seg til kontinuerlig forbedring av sin miljøprestasjon. I dette arbeidet kan organisasjonen basere sine tiltak på lokale, regionale og nasjonale miljøprogrammer.
Midlene som anvendes for å nå miljømålene og -delmålene, kan ikke i seg selv utgjøre miljømål. Dersom organisasjonen omfatter flere områder, skal hvert område som EMAS gjelder for, oppfylle alle EMAS-krav, herunder kravet om kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonen som definert i artikkel 2 bokstav b).
- Ekstern kommunikasjon og eksterne forbindelser
Organisasjonene skal kunne vise til en åpen dialog med allmennheten og andre berørte parter, herunder lokalsamfunn og kunder, om miljøvirkningene som følger av organisasjonens virksomhet, produkter og tjenester, for å kartlegge allmennhetens og andre berørte parters interesser og synspunkter.
- Medarbeidernes deltaking
I tillegg til kravene i vedlegg I del A er det et krav at medarbeiderne skal delta i arbeidet med å kontinuerlig forbedre organisasjonens miljøprestasjon. For dette formål bør det tas i bruk hensiktsmessige former for deltaking, som f.eks. forslagsbok, prosjektbasert gruppearbeid eller miljøkomiteer. Organisasjonene skal følge Kommisjonens retningslinjer for beste praksis på dette området. Arbeidstakerrepresentanter som anmoder om det skal også kunne delta.
Kapittel 7 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 5, § 9, § 39, § 49, § 51 og § 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13d (direktiv 2000/69/EF), nr. 13e (direktiv 1999/30/EF), nr. 14a (direktiv 96/62/EF), nr. 21ag (direktiv 2002/3/EF) og nr. 21ak (direktiv 2004/107/EF).
§ 7-1.Formål
Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.
§ 7-2.Virkeområde
Avsnitt I, Lokal luftkvalitet, omfatter stoffene:svevestøv (PM2,5 og PM10 ),nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO2og NOX),svoveldioksid (SO2),bly (Pb),benzen (C6H6),karbonmonoksid (CO),arsen (As),kadmium (Cd),nikkel (Ni),benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner,kvikksølv (Hg).
§ 7-3.Anleggseiers ansvar
Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-6, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt, og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene i § 7-10, kan bli pålagt å varsle offentligheten, samt dekke kostnadene forbundet med dette. Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om at flere eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak.
Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-7, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt. For anlegg med krav til best tilgjengelig teknologi fastsatt etter forurensningslovens § 11, kreves ikke ytterligere tiltak etter denne bestemmelsen.
Eier av anlegg som bidrar til konsentrasjonene som beskrevet i § 7-8 og § 7-9, skal medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger som nevnt i § 7-8 og § 7-9, jf. § 7-4. Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er likevel bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-4, § 7-6 og § 7-7.
Ved vurderingen av om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdier eller målsettingsverdier, skal kun lokalt skapte bidrag medregnes. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett.
Med unntak for anlegg med krav til best tilgjengelig teknologi, jf. 2. ledd, fritar ikke tillatelse etter forurensningsloven § 11 for plikter etter avsnitt I Lokal luftkvalitet.
§ 7-4.Kommunens ansvar og myndighet
Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger iht. § 7-8 etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-3. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger iht. § 7-9 i samråd med de ansvarlige iht. § 7-3.
Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes, herunder gi pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i § 7-6 og § 7-7, samt gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Kommunen kan også pålegge de ansvarlige iht. § 7-3 å gjennomføre plikter etter § 7-8, § 7-9, § 7-10 og § 7-11.
Pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i § 7-6 og § 7-7 til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen.
Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-3 samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av § 7-6 og § 7-7. Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra slike fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes.
Kommunen kan i det enkelte tilfelle gjøre vedtak om at plikter som eieren av et anlegg har etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge den ansvarlige for et anlegg å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte stoffene.
§ 7-5.Kostnadsdekning
Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde kravene i § 7-6 og § 7-7.
Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-3 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-8, § 7-9, § 7-10 og § 7-11. Kostnadene skal fordeles i forhold til den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen.
Kommunen kan pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-3, jf. § 7-6, § 7-7, § 7-8, § 7-9 og § 7-11. Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-3, samt av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 7-6.Grenseverdier for tiltak
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger:KomponentMidlingstidGrenseverdiAntall tillatte overskridelser av grenseverdienDato for oppnåelse av grenseverdiSvoveldioksid1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time350 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår1. januar 20052. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)125 μg/m3Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår1. januar 20053. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemetKalenderår og i vinterperioden (1/10-31/3)20 μg/m34. oktober 2002Nitrogendioksid og nitrogenoksider1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 time200 μg/m3N02Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår1. januar 20102. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3N021. januar 20103. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonenKalenderår30 μg/m3N0x4. oktober 2002Svevestøv PM101. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse1 døgn (fast)50 μg/m3PM10Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år1. januar 20052. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår40 μg/m3PM101. januar 2005BlyÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår0,5 μg/m34. oktober 2002BenzenÅrsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseKalenderår5 μg/m31. januar 2010KarbonmonoksidGrenseverdi for beskyttelse av menneskets helseMaks. daglig 8-timers gjennomsnitt10 mg/m31. januar 2005
Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring.
Inntil tidspunktene for oppfyllelse av grenseverdiene i denne bestemmelsen har funnet sted, gjelder minstekravene i EUs direktiv 80/779/EØF og direktiv 85/203/EØF.
§ 7-7.Målsettingsverdier for tiltak
Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene nedenfor etter 31. desember 2012, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger.KomponentMidlingstidMålsettingsverdiDato for oppnåelse av målsettingsverdiArsenKalenderår6 ng/m31. januar 2013KadmiumKalenderår5 ng/m31. januar 2013NikkelKalenderår20 ng/m31. januar 2013Benzo(a)pyrenKalenderår1 ng/m31. januar 2013
Konsentrasjonene skal beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.
§ 7-8.Krav til måling og beregning av luftkvaliteten
For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10), bly, benzen og karbonmonoksid skal luftkvaliteten måles og/eller beregnes iht. helsebaserte og vegetasjonsbaserte vurderingsterskler:
Helsebaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid75 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.50 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.Nitrogendioksid140 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.32 μg/m3(årsmiddel).100 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.26 μg/m3(årsmiddel).Svevestøv (PM10)30 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår.14 μg/m3(årsmiddel).20 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår.10 μg/m3(årsmiddel).Bly0,35 μg/m3(årsmiddel).0,25 μg/m3(årsmiddel).Benzen3,5 μg/m3(årsmiddel).2,0 μg/m3(årsmiddel).Karbonmonoksid7 mg/m3(8-timersmiddel).5 mg/m3(8-timersmiddel).
Vegetasjonsbaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid12 μg/m3(vintermiddel)8 μg/m3(vintermiddel)Nitrogenoksider24 μg/m3(årsmiddel)19,5 μg/m3(årsmiddel)
For arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren (B(a)P) skal krav til målinger av luftkvaliteten baseres på følgende vurderingsterskler:ForurensningskomponentØvre vurderingsterskel(årsmiddel)Nedre vurderingsterskel(årsmiddel)Arsen3,6 ng/m32,4 ng/m3Kadmium3 ng/m32 ng/m3Nikkel14 ng/m310 ng/m3B(a)P0,6 ng/m30,4 ng/m3
I større byområder og andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I større byområder skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-6 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolknings-mengde i større byområde eller sone (i 1.000)Ved overskridelse av øvre vurderings-terskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelFor svoveldioksid og nitrogendioksid, i større byområder hvor konsentrasjonene er lavere enn nedre vurderingsterskel0-24911–250-499211500-749211750-9993111 000-1 4994211 500-1 999521
Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én trafikkorientert stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.
I større byområder skal det etableres målestasjoner som kan gi representative data om konsentrasjonen av PM2,5.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de vegetasjonsbaserte grenseverdiene i § 7-6, skal minste antall målestasjoner for hvert stoff være:Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel1 stasjon hver 20 000 km21 stasjon hver 40 000 km2
Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for helsebeskyttelse, skal plasseres slik at de gir data om de områdene i en sone eller i et større byområde som har de høyeste konsentrasjonene som befolkningen må forventes å bli utsatt for, direkte eller indirekte, i en periode som er betydningsfull i forhold til grenseverdien(e)s midlingstid. Målestasjonene skal plasseres slik at de også reflekterer konsentrasjonsnivåer i andre områder innenfor en sone eller et større byområde som er representativ for den eksponering befolkningen utsettes for.
Målestasjoner med faste målinger som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for økosystemer og vegetasjon, skal plasseres i god avstand fra større byområder, andre bebygde områder, industrianlegg og motorveier.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-7 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolkningsmengde i større byområde ellersone (i 1.000)Ved overskridelse avøvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)-pyrenArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)-pyren0-7491111750-1 99922112 000-3 7492311
For vurdering av forurensningen i områder rundt større punktkilder skal antall målestasjoner vurderes ut fra utslippsmengde, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen og den potensielle eksponeringen for befolkningen.
Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske hydrokarboner i omgivelsesluft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B(a)P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo(a)anthracen, benzo(b)fluoranthen, benzo(j)fluoranthen, benzo(k)fluoranthen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)anthracen.
Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Statens forurensningstilsyn sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for indikative målinger i omgivelsesluft av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner. Det skal etableres en stasjon for hver 100 000 km2. Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.
Referansemetoder for måling som angitt i gjeldende EU-direktiver skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre metoder kan bare benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter.
§ 7-9.Krav om tiltaksutredning
Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for flere overskridelser enn tillatt av en eller flere av grenseverdiene i § 7-6, skal det foretas en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år i nedenstående tabell overskrides flere ganger enn tillatt.ForurensningskomponentToleransemarginNitrogendioksidTimesmiddel:Årsmiddel:Timesmiddelet må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår2005: 250 μg/m350 μg/m32006: 240 μg/m348 μg/m32007: 230 μg/m346 μg/m32008: 220 μg/m344 μg/m32009: 210 μg/m342 μg/m32010: 200 μg/m340 μg/m3BenzenÅrsmiddel:10 μg/m3(2000-05)9 μg/m3(2006)8 μg/m3(2007)7 μg/m3(2008)6 μg/m3(2009)5 μg/m3(2010)
Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for overskridelse av en eller flere av målsettingsverdiene i § 7-7, skal det foretas en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille målsettingsverdiene i dette kapitlet.
Fra det tidspunktet grenseverdien og målsettingsverdien skal overholdes, foreligger det fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel i § 7-8 overskrides. Dette gjelder ikke for PM10, hvor fare for overskridelse foreligger når døgnmiddelverdien i § 7-8 overskrides mer enn 35 ganger eller årsmiddelverdien overskrider 28 μg/m3.
§ 7-10.Alarmterskler
Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 500 μg/m3eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 400 μg/m3i tre sammenhengende timer på steder som er representative for luftkvaliteten over minst 100 km2eller en hel sone eller et større byområde, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om:dato, time og sted samt årsaken til overskridelsen hvis den er kjent,prognoser omendringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) samt årsaken til den forventede endringen,berørt geografisk område,varighet,hvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen og
4) hvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe.
§ 7-11.Rapportering, dokumentasjon og tilsyn
Kommunen skal sørge for månedlig rapportering av luftovervåkingsdata etter nærmere bestemmelser fra Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn kan også stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet og er sammenlignbare, samt stille nærmere krav til tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av data for allmennheten.
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
§ 7-12.Klage
Kommunale vedtak eller vedtak truffet av Fylkesmannen etter § 7-4 om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-6 og målsettingsverdiene i § 7-7 kan påklages til Statens forurensningstilsyn. Andre vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd opprettet av dette. I større saker av prinsipiell og politisk art skal Statens forurensningstilsyn i samråd med Miljøverndepartementet vurdere om klagesaken skal behandles av departementet.
Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn etter § 7-3 første ledd om pålegg om samarbeid kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn etter § 7-4, § 7-6 og § 7-7 om gjennomføring og kostnadsdekning av tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-6 og målsettingsverdiene i § 7-7, kan påklages til Miljøverndepartementet.
§ 7-13.Overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon i byområder og bynære områder
I sone 1 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet skal det etableres to målestasjoner for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon i sonen. En av målestasjonene skal være plassert i indre Oslo by. En målestasjon skal være plassert på egnet sted i nærheten av byen. Det skal også etableres en måler for overvåking av nitrogendioksid og en måler for overvåking av VOC. Disse målerne skal være plassert i Oslo indre by.
I sone 2, Bergen kommune, skal det etableres en bynær målestasjon for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon.
I Skien kommune skal det etableres en bynær målestasjon for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon i sone 4 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet. På denne målestasjonen skal det også etableres en måler for overvåking av nitrogendioksid.
Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, skal være ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene i henhold til denne paragraf. Statens forurensningstilsyn vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som anses som ansvarlig etter denne paragraf.
Den eller de som er ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene etter denne paragraf, skal sørge for at informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne informasjonen skal oppdateres minst en gang hver dag. Det skal i det minste informeres om alle overskridelser av det langsiktige målet for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og hva effekten av disse overskridelsene kan være.
Ved overskridelse av informasjonsterskelen og alarmterskelen angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, skal den ansvarlige varsle allmennheten om dette. Allmennheten skal også informeres i rimelig tid ved forventede overskridelser av alarmterskelen. Varselet skal inneholde slik informasjon som angitt i vedlegg 2.
Den ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene skal rapportere alle overskridelser av tidfestede mål, langsiktige mål og informasjons- og alarmtersklene for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, til Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn kan gi nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.
Statens forurensningstilsyn kan i det enkelte tilfelle stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet.
§ 7-14.Overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon i spredt bebygde strøk
Statens forurensningstilsyn skal sørge for etablering av målestasjoner for overvåking av bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Statens forurensningstilsyn skal sørge for at informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne informasjonen skal oppdateres minst en gang hver dag. Det skal i det minste informeres om alle overskridelser av det langsiktige målet for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og hva effekten av disse overskridelsene kan være.
Allmennheten skal informeres i rimelig tid ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet. Varselet skal inneholde slik informasjon som angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet.
Statens forurensningstilsyn skal også sørge for at årlige rapporter om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. De årlige rapportene skal i det minste inneholde informasjon om alle overskridelser av tidfestede mål, langsiktige mål og informasjons- og alarmtersklene angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og en vurdering av effektene av disse overskridelsene.
§ 7-15.Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet avsnitt I, Lokal luftkvalitet, eller vedtak i medhold av bestemmelser gitt i medhold av dette kapitlet avsnitt I, overholdes, kan kommunen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven § 73. Statens forurensningstilsyn kan på samme måte fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter § 7-11 første ledd, første og annet punktum, og avsnitt II Overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon.
Sone 1:Oslo, inkl. Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård, Ski, Lier og Drammen.Sone 2:Bergen.Sone 3:Trondheim, inkl. Malvik.Sone 4:Østlandet t.o.m. Vest-Agder (unntatt sone 1).Sone 5:Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen) og Sogn og Fjordane.Sone 6:Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim og Malvik), Nord-Trøndelag og Nordland.Sone 7:Troms og Finnmark.
Tidfestede mål for bakkenær ozonParameterMål for 20101. Mål for beskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt120 μg/m3skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år2. Mål for beskyttelse av vegetasjonAOT40,1beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli18 000 mg/m3timer i gjennomsnitt over 5 år
Langsiktige mål for bakkenær ozonParameterLangsiktig mål1. Langsiktig mål for beskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår120 μg/m32. Langsiktig mål for beskyttelse av vegetasjonAOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli6 000 μg/m3timer
Informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozonParameterTerskelInformasjonsterskel1-times gjennomsnitt180 μg/m3Alarmterskel1-times gjennomsnitt (a)240 μg/m3
Krav til informasjon ved overskridelser av terskler
Ved overskridelse av informasjonsterskelen og alarmterskelen skal offentligheten minimum varsles om:lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon,prognose for følgende ettermiddag/dag(er) omberørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel,forventet endring av forurensningsnivå,informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes.
Kapittel 20 ingressen nye første, andre og tredje punktum skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33, § 35 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap. 5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven) kapittel 5.
Kapittel 20 ingressen nåværende andre punktum blir nytt fjerde punktum.
Kapittel 21 ingressen nye første, andre og tredje punktum skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31 og § 33, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38 jf. delegeringsvedtak av 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap 5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1.
Kapittel 22 ingressen nye første, andre og tredje punktum skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap.5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1 og nr. 3 og § 11.
Kapittel 23 ingressen nye første, andre og tredje punktum skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 13, § 31, § 32, § 33 og § 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap. 5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.1
§ 21-3. oppheves.
§ 22-10. oppheves.
Forordning (EF) nr. 196/2006, som endrer forordning (EF) nr. 761/2001, ble 8. juni 2007 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea med ikrafttredelse 9. juni 2007. Denne tilføyes hjemmelsfeltet i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).
Forordning (EF) nr. 196/2006, som endrer forordning (EF) nr. 761/2001, ble 8. juni 2007 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea med ikrafttredelse 9. juni 2007. Denne tilføyes hjemmelsfeltet i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).
Nytt kapittel 38B skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. § 16 og § 49. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006).
§ 38B-1.Forordningen
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006) om opprettelse av et europeisk register over utslipp og transport av forurensende stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 38B-2.Vedkommende myndighet
Statens forurensningstilsyn er vedkommende myndighet etter forordningen. Der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet, er likevel Fylkesmannen vedkommende myndighet også etter denne forordningen.
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr107 600Sats 2kr77 000Sats 3kr49 800Sats 4kr19 100
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr44 100Sats 2kr20 900Sats 3kr5 100
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr19 200Risikoklasse 2kr14 400Risikoklasse 3kr11 100Risikoklasse 4kr4 300
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr18 600Sats 2kr14 000Sats 3kr10 700Sats 4kr4 200Sats 5kr2 100
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr203 300Sats 2kr129 700Sats 3kr77 100Sats 4kr42 800
Kapittel 19 med vedlegg skal lyde:
§ 19-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere skadevirkningene på miljøet ved akutt oljeforurensning.
§ 19-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av akutt oljeforurensning.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for Svalbard.
§ 19-3.Definisjoner
Meddispergeringsmiddelmenes flytende, kjemisk løsning som under påføring på olje på vann, fremskynder oppdelingen av oljeflak og løser opp oljen til små dråper som spres, fortynnes og brytes ned i vannmassene.
Medstrandrensemiddelmenes produkter som fremmer fjerning av olje fra underlaget. Strandrensemidler kan virke gjennom å løsne oljen fra underlaget, å dispergere oljen i vann som benyttes, eller å fremskynde biologisk nedbryting (bioremediering).
§ 19-4.Tillatelse til bruk av dispergerings- og strandrensemidler
Virksomhet som er beredskapspliktig i medhold av forurensningsloven § 40 og § 43 første og andre ledd og svalbardmiljøloven § 70, kan benytte dispergerings- eller strandrensemidler når dette følger av virksomhetens beredskapsplan.
Bruk av dispergerings- eller strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning som ikke omfattes av beredskapsplanen i første ledd, kan bare skje med tillatelse fra Kystverket.
Dersom det ved oljeforurensning oppstår uakseptabel fare for liv og helse, kan dispergerings- og strandrensemidler brukes uten særskilt tillatelse. Slik bruk skal rapporteres til Statens forurensningstilsyn snarest mulig etter hendelsen. Ved bruk i farvannene rundt Svalbard, skal bruken i tillegg rapporteres til Sysselmannen på Svalbard.
Annen bruk av dispergerings- eller strandrensemidler krever særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn.
§ 19-5.Krav til dispergerings- og strandrensemidler
Virksomheter som bruker dispergeringsmiddel eller strandrensemiddel har ansvaret for å påse at midlene som benyttes er testet for akutt giftighet og effektivitet i henhold til vedlegg 1.
Strandrensemidler skal testes for virkningsmekanisme med egnede og relevante metoder. Dersom virkningsmekanismen er bioremediering, skal det vises ved standardiserte tester at produktet ikke inneholder genmodifiserte eller patogene organismer, eller bakterier med resistensgener mot antibiotika. Bioremedieringsmidler tillates ikke benyttet på Svalbard.
Dispergeringsmidler med effektiv konsentrasjon, EC50< 10 mg/l og strandrensemidler med EC50< 100 mg/l skal ikke benyttes. Med effektiv konsentrasjon, EC50menes den konsentrasjonen av et stoff som gir toksisk effekt under gitte testbetingelser etter en bestemt tid, hos 50 prosent av organismene som testes.
De mest effektive midlene skal velges i henhold til vedlegg 2 eller i tråd med anerkjente metoder for effektivitetstesting der de foreligger.
Det skal foreligge dokumentasjon som viser resultater fra alle utførte tester.
§ 19-6.Krav til bruk av dispergerings- og strandrensemiddel
Bekjempning av akutt oljeforurensning ved bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges når dette totalt sett gir minst miljøskade, sammenliknet med andre bekjempningsmetoder. Vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. Ved bruk av midler som inneholder oljenedbrytende mikroorganismer, skal mulig miljøskade som følge av slik bruk dokumenteres spesielt.
Påføringsutstyr for dispergerings- eller strandrensemiddel skal være praktisk prøvet med aktuelle midler. Dosering skal skje slik at middelet gir best mulig effekt.
Dersom bruk av dispergerings- eller strandrensemidler ikke har forventet effekt, skal bruken stanses så raskt som mulig.
§ 19-7.Endring
Statens forurensningstilsyn kan gjøre endringer i vedleggene.
Alle tester skal utføres på laboratorier som er akkreditert i henhold til NS-EN-ISO-17025 og NS-EN-ISO-9100 eller kan dokumentere at de innehar systemer for dokumentasjon, sporbarhet og sammenlignende prøving av resultater tilsvarende god laboratoriepraksis, (GLP) eller standardene.
1.Akutt giftighet
For både dispergeringsmidler og strandrensemidler i kjemisk løsning skal det testes på planktonalger i henhold til prosedyren ISO/DIS 10253 (Skeletonema costatum).
2.Effektivitet
A.For virksomheter som produserer eller behandler oljeTester:
Det skal benyttes en IFP-test (Institute Francais du Petrole) for sammenlikning av egnede dispergeringsmidler som står beskrevet iBocard et el. (1984): Chemical oil dispersion in trials at sea and in laboratory tests; the key role of dilution processes. In: Oil Spill Chemical Dispersants: Research, Experience and Recommendations, STP 840, Tom E. Allen, Ed., American Society for Testing and Materials, Philadelphia, pp. 125-142, 1984.
Ved testing av oljens dispergerbarhet ved ulike forvitringsgrader skal IFP-testen benyttes i kombinasjon med en MNS-test (Mackay, Nadeau and Steelmann) beskrevet iMackay, D., Szeto, F. 1981: Effectiveness of oil spill dispersants – development of a laboratory method and results for selected commercial products. Institute of Environmental Studies, University of Toronto, Publ. no. EE-165.
Testprosedyrer er beskrevet i vedlegg 2.
B.For virksomheter som ikke produserer eller behandler oljeTest:
Det skal benyttes en WSL-test (Warren Spring Laboratory) beskrevet i Martinelli, F.N., 1984: The status of the Warren Spring Laboratory's Rolling flask test. In: Oil Spill Chemical Dispersants: Research, Experience and Recommendations. STP 840. Tom E. Allen, Ed. American Society for Testing and Materials, Philadelphia, pp. 55-68, 1984.
Testprosedyrer er beskrevet i vedlegg 2.
Både for 2A og 2B gjelder følgende:
Det skal gå klart fram av testdokumentasjonen for begge typer tester om dispergerings- eller strandrensemidlet er testet for normale eller lave salinitetsforhold. Det er ikke satt noen bestemt grenseverdi for midlets effektivitet, da denne varierer med oljetypen.
A.Virksomheter som produserer eller behandler olje
For de virksomhetene som produserer, behandler eller lagrer definerte oljetyper, og som samtidig planlegger bruk av dispergeringsmidler i sin beredskap, skal effektivitetstesten utføres med denne eller disse oljene. Dersom antall oljetyper ved samme virksomhet er så stort at det ved effektivitetstesting av samtlige oljer vil påføre virksomheten en urimelig stor kostnad, skal det testes på et utvalg av de oljetypene som mest sannsynlig blir gjenstand for dispergering. For å optimalisere virksomhetens dispergeringsberedskap utføres først en utvelgelse av egnede dispergeringsmidler med virksomhetens aktuelle oljetype, og under aktuelle betingelser på stedet (temperatur, og salinitet).
Testprogram for produktoptimalisering
Produktoptimalisering omfatter:Utvelgelse av produkter for screening bør inkludere produkter som kan dokumentere høy effektivitet fra tidligere studier. For oljetyper av lignende kategorier som tidligere er studert bør det være tilstrekkelig å referere til eksisterende screeningsstudier. De utvalgte produktene testes på en 200 °C/50 % syntetisk forvitret emulsjon1av den aktuelle oljen med IFP-testen. Det skal gjennomføres minimum 2 parallelle tester for hvert enkelt produkt, med doseringsforhold 1:25.De tre beste produktene gjennomfører IFP-testen i forskjellige doseringsforhold (for eksempel; 1:25, 1:50 og 1:100) på en 200 °C/50 % emulsjon av den aktuelle oljen. Det skal gjennomføres minimum 2 paralleller.De tre beste produktene testes ved alternativ temperatur og salinitet dersom det er relevant. De samme produktene testes på en 200 °C/50 % emulsjon av oljen med IFP-testen. Det skal gjennomføres minimum 2 parallelle tester for hvert enkelt produkt, med doseringsforhold 1:25.
En endelig fastsetting av doseringsforholdet er oljespesifikk og kan først gjennomføres når oljetypen er kjent.
Testprogram for kartlegging av oljens dispergerbarhet ved ulike forvitringsgrader
Det skal benyttes to ulike testmetoder (IFP og MNS) for å teste dispergerbarhet på forskjellige prøver av oljen, hvor prøvene representerer ulike forvitringsgrader.
B.Virksomheter som ikke produserer eller behandler olje
Virksomheter som har beredskapsplikt, men som ikke kan knytte beredskapen opp mot en eller flere oljetyper, skal kunne planlegge en beredskap med dispergeringsmiddel dersom man har gjennomgått en «standard» testprosedyre.
I denne standard testprosedyren skal WSL-testen benyttes. Testprosedyren skal gjennomføres under følgende betingelser:TestoljeBetingelser1. Sture Blend 200 °C/50 %10 °C, 3,5 % salinitet2. Medium Fuel Oil (2000 cP ved 10 °C)10 °C, 3,5 % salinitet3. Sture Blend 200 °C/50 %10 °C, 0,5 % salinitet4. IFO 18010 °C, 3,5 % salinitet
De to første testene skal benyttes for alle produktene. Den tredje testen trenger kun å gjennomføres dersom produktet planlegges for bruk under betingelser med lav salinitet. Alle tester gjennomføres med doseringsforhold (DOR) = 1:25.
I kapittel 41 skal § 41-5 nytt femte ledd lyde:
Vedtak truffet av Kystverket i medhold av denne forskriften kan påklages til Fiskeri- og kystdepartementet.
Kapittel 2 vedlegg 1 skal lyde:
StoffNormverdier (mg/kg)Metaller:Arsen8Bly (uorganisk)60Kadmium1,5Kvikksølv1Kobber100Sink200Krom (III)50 (tot)Krom (VI)2Nikkel60Cyanid fri1PCB:∑7PCB0,01Klorerte pesticider:Lindan0,001DDT0,04Klorerte benzener:Monoklorbenzen0,031,2-diklorbenzen0,11,4-diklorbenzen0,071,2,4-triklorbenzen0,051,2,3-triklorbenzen0,011,3,5-triklorbenzen0,011,2,4,5-tetraklorbenzen0,05Pentaklorbenzen0,1Heksaklorbenzen0,01Flyktige halogenerte hydrokarboner:Diklormetan0,06Triklormetan0,02Trikloreten0,1Tetraklormetan0,02Tetrakloreten0,011,2-dikloretan0,011,2-dibrometan0,0041,1,1-trikloretan0,11,1,2-trikloretan0,01Fenoler og klorfenoler:Fenol0,1Sum mono,di,tri,tetra klorfenol0,06Pentaklorfenol0,006PAH-forbindelser :∑16 PAH2Naftalen0,8Fluoren0,8Fluoranten1Pyren1Benso(a)pyren0,1BTEX:Benzen0,01Toluen0,3Etylbenzen0,2Xylen0,2Alifatiske hydrokarboner:Alifater C5-C67Alifater >C6-C87Alifater >C8-C1010Alifater >C10-C1250Alifater >C12-C35100Tilsetningsstoffer til bensin og oljeprodukter:MTBE0,2Tetraetylbly0,001Bromerte flammehemmere:PBDE-990,08PBDE-2090,002PFOS-forbindelser:PFOS0,1Ftalater:Di(2-etylheksyl)ftalat2,8Dioksiner/furaner0,00001
Kapittel 24 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 24-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapitlet gjelder for stasjonære og mobile asfaltverk med en produksjonskapasitet på inntil 200 tonn vegmasse pr. time.
Medasfaltverkmenes produksjonsenhet for framstilling av asfaltmasse som består av en blanding av tilslag og bituminøst bindemiddel.
Medmobile asfaltverkmenes anlegg med produksjon på samme sted inntil 2 år.
Medstasjonære asfaltverkmenes anlegg med beregnet produksjon på samme sted mer enn 2 år, samt mobile verk fra det tidspunkt faktisk produksjon likevel skjer ut over 2 år.
Medbebyggelsemenes bygninger og anlegg hvor folk jevnlig oppholder seg og hvor støv eller støy fra asfaltverk kan utgjøre en ikke ubetydelig merbelastning til bebyggelsens egne støv- og støykilder.
Mednaturområdemenes områder som av hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner eller andre forhold er særlig verneverdige eller som er av særlig interesse for friluftslivet.
§ 24-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Asfaltverk med en produksjonskapasitet på 200 tonn eller mer vegmasse pr. time eller plassering av asfaltverk som avviker fra bestemmelsen i § 24-3 første ledd, krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter forurensningslovens § 11.
Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
§ 24-3.Plassering av asfaltverk
Stasjonære asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 300 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde.
Mobile asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 200 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde.
§ 24-4.Støvflukt
Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov.
§ 24-5.Utslipp av støv til luft
Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein.
Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/Nm3tørr gass.
Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig.
§ 24-6.Skorsteinshøyde
Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken.
§ 24-7.Lukt
Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper.
§ 24-8.Støy
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:Mandag-fredagKveld mandag-fredagLørdagSøn-/helligdagerNatt (kl. 23-07)Natt (kl. 23-07)55 Lden50 Levening50 Lden45 Lden45 Lnight60 LAFmax
Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Leveninger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax,er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.
§ 24-9.Måling og beregning av utslipp
Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk og første gang innen 1 år etter at forskriften er trådt i kraft. For mobile verk skal målingen skje senest 8 uker etter oppstart for sesongen. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene i § 24-5 og § 24-8 overholdes.
Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 24-10.Journalføring
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om målinger som er utført i henhold til § 24-9.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten
§ 24-11.Meldeplikt
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 24-12.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 24-13.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 24-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt kapittel 26 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 26-1.Virkeområde og definisjoner
Kravene i dette kapittelet gjelder virksomheter som foredler fisk, skjell, bløtdyr og skalldyr og som benytter 50 tonn råstoff pr. år eller mer og har utslipp til sjø.
Dette kapittelet gjelder likevel ikke virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn per døgn eller fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr.
Medmindre anleggmenes anlegg med et forbruk på inntil 1000 tonn råstoff pr. år.
Medstore anleggmenes anlegg med et forbruk på 1000 tonn råstoff pr. år eller mer.
Medprosessavløpsvannmenes spylevann, rengjøringsvann, transportvann, blodvann, slaktevann eller vann som har vært i direkte kontakt med råstoff, produkt eller avfall, eller som er tilført forurensende komponenter fra andre kilder.
§ 26-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn ferdig produkt pr. døgn samt fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr skal ha særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC).
Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet eller som har et forbruk på under 50 tonn råstoff pr. år skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
§ 26-3.Prosessavløpsvann
Prosessavløpsvann skal før det slippes ut i sjøen passere et renseanlegg.
Mindre anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 3 mm eller mindre.
Store anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller mindre.
Store anlegg som bruker råstoff med over 7 % fett skal ha fettavskiller. Fettavskilleren skal som et minimum være dimensjonert for en effektiv oppholdstid på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m3/m2pr. time.
§ 26-4.Utslippsledning
Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes til offentlig avløpsnett eller legges til sjø med god vannutskiftning. Utslippspunktet skal til enhver tid ligge under vannoverflaten.
Utslippsledning fra store anlegg skal ha et utslippspunkt som ligger minst 10 meter under vannoverflaten regnet ved laveste vannstand. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan utføres reelle utslippsmålinger. Utslippsledningen skal være godt forankret og avmerket på kart.
§ 26-5.Måling og beregning av utslipp
a) Måling av prosessavløpsvann
Virksomheter som må ha fettutskiller i henhold til § 26-3 skal måle vannmengde og fettinnhold i prosessavløpsvannet.
Fylkesmannen kan bestemme at også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd skal foreta målinger av prosessavløpsvannet.
b) Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 26-6.Lukt
Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper.
§ 26-7.Journalføring
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende:mengde råstoff mottatt ved anleggetprodusert mengdevannforbrukfiskeavfall/biprodukter (mengde sammensetning håndtering og levering)kjemikalieforbruk (mengde og type)silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og disponering)resultater av prøvetaking.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 26-8.Meldeplikt
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 26-9.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensingsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 26-10.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 26-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt kapittel 27 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 27-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapittelet gjelder for forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med nominell tilført termisk effekt fra 1 til og med 50 MW. Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som faller inn under forurensningsforskriftens kapittel 7, § 7-4, fjerde ledd.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
Følgende definisjoner gjelder:Fyringsenhet:teknisk innretning hvor brensel oksideres med sikte på anvendelse av den frembrakte varme (avgitt effekt). Effekt fra eventuell røykgasskondensering.Forbrenningsanlegg:en eller flere fyringsenheter som drives samtidig.Anleggsstørrelse:summen av den innfyrte effekten for fyringsenhetene som anlegget består av. Kapasiteten defineres ut fra de enheter som er i fysisk eller driftsmessig sammenheng på samme lokalitet.Normal drift:driftsperioden med unntak av oppkjøring og nedkjøring av anlegget.Eksisterende fyringsenhet:fyringsenhet som er satt i drift før dette kapittelets ikrafttredelse. Ombygget fyringsenhet til bruk av ny type brensel eller for å øke kapasiteten regnes som ny fyringsenhet, jf. § 27-5.Ny fyringsenhet:fyringsenhet som er satt i drift eller ombygd eller hvor kapasiteten er utvidet etter dette kapittelets ikrafttredelse.Rene brensler er oljer, kull, biobrensel og gass definert som følger:Oljer:diesel og fyringsoljer av fossil opprinnelse (lettolje og tungolje) samt flytende biobrensel (vegetabilske og animalske oljer). Med animalske oljer menes fiskeoljer og annet rent flytende animalsk fett.Fast biobrensel:Faste brenselsprodukter fra jord og skogbruk, rent treavfall/trevirke, barkavfall og annet rent vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk. Som fast biobrensel regnes også rent fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet, jf. avfallsforskriftens kapittel 10 «Forbrenning av avfall» § 10-2 a, b og c.Treavfall som er forurenset med fremmedstoffer i form av malte flater, impregnering, lim, plast, metall og papir regnes ikke som rene brensler. Treavfall som kan inneholde miljøgifter som PCB, PAH, tungmetaller, halogener (fluor, klor, brom, jod) o.l. regnes heller ikke som rene brensler.Gass:biogass og naturgass (tørrgass, Compressed Natural Gas (CNG) og Liquified Natural Gas (LNG)), samt flytende gassolje (Liquified Petroleum Gas (LPG)).
§ 27-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Den som driver forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt på mer enn 50 MW må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningslovens § 11 første ledd, jf. forurensingsforskriftens kapittel 36 vedlegg I.
Den som driver forbrenningsanlegg som er kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4, må ha særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO2etter forurensningslovens § 11 annet ledd.
Når særlige forhold tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at også anlegg som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.
§ 27-3.Brensel
Fast biobrensel skal være i en form som er teknisk egnet for anlegget. Dette gjelder for eksempel kornstørrelse/oppmalingsgrad, brennverdi og vanninnhold. Ansvarlig for anlegget plikter å forsikre seg om at brensel som benyttes er rent.
§ 27-4.Bestemmelser som gjelder eksisterende fyringsenheter
Fram til 31. desember 2014 gjelder følgende bestemmelser for eksisterende fyringsenheter, jf. § 27-10:
a) Utslippsgrenser til luft ved normal drift
Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa og den volumprosent O2(vol % O2) som er angitt i høyre kolonne.BrenselEnhets- størrelse (innfyrt effekt)Støv mg/Nm312 timers middelverdiNOxmg/Nm3timesmiddelCO mg/Nm3timesmiddelvol % O2Animalske og vegetabilske oljer1 < 5 MW5-50 MW5050–30080803 vol % O2Lettolje/spesial-destillater1-10 MW> 10-50 MW5050–25080803 vol % O2Tungolje1 < 5 MW5-50 MW100100–6002002003 vol % O2Fast biobrensel1 < 10 MW10 < 20 MW20-50 MW2257530–4504503503502006 vol % O2Kull5-50 MW502001506 vol % O2Gass5-50 MW–250803 vol % O2
NOxmåles som summen av NO og NO2beregnet som NO2.
Svovelinnhold i tungolje reguleres av forurensningsforskriftens kapittel 8 og svovelinnholdet i kull skal ikke overstige 1 %. Kull tillates ikke forbrent i fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt under 5 MW.
Fyringsenheter for kornavrens er unntatt fra CO-kravet.
§ 27-5.Bestemmelser som gjelder nye fyringsenheter
a) Krav til styring
Fyringsenheter for fast biobrensel og kull samt fyringsenheter for oljer med nominell tilført termisk effekt > 5 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.
b) Utslippsgrenser til luft ved normal drift
Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa og den volumprosent O2(vol % O2) som er angitt i høyre kolonne.BrenselEnhets-størrelse (innfyrt effekt)Støv mg/Nm312 timers middelverdiNOxmg/Nm3timesmiddelCO mg/Nm3timesmiddelvol % O2Animalske og vegetabilske oljer1 < 5 MW5-50 MW3030–30080803 vol % O23 vol % O2Lettolje/spesial-destillater1-10 MW> 10-50 MW2020–25080803 vol % O2Tungolje5 < 20 MW206001003 vol % O2Fast biobrensel1 < 5 MW5 < 20 MW20-50 MW2257530–300300200/300200/300150/300*6 vol % O2Kull5-50 MW502001506 vol % O2Gass5-50 MW–170803 vol % O2
NOxmåles som summen av NO og NO2beregnet som NO2.
Svovelinnhold i tungolje reguleres av forurensingsforskriftens kapittel 8 og svovelinnholdet i kull skal ikke overstige 1 %.
Tungolje og kull tillates ikke forbrent i anlegg med nominell tilført termisk effekt under 5 MW.
c) Spredningsberegninger og skorsteinshøyde for nye fyringsenheter
For nye forbrenningsanlegg/fyringsenheter 1 < 5 MW skal skorsteinshøyden fastsettes ut fra spredningsberegninger eller andre metoder basert på utslippets størrelse, høyde på nærliggende bygg, luftinntak og topografi, samt avstand til disse.
Før etablering av nye forbrenningsanlegg/fyringsenheter ≥ 5 MW skal det gjennomføres spredningsberegning for å bestemme høyden på utslippspunktet for røykgassen. Beregningen skal utføres av en uavhengig, kompetent faginstans.
Beregninger for fastsettelse av utslippshøyde skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte grenser for luftkvalitet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 7.
§ 27-6.Måling og beregning av utslipp til luft
a) Fyringsenheter for oljer:
Fyringsenhet 1-10 MW skal måle støv og CO én gang annet hvert år
Fyringsenhet > 10-50 MW skal måle støv, NOXog CO én gang hvert år
Fyringsenheter for olje 20-50 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.
For støv skal det foretas 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode. Snittet av disse 3 målingene gjelder som 12 timers middelverdi inklusive driftsvariasjoner.
For NOXog CO skal kontrollmåling bestå av 6 separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.
b) Fyringsenheter for fast biobrensel eller kull:
Fyringsenhetene skal ha oksygenstyrt forbrenning.
Fyringsenheter 20-50 MW skal måle og registrere støvutslipp kontinuerlig.
Eksisterende fyringsenheter 10-50 MW og nye fyringsenheter 5-50 MW skal måle og registrere CO og NOXkontinuerlig.
Kontinuerlige målinger/registreringer skal kvalitetssikres én gang hvert år.
For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende:Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode og 6 separate målinger à ½ time av CO.Fyringsenheter 5 < 20 MW skal hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode. Snittet av disse 3 målingene gjelder som 12 times middelverdi inklusive driftsvariasjoner.Fyringsenheter 5 ≤ 10 MW skal hvert år foreta 6 separate målinger à ½ time av NOXog CO. Utslippsgrensene for NOx og CO regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor oppgitt timesmiddelgrense.
c) Fyringsenheter for gass
Fyringsenheter 5-50 MW skal måle NOXog CO en gang hvert år. Kontrollmåling av NOXog CO skal bestå av 10 separate målinger à ½ time. Utslippsgrensene regnes som overholdt dersom 90 % av målingene er innenfor det oppgitte ½ times middel.
d) Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal gjennomføres slik at måleresultatene er representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at metoden gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 27-7.Journalføring
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende:forbruk av type og mengde brenselhåndteringen av avfall fra forbrenningsprosessenresultater av utslippsmålinger jf. § 27-6Fyringsenheter for oljer skal oppbevare sertifikat fra hver oljeleveranse på anlegget der innhold av nitrogen (N) – og svovel (S) – framgår og som kan brukes som grunnlag for eventuell beregning av NOXog SOx-utslipp.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 27-8.Meldeplikt
I god til før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til forurensningsmyndigheten med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 27-9.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen eller Statens forurensningstilsyn fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 27-10.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 27-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i utslippstillatelse, fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Fra 31. desember 2014 skal alle anlegg oppfylle kravene som gjelder for nye fyringsenheter.
Nytt kapittel 28 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 28-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapitelet gjelder virksomheter som driver kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3/døgn og/eller virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er under 30 m3.
Medanlegg for kjemisk/elektrolytisk overflatebehandlingmenes virksomheter der en eller flere av følgende prosesser inngår for å belegge en metall- eller plastoverflate med metall eller bearbeide slik overflate kjemisk.forbehandling (rensing, avfetting, beising)elektrolytisk eller kjemisk pletteringpassivering/etterbehandling«stripping»fosfateringpulverlakkering.
Dette kapitelet gjelder ikke utslipp fra varmforsinkning.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
§ 28-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Virksomheter med en avløpsvannmengde på 100 m3/døgn eller mer og virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er på 30 m3eller mer, må ha særskilt tillatelse fra fylkesmannen etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC).
Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
§ 28-3.Utslipp til vann
Mengden av prosessavløpsvann skal holdes så lav som mulig.
Prosessavløpsvann fra overflatebehandlingen skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser målt etter metoder beskrevet i Norsk Standard:KomponentMåleparameterKonsesjonsgrense (mg/l)AluminiumAl10,0BlyPb0,5CyanidCN–(fritt)0,2FluorF10,0Flyktige klororganiske løsemidler (VOX)CH-Cl0,1 (uttrykt som klor)FosforP-tot5,0GullAu0,1JernFe5,0KadmiumCd01KobberCu0,5Krom (VI)Cr-VI+0,05KromCr-tot0,5KvikksølvHg0,002ManganMn2,0MolybdenMo1,0NikkelNi0,5OljeOlje20,0SinkZn1,0SølvAg0,1SulfatSO4300TinnSn2,0MagnesiumMg5,0FettFETT20
1I forbindelse med plettering av flydeler tillates utslipp av inntil 0,05 mg/l Cd.
pH-verdien i avløpsvannet skal ligge mellom 6,0-9,5. Hurtige forandringer av pH innenfor dette området er ikke tillatt.
Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking/måling.
§ 28-4.Måling og beregning av utslipp til vann
a) Alle virksomheter
Alle virksomheter skal måle avløpsvannmengde, pH og relevante utslippskomponenter pH skal måles kontinuerlig i utslippspunktet.
b) Virksomheter med kontinuerlig utslipp og avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 12 ganger pr. år. Prøvene tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke hver måned.
c) Virksomheter med kontinuerlig utslipp over 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned.
d) Andre virksomheter med kontinuerlig utslipp lik eller mindre enn 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned. Prøvene skal tas som stikkprøver (momentanverdier).
e) Virksomheter med satsvis avgiftning av avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid
Vannprøve tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 12 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 12 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. Avgiftes det færre satser pr. år, skal det tas prøve av hver sats.
f) Virksomheter med satsvis avgiftning som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Vannprøver skal tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 6 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 6 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året.
g) Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 28-5.Lagring, sikring og merking
Kjemikalier, prosessbad, farlig avfall m.m. skal sikres slik at uhell ikke kan medføre avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Disse skal også være merket med hovedinnhold og helsefaresymbol.
For prosessbad, flytende kjemikalier og flytende farlig avfall skal bedriften ha oppsamlingsbasseng med stort nok volum til å romme tankenes/beholdernes volum dersom lekkasjer skulle oppstå. Oppsamlingsbasseng skal minst kunne ta opp det største badvolum i bedriften. Utløpsledning fra oppsamlingsbasseng skal være stengt med tanke på tilbakepumping av badvæsken til prosessbadet.
§ 28-6.Journalføring
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende:resultat av utslippsmålinger inkludert vannmengde og pH jf. § 28-4mengde og type kjemikalier benyttet av virksomhetenmengde og type avfall fra prosessene og hvordan dette er disponert.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 28-7.Meldeplikt
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 28-8.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 28-9.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 28-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt kapittel 29 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 29-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapittelet gjelder for mekanisk overflatebehandling av metallkonstruksjoner samt vedlikehold og reparasjoner av metallkonstruksjoner, inkludert skipsverft med faste anlegg/installasjoner.
Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som har en kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til mekanisk overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler.
Medmekanisk overflatebehandlingmenes høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling/lakkering. Virksomhet som gjennomfører mekanisk overflatebehandling under tak, men på et sted uten bunntetting, vil omfattes av kravene i dette kapittelet.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
§ 29-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Virksomheter som har en forbrukskapasitet på over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler, må ha særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC).
Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
§ 29-3.Overflatebehandling av skip/installasjoner
Det er ikke tillatt for virksomheten å drive overflatebehandling av skip/installasjoner i sjøen dersom det medfører forurensende utslipp til sjø, jf. § 29-4.
§ 29-4.Tiltak for å hindre utslipp av miljøskadelige stoffer
For å forhindre forurensning til det ytre miljø, skal virksomheter som driver overflatebehandling utføre arbeidene under tildekking eller, der dette ikke er mulig, gjennomføre andre tiltak som begrenser utslippene.
Brukt blåsesand og avvirket materiale samt overflødig materiale fra påføringer skal samles opp.
Oppsamlet materiale skal leveres godkjent mottak.
§ 29-5.Utslipp til luft
Utslipp av støv/partikler fra blåserensing av metallkonstruksjoner skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.
Utslipp av støv fra punktkilder skal ikke ha høyere støvkonsentrasjon enn 50 mg/Nm3som timemiddel.
§ 29-6.Utslipp til vann
Utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) til vann skal begrenses mest mulig, og er kun tillatt dersom det skjer på en slik måte at utslippene er uten miljømessig betydning, jf. § 29-9 b.
Ved blåserensing/høytrykkspyling av overflater påført begroingshindrende midler skal det utvises særskilt aktsomhet for å begrense utslipp av miljøskadelige stoffer.
§ 29-7.Støy
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:Mandag-fredagKveld mandag-fredagLørdagSøn-/helligdagerNatt (kl. 23-07)Natt (kl. 23-07)55 Lden50 Levening50 Lden45 Lden45 Lnight60 LAFmax
Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Leveninger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax,er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.
§ 29-8.Unntak fra krav som gjelder støy fastsatt i § 29-7
For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan de generelle støykravene fravikes i inntil 30 dager pr. år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai-30. september. Støyen skal likevel ikke overstige 60 Ldenpå hverdager og 55 Ldenpå søn- og helligdager/offentlige fridager. Naboer/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang.
§ 29-9.Måling og beregning av utslipp
a) Utslipp til luft
Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp av støv fra punktkilder til luft.
Virksomheter som driver blåserensing som en del av produksjonsprosessen skal måle støvnedfall i månedlige intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 29-4 overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig faginstans. Virksomheten skal også kunne dokumentere at støvnedfallet ikke inneholder miljøskadelige stoffer
Målinger av støv fra punktkilder og støvnedfallsmålinger skal gjennomføres første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Krav om støvnedfallsmålinger gjelder ikke for virksomheter i byer og tettsteder der luftkvaliteten overvåkes av offentlige myndigheter, og der det er åpenbart at virksomheten ikke bidrar vesentlig til det totale støvnedfallet i området.
b) Utslipp til vann
Dersom virksomheten har utslipp til vann, skal den kunne dokumentere hvordan utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) blir målt/kontrollert og hvilke tiltak som er gjort for å begrense utslippene.
c) Støy
Virksomheten skal innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft foreta måling av støy ved nærmeste nabo.
d) Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft, vann og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 29-10.Journalføring
Virksomheten skal journalføre opplysninger om:målinger av utslipp til luft, vann og støy, jf. § 29-8mengde og type oppsamlet materiale jf. § 29-5 og disponeringen av dettei hvilke perioder de særskilte støykravene i § 29-7 er benyttet.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 29-11.Meldeplikt
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 29-12.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 29-13.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 29-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2012.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt vedlegg 1 til kapittel 29 skal lyde:
Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Fylkesmannen kan gi veiledning med å vurdere hva som anses å være uten miljømessig betydning.
Metaller og metallforbindelser:ForkortelserArsenog arsenforbindelserAs og As-forbindelserBlyog blyforbindelserPb og Pb-forbindelserKadmiumog kadmiumforbindelserCd og Cd-forbindelserKromog kromforbindelserCr og Cr-forbindelserKvikksølvog kvikksølvforbindelserHg og Hg-forbindelser
Organiske forbindelser:Vanlige forkortelserBromerte flammehemmere:Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat)Penta-BDEOkta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat)Okta-BDE, octa-BDEDeka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter)Deka-BDE, deca-BDEHeksabromcyclododekanHBCDDTetrabrombisfenol A (2.2,6,6-tetrabromo-4,4isopropyliden difenol)TBBPADietylheksylftalat (bis((2-etylheksyl)ftalat)DEHPKlorholdige organiske forbindelser1,2-DikloretanEDCKlorerte dioksiner og furanerDioksiner, PCDD/PCDFHeksaklorbenzenHCBKortkjedete klorparafiner C10– C13(kloralkaner C10– C13)SCCPKlorerte alkylbenzenerKABMellomkjedete klorparafiner C14– C17(kloralkaner C14– C17)MCCPPentaklorfenolPCF, PCPPolyklorerte bifenylerPCBTetrakloretenPERTensidene:Ditalg-dimetylammoniumkloridDTDMACDimetyldioktadekylammoniumkloridDSDMACDi(hydrogenert talg)dimetylammoniumkloridDHTMACTriklorbenzenTCBTrikloretenTRIMuskxylener(nitromuskforbindelser):MuskxylenMuskketonNonylfenol og nonylfenoletoksilaterNF, NP, NFE, NPEOktylfenol og oktylfenoletoksilaterOF, OP, OFE, OPEPerfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonaterPFOS, PFASPolysykliske aromatiske hydrokarbonerPAHTinnorganiske forbindelser:TributyltinnTBTTrifenyltinnTFT, TPT
Nytt kapittel 30 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
§ 30-1.Virkeområde og definisjoner
Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel.
Midlertidige/mobile virksomheter regnes som stasjonære etter at virksomheten har foregått på samme sted mer enn et år.
§ 30-2.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Når særlige forhold tilsier det, kan fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten jf. forurensningsloven § 11.
§ 30-3.Skjerming
Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer.
Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som pukk/masser tas ut.
§ 30-4.Støvdempende tiltak
Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring.
Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å dempe støving mest mulig.
Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 °C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff.
Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt.
§ 30-5.Utslipp av støv
Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9.
§ 30-6.Utslipp til vann
Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.
Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser.
Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng.
§ 30-7.Støy
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:Mandag-fredagKveld mandag-fredagLørdagSøn-/helligdagerNatt (kl. 23-07)Natt (kl. 23-07)55 Lden50 Levening50 Lden45 Lden45 Lnight60 LAFmax
Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Leveninger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax,er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.
§ 30-8.Støy fra sprengninger
Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30-7. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted.
§ 30-9.Måling av beregning av utslipp
a) Støvnedfall
Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30-5 overholdes.
Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker.
Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger.
Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent.
b) Utslipp til vann og støy
Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann og støy i omgivelsene. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf. § 30-11 annet ledd.
Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger av støy og utslipp til vann første gang innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker.
For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse.
c) Generelle bestemmelser
Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall og utslipp til vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
§ 30-10.Journalføring
Virksomheten skal journalføre opplysninger om støvnedfallsmålinger i henhold til § 30-9 b, «Utslipp til vann og støy», herunder vurderinger og tiltak for å hindre nedslamming og sikre tilstandsklasse i resipienten. I tillegg skal støy i henhold til § 30-9 b og dato og tidsrom for sprengninger samt hvordan naboer er varslet journalføres, jf. § 30-8. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 30-11.Meldeplikt
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nabo må legge en støyvurdering med meldingen.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
§ 30-12.Avfallsplan
Dersom virksomheten genererer mineralavfall som lagres i mer enn 3 år eller deponeres skal det lages en plan for håndtering av dette avfallet. Planen skal kunne forelegges forurensningsmyndigheten ved tilsyn.
§ 30-13.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 30-14.Overgangsbestemmelser
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 30-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr108 300Sats 2kr77 500Sats 3kr50 100Sats 4kr19 200
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr44 400Sats 2kr21 000Sats 3kr5 100
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr19 300Risikoklasse 2kr14 500Risikoklasse 3kr11 200Risikoklasse 4kr4 300
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr18 700Sats 2kr14 100Sats 3kr10 800Sats 4kr4 200Sats 5kr2 100
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr204 600Sats 2kr130 600Sats 3kr77 600Sats 4kr43 100
Kapittel 20 vedlegg II nr. 9 skal lyde:
Type og mengde av avfall og rester som skal leveres og/eller beholdes om bord, og prosentdel av maksimal lagringskapasitet:
Ved levering av alt avfall skal annen kolonne fylles ut der det er relevant.
Ved levering av deler av eller ikke noe avfall skal alle kolonnene fylles ut.TypeAvfall som skal leveres (m3)Maksimal lagringskapasitet til rådighet (m3)Avfallsmengde som beholdes om bord (m3)Havn der resten av avfallet vil bli levertAntatt avfallsmengde som blir generert mellom meldingen og neste anløpshavn (m3)1.SpilloljeSlamBunnvannAndre (spesifiseres)2.SøppelNæringsmiddelavfallPlastAndre3.Kloakk14.Lasterelatert avfall2(spesifiser)5.Lasterester1(spesifiser)6.Kildesortering – avfallsreduksjon(spesifiser)
Merknader:Disse opplysningene kan brukes til havnestatskontroll og andre inspeksjonsformål.Dette skjemaet skal fylles ut med mindre skipet omfattes av et unntak i henhold til § 20-7.
Jeg bekrefterat ovenstående opplysninger er nøyaktige og korrekte, ogat det er tilstrekkelig lagringskapasitet til rådighet om bord til å oppbevare alt avfall som genereres mellom denne meldingen og neste havn der avfallet skal leveres.
Dato.............Tidspunkt...........Underskrift..........
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr110 400Sats 2kr79 000Sats 3kr51 000Sats 4kr19 600
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr45 300Sats 2kr21 400Sats 3kr5 200
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr19 700Risikoklasse 2kr14 800Risikoklasse 3kr11 400Risikoklasse 4kr4 400
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr19 100Sats 2kr14 400Sats 3kr11 000Sats 4kr4 300Sats 5kr2 100
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr208 700Sats 2kr133 200Sats 3kr79 100Sats 4kr44 000
I § 7-6 tabellen var det ved en inkurie skjedd en kolonneforskyvning for grenseverdiene fra 1. januar 2020 for «Svevestøv PM2,5». Andre rekke skal lyde:
20 μg/m3PM2,51. januar 2020
Følgende henvisning til direktivet må gjøres i ingressen til forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften):
Følgende henvisning til direktivet må gjøres i ingressen til forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften):
Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ar (direktiv 2001/81/EF).
Endringen trer i kraft straks.
I kapittel 17, § 17-1 gjøres følgende endringer:
I kapittel 7 vedlegg 3 første ledd tabellen skal vurderingstersklene for «Svevestøv (PM10)» lyde:
Svevestøv (PM10)35 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår.28 μg/m3(årsmiddel).25 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår.20 μg/m3(årsmiddel).
I kapittel 7 vedlegg 3 fjerde ledd skal tabellhodet lyde:
Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelKomponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)Komponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensingsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 20-8, § 23-2 til og med § 23-5, § 23-7 til og med § 23-13 oppheves.
§ 23-6 blir ny § 23-2 og skal lyde:
Kommuner kan fastsette andre krav for utslipp av kloakk eller gråvann enn det som følger av forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Adgangen er begrenset til skip som ikke er sertifisert for internasjonal fart og som enten har bruttotonnasje 400 eller mer, eller som er sertifisert til å føre mer enn 15 personer.
Strengere krav skal vurderes opp mot blant annet tilgjengeligheten av tilfredsstillende mottaksanlegg for kloakk.
En grundig vurdering av de miljømessige konsekvensene skal foretas før lempeligere krav kan vedtas.
Den enkelte kommune skal som ledd i utarbeidelsen av forskrift etter denne bestemmelsen ta kontakt med andre kommuner med sikte på samarbeid om felles løsninger for større områder for utslipp i vassdrag eller sjøområder innenfor 300 meter fra fastland og øyer.
Endringene trer i kraft 1. juli 2012.
Kapittel 38 skal lyde:
Fastsatt av Miljøverndepartementet 13. juli 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, § 52c, § 81 og § 85. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009).
§ 38-1.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009) om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 38-2.Akkreditering og registrering
Norsk Akkreditering (NA) er nasjonalt akkrediteringsorgan, jf. forordningens artikkel 28.
Brønnøysundregistrene er nasjonalt registreringsorgan, jf. forordningens artikkel 11, og krever også inn gebyr etter dette kapitlet, jf. forordningens artikkel 39.
§ 38-3.Logo
Norsk versjon av logoen, jf. forordningens vedlegg V, er: «Kontrollert miljøledelsessystem».
§ 38-4.Nasjonalt standardiseringsorgan
Nasjonalt standardiseringsorgan, jf. forordningens vedlegg II, er Standard Norge.
§ 38-5.Gebyr
Hver enkelt registreringsenhet, jf. forordningens artikkel 2, skal betale gebyr etter dette kapitlet.
For førstegangsregistrering av organisasjoner, jf. forordningens artikkel 4, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få miljøstyringsordningen og revisjonsprogrammet kontrollert, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 1e, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få en årlig ajourføring av informasjonen, herunder godkjenning av endringer, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 2e skal organisasjonen betale et gebyr på kr 3000.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Brønnøysundregistrenes kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Forfalt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 38-6.Klage
Vedtak truffet av Brønnøysundregistrene eller Norsk Akkreditering (NA) i medhold av dette kapittelet kan påklages til Miljøverndepartementet.
Se her for å lese engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
Se her for å lese uoffisiell norsk versjon av forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
I vedlegg 1 til kapittel 2 tilføyes følgende nederst i tabellen:Organiske tinnforbindelserTBT0,015TPHT0,015
Kapittel 40 skal lyde:
§ 40-1.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder for miljøskader eller overhengende fare for slike forårsaket av forurensende virksomhet.
Dette kapitlet omfatter ikke ansvar for skader forårsaket av uhell som faller inn under anvendelsesområdet for de angitte konvensjonene i vedlegg 1.
§ 40-2.Definisjoner
Medmiljøskademenes i dette kapitlet enhver skade forårsaket av forurensende virksomhetsom har betydelige negative virkninger på arter og habitater,som har betydelige negative virkninger på vannets økologiske, kjemiske og/eller kvantitative tilstand, og/eller økologiske potensial, som definert i vannforskriften, ellersom forårsaker en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt som følge av direkte eller indirekte innføring, i, på eller under jord, av stoffer, preparater, organismer eller mikroorganismer (overflate og grunnvann).
Den ansvarligeetter dette kapitlet tilsvarer begrepet den ansvarlige etter forurensningsloven § 7.
§ 40-3.Forurensningsmyndighet
Forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet er Miljødirektoratet, Fylkesmannen eller Kystverket i tråd med den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.
§ 40-4.Forholdet til forurensningsloven
Dette kapitlet medfører ingen begrensninger i de plikter som ellers følger av forurensningsloven eller vedtak truffet med hjemmel i loven.
§ 40-5.Forebyggende tiltak
Ved overhengende fare for miljøskade skal den ansvarlige gjennomføre tiltak i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven § 7 annet ledd.
Den ansvarlige skal varsle forurensningsmyndigheten i henhold til reglene fastsatt i forskrift om varsling av akutt forurensning mv.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak i henhold til forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene i denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.
§ 40-6.Avbøtende tiltak
Dersom det er inntrådt en miljøskade skal den ansvarlige straks varsle forurensningsmyndigheten, og skal umiddelbart gjennomføre tiltak i henhold til forurensningsloven § 7 annet ledd annen og tredje setning.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak etter forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene etter denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.
§ 40-7.Fastsettelse av avbøtende tiltak
Dersom ikke forurensningsmyndigheten har stilt krav om tiltak eller selv har gjennomført tiltak etter § 40-6, skal den ansvarlige legge fram en plan for forurensningsmyndigheten om avbøtende tiltak i samsvar med vedlegg 2.
Forurensningsmyndigheten fastsetter de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd etter at planen har vært på høring til berørte parter. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjelder så langt den rekker.
§ 40-8.Kostnadsansvar
Den ansvarlige skal bære kostnadene ved gjennomføring av forebyggende og avbøtende tiltak for miljøskade etter reglene i forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kreve sine utgifter refundert av den ansvarlige etter reglene i forurensningsloven § 74 og § 76.
Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg IV.Paris-konvensjonen av 29. juli 1960 nr. 1 om erstatningsansvar på atomenergiens område og tilleggskonvensjonen undertegnet i Brussel 31. januar 1963 nr. 1Wien-konvensjonen av 21. mai 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område.Konvensjon av 12. september 1997 om tilleggserstatning for atomskaderFellesprotokollen av 21. september 1988 nr. 1 i tilknytning til Wien- og Paris-konvensjonene om erstatningsansvar ved nukleære ulykkerBrussel-konvensjonen av 17. desember 1971 nr. 1 om erstatningsansvar ved sjøtransport av atomsubstans.
Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg II, men er ikke begrenset til vernede arter og habitater.
I dette vedlegg fastsettes en felles ramme som skal anvendes for at man skal kunne velge de mest hensiktsmessige tiltak for å sikre utbedring av miljøskader.
Miljøskader på vann, arter eller habitater utbedres ved at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand ved hjelp av primær, utfyllende eller kompenserende utbedring:«primær utbedring»: utbedringstiltak som fører de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand«utfyllende utbedring»: utbedringstiltak som treffes i forbindelse med naturressurser og/eller funksjoner for å kompensere for at primær utbedring ikke fører til full gjenoppretting av naturressursene eller funksjonene«kompenserende utbedring»: tiltak som treffes for å kompensere for midlertidige tap av naturressurser og/eller funksjoner som oppstår fra den dato skaden inntreffer til den primære utbedring har fått full virkning«midlertidige tap»: tap som skyldes at de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke kan oppfylle sine økologiske funksjoner eller utnyttes av andre naturressurser eller allmennheten før de primære eller utfyllende tiltakene har begynt å virke. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten. Dersom primær utbedring ikke fører til at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, vil det bli iverksatt utfyllende utbedring. Dessuten vil det bli iverksatt kompenserende utbedring for å kompensere for midlertidige tap.
Utbedring av miljøskader i form av skader på vann, arter eller habitater innebærer også at enhver betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt, fjernes.
Formålet med primær utbedring er å føre de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand.
Dersom de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, blir det iverksatt utfyllende utbedring. Formålet med utfyllende utbedring er å oppnå et lignende nivå for naturressurser og/eller funksjoner, eventuelt på et annet sted, som det som ville ha blitt oppnådd dersom det skadede stedet hadde blitt tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør det andre stedet være geografisk knyttet til det skadede stedet, samtidig som det tas hensyn til den berørte befolknings interesser.
Kompenserende utbedring skal iverksettes for å kompensere for midlertidig tap av naturressurser og funksjoner i påvente av gjenoppretting. Denne kompensasjonen består i ytterligere forbedringer av habitater, arter eller vann enten på det skadede stedet eller på et annet sted. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten.
Muligheten skal overveies for tiltak som direkte fører naturressursene og funksjonene tilbake til sin opprinnelige tilstand innen en kortere tidsfrist eller gjennom naturlig gjenoppretting.
Ved fastsettelse av omfanget av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak skal bruk av framgangsmåter som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner vurderes først. Etter disse framgangsmåtene skal tiltak som gir naturressurser og/eller funksjoner av samme type, kvalitet og mengde som de skadede, vurderes først. Dersom det ikke er mulig, skal det skaffes til veie andre naturressurser og/eller funksjoner. En kvalitetsreduksjon kan for eksempel kompenseres med en økt mengde utbedringstiltak.
Dersom det ikke er mulig å bruke framgangsmåtene som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner, skal det brukes alternative vurderingsmetoder. Vedkommende myndighet kan foreskrive metoden, for eksempel økonomisk vurdering, for å fastsette omfanget av nødvendige utfyllende eller kompenserende utbedringstiltak. Dersom det er mulig å verdivurdere tapte ressurser og/eller funksjoner, mens det ikke er mulig innen en rimelig tidsfrist eller til en rimelig kostnad å verdivurdere de naturressurser og/eller funksjoner som skal erstatte dem, kan vedkommende myndighet velge utbedringstiltak til en kostnad som tilsvarer den anslåtte økonomiske verdi av de tapte naturressursene og/eller funksjonene.
De utfyllende og kompenserende utbedringstiltakene bør utformes slik at de gir ytterligere naturressurser og/eller funksjoner som avspeiler tidspreferanser og tidsprofil for utbedringstiltakene. Jo lengre tid det tar før den opprinnelige tilstand nås, desto flere utbedringstiltak skal treffes (på ellers like vilkår).
De rimelige utbedringsalternativene bør vurderes med bruk av den beste tilgjengelige teknologi på grunnlag av følgende kriterier:virkningen av hvert alternativ på folkehelsen og offentlig sikkerhet,kostnaden ved å gjennomføre alternativet,sannsynligheten for at hvert alternativ skal lykkes,i hvilken utstrekning hvert alternativ bidrar til å forebygge framtidig skade og unngå ytterligere skade som følge av gjennomføringen av alternativet,i hvilken grad hvert alternativ gagner naturressursens og/eller funksjonens ulike komponenter,i hvilken grad hvert alternativ tar hensyn til relevante sosiale, økonomiske og kulturelle interesser og andre relevante faktorer som er særegne for stedet,hvor lang tid det vil ta før miljøskaden er gjenopprettet,i hvilken grad hvert alternativ fører til gjenoppretting av stedet der miljøskaden oppstod,den geografiske tilknytning til stedet der skaden oppstod.
Ved vurderingen av de ulike utbedringsalternativene som er fastsatt, kan det velges primære utbedringstiltak som ikke fullt ut fører vannet, artene eller habitatet som er skadet, tilbake til den opprinnelige tilstand, eller som gjenoppretter den langsommere. En slik beslutning kan tas bare dersom tapet av naturressursene og/eller funksjonene på det opprinnelige stedet som følge av beslutningen, kompenseres ved en styrking av de utfyllende og kompenserende tiltakene slik at det oppnås et lignende nivå som tidligere for naturressurser og/eller funksjoner. Det vil for eksempel være tilfelle dersom likeverdige naturressurser og/eller funksjoner kan skaffes til veie et annet sted til en lavere kostnad. Disse ytterligere utbedringstiltakene skal fastsettes i samsvar med reglene i avsnitt 1.2.2.
Uten at det berører reglene fastsatt i avsnitt 1.3.2, og i samsvar med artikkel 7 nr. 3, har vedkommende myndighet rett til å beslutte at det ikke skal treffes ytterligere utbedringstiltak dersomde utbedringstiltak som allerede er truffet, sikrer at det ikke lenger er betydelig risiko for at menneskers helse, vann, arter eller habitater påvirkes negativt, ogkostnaden ved de utbedringstiltak som bør treffes for å nå den opprinnelige tilstand eller lignende nivå, ikke vil stå i forhold til de miljøfordeler som skal oppnås.
De nødvendige tiltak skal treffes for minst å sikre at de relevante forurensende stoffer fjernes, kontrolleres, innesluttes eller begrenses slik at forurenset jord, idet det tas hensyn til dens nåværende bruk eller den framtidige bruk som var godkjent på tidspunktet for skaden, ikke lenger utgjør en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt. Vurderingen av om slike risikoer foreligger skal foretas ved hjelp av framgangsmåter for risikovurdering der det tas hensyn til jordens egenskaper og funksjon samt de skadelige stoffenes, preparatenes, organismenes eller mikroorganismenes art og konsentrasjon, den risiko de innebærer og muligheten for at de spres. Bruken skal bestemmes på grunnlag av regler for arealbruk eller eventuelt andre relevante regler som gjelder på det tidspunkt skaden oppstår.
Dersom bruken av jorden endres, skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at menneskers helse påvirkes negativt.
Dersom det ikke finnes regler for arealbruk eller andre relevante regler, skal arten av det berørte området der skaden oppstod, være avgjørende for bruken av det berørte området, samtidig som det tas hensyn til områdets forventede utvikling,
Muligheten for naturlig gjenoppbygging, dvs. et alternativ uten direkte menneskelige inngrep i gjenoppbyggingsprosessen, skal overveies.
Nytt kapittel 18 skal lyde:
§ 18-1.Formål
Dette kapitlet har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning som følger av lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall.
§ 18-2.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder landbasert lagring og tilknyttede aktiviteter av farlige kjemikalier og farlig avfall, som kan medføre fare for forurensning. Kapitlet gjelder bare når slik lagring skjer på tank og som ledd i næringsvirksomhet. Kapitlet gjelder for tanker for petroleumsprodukter på mer enn 10 m3. For andre farlige kjemikalier og farlig avfall gjelder kapitlet for tanker over 2 m3. Kapitlet gjelder også rørledninger og annet utstyr tilknyttet lagringstankene.
Kapitlet gjelder ikke nedgravde tanker eller tanker brukt i midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.
§ 18-3.Definisjoner
1.Farlige kjemikalier– stoffer og stoffblandinger som er:klassifisert i henhold til kapittel II i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. CLP-forskriften 16. juni 2012 nr. 622persistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB) i henhold til kriteriene fastsatt i REACH-forordningen vedlegg XIII jf. REACH-forskriften av 30. mai 2008 nr. 516, samt ikke gassformige stoffblandinger som inneholder minst et av disse stoffene i en enkeltkonsentrasjon på ≥0,1 vektprosent.
2.Farlig avfall– avfall definert som farlig i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-4.
§ 18-4.Miljørisiko
Den som er ansvarlig for lagringen og tilknyttede aktiviteter, skal sørge for at miljørisikoen forbundet med lagringen av farlige kjemikalier og farlig avfall analyseres.
Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved tanklagringen i virksomheten, så som tanker, tilknyttet utstyr, installasjoner, aktiviteter/operasjoner og eventuelle eksterne påvirkninger, som kan medføre fare for forurensning til vann, grunn og luft. Miljørisikoanalysen skal også omfatte en vurdering av sårbarheten til miljøet som kan bli berørt av forurensning fra tanklagringen. Den ansvarlige for lagringen skal sørge for at det settes akseptkriterier for hva som er forsvarlig miljørisiko og både sannsynlighet og konsekvens for miljøet skal vurderes og vektlegges. Miljørisikoen som er avdekket i miljørisikoanalysen skal deretter vurderes opp mot disse akseptkriteriene. Miljørisikovurderingen skal evalueres minst en gang i året og om nødvendig oppdateres. Ved endrede lagringsforhold eller andre endringer som kan påvirke miljørisiko, skal miljørisikoanalysen revideres.
§ 18-5.Generelle tiltak
Den ansvarlige for lagringen skal sørge for å etablere og vedlikeholde de risikoreduserende tiltak som er nødvendige for å holde miljørisikoen innenfor de fastlagte akseptkriteriene. Dersom miljørisikoanalysen avdekker fare for uhell med svært store konsekvenser, skal tiltak for å redusere denne risikoen vurderes særskilt.
§ 18-6.Forebyggende tiltak
Uavhengig av hvilke tiltak som følger av miljørisikovurderingen, skal den ansvarlige for lagringen sørge for å iverksette følgende tiltak:KompetansePersoner som deltar under planlegging, bygging, drift, inspeksjon, vedlikehold, beredskap, nedleggelse eller andre operasjoner knyttet til tanker for farlige kjemikalier og farlig avfall, skal ha relevant kompetanse.Tankanleggets konstruksjonTankanlegget skal være egnet for formålet slik at faren for forurensning minimaliseres. Blant annet skal materialvalg, valg av plassering, sikringstiltak og dimensjonering med videre være slik innrettet at faren for forurensning minimaliseres.BarriererTankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon.Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum.For tank som etableres eller flyttes etter 1. januar 2014, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen. For tank etablert før dette tidspunktet, kan oppsamlingsarrangementet tilpasses uten at tanken flyttes.Teknisk tilstand og vedlikeholdTankanlegget og de tekniske barrierene skal til enhver tid ha en tilfredsstillende tilstand for å forebygge forurensning. Det skal utarbeides kriterier for hva som regnes som tilfredsstillende teknisk tilstand.For å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, skal det etableres og gjennomføres et forebyggende vedlikeholdsprogram for utstyr som kan påvirke fare for forurensning.Rutiner for drift av tankanleggetBasert på miljørisikovurderingen skal nødvendige rutiner og prosedyrer etableres og vedlikeholdes for å hindre forurensning ved normal drift og forutsigbare variasjoner i driften av tankanlegget. Det skal påses at rutinene følges.OvervåkingEtablere de rutiner og tekniske overvåkingssystemer som er nødvendige for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning. Rutinene og overvåkingssystemene skal omfatte aktiviteter som lasting, lossing, overfylling og andre aktiviteter tilknyttet tankene, og perioder uten slike aktiviteter.Merking av tanker/rørTanker og rør skal merkes med innhold og annen relevant informasjon på godt synlige steder. Merkingen skal være tydelig og lett forståelig både for personell som arbeider i bedriften og for eksternt beredskapspersonell.LageroversiktEtablere en oppdatert oversikt over tanker og deres innhold. Oversikten skal være lett tilgjengelig, også i en beredskapssituasjon.Uautorisert adgangTankene skal sikres mot at uvedkommende kan forårsake forurensning fra disse.
§ 18-7.Beredskap
På bakgrunn av miljørisikovurderingen og de forebyggende tiltakene, skal den ansvarlige for lagringen utarbeide en analyse av beredskapsbehovet.
På bakgrunn av beredskapsanalysen, skal den ansvarlige etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapsplanen skal gi en beskrivelse av beredskapen, herunder organisering, innsatsplaner, personell og deres kompetanse, opplæring samt type og mengde materiell. Bedriftens beredskap skal utprøves/testes minst en gang hvert år.
§ 18-8.Dokumentasjon
Den ansvarlige for lagringen skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i dette kapitlet er oppfylt.
§ 18-9.Tillatelse
Når særlige forhold som kan påvirke miljørisiko tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at virksomheter som omfattes av dette kapitlet, skal ha tillatelse etter forurensningslovens § 11.
§ 18-10.Forurensningsmyndighet
Miljødirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet i virksomheter som fylkesmannen har fått delegert myndighet til å gi tillatelser til etter forurensningsloven § 11, og i virksomheter som er regulert av forskrifter i medhold av forurensningsloven § 9 hvor fylkesmannen er tilsynsmyndighet.
§ 18-11.Overgangsregler
For tank etablert før 1. januar 2014, gjelder § 18-6 bokstav c) andre og tredje ledd først fra 1. januar 2019. Dersom tanken flyttes før 1. januar 2019 gjelder § 18-6 bokstav c) andre og tredje ledd fra flyttingen er gjennomført.
Krav i tillatelse etter forurensningsloven § 11 fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil de blir opphevet eller endret.
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr115 800Sats 2kr83 000Sats 3kr53 600Sats 4kr20 600
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr47 500Sats 2kr22 400Sats 3kr5 500
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr20 700Risikoklasse 2kr15 600Risikoklasse 3kr12 000Risikoklasse 4kr4 600
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr20 100Sats 2kr15 200Sats 3kr11 600Sats 4kr4 500Sats 5kr2 200
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr219 100Sats 2kr139 800Sats 3kr83 100Sats 4kr46 200
I kapittel 9 vedlegg II A, tabellen under romertall I, punkt 17, skal teksten i kolonnen for særlige bestemmelser lyde:
Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere.
I kapittel 9 vedlegg II A, tabellen under romertall I, punkt 18, skal teksten i kolonnen for særlige bestemmelser lyde:
1 Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150.2 Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere.
I kapittel 9 vedlegg II A, tabellen under romertall I, punkt 20, skal teksten i kolonnen for særlige bestemmelser lyde:
1 Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150.2 Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere.
Kapittel 9 vedlegg II B skal lyde:
Vedlegg II B. Program for utslippsmål
1.Prinsipper
Formålet med program for utslippsmål er å tilby den driftsansvarlige muligheten til med andre midler å oppnå et utslipp tilsvarende det han ville ha oppnådd ved å overholde grenseverdiene for utslipp. For dette formål kan den driftsansvarlige benytte et hvilket som helst program som er særskilt utformet for hans anlegg, forutsatt at sluttresultatet er en tilsvarende utslippsreduksjon.
2.PraksisNedenstående program kan anvendes i virksomhet som går ut på å påføre overflatebelegg, lakker, klebemidler eller trykkfarger på en overflate. I tilfeller der metoden ikke passer, kan vedkommende myndighet gi den driftsansvarlige tillatelse til å benytte enhver annen metode som etter dens oppfatning oppfyller de prinsippene som er skissert i dette vedlegg. I den forbindelse skal det tas hensyn til følgende forhold:Dersom erstatningsstoffer med lavt eller ikke noe innhold av løsemidler fremdeles er under utvikling, må den driftsansvarlige gis en tidsfrist for å gjennomføre sine planer for å overholde utslippsmålet.Referansepunktet for utslippsreduksjonen bør så vidt mulig svare til de utslipp som ville ha vært resultatet dersom det ikke var blitt truffet noen form for reduksjonstiltak.Følgende reduksjonsprogram skal gjelde for anlegg der det kan forutsettes et konstant innhold av tørrstoff i produktet, og dette innholdet kan brukes til å definere referansepunktet for utslippsreduksjonen.
De årlige referanseutslippene beregnes på følgende måte:Den totale masse tørrstoff i det årlige forbruk av overflatebelegg og/eller trykkfarge, lakk og klebemiddel bestemmes. Tørrstoff er samtlige materialer i overflatebelegg, trykkfarger, lakker og klebemidler som har fast form når vann eller flyktige organiske forbindelser har fordampet.De årlige referanseutslippene beregnes ved å multiplisere den utregnede masse i bokstav a) med den relevante faktor i følgende tabell. Vedkommende myndighet kan justere disse faktorene for anlegg der tørrstoffene brukes på en mer effektiv måte.VirksomhetMultiplikasjonsfaktor brukt i forbindelse med nr. ii) bokstav b)Dyptrykk, fleksografi, laminering og lakkering i forbindelse med trykking, overflatebehandling av tre, tekstiler, stoffer, folie eller papir; påføring av klebemidler4Båndlakkering, lakkering og omlakkering av kjøretøyer3Belegging som innebærer produktkontakt med matvarer, belegging i luft- og romfartsindustrien2,33Annen belegging og rotasjonsserigrafi1,5Utslippsmålet er lik det årlige referanseutslippet multiplisert med en prosentsats som er lik:(grenseverdien for diffuse utslipp + 15) for anlegg under nr. 6 og de laveste terskelområdene i nr. 8 og 10 i vedlegg II A til dette kapitlet,(grenseverdien for diffuse utslipp + 5) for alle andre anlegg.Grenseverdiene anses overholdt når det faktiske utslippet av løsemidler, bestemt ved løsemiddelbalansen, er lik eller lavere enn utslippsmålet.Programmet for utslippsmål kan for eksempel omfatte et eller flere av følgende tiltak:reduksjon av løsemiddelinnhold i de produkter og blandinger som brukes til aktivitetenøkt effektivitet i bruk av tørrstoff i de produkter og blandinger som brukes til aktivitetenøkt gjenvinning og gjenbruk av organiske løsemidlerrensing av organiske løsemidler.
Kapittel 9 vedlegg III punkt 3 skal lyde:
3.Definisjoner
Følgende definisjoner angir en ramme for utarbeidelsen av massebalansen.
Organiske løsemidler som går inn i produksjonen (I):Mengden av organiske løsemidler, i ren tilstand eller i innkjøpte stoffblandinger, som brukes som tilførsel i prosessen i det tidsrom massebalansen beregnes over.Mengden av organiske løsemidler, i ren tilstand eller i stoffblandinger som gjenvinnes og gjenbrukes som løsemiddeltilførsel i prosessen (gjenvunnet løsemiddel medregnes hver gang det brukes i utførelsen av virksomheten).
Organiske løsemidler som går ut av produksjonen (O):Punktutslipp.Tap av organiske løsemidler i vann, idet det om nødvendig ved beregningen fastsatt i O5 tas hensyn til behandlingen av spillvann.Mengden av organiske løsemidler som er igjen i form av urenheter eller restmengder i produktene som prosessen resulterer i.Uoppfangede utslipp av organiske løsemidler til luft, herunder alminnelig ventilasjon av rom der luften slippes ut til miljøet gjennom vinduer, dører, ventilasjonsåpninger og lignende åpninger.Tap av organiske løsemidler og/eller organiske forbindelser på grunn av kjemiske eller fysiske reaksjoner (herunder løsemidler og forbindelser som destrueres f.eks. ved forbrenning eller annen behandling av punktutslipp eller spillvann, eller som fanges opp, f.eks. ved adsorpsjon, med mindre de medregnes under O6, O7 eller O8).Organiske løsemidler i innsamlet avfall.Organiske løsemidler, eller organiske løsemidler i stoffblandinger, som selges eller er beregnet på å selges som produkt med kommersiell verdi.Organiske løsemidler i stoffblandinger, gjenvunnet for gjenbruk, men ikke som tilførsel i prosessen, med mindre de medregnes under O7.Organiske løsemidler som slippes ut på annen måte.
Kapittel 36 vedlegg III skal lyde:
Vedlegg III. De viktigste forurensende stoffene som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av utslippsgrenseverdier
LuftSvoveldioksid og andre svovelforbindelserNitrogenoksider og andre nitrogenforbindelserKarbonmonoksidFlyktige organiske forbindelserMetaller og deres forbindelserStøvAsbest (svevestøv og fibrer)Klor og klorforbindelserFluor og fluorforbindelserArsen og arsenforbindelserCyaniderStoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres gjennom luftPolyklorerte dibenzodioksiner og polyklorerte dibenzofuraner.
VannOrganiske halogenforbindelser og stoffer som kan danne slike forbindelser i akvatisk miljøOrganiske fosforforbindelserOrganiske tinnforbindelserStoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper i eller gjennom vannPersistente hydrokarboner og persistente, bioakkumulerbare giftige organiske stofferCyaniderMetaller og metallforbindelserArsen og arsenforbindelserBiocider og plantevernmidlerSuspenderte faste stofferStoffer som bidrar til eutrofiering (særlig nitrater og fosfater)Stoffer som har negativ innvirkning på oksygenbalansen (og som kan måles med parametere som BOF, KOF osv.).
Kapittel 40 vedlegg 2 punkt 2 skal lyde:
De nødvendige tiltak skal treffes for minst å sikre at de relevante forurensende stoffer fjernes, kontrolleres, innesluttes eller begrenses slik at forurenset jord, idet det tas hensyn til dens nåværende bruk eller den framtidige bruk som var godkjent på tidspunktet for skaden, ikke lenger utgjør en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt. Vurderingen av om slike risikoer foreligger skal foretas ved hjelp av framgangsmåter for risikovurdering der det tas hensyn til jordens egenskaper og funksjon samt de skadelige stoffenes, stoffblandingenes, organismenes eller mikroorganismenes art og konsentrasjon, den risiko de innebærer og muligheten for at de spres. Bruken skal bestemmes på grunnlag av regler for arealbruk eller eventuelt andre relevante regler som gjelder på det tidspunkt skaden oppstår.
Dersom bruken av jorden endres, skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at menneskers helse påvirkes negativt.
Dersom det ikke finnes regler for arealbruk eller andre relevante regler, skal arten av det berørte området der skaden oppstod, være avgjørende for bruken av det berørte området, samtidig som det tas hensyn til områdets forventede utvikling,
Muligheten for naturlig gjenoppbygging, dvs. et alternativ uten direkte menneskelige inngrep i gjenoppbyggingsprosessen, skal overveies.
Ny del 7A, kapittel 35 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 74. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21at (direktiv 2009/31/EF) om geologisk lagring av CO2og om endringer i direktiv 85/337/EØF, 2000/60/EF, 2001/80/EF, 2004/35/EF, 2006/12/EF, 2008/1/EF og forordning (EF) nr. 1013/2006.
§ 35-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å gi en rettslig ramme for en miljøsikker geologisk lagring av CO2som et tiltak for å motvirke klimaendringer.
§ 35-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder geologisk lagring av CO2. Bestemmelsene gjelder likevel ikke lagring av CO2som ledd i forskning, utvikling eller utprøving av nye produkter og prosesser med en samlet påtenkt lagringsvolum under 100 000 tonn.
§ 35-3.Definisjoner
I dette kapittel menes med:geologisk lagring av CO2:injeksjon etterfulgt av lagring av CO2-strømmer i underjordiske eller undersjøiske geologiske formasjonergeologisk formasjon:en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller litostratigrafiske underinndelingerlagringslokalitet:et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO2og tilhørende overflate- og injeksjonsinstallasjonerlagringskompleks:lagringslokalitet og de geologiske omgivelser som kan ha betydning for sikkerheten ved lagringenvannsøyle:den kontinuerlige vertikale vannmengde fra overflaten til bunnsedimentene i en vannmassehydraulisk enhet:et hydraulisk forbundet porevolum hvor trykkommunikasjon kan måles teknisk, og som er omgitt av strømningsbarrierer (forkastninger eller litologiske grenser). En hydraulisk enhet kan være ett reservoar eller bestå av flere reservoarer og den omgivende bergartenCO2-strøm:massestrømmen av CO2og eventuelle tilfeldig medfølgende stoffer fra CO2-fangstprosessermigrasjon:bevegelse av CO2i lagringskompleksetlekkasje:frigjøring av CO2fra lagringskompleksetvesentlig endring:en endring ikke omhandlet i lagringstillatelsen og som kan ha betydning for miljøet eller menneskers helsevesentlig uregelmessighet:en uregelmessighet i injeksjons- eller lagringsoperasjonen eller i selve lagringskompleksets tilstand som innebærer en fare for lekkasje eller en risiko for miljøet eller menneskers helsevesentlig risiko:en risiko for skade på miljøet eller menneskers helse som ikke kan overses uten at formålet om miljøsikker geologisk lagring av CO2kommer i fare. I vurderingen av om det foreligger en vesentlig risiko er det nødvendig å ta hensyn til både sannsynligheten for at skade inntreffer og det omfanget skaden vil få dersom den inntrefferoperatør:den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige driften av virksomheten.
§ 35-4.Krav om tillatelse
Den som skal injisere og lagre CO2i geologiske formasjoner, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet.
Før tillatelse gis skal ESA få anledning til å uttale seg. Dette skjer ved at Miljødirektoratet sender søknad om tillatelse jf. § 35-5 til ESA senest en måned etter mottakelse. Finner Miljødirektoratet at vilkårene for tillatelse er oppfylt, skal den sende utkast til tillatelse til ESA som innen fire måneder kan gi en uttalelse.
Tillatelse kan bare gis dersom følgende betingelser er oppfylt:alle relevante krav i dette kapittel er oppfyltden geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitetden omsøkte virksomheten innebærer ikke noen vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav loperatøren er finansielt solid og pålitelig og operatøren og personalet har nødvendig faglig og teknisk kompetansepotensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at lokalitetene på samme tid kan oppfylle kravene i dette kapittel.
Tillatelse skal ikke gis til lagring i vannsøylen.
§ 35-5.Søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger:den potensielle operatørs navn og adressedokumentasjon for den potensielle operatørs tekniske kompetansekarakteristikk av lagringslokaliteten og -komplekset og en vurdering av den forventede sikkerhet ved lagringen i samsvar med kriteriene i vedlegg Iden totale mengde CO2som skal injiseres og lagres, forventede kilder og transportmetoder, CO2-strømmenes sammensetning, injeksjonsrater og -trykk samt injeksjonsanleggenes beliggenhetbeskrivelse av tiltak for å forebygge vesentlige uregelmessigheterforslag til overvåkingsplan i samsvar med kravene i § 35-9, jf. vedlegg IIforslag til plan for utbedrende tiltak ved uregelmessigheterforslag til foreløpig plan for etterdrift i samsvar med kravene i vedlegg IIkonsekvensutredning for tiltaketdokumentasjon for at den finansielle sikkerhetsstillelse etter § 35-15 vil være gyldig og effektiv innen injeksjonen starterprogram for beregning og måling av virksomhetens kvotepliktige utslipp i samsvar med krav i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser § 2-1.
§ 35-6.Tillatelsens innhold
Tillatelsen skal minst inneholde:operatørens navn og adresselagringslokalitetens og lagringskompleksets nøyaktige beliggenhet og avgrensning samt informasjon om den hydrauliske enhetkrav til lagringsoperasjonen, den totale mengde CO2som kan lagres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og -trykkkrav til CO2-strømmens sammensetning og til prosedyren for mottakelse av CO2,jf. § 35-11, og om nødvendig ytterligere krav til injeksjon og lagring for å forebygge vesentlige uregelmessigheterden godkjente overvåkingsplan, krav til gjennomføring av planen, krav om oppdatering av planen, jf. § 35-9, og krav til rapportering, jf. § 35-10krav om å underrette Miljødirektoratet ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, den godkjente plan for utbedrende tiltak og krav om å gjennomføre denne ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, jf. § 35-12betingelser for nedlukking og den godkjente foreløpige etterdriftsplan som er omhandlet i § 35-13bestemmelser om endringer, revurdering, oppdatering og tilbaketrekning av tillatelsen, jf. § 35-7krav om opprettelse og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende, jf. § 35-15.
§ 35-7.Omgjøring av tillatelse
Operatøren skal gi melding til Miljødirektoratet om planlagte endringer i driften av lagringslokaliteten, herunder også ved endring av operatør.
Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å omgjøre eller kalle tilbake tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18 fem år etter tillatelsen ble gitt og deretter minst hvert tiende år. Miljødirektoratet skal alltid vurdere om det er behov for å omgjøre tillatelsen i følgende tilfeller:Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at det har forekommet eller er fare for vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje,Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at kravene i tillatelsen ikke overholdes ellerny vitenskapelig kunnskap eller teknologiske fremskritt indikerer at det er nødvendig å omgjøre tillatelsen.
Dersom tillatelsen kalles tilbake skal Miljødirektoratet enten utstede en ny tillatelse eller lukke lagringslokaliteten, jf. § 35-13 første ledd bokstav c.
Inntil utstedelse av en ny tillatelse, overtar staten midlertidig alle juridiske forpliktelser vedrørende mottakelseskriterier, overvåking, utbedrende tiltak og innlevering av kvoter i henhold til klimakvoteloven. Staten inndriver eventuelle omkostninger hos den tidligere operatør gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15. Ved nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav c, kommer § 35-13 fjerde ledd til anvendelse.
§ 35-8.Vilkår og prosedyre for mottakelse av CO2-strømmer
Operatøren kan kun injisere og lagre CO2-strømmer som i all hovedsak består av CO2. Avfall eller andre stoffer kan ikke tilsettes CO2-strømmen for fjerning ved deponering. En CO2-strøm kan imidlertid inneholde tilfeldig medfølgende stoffer fra kilden, fangst- eller injiseringsprosessen og sporingsstoffer tilsatt for overvåking av CO2-migrasjon.
Konsentrasjonen av alle tilfeldig medfølgende og tilsatte stoffer skal være under et nivå som kan:skade lagringslokalitetens eller den tilhørende transportinfrastrukturs integritet ellerinnebære en vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav l.
Operatøren må sørge for at CO2-strømmens sammensetning og innhold av korrosive stoffer analyseres og at det gjennomføres en risikovurdering som viser om forurensningsnivået er i samsvar med kravene i første ledd.
Operatøren skal føre et register over mottatte og injiserte CO2-strømmer med angivelse av mengde og karakteristikk, herunder strømmenes sammensetning.
§ 35-9.Overvåking
Operatøren skal overvåke injeksjonsanleggene, lagringskomplekset, inklusive CO2-utbredelsen der det er mulig, og, om relevant, omgivelsene rundt for å:sammenligne den faktiske og modellerte oppførsel av formasjonsvannet og CO2identifisere vesentlige uregelmessigheteridentifisere migrasjon av CO2identifisere lekkasje av CO2fra lagringskomplekset og utslipp av CO2til vannsøylen eller atmosfærenidentifisere vesentlige negative virkninger for miljøet rundt, spesielt for drikkevann, befolkningen eller brukerne av den omliggende biosfærevurdere effektiviteten av utbedrende tiltak truffet i medhold av § 35-12oppdatere vurderingen av lagringskompleksets sikkerhet og integritet på kort og lang sikt, herunder om den lagrede CO2vil forbli fullstendig og permanent innesluttet.
Overvåkingen foretas på grunnlag av en overvåkingsplan, utarbeidet av operatøren etter kravene i vedlegg II samt de nærmere bestemmelsene om beregning og måling i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften), forelagt for og godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 35-5 første ledd bokstav f og § 35-6 første ledd bokstav e.
Planen skal oppdateres etter kravene i vedlegg II og under alle omstendigheter hvert femte år for å ta hensyn til endringer i den vurderte fare for lekkasje og risiko for miljøet og menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap og forbedringer innenfor best tilgjengelig teknologi. Oppdaterte planer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse.
§ 35-10.Rapportering fra operatøren
Operatøren skal minst en gang årlig rapportere til Miljødirektoratet om:alle de i rapporteringsperioden innhentede resultater av overvåkingen etter § 35-9, herunder opplysninger om den anvendte overvåkingsteknologiopplysninger om CO2-strømmer som er mottatt og injisert i rapporteringsperioden og registrert i samsvar med § 35-8 siste ledd med angivelse av mengde, karakteristikk og sammensetningdokumentasjon på etablering og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse i samsvar med § 35-15 og § 35-6 første ledd bokstav iopplysninger som er relevante for å vurdere om operatøren overholder vilkårene i tillatelsen og for bedre kjennskap til atferden til CO2i lagringslokaliteten.
§ 35-11.Tilsyn
Miljødirektoratet skal føre tilsyn minst en gang i året inntil tre år etter nedlukking og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten. Ved tilsynet skal Miljødirektoratet undersøke relevante injeksjons- og overvåkingsanlegg samt alle relevante virkninger av lagringskomplekset på miljøet og menneskes helse.
Ikke-rutinemessig tilsyn skal også gjennomføres dersom Miljødirektoratet har fått varsel om eller kjennskap til lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter, jf. § 35-12 første ledd eller rapportene etter § 35-10 viser at vilkårene for tillatelse ikke overholdes.
Etter hvert tilsyn skal Miljødirektoratet utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt dette kapitlets bestemmelser er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.
§ 35-12.Tiltak i tilfelle vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje
Operatøren skal ved vesentlige uregelmessigheter straks underrette Miljødirektoratet og treffe de nødvendige utbedrende tiltak.
Hvis operatøren ikke gjennomfører de nødvendige utbedrende tiltak, skal Miljødirektoratet selv gjennomføre de nødvendige tiltak og inndrive utgiftene hos operatøren gjennom innløsning av den stilte finansielle sikkerhet, jf. § 35-15.
§ 35-13.Forpliktelser i forbindelse med nedlukking og etterdrift
En lagringslokalitet skal nedlukkes dersom:tillatelsens betingelser for nedlukking er oppfyltKongen samtykker i nedstengning på grunnlag av søknad fra operatøren,Miljødirektoratet pålegger nedlukking etter tilbakekall av tillatelse, jf. § 35-7.
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav a eller b og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten i samsvar med § 35-14 første og andre ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåking, rapportering og utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Videre er operatøren ansvarlig for overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene klimakvoteloven § 12. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene.
Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren ut fra den beste praksis på området og i overensstemmelse med kravene i vedlegg II. Før nedlukkingen av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a eller b, skal den foreløpige etterdriftsplanen som inngår i tillatelsen etter § 35-6 om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse som den endelige etterdriftsplan.
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav c, er staten ansvarlig for overvåking og utbedrende tiltak etter bestemmelsene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven § 12.
Etterdriftskravene oppfylles av staten på grunnlag av den foreløpige etterdriftsplan, som inngår i tillatelsen etter § 35-6, og som om nødvendig oppdateres.
Staten inndriver omkostningen i forbindelse med de i fjerde ledd nevnte tiltak hos operatøren gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15.
§ 35-14.Ansvarsoverdragelse
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav a eller b, kan operatøren kreve at alle forpliktelser vedrørende overvåking og utbedrende tiltak i henhold til kravene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven, overføres til staten. Olje- og energidepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om hvilke vilkår som må være oppfylt for at ansvarsoverdragelse kan finne sted.
§ 35-15.Finansiell sikkerhetsstillelse
Ved søknad om tillatelse skal den potensielle operatør på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av dette kapittel, herunder bestemmelsene om nedlukkingsprosedyrer og etterdrift og eventuelle forpliktelser etter klimakvoteloven, kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetsstillelse.
Den finansielle sikkerhetsstillelsen tilpasses med jevne mellomrom for å ta hensyn til endringer i fare for lekkasje og antatte omkostninger.
Når en lagringslokalitet lukkes ned etter § 35-13 første ledd bokstav a eller b, skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til ansvaret for lagringslokaliteten er overdratt til staten etter § 35-14. Når en tillatelse kalles tilbake skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til en ny tillatelse er gitt eller lagringslokaliteten er lukket ned og staten har fått inndrevet sine omkostninger i samsvar med § 35-13 sjette ledd.
§ 35-16.Overgangsbestemmelser for eksisterende lagringslokaliteter (art. 39)
Senest 1. januar 2016 skal lagringslokaliteter som var i bruk da bestemmelsene i dette kapitlet trådte i kraft, drives i samsvar med kravene i dette kapittel. Dette innebærer at eksisterende lagringslokaliteter med tillatelse etter forurensingsloven § 11 må søke om å få sine tillatelser endret innen denne dato.
Karakterisering og vurdering av lagringslokalitet iht. § 35-5 skal gjennomføres i tre trinn, og i samsvar med best praksis på tidspunktet vurderingen foretas og i henhold til kriterier angitt i dette vedlegg. Miljødirektoratet kan tillate avvik fra ett eller flere av disse kriteriene dersom operatøren har demonstrert at omfanget av karakteriseringen og vurderingen er tilstrekkelig til at utfallet av beslutninger som skal foretas iht. § 35-5 ikke påvirkes.
Tilstrekkelig mengde data skal være samlet inn til å konstruere en volumetrisk tre-dimensjonal (3-D) modell for lagringslokaliteten og lagringskomplekset, inkludert takbergarten og nærliggende områder inkludert hydraulisk sammenhengende områder.
Disse data skal dekke minst de følgende iboende karakteristikker av lagringskomplekset:Geologi og geofysikkHydrogeologi (særlig forekomst av grunnvann som kan være drikkevannsressurs)Reservoarberegninger (inkludert volumetriske beregninger av porevolum for CO2-injeksjon og maksimal lagringskapasitetGeokjemi (oppløsningshastighet, mineraliseringshastighet)Geomekanikk (permeabilitet, oppsprekkingstrykk)SeismisitetNærvær og tilstand av naturlige og menneskeskapte strømningsveier inkludert brønner og borehull som kan danne lekkasjeveier.
Følgende karakteristikker av lagringskompleksets omgivelser skal være dokumentert:Områder som omgir lagringskomplekset som kan bli påvirket av lagringen av CO2på lagringslokalitetenBefolkningsmengde og boområder i regionen som ligger over lagringslokalitetenNærhet til verdifulle naturressurser, drikkevann og hydrokarbonerAktiviteter rundt lagringskomplekset og mulige interaksjoner med disse aktivitetene (f.eks. utforskning, produksjon og lagring av hydrokarboner, geotermisk bruk av akviferene og bruk av undergrunnsvannreservoarer)Nærhet til den potensielle CO2-kilden eller CO2-kildene (inkludert estimater av den totale mengde CO2som er økonomisk tilgjengelig for lagring) og egnet transportnettverk.
Ved å bruke data samlet inn i trinn 1 skal det ved hjelp av reservoarsimuleringsverktøy etableres en tredimensjonal geologisk modell, eller et sett av slike modeller, av det potensielle lagringskomplekset inkludert takbergarten og de hydraulisk sammenhengende områdene og væsker.
Den statiske geologiske modellen eller modellene skal karakterisere komplekset med hensyn til:Geologisk struktur av den fysiske fellenGeomekaniske, geokjemiske og strømningsegenskaper av reservoarets overliggende lag (takbergart, forseglinger, porøse og permeable lag og omkringliggende formasjoner)Karakterisering av sprekker og forkastninger og nærvær av menneskeskapte strømningsveierLagringkompleksets areal og vertikale utstrekningPorevolum (inkludert fordeling av porøsitet)Opprinnelig væskefordelingAndre relevante karakteristikker.
Usikkerheten forbundet med hver av parametrene som er brukt til å bygge modellen skal være vurdert ved å utvikle en rekke scenarier for hver parameter og beregne tilhørende konfidensgrenser. Enhver usikkerhet forbundet med modellen i seg selv skal også vurderes.
Karakteriseringene og vurderingene skal være basert på dynamiske modeller som omfatter tidssimuleringer av CO2-injeksjoner i lagringslokaliteten ved å bruke tredimensjonal geologisk regnemodell som er etablert for lagringskomplekset iht. trinn 2.
Trinn 3.1 Karakterisering av dynamiske forhold i lagringslokaliteten
Som et minimum skal følgende faktorer vurderes:Mulige injeksjonsrater og CO2-strømmens egenskaperEffekten av koplede prosessmodelleringer (dvs. hvordan forskjellige enkeltvise effekter i regnemodellen virker sammen)Reaktive prosesser (dvs. hvordan reaksjoner mellom injisert CO2og de tilstedeværende komponentene (substansene) gir tilbakekopling i modellen)Reservoarimuleringsmodellen som er benyttet (flere simuleringer kan være påkrevd for å validere visse funn)Kort- og langtidssimuleringer (for å etablere CO2skjebne og utvikling over årtier og årtusener inkludert oppløsningshastighet av CO2i vann)
Den dynamiske modellen skal gi innsikt i:Trykk og temperatur i lagringsformasjonen som en funksjon av injeksjonshastighet og akkumulert injisert mengde over tidAreal og vertikal utbredelse av CO2over tidCO2-strømmen i reservoaret inkludert fasene den opptrer iCO2-fellemekanismer og -hastigheter (inkludert overfyllingspunktet) og laterale og vertikale forseglingerSekundære innesluttingssystemer for hele lagringskompleksetLagringskapasitet og trykkgradienter for lagringslokalitetenRisiko for sprekkdannelser i lagringsformasjonen og takbergartenRisiko for CO2inntrengning i takbergartenRisiko for lekkasje fra lagringslokaliteten (f.eks. gjennom forlatte eller utilstrekkelig forseglede brønner);Migrasjonsshastighet (i ikke-innelukkede reservoarer)SprekkforseglinghastighetForandringer i formasjonens væskekjemi og påfølgende reaksjoner (f.eks. pH-endringer, mineraldannelse) og inkludering av modellering av reaksjoner for å vurdere konsekvenseneErstatning av formasjonsvæskerØkt seismisitet og overflateheving
Trinn 3.2 Følsomhetskarakteristikk
Flere simuleringer skal utføres for å identifisere følsomhet av vurderingene av valgte forutsetninger for særskilte parametre. Simuleringene skal baseres på ulike parametre i den geologiske modellen (e), og skiftende hastighetsfunksjoner og forutsetninger i den dynamiske modelleringen. Enhver vesentlig følsomhet skal tas i betraktning i risikovurderingen.
Trinn 3.3 Risikovurdering
Risikovurderingen skal omfatte, blant annet, følgende:
3.3.1 Farekarakteristikk
Farekarakteristikk skal gjennomføres ved karakterisering av potensialet for lekkasje fra lagringskomplekset, som etablert gjennom dynamisk modellering og sikkerhetskarakteristikk som beskrevet over. Dette skal inkludere betraktninger som blant annet:Potensielle lekkasjeveierPotensiell størrelse av lekkasje i identifiserte lekkasjeveier (flukshastigheter)Kritiske parametre som påvirker potensiell lekkasje (f.eks. maksimum reservoartrykk, maksimum injeksjonsrate, temperatur, sensitivitet for varierende antagelser i den geologiske modellen etc.)Sekundæreffekter av lagringen av CO2inkludert fortrengt formasjonsvæske og nye substanser dannet ved lagring av CO2Enhver annen faktor som kan innebære risiko for helse eller miljø (f.eks. fysiske strukturer assosiert med prosjektet)
Farekarakteristikken skal dekke hele spekteret av potensielle operasjonsbetingelser for å teste lagringskompleksets sikkerhet.
3.3.2 Eksponeringsvurdering
Denne skal være basert på karakteristikk av miljøet, befolkning og aktiviteter over lagringskomplekset, og den potensielle oppførsel og skjebne for CO2som lekker fra de potensielle lekkasjeveier som er identifisert under trinn 3.3.1.
3.3.3 Effektvurderinger
Denne skal være basert på spesielle arter sin følsomhet, samfunn eller habitater koplet til potensielle lekkasjehendelser identifisert under trinn 3.3.1.
Hvis relevant skal den inkludere effekter av eksponering for forhøyede CO2konsentrasjoner i biosfæren, inkludert jord, marine sedimenter og bentisk vann (asphyxiation,1hypercapnia,2) og redusert pH i disse omgivelsene (miljøet) som en konsekvens av utlekket CO2). Den skal også inkludere en vurdering av effekter av andre substanser som kan være til stede i utlekket CO2-strømmer (enten som urenheter til stede i injeksjonsstrømmen eller nye substanser dannet gjennom lagring av CO2). Disse effektene skal bli vurdert for forskjellig varighet og i arealomfang og forbundet med en rekke forskjellige størrelser av lekkasjehendelser.
3.3.4 Risikokarakterisering
Denne skal omfatte en vurdering av sikkerhet og integritet av lagringslokaliteten på kort og lang sikt, inkludert en vurdering av risiko for lekkasje under de foreslåtte bruksbetingelser, og som verst tenkelig miljø og helsekonsekvenser.
Risikokarakteriseringen skal utføres basert på fare, eksponering og effektvurderinger. Den skal inkludere en vurdering av kildene for usikkerhet som er identifisert gjennom trinnene i karakteriseringen og vurdering av lagringslokaliteten og når mulig en beskrivelse av mulighetene til å redusere usikkerhet.
Overvåkingsplanen referert til i § 35-9 skal etableres i samsvar med risikovurderingsanalysen som er gjennomført etter trinn 3 i vedlegg 1, og oppdateres for å møte kravene fastsatt i § 35-9 (1) i samsvar med følgende kriterier:
1.1 Etablere planen
Overvåkingsplanen skal inneholde detaljer om overvåkingsprogrammet som vil bli gjennomført på alle hovedtrinn i prosjektet, inkludert grunnlagsdata, operasjonell fase og i etterdriftsfasen.
Følgende skal spesifiseres for hver fase:parametre som skal overvåkesovervåkingsteknikker som skal anvendes og begrunnelse for valg av overvåkingsteknikkerovervåkingslokasjoner og begrunnelse for valgte prøvetakingsstederprøvetakingsfrekvens og begrunnelse for dette.
Parametrene som skal overvåkes skal være utvalgt slik at de skal oppfylle formålet med overvåkingen. Planen skal likevel i et hvert tilfelle inkludere kontinuerlig eller periodisk overvåking av de følgende forhold:Diffuse utslipp av CO2ved injeksjonsinstallasjonenCO2-volumstrøm ved injeksjonsbrønnhodeCO2-trykk og -temperatur ved injeksjonsbrønnhode (for å bestemme massestrøm)kjemisk analyse av injeksjonsstrømmenreservoartemperatur og -trykk (for å bestemme CO2-faseoppførsel og -tilstand)
Valget av overvåkingsteknikker skal baseres på beste praksis som er tilgjengelig på designtidspunktet. De følgende alternativer skal vurderes og anvendes om mulig:teknologier som kan detektere nærvær, sted og migreringsvei for CO2i undergrunnen og på overflatenteknologier som kan gi informasjon om utviklingen av trykk og volum og areal/vertikal metning av CO2-skyen (plumen) for å forbedre numeriske 3-D-simuleringer relatert til 3-D geologiske modeller av lagringsformasjonen etablert iht. § 35-4 og vedlegg 1teknologier som kan dekke et vidt areal for å hente informasjon om tidligere uoppdagede potensielle lekkasjeveier over arealdimensjonene av hele lagringskomplekset og over, i tilfelle av vesentlige irregulariteter eller migrering av CO2ut av lagringskomplekset.
1.2 Oppdatering av planen
Data som er innhentet fra overvåkingen skal samles og tolkes. De observerte resultatene skal sammenlignes med oppførsel som er forutsagt i den dynamiske simuleringen av 3-D-trykkvolum og metningoppførsel foretatt i forbindelse med sikkerhetskarakteristikk iht. til § 35-5 og vedlegg 1, trinn 3.
Ved vesentlige avvik mellom observert og forutsagt oppførsel, skal 3-D-modellen kalibreres for å reflektere den observerte oppførselen. Kalibreringen skal være basert på dataobservasjoner fra overvåkingsplanen, og der det er nødvendig for å styrke kalibreringsantagelsene skal tilleggsdata bli innhentet.
Trinn 2 og 3 i Vedlegg 1 skal gjentas ved å bruke den kalibrerte 3-D-modellen for å generere nye farescenarier og fluksrater og for å revidere og oppdatere risikovurderingen.
For nye CO2-kilder, lekkasjeveier og fluksrater eller ved observerte vesentlige avvik fra tidligere vurderinger identifisert ved sammenstilling med historiske data og kalibrering av modellen, skal overvåkingsplanen oppdateres i samsvar med dette.
Overvåking etter at lagringslokaliteten er nedlukket skal baseres på informasjonen som er samlet og modellert under gjennomføring av overvåkingsplanen iht. § 35-9 (2) og over under 1.2. Den skal særlig tjene til å gi informasjonen som kreves for bestemmelse av § 35-14 (1).
Nytt punkt 6.9 i kapittel 36 vedlegg I lyde:
CO 2 -fangst fra anlegg som nevnt i dette vedlegg med sikte på geologisk lagring som omhandlet i kapittel 35.
Kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.2 Analysemetoder:
Norsk Standard for analyse av parameteren olje skal endres fra NS-4752 til NS-EN ISO 9377.
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr118 100Sats 2kr84 700Sats 3kr54 700Sats 4kr21 000
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr48 800Sats 2kr22 800Sats 3kr5 600
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr21 100Risikoklasse 2kr15 900Risikoklasse 3kr12 200Risikoklasse 4kr4 700
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr20 500Sats 2kr15 500Sats 3kr11 800Sats 4kr4 600Sats 5kr2 200
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr223 500Sats 2kr142 600Sats 3kr84 800Sats 4kr47 100
Kapittel 7 vedlegg 3 tabell om Helsebaserte vurderingsterskler rad 3 om svevestøv (PM10) og rad 4 om svevestøv(PM2,5) skal lyde:
Svevestøv (PM10)35 µg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår.22 µg/m3(årsmiddel)25 µg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår.20 µg/m3(årsmiddel)Svevestøv (PM2,5)12 µg/m3(årsmiddel)10 µg/m3(årsmiddel)
Kapittel 7 vedlegg 4 oppheves.
§ 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr121 000Sats 2kr86 800Sats 3kr56 000Sats 4kr21 500
§ 39-5.Gebyr for endring av tillatelser
For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr50 000Sats 2kr23 400Sats 3kr5 700
Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i § 39-4.
§ 39-6.Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse
Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.Risikoklasse 1kr21 600Risikoklasse 2kr16 300Risikoklasse 3kr12 500Risikoklasse 4kr4 800
§ 39-7.Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse
Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr21 000Sats 2kr15 900Sats 3kr12 100Sats 4kr4 700Sats 5kr2 300
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)
Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats 1kr229 000Sats 2kr146 100Sats 3kr86 900Sats 4kr48 200
Overskrift for kapittel 27 skal lyde:
Tabellen i § 27-4 bokstav a) skal lyde:
BrenselEnhetsstørrelse (innfyrt effekt)Støv mg/Nm312 timers middelverdiNOxmg/Nm3timesmiddelCO mg/Nm3timesmiddelvol % O2Animalske og vegetabilske oljer1 < 5 MW5 < 50 MW5050–30080803 vol % O2Lettolje/spesial-destillater1–10 MW10 < MW < 505050–25080803 vol % O2Tungolje1 < 5 MW5 < 50 MW100100–6002002003 vol % O2Fast biobrensel1 < 10 MW10 < 20 MW20 < 50 MW2257530–4504503503502006 vol % O2Kull5 < 50 MW502001506 vol % O2Gass5 < 50 MW–250803 vol % O2
Tabellen i § 27-5 bokstav b) skal lyde:
BrenselEnhetsstørrelse (innfyrt effekt)Støv mg/Nm312 timers middelverdiNOxmg/Nm3timesmiddelCO mg/Nm3timesmiddelvol % O2Animalske og vegetabilske oljer1 < 5 MW5 < 50 MW3030–30080803 vol % O23 vol % O2Lettolje/spesial-destillater1–10 MW10 < MW < 502020–25080803 vol % O2Tungolje5 < 20 MW206001003 vol % O2Fast biobrensel1 < 5 MW5 < 20 MW20 < 50 MW2257530–300300200/300200/300150/300*6 vol % O2Kull5 < 50 MW502001506 vol % O2Gass5 < 50 MW–170803 vol % O2
Nytt kapittel 31 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
§ 31-1.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter utslipp til luft av visse forurensende stoffer fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler.
Følgende anlegg omfattes ikke av dette kapitlet:anlegg hvor forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer, for eksempel oppvarmingsovner og ovner for varmebehandling,etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert eller designet for å rense avgasser gjennom forbrenning og som ikke benyttes som et separat forbrenningsanlegg,anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking,anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel,reaktorer innenfor kjemisk industri,koksovnsblokker,cowpers,tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly,gassturbiner og gassmotorer som benyttes på offshoreplattformer,anlegg som benytter enhver type fast eller flytende avfall som brensel bortsett fra avfall som beskrevet i § 31-2 bokstav f) nr. 2) til 5).
§ 31-2.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:Fyringsenhet: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes.Forbrenningsanlegg: en eller flere fyringsenheter som har eller kan ha felles skorstein etter § 31-4.Skorstein: en konstruksjon som inneholder en eller flere røykgasskanaler, og som leder røykgassene til luft.Driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er helt eller delvis i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder.Oppstarts- og nedkjøringsperioder:Oppstartsperiode er perioden fra oppstart av anlegget og fram til minimum oppstartlast for stabil produksjon er nådd;Minimum oppstartlast for stabil produksjon: minimumslast der det er stabil produksjon og drift etter oppstarten, og der anlegget leverer energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.Nedkjøringsperiode er perioden fra minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget og fram til anlegget er stanset;Minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget: minimumslast der anlegget ikke lenger kan levere energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.Biomasse:produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet,vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type avfall fra bygge- og rivningsavfall.Multibrenselsanlegg: et forbrenningsanlegg som kan fyres samtidig eller vekselsvis med to eller flere brenselstyper.
§ 31-3.Krav om tillatelse
Den som driver forbrenningsanlegg som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg I.
Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet begrunnet i lokale forhold eller egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget.
Krav i tillatelse fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, og som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen ved enkeltvedtak.
§ 31-4.Bestemmelse av kapasitet
Om røykgass fra to eller flere separate fyringsenheter slippes ut gjennom en felles skorstein, anses kombinasjonen av enheter for å være ett enkelt forbrenningsanlegg. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt.
To eller flere separate fyringsenheter kan anses som ett enkelt forbrenningsanlegg dersom avgassene når tekniske og økonomiske faktorer tas i betraktning, kunne ha vært ledet ut via samme skorstein. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt for forbrenningsanlegget.
Fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt på mindre enn 15 MW skal ikke tas med i beregningen etter første og andre ledd i paragrafen her.
§ 31-5.Utslippsgrenseverdier
Røykgasser fra forbrenningsanlegg skal slippes ut under kontrollerte forhold gjennom skorstein.
Utslippene fra forbrenningsanlegg skal overholde de utslippsgrenseverdiene som er angitt i vedlegg 1, del 1 og 2. Utslippsgrenseverdiene skal gjelde for utslipp gjennom felles skorstein og bestemmes for forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt. Skorsteinshøyden skal beregnes slik at miljø og menneskers helse beskyttes.
Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende før 7. januar 2013 skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 1. Utslippsgrenseverdiene skal også gjelde for anlegg der det ble levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013 og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014.
Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende fra 7. januar 2013 eller senere, skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 2.
Når det i vedlegg 1 angis at utslippsgrenseverdiene kan benyttes for en del av et forbrenningsanlegg med et begrenset antall driftstimer, skal utslippsgrenseverdiene gjelde for utslipp fra den delen av anlegget. Utslippsgrenseverdien bestemmes ved å ta hensyn til samlet nominell tilført termisk effekt for hele forbrenningsanlegget.
§ 31-6.Utslippsmålinger
(1) I røykgass fra forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW skal konsentrasjoner av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx) og støv måles kontinuerlig. Dersom anlegget fyres med gassformig brensel skal også konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) måles kontinuerlig. Dersom det fyres med fast biobrensel eller kull skal konsentrasjonen av støv, NOxog CO måles og registreres kontinuerlig i fyringsenheter fra og med 50 MW.
(2) Kontinuerlige målinger som gjennomføres i samsvar med første ledd skal inkludere måling av røykgassens oksygeninnhold, temperatur, trykk og vanndampinnhold. Kontinuerlig måling av vanndampinnhold i røykgassen behøves ikke dersom innsamlet gassprøve tørkes før utslippene analyseres.
(3) Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i første ledd om kontinuerlig måling av SO2,NOxog støv i følgende tilfeller:for forbrenningsanlegg med gjenstående levetid på mindre enn 10 000 timer,for SO2og støv fra forbrenning av naturgass,for SO2fra fyring av olje med kjent svovelinnhold dersom svovelrenseutstyr mangler,for SO2fra forbrenning av biomasse, dersom virksomhetsansvarlig kan dokumentere at SO2-utslippene under ingen omstendighet kan overstige de foreskrevne utslippsgrenseverdier.
(4) Der det ikke kreves kontinuerlig måling skal utslippene måles minst én gang hver sjette måned for SO2,NOxog støv, og for gassfyrte anlegg dessuten for CO.
(5) For forbrenningsanlegg som fyres med stein- eller brunkull skal utslipp av totalkvikksølv måles minst én gang hvert år.
(6) Som et alternativ til målingene av SO2og NOxsom det refereres til i fjerde ledd, kan andre prosedyrer som verifiseres og godkjennes av forurensningsmyndigheten benyttes til å bestemme SO2– og NOX– utslippene. Prosedyrene skal benytte relevante CEN-standarder eller, om CEN-standarder ikke foreligger, ISO-standarder eller nasjonale eller andre internasjonale standarder, for å sikre fremskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.
(7) Virksomhetsansvarlig har plikt til å informere forurensningsmyndigheten om endringer av betydning når det gjelder hvilken type brensel som benyttes eller i driften av anlegget.
(8) Følgende skal gjennomføres i samsvar med CEN-standarder:prøvetakning og analyse av aktuelle forurensende stoffermålinger av prosessparametrekvalitetssikring av automatiske målesystemreferansemetode for å kalibrere automatiske målesystem.Hvis CEN-standarder ikke er tilgjengelige, skal ISO-standarder, nasjonale eller andre internasjonale standarder som sikrer fremskaffelse av data med tilsvarende vitenskapelig kvalitet benyttes.
(9) Automatiske målesystemer skal minst én gang per år kontrolleres ved hjelp av parallellmålinger med referansemetoden. Virksomhetsansvarlig skal informere forurensningsmyndigheten om resultatet av kontrollene.
(10) Måleusikkerheten, uttrykt som et 95 % konfidensintervall for et enkelt måleresultat skal ikke overskride følgende prosentverdier ved utslippsgrenseverdiene:Maks. måleusikkerhetKarbonmonoksid10 %Svoveldioksid20 %Nitrogenoksider20 %Støv30 %
(11) Validering av måleresultater: De validerte gjennomsnittsverdiene per time og per dag skal bestemmes ut fra de målte gyldige gjennomsnittsverdiene per time etter fratrekk av verdien til konfidensintervallet som angitt i punkt (10). For å oppnå en gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn tre timesmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Om mer enn ti døgn over ett år ikke valideres av slike årsaker, skal virksomhetsansvarlig iverksette tiltak for å forbedre det automatiske målesystemets pålitelighet.
(12) Alle måleresultater skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Virksomhetsansvarlig skal registrere og rapportere driftstid for anleggene. Måleresultater og driftslogg skal oppbevares i minst tre år.
§ 31-7.Overholdelse av utslippsgrenseverdier
Ved kontinuerlige målinger skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 1 og 2, anses overholdt, når måleresultatene innenfor den aktuelle driftstiden i et kalenderår viser at følgende betingelser er oppfylt:Ingen av de validerte månedsmiddelverdier overskrider de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.Ingen av de validerte døgnmiddelverdier overskrider 110 % av de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2.Minst 95 % av alle validerte timemiddelverdier i løpet av året overskrider ikke 200 % av de relevante utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2.
Validerte middelverdier skal bestemmes som angitt i § 31-6 (11). Validering gir fratrekk for faktisk måleusikkerhet (95 % konfidensintervall) inntil en angitt maksimal usikkerhet (10). Ved beregning av validerte middelverdier for utslippene skal det ses bort fra de verdier som måles i de perioder som omfattes av § 31-11 første og annet ledd, av § 31-12, og under oppstart- og nedkjøringsperioder jf. vedlegg 3. Validerte månedsmiddelverdier kan ikke overskride de angitte utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1 og 2.
Om det ikke kreves kontinuerlige målinger anses utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2 for å være oppfylt om resultatene fra hver serie av målinger eller andre definerte prosedyrer, ikke overskrider utslippsgrenseverdiene.
§ 31-8.Multibrenselsanlegg
I multibrenselsanlegg hvor to eller flere brenselstyper brukes samtidig, skal utslippsgrenseverdiene fastsettes gjennom følgende trinn:for hver brenselstype og hvert forurensende stoff tas det utgangspunkt i den utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1 og 2, som tilsvarer hele anleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt.brenselsvektet utslippsgrenseverdi bestemmes ved å multiplisere de enkelte utslippsgrenseverdiene med tilført effekt for hvert brensel, og dividere produktet med summen av de tilførte effektene for samtlige brensler.den samlede utslippsgrenseverdien beregnes ved å summere de brenselsvektede utslippsgrenseverdiene.
§ 31-9.Unntak for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier
Multibrenselsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 jf. § 31-5 tredje ledd, og benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brensler, kan følgende utslippsgrenseverdier gjelde i stedet for utslippsgrenseverdiene i § 31-8:om bestemmende brenselstype tilfører 50 % eller mer til summen av tilførte effekter fra samtlige brensel, skal den utslippsgrenseverdi som er gitt i vedlegg 1, del 1 for bestemmende brenselstype benyttes.om bestemmende brenselstype tilfører mindre enn 50 % til summen av tilført effekt fra samtlige brensel, skal utslippsgrenseverdien bestemmes i overensstemmelse med følgende trinn:benytt utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1, for hver av de brenselstyper som anvendes og som svarer til forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effektderetter skal utslippsgrenseverdi for det bestemmende brensel beregnes. Dette gjøres ved å multiplisere den utslippsgrenseverdi som er bestemt for denne brenselstypen i trinn 1, med en faktor på to. Fra produktet subtraheres utslippsgrenseverdi for det anvendte brensel med lavest utslippsgrenseverdi i 1vektet utslippsgrenseverdi for hvert brensel bestemmes ved å multiplisere utslippsgrenseverdien for det enkelte brensel i trinn 1 med tilført effekt av den enkelte brenselstype, og utslippsgrenseverdi for bestemmende brensel i trinn 2 multipliseres med tilført effekt for bestemmende brensel. For hver brenselstype divideres med summen av tilført effekt fra samtlige brenselutslippsgrenseverdien bestemmes ved å summere de vektede utslippsgrenseverdiene bestemt i trinn 3.Bestemmende brenselstype i et multibrenselsanlegg innenfor et raffineri som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brenselstyper, er den brenselstype som har den høyeste utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1, eller der flere brensler har samme utslippsgrenseverdi, det brenslet som har høyest tilført termisk effekt.For multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO2fastsettes i samsvar med vedlegg 2.
§ 31-10.Unntak for visse forbrenningsanlegg
Utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg 1, del 1 og 2, og § 31-6 tiende og ellevte ledd gjelder ikke for følgende forbrenningsanlegg:DieselmotorerGjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose.
§ 31-11.Unntak ved stans i levering av brensel
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 for svoveldioksid fra et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel, dersom virksomhetsansvarlig ikke kan oppfylle utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for høyst seks måneder. Forurensningsmyndigheten skal straks informere ESA (EU-kommisjonen) når det tas beslutning om unntak.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 om et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel på grunn av plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensel, og ellers derfor skulle installere røykgassrenseanlegg. Unntak kan gjøres for høyst 10 dager, med mindre hensynet til opprettholdelse av energiforsyningen veier tyngre. Forurensningsmyndigheten skal informere ESA (EU) når det tas beslutning om unntak.
§ 31-12.Driftsforstyrrelse eller svikt i renseutstyr
Ved alvorlig svikt/havari i renseutstyr plikter virksomhetsansvarlig å redusere eller stanse driften dersom normal drift ikke kan oppnås innen 24 timer, eller drive anlegget med brensel som forurenser minst mulig.
Virksomhetsansvarlig skal varsle forurensningsmyndigheten innen 48 timer etter driftsforstyrrelser eller svikt/havari i renseanlegg.
Samlet driftstid uten rensing må ikke overstige 120 timer per 12-måneders periode.
Forurensningsmyndigheten kan dispensere fra tidsgrensene i første og tredje ledd, dersom det foreligger ett av følgende tilfeller:hensynet til å opprettholde energiforsyningen veier tyngreforbrenningsanlegget med havarert renseutstyr i en begrenset periode ellers må erstattes av ett annet anlegg som ville medføre økning i utslippene.
§ 31-13.Utvidelse av kapasitet og andre endringer i forbrenningsanlegg
Om kapasiteten til et forbrenningsanlegg skal utvides, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den utvidete delen av anlegget, og bestemmes ved å legge til grunn hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
Dersom et forbrenningsanlegg endres på en måte som kan ha konsekvenser for miljøet, og det påvirker en del av anlegget med en nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den endrede delen av forbrenningsanlegget, og bestemmes ved å legge til grunn den samlede nominell tilført termiske effekt for hele forbrenningsanlegget. Dette kommer ikke til anvendelse ved mindre oppgraderinger i anlegget med positiv miljøeffekt.
Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som omhandlet i § 31-5. For overholdelse av utslippsgrenseverdiene jf. § 31-7.
Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm3og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensler, 3 % for flytende og gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer der standardisert O2-innhold er 15 %.
1.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler, med unntak av hva som er angitt i 1.2:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxStøvandre faste brenselbio-massetorvandre faste brenselbiomasse og torvandre faste brenselbiomasse og torv50 ≤ MW ≤ 10040020030030045013003030100 < MW ≤ 3002502003002002502520MW > 3002002002002002002020
1.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler og har tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig leverte en fullstendig søknad om tillatelse innen denne datoen og forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxTillatelse fra før 27.11.2002Tillatelse fra før 1.7.198750 ≤ MW ≤ 300800450450300 < MW ≤ 500800450450MW > 500800200450
Støv har samme grenseverdier som i tabell 1.1
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelse, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene skal bestemmes ut fra hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
1.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer og med unntak av hva som er angitt i 1.4:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxStøvsærlige betingelser1særlige betingelser250 ≤ MW ≤ 1003504504503050100 < MW ≤ 3002502004502550MW > 3002001504502050
1.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxStøvMW ≤ 30085045050300 < MW ≤ 50040045050MW > 50040040050
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelser, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene som skal fastsettes bestemmes ut fra forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
1.5 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:Type brenselSO2Generelt35Flytende gass5Gasser med lav brennverdi fra koksovn400Gasser med lav brennverdi fra masovn200Forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 20021og som benytter gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter800
1.6 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner, inkludert combined cycle gassturbin (CCGT):Type brenselNOxCOLett og medium destillat som flytende brensel90100
Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.
1.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler med unntak av hva som er angitt i 1.8:Type anlegg og brenselNOxCOForbrenningsanlegg som fyres med naturgass, unntatt gassturbiner og gassmotorer100100Forbrenningsanlegg som fyres med masovngass, gass fra koksovn eller gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter, unntatt gassturbiner og gassmotorer2003004–Forbrenningsanlegg som fyres med andre gasser, unntatt gassturbiner og gassmotorer2003004–Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med naturgass1,5502,3100Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med andre gasser5120–Gassmotorer100100
1.8 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med gassturbiner (inkl. CCGT) med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:BrenselNOxNaturgass150Andre gasser eller flytende brensel200
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelse, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene skal bestemmes ut fra hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
Gassturbiner og gassmotorer i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av utslippsgrenseverdiene i punktene 1.7 og 1.8.
1.9 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:Type brenselStøvGenerelt5Masovngass10Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted30
Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm3og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og for korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler, unntatt for gassturbiner og gassmotorer hvor standardisert O2-innhold er 15 %.
2.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler unntatt biomasse og torv:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxStøvsærlige forhold1særlige forhold250 ≤ MW ≤ 10040040030040020100 < MW ≤ 30020020020020020MW > 30015020015020010
2.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter biomasse og torv:Samlet nominell tilført termisk effektSO2NOxStøvbiomassetorvsærlige forhold150 ≤ MW ≤ 10020030030025020100 < MW ≤ 30020030025020020MW > 30015015020015020
2.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:Samlet nominell tilført termisk effekt (MW)SO2NOxStøv50 ≤ MW ≤ 10035030020100 < MW ≤ 30020015020MW >30015010010
2.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer:Type brenselSO2Generelt35Flytende gass5Gasser med lav brennverdi fra koksovn400Gasser med lav brennverdi fra masovn200
2.5 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner (inkludert combined cycle gassturbin (CCGT)):Type brenselNOxCOLett og medium destillat som flytende brensel50100
Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.
2.6 Utslippsgrenseverdier for gassfyrte forbrenningsanlegg:Type forbrenningsanleggNOxCOAndre forbrenningsanlegg enn gassturbiner og gassmotorer100100Gassturbiner (inkl. CCGT)501100Gassmotorer75100
For gassturbiner (inkl. CCGT) gjelder utslippsgrenseverdiene for NOxog CO i tabellen bare for last over 70 %.
Gassturbiner og gassmotorer som kjøres i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. Virksomhetsansvarlig ved slike anlegg skal registrere driftstiden.
2.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra og med 7. januar 2013:Type brenselStøvGenerelt5Masovngass10Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted30
Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon for vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler.
I multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan følgende gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO2benyttes, unntatt for gassturbiner og gassmotorer:For forbrenningsanlegg som har tillatelse fra før 27. november 2002: 1 000 mg/Nm3For andre forbrenningsanlegg: 600 mg/Nm3.
- Generelle regler for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder
For å bestemme endepunkt for en oppstartsperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode skal følgende regler gjelde:Kriterier eller parametre brukt for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder skal være klare og kontrollerbare;Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder skal baseres på vilkår som tar hensyn til en stabil produksjonsprosess og ivaretar helse og sikkerhet;Perioder etter oppstart der et forbrenningsanlegg er i stabil og sikker drift med brenselstilførsel, men uten eksport av varme, elektrisitet eller mekanisk energi, skal ikke inkluderes i oppstarts- eller nedkjøringsperioder.
- Vilkår for oppstarts- og nedkjøringsperioder i tillatelser
I en tillatelse for en virksomhet som inkluderer et forbrenningsanlegg skal forholdsregler for unormale driftsforhold, slik som ved oppstarts- og nedkjøringsperioder, driftsforstyrrelser, og ikke planlagt driftsstans, jf. forurensningsforskriften § 36-11 nr. 10, inkludere:minst en av følgende:endepunkt for en oppstartperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode uttrykt som en terskellast jf. punktene 4, 5 og 6, hvor minimum nedkjøringslast for stabil produksjon kan være lavere enn minimum oppstartlast for stabil produksjon. Dette fordi forbrenningsanlegget kan være i stand til å operere stabilt ved en lavere last etter å ha vært i drift i en periode;særskilte prosesser eller terskler for driftsparametre som kan benyttes til å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode, som måles enkelt og er egnet for teknologien som benyttes, jf. punkt 8;tiltak som sikrer at oppstarts- og nedkjøringsperioder minimeres så mye som det er gjennomførbart;tiltak som sikrer at alt utslippsreduserende utstyr settes i drift så snart det er teknisk gjennomførbart.
I punktene a), b) og c) skal det tas hensyn til tekniske og driftsmessige karakteristikker ved forbrenningsanlegget, inkludert de enkelte enhetene og de tekniske betingelsene for å drifte utslippsreduserende utstyr som er installert.Dersom forhold som påvirker oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegget endres, inkludert installert utstyr, brenselstype, anleggets rolle i systemet og installert utslippsreduserende utstyr, skal vilkår i tillatelsen vurderes på nytt og om nødvendig oppdateres.
Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheterVed beregning av middelverdier for utslipp til å sammenlikne med overholdelse av utslippsgrenseverdier, jf. § 31-7, skal følgende regler gjelde for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter:verdier målt under oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og under nedkjøringsperioden for den siste forbrenningsenheten som stenger ned, skal ses bort fra.verdier bestemt under oppstarts- og nedkjøringsperioder for andre fyringsenheter skal ses bort i fra bare dersom de er målt, eller i de tilfeller der målinger ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare, beregnes separat for hver enhet det angår.For å beregne driftstid iht. § 31-2 i et forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter, skal oppstartperiode kun bestå av første forbrenningsenhet som starter opp, og nedkjøringsperiode kun bestå av den siste fyringsenheten som stenges ned.For en del av et forbrenningsanlegg som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein og som omfattes av bestemmelsene i vedlegg 1, punktene 1.2, 1.4 og 1.8, kan oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes separat for den aktuelle delen av forbrenningsanlegget. Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal da bestå av oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og nedkjøringsperioden for den siste fyringsenheten som stenges ned, innenfor den aktuelle delen av anlegget.
Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet eller leverer kraft til mekanisk drift, og benytter terskellastFor forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet eller mekanisk effekt skal endepunkt for oppstartsperioden være når anlegget har nådd minimum oppstartlast for stabil produksjon.Nedkjøringsperioden starter etter å ha nådd minimum nedkjøringslast for stabil produksjon av elektrisitet eller mekanisk kraft, og initieres ved påbegynt avslutning på tilførsel av brensel. Produsert elektrisitet er da ikke lenger tilgjengelig for nettet og produsert mekanisk kraft ikke lenger nyttig for mekanisk last.Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i anlegg som produserer elektrisitet, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av forbrenningsanleggets nominelle elektriske avgitte effekt.Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i forbrenningsanlegg som benyttes til mekanisk drift, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av nominell avgitt effekt til mekanisk drift.
Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegg som produserer varme og benytter terskellastFor forbrenningsanlegg som produserer varme skal endepunkt for oppstartsperiode være når anlegget har nådd minimum oppstartlast for stabil produksjon.Nedkjøringsperioden starter etter å ha nådd minimum nedkjøringslast for stabil produksjon, og varme ikke lenger kan leveres sikkert og pålitelig til et nettverk eller brukes direkte på et lokalt industriområde.Terskellastene som skal benyttes for å bestemme endepunktet for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode i forbrenningsanlegg som produserer varme, skal inkluderes i tillatelsen for anlegget, og være en fast prosent av forbrenningsanleggets nominelle termiske avgitte effekt.Perioder hvor det varmeproduserende anlegget lagrer eller akkumulerer varme uten å eksportere, skal betraktes som driftstid og ikke oppstarts- eller nedkjøringsperioder.
Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer varme og elektrisitet og benytter terskellast
I forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet og varme skal oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes som fastsatt i punktene 4 og 5 og ta hensyn til både elektrisitet og varme som produseres.
- Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder ved å benytte driftsparametre eller særskilte prosesser
For å bestemme minimum oppstartlast og minimum nedkjøringslast for stabil produksjon skal minst tre kriterier defineres, der endepunkt for oppstarts- eller startpunkt for nedkjøringsperiode kan fylle to av kriteriene.
Kriteriene skal velges fra følgende:særskilte prosesser fastsatt i punkt 8 eller tilsvarende prosesser som passer de tekniske karakteristikkene til anlegget;terskler for driftsparametre fastsatt i punkt 8 eller tilsvarende driftsparametre, som passer de tekniske karakteristikkene til anlegget.
- Særskilte prosesser og driftsparametre som kan benyttes til å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperiodersærskilte prosesser som kan benyttes til å bestemme minimum oppstartlast for stabil produksjonKjeler som fyres med fast brensel: Ved overgang fra bruk av reservebrennere/ekstrabrennere til kun å operere med normal brensel.Kjeler som fyres med flytende brensel: Der tilførselspumpe for hovedbrensel startes og brenneroljetrykk stabiliseres, og gjennomstrømning av brensel kan benyttes som en indikator.Gassturbiner: Der det nås stabil forbrenningstilstand, eller tomgangshastighet.DriftsparametreOksygeninnhold i røykgassenRøykgasstemperaturDamptrykkFor anlegg som produserer varme: Entalpi og massestrøm for energibærerFor anlegg som fyres med flytende eller gassformig brensel: Massestrøm for brenselFor dampkjeler: Utgående temperatur på damp fra kjel.
Nytt kapittel 32 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
§ 32-1.Virkeområde
Kapitlet gjelder virksomheter som produserer titandioksid.
§ 32-2.Krav om tillatelse
Den som driver virksomhet som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I.
§ 32-3.Forbud mot utslipp av avfall til vann
Det kan ikke i medhold av forurensningsloven tillates å slippe ut følgende avfall til vann fra virksomheter omfattet av dette kapittel:Fast avfallModerlut, som oppstår i filtreringsfasen etter hydrolyse av titanylsulfatoppløsningen, fra virksomheter som bruker sulfatprosessen. Det samme gjelder syreholdig avfall i forbindelse med slik moderlut med et samlet innhold på mer enn 0,5 % fri svovelsyre og forskjellige tungmetaller, og med et innhold av moderlut som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri svovelsyre eller mindreAvfall fra virksomheter som bruker kloridprosessen som inneholder mer enn 0,5 % fri saltsyre og forskjellige tungmetaller, inklusive slikt avfall som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri saltsyre eller mindreFiltrersalter, slam og flytende avfall, som oppstår ved behandling (oppkonsentrering eller nøytralisering) av avfall nevnt i bokstav b) og c), og som inneholder forskjellige tungmetaller. Dette gjelder likevel ikke nøytraliserte og filtrerte eller dekanterte restprodukter som kun inneholder spor av tungmetaller, og som før fortynning har en pH-verdi på over 5,5.
§ 32-4.Kontroll av utslipp til vann
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet kan det ikke settes grenser for utslipp til vann som er lempeligere enn følgende:Virksomheter som bruker sulfatprosessen (årsgjennomsnitt):550 kg sulfat per tonn produsert titandioksidVirksomheter som bruker kloridprosessen (årsgjennomsnitt):130 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes naturlig rutil228 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes syntetisk rutil330 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes slagg. For virksomheter som slipper ut til saltvann (brakkvannsområder, kystfarvann, havvann) kan det settes en utslippsgrense på 450 kg klorid per tonn produsert titandioksid når det brukes slagg.
For virksomheter som bruker kloridprosessen og mere enn én type malm, gjelder utslippsgrensene i bokstav b) i forhold til mengden av de anvendte malmtyper.
§ 32-5.Forebygging og kontroll av utslipp til luft
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal forurensningsmyndigheten vurdere å sette vilkår om tiltak for å forebygge utslipp av syredråper.
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal det settes grenser for utslipp til luft uttrykt som konsentrasjoner i masse per kubikkmeter (Nm3), beregnet ved en temperatur på 273,15 K, og et trykk på 101,3 kPa. Det kan ikke settes grenser for utslipp til luft som er lempeligere enn følgende:For støv: 50 mg/Nm3som timesgjennomsnitt fra større kilder og 150 mg/Nm3som timesgjennomsnitt fra andre kilderFor utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering, inklusive syredråper, beregnet som SO2-ekvivalenter:6 kg per tonn produsert titandioksid som årsgjennomsnitt500 mg/Nm3som timesgjennomsnitt i anlegg for konsentrasjon av avfallssyrerFor utslipp av klor i anlegg som bruker kloridprosessen:5 mg/Nm3som dagsgjennomsnitt40 mg/Nm3til enhver tid.
§ 32-6.Utslippskontroll
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomhet omfattet av dette kapitlet skal det stilles krav om kontroll av virksomhetens utslipp til luft og vann.
Kontrollen av utslipp til luft skal omfatte kontinuerlig måling av:Utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering i anlegg for konsentrering av avfallssyrer,Utslipp av klor fra større kilder i anlegg som benytter kloridprosessen,Støv fra større støvkilder.
Målingene skal utføres i henhold til CEN-standarder hvis det finnes, og ellers etter ISO-standarder, nasjonale eller internasjonale standarder som sikrer at opplysningene er av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.
Kapittel 36 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
§ 36-1.Virkeområde
Kapitlet gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.
Bestemmelsene i § 36-10, § 36-11, § 36-12, § 36-13, § 36-14, § 36-15, § 36-17 andre ledd, § 36-19 andre til fjerde ledd, § 36-20, § 36-21, § 36-22 og § 36-23 gjelder bare for de typer virksomhet som er oppført i vedlegg I til dette kapitlet.
§ 36-2.Innhold i søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal i den utstrekning det er relevant inneholdesøkerens navn og adresse,entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår,redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner,beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt,oversikt over råstoffer og hjelpestoffer,beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten,beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget,beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet,redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger,oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles, jf. § 36-6 og § 36-7,beskrivelse av tiltak for å forebygge og begrense generering av avfall, herunder muligheter for å forberede til gjenbruk, gjenvinning og utnyttelse av avfall som produseres som følge av virksomheten,beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne,forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø,henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt,et sammendrag av konsekvensutredning der det skal være gjennomført, herunder oversikt over de vesentligste alternativer som søkeren har utredet, herunder alternative teknologiske løsninger.
Ved søknad om endring av tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.
Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysningene.
Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punktene 1 til 15 ovenfor.
§ 36-3.Innhold i søknad om tillatelse for virksomhet i vedlegg I
Søknad om tillatelse for virksomhet omfattet av vedlegg I, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholdebeskrivelse av tiltak for å ivareta prinsippene fastlagt i § 36-10,tilstandsrapport der det kreves etter § 36-21.
§ 36-4.Innhold i søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg over 300 MW
Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholdeen redegjørelse for at det eksisterer passende lagringslokalitet for geologisk lagring av CO2,en redegjørelse for om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett i forbindelse med CO2-lagring,en redegjørelse for at det er teknisk og økonomisk mulig å montere utstyr til CO2-oppsamling.
§ 36-5.Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 36-6 til § 36-9. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.
§ 36-6.Forhåndsvarsel til sakens parter
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.
Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 36-7 og § 36-8 og gis anledning til merknader innen en kort frist.
§ 36-7.Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter
Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.
§ 36-8.Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)
I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.
Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelige på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.
§ 36-9.Unntak fra forhåndsvarsel
Forhåndsvarsel etter § 36-6 og § 36-7 kan unnlates dersomvarsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,vedkommende ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til vedkommendes interesser og til betydningen av varslet,vedkommende allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.
Forhåndsvarsel etter § 36-7 og § 36-8 kan unnlates dersomdet av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, ellervedtaket, herunder vedtak om omgjøring av eksisterende tillatelse, vil være av mindre miljømessig betydning. Omgjøring som innebærer betydelig forlengelse av frist for å sette i verk utslippsreduserende eller avbøtende tiltak, eller som tillater en ikke ubetydelig økning i forurensning eller fare for forurensning, skal ikke anses å være av mindre miljømessig betydning.
§ 36-10.Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser
Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 36-11, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:Alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker, jf. vedlegg II til dette kapitlet.Det skal ikke forårsakes vesentlig forurensningsskade.Utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres eller opphøre helt så langt det er teknisk og økonomisk mulig.Avfallsproduksjon skal i størst mulig utstrekning unngås. Dersom avfall produseres, skal det gjenvinnes, og dersom gjenvinning ikke er teknisk og økonomisk mulig, skal avfallet disponeres på en slik måte at miljøskade unngås eller begrenses.Energien skal utnyttes effektivt.Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge uhell og begrense følgene av dem.Det skal treffes nødvendige tiltak ved opphør av virksomheten for å unngå enhver forurensningsrisiko og for å sette driftsstedet i tilfredsstillende stand igjen.Informasjon om virksomhetens utslippsforhold og miljøvirkninger av utslipp skal være tilgjengelig for allmennheten.BAT-konklusjoner som beskrevet i vedlegg II skal legges til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelsen.
§ 36-11.Vilkår i tillatelse
For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder prinsippene i § 36-10 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunderutslippsgrenseverdier for forurensende stoffer, særlig stoffer listet i vedlegg III til dette kapitlet, der hvor virksomheten har utslipp av disse stoffene av betydning. Utslippsgrenseverdier og tilsvarende parametere og tekniske tiltak skal fastsettes i tråd med § 36-15. Fastsettelse av grenseverdier skal ta hensyn til at forurensningen kan spres i miljøet til både luft, jord og vann. Hvis det er hensiktsmessig kan utslippsgrenseverdier erstattes med likeverdige parametre eller krav om tekniske tiltak, som sikrer en tilsvarende beskyttelse av miljøet som utslippsgrenseverdier. Utslippsgrenseverdier, parametere og krav om tekniske tiltak skal bygge på hva de beste tilgjengelige teknikker kan yte, men uten at en særskilt teknikk eller teknologi pålegges tatt i bruk,vilkår om reduksjon og, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, eliminering av utslipp av det som til enhver tid er prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier,vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning, herunder krav om regelmessig vedlikehold og overvåking av tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann, og krav som sikrer at § 36-22 gjennomføres ved endelig opphør av driften,vilkår om periodisk overvåking i grunn og grunnvann av relevante farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv av stoffer (CLP), som kan tenkes å forekomme på området der virksomheten pågår. Overvåkingen skal skje minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, med mindre overvåkningen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko,vilkår om minimering av langtransportert eller grensekryssende forurensning,vilkår om årlig rapportering til forurensningsmyndigheten,vilkår om utarbeidelse av program for utslippsmålinger som inkluderer angivelse av målemetode, målingenes hyppighet og prosedyre for evaluering av resultatene,når § 36-15 bokstav b er anvendt skal det stilles krav om at resultatet av utslippskontrollen er tilgjengelig for de samme perioder og med de samme referansevilkår som beskrevet i BAT-konklusjonene jf. § 36-15 bokstav a, slik at det blir mulig å sammenligne med utslippsnivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker,vilkår om å gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen overholdes,vilkår om forebygging av forurensning ved annet enn normale driftsforhold, slik som perioder med driftsstans og oppstart, eller ved opphør av driften,vilkår om overvåking av miljøtilstanden,vilkår om håndtering av avfall fra virksomheten.
§ 36-12.Geologisk lagring av karbondioksid
For alle forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW og hvor første byggetillatelse eller første driftstillatelse er gitt etter ikrafttredelse av forurensningsforskriften kapittel 35 om lagring av CO2i geologiske formasjoner, avgjør forurensningsmyndigheten om det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre fangst og komprimering av karbondioksid med grunnlag i redegjørelser i søknaden som kreves etter § 36-4 og annen tilgjengelig informasjon.
Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.
§ 36-13.Miljøstandarder
Dersom en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som følger av § 36-11 og § 36-15, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen i tråd med miljøstandarden.
§ 36-14.Dispensasjon for utprøving av ny teknikk
Forurensningsmyndigheten kan sette vilkår i tillatelsen som avviker fra § 36-11 for utprøving av ny teknikk i inntil ni måneder, og under forutsetning av at bruken av den nye teknikken ved utløpet av dispensasjonsperioden enten opphører eller fører til utslippsnivåer som minst svarer til utslippsnivåene som oppnås ved bruk av den beste tilgjengelige teknikk.
§ 36-15.Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, herunder tekniske tiltak
Utslippsgrenseverdier i tillatelsen skal fastsettes slik at utslippene under normale driftsforhold ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker og som er fastlagt i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II. Dette kan gjøres på en av følgende måter:fastsettelse av utslippsgrenser, som ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker. Disse grenseverdiene fastsettes med samme eller kortere midlingstid og med samme referansevilkår som de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, ellerfastsettelse av andre utslippsgrenser enn de som er omhandlet i bokstav a) med hensyn til utslippsgrenseverdi, midlingstid og referansebetingelser.
Dersom forurensningsmyndigheten har benyttet alternativet i første ledd bokstav b), skal den minst én gang årlig vurdere resultatene av utslippskontrollen for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser fastlagt i henhold til første ledd bokstav a).
Der vilkår fastsettes på grunnlag av beste tilgjengelige teknikk og den aktuelle teknikken ikke er beskrevet i de relevante BAT-konklusjonene, skal teknikken være i tråd med retningslinjene/prinsippene for beste tilgjengelige teknikker i vedlegg II.
I særlige tilfeller, og med forbehold om at det ikke foreligger en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning som gjør det nødvendig med strengere vilkår jf. § 36-13, kan det gjøres unntak fra første ledd i paragrafen her og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen her ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av:anleggets geografiske plassering eller de lokale miljøforhold, ellertekniske forhold ved anlegget.
Utslippsgrenseverdiene kan under ingen omstendighet settes høyere enn utslippsgrenseverdier fastsatt i forskrift.
Bruk av unntaksadgangen kan bare skje ved enkeltvedtak.
Der unntak er innvilget skal det, hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter § 36-19, foretas en revurdering av anvendelsen av unntaksadgangen.
§ 36-16.Saksbehandlingstid
For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.
§ 36-17.Vedtaket
Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgåhvilke regler vedtaket bygger på,de viktigste faktiske forhold vedtaket bygger på,de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket,hvordan innkomne uttalelser har vært vurdert og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket.
I vedtak om tillatelse til virksomhet i vedlegg I skal i tillegg framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker.
§ 36-18.Underretning om vedtaket
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 36-7, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.
Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 36-8. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.
Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.
Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.
§ 36-19.Periodisk vurdering av tillatelsen
Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18.
Senest fire år etter offentliggjøring av avgjørelser om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet som er omfattet av vedlegg I, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres slik at de er i overensstemmelse med § 36-15 og at anlegget overholder disse vilkårene.
Når forurensningsmyndigheten revurderer tillatelsen skal den ta hensyn til alle de nye eller ajourførte BAT-konklusjonene som er relevante for virksomheten og som er vedtatt etter at tillatelsen ble gitt eller senest ble endret.
Hvis en virksomhet ikke er omfattet av noen av BAT-konklusjonene, skal vilkårene revurderes og om nødvendig endres dersom den beste tilgjengelige teknikk utvikler seg på en slik måte at det blir mulig å senke utslippene vesentlig.
Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at tillatelsen bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.
§ 36-20.Informasjon om utslippsdata
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.
§ 36-21.Tilstandsrapport
For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse etter 1. august 2016.
Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon som gjør det mulig å bestemme grunnen og grunnvannets forurensningstilstand slik at det kan gjøres en kvantifiserbar sammenligning med tilstanden ved endelig nedleggelse eller stans av virksomheten, jf. § 36-22.
Tilstandsrapporten skal som et minimum inneholde følgende:Informasjon om nåværende og tidligere bruk av virksomhetens område.Eksisterende eller ny informasjon om resultater fra undersøkelser av grunnen og grunnvannet på området der virksomheten pågår.
§ 36-22.Tiltak ved nedleggelse eller stans av virksomheten
Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget. Hvis virksomheten har ført til betydelig forurensning av grunnen eller grunnvannet sammenliknet med tilstandsrapporten, jf. § 36-21, skal den ansvarlige treffe tiltak som er nødvendige for at området som er forurenset av virksomheten føres tilbake til nivåene i tilstandsrapporten. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet for å føre området tilbake til nivåene i tilstandsrapporten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven § 7 og § 20.
§ 36-23.Planer, programmer og gjennomføring
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at alle virksomheter dekkes av en tilsynsplan på statlig eller regionalt nivå. Forurensningsmyndigheten skal rutinemessig gjennomgå og ved behov endre planen. Planen skal inneholde informasjon om hvilket geografiske område og hvilke virksomheter den dekker. Den skal også inneholde en vurdering av relevante miljøforhold. Det skal beskrives rutiner for ikke-planlagt tilsyn. Planen skal også beskrive rutiner for å lage årlige tilsynsprogrammer.
Forurensningsmyndigheten skal lage et tilsynsprogram der frekvens for tilsynsbesøk skal beskrives. Frekvensen skal være risikobasert. Frekvens kan variere fra årlig på virksomheter med høy miljørisiko til hvert tredje år for virksomheter med lav miljørisiko. Risikovurderingen skal være en totalvurdering som bl.a. kan vektlegge potensialet for utslipp, resipientens sårbarhet, risiko for uhell, og virksomhetens tilsynshistorikk. Der tilsyn har avdekket alvorlige avvik skal det gjennomføres oppfølgende tilsynsbesøk innen seks måneder.
Forurensningsmyndigheten skal følge opp hendelser og ulykker med alvorlige miljøkonsekvenser. Alvorlige miljøklager skal følges opp.
Etter hvert tilsynsbesøk skal forurensningsmyndigheten skrive en rapport som beskriver påviste mangler i etterlevelse av miljøkravene. Det skal også beskrives om videre oppfølging er påkrevet. Forurensningsmyndigheten skal forsikre seg om at den ansvarlige for virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for å rette opp manglene.
Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av dette vedlegget.
Terskelverdiene nevnt nedenfor har i alminnelighet referanse til en produksjonskapasitet eller ytelse. Dersom en virksomhetsansvarlig i samme anlegg eller på samme sted har flere typer virksomhet som hører inn under samme hovedkategori, skal samlet kapasitet for denne virksomheten legges sammen.
Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW
Raffinering av mineralolje- og gass
Produksjon av koks
Prosessering avkullandre brensel i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 20 MW til gass- eller væskeform.
Røsting og sintring av malm, herunder svovelholdig malm
Produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time
Bearbeiding av ferrometaller ved hjelp avvarmevalsing med en kapasitet på over 20 tonn råstål per time,smiing med hammere med en slagenergi på over 50 kilojoule per hammer når den anvendte varmeytelse er på over 20 MW,påføring av beskyttelseslag av smeltet metall med en behandlingskapasitet på over 2 tonn råstål per time
Drift av Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag
Bearbeiding av ikke-jernholdige metallerproduksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser,smelting, inklusive framstilling av legeringsmetaller, av ikke-jernmetaller, herunder gjenvinningsprodukter og drift av støperier for ikke-jernholdige metaller med en smeltekapasitet på over 4 tonn per dag for bly og kadmium eller 20 tonn per dag for alle andre metaller
Overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når behandlingsbadene har et volum på over 30 m3.
Produksjon av sement, kalk og magnesiumoksidproduksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet på over 500 tonn per dag eller andre ovner med produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag,produksjon av kalk i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dagproduksjon av magnesiumoksid i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag
produksjon av asbest eller framstilling av asbestbaserte produkter
produksjon av glass, medregnet glassfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4m3og en innsettingstetthet på over 300 kg/m3i hver ovn.
Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske eller biologiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 til 4.6.
Produksjon av organiske kjemikalier somhydrokarboner (lineære eller sykliske, mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske),oksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale,svovelholdige hydrokarboner,nitrogenholdige hydrokarboner som aminer, amider, nitrøse forbindelser, nitro- eller nitratforbindelser, nitriler, cyanater, isocyanater,fosforholdige hydrokarboner,halogenerte hydrokarboner,metallorganiske forbindelser,plastmaterialer (polymerer, syntetfibrer, cellulosebaserte fibrer),syntetisk gummi,fargestoffer og pigmenter,overflateaktive stoffer og tensider
Produksjon av uorganiske kjemikalier somgasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid,syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, oleum, svovelsyrling,baser som ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumhydroksid,salter som ammoniumklorid, kaliumklorat, kaliumkarbonat, natriumkarbonat, perborat, sølvnitrat,ikke-metaller, metalloksider eller andre uorganiske forbindelser som kalsiumkarbid, silisium, silisiumkarbid
Produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumbasert gjødsel (ren eller sammensatt gjødsel)
Produksjon av plantevernmidler eller biocider
Produksjon av farmasøytiske produkter inkludert mellomprodukter
Produksjon av sprengstoff.
Sluttbehandling eller gjenvinning av farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag som omfatter en eller flere av de følgende aktiviteter:Biologisk behandlingFysiokjemisk behandlingBlanding utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2Ompakking utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2Regenerering av løsemidlerMaterialgjenvinning av uorganisk materiale med unntak av metaller og metallforbindelserRegenerering av syrer og baserGjenvinning av komponenter brukt til reduksjon av forurensningerGjenvinning av materiale fra katalysatorerRegenerering eller annen gjenbruk av oljeBehandling, lagring eller sluttbehandling av flytende materiale i bassenger
Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per timefor farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag
Sluttbehandling av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 50 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:Biologisk behandlingFysiokjemisk behandlingForbehandling før forbrenning eller samforbrenningBehandling av slagg og bunnaskeBehandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
Gjenvinning, eller en blanding av gjenvinning og sluttbehandling, av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 75 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:Biologisk behandlingForbehandling før forbrenning eller samforbrenningBehandling av slagg og bunnaskeBehandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
Når den eneste avfallshåndteringsaktiviteten som utføres er anaerob utråtning, skal kapasitetsgrensen for denne aktiviteten være 100 tonn per dag.
Deponier, som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 9-3 bokstav h, som mottar mer enn 10 tonn avfall per dag eller med en total kapasitet på mer enn 25 000 tonn, med unntak av deponier for inert avfall
Midlertidig lagring av farlig avfall som ikke dekkes av punkt 5.4, i påvente av noen av aktivitetene i punkt 5.1, 5.2, 5.4 og 5.6 med en total kapasitet på mer enn 50 tonn, med unntak av midlertidig lagring i påvente av innsamling på stedet der avfallet oppstår.
Underjordisk lagring av farlig avfall med en total kapasitet på mer enn 50 tonn.
Produksjon i industrianlegg avpapirmasse fra tre eller andre fibermaterialer,papir eller papp hvor produksjonskapasiteten er på over 20 tonn per dagen eller flere av følgende trebaserte plater: OSB-plater (finer), sponplater eller fiberplater hvor produksjonskapasiteten er større enn 600 m3/dag
Forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag
Garving av huder og skinn, hvor behandlingskapasiteten er på over 12 tonn ferdige produkter per dag
Drift av slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter/dag.
Behandling og bearbeiding, med mindre det kun består av emballering, av følgende råstoffer, enten bearbeidet eller ubearbeidet, med sikte på fremstilling av næringsmidler eller fôr fra:bare animalske råstoffer (bortsett fra kun melk) med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 75 tonn per dagbare vegetabilske råstoffer med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 300 tonn per dag, eller 600 tonn per dag hvor anlegget er i drift høyst 90 sammenhengende dager i et åranimalske og vegetabilske råstoffer både i sammensatte og usammensatte produkter med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter målt i tonn per dag større enn:75, hvis A er lik 10 eller mer, eller[300- (22,5 × A)] i alle andre tilfellerhvor «A» er andelen av animalsk materiale (i prosent av vekten) av ferdigproduktproduksjonskapasiteten. Emballasje inngår ikke i produktets sluttvekt. Dette underpunktet brukes ikke hvis råstoffet er kun melk.
Behandling og bearbeiding av kun melk, når den mottatte melkemengde er på over 200 tonn per dag (årsgjennomsnitt).
Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag.
Intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn40 000 plasser til fjørfe,2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller750 plasser til purker.
Overflatebehandling av stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år
Produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering
Fangst av CO2-strømmer fra anlegg som dekkes av dette kapittel med formål om geologisk lagring i samsvar med direktiv 2009/31/EF
Beskyttelse av tre og treprodukter med kjemikalier hvor produksjonskapasiteten er større enn 75 m3/dag, unntatt behandling utelukkende mot blåvedsopp
Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av kapittel II.
Medbeste tilgjengelige teknikkermenes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformer og deres driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier og andre vilkår i tillatelsen, med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyrteknikker: både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på,tilgjengelige: de teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknikkene anvendes eller produseres i Norge eller ikke, så lenge virksomheten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår,beste: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.
Forhold som skal tas i betraktning ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnader og fordeler:Bruk av teknologi som gir lite avfall.Bruk av mindre farlige stoffer.At man søker å fremme teknikker for gjenvinning og resirkulering av stoffer som produseres og benyttes i prosessen, og eventuelt av avfall.Prosesser, utstyr eller driftsmetoder som kan sammenlignes, og som er utprøvd med godt resultat i industriell målestokk.Den tekniske utvikling og ny vitenskapelig kunnskap.De aktuelle utslippenes art, virkninger og omfang.Datoene for når nye eller eksisterende anlegg tas i bruk.Det tidsrom som er nødvendig for å innføre de beste tilgjengelige teknikker.Forbruket og arten av råstoffer (inklusive vann) som benyttes i prosessen, og energieffektiviteten.Behovet for å forebygge eller minimere den samlede miljøpåvirkning som utslippene forårsaker og risikoen for miljøet.Behovet for å forebygge ulykker og begrense deres miljøkonsekvenser.Informasjon som offentliggjøres av offentlige internasjonale organisasjoner
BAT-referansedokument utarbeidet med hjemmel i artikkel 13 i direktiv 2010/75/EU (IE-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.
Med BAT-referansedokument (BREF) menes et dokument som er resultatet av informasjonsutveksling i henhold til IE-direktivet – artikkel 13, utarbeidet for definerte typer virksomhet og som beskriver anvendte teknikker, gjeldende utslipps- og forbruksnivåer, teknikker som vurderes med formål om å fastlegge den beste tilgjengelige teknikk, samt BAT-konklusjoner og informasjon om nye teknikker under utvikling, idet det legges særlig vekt på de kriterier som er angitt i vedlegg III.
Med BAT-konklusjon menes et dokument som vedtas av EU med hjemmel i IE-direktivet artikkel 13 og innlemmes i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning. Dokumentet inneholder de delene av et BAT-referansedokument som fastsetter konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker, beskrivelse av teknikkene, informasjon knyttet til vurdering av teknikkenes anvendelighet, de utslippsnivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, tilknyttet utslippsovervåkning, tilknyttete forbruksnivåer og om nødvendig, relevante tiltak for å begrense forurensningsskader på området hvor virksomheten pågår.
Med utslippsgrensenivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) menes rekken av utslippsnivåer, som oppnås under normale driftsvilkår ved bruk av en av de beste tilgjengelige teknikker eller en kombinasjon av de beste tilgjengelige teknikker som beskrives i BAT-konklusjonene, uttrykt som et gjennomsnitt over et gitt tidsintervall på nærmere angitte referansevilkår.
LuftSvoveldioksid og andre svovelforbindelserNitrogenoksider og andre nitrogenforbindelserKarbonmonoksidFlyktige organiske forbindelserMetaller og deres forbindelserStøv inklusive finpartiklerAsbest (svevestøv og fibrer)Klor og klorforbindelserFluor og fluorforbindelserArsen og arsenforbindelserCyaniderStoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres gjennom luftPolyklorerte dibenzodioksiner og polyklorerte dibenzofuraner.
VannOrganiske halogenforbindelser og stoffer som kan danne slike forbindelser i akvatisk miljøOrganiske fosforforbindelserOrganiske tinnforbindelserStoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres i eller gjennom vannPersistente hydrokarboner, og persistente og bioakkumulerbare giftige organiske stofferCyaniderMetaller og metallforbindelserArsen og arsenforbindelserBiocider og plantevernmidlerSuspenderte faste stofferStoffer som bidrar til eutrofiering (særlig nitrater og fosfater)Stoffer som har negativ innvirkning på oksygenbalansen (og som kan måles med parametere som BOF, KOF osv.)Stoffer oppført på bilag X til direktiv 2000/60/EF (Vanndirektivet).
Overskriften til kapittel 29 skal lyde:
Overskriften til § 30-9 skal lyde:
§ 30-9.Måling og beregning av utslipp
Nytt siste punktum i § 39-3 tredje ledd skal lyde:
Ved valg av gebyrsats etter § 39-4, skal det tas gebyr for det året hvor den vesentlige delen av saksbehandlingen er gjort.
Gjeldende § 39-9 oppheves og ny § 39-9 skal lyde:
§ 39-9.Tidsavgrensede tilsynsaksjoner
Forurensningsmyndigheten kan bestemme at det i forbindelse med tidsavgrensede kontrollaksjoner, gjennomført av eller i samråd med Miljødirektoratet, ikke skal tas gebyr.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 gjøres følgende endringer:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Vedlegg II skal lyde:
OPPLYSNINGER SOM SKAL MELDES FØR ANLØP I HAVNEN I ......... (anløpshavn som omtalt i § 20-7)
Skipets navn, kjenningssignal og, dersom det foreligger, dets IMO-identifikasjonsnummer:
Flaggstat:
Forventet anløpstidspunkt:
Forventet avseilingstidspunkt:
Forrige anløpshavn:
Neste anløpshavn:
Siste havn der avfall ble levert, og dato for dette, inkludert mengde (i m
) og type avfall som ble levert:
Skal
alt
deler av
ikke noe av
(Kryss av for det som passer)
avfallet leveres til mottaksanlegget i havnen?
Type og mengde av avfall og rester som skal leveres og/eller beholdes om bord, og prosentdel av maksimal lagringskapasitet:
Ved levering av alt avfall skal annen kolonne fylles ut der det er relevant.
Ved levering av deler av eller ikke noe avfall skal alle kolonnene fylles ut.
Type
Avfall som skal leveres (m
)
Maksimal lagringskapasitet til rådighet (m
)
Avfallsmengde som beholdes om bord (m
)
Havn der resten av avfallet vil bli levert
Antatt avfallsmengde som blir generert mellom meldingen og neste anløpshavn
(m
)
Avfalls-
mengde levert i siste havn, jf. punkt 7 over (m
)
Spillolje
Slam
Bunnvann
Andre (spesifiseres)
Avfall
Næringsmiddelavfall
Plast
Husholdningsavfall
(f.eks.
papirprodukter, kluter, glass, metall, flasker, steintøy etc.)
Matolje
Forbrenningsaske
Driftsavfall
Dyreskrotter
Kloakk
Lasterester
(spesifiser)
Utslipp av kloakk til sjøs kan foretas i overensstemmelse med regel 11 i vedlegg IV til Marpol 73/78. Hvis det er hensikten å foreta et tillatt utslipp til sjøs, skal feltene om kloakk ikke utfylles.
Kan være anslag.
Lasterester skal spesifiseres og kategoriseres i henhold til de relevante vedleggene i MARPOL, særlig vedlegg I, II og V.
Merknader:
Disse opplysningene kan brukes til havnestatskontroll og andre inspeksjonsformål.
Dette skjemaet skal fylles ut med mindre skipet omfattes av et unntak i henhold til § 20-7.
Jeg bekrefter
at ovenstående opplysninger er nøyaktige og korrekte, og
at det er tilstrekkelig lagringskapasitet til rådighet om bord til å oppbevare alt avfall som genereres mellom denne meldingen og neste havn der avfallet skal leveres.
Dato.............
Tidspunkt...........
Underskrift..........
Forskriften trer i kraft straks.
Nåværende punkt 2 til 10 blir til 3 til 11.
Kapittel 20 vedlegg III skal lyde
Standardiserte krav for mottak av farlig avfall fra skip og fritidsbåter
1.Formål
Formålet med disse standardiserte kravene for mottak av farlig avfall fra skip er å sikre at slike ordninger drives miljømessig forsvarlig. Det er havneansvarlig som har ansvar for å sikre at kravene blir fulgt.
2.Beskrivelse av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip og fritidsbåter i havner
2.1Mottak av farlig avfall fra skip
Avfallet leveres og lagres på havneområdet. Avfallet kan også hentes direkte av virksomhet med tillatelse etter avfallsforskriften § 11-6 og § 11-7 uten mellomlagring på havneområdet.
2.2Mottak av farlig avfall fra fritidsbåter
Avfallet leveres og lagres på mottaket/ene som skal være sentralt plassert på havneområdet. Mottaket er begrenset til farlig avfall fra fritidsbåter. Båteierne plasserer selv avfall i mottaket.
3.Farlige avfallstyper
På mottak for farlig avfall fra skip som er etablert i medhold av denne forskriften og som er omfattet av unntaksbestemmelsen i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 11 § 11-7 bokstav d, er det tillatt å motta de farlige avfallstypene som er definert i § 11-2 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.
4.Andre avfallstyper
Disse standardiserte kravene omfatter ikke mottak av avfall i følgende ADR1-klasser: eksplosive stoffer (klasse 1) og radioaktive materialer (klasse 7) eller stoffer med tilsvarende egenskaper. Myndigheten for nevnte stoffer og materialer er henholdsvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens strålevern.
5.Ansvar
Det er havneansvarlig som omfattes av unntaket i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 11 § 11-7 bokstav d, som må sørge for at mottaket og driften av mottaket som minimum tilfredsstiller de standardiserte kravene i dette vedlegget.
6.Sikring mot forurensning – generelle krav
6.1Kompetanse
Den som driver mottaksordningen for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering.
Den som håndterer farlig avfall skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som viser at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Dette gjelder også for den som ervervsmessig transporterer farlig avfall, med mindre slik transport utføres av virksomhet som selv har generert avfallet.
6.2Forebygging
Havneansvarlig plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå at forurensning skal oppstå. Farlig avfall som oppbevares i påvente av levering/henting før behandling eller annen disponering, skal sikres slik at det farlige avfallet ikke medfører avrenning til grunn, avløpsnett eller annen resipient. Eventuelt spill skal kunne samles opp.
6.3Håndtering
Håndtering av farlig avfall skal foregå slik at forurensning ikke oppstår. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall, skal håndteres som farlig avfall.
6.4Beredskap
Havneansvarlig skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning. Beredskapsplikten omfatter også utstyr til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Det skal f.eks. til enhver tid eksistere tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler og annet nødvendig utstyr, inklusiv verneutstyr, for å kunne ta hånd om spill og lekkasjer av farlig avfall. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Ved visse mengder brannfarlig vare må tillatelse innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
6.5Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar med forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.
7.Krav til mottak
7.1Mottak av farlig avfall fra skip
Havnene skal være betjent ved mottak av farlig avfall fra skip. Det farlige avfallet skal være sikret mot adgang for uvedkommende. Havneansvarlig plikter å ta imot alle de farlige avfallstypene som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket, skal minst en gang pr. uke vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg.
Ved plasseringen av mottaket på havneområdet skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
7.2Mottak av farlig avfall fra fritidsbåter
Mottaket kan være ubetjent, men skal sikres slik at avfallet som er levert ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke typer farlige avfall som kan plasseres i mottaket. Det er ikke krav om at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall.
Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Havneansvarlig eller den som driver mottaket skal påse at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen må minst en gang pr. uke vurdere behovet for tømming.
Ved plasseringen av mottaket på havneområdet skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
7.3 Lagring av farlig avfall på havneområdet
Mottaket kan ha en total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn. Farlig avfall kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. Farlig avfall skal lagres slik det er beskrevet ovenfor under punkt 6 Sikring mot forurensning. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ifølge ADR1-regelverket ikke kan samlastes, skal lagres på atskilte områder.
Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
8.Deklarering
Farlig avfall mottatt fra skip, inkludert fritidsbåter, skal deklareres av havneansvarlig når avfallet leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Skip som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at havneansvarlig kan oppfylle deklarasjonsplikten iht. avfallsforskriften § 11-12 og slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte.
All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype.
9.Journalføring og rapportering
Havneansvarlig skal føre journal over opplysninger om mottak, lagring og viderelevering av alt farlig avfall som mottas. Journalen skal oppbevares i minst 3 år.
Fylkesmannen kan pålegge havneansvarlig å sende forurensningsmyndighetene eller andre offentlige organer kopier eller sammendrag av alle journaler.
Overskriften til vedhenget til kapittel 38 skal lyde:
I vedhenget tilføyes følgende:
Se her for å lese uoffisiell norsk versjon av forordning (EU) 2017/1505: (pdf)
Under del 5 skal nytt kapittel 18A lyde:
§ 18A-1.Formål
Dette kapitlet skal sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning.
§ 18A-2.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder for kommunens plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen.
§ 18A-3.Krav til kommunal beredskap mot akutt forurensning
Kommunen er ansvarlig for å etablere beredskap for å stanse, fjerne og begrense virkningen av mindre tilfeller av akutt forurensning, som ikke er dekket av privat beredskap etter forurensningsloven § 40. Med mindre tilfeller av akutt forurensning menes blant annet akutt forurensning fra transport på land og sjø, landbruk, nedgravde oljetanker, bensinstasjoner. Kommunen skal identifisere potensialet for mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen i en miljørisikoanalyse i henhold til § 18A-4.
Kommunens beredskap mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til § 18A-7. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre den kommunens beredskap mot akutt forurensning.
Miljødirektoratet kan i enkeltvedtak gi utfyllende krav til kommunens beredskap mot akutt forurensning.
§ 18A-4.Miljørisikoanalyse
Kommunen skal kartlegge aktuelle kilder til mindre tilfeller av akutt forurensning og ha en detaljert, prioritert og kartfestet oversikt over miljøverdier og sårbare naturområder i kommunen. Kommunen skal analysere miljørisikoen forbundet med mindre tilfeller av akutt forurensning forårsaket av blant annet kjemikalier, herunder petroleumsprodukter og andre oljeprodukter, og farlig avfall.
Miljørisikoanalysen skal ta utgangspunkt i hendelser som kan føre til mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen. Miljørisiko for de identifiserte hendelsene skal analyseres. Ut fra analysen skal det velges representative scenarier som skal være dimensjonerende for beredskapen. Scenariene skal være konkrete og blant annet beskrive mulig omfang av forurensningen og varighet av aktuelle hendelser.
Miljørisikoanalysen skal oppdateres ved endringer i dimensjonerende scenarier og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke miljørisikoen. Miljørisikoanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 18A-5.Beredskapsanalyse
Kommunen skal på grunnlag av miljørisikoanalysen og de dimensjonerende scenariene utarbeide en beredskapsanalyse.
Beredskapsanalysen skal fastsette rammene for kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning ved at det for hvert av de dimensjonerende scenariene som et minimum bestemmes og begrunnes:organisering av beredskapen,nødvendig beredskapsutstyr,nødvendig mannskap, ogresponstid.
Beredskapsanalysen skal oppdateres ved endret miljørisiko, endret sammensetning av personell og materiell, ny kunnskap om teknologi og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke beredskapen. Beredskapsanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 18A-6.Beredskapsetablering
Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning som er beskrevet i § 18A-3 skal etableres på grunnlag av miljørisikoanalysen, beredskapsanalysen og de dimensjonerende scenariene, jf. § 18A-4 og § 18A-5, og skal beskrives i en beredskapsplan i henhold til § 18A-8.
Beredskapsorganisasjonen skal baseres på et enhetlig ledelsessystem, og skal som et minimum omfatte funksjonene innsatsleder, operasjonsleder, leder for planlegging og miljø, logistikkleder og skadestedsleder. Beredskapen skal bemannes med tilstrekkelig personell med relevant kompetanse og praktisk erfaring for å kunne gjøre innsats mot de dimensjonerende scenariene, jf. § 18A-4.
§ 18A-7.Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning
Kommunen skal delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning som angitt i vedlegg 1. Hovedformålet med det interkommunale samarbeidet skal være å ivareta deltakerkommunenes plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i henhold til forurensingsloven § 43. Den enkelte deltagerkommune har ansvar for den delen av samarbeidets samlede forpliktelser som svarer til kommunens andel.
Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens § 46 og sin bistandsplikt etter § 47.
Det interkommunale samarbeidet skal opprettes i henhold til kommuneloven § 27 eller lov om interkommunale selskaper. Dersom det interkommunale samarbeidet ikke etableres som et eget rettssubjekt, skal det pekes ut en kommune som skal ha operativt og administrativt ansvar for det interkommunale samarbeidet for en periode på minst fem år av gangen.
Miljødirektoratet kan gjøre endringer i regioninndelingen i vedlegg 1. Miljødirektoratet kan i enkeltvedtak gi nærmere krav til den interkommunale beredskapen mot akutt forurensing.
§ 18A-8.Beredskapsplan
For det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal det utarbeides en beredskapsplan som beskriver den etablerte beredskapen, jf. § 18A-6. Beredskapsplanen skal omfatte både den interkommunale beredskapen og deltakerkommunenes lokale beredskap, jf. § 18A-3 andre ledd.
Beredskapsplanen skal minst beskrive den etablerte beredskapens organisering, bemanning, innsatsutstyr og personlig utstyr. Beredskapsplanen skal angi innsatsplaner for de dimensjonerende scenariene.
Kommunestyret i deltakerkommunene skal godkjenne beredskapsplanen.
Beredskapsplanen skal oppdateres når endringer i miljørisikoanalyse eller beredskapsanalyse gjør dette nødvendig og ved andre endringer av betydning for beredskapen. Beredskapsplanen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 18A-9.Opplæring, beredskapsøvelser og testing
Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal til enhver tid ha oversikt over personell som skal inneha de forskjellige beredskapsfunksjonene nevnt i § 18A-6 andre ledd. Det skal utarbeides en årlig plan for gjennomføring av opplæring av personellet opplæringsplan for personellet.
Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal utarbeide en årlig plan for beredskapsøvelser. Øvelsene skal gi aktuelt personell nødvendig trening til å fylle sin oppgave og slik at de kan bli kjent med og trenet i bruk av beredskapsutstyret. Øvelsene skal varieres i type og omfang slik at alle de dimensjonerende scenariene blir øvet over tid. Øvelsene skal dokumenteres der det legges spesielt vekt på evaluering av erfaringer som er høstet og hvilke endringer i beredskapen som er nødvendig.
Minst en gang hvert annet år skal beredskapen testes for å kontrollere at beredskapsplanen er egnet for formålet og at beredskapen er operativ og fungerer i henhold til beredskapsplanen.
§ 18A-10.Samordning av beredskap mot akutt forurensning og øvrige kommunale beredskapsforpliktelser
Kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning er en del av kommunens totale beredskapsplikt og skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsforpliktelser i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning skal samordnes med nærliggende interkommunale samarbeidsorgan for beredskap mot akutt forurensning og med statens beredskap mot akutt forurensning som en del av den samlede nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.
For å sikre nødvendig samordning som nevnt i andre ledd i forbindelse med utarbeidelse av ny beredskapsplan eller ved vesentlige endringer av eksisterende beredskapsplan, bør Kystverket gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist før ny eller endret beredskapsplan godkjennes av kommunestyret, jf. § 18A-8 fjerde ledd.
§ 18A-11.Samarbeid med andre beredskapsorganisasjoner
Ved etablering av beredskapssamarbeid mellom kommunen eller et interkommunalt samarbeidsorgan og statlige eller private beredskapsaktører, skal det sikres at dette ikke svekker kommunens beredskap etablert etter forurensningsloven § 43 og kravene i dette kapitlet.
§ 18A-12.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at kravene i dette kapitlet overholdes.
RegionnummerRegionnavnDeltagende kommuner1ØstfoldAremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler2RomerikeAurskog-Høland, Eidskog, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Grue, Hurdal, Kongsvinger, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Nord-Odal, Rælingen, Skedsmo, Sør-Odal, Sørum, Ullensaker og Åsnes3Indre OslofjordAsker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski, Vestby og Ås4BuskerudDrammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål5HedmarkAlvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler og Åmot6OpplandDovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre7VestfoldFærder, Holmestrand, Horten, Larvik, Re, Sandefjord og Tønsberg8TelemarkBamble, Bø, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Sauherad, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje9Aust-AgderArendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli10Midt-AgderBirkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Valle, Songdalen, Søgne og Vennesla11Vest-AgderAudnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal og Åseral12Sør-RogalandBjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time13HaugesundBokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Jondal, Odda, Sauda, Stord, Suldal, Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Ullensvang og Vindafjord14BergenAskøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Hyllestad, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Solund, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden15Sogn og SunnfjordAskvoll, Aurland, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal16NordfjordBremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Stryn, Selje og Vågsøy17SunnmøreGiske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund18RomsdalAukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes19NordmøreAure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll20Sør-TrøndelagAgdenes, Bjugn, Frosta, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Indre Fosen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Os, Osen, Rennebu, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord21Inn-TrøndelagInderøy, Levanger, Snåsa, Steinkjer, Verdal og Verran22NamdalFlatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna23HelgelandAlstadhaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad24RanaHemnes, Lurøy, Nesna, Rana og Træna25SaltenBeiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy26OfotenBallangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord27Lofoten og VesterålenAndøy, Bø, Flakstad, Hadsel, Moskenes, Sortland, Vestvågøy, Vågan og Øksnes28Sør-TromsBardu, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland29Midt- og Nord-TromsBalsfjord, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø30Vest-FinnmarkAlta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa og Måsøy31Midt-FinnmarkGamvik, Karasjok, Lebesby, Nordkapp og Porsanger32Øst-FinnmarkBerlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø* Status november 2016.Figur: Kart med navn, nummer og grenser for interkommunale samarbeid mot akutt forurensning.
I § 41-2, § 41-3, § 41-4, § 41-6, § 41-8 og i vedlegg III til kapittel 20 punkt nr. 4 skal benevnelsen «Statens strålevern» erstattes med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet».
Under «Forordninger» i kapittel 38 skal teksten lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon Utenriksdepartementets oversettelse av forordning (EF) 1221/2009 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) (slik den opprinnelig ble vedtatt): (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon Utenriksdepartementets oversettelser av forordning (EF) 2017/1505 om endring av vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon engelsk versjon av forordning (EU) 2018/2026 om endring av vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring i hjemmelsgrunnlaget til Del 4A kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring i hjemmelsgrunnlaget til Del 4A kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer:
Fastsatt med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) § 4.
Forskriften trer i kraft straks.
§ 39-4, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20201kr 333 0002kr 233 1003kr 166 5004kr 99 9005kr 66 6006kr 33 3007kr 16 6008kr 9 9009kr 6 700
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20201kr 33 3002kr 26 7003kr 20 0004kr 13 3005kr 6 7006kr 3 400
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20201kr 233 1002kr 183 2003kr 133 3004kr 99 9005kr 49 9006kr 33 300
§ 39-4, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20211kr 338 4002kr 236 9003kr 169 1004kr 101 5005kr 67 6006kr 33 8007kr 16 9008kr 10 1009kr 6 800
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20211kr 33 8002kr 27 1003kr 20 3004kr 13 5005kr 6 8006kr 3 400
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20211kr 236 9002kr 186 1003kr 135 4004kr 101 5005kr 50 7006kr 33 800
I følgende forskrifter skal «Fylkesmannen», «fylkesmannen» og «fylkesmannens» endres til «statsforvalteren» og «statsforvalterens»:
I følgende forskrifter skal «Fylkesmannen», «fylkesmannen» og «fylkesmannens» endres til «statsforvalteren» og «statsforvalterens»:
Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning
Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall
Forskrift 11. oktober 2005 nr. 1196 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv
Forskrift 7. mai 2008 nr. 438 om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer.
Endringene trer i kraft 1. juni 2021.
Del 6 nytt kapittel 23A skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3 og § 33 første ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785 og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 første ledd bokstav a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, jf. delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.
§ 23A-1.Formål
Formålet med dette kapitlet er å hindre utslipp og spredning av plastholdig løst fyllmateriale som brukes på baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.
§ 23A-2.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder for idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale.
Dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard.
§ 23A-3.Definisjoner
Medplastholdig løst fyllmaterialemenes faste partikler i kornet eller revet form, som ikke løses opp i vann, som inneholder syntetisk materiale med innhold av polymerer.
Medidrettsbanermenes utendørs og innendørs baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.
Medden ansvarligemenes den som er ansvarlig etter forurensingsloven § 7, herunder den som eier og den som er ansvarlig for drift og vedlikehold av idrettsbane.
Medombrukmenes enhver operasjon hvor produkter eller komponenter, som ikke er avfall, brukes igjen til samme formål som de var utformet til.
§ 23A-4.Krav til idrettsbaner
Utendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal haen fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett,løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen, ogtiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen eller via anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding av banen.
Innendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal haløsninger for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale havner i avløpsvannet, ogtiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen.
Den ansvarlige for idrettsbanen skal sørge for at kravene i denne bestemmelsen oppfylles.
§ 23A-5.Informasjonsplikt
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for å informere brukerne av idrettsbanen om spredning av plastholdig løst fyllmateriale og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.
§ 23A-6.Rydding og deponering av snø
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal sørge for at snø som ryddes av idrettsbanen, deponeres på eget område for snødeponering på eller utenfor banen. Den ansvarlige skal sørge for nødvendige tiltak for å sikre at plastholdig løst fyllmateriale forblir innenfor idrettsbanen eller snødeponiet frem til det håndteres i tråd med § 23A-7 annet ledd.
§ 23A-7.Håndtering av plastholdig løst fyllmateriale
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for nødvendige tiltak for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale som oppbevares på eller utenfor banen spres til omgivelsene utenfor banen.
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for at oppsamlet plastholdig løst fyllmateriale ombrukes på den samme idrettsbanen eller leveres til lovlig avfallsanlegg. Oppsamlet fyllmateriale kan kun ombrukes på den samme idrettsbanen hvis fyllmaterialet er egnet for ombruk.
§ 23A-8.Kunnskaps- og dokumentasjonsplikt
Den ansvarlige for idrettsbaner der løs plastholdig fyllmateriale brukes, skal sørge for å ha kunnskap om og dokumentasjon påhvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fylt på idrettsbanen og hva fyllmaterialet består av,hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fjernet fra banen og hvordan dette fyllmaterialet er håndtert,hvilke tiltak som er gjennomført på idrettsbanen for å sikre oppfyllelse av kravene i denne forskriften, oghvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde substitusjonsplikten i § 23A-9.
Dokumentasjonen skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 23A-9.Substitusjonsplikt
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse, herunder spredning av plastholdig løst fyllmateriale til omgivelsene. Den ansvarlige skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
§ 23A-10.Tilsyn
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 23A-11.Ikrafttredelse
Kapitlet trer i kraft 1. juli 2021.
§ 23A-12.Overgangsbestemmelser
For idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i § 23A-4 første ledd bokstav a og § 23A-9 først når banen skal rehabiliteres, herunder når kunstgressmatter eller andre baneunderlag skal skiftes ut. Det samme gjelder for planlagte idrettsbaner som det er gitt byggetillatelse til etter plan- og bygningsloven § 21-4 jf. § 20-1 første ledd bokstav a før dette kapitlets ikrafttredelse.
I hjemmelsfeltet til kapittel 7 tilføyes henvisning til EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 14c (direktiv 2008/50/EF).
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring i § 16-1 første ledd:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring i § 16-1 første ledd:
Henvisningen til lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter slettes og erstattes med henvisning til lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg.
Endringen trer i kraft straks.
Overskriften i § 5-11 skal lyde:
§ 5-11.Kartlegging av utendørs støyforhold og beregning av helsevirkninger
I § 5-11 skal nytt femte ledd lyde:
Samtidig med kartlegging etter denne bestemmelsen skal det gjøres beregninger av helsevirkninger av støy, som angitt i vedlegg 5 til dette kapitlet. Beregningene skal vise hvor mange mennesker som er sterkt plaget av støy og hvor mange som er sterkt søvnforstyrret på grunn av støy. Dette skal beregnes for kildene veg, bane og luftfart. Videre skal det for vegtrafikk beregnes hvor mange som er utsatt for hjerte-kar-sykdommer som skyldes vegtrafikkstøy.
Dagens § 5-14 første ledd oppheves.
I § 5-14 skal første ledd lyde:
Den som har ansvar for kartlegging etter § 5-12, skal senest to år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere antall personer som er berørte av helsevirkninger av støy. Som en del av handlingsplanene skal det presenteres et sammendrag av resultatene fra beregningene om helsevirkninger av støy som er gjennomført etter § 5-11.
Nytt vedlegg 5 skal lyde:
(nevnt i artikkel 6 nr. 3)
Følgende skal tas i betraktning for å vurdere skadelige virkninger:Iskemisk hjertesykdom (IHD) tilsvarende kode BA40-BA6Z i den internasjonale klassifiseringen ICD-11 fastsatt av Verdens helseorganisasjon.Sterk plage (high annoyance, HA).Sterke søvnforstyrrelser (high sleep disturbance, HSD).
De skadelige virkningene beregnes ved en av følgende formler:Den relative risikoen (RR) for en skadelig virkning definert som(formel 1)Den absolutte risikoen (AR) for en skadelig virkning definert som(formel 2)
Ved beregning av RR for skadelig virkning av IHD og med hensyn til forekomsten i (incidence rate) anvendes følgende eksponerings-responssammenheng:(formel 3)for veitrafikkstøy.
For beregning av AR for skadelig virkning av HA anvendes følgende eksponerings-responssammenheng:(formel 4)for veitrafikkstøy,(formel 5)for jernbanestøy,(formel 6)for flystøy.
For beregning av AR for skadelig virkning av HSD anvendes følgende eksponerings-respons-forhold:(formel 7)for veitrafikkstøy,(formel 8)for jernbanestøy,(formel 9)for flystøy.
Befolkningens eksponering skal bestemmes separat for hver støykilde og skadelige virkning. Dersom de samme personene samtidig utsettes for forskjellige støykilder, kan de skadelige virkningene generelt ikke legges sammen. Disse virkningene kan imidlertid sammenlignes for å vurdere den relative betydningen av hver av dem.
For IHD ved jernbane- og flystøy beregnes den populasjonen som eksponeres for over et gitt nivå av Lden, å ha høyere risiko for IHD, men det nøyaktige antallet N av IHD-tilfeller kan ikke beregnes.
For IHD ved veitrafikkstøy utledes andelen av tilfeller av en bestemt skadelig virkning i en populasjon som eksponeres for en RR som anslås å forårsakes av utendørs støy, for støykilde x (veitrafikk), skadelig virkning y (IHD) og for forekomsten i som følger:(formel 10)derPAFx,yer den tilskrivbare andelen i populasjonen, dvs. den andelen av populasjonen som er under risiko for skadelig virkning som kan tilskrives eksponering (population attributable fraction),settet med j-støybånd består av enkeltbånd på maksimalt 5 dB (f.eks. 50–51 dB, 51–52 dB, 52–53 dB osv. eller 50–54 dB, 55–59 dB, 60–64 dB osv.),pjer andelen av den samlede populasjonen P i det vurderte området som eksponeres for det j-te eksponeringsbåndet, som er knyttet til en gitt RR for en bestemt skadelig virkning RRj,x,y. RRj,x,yberegnes ved hjelp av formlene i nr. 2 i dette vedlegget, beregnet ut fra midtverdien i hvert støybånd (f.eks. 50,5 dB for støybåndet definert som 50–51 dB, eller 52 dB for støybåndet 50–54 dB, avhengig av datatilgjengelighet).
For IHD ved veitrafikkstøy er da det samlede antallet N tilfeller av IHD (personer påvirket av den skadelige virkningen y; antallet tilfeller som kan tilskrives eksponering) forårsaket av kilden x som følger:Nx,y= PAFx,y,i* Iy* P (formel 11)for veitrafikkstøy,derPAFx,y,iberegnes for forekomst i,Iyer forekomsten (oppgitt som rater) av IHD i området til vurdering; den kan utledes av helsestatistikk for regionen eller landet der området er,P er den samlede populasjonen i området til vurdering (populasjonssummen for de forskjellige støybåndene).
For HA og HSD ved veitrafikk-, jernbane- og flystøy er da samlet antall N personer som påvirkes av den skadelige virkningen y (antall tilfeller som tilskrives eksponering) for kilde x, for hver kombinasjon av kilde x (veitrafikk-, jernbane- eller flystøy) og skadelig virkning y (HA, HSD) som følger:(formel 12)derARx,yer AR for relevant skadelig virkning (HA, HSD) og beregnes ved hjelp av formlene i nr. 2 i dette vedlegget, beregnet ut fra midtverdien i hvert støybånd (f.eks. 50,5 dB for støybåndet definert som 50–51 dB, eller 52 dB for støybåndet 50–54 dB, avhengig av datatilgjengelighet),njer antallet personer som eksponeres for detj-te eksponeringsbåndet.
De eksponerings-responssammenhengene som innføres i framtidige revisjoner av dette vedlegget, vil særlig gjelde følgende:Sammenhengen mellom plage og Ldenfor industristøy.Sammenhengen mellom søvnforstyrrelse og Lnightfor industristøy.
Hvis nødvendig kan det presenteres spesifikke eksponerings-responssammenhenger for følgende:Boliger med særlig støyisolasjon som definert i direktiv 2002/49/EF vedlegg VI.Boliger med en stille fasade som definert i direktiv 2002/49/EF vedlegg VI.Ulike klimaer/ulike kulturer.Sårbare befolkningsgrupper.Industristøy med rentonekarakter.Industristøy med impulskarakter og andre særtilfeller.
§ 39-4, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20221kr 350 2002kr 245 2003kr 175 0004kr 105 0005kr 70 0006kr 35 0007kr 17 5008kr 10 5009kr 7 000
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20221kr 35 0002kr 28 1003kr 21 0004kr 14 0005kr 7 0006kr 3 500
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20221kr 245 2002kr 192 6003kr 140 1004kr 105 0005kr 52 5006kr 35 000
Vedlegg 3 i kapittel 7 skal lyde:
Helsebaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid75 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.50 μg/m3(døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår.Nitrogendioksid140 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.32 μg/m3(årsmiddel).100 μg/m3(timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår.26 μg/m3(årsmiddel).Svevestøv (PM10)35 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 25 ganger pr. kalenderår.17 μg/m3(årsmiddel)25 μg/m3(døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 25 ganger pr. kalenderår.15 μg/m3(årsmiddel)Svevestøv (PM2,5)7 μg/m3(årsmiddel)5 μg/m3(årsmiddel)Bly0,35 μg/m3(årsmiddel).0,25 μg/m3(årsmiddel).Benzen3,5 μg/m3(årsmiddel).2,0 μg/m3(årsmiddel).Karbonmonoksid7 mg/m3(8-timersmiddel).5 mg/m3(8-timersmiddel).
Vegetasjonsbaserte vurderingstersklerForurensningskomponentØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid12 μg/m3(vintermiddel)8 μg/m3(vintermiddel)Nitrogenoksider24 μg/m3(årsmiddel)19,5 μg/m3(årsmiddel)
For arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren (B(a)P) skal krav til målinger av luftkvaliteten baseres på følgende vurderingsterskler:ForurensningskomponentØvre vurderingsterskel (årsmiddel)Nedre vurderingsterskel (årsmiddel)Arsen3,6 ng/m32,4 ng/m3Kadmium3 ng/m32 ng/m3Nikkel14 ng/m310 ng/m3B(a)P0,6 ng/m30,4 ng/m3
I større byområder og andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I større byområder skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-6 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelKomponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)Komponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)0–2491211250–4992312500–7492312750–99934121 000–1 49946231 500–1 9995723
Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én trafikkorientert stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.
For å beregne den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen i byområder (§ 7-6) og det nasjonale reduksjonsmålet (§ 7-7a) for PM2,5, skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen er gjennomsnitt av målingene i disse byene.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de vegetasjonsbaserte grenseverdiene i § 7-6, skal minste antall målestasjoner for hvert stoff være:Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel1 stasjon hver 20 000 km21 stasjon hver 40 000 km2
Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for helsebeskyttelse, skal plasseres slik at de gir data om de områdene i en sone eller i et større byområde som har de høyeste konsentrasjonene som befolkningen må forventes å bli utsatt for, direkte eller indirekte, i en periode som er betydningsfull i forhold til grenseverdien(e)s midlingstid. Målestasjonene skal plasseres slik at de også reflekterer konsentrasjonsnivåer i andre områder innenfor en sone eller et større byområde som er representativ for den eksponering befolkningen utsettes for.
Målestasjoner med faste målinger som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for økosystemer og vegetasjon, skal plasseres i god avstand fra større byområder, andre bebygde områder, industrianlegg og motorveier.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-7 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være:Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)pyrenArsen, kadmium, nikkelBenzo(a)pyren0–7491111750–1 99922112 000–3 7492311
For vurdering av forurensningen i områder rundt større punktkilder skal antall målestasjoner vurderes ut fra utslippsmengde, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen og den potensielle eksponeringen for befolkningen.
Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske hydrokarboner i omgivelsesluft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B(a)P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo(a)anthracen, benzo(b)fluoranthen, benzo(j)fluoranthen, benzo(k)fluoranthen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)anthracen.
Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Miljødirektoratet sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for målinger av PM2,5, ozon og indikative målinger av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner. Det skal etableres en stasjon for hver 100 000 km2. Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.
Målinger av PM2,5i regional bakgrunn skal minimum analyseres for følgende komponenterSO42-Na+NH4+Ca2+Elementært karbonNO3-K+Cl-Mg2+Organisk karbon
Del 3. Lokal luftkvalitet, kapittel 7 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 5, § 9, § 39, § 49, § 51, § 52a, § 73 og § 81.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg XX nr. 14c (direktiv 2008/50/EF som endret ved direktiv (EU) 2015/1480), nr. 14ca (beslutning 2011/850/EU) og nr. 21ak (direktiv 2004/107/EF).
§ 7-1.Formål
Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Dette gjøres ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.
§ 7-2.Virkeområde
Dette kapitlet regulerer konsentrasjoner av følgende komponenter i utendørs luft:svevestøv (PM2,5og PM10),nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO2og NOX),svoveldioksid (SO2),bly (Pb),benzen (C6H6),karbonmonoksid (CO),arsen (As),kadmium (Cd),nikkel (Ni),benzo[a]pyren (B[a]P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner,kvikksølv (Hg),ozon (O3).
§ 7-3.Kommunens myndighet
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet, og fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes.
Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Dette inkluderer blant annet pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene og målsettingsverdiene i § 7-9 og § 7-10. Kommunen kan også gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10, til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen.
Kommunen kan også pålegge anleggseier iht. § 7-8 å gjennomføre plikter etter § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Kommunen kan i enkelttilfeller vedta at anleggseiers plikter etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge anleggseier å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte komponentene.
Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-8 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kostnadene skal fordeles ut ifra den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan også pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-8.
Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra mindre fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes.
Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-8, og av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 7-4.Kommunens ansvar
Kommunen skal kjenne luftforurensningssituasjonen i sin kommune og skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-8, samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10.
§ 7-5.Statsforvalterens myndighet og ansvar
Statsforvalteren kan gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Statsforvalteren skal være involvert i arbeidet med tiltaksutredninger, jf. § 7-16.
§ 7-6.Miljødirektoratets myndighet
Miljødirektoratet kan pålegge flere kommuner i samme sone, jf. soneinndelingen i vedlegg 1, å samarbeide om etablering og drift av målestasjoner.
Miljødirektoratet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om krav til antall og plassering av målestasjoner som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om krav til prosedyrer, metoder og dokumentasjon for målinger og beregninger, som nevnt i § 7-14 og måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder og § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, for å sikre tilfredsstillende kvalitet og sammenlignbarhet.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal utarbeides tiltaksutredninger som nevnt i § 7-16, og kan stille krav til innholdet i disse. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om å utarbeide tiltaksutredning og gjennomføre tiltak.
Miljødirektoratet kan etter anmodning fra kommunen pålegge anleggseier å innen en frist gjennomføre enkelttiltak i handlingsplaner som anleggseier har medvirket til, jf. § 7-8, § 7-16 og vedlegg 5. Pålegg om gjennomføring av slike tiltak kan kun gis når gjennomføring av tiltaket er nødvendig for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Pålegg om enkelttiltak kan bare fattes dersom anleggseier ikke følger opp et generelt pålegg fra kommunen om å gjennomføre nødvendige tiltak, jf. § 7-3. Miljødirektoratet kan kun pålegge gjennomføring av tiltak i handlingsplaner som er oversendt Miljødirektoratet etter 30. juni 2022.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak for å sikre at grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 overholdes, til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak i tråd med nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, jf. § 7-22.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om tilgjengeliggjøring av informasjon for offentligheten, som nevnt i § 7-23.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om rapportering om utslipp, som nevnt i § 7-24.
Miljødirektoratet vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som er ansvarlige for å gjennomføre pliktene etter § 7-19 om informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder.
§ 7-7.Miljødirektoratets ansvar
Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, § 7-22 om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Miljødirektoratet skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger, som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet.
Miljødirektoratet skal sørge for rapportering i tråd med gjeldende EU-direktiver som er relevante for dette kapitlet, inkludert luftkvalitetsmåledata og informasjon om tiltaksutredninger.
§ 7-8.Anleggseiers ansvar
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, målsettingsverdiene i § 7-10 eller alarmtersklene i § 7-12 er ansvarlig for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredninger og § 7-23 om informasjon og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av pliktene.
Anleggseier som bidrar til overskridelse av de ulike vurderingstersklene i § 7-11 er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning og § 7-23 om informasjon.
Anleggseier som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-19 om informasjons- og alarmterskler, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering, og skal dekke kostnadene forbundet med disse.
For å vurdere om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdiene eller målsettingsverdiene, regnes kun lokalt skapte bidrag med. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett.
Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-3 om kommunens myndighet.
Virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11 er ikke fritatt for plikter etter dette kapitlet.
§ 7-9.Grenseverdier
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse flere enn det tillatte antall ganger:KomponentMidlingstidGrenseverdiAntall tillatte overskridelser av grenseverdien per kalenderårSvoveldioksid (SO2)1 time350 μg/m3241 døgn125 μg/m33Nitrogendioksid (NO2)1 time200 μg/m318Kalenderår40 μg/m3Svevestøv (PM10)1 døgn50 µg/m330Kalenderår25 µg/m3Svevestøv (PM2,5)Kalenderår15 µg/m3Bly (Pb)Kalenderår0,5 μg/m3Benzen (C6H6)Kalenderår5 μg/m3Karbonmonoksid (CO)Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt10 mg/m3
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av økosystemet og vegetasjonen, jf. vedlegg 3 og 4:KomponentMidlingstidGrenseverdiSvoveldioksid (SO2)Kalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3)20 μg/m3Nitrogenoksider (NOX)Kalenderår30 μg/m3
§ 7-10.Målsettingsverdier
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger:KomponentMidlingstidMålsettingsverdiArsen (As)Kalenderår6 ng/m3Kadmium (Cd)Kalenderår5 ng/m3Nikkel (Ni)Kalenderår20 ng/m3Benzo[a]pyren (B[a]P)Kalenderår1,0 ng/m3
Konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.
§ 7-11.Vurderingsterskler
Vurderingsterskler avgjør behov for måling og beregning, jf. § 7-14, og om det er fare for overskridelse av grenseverdier og målsettingsverdier i § 7-9 og § 7-10.
Det foreligger fare for overskridelse av grense- og målsettingsverdien dersom øvre vurderingsterskel overskrides.
Vurderingsterskler for beskyttelse av menneskers helse:KomponentMidlingstidØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelAntall tillatte overskridelser av vurderingsterskel per kalenderårSvoveldioksid (SO2)1 døgn75 μg/m350 μg/m33Nitrogendioksid (NO2)1 time140 μg/m3100 μg/m318Kalenderår32 μg/m326 μg/m3Svevestøv (PM10)1 døgn35 µg/m325 µg/m330Kalenderår22 µg/m320 µg/m3Svevestøv (PM2,5)12 µg/m310 µg/m3Bly (Pb)Kalenderår0,35 μg/m30,25 μg/m3Benzen (C6H6)Kalenderår3,5 μg/m32,0 μg/m3Karbonmonoksid (CO)Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt7 mg/m35 mg/m3Arsen (As)Kalenderår3,6 ng/m32,4 ng/m3Kadmium (Cd)Kalenderår3 ng/m32 ng/m3Nikkel (Ni)Kalenderår14 ng/m310 ng/m3Benzo[a]pyren (B[a]P)Kalenderår0,6 ng/m30,4 ng/m3
Vurderingsterskler for beskyttelse av økosystem og vegetasjon:KomponentMidlingstidØvre vurderingsterskelNedre vurderingsterskelSvoveldioksid (SO2)Vinterperioden (1/10-31/3)12 μg/m38 μg/m3Nitrogenoksider (NOX)Kalenderår24 μg/m319,5 μg/m3
§ 7-12.Alarmterskler
Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 500 μg/m3eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 400 μg/m3i tre sammenhengende timer, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om:dato, time, sted og årsaken til overskridelsen hvis den er kjent,prognoser omendringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) og årsaken til den forventede endringen,berørt geografisk område,varighethvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen oghvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe.
Anleggseier som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene, kan bli pålagt å varsle offentligheten, jf. § 7-3.
§ 7-13.Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5
Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5på 9,3 µg/m3(årsmiddel) skal ikke overskrides. Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av dette målet, jf. § 7-7.
For å beregne overholdelse av nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Overholdelse baseres på tre års løpende gjennomsnitt av målingene i disse byene.
§ 7-14.Krav til måling og beregning av lokal luftkvalitet
For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10, PM2,5), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal luftkvaliteten i soner som beskrevet i vedlegg 1 måles eller beregnes i henhold til helsebaserte vurderingsterskler, jf. § 7-11.
Kommunen skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-8.
Anleggseier som bidrar til overskridelser av grenseverdiene, målsettingsverdiene og vurderingstersklene i § 7-9, § 7-10 og § 7-11 skal medvirke til å gjennomføre målinger og beregninger, jf. § 7-8.
Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3. Miljødirektoratet skal sørge for at krav til nasjonalt målenettverk i henhold til vedlegg 2 og 3 overholdes.
Målinger skal gjennomføres i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet for å tilfredsstille kravene i gjeldende EU-direktiver. Målestasjoner skal plasseres i tråd med kravene i vedlegg 4. Referansemetoder for måling som angitt i direktivene skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre målemetoder kan benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter. Instrumentene skal vedlikeholdes og driftes på en slik måte at de gir måleresultater som oppfyller kravene til kvalitet i direktivene.
Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger er et uavhengig nasjonalt organ som skal sikre at målinger av luftkvalitet og håndtering av måledata gjennomføres i tråd med krav i EU-direktivene.
§ 7-15.Krav om tiltak
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdiene blir overholdt.
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-10, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt.
Tiltak i ett område skal ikke føre til overskridelser av grenseverdier og målsettingsverdier i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter innføring.
§ 7-16.Krav om tiltaksutredning
Viser målinger iht. § 7-14 i en sone eller kommune fare for overskridelse av en eller flere av grenseverdiene eller målsettingsverdiene i § 7-9 eller i § 7-10, skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet.
Kommunen skal sørge for at det utarbeides nødvendige tiltaksutredninger i samråd med de ansvarlige iht. § 7-8. Tiltaksutredningene skal minimum inkludere informasjonen i vedlegg 5.
Kommunen skal sørge for å involvere statsforvalteren i arbeidet med tiltaksutredninger.
Anleggseiere som bidrar til konsentrasjonene av komponentene i § 7-9 og § 7-10, skal medvirke til å utarbeide tiltaksutredninger, jf. § 7-8.
Kommunen skal legge fram tiltaksutredningen, inkludert en forpliktende handlingsplan, for Miljødirektoratet senest 2 år etter at tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sende tiltaksutredningen til orientering til statsforvalteren.
Kommunen skal sørge for at tiltaksutredninger revideres minimum hvert fjerde år dersom tiltaksutredningsplikten er utløst.
Kommunen skal sørge for å rapportere til Miljødirektoratet på status for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen, jf. vedlegg 5, innen 1. september hvert andre år. Første rapportering skal skje andre året etter at tiltaksutredningen ble lagt fram.
§ 7-17.Målsettingsverdier for bakkenær ozon
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger.FormålMidlingstidMålsettingsverdiBeskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt120 μg/m3skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre årBeskyttelse av vegetasjonAOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli18 000 µg/m3timer i gjennomsnitt over 5 år
AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.
§ 7-18.Langsiktige mål for bakkenær ozon
Det er et langsiktig mål at bakkenær ozon ikke skal overstige følgende nivåer, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger:FormålMidlingstidLangsiktig målBeskyttelse av helseMaksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår120 μg/m3Beskyttelse av vegetasjonAOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli6 000 μg/m3timer
AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.
§ 7-19.Informasjons- og alarmterskel for bakkenær ozon
Den ansvarlige jf. § 7-8 skal varsle offentligheten ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen i by- og bynære områder og spredtbygde strøk, og ved overskridelse av informasjonsterskselen i by- og bynære områder.ParameterTerskelInformasjonsterskel1-times gjennomsnitt180 μg/m3Alarmterskel1-times gjennomsnitt (a)240 μg/m3
Offentligheten skal som et minimum varsles om:lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon,prognose for følgende ettermiddag/dag(er) omberørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel,forventet endring av forurensningsnivå,informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes.
§ 7-20.Overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder
Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlige for å etablere og drifte målestasjonene, jf. § 7-8, for å informere om konsentrasjonene, jf. § 7-23 og rapportere luftovervåkingsdata, jf. § 7-24.
Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14.
Det skal etableres målestasjoner for overvåking av ozon og ozondannelse i soner, som angitt i tabellen under.Sone, jf. vedlegg 1Plassering av målestasjonerAntall målestasjoner for bakkenær ozonAntall målestasjoner for overvåking av ozondannelse1Indre Oslo by11 for VOC1 for NO21Bynær12Bynær14Bynær, Skien kommune11 for NO2
§ 7-21.Overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk
Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner for å overvåke bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14.
§ 7-22.Krav om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon
Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon for å overholde målsettingsverdiene i § 7-17. Handlingsplanen skal presisere hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak.
§ 7-23.Informasjon til offentligheten
Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet og tiltaksutredninger rutinemessig er tilgjengelig for offentligheten på internett.
De ansvarlige for å måle luftkvalitet skal sørge for at informasjon om konsentrasjoner av komponentene i § 7-2 gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det skal minimum informeres om brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-18 og gis en vurdering av effektene av disse overskridelsene på miljø og helse.
Informasjonen skal oppdateres etter følgende tidsintervaller:hver time for komponenter med grenseverdier som nevnt i § 7-9, utenom bly og benzenminst hver tredje måned for bly og benzenminst årlig for komponenter med målsettingsverdier som nevnt i § 7-10minst daglig for bakkenær ozon.
Miljødirektoratet skal sørge for å offentliggjøre årlige statusrapporter over brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-17 og § 7-18, inkludert en vurdering av effektene av disse overskridelsene.
§ 7-24.Rapportering
Kommunen skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-14.
De ansvarlige for måling av bakkenær ozon og ozon-forløpere skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-20 og § 7-21
Kommunen skal sørge for å rapportere om utslipp fra aktuelle kilder etter nærmere bestemmelser, jf. § 7-6.
§ 7-25.Klage
Vedtak truffet av kommunen etter § 7-3 eller vedtak truffet av statsforvalteren etter § 7-5 kan påklages til Miljødirektoratet. I større saker av prinsipiell og politisk art skal Miljødirektoratet i samråd med Klima- og miljødepartementet vurdere om klagesaken skal behandles av departementet.
Vedtak truffet av Miljødirektoratet etter dette kapitlet kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
§ 7-26.Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet, eller vedtak i medhold av dette kapitlet, overholdes, kan den som har myndighet etter § 7-3, § 7-5 eller § 7-6 fastsette tvangsmulkt, jf. forurensningsloven § 73.
Sone 1: (byområde)Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Lier og Drammen.Sone 2: (byområde)Bergen.Sone 3: (byområde)Trondheim.Sone 4:Innlandet, Viken (unntatt Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Lier og Drammen), Vestfold og Telemark og Agder.Sone 5:Rogaland og Vestland (unntatt Bergen).Sone 6:Møre og Romsdal, Trøndelag (unntatt Trondheim) og Nordland.Sone 7:Troms og Finnmark.
I soner hvor øvre vurderingsterskel, jf. § 7-11, er overskredet skal det gjennomføres målinger.
I soner hvor nedre vurderingsterskel, jf. § 7-11, er overskredet, skal det foretas målinger. I soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger.
I soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I sone 1, 2 og 3 skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-9 skal minste antall faste målinger for hver komponent være:Befolkningsmengde i sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelKomponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)Komponenter unntatt PMPM (sum av PM10og PM2,5)0–2491211250–4992312500–7492312750–99934121 000–1 49946231 500–1 9995723
Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én veinær stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-10 skal minste antall faste målinger for hver komponent være:Befolkningsmengde i sone (i 1 000)Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskelArsen, kadmium, nikkelBenzo[a]pyrenArsen, kadmium, nikkelBenzo[a]pyren0–7491111750–1 99922112 000–3 7492311
Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner i utendørs luft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B[a]P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo[a]anthracen, benzo[b]fluoranthen, benzo[j]fluoranthen, benzo[k]fluoranthen, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]anthracen.
Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Miljødirektoratet sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for målinger av PM2,5, ozon og indikative målinger av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo[a]pyren og andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner. Det skal etableres én stasjon for hver 100 000 km2. Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo[a]pyren og andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.
Målinger av PM2,5i regional bakgrunn skal minimum analyseres for følgende komponenter:SO42-Na+NH4+Ca2+Elementært karbonNO3–K+Cl –Mg2+Organisk karbon
For å kunne vurdere luftkvaliteten for beskyttelse av økosystem og vegetasjon, jf. grenseverdiene i § 7-9 og vurderingstersklene i § 7-11 skal minste antall målestasjoner for hver komponent være:Ved overskridelse av øvre vurderingsterskelFor konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel1 stasjon hver 20 000 km21 stasjon hver 40 000 km2
Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger skal konsulteres ved valg av plassering av målestasjoner for å sikre at kravene i dette vedlegget, og krav i gjeldende EU-direktiver overholdes.
Overholdelse av grenseverdiene for beskyttelse av menneskets helse skal ikke vurderes på følgende steder:Steder der offentligheten ikke har adgang og det heller ikke finnes fast bosettingInne på fabrikkområder eller industrianlegg som omfattes av egne bestemmelser om helse og sikkerhet på arbeidsplassenI kjørebanen på veier og på midtrabatter, unntatt der fotgjengere vanligvis har adgang til midtrabatten
- Plassering av målestasjoner på makronivå
Kriterier for overordnet plassering av målesteder for veinære stasjoner, industripåvirkede stasjoner og bakgrunnsstasjoner, er gitt i direktiv 2008/50/EF vedlegg III.
Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelse av grenseverdier og målsettingsverdier for beskyttelse av menneskers helse, skal plasseres i de områder i en sone som:har de høyeste konsentrasjonene som befolkningen forventes å bli utsatt for, direkte eller indirekte, ogsom er representativ for konsentrasjonsnivåer befolkningen blir eksponert for i andre områder innenfor sonen.
Prøvetakingspunktene skal om mulig også være representative for lignende steder som ikke ligger i umiddelbar nærhet til målestasjonen.
Målestasjonene skal plasseres på følgende måte:Veinære stasjoner skal, der det er mulig, plasseres slik at målingene er representative for luftkvaliteten langs et gatesegment på minst 100 meter. Målestasjonen skal plasseres minst 25 meter fra kanten av store veikryss og maksimalt 10 meter fra fortauskanten. Et stort veikryss er et veikryss som avbryter trafikkflyten og medfører utslipp (ved stopp og start) som er forskjellig fra resten av veien.Industrinære stasjoner skal, der det er mulig, plasseres slik at målingene er representative for luftkvaliteten i et område på minst 250 m x 250 m. Der bidrag fra industrikilder skal vurderes, skal minst ett prøvetakingspunkt plasseres nedstrøm i forhold til kilden i nærmeste boligområde. Dersom bakgrunnskonsentrasjonen ikke er kjent, skal et ekstra prøvetakingspunkt plasseres nedstrøms i forhold til den vanligste vindretningen. For vurdering av forurensningen i områder rundt større punktkilder skal antall målestasjoner vurderes ut fra utslippsmengde, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen og den potensielle eksponeringen for befolkningen.Bybakgrunnsstasjoner skal plasseres på steder som er representative for den eksponeringen befolkningen i sin alminnelighet er utsatt for. Stasjonene skal plasseres slik at forurensningsnivået påvirkes av det samlede bidraget fra alle kilder oppstrøms i forhold til stasjonen. Forurensningsnivået bør ikke domineres av en enkelt kilde med mindre denne situasjonen er typisk for et større byområde. Prøvetakingspunktene skal som hovedregel være representative for flere kvadratkilometer.Regionale målestasjoner, og målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for økosystemer og vegetasjon skal plasseres i god avstand (minst 5 km) fra større byområder, andre bebygde områder, industrianlegg og motorveier eller større veier med trafikk på over 50 000 kjøretøyer per dag. Dette innebærer at målestedene skal plasseres slik at målingene er representative for luftkvaliteten i et omgivende areal på minst 1000 km2.
- Plassering av målestasjoner på mikronivå
Retningslinjer for oppsetning av målestasjoner er presisert i vedlegg III i direktiv 2004/107/EF og vedlegg III i direktiv 2008/50/EF.
Luften skal kunne strømme fritt rundt målestasjonen og luftinntaket (det skal generelt være fri sikt i minst 270°, eller 180° for målestasjoner som måler luftkvaliteten ved fasader). Det må ikke være hindringer som kan påvirke luftstrømmen i nærheten av prøvetakingsutstyret. Målestasjonen bør derfor plasseres noen meter vekk fra bygninger, balkonger, trær og andre hindringer.
Generelt skal luftprøveinntaket stå 1,5 til 4 meter over bakken. Høyere plassering kan være hensiktsmessig hvis stasjonen er representativ for et stort område, og slike unntak skal dokumenteres.
Målestasjonen skal ikke plasseres i umiddelbar nærhet av utslippskilder for å unngå å måle utslippet direkte uten at det er blandet med omgivelsesluften. Måleinstrumentenes avgassutgang skal være plassert slik at utslippsluften ikke suges inn igjen i måleinstrumentet.
For målestasjoner for bakkenær ozon gjelder spesielle plasseringskrav. Disse er definert i vedlegg VIII i luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EF). Målestasjonen skal være plassert langt fra kilder som f.eks. røykutslipp fra industriovner og forbrenningsanlegg, og mer enn 10 meter fra nærmeste vei.
Det bør også tas hensyn til følgende faktorer:Kilder som kan påvirke målingeneTilgjengelighetMulighet for tilkopling til strømnettetMålestasjonens synlighet i omgivelseneSikkerhet for offentligheten og de driftsansvarligeFelles plassering av prøvetakingspunkter for forskjellige forurensende komponenter
Tiltaksutredningen i henhold til § 7-16 skal inneholde Del 1 faglig utredning. Dersom tiltaksutredningens del 1 viser at det er behov for det, skal tiltaksutredningen også inneholde Del 2, forpliktende handlingsplan og Del 3, beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning.
Del 1, faglig utredning, skal minimum inkludere følgende informasjon:Informasjon om hvem som har utarbeidet tiltaksutredningenAnsvarlig myndighetAnsvarlige anleggseiereForfattereHvilke(n) komponent(er) tiltaksutredningen omhandlerGenerell informasjon om området tiltaksutredningen gjelder forKartMålestasjon(er) (markert i kart og hvilke komponenter som måles)Topografi, meteorologi og klimatiske forhold som kan påvirke luftkvalitetenLokalisering av sårbare grupperMetodebeskrivelseBeskrivelse av metoden som er valgt (vurdering, måling og/ eller beregning)Beskrivelse av forutsetninger og inngangsdataBeskrivelse av usikkerhetBeskrivelse av dagens forurensningssituasjonOversikt over dagens konsentrasjoner og beskrivelse av utviklingen de siste årene (vurdert, målt og/eller beregnet)Oversikt over kildene som bidrar mest til forurensningssituasjonen og kildebidragOversikt over totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år) og kildefordelingInformasjon om andre regioners bidrag til konsentrasjoneneInformasjon om faktorer som har bidratt til overskridelseneAnslått areal med overskridelser av grense- og målsettingsverdier (km2)Anslått antall personer som er eksponert for nivåer over grense- og målsettingsverdierDet bør gjøres en vurdering av konsekvenser for befolkningens helseBeskrivelse av tiltak og virkemidler som gjennomføresBeskrivelse av framtidig situasjon med og uten tiltakOversikt over framtidig forurensningssituasjon (vurdert og/ eller beregnet)Oversikt over kildene som bidrar mest til konsentrasjoneneOversikt over totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år) og kildefordelingInformasjon om andre regioners bidrag til konsentrasjoneneInformasjon om faktorer som har bidratt til overskridelseneAnslått areal med overskridelser av grense- og målsettingsverdier (km2)Anslått antall personer som er eksponert for nivåer over grense- og målsettingsverdierBeskrivelse av vedtatte tiltak og/eller virkemidler som skal gjennomføres i framtidenVed overskridelse av grense- eller målsettingsverdier i framtidig situasjon: beskrivelse av tiltak og/eller virkemidler som er nødvendige for å overholde grense- og målsettingsverdier i framtiden, inkludert deres effekt på luftkvaliteten. Det bør også gjøres en vurdering av konsekvenser for befolkningens helse.Konklusjon med vurdering av behov for utarbeidelse av del 2 og del 3 basert på forurensningssituasjonen nå og i framtiden.Referanseliste.
Del 2, handlingsplan som inneholder tiltak som anleggseierne har forpliktet seg til å gjennomførefor å overholde grenseverdier og målsettingsverdier, skal minimum inkludere følgende informasjon:Kort beskrivelse av tiltak og virkemidler, inkludert beregning og/eller vurdering av forventet effekt på luftkvalitetenOversikt over de som er ansvarlige for å implementere tiltak og virkemidlerTidsplan for når tiltak og virkemidler skal implementeresEstimat på når grenseverdier og målsettingsverdier vil bli overholdt ved gjennomføring av tiltak og virkemidler i handlingsplanen
Del 3, beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning, skal minimum inkludere følgende informasjon:Beskrivelse av hvordan en episode med høy luftforurensning skal håndteres. Beskrivelsen skal deles opp i ulike faser.Oversikt over de ansvarlige for hver faseOversikt over de som er ansvarlige for å implementere strakstiltakBeskrivelse av hvilke strakstiltak som skal gjennomføres ved episoder med høy luftforurensning.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 39 gjøres følgende endring:
§ 39-4, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20231kr 374 4002kr 262 1003kr 187 1004kr 112 3005kr 74 8006kr 37 4007kr 18 7008kr 11 2009kr 7 500
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20231kr 37 4002kr 30 0003kr 22 5004kr 15 0005kr 7 5006kr 3 800
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20231kr 262 1002kr 205 9003kr 149 8004kr 112 3005kr 56 1006kr 37 400
Nytt kapittel 33 skal lyde:
§ 33-1.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder virksomheter som produserer fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer.
Dette kapittelet gjelder ikke utslipp fra produksjon av ferdigbetong på byggeplass o.l.
Dette kapittelet gjelder ikke for mottak av betongavfall.
§ 33-2.Definisjoner
I dette kapittelet menes medbetongavfall:herdete og uherdete rester fra produksjonen og fra tømming og vask av biler og produksjonsutstyr, samt betongslam,betongslam:avfall generert i forbindelse med rengjøring av renseanlegg for prosessavløpsvann,prosessavløpsvann:alt vann som oppstår som følge av driften, som spylevann, vaskevann, avrenning fra slam, inkludert overvann som er forurenset med komponenter fra andre kilder, og som føres ut sammen med prosessavløpsvannet,diffuse utslipp:utslipp til luft som ikke er lokalisert fra ett utslippspunkt og utslipp av overvann, både det som ledes i rør og det som går rett til resipienten og som ikke føres ut sammen med prosessavløpsvannet, for eksempel støving og avrenning fra lagerområder og områder for lossing eller lasting,nabo:omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
§ 33-3.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.
§ 33-4.Generelt om vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann
Virksomheten skal redusere vannforbruket mest mulig og prosessavløpsvann skal i størst mulig grad resirkuleres.
Virksomheten skal redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Utslipp av prosessavløpsvann skal ikke medføre skade eller negativ påvirkning på resipienten. Plastarmeringsfibre skal fjernes fra prosessavløpsvannet før utslipp.
§ 33-5.Grenseverdier for tungmetaller og suspendert stoff
Prosessavløpsvann skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser ved utslipp til resipient:KomponenterMåleparameterKonsentrasjonsgrense (mg/l)BlyPb0,1KadmiumCd0,02KobberCu0,2KromCr-tot0,1Krom (VI)Cr(VI)0,03KvikksølvHg0,005NikkelNi0,5SinkZn0,5Suspendert stoffSS30
Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking og måling.
§ 33-6.pH-verdi i utslipp av prosessavløpsvann
pH-verdien i utslipp av prosessavløpsvann skal tilpasses resipientens tålegrense, men ikke overstige 9,5. For utslipp til sårbar resipient skal pH-verdien i utslippsvannet ikke overstige 8.
§ 33-7.Diffuse utslipp
Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og utearealer skal begrenses mest mulig, og skal ikke medføre skade eller ulempe for miljøet.
Virksomheten skal redusere sitt utslipp av støv mest mulig ved å forhindre støvflukt fra trafikkarealer og åpne lagre av råvarer, produkter, betongavfall mv.
Tiltak for å begrense diffuse utslipp skal dokumenteres i virksomhetens internkontroll.
§ 33-8.Støy
Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved nabo skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:Mandag–fredagKveld mandag–fredagLørdagSøn-/helligdagerNatt(kl. 23–07)Natt(kl. 23–07)55 Lden50 Levening50 Lden45 Lden45 Lnight60 LAFmax
Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Leveninger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19–23.
Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23–07.
LAFmaxer gjennomsnitt av de 5–10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms.) fra en industribedrift i nattperioden 23–07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund som definert i retningslinje T-1442/2021 kapittel 8.
Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing og lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for nabobebyggelse som er etablert etter at dette kapittelet trer i kraft.
§ 33-9.Måling og beregning av vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann
Virksomheten skal måle eller beregne vannforbruk.
Ved utslipp av prosessavløpsvann skal virksomheten måle pH, suspendert stoff og relevante utslippskomponenter jf. § 33-5 og § 33-6, og andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Målingene skal gjøres ved at det prøvetas i utslippspunktet til resipient. Analysene av tungmetaller skal gjøres på filtrerte prøver.
§ 33-10.Måling og beregning av støy
Virksomheten skal måle eller beregne sitt støybidrag ved nærmeste påvirkede nabo første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Målingene og beregningene skal dokumentere at grenseverdiene i § 33-8 overholdes.
§ 33-11.Måleprogram
Virksomheten skal innen ett år etter dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp av vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammets prøvetakingspunkter og -frekvens skal være representative for normal drift.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS), der slik standard finnes. Dersom annen metode brukes der NS finnes skal det dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
§ 33-12.Håndtering av betongavfall
Lagring av eget betongavfall skal ikke føre til skade eller ulempe for miljøet.
Betongavfall kan mellomlagres i påvente av gjenvinning i inntil tre år. Betongavfall som ikke kan gjenvinnes jf. § 33-13, skal leveres til lovlig avfallsanlegg innen ett år.
Betongslam som mellomlagres før endelig disponering, skal avvannes på tett dekke med drenering mot tilfredsstillende renseløsning.
Det skal lages en plan for håndtering av betongavfall. Planen skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 33-13.Gjenvinning av betongavfall
Betongavfall skal primært gjenvinnes ved at det brukes som tilslag i produksjonen av ny betong eller brukes på annen måte i egen produksjon slik at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.
Betongavfall som ikke brukes i egen produksjon jf. første ledd, kan gjenvinnes på annen måte ved at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt dersom følgende krav er oppfylt:Innholdet av metaller i betongrestene og -slammet må ikke overstige de til enhver tid gjeldende grenseverdier for betongavfall i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kap. 14A.Betongrestene og -slammet må ikke være tilsatt eller påført kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a og som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for helse eller miljø.Betongrestene og -slammet må ikke inneholde armeringsjern eller plast.
Betongavfall som ikke gjenvinnes jf. første og andre ledd, skal leveres til lovlig avfallsanlegg.
§ 33-14.Håndtering av plastarmering
Plastarmeringsfibre, som skilles ut fra prosessavløpsvannet, skal håndteres som en egen avfallsfraksjon uten å blandes inn i andre masser. Avfallet skal leveres til godkjent mottak.
§ 33-15.Journalføring og dokumentasjon
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger omresultat av utslippsmålinger, inkludert suspendert stoff og pH, jf. § 33-9,mengde og type kjemikalier benyttet i produksjonen, ogmengde og type avfall fra produksjonen, og hvordan dette er disponert, jf. § 33-12.
Virksomheten skal kunne legge frem dokumentert beregning eller måling av hvor store vannmengder som lar seg gjenbruke og hvor mye vann som vil bli sluppet ut per døgn og per år.
Journalførte opplysninger skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved tilsyn eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Journalførte opplysninger skal inngå i virksomhetens internkontroll.
§ 33-16.Meldeplikt
Den ansvarlige for en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren i god tid før oppstart og nedlegging, og dersom det foretas endringer og utvidelser av driften.
Den ansvarlige for eksisterende virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Meldingen skal minst omfatte følgende opplysninger om virksomheten som er i drift, skal etableres, endres eller legges ned:virksomhetens størrelse og produksjonsforhold,driftstid,virksomhetens plassering,beskrivelse av resipienten og dens miljøtilstandbeskrivelse av renseløsningplanlagt avfallshåndtering,hvilke endringer som skal gjennomføres,hvilken miljømessig betydning endringen vil få, ogandre opplysninger som kan være relevante for å dokumentere at forskriftens vilkår overholdes.
Dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven, skal legges ved meldingen.
§ 33-17.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 33-18.Overgangsbestemmelser
For nye virksomheter gjelder dette kapittelet fra ikrafttredelse 1. januar 2023.
For eksisterende virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder:§ 33-5 og § 33-6 tre år etter ikrafttredelse.de øvrige bestemmelsene i dette kapittelet fra ikrafttredelse 1. januar 2023.
Krav i tillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt kapittel 33 skal lyde:
§ 33-1.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder virksomheter som produserer fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer.
Dette kapittelet gjelder ikke utslipp fra produksjon av ferdigbetong på byggeplass o.l.
Dette kapittelet gjelder ikke for mottak av betongavfall.
§ 33-2.Definisjoner
I dette kapittelet menes medbetongavfall:herdete og uherdete rester fra produksjonen og fra tømming og vask av biler og produksjonsutstyr, samt betongslam,betongslam:avfall generert i forbindelse med rengjøring av renseanlegg for prosessavløpsvann,prosessavløpsvann:alt vann som oppstår som følge av driften, som spylevann, vaskevann, avrenning fra slam, inkludert overvann som er forurenset med komponenter fra andre kilder, og som føres ut sammen med prosessavløpsvannet,diffuse utslipp:utslipp til luft som ikke er lokalisert fra ett utslippspunkt og utslipp av overvann, både det som ledes i rør og det som går rett til resipienten og som ikke føres ut sammen med prosessavløpsvannet, for eksempel støving og avrenning fra lagerområder og områder for lossing eller lasting,nabo:omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
§ 33-3.Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.
§ 33-4.Generelt om vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann
Virksomheten skal redusere vannforbruket mest mulig og prosessavløpsvann skal i størst mulig grad resirkuleres.
Virksomheten skal redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Utslipp av prosessavløpsvann skal ikke medføre skade eller negativ påvirkning på resipienten. Plastarmeringsfibre skal fjernes fra prosessavløpsvannet før utslipp.
§ 33-5.Grenseverdier for tungmetaller og suspendert stoff
Prosessavløpsvann skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser ved utslipp til resipient:KomponenterMåleparameterKonsentrasjonsgrense (mg/l)BlyPb0,1KadmiumCd0,02KobberCu0,2KromCr-tot0,1Krom (VI)Cr(VI)0,03KvikksølvHg0,005NikkelNi0,5SinkZn0,5Suspendert stoffSS30
Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking og måling.
§ 33-6.pH-verdi i utslipp av prosessavløpsvann
pH-verdien i utslipp av prosessavløpsvann skal tilpasses resipientens tålegrense, men ikke overstige 9,5. For utslipp til sårbar resipient skal pH-verdien i utslippsvannet ikke overstige 8.
§ 33-7.Diffuse utslipp
Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og utearealer skal begrenses mest mulig, og skal ikke medføre skade eller ulempe for miljøet.
Virksomheten skal redusere sitt utslipp av støv mest mulig ved å forhindre støvflukt fra trafikkarealer og åpne lagre av råvarer, produkter, betongavfall mv.
Tiltak for å begrense diffuse utslipp skal dokumenteres i virksomhetens internkontroll.
§ 33-8.Støy
Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved nabo skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:Mandag–fredagKveldmandag–fredagLørdagSøn-/helligdagerNatt(kl. 23–07)Natt(kl. 23–07)55 Lden50 Levening50 Lden45 Lden45 Lnight60 LAFmax
Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Leveninger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19–23.
Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23–07.
LAFmaxer gjennomsnitt av de 5–10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms.) fra en industribedrift i nattperioden 23–07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund som definert i retningslinje T-1442/2021 kapittel 8.
Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing og lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for nabobebyggelse som er etablert etter at dette kapittelet trer i kraft.
§ 33-9.Måling og beregning av vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann
Virksomheten skal måle eller beregne vannforbruk.
Ved utslipp av prosessavløpsvann skal virksomheten måle pH, suspendert stoff og relevante utslippskomponenter jf. § 33-5 og § 33-6, og andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Målingene skal gjøres ved at det prøvetas i utslippspunktet til resipient. Analysene av tungmetaller skal gjøres på filtrerte prøver.
§ 33-10.Måling og beregning av støy
Virksomheten skal måle eller beregne sitt støybidrag ved nærmeste påvirkede nabo første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Målingene og beregningene skal dokumentere at grenseverdiene i § 33-8 overholdes.
§ 33-11.Måleprogram
Virksomheten skal innen ett år etter dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp av vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammets prøvetakingspunkter og -frekvens skal være representative for normal drift.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS), der slik standard finnes. Dersom annen metode brukes der NS finnes skal det dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
§ 33-12.Håndtering av betongavfall
Lagring av eget betongavfall skal ikke føre til skade eller ulempe for miljøet.
Betongavfall kan mellomlagres i påvente av gjenvinning i inntil tre år. Betongavfall som ikke kan gjenvinnes jf. § 33-13, skal leveres til lovlig avfallsanlegg innen ett år.
Betongslam som mellomlagres før endelig disponering, skal avvannes på tett dekke med drenering mot tilfredsstillende renseløsning.
Det skal lages en plan for håndtering av betongavfall. Planen skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 33-13.Gjenvinning av betongavfall
Betongavfall skal primært gjenvinnes ved at det brukes som tilslag i produksjonen av ny betong eller brukes på annen måte i egen produksjon slik at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.
Betongavfall som ikke brukes i egen produksjon jf. første ledd, kan gjenvinnes på annen måte ved at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt dersom følgende krav er oppfylt:Innholdet av metaller i betongrestene og -slammet må ikke overstige de til enhver tid gjeldende grenseverdier for betongavfall i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kap. 14A.Betongrestene og -slammet må ikke være tilsatt eller påført kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a og som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for helse eller miljø.Betongrestene og -slammet må ikke inneholde armeringsjern eller plast.
Betongavfall som ikke gjenvinnes jf. første og andre ledd, skal leveres til lovlig avfallsanlegg.
§ 33-14.Håndtering av plastarmering
Plastarmeringsfibre, som skilles ut fra prosessavløpsvannet, skal håndteres som en egen avfallsfraksjon uten å blandes inn i andre masser. Avfallet skal leveres til godkjent mottak.
§ 33-15.Journalføring og dokumentasjon
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger omresultat av utslippsmålinger, inkludert suspendert stoff og pH, jf. § 33-9,mengde og type kjemikalier benyttet i produksjonen, ogmengde og type avfall fra produksjonen, og hvordan dette er disponert, jf. § 33-12.
Virksomheten skal kunne legge frem dokumentert beregning eller måling av hvor store vannmengder som lar seg gjenbruke og hvor mye vann som vil bli sluppet ut per døgn og per år.
Journalførte opplysninger skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved tilsyn eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Journalførte opplysninger skal inngå i virksomhetens internkontroll.
§ 33-16.Meldeplikt
Den ansvarlige for en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren i god tid før oppstart og nedlegging, og dersom det foretas endringer og utvidelser av driften.
Den ansvarlige for eksisterende virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Meldingen skal minst omfatte følgende opplysninger om virksomheten som er i drift, skal etableres, endres eller legges ned:virksomhetens størrelse og produksjonsforhold,driftstid,virksomhetens plassering,beskrivelse av resipienten og dens miljøtilstandbeskrivelse av renseløsningplanlagt avfallshåndtering,hvilke endringer som skal gjennomføres,hvilken miljømessig betydning endringen vil få, ogandre opplysninger som kan være relevante for å dokumentere at forskriftens vilkår overholdes.
Dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven, skal legges ved meldingen.
§ 33-17.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
§ 33-18.Overgangsbestemmelser
For nye virksomheter gjelder dette kapittelet fra ikrafttredelse 1. januar 2023.
For eksisterende virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder:§ 33-5 og § 33-6 tre år etter ikraftredelse.de øvrige bestemmelsene i dette kapittelet fra ikraftredelse 1. januar 2023.
Krav i tillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Nytt kapittel 41A skal lyde:
§ 41A-1.Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan overfor virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser:forurensningsloven § 7 første leddforurensningsloven § 7 andre leddvilkår i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11.
For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensningene som følger av forurensningsloven § 4.
§ 41A-2.Overtredelser av aktivitetsforskriften som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:§ 56 og § 57 i kapittel X om overvåking av det ytre miljøetbestemmelsene i kapittel XI om utslipp til ytre miljø mv., med unntak av § 66a og § 70a.§ 72a i kapittel XII om avfall mv.
§ 41A-3.Overtredelsesgebyr for foretak
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
§ 41A-4.Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn tillovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljøom den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbruddmomentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
Nytt kapittel 41A skal lyde:
§ 41A-1.Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan overfor virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser:forurensningsloven § 7 første leddforurensningsloven § 7 andre leddvilkår i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11.
For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensningene som følger av forurensningsloven § 4.
§ 41A-2.Overtredelser av aktivitetsforskriften som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:§ 56 og § 57 i kapittel X om overvåking av det ytre miljøetbestemmelsene i kapittel XI om utslipp til ytre miljø m.v., med unntak av § 66a og § 70a§ 72a i kapittel XII om avfall mv.
§ 41A-3.Overtredelsesgebyr for foretak
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
§ 41A-4.Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn tillovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljøom den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbruddmomentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
Tittelen i kapittel 20 skal lyde:
Hjemmelsfeltet i kapittel 20 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33, § 35 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap. 5, delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 848. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 og om avfall (forurensningsloven) § 32a og § 33, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785.EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. V nr. 56i (direktiv (EU) 2019/883).
Nåværende § 20-8 oppheves. Ny § 20-8 skal lyde:
§ 20-8.Plikt til å levere avfall
Skipsfører skal sørge for at avfall leveres mottaksordning i havn før avgang, i samsvar med de relevante utslippsnormene fastsatt i MARPOL-konvensjonen. Plikten til å levere avfall gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn.
Skip som har dokumentert tilstrekkelig kapasitet til oppbevaring av avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord, kan fortsette til neste havn uten å levere avfall før avgang. Tilstrekkelig lagringskapasitet skal beregnes etter metoden som følger av tredje ledd.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/89) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoden som skal brukes for beregning av tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Dersom det ikke kan fastslås at neste anløpshavn har tilfredsstillende mottaksordning, eller det ikke er kjent hva som er neste anløpshavn, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at avfall leveres før avgang selv om oppbevaringskapasiteten om bord anses tilstrekkelig etter annet og tredje ledd.
Nåværende vedlegg III blir nytt vedlegg V.
§ 39-4, § 39-7 og § 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 389 3002kr 272 6003kr 194 6004kr 116 8005kr 77 8006kr 38 9007kr 19 5008kr 11 6009kr 7 800
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av inntil en dags varighet skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 38 9002kr 31 2003kr 23 4004kr 15 5005kr 7 8006kr 3 900
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20241kr 272 6002kr 214 2003kr 155 8004kr 116 8005kr 58 4006kr 38 900
Nytt kapittel 34 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 18, § 49, § 51 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.
§ 34-1.Virkeområde
Dette kapitlet gjelder akvakultur av fisk i sjø ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
Dette kapitlet gjelder likevel ikke akvakultur i produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp.
Dette kapitlet gjelder heller ikke fangstbasert akvakultur, drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk og oppbevaring av matfisk i slaktemerder ved slakteri.
§ 34-2.Virksomhet som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven
Det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven.
Statsforvalteren kan likevel bestemme at akvakultur er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersomlokaliteten befinner seg i en vannforekomst der den økologiske eller kjemiske tilstanden er klassifisert som dårligere enn god i henhold til forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningendet er grunn til å tro at arter eller bestander som er truet eller marine naturtyper som er truet eller viktige kan bli negativt påvirket av forurensning fra virksomhetendet er grunn til å tro at utslipp fra virksomheten vil bidra til at resipientens tålegrense overskrides, ellerandre særlige forhold tilsier det.
§ 34-3.Krav opplysninger og undersøkelser
Dersom søknaden om klarering av lokalitet i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger kan statsforvalteren, etter samråd med fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet, kreve ytterligere opplysninger eller undersøkelser.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), skal § 23-2 første ledd andre punktum lyde:
Denne adgangen gjelder ikke for skip sertifisert for internasjonal fart som har bruttotonnasje 400 eller mer, eller er sertifisert til å føre mer enn 15 personer.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 39 gjøres følgende endring:
§ 39-4, § 39-6, § 39-7 og 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20251kr 456 7002kr 319 7003kr 228 2004kr 137 0005kr 91 4006kr 45 6007kr 22 9008kr 13 6009kr 9 200
§ 39-6.Gebyr for dokumenttilsyn
Ved dokumenttilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20251kr 49 3002kr 39 4003kr 29 6004kr 19 7005kr 9 9006kr 4 900
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av inntil en dags varighet skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20251kr 51 9002kr 41 6003kr 31 2004kr 20 8005kr 10 4006kr 5 200
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20251kr 363 7002kr 285 7003kr 207 9004kr 155 8005kr 78 0006kr 51 900
Nytt kapittel 36A skal lyde:
§ 36A-1.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder forurensende virksomhet med tillatelse etter forurensningsloven § 11 og som omfattes av vedlegg I til forurensningsforskriften kapittel 36.
Virksomhet på kontinentalsokkelen er ikke omfattet av kapittel 36A.
§ 36A-2.Definisjoner
I dette kapittelet menes med:virksomhet:den forurensende aktiviteten på en bestemt lokalitetdriftsansvarlig:den fysiske eller juridiske person som driver eller kontrollerer driften av virksomheten.
§ 36A-3.Plikt til å redusere forurensning
Den driftsansvarlige skal redusere utslippene fra virksomheten så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også å redusere utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen etter forurensningsloven.
Ved reduksjon av produksjonsnivået i produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal reduksjonen som et minimum medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
§ 36A-4.Utslippskontroll
Den driftsansvarlige skal kontrollere og dokumentere utslippene til luft og vann. Dette gjelder utslipp av komponenter som er regulert med grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller i forskrifter, og andre komponenter som kan ha miljømessig betydning.
Dersom det er satt grenseverdier i tillatelsen uten krav til målinger, skal den driftsansvarlige årlig vurdere utslippsmengden for disse komponentene.
§ 36A-5.Utskifting av utstyr
Ved utskifting av utstyr skal det nye utstyret være i samsvar med beste tilgjengelige teknikker slik det er definert i kapittel 36 vedlegg II. Der det finnes relevante BAT-konklusjoner for virksomheten, skal det nye utstyret gi minst like god beskyttelse for det ytre miljø som teknikkene i den relevante BAT-konklusjonen.
§ 36A-6.Plikt til forebyggende vedlikehold
Den driftsansvarlige skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Den driftsansvarlige skal sørge for system og rutiner for vedlikehold, og dette skal kunne dokumenteres.
§ 36A-7.Forurensning av grunn, grunnvann og sedimenter
Den driftsansvarlige skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor virksomhetens område, herunder faren for spredning. Den driftsansvarlige skal vurdere behovet for undersøkelser og tiltak.
§ 36A-8.Kjemikalier
Den driftsansvarlige skal etablere et system for å vurdere substitusjon av kjemikalier som brukes i virksomheten. Systemet skal dokumentere de vurderinger som er gjort for å oppfylle substitusjonsplikten.
§ 36A-9.Energiledelse
Den driftsansvarlige skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll, og følge prinsippene og metodene angitt i Norsk Standard for energiledelse (NS-EN ISO 50001).
§ 36A-10.Utnyttelse av overskuddsenergi
Den driftsansvarlige skal i størst mulig grad sørge for å utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Den driftsansvarlige skal gjennom tiltak på eget område legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk mulig eller medfører uforholdsmessige store omkostninger.
§ 36A-11.Avfallsforebygging og avfallshåndtering
Den driftsansvarlige skal sørge for følgende prioriteringsrekkefølge for virksomhetens avfallsforebygging og avfallshåndtering:forebygging,forberedelse til ombruk,materialgjenvinning,annen gjenvinning, deriblant energiutnytting,sluttbehandling.
Den driftsansvarlige kan fravike prioritetsrekkefølgen i første ledd dersom det er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn, hensyn til menneskers helse, teknisk gjennomførbarhet og økonomiske forhold.
Den driftsansvarlige skal dokumentere hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde prioritetsrekkefølgen i første ledd. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 36A-12.Gjenvinning av avfall hos annen aktør
Dersom avfall bringes til annen aktør for gjenvinning, skal den driftsansvarlige for virksomheten:dokumentere hvem som mottar avfallet,dokumentere opplysninger fra mottakeren om hvordan avfallet skal gjenvinnes,opplyse mottakeren om innhold i avfallet.
Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 36A-13.Bruk av biprodukt utenfor virksomheten
Dersom biprodukt, jf. forurensningsloven § 27, brukes utenfor virksomheten, skal den driftsansvarlige for virksomheten:dokumentere hvem som mottar biproduktet,opplyse mottakeren om innhold i biproduktet.
Opplysningene etter første ledd skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 36A-14.Håndtering av avfall
All håndtering av avfall skal være basert på en risikovurdering, jf. § 36A-19.
Ved lagring av avfall skal:den driftsansvarlige ha kart hvor det fremgår hvor forskjellige typer avfall er lagret,avfallslager være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang, og lagret avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret,avfall som ved samlagring eller sammenblanding kan gi fare for brann, eksplosjon eller dannelse av farlige stoffer, lagres med nødvendig avstand.
Farlig avfall skal lagres innendørs og på fast, ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke for de aktuelle materialer/avfallstyper med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom den ansvarlige for virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder kravene til lagring av farlig avfall i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 4.
§ 36A-15.Forbud mot fortynning av farlig avfall
Farlig avfall skal før behandling ikke fortynnes med den virkning at det ikke lenger blir å regne som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften § 11-2.
§ 36A-16.Kvalitetssikring av målinger for utslippskontroll
Den driftsansvarlige skal kvalitetssikre målinger, måleutstyr og metoder slik at de gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp. Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.
Følgende punkter skal oppfylles for å sikre forsvarlig kvalitetssikring av målinger for utslippskontroll:Målingene skal utføres etter Norsk Standard. Dersom Norsk Standard ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Den ansvarlige for virksomheten kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Den driftsansvarlige må i slike tilfeller dokumentere at særlige hensyn foreligger og at den valgte metoden gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp.Dersom volumstrømsmåling, prøvetaking og analyse utføres av eksterne, skal det brukes akkrediterte laboratorier og tjenester såfremt slike akkrediterte tjenester finnes.Dersom den driftsansvarlige selv analyserer parametere som er regulert med grenseverdier, skal den delta i sammenlignende laboratorieprøving og/eller jevnlig verifisere analyser med et eksternt, akkreditert laboratorium. Frekvensen skal begrunnes.Den driftsansvarlige skal jevnlig vurdere om plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og -frekvenser gir representative prøver.Måleutstyret skal jevnlig kontrolleres og kalibreres.Den driftsansvarlige skal vurdere usikkerheten ved alle trinnene i målingene og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå.
§ 36A-17.Program for utslippskontroll
Den driftsansvarlige skal ha et program for utslippskontroll som redegjør for utslippskontrollen og kvalitetssikringen etter § 36A-4 og § 36A-16. Programmet skal holdes oppdatert og inngå i virksomhetenes internkontroll.
§ 36A-18.Rapportering til forurensningsmyndigheten
Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1. mars rapportere til forurensningsmyndigheten om all forurensning, avfall, energi og andre miljømessige forhold ved virksomheten.
§ 36A-19.Miljørisikoanalyse
Den driftsansvarlige skal til enhver tid ha oversikt over alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Den driftsansvarlige skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til ekstremvær, flom og klimaendringer.
Den driftsansvarlige skal sørge for kartlegging av potensielle hendelser som kan føre til akutt forurensning av vann, grunn og luft.
§ 36A-20.Risikoreduserende tiltak
Med grunnlag i miljørisikoanalysen etter § 36A-19, skal den driftsansvarlige, så langt det er mulig uten urimelige kostnader, iverksette risikoreduserende tiltak for å redusere miljørisikoen til et akseptabelt nivå. Med risikoreduserende tiltak menes både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak.
§ 36A-21.Beredskap mot akutt forurensning
Dersom iverksatte risikoreduserende tiltak etter § 36A-20 ikke har redusert risikoen for akutt forurensning til et akseptabelt nivå, skal virksomheten etablere beredskap, med tilhørende beredskapsplan, med utgangspunkt i virksomhetens miljørisikoanalyse.
Beredskapsplanen skal beskrive beredskapens organisering og utstyr, og angi responstid og innsatsplaner.
Beredskapen skal være tilpasset den restrisikoen som gjenstår etter at risikoreduserende tiltak er gjennomført, jf. forurensningsloven § 40.
Den driftsansvarlige skal etablere en beredskapsorganisasjon med nødvendig personell og utstyr. Kompetanse, opplæring og organisering skal være dimensjonert for restrisikoen.
Beredskapen skal øves minst én gang per år.
§ 36A-22.Eierskifte, omdanning mv.
Den driftsansvarlige skal sende melding til forurensningsmyndighetene så snart som mulig og senest én måned etter at aksjene eller andelene til den driftsansvarlige overdras til ny eier eller den driftsansvarlige får ny eier med bestemmende innflytelse.
Dersom den driftsansvarlige skal fusjonere, fisjonere, på annen måte omdannes eller driftsansvaret skal overføres til en ny driftsansvarlig, gjelder følgende:Den driftsansvarlige for virksomhet som ikke har krav til finansiell sikkerhet i sin tillatelse eller i forskrift, skal sende melding til forurensningsmyndigheten så snart som mulig og senest én måned etter gjennomføring.Den driftsansvarlige for virksomhet som har krav til finansiell sikkerhet i sin tillatelse eller i forskrift, skal sende melding til forurensningsmyndigheten i god tid før planlagt gjennomføring. Ny driftsansvarlig kan ikke drive i henhold til tillatelsen før forurensningsmyndigheten har mottatt og godkjent ny tilfredsstillende finansiell sikkerhet fra den nye driftsansvarlige. Tidligere driftsansvarlig er ansvarlig etter tillatelsen frem til slik godkjenning er gitt.
§ 36A-23.Nedleggelse og driftsstans
Ved nedleggelse eller driftsstans skal den driftsansvarlige sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr, biprodukter og avfall tas hånd om på forsvarlig måte. Den driftsansvarlige skal rapportere om iverksatte tiltak til forurensningsmyndigheten innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporteringen skal også omfatte dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell kjøper.
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den driftsansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand. Plan for tiltak for forurenset grunn eller grunnvann etter § 36-22 skal sendes forurensningsmyndigheten.
Den driftsansvarlige skal også for nedleggelsesåret rapportere i henhold til § 36A-18.
§ 36A-24.Unntak, tilsyn, klage, straff mv.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Hjemmel:Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 1. juni 2004 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v., lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2, delegeringsvedtak 6. september 1974 nr. 14, lov 11. juni 1976 nr. 79 om produktkontroll (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 5, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 16, § 18, § 20, § 22, § 24, § 29, § 31, § 32a, § 33, § 39, § 40, § 49, § 51, § 52a, § 52c, § 63, § 73, § 74, § 80, § 81, § 82, § 85, § 86 og § 88, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, delegeringsvedtak 16. mai 1986 nr. 1094, delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, delegeringsvedtak 28. mai 2004 nr. 790 og delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3301.Tilføyd hjemmel:Lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 3, § 13, § 31, § 32, § 33, § 34, § 35, § 37, § 43, § 44, § 45, § 46, § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 23. november 2007 nr. 1289, lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 20, § 26 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res ift. kap. 5. Delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 848. Delegeringsvedtak 7. august 2018 nr. 1226. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) § 4 og § 7. Delegeringsvedtak 21. september 2023 nr. 1467.
Vedheng Forordning (EF) nr. 166/2006 til forurensningsforskriften kapittel 38B oppheves.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) kapittel 39 gjøres følgende endring:
§§ 39-4, 39-6, 39-7 og 39-8 skal lyde:
§ 39-4.Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20261kr 473 1002kr 331 2003kr 236 5004kr 141 9005kr 94 6006kr 47 3007kr 23 7008kr 14 1009kr 9 500
§ 39-6.Gebyr for dokumenttilsyn
Ved dokumenttilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20261kr 51 1002kr 40 9003kr 30 6004kr 20 4005kr 10 2006kr 5 100
§ 39-7.Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20261kr 53 8002kr 43 1003kr 32 3004kr 21 6005kr 10 8006kr 5 300
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
§ 39-8.Gebyr for flerdagstilsyn
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:Sats20261kr 376 8002kr 296 0003kr 215 3004kr 161 4005kr 80 8006kr 53 800
EØS-henvisningsfeltet i kapittel 20 skal lyde:
EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg XIII kap. V nr. 56i (direktiv (EU) 2019/883) og nr. 56id (forordning (EU) 2022/92, som endret ved forordning (EU) 2024/917).
Hjemmelsfeltet i kapittel 22 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap.5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 3 andre ledd nr. 3 og nr. 4 andre punktum, § 9 første ledd nr. 1 og nr. 3 og § 11, jf. delegeringsvedtak 19. juni 2026 nr. 1138.
Nåværende § 22-6 blir ny § 22-7.
Nåværende §§ 22-7 til 22-9 blir ny §§ 22-9 til 22-11.
§ 1
§ 1
.
Formål
Forskriften skal sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning.
§ 2
.
Virkeområde
Forskriften gjelder for kommunens plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen.
§ 3
.
Krav til kommunal beredskap mot akutt forurensning
Kommunen er ansvarlig for å etablere beredskap for å stanse, fjerne og begrense virkningen av mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap etter forurensningsloven § 40. Med mindre tilfeller av akutt forurensning menes blant annet akutt forurensning fra transport på land og sjø, landbruk, nedgravde oljetanker, bensinstasjoner. Kommunen skal identifisere potensialet for mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen i en miljørisikoanalyse i henhold til § 4.
Kommunens beredskap mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til § 7. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre kommunens beredskap mot akutt forurensning.
Kystverket kan i enkeltvedtak gi utfyllende krav til kommunens beredskap mot akutt forurensning.
§ 4
.
Miljørisikoanalyse
Kommunen skal kartlegge aktuelle kilder til mindre tilfeller av akutt forurensning og ha en detaljert, prioritert og kartfestet oversikt over miljøverdier og sårbare naturområder i kommunen. Kommunen skal analysere miljørisikoen forbundet med mindre tilfeller av akutt forurensning forårsaket av blant annet kjemikalier, herunder petroleumsprodukter og andre oljeprodukter, og farlig avfall.
Miljørisikoanalysen skal ta utgangspunkt i hendelser som kan føre til mindre tilfeller av akutt forurensning og som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen. Miljørisiko for de identifiserte hendelsene skal analyseres. Ut fra analysen skal det velges representative scenarioer som skal være dimensjonerende for beredskapen. Scenarioene skal være konkrete og blant annet beskrive mulig omfang av forurensningen og varighet av aktuelle hendelser.
Miljørisikoanalysen skal oppdateres ved endringer i dimensjonerende scenarioer og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke miljørisikoen. Miljørisikoanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 5
.
Beredskapsanalyse
Kommunen skal på grunnlag av miljørisikoanalysen og de dimensjonerende scenarioene utarbeide en beredskapsanalyse.
Beredskapsanalysen skal fastsette rammene for kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning ved at det for hvert av de dimensjonerende scenarioene som et minimum bestemmes og begrunnes:
organisering av beredskapen,
nødvendig beredskapsutstyr,
nødvendig mannskap og
responstid.
Beredskapsanalysen skal oppdateres ved endret miljørisiko, endret sammensetning av personell og materiell, ny kunnskap om teknologi og miljøsårbarhet samt andre endringer som kan påvirke beredskapen. Beredskapsanalysen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 6
.
Beredskapsetablering
Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning som er beskrevet i § 3 skal etableres på grunnlag av miljørisikoanalysen, beredskapsanalysen og de dimensjonerende scenarioene, jf. § 4 og § 5, og skal beskrives i en beredskapsplan i henhold til § 8.
Kommunens beredskap skal bemannes med tilstrekkelig personell med relevant kompetanse og praktisk erfaring for å kunne gjøre innsats mot de dimensjonerende scenarioene, jf. § 4. Kommunens beredskap mot akutt forurensning etablert gjennom interkommunalt samarbeid i henhold til § 7 skal være basert på et enhetlig ledelsessystem.
§ 7
.
Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning
Kommunen skal delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning som angitt i vedlegg 1. Hovedformålet med det interkommunale samarbeidet skal være å ivareta deltakerkommunenes plikt til å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i henhold til forurensingsloven § 43. Den enkelte deltakerkommunen har ansvar for den delen av samarbeidets samlede forpliktelser som svarer til kommunens andel.
Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens § 46 og sin bistandsplikt etter § 47.
Det interkommunale samarbeidet skal opprettes i henhold til kommuneloven kapittel 19 eller lov om interkommunale selskaper. Dersom det interkommunale samarbeidet ikke etableres som et eget rettssubjekt, skal det pekes ut en kommune som skal ha operativt og administrativt ansvar for det interkommunale samarbeidet for en periode på minst fem år av gangen.
Kystverket kan i enkeltvedtak gi nærmere krav til den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket behandler søknader om endring i regiontilhørighet og regionnavn og kan gjøre endringer i regioninndelingen i vedlegg 1.
§ 8
.
Beredskapsplan
For det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal det utarbeides en beredskapsplan som beskriver den etablerte beredskapen, jf. § 6. Beredskapsplanen skal omfatte både den interkommunale beredskapen og deltakerkommunenes lokale beredskap, jf. § 3 andre ledd.
Beredskapsplanen skal minst beskrive den etablerte beredskapens organisering, bemanning, innsatsutstyr og personlig utstyr. Beredskapsplanen skal angi innsatsplaner for de dimensjonerende scenarioene.
Kommunestyret i deltakerkommunene skal godkjenne beredskapsplanen.
Beredskapsplanen skal oppdateres når endringer i miljørisikoanalyse eller beredskapsanalyse gjør dette nødvendig og ved andre endringer av betydning for beredskapen. Beredskapsplanen skal uansett gjennomgås minst hvert fjerde år og om nødvendig oppdateres.
§ 9
.
Opplæring, beredskapsøvelser og testing
Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal til enhver tid ha oversikt over personell som innehar beredskapsfunksjoner, jf. § 6 andre ledd. Det skal utarbeides en årlig plan for gjennomføring av opplæring av personellet.
Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning skal utarbeide en årlig plan for beredskapsøvelser. Øvelsene skal gi aktuelt personell nødvendig trening til å fylle sin oppgave og slik at de kan bli kjent med og trenet i bruk av beredskapsutstyret. Øvelsene skal varieres i type og omfang slik at alle de dimensjonerende scenarioene blir øvet over tid. Øvelsene skal dokumenteres der det legges spesielt vekt på evaluering av erfaringer som er høstet og hvilke endringer i beredskapen som er nødvendig.
Minst en gang hvert annet år skal beredskapen testes for å kontrollere at beredskapsplanen er egnet for formålet og at beredskapen er operativ og fungerer i henhold til beredskapsplanen.
§ 10
.
Samordning av beredskap mot akutt forurensning og øvrige kommunale beredskapsforpliktelser
Kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning er en del av kommunens totale beredskapsplikt og skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsforpliktelser i henhold til sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning skal samordnes med nærliggende interkommunale samarbeidsorgan for beredskap mot akutt forurensning. Som en del av den samlede nasjonale beredskapen mot akutt forurensning, skal den interkommunale beredskapen også samordnes med statens beredskap mot akutt forurensning.
For å sikre nødvendig samordning som nevnt i andre ledd i forbindelse med utarbeidelse av ny beredskapsplan eller ved vesentlige endringer av eksisterende beredskapsplan, skal Kystverket gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist før ny eller endret beredskapsplan godkjennes av kommunestyret, jf. § 8.
§ 11
.
Samarbeid med andre beredskapsorganisasjoner
Ved etablering av beredskapssamarbeid mellom kommunen eller et interkommunalt utvalg og statlige eller private beredskapsaktører, skal det sikres at dette ikke svekker kommunens beredskap etablert etter forurensningsloven § 43 og kravene i forskriften.
§ 12
.
Tilsyn
Statsforvalteren fører tilsyn med den kommunale beredskapen mot akutt forurensning i medhold av forurensningsloven § 48a.
§ 13
.
Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 4. januar 2022. Samtidig oppheves kapittel 18A om kommunal beredskap mot akutt forurensning i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).
Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid om beredskap mot akutt forurensning
Regionnummer
Regionnavn
Deltagende kommuner
Østfold
Aremark, Fredrikstad, Halden, Hvaler, Indre Østfold, Marker, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg, Skiptvet og Våler
Romerike
Aurskog-Høland, Eidskog, Eidsvoll, Gjerdrum, Grue, Hurdal, Kongsvinger, Lillestrøm, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Nord-Odal, Rælingen, Sør-Odal og Ullensaker
Indre Oslofjord
Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Oslo, Vestby og Ås
Buskerud
Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande, Sigdal, Øvre Eiker og Ål
Hedmark
Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes
Oppland
Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre
Vestfold
Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg
Telemark
Bamble, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Midt-Telemark, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje
Aust-Agder
Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli
Midt-Agder
Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Valle, og Vennesla
Vest-Agder
Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal og Åseral
Sør-Rogaland
Bjerkreim, Eigersund, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time
Haugesund
Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Sauda, Stord, Suldal, Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Ullensvang og Vindafjord
Bergen
Alver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Eidfjord, Fedje, Gulen, Hyllestad, Kvam, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Samnanger, Solund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden
Sogn og Sunnfjord
Askvoll, Aurland, Fjaler, Høyanger, Kinn, Luster, Lærdal, Sogndal, Sunnfjord, Vik og Årdal
Nordfjord
Bremanger, Gloppen, Stad og Stryn
Sunnmøre
Fjord, Giske, Hareid, Herøy, Sande, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta og Ålesund
Romsdal
Aukra, Hustadvika, Molde, Rauma og Vestnes
Nordmøre
Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll
Midt-Norge
Frosta, Frøya, Heim, Hitra, Holtålen, Indre Fosen, Malvik, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkland, Os, Osen, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord
Inn-Trøndelag
Inderøy, Levanger, Snåsa/Snåasen, Steinkjer og Verdal
Namdal
Flatanger, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla og Røyrvik/Raarvihken
Helgeland
Alstadhaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal/Aarborten, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad
Rana
Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana og Træna
Salten
Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy
Ofoten
Evenes, Hamarøy/Hábmera, Lødingen og Narvik
Lofoten og Vesterålen
Andøy, Bø, Flakstad, Hadsel, Moskenes, Sortland, Vestvågøy, Vågan og Øksnes
Sør-Troms
Bardu, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen/Loabága, Salangen og Tjeldsund
Midt- og Nord-Troms
Balsfjord, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord/Gáivuona, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Senja, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa og Tromsø
Vest-Finnmark
Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino/Guovdageainnu, Loppa og Måsøy
Midt-Finnmark
Gamvik, Karasjok/Kárášjoga, Lebesby, Nordkapp og Porsanger/Porsáŋggu
Øst-Finnmark
Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby/Unjárgga, Sør-Varanger, Tana/Deanu, Vadsø og Vardø
§ 38B-1 skal lyde:
§ 38B-1.Gjennomføring av forordning om opprettelse av et europeisk utslippsregister
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006 som endret ved forordning (EU) 2019/1010) om opprettelse av et europeisk register over utslipp og transport av forurensende stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 41A-1a skal lyde:
§ 41A-1a.Overtredelser av forurensningsloven ved radioaktiv forurensning som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelser som medfører radioaktiv forurensning eller fare for radioaktiv forurensning ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser:forurensningsloven § 7 første ledd,forurensningsloven § 7 andre leddvilkår i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11forurensningsloven § 20 første leddforurensningsloven § 20 tredje ledd første punktumforurensningsloven § 40.
For virksomheter på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensinger som følger av forurensningsloven § 4.