De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2004-06-01-930 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 første og andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b.
§ 1-1 fjerde og femte ledd skal strekpunkt endres til bokstavene hhv. a), b) og c) og a), b), c) og d).
§ 1-1 nåværende sjette ledd blir til tiende ledd.
§ 1-1 nytt sjette til niende ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering.
§ 1-1a skal lyde:
§ 1-1a.Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall
- Varme- og kuldeutstyr
Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.
- Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2
Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.
- Lyskilder
Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.
- Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm
Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.
- Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm
Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.Ioniske røykvarslereandre små produkter.
- Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm
Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.
- Stort industrielt utstyr
Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.
- Store industrielle kabler
Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder.
§ 1-3 første ledd ny bokstav o skal lyde:
EE-registeret; produsentregister for elektriske og elektroniske produkter.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:EE-produkter;produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkterEE-avfall;EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven § 27husholdningsavfall;avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven § 27næringsavfall;avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven § 27EE-produkter til profesjonelt bruk;EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt brukbehandling;aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandlinggjenvinning;ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til detteforberedelse til ombruk;gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i artikkel 6 direktiv 2008/98/EF og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandlingmaterialgjenvinning;enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinningsluttbehandling;enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinningforhandler;enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdningerutenlandsk forhandler;enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignendeprodusent;enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedetutenlandsk produsent;enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav mrepresentant;enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norgegodkjent behandlingsanlegg;anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, denne forskriftens § 11-6 og § 16-5, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheterbehandler;enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og hreturselskap;en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til § 1-13kollektivt finansiert returselskap;returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme årindividuelt finansiert returselskap;returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produktersertifikat;dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriftensertifiseringsorgan;virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitletEE-registeret;produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter.
§ 1-4 nåværende tredje ledd blir til femte ledd.
§ 1-3 første ledd bokstav h skal lyde:
forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i forurensningsloven § 27 tredje ledd og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling.
Ny § 1-3a skal lyde:
§ 1-3a.Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket
Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap.
Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32.
Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket.
§ 1-4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
For forhandlere med et salgsareal på over 400 m2for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene.
Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv.
§ 1-4 femte ledd skal lyde:
Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale.
Ny § 1-4a skal lyde:
§ 1-4a.Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land
Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring.
§ 1-5 første ledd skal lyde:
Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
§ 1-5 andre ledd oppheves.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall
Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.
Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.
Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende.
Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet.
§ 1-6 nytt annet ledd skal lyde:
Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.
§ 1-8 første ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Kommunen skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
§ 1-8 andre ledd oppheves.
Tittelen på del IV skal lyde:
§ 1-8 skal lyde:
§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall
Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.
Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.
Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende.
På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.
Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall.
§ 1-10 første ledd skal lyde:
Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge.
§ 1-10 andre ledd oppheves.
§ 1-10 tredje ledd blir andre ledd og skal lyde:
Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet.
§ 1-11 første ledd skal lyde:
Ved ervervsmessig omsetning til andre EØS-land, skal eksportør rapportere mengder og typer EE-produkter til EE-registeret jf. § 1-22, såfremt slik rapportering ikke ivaretas av returselskap etter § 1-19. Vareverdien av EE-produkter skal rapporteres fordelt på mottakerland og kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet.
§ 1-11 skal lyde:
§ 1-11.Krav til representant for utenlandsk produsent
Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten.
Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til EE-registeret.
Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår.
Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene.
Ny § 1-11a skal lyde:
§ 1-11a.Krav til representant for utenlandsk forhandler
De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler.
Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til EE-registeret. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser.
Ny § 1-11b skal lyde:
§ 1-11b.Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap
Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt.
Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i EE-registeret om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til EE-registeret etter § 1-19.
§ 1-12 skal lyde:
Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.
§ 1-13 andre ledd skal lyde:
Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.
§ 1-13 tredje ledd skal lyde:
For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner.
§ 1-13 fjerde ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.
§ 1-13 femte ledd oppheves.
Ny § 1-13a skal lyde:
§ 1-13a.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling
Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.
Ny § 1-13a skal lyde:
§ 1-13a.Gebyr for arbeid med godkjenning
Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 1-13a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
§ 1-13a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
Ny § 1-13b skal lyde:
§ 1-13b.Årsgebyr for returselskap
Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente returselskap.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 1-13b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per godkjente returselskap.
§ 1-13b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente returselskap.
§ 1-14 andre ledd skal lyde:
Returselskapet skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. EE-registeret beregner varetilførselen jf. § 1-22 d). Hente- og mottaksplikten gjelder for hver produktgruppe, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.
§ 1-14 andre ledd skal lyde:
Returselskapet skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. Varetilførsel beregnes på bakgrunn av import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Hente- og mottaksplikten gjelder for hver produktgruppe, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.
§ 1-14 skal lyde:
§ 1-14.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall
Kollektivt finansierte returselskaper skal:sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat,sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m3EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt,sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert,oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap,sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i § 1-18. Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter § 1-18 og § 1-19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling,sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden.
Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.
Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom:EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen,det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode ogdet er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid.
Ny § 1-14a skal lyde:
§ 1-14a.Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll
Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3.
§ 1-15 første ledd, andre punktum skal lyde:
Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.
§ 1-15 tredje ledd, første punktum skal lyde:
Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet
§ 1-16 første og andre ledd skal lyde:
Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet kasseres. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av SFT.
På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som kassert, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.
§ 1-16 første ledd skal lyde:
Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet.
§ 1-16 andre ledd, første punktum skal lyde:
På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis.
§ 1-18 skal lyde:
§ 1-18.Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall
Returselskap skal sørge for:at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006,at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres,at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i § 1-22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde sensitive data skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie,at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i § 1-18a skal oppfylles,at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert,at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen,at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24,at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C.
Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land.
Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere.
§ 1-18a første ledd skal lyde:
Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes.
Ny § 1-18a skal lyde:
§ 1-18a.Krav til gjenvinningsandeler
Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:For EE-avfall i produktgruppe 1 og 11 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 3 og 4 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 2, 5, 7, 8 og 10 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 6 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes.
Ved beregning av gjenvinningsandeler skal følgende formler benyttes:Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk skal være:E = [(A + B)/D]100Formel for beregning av gjenvinning skal være:F = [(A + B + C)/D]100derE = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentF = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentA = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnetB = vektmengde EE-avfall forberedt til ombrukC = vektmengde EE-avfall energiutnyttetD = vektmengde EE-avfall behandlet.
§ 1-18a skal lyde:
§ 1-18a.Krav til gjenvinningsandeler
Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde EE-avfall materialgjenvinnes.
Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.
I § 1-18b første ledd skal bokstav a til c lyde:innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt,behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
I § 1-18b skal tredje ledd lyde:
Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.
Ny § 1-18b skal lyde:
§ 1-18b.Avfallsregnskap
Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise:innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt,behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.
Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres.
Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.
Regnskapet skal oppbevares i 10 år.
§ 1-18b fjerde ledd skal lyde:
Regnskapet skal oppbevares i 5 år.
§ 1-19 første ledd skal lyde:
Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-22 om hvilke produsenter som melder seg inn eller ut, samt hvilke av kategoriene EE-produkter i vedlegg 1 til dette kapitlet, inn- eller utmeldingen omfatter.
§ 1-19 første og andre ledd skal lyde:
Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon og foretaksnummer, samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter.
Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til EE-registeret. Rapporten skal omfatte:samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgruppene. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall,medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Merkevarenavn rapportert fra produsent skal oppgis,medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. § 1-11b,oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis,oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser.
§ 1-19 nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:
Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret.
Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til EE-registeret:årsrapport om totalt innsamlet mengde EE-avfall og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a,samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgruppe. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd,mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgruppene,samlede gjenvinningsandeler for alt innsamlet EE-avfall siste år, i henhold til § 1-18a, fordelt på produktgruppene.
Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a.
Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper samarbeidet omfatter. Kopi av rapporten skal sendes EE-registeret.
§ 1-19 første ledd skal lyde:
Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon og foretaksnummer, samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene med undergrupper, inn- eller utmeldingen omfatter.
§ 1-19 andre ledd bokstaver a og b skal lyde:
samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgrupper med undergrupper. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall,
medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgrupper med undergrupper. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Merkevarenavn rapportert fra produsent skal oppgis,
§ 1-19 fjerde ledd bokstaver b og c skal lyde:
samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd,
mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgrupper med undergrupper.
§ 1-19 fjerde ledd bokstav d oppheves.
I § 1-19 sjette ledd skal første punktum lyde:
Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter.
I § 1-23 andre ledd skal bokstaver a til c lyde:mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper. Dato skal fremgå.behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
I § 1-23 skal nytt fjerde ledd lyde:
Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.
§ 1-19 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Returselskapet skal bekrefte at skriftlig erklæring fra representantene er mottatt.
§ 1-19 fjerde ledd bokstav a oppheves. Nåværende bokstav b–c blir bokstav a–d.
§ 1-19 nytt femte ledd skal lyde:
Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a.
§ 1-19 nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 1-19 nåværende sjette ledd blir sjuende ledd. Siste punktum oppheves.
§ 1-19 første ledd skal lyde:
Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon, foretaksnummer samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Adresse til nettside skal oppgis dersom dette finnes.
§ 1-19 andre ledd bokstav b skal lyde:
medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Salg av EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre skal oppgis. Det skal fremgå hvilke land det selges til, samt hvilken representant medlemmet har i dette landet.
§ 1-19 tredje ledd skal lyde:
Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskapet skal erklære at informasjonen er korrekt.
§ 1-20 første ledd skal lyde:
Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om atEE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften § 2a-9. Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt,EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer,EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø.
§ 1-20 nytt andre ledd skal lyde:
Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.
§ 1-21 og § 1-22 skal lyde:
§ 1-21.Plikt til å dekke kostnader ved drift av EE-registeret
Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av EE-registeret jf. § 1-22, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke EE-registerets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Statens forurensingstilsyn i henhold til faktura. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av EE-registerets kostnader.
§ 1-22.EE-registeret
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger etablerer og eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. EE-registeret skal;motta og sammenstille data fra returselskap om hvilke produsenter som er medlem, om produsentenes import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, samt utarbeide oversikt over mottakerland ved eksport,motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer disponering, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge,beregne den samlede varetilførselen i Norge, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Med varetilførsel menes ervervsmessig omsetning og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes som importert og produsert vektmengde, fratrukket eksportert vektmengde EE-produkter. Ved beregning av varetilførselen skal det gjøres fratrekk for den del som dekkes av individuelt finansierte returselskaper,veilede om den enkelte produsents forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter,informere produsent dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake,innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet fra Toll- og avgiftsdirektoratet, Skattedirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser,administrere inn- og utbetaling av finansiell garanti for individuelt finansierte returselskaper jf. § 1-16,bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.
Statens forurensningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til j).
§ 1-21 første ledd skal lyde:
Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av EE-registeret jf. § 1-22, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Varetilførsel beregnes på bakgrunn av import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke EE-registerets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.
§ 1-21 skal lyde:
§ 1-21.Plikt til å dekke kostnader ved drift av EE-registeret
Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av EE-registeret jf. § 1-25, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Varetilførsel beregnes på bakgrunn av import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet samt data fra returselskapet om produsentenes innenlands produksjon. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke EE-registerets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Miljødirektoratet i henhold til faktura. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av EE-registerets kostnader.
§ 1-21 skal lyde:
§ 1-21.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 1-22 første ledd bokstav d skal lyde:
beregne den samlede varetilførselen i Norge, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Med varetilførsel menes ervervsmessig omsetning og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes som importert og produsert vektmengde, fratrukket eksportert vektmengde EE-produkter. For importert og eksportert mengde brukes data fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Ved beregning av varetilførselen skal det gjøres fratrekk for den del som dekkes av individuelt finansierte returselskaper,
§ 1-22 første ledd bokstav h og i skal lyde:
bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,
opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.
§ 1-22 første ledd bokstav j oppheves.
§ 1-22 annet ledd skal lyde:
Statens forurensningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til i).
Kapittel I vedlegg 1 produktgruppe 6 skal lyde:LyskilderSom lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art.
Kapittel I vedlegg 1 produktgruppe 10 med undergrupper skal lyde:Overvåknings- og kontrollinstrumenterRøykvarslereAndre overvåkings- og kontrollinstrumenterSom overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art.
Kapittel I vedlegg 2 del B punkt 4 første ledd bokstav b og c skal lyde:EE-registeret har gitt melding om at en eller flere av følgende innbetalinger er manglende eller utilstrekkelig fire måneder etter at første frist for innbetaling er oversittet, med henvisning til kriteriene i denne forskrifts del C:midler til dekning av EE-registerets kostnader jf. kriterium 8.02 og 8.03,kollektiv forpliktelse etter kriterium 5.01 og 5.02,returselskap legger ned sin virksomhet.
Kapittel I vedlegg 2 del B punkt 4 første ledd bokstav d oppheves.
Kapittel I vedlegg 2 del C kriterium 1.03 og 1.04 skal lyde:1.03Kollektivt finansiert returselskap skal ha tilgjengelig finansielle reserver som sikrer at selskapet kan oppfylle kriteriene for sertifisering i dette vedlegget for sine medlemmer de neste seks månedene.§ 1-14 (1) e)21.04Ha et styringssystem som sikrer og dokumenterer at alle kriteriene for sertifisering i dette vedlegget oppfylles av returselskapet og dets oppdragstakere med underleverandører. Kravene gjelder uavhengig av hvor arbeidet utføres, og hvem som utfører arbeidet. Styringssystemet skal bygges opp og dokumenteres tilsvarende ISO 14001-standarden.§ 1-132
Kapittel I vedlegg 2 del C kriterium 4.01 og 4.02 skal lyde:4.01Etablert en tilfredsstillende finansiell garanti i tråd med § 1-16.§ 1-16 (1), (2)14.02Disponere nødvendig del av utbetalt garantibeløp til formål omfattet av § 1-18, slik at krav i punkt 3.01 og 3.02 til innsamlingsgrad og krav i punkt 6 til behandling blir oppfylt. Dersom utbetalt garantibeløp ikke er tilstrekkelig, må returselskapet dekke kostnadene på annen måte.§ 1-16 (3)2
Kapittel I vedlegg 2 del C kriterium 4.03-4.04 oppheves.
§ 1-24 skal lyde:
§ 1-24.Merking og utfasing av komponenter
Bestemmelser om merking og utfasing av komponenter er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften) § 2a-9.
§ 1-25 første ledd bokstav c skal lyde:
motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. Registeret Produsentansvar skal motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. Registeret Produsentansvar skal også få bekreftelse på at returselskapet har mottatt skriftlig erklæring fra representantene,
§ 1-25 første ledd bokstav k siste punktum oppheves.
Vedlegg 2 del B nr. 2 siste avsnitt skal lyde:
Returselskapet skal sende melding om førstegangssertifisering, fornyelse og periodiske revisjoner av sertifikat med kopi av revisjonsrapport til Miljødirektoratet.
Vedlegg 2 del B nr. 4 siste avsnitt skal lyde:
Sertifiseringsorganet skal sende melding om tilbaketrekking av sertifikat til Miljødirektoratet.
Vedlegg 2 del C nr. 2.02 skal lyde:2.02Ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting av EE-avfall. Det må tas kontakt med et tilstrekkelig antall forhandlere og kommuner til at pliktene i krav 2.04 kan oppfylles.§ 1-141
Vedlegg 2 del C nr. 2.04 skal lyde:2.04For hver gruppe av regioner skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. Hn i vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. § 1-1a, unntatt 7 og 8, multiplisert med regionens andel av befolkningen.Landet er delt inn i disse gruppene av regioner:1. Troms og Finnmark, Nordland,2. Trøndelag,3. Innlandet,4. Møre og Romsdal, Vestland,5. Rogaland, Agder,6. Vestfold og Telemark, Viken, Oslo.For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %.I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng.Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, må de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles. Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet.§ 1-143
I følgende bestemmelser skal «EE-registeret» endres til «sitt returselskap»:§ 1-11 andre ledd§ 1-11a andre ledd
I følgende bestemmelser skal «EE-registeret» endres til «registeret Produsentansvar»:§ 1-3 første ledd bokstav w§ 1-11b andre ledd§ 1-19§ 1-21§ 1-25Vedlegg 1Vedlegg 2
I følgende bestemmelser skal «sensitive data» endres til «personopplysninger»:§ 1-18 første ledd bokstav cVedlegg 2 del C nr. 6.05
I følgende bestemmelser skal «fylke og kommune» endres til «kommune»:§ 1-18b første ledd bokstav aVedlegg 2 del C nr. 8.01
I Vedlegg 3 del A bokstav c skal «EE-registeret» endres til «Miljødirektoratet».
Ny § 1-25a skal lyde:
§ 1-25a.Forordning om registrering av produsenter av EE-produkter mv.
EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32fab (forordning (EU) 2019/290 om format for registrering og rapportering av produsenter av elektriske og elektroniske produkter til registeret) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 1-28 skal lyde:
§ 1-28.Overtredelsesgebyr
Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.
Ny § 1-28 skal lyde:
§ 1-28.Overtredelsesgebyr
Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.
§ 3-7 første ledd skal lyde:
Produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge. Dersom virksomheten opphører i Norge, skal produsenten melde seg ut av returselskapet.
Ny § 3-7a skal lyde:
§ 3-7a.Plikt til å gi informasjon til returselskap
Ved innmelding i returselskap, skal produsenten gi returselskapet følgende opplysninger:produsentens navn og eventuelle varemerker som produsenten bruker i Norgeprodusentens besøks- og postadresse, Internett-adresse (URL) og telefonnummer samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresseangivelse av den eller de batterikategorier som produsenten bringer i omsetningenprodusentens organisasjonsnummererklæring om at de fremlagte opplysningene er korrekte.
Dersom opplysningene nevnt i første ledd endres, skal returselskapet informeres om dette senest en måned etter endringen.
§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:
Eventuelle registreringsgebyrer for nyregistrering og endring av opplysninger nevnt i § 3-7a skal være beregnet på grunnlag av kostnadene og forholdsmessige.
§ 3-11 annet ledd skal lyde:
For bærbare batterier skal returselskap samle inn 65 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier.
§ 3-13 ny bokstav d skal lyde:
Beregningsgrunnlaget for eventuelle gebyr etter § 3-9 annet ledd, dersom de er endret.
§ 3-17 nytt fjerde ledd skal lyde:
Gjenvinningsgraden skal beregnes i tråd med § 3-18a.
§ 3-18 første ledd skal nå lyde:
Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Miljødirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten.
Ny § 3-18a skal lyde:
§ 3-18a.Krav til beregning og rapportering av gjenvinningsgrad – gjennomføring av forordning (EU) nr. 493/2012
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler om beregning av effektivitet av prosesser for gjenvinning av brukte batterier og akkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2.Virkeområde
Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.
§ 4-3 bokstav c) skal lyde:
Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a-o.
§ 4-3 ny bokstav e) skal lyde:
Med gjenvinning menes både gjenbruk, materialgjenvinning og gjenvinning med energiutnyttelse.
§ 4-3 bokstav c skal lyde:
Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a–o eller forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1, jf. CLP-forordningen vedlegg I, alt etter hvilket regelverk som gjelder.
§ 4-3 bokstav a skal lyde:
Medprodusentmenes enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer kjøretøy til det norske markedet.
Ny § 4-5a skal lyde:
§ 4-5a.Gebyr for arbeid med godkjenning
Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 4-5a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
§ 4-5a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
Ny § 4-5b skal lyde:
§ 4-5b.Årsgebyr for retursystem
Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente retursystem.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 4-5b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per godkjente retursystem.
§ 4-5b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.
Ny § 4-5c skal lyde:
§ 4-5c.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.
§ 4-9 skal lyde:
Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.
§ 4-10 første ledd første punktum skal lyde:
Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet.
§ 4-10 nytt tredje ledd skal lyde:
For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.
§ 4-11 annet og tredje ledd skal lyde:
Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.
Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned.
§ 4-12 skal lyde:
Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.
Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.
§ 4-15 skal lyde:
§ 4-15.Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt
Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.
§ 4-16 annet ledd skal lyde:
Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.
§ 4-17 første ledd skal lyde:
Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16.
§ 4-18 første ledd skal lyde:
Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet.
Ny § 5-7a skal lyde:
§ 5-7a.Årsgebyr for produsent/importør/tredjemann
Produsent/importør eller tredjemann skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per produsent/importør eller tredjemann.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 5-7a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per produsent/importør eller tredjemann.
§ 5-7a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per produsent/importør eller tredjemann.
Ny § 5-7b skal lyde:
§ 5-7b.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Produsent/importør eller tredjemann skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle produsenter/importører eller tredjemenn etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 6-3 sjette ledd oppheves.
§ 6-3 første ledd skal lyde:
Medretursystemforstås i dette kapitlet en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.
§ 6-3 tredje ledd skal lyde:
Medgjenvinningforstås i dette kapitlet ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette.
Ny § 6-3 fjerde ledd skal lyde:
Medmaterialgjenvinningforstås i dette kapitlet enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
I § 6-3 blir nåværende fjerde og femte ledd til femte og sjette ledd.
§ 6-4 andre ledd skal lyde:
Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 % retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Retursystem basert på energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. For å bli godkjent må retursystemet også sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i § 6-5a i dette kapitlet.
§ 6-4 ny tittel skal lyde:
§ 6-4.Etablering og godkjennelse av retursystem og registrering
Ny § 6-4 siste ledd skal lyde:
Retursystem skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Retursystem og produsentansvarsselskap etter avfallsforskriften kapittel 7 kan være registrert som samme enhet.
§ 6-5 skal lyde:
§ 6-5.Fastsettelse av returandel
Miljødirektoratet fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Returandelen fastsettes til gjennomsnittet av retursystemets oppnådde returandel de tre foregående årene. Returandelen kan fastsettes på annen måte når særlige grunner foreligger eller når det ikke finnes grunnlag fra de tre foregående årene.
Vedtak om returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift).
Ny § 6-5a skal lyde:
§ 6-5a.Plikt til materialgjenvinning, rapportering m.m.
Pliktene og kravene i avfallsforskriften § 7-9 a (plikt til materialgjenvinning), § 7-10 (plikt til å informere), § 7-12 (plikt til å rapportere og dokumentere) og § 7-13 (krav til beregning av materialgjenvinningsandel) gjelder tilsvarende for godkjente retursystemer etter § 6-4.
§ 6-5a skal lyde:
§ 6-5a.Plikt til materialgjenvinning, rapportering m.m.
Pliktene og kravene i avfallsforskriften §§ 7-7 (plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav), 7-8 (plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje), 7-10 (plikt til materialgjenvinning), 7-11 (krav til beregning av materialgjenvinningsandel), 7-14 (non-profit), 7-15 (plikt til likebehandling), 7-16 (plikt til å rapportere og dokumentere), 7-17 (plikt til å ha finansielle reserver), 7-19 (plikt til å informere) og 7-20 (plikt til offentlig tilgjengelig informasjon) gjelder tilsvarende for godkjente retursystemer etter § 6-4.
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6.Merking
Inneremballasje som inngår i panteordning skal merkes med pantemerke som viser pantesatsen. Pantemerket skal ha en minimumsstørrelse på 9 mm x 9 mm.
Pantemerket skal trykkes på selve inneremballasjen eller på etiketten. For importerte produkter og produkter i små produktserier kan det benyttes klistremerke.
Kravet til minimumsstørrelse på pantemerket, jf. første ledd, gjelder fra 1. september 2018.
§ 6-7 andre ledd oppheves.
§ 6-8 skal lyde:
§ 6-8.Pantesatser
For inneremballasje som inngår i panteordning skal utsalgssted og forbruker betale pant etter følgende satser:for inneremballasje med påfylt volum til og med 50 cl: kr 2,00 per enhetfor inneremballasje med påfylt volum over 50 cl: kr 3,00 per enhet.
Frem til 1. september 2018 kan likevel følgende pantesatser anvendes:for inneremballasje med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl:for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20,for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00.for inneremballasje med påfyllingsrominnhold over 50 cl:for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00,for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50.
Dersom innkjøpsprisen på inneremballasje overstiger pantesatsene i første ledd eller returandelen for en type inneremballasje er særlig lav, kan et retursystem søke Miljødirektoratet om å få fastsatt en høyere pantesats. Miljødirektoratet kan stille vilkår for fastsettelsen av slike særskilte pantesatser.
Ny § 6-10 skal lyde:
§ 6-10.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
Ny § 6-11 skal lyde:
§ 6-11.Gebyr
Den som søker om godkjenning eller endring av godkjenning av et retursystem skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling.
Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn etter dette kapitlet.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene etter først og annet ledd.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 6-11 skal lyde:
§ 6-11.Gebyr for arbeid med godkjenning
Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 6-11 andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
§ 6-11 andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
Ny § 6-11a skal lyde:
§ 6-11a.Årsgebyr for retursystem
Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente retursystem.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 6-11a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per godkjente retursystem.
§ 6-11a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.
Ny § 6-11b skal lyde:
§ 6-11b.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 7-2 andre ledd oppheves.
§ 7-2 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer ubrukt emballasje brakt i omsetning i det norske markedet, samt separat innsamling, ombruk, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall.
Nytt § 7-2 andre ledd skal lyde:
Dette kapittelet gjelder også for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.
§ 7-3 første ledd bokstav a skal lyde:
emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter. Ved vurderingen av om noe er emballasje skal følgende legges til grunn: Produkter som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet Produkter som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjon Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet.
Produkter som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet
Produkter som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjon
Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet.
Ny § 7-3 bokstav b skal lyde:
ombruksemballasje; emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål
Ny § 7-3 bokstav c skal lyde:
salgsemballasje; emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en salgsenhet for den endelige brukeren
Ny § 7-3 bokstav d skal lyde:
plastbæreposer; bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter
§ 7-3 bokstav e skal lyde:
emballasjeavfall; enhver emballasje som omfattes av definisjonen av avfall i forurensningsloven § 27. Ombruksemballasje anses som emballasjeavfall når den ikke skal brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål og blir kassert.
§ 7-3 bokstav f skal lyde:
produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter, og som er godkjent i henhold til § 7-13
§ 7-3 ny bokstav k skal lyde:
separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling.
§ 7-5 andre ledd skal lyde:
Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene i § 7-9, § 7-9a, § 7-12 og § 7-13 oppfylles.
§ 7-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Produsentens plikter i første og andre ledd gjelder ikke for emballasje som inngår i godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.
§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5.Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap
Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7-7 til 7-11 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13. For inneremballasje til drikkevarer, kan produsent oppfylle sine plikter ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent retursystem, jf. avfallsforskriften § 6-4.
Dersom produsentansvarsselskapet eller retursystemet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsent selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7-16 oppfylles dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet eller retursystemet.
Ny § 7-5a skal lyde:
§ 7-5a.Plikt til kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for engangs drikkebegre i plast som ikke er emballasje
Enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje, skalsørge for separat innsamling av den typen produkter som den har brakt i omsetning når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Separat innsamling kan skje sammen med innsamling av emballasjeavfall etter § 7-9.sørge for at avfall fra denne typen produkter utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal den dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Inntekter fra salg av avfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene.
Pliktene i første ledd skal oppfylles ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13.
Med bringe i omsetning menes i denne paragrafen å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang. Med å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.
§ 7-8 første ledd skal lyde:
Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 a som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.
§ 7-8 nytt andre ledd skal lyde:
Første ledd gjelder ikke for drikkevareemballasje som samles inn gjennom godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.
§ 7-8 skal lyde:
§ 7-8.Plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje
Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. avfallsforskriften §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal produsent dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet.
Inntekter fra salg av emballasjeavfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene etter første ledd.
§ 7-9 første ledd bokstav c skal lyde:
Å samle inn og motta en rimelig mengde av den typen emballasje som medlemmene deres har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene som returselskapet har godkjenning for, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra returselskapet om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for innsamlet mengde avfall. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
§ 7-9 ny tittel skal lyde:
§ 7-9.Plikt til innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall
§ 7-9 første ledd bokstav d skal lyde:
At emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.
§ 7-9 første ledd bokstav e siste punktum oppheves.
§ 7-9 første ledd bokstav f oppheves.
§ 7-9 første ledd innledningen og bokstav a skal lyde:
Produsent skal sørge for;Separat innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner. Det skal samles inn og mottas en tilstrekkelig mengde til å oppfylle pliktene til materialgjenvinning i § 7-10 av den typen emballasjeprodusent har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene produsent setter på det norske markedet, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra produsent om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for mengden emballasje som er satt på det norske markedet. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
§ 7-9 første ledd bokstav a skal lyde:
Separat innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner. Det skal samles inn og mottas en tilstrekkelig mengde til å oppfylle pliktene til materialgjenvinning i § 7-10 av den typen emballasje produsent har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene produsent setter på det norske markedet, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra produsent om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for mengden emballasje som er satt på det norske markedet. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
§ 7-9 andre ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.
Ny § 7-9a skal lyde:
§ 7-9a.Plikt til materialgjenvinning av emballasjeavfall
Returselskapet skal sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Andelen emballasjeavfall som materialgjenvinnes skal tilsvare minst følgende andel av den vektmengden emballasje som deres medlemmer har satt på det norske markedet per år:Til og med 2024; 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.Fra og med 2025; 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.
For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.
Kravene til materialgjenvinning av treemballasje i første ledd kan oppfylles ved reparasjon for ombruk av slik emballasje.
Materialgjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i § 7-13.
§ 7-10 skal lyde:
§ 7-10.Plikt til å informere
Returselskapet skal sørge for at forbrukere og næringslivsaktører får informasjon om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype returselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11.Plikt til likebehandling
Enhver som har plikt til medlemskap i returselskap etter § 7-5 skal ha adgang til å delta i returselskapet.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12.Plikt til å rapportere og dokumentere
Returselskapet skal årlig, før 1. april, rapportere til Miljødirektoratet. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-9a første ledd, skal rapporten omfatte informasjon ommedlemmenes totale vektmengde emballasje som er satt på det norske markedet, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og andel salgsemballasje,medlemmenes totale vektmengde ombruksemballasje og ombruksemballasje som er salgsemballasje som er satt på det norske markedet, og antall sykluser for slik emballasje per år,vektmengde emballasjeavfall som er innsamlet og mottatt jf. § 7-9, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og område i landet hvor avfallet er samlet inn,materialgjenvinningsandeler,vektmengde emballasjeavfall som er materialgjenvunnet jf. § 7-9a, henholdsvis i Norge, andre EU/EØS-land og utenfor EU/EØS-området,vektmengde emballasjeavfall som returselskapet har sørget for er blitt energiutnyttet eller behandlet på annen måte.Rapporten skal også omfattevektmengde treemballasje reparert for ombruk,vektmengde materialgjenvunnet metallemballasje utsortert fra bunnaske i forbrenningsanlegg,for returselskap for plastemballasje; antall plastbæreposer, inndelt etter tykkelse over og under 15 mikrometer, som medlemmene har satt på det norske markedet.
Returselskapet skal sørge for at informasjonen som nevnt i første ledd er nøyaktig og pålitelig, og skal kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres. Informasjonen skal kunne dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll eller på forespørsel.
Rapporteringen etter denne bestemmelsen skal skje på skjema fastsatt av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene for det enkelte returselskap.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12.Plikt til å ivareta medlemmenes forpliktelser
Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes forpliktelser som nevnt i § 7-5.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12.Plikt til å ivareta medlemmers forpliktelser
Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes forpliktelser som nevnt i §§ 7-5 og 7-5a.
§ 7-13 skal lyde:
§ 7-13.Krav til beregning av materialgjenvinningsandel
Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall og vektmengde emballasje satt på markedet av medlemmene i et returselskap i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hvert emballasjemateriale jf. § 7-9a. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, skal hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse, inngå i beregningen av materialgjenvinningsandel for denne typen emballasjemateriale.
Ved oppfyllelse av kravene til materialgjenvinning for treemballasje ved reparasjon for ombruk jf. § 7-9a tredje ledd, skal hele emballasjeenheten som repareres og ombrukes inngå i beregningen av vektmengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall.
Ombruksemballasje, unntatt treemballasje, anses satt på det norske markedet samme år som emballasjen første gang gjøres tilgjengelig på markedet sammen med det produkt den skal inneholde, beskytte, håndtere eller presentere.
Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal måles når emballasjeavfallet, etter å ha gjennomgått nødvendig kontroll, sortering og innledende operasjoner, tilføres en prosess for materialgjenvinning der emballasjeavfall faktisk prosesseres til nytt materiale. Alternativt kan materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall måles når det forlater prosess for sortering forutsatt at emballasjeavfallet senere materialgjenvinnes, og at alle tap som skjer før prosess for materialgjenvinning, blir trukket fra.
For emballasjeavfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i vedlegg II bokstav A skal målepunktene angitt i vedlegget legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet vektmengde avfall.
Materialgjenvunnet vektmengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg skal beregnes etter metode angitt i vedlegg II bokstav B.
Dersom emballasjeavfallets fuktinnhold avviker fra fuktinnholdet i tilsvarende emballasje som settes på markedet, skal emballasjemengden ved målepunktet for materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall korrigeres for å avspeile emballasjeavfallets naturlige fuktinnhold, som tilsvarer fuktinnhold i tilsvarende emballasje som settes på markedet.
Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal ikke omfatte andre materialer enn emballasjematerialer som samles inn sammen med emballasjeavfallet.
Dersom emballasjeavfallsmaterialer tilføres en gjenvinningsprosess hvor avfallet både blir materialgjenvunnet og brukes til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, skal materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall beregnes etter et massebalansesystem.
§ 7-13 første ledd skal lyde:
Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. Produsentansvarsselskap som er godkjent for plast- eller kartongemballasje er også godkjent for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.
§ 7-13 fjerde ledd skal lyde:
Produsentansvarsselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i §§ 7-9 første ledd, 7-10 og 7-5a første ledd, jf. 7-12, minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.
§ 7-14 andre ledd skal lyde:
For å bli godkjent må returselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et returselskap som vil være i stand til å oppfylle kravene i § 7-9 til § 7-14a i dette kapitlet.
§ 7-14 tredje ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom returselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav c eller har gjentatte eller omfattende brudd på krav i § 7-9 til § 7-14a i dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet.
§ 7-14 fjerde ledd skal lyde:
Returselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i § 7-9 første ledd og § 7-9a minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.
Ny § 7-14 skal lyde
§ 7-14.Non-profit
Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.
Ny § 7-14a skal lyde:
§ 7-14a.Plikt til å ha finansielle reserver
Returselskapet skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.
Ny § 7-14b skal lyde:
§ 7-14b.Plikt til å dekke kostnader til et emballasjeregister
Returselskap jf. § 7-14 skal dekke kostnadene til et register som skalmotta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmer, herunder deres medlemmers kontaktinformasjon og organisasjonsnummer,innhente data fra Tolldirektoratet om importører av emballasje og emballerte produkter og mengder importert emballasje og emballerte produkter,identifisere virksomheter som ikke oppfyller sin forpliktelse til medlemskap i returselskap etter § 7-5.Kostnadene skal fordeles på returselskapene basert på deres medlemmers andel av total mengde ny emballasje satt på markedet.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Miljødirektoratet i henhold til faktura. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av emballasjeregisterets kostnader.
§ 7-14b skal lyde:
§ 7-14b.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 7-15 skal lyde:
§ 7-15.Plikt til likebehandling
Enhver som har plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap etter §§ 7-5 og 7-5a skal ha adgang til å delta i produsentansvarsselskapet.
§ 7-16 første ledd skal lyde:
Returselskapet skal ved søknad om godkjenning eller endring av godkjenning betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling.
Vedlegg I punkt tre bokstav d skal lyde:Bionedbrytbar emballasjeBionedbrytbart emballasjeavfall skal kunne nedbrytes fysisk, kjemisk, termisk eller biologisk slik at størstedelen av komposten til slutt nedbrytes til karbonoksid, biomasse og vann. Okso-nedbrytbar plastemballasje skal ikke anses som bionedbrytbar emballasje.
Nytt vedlegg II skal lyde:
EmballasjematerialeMålepunkt/BeregningspunktGlassSortert glass som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før innmating i en glassovn eller før det brukes til produksjon av filtreringsmedier, slipemidler, glassfiberisolasjon og byggematerialer.MetallerSortert metall som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før innmating i en smelteovn eller masovn.Papir/pappSortert papir som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før innmating i en masseprosess.PlastPlast, sortert etter polymer, som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før den går inn i pelleterings-, ekstruderings- eller formingsoperasjoner.Plastflak som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før de brukes i et sluttprodukt.TreSortert tre som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før det brukes til framstilling av sponplater eller andre produkter.Sortert tre som går inn i en komposteringsoperasjon.TekstilerSorterte tekstiler som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før de brukes til framstilling av tekstilfibrer, kluter eller granulater.Komposittemballasje og emballasje som består av flere materialerPlast, glass, metall, tre, papir og papp samt andre materialer som framkommer ved behandling av komposittemballasje eller av emballasje som består av flere materialer, som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før de når beregningspunktet fastsatt for det spesifikke materialet.
§ 7-16 skal lyde:
§ 7-16.Gebyr for arbeid med godkjenning
Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 7-16 andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
§ 7-16 første ledd bokstav k skal lyde:
for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje; total vektmengde brakt i omsetning, vektmengde avfall som er samlet inn i henhold til § 7-5a første ledd bokstav a og fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall av disse produktene.
§ 7-16 sjette ledd skal lyde:
Produsentansvarsselskapet skal ha kunnskap om og dokumentasjon på hvordan plikten til kostnadsdekning i §§ 7-5a første ledd bokstav c og 7-8, jf. 7-12, oppfylles.
Ny § 7-16a skal lyde:
§ 7-16a.Årsgebyr for returselskap
Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente returselskap.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 7-16a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per godkjente returselskap.
§ 7-16a blir ny § 7-24a som skal lyde:
§ 7-24a.Årsgebyr for produsentansvarsselskap
Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente produsentansvarsselskap.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
Ny § 7-20 skal lyde:
§ 7-20.Plikt til offentlig tilgjengelig informasjon
Produsentansvarsselskapet skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig:hvem som er selskapets eiere,hvilke produsenter som er medlemmer,hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som settes på markedet ogmåloppnåelsen av kravene til materialgjenvinning etter § 7-10 for deres medlemmer.
§ 7-20 første ledd bokstav b skal lyde:
hvem som er medlemmer i selskapet,
§ 7-24 andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
§ 7-24a andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.
Ny § 7-25 skal lyde:
§ 7-25.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7-5 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 18B.
§ 7-25 første ledd første punktum skal lyde:
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7-5 første ledd og § 7-5a andre ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
§ 8-3 første ledd skal lyde:
Det utbetales refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonen er 1,405 kroner per kg destruert gass multiplisert med den GWP-verdi som fremgår av vedlegg 1.
§ 9-2 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle deponier, herunder interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet. Vedlegg II til dette kapitlet gjelder også for avfallsprodusenten.
§ 9-2 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for:bruk av egnet inert avfall i forbindelse med terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformåldeponering av ikke-forurenset jorddeponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut. Dette forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfallredeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som den er gravd opp fradeponering av radioaktivt avfalldeponering og oppsamling av mineralavfall som definert i § 17-3 bokstav a.
§ 9-2 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for anlegg der det lagres avfall, dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling, eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling.
§ 9-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
bruk av egnet inert avfall til terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformål på deponier
§ 9-2 tredje ledd bokstav f skal lyde:
deponering og oppsamling av utvinningsavfall jf. § 17-3 bokstav d.
§ 9-3 første ledd bokstav o skal lyde:
avfallsprodusent: den som genererer avfallet eller enhver som gjennom forbehandling, blanding eller på andre måter endrer avfallets art eller sammensetning. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall,
§ 9-3 første ledd bokstav k oppheves. Nåværende bokstav l til r blir bokstav k til q.
§ 9-3 første ledd bokstav a skal lyde:
avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
§ 9-3 første ledd bokstav b skal lyde:
farlig avfall: avfall som i henhold til § 11-2 skal klassifiseres som farlig,
§ 9-3 første ledd bokstav h skal lyde:
deponi: anlegg for sluttbehandling av avfall ved permanent deponering på eller under bakken,
§ 9-3 første ledd bokstav l skal lyde:
sigevann: enhver væske som filtreres gjennom det deponerte avfallet, og som slippes ut fra et deponi eller blir liggende i det,
§ 9-3 første ledd bokstav n skal lyde:
avfallsprodusent: den som genererer avfallet eller enhver som gjennom forbehandling, blanding eller på andre måter endrer avfallets art eller sammensetning. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall som leveres til deponi,
§ 9-3 bokstav p skal lyde:
forurensningsmyndigheten: Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponier etter dette kapitlet, med følgende unntak: Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, jf. § 9-5 bokstav a Miljødirektoratet er myndighet for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven,
Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, jf. § 9-5 bokstav a
Miljødirektoratet er myndighet for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven,
§ 9-3 første ledd bokstav q skal lyde:
sluttbehandling: enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning,
§ 9-3 første ledd ny bokstav r skal lyde:
gjenvinning: ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette,
§ 9-3 første ledd ny bokstav s skal lyde:
separat innsamling: innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,
§ 9-3 første ledd ny bokstav t skal lyde:
stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall: farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold eller ved forutsigbare ulykker,
§ 9-3 første ledd ny bokstav u skal lyde:
lett forurensede masser: masser som oppfyller utlekkingskriteriene i vedlegg II tabell 2.1.1 og 2.1.2.
§ 9-4 første ledd bokstav f skal lyde:
enhver annen type avfall som ikke oppfyller kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Det er forbudt å uttynne eller blande avfallet utelukkende i den hensikt å oppfylle kriteriene.
§ 9-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Følgende avfall er forbudt å deponere i underjordiske deponier:avfall og avfallsbeholdere som kan reagere under de kjemiske og fysiske forholdene slik at det kan føre til:endring i volum,andre reaksjoner som kan utgjøre en fare for driftssikkerheten og/eller svekke helheten i barrieren.avfall som er biologisk nedbrytbart,avfall som har sterk lukt,avfall som kan produsere en giftig eller eksplosiv blanding av gass og luft. I lukkede beholdere skal ikke innholdet av eksplosiv gass overstige 10% av konsentrasjonen som svarer til nedre eksplosjonsgrense,avfall som ikke har tilstrekkelig stabilitet til å samsvare med de geotekniske forholdene,avfall som er selvantennelig eller kan selvantenne under de rådende deponeringsforholdene, gassholdige produkter, flyktig avfall, uidentifiserte blandinger av avfall.
§ 9-4 første ledd bokstav a skal lyde:
biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 % eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 %. Det er likevel tillatt å deponere: gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller tillate deponering av annet biologisk nedbrytbart avfall.
gateoppsop
forurenset jord og forurensede muddermasser
ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg
avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer.
§ 9-4 første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
enhver annen type avfall som ikke oppfyller kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Det er forbudt å uttynne eller blande avfallet utelukkende i den hensikt å oppfylle kriteriene,
industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.
I § 10-5 gjøres følgende endringer:
Nytt tredje ledd skal lyde:
Det er ikke tillatt å forbrenne industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.
I § 11-7 gjøres følgende endringer:
§ 9-4 første ledd bokstav b skal lyde:
flytende avfall. Det er likevel tillatt å lagre metallisk kvikksølv midlertidig i anlegg over bakkenivå som er særskilt bestemt til og egnet for formålet dersom tillatelsen åpner uttrykkelig for dette,
§ 9-4 første ledd bokstav f annet punktum oppheves.
§ 9-4 første ledd ny bokstav h skal lyde:
avfall som er separat innsamlet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Forbudet omfatter ikke avfall fra den etterfølgende behandlingen av det separat innsamlede avfallet dersom deponering er den miljømessig beste løsningen for dette avfallet.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5.Kategorier av deponier
Ethvert deponi skal klassifiseres i en av følgende kategorier:kategori 1: deponier for farlig avfall,kategori 2: deponier for ordinært avfall,kategori 3: deponier for inert avfall.
§ 9-5 bokstav c skal lyde:
kategori 3: deponier for inert avfall og lett forurensede masser.
§ 9-6 fjerde ledd skal lyde:
Deponier beregnet på inert avfall skal bare benyttes for inert avfall og lett forurensede masser, jf. 2.1 i vedlegg II.
§ 9-6 fjerde ledd skal lyde:
Deponier for inert avfall og lett forurensede masser skal bare benyttes for inert avfall og lett forurensede masser. Mottakskriteriene i vedlegg II nummer 2.1 må være oppfylt.
§ 9-8 bokstav i skal lyde:
forslag til finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet, jf. § 9-10 første ledd.
§ 9-9 første ledd ny bokstav f skal lyde:
kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan fastsette strengere mottakskriterier eller lempeligere mottakskriterier i deponiets tillatelse der vedtak 33/2003/EF åpner for dette.
§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10.Finansiell sikkerhet og kostnadsdekning
Ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren som kreves etter § 9-15, kan oppfylles.
Samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi skal dekkes ved den prisen som den driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet. Dette gjelder også kostnaden ved sikkerheten som nevnt i første ledd og anslåtte kostnader ved avslutning og etterdrift av deponiet i en periode på minst 30 år.
§ 9-11 og 9-12 skal lyde:
§ 9-11.Mottak av avfall
Når avfall mottas på et deponi, skal det foreligge dokumentasjon på at avfallet oppfyller de kriteriene for avfallskvalitet som framgår av deponiets tillatelse. Fra 1. januar 2007 må avfallsprodusenten dokumentere at avfallet oppfyller kravene til kvalitet som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Fra 1. juli 2007 må driftsansvarlig drive i henhold til mottakskriteriene som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Avfall som ikke oppfyller kriteriene for mottak ved deponiet skal avvises.
Den driftsansvarlige skal sørge for at det ved mottak av avfall for deponering foretas kontroll på stedet i samsvar med vedlegg II til dette kapitlet eller deponiets tillatelse.
SFT kan fastsette at opplysninger fra basiskarakterisering og verifikasjon som skal følge med avfallet skal oppgis på godkjent skjema.
§ 9-12.Registrering
Det skal føres register over de mengder avfall som deponeres og dets egenskaper, med angivelse av opprinnelse, leveringsdato, avfallsprodusentens identitet, og nøyaktig deponeringssted dersom det dreier seg om farlig avfall. Disse opplysningene skal stilles til disposisjon for den nasjonale statistikkmyndigheten og EU dersom det anmodes om dette til statistikkformål. Opplysningene skal oppbevares i 10 år.
§ 9-16 nytt femte ledd skal lyde:
For avfallsprodusentene trer kriteriene i vedlegg II til dette kapitlet, slik dette lyder etter endring av 3. oktober 2006, i kraft fra 1. januar 2007. For driftsansvarlig ved deponiene skal kriteriene i vedlegg II tre i kraft 1. juli 2007.
Nytt vedlegg II skal lyde:
Formålet med vedlegg II er at avfallets sammensetning, utlekkingspotensial, miljøvirkninger, og øvrige egenskaper som har betydning for deponiet på kort og lang sikt, skal være kjent i størst mulig grad før deponering.
Avfallsprodusenten skal sørge for at det er gjennomført en basiskarakterisering av avfallet før deponering finner sted. Ved basiskarakteriseringen skal følgende dokumenteres:Avfallsprodusentens navn og organisasjonsnummer. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall.Opplysninger om hvordan avfallet oppstår og om råvarene som er brukt, med mindre dette fremkommer av avfallskoden (se punkt f).Opplysninger om hvilken behandling av avfallet som er gjennomført for å oppfylle § 9-6 i denne forskriften eller en redegjørelse for årsakene til at slik behandling ikke betraktes som nødvendig.Data om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial ved både kolonnetest og ristetest.Avfallets lukt, farge og fysiske form.Avfallskode i henhold til den europeiske avfallslisten samt avfallsstoffnummer iht. gjeldende norsk standard om klassifisering av avfall. Avfallskoden er gjengitt som vedlegg 1 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften.De farlige egenskapene (jf. vedlegg 3 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften) som er vurdert som grunnlag for å klassifisere et avfall som ikke-farlig. Dersom avfallet er ført opp i den europeiske avfallslisten med avfallskoder for både farlig og ikke-farlig avfall (speilinnganger) må det dokumenteres hvilken klassifisering avfallet skal ha.Bekreftelse på at avfallet ikke omfattes av forbudene i § 9-4 i denne forskriften.Opplysninger om hvilke deponikategorier avfallet kan deponeres på, jf. § 9-5 i denne forskriften.Eventuelle ekstra forholdsregler som deponiet må treffe ved håndteringen av avfallet.Muligheter for gjenvinning av avfallet.
For avfall som produseres jevnlig i like prosesser skal basiskarakteriseringen også dokumentere:Om avfallet består av en blanding av forskjellige materialer, og i så fall blandingsforholdet mellom disse materialene og hvor mye blandingsforholdet kan variere.En beskrivelse av hvordan utlekkingspotensial, lukt, farge og fysisk form varierer, og hvor stor denne variasjonen er.Opplysninger om hvilke parametere som skal brukes ved verifikasjon og hvor ofte verifikasjonen skal finne sted.
Opplysninger om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial skal underbygges ved testing. Testing kreves likevel ikke dersom minst en av følgende betingelser er oppfylt:Avfallet stammer fra en og samme kilde og er klassifisert som inert avfall i en av følgende avfallskoder:Kode i europeisk avfallsliste1BeskrivelseRestriksjoner10 11 03GlassfiberavfallBare uten organiske bindemidler15 01 07Emballasje av glass17 01 01BetongBare utsortert bygge- og rivningsavfall17 01 02MursteinBare utsortert bygge- og rivningsavfall17 01 03Takstein og keramikkBare utsortert bygge- og rivningsavfall17 01 07Blandinger av betong, murstein, takstein og keramikkBare utsortert bygge- og rivningsavfall17 02 02Glass17 05 04Jord og steinUnntatt toppjord med høyt organisk innhold og masser fra forurenset grunn19 12 05Glass20 01 02GlassBare separat innsamlet glass20 02 02Jord og steinBare fra hage- og parkavfall. Unntatt toppjord med høyt organisk innhold og masser fra forurenset grunn1Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall, vedlegg I.
Alle nødvendige opplysninger for basiskarakteriseringen er kjente og godt begrunnet.
Det ikke vil være praktisk mulig å utføre prøvetaking og/eller analyse av det aktuelle avfallet, det ikke finnes hensiktsmessige testprosedyrer og/eller det ikke finnes mottakskriterier. Dersom dette unntaket skal brukes må det fremlegges dokumentasjon på at betingelsene er oppfylt og det skal dokumenteres på annen måte at avfallet kan deponeres i et avfallsdeponi av den aktuelle kategorien.
Avfallet er ordinært avfall og skal deponeres på deponi for ordinært avfall. Dette gjelder ikke ordinært avfall som skal deponeres sammen med stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall, eller dersom det er mistanke om at avfallet kan inneholde farlig avfall.
Stabilt ikke-reaktivt asbestavfall som ikke inneholder andre farlige stoffer enn bundet asbest kan deponeres på deponi for ordinært avfall uten testing.
Avfallsprodusent skal oppbevare rapporten fra basiskarakteriseringen samt aktuelle analysebevis, så lenge avfallet leveres for deponering og deretter i minst 10 år.
Avfallsprodusent skal sørge for at et sammendrag av basiskarakteriseringen blir levert til driftsansvarlig ved alle deponier der avfallet blir deponert. Driftsansvarlig skal oppbevare ett eksemplar av sammendraget, i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen.
Dersom avfallet oppstår jevnlig, skal avfallsprodusenten sørge for at avfallet blir verifisert. Verifikasjonen skal vise at avfallets egenskaper er i samsvar med resultatene av basiskarakteriseringen.
Verifikasjonen skal omfatte kontroll av utvalgte kritiske parametere som ble bestemt i basiskarakteriseringen, herunder testing av utlekkingspotensial.
Avfallsprodusent skal påse at metodene som brukes ved testingen, er de samme som ble brukt ved basiskarakteriseringen.
Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen, er også unntatt fra testing ved verifikasjon. Avfallet skal likevel undersøkes på annen måte for å verifisere at dette er i samsvar med opplysningene i basiskarakteriseringen.
Verifikasjon skal foretas minst én gang per år eller hyppigere dersom det fremgår av basiskarakteriseringen.
Avfallsprodusent skal oppbevare verifikasjonsrapporter og analysebevis minst frem til rapporten fra neste verifikasjon foreligger.
Avfallsprodusent skal sørge for at det blir gitt opplysninger om siste gjennomførte verifikasjon ved levering av avfall til deponiet.
Driftsansvarlig avgjør om avfallet kan deponeres ved deponiet på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra avfallsprodusent. Driftsansvarlig skal påse at hvert lass med avfall som leveres for deponering, blir inspisert visuelt før og etter lossing. Dersom avfallsprodusenten også er driftsansvarlig, kan denne kontrollen foretas ved opplasting.
Dersom en avfallsleveranse må avvises fordi avfallet ikke oppfyller kriteriene for mottak, skal driftsansvarlig varsle forurensningsmyndigheten.
Driftsansvarlig skal sørge for at det tas stikkprøver av minst 1 av hver 100. avfallsleveranse ved deponiet. Stikkprøvene skal oppbevares i minst 1 måned. Stikkprøvene skal testes for å vise at avfallet er i samsvar med de opplysningene som fremkommer av dokumentasjonen. For avfall som produseres jevnlig skal minst de samme parametrene som brukes ved verifikasjonen, testes. Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen, er også unntatt fra testing ved kontroll av stikkprøver. Avfallet skal i så fall undersøkes på annen måte for å kontrollere at dette er i samsvar med opplysningene i basiskarakteriseringen.
Driftsansvarlig skal påse at det føres journal over stikkprøvene (se også § 9-12). Journalen med kopier av analyserapportene skal oppbevares i minst 1 år. Kravet om stikkprøver gjelder ikke for bedriftsinterne deponier.
Lett forurensede masser som tas imot ved deponier for inert avfall kan ikke overskride følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:ParameterL/S = 10 l/kg ved ristetest medpartikkelstørrelse < 4 mmmg/kg tørrstoffC0(L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetestmg/lArsen (As)0,50,06Barium (Ba)204Kadmium (Cd)0,040,02Krom (Cr) totalt0,50,1Kobber (Cu)20,6Kvikksølv (Hg)0,010,002Molybden (Mo)0,50,2Nikkel (Ni)0,40,12Bly (Pb)0,50,15Antimon (Sb)0,060,1Selen (Se)0,10,04Sink (Zn)41,2Klorid800460Fluorid102,5Sulfat10001500Fenoltall10,3Løst organisk karbon (DOC)500160Totalt suspendert stoff (TSS)4000–
I tillegg til grenseverdiene for utlekking i nr. 2.1.1 kan lett forurensede masser som skal deponeres på deponi for inert avfall ikke overskride følgende grenseverdier for totalinnhold av organiske parametere:ParameterVerdiTotalt organisk karbon (TOC)3%*Benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX)6 mg/kgPolyklorerte bifenyler (7 kongenerer av PCB)1 mg/kgMineralolje (C10 til C40)500 mg/kgPolyaromatiske hydrokarboner (∑ PAH 16)20 mg/kgBenso(a)pyren2 mg/kg
Avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 1 om den europeiske avfallslisten, kan legges i deponi for ordinært avfall.
Gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall. Avfall i deponicelle for gipsavfall skal ikke overskride følgende grenseverdier:ParameterVerdiTotal organisk karbon (TOC)5%pHMinst 6
Dersom verdien av TOC ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at en grenseverdi på 800 mg/kg overholdes for DOC ved L/S = 10 l/kg enten ved materialets egen pH eller ved pH på mellom 7,5 og 8,0.
Farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold, kan deponeres sammen med ordinært avfall i et deponi eller i en deponicelle for ordinært avfall forutsatt at avfallet ikke overskrider følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:ParameterL/S = 10 l/kg ved ristetest medpartikkelstørrelse < 4 mmmg/kg tørrstoffC0(L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetestmg/lArsen (As)20,3Barium (Ba)10020Kadmium (Cd)10,3Krom (Cr) totalt102,5Kobber (Cu)5030Kvikksølv (Hg)0,20,03Molybden (Mo)103,5Nikkel (Ni)103Bly (Pb)103Antimon (Sb)0,70,15Selen (Se)0,50,2Sink (Zn)5015Klorid150008500Fluorid15040Sulfat200007000Løst organisk karbon (DOC)*800250Totalt suspendert stoff (TSS)**60000–
Avfall i en deponicelle hvor ordinært avfall og stabilt farlig avfall deponeres sammen skal ikke overskride følgende grenseverdier:ParameterVerdiTotalt organisk karbon (TOC)5%*pHMinst 6
Asbestavfall kan bare mottas ved deponier eller i en deponicelle som oppfyller følgende krav:Deponicellen er forbeholdt byggematerialer som inneholder asbest og annet egnet asbestavfall,Asbestavfall skal daglig og før hver komprimeringsoperasjon tildekkes med hensiktsmessig materiale. Dersom avfallet ikke er emballert skal det regelmessig overrisles,Det endelige toppdekket på deponiet/cellen skal være egnet til å hindre spredning av fibre,Det skal ikke utføres noe arbeid på deponiet/cellen som kan føre til utslipp av fibre (f.eks. boringer),Det skal foreligge et kart over deponiets/cellens beliggenhet. Kartet skal oppbevares etter at deponiet er avsluttet,Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter at deponiet er avsluttet, for å unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet.
Farlig avfall som deponeres ved deponier for farlig avfall kan ikke overskride følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:ParameterL/S = 10 l/kg ved ristetest medpartikkelstørrelse < 4 mmmg/kg tørrstoffC0(L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetestmg/lArsen (As)253Barium (Ba)30060Kadmium (Cd)51,7Krom (Cr) totalt7015Kobber (Cu)10060Kvikksølv (Hg)20,3Molybden (Mo)3010Nikkel (Ni)4012Bly (Pb)5015Antimon (Sb)51Selen (Se)73Sink (Zn)5060Klorid2500015000Fluorid500120Sulfat5000017000Løst organisk karbon (DOC)*1000320Totalt suspendert stoff (TSS)**100000–
I tillegg til grenseverdiene for utlekkingspotensial fastsatt i 2.4.1, kan farlig avfall bare overskride en av følgende grenseverdier:ParameterVerdiGlødetap10%Totalt organisk karbon (TOC)6%*
Forurensningsmyndigheten kan for enkeltstående avfallsleveranser bestemme at et deponi i kategori 1 eller 2 kan motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt i dette vedlegg. Dette gjelder likevel ikke for:Utlekking av løst organisk karbon (DOC)Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammenpH for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammenGlødetap for avfall som leveres til deponier for farlig avfall.
Det skal være gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller miljøet.
Et underjordisk deponi kan bare motta avfall som oppfyller stedsspesifikke mottakskriterier som er fastsatt av forurensingsmyndigheten på bakgrunn av en stedsspesifikk risikovurdering. I tillegg gjelder følgende:
Underjordiske deponier for inert avfall kan bare motta avfall som oppfyller kriteriene i nr. 2.1. Underjordiske deponier for ordinært avfall kan bare motta avfall som oppfyller kriteriene i nr. 2.2 eller nr. 2.3. Ved underjordiske deponier for farlig avfall gjelder kun de stedsspesifikke mottakskriteriene.
Avfallstyper som kan reagere med hverandre kan bare mottas dersom de holdes fysisk atskilt.
Den stedsspesifikke risikovurderingen skal dekke både drifts- og etterdriftsfasen og skal omfatte:Geologisk vurdering basert på en omfattende kartlegging av områdets geologi, herunder lagstrukturer, forkastninger og oppsprekningssoner samt eventuell seismisk aktivitet.Geoteknisk vurdering av hulrommets stabilitet, herunder eventuelle vekselvirkninger mellom de geotekniske egenskaper til bergartene på stedet og det lagrede avfallets stabilitet.Hydrogeologisk vurdering basert på en omfattende kartlegging av grunnvannets strømningsmønster.Geokjemisk vurdering basert på en omfattende karakterisering av jord, berggrunn og grunnvann i området. Vurderingen skal omfatte nåværende situasjon og mulig utvikling over tid.Vurdering av virkningen på potensielt påvirkede økosystem. Vurderingen skal omfatte nåværende situasjon og mulig utvikling over tid.Vurdering av driftsfasen basert på en systematisk analyse av driften av anlegget og det mottatte avfallet.Langsiktig vurdering basert på en systematisk analyse av aktuelle scenarier for fremtidig utvikling i deponiet og de omkringliggende lagene.Andre relevante forhold slik som for eksempel nærliggende industri eller gruvevirksomhet som kan komme i konflikt med deponiet.
Prøvetaking og testing av avfallet skal utføres av uavhengige og kvalifiserte personer ved institusjoner med nødvendig kompetanse. Laboratoriene skal ha dokumentert et effektivt kvalitetssikringssystem gjennom en akkreditering eller tilsvarende.
Alternativt kan prøvetakingen foretas av avfallsprodusent eller de driftsansvarlige, forutsatt at prøvetakingsrutinene blir kvalitetssikret av uavhengig og kompetent institusjon.
Testingen av avfallet kan også foretas av avfallsprodusent eller de driftsansvarlige dersom de har iverksatt et hensiktsmessig kvalitetssikringssystem som omfatter periodisk, uavhengig kontroll, f.eks. gjennom akkreditering eller system av liknende kvalitet.
Det skal benyttes CEN-standarder til prøvetaking og testing. Dersom det ikke foreligger en CEN-standard i form av en formell europeisk standard (EN), kan man bruke en norsk standard eller utkast til CEN-standard når den har nådd prEN-stadiet. Dersom slike likevel ikke finnes, kan man utarbeide tilpassede metoder som er relevant i forhold til den aktuelle problemstilling. Metoden må da dokumenteres på vitenskapelig måte, og skal så langt det er mulig bygge på gjeldende standarder.
Prøvetakingen skal være basert på en prøvetakingsstrategi hvor man tar hensyn til avfallets sammensetning og egenskaper, med utgangspunkt i gjeldende standard for prøvetaking av avfall. Prøvetakingsstrategien skal sikre at det tas representative prøver, og at omfanget av karakterisering og testing er dekkende for det aktuelle avfallet.
§ 10-2 femte ledd oppheves.
I § 10-3 gjøres følgende endringer:
§ 10-2 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. Andre termiske behandlingsprosesser enn forbrenning, slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser, er ikke omfattet av dette kapitlet dersom gassene som oppstår renses før oksidering slik at de opphører å være avfall og de ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass.
I § 10-2 skal nytt fjerde ledd lyde:
For samforbrenningsanlegg som varmebehandler ubehandlet, blandet husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall fra handel, industri og institusjoner gjelder kravene til avfallsforbrenningsanlegg i dette kapitlets del II–IX. Første punktum gjelder ikke for avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02.
I § 10-2 skal nytt femte ledd lyde:
Dersom andre prosesser enn oksidering brukes til varmebehandling av avfall, som pyrolyse, gassifisering eller plasmabehandling, skal avfallsforbrenningsanlegget eller samforbrenningsanlegget omfatte både varmebehandlingsprosessen og den påfølgende forbrenningsprosessen.
§ 10-2 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 10-3 bokstav a skal lyde:
avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall
§ 10-3 bokstav b skal lyde:
farlig avfall: avfall som etter denne forskrifts § 11-2 skal klassifiseres som farlig
§ 10-3 bokstav c skal lyde:
smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer
§ 10-3 bokstav d skal lyde:
husholdningsliknende avfall: næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall jf. forurensingsloven § 27a første ledd
§ 10-3 bokstav e skal lyde:
avfallsforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, med eller uten utnyttelse av generert termisk energi, gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
§ 10-3 bokstav f skal lyde:
samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
§ 10-3 bokstav g skal lyde:
forbrenningsanlegg: fellesbetegnelse for avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg
§ 10-3 bokstav h skal lyde:
ordinær drift: enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall
§ 10-3 bokstav i skal lyde:
eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004
§ 10-3 bokstav j skal lyde:
nominell kapasitet: summen av den termiske forbrenningskapasiteten for ovnene et forbrenningsanlegg består av, regnet som varig innfyrt effekt. Nominell kapasitet uttrykkes som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes per tidsenhet, relatert til effektiv (våt) brennverdi for avfallet
§ 10-3 bokstav k skal lyde:
utslippsgrenser: mengden utslipp, uttrykt ved bestemte konsentrasjoner, som ikke må overskrides i løpet av ett eller flere angitte tidsrom
§ 10-3 bokstav l skal lyde:
dioksiner: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner som angitt i vedlegg I til dette kapitlet
§ 10-3 bokstav m skal lyde:
driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for et forbrenningsanlegg
§ 10-3 bokstav n skal lyde:
forbrenningsrester: ethvert flytende eller fast materiale som genereres av driften av et forbrenningsanlegg og som er definert som avfall, inkludert slagg og bunnaske, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra røykgassrensing, slam fra behandling av avløpsvann fra røykgassrensing, brukte katalysatorer og brukt aktivt kull
§ 10-3 bokstav o skal lyde:
forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet, statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
§ 10-3 bokstav p oppheves.
§ 10-6 skal lyde:
§ 10-6.Unntak for industrianlegg
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i § 10-5 for anlegg som er del av en virksomhet som er oppført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven vedlegg I, dersom anlegget kun forbrenner avfall fra egen virksomhet på stedet der avfallet oppstår, og øvrige krav etter bestemmelsene i dette kapitlet er oppfylt.
§ 10-8 tredje ledd skal lyde:
For samforbrenningsanlegg kan unntak etter første ledd kun gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC og CO i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt. For samforbrenningsanlegg i masse- og papirindustrien, som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003, og der industriens eget avfall forbrennes i barkkjeler på produksjonsstedet, kan unntak etter første ledd gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt.
I § 10-21 gjøres følgende endringer:
Andre ledd skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av HCl, HF og SO2i første ledd bokstav a og bestemme at det skal foretas periodiske målinger av disse parametrene som angitt i første ledd bokstav b, eller at målinger kan utelates dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl, HF og SO2ikke kan overskride utslippsgrensene fastsatt i § 10-15.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av NOxi første ledd bokstav a for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mindre enn 6 tonn per time og bestemme at det skal foretas periodiske målinger som angitt i første ledd bokstav b dersom driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet, på den anvendte teknologien og på utslippsmålinger, at utslippene av NOxikke kan overskride utslippsgrensen fastsatt i § 10-15.
§ 10-21 nytt femte ledd skal lyde:
For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-38.
§ 10-23 første ledd skal lyde:
Utslippsgrensene til luft i § 10-15 anses som overholdt dersomingen av døgnmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2og NOxoverskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav a eller i vedlegg II til dette kapitlet,enten 100 % eller minst 97 % av halvtimesmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2og NOx, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav b kolonne A og B,minst 97 % av døgnmiddelverdiene for CO, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider utslippsgrensen i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d første strekpunkt,ingen av middelverdiene for CO overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d andre strekpunkt eller i vedlegg II til dette kapitlet, ogingen av middelverdiene for tungmetaller og dioksiner overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav c eller i vedlegg II til dette kapitlet.
§ 10-24 nytt tredje ledd skal lyde:
For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-39.
§ 10-26 skal lyde:
Utslippsgrensene til vann i § 10-17 anses som overholdt dersom100 % og minst 95 % av de daglige målingene av total mengde suspendert stoff, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet kolonne A og B,maksimalt én av målingene av tungmetaller, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, eller hvis forurensningsmyndigheten har satt krav om mer enn 20 målinger per år, maksimalt 5 % av målingene, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og ingen av målingene, uansett antall målinger per år, er mer enn to ganger så høye som utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, ogingen av målingene av dioksiner overskrider utslippsgrensen i vedlegg IV til dette kapitlet.
§ 10-29 første ledd skal lyde:
Driftsansvarlig for et forbrenningsanlegg skal, så langt det er mulig, hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides. Dersom utslippsgrensene i § 10-15 og § 10-17 likevel overskrides som følge av teknisk uunngåelige forstyrrelser eller svikt i renseanlegg eller måleutstyr, skal forbrenning av avfall ikke fortsette uavbrutt i mer enn 4 timer. Den samlede driftstid under slike forhold skal være mindre enn 60 timer over en løpende ettårsperiode.
Ny del X skal lyde:
§ 10-34.Hvilke anlegg som omfattes av kravene i del X
Kravene i del X gjelder for:Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg,for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time,for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag.Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i samforbrenningsanlegg:for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time,for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag,hvis hovedformål ikke er produksjon av materielle produkter, og hvor minst en av følgende betingelser er oppfylt:anlegget brenner kun avfall, men ikke avfall som nevnt i § 10-2 annet ledd a–dmer enn 40 % av den resulterende varmeavgivelse kommer fra farlig avfallblandet husholdningsavfall eller husholdningsliknende avfall varmebehandles.
Kravene i del X gjelder i tillegg til øvrige krav i kapittel 10.
§ 10-35.Utslippsgrenser for utslipp til luft
Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til luft angitt i vedlegg XII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene.
Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt.
Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-15.
§ 10-36.Utslippsgrenser for utslipp til vann fra rensing av røykgass
Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til vann angitt i vedlegg XIII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene.
Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt.
Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-17.
§ 10-37.Unntak fra utslippsgrenser
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippsgrensene angitt i § 10-35 og § 10-36, etter forurensningsforskriften § 36-15 fjerde ledd.
§ 10-38.Målinger av utslipp til luft
Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft:kontinuerlige målinger av totalt støv, totalt flyktig organisk karbon (TOC), hydrogenklorid (HCl), hydrogenfluorid (HF), svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og kvikksølv (Hg)kontinuerlig måling av NH3når det brukes selektiv ikke-katalytisk reduksjon (SNCR) og/eller selektiv katalytisk reduksjon (SCR)minst én måling hver sjette måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XII, unntatt kvikksølv (Hg)minst én korttidsprøvetaking av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB) hver sjette månedKorttidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3minst én langtidsprøvetaking av PCDD/F og dioksinlignende PCB hver måned. Dette gjelder ikke hvis utslippsnivåene er vist å være stabile.Langtidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3
For periodisk måling gjelder ikke målefrekvensen hvis det eneste formålet med anleggets drift er å gjennomføre måling.
Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.
§ 10-39.Målinger av utslipp til vann
Det skal utføres følgende målinger av utslipp til vann fra rensing av røykgass:daglige målinger av total mengde suspendert stoff (TSS)målinger minst hver måned av totalt organisk karbon (TOC)målinger minst hver måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XIIImålinger minst hver måned av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) Dersom det er påvist at utslippene er stabile, kan PCDD/F i stedet måles minst en gang hver sjette måned.
Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.
§ 10-40.Overgangsbestemmelse
Kravene i del X gjelder for alle anlegg som er omfattet av del X fra 3. desember 2023.
§ 11-2 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall som omfattes av § 11-4.
§ 11-2 nytt tredje ledd skal lyde:
For eksplosjonsfarlig avfall som klassifiseres som farlig avfall i henhold til vedlegg 1 nr. 5 underkapittel 1601 og 1604, jf. vedlegg 1 nr. 3, eller som farlig avfall av typen HP 1 eller HP 15 i henhold til vedlegg 2 nr. 1, gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18.
§ 11-2 tredje ledd blir til fjerde ledd, fjerde ledd blir til femte ledd.
I vedlegg 1 nr. 5 skal følgende tilføyes etter 160109:16 01 10Eksplosive komponenter (f.eks. airbager)1
I vedlegg 1 nr. 5 skal følgende tilføyes etter 16 03 07:16 04Kasserte eksplosive stoffer116 04 01Kassert ammunisjon16 04 02Kassert fyrverkeri16 04 03Andre kasserte eksplosive stoffer
Vedlegg 2 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om avfall som nevnt i § 11-2 annet ledd bokstav b og vedlegg 1 nr. 3 annet ledd bokstav a skal klassifiseres som farlig, gjelder vedlegg III til direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014, med unntak for HP 9.
§ 11-2 annet ledd bokstav b skal lyde:
annet avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet.
§ 11-2 fjerde ledd skal lyde:
Dersom avfallsbesitter kan dokumentere at avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til annet ledd ikke viser farlige egenskaper som nevnt i vedlegg 2 nr. 2, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger bestemme at avfallet likevel ikke skal regnes som farlig.
§ 11-2 femte ledd skal lyde:
Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet. Når det gjelder avfall som ikke er angitt som farlig i vedlegg 1 nr. 5 og heller ikke er nevnt i vedlegg 1 nr. 3 annet ledd gjelder ansvaret likevel bare så langt avfallsbesitter mistenker eller burde mistenke at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet.
§ 11-2 femte ledd skal lyde:
Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet. Når det gjelder avfall som ikke er angitt som farlig i vedlegg 1 nr. 5 og heller ikke er nevnt i vedlegg 1 nr. 3 annet ledd gjelder ansvaret likevel bare så langt avfallsbesitter mistenker eller burde mistenke at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i tvilstilfeller avgjøre om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes medavfall:løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,farlig avfall:avfall som omfattes av § 11- 4,farlig stoff:stoffer eller stoffblandinger som klassifiseres som farlige. Dette er grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer som innehar farlige egenskaper, og som kan medføre helse-, miljø- eller brannfare,håndtering:en fellesbetegnelse for mottak, gjenvinning og sluttbehandling, herunder forberedelser til og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling. Begrepet omfatter likevel ikke lagring i påvente av levering hos virksomhet som selv har generert avfallet,mottak:et tilbud, stasjonært eller mobilt, hvor avfallsbesitter kan levere farlig avfall,anlegg for behandling av farlig avfall:anlegg som utfører fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som endrer det farlige avfallets egenskaper.
I § 11-4 første ledd nr. 2 og i tredje ledd skal «vedlegg 3» erstattes med «vedlegg 2».
§ 11-5 første ledd første punktum skal lyde:
Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte.
11-5 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Den som håndterer farlig avfall, jf. § 11-3 bokstav d, skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som viser at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Dette gjelder også for den som ervervsmessig transporterer farlig avfall, med mindre slik transport utføres av virksomhet som selv har generert avfallet.
Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods gjelder for transport av farlig avfall i den utstrekning forskriften bestemmer, jf. § 2 jf. § 12.
§ 11-5 tredje ledd første punktum skal lyde:
Den som håndterer farlig avfall, jf. § 11-3 bokstav c skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som vise at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet.
§ 11-6 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Den som håndterer farlig avfall, skal ha tillatelse etter forurensningsloven § 11.
For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder i tillegg kravene i vedlegg 4 til dette kapitlet, med mindre forurensningsmyndigheten har stilt strengere krav i tillatelse. Kravene i vedlegg 4 gjelder ikke for kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som faller inn under § 11-7 bokstav e og som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet. Vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet gjelder likevel for kommunale mottak med begrenset ansvar som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet.
§ 11-7 første ledd bokstav e skal lyde:
kommunale ordninger for mottak av farlig avfall, jf. plikten i § 11-10, som drives av den enkelte kommune eller ved interkommunalt samarbeid og har total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn. Mottaksordninger som omfattes av dette unntaket tillates å motta inntil 1500 kg farlig avfall pr. år pr. avfallsbesitter og skal drives i samsvar med de krav som fremgår i vedlegg 3 til dette kapitlet,
§ 11-7 bokstav d skal lyde:
mottak av farlig avfall fra skip som er omfattet av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og har en total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn,
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8.Leveringsplikt
Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, eller til virksomhet utenfor Norge i henhold til reglene om grensekryssende transport av avfall i kapittel 13. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Plikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.
Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.
Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 håndterer eget farlig avfall, jf. § 11-7 bokstav a. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter.
Ved rensing av lagertanker som gir farlig avfall gjelder leveringsplikten for den virksomheten som disponerer lagertanken.
Ved bruk av ekstern transportør, må det foreligge en avtale om levering mellom den som har leveringsplikt og det anlegget som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet for at leveringsplikten skal være oppfylt.
Den som har leveringsplikt, skal ha skriftlig dokumentasjon om hvor det farlige avfallet er levert. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år.
§ 11-10 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter.
Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger i henhold til plikten i første ledd, skal det ikke tas vederlag. Kommunens kostnader knyttet til håndtering av farlig avfall fra husholdninger skal dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven § 34.
§ 11-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Virksomhet som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal virksomheten som leverer avfallet fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Miljødirektoratet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Ved bruk av ekstern transportør inntrer deklarasjonsplikten i det avfallet leveres til transportøren.
Ved direkte eksport til virksomhet utenfor Norge gjelder ikke denne bestemmelsen. I slike tilfeller gjelder reglene i kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall.
§ 11-12 nytt annet ledd skal lyde:
Farlig avfall fra skip som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 § 20-3 skal, ved levering i havn, deklareres av havneansvarlig i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 20.
§ 11-13 andre ledd skal lyde:
Den som først mottar deklareringspliktig farlig avfall, skal senest innen den 15. i etterfølgende måned kontrollere og sende inn deklarasjonen til Miljødirektoratet.
§ 11-14 skal lyde:
§ 11-14.Transport av farlig avfall
Det er ikke tillatt for virksomheter å transportere farlig avfall uten at utfylt deklarasjonsskjema i henhold til § 11-12, følger med. Utfylt deklarasjonsskjema skal leveres videre til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet.
Første ledd gjelder ikke dersom den virksomheten som har generert avfallet selv foretar transporten.
Når farlig avfall transporteres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal det videreleveres uten opphold på mer enn 24 timer.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for transport av avfall som omfattes av reglene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip.
§ 11-16 skal lyde:
§ 11-16.Forurensningsmyndighet
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene og av andre virksomheter der Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet.
Fylkesmannen eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene.
Fylkesmannen eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av andre enn de som er nevnt i første og annet ledd.
§ 11-16 første ledd skal lyde:
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall, unntatt kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene.
§ 11-16 annet ledd skal lyde:
Fylkesmannen eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av avfall og kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene.
Vedlegg 1 nr. 3 andre ledd bokstav a skal lyde:
dets innhold av farlige stoffer, som avfallslisten henviser til generelt («farlige stoffer») eller spesifikt (f.eks. «asbest»), medfører at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 nr. 2, eller
Vedlegg 1 nr. 3 andre ledd bokstav b skal lyde:
dets innhold av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/PCDF), DDT (1,1,1-triklor-2,2-bis(4-klorfenyl)etan), klordan, heksaklorsykloheksaner (herunder lindan), dieldrin, endrin, heptaklor, heksaklorbenzen, klordekon, aldrin, pentaklorbenzen, mirex, toksafen, heksabrombifenyl, PCB, dekabromdifenyleter og/eller heksabromsyklododekan er høyere enn eller lik den relevante grenseverdien i vedlegg 2 nr. 3.
Vedlegg 2 skal lyde:
Vedlegget skal benyttes for avfallstyper nevnt i avfallslisten i vedlegg 1 som er merket både med og uten stjerne, jf. § 11-2 annet ledd bokstav a, og for avfall som ikke står på listen i vedlegg 1, jf. § 11-2 annet ledd bokstav b.
1.Generelt om klassifisering av avfall
Avfall skal klassifiseres som farlig dersom det oppfyller de generelle kriteriene i nr. 2 knyttet til avfallets egenskaper. Avfallet skal uavhengig av egenskaper klassifiseres som farlig dersom det inneholder stoffer som nevnt i nr. 3 i konsentrasjoner over grenseverdiene.
2.Klassifisering av avfall ut fra avfallets egenskaper
I dette vedlegget menes medkoder for faresetning:koder fastsatt i forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen) vedlegg I og VI.fareklasse:arten fysisk fare, helsefare eller miljøfare, jf. CLP-forordningen artikkel 2 nr. 1.farekategori:inndeling etter kriterier innen hver fareklasse, som angir farens alvorlighetsgrad, jf. CLP-forordningen artikkel 2 nr. 2.
Som hovedregel skal avfallet klassifiseres som farlig dersom det inneholder stoffer som i henhold til CLP- forskriften, jf. CLP-forordningen, skal klassifiseres med koder for faresetninger, fareklasser og farekategorier som angitt i tabellene under egenskapene HP 1 til HP 15, og stoffene er tilstede i konsentrasjoner som angitt i tabellene. Dette gjelder med mindre noe annet er fastsatt for den enkelte egenskap.
For egenskapene HP 4, HP 6, HP 8 og HP 14 er det angitt terskelverdier for innholdet av enkelte stoffer. Stoff som forekommer under terskelverdien skal ikke inkluderes ved beregning av konsentrasjoner av stoffer med den aktuelle egenskapen.
Ved vurderingen av avfallets egenskaper kan følgende merknader i CLP-forordningen vedlegg VI tas i betraktning der det er relevant:Avsnitt 1.1.3.1; merknad B, D, F, J, L, M, P, Q, R og UAvsnitt 1.1.3.2; merknad 1, 2, 3 og 5.
HP 1 Eksplosivt1:Avfall som ved kjemiske reaksjoner kan utvikle gass med slik temperatur, trykk og så hurtig at omgivelsene kan ta skade. Dette inkluderer pyroteknisk avfall, avfall i form av eksplosive organiske peroksider og eksplosivt selvreaktivt avfall.
Når et avfall inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning vist i tabellen nedenfor skal avfallet vurderes med hensyn til HP 1 i henhold til testmetoder dersom dette er hensiktsmessig og forholdsmessig.
Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 1 dersom tilstedeværelsen av et stoff, en stoffblanding eller en gjenstand indikerer at avfallet er eksplosivt.FarepiktogramKoder for fareklasse og farekategoriKode for faresetningUnst. Expl.H200Expl. 1.1H201Expl. 1.2H202Expl. 1.3H203Expl. 1.4H204Self-react. AH240Org.Perox. AH240Self-react. BH241Org.Perox. BH241
HP 2 Oksiderende:Avfall som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre materialer og gjenstander, hovedsakelig ved å avgi oksygen.
Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning vist i tabellen nedenfor skal vurderes med hensyn til HP 2 dersom det er hensiktsmessig og forholdsmessig i henhold til testmetoder.
Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 2 dersom tilstedeværelsen av et stoff indikerer at avfallet er oksiderende.FarepiktogramKoder for fareklasse og farekategoriKode for faresetningOx. Gas. 1H270Ox. Liq. 1H271Ox. Sol. 1H271Ox. Liq. 2, Ox. Liq. 3H272Ox. Sol. 2, Ox. Sol. 3H272
HP 3 Brannfarlig:brannfarlig flytende avfall: flytende avfall med flammepunkt <60 °C eller avfall i form av gassolje, diesel og lett fyringsolje som har flammepunkt >55 °C og ≤75 °C,brannfarlig pyrofor væske og fast avfall: fast eller flytende avfall som selv i små mengder kan antenne i løpet av fem minutter etter å ha kommet i kontakt med luft,brannfarlig fast avfall: fast avfall som er lett antennelig eller kan forårsake eller bidra til brann ved friksjon,brannfarlig avfall i gassform: gassformig avfall som er brannfarlig i luft ved 20 °C og et standardtrykk på 101,3kPa,vannreaktivt avfall: avfall som i kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser i farlige mengder,annet brannfarlig avfall: brannfarlige aerosoler, brannfarlig selvoppvarmende avfall, brannfarlige organiske peroksider og brannfarlig selvreaktivt avfall.
Avfall som inneholder et eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal vurderes med hensyn til HP 3 når det er hensiktsmessig og forholdsmessig i henhold til testmetoder.
Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 3 dersom tilstedeværelsen av et stoff indikerer at avfallet er brannfarlig.FarepiktogramKoder for fareklasse og farekategoriKode for faresetningFlam. Gas 1H220Flam. Gas 2H221Aerosol 1H222Aerosol 2H223Flam. Liq. 1H224Flam. Liq. 2H225Flam. Liq. 3H226Flam. Sol. 1H228Flam. Sol. 2H228Self-React. CDH242Self-React. EFH242Org. Perox. CDH242Org. Perox. EFH242Pyr. Liq. 1H250Pyr. Sol. 1H250Self-heat. 1H251Self-heat. 2H252Water-react. 1H260Water-react. 2Water-react. 3H261
HP 4 Irriterende – hudirritasjon og øyeskade:avfall som ved kontakt kan føre til hudirritasjon eller øyeskade.
Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon over terskelverdien angitt i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 4 dersom konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode(r) for faresetning(er)GrenseverdiTerskelverdi(%)Skin Corr 1A/1B/1CH3141 %1Eye Dam 1H31810 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)1Skin Irrit. 2Eye Irrit. 2H315H31920 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med begge faresetninger)1
Avfall som er klassifisert som farlig av typen HP 8 skal ikke vurderes som farlig med hensyn til HP 4.
HP 5 Spesifikk målorgantoksisitet (STOT)/Aspirasjonsfare:Avfall som kan forårsake organskader etter en enkelt eller gjentatte eksponeringer, eller som forårsaker akutte toksiske effekter ved aspirasjon.
Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en eller flere av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 5 dersom konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen.
Avfall som inneholder stoffer klassifisert som STOT skal bare klassifiseres som farlig av typen HP 5 dersom konsentrasjonen av et enkelt stoff er høyere eller lik grenseverdien i tabellen.
Avfall som inneholder ett eller flere stoffer tildelt koden for faresetning H304 skal bare klassifiseres som farlig av typen HP 5 når summen av konsentrasjon av stoffene overskrider eller er lik grenseverdien i tabellen og den totale kinematiske viskositeten (ved 40 °C) ikke overstiger 20,5 mm2/s. Den kinematiske viskositeten skal bare fastsettes for væsker.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdiSTOT SE 1H3701 % (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)STOT SE 2H37110 % (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)STOT SE 3H33520 % (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)STOT RE 1H3721 % (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)STOT RE 2H37310 % (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)Asp. Tox. 1H30410 % (Sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)
HP 6 Akutt giftighet:Avfall som kan medføre akutt giftighet som følge av svelging, hudkontakt eller innånding.
Avfall som inneholder et eller flere stoffer som er tildelt en eller flere av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon over terskelverdien i tabellen, skal klassifiseres som farlig avfall av typen HP 6 dersom summen av konsentrasjonen av stoffene i avfallet overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Når flere stoffer med klassifisering som akutt giftig er tilstede i et avfall, skal summen av konsentrasjoner kun regnes for stoffer i samme farekategori og med samme faresetning.Koder for fareklasse og farekategori,farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Sum av konsentrasjonav alle stoffer med samme fareklasse/-kategori og faresetning)Terskelverdi(%)Acute Tox. 1 (Oral)H3000,1 %0,1Acute Tox. 2 (Oral)H3000,25 %0,1Acute Tox. 3 (Oral)H3015 %0,1Acute Tox. 4 (Oral)H30225 %1Acute Tox. 1 (Dermal)H3100,25 %0,1Acute Tox. 2 (Dermal)H3102,5 %0,1Acute Tox. 3 (Dermal)H31115 %0,1Acute Tox. 4 (Dermal)H31255 %1Acute Tox. 1 (Inhalasjon)H3300,1 %0,1Acute Tox. 2 (Inhalasjon)H3300,5 %0,1Acute Tox. 3 (Inhalasjon)H3313,5 %0,1Acute Tox. 4 (Inhalasjon)H33222,5 %1
HP 7 Kreftframkallende:Avfall som kan forårsake kreft eller mistenkes for å kunne forårsake kreft.
Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP7 dersom innholdet av et stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som kreftfremkallende må innholdet av ett enkelt stoff overskride eller være lik konsentrasjonsgrensen for at avfallet skal være klassifisert som farlig av typen HP 7.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff)Carc. 1AH3500,1 %Carc. 1BH3500,1 %Carc. 2H3511,0 %
HP 8 Etsende:avfall som ved kontakt kan forårsake etseskade på hud.
Avfall som inneholder et eller flere stoffer klassifisert med koden for faresetning i en konsentrasjon over terskelverdien i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 8 dersom summen av konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdien i tabellen.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)Terskelverdi(%)Skin Corr. 1A, 1B, 1CH3145,0 %1
HP 10 Reproduksjonstoksisitet:avfall som kan gi eller mistenkes for å kunne gi skadelige effekter på seksuell funksjon og forplantningsevne hos voksne eller gi fosterskader.
Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig avfall av typen HP 10 dersom innholdet av et stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som reproduksjonstoksisk må konsentrasjonen av ett enkelt stoff overskride eller være lik grenseverdien i tabellen for at avfallet skal klassifiseres som farlig av typen HP 10.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff høyere eller lik)Repr. 1AH3600,3 %Repr. 1BH3600,3 %Repr. 2H3613,0 %
HP 11 Kjønnscellemutagenitet:avfall som kan forårsake skade på arvestoffet i kjønnsceller, det vil si en permanent forandring av mengde og struktur av det genetiske materialet i en celle.
Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon som overskrider eller er lik en av grenseverdiene i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 11. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som mutagent, må konsentrasjonen av ett enkelt stoff overskride eller være lik grenseverdien i tabellen for at avfallet skal klassifiseres som farlig av typen HP 11.Koder for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff)Muta. 1AH3400,1 %Muta. 1BH3400,1 %Muta. 2H3411,0 %
HP 12 Utslipp av en akutt giftig gass:Avfall som i kontakt med vann eller syre slipper ut akutt giftige gasser (Acute Tox. 1, 2 eller 3).
Avfall som inneholder et stoff som er tildelt kode for en av de supplerende faresetningene i tabellen under skal klassifiseres som farlig av typen HP 12 dersom ikke tester viser at avfallet ikke har de farlige egenskapene.Kode for supplerende faresetningEUH029EUH031EUH032
HP 13 Sensibiliserende:Avfall som inneholder en eller flere stoffer som er kjent for å kunne gi allergi eller pustevansker ved innånding eller utløse en allergisk hudreaksjon.
Avfall som inneholder et stoff klassifisert med en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor og ett enkelt stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 13.Kode for fareklasse, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdi (Konsentrasjon av hvert enkelt stoff)Skin Sens.H31710 %Resp. Sens.H33410 %
HP 14 Miljøfarlig:Avfall som medfører eller kan medføre umiddelbar eller langsiktig risiko for negativ påvirkning på miljøet.
Avfall som inneholder ett stoff klassifisert med en av kodene for faresetninger eller flere stoffer med samme kode for faresetning over terskelverdiene og grenseverdiene i tabellen nedenfor, skal klassifiseres som farlig av typen HP 14.Kode(r) for fareklasse og farekategori, farepiktogramKode for faresetningGrenseverdiTerskelverdi (%)OzoneH4200,1 % (konsentrasjon av hvert enkelt stoff)Aquatic Acute 1H40025 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)0,1Aquatic Chronic 1H4100,25 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)0,1Aquatic Chronic 2H4112,5 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)1Aquatic Chronic 3H41225 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)1Aquatic Chronic 4H41325 % (sum av konsentrasjon av alle stoffer med denne faresetningen)1
Dersom avfallet inneholder flere stoffer klassifisert med ulike koder for faresetninger over terskelverdiene i tabellen gjelder i stedet følgende regler:
Avfall som inneholder flere stoffer tildelt en av kodene for faresetningene H410, H411 eller H412 skal klassifiseres som farlig av typen HP14 dersom konsentrasjonen (c) av stoffene er lik eller overskrider 25 % ved summering på følgende måte:
100 x Ʃc (H410) + 10 x Ʃc (H411) + Ʃc (H412) = total Ʃc
Dersom konsentrasjonen av stoffer etter summering er under 25 % og avfallet i tillegg inneholder et eller flere stoffer tildelt koden for faresetning H413 skal avfallet klassifiseres som farlig av typen HP14 dersom konsentrasjonen (c) av stoffene er lik eller overskrider 25 % ved summering på følgende måte:
Ʃc (H410) + Ʃc (H411) + Ʃc (H412) + Ʃc (H413) = total Ʃc
HP 15 Avfall som kan ha en farlig egenskap som er nevnt ovenfor som ikke direkte framgår av det opprinnelige avfallet2.
Avfall som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert med en av kodene for faresetning eller supplerende faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 15, med mindre avfallet er i en slik form at det ikke under noen omstendigheter vil ha eksplosive eller potensielt eksplosive egenskaper.Faresetning og supplerende faresetningKan masseeksplodere i brannH205Eksplosiv i tørr tilstandEUH001Kan danne eksplosive peroksiderEUH019Risiko for eksplosjon ved oppvarming i lukket romEUH044
3.Klassifisering av avfall ut fra innholdet av utvalgte stoffer
I dette kapitlet angis grenseverdier for innholdet av utvalgte stoffer som gjør avfallet farlig.StoffCAS-nr.GrenseverdiPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/PCDF)15 μg/kg, jf. toksisitetsekvivalensfaktorene i vedlegg IV til forordning (EU) nr. 850/2004DDT (1,1,1-triklor-2,2-bis(4 klorfenyl)etan)50-29-350 mg/kgKlordan57-74-950 mg/kgHeksaklorsykloheksaner, herunder lindan58-89-9319-84-6319-85-7608-73-150 mg/kgDieldrin60-57-150 mg/kgEndrin72-20-850 mg/kgHeptaklor76-44-850 mg/kgHeksaklorbenzen118-74-150 mg/kgKlordekon143-50-050 mg/kgAldrin309-00-250 mg/kgPentaklorbenzen608-93-550 mg/kgPolyklorerte bifenyler (PCB)1336-36-3 og andre50 mg/kg, jf. beregningsmetodene omtalt i vedlegg IV til forordning (EU) nr. 850/2004Mirex2385-85-550 mg/kgToksafen8001-35-250 mg/kgHeksabrombifenyl36355-01-850 mg/kgDekabromdifenyleter1163-19-52500 mg/kgHeksabromsyklododekan25637-99-42500 mg/kg
Ny § 11-18 skal lyde:
§ 11-18.Overgangsbestemmelser
For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall med tillatelse gitt før 1. januar 2016 gjelder vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet, jf § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2018. Disse virksomhetene skal likevel sende finansiell sikkerhetsstillelse i henhold til vedlegg 4 nr. 4 til Fylkesmannen for godkjenning senest innen 1. juli 2016.
For virksomheter som nevnt i første ledd gjelder de øvrige bestemmelsene i vedlegg 4, jf. § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2017.
§ 12-2 første ledd skal lyde:
Gebyrets størrelse er kr 45,- pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
§ 12-2 første ledd skal lyde:
Gebyrets størrelse er kr 40,- pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
§ 12-2 første ledd skal lyde:
Gebyrets størrelse er kr 35,- pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
§ 12-2 skal lyde:
§ 12-2.Gebyrets størrelse
Gebyrets størrelse er kr 20,- pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
Miljødirektoratet kan frafalle fakturabeløp på under 100 kroner.
§ 12-2 første ledd skal lyde som følger:
Gebyrets størrelse er kr 15,- pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
§ 12-2 første ledd skal lyde som følger:
Gebyrets størrelse er kr 8,– pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Gebyrets størrelse er kr 15 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift.
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
§ 12-2.Gebyrets størrelse
Gebyrets størrelse er kr 38 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift.
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
§ 12-2.Gebyrets størrelse
Gebyrets størrelse er kr 77 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift.
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Gebyrets størrelse er kr 75 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012 og forordning (EU) nr. 255/2013) om eksport av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 tredje ledd skal lyde:
For eksport av avfall nevnt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1418/2007, endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 740/2008, kommisjonsforordning (EF) nr. 967/2009, kommisjonsforordning (EU) nr. 837/2010, kommisjonsforordning (EU) nr. 661/2011, kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 57/2013, til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, revidert C(200110)7/final om kontroll av grensekryssende transport av avfall beregnet på gjenvinning, gjelder bestemmelsene i vedlegg 1.
§ 13-1 skal lyde:
§ 13-1.Regler om grensekryssende forsendelser av avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012 og forordning (EU) nr. 255/2013) om forsendelse av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ingen må sende avfall til Svalbard, jf. lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 71, annet ledd.
For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final gjelder forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012 og forordning (EU) nr. 57/2013 som forskrift.
§ 13-1 tredje ledd skal lyde:
§ 13-1.Regler om grensekryssende forsendelser av avfall
For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final gjelder forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013 og forordning (EU) nr. 733/2014 som forskrift.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014 og forordning (EU) nr. 1234/2014) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013 og forordning (EU) 2015/2002) om forsendelse av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014 og forordning (EU) 2015/2002) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002, forordning (EU) nr. 660/2014, og forordning (EU) 2020/2174) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 tredje ledd skal lyde:
For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final, gjelder EØS-avtalen vedlegg XX kapittel V nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520) om eksport for gjenvinning av visse typer avfall oppført i vedlegg III eller IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, til visse stater som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse for som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) 2020/2174) og forordning (EU) nr. 2024/3229) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 13-3 første ledd skal lyde:
§ 13-3.Gebyr
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Miljødirektoratets arbeid med grensekryssende forsendelse av avfall i medhold av dette kapitlet.
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr11 600
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr12 000
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr 12 100
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr 12 500
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr 13 000
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling:Samtykke til import eller eksport av avfallkr 13 400.
§ 13-3 skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Miljødirektoratets arbeid med grensekryssende forsendelse av avfall i medhold av dette kapitlet.
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale et gebyr på 14 900 kr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknad om samtykke til import eller eksport av avfall.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring av konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets arbeid med søknader etter denne bestemmelsen endres.
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale et gebyr på 15 300 kr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknad om samtykke til import eller eksport av avfall.
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale et gebyr på 15 800 kr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknad om samtykke til import eller eksport av avfall.
Ny § 13-4 skal lyde:
§ 13-4.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 13-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 34, 36, 39 og 40 om forbud mot grensekryssende forsendelse av avfallforordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 3, 35, 37 og 38 om plikt til å følge krav i prosedyre for grensekryssende forsendelse av avfall, slik som krav til skriftlig forhåndsmelding og samtykke fra myndigheteneforordning (EF) nr. 1013/2006, del II kapitlene 1, 2 og 3, samt artiklene 35 og 38 om kravene til grensekryssende forsendelser av avfall, slik som krav til finansiell garanti, følgedokumenter og behandlingsbekreftelse.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges for forsøk på overtredelse av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a.–c. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.
Ny § 13-4 skal lyde:
§ 13-4.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 13-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 34, 36, 39 og 40 om forbud mot grensekryssende forsendelse av avfallforordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 3, 35, 37 og 38 om plikt til å følge krav i prosedyre for grensekryssende forsendelse av avfall, slik som krav til skriftlig forhåndsmelding og samtykke fra myndigheteneforordning (EF) nr. 1013/2006, del II kapitlene 1, 2 og 3, samt artiklene 35 og 38 om kravene til grensekryssende forsendelser av avfall, slik som krav til finansiell garanti, følgedokumenter og behandlingsbekreftelse.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges for forsøk på overtredelse av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a.–c. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.
Ny § 14-3 skal lyde:
§ 14-3.Plikter for kommunen
Kommunen er pliktig til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter pr. år pr. avfallsbesitter fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Denne avfallsmengden kommer i tillegg til de mengder farlig avfall kommunen er pliktig til å motta etter § 11-10.
Kommunen skal vederlagsfritt ta imot kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall.
Ny § 14-4a skal lyde:
§ 14-4a.Gebyr for arbeid med godkjenning
Retursystem skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004Kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 14-4a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
§ 14-4a andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
Ny § 14-4b skal lyde:
§ 14-4b.Årsgebyr for retursystem
Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente retursystem.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 14-4b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 19 800 per godkjente retursystem.
§ 14-4b andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.
Ny § 14-4c skal lyde:
§ 14-4c.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 14-6 skal lyde:
§ 14-6.Rapportering
Godkjente retursystem skal årlig rapportere til Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger om mengder kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er innsamlet og behandlet i samsvar med § 14-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.
Ny § 14-7 skal lyde:
§ 14-7.Tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene for kommunen i dette kapitlet overholdes. Statens forurensningstilsyn fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges.
§ 15-6 om Kontroll oppheves.
§ 16-10 andre og tredje ledd skal lyde:
Den som først mottar deklareringspliktig radioaktivt avfall, skal senest den 15. i etterfølgende måned oversende gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Direktoratet utpeker.
Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig etter § 16-5 annet ledd i denne forskriften skal årlig rapportere om avfallet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Direktoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.
I § 16-11 sjette ledd skal henvisningen til «forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)» erstattes med «forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling».
Ny § 16-15 skal lyde:
§ 16-15.Overtredelsesgebyr
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelse av avfallsforskriften §§ 16-4, 16-5 og 16-7 til 16-12 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder §§ 18B-2 og 18B-3.
§ 17-1 skal lyde:
§ 17-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å sikre at avfall fra utvinningsindustri håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte, slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.
§ 17-2 skal lyde:
§ 17-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for håndtering av utvinningsavfall.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder likevel ikke for:avfall som oppstår i forbindelse med prospektering, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbrudd, men som ikke er et direkte resultat av slik virksomhet.håndtering av avfall fra offshoreprospektering, -utvinning og -behandling av mineralressurserinnsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er forenelig med forskrift om rammer for vannforvaltningen § 6.
Avfallstypeneinert avfall og ikke-forurensede løsmasser fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurseravfall som stammer fra produksjon av pukk, grus, sand og singelavfall som stammer fra uttak, behandling og lagring av torvomfattes ikke avkrav om tillatelse etter § 17-4,krav om offentlig høring etter § 17-9,krav som gjelder avslutning, etterdrift og overvåkning etter § 17-12,krav om finansiell sikkerhet etter § 17-10,krav om varsling etter § 17-11 ogkrav til avgangsdammer med cyanid etter § 17-16,med mindre de deponeres i et avfallsanlegg i kategori A jf. vedlegg III.
Forurensningsmyndigheten kan redusere eller frafalle kravene til deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt, samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv dersom den finner at det ikke medfører fare for forurensning.
§ 17-3 skal lyde:
§ 17-3.Definisjoner
I dette kapittelet menes medmineralressurs:en naturlig forekomst av organisk eller uorganisk stoff i jordskorpen, unntatt vann, for eksempel energibrennstoff, metallmalmer, industrimineraler eller byggemineraler,behandling av mineralressurser:mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser, herunder drift av steinbrudd, for å utvinne mineralet, inkludert størrelsesendring, klassifisering, separasjon og utluting, og ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonen,avfall:løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,utvinningsavfall:avfall fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser og fra drift i steinbruddfarlig avfall: avfall som i henhold til avfallsforskriften § 11-2 skal klassifiseres som farlig,farlige kjemikalier:klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften),utvinningsindustri:alle kommersielle aktører som deltar i utvinning av mineralressurser, inkludert utvinning ved boring av borehull, eller behandling av den utvunnede ressursen,inert avfall:avfall som ikke vil gjennomgå noen vesentlig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på noen annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekking og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelig, og må framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten til overflatevannet og/eller grunnvannet,ikke-forurensede løsmasser:løsmasser som ved utvinning fjernes fra øvre lag av bakken, og som ikke regnes som forurenset etter definisjonen i forurensningsforskriftens § 2-3 bokstav a,avgangsmasse:fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (for eksempel knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull stein,bergvelte:en konstruksjon til deponering av fast avfall på jordoverflaten,demning:konstruksjon som skal holde tilbake eller omslutte vann og/eller utvinningsavfall i avgangsdam,avgangsdam:et naturlig eller kunstig anlegg for deponering av finkornet avfall, vanligvis avgangsmasser, sammen med varierende mengder fritt vann, som stammer fra oppredning av mineralressurser og fra rensing og resirkulering av prosessvann,større ulykke:en hendelse ved et avfallsanlegg som medfører alvorlig fare for menneskers helse og/eller miljøet, akutt eller over tid, på eller utenfor anleggsstedet,rehabilitering:behandling av et område som er påvirket av et avfallsanlegg, slik at området rehabiliteres til en tilfredsstillende tilstand, særlig med hensyn til kvaliteten i jordsmonn, dyre- og planteliv, naturlige habitater, ferskvannssystemer, landskap og aktuelle nytteformål,prospektering:leting og undersøkelse etter mineralressurser av økonomisk verdi, herunder prøvetaking, bulkprøvetaking, boring og utgraving, men ikke arbeid som kreves for å utvikle slike forekomster, og eventuell virksomhet direkte knyttet til eksisterende utvinningsvirksomhet,offshore:det hav og havbunnsområde som strekker seg utover fra vanlig eller midlere lavvannslinje,sigevann:som definert i avfallsforskriften § 9-3,syreløselig cyanid:cyanid og cyanid-forbindelser som er dissosiert med en svak syre ved en definert pH,driftsansvarlig:den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av utvinningsavfallet, herunder for midlertidig lagring av utvinningsavfall, i driftsfasen og etter avslutning,ansvarlig myndighet:forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for dette kapittelet,offentligheten:fysiske eller juridiske personer, deres foreninger, organisasjoner eller grupper,den berørte offentligheten:offentlighet som berøres, eller kan antas å bli berørt av, eller ha interesse i, beslutninger i henhold til § 17-5 og § 17-19,avfallsanlegg:område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av utvinningsavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:Området klassifiseres som et anlegg i kategori A eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventetOmrådet brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventetOmrådet brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inertOmrådet brukes over tre år til lagring av ikke-forurensede løsmasser, ikke-farlig avfall fra prospektering, avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv og inert avfall.Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres utvinningsavfall i for rehabiliterings- eller anleggsformål, regnes ikke som avfallsanlegg.vannforekomst:som i henhold til vannforskriften § 3 bokstav a, b, c, e og f er definert som vannforekomst,vesentlig endring:en strukturell eller driftsmessig endring ved et avfallsanlegg som etter ansvarlig myndighets oppfatning kan ha betydelige skadevirkninger på menneskers helse eller miljøet,kvalifisert person:en fysisk person som har teknisk kunnskap og erfaring til å utføre de plikter som følger av dette kapitlet.beste tilgjengelige teknikker:som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 36, vedlegg II,anleggssted:hele det landområde, med en begrenset geografisk beliggenhet, som er under en driftsansvarligs forvaltningskontroll.
§ 17-4 skal lyde:
§ 17-4.Krav om tillatelse
Den som skal drive et avfallsanlegg for utvinningsavfall må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.
Tillatelsen skal ikke gis med mindre den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i dette kapittelet med vedlegg.
§ 17-5 skal lyde:
§ 17-5.Søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger:den driftsansvarliges identitetforslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringeravfallshåndteringsplan, jf. § 17-8forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-10konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredningerom relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.
§ 17-6 første ledd bokstav d skal lyde:
krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhet
Nytt § 17-6 andre og tredje ledd skal lyde:
Tillatelse til drift av avfallsanlegg kan kun gis dersom avfallshåndteringsplanen ikke direkte strider mot eller på annen måte hindrer gjennomføring av relevante krav til avfallshåndtering etter forurensningsloven §§ 28, 31, 32 og 33.
Ved disponering av utvinningsavfall i fast form, halvflytende form eller flytende form til en annen vannforekomst enn en som er konstruert med sikte på å disponere utvinningsavfall, skal det stilles krav i tillatelsen til drift av avfallsanlegg om at relevante bestemmelser i vannforskriften oppfylles.
§ 17-7 nytt fjerde ledd skal lyde:
Driftsansvarlig skal vurdere avfallshåndteringsplanen hvert femte år etter at avfallshåndteringsplanen første gang har blitt godkjent. Dersom det gjøres vesentlig endringer i driften av avfallsanlegget eller det deponerte avfallet, skal avfallshåndteringsplanen endres. Eventuelle endringer skal meddeles forurensningsmyndigheten.
§ 17-7 skal lyde:
§ 17-7.Periodisk vurdering av tillatelse
Ansvarlig myndighet skal jevnlig revurdere og, der det er nødvendig, oppdatere tillatelsesvilkåreneved vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller avfallet som deponeres,på grunnlag av overvåkingsresultater rapportert av den driftsansvarlige eller utførte inspeksjoner ved anlegget,i lys av informasjonsutveksling om vesentlige endringer i beste tilgjengelige teknikker.
§ 17-8 skal lyde:
§ 17-8.Avfallshåndteringsplan
Den driftsansvarlige skal utarbeide en avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av utvinningsavfall ut ifra prinsippet om bærekraftig utvikling.
Formålet med planen erå hindre eller redusere avfallsproduksjonen særlig ved å vurdere:utforming og valg av metode som benyttes for mineralutvinning og behandlingendringene som utvinningsavfallet kan gjennomgå med hensyn til økning i overflateareal og eksponering for forhold over bakkenå plassere utvinningsavfall tilbake i utdrevne hulrom, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, herunder hensyntatt muligheten for videre utnyttelse av mineralressurser i området, og miljømessig forsvarlig i samsvar med eksisterende miljøregelverk og med kravene i dette kapittelå legge overflatejord tilbake på plass etter nedleggelse av avfallsanlegget eller, dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, gjenbruke overflatejord andre stedersubstitusjon av kjemiske produkter, jf. produktkontrolloven § 3a.å fremme gjenvinning av utvinningsavfall gjennom materialgjenvinning eller annen utnyttelse av slikt avfall, der dette er miljømessig forsvarlig og i samsvar med gjeldende miljøstandarder;å sikre sikker disponering av utvinningsavfall på kort og lang sikt, særlig ved at det ved utformingen tas hensyn til forvaltningen av avfallsanlegget under drift og etter avvikling, og ved at det velges en utforming somkrever minimal eller om mulig, ingen overvåking, kontroll og håndtering av det nedlagte avfallsanleggetforebygger eller minimerer eventuelle langsiktige negative effekter, som for eksempel kan tilskrives luft- eller vannbårne forurensninger fra avfallsanleggetsikrer langsiktig geoteknisk stabilitet til alle demninger og bergvelter som er bygd over opprinnelig bakkenivå.
Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapittelet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den.
Avfallshåndteringsplanen skal minst inneholde følgende:en vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et anlegg i kategori A etter kriteriene i vedlegg III til dette kapittelet, ogfor avfallsanlegg som kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde et dokument som påviser at det vil bli iverksatt en plan for forebygging av større ulykker, et sikkerhetsstyringssystem for gjennomføring av den og en intern beredskapsplan,for avfallsanlegg som ikke kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde tilstrekkelige opplysninger for å dokumentere dette, herunder identifikasjon av mulige ulykkesfarer,en karakterisering av utvinningsavfall i samsvar med vedlegg II til dette kapittelet og et estimat for total mengde avfall gjennom hele produksjonsfasen,en beskrivelse av prosessen som genererer avfallet, og enhver påfølgende etterbehandling av avfallet,en beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av utvinningsavfall,forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, både under drift og etter avslutning, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen, å hindre eller minimere luftforurensning, inkludert hensyn som følger av § 17-11 bokstav a til e, og å forebygge og redusere forurensning av grunnen, jf. § 17-2 og tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning, jf. § 17-16,forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll, jf. §§ 17-12 og 17-14,forslag til plan for avslutning, herunder rehabilitering, jf. forurensningsloven § 20forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning,en undersøkelse av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21.
Avfallshåndteringsplanen skal sendes forurensningsmyndigheten for godkjenning.
Driftsansvarlig skal vurdere avfallshåndteringsplanen hvert femte år etter at avfallshåndteringsplanen har blitt godkjent. Dersom det gjøres vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller det deponerte avfallet, skal avfallshåndteringsplanen endres. Eventuelle endringer skal meddeles forurensningsmyndigheten.
Planer etter annet regelverk, som inneholder informasjon som nevnt i fjerde ledd bokstav a til f, kan brukes som dokumentasjon der dette bidrar til å unngå unødvendig gjentakelse fra den driftsansvarlige, forutsatt at alle øvrige krav i § 17-8 er møtt.
§ 17-9 skal lyde:
§ 17-9.Offentlig medvirkning
Ved søknad om tillatelse og ved endringer i gjeldende tillatelse, skal offentlig medvirkning sikres i tråd med forurensningsforskriften §§ 36-5 til 36-8 og § 36-18.
Forhåndsvarsel til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-8 og underretning til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-18, jf. miljøinformasjonsloven § 20, skal gis i alle saker om behandling av søknad om tillatelse etter § 17-5 og endringer av gjeldende tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Ved forhåndsvarsling skal følgende opplysninger fremgå:søknaden om tillatelse,hvis relevant, opplysning om at en beslutning om søknad om tillatelse omfattes av samråd mellom nabostater,nærmere opplysninger om hvilke eventuelle andre myndigheter som har ansvar for å treffe beslutning, som relevante opplysninger kan innhentes fra, og som uttalelser eller spørsmål kan rettes til, og nærmere opplysninger om tidsplanen for innsending av uttalelser eller spørsmål,arten av mulige beslutninger,om relevant, nærmere opplysninger om forslag til oppdatering av tillatelse eller vilkår for tillatelse,angivelse av når og hvor, og eventuelt hvordan, opplysninger vil bli gitt,nærmere opplysninger om ordninger for offentlig medvirkning.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10.Finansiell sikkerhet
Den driftsansvarlige skal før oppstart, og deretter til enhver tid, ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet, for eksempel i form av pant for forurensningsmyndigheten i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp, slik at:alle forpliktelser som følger av tillatelsen etter forurensningsloven § 11, eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfyllesdet er tilstrekkelige midler til rådighet til sikring av avfallsanleggets stabilitet og rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, i tråd med avfallshåndteringsplan utarbeidet etter § 17-8, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid.
Den finansielle sikkerheten skal beregnes på grunnlag av avfallsanleggets sannsynlige miljøvirkninger, idet det særlig tas hensyn til avfallsanleggets kategori, avfallets egenskaper og det rehabiliterte landområdets framtidige bruk.
Den driftsansvarlige skal benytte uavhengig og kvalifisert tredjepart til å beregne nødvendige kostnader til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet, og etterdrift, herunder overvåkning og behandling av forurensende stoffer. Beregningene skal ta høyde for eventuell uforutsett eller tidlig avslutning.
Størrelsen på garantien skal justeres periodisk i samsvar med eventuelt rehabiliteringsarbeid som må utføres på arealet som er berørt av avfallsanlegget, som beskrevet i avfallshåndteringsplanen.
Dersom vedkommende myndighet godkjenner avvikling av avfallsanlegget, jf. § 17-12, skal den gi den driftsansvarlige en skriftlig erklæring som fritar vedkommende fra garantikravet nevnt i første ledd, unntatt garantier for forpliktelser knyttet til etterdrift.
§ 17-11 skal lyde:
§ 17-11.Krav som gjelder ved oppføring eller endring av avfallsanlegg
Ved oppføring av et nytt avfallsanlegg eller endring av et eksisterende avfallsanlegg skal den driftsansvarlige sikre at:avfallsanlegget har en egnet beliggenhet, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen, og forskrift om begrensning av forurensning kapittel 17avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabiltavfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-15erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbartskader på landskapet begrenses i størst mulig graddet foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget av personer med relevante kvalifikasjoner.
Den driftsansvarlige skal snarest, og senest innen 48 timer, underrette ansvarlige myndigheter om hendelser som kan påvirke avfallsanleggets stabilitet og om alle betydelige skadevirkninger på miljø som kontrollen og overvåkningen avdekker. Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig egenkontrollrapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.
§ 17-12 skal lyde:
§ 17-12.Krav som gjelder avslutning og etterdrift av avfallsanlegg
Ved avslutning av et avfallsanlegg, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt med videre i samsvar med forurensningsloven § 20. Dersom ansvarlig myndighet anser det nødvendig, skal den driftsansvarlige, for å oppfylle relevante miljøkrav, særlig i vannforskriften og forurensningsforskriftens kap. 17, etter avviklingen av et avfallsanlegg blant annet kontrollere anleggets fysiske og kjemiske stabilitet og redusere eventuelle negative miljøvirkninger, særlig for overflate- og grunnvann, ved åovervåke og bevare alle anleggsstrukturer, med kontroll- og måleinnretninger som hele tiden skal være klare til bruk,holde eventuelle overløpskanaler og avløp rene og frie.
Et avfallsanlegg, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har utført en inspeksjon, forsikret seg om at hele landområdet som er berørt av avfallsanlegget, er rehabilitert, og underrettet den driftsansvarlige om sin godkjenning av avslutningen. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar for å overholde relevante vilkår og krav i tillatelsen, dette forskriftskapittelet og pålegg fra forurensningsmyndigheten, herunder pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum.
Etter avvikling av et avfallsanlegg skal den driftsansvarlige uten unødig opphold varsle forurensningsmyndigheten om eventuelle hendelser som kan påvirke avfallsanlegget, og alle betydelige skadevirkninger på miljøet som avdekkes av relevante kontroll- og overvåkingsinnretninger.
Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak som treffes. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig rapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.
§ 17-13 skal lyde:
§ 17-13.Tilsyn av ansvarlig myndighet
Før deponering og regelmessig deretter, inkludert i etterdriftsfasen, skal ansvarlig myndighet føre tilsyn med avfallsanlegg omfattet av krav om tillatelse etter § 17-4, for å sikre at krav som følger av dette kapittelet etterleves. Det er den driftsansvarliges ansvar å rette opp eventuelle avvik.
§ 17-14 skal lyde:
§ 17-14.Krav som gjelder ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål
Ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål, skal den driftsansvarlige treffe hensiktsmessige tiltak for å:sikre at utvinningsavfallet er fysisk stabiltforebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-15sikre overvåking av utvinningsavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.
§ 17-15 skal lyde:
§ 17-15.Tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning
Den driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å forebygge eller i størst mulig grad redusere eventuelle skadevirkninger på miljøet og menneskers helse som følge av håndtering av utvinningsavfall. Tiltakene skal sikre overholdelse av gjeldende miljøstandarder, særlig å hindre forringelse av tilstanden i vannforekomstene i samsvar med forskrift om rammer for vannforvaltningen, og skal bygge på beste tilgjengelige teknikker. Den driftsansvarlige skal blant annet:evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanse.forebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av utvinningsavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningentreffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitettreffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass.Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.
§ 17-16 skal lyde:
§ 17-16.Krav som gjelder avgangsdammer der det forekommer cyanid
I en avgangsdam der det forekommer cyanid, skal den driftsansvarlige sikre at konsentrasjonen av syreløselig cyanid i avgangsdammen reduseres til et lavest mulig nivå ved hjelp av de beste tilgjengelige teknikker.
Konsentrasjonen av syreløselig cyanid der avgangsmasse slippes ut fra bearbeidingsanlegget til avgangsdammen, skal ikke overstige 10 ppm.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den driftsansvarlige å sørge for at det gjøres en risikovurdering som tar hensyn til anleggets særegne forhold, for å klarlegge om det er nødvendig å senke disse konsentrasjonsgrensene ytterligere.
§ 17-17 skal lyde:
§ 17-17.Registrering av aktiviteter
Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og over overvåking og kontroll.
Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og stille dem til rådighet for vedkommende myndighet, og sikre at det dersom den driftsansvarlige skiftes ut under forvaltningen av et avfallsanlegg, skjer en passende overføring av ajourførte opplysninger og registre knyttet til avfallsanlegget.
§ 17-18 skal lyde:
§ 17-18.Krav om plan for forebygging av større ulykker og beredskapsplan
Den driftsansvarlige for avfallsanlegg som forurensningsmyndighetene har klassifisert som et anlegg i kategori A i henhold til bestemmelsene i vedlegg III til dette kapittelet, unntatt anlegg som faller inn under virkeområdet til forskrift 3. juni 2016 nr. 569 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), skal før driften tar til:utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av utvinningsavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapittelet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykkeriverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet.
Den driftsansvarlige skal formidle informasjon til den berørte allmennheten om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en større ulykke inntreffer. Informasjonen skal minst tilfredsstille kravene i pkt. 3 i vedlegg I til dette kapittelet. Informasjonen skal vurderes på nytt hvert tredje år og skal om nødvendig ajourføres og formidles på nytt. Informasjonen skal minst formidles hvert femte år.
Ny § 17-19 skal lyde:
§ 17-19.Offentlig beredskap
Kommunen eller den Klima- og miljødepartementet utpeker skal utarbeide en ekstern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet, der det fastslås hvilke tiltak som skal treffes utenfor avfallsanlegg som nevnt i § 17-18 i tilfelle en ulykke som har virkninger som ikke dekkes av den private beredskapen.
Ved utarbeiding eller revurdering av en ekstern beredskapsplan skal allmennheten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
Ny § 17-20 skal lyde:
§ 17-20.Fortegnelse over nedlagte avfallsanlegg
Miljødirektoratet skal sikre at det regelmessig oppdateres en oversikt over nedlagte avfallsanlegg som er benyttet til utvinningsavfall og som har alvorlige negative miljøvirkninger, eller som på kort eller mellomlang sikt kan utgjøre en alvorlig trussel mot miljøet eller menneskers helse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Ny § 17-21 skal lyde:
§ 17-21.Miljøansvar
Håndtering av utvinningsavfall fra utvinningsindustrien omfattes av forurensningsloven §§ 76, 84 og 85.
Ny § 17-22 skal lyde:
§ 17-22.Overgangsbestemmelser
For håndtering av avfall fra virksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, skal avfallshåndteringsplan være sendt forurensningsmyndigheten innen to år etter at endringene i dette kapittelet trer i kraft. Fristen gjelder også for deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv.
Bestemmelsene i dette kapittelet får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet før 1. mai 2008.
Bestemmelsene i § 17-4 til § 17-11, § 17-13, § 17-19 og § 17-20 første ledd, får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet etter 30. april 2008 og som opphørte med å motta avfall før 1. mai 2006.
Kapittel 8 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
§ 8-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere utslipp til miljøet av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK).
§ 8-2.Saklig virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter HFK og PFK som nevnt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-1 første ledd uavhengig av om stoffene forekommer som ren vare, inngår i blandinger eller inngår som bestanddel i andre varer.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke PFK som dannes under produksjon av aluminium.
§ 8-3.Rett til utbetaling
Det utbetales refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonssatsene vil være lik de gjeldende differensierte avgiftssatsene for avgiften på HFK og PFK ved innleveringstidspunktet, jf. Stortingets årlige avgiftsvedtak og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-2.
Retten til refusjon bortfaller dersom avfallet ikke oppbevares ved destruksjonsanlegget for kontroll i minst to uker etter at søknad om refusjon er innsendt. Retten til refusjon bortfaller også dersom avfallet i løpet av denne perioden ikke er merket med hvem som har levert avfallet, eller hvis avfallet ikke er påført en referanse til et analysebevis.
Statens forurensningstilsyn kan fastsette nærmere regler for utbetaling av refusjon i de tilfeller HFK- og PFK-avfall eksporteres.
§ 8-4.Søknad
Søknad om refusjon kan fremmes av den som har levert HFK og PFK til destruksjonsanlegg. Søknaden fremsettes for Statens forurensningstilsyn eller den som Statens forurensningstilsyn bestemmer.
§ 8-5.Dokumentasjonskrav
Søknaden må inneholde resultat fra representativ analyseprøve som viser hvilke mengder og typer HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg. Analysen skal være utført i henhold til Norsk Standard, eller ekvivalent metode, av en uavhengig tredjepart akkreditert for å gjennomføre HFK- og PFK-analyse.
Søknaden må i tillegg inneholde dokumentasjon som viser at den mengden HFK og PFK det søkes refusjon for, er levert til destruksjonsanlegg.
Dersom søknaden gjelder HFK-avfall som er deklarasjonspliktig i medhold av kapittel 11 § 11-12, skal kopi av deklarasjonsskjemaet være vedlagt søknaden.
Statens forurensningstilsyn kan fastsette nærmere regler om krav til dokumentasjon.
§ 8-6.Utbetalingen
Utbetalingen foretas av Statens forurensningstilsyn, eller den Statens forurensningstilsyn bestemmer.
§ 8-7.Overgangsbestemmelser
Det kan bare kreves refusjon for HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg for destruksjon etter ikrafttredelsen av denne forskriften.
Inntil en Norsk Standard som nevnt i § 8-5 foreligger skal analysemetodene godkjennes av Statens forurensningstilsyn.
Nytt kapittel 14 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31 og § 33.
§ 14-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at alle kasserte PCB-holdige isolerglassruter blir samlet inn og behandlet forsvarlig, jf. kapittel 11 om farlig avfall.
§ 14-2.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:Isolerglassruter;fabrikkfremstilte to- eller flerglass ruter med tørr luft eller spesielle gassblandinger mellom glassene, med tett forsegling langs kantene.PCB-holdige isolerglassruter;isolerglassruter som anses som farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall, som følge av at de inneholder PCB.Produsent;enhver aktør som importerer eller i Norge produserer isolerglassruter til det norske markedet.Kjøper; enhver aktør gjennom hele verdikjeden som yrkesmessig eller privat kjøper isolerglassruter.
§ 14-3.Plikter for produsenter
Produsenter har plikt til å sørge for at enhver avfallsbesitter kan levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til forsvarlig behandling mot et vederlag som ikke overstiger normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB til vanlige avfallsmottak. Produsenten må dekke merkostnadene utover dette. Statens forurensningstilsyn fastsetter for tre år om gangen hva som anses som maksimal normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.
Produsenter har også plikt til å sørge for tilstrekkelig informasjon til avfallsbesitter om at PCB-holdige isolerglassruter inngår i et system for retur og forsvarlig behandling og hvor de kan leveres.
Produsenter skal uoppfordret informere sine kunder om hvilke ruter som kan tenkes å inneholde PCB.
Pliktene for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel av kasserte PCB-holdige isolerglassruter som tilsvarer vedkommendes markedsandel for isolerglassruter til det norske markedet.
Produsenter skal dekke sine forpliktelser gjennom deltagelse i et retursystem som er godkjent av Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Kriterier for godkjenning av retursystem er gitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Produsenter skal uoppfordret informere og dokumentere overfor sine kunder om hvilket retursystem de deltar i.
§ 14-4.Plikter for kjøper av isolerglassruter
Den som kjøper mer enn 200 isolerglassruter per år, må etterspørre og kunne dokumentere at produsenten er deltager i et godkjent retursystem for PCB-holdige isolerglassruter.
§ 14-5.Rapportering
Godkjente returselskap skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger om mengder kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er innsamlet og behandlet i samsvar med § 14-3. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.
A. Kriterier for godkjent retursystem
For å kunne godkjennes må retursystemet:Være landsdekkende og i samsvar med § 14-3. Systemet skal kunne være effektivt senest 3 md. etter at godkjenningen er gitt.Dokumentere medlemskapskriterier som sikrer alle produsenter deltakelse på like vilkår. Det skal være mulig for engangsprodusenter å være medlem i returordningen.Dokumentere et system for å beregne deltakernes markedsandel, og innbyrdes fordeling av kostnader i samsvar med § 14-3.Være uten økonomisk formål. Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av et returselskap.Dokumentere avtalefestet behandlingsløsning for innsamlede isolerglassruter som sikrer at:Rutene kommer til behandlingsanlegg som har nødvendig tillatelse til å ta imot dette etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall og kapittel 11 om farlig avfall.PCB i avfallet er uskadeliggjort senest innen 12 md. fra innsamlingstidspunktet.Dokumentere at det gis tilstrekkelig informasjon til potensielle avfallsbesittere om hvor PCB-holdige isolerglassruter kan leveres og at vinduene inngår i et system for sikker håndtering av PCB.
Ved godkjennelsen av returselskapet kan SFT fastsette ytterligere vilkår, herunder krav om tilstrekkelig finansiell sikkerhet.
B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i 2004–2007 er kr 1100,- per tonn.
Kapittel 1 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32f (direktiv 2002/96/EF).
§ 1-1.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier. Batterier skal i dette kapitlet forstås som en elektrisk energikilde som består av en eller flere celler hvor elektrisitet utvikles ved direkte overføring av kjemisk energi.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke produkter omfattet av forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i;innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4,rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5, ellerinnretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre:Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfartSkipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten.Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.
§ 1-2.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer EE-produkter forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall gjenvinnes der det etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget.
§ 1-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:EE-produkter;produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter.EE-avfall;kasserte EE-produkter.Husholdningsavfall;avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende jf. forurensningsloven § 27Næringsavfall;avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner jf. forurensningsloven § 27.Gjenvinning;nyttiggjøring av EE-avfall i form av ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse.Forhandler;enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt utenfor fast forretningssted, herunder postordresalg og netthandel.Produsent;enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet.Eksportør;enhver som ervervsmessig fra Norge omsetter nye eller brukte EE-produkter til utlandet. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt utenfor fast forretningssted, herunder postordresalg og netthandel.Godkjent behandlingsanlegg;anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 29, jf. § 11 og § 16, eller etter denne forskriftens § 11-6, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter.Returselskap;en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og sertifisert i henhold til § 1-13.Kollektivt finansiert returselskap;returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år.Individuelt finansiert returselskap;returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter.Sertifikat;dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften.Sertifiseringsorgan;virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 til dette kapitlet.
§ 1-4.Plikt til å ta imot EE-avfall
Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.
Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt.
Når EE-produkter omsettes og/eller leveres utenfor butikklokale, herunder ved postordresalg og netthandel, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta i mot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter.
§ 1-5.Plikt til å sørge for sortering, oppbevaring og videresending av EE-avfall
Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.
Forhandler skal oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av sertifisert returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal forhandler selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen. Returselskap kan kreve at forhandler transporterer EE-avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det sted der forhandler mottar avfallet.
§ 1-6.Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.
§ 1-7.Plikt til å ta imot EE-avfall
Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.
§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering, oppbevaring og videresending av EE-avfall
Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.
Kommunen skal oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av sertifisert returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal kommunen selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen.
§ 1-9.Plikt til å informere
Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.
§ 1-10.Krav om medlemskap i returselskap
Produsent skal finansiere innsamling, sortering, ombruk, gjenvinning, disponering og annen behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er sertifisert jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et sertifisert returselskap eller at produsenten selv driver et sertifisert returselskap.
Medlemskapet skal dekke de kategorier EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge. Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fastsetter kategorier av EE-produkter i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Plikten til å være medlem i sertifisert returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkt. Dersom komponenter som er EE-produkter inngår i et sammensatt EE-produkt, skal returselskap til sammen sørge for at forpliktelsene knyttet til hele EE-produktet blir dekket.
§ 1-11.Krav ved omsetning av EE-produkter til utlandet
Ved ervervsmessig omsetning til andre EØS-land, skal eksportør rapportere mengder og typer EE-produkter til Produsentregisteret jf. § 1-22, såfremt slik rapportering ikke ivaretas av returselskap etter § 1-19. Vareverdien av EE-produkter skal rapporteres fordelt på mottakerland og kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Dersom EE-produkter ervervsmessig omsettes til private husholdninger i andre EØS-land ved hjelp av postordresalg, netthandel eller tilsvarende, skal eksportør sikre at mottakerlandets krav om finansiering av innsamling, gjenvinning og annen behandling av produktene når de ender som avfall, blir overholdt.
§ 1-12.Plikt til å informere
Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt.
§ 1-13.Krav om registrering og sertifisering av returselskap
Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.
Returselskap skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering, løpende kontroll og årlig gjennomgang. Sertifiseringsorganet skal sende melding til Produsentregisteret jf. § 1-22 straks sertifikat er gitt eller trukket tilbake.
Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fastsetter i vedlegg 2 til dette kapitlet krav til sertifiseringsorgan, regler og kriterier for sertifisering, samt regler for tilbaketrekking av sertifikat.
§ 1-14.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall
Kollektivt finansierte returselskaper skal;sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner, og i nødvendig utstrekning ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere hentingen,ta imot EE-avfall vederlagsfritt fra virksomheter som driver innsamling av avfall forutsatt at EE-avfallet sorteres, oppbevares og videresendes på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering i tråd med reglene i § 1-18,hente og motta EE-avfall i tilsvarende geografiske områder av landet hvor medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert, uavhengig av de kasserte produktenes merke eller fabrikat,sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet i samsvar med pliktene i § 1-18,til enhver tid ha finansielle reserver som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.
Returselskapet skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. Produsentregisteret beregner varetilførselen jf. § 1-22 d). Hente- og mottaksplikten gjelder for hver produktgruppe, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.
Returselskap kan kreve at forhandlere transporterer EE-avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det punkt der avfallet ble mottatt.
§ 1-15.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall
Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir kassert eller eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.
Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering.
Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer kasserte EE-produkter av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.
§ 1-16.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti
Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet kasseres. Materialverdi kan ikke medregnes.
Returselskapet skal beregne nødvendig garantibeløp for hvert medlem, og betale inn garantibeløp til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Inn- og utbetalinger administreres av Produsentregisteret jf. § 1-22 h).
Produsentregisteret tilbakebetaler finansiell garanti til returselskapet på det tidspunkt EE-produktet er identifisert som kassert, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.
Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal Produsentregisteret utbetale garantibeløpet til alle sertifiserte kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.
§ 1-17.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper
Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent.
Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.
§ 1-18.Plikt til å sørge for sortering, transport, ombruk, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall
Returselskap skal sørge for at;EE-avfall transporteres, behandles og disponeres av aktører som har de nødvendige tillatelser og for øvrig i tråd med gjeldende regelverk,materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall sorteres ut og håndteres i godkjent behandlingsanlegg,øvrige materialer og komponenter i avfallet ombrukes og gjenvinnes der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. Dette skal skje med utgangspunkt i de beste tilgjengelige teknikker for behandling og gjenvinning, og slik at ombruk av komplette EE-produkter prioriteres,behandlingen av EE-avfallet minst omfatter uttak av alle væsker og for øvrig selektiv behandling og lagring i samsvar med vedlegg 2 til dette kapitlet,gjenvinningsmål i vedlegg 2 til dette kapitlet oppfylles, og at det holdes regnskap over mengder og typer EE-avfall inn og ut av behandlingsanlegg, samt fordeling på videre disponering, og at disse dataene blir innhentet til returselskapet,alle deres oppdragstakere oppfyller kravene i denne bestemmelsen, og at dette vil kunne stadfestes av et sertifiseringsorgan.
§ 1-19.Plikt til å rapportere
Returselskapet skal straks melde til Produsentregisteret jf. § 1-22 om hvilke produsenter som melder seg inn eller ut, samt hvilke av kategoriene EE-produkter i vedlegg 1 til dette kapitlet, inn- eller utmeldingen omfatter.
Returselskap skal rapportere minst årlig til Produsentregisteret jf. § 1-22. Rapporten skal minst omfatte:samlede mengder EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer disponering, fordelt på innsamlingsfylke, behandlingsmåte og kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet,hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis.
§ 1-20.Plikt til å informere
Returselskap skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt.
§ 1-21.Plikt til å dekke kostnader ved drift av Produsentregisteret
Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av Produsentregisteret jf. § 1-22, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke Produsentregisterets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Statens Forurensingstilsyn i henhold til faktura utsendt fra Produsentregisteret. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av Produsentregisterets kostnader.
§ 1-22.Produsentregister
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger etablerer og eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Produsentregisteret skal;motta og sammenstille data fra returselskap om hvilke produsenter som er medlem, om produsentenes import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, samt utarbeide oversikt over mottakerland ved eksport,motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer disponering, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge,beregne den samlede varetilførselen i Norge, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Med varetilførsel menes ervervsmessig omsetning og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes som importert og produsert vektmengde, fratrukket eksportert vektmengde EE-produkter. Ved beregning av varetilførselen skal det gjøres fratrekk for den del som dekkes av individuelt finansierte returselskaper,veilede om den enkelte produsents forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er sertifisert for å dekke aktuelle EE-produkter,informere produsent dersom sertifisering av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake,innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet fra Toll og avgiftsdirektoratet, Skattedirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser,administrere inn- og utbetaling av finansiell garanti for individuelt finansierte returselskaper jf. § 1-16,bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.
Statens forurensningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen bokstav a) til j).
§ 1-23.Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall
Forhandlere, kommuner og returselskap som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 for mottak, oppbevaring og transport av EE-avfall som er farlig avfall eller som inneholder materialer og komponenter som er farlig avfall.
§ 1-24.Merking og utfasing av komponenter
Bestemmelser om merking og utfasing av komponenter er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften) § 3-17 til § 3-19.
§ 1-25.Tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene for forhandlere og kommuner i dette kapitlets del II og III overholdes. Statens forurensningstilsyn fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges.
Fastsettes av Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, i medhold av § 1-10 andre ledd.
Fastsettes av Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, i medhold av § 1-13 tredje ledd.
Kapittel 4 vedlegg 1 pkt. 6 skal lyde:
Batterier
Blylodd for vibrasjonsdemping
Loddetinn i elektroniske kretskort og i andre elektriske bruksområder 1
Kobber i bremsebelegg som inneholder mer enn 0,4 vektprosent bly
Elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale unntatt glass i lyspærer og tennplugger som er glassert 2
Absorpsjonskjøleapparat i motorisert husvogn (campingbil)
Utladningslamper og instrumentbelysning
Batterier for elektriske kjøretøy
Optiske komponenter i glassmatrikser brukt til førerassistansesystemer
Merknader:maksimum konsentrasjonsverdi opptil 0,1 vektprosent og pr. ensartet materiale for bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,01 vektprosent pr. ensartet materiale for kadmium skal godtas.Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens § 3-15. Unntaket gjelder ikke for balansevekter i bly, karbonbørster (kullbørster) for elektriske motorer og bremsebelegg, da disse komponenter er dekket av egne oppføringer.
Kapittel 4 vedlegg 1 pkt. 2 skal lyde:
Områder for miljøsanering og forberedelse til videre behandling skal være utstyrt med fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller, passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen, passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT, passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy: drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet, utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.
fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller,
passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen,
passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT,
passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy: drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet,
utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.
Kapittel 4 vedlegg 1 pkt. 3 fjerde strekpunkt skal lyde:
tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter,
tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter,
Kapittel 1 vedlegg 2 del C pkt. 5.01 skal lyde:
5.01Beregne kollektiv forpliktelse, K (i kroner), for hvert enkelt produkt returselskapets medlemmer produserer i Norge eller importerer etter følgende formelderg = nødvendig garantibeløp i kroner, jf. kriterium 4.04.n = antall hele år produsenten har vært medlem i dette returselskapet. Medlemskapet må i denne perioden ha dekket all import og innenlands produksjon av tilsvarende EE-produkter.l = den beregnet mest sannsynlige levetid i hele år for produktet (jf. kriterium 4.03).Dersom K < 0,1g settes K lik 0,1g.Beregnet kollektiv forpliktelse gjelder for et år av gangen, løpende fra den dato importerte produkter er tolldeklarert, eller den dato EE-produkt har forlatt produksjonssted i Norge.§ 1-171
I kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 «Den europeiske avfallslisten» gjøres følgende endringer:
Avfallstype *09 01 11 skal lyde:
kameraer for engangsbruk med batterier nevnt i 16 06 01, 16 06 02 eller 16 06 032
Avfallstype *14 06 01 skal lyde:
klorfluorkarboner, HKFK, HFK3
Avfallstype *16 01 04 skal lyde:
kasserte kjøretøyer4
Avfallstype *16 02 09 skal lyde:
transformatorer og kondensatorer som inneholder PCB2
Avfallstype *16 02 10 skal lyde:
annet kassert utstyr som inneholder eller er forurenset av PCB enn det nevnt i 16 02 092
Avfallstype *16 02 11 skal lyde:
kassert utstyr som inneholder klorfluorkarboner, HKFK, HFK3,5
Avfallstype *16 02 12 skal lyde:
kassert utstyr som inneholder fri asbest2
Avfallstype *16 02 13 skal lyde:
annet kassert utstyr som inneholder farlige komponenter enn det nevnt i 16 02 09 – 16 02 122
Avfallstype *16 08 02 skal lyde:
brukte katalysatorer som inneholder farlige overgangsmetaller6eller overgangsmetallforbindelser
Avfallstype 19 03 skal lyde:
stabilisert/herdet avfall7
Avfallstype *19 03 04 skal lyde:
avfall oppført som farlig, delvis stabilisert8
Avfallstype 19 07 skal lyde:
sigevann fra fyllplasser9
Avfallstype *20 01 21 skal lyde:
lysstoffrør2og annet kvikksølvholdig avfall
Avfallstype *20 01 23 skal lyde:
kassert utstyr som inneholder klorfluorkarboner10
Avfallstype *20 01 35 skal lyde:
annet kassert elektrisk og elektronisk utstyr enn det nevnt i 20 01 21 og 21 01 23 som inneholder farlige komponenter2
Fotnote 1 skal lyde:
Eksplosivt og smittefarlig avfall er omfattet av EØS-avtalens liste over farlig avfall, men ikke av forskrift om farlig avfall, og er således fjernet fra avfallslisten. Eksplosivt avfall er regulert av Justis- og politidepartementet, mens smittefarlig avfall er regulert gjennom forskrift 11. oktober 2005 nr. 1196 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.
Fotnote 2 skal lyde:
For denne avfallstypen gjelder også kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter.
Fotnote 3 skal lyde:
Klorfluorkarboner (KFK) og HKFK reguleres også i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).
Fotnote 4 skal lyde:
For denne avfallstypen gjelder også kapittel 4 om kasserte kjøretøy. I henhold til kapittel 4 trenger ikke godkjente biloppsamlingsplasser særskilt tillatelse etter kapittel 11 om farlig avfall for håndtering av bilvrak. Ved viderelevering av enkeltkomponenter som farlig avfall gjelder kapittel 11 fullt ut.
Fotnote 5 skal lyde:
Kasserte kuldemøbler som inneholder klorfluorkarboner (KFK), HKFK og HFK reguleres også i kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. For annet utstyr som inneholder KFK og HKFK, se fotnote 3.
Fotnote 6 skal lyde:
For denne avfallstypen menes med overgangsmetaller følgende: scandium, vanadium, mangan, kobolt, kobber, yttrium, niob, hafnium, wolfram, titan, krom, jern, nikkel, sink, zirkonium, molybden og tantal. Disse metallene eller deres forbindelser er farlige dersom de er klassifisert som farlige stoffer. Klassifikasjonen av farlige stoffer skal avgjøre hvilke av disse overgangsmetallene og hvilke overgangsmetallforbindelser som er farlige.
Fotnote 7 skal lyde:
Ved stabiliseringsprosessen endres farlighetsgraden til avfallets bestanddeler, slik at farlig avfall omdannes til ufarlig avfall. Gjennom herdingsprosessen endres bare avfallets fysiske tilstand (f.eks. fra flytende til fast) ved hjelp av tilsetningsstoffer, uten at avfallets kjemiske egenskaper endres.
Fotnote 8 skal lyde:
En type avfall anses som delvis stabilisert dersom farlige bestanddeler som etter stabiliseringsprosessen ikke er blitt fullstendig omdannet til ikke-farlige, kan bli sluppet ut i miljøet på kort, mellomlang og lang sikt.
Fotnote 9 skal lyde:
Gjelder kun sigevann som omfattes av avfallsdefinisjonen, jf. forurensningsloven § 27.
Fotnote 10 skal lyde:
For kasserte kuldemøbler som inneholder klorfluorkarboner (KFK) gjelder også kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter.
Fotnote 11 og 12 oppheves.
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32d (direktiv 1999/31/EF) tilføyes følgende endringsvedtak både i forskriftens hjemmelsfelt og i hjemmelsfeltet til kapittel 9:
vedtak 2003/33/EF.
Nytt kapittel 15 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 51 og § 52a.
§ 15-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og rivingsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall.
§ 15-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder følgende tiltak:oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2bruksareal,rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2bruksareal,riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2bruksareal,oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
Ved vurderingen av om areal- eller vektgrensen i første ledd er overskredet, skal tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg vurderes under ett.
§ 15-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes med:byggavfall: materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet,avfallsprodusent: fellesbetegnelse på tiltakshaver og ansvarlig utførende i henhold til plan- og bygningsloven.
§ 15-4.Opplysninger om planlagt håndtering av byggavfall
Avfallsprodusenten skal sørge for at det utarbeides en oversikt over byggavfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltak som nevnt i § 15-2, og gjøre rede for planlagt håndtering og disponering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper.
Statens forurensningstilsyn kan i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at opplysninger og dokumentasjon som skal sendes kommunen må fremsettes i en nærmere bestemt form.
§ 15-5.Krav om miljøkartlegging av farlig avfall
I forbindelse med rehabilitering og riving skal avfallsprodusenten sørge for kartlegging av bygningsdeler, byggtekniske installasjoner, inventar og lignende som vil utgjøre farlig avfall som nevnt i § 11-4 og at det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøkartlegging og miljøsanering skal utføres av personell med relevant utdanning og praksis. Beskrivelsen skal som et minimum inneholde opplysninger om:hvem kartleggingen er utført av,dato for kartleggingen,resultatet av representative materialprøver og analyser,forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type,plasseringen av farlig avfall i bygget, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil,hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert,hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet,hvor det farlige avfallet er planlagt levert,alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell,byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent.
Ved rehabilitering og riving av bolig- og fritidsbebyggelse som ikke overstiger 400 m2bruksareal, kan miljøsaneringsbeskrivelsen utarbeides ved å bruke de to forenklete skjemaene for miljøsaneringsbeskrivelse i vedlegg 1 til dette kapittel.
§ 15-6.Om kommunens godkjenning av avfallsplan og miljøkartlegging
Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal oversendes kommunen for godkjenning. Kommunen skal påse at planene for håndtering og disponering av byggavfallet er i tråd med krav gitt i eller i medhold av forurensningsloven. Igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven skal ikke gis før avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse er godkjent.
§ 15-7.Opplysninger om faktisk håndtering av byggavfall
Avfallsprodusent skal levere sluttrapport til kommunen. Rapporten skal beskrive hvordan byggavfall som har oppstått i forbindelse med tiltaket har blitt disponert. Skjema for avfallsplan og sluttrapport i vedlegg 1 skal benyttes. Dokumentasjon på leverte mengder avfall til gjenvinning eller lovlig avfallsanlegg skal vedlegges. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med § 15-4, skal dette grunngis og dokumenteres særskilt.
§ 15-8.Krav til sortering av avfall
Avfallsprodusenten skal sørge for at minst 60 vektprosent av avfallet sorteres på byggeplass. Kommunen kan i særlige tilfeller tillate at sorteringen skjer sentralt på sorteringsanlegg.
§ 15-9.Saksbehandlingsgebyr
Kommunen kan i forskrift bestemme at avfallsprodusenten skal betale gebyrer for kommunens saksbehandling og kontrolltiltak. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
§ 15-10.Forholdet til lokale forskrifter og igangsatte tiltak
I kommuner med lokale forskrifter med krav om avfallsplan gjelder kapitlet for tiltak der avfallsplan ikke er sendt kommunen innen 1. januar 2008.
I øvrige kommuner gjelder kapitlet tiltak som det i henhold til plan- og bygningsloven § 93 sendes søknad om etter 31. desember 2007. For øvrige tiltak gjelder kapitlet ved igangsetting etter 31. desember 2007.
(pdf)
(pdf)
Kapittel 14 vedlegg 1 punkt B skal lyde:
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2008–2010 er kr 1 100,- per tonn eksklusive merverdiavgift.
Nåværende § 14-3 og § 14-4 blir nye § 14-4 og § 14-5.
Nåværende § 14-5 blir ny § 14-6 der første punktum skal lyde:
Godkjente returselskap skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger om mengder kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er innsamlet og behandlet i samsvar med § 14-4.
I kapittel 14 vedlegg 1 punkt A første ledd nr. 1 og 3 skal henvisningen til «§ 14-3» erstattes med «§ 14-4».
§ 13-1, § 13-2 og ny § 13-3 skal lyde:
§ 13-1.Samtykke til eksport og import av avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006) om eksport av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ingen må sende avfall til Svalbard, jf. lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 71, annet ledd.
For eksport av avfall nevnt i vedlegg III til forordningen til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, revidert C(2001)107/final om kontroll av grensekryssende transport av avfall beregnet på gjenvinning, gjelder bestemmelsene i vedlegg 2 og 3.
§ 13-2.Vedtaks- og tilsynsmyndighet
Statens forurensningstilsyn er ansvarlig myndighet og kontaktorgan i Norge, jf. forordningen artikkel 53 og 54.
Statens forurensningstilsyn treffer avgjørelser i henhold til forordningen. Slike avgjørelser er enkeltvedtak og skal være skriftlige.
Statens forurensningstilsyn fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
§ 13-3.Gebyr
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Statens forurensningstilsyns arbeid med samtykke til avfallstransporter i medhold av dette kapitlet.
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns saksbehandling:Samtykke til import av avfallkr3 800Samtykke til eksport av avfallkr8 200
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.
Når særlige grunner foreligger, kan Statens forurensningstilsyn redusere eller frafalle gebyr.
Statens forurensningstilsyn kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Forordning (EØF) nr. 259/93 inntatt under kapittel 13 oppheves og erstattes av forordning (EF) nr. 1013/2006. Se her for å lese forordningen i pdf: (pdf)Engelsk versjon.
I henhold til forskrift 25. juni 2008 nr. 766 om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) punkt II, bestemmer Miljøverndepartementet med dette at forskriften § 13-3 trer i kraft straks.
I henhold til forskrift 25. juni 2008 nr. 766 om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) punkt II, bestemmer Miljøverndepartementet med dette at forskriften § 13-3 trer i kraft straks.
Kapittel 9 vedlegg II punkt 1.2 første ledd bokstav d skal lyde:
Avfallet er ordinært avfall og skal deponeres på deponi for ordinært avfall. Dette gjelder ikke ordinært avfall som skal deponeres sammen med stabilt ikke-reaktivt farlig avfall, eller dersom det er mistanke om at avfallet kan inneholde farlig avfall. Avfallsprodusent må likevel sørge for testing som dokumenterer at avfallet ikke omfattes av forbudet i § 9-4 første ledd bokstav a.
I kapittel 13 erstattes pdf-filen som inneholder forordning (EF) nr. 1013/2006 om grensekryssende transport av avfall, med en ny pdf-fil som inneholder den konsoliderte forordningen med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, og forordning (EF) nr. 308/2009.
For å lese forordning (EF) nr. 1013/2006 i konsolidert versjon se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Kapittel 15 oppheves.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 Vedlegg 1B Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter, gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 Vedlegg 1B Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter, gjøres følgende endring:
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2011–2013 er kr 1 250,- per tonn eksklusive merverdiavgift.
Endringen trer i kraft straks.
Følgende henvisning til direktivet må gjøres i ingressen til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften):
Følgende henvisning til direktivet må gjøres i ingressen til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften):
Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ar (direktiv 2001/81/EF).
Endringen trer i kraft straks.
Kapittel 17 blir nytt kapittel 18 og skal lyde:
§ 18-1.Forholdet mellom generelle og særskilte bestemmelser
Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.
§ 18-2.Opplysningsplikt
Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelser i denne forskriften. Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Fylkesmannen og kommunen kan gi pålegg om å gi opplysninger innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.
§ 18-3.Tilsyn
Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelser i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine myndighetsområder.
§ 18-4.Unntak
Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine myndighetsområder.
§ 18-5.Klage
Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen.
Vedtak truffet av Fylkesmannen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet.
Vedtak truffet av Klima- og forurensningsdirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.
Vedtak truffet av Statens strålevern i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.
Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
§ 18-6.Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Fylkesmannen og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innefor sine myndighetsområder etter forskriften.
§ 18-7.Straff
Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften med hjemmel i forurensningsloven § 30 til § 33, kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser. Ved øvrige overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 til anvendelse, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser.
§ 18-8.Fordeling av myndighet
I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Miljøverndepartementet eller Klima- og forurensningsdirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Statens strålevern er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
§ 18-9.Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, med mindre annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves:forskrift 17. juli 1990 nr. 616 om miljøskadelige batterier,forskrift 10. desember 1993 nr. 1182 om retursystemer for emballasje til drikkevarer,forskrift 25. mars 1994 nr. 246 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk,forskrift 30. desember 1994 nr. 1231 om grensekryssende transport av avfall,forskrift 24. mai 1995 nr. 508 om forbrenning av kommunalt avfall,forskrift 20. mai 1995 nr. 498 om forbrenning av spillolje,forskrift 10. desember 1996 nr. 1310 om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel,forskrift 20. juni 1997 nr. 627 om forbrenning av farleg avfall,forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter,forskrift 3. januar 2000 nr. 1 om refusjon av avgift på trikloreten (TRI),forskrift 13. desember 2000 nr. 1236 om deklarering av farlig avfall,forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall,forskrift 26. juni 2002 nr. 750 om kasserte kjøretøy,forskrift 20. desember 2002 nr. 1816 om forbrenning av avfall,forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
Nytt kapittel 17 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 12, § 40, § 41 og § 86. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fe (direktiv 2006/21/EF), nr. 32fea (beslutning 2009/335/EF), nr. 32feb (beslutning 2009/337/EF), nr. 32fed (beslutning 2009/359/EF) og nr. 32fee (beslutning 2009/360/EF).
§ 17-1.Formål
Formål med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at mineralavfall håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.
§ 17-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for håndtering av mineralavfall. Bestemmelsene gjelder likevel ikke for:håndtering av avfall fra virksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singelhåndtering av annet avfall enn mineralavfall som oppstår ved undersøkelse, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbruddhåndtering av avfall fra offshoreundersøkelse, -utvinning og -behandling av mineralressurserinnsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er tillatt i henhold til forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av forurensningslovendeponering av ikke-farlig avfall fra undersøkelse av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt samt deponering av ikke-forurenset jord og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv.
§ 17-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes medmineralavfall:avfall fra landbasert mineralindustri som direkte stammer fra undersøkelse, utvinning (herunder prøvedrift), behandling og lagring av mineralressurser og fra drift av steinbruddbehandling av mineralressurser:mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser for å utvinne mineralet, herunder ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonenfarlig avfall:avfall som i henhold til § 11-4 skal klassifiseres som farliginert avfall:avfall som:ikke vil gjennomgå noen betydelig nedbrytning eller oppløsning eller annen betydelig endring som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helseikke vil selvantenne eller brenneenten har et maksimalt innhold av svovel på sulfidform på 0,1 prosent eller har et maksimalt innhold av svovel på sulfidform på 1 prosent og et forhold mellom nøytraliseringspotensial og syredannelsespotensial bestemt ved hjelp av en statisk test pr. EN 15875, større enn 3har et innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, herunder naturlig forekommende grunnstoffer og innsatskjemikalier, som er tilstrekkelig lavt til å utgjør en ubetydelig helse- eller miljørisiko. Dette kravet gjelder selv om de helse- og miljøfarlige stoffene bare er til stede i fine partikler.Dette kravet vil ikke være oppfylt dersom innholdet av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger normverdiene for forurenset grunn som er angitt i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 eller de naturlige bakgrunnsverdiene der mineralavfallet skal deponeres. De høyeste verdiene skal legges til grunn dersom det er forskjell på normverdiene og de naturlige bakgrunnsverdiene.avgangsmasse:fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (f.eks. knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull steindriftsansvarlig:den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av mineralavfallet, herunder for midlertidig lagring av mineralavfall, i driftsfasen og etter avslutningforurensningsmyndighet:Klima- og forurensningsdirektoratet er forurensningsmyndighet når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter forurensningsloven. I alle andre saker er Fylkesmannen forurensningsmyndighetavfallsanlegg:område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av mineralavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:Området klassifiseres som et risikoanlegg eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventetOmrådet brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventetOmrådet brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inertOmrådet brukes over tre år til lagring av inert avfall eller ikke-forurenset jord.Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres mineralavfall i, for rehabiliterings- eller anleggsformål regnes ikke som avfallsanleggOverflatevann:kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
§ 17-4.Krav om tillatelse
Den som skal drive et avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Tillatelse skal ikke gis med mindre den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.
§ 17-5.Søknad om tillatelse
Søknaden om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger:den driftsansvarliges identiteten vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et risikoanlegg etter kriteriene i vedlegg III til dette kapitletforslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringerforslag til avfallshåndteringsplan, jf. § 17-7om relevant, forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-8konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredningerom relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.
§ 17-6.Tillatelsens innhold
Tillatelse til drift av avfallsanlegg skal minst inneholde:forurensningsmyndighetenes klassifisering av avfallsanlegget i henhold til kriteriene i vedlegg III til dette kapitletkrav til plassering av avfallsanleggetgodkjent avfallshåndteringsplanom påkrevd, krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhetkrav til rapportering.
§ 17-7.Avfallshåndteringsplan
Den driftsansvarlige skal utarbeide en avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av mineralavfall ut i fra prinsippet om bærekraftig utvikling. Formålet med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfall dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre sikker disponering av mineralavfall på kort og lang sikt.
Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapitlet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den.
Avfallshåndteringsplanen skal minst inneholde følgende:en karakterisering av mineralavfallet i samsvar med vedlegg II til dette kapitleten beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av mineralavfalletforslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten og å hindre eller minimere luftforurensningforslag til framgangsmåter for overvåking og kontrollforslag til plan for avslutning, herunder rehabiliteringom relevant, forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning.
§ 17-8.Finansiell sikkerhet
Den driftsansvarlige skal til enhver tid ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet, for eksempel i form av pant for forurensningsmyndigheten i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp, slik at:alle forpliktelser som følger av tillatelsen eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfyllesdet er tilstrekkelige midler til rådighet til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid.
Den driftsansvarlige skal benytte uavhengige og kvalifiserte tredjemenn til å beregne nødvendige kostnader til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet, og etterdrift, herunder overvåkning og behandling av forurensende stoffer. Beregningene skal ta høyde for eventuell uforutsett eller tidlig avslutning.
Kravet om finansiell sikkerhet gjelder ikke for avfallsanlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om finansiell sikkerhet for anlegg for ikke-farlig avfall som ikke er inert. Den driftsansvarlige for avfallsanlegget som er klassifisert som risikoanlegg skal likevel alltid stille finansiell sikkerhet.
§ 17-9.Krav som gjelder ved oppføring eller endring av avfallsanlegg
Ved oppføring av et nytt avfallsanlegg eller endring av et eksisterende avfallsanlegg skal den driftsansvarlige sikre at:avfallsanlegget har en egnet beliggenhetavfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabiltavfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-12erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbartskader på landskapet begrenses i størst mulig graddet foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget.
§ 17-10.Krav som gjelder avslutning og etterdrift av avfallsanlegg
Ved avslutning av et avfallsanlegg, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt med videre i samsvar med forurensningsloven § 20.
Et avfallsanlegg, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har utført en inspeksjon, forsikret seg om at hele landområdet som er berørt av avfallsanlegget, er rehabilitert, og underrettet den driftsansvarlige om sin godkjenning av avslutningen. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar for å overholde relevante vilkår i tillatelsen og pålegg fra forurensningsmyndigheten, herunder pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for avfallsanlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord.
§ 17-11.Krav som gjelder ved tilbakeføring av mineralavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål
Ved tilbakeføring av mineralavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål, skal den driftsansvarlige treffe hensiktsmessige tiltak for å:sikre at mineralavfallet er stabiltforebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-12sikre overvåking av mineralavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.
§ 17-12.Tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning
Den driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å forebygge eller i størst mulig grad redusere eventuelle skadevirkninger på miljøet og menneskers helse som følge av håndtering av mineralavfall. Tiltakene skal blant annet bygge på de beste tilgjengelige teknikker, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 vedlegg II. Den driftsansvarlige skal blant annet:evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanseforebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av mineralavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningentreffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitettreffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass.
Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.
§ 17-13.Krav som gjelder dammer der det forekommer cyanid
I en dam der det forekommer cyanid, skal den driftsansvarlige sikre at konsentrasjonen av syreløselig cyanid i dammen reduseres til et lavest mulig nivå ved hjelp av de beste tilgjengelige teknikker.
Konsentrasjonen av syreløselig cyanid der avgangsmasse slippes ut fra bearbeidingsanlegget til dammen, skal ikke overstige 10 ppm.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den driftsansvarlige å sørge for at det gjøres en risikovurdering som tar hensyn til anleggets særegne forhold, for å klarlegge om det er nødvendig å senke disse konsentrasjonsgrensene ytterligere.
§ 17-14.Registrering
Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og over overvåking og kontroll.
§ 17-15.Krav om plan for forebygging av større ulykker og beredskapsplan
Den driftsansvarlige for avfallsanlegg som forurensningsmyndighetene har klassifisert som et risikoanlegg i henhold til bestemmelsene i vedlegg III til dette kapitlet, unntatt anlegg som faller inn under virkeområdet til forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), skal før driften tar til:utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av mineralavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapitlet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykkeriverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapitlet.
Den driftsansvarlige skal formidle informasjon til den berørte allmennheten om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en større ulykke inntreffer. Informasjonen skal minst tilfredsstille kravene i pkt. 3 i vedlegg I til dette kapitlet. Informasjonen skal vurderes på nytt hvert tredje år og skal om nødvendig ajourføres og formidles på nytt. Informasjonen skal minst formidles hvert femte år.
§ 17-16.Offentlig beredskap
Kommunen eller den Miljøverndepartementet utpeker skal utarbeide en ekstern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapitlet, der det fastslås hvilke tiltak som skal treffes utenfor avfallsanlegg som nevnt i § 17-15 i tilfelle en ulykke som har virkninger som ikke dekkes av den private beredskapen.
Ved utarbeiding eller revurdering av en ekstern beredskapsplan skal allmennheten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
§ 17-17.Fortegnelse over nedlagte avfallsanlegg
Klima- og forurensningsdirektoratet skal sikre at det regelmessig oppdateres en oversikt over nedlagte avfallsanlegg som er benyttet til mineralavfall og som har alvorlige negative miljøvirkninger, eller som på kort eller mellomlang sikt kan utgjøre en alvorlig trussel mot miljøet eller menneskers helse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
§ 17-18.Overgangsbestemmelser
Den driftsansvarlige for eksisterende avfallsanlegg skal sende inn de opplysningene som er nevnt i § 17-5, i den utstrekning de har relevans for den videre driften, senest 1. september 2012. Forurensningsmyndigheten skal, på grunnlag av de innsendte opplysningene, endre tillatelsen slik at den oppfyller kravene i § 17-6. Den driftsansvarlige kan likevel vente med å sende inn forslag til finansiell sikkerhet, som nevnt i § 17-8, til 1. september 2013. Finansiell sikkerhet skal være etablert senest 1. september 2014.
Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet før 1. mai 2008.
Bestemmelsene i § 17-4 til § 17-8, § 17-10, § 17-15 og § 17-16 første ledd, får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet etter 30. april 2008 og som opphørte med å motta avfall før 1. mai 2006.
- Plan for forebygging av større ulykker
Den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem skal stå i forhold til faren for en større ulykke ved avfallsanlegget. Med sikte på å kunne gjennomføre disse skal det tas hensyn til følgende:planen for forebygging av større ulykker skal inneholde den driftsansvarliges generelle mål og handlingsprinsipper med hensyn til kontrollen med faren for større ulykkersikkerhetsstyringssystemet skal omfatte den delen av det generelle styringssystemet som omfatter organisasjonsstruktur, ansvarsområder, prosedyrer og ressurser til å fastlegge og gjennomføre planen for forebygging av større ulykkersikkerhetsstyringssystemet skal omfatte følgende punkter:organisasjon og personale – oppgaver og ansvarsområder for personalet som skal forebygge større ulykker på alle nivåer i organisasjonen; kartlegge opplæringsbehov for slikt personale og gjennomføring av den aktuelle opplæringen; deltakelse fra ansatte og eventuelt underleverandørerkartlegging og vurdering av større farer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for systematisk kartlegging av farer for større ulykker ved normal eller unormal drift samt vurdere sannsynlighet og alvorlighetsgrad,driftskontroll – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder vedlikehold, av anlegg, prosesser og utstyr samt sikkerhet ved midlertidig driftsstansstyring av endringer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for å planlegge endringer av eksisterende avfallsanlegg eller utforming av nye avfallsanleggberedskapsplanlegging – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for kartlegging av forutsigelige nødssituasjoner gjennom systematisk analyse samt utarbeidelse, testing og revisjon av beredskapsplaner for å kunne takle slike nødssituasjoner. Prosedyrene skal omfatte den driftsansvarliges system for rapportering av større ulykker eller nestenulykker, særlig dersom det gjelder sviktende vernetiltak, samt undersøkelse og oppfølging av slike tiltak på grunnlag av oppnådde erfaringerovervåking av virkeevne – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for løpende evaluering av samsvar med målsetningene oppstilt i den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem, og innføring av ordninger for undersøkelse og oppretting ved manglende samsvarkontroll og analyse – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for regelmessig og systematisk evaluering av planen for forebygging av større ulykker og effektiviteten og egnetheten til sikkerhetsstyringssystemet; ledelsens dokumenterte analyse og ajourføring av resultatene av planen og sikkerhetsstyringssystemet.
- Beredskapsplan
Beredskapsplanene skal ha som mål:å begrense og kontrollere større ulykker og andre hendelser, slik at virkningene blir minst mulig, særlig begrense skade på menneskers helse og miljøetå iverksette de nødvendige tiltak for å verne menneskers helse og miljøet mot virkningene av større ulykker og andre hendelserå framlegge de nødvendige opplysninger for allmennheten og de berørte instanser eller myndigheter i området umiddelbartå sørge for rehabilitering og gjenoppretting av miljøet etter en større ulykke.
Opplysninger som skal meddeles allmennhetenden driftsansvarliges navn og avfallsanleggets adresseidentifikasjon av den person som gir opplysningene, ved angivelse av stillingbekreftelse på at avfallsanlegget omfattes av denne forskriften og, om relevant, fremlagte opplysninger vedrørende iverksetting av nødvendige tiltak ved utforming, bygging, drift, vedlikehold, avslutning og etterdrift av avfallsanlegget. Opplysningene skal sikre at faren for større ulykker identifiseres slik at det er mulig å forebygge alvorlige ulykker og begrense skadevirkninger på menneskers helse og/eller miljøet, herunder virkninger over landegrenseneen klar og enkel redegjørelse for de aktiviteter som finner sted ved anleggetalminnelige betegnelser eller generell fareklassifisering for stoffene og preparatene som finnes på avfallsanlegget, samt avfall som kan forårsake en større ulykke, med angivelse av de viktigste farlige egenskaperalminnelige opplysninger om fareklassifisering for større ulykker, herunder deres potensielle påvirkninger for mennesker og miljø i nabolagettilstrekkelig opplysninger om hvordan befolkningen i nabolaget vil bli varslet og holdt underrettet i tilfelle av en større ulykketilstrekkelig opplysninger om hvilke tiltak den berørte befolkning bør treffe i tilfelle av en større ulykke, og om hvordan den bør forholde segbekreftelse av at den driftsansvarlige har plikt til å treffe egnede tiltak, herunder stå i kontakt med redningstjenester, med sikte på å bekjempe ulykker og redusere virkningene av dem mest muligen henvisning til den eksterne beredskapsplanen som er utarbeidet. Den berørte befolkning bør i denne forbindelse oppfordres til å etterkomme alle instrukser og henstillinger fra redningstjenestene i tilfelle av en ulykkenærmere angivelse av hvor ytterligere opplysninger kan innhentes, med forbehold for krav om taushetsplikt fastsatt i nasjonal lovgivning.
Nødvendige opplysninger
Karakteriseringen av mineralavfallet skal omfatte følgende:bakgrunnsopplysninger, herunder en beskrivelse av den planlagte driften som inkluderer:opplysninger om undersøkelse, utvinning og foredlingopplysninger om hvilken utvinningsmetode som benyttes/planlegges å benyttesbeskrivelse av sluttproduktetgeologiske bakgrunnsopplysninger om forekomsten som er relevant for å identifisere de avfallstypene som vil oppstå under utvinning og prospektering, herunder opplysninger om:omliggende bergarter, deres kjemi og mineralogi, herunder hydrotermale endringer av både mineralforekomster og forekomster uten vesentlig mineralinnholdforekomstens karaktermineraliseringstypologi, kjemisk sammensetning og mineralogi, herunder fysiske egenskaper som tetthet, porøsitet, partikkelstørrelsefordeling, vanninnhold, inkludert utvunnede mineraler, mineraler i hovedformasjonen og hydrotermale nydannede mineralerforekomstens størrelse og geometrikjemisk/mineralogisk forvitring og overflatenær omdannelseen beskrivelse av mineralavfallet som forventes å oppstå ved henholdsvis undersøkelse, utvinning og behandling av mineralressursene og den planlagte håndteringen av avfallet. Beskrivelsen skal omhandle:mineralavfallets opprinnelse på utvinningsstedet, og den valgte metode som forårsaker avfalletforventet mengde mineralavfallde kjemiske stoffene som skal brukes ved behandling av mineralressursene,avfallstransportsystemet som skal benytteshva slags avfallsanlegg som er planlagt, endelig eksponering av mineralavfallet og deponeringsmetoderelevant oppføring i den europeiske avfallslisten med angivelse av farlige egenskaper, jf. vedlegg 1 og 3 til kapittel 11parametre for vurdering av mineralavfallets iboende geotekniske egenskaper som, når det tas hensyn til typen avfallsanlegg, fremstår som egnede. Følgende parametre skal vurderes: kornstørrelse, plastisitet, tetthet, vanninnhold, komprimeringsgrad, hardhet, friksjonsvinkel, permeabilitet, porevolum, komprimeringsegenskaper og konsolideringen beskrivelse av de kjemiske og mineralogiske egenskapene ved mineralavfallet, inkludert eventuelle rester av tilsetningsstoffer, og en beskrivelse av forventet utlekkingskjemi, som funksjon av tiden, for hver mineralavfallstype som tar hensyn til planlagt håndtering. Beskrivelsen av utlekkingskjemien skal omfatte:en evaluering av utlekkingen av metaller, oxyanioner og salter over tid ved hjelp av en test som beskriver utlekkingens pH-avhengighet, og/eller en kolonnetest og/eller en utlekkingstest som tar hensyn til tidsaspektet eller andre passende testmetoder. Testkravet gjelder ikke for inert avfallfor mineralavfall som inneholder mer enn 0,1 prosent svovel på sulfidform: informasjon om fare for dannelse av surt drensvann og lekkasje av metaller over tid ved hjelp av statiske eller kinetiske tester.
- Prøvetakingsprogram
Dersom det ikke foreligger nødvendige opplysninger for å kunne karakterisere avfallet, skal det settes opp et prøvetakingsprogram i overensstemmelse med EN 14899. Prøvetakingsprogrammet skal være basert på de opplysninger som er identifisert som nødvendige, herunder:formålet med datainnsamlingentestprogram og krav til prøvetakingprøvetakingssituasjoner, slik som prøvetaking av borekjerner, brytningsfront, transportbånd, velter, dammer eller andre relevante stederprosedyrer og anbefalinger vedrørende antall, størrelse, masse, beskrivelse og håndtering av prøver.
Resultatene vurderes, og om nødvendig innsamles ytterligere opplysninger ved bruk av samme metode.
Et avfallsanlegg skal klassifiseres som et risikoanlegg dersom en risikovurdering, som omhandlet i punkt 1.2 viser at svikt som følge av tap av strukturell integritet, f.eks. at en velte eller dam raser sammen, eller feildrift kan forårsake en større ulykke.
Med en større ulykke menes en hendelse hvis antatte konsekvenser, på kort og lang sikt, er:ikke neglisjerbar fare for tap av menneskelivalvorlig fare for menneskers helse, herunder at mennesker påføres skader som medfører handikap eller langvarig helseproblemeralvorlig fare for miljøet
Hvorvidt svikt som følge av tap av strukturell integritet eller feildrift ved et avfallsanlegg kan forårsake en større ulykke avgjøres på grunnlag av en risikovurdering som tar hensyn til faktorer som anleggets aktuelle eller framtidige størrelse, beliggenhet og miljøvirkninger.
En evaluering av konsekvensene ved eventuelt tap av strukturell integritet skal omfatte de umiddelbare virkninger som følge av transport av materialer bort fra anlegget som følge av svikt, og de påfølgende konsekvenser på kort og lang sikt.
Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv eller alvorlig fare for menneskers helse dersom de mennesker som kan bli berørt, med unntak av de som er ansatt ved anlegget, ikke forventes å oppholde seg permanent eller i lengre perioder i det området som kan bli berørt.
Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre alvorlig fare for miljøet dersom eventuell forurensning avtar kraftig innen kort tid, svikten ikke fører til permanente eller langvarige miljøskader eller det berørte miljøet kan gjenopprettes gjennom en mindre opprydnings- og gjenopprettingsinnsats.
Svikt som følge av tap av strukturell integritet i en avgangsdam, skal alltid anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv dersom svikt vil føre til at vann eller slam står minst 0,7 meter over terreng eller beveger seg med en hastighet over 0,5 meter/sekund.
Dersom de nevnte vilkårene ikke er oppfylt, må en helhetsvurdering foretas for å kunne anslå faren for tap av menneskeliv og faren for menneskers helse. Vurderingen skal som minimum omfatte følgende faktorer:avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjonmengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanleggettopografi av avfallsanleggsområdet, herunder faktorer som kan gi en dempende virkningden tid det tar for en potensiell flodbølge å nå til områder der det befinner seg menneskerflodbølgens utbredelseshastighetdet anslåtte vann- eller slamnivåvann- eller slamnivåets stigningstaktalle andre relevante anleggsspesifikke faktorer som kan påvirke potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse.
Ved utglidning av masser i en gråbergvelte, dvs. masser fra brytningen plassert i et deponi, vil enhver masse i bevegelse anses å være en trussel mot menneskers liv dersom det befinner seg mennesker innenfor rasmassenes rekkevidde.
Vurderingen av faren tap av menneskers liv og faren for menneskers helse, skal som minimum omfatte følgende faktorer:avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjonmengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanleggethellingsvinkelen av avfallsanleggets siderpotensialet for oppbygging av internt grunnvann i avfallsanleggetundergrunnens stabilitettopografienavstanden til vassdrag, anlegg og bygningerutvinningsarbeidetalle andre relevante anleggsspesifikke faktorer, som i vesentlig grad kan bidra til den risiko som strukturen forårsaker.
Et avfallsanlegg skal som utgangspunkt klassifiseres som et risikoanlegg dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å overstige 5 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet.
Dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å utgjøre mellom 5 og 50 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet kan forurensningsmyndigheten på grunnlag av en stedsspesifikk risikovurdering bestemme at anlegget likevel ikke skal karakteriseres som et risikoanlegg. Risikovurderingen skal ta for seg konsekvensene av svikt som følge av strukturell integritet eller feildrift.
Avgangsdammer skal klassifiseres som risikoanlegg dersom vannfasen oppfyller er forventes å oppfylle kravene til farlige kjemikalier i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.
For planlagte avgangsdammer skal følgende metode benyttes;Det skal føres en fortegnelse over stoffer og stoffblandinger som anvendes i prosessene, og som deretter slippes ut sammen med øvrig avgangsslam i avgangsdammenFor hvert stoff og hver stoffblanding skal det for den planlagte driftsperiode utarbeides et overslag over årlige mengder, som anvendes ved håndteringenDet skal avgjøres om det enkelte stoff og den enkelte stoffblanding er å anse som farlige kjemikalier i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. For hvert år av den planlagte driftsperiode skal det beregnes den årlige stigningen i mengde lagret vann (ΔQi) i avgangsdammen under stabile forhold, i samsvar med følgende formel: ΔQi = (ΔMi/D)*P, hvor:ΔQi = årlig stigning i mengde vann lagret i avgangsdammen (m3/år) i løpet av år «i»ΔMi = årlig avgangsmasse som slippes ut i dammen (tonn tørrvekt/år) i løpet av år «i»D = gjennomsnittlig massetetthet av deponert avgang i dammen (tonn tørrvekt/m3)P = gjennomsnittlig porøsitet i avgangsmassene (m3/m3) definert som forholdet mellom porevolum og de totale avgangsmassene.Dersom det ikke finnes eksakte data, anvendes standardverdier på 1,4 tonn tørrvekt/m3for massetetthet og 0,5 m3/m3for porøsiteten.For hvert farlig stoff og hver farlig stoffblanding skal det anslås den maksimale årlige konsentrasjon (C max) i vannfasen i overensstemmelse med følgende formel: C max = maksimum av følgende verdi; Si/ΔQi, hvor Si = årlig mengde av hvert stoff og preparat som identifisert i punkt 5 bokstav c, og som føres ut i avgangsdammen i løpet av år «i».For eksisterende avgangsdammer baseres klassifiseringen av avfallsanlegget på den ovennevnte metode eller på en direkte kjemisk analyse av vann og faste stoffer på avfallsanlegget.
For utlakingsanlegg, hvor metaller utvinnes fra hauger med knust malm og utlakingen skjer ved gjennomstrømming av ekstraksjonsvæske, skal forurensningsmyndigheten etter avsluttet utlaking kreve gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av drensvannet nedstrøms anlegget. En komplett oversikt over benyttede utlakingskjemikalier skal danne basis for undersøkelsene. Dersom drensvannet er å anse som farlige stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier skal avfallsanlegget klassifiseres som et risikoanlegg.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF), nr. 12zh (vedtak 2008/763/EF) og nr. 12zt (vedtak 2009/603).
§ 3-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning.
§ 3-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.
§ 3-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes medbatteri:kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer)løse batterier:ethvert batteri som ikke er innmontert i produkterbatterikategori:de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterierbærbart batteri:forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteriindustribatteri:batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske kjøretøyblybatteri:batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatterimaterialgjenvinning:enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produktbehandling:aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandlingprodusent:enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkterforhandler:enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker.
§ 3-4.Plikt til å ta imot kasserte batterier
Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.
§ 3-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring
Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.
§ 3-6.Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.
§ 3-7.Plikt til medlemskap i returselskap
Importører og produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge.
Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3-8.
§ 3-8.Krav om godkjenning av returselskap for batterier
Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3-9 til § 3-14.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3-9 til § 3-14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.
§ 3-9.Plikt til likebehandling og finansiering
Alle produsenter av batterier skal ha adgang til å delta i returselskapet på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i returselskapet avhengig av kostnadene ved administrere ordningen, å samle inn, behandle og gjenvinne ulike batterier.
§ 3-10.Plikt til etablering av innsamlingssystem og henting
Hvert returselskap skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig innsamlingssystem i de geografiske områder av landet hvor medlemmenes produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Systemet kan begrenses til de kategorier batterier medlemmene omsetter.
Returselskap skal sørge for vederlagsfri henting av kasserte batterier fra forhandlere.
§ 3-11.Innsamlingsplikt
Returselskap skal årlig samle inn minst 95 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av blybatterier og industribatterier.
For bærbare batterier skal returselskap samle inn 30 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved vedtak endre prosentsatsene i denne bestemmelsen for å sikre en hensiktsmessig innsamling av kasserte batterier.
Innsamlingsgraden skal beregnes ved å dele vekten av alle batterier innenfor samme kategori, samlet inn av returselskapet i gjeldende kalenderår, med vekten av medlemmenes totale tilførsel innen samme kategori i forrige kalenderår. Varetilførsel skal beregnes på bakgrunn av innenlands produksjon og import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det regnes fratrekk i varetilførsel for batterier som er eksportert før de er solgt til sluttbruker.
§ 3-12.Plikt til behandling og gjenvinning
Returselskap skal sørge for at alle batterier som er innsamlet blir behandlet og gjenvunnet i tråd med kravene i § 3-17.
§ 3-13.Plikt til å rapportere
Returselskapene skal rapportere minst årlig til Klima- og forurensningsdirektoratet. Rapporten skal omfattedata om hvilke produsenter som er medlem, om deres mengder av import, eksport og innenlands produksjon av batterier samt oversikt over mottakerland ved eksportdata om oppnådd innsamlingsgrad og mengde kasserte batterier som er innsamlet og sendt til gjenvinninghvilke behandlingsanlegg som er benyttet, deres lokalisering, hvilke mengder som er behandlet av hvem, samt hvilken gjenvinningsgrad som er oppnådd.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.
§ 3-14.Plikt til å informere
Returselskap skal informere publikum ombatterienes potensielle helse- og miljøeffekterhensikten med kildesortering av batterierat batteriene inngår i et system for retur og gjenvinning og at kasserte batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandlerhvordan returselskapet bidrar til gjenvinning av kasserte batterierhva merkingen i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 betyr.
§ 3-15.Krav til utmontering, behandling og rapportering
Returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy plikter å sørge for utmontering av batterier, jf. denne forskrifts kapittel 1, vedlegg 2 del c, punkt 6.23 d) og kapittel 4, vedlegg 1 nr. 3.
§ 3-12 og § 3-13 gjelder også for returselskap for EE-avfall eller kasserte kjøretøy godkjent etter denne forskrifts kapittel 1 og 4.
§ 3-16.Krav om tillatelse
Den som skal håndtere batterier som er farlig avfall må ha tillatelse, jf. denne forskrifts § 11-6 og § 11-7.
Den som skal drive en opplagsplass eller et anlegg for behandling av kasserte batterier som ikke er farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, dersom anlegget kan medføre forurensning eller virke skjemmende.
§ 3-17.Krav til behandlingsanlegg
Behandling og lagring, herunder midlertidig lagring på behandlingsanlegg skal foregå på steder med ugjennomtrengelige overflater og egnet værbestandig tildekning eller i egnede beholdere.
Forbehandling på gjenvinningsanlegget skal minst omfatte uttak av alle væsker og syrer der det er relevant.
Gjenvinningsgraden skal væreminst 65 prosent materialgjenvinning av blybatterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av blyinnholdet til det teknisk høyeste mulige nivå, uten for store kostnaderminst 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av kadmiuminnholdet til det teknisk høyest mulige nivå, uten for store kostnaderminst 50 prosent materialgjenvinning av andre batteriers gjennomsnittsvekt.
§ 3-18.Plikt til å rapportere
Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Klima- og forurensningsdirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten.
Denne rapporteringsplikten gjelder ikke dersom anlegget er tilknyttet et godkjent returselskap som rapporter anleggets fullstendige behandlings- og gjenvinningsaktivitet etter § 3-13.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.
§ 3-19.Tilsyns og vedtaksmyndighet
Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at pliktene for forhandlere i § 3-4 til § 3-6 overholdes og gir tillatelse og fører tilsyn med de anlegg som jf. § 3-16 andre ledd må ha en tillatelse.
Klima- og forurensningsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til øvrige bestemmelser i dette kapitlet.
Første ledd bokstav f skal nå lyde:
forhandlere som mottar mindre mengder batterier samt aktører som har avtale med returselskap og henter bærbare batterier fra forhandlere. Kravet gjelder heller ikke for mindre sorteringsanlegg og mindre oppsamlingsplasser som har avtale med returselskap i henhold til kapittel 3.
Kapittel 13 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31 og § 32. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006, endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011 og forordning (EU) nr. 135/2012).
§ 13-1.Samtykke til eksport og import av avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006) om eksport av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ingen må sende avfall til Svalbard, jf. lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 71, annet ledd.
For eksport av avfall nevnt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1418/2007, endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 740/2008, kommisjonsforordning (EF) nr. 967/2009, kommisjonsforordning (EU) nr. 837/2010, kommisjonsforordning (EU) nr. 661/2011 og kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012, til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, revidert C(2001)107/final om kontroll av grensekryssende transport av avfall beregnet på gjenvinning, gjelder bestemmelsene i vedlegg 1.
§ 13-2.Vedtaks- og tilsynsmyndighet
Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet og kontaktorgan i Norge, jf. forordningen artikkel 53 og 54.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer avgjørelser i henhold til forordningen. Slike avgjørelser er enkeltvedtak og skal være skriftlige.
Klima- og forurensningsdirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
§ 13-3.Gebyr
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Klima- og forurensningsdirektoratets arbeid med avfallstransporter i medhold av dette kapitlet.
Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale følgende gebyr til statskassen for Klima- og forurensningsdirektoratets saksbehandling:Samtykke til import av avfallkr3 800Samtykke til eksport av avfallkr8 200
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.
Når særlige grunner foreligger, kan Klima- og forurensningsdirektoratet redusere eller frafalle gebyr.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 1013/2006 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Dette vedlegget gjelder eksport av avfall oppført i forordning (EF) nr. 1418/2007, endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 740/2008, kommisjonsforordning (EF) nr. 967/2009, kommisjonsforordning (EU) nr. 837/2010, kommisjonsforordning (EU) nr. 661/2011 og kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012, om eksport av visse typer avfall som er oppført i bilag III eller IIIA til Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1013/2006, til land som ikke er omfattet av OECD-vedtak C(9239)/final, revidert C(2001)107/final om kontroll med grensekryssende transport av avfall beregnet på gjenvinning.
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 1418/2007 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 740/2008 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 967/2009 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese kommisjonsforordning (EU) nr. 837/2010 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese kommisjonsforordning (EU) nr. 661/2011 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
I kapittel 9 vedlegg I skal nytt punkt 8 lyde:
8.Midlertidig lagring av metallisk kvikksølv
Følgende krav skal gjelde for midlertidig lagring i mer enn ett år av metallisk kvikksølv:Metallisk kvikksølv skal lagres adskilt fra annet avfall og under tak.Beholderne skal lagres i oppsamlingsbassenger som rommer hele den lagrede mengden kvikksølv. Bassengene skal ha egnet belegg som hindrer at det dannes sprekker eller hull, og gjør dem ugjennomtrengelige for metallisk kvikksølv.Lagringsstedet skal være utstyrt med konstruerte eller naturlige barrierer som er tilstrekkelige til å beskytte miljøet mot utslipp, og ha et volum tilsvarende den samlede mengden av lagret kvikksølv.Lagringsstedets underlag skal være dekket med kvikksølvbestandig materiale. Det skal være helling mot en oppsamlingsbrønn.Lagringsstedet skal være utstyrt med et brannvernsystem.Lagringen skal organiseres slik at alle beholderne er lett tilgjengelige.
I kapittel 9 vedlegg II skal nytt punkt 2.7 lyde:
For metallisk kvikksølv gjelder ikke kriteriene for avfall som kan mottas ved deponier for farlig avfall fastsatt i vedlegg II, punkt 2.4.
Metallisk kvikksølv skal være i samsvar med følgende spesifikasjoner:Kvikksølvinnholdet skal være over 99,9 vektprosent.Kvikksølvet skal ikke inneholde urenheter som kan korrodere karbon eller rustfritt stål (f.eks. salpetersyreløsning eller kloridsaltløsning).
Beholdere som benyttes til lagring av metallisk kvikksølv skal være korrosjons- og støtbestandige. Sveiser skal derfor unngås. Beholderne skal oppfylle følgende spesifikasjoner:Beholderne skal være laget av karbonstål (minst ASTM A36) eller rustfritt stål (AISI 304, 316L).Beholderne skal være gass- og væsketette.Yttersiden skal være motstandsdyktig under gjeldende lagringsforhold.Konstruksjonstypen skal klare fallprøven og prøven av lekkasjetetthet som er beskrevet i kapittel 6.1.5.3 og 6.1.5.4 i FNs anbefalinger for transport av farlig gods: forsøkshåndbøker og kriterier.
Beholderens maksimale påfyllingsgrad skal være 80 volumprosent, for å sikre at det er tilstrekkelig frirom tilgjengelig, og at verken lekkasje eller permanent deformering av beholderen kan oppstå som følge av at væsken ekspanderer på grunn av høy temperatur.
Bare beholdere med sertifikat utarbeidet i henhold til bokstav D kan mottas.
Mottaksprosedyrene skal være i samsvar med følgende:Bare metallisk kvikksølv som oppfyller minstekravene beskrevet ovenfor kan mottas.Beholderne skal kontrolleres visuelt før lagring. Skadete, lekke eller rustne beholdere skal ikke mottas.Beholderne skal være påført et varig stempel (laget ved stansing) som angir beholderens identifikasjonsnummer, hva den er laget av, tomvekten, produsentens navn og datoen den er laget.Beholderne skal ha en fastmontert plakett som angir sertifikatets identifikasjonsnummer.
Sertifikatet som er nevnt i bokstav C skal angi:navn og adresse til produsenten av avfallet,navn og adresse til den som er ansvarlig for påfyllingen,sted og dato for påfyllingen,mengden kvikksølv,kvikksølvets renhet og om relevant en beskrivelse av urenhetene, herunder analyserapporten,bekreftelse på at beholderne utelukkende er blitt brukt til transport/lagring av kvikksølv,beholdernes identifikasjonsnumre,eventuelle særlige merknader.
Sertifikater skal utstedes av produsenten av avfallet, eller om dette ikke er mulig, av den som er ansvarlig for håndteringen.
I kapittel 9 vedlegg III skal nytt punkt 5 lyde:
5.Krav som gjelder ved midlertidig lagring av metallisk kvikksølv i mer enn ett årA.Krav til overvåking, inspeksjon og beredskap
På lagringsstedet skal det installeres et system for kontinuerlig overvåking av kvikksølvdamp, med en følsomhet på minst 0,02 mg kvikksølv/m3. Følere skal plasseres på bakkenivå og i hodehøyde. Dette skal omfatte et visuelt og akustisk varslingssystem. Systemet skal minimum vedlikeholdes årlig.
Lagringsstedet og beholderne skal kontrolleres visuelt av en autorisert person minst én gang i måneden. Dersom det blir oppdaget lekkasjer, skal den ansvarlige for lageret straks treffe alle nødvendige tiltak for å unngå utslipp av kvikksølv til miljø, og gjenopprette sikker lagring av kvikksølvet. Alle lekkasjer skal anses for å ha betydelig skadevirkning på miljøet, jf. § 9-14 annet ledd.
Beredskapsplaner og tilstrekkelig verneutstyr som er egnet til håndtering av metallisk kvikksølv skal være tilgjengelige på lagringsstedet.B.Føring av registre
Dokumentasjon om uttak og forsending av metallisk kvikksølv etter at det har vært midlertidig lagret og informasjon om destinasjonssted og den planlagte behandlingen, skal oppbevares i minst tre år etter at lagringen er opphørt. Det samme skal alle dokumenter som inneholder de opplysninger det vises til i vedlegg II, punkt 2.7 og i bokstav A i dette punktet, herunder sertifikatet som skal følge beholderen.
Nåværende kapittel 18 blir nytt kapittel 19 og får nummerering § 19-1, § 19-2, osv.
Nytt kapittel 18 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 16, § 31, § 33, § 49 og § 51, jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 22a (forordning (EF) nr. 1102/2008).
§ 18-1.Forordning om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger og krav til sikker lagring av metallisk kvikksølv
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 22a (forordning (EF) nr. 1102/2008) om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger og krav til sikker lagring av metallisk kvikksølv gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet.
Nytt vedheng til kapittel 3 skal lyde:
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
For å lese forordning (EU) nr. 493/2012 i se her: (pdf)
Kapittel 18A skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffa (forordning (EU) nr. 333/2011) og nr. 32ffb (forordning (EU) nr. 1179/2012).
§ 18a-1.Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffa (forordning (EU) nr. 333/2011) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 18a-2.Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffb (forordning (EU) nr. 1179/2012) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 18a-3.Ikke vedtatt
§ 18a-4.Ikke vedtatt
§ 18a-5.Ikke vedtatt
§ 18a-6.Ikke vedtatt
§ 18a-7.Tilsyn
Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
I hjemmelsfeltet for avfallsforskriften og for kapittel 13 skal følgende forordning tilføyes under EØS-henvisningen til EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c:forordning (EU) nr. 255/2013.
Vedhenget til kapittel 13 skal lyde:
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 1013/2006 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1 gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1 gjøres følgende endring:
Bokstav B skal lyde:
B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2014–2016 er kr 1 300,- per tonn eksklusive merverdiavgift.
Endringen trer i kraft straks
I vedlegg 1 til kapittel 13 skal innledende tekst lyde:
Dette vedlegget gjelder eksport av avfall oppført i forordning (EF) nr. 1418/2007, endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 740/2008, kommisjonsforordning (EF) nr. 967/2009, kommisjonsforordning (EU) nr. 837/2010, kommisjonsforordning (EU) nr. 661/2011, kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 57/2013 om eksport av visse typer avfall som er oppført i bilag III eller IIIA til Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1013/2006, til land som ikke er omfattet av OECD-vedtak C(9239)/final, revidert C(200110)7/final om kontroll med grensekryssende transport av avfall beregnet på gjenvinning.
Etter «kommisjonsforordning (EU) nr. 674/2012» tilføyes følgende i listen over forordninger i vedlegg 1 til kapittel 13:
For å lese kommisjonsforordning (EU) nr. 57/2013 se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Overskrift til punkt 6 i vedlegg 1 til kapittel 4 skal lyde:
- Materialer og komponenter som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-19 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. § 4-7
Merknad til punkt 6 andre tankestrek i vedlegg 1 til kapittel 4 skal lyde:
Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens § 2-19.
I kapittel 18A under «Forordninger» tilføyes følgende:
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 715/2013: (pdf)
Uoffisiell norsk oversettelse.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal § 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som senest endret ved direktiv 2009/31/EF) om eksport av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endring:
Kapitel 15 om fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall skal lyde:
Kapitel 15. Fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall
§ 15-1
.
Formål
Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven § 34 første ledd.
I tillegg har forskriften til formål å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og avfallstjenester som kommunen selger i markedet, herunder avfallstjenester knyttet til håndtering av næringsavfall og husholdningsavfall fra andre kommuner som kommunen selger avfallstjenester til.
§ 15-2
.
Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven § 29 tredje ledd, § 30 og § 31 første ledd.
Dette kapittelet gjelder ikke for kommunens håndtering av avfall ved salg av avfallstjenester i markedet.
§ 15-3
.
Fastsettelse av avfallsgebyr
Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret.
Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til de totale kostnadene kommunene påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader ved og inntekter fra lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret.
§ 15-4
.
Separat regnskap og kostnadsfordeling
Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilte regnskap for resultat og balanse, for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet.
Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig.
§ 15-5
.
Tilbakeføring
Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres.
§ 15-6
.
Kontroll
Kommunerådet, administrasjonssjefen, daglig leder i kommunalt foretak, kontrollutvalget og kommunerevisjonen skal i henhold til gjeldende regler om kontroll av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven § 20 nr. 2, § 23 nr. 2, § 71 nr. 2 og kapittel 12, kontrollere at kravene i dette kapittelet overholdes.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
Overskrift for kapittel 13 skal lyde:
Vedlegg 1 til kapittel 13 oppheves.
Vedheng til kapittel 13 skal lyde:
For å lese forordning (EF) nr. 1013/2006 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese forordning (EF) nr. 1418/2007 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Vedheng til kapittel 13 skal lyde:
For å lese forordning (EF) nr. 1418/2007 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Vedhenget til avfallsforskriften kapittel 13 med pdf-fil som inneholder konsolidert versjon av forordning (EF) nr. 1013/2006, skal oppdateres til den nyeste konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1013/2006:
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 1013/2006 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
Engelsk versjon.
Kapittel 1 vedlegg 2 del C punkt 2.04 skal lyde:
2.04For hver region skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. Hni vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. § 1-1a, unntatt 7 og 8, multiplisert med regionens andel av befolkningen.Landet er delt inn i disse regionene:1. Finnmark, Troms, Nordland,2. Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,3. Oppland, Hedmark,4. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane,5. Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder,6. Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold.For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %.I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng.Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, må de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles. Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet.§ 1-143
Vedlegg 2 del C punkt 7.01, 7.02, 7.03 og 7.04 skal lyde:7.01For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.02For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.03For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.04For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes.§ 1-18a2
Kapittel 7 om refusjon av avgift på trikloreten (TRI) oppheves.
Nåværende § 11-14 blir § 11-15. Nåværende § 11-15 oppheves.
Nåværende § 11-16 blir ny § 11-17.
Vedlegg 3 til kapittel 11 blir vedlegg 2. Nåværende vedlegg 2 til kapittel 11 blir vedlegg 3.
I nåværende vedlegg 3 Del B under nåværende «Forklaringer til vedlegg 3» skal følgende endringer gjøres:
Overskrift og første avsnitt skal lyde:
Forklaringer til vedlegg 2:
Kriteriene i dette vedlegget er basert på kriteriene som er angitt i EUs vedtak 2000/532/EF, tidligere forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (klass/merk-forskriften) og forordning (EF) nr. 1272/2008 (CLP) vedlegg VI (som angir en liste over farlige stoffer – erstatter Stofflisten), jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1.
I femte avsnitt skal «innholde» erstattes med inneholde.
Siste avsnitt skal lyde:
De utvalgte stoffene i del B er kjemikalier som står oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte stoffer. Dette er stoffer som utgjør særlige helse- og miljøproblemer i Norge. Med unntak av de bromerte forbindelsene har de også spesifikke grenseverdier i forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), vedlegg VI, som er vesentlig lavere enn de generelle grenseverdiene oppført i del A .
I nåværende vedlegg 2 som blir vedlegg 3, skal punkt 7.4 første ledd første punktum lyde:
Det kan lagres inntil 50 tonn farlig avfall.
Nytt vedlegg 4 til kapittel 11 skal lyde:
1.Lagring av farlig avfall
Følgende krav gjelder ved lagring av farlig avfall:Farlig avfall skal lagres på en slik måte at faren for forurensning begrenses i størst mulig grad.Lagret farlig avfall skal ha tilstrekkelig tilsyn.Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på en vurdering av miljørisiko forbundet med lagringen, jf. forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.Lagring av farlig avfall skal skje under tak og på fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse.Ulike typer farlig avfall som ved sammenblanding eller kontakt kan gi fare for brann/eksplosjon og/eller dannelse av farlige stoffer, skal lagres med god avstand.Tanklagring skal skje i tråd med kravene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 18. Herunder skal tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikalier, i tillegg skal oppsamlingsarrangementet som omfatter flere tanker, ha kapasitet som minst tilsvarer den største tankens volum pluss 10 %, jf. forurensningsforskriften § 18-6 bokstav c annet ledd.Lageret skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Virksomheten skal være inngjerdet og avstengt utenom åpningstid.
2.Lagringstid
Mottatt avfall skal ikke lagres lenger enn 12 måneder.
3.Oljeutskiller
Ved utslipp av overflatevann skal dette ledes gjennom oljeutskiller eller annen tilsvarende renseinnretning før det slippes ut til vannresipient eller avløpsnett i tråd med tillatelse.
Utslipp til vann fra avfallshåndteringen er ikke tillatt.
4.Finansiell sikkerhet
Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall skal ha en finansiell sikkerhet til dekning av kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer.
Sikkerhetsstillelsen skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå når det farlige avfallet skal tas hånd om på en forsvarlig måte, inkludert utgifter til f.eks. transport. Beregningen av sikkerhetsstillelsens størrelse skal basere seg på hvilke typer farlig avfall anlegget kan motta, og hvor stor mengde farlig avfall som maksimalt kan lagres i henhold til anleggets tillatelse.
Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av pant i sperret bankkonto til fordel for forurensningsmyndigheten med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp. Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet, kan forurensningsmyndigheten etter en konkret vurdering godkjenne annen form for sikkerhetsstillelse.
Så snart som mulig etter at anlegget har fått tillatelse og denne er oversendt til anlegget, skal sikkerhetsstillelsen sendes forurensningsmyndigheten for godkjenning. Anlegg med tillatelse gitt før 1. januar 2016 skal sende sikkerhetsstillelsen til forurensningsmyndigheten for godkjenning innen den frist som er satt i § 11-18.
Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas farlig avfall ved anlegget, med mindre særlige forhold foreligger, og Fylkesmannen innvilger midlertidig utsettelse av kravet.
Virksomheten skal hvert femte år, eller oftere, dersom forurensningsmyndigheten krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med virksomhetens egenrapportering.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for anlegg hvor det driftsansvarlige selskapet er et kommunalt eller et interkommunalt selskap.
5.Regnskapsføring av avfallslager
Fremtidige kostnader til behandling av lagret farlig avfall skal tas med i bedriftens årlige regnskap i tråd med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).
6.Journalføring
Virksomheten skal føre journal over opplysninger om mottak, lagring og viderelevering av alt farlig avfall som virksomheten mottar. Journalen skal oppbevares i minst tre år.
7.Rapportering
Virksomheten skal årlig utarbeide en rapport som gjør rede for mengder og typer farlig avfall som i løpet av året er mottatt, sendt videre og hvor mye farlig avfall som er lagret på bedriftens område ved årets slutt. Denne oversikten skal sendes til forurensningsmyndigheten innen 1. mars påfølgende år.
Nytt kapittel 13A skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 32, jf. § 31 og § 49. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF).
§ 13a-1.Definisjoner
I dette kapitlet menes medavfallsforhandler:ethvert foretak som opptrer på egne vegne ved kjøp og påfølgende salg av avfall, herunder forhandlere som ikke fysisk er i besittelse av avfalletavfallsmegler:ethvert foretak som sørger for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall på vegne av andre, herunder meglere som ikke fysisk er i besittelse av avfallet.
§ 13a-2.Registreringsplikt
Alle som transporterer avfall på ervervsmessig grunnlag skal sørge for at ordet «avfallstransport» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret, jf. lov om Enhetsregisteret.
Alle avfallsforhandlere skal sørge for at ordet «handel med avfall» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret.
Alle avfallsmeglere skal sørge for at ordet «avfallsmegling» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret.
§ 13a-3.Journalføringsplikt for forhandlere og meglere av farlig avfall
Alle avfallsforhandlere og avfallsmeglere skal føre en kronologisk journal over det farlige avfallets mengde, art, opprinnelse, mottaker og, der dette er bestemt, bestemmelsessted og behandlingsmetode som planlegges for avfallet. Opplysningene og dokumentasjon som bekrefter disse skal oppbevares i minst fem år.
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 1 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fa (direktiv 2012/19/EU).
Nåværende vedlegg 1 blir ny § 1-1a, som skal lyde:
§ 1-1a.
Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfallStore husholdningsapparaterKuldemøblerAndre store husholdningsapparaterSom andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse.Små husholdningsapparaterSom små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykejern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse.Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyrDatamonitorerAndre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyrSom andre databehandlings, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.Lyd- og bildeutstyr samt solcellepanelFjernsynsapparaterAndre lyd- og bildeutstyr samt solcellepanelSom andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art.BelysningsutstyrSom belysningsutstyr regnes lysarmatur, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art.LyskilderSom lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art.Elektrisk og elektronisk verktøySom elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art.Leker, fritids- og sportsutstyrSom leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utstyr av lignende art.Medisinsk utstyrSom medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutstyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende art.Overvåknings- og kontrollinstrumenterRøykvarslereAndre overvåknings- og kontrollinstrumenterSom overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art.SalgsautomaterSom salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter.Kabler og ledningerSom kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignende art.Elektroteknisk utstyrSom elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art.Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjonSom fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art.
Tittelen på § 1-5 skal lyde:
§ 1-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall
Tittelen på § 1-8 skal lyde:
§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall
Tittelen på § 1-10 skal lyde:
§ 1-10.Krav om medlemskap i returselskap
Tittelen på § 1-13 skal lyde:
§ 1-13.Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap
Nåværende del VI blir ny del VIII.
Del VI skal lyde:
§ 1-22.Plikt til forsvarlig behandling mv.
EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram.
EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget.
Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen.
Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess:Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT.Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning.Batterier.Tonerkassetter og fargetoner.Asbest og komponenter som inneholder asbest.Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene.Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre.Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere.Beryllium.Kretskort.Plast med bromerte flammehemmere.Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes.Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer.LCD-skjermer større en 100 cm2. Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper.Eksterne elektriske kabler.Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer.
Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16.
Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling.
Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert.
Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres.
Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av.
§ 1-23.Plikt til å holde regnskap og rapportere for
Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.
Regnskapet skal vise:mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgruppene. Dato skal fremgå.behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.
Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres.
Regnskapet skal oppbevares i 5 år.
Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.
Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde:total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgruppene. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene.samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgruppe. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd.
Nåværende del VII blir ny del IX.
Del VII skal lyde:
§ 1-24.Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader
Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner.
Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll:type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører,identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes,produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes,navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis,resultat av testing, inkludert dato for dette oghvilke tester som er utført på EE-produktet.
Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen:kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand.dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen,protokoll over testing, jf. andre ledd,erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 27,transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev,erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen.
Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og dedefekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk,brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006,brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen.
Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen.
Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006.
Ny del VIII skal lyde:
§ 1-25.EE-registeret
Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. EE-registeret skal;motta og sammenstille data fra:Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land,returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene,produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgruppene,motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata,motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. EE-registeret motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. EE-registeret skal også motta skriftlig erklæring fra representantene,motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgruppene og fordelt på komponenter og materialer. EE-registeret skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på fylke og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge,på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EE-produkter,beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgruppene,veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter,informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake,innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11b, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser,identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. EE-registeret skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge. EE-registeret skal også informere Miljødirektoratet dersom det ikke er oppnevnt en slik representant,motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har,bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.
Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n).
Ny del IX skal lyde:
§ 1-26.Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall
Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5.
§ 1-27.Tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
Vedlegg 1 skal lyde:
Returselskapet skal sørge for å hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av totale varetilførsel i det samme geografiske området, justert for etterregulering på nasjonalt nivå.
Innsamlingsforpliktelsen beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes, jf. § 1-1a, slik at:
Hn= Atotn*Mn+ regn-1dern = perioden innsamling av EE-avfall foregår i, ett årHn= innsamlingsforpliktelsen til det enkelte returselskap for hver produktgruppe/undergruppe for periode n. H er mengden EE-avfall som skal hentes og mottas av returselskapet i det geografiske området som medlemmene har satt EE-produkter på markedet (i tonn). H er først kjent når perioden n er over.Atotn= antall tonn EE-avfall som er innsamlet av alle returselskap i perioden n (mengder oppgis av EE-registeret).Mn= andel av total varetilførsel som returselskapets medlemmer har i periode n. Mn beregnes på bakgrunn av import- og eksporttall fra Toll- og avgiftsdirektoratet og produksjonstall fra returselskapene. Total varetilførsel oppgis av EE-registeret.regn-1= etterreguleringsledd for perioden n, beregnet på bakgrunn av innsamlede mengder fra perioden n-1, slik at:
regn-1= (Hn-1– An-1)derAn-1= antall tonn EE-avfall som er innsamlet av det enkelte returselskap i perioden n-1
Etterreguleringsleddet beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes. Etterregulering vedtas av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan bestemme at det ikke skal vedtas etterregulerinsledd for en produktgruppe eller undergruppe for en periode dersom Miljødirektoratet finner at etterregulering likevel ikke er hensiktsmessig innenfor en gruppe.
Vedlegg 2 del A nummer 1 bokstav d skal lyde:Sertifisering;tildeling og opprettholdelse av sertifikat som sikrer og dokumenterer oppfyllelse av kriteriene i dette vedleggs del C.
Vedlegg 2 del A nummer 1 bokstavene e og f oppheves.
Vedlegg 2 del B nummer 1 skal lyde:
1.Krav til etablering av styringssystem og sertifisering
For å oppnå sertifisering skal returselskap iverksette og vedlikeholde et effektivt styringssystem for å sikre og dokumentere at kravene i dette vedleggs del C er oppfylt.
Returselskap skal inngå skriftlig avtale om sertifisering med et sertifiseringsorgan som oppfyller kravene i punkt 5. Sertifiseringsorganet kan i forbindelse med sertifiseringsprosessen knytte til seg annen ekstern kompetanse.
Vedlegg 2 del B nummer 2 skal lyde:
2.Sertifisering
Sertifiseringsorganene skal gjennomføre sertifiseringsrevisjonene hos returselskapet for å verifisere samsvar med kravene i dette vedleggs del C.
Sertifiseringsorganene må foreta de undersøkelser som er nødvendig for å vurdere om det foreligger brudd på kravene i dette vedleggs del C. Sertifiseringen skal omfatte besøk hos returselskap og hos underleverandører der dette er nødvendig for å stadfeste oppfyllelse av kravene i dette vedleggs del C. Returselskapet skal gi adgang til å foreta de undersøkelser som sertifiseringsorganet finner nødvendig, og tilgang til de opplysninger sertifiseringsorganet krever.
Returselskap sertifiseres for tre år av gangen. Etter førstegangssertifisering skal det gjennomføres periodiske revisjoner. Første periodiske revisjon skal gjennomføres 6 måneder etter sertifisering, deretter med 12 måneders intervall.
Fornyelse av sertifikat etter tre år skal gjennomføres ved en resertifiseringsrevisjon før sertifikatets utløpsdato. Resertifiseringsrevisjonen skal gjennomføres slik at returselskapet har tid til å håndtere avvik i henhold til frister som er gitt under punkt 3. Periodiske revisjoner etter resertifisering skal gjennomføres med 12 måneders intervall.
Sertifikatet utløper automatisk dersom returselskapet ikke fornyer sertifikatet innen tre år eller det har gått over 15 måneder siden forrige sertifiseringsrevisjon (resertifiseringsrevisjon eller periodisk revisjon).
Under revisjonene skal det registreres avvik som sertifiseringsorganet oppsummerer i en revisjonsrapport seinest en uke etter utført revisjon.
Returselskapet skal sende melding om førstegangssertifisering, fornyelse og periodiske revisjoner av sertifikat med kopi av revisjonsrapport til Miljødirektoratet med gjenpart til EE-registeret.
Vedlegg 2 del B nummer 3 skal lyde:
3.Klassifisering av avvik fra sertifiseringsrevisjon
Returselskap skal rette og dokumentere oppfølging av alle avvik.
Kravene i del C er inndelt i tre klasser, med følgende krav til oppfølging:Klasse 1:Avvik rettes innen 60 dager etter at revisjonsrapport er mottatt.Klasse 2:Avvik rettes innen 90 dager etter at revisjonsrapport er mottatt.Klasse 3:Avvik rettes innen utløp av inneværende innsamlingsperiode. Innsamlingsperioden er fra. 1. januar til 31. desember. Dersom avvik gis etter 1. oktober, gis det frist ut påfølgende innsamlingsperiode.
Dersom avvik 2 ikke er rettet innen fristen på 90 dager, skal avviket videre følges opp som for avvik i klasse 1.
Avvik anses som rettet når sertifiseringsorgan skriftlig stadfester dette.
Vedlegg 2 del B nummer 4 skal lyde:
4.Tilbaketrekking av sertifikat
Sertifiseringsorgan skal straks trekke tilbake returselskapets sertifikat dersomendelig frist for retting av avvik i punkt 3 er oversittet med 15 dager.Dersom det ved fristens utløp likevel kun er to eller færre avvik i klasse 1 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 60 dager, ellerDersom det ved fristens utløp likevel kun er fem eller færre avvik i klasse 2 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 90 dager.Varsel om tilbaketrekking av sertifikat sendes før utløp av fristene i punkt 3.Miljødirektoratet har gitt melding om at en eller flere av følgende innbetalinger er manglende eller utilstrekkelig fire måneder etter at første frist for innbetaling er oversittet, med henvisning til kriteriene i denne forskrifts del C:midler til dekning av EE-registerets kostnader jf. kriterium 8.02 og 8.03kollektiv forpliktelse etter kriterium 5.01 og 5.02returselskap legger ned sin virksomhet.
Sertifiseringsorganet skal sende melding om tilbaketrekking av sertifikat til Miljødirektoratet med gjenpart til EE-registeret.
Vedlegg 2 del C skal lyde:
Nr.Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse avHjemmelAvviksklasse1. Krav til organisering av returselskap.1.01Registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet.§ 1-1321.02Føre liste over de produsenter og representanter som er medlem i returselskapet. Listen skal også vise hvilke produktgrupper, jf. § 1-1a, medlemskapet gjelder.§ 1-19 jf. § 1-2511.03Kollektivt finansiert returselskap skal ha tilgjengelig finansielle reserver som tilsvarer seks måneders drift.§ 1-1421.04Ha et styringssystem som sikrer at alle krav i dette vedlegg oppfylles av returselskapet og dets oppdragstakere med underleverandører. Oppfyllelse av kravene skal dokumenteres, og dokumentasjon skal innhentes fra samtlige oppdragstakere med underleverandører.Ved førstegangssertifisering må returselskapet dokumentere at de vil ha rutiner og systemer som sikrer at innsamling og forsvarlig behandling av EE-avfall vil foregå i tråd med kravene til sertifisering.Vedlegg 2 del B nr. 1oginternkontrollforskriften § 4 og § 512. Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall.2.01Sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m3EE-avfall per måned kan returselskapet kreve at forhandler transporterer avfallet for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det punkt der avfallet ble mottatt.§ 1-1412.02Ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting av EE-avfall. Det må tas kontakt med et tilstrekkelig antall forhandlere og kommuner til at pliktene i krav 2.04 til 2.05 kan oppfylles.§ 1-1412.03Returselskapet skal sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunkt skal ha god geografisk dekning.§ 1-1422.04For hver region skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. Hni vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. § 1-1a, unntatt 10a, 12 og 13, multiplisert med regionens andel av befolkningen.Landet er delt inn i disse regionene:1. Finnmark, Troms, Nordland,2. Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,3. Oppland, Hedmark,4. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane,5. Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder,6. Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold.For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %.I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng.Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, må de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles. Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet.§ 1-1433. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall.3.01Etablere og drive innsamlingsordninger som sikrer at minst 90 % for de siste seks månedene av de EE-produktene selskapet har ansvar for returneres til dette returselskapet ved kassering. Ved førstegangssertifisering, reduseres prosentsatsen med 20 prosentpoeng de første seks månedene.§ 1-1523.02Etablere og drive innsamlingsordninger som sikrer at minst 95 % for de siste tre årene av de EE-produktene selskapet har ansvar for returneres til dette returselskapet ved kassering.§ 1-1523.03Ikke kreve at forhandlere eller kommuner vederlagsfritt sorterer ut og/eller overleverer kasserte EE-produkter av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter krav 3.01 og 3.02 på slik utsortering og/eller overlevering.§ 1-1514. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette finansiell garanti.4.01Etablert en tilfredsstillende finansiell garanti i tråd med § 1-16.§ 1-1614.02Disponere nødvendig del av utbetalt garantibeløp til formål omfattet av § 1-18, slik at krav i punkt 3.01 og 3.02 til innsamlingsgrad og krav § 1-18 til behandling blir oppfylt. Dersom utbetalt garantibeløp ikke er tilstrekkelig, må returselskapet dekke kostnadene på annen måte.§ 1-1625. Individuelt finansierte returselskaps plikt til å delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskap.5.01Beregne kollektiv forpliktelse, K (i kroner), for hvert enkelt produkt returselskapets medlemmer produserer i Norge eller importerer etter følgende formelderg = nødvendig garantibeløp i kroner, jf. krav 4.04.n = antall hele år produsenten har vært medlem i dette returselskapet. Medlemskapet må i denne perioden ha dekket all import og innenlands produksjon av tilsvarende EE-produkter.l = den beregnet mest sannsynlige levetid i hele år for produktet (jf. krav 4.03).Dersom K < 0,1g settes K lik 0,1g.Beregnet kollektiv forpliktelse gjelder for et år av gangen, løpende fra den dato importerte produkter er tolldeklarert, eller den dato EE-produkt har forlatt produksjonssted i Norge.§ 1-1716. Forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall.6.01Returselskapet skal sørge for at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles forsvarlig i tråd med gjeldende regelverk, og av aktører som har de nødvendige tillatelser.§ 1-1816.02Returselskapet skal sørge for at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres.§ 1-1826.03EE-avfall skal forberedes til ombruk og materialgjenvinnes der dette etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget, hvor forberedelse til ombruk prioriteres foran materialgjenvinning.§ 1-1826.04Returselskapet skal sørge for at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24.§ 1-18 og § 1-2416.05EE-avfall som kan inneholde sensitiv data skal håndteres slik at denne type data ikke kan komme på avveie.§ 1-1826.06Returselskapet skal sørge for at grensekryssende forsendelser av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning 1013/2006. Returselskapet skal sikre at det foreligger samtykke og transportdokument eller eventuelt følgeskjema til grønnlistet avfall.§ 1-1816.07Returselskapet skal sørge for at deres oppdragstakere med underleverandører oppfyller kravene i 6.01 til 6.15. Dette gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land.§ 1-1816.08Returselskapet skal sørge for at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert.§ 1-1826.09Returselskapet skal sørge for at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i krav 6.01 til 6.03, 6.05, 6.07, 6.13 til 6.15 og 7.01 til 7.04.§ 1-1816.10Behandling skal skje ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker.§ 1-2226.11EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. Dette gjelder uavhengig av andre krav i behandlingsanleggets eventuelle tillatelse fra nasjonale myndigheter.§ 1-2226.12EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram.§ 1-2226.13Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen og inngå i en identifiserbar materialstrøm, eller i en identifiserbar del av en materialstrøm.§ 1-2226.14Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess, og inngå i en identifiserbar materialstrøm, eller i en identifiserbar del av en materialstrøm:§ 1-22a) Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT1b) Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning.1c) Batterier.2d) Tonerkassetter og fargetoner.2e) Asbest og komponenter som inneholder asbest.1f) Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene.2g) Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre.2h) Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere.1i) Beryllium.1j) Kretskort.1k) Plast med bromerte flammehemmere.1l) Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes.1m) Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer.1n) LCD-skjermer større en 100 cm2. Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper.1o) Eksterne elektriske kabler.1p) Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer.26.15Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i 6.14. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16.§ 1-22 og avfallsforskriften kapittel 1117.Gjenvinningsandeler7.01For EE-avfall i produktgruppe 1 og 11 skal årlig minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.02For EE-avfall i produktgruppe 3 og 4 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.03For EE-avfall i produktgruppe 2, 5, 7, 8 og 10 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.04For lysrør og andre gassutladningslamper skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes.§ 1-18a27.05For punkt 8.01 til 8.05 skal følgende formler benyttes:Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk:E = [(A + B )/D]100Formel for beregning av gjenvinning:F = [(A + B + C)/D]100derE = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentF = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentA = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnetB = vektmengde EE-avfall forberedt til ombrukC = vektmengde EE-avfall energiutnyttet/energigjenvunnet D = vektmengde EE-avfall behandlet§ 1-18a28.Avfallsregnskap8.01Returselskapet skal føre regnskap over innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt.§ 1-18b18.02Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,§ 1-18b18.03Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall inn og ut av alle behandlingsanlegg. Regnskapet skal vise EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land.Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet.§ 1-18b18.04Returselskapet skal føre regnskap over oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.§ 1-18b18.05Ved dokumentering av datagrunnlag og andre bilag til regnskapet i punkt 8.01 til 8.05 skal dokumentasjon innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.§ 1-18b18.06For punkt 8.01 til 8.06 skal det så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.§ 1-18b1
Nytt vedlegg 3 skal lyde:
Returselskapet skal årlig få utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengde EE-avfall. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor.
Revisor skal:gjennomføre revisorkontroll i overensstemmelse med kravene i internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon.utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsrapporten som følge av misligheter og feil.foreta de undersøkelser som han finner nødvendig for å vurdere om registrerte vektmengder innsamlet EE-avfall i årsrapport til EE-registeret er i samsvar med total innveid mengde EE-avfall for returselskapet.utføre stikkprøver av registrerte mengder mottatt EE-avfall i selskapets registre mot vektseddel fra mottaksregistrering. Revisor skal også utføre andre kontrollhandlinger av informasjon om registrert mengde EE-avfall i årsrapporten.
Returselskapet skal hvert andre år få utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekter som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper, jf. § 1-1a. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor.
Revisor skal:utføre revisorkontrollen i samsvar med internasjonal standard ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger,utføre følgende kontrollhandlinger;Revisor skal innhente og kontrollere at dokumentasjon om beregning av fordelingsnøklene og snittvekter viser;enighet mellom mottaksstedet, returselskapet og tellemannskapet om beregningen av fordelingsnøkkelen(e) og snittvekten(e),dato for når beregningen ble gjennomført,beskrivelse av antall stikkprøver for beregning av fordelingsnøkler og snittvekter,at burene eller EE-avfallet som velges for stikkprøver representerer alle relevante oppsamlingssteder (kommunalt mottak, forhandler og andre),at det foretas kontrollert veiing av EE-avfallet i stikkprøvene. Det skal oppgis antall veiinger som er foretatt,at produktgruppene er lagt til grunn ved sortering i produktgrupper,at utregningene som ligger til grunn for fordelingsnøklene og snittvektene er matematisk riktige.Revisor skal kontrollere at siste beregnede fordelingsnøkler og snittvekter er benyttet ved registrering i registreringssystemet.Ved automatisk registrering: revisor kontrollerer dokumentasjon som viser at beregnede fordelingsnøkler og snittvekt benyttes ved registrering,Ved manuell registrering: revisor kontrollerer at minimum 25 innregistreringer av avfall har benyttet korrekte fordelingsnøkler og snittvekter i henhold til dokumentasjon vedrørende beregningene av fordelingsnøklene.Revisor skal kontrollere om returselskapet har rutiner for regelmessig oppdatering av fordelingsnøkler og snittvekter.Revisor skal etterspørre skriftlige analyser for behovet for flere fordelingsnøkler og snittvekter.
Revisor skal rapportere resultatene fra kontrollhandlingene i bokstav a til d til returselskapet.
For revisjon etter del A og B skal returselskapet som et minimum gi revisor:tilgang til alle opplysninger som returselskapet har kjennskap til som er relevante for utarbeidelsen av rapporten, tilleggsopplysninger som revisor har bedt om for kontrollformål, og ubegrenset tilgang til personer i enheten som det etter revisors vurdering er nødvendig å innhente kontrollbevis fra,opplysninger om resultatene av returselskapets vurdering av risikoen for at rapporten kan inneholde vesentlig feilinformasjon, jf. internkontrollforskriften,alle opplysninger om eventuelle feil eller mistanker om feil som returselskapet er kjent med og som kan ha påvirket data eller rapportering,opplysninger om alle kjente tilfeller av manglende overholdelse eller mistanke om manglende overholdelse av lover og forskrifter som kan ha betydning for utarbeidelsen av rapporten ogopplysninger om returselskapets nærstående parter og alle typer relasjoner til nærstående parter og transaksjoner med disse som de er kjent med.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 gjøres følgende endringer:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 gjøres følgende endringer:
Vedlegg 2 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om avfall som nevnt i § 11-2 bokstav b og vedlegg 1 nr. 3 annet ledd bokstav a skal klassifiseres som farlig, gjelder vedlegg III til direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014, med unntak for HP 1, HP 9 og HP 15.
Vedlegg 3 nr. 3 skal lyde:
På de kommunale mottakene som omfattes av unntaksbestemmelsen i § 11-7 bokstav e, er det tillatt å motta de farlige avfallstyper som er definert i § 11-2.
Forskriften trer i kraft straks.
Nåværende bokstav b) til f) blir til bokstav c) til g).
Den nye bokstav d) skal lyde:treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall,
Ny bokstav d) skal lyde:
blandet, kommunalt avfall: husholdningsavfall og avfall fra handel, industri og institusjoner som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall, med unntak av avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og med unntak av avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02,
Nåværende bokstav d) til o) blir til bokstav e) til p).
Bokstav e) skal lyde:forbrenning:prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdig materiale oksiderer og danner CO2og vann. Andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser regnes også som forbrenning dersom røykgassen som dannes ved behandlingen deretter oksideres, med unntak av prosesser der denne røykgassen renses før oksidering slik at den ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass,
Bokstav g) skal lyde:samforbrenningsanlegg:enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg forbrenner avfall. Dersom anlegget forbrenner ubehandlet, blandet kommunalt avfall, skal det betraktes som et avfallsforbrenningsanlegg,
Bokstav j) skal lyde:eksisterende avfallsforbrenningsanlegg:anlegg som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004,
Nåværende tredje ledd blir til fjerde ledd og skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i første ledd bokstav b forutsatt at det settes krav om minst én måling hver 24. måned for tungmetaller og minst én måling hver 12. måned for dioksiner, og at betingelsene i vedlegg XI til dette kapitlet er oppfylt.
Avsnitt X. Avsluttende bestemmelser oppheves.
I Vedlegg II gjøres følgende endringer:
Punkt 1.1 skal lyde:
1.1.Totale utslippsgrenserUtslippsparameterCEnhetTotalt støv30mg/Nm3TOC10mg/Nm3HCl10mg/Nm3HF1mg/Nm3SO250mg/Nm3NOx500mg/Nm3
Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 4 timer og maksimum 8 timer:UtslippsparameterCEnhetCd+Tl0,05mg/Nm3Hg0,05mg/Nm3Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V0,5mg/Nm3
Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:UtslippsparameterCEnhetDioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet0,1ng/Nm3
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til TOC og SO2for tilfeller der utslippene av disse parametrene ikke stammer fra forbrenning av avfall.
Punkt 2 skal lyde:
2.Spesielle bestemmelser for fyringsanlegg med unntak av gassturbiner og gassmotorer
2.1.Cprosess
Følgende utslippsgrenser er oppgitt som døgnmiddelverdier og uttrykt i mg/Nm3. Røykgassvolumet Vprosessskal standardiseres til et oksygeninnhold som angitt over hver tabell. Samlet nominell tilført termisk effekt, som angitt i tabellene, skal beregnes i henhold til bestemmelsene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 31-4.
2.1.1.Eksisterende fyringsanlegg
Følgende utslippsgrenser gjelder for fyringsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 og fyringsanlegg der driftsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013, forutsatt at fyringsanlegget settes i drift senest 7. januar 2014.
Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2400for torv: 300200200NOx300for pulverisert brunkull: 400200200Totalt støv503025for torv: 2020
Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2200200200NOx300250200Totalt støv50302020
Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2350250200NOx400200150Totalt støv50302520
2.1.2.Nye fyringsanlegg
Følgende utslippsgrenser gjelder for alle andre fyringsanlegg enn anleggene angitt i punkt 2.1.1.
Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2400for torv: 300200for torv: 300, unntatt for fluidized bed forbrenning: 250150for sirkulerende eller trykksatt fluidized bed forbrenning eller, ved fyring med torv, alle typer fluidized bed forbrenning: 200NOx300for torv: 250200150for pulverisert brunkull: 200Totalt støv50202010for torv: 20
Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2200200150NOx250200150Totalt støv50202020
Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):Utslippsparameter< 50 MWt50–100 MWt100–300 MWt> 300 MWtSO2350200150NOx300150100Totalt støv50202010
2.2.Totale utslippsgrenser
Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 6 % oksygen for fast brensel og 3 % oksygen for flytende brensel. Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:UtslippsparameterCEnhetCd+Tl0,05mg/Nm3Hg0,03mg/Nm3Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V0,5mg/Nm3Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet0,1ng/Nm3
I vedlegg III gjøres følgende endringer:
Punkt 4 skal lyde:Måleutstyr for kontinuerlig måling av utslipp til luft og vann skal kontrolleres minst hver tolvte måned ved hjelp av parallellmålinger.
I vedlegg IV gjøres følgende endring:
Fotnote 1 til tabellen skal lyde:
Som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 15B om rensing av avløpsvann.
Vedlegg V skal lyde:
Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til11 %oksygen med unntak av resultater fra forbrenning av spillolje som standardiseres til 3 % oksygen.
a)DøgnmiddelverdierUtslippsparameterUtslippsgrenserEnhetTotalt støv10mg/Nm3Gass- og dampformige organiske forbindelser, uttrykt som totalt organisk karbon (TOC)10mg/Nm3Hydrogenklorid (HCl)10mg/Nm3Hydrogenfluorid (HF)1mg/Nm3Svoveldioksid (SO2)50mg/Nm3Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), uttrykt som nitrogendioksid200mg/Nm3
b)HalvtimesmiddelverdierUtslippsparameterUtslippsgrenserEnhetA (100 %)1B (97 %)2Totalt støv3010mg/Nm3Gass- og dampformige organiske forbindelser, uttrykt som totalt organisk karbon (TOC)2010mg/Nm3Hydrogenklorid (HCl)6010mg/Nm3Hydrogenfluorid (HF)42mg/Nm3Svoveldioksid (SO2)20050mg/Nm3Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), uttrykt som nitrogendioksid400200mg/Nm3
c)Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timerUtslippsparameterUtslippsgrenserEnhetKadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som kadmium (Cd)Thallium og thalliumforbindelser, uttrykt som thallium (Tl)totalt 0,05mg/Nm3Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg)0,03mg/Nm3Antimon og antimonforbindelser, uttrykt som antimon (Sb)Arsen og arsenforbindelser, uttrykt som arsen (As)Bly og blyforbindelser, uttrykt som bly (Pb)Krom og kromforbindelser, uttrykt som krom (Cr)Kobolt og koboltforbindelser, uttrykt som kobolt (Co)Kobber og kobberforbindelser, uttrykt som kobber (Cu)Mangan og manganforbindelser, uttrykt som mangan (Mn)Nikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som nikkel (Ni)Vanadium og vanadiumforbindelser, uttrykt som vanadium (V)totalt 0,5mg/Nm3Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette kapitlet0,1ng/Nm3
Middelverdiene ovenfor omfatter totalutslipp i gass- og partikkelfase av de relevante tungmetallene samt forbindelser hvor disse inngår.
d)Middelverdier for karbonmonoksid (CO)50 mg/Nm3som døgnmiddelverdi100 mg/Nm3som halvtimesmiddelverdi,1150 mg/Nm3som timinuttersmiddelverdi.2
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til CO for anlegg som er utstyrt med fluidized bed teknologi forutsatt at det fastsettes en utslippsgrense på maksimalt 100 mg/Nm3som timesmiddelverdi.
I vedlegg VI gjøres følgende endring:
Første ledd første punktum skal lyde:
US= [(21 – OS)/(21 – OM)] x UM
I vedlegg VIII gjøres følgende endringer:
Andre ledd skal lyde:
Dersom forbrenningsanlegget skal behandle farlig og/eller smittefarlig avfall, skal utslippstillatelsen i tillegg til punktene ovenfor minstinneholde en liste over mengdene av de forskjellige typene farlig og smittefarlig avfall som kan behandles, ogangi minimum og maksimum avfallsmengde per time for dette avfallet, dets øvre og nedre grense for effektiv (våt) brennverdi og dets maksimale innhold av PCB, PCP, klor, fluor, svovel, tungmetaller og andre forurensninger.
Vedlegg IX punkt 3 skal lyde:
- Innmating av avfall
Forbrenningsanlegg skal ha et system som forhindrer innmating av avfallnår temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft, synker under 850 °C eller 1100 °C,ved oppkjøring av anlegget, før temperaturen har nådd 850 °C eller 1100 °C, ognår de kontinuerlige målingene som utføres ved anlegget viser at de fastsatte utslippsgrensene overskrides som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget.
I vedlegg X gjøres følgende endring:
Punkt 1 første ledd skal lyde:
Resultatene av målinger som foretas ved et forbrenningsanlegg skal standardiseres til følgende referansebetingelser: temperatur 273,15 K, trykk 101,3 kPa og tørr gass.
Vedlegg XI skal lyde:
Unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i § 10-21 kan gjøres forutsatt atforbrenningsanlegget kun behandler avfall sombestår av sorterte, brennbare avfallsfraksjoner,har visse karakteristiske egenskaper,er nærmere spesifisert på grunnlag av vurderinger angitt i bokstav b,ikke egner seg for materialgjenvinning,ikke er farlig eller smittefarlig avfall, ogdriftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet og på utslippsmålinger, at utslippene av tungmetaller og dioksiner ligger vesentlig under utslippsgrensene fastsatt i vedlegg V eller vedlegg II til dette kapitlet.
Vedlegg XII oppheves.
Vedhenget til avfallsforskriften kapittel 13 med pdf-fil som inneholder konsolidert versjon av forordning (EF) nr. 1013/2006, skal oppdateres til den nyeste konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1013/2006:
For å lese kommisjonsforordning (EF) nr. 1013/2006 i konsolidert versjon, se her: (pdf)
Engelsk versjon.
I § 1-1 tredje ledd skal dagens henvisning til strålevernforskriftens § 13 første ledd endres til § 14 første ledd og lyde:
Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.
I § 16-6 skal dagens henvisning til strålevernforskriftens § 13 første ledd endres til § 14 første ledd og lyde:
Krav om tillatelse etter § 16-5 gjelder ikke forvirksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra egen virksomhet,forhandler som tar imot radioaktivt avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter, jf. denne forskrifts kapittel 1 og forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.
I § 16-7 skal dagens henvisning til strålevernforskriftens § 13 første ledd endres til § 14 første ledd og lyde:
Virksomhet hvor det oppstår deponeringspliktig radioaktivt avfall, skal levere dette til den som etter § 16-5 og § 16-6 kan håndtere deponeringspliktig radioaktivt avfall.
Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig skal leverestil den som har godkjenning eller tillatelse fra Statens strålevern til å håndtere avfallet,til den som etter § 16-5 annet ledd kan håndtere avfallet elleri henhold til returordninger for kapslede radioaktive strålekilder jf. strålevernforskriften § 14 første ledd.
Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år.
Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.
Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 behandler eller disponerer eget radioaktivt avfall. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1, gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1, gjøres følgende endring:
Bokstav B skal lyde:
B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2017–2019 er kr 1 400,- per tonn eksklusive merverdiavgift.
Endringen trer i kraft straks.
Kapittel 7 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF og direktiv 2013/2/EU).
§ 7-1.Formål
Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje gjennom å redusere mengden emballasje, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at brukt emballasje og emballasjeavfall blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet.
§ 7-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer ubrukt emballasje brakt i omsetning i det norske markedet, samt innsamling, ombruk, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall.
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke emballasje til drikkevarer som dekkes av avfallsforskriften § 6-1.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.
§ 7-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes medemballasje;ethvert produkt og enhver engangsartikkel, som består av materialer av hvilken som helst art, brukt til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter. Ved vurderingen av om noe er emballasje skal følgende tre kriterier legges til grunn:Produkter og engangsartikler skal anses som emballasje dersom de er i samsvar med ovennevnte definisjon, uavhengig av andre funksjoner som emballasjen måtte ha, med mindre artikkelen utgjør en integrert del av et produkt og er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid og alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samletProdukter og engangsartikler som er utformet for og beregnet på å bli fylt, og engangsartikler som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjonEmballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samletemballasjeavfall;enhver emballasje som omfattes av definisjonen av avfall i forurensningsloven § 27returselskap;en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er godkjent i henhold til § 7-14produsent;enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer emballasje eller emballerte produkter til det norske markedetbehandling;aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandlingmaterialgjenvinning;enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinningavfallsforebygging:tiltak som er truffet før emballasje blir avfall og som reduserer mengden avfall, skadelige virkninger av avfallet på miljøet og menneskers helse eller innholdet av skadelige stoffer i emballasjen.
§ 7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.
Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.
De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar medharmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, ellernasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte standarder i henhold til bokstav a.
§ 7-5.Plikt til medlemskap i returselskap
Produsent som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 7-14.
Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene etter første ledd oppfylles.
§ 7-6.Plikt til avfallsforebygging
Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.
§ 7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav
Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.
§ 7-8.Plikt til rapportering ved innsamling utenfor godkjent returselskap
Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-9 bokstav d, som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent returselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent returselskap eller Miljødirektoratet.
§ 7-9.Plikt til innsamling, mottak og behandling
Returselskapet skal sørge for;Innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner.Å ta imot emballasjeavfall fra innsamlere forutsatt at emballasjeavfallet er sortert, oppbevart og videresendt på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering.Å samle inn og motta en rimelig mengde av den typen emballasje som medlemmene deres har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene som returselskapet har godkjenning for, uavhengig av avfallets kvalitet. Tolldirektoratets import- og eksporttall og data fra returselskapet om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for innsamlet mengde avfall. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.Materialgjenvinning av minst 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje, som deres medlemmer har satt på det norske markedet. Emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning skal ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.At emballasje for farlig avfall samles inn og gjenvinnes med høy sikkerhet for at farlig avfall ikke kommer på avveier eller fører til skade på mennesker, dyr eller miljø, og at det iverksettes tiltak for å forhindre at farlig avfall blir samlet inn sammen med emballasjeavfall. Det skal også sørges for at farlig avfall som blir feilaktig samlet inn blir behandlet på forsvarlig måte. Ved den årlige rapporteringen i henhold til § 7-12 skal emballasje for farlig avfall rapporteres særskilt.Å til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.
Miljødirektoratet kan pålegge returselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.
§ 7-10.Plikt til å informere
Returselskapet skal sørge for tilstrekkelig informasjon overfor forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype returselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én landsdekkende informasjonskampanje rettet mot forbrukere og næringslivsaktører hvert år. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.
§ 7-11.Plikt til likebehandling
Alle produsenter skal ha adgang til å delta i returselskapet.
§ 7-12.Plikt til å rapportere
Returselskapet skal rapportere årlig til Miljødirektoratet, innen et gitt tidspunkt som Miljødirektoratet fastsetter. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-9 første ledd bokstav d, skal rapporten omfattemedlemmenes totale genererte mengde emballasje som er satt på det norske markedet,mengde emballasjeavfall som er innsamlet, behandlet og sendt videre til ulike typer disponering fordelt på innsamlingsområdene, beregnet på grunnlag av husholdnings- og næringsavfall, ogsamlede materialgjenvinningsandeler.
Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres.
Nærmere krav til rapportering fremgår av godkjenningen. Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene.
§ 7-13.Krav til beregning av materialgjenvinningsandel
Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet mengde og generert mengde emballasjeavfall for medlemmene i et returselskap i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hver emballasjetype som returselskapet har godkjenning for, jf. § 7-9 første ledd bokstav d.
Nærmere krav til beregning fremgår av godkjenningen.
§ 7-14.Krav om godkjenning og til styresammensetning
Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.
For å bli godkjent må returselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i § 7-9 til § 7-14 i dette kapitlet.
Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom returselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav c eller har gjentatte eller omfattende brudd på krav i § 7-9 til § 7-14 i dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet.
Returselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i § 7-9 første ledd minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.
§ 7-15.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
§ 7-16.Gebyr
Retursystemet skal ved søknad om godkjenning eller endring av godkjenning betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling.
Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn etter dette kapitlet.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene etter første og annet ledd. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Vedlegg I til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 2 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 29.
§ 2-1.Formål
Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer mindre fritidsbåter forårsaker når de ender som avfall, samt å øke materialgjenvinning av slike båter.
§ 2-2.Virkeområde og definisjon av mindre fritidsbåter
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder mottak av mindre fritidsbåter som er avfall i henhold til forurensningsloven § 27.
Med mindre fritidsbåter menes båter med skroglengde på maksimalt 15 fot (4,572 meter) uten innenbordsmotor.
§ 2-3.Kommunens ansvar
Kommunen skal sørge for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 gjøres følgende endringer:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 gjøres følgende endringer:
I vedlegg 2 nr. 1 skal andre ledd første kolon før tabellen lyde:
Ved vurderingen av HP 14 miljøskadelig etter første ledd, gjelder følgende konsentrasjonsgrenser, jf. vedlegg VI til direktiv 67/548/EØF frem til 5. juli 2018:
I vedlegg 2 nr. 1 skal nytt tredje ledd lyde:
Fra 5. juli 2018 gjelder vedlegg III til direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 2017/997 ved vurderingen av HP 14 miljøskadelig etter første ledd.
I vedlegg 2 nr. 1 skal vedhenget etter nytt tredje ledd lyde:
Forordninger
For å lese vedlegg III til direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014, se her: (pdf)
For å lese vedlegg III til direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 2017/997, se her: (pdf)
Forskriften trer i kraft straks.
Nåværende annet ledd blir til tredje ledd.
Klima- og miljødepartementet har 15. august 2018 fastsatt ikrafttredelse av forskrift 16. desember 2015 nr. 1773 om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.
Klima- og miljødepartementet har 15. august 2018 fastsatt ikrafttredelse av forskrift 16. desember 2015 nr. 1773 om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.
Forskriften trer i kraft straks.
I vedlegg 3 til kapittel 11 punkt nr. 4 skal benevnelsen «Statens strålevern» erstattes med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet».
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1 gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1 gjøres følgende endring:
Bokstav B skal lyde:
B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2020–2022 er kr 1 500,– per tonn eksklusive merverdiavgift.
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal nytt kapittel 14A lyde:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal nytt kapittel 14A lyde:
Kapittel 14A. Betong og tegl fra riveprosjekter
§ 14a-1
.
Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme gjenvinning av betong og tegl fra riveprosjekter, og å fjerne og destruere miljøgiften PCB.
§ 14a-2
.
Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder rivning av byggverk eller del av byggverk i betong eller tegl og bruk av betong og tegl fra riveprosjekter til anleggsarbeid, inkludert bygging av vei eller parkeringsplass, etablering av støyvoll og igjenfylling etter graving.
§ 14a-3
.
Krav om fjerning og destruksjon av PCB-holdige malingslag, murpuss m.m.
Før et byggverk eller en del av et byggverk i betong eller tegl rives, skal eventuelle malingslag, fuger, avrettingsmasser, murpuss, og tilstøtende betong og tegl der den høyeste konsentrasjonen av ∑ 7PCB er lik eller høyere enn 50 mg/kg fjernes. Dersom dette er uforholdsmessig dyrt eller teknisk vanskelig, kan Miljødirektoratet gjøre unntak.
Avfall som er fjernet i henhold til første ledd, skal behandles slik at all PCB i avfallet blir destruert.
§ 14a-4
.
Krav ved bruk av betong og tegl fra riveprosjekter
Betong og tegl fra riveprosjekter kan brukes til anleggsarbeid dersom det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt og følgende krav er oppfylt:
Betongen eller teglet må komme fra et byggverk der forekomsten av helse- og miljøfarlige stoffer i betong og tegl i nødvendig utstrekning ble kartlagt av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Den høyeste konsentrasjonen av følgende helse- og miljøfarlige stoffer i representative prøver fra betongen eller teglet må ikke overstige følgende grenseverdier:
Stoff
Konsentrasjonsgrense (mg/kg)
Metaller:
Arsen
Bly (uorganisk)
Kadmium
1,5
Kvikksølv
Kobber
Sink
Krom (III)
100 (tot)
Krom (VI)
Nikkel
PCB:
∑ 7PCB
0,01
PAH-forbindelser:
∑ 16 PAH
Benso(a)pyren
0,1
Alifatiske hydrokarboner:
Alifater C5–C6
Alifater >C6–C8
Alifater >C8–C10
Alifater >C10–C12
Alifater >C12–C35
Betongen eller teglet må ikke være tilsølt med kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a, og som kan føre til nevneverdig skader eller ulemper for helse eller miljø.
Betongen eller teglet må ikke inneholde myke fuger, armeringsjern eller plast.
Betongen må ikke bestå av sprøytebetong.
§ 14a-5
.
Tilleggskrav ved bruk av betong og tegl som er påført maling, murpuss m.m.
Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter skal brukes til anleggsarbeid og betongen eller teglet er malt eller påført sementbaserte fuger, avretningsmasse eller murpuss, må forekomsten av PCB, bly, kadmium og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser og murpuss kartlegges. Kartleggingen må gjennomføres av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Viser kartleggingen forekomster over grenseverdiene i § 14a-4 bokstav a av disse stoffene, må følgende krav være oppfylt i tillegg til kravene i § 14a-4:
Den høyeste konsentrasjonen av PCB, bly, kadmium, og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser eller murpuss må ikke overstige følgende grenseverdier:
∑
7PCB
Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Kvikksølv (Hg)
Konsentrasjon (mg/kg)
1 500
Betongen og teglet må tildekkes med et toppdekke. Med mindre det benyttes fast dekke, herunder asfalt og betong, skal toppdekket utgjøre minst 0,5 meter.
Betongen og teglet må ikke brukes i sjø, myrområder eller andre områder der betongens eller teglets pH og kjemiske stabilitet vil påvirkes betydelig.
Betongen og teglet må legges minst en meter over høyeste grunnvannstand.
§ 14a-6
.
Tillatelse til bruk som ikke oppfyller kravene i § 14a-4 og § 14a-5
Dersom kravene i § 14a-4 og § 14a-5 ikke er oppfylt, kan betong og tegl fra riveprosjekter bare brukes til anleggsarbeid dersom forurensningsmyndigheten har gitt tillatelse til dette etter forurensningsloven § 11.
§ 14a-7
.
Dokumentasjonskrav
Den som bruker betong eller tegl til anleggsarbeid i medhold av § 14a-4 og § 14a-5, skal kunne vise at kravene i denne bestemmelsen er oppfylt og skal kunne fremvise en beskrivelse per riveprosjektsom minst inneholder:
entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor betongen eller teglet har oppstått og grunneiers navn
hvem kartleggingen av helse- og miljøfarlige stoffer er utført av
dato for kartleggingen
byggeår og årstall for vesentlig endring hvis det er kjent
beskrivelse av prøvetaking av ev. malingslag, sementbaserte fuger, avrettingsmasser og murpuss
beskrivelse av prøvetaking av betong og tegl
resultater fra analyser av materialprøvene
hvilke mengder betong og tegl som er brukt fra det enkelte riveprosjekt
hvor og hvordan betongen og teglet er brukt.
§ 14a-8
.
Tilsyn
Kommunen eller den Miljødirektoratet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitelet overholdes. Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter brukes i offentlige veianlegg, fører likevel fylkesmannen tilsyn med at § 14a-4 til § 14a-7 overholdes.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2020.
Vedhenget til avfallsforskriften kapittel 13 med pdf-fil som inneholder konsolidert versjon av forordning (EF) nr. 1013/2006, skal endres til følgende:
Konsoliderte versjoner av forordning (EF) nr. 1013/2006 og forordning (EF) nr. 1418/2007 på engelsk
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1013/2006 om forsendelser av avfall. Forordningen er konsolidert 1. januar 2018 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)
Følgende endringsforordning (forordning (EU) 2020/2174) er gjennomført i norsk rett, men ikke innarbeidet i den konsoliderte forordningen: (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1418/2007. Forordningen er konsolidert 18. juli 2014 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)
I følgende forskrifter skal «Fylkesmannen», «fylkesmannen» og «fylkesmannens» endres til «statsforvalteren» og «statsforvalterens»:
I følgende forskrifter skal «Fylkesmannen», «fylkesmannen» og «fylkesmannens» endres til «statsforvalteren» og «statsforvalterens»:
Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning
Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall
Forskrift 11. oktober 2005 nr. 1196 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv
Forskrift 7. mai 2008 nr. 438 om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer.
Endringene trer i kraft 1. juni 2021.
Nåværende § 1-23 fjerde ledd blir femte ledd. Nåværende § 1-23 femte ledd oppheves.
I § 1-23 sjette ledd skal bokstaver a og b lyde:total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgrupper med undergrupper. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene.samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd.
I § 1-25 første ledd bokstav a skal nr. 3 lyde:produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgrupper med undergrupper,
I § 1-25 første ledd skal bokstav d første punktum lyde:motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgrupper med undergrupper og fordelt på komponenter og materialer.
I § 1-25 første ledd skal bokstav g lyde:beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgrupper med undergrupper,
I vedlegg 2 Del C skal nr. 7 og 8 lyde:7.Gjenvinningsandeler7.01For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal årlig minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.02For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.03For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.§ 1-18a27.04For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall materialgjenvinnes.§ 1-18a27.05For punkt 8.01 til 8.05 skal følgende formler benyttes:Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk: E = [(A + B )/D]100Formel for beregning av gjenvinning:F = [(A + B + C)/D]100derE = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentF = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentA = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnetB = vektmengde EE-avfall forberedt til ombrukC = vektmengde EE-avfall energiutnyttetD = vektmengde EE-avfall innsamletVedlegg 4 jf. § 1-18a28.Avfallsregnskap8.01Returselskapet skal føre regnskap over innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt.§ 1-18b18.02Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,§ 1-18b18.03Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall inn og ut av alle behandlingsanlegg. Regnskapet skal vise EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet.§ 1-18b18.04Returselskapet skal føre regnskap over oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.§ 1-18b18.05Ved dokumentering av datagrunnlag og andre bilag til regnskapet i punkt 8.01 til 8.05 skal dokumentasjon innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.§ 1-18b18.06For punkt 8.01 til 8.06 skal det så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.Vedlegg 4 jf. § 1-18b1
Nytt vedlegg 4 skal lyde:
1.Beregning av materialgjenvunnet mengde
Materialgjenvunnet mengde EE-avfall skal måles som vekten av materialer som etter korrekt behandling i tråd med § 1-22, tilføres en prosess for materialgjenvinning.
For avfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i tabell 1, skal målepunktene angitt i tabellen legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet mengde EE-avfall.
Materialer som fjernes ved forberedende aktiviteter, slik som sortering, demontering, fragmentering eller annen behandling, og som ikke skal tilføres en videre prosess for materialgjenvinning, skal ikke inngå i beregningen av materialgjenvunnet mengde EE-avfall. Avfallsmaterialer som opphører å være avfall som resultat av en forberedende aktivitet på målepunkt som fremgår av tabell 1, skal likevel inngå i beregningen av materialgjenvunnet mengde EE-avfall.
Materialer som fjernes ved forbehandling på materialgjenvinningsanlegg og som ikke materialgjenvinnes, skal heller ikke inngå i beregningen av mengden EE-avfall som er materialgjenvunnet av anlegget.Tabell 1: Målepunkter hvor avfallsmaterialer tilføres en prosess for materialgjenvinning.MaterialeMålepunkterGlassSortert glass som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før det går inn i en glassovn eller brukes til produksjon av filtreringsmedier, slipemidler, glassbasert isolasjon og byggematerialer.MetallerSortert metall som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før går inn i en smelteovn eller masovn.PlastPlast som er sortert etter polymerer, som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før den går inn i pelleterings-, ekstruderings- eller formingsoperasjoner.Plastflak som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før de brukes i et sluttprodukt.TreSortert tre som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før det brukes til framstilling av sponplater.Sortert tre som går inn i en komposteringsprosess.TekstilerSorterte tekstiler som ikke gjennomgår ytterligere bearbeiding før de brukes til framstilling av tekstilfibre, kluter eller granulater.Komponenter fra EE-avfall som består av flere materialerMetall, plast, glass, tre, tekstiler og andre materialer som framkommer ved behandlingen av komponenter fra EE-avfall (f.eks. materialer fra behandlingen av kretskort) som materialgjenvinnes.
2.Beregning av forberedelse til ombruk
Mengden EE-avfall som er forberedt til ombruk skal måles som vekten av hele enheten eller komponenten som er kassert og som etter kontroll, rengjøring eller reparasjon kan ombrukes uten ytterligere sortering eller forbehandling.
Dersom hele enheten forberedes til ombruk, og det kun er komponenter som samlet sett utgjør mindre enn 15 prosent av samlet vekt, som erstattes av nye komponenter som en del av forberedelsen til ombruk, skal hele enhetens vekt inngå i beregningen av mengde EE-avfall forberedt til ombruk.
Enheter og komponenter som sorteres på behandlingsanlegg for EE-avfall og som skal ombrukes uten ytterligere sortering eller forbehandling, skal også inngå i beregning av mengde EE-avfall forberedt til ombruk.
3.Beregning av gjenvinningsandeler
Gjenvinningsandel skal beregnes som forholdet mellom innsamlet og gjenvunnet mengde EE-avfall. For behandlere som skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18 jf. § 1-22 og som skal føre regnskap jf. § 1-23, skal mengde EE-avfall som de er første mottaker av anses som innsamlet mengde EE-avfall i denne beregningen.
Ved beregning av gjenvinningsandeler skal følgende formler benyttes:
Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk skal være:E = [(A + B)/D] * 100
Formel for beregning av gjenvinning skal være:F = [(A + B + C)/D] * 100derE = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentF = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosentA = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnetB = vektmengde EE-avfall forberedt til ombrukC = vektmengde EE-avfall energiutnyttetD = vektmengde EE-avfall innsamlet
4.Bruk av fordelingsnøkler og snittvekter
Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 6 skal lyde:
Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 18. mai 2022 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU og direktiv (EU) 2018/852).
I følgende bestemmelser skal «emballasje» endres til «inneremballasje»:§ 6-1§ 6-2.
Kapittel 7 sin tittel skal lyde:
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 7 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU og direktiv (EU) 2018/852).
Nåværende § 7-3 bokstav b–g blir bokstav e–j.
Nåværende § 7-2 tredje ledd blir nytt andre ledd.
Hjemmelsangivelsen i kapittel 9 skal lyde:
Hjemmel: Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12, § 16, § 20 og § 31.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32d (direktiv 1999/31/EF endret ved vedtak 2003/33/EF og direktiv (EU) 2018/850).
I kapittel 9 vedlegg II nummer 1.1 skal nytt tredje og fjerde ledd lyde:
Avfallsprodusenten skal oppbevare rapporten fra basiskarakteriseringen, inkludert aktuelle analysebevis, så lenge avfallet leveres for deponering, og deretter i minst 10 år.
Avfallsprodusent skal sørge for at et sammendrag av basiskarakteriseringen blir levert til driftsansvarlig ved alle deponier der avfallet blir deponert. Driftsansvarlig skal oppbevare et eksemplar av sammendraget i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen.
I kapittel 9 vedlegg II nummer 1.2 skal annet og tredje ledd oppheves.
I kapittel 9 vedlegg II nummer 2.3.1 skal første kolon lyde:
Stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall kan deponeres sammen med ordinært avfall i et deponi eller i en deponicelle for ordinært avfall forutsatt at avfallet ikke overskrider følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:
I kapittel 9 vedlegg II nummer 2.4.1 skal rad 12 i tabell lyde:
Sink (Zn)20060
I kapittel 9 vedlegg II skal uttrykket «Totalt suspendert stoff (TSS)» erstattes med «Totalt oppløst fast stoff (TDS)» som vist under.
I kapittel 9 vedlegg II nummer 2.1.1 skal siste rad i tabell lyde:
Totalt oppløst fast stoff (TDS)***4000–
I kapittel 9 vedlegg II nummer 2.3.1 skal siste rad i tabell lyde:
Totalt oppløst fast stoff (TDS)**60000–
I kapittel 9 vedlegg II nummer 2.4.1 skal siste rad i tabell lyde:
Totalt oppløst fast stoff (TDS)**100000–
Nytt kapittel 10a skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30, § 32, § 33, § 49 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg XX kapittel V nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF).
§ 10a-1.Formål
Formålet med dette kapitlet er å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.
§ 10a-2.Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke forEE-avfall som er omfattet av kapittel 1,kasserte fritidsbåter som er omfattet av kapittel 2,kasserte batterier som er omfattet av kapittel 3,kasserte kjøretøy som er omfattet av kapittel 4,kasserte dekk som er omfattet av kapittel 5,drikkevareemballasje som inngår i panteordning,farlig avfall som er omfattet av kapittel 11,bygge- og riveavfall,tekstilavfall.
§ 10a-3.Definisjoner
I dette kapitlet menes medhusholdningsavfall;avfall fra private husholdninger jf. forurensingsloven § 27a første ledd,husholdningslignende avfall;næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall,matavfall;nyttbar og ikke nyttbar mat som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27,park- og hageavfall;biologisk nedbrytbart avfall i form av greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i private og offentlige hager, parkanlegg og andre grøntarealer, og som samles inn som en separat avfallstype,plastavfall;plast som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og lignende. I dette inngår fossil- og biobaserte plastprodukter,landbruksplastavfall;plastavfall i form av folie (rundballeplast), PP-sekker (gjødsel- og såkornsekker), fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast som brukes til landbruksformål,utsortering;aktivitet der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling. Utsorteringen kan skje ved kilden (kildesortering) eller i sorteringsanlegg for avfall,kildesortering;enhver form for utsortering av avfall der det oppstår,materialgjenvinning;enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
§ 10a-4.Plikter for kommunen
Kommunen skal sørge forat matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering,at plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall fra husholdningene leveres til materialgjenvinning.
Plikten i første ledd bokstav d gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall som kan materialgjenvinnes jf. første ledd bokstav c.
§ 10a-5.Plikter for virksomheter som generer husholdningslignende avfall
Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge forat husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall utsorteres ved kildesortering,at husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering.at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall leveres til materialgjenvinning.
Plikten i første ledd bokstav c gjelder ikke utsortert park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall som kan materialgjenvinnes jf. første ledd bokstav b.
§ 10a-6.Plikter for virksomheter som bruker landbruksplast
Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge forat landbruksplastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av landbruksplastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering.at utsortert landbruksplastavfall leveres til materialgjenvinning.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om landbruksplastavfall som kan materialgjenvinnes jf. første ledd bokstav a.
§ 10a-7.Plikter for behandlingsanlegg for avfall og eksportører
Behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall for materialgjenvinning, eller den som eksporterer slikt utsortert avfall til behandlingsanlegg i utlandet, skal sørge for materialgjenvinning av avfallet.
Dersom deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for materialgjenvinning, gjelder ikke kravet om materialgjennvinning i første ledd for disse delene.
§ 10a-8.Dokumentasjonsplikt
Kommunen skal ha kunnskap om og dokumentasjon på oppnådd utsorteringsandel per år jf. § 10a-4 bokstav a og c, samt årlig mengde matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.
Virksomheter som har plikter etter § 10a-5 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på årlig mengde matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.
Virksomheter som har plikter etter § 10a-6 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på årlig mengde landbruksplastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.
Behandlingsanlegg for avfall som har plikter etter § 10a-7 skal ha kunnskap om og dokumentasjon påårlig mengde utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er mottatt for materialgjenvinning,årlig mengde utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er materialgjenvunnet,årlig mengde utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er vurdert som uegnet for materialgjenvinning jf. § 10a-7 andre ledd og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.
Eksportører som har plikter etter § 10a-7 skal ha kunnskap om og dokumentasjon påårlig mengde utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er eksportert til forbehandling før materialgjenvinning eller direkte til materialgjenvinning ved lovlig avfallsanlegg i utlandet,årlig mengde eksportert utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er vurdert som uegnet for materialgjenvinning jf. § 10a-7 andre ledd, og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.
Dokumentasjon som nevnt i første til femte ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
§ 10a-9.Plikt til å rapportere
Miljødirektoratet kan fastsette krav til rapportering i henhold til pliktene i § 10a-4–§ 10a-8.
§ 10a-10.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av virksomheter og behandlingsanlegg for avfall som har tillatelse fra Miljødirektoratet og eksportører.
Statsforvalteren fører tilsyn med at bestemmelser i dette kapitlet overholdes av øvrige virksomheter og behandlingsanlegg for avfall.
Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i dette kapitlet jf. forurensningsloven § 48a.
Hjemmelsangivelsen under overskriften til kapittel 13. Grensekryssende forsendelser av avfall skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31 og § 32. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006, som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 1257/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002 og forordning (EU) 2020/2174) og nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520).
Under «Forordning» i kapittel 13 skal teksten lyde:
Konsoliderte versjoner av forordning (EF) nr. 1013/2006 og forordning (EF) nr. 1418/2007 på engelsk
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1013/2006 om forsendelser av avfall. Forordningen er konsolidert 11. januar 2021 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1418/2007 om eksport for gjenvinning av visse typer avfall oppført i vedlegg III eller IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, til visse stater som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse for. Forordningen er konsolidert 2. april 2022 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)
De konsoliderte forordningene er tilgjengelige på alle offisielle EU-språk på nettsidene EUR-Lex.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 vedlegg 1 gjøres følgende endring:
Bokstav B skal lyde:
B.Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2023–2025 er kr 1 700,– per tonn eksklusive merverdiavgift.
I § 1-25 første ledd bokstav d skal «fylke» endres til «region».
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 11 skal lyde:
Hjemmel:Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 20, § 29 og § 31, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014) og nr. 32aa (vedtak 2000/532/EF som endret ved vedtak 2001/118/EF, vedtak 2001/119/EF, vedtak 2001/573/EF og vedtak (EU) 2014/955).
Kapittel 10 nytt vedlegg XII skal lyde:
Alle utslippsgrenseverdier viser til konsentrasjoner under følgende standardbetingelser: tørr gass ved en temperatur på 273,15 K og et trykk på 101,3 kPa, uttrykt i mg/Nm3, μg/Nm3, ng I-TEQ/Nm3eller ng WHO-TEQ/Nm3. Standardisert O2-innhold er 11 volumprosent (tørr gass).
For midlingstider gjelder følgende definisjoner:Type målingMidlingsperiodeDefinisjonKontinuerligHalvtimesmiddelverdiMiddelverdi over en periode på 30 minutterKontinuerligDøgnmiddelverdiMiddelverdi over en periode på et døgn basert på gyldige halvtimesmiddelverdierPeriodiskGjennomsnitt i prøvetakingsperiodenMiddelverdi av tre påfølgende målinger på minst 30 minutter hver1For PCDD/F og dioksinlignende PCBer benyttes en prøvetakingsperiode på 6–8 timer ved korttidsprøvetakingPeriodiskLangtidsprøvetakingVerdi over en prøvetakingsperiode på 2–4 uker
Når avfall samforbrennes med andre brensler, gjelder utslippsgrensene for utslipp til luft for hele den produserte røykgassmengde.
Med kanaliserte utslipp menes utslipp av forurensende stoffer til miljøet gjennom alle typer kanaler, rør, skorsteiner, avtrekk mv.
Tabell 1. Utslippsgrenser for kanaliserte utslipp, for anlegg som har fått tillatelse første gang, eller er fullstendig skiftet ut, etter 3. desember 2019UtslippsparameterUtslippsgrenseEnhetMidlingstidTotalt støv< 2–5mg/Nm3døgnmiddelverdiSummen av kadmium (Cd), thallium (Tl) og deres forbindelser, uttrykt som Cd+Tl.0,005–0,02mg/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenSummen av antimon, arsen, bly, krom, kobolt, kobber, mangan, nikkel, vanadium og deres forbindelser, uttrykt som Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V.0,01–0,3mg/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenHydrogenklorid (HCl)< 2–6mg/Nm3døgnmiddelverdiHydrogenfluorid (HF)< 1mg/Nm3døgnmiddelverdiSvoveldioksid (SO2)5–30mg/Nm3døgnmiddelverdiSummen av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), uttrykt som NO250–120mg/Nm3døgnmiddelverdiKarbonmonoksid (CO)10–50mg/Nm3døgnmiddelverdiAmmoniakk (NH3) fra bruk av selektiv ikke-katalytisk reduksjon SNCR og/eller selektiv katalytisk reduksjon SCR2–10mg/Nm3døgnmiddelverdiTotalt flyktig organisk karbon, uttrykt som C (TOC)< 3–10mg/Nm3døgnmiddelverdiPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F)1< 0,01–0,04ng I-TEQ/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F)1< 0,01–0,06ng I-TEQ/Nm3langtidsprøvetaking2PCDD/F + dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB)1< 0,01–0,06ng WHO-TEQ/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenPCDD/F + dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB)1< 0,01–0,08ng WHO-TEQ/Nm3langtidsprøvetaking2Summen av kvikksølv (Hg) og kvikksølvforbindelser, uttrykt som Hg< 5–20µg/Nm3døgnmiddelverdi
Tabell 2. Utslippsgrenser for kanaliserte utslipp for anlegg som har fått tillatelse første gang før 4. desember 2019, og som ikke er fullstendig skiftet ut etter 3. desember 2019UtslippsparameterUtslippsgrenseEnhetMidlingstidTotalt støv< 2–51mg/Nm3døgnmiddelverdiSummen av kadmium (Cd), thallium (Tl) og deres forbindelser, uttrykt som Cd+Tl.0,005–0,02mg/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenSummen av antimon, arsen, bly, krom, kobolt, kobber, mangan, nikkel, vanadium og deres forbindelser, uttrykt som Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+Ni+V.0,01–0,3mg/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenHydrogenklorid (HCl)< 2–8mg/Nm3døgnmiddelverdiHydrogenfluorid (HF)< 1mg/Nm3døgnmiddelverdiSvoveldioksid (SO2)5–40mg/Nm3døgnmiddelverdiSummen av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), uttrykt som NO250–1502mg/Nm3døgnmiddelverdiKarbonmonoksid (CO)10–50mg/Nm3døgnmiddelverdiAmmoniakk (NH3) fra bruk av selektiv ikke-katalytisk reduksjon SNCR og/eller selektiv katalytisk reduksjon SCR2–103mg/Nm3døgnmiddelverdiTotale flyktige organisk karbon, uttrykt som C (TOC)< 3–10mg/Nm3DøgnmiddelverdiPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F)4< 0,01–0,06ng I-TEQ/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F)4< 0,01–0,08ng I-TEQ/Nm3langtidsprøvetaking5PCDD/F + dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB)4< 0,01–0,08ng WHO-TEQ/Nm3gjennomsnitt i prøvetakingsperiodenPCDD/F + dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB)4< 0,01–0,1ng WHO-TEQ/Nm3langtidsprøvetaking5Summen av kvikksølv (Hg) og kvikksølvforbindelser, uttrykt som Hg< 5–20µg/Nm3døgnmiddelverdi
Kapittel 10 nytt vedlegg XIII skal lyde:
Utslippsgrenseverdiene for utslipp til vann viser til konsentrasjoner uttrykt i mg/l eller ng I-TEQ/l.
Utslippsgrenseverdiene refererer til døgnmiddelverdier, dvs. 24-timers gjennomstrømningsproporsjonale samleprøver. Tidsproporsjonale samleprøver kan brukes dersom det påvises tilstrekkelig gjennomstrømningsstabilitet. For TSS kan daglige 24-timers gjennomstrømningsproporsjonale samleprøver erstattes av daglig stikkprøvemåling.
Utslippsgrenseverdier for utslipp til vann gjelder på det punktet der utslippene forlater anlegget. Der avløpsvann renses i et renseanlegg som også behandler avløpsvann fra andre kilder, kan rensingen som skjer i dette renseanlegget tas i betraktning ved vurdering av om utslippsgrensene for TOC og TSS overholdes, dersom dette ikke medfører en høyere forurensningsbelastning på miljøet. Dette må dokumenteres.
Tabell 1. Utslippsgrenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgassUtslippsparameterUtslippsgrenseEnhetTotal mengde suspendert stoff (TSS)10–30mg/lTotalt organisk karbon, uttrykt som C (TOC)15–40mg/lArsen og arsenforbindelser, uttrykt som As0,01–0,05mg/lKadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som Cd0,005–0,03mg/lKrom og kromforbindelser, uttrykt som Cr0,01–0,1mg/lKobber og kobberforbindelser, uttrykt som Cu0,03–0,15mg/lKvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som Hg0,001–0,01mg/lNikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som Ni0,03–0,15mg/lBly og blyforbindelser, uttrykt som Pb0,02–0,06mg/lAntimon og antimonforbindelser, uttrykt som Sb0,02–0,9mg/lThallium og thalliumforbindelser, uttrykt som Tl0,005–0,03mg/lSink og sinkforbindelser, uttrykt som Zn0,01–0,5mg/lPolyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCCD/F)0,01–0,05ng I-TEQ/l
Nytt kapittel 18B skal lyde:
§ 18B-1.Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av følgende bestemmelser ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:forurensningsloven § 32 første ledd første punktum om håndtering av næringsavfall.
§ 18B-2.Overtredelsesgebyr for foretak
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
§ 18B-3.Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn tillovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljøom den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbruddmomentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
Nytt kapittel 18B skal lyde:
§ 18B-1.Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av følgende bestemmelser ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:forurensningsloven § 32 første ledd første punktum om håndtering av næringsavfall.
§ 18B-2.Overtredelsesgebyr for foretak
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
§ 18B-3.Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn tillovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljøom den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbruddmomentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 12 gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1 vedlegg 2 del C gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 del C nr. 2.04 skal lyde:2.04For hver gruppe av regioner skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. Hni vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. § 1-1a, unntatt 7 og 8, multiplisert med regionens andel av befolkningen.Landet er delt inn i disse gruppene av regioner:1. Troms, Finnmark, Nordland,2. Trøndelag,3. Innlandet,4. Møre og Romsdal, Vestland,5. Rogaland, Agder,6. Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus, Østfold og Oslo.For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %.I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng.Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, må de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles. Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet.§ 1-143
Nåværende § 1-13a blir ny § 1-13c.
Tittelen i kapittel 10a skal lyde:
Ny overskrift I skal inn før § 10a-1 og skal lyde:
Nåværende § 10a-3 bokstav g og h blir bokstav i og j.
Nåværende § 10a-3 bokstav i blir bokstav m.
Ny overskrift II skal inn mellom § 10a-3 og § 10a-4 og skal lyde:
Nåværende § 10a-4 første ledd bokstav d og andre ledd blir § 10a-6.
Nåværende § 10a-5 første ledd bokstav a og b og tredje ledd blir § 10a-8. Nåværende § 10a-5 første ledd bokstav c og andre ledd blir § 10a-10.
Nåværende § 10a-6 blir ny § 10a-11.
Nåværende § 10a-7 blir ny § 10a-13.
Ny overskrift III skal inn mellom § 10a-7 og § 10a-8 og skal lyde:
Nåværende § 10a-8 første ledd blir § 10a-7 første ledd bokstav a og b. Nåværende § 10a-8 andre og tredje ledd blir ny § 10a-12 første ledd bokstav a. Nåværende § 10a-8 fjerde og femte ledd blir ny § 10a-14 første og andre ledd. Nåværende § 10a-8 femte ledd blir ny § 10a-7, § 10a-13 og § 10a-14 siste ledd.
Nåværende § 10a-9 blir ny § 10a-15.
Nåværende § 10a-10 blir ny § 10a-16.
Ny overskrift etter IV skal inn mellom § 10a-12 og § 10a-13 og skal lyde:
Ny overskrift V skal inn mellom § 10a-14 og § 10a-15 og skal lyde:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres det følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres det følgende endring:
Hjemmelsfeltet i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal lyde:
Hjemmel:
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 1. juni 2004 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. delegeringsvedtak 5. august 1977 nr. 2 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12, § 16, § 20, § 29, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 40, § 41, § 49, § 51, § 52a, § 63, § 80, § 81, § 82 og § 86, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785 og delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3301.
Tilføyd hjemmel:
Delegeringsvedtak 16. mai 1986 nr. 1094, delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og delegeringsvedtak 21. september 2023 nr. 1467.
Endringen trer i kraft 1. januar 2025.
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 10a gjøres følgende endring:
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 13 gjøres følgende endring:
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 6 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785 og lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) § 4 og § 6 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3500.EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU og direktiv (EU) 2018/852), EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff (direktiv (EU) 2018/851) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).
Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 7 skal lyde:
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63, § 80 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) § 4, § 6 fjerde ledd og § 14 første ledd bokstav a, jf. delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3500.EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU, direktiv (EU) 2018/852), EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7e (beslutning (EU) 2019/665), EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff direktiv (EU) 2018/851) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).
Ny overskrift I skal inn før § 7-1 og skal lyde:
Ny overskrift II skal inn etter § 7-4 og skal lyde:
Overskriften i § 7-9 skal lyde:
§ 7-9.Plikt til separat innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall
Nåværende § 7-9 første ledd bokstav c oppheves.
Nåværende § 7-9 første ledd bokstav d og e blir bokstav c og d.
Nåværende § 7-9a blir § 7-10 som skal lyde:
§ 7-10.Plikt til materialgjenvinning av emballasjeavfall
Produsent skal sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Andelen emballasjeavfall som materialgjenvinnes skal tilsvare minst følgende andel av den vektmengden emballasje som produsenten har satt på det norske markedet per år:Til og med 2024;30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.Fra og med 2025;47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.Fra og med 2030;52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.
For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.
Kravene til materialgjenvinning av treemballasje i første ledd kan oppfylles ved reparasjon for ombruk av slik emballasje.
Materialgjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i § 7-11.
Nåværende § 7-13 blir § 7-11 som skal lyde:
§ 7-11.Krav til beregning av materialgjenvinningsandel
Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall og vektmengde emballasje satt på markedet i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hvert emballasjemateriale jf. § 7-10. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, skal hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse, inngå i beregningen av materialgjenvinningsandel for denne typen emballasjemateriale.
Ved oppfyllelse av kravene til materialgjenvinning for treemballasje ved reparasjon for ombruk jf. § 7-10 tredje ledd, skal hele emballasjeenheten som repareres og ombrukes inngå i beregningen av vektmengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall.
Ombruksemballasje, unntatt treemballasje, anses satt på det norske markedet samme år som emballasjen første gang gjøres tilgjengelig på markedet sammen med det produkt den skal inneholde, beskytte, håndtere eller presentere.
Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal måles når emballasjeavfallet, etter å ha gjennomgått nødvendig kontroll, sortering og innledende operasjoner, tilføres en prosess for materialgjenvinning der emballasjeavfall faktisk prosesseres til nytt materiale. Alternativt kan materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall måles når det forlater prosess for sortering forutsatt at emballasjeavfallet senere materialgjenvinnes, og at alle tap som skjer før prosess for materialgjenvinning, blir trukket fra.
For emballasjeavfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i vedlegg II bokstav A skal målepunktene angitt i vedlegget legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet vektmengde avfall.
Materialgjenvunnet vektmengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg skal beregnes etter metode angitt i vedlegg II bokstav B.
Dersom emballasjeavfallets fuktinnhold avviker fra fuktinnholdet i tilsvarende emballasje som settes på markedet, skal emballasjemengden ved målepunktet for materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall korrigeres for å avspeile emballasjeavfallets naturlige fuktinnhold, som tilsvarer fuktinnhold i tilsvarende emballasje som settes på markedet.
Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal ikke omfatte andre materialer enn emballasjematerialer som samles inn sammen med emballasjeavfallet.
Dersom emballasjeavfallsmaterialer tilføres en gjenvinningsprosess hvor avfallet både blir materialgjenvunnet og brukes til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, skal materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall beregnes etter et massebalansesystem.
Ny overskrift III skal inn etter § 7-11 og skal lyde:
Nåværende § 7-14 blir § 7-13 som skal lyde:
§ 7-13.Krav om godkjenning og registrering
Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.
For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et produsentansvarsselskap som vil være i stand til å oppfylle kravene i §§ 7-7 til 7-11 jf. 7-12, 7-14, 7-15, 7-16, 7-17 og 7-19 i dette kapitlet.
Miljødirektoratet kan trekke et produsentansvarsselskaps godkjenning dersom produsentansvarsselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav a, jf. § 7-12, eller har gjentatte eller omfattende brudd på øvrige krav etter dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal produsentansvarsselskapet behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet.
Produsentansvarsselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i §§ 7-9 første ledd og § 7-10, jf. §§ 7-12, minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.
Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Produsentansvarsselskap og retursystem etter avfallsforskriften kapittel 6 kan være registrert som samme enhet.
Nåværende § 7-11 blir § 7-15 som skal lyde:
§ 7-15.Plikt til likebehandling
Enhver som har plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap etter § 7-5 skal ha adgang til å delta i produsentansvarsselskapet.
Nåværende § 7-12 blir § 7-16 som skal lyde:
§ 7-16.Plikt til å rapportere og dokumentere
Produsentansvarsselskapet skal årlig, før 1. april, rapportere til Miljødirektoratet. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-10 første ledd, skal rapporten omfatte informasjon ommedlemmenes totale vektmengde emballasje som er satt på det norske markedet, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og andel salgsemballasje,medlemmenes totale vektmengde ombruksemballasje og ombruksemballasje som er salgsemballasje som er satt på det norske markedet, og antall sykluser for slik emballasje per år,vektmengde emballasjeavfall som er innsamlet og mottatt jf. § 7-9, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og område i landet hvor avfallet er samlet inn,materialgjenvinningsandeler,vektmengde emballasjeavfall som er materialgjenvunnet jf. § 7-10, henholdsvis i Norge, andre EU/EØS-land og utenfor EU/EØS-området,vektmengde emballasjeavfall som produsentansvarsselskapet har sørget for er blitt energiutnyttet eller behandlet på annen måte.Rapporten skal også omfattevektmengde treemballasje reparert for ombruk,vektmengde materialgjenvunnet metallemballasje utsortert fra bunnaske i forbrenningsanlegg,for produsentansvarsselskap for plastemballasje; antall plastbæreposer, inndelt etter tykkelse over og under 15 mikrometer, som medlemmene har satt på det norske markedet.andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk for deres medlemmer, jf. produktforskriften § 2b-7.
Produsentansvarsselskapet skal sørge for at informasjonen som nevnt i første ledd er nøyaktig og pålitelig, og skal kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres. Informasjonen skal kunne dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll eller på forespørsel.
For medlemmer som setter på det norske markedet mindre enn 10 tonn emballasje per år, kan produsentansvarsselskapet benytte en forenklet rapportering med estimat på mengde satt på det norske markedet. Estimatet skal ta utgangspunkt i rapportert mengde satt på det norske markedet av medlemmer som setter på markedet tilsvarende produkter, emballasjetyper og material. Det forutsettes at alle medlemmene likebehandles.
Rapporteringen etter denne bestemmelsen skal skje på skjema fastsatt av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap.
Produsentansvarsselskapet skal ha kunnskap om og dokumentasjon på hvordan plikten til kostnadsdekning i § 7-8, jf. § 7-12, oppfylles.
Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at rapporterte materialgjenvinningsandeler etter første ledd bokstav d er beregnet i tråd med kravene i § 7-11. Verifikasjonen skal dokumenteres.
Dokumentasjon som nevnt i sjette og sjuende ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
Nåværende § 7-14a blir ny § 7-17 som skal lyde:
§ 7-17.Plikt til å ha finansielle reserver
Produsentansvarsselskapet skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.
Nåværende § 7-14b blir ny § 7-18 som skal lyde:
§ 7-18.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer knyttet til produsentansvar som er nødvendige for å sikre at kravene fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Nåværende § 7-10 blir ny § 7-19 som skal lyde:
§ 7-19.Plikt til å informere
Produsentansvarsselskapet skal sørge for at forbrukere og næringslivsaktører får informasjon om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype produsentansvarsselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.
Nåværende § 7-9 andre ledd blir ny § 7-21 som skal lyde:
§ 7-21.Pålegg om innsamling eller koordinering
Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.
Ny overskrift IV skal inn etter ny § 7-21 og skal lyde:
Nåværende § 7-8 blir ny § 7-22 som skal lyde:
§ 7-22.Plikt til rapportering ved innsamling utenfor godkjent produsentansvarsselskap
Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-10 som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent produsentansvarsselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent produsentansvarsselskap eller Miljødirektoratet.
Første ledd gjelder ikke for drikkevareemballasje som samles inn gjennom godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.
Ny overskrift V skal inn etter ny § 7-22 og skal lyde:
Nåværende § 7-15 blir ny § 7-23.
Nåværende § 7-16 blir ny § 7-24 som skal lyde:
§ 7-24.Gebyr for arbeid med godkjenning
Produsentansvarsselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 192 8002kr 144 6003kr 96 4004kr 48 2005kr 24 100
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
I kapittel 17 skal tittelen lyde:
Overskriften til kapittel 17 del IV skal lyde:
Kapittel 17 vedlegg I nr. 1 skal lyde:
- Plan for forebygging av større ulykker
Den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem skal stå i forhold til faren for en større ulykke ved avfallsanlegget. Med sikte på å kunne gjennomføre disse skal det tas hensyn til følgende:planen for forebygging av større ulykker skal inneholde den driftsansvarliges generelle mål og handlingsprinsipper med hensyn til kontrollen med faren for større ulykkersikkerhetsstyringssystemet skal omfatte den delen av det generelle styrings systemet som omfatter organisasjonsstruktur, ansvarsområder, prosedyrer og ressurser til å fastlegge og gjennomføre planen for forebygging av større ulykkersikkerhetsstyringssystemet skal omfatte følgende punkter:organisasjon og personale – oppgaver og ansvarsområder for personalet som skal forebygge større ulykker på alle nivåer i organisasjonen; kartlegge opplæringsbehov for slikt personale og gjennomføring av den aktuelle opplæringen; deltakelse fra ansatte og eventuelt underleverandørerkartlegging og vurdering av større farer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for systematisk kartlegging av farer for større ulykker ved normal eller unormal drift samt vurdere sannsynlighet og alvorlighetsgrad,driftskontroll – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder vedlikehold, av anlegg, prosesser og utstyr samt sikkerhet ved midlertidig driftsstansstyring av endringer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for å planlegge endringer av eksisterende avfallsanlegg eller utforming av nye avfallsanleggberedskapsplanlegging – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for kartlegging av forutsigelige nødssituasjoner gjennom systematisk analyse samt utarbeidelse, testing og revisjon av beredskapsplaner for å kunne takle slike nødssituasjoner. Prosedyrene skal omfatte den driftsansvarliges system for rapportering av større ulykker eller nestenulykker, særlig dersom det gjelder sviktende vernetiltak, samt undersøkelse og oppfølging av slike tiltak på grunnlag av oppnådde erfaringerovervåking av virkeevne – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for løpende evaluering av samsvar med målsetningene oppstilt i den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem, og innføring av ordninger for undersøkelse og oppretting ved manglende samsvarkontroll og analyse – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for regelmessig og systematisk evaluering av planen for forebygging av større ulykker og effektiviteten og egnetheten til sikkerhetsstyringssystemet; ledelsens dokumenterte analyse og ajourføring av resultatene av planen og sikkerhetsstyringssystemet.
Kapittel 17 vedlegg II skal lyde:
Avfallet som skal deponeres i et avfallsanlegg, skal karakteriseres på en slik måte at det sikres langsiktig fysisk og kjemisk stabilitet for anleggets struktur, og at større ulykker hindres.
Karakteriseringen av utvinningsavfall skal beskrive forventede fysiske og kjemiske egenskaper for avfallet som skal deponeres, på kort og lang sikt, med særlig vurdering av stabilitet under atmosfæriske/meteorologiske overflateforhold. I vurderingen skal det tas særlig hensyn til typene mineraler som utvinnes, og type toppjord og/eller avfallsmineraler som skal flyttes i løpet av utvinningen.
Karakteriseringen skal omfatte følgende:Bakgrunnsopplysninger, herunder en beskrivelse av den planlagte driften som inkluderer:opplysninger om prospektering, utvinning og behandling,opplysninger om hvilken utvinningsmetode som benyttes/planlegges å benyttes,beskrivelse av sluttproduktet,Geologiske bakgrunnsopplysninger om forekomsten som er relevant for å identifisere de avfallstypene som vil oppstå under utvinning og behandling, herunder opplysninger om:omliggende bergarter, deres kjemi og mineralogi, herunder hydrotermale endringer av både mineralforekomster og forekomster uten vesentlig mineralinnhold,forekomstens karakter,mineraliseringstypologi, kjemisk sammensetning og mineralogi, herunder fysiske egenskaper som tetthet, porøsitet, partikkelstørrelsesfordeling, vanninnhold, inkludert utvunnede mineraler, mineraler i hovedformasjonen og hydrotermale nydannede mineraler,forekomstens størrelse og geometri,kjemisk/mineralogisk forvitring og overflatenær omdannelseEn beskrivelse av utvinningsavfallet som forventes å oppstå ved henholdsvis prospektering, utvinning og behandling av mineralressursene og den planlagte håndteringen av avfallet. Beskrivelsen skal omhandle:utvinningsavfallets opprinnelse på utvinningsstedet, og den valgte metode som forårsaker avfalletforventet mengde utvinningsavfallde kjemiske stoffene som skal brukes ved behandling av mineralressurseneavfallstransportsystemet som skal benytteshva slags avfallsanlegg som er planlagt, endelig eksponering av utvinningsavfallet og deponeringsmetoderelevant oppføring i den europeiske avfallslisten med angivelse av farlige egenskaper, jf. vedlegg 1 og 3 til avfallsforskriftens kapittel 11Parametere for vurdering av utvinningsavfallets iboende geotekniske egenskaper som, når det tas hensyn til typen avfallsanlegg, fremstår som egnede. Følgende parametre skal vurderes: kornstørrelse, plastisitet, tetthet, vanninnhold, komprimeringsgrad, hardhet, friksjonsvinkel, permeabilitet, porevolum, komprimeringsegenskaper og konsolideringEn beskrivelse av de kjemiske og mineralogiske egenskapene ved utvinningsavfallet, inkludert eventuelle rester av tilsetningsstoffer, og en beskrivelse av forventet utlekkingskjemi, som funksjon av tiden, for hver utvinningsavfallstype som tar hensyn til planlagt håndtering. Beskrivelsen av utlekkingskjemien skal omfatte:en evaluering av utlekkingen av metaller, oxyanioner og salter over tid ved hjelp av en test som beskriver utlekkingens pH-avhengighet, og/eller en kolonnetest og/eller en utlekkingstest som tar hensyn til tidsaspektet eller andre passende testmetoder. Testkravet gjelder ikke for inert avfallfor utvinningsavfall som inneholder mer enn 0,1 prosent svovel på sulfidform: informasjon om fare for dannelse av surt drensvann og lekkasje av metaller over tid ved hjelp av statiske eller kinetiske tester.
Dersom det ikke foreligger nødvendige opplysninger for å kunne karakterisere avfallet, skal det settes opp et prøvetakingsprogram i overensstemmelse med EN 14899. Prøvetakingsprogrammet skal være basert på de opplysninger som er identifisert som nødvendige, herunder:formålet med datainnsamlingentestprogram og krav til prøvetakingprøvetakingssituasjoner, slik som prøvetaking av borekjerner, brytningsfront, transportbånd, velter, avgangsdammer eller andre relevante stederprosedyrer og anbefalinger vedrørende antall, størrelse, masse, beskrivelse og håndtering av prøver.
Resultatene vurderes, og om nødvendig innsamles ytterligere opplysninger ved bruk av samme metode.
Kapittel 17 vedlegg III skal lyde:
Et avfallsanlegg skal klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom de antatte konsekvenser, på kort og lang sikt, av en hendelse som følge av tap av strukturell integritet, f.eks. at en velte eller demning raser sammen, eller feildrift kan lede til:ikke neglisjerbar fare for tap av menneskelivalvorlig fare for menneskers helse, herunder at mennesker påføres skader som medfører handikap eller langvarige helseproblemeralvorlig fare for miljøet.
Hele livssyklusen til avfallsanlegget, inkludert etterdriftsfasen, skal vurderes i evalueringen av farepotensialet ved anlegget.
Strukturell integritet er her avfallsanleggets evne til å holde avfallet innenfor anleggsområdets avgrensning, slik avfallsanlegget er konstruert.
Tap av strukturell integritet omfatter all mulig svikt som kan påvirke avfallsanleggets struktur.
Evalueringen av konsekvensene av tap av strukturell integritet skal omfatte umiddelbare virkninger som følge av transport av materialer bort fra anlegget ved svikt, og påfølgende virkninger på kort og lang sikt.
Hvorvidt svikt som følge av tap av strukturell integritet eller feildrift ved et avfallsanlegg kan forårsake en større ulykke avgjøres på grunnlag av en risikovurdering som tar hensyn til faktorer som anleggets aktuelle eller framtidige størrelse, beliggenhet og miljøvirkninger.
Med feildrift menes her drift som kan føre til større uhell, inkludert svikt i tiltak som er etablert for å beskytte miljøet og feil eller utilstrekkelighet i anleggets design.
Evaluering av forurensende utslipp som følge av feildrift skal omfatte både kortvarige og langvarige utslipp. Evalueringen skal inneholde en vurdering av farer ved lagring av reaktivt avfall, uavhengig av om det er klassifisert som farlig eller ordinært avfall, jf. avfallsforskriften § 9-3.
Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal anses å medføre neglisjerbar fare for tap av menneskeliv eller neglisjerbar fare for alvorlig skade på menneskers helse, dersom de mennesker som kan bli berørt ikke forventes å oppholde seg permanent eller i lengre perioder i det området som kan bli berørt. Ansatte ved anlegget er her ikke inkludert i vurderingen av berørte mennesker. Skader som medfører handikap eller langvarige helseproblemer er ansett som alvorlig skade på menneskers helse.
Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre alvorlig fare for miljøet dersom eventuell forurensning avtar kraftig innen kort tid, svikten ikke fører til permanente eller langvarige miljøskader eller det berørte miljøet kan gjenopprettes gjennom en mindre opprydnings- og gjenopprettingsinnsats.
Ved vurdering av potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse og for miljøet, skal omfanget av mulige skadevirkninger ses i sammenheng med kilde-, transportvei-, mottagerkjeden. Der det ikke er transportvei fra kilde til mottager skal anlegget ikke anlegget klassifiseres som et anlegg i kategori A på grunnlag av tap av strukturell integritet eller feildrift.
Svikt som følge av tap av strukturell integritet i en avgangsdam, skal alltid anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv dersom svikt vil føre til at vann eller slam står minst 0,7 meter over terreng eller beveger seg med en hastighet over 0,5 meter/sekund.
Dersom de nevnte vilkårene ikke er oppfylt, må en helhetsvurdering foretas for å kunne anslå faren for tap av menneskeliv og faren for menneskers helse. Vurderingen skal som minimum omfatte følgende faktorer:avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjonmengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanleggettopografi av avfallsanleggsområdet, herunder faktorer som kan gi en dempende virkningden tid det tar for en potensiell flodbølge å nå til områder der det befinner seg menneskerflodbølgens utbredelseshastighetdet anslåtte vann- eller slamnivåvann- eller slamnivåets stigningstaktalle andre relevante anleggsspesifikke faktorer som kan påvirke potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse.
Ved utglidning av masser i en gråbergvelte, dvs. masser fra brytningen plassert i et deponi, vil enhver masse i bevegelse anses å være en trussel mot menneskers liv dersom det befinner seg mennesker innenfor rasmassenes rekkevidde.
Vurderingen av faren tap av menneskers liv og faren for menneskers helse, skal som minimum omfatte følgende faktorer:avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjonmengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanleggethellingsvinkelen av avfallsanleggets siderpotensialet for oppbygging av internt grunnvann i avfallsanleggetundergrunnens stabilitettopografienavstanden til vassdrag, anlegg og bygningerutvinningsarbeidetalle andre relevante anleggsspesifikke faktorer, som i vesentlig grad kan bidra til den risiko som strukturen forårsaker.
Et avfallsanlegg skal som utgangspunkt klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å overstige 5 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet.
Dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å utgjøre mellom 5 og 50 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet kan forurensningsmyndigheten på grunnlag av en stedsspesifikk risikovurdering bestemme at anlegget likevel ikke skal karakteriseres som et anlegg i kategori A. Risikovurderingen skal ta for seg konsekvensene av svikt som følge av strukturell integritet eller feildrift.
Bestemmelsen gjelder ikke for avfallsanlegg som kun inneholder inert avfall eller ikke-forurensede løsmasser.
Avgangsdammer skal klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom vannfasen forventes å oppfylle kravene til farlige kjemikalier i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften). For planlagte avgangsdammer skal følgende metode benyttes;Det skal føres en fortegnelse over stoffer og stoffblandinger som anvendes i prosessene, og som deretter slippes ut sammen med øvrig avgangsslam i avgangsdammen.For hvert stoff og hver stoffblanding skal det for den planlagte driftsperiode utarbeides et overslag over årlige mengder som brukes i prosessen.Det skal avgjøres om det enkelte stoff og den enkelte stoffblanding er å anse som farlige kjemikalier i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger.For hvert år av den planlagte driftsperiode skal det beregnes den årlige stigningen i mengde lagret vann (ΔQi) i avgangsdammen under stabile forhold, i samsvar med følgende formel: ΔQi = (ΔMi/D) * P, hvor:ΔQi = årlig stigning i mengde vann lagret i avgangsdammen (m3/år) i løpet av år «i»ΔMi = årlig avgangsmasse som slippes ut i dammen (tonn tørrvekt/år) i løpet av år «i»D = gjennomsnittlig massetetthet av deponert avgang i dammen (tonn tørrvekt/m3)P = gjennomsnittlig porøsitet i avgangsmassene (m3/m3) definert som forholdet mellom porevolum og de totale avgangsmassene.Dersom det ikke finnes eksakte data, anvendes standardverdier på 1,4 tonn tørrvekt/m3for massetetthet og 0,5 m3/m3for porøsiteten.For hvert farlig stoff og hver farlig stoffblanding skal det anslås den maksimale årlige konsentrasjon (C max) i vannfasen i overensstemmelse med følgende formel: C max = maksimum av følgende verdi; Si/ΔQi, hvor Si = årlig mengde av hvert stoff og preparat som identifisert i punkt 5 bokstav c, og som føres ut i avgangsdammen i løpet av år «i».
For eksisterende avgangsdammer baseres klassifiseringen av avfallsanlegget på den ovennevnte metode eller på en direkte kjemisk analyse av vann og faste stoffer på avfallsanlegget.
For utlakingsanlegg, hvor metaller utvinnes fra hauger med knust malm og utlakingen skjer ved gjennomstrømming av ekstraksjonsvæske, skal forurensningsmyndigheten etter avsluttet utlaking kreve gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av drensvannet nedstrøms anlegget. En komplett oversikt over benyttede utlakingskjemikalier skal danne basis for undersøkelsene. Dersom drensvannet er å anse som farlige stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger skal avfallsanlegget klassifiseres som et anlegg i kategori A.
Bestemmelsene i punkt 5.1 og 5.2 gjelder ikke for avfallsanlegg som kun inneholder inert avfall eller ikke-forurensede løsmasser.
Ved vesentlige endringer i tillatelse etter § 17-6 eller vesentlige endringer i driftsvilkår, skal ansvarlig myndighet sikre at klassifiseringen av avfallsanlegget revurderes.
Hjemmelsfeltet og EØS-henvisningsfeltet i kapittel 13 skal lyde:
Hjemmel:Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 31, 32b, 49, 51, 52a, 63, 80 og 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 16. mai 1986 nr. 1094.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006, som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 1257/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) nr. 2015/2002, forordning (EU) 2020/2174 og forordning (EU) 2024/3229) og nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520).
Nytt kapittel 7A skal lyde:
§ 7A-1.Formål
Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte engangsprodukter av plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.
§ 7A-2.Virkeområde og forholdet til annet regelverk
Kapittelet gjelder følgende engangsprodukter av plast:matbeholdere, med eller uten lokk, til mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,fleksibel innpakningsom er fylt før salgsstedet og inneholder mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, ellersom er ment å fylles på salgsstedet med mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,drikkevarebeholdere som rommer 3 liter eller mindre, herunder korker og lokk,drikkebegre, herunder lokk til disse,bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter,våtservietter, dvs. forhåndsfuktede servietter til personlig pleie og husholdningsbruk,tobakksprodukter med filter og filter som markedsføres til bruk sammen med tobakksprodukter,ballonger, med unntak av ballonger til industriell eller annen yrkesmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.
For produkter nevnt i første ledd som også omfattes av avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer og avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje og emballasjeavfall, gjelder disse reglene i tillegg.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.
§ 7A-3.Definisjoner
I dette kapittelet menes medplast;et materiale som består av en polymer som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 5 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,engangsprodukt av plast;et produkt som helt eller delvis er fremstilt av plast, og som ikke er utformet, designet eller brakt i omsetning for å bli brukt om igjen flere ganger i løpet av sin levetid ved å bli sendt tilbake til en produsent for etterfylling eller ombruk for samme formål som det ble utformet for,produsent;enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangsprodukter av plast,bringe i omsetning;gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet;enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,tobakksprodukter;produkter som kan forbrukes og som helt eller delvis består av tobakk, herunder genmodifisert tobakk.
§ 7A-4.Kostnadsdekning for opprydning av forsøpling og innsamling
Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader til opprydning av forsøpling fra slike produkter og etterfølgende transport og behandling av dette avfallet.
Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–e og g skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader i forbindelse med innsamling av slike produkter som kasseres i avfallsbeholdere på offentlig sted, herunder kostnader til infrastruktur og driften av innsamlingssystemet, etterfølgende transport og behandling av dette avfallet.
Kostnadene som skal dekkes etter første og andre ledd skal beregnes i henhold til reglene i dette kapittelets del IV. Andelen hver enkelt produsent skal dekke beregnes basert på satsene per produkt fastsatt etter § 7A-20 og antall produkter av hver type listet i § 7A-2 som produsenten har brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder. Plikten til kostnadsdekning gjelder kostnader påløpt fra og med 1. januar 2027. Utbetaling til kommunene skal skje innen 1. oktober hvert år, første gang 1. oktober 2028, til dekning for kostnader påløpt det foregående kalenderåret.
Produsentens plikter etter første ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.
§ 7A-5.Informasjon og holdningsskapende arbeid
Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–f og h, skal sørge for at det gis informasjon til forbrukere og fremme ansvarlig forbrukeradferd for å redusere forsøpling fra produktene. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering, negative effekter på avløpsnettet ved uønsket avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering.
Produsent nevnt i første ledd skal gjennomføre årlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak.
§ 7A-6.Representant
Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør engangsprodukter av plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet.
Representanten skal oppfylle pliktene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvenser av visse plastprodukter.
Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle pliktene produsenten har etter dette kapittelet.
§ 7A-7.Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap
Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7A-4, 7A-5, 7A-19 til 7A-21 og 7A-23 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10.
Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at produsentansvarsselskapets plikter i §§ 7A-14, 7A-16, 7A-22 og 7A-24 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet.
Produsentens plikter etter første og andre ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h, hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.
§ 7A-8.Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap
Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av den informasjon som er nødvendig for at produsentansvarsselskapet skal kunne oppfylle sine plikter etter § 7A-14. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det.
§ 7A-9.Krav til produsentansvarsselskapet
Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet.
Produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskap eller overføres overskudd til selskap i samme konsern.
§ 7A-10.Godkjenning av produsentansvarsselskap
Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.
For å bli godkjent må selskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i §§ 7A-11 og 7A-13 til 7A-17.
Produsentansvarsselskap må godkjennes for alle produktene nevnt i § 7A-2 første ledd. Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.
§ 7A-11.Plikt til å ivareta medlemmenes plikter
Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i § 7A-7 første ledd.
§ 7A-12.Vederlag fra medlemmene av produsentansvarsselskap
Produsentansvarsselskap kan kreve vederlag fra medlemmene for å ivareta sine plikter etter dette kapittelet. Vederlaget skal ikke overstige det som er nødvendig for å oppfylle disse pliktene.
§ 7A-13.Plikt til likebehandling
Alle produsenter med plikt til medlemskap, jf. § 7A-7 første ledd, skal ha adgang til å melde seg inn produsentansvarsselskap på like vilkår.
§ 7A-14.Rapportering
Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om:mengde produkter, innenfor hver av produkttypene i § 7A-2 første ledd, brakt i omsetning av deres medlemmer ogutbetaling til kommuner samt beregningsgrunnlag for disse utbetalingene.
Produsentansvarsselskap skal hvert tredje år rapportere til Miljødirektoratet om:for tobakksprodukter, total mengde innsamlet avfall i tonn,satser per produkt brakt i omsetning, jf. § 7A-20 andre ledd bokstav a, samt beregningsgrunnlag for disse oginvolvering av kommunene i forbindelse med beregninger jf. § 7A-23.
Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringspliktene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder kreve tredjepartsverifisering.
§ 7A-15.Offentlig tilgjengelig informasjon
Produsentansvarsselskap skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig:hvem som er selskapets eiere,hvilke produsenter som er medlemmer oghvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskap og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som bringes i omsetning.
§ 7A-16.System for årlig utbetaling til kommuner
Produsentansvarsselskap skal sørge for å etablere et system for utbetaling til kommuner for kostnader nevnt i § 7A-4. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.
§ 7A-17.Plikt til å ha finansielle reserver
Produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle pliktene i dette kapittel for sine medlemmer.
§ 7A-18.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse ved enkeltvedtak. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 7A-19.Undersøkelser
Produsent skal sørge for de undersøkelser som er nødvendige for å beregne kommunenes kostnader, jf. § 7A-4, herunder både undersøkelse av kostnader i et utvalg av kommuner og avfallsanalyser for å finne andel engangsprodukter av plast innen de ulike produkttypene i § 7A-2 første ledd i oppryddet og innsamlet avfall. Undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år.
Utvalget av kommuner som undersøkes skal være representative for Norge som helhet. Sesongvariasjoner skal tas i betraktning.
§ 7A-20.Beregning av årlig utbetaling til kommunene
Beløpet som skal utbetales til kommunene for å dekke kostnader etter § 7A-4 skal beregnes ut fra satser per innbygger, som beregnes årlig etter metoden angitt i andre ledd. Samme satser skal gjelde for alle kommuner.
Produsent skal sørge for at årlig sats per innbygger beregnes for hver produkttype listet i § 7A-2 som følger:Det skal hvert tredje år fastsettes en sats per produkt brakt i omsetning for hver produkttype basert på en beregnet gjennomsnittskostnad for kommunenes håndtering av den aktuelle produkttypen, jf. undersøkelsen av kommunenes kostnader etter § 7A-19 skalert til nasjonalt nivå, og opplysninger om antall produkter av hver produkttype som er brakt i omsetning i det året undersøkelsene er utført.Satsen per produkt, jf. bokstav a, skal multipliseres med antall produkter av den aktuelle produkttypen som er brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder.Årlig sats per innbygger per produkttype beregnes ved at beløpet for hver produkttype, jf. bokstav b, deles på antall innbyggere i Norge. De sist oppdaterte innbyggertallene fra SSB per. 31. desember det året utbetalingen gjelder skal legges til grunn for beregningen.
Satsen per produkt, jf. andre ledd bokstav a, skal fastsettes i forbindelse med undersøkelsene etter § 7A-19.
§ 7A-21.Konsulent og tredjepartsverifisering
Undersøkelsene og fastsettelse av satser per produkt, jf. §§ 7A-19 og 7A-20 andre ledd bokstav a, skal utføres av en uavhengig konsulent.
Produsent skal sørge for at konsulentens arbeid verifiseres av en tredjepart, som skal verifisere at undersøkelser og beregninger er gjort i samsvar med kravene i dette kapittelet og retningslinjer fra Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan gi retningslinjer om konsulentoppdrag og tredjepartsverifisering.
§ 7A-22.Samarbeid mellom godkjente produsentansvarsselskap
Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal samarbeide om undersøkelsene og beregningene og anskaffe en felles konsulent og tredjepartsverifisering, jf. § 7A-21.
Produsentansvarsselskap som godkjennes etter at konsulentoppdraget er anskaffet, skal dekke en forholdsmessig andel av kostnadene til eksisterende produsentansvarsselskap for konsulentoppdraget.
Miljødirektoratet kan fastsette kostnadsfordelingen mellom produsentansvarsselskapene etter første og andre ledd ved enkeltvedtak, dersom de ikke kommer til enighet.
§ 7A-23.Involvering av kommunene og produsentene
Produsent skal sørge for at interesseorganisasjon for kommunene høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av kommunene i forbindelse med inngåelse av konsulentoppdraget, i forbindelse med konsulentens undersøkelser og før satsene bestemmes.
Produsent skal sørge for at bransjeorganisasjoner for produsenter høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av produsentene før satsene bestemmes.
§ 7A-24.Myndighet til å fastsette satser ved enkeltvedtak
Dersom Miljødirektoratet finner at produsentenes plikter til beregning og dekning av kommunenes kostnader ikke er oppfylt, kan Miljødirektoratet fastsette satsene ved enkeltvedtak, jf. § 7A-20. Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal på forespørsel fra Miljødirektoratet gjøre tilgjengelig informasjon og dokumentasjon om undersøkelser, avfallsanalyser mv. jf. §§ 7A-19 til 7A-23.
Miljødirektoratet kan fastsette satsene etter første ledd basert på en skjønnsmessig totalvurdering av tilgjengelig informasjon.
§ 7A-25.Stille til rådighet opplysninger og avfall
Kommunene plikter å stille til rådighet nødvendige opplysninger om kostnader og innbyggertall, samt avfall til avfallsanalyser jf. § 7A-19, for produsent, produsentansvarsselskap og Miljødirektoratet.
§ 7A-26.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes.
§ 7A-27.Gebyr for arbeid med godkjenning
Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 197 8002kr 148 4003kr 98 9004kr 49 5005kr 24 700
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 7A-28.Årsgebyr for produsentansvarsselskap
Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 13 200 per godkjente produsentansvarsselskap.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 7A-29.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7A-7 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.
Nåværende § 7-2 andre ledd blir nytt tredje ledd.
I § 7-5 skal overskriften lyde:
§ 7-5.Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap for emballasje
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 vedlegg 1 gjøres følgende endring:
Bokstav B skal lyde:
B.Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter
Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2026–2028 er kr 1 850,– per tonn eksklusive merverdiavgift.
Nytt vedlegg til kapittel 8 skal lyde:
ProdukttyperKjemisk formelGlobal warming potential (GWP)Hydrofluorkarboner (HFK)HFK-23CHF312 400HFK-32CH2F2677HFK-41CH3F116HFK-43-10meeCF3CF2CHFCHFCF31 650HFK-125CF3CHF23 170HFK-134CHF2CHF21 120HFK-134aCF3CH2F1 300HFK-152aCHF2CH3138HFK-143CHF2CH2F328HFK-143aCF3CH34 800HFK-152CH2F CH2F16HFK-161CH3CH2F4HFK-227eaCF3CHFCF33 350HFK-236cbCF3CF2CH2F1 210HFK-236eaCF3CHF CHF21 330HFK-236faCF3CH2CF38 060HFK-245caCHF2CF2CH2F716HFK-245faCF3CH2CHF2858HFK-365mfcCF3CH2CF2CH3804Perfluorkarboner (PFK)PFK-14CF46 630PFK-116CF3CF311 100PFK-218CF3CF2CF38 900PFK-3-1-10CF3CF2CF2CF39 200PFK-c318c-C4F89 540PFK-4-1-12CF3CF2CF2CF2CF38 550PFK-5-1-14CF3CF2CF2CF2CF2CF37 910
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal nytt kapittel 7B lyde:
Hjemmel:Fastsatt av Klima- og miljødepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 31, 32, 33, 49, 52a, 63, 80 og 81. jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).
§ 7B-1.Formål
Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra fiskeutstyr som inneholder plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.
§ 7B-2.Virkeområde
Dette kapittelet gjelder fiskeutstyr som inneholder plast.
Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke anvendes på fiskeutstyr som inneholder plast som er EE-produkter, jf. avfallsforskriften § 1-3 første ledd a), med mindre EE-komponenten enkelt kan fjernes fra resten av produktet når det kasseres. EE-komponenten skal da håndteres som EE-avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 1, mens resten av produktet håndteres som kassert fiskeutstyr.
Miljødirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre i enkeltvedtak om et produkt skal anses som fiskeutstyr etter § 7B-3 bokstav b.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.
§ 7B-3.Definisjoner
I dette kapittelet menes medplast;et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,fiskeutstyr;ethvert utstyr eller del av utstyr sombrukes i fiskeri, fritidsfiske eller akvakultur til å lokalisere, fange eller oppdrette vannlevende biologiske ressurser ellerflyter på vannoverflaten og som brukes til å tiltrekke og fange eller til å oppdrette vannlevende biologiske ressurser.kassert fiskeutstyr;ethvert fiskeutstyr som er blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, inkludert alle separate komponenter, stoffer eller materialer som var del av eller festet til slikt fiskeutstyr da det ble kassert, herunder da det ble forlatt eller tapt,produsent;enhver fysisk eller juridisk person som ervervsmessig bringer i omsetning fiskeutstyr som inneholder plast,bringe i omsetning;gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet;enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,produsentansvarsselskap;en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter og som er godkjent i henhold til § 7B-13,separat innsamling;innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,behandling;aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling,materialgjenvinning;enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning,forberedelse til ombruk;gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling.
§ 7B-4.Plikt til separat innsamling av kassert fiskeutstyr
Produsent skal sørge for separat innsamling av en rimelig mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning.
Produsent skal sørge for at systemer for separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i de geografiske områdene der produktene brukes. Produsent skal også sørge for videre transport av det kasserte fiskeutstyret som er samlet inn gjennom systemer nevnt i første punktum til lovlig avfallsbehandling.
Pliktene i første og andre ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.
§ 7B-5.Plikt til henting av kassert fiskeutstyr ved kommunale mottak og havnemottak
Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat ved mottaksordning i havn som definert i forurensningsforskriften § 20-3 nr. 9, jf. nr. 6, eller ved kommunale mottak, hentes på mottakene og behandles i tråd med kravene i § 7B-6.
Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.
§ 7B-6.Plikt til behandling av kassert fiskeutstyr
Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som er samlet inn separat jf. § 7B-4, forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre dette ut fra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn, beste tilgjengelige teknikk og økonomi ikke er forholdsmessig.
Plikten i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.
§ 7B-7.Plikt til kostnadsdekning av separat innsamling og etterfølgende transport og behandling
Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra fiskeutstyr som inneholder plast som produsenten bringer i omsetning.
Inntekter fra salg av kassert fiskeutstyr, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregning av kostnadene etter første ledd.
Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.
§ 7B-8.Informasjon og holdningsskapende arbeid
Produsent skal sørge for informasjon til brukere av fiskeutstyr og fremme ansvarlig brukeradferd for å redusere forsøpling fra fiskeutstyret de har brakt i omsetning og bidra til en sirkulær økonomi. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering.
Produsent skal ha en skriftlig plan for årlige tiltak for oppfyllelse av pliktene etter første ledd. Oppfølging av planen skal dokumenteres skriftlig. Plan og dokumentasjon på oppfølging skal gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.
§ 7B-9.Representant
Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør fiskeutstyr som inneholder plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet. Representanten skal oppfylle forpliktelsene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter.
Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle forpliktelsene produsenten har etter dette kapittelet.
Produsent og representant skal ved kontroll eller på forespørsel fra Miljødirektoratet gi nærmere opplysninger om utpekingen, herunderrepresentantens navn, kontaktopplysninger og person- eller organisasjonsnummer,kopi av fullmakt fra produsent,produsentens navn og kontaktopplysninger, ogopplysninger om hva slags fiskeutstyr produsenten bringer i omsetning.
§ 7B-10.Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap
Produsenter skal oppfylle sine plikter etter §§ 7B-4 til 7B-8 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7B-13.
Plikten til å være medlem i godkjent produsentansvarsselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er fiskeutstyr som inneholder plast. Dersom komponenter inngår i produksjon av nytt fiskeutstyr som omfattes av produsentansvaret etter dette kapittelet, gjelder plikten til medlemskap likevel bare for produsenten av det nye fiskeutstyret.
Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsenten skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7B-18 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet.
§ 7B-11.Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap
Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av om mengden fiskeutstyr som inneholder plast den bringer i omsetning. Rapporteringen skal angi mengden fiskeutstyr i tonn, fordelt på utstyr benyttet i fiskeri, i akvakultur og i fritidsfiske. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det.
Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer.
Produsentansvarsselskapet kan kreve å få ytterligere informasjon eller dokumentasjon fra produsent om fiskeutstyret produsenten bringer i omsetning, dersom det er nødvendig for å oppfylle rapporteringsforpliktelser overfor myndighetene, jf. § 7B-18.
§ 7B-12.Krav til produsentansvarsselskapet
Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet.
Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.
§ 7B-13.Godkjenning av produsentansvarsselskap
Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.
For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i dette kapittel 7B, del III.
Produsentansvarsselskap kan søke om godkjenning for kollektiv oppfyllelse av forpliktelser knyttet til alle typer fiskeutstyr som inneholder plast eller til enkelte typer av slikt utstyr. For å bli godkjent som produsentansvarsselskap for utstyr til fiskeri som inneholder plast, må produsentansvarsselskapet likevel også bli godkjent for alle typer utstyr til fritidsfiske som inneholder plast.
Dersom Miljødirektoratet finner at individuell oppfyllelse vil medføre særlig høy grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, kan Miljødirektoratet etter søknad godkjenne at et produsentansvarsselskaps forpliktelser begrenses til de typer fiskeutstyr en produsent bringer i omsetning, eller enkelte av disse.
Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning.
Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes. Ved tilbaketrekning av godkjenning skal produsentansvarsselskapet sørge for at kassert fiskeutstyr som allerede er separat innsamlet jf. § 7B-4 behandles i tråd med kravene i § 7B-6.
§ 7B-14.Plikt til å ivareta medlemmenes plikter
Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i §§ 7B-4 til 7B-8.
§ 7B-15.Minstekrav til separat innsamling mv.
Miljødirektoratet kan ved forskrift eller i enkeltvedtak sette minstekrav til grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som produsentansvarsselskap skal oppnå på vegne av sine medlemmer.
§ 7B-16.Plikt til likebehandling
Alle produsenter med plikt til medlemskap jf. § 7B-10, som bringer i omsetning den typen produkter produsentansvarsselskapet er godkjent for, skal ha adgang til å melde seg inn i produsentansvarsselskapet på like vilkår.
Plikten til likebehandling gjelder ikke produsentansvarsselskap som er godkjent for individuell oppfyllelse, jf. § 7B-13 fjerde ledd.
§ 7B-17.Pålegg om innsamling eller koordinering
Miljødirektoratet kan gi pålegg om hvordan plikten til innsamling etter § 7B-4 og § 7B-5 skal oppfylles av produsentansvarsselskapet på vegne av sine medlemmer eller pålegge produsentansvarsselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og tilstrekkelig innsamling.
§ 7B-18.Rapportering og dokumentasjon
Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet ommengde fiskeutstyr som inneholder plast brakt i omsetning av deres medlemmer, fordelt på utstyr brukt i fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn,mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat, fordelt på utstyr brukt i fiskeri akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn, ogbehandling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er separat innsamlet, fordelt på behandlingsmåte, angitt i tonn.
Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer.
Produsentansvarsselskapet skal sørge for at data som rapporteres etter første ledd er nøyaktige og pålitelige, og skal kvalitetssikre dataene før de rapporteres inn. Datagrunnlaget for rapporteringen skal dokumenteres skriftlig.
Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at data rapportert i samsvar med første ledd er korrekte. Verifikasjonen skal dokumenteres.
Produsentansvarsselskapet skal kunne dokumentere hvordan plikten til kostnadsdekning i § 7B-7 oppfylles.
Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder endre frekvens for verifikasjon fra nøytral tredjepart.
Rapportering skal skje slik Miljødirektoratet gir retningslinjer om. Dokumentasjon som kreves etter denne bestemmelsen skal tas vare på i minst 5 år og gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.
§ 7B-19.Offentlig tilgjengelig informasjon
Produsentansvarsselskaper skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelige:hvem som er produsentansvarsselskapets eiere,hvilke produsenter som er medlemmer,hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte enhet eller per tonn fiskeutstyr som inneholder plast som bringes i omsetning, oginformasjon om fremgangsmåten for valg av aktører for håndtering av avfallet.
§ 7B-20.Plikt til å ha finansielle reserver
Et produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at det kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittelet for sine medlemmer.
§ 7B-21.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 7B-22.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 39.
§ 7B-23.Gebyr for arbeid med godkjenning
Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyret skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1kr 203 9002kr 153 0003kr 102 0004kr 51 0005kr 25 500
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 7B-24.Årsgebyr for produsentansvarsselskap
Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 7B-25.Overtredelsesgebyr
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7B-10 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.
§ 1
§ 1
.
Gjennomføring av skipsgjenvinningsforordningen i norsk rett
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c og vedlegg XIII nr. 56b (forordning (EU) nr. 1257/2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF) (skipsgjenvinningsforordningen) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX nr. 32fh, vedlegg XX, vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2
.
Utforming av nærmere angitte dokumenter
Meldinger om planlagt oppstart av gjenvinning av skip som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 13 nr. 2 bokstav b, skal utformes i henhold til vedlegg I til denne forskriften.
Erklæringer om sluttført gjenvinning av skip som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 13 nr. 2 bokstav c, skal utformes i henhold til vedlegg II til denne forskriften.
§ 3
.
IHM-sertifikat, varighet og fornyelsestilsyn
Sertifikat for fortegnelse av farlige materialer (IHM-sertifikat) utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller et klasseselskap anerkjent av Sjøfartsdirektoratet i henhold til skipsgjenvinningsforordningen artikkel 10 nr. 1, med varighet på fem år. Fornyelsestilsyn som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 8 nr. 5 skal gjennomføres hvert femte år.
§ 4
.
Frist for å melde fra om gjenvinning
Melding som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b, skal gis Sjøfartsdirektoratet eller et klasseselskap anerkjent av Sjøfartsdirektoratet senest en måned før planlagt oppstart av gjenvinningen.
§ 5
.
Myndighet
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7, 13 og 14 og fører tilsyn med at disse bestemmelsene overholdes. Beslutninger om å godkjenne skipsgjenvinningsplaner etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7 nr. 3 skal treffes ved enkeltvedtak.
Sjøfartsdirektoratet fatter vedtak etter de øvrige bestemmelsene i forordningen og fører tilsyn med at disse bestemmelsene overholdes.
§ 6
.
Gebyr
Virksomhet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling ved søknad om godkjenning av skipsgjenvinningsplan etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7 nr. 3 og godkjenning eller fornyelse av godkjenning etter artikkel 14 nr. 1.
Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn etter dette kapitlet.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene i tråd med forurensningsforskriften § 39-3, § 39-4 og § 39-7.
§ 7
.
Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter
Forskriften trer i kraft straks.
Fra samme dato gjøres følgende endring i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften):
§ 13-1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002 og forordning (EU) nr. 660/2014) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Vedlegg I
Formatet på meldingen om planlagt oppstart av gjenvinning av skip, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2324.
(pdf)
Vedlegg II
Formatet på erklæringen om sluttført gjenvinning av skip, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2322.
(pdf)
Forordninger
Forordning (EU) nr. 1257/2013
Nedenfor følger EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c og vedlegg XIII nr. 56b slik Klima- og miljødepartementet forstår denne med endringer og tillegg som følger av vedlegg XX nr. 32fh, vedlegg XIII og vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1257/2013
av 20. november 2013
om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,
etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,
etter samråd med Regionkomiteen,
etter den ordinære regelverksprosedyren
og
ut fra følgende betraktninger:
Skip som utgjør avfall, og som transporteres over landegrensene for gjenvinning, reguleres av Basel-konvensjonen av 22. mars 1989 om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets disponering («Basel-konvensjonen») og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006.
Ved forordning (EF) nr. 1013/2006 gjennomføres Basel-konvensjonen og en endring
av denne konvensjonen vedtatt i 1995, som ennå ikke er trådt i kraft på internasjonalt plan, og som innfører et forbud mot eksport av farlig avfall til stater som ikke er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Slike skip klassifiseres vanligvis som farlig avfall og kan ikke eksporteres fra Unionen for gjenvinning på anlegg i stater som ikke er medlem av OECD.
Ordningene for å kontrollere anvendelsen og håndhevingen av gjeldende unionsrett og folkerett er ikke tilpasset særtrekkene ved skip og internasjonal skipsfart. Gjennom arbeidet som involverer samarbeid mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) og sekretariatet for Basel-konvensjonen, har det lyktes på globalt plan å oppnå enighet om å innføre obligatoriske krav for å sikre en effektiv og virkningsfull løsning på usikker og uforsvarlig praksis med gjenvinning av skip, i form av den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (nedenfor kalt «Hongkong-konvensjonen»).
OECD-landenes nåværende kapasitet for gjenvinning av skip som er lovlig tilgjengelig for skip som seiler under en medlemsstats flagg, er utilstrekkelig. Den nåværende kapasiteten for en sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip i stater som ikke er medlem av OECD, er tilstrekkelig for å håndtere alle skip som seiler under en medlemsstats, og forventes å vokse ytterligere innen utgangen av 2015 som en følge av de tiltak som disse statene har truffet for å oppfylle kravene i Hongkong-konvensjonen.
Hongkong-konvensjonen ble vedtatt 15. mai 2009 av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon. Hongkong-konvensjonen trer først i kraft 24 måneder etter at den er ratifisert av minst 15 stater som til sammen innehar minst 40 % av bruttotonnasjen i verdens handelsflåte, og som i de foregående ti årene til sammen har hatt en største årlige skipsgjenvinningsmengde som utgjør minst 3% av bruttotonnasjen til de samme statenes samlede handelsflåte. Konvensjonen omfatter utforming, bygging, drift og klargjøring av skip med henblikk på å tilrettelegge for en sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning uten at det går på bekostning av skipets sikkerhet og driftseffektivitet. Den omfatter også bestemmelser som sikrer at skipsgjenvinningsanlegg drives på en sikker og miljømessig forsvarlig måte, og at det opprettes en passende håndhevingsordning for gjenvinning av skip.
Målet med denne forordning er å tilrettelegge for en rask ratifisering av Hongkong-konvensjonen, både i Unionen og i tredjestater, ved å anvende relevante kontroller av skip og skipsgjenvinningsanlegg på grunnlag av nevnte konvensjon.
I Hongkong-konvensjonen fastsettes det uttrykkelig at partene skal innføre strengere tiltak i samsvar med folkeretten når det gjelder en sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, med det formål å forebygge, redusere eller minimere eventuelle skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet. På bakgrunn av dette bør denne forordning derfor gi vern mot mulige skadevirkninger fra farlige materialer om bord på alle skip som anløper en havn eller ankerplass i en medlemsstat, samtidig som den sikrer at de bestemmelsene som får anvendelse på disse materialene i henhold til folkeretten, overholdes. For å sikre kontrollen med at kravene knyttet til farlige materialer i henhold til denne forordning overholdes, bør medlemsstatene anvende nasjonale bestemmelser for å gjennomføre europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/16/EF.
På det nåværende tidspunkt har inspektører som utfører havnestatskontroller, som oppgave å utføre inspeksjon av sertifisering og foreta aktiv prøving med henblikk på farlige materialer, herunder asbest, i henhold til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs («SOLAS»). Det omforente Paris-memorandum om havnestatskontroll inneholder bestemmelser om en harmonisert metode for denne virksomheten.
Formålet med denne forordning er også å redusere forskjellene mellom operatører i Unionen, i OECD-landene og i relevante tredjestater med hensyn til helse og sikkerhet på arbeidsplassen og miljøstandarder, og å sende skip som seiler under en medlemsstats flagg, til skipsgjenvinningsanlegg som bruker sikre og miljømessig forsvarlige metoder til opphogging av skip, i stedet for å sende dem til anlegg som er under standard, noe som for tiden er praksis. Dette vil også styrke konkurranseevnen innen sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning og behandling av skip på skipsgjenvinningsanlegg i en medlemsstat. Opprettelsen av en europeisk liste over skipsgjenvinningsanlegg («den europeiske listen») som oppfyller kravene i denne forordning, vil bidra til å nå disse målene og til en bedre håndheving ved å tilrettelegge for kontroll av skip som sendes til gjenvinning av den medlemsstat som skipet fører flagget til. Disse kravene til skipsgjenvinningsanlegg bør bygge på kravene i Hongkong-konvensjonen. I den forbindelse bør skipsgjenvinningsanlegg som er godkjent i samsvar med denne forordning, oppfylle de nødvendige kravene for å sikre vern av miljøet, arbeidstakernes helse og sikkerhet samt en miljømessig forsvarlig håndtering av avfall som nyttiggjøres fra skip som er gjenvunnet. For skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat bør kravene sikre at det oppnås et høyt vernenivå for menneskers helse og miljøet, som i store trekk svarer til vernenivået i Unionen. Skipsgjenvinningsanlegg som ikke oppfyller disse minstekravene, bør derfor ikke oppføres på den europeiske listen.
Likhetsprinsippet i unionsretten bør anvendes, og anvendelsen bør overvåkes, særlig når den europeiske listen opprettes og ajourføres for skipsgjenvinningsanlegg i Unionen og for skipsgjenvinningsanlegg i tredjestater som oppfyller kravene fastsatt i denne forordning.
Medlemsstatene oppfordres til å treffe egnede tiltak for å sikre at skip som faller utenfor virkeområdet for denne forordning, handler på en måte som er forenelig med denne forordning, så langt det er rimelig og mulig.
For å unngå overlapping er det nødvendig å unnta skip som seiler under en medlemsstats flagg, og som omfattes av virkeområdet for denne forordning, fra virkeområdet for henholdsvis forordning (EF) nr. 1013/2006 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF.
Forordning (EF) nr. 1013/2006 får anvendelse på overføring av avfall fra Unionen, med forbehold for unntak for visse avfallskategorier som omfattes av en alternativ ordning. I henhold til denne forordning er skip som omfattes av dens virkeområde, underlagt kontroll i hele skipets livsløp, og den har som formål å sikre at disse skipene gjenvinnes på en miljømessig forsvarlig måte. Det bør derfor presiseres at et skip som i henhold til denne forordning omfattes av den alternative kontrollordningen i hele dets livsløp, ikke bør omfattes av forordning (EF) nr. 1013/2006. Skip som verken omfattes av virkeområdet for Hongkong-konvensjonen eller av denne forordning, og enhver form for avfall om bord på et skip bortsett fra driftsavfall, bør fortsatt omfattes av henholdsvis forordning (EF) nr. 1013/2006 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF og 2008/99/EF.
Det bemerkes for øvrig at skip fortsatt omfattes av andre internasjonale konvensjoner for å sikre at de i driftsdelen av sitt livsløp drives på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på havet, og selv om de kan utøve visse rettigheter og friheter for fart, kreves det at skip på forhånd melder om anløp til en havn. Medlemsstatene bør kunne velge å foreta ytterligere kontroller i samsvar med andre internasjonale traktater. Tilleggskontroll ved transitt anses derfor som ikke nødvendig i henhold til denne forordning.
Ved tolkning av kravene i denne forordning bør det tas hensyn til de retningslinjene som IMO har utarbeidet («IMOs retningslinjer») som støtte til Hongkong-konvensjonen.
I denne forordning bør termen «gjenvinning» ikke ha samme betydning som i definisjonen i direktiv 2008/98/EF. Ved denne forordning bør det derfor innføres en særlig definisjon av termen «gjenvinning av skip».
Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008
gjennomføres det globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier på unionsplan. Nevnte forordning gir sammen med rådsdirektiv 67/548/EØF
og europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF
nyttige retningslinjer for å fastsette hva som utgjør et farlig materiale.
Føring av en fortegnelse over farlige materialer om bord på et skip i hele dets livsløp er et sentralt krav i henhold til Hongkong-konvensjonen og denne forordning. I samsvar med regel 8 nr. 2 i Hongkong-konvensjonen bør et skip som skal gjenvinnes, redusere mengden driftsavfall i perioden før skipet avleveres til skipsgjenvinningsanlegget. Dersom driftsavfallet skal leveres sammen med skipet til et skipsgjenvinningsanlegg, bør omtrentlige mengder av avfallet og hvor det er plassert, angis i del II av fortegnelsen.
Medlemsstaten
e
bør treffe tiltak for å hindre omgåelse av reglene for gjenvinning av skip og fremme åpenhet i forbindelse med slik gjenvinning. Som fastsatt i Hongkong-konvensjonen bør medlemsstatene gi opplysninger om skip det er utstedt fortegnelsessertifikat for, opplysninger om skip det er mottatt erklæring om sluttført gjenvinning for, og opplysninger om ulovlig gjenvinning av skip samt oppfølgingstiltak som de har iverksatt.
Medlemsstatene bør fastsette regler om sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og sikre at sanksjonene anvendes for å hindre omgåelse av reglene for gjenvinning av skip. Sanksjonene kan være av sivilrettslig eller administrativ art og bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
I samsvar med Domstolens rettspraksis skal medlemsstatenes domstoler i størst mulig grad tolke saksbehandlingsreglene for de vilkårene som skal oppfylles, med henblikk på å bringe en forvaltningssak eller rettergang i samsvar med målene i artikkel 9 nr. 3 i Århus-konvensjonen.
For å verne menneskers helse og miljøet og med hensyn til prinsippet om at forurenser betaler, bør Kommisjonen vurdere hvorvidt det er mulig å skape en finansiell ordning som gjelder for alle skip som anløper en havn eller ankerplass i en medlemsstat, uansett hvilket flagg skipet seiler under, for å generere midler som kan legge til rette for en miljømessig forsvarlig gjenvinning og behandling av skip uten å oppmuntre til utflagging.
For å ta hensyn til utviklingen når det gjelder Hongkong-konvensjonen, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte delegeres til Kommisjonen med hensyn til ajourføringen av vedlegg I og II til denne forordning. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder egnede samråd i forbindelse med sitt forberedende arbeid, herunder med sakkyndige. Kommisjonen bør ved forberedelse og utarbeiding av delegerte rettsakter sikre at relevante dokumenter oversendes Europaparlamentet og Rådet samtidig, til rett tid og på en egnet måte.
For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011
.
Ettersom målene for denne forordning, som er å forebygge, redusere eller fjerne skadevirkninger på menneskers helse og miljøet som skyldes gjenvinning, drift og vedlikehold av skip som seiler under en medlemsstats flagg, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene fordi skipsfart og gjenvinning av skip har et internasjonalt preg, og derfor på grunn av omfanget og virkningene bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
EUT C 299 av 4.10.2012, s. 158.
Europaparlamentets holdning av 22. oktober 2013 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 15. november 2013.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 av 14. juni 2006 om overføring av avfall (EUT L 190 av 12.7.2006, s. 1).
Endring av Basel-konvensjonen («Basel-forbudet») vedtatt ved beslutning III/1 av partene i Basel-konvensjonen.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/16/EF av 23. april 2009 om havnestatskontroll (EUT L 131 av 28.5.2009, s. 57).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/99/EF av 19. november 2008 om strafferettslig vern av miljøet (EUT L 328 av 6.12.2008, s. 28).
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, om endring og oppheving av direktiv 67/548/EØF og 1999/45/EF, og om endring av forordning (EF) nr. 1907/2006 (EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1).
Rådsdirektiv 67/548/EØF av 27. juni 1967 om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer (EFT 196 av 16.8.1967, s. 1).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffblandinger (EFT L 200 av 30.7.1999, s. 1).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
VEDTATT DENNE FORORDNING:
AVDELING I
Formål, virkeområde og definisjoner
Artikkel 1
Formål
Formålet med denne forordning er å forebygge, redusere, minimere og så langt som mulig unngå ulykker, skader og andre skadevirkninger på menneskers helse og miljøet som skyldes gjenvinning av skip. Formålet med denne forordning er å forbedre sikkerheten, vernet av menneskers helse og Unionens havmiljø i hele skipets livsløp, særlig for å sikre at farlig avfall fra gjenvinning av skip får en miljømessig forsvarlig håndtering.
Ved denne forordning fastsettes det også regler for å sikre en riktig håndtering av farlige materialer på skip.
Denne forordning har også som formål å fremme ratifiseringen av den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip av 2009 («Hongkong-konvensjonen»).
Artikkel 2
Virkeområde
- Med unntak av artikkel 12 får denne forordning anvendelse på skip som seiler under en
EØS-stats
flagg.
Artikkel 12 får anvendelse på skip som seiler under en tredjestats flagg, og som anløper en havn eller ankerplass i en
EØS-stat
.
- Denne forordning får ikke anvendelse på
krigsskip, militære hjelpefartøyer eller andre skip som eies eller drives av en stat, og som for tiden bare brukes i statlig ikke-kommersiell tjeneste,
skip med en bruttotonnasje (BT) på under 500,
skip som i hele sin driftstid bare seiler i farvann som er underlagt suvereniteten eller jurisdiksjonen til den
EØS-staten
som skipet fører flagget til.
Artikkel 3
Definisjoner
- I denne forordning menes med
«skip» et fartøy av enhver type som opererer eller har operert i havmiljøet, herunder undervannsfartøyer, flytende farkoster, flytende plattformer, oppjekkbare plattformer, flytende lagringsinnretninger (FSU-er) og flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretninger (FPSO-er) samt fartøyer som er blitt strippet for utstyr eller som slepes,
«nytt skip» et skip for hvilket enten
byggekontrakten er inngått på tidspunktet for anvendelsen av denne forordning eller senere,
dersom en byggekontrakt ikke er inngått, kjølen er strukket eller byggingen av skipet er på et tilsvarende trinn seks måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere, eller
leveringen finner sted 30 måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere,
«tankfartøy» et oljetankskip som definert i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip («MARPOL-konvensjonen»), eller et tankfartøy som fører skadelige flytende stoffer som definert i vedlegg II til nevnte konvensjon,
«farlig materiale» alle materialer eller stoffer som kan være skadelige for menneskers helse og/eller miljøet,
«driftsavfall» avløpsvann og rester frambrakt ved normal drift av skip som omfattes av kravene i MARPOL-konvensjonen,
«gjenvinning av skip» den virksomheten som består i helt eller delvis å hogge opp skip på et skipsgjenvinningsanlegg med henblikk på å gjenvinne komponenter og materialer for bearbeiding, forberedelse til gjenbruk eller for gjenbruk, samtidig som håndteringen av farlige materialer og andre materialer sikres, noe som også omfatter lagring og behandling av komponenter og materialer på anlegget, men ikke videre bearbeiding eller disponering av dem i atskilte anlegg,
«skipsgjenvinningsanlegg» et definert område som er et verft eller anlegg i en
EØS-stat
eller i en tredjestat, og som brukes til gjenvinning av skip,
«skipsgjenvinningsselskap» eieren av skipsgjenvinningsanlegget eller en annen organisasjon eller person som har overtatt ansvaret for driften av skipsgjenvinningsvirksomheten fra eieren av skipsgjenvinningsanlegget,
«administrasjon» en offentlig myndighet som en
EØS-stat
har utpekt som den ansvarlige for oppgaver som gjelder skip som seiler under dens flagg, eller som er i virksomhet under dens myndighet,
«anerkjent organisasjon» en organisasjon som er anerkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009,
eller, der det er aktuelt, i samsvar med Rådsdirektiv 94/57/EF,
«vedkommende myndighet» en offentlig myndighet eller offentlige myndigheter som en
EØS-stat
eller en tredjestat har utpekt som ansvarlig for skipsgjenvinningsanlegg innenfor et bestemt geografisk område eller kunnskapsområde, med hensyn til all virksomhet innenfor den gjeldende statens jurisdiksjon,
«bruttotonnasje» bruttotonnasje (BT) beregnet i samsvar med reglene for måling av tonnasje fastsatt i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969, eller en etterfølgende konvensjon,
«kvalifisert person» en person med relevante kvalifikasjoner, utdanning og tilstrekkelige kunnskaper, erfaring og ferdigheter til å utføre den bestemte arbeidsoppgaven,
«rederi» en fysisk eller juridisk person som er registrert som eier av skipet, herunder den fysiske eller juridiske personen som eier skipet i et begrenset tidsrom før det selges eller overdras til et skipsgjenvinningsanlegg, eller dersom det ikke finnes noen registrering, den fysiske eller juridiske personen som eier skipet, eller en annen organisasjon eller person, for eksempel lederen eller totalbefrakteren, som har overtatt ansvaret for skipets drift fra eieren av skipet, samt den juridiske personen som driver et statseid skip,
«ny installering» installering av systemer, utstyr, isolasjon eller andre materialer på et skip etter anvendelsesdatoen for denne forordning,
«skipsgjenvinningsplan» en plan som den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget har utarbeidet for hvert enkelt skip som skal gjenvinnes under den driftsansvarliges ansvar, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer og resolusjoner fra IMO,
«skipsgjenvinningsplan for anlegget» en plan som er utarbeidet av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget og vedtatt av styret eller det relevante styringsorganet for skipsgjenvinningsselskapet, og som inneholder en beskrivelse av driftsprosessene og –framgangsmåtene i forbindelse med gjenvinning av skip på skipsgjenvinningsanlegget, og som særlig omfatter arbeidstakernes sikkerhet og opplæring, vern av menneskers helse og miljøet, personalets oppgaver og ansvarsområder, kriseberedskap og beredskapstiltak samt systemer for overvåking, rapportering og føring av registre, og som tar hensyn til relevante retningslinjer og resolusjoner fra IMO,
«klargjort for adgang» et område som oppfyller alle følgende kriterier:
Oksygeninnholdet i atmosfæren og konsentrasjonen av brannfarlig damp er innenfor sikre grenser.
Alle giftige materialer i atmosfæren er innenfor tillatte konsentrasjoner.
Rester eller materialer som er forbundet med det arbeidet som er godkjent av en kvalifisert person, forårsaker ikke ukontrollerte utslipp av giftige materialer eller en usikker konsentrasjon av brannfarlige damper ved eksisterende atmosfæriske forhold når anvisningene følges.
«klargjort for varmearbeid» et område som oppfyller alle følgende kriterier:
Det finnes sikre, ikke-eksplosive forhold, herunder gassfrie, for bruk av utstyr til elektrisk lysbuesveising eller gassveising, skjære- eller brennerutstyr eller andre former for åpen flamme samt oppvarming, sliping eller gnistdannende arbeidsmåter.
Kriteriene for klargjort for adgang fastsatt i nr. 18 er oppfylt.
Eksisterende atmosfæriske forhold endres ikke som følge av varmearbeidet.
Alle tilstøtende områder er rengjort, gjort inert eller behandlet tilstrekkelig til å hindre at brann oppstår eller spres.
«erklæring om sluttført gjenvinning» en erklæring utstedt av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget som bekrefter at gjenvinningen av skipet er avsluttet i samsvar med denne forordning,
«fortegnelsessertifikat» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en
EØS-stats
flagg i samsvar med artikkel 9, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 5,
«gjenvinningssertifikat» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en
EØS-stats
flagg i samsvar med artikkel 9 nr. 9, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 5 nr. 7 og den godkjente skipsgjenvinningsplanen i samsvar med artikkel 7,
«samsvarserklæring» et skipsspesifikt sertifikat som utstedes til skip som seiler under en tredjestats flagg, og som ledsages av en fortegnelse over farlige materialer i samsvar med artikkel 12,
«lettskipsvekt i tonn (LDT)» vekten av et skip i tonn uten last, brensel, smøreolje i lagertanker, ballastvann, ferskvann, matevann, forråd samt passasjerer og besetning og deres eiendeler, som er summen av vekten av skipets skrog, konstruksjon, maskiner, utstyr og innretninger.
- I artikkel 7 nr. 2 bokstav d) og artikkel 13, 15 og 16 menes med
«avfall», «farlig avfall», «behandling» og «avfallshåndtering» det samme som i artikkel 3 i direktiv 2008/98/EF,
«inspeksjon av anlegget» en inspeksjon på skipsgjenvinningsanlegget for å vurdere om forholdene på anlegget er i samsvar med forholdene som er beskrevet i relevant dokumentasjon,
«arbeidstaker» en person som utfører arbeid, enten fast eller midlertidig, innenfor rammen av et arbeidsforhold, herunder personale som arbeider for leverandører og underleverandører,
«miljømessig forsvarlig håndtering» at det treffes alle praktisk mulige tiltak for å sikre at avfall og farlige materialer blir håndtert på en måte som verner menneskers helse og miljøet mot skadevirkninger som slikt materiale eller avfall kan medføre.
- Med hensyn til nr. 1.13 kan en kvalifisert person være en utdannet arbeidstaker eller en overordnet arbeidstaker som er i stand til å kjenne igjen og vurdere farer og risikoer på arbeidsplassen samt arbeidstakernes eksponering for mulig farlige materialer eller usikre forhold på et skipsgjenvinningsanlegg, og som er i stand til å angi de nødvendige vernetiltakene og forebyggende tiltakene som skal iverksettes for å fjerne eller redusere disse farene og risikoene eller denne eksponeringen.
Uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF,
kan vedkommende myndighet definere hensiktsmessige kriterier som slike personer må oppfylle, og også fastsette hvilke oppgaver de skal utføre.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009 av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte fartøyer (EUT L 131 av 28.5.2009, s. 11).
Rådsdirektiv 94/57/EF av 22. november 1994 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22).
AVDELING II
SKIP
Artikkel 4
Kontroll av farlige materialer
Installering eller bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører andre krav i
relevante bestemmelser i EØS
-avtalen der det kan kreves ytterligere tiltak.
Artikkel 5
Fortegnelse over farlige materialer
Hvert nye skip skal ha en fortegnelse over farlige materialer om bord, og fortegnelsen skal minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg II, og som finnes i skipets konstruksjon eller utstyr, samt hvor de er plassert og omtrentlige mengder av dem.
Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal eksisterende skip så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1.
Når det gjelder skip som skal gjenvinnes, skal disse så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1 i denne artikkel fra datoen for offentliggjøringen av den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg («den europeiske listen»), som fastsatt i artikkel 16 nr. 2.
Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I, med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b).
- Fortegnelsen over farlige materialer skal
være spesifikk for hvert skip,
vise at skipet overholder forbudet mot eller begrensningene for installering eller bruk av farlige materialer i samsvar med artikkel 4,
utarbeides slik at det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO,
kontrolleres av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget.
I tillegg til nr. 3 skal det for eksisterende skip utarbeides en plan som beskriver den visuelle kontrollen eller stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
Fortegnelsen over farlige materialer skal bestå av tre deler:
En liste over farlige materialer angitt i vedlegg I og II, i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 og 2 i denne artikkel, og som finnes i skipets konstruksjon eller utstyr, med opplysninger om hvor de er plassert og om omtrentlige mengder (del I).
En liste over driftsavfall som finnes om bord på skipet (del II).
En liste over forråd som finnes om bord på skipet (del III).
Den I av fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr.
Før et skip gjenvinnes, skal fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, i tillegg til del I som er tilfredsstillende ført og ajourført, utfylles med del II for driftsavfall og del III for forråd og kontrolleres av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget.
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 24 som gjelder ajourføring av postene til fortegnelsen over farlige materialer i vedlegg I og II, for å sikre at listene minst inneholder de stoffene som er angitt i tillegg I og II til Hongkong-konvensjonen.
Kommisjonen skal vedta en egen delegert rettsakt for hvert stoff som skal tilføyes eller slettes fra vedlegg I eller II.
Artikkel 6
Alminnelige krav til rederier
- Når et skip klargjøres for gjenvinning, skal rederiet
gi den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget alle de relevante opplysningene om skipet som er nødvendig for å utarbeide skipsgjenvinningsplanen som omhandles i artikkel 7,
skriftlig underrette den relevante administrasjonen innen en tidsfrist som denne administrasjonen fastsetter, om sin hensikt å gjenvinne et skip på et bestemt skipsgjenvinningsanlegg eller på bestemte skipsgjenvinningsanlegg. Underretningen skal minst omfatte
fortegnelsen over farlige materialer, og
alle relevante opplysninger om skipet i henhold til bokstav a).
- Rederiene skal sikre at skipene som skal gjenvinnes,
bare gjenvinnes på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen,
før de avleveres på skipsgjenvinningsanlegget, håndteres slik at lasterester, resterende brennolje og skipsavfall som fortsatt er om bord, minimeres,
har et gjenvinningssertifikat utstedt av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, før skipet gjenvinnes og etter mottak av den gjenvinningsplanen for skipet som er godkjent i samsvar med artikkel 7 nr. 3.
Rederiene skal sikre at tankfartøyene ankommer skipsgjenvinningsanlegget med lastetanker og pumperom i en slik tilstand at de kan sertifiseres som klargjort for varmearbeid.
Rederiene skal gi den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget en kopi av gjenvinningssertifikatet utstedt i samsvar med artikkel 9.
Rederiene er ansvarlige for skipet og skal treffe tiltak for å sikre at skipet hele tiden oppfyller kravene til administrasjonen i den
EØS-staten
som skipet fører flagget til, fram til det tidspunktet når den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget påtar seg ansvaret for det aktuelle skipet. Den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget kan nekte å ta imot skipet til gjenvinning dersom skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet, herunder når del I av fortegnelsen over farlige materialer ikke er tilfredsstillende ført og ajourført, eller ikke viser endringer i skipets konstruksjon og utstyr. Under slike omstendigheter skal rederiet fortsatt ha ansvaret for det gjeldende skipet og umiddelbart underrette administrasjonen om dette.
Artikkel 7
Skipsgjenvinningsplan
Det skal utarbeides en skipsspesifikk gjenvinningsplan for skipet før enhver gjenvinning. Skipsgjenvinningsplanen skal omfatte alle skipsspesifikke forhold som ikke omfattes av skipsgjenvinningsplanen for anlegget, eller som krever en særskilt framgangsmåte.
Skipsgjenvinningsplanen skal
utarbeides av den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget i samsvar med relevante bestemmelser i Hongkong-konvensjonen, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO og relevante opplysninger om skipet som rederiet har gitt i samsvar med artikkel 6 nr. 1 bokstav a), slik at planens innhold stemmer overens med de opplysningene som finnes i fortegnelsen over farlige materialer,
klargjøre om og i hvilket omfang det forberedende arbeidet, som forbehandling, identifisering av mulige farer og fjerning av forråd, skal utføres på et annet sted enn på det skipsgjenvinningsanlegget som er angitt i skipsgjenvinningsplanen; skipsgjenvinningsplanen bør angi hvor skipet vil være plassert under gjenvinningen, og inneholde en kortfattet plan for ankomsten og en sikker plassering av det aktuelle skipet som skal gjenvinnes,
inneholde opplysninger om opprettelse, vedlikehold og overvåking av vilkårene for «klargjort for adgang» og «klargjort for varmearbeid» for det aktuelle skipet, idet det tas hensyn til egenskaper som konstruksjon, konfigurasjon og tidligere last samt andre nødvendige opplysninger om hvordan skipsgjenvinningsplanen skal gjennomføres,
inneholde opplysninger om type og mengde av farlige materialer og avfall som frambringes ved gjenvinningen av det aktuelle skipet, herunder de materialene og det avfallet som er angitt i fortegnelsen over farlige materialer, samt opplysninger om hvordan disse vil bli behandlet og lagret på skipsgjenvinningsanlegget og på anlegg de senere kan bli sendt til,
utarbeides særskilt, i prinsippet for hvert involverte skipsgjenvinningsanlegg når det skal brukes mer enn ett skipsgjenvinningsanlegg, og skal angi i hvilken rekkefølge anleggene kommer til å bli brukt og den virksomheten som er godkjent og vil bli gjennomført på disse anleggene.
- Vedkommende myndighet skal stilltiende eller uttrykkelig godkjenne skipsgjenvinningsplanen i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant.
Det foreligger uttrykkelig godkjenning når vedkommende myndighet har sendt skriftlig underretning om sin beslutning om skipsgjenvinningsplanen til den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen.
Stilltiende godkjenning skal anses for å være gitt når vedkommende myndighet ikke har foretatt skriftlig innsigelse mot skipsgjenvinningsplanen overfor den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen i løpet av en undersøkelsesperiode som er fastsatt i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant, og meldt i henhold til artikkel 15 nr. 2 bokstav b).
EØS-statene
kan kreve at deres administrasjon sender de opplysningene som rederiet har gitt i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og følgende detaljer til vedkommende myndighet i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg:
Datoen for skipets registrering i den staten som skipet fører flagget til.
Skipets identifikasjonsnummer (IMO-nummer).
Skrognummeret ved levering av nybygde skip.
Skipets navn og type.
Skipets hjemsted.
Rederiets navn og adresse samt registrert eiers IMO-identifikasjonsnummer.
Selskapets navn og adresse.
Navn på alle klasseselskapene som har klassifisert skipet.
Skipets mål (største lengde (LOA), bredde på spant, dybde på spant, LDT, brutto- og nettotonnasje samt motortype og -effekt).
Artikkel 8
Besiktelser
Skipsbesiktelser skal utføres av tjenestemenn fra administrasjonen eller fra en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
Dersom administrasjonen bruker anerkjente organisasjoner til å gjennomføre besiktelsene som beskrevet i nr. 1, skal den som et minimum gi de gjeldende anerkjente organisasjonene fullmakt til å
kreve at et skip som de besikter, er i samsvar med denne forordning, og
gjennomføre besiktelser dersom vedkommende myndigheter i en
EØS-stat
ber om det.
- Skipene skal gjennomgå følgende besiktelser:
Førstegangsbesiktelse.
Fornyelsesbesiktelse.
Tilleggsbesiktelse.
Sluttbesiktelse.
Førstegangsbesiktelsen av et nytt skip skal gjennomføres før skipet settes i drift, eller før fortegnelsessertifikatet utstedes. For eksisterende skip skal en førstegangsbesiktelse gjennomføres innen 31. desember 2020. Ved besiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning.
Fornyelsesbesiktelsen skal gjennomføres etter de intervallene som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år. Ved fornyelsesbesiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning.
Tilleggsbesiktelsen skal helt eller delvis, avhengig av omstendighetene, gjennomføres dersom rederiet ber om det etter en endring, utskifting eller vesentlig reparasjon av skipets konstruksjon, utstyr, systemer, innretninger, installasjoner og materialer som har en innvirkning på fortegnelsen over farlige materialer. Besiktelsen skal foretas slik at den sikrer at enhver endring, utskifting eller vesentlig reparasjon er gjennomført på en måte som sikrer at skipet hele tiden oppfyller kravene i denne forordning, og at de nødvendige endringene gjøres i del I av fortegnelsen over farlige materialer.
Sluttbesiktelsen skal gjennomføres før skipes tas ut av drift og før gjenvinningen av skipet har begynt.
Ved denne besiktelsen skal det kontrolleres at
fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i artikkel 5,
skipsgjenvinningsplanen på korrekt vis gjenspeiler de opplysningene som finnes i fortegnelsen over farlige materialer, og oppfyller kravene i artikkel 7,
det skipsgjenvinningsanlegget som skal gjenvinne skipet, står oppført på den europeiske listen.
- For eksisterende skip som skal gjenvinnes, kan førstegangsbesiktelsen og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig.
Artikkel 9
Utstedelse og påtegning av sertifikater
- Etter at en førstegangsbesiktelse eller fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et fortegnelsessertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av del I av fortegnelsen over farlige materialer, som nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav a).
Dersom førstegangs- og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig, som omhandlet i artikkel 8 nr. 8, skal bare gjenvinningssertifikatet nevnt i nr. 9 i denne artikkel utstedes.
Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av fortegnelsessertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning.
Dersom rederiet ber om det, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, påtegne et fortegnelsessertifikat etter at en tilleggsbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 6.
Med forbehold for nr. 4 skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede eller påtegne, alt etter hva som er relevant, et fortegnelsessertifikat dersom fornyelsesbesiktelsen er gjennomført med tilfredsstillende resultat
innen en periode på tre måneder før utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet,
etter utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet,
mer enn tre måneder før utløpsdatoen for det gjeldende fortegnelsessertifikatet, og det nye sertifikatet skal være gyldig fra datoen da fornyelsesbesiktelsen ble gjennomført med tilfredsstillende resultat, til en dato som ikke overstiger fem år fra datoen da fornyelsesbesiktigelsen ble tilfredsstillende gjennomført.
Dersom en fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat og et nytt fortegnelsessertifikat ikke kan utstedes eller plasseres om bord før utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, godkjenne det gjeldende sertifikatet, og et slikt sertifikat skal godtas som gyldig i ytterligere en periode på høyst fem måneder fra utløpsdatoen.
Dersom det er utstedt et fortegnelsessertifikat for en periode på mindre enn fem år, kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge det gjeldende sertifikatets gyldighet for ytterligere en periode på høyst fem år.
Under særlige omstendigheter som fastsettes av administrasjonen, behøver et nytt fortegnelsessertifikat ikke være datert fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet som fastsatt i nr. 3 bokstav a) og b) og nr. 7 og 8. Under slike omstendigheter er det nye sertifikatet gyldig i en periode på høyst fem år fra den datoen da fornyelsesbesiktelsen ble tilfredsstillende gjennomført.
Dersom et skip, når fortegnelsessertifikatet utløper, ikke ligger i den havnen eller ved den ankerplassen der det skal besiktes, kan administrasjonen om nødvendig forlenge fortegnelsessertifikatets gyldighetstid med høyst tre måneder slik at skipet kan avslutte sin reise til den havnen der det skal besiktes. En eventuell forlengelse forutsetter at besiktelsen gjennomføres i nevnte havn før skipet forlater havnen. Et skip som innvilges forlengelse, skal når det anløper den havnen der det skal besiktes, ikke ha rett til å forlate denne havnen i kraft av en slik forlengelse uten et nytt sertifikat. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt.
For et skip som foretar korte reiser, og der fortegnelsessertifikatet ikke er blitt forlenget i henhold til vilkårene i nr. 7, kan fortegnelsessertifikatet forlenges av administrasjonen med en periode på inntil én måned fra utløpsdatoen. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt.
Etter at en sluttbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 7, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et gjenvinningssertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av fortegnelsen over farlige materialer og skipsgjenvinningsplanen.
Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av gjenvinningssertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 4 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning. Et gjenvinningssertifikat som er utstedt etter en sluttbesiktelse i samsvar med første ledd i dette nummer, skal godtas av de øvrige
EØS-statene
og anses, med hensyn til denne forordning, å ha samme gyldighet som et gjenvinningssertifikat de selv har utstedt.
Artikkel 10
Sertifikatenes varighet og gyldighet
Med forbehold for artikkel 9 skal det utstedes et fortegnelsessertifikat for en periode som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år.
Gyldigheten av et fortegnelsessertifikat som er utstedt eller påtegnet i henhold til artikkel 9, skal opphøre i følgende tilfeller:
Dersom skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet, herunder når del I av fortegnelsen over farlige materialer ikke er tilfredsstillende ført og ajourført eller ikke viser endringer i skipets konstruksjon og utstyr, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
Dersom fornyelsesbesiktelsen ikke gjennomføres innenfor de intervallene som er angitt i artikkel 8 nr. 5.
Administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, skal utstede et gjenvinningssertifikat for en periode på høyst tre måneder.
Gyldigheten av et gjenvinningssertifikat som er utstedt i henhold til artikkel 9 nr. 9, skal opphøre dersom skipets tilstand avviker vesentlig fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet.
Som unntak fra nr. 3 kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge gjenvinningssertifikatet for én direkte reise til skipsgjenvinningsanlegget.
Artikkel 11
Havnestatskontroll
EØS-statene
skal anvende kontrollbestemmelser for skip i samsvar med sin nasjonale lovgivning, idet det tas hensyn til direktiv 2009/16/EF. Med forbehold for nr. 2 skal enhver slik inspeksjon begrenses til en kontroll av om det finnes enten et fortegnelsessertifikat eller et gjenvinningssertifikat om bord som, såfremt det er gyldig, skal anses som tilstrekkelig for at inspeksjonen skal godkjennes.
- Den relevante myndighet som er involvert i havnestatskontroller, kan utføre en detaljert inspeksjon, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, dersom et skip ikke har et gyldig sertifikat eller det er god grunn til å tro at
skipets tilstand eller utstyr i stor grad avviker fra opplysningene i sertifikatet, i del I av fortegnelsen over farlige materialer eller i begge, eller
det ikke er innført noen framgangsmåte om bord på skipet når det gjelder vedlikehold av del I av fortegnelsen over farlige materialer.
- Et skip kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en
EØS-stats
jurisdiksjon dersom det ikke framlegger en kopi av fortegnelsessertifikatet eller gjenvinningssertifikatet, alt etter hva som er relevant, for relevante myndigheter i nevnte
EØS-stat
og på nevnte myndigheters anmodning, uten at dette berører artikkel 9. En
EØS-stat
som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette den berørte administrasjonen. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til den berørte administrasjonen og skal rettes innen neste besiktelse.
- En
EØS-stats
relevante myndighet kan ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende
EØS-staten
har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte.
Artikkel 12
Krav til skip som seiler under en tredjestats flagg
- Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal et skip som anløper en havn eller ankerplass i en
EØS-stat
, og som seiler under en tredjestats flagg, ha en fortegnelse over farlige materialer om bord som er i samsvar med artikkel 5 nr. 2.
Uten hensyn til første ledd kan en
EØS-stats
relevante myndighet ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende
EØS-staten
har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte.
- Installering av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en
EØS-stat
, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I.
Bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en
EØS-stat
, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører de unntakene og overgangsordningene som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten.
Fortegnelsen over farlige materialer skal være spesifikk for hvert skip, utarbeides slik at det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO og tjene til å klargjøre at skipet overholder nr. 2 i denne artikkel. Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den som et minimum angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I. Et skip som seiler under en tredjestats flagg, skal utarbeide en plan som beskriver den visuelle kontrollen / stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
Fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr, idet det tas hensyn til unntak og overgangsordninger som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten.
Et skip som seiler under en tredjestats flagg, kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en
EØS-stats
jurisdiksjon dersom det ikke på anmodning fra de relevante myndighetene i en
EØS-stat
framlegger en kopi av samsvarserklæringen i samsvar med nr. 6 og 7 til de samme myndighetene, sammen med fortegnelsen over farlige materialer når det er relevant. En
EØS-stat
som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til.
Samsvarserklæringen skal utstedes etter at fortegnelsen over farlige materialer er kontrollert av relevante myndigheter i den tredjestaten som skipet fører flagget til, eller av en organisasjon som disse myndighetene har bemyndiget, i samsvar med nasjonale krav. Samsvarserklæringen kan utformes på grunnlag av tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen.
Samsvarserklæringen og fortegnelsen over farlige materialer skal utarbeides på et offisielt språk som brukes av de utstedende relevante myndighetene i den tredjestaten som skipet fører flagget til, og dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal skip som seiler under en tredjestats flagg og søker om å bli registrert under en
EØS-stats
flagg, sikre at en fortegnelse over farlige materialer som fastsatt i artikkel 5 nr. 2 oppbevares om bord eller utarbeides innen seks måneder fra registreringen under den gjeldende
EØS-statens
flagg eller i løpet av neste besiktelse i henhold til artikkel 8 nr. 3, alt etter hvilken dato som kommer først.
AVDELING III
SKIPSGJENVINNINGSANLEGG
Artikkel 13
Nødvendige krav til skipsgjenvinningsanlegg som skal oppføres på den europeiske listen
- For å bli oppført på den europeiske listen skal et skipsgjenvinningsanlegg oppfylle følgende krav i samsvar med relevante bestemmelser i Hongkong-konvensjonen, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, ILO, Basel-konvensjonen og Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser samt andre internasjonale retningslinjer:
Det skal være godkjent av vedkommende myndigheter til å gjenvinne skip.
Det skal være utformet, konstruert og drives på en sikker og miljømessig forsvarlig måte.
Det skal drives fra faste konstruksjoner.
Det skal opprette håndterings- og overvåkingssystemer, prosesser og teknikker som har som formål å forebygge, redusere, minimere og, så langt det praktisk er mulig, fjerne
helserisiko for berørte arbeidstakere og befolkningen i nærheten av skipsgjenvinningsanlegget, og
skadevirkninger på miljøet forårsaket av gjenvinning av skip.
Det skal utarbeide en skipsgjenvinningsplan for anlegget.
Det skal forebygge skadevirkninger på menneskers helse og miljøet, herunder ved å vise at det kan kontrollere enhver lekkasje, særlig i tidevannssoner.
Det skal sørge for en sikker og miljømessig forsvarlig håndtering og lagring av farlige materialer og farlig avfall, herunder ved å
inneslutte alle farlige materialer om bord under hele prosessen med å gjenvinne skip for å hindre utslipp av disse materialene i miljøet, og dessuten håndtere farlige materialer og farlig avfall som frambringes under prosessen med å gjenvinne skip, bare på ugjennomtrengelige gulv med et effektivt dreneringssystem,
dokumentere alt avfall som frambringes ved gjenvinningen av skip og avfallsmengden, og bare overføre det til avfallshåndteringsanlegg, herunder avfallsgjenvinningsanlegg som er godkjent til å håndtere slikt avfall uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte.
Det skal utarbeide og vedlikeholde en beredskaps- og krisehåndteringsplan som sikrer at redningsutstyr som brannslokkingsutstyr og kjøretøyer, ambulanser og kraner raskt kan komme til skipet og alle områder av skipsgjenvinningsanlegget.
Det skal sørge for sikkerhet og opplæring for arbeidstakere, herunder sikre at det brukes personlig verneutstyr ved arbeid som krever slikt utstyr.
Det skal registrere hendelser, ulykker, yrkessykdommer og kroniske lidelser, og dersom vedkommende myndigheter ber om det, skal det rapportere alle hendelser, ulykker, yrkessykdommer eller kroniske lidelser som utgjør eller kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet, menneskets helse og miljøet.
Det skal godta å oppfylle alle kravene i nr. 2.
- Den driftsansvarlige for et skipsgjenvinningsanlegg skal
sende skipsgjenvinningsplanen, når den er godkjent i samsvar med artikkel 7 nr. 3, til rederiet og administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget,
gi melding til administrasjonen om at skipsgjenvinningsanlegget på alle måter er klart til å påbegynne gjenvinningen av skipet,
når den fullstendige eller delvise gjenvinningen av et skip er gjennomført i samsvar med denne forordning, innen 14 dager etter den fullstendige eller delvise gjenvinningen i samsvar med skipsgjenvinningsplanen sende en erklæring om sluttført gjenvinning til den administrasjonen som utstedte gjenvinningssertifikatet for skipet. Erklæringen om sluttført gjenvinning skal omfatte en rapport om eventuelle hendelser og ulykker som har skadet menneskers helse og/eller miljøet.
- Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av
meldingen som kreves i henhold til nr. 2 bokstav b) i denne artikkel, for å sikre at den er i samsvar med tillegg 6 til Hongkong-konvensjonen, og
erklæringen som kreves i henhold til nr. 2 bokstav c) i denne artikkel, for å sikre at den er i samsvar med tillegg 7 til Hongkong-konvensjonen.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning.
Artikkel 14
Godkjenning av skipsgjenvinningsanlegg i en EØS-stat
- Uten at det berører andre
relevante bestemmelser i EØS-avtalen
, skal vedkommende myndigheter godkjenne de skipsgjenvinningsanleggene på sitt territorium som oppfyller kravene i artikkel 13 til å foreta gjenvinning av skip. Godkjenningen kan gis til det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget for en periode på høyst fem år og skal fornyes tilsvarende.
Forutsatt at kravene i denne artikkel er oppfylt, kan enhver tillatelse som er utstedt i henhold til andre bestemmelser i nasjonal lovgivning
eller relevante bestemmelser i EØS-avtalen
, kombineres med godkjenningen i henhold til denne artikkel til én enkelt tillatelse, dersom et slikt format gjør at unødvendig gjentaking av opplysninger og arbeid unngås for den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget eller skipsgjenvinningsselskapet eller vedkommende myndighet. I slike tilfeller kan godkjenningen forlenges i samsvar med tillatelsesordningen nevnt i første ledd, men ikke overstige en periode på høyst fem år.
EØS-statene
skal opprette og ajourføre en liste over de skipsgjenvinningsanleggene som de har godkjent i henhold til nr. 1.
Listen nevnt i nr. 2 skal meldes til Kommisjonen omgående og ikke senere enn 31. mars 2015.
Dersom et skipsgjenvinningsanlegg ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, skal den
EØS-staten
der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, suspendere eller tilbakekalle godkjenningen eller kreve at det aktuelle skipsgjenvinningsselskapet treffer korrigerende tiltak, og underrette Kommisjonen om dette omgående.
- Dersom et skipsgjenvinningsanlegg er blitt godkjent i samsvar med nr. 1, skal gjeldende
EØS-stat
underrette Kommisjonen om dette omgående.
Artikkel 15
Skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat
- Et skipsgjenvinningsselskap som eier et skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat, og som har til hensikt å gjenvinne skip som seiler under en
EØS-stats
flagg, skal sende inn søknad til Kommisjonen om at nevnte skipsgjenvinningsanlegg kan bli oppført på den europeiske listen.
- Søknaden nevnt i nr. 1 skal ledsages av dokumentasjon på at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget oppfyller kravene i artikkel 13 til å gjenvinne skip og til å bli oppført på den europeiske listen i samsvar med artikkel 16.
Skipsgjenvinningsselskapet skal særlig
gi opplysninger om tillatelsen eller godkjenningen til å gjenvinne skip som vedkommende myndighet har utstedt, og, når det er relevant, tillatelsen eller godkjenningen som vedkommende myndighet har utstedt til alle deres leverandører og underleverandører som er direkte involvert i prosessen med å gjenvinne skip, og gi alle de opplysningene som er nevnt i artikkel 16 nr. 2,
opplyse om hvorvidt skipsgjenvinningsplanen vil bli godkjent av vedkommende myndighet etter stilltiende eller uttrykkelig godkjenning, og, når det er relevant, angi den perioden som er fastsatt for stilltiende godkjenning i samsvar med nasjonale krav,
bekrefte at det bare vil godta gjenvinning av et skip som seiler under en
EØS-stats
flagg, i samsvar med denne forordning,
framlegge dokumentasjon på at skipsgjenvinningsanlegget kan opprette, vedlikeholde og overvåke kriteriene for «klargjort for adgang» og «klargjort for varmearbeid» under hele prosessen med å gjenvinne skip,
vedlegge et kart over skipsgjenvinningsanleggets grenser og plasseringen av skipsgjenvinningsvirksomheten innenfor anlegget,
for hvert farlige materiale nevnt i vedlegg I og ytterligere farlige materialer som kan være en del av et skips konstruksjon, spesifisere
om skipsgjenvinningsanlegget er godkjent for å fjerne det farlige materialet; dersom det er godkjent for dette, skal gjeldende personell som er godkjent for å fjerne materialet, angis, og det skal framlegges dokumentasjon på deres kompetanse,
hvilken avfallshåndteringsprosess som vil bli brukt innenfor eller utenfor skipsgjenvinningsanlegget, for eksempel avfallsforbrenning, deponering eller annen avfallshåndteringsmetode, navn og adresse på avfallshåndteringsanlegget dersom dette er et annet enn skipsgjenvinningsanlegget, og framlegge bevis for at den anvendte prosessen gjennomføres uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte,
bekrefte at selskapet har vedtatt en skipsgjenvinningsplan for anlegget som tar hensyn til relevante retningslinjer fra IMO,
gi de opplysningene som er nødvendige for å identifisere skipsgjenvinningsanlegget.
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å angi formatet for de opplysningene som kreves for å identifisere skipsgjenvinningsanlegget. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
For å bli oppført på den europeiske listen skal det sertifiseres at skipsgjenvinningsanlegg i tredjestater oppfyller kravene i artikkel 13, etter at en uavhengig kontrollør med de nødvendige kvalifikasjonene har foretatt en inspeksjon av anlegget. Skipsgjenvinningsselskapet skal forelegge sertifiseringen for Kommisjonen når det søker om å bli oppført på den europeiske listen, og hvert femte år deretter i forbindelse med fornyelsen av oppføringen på den europeiske listen. Den opprinnelige oppføringen på listen og fornyelsen av denne skal utfylles med en midtveisvurdering for å bekrefte at kravene i artikkel 13 er oppfylt.
Ved å søke om oppføring på den europeiske listen godtar skipsgjenvinningsselskapene muligheten for at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget kan bli gjenstand for inspeksjoner på anlegget utført av Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, før eller etter oppføring på den europeiske listen, for å kontrollere at anlegget oppfyller kravene i artikkel 13. Den uavhengige kontrolløren, Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, skal samarbeide med vedkommende myndigheter i tredjestater der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, for å utføre slike inspeksjoner på anlegget.
Kommisjonen kan utarbeide tekniske retningslinjer for å gjøre denne sertifiseringen enklere.
Med hensyn til artikkel 13, når det gjelder den aktuelle gjenvinningen eller disponeringen av avfall, kan en miljømessig forsvarlig håndtering bare anses for å være til stede dersom skipsgjenvinningsselskapet kan godtgjøre at avfallshåndteringsanlegget som mottar avfallet, vil bli drevet i henhold til standarder for vern av menneskers helse og miljøet, som i hovedsak tilsvarer relevante internasjonale standarder og EU-standarder.
Skipsgjenvinningsselskapet skal snarest mulig framlegge ajourført dokumentasjon for eventuelle endringer i de opplysningene som er gitt til Kommisjonen, og skal under alle omstendigheter tre måneder før utløpet av hver femårsperiode for oppføringen på den europeiske listen, erklære at
dokumentasjonen det har framlagt, er fullstendig og ajourført,
skipsgjenvinningsanlegget oppfyller og vil fortsette å oppfylle kravene i artikkel 13.
Artikkel 16
Opprettelse og ajourføring av den europeiske listen
- Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å opprette en europeisk liste over skipsgjenvinningsanlegg som
befinner seg i Unionen og er meldt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 14 nr. 3,
eller befinner seg i en EFTA-stat og er meldt av den EFTA-staten til EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med artikkel 14 (3)
,
befinner seg i tredjestater, og som oppføres på listen på grunnlag av en vurdering av de opplysningene og utfyllende bevis som er framlagt eller innhentet i samsvar med artikkel 15.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
- Den europeiske listen skal offentliggjøres i
Den europeiske unions tidende
og på Kommisjonens nettsted innen 31. desember 2016. Den skal deles opp i to underlister som angir henholdsvis skipsgjenvinningsanlegg
som befinner seg i EØS-området
og skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat.
Den europeiske listen skal inneholde alle følgende opplysninger om skipsgjenvinningsanlegget:
Gjenvinningsmetoden.
Skipstype og størrelse på skipene som kan gjenvinnes.
Eventuelle begrensninger og vilkår for skipsgjenvinningsanleggets drift, herunder med hensyn til håndtering av farlig avfall.
Nærmere opplysninger om uttrykkelig eller stilltiende godkjenning nevnt i artikkel 7 nr. 3 for vedkommende myndigheters godkjenning av skipsgjenvinningsplanen.
Største årlige kapasitet for gjenvinning av skip.
Den europeiske listen skal angi hvilken dato skipsgjenvinningsanleggets oppføring på listen opphører. En oppføring skal gjelde for en periode på høyst fem år og skal være mulig å fornye.
Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for regelmessig å ajourføre den europeiske listen for å
oppføre et skipsgjenvinningsanlegg på den europeiske listen når
det er godkjent i samsvar med artikkel 14, eller
anleggets oppføring på den europeiske listen er vedtatt i samsvar med nr. 1 bokstav b) i denne artikkel,
fjerne et skipsgjenvinningsanlegg fra den europeiske listen når
skipsgjenvinningsanlegget ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, eller
den ajourførte dokumentasjonen ikke er framlagt minst tre måneder før utløpet av den femårsperioden som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
Ved opprettelsen og ajourføringen av den europeiske listen skal Kommisjonen handle i samsvar med prinsippene i traktatene og med Unionens internasjonale forpliktelser.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alle opplysninger som kan være relevante for å ajourføre den europeiske listen. Kommisjonen skal videresende alle relevante opplysninger til de øvrige medlemsstatene.
For denne artikkels formål skal EFTAs overvåkingsorgan melde til kommisjonen all relevant informasjon det mottar fra EFTA-statene i henhold til første avsnitt av artikkel 14
.
AVDELING IV
GENERELLE ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
Artikkel 17
Språk
Skipsgjenvinningsplanen nevnt i artikkel 7 skal utferdiges på et språk som godtas av den staten som godkjenner skipsgjenvinningsanlegget. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal skipsgjenvinningsplanen oversettes til ett av disse språkene, med mindre administrasjonen anser dette for å være unødvendig.
Fortegnelsessertifikatet og gjenvinningssertifikatet som utstedes i henhold til artikkel 9, skal opprettes på et offisielt språk i den utstedende administrasjonen. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
Artikkel 18
Utpeking av vedkommende myndigheter og administrasjoner
EØS-statene
skal utpeke vedkommende myndigheter og administrasjoner som er ansvarlige for anvendelsen av denne forordning, og skal underrette Kommisjonen om dette.
EØS-statene
skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene.
- Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte vedkommende myndigheter og administrasjoner og ajourføre listene når det er relevant.
Artikkel 19
Utpeking av kontaktpersoner
EØS-statene
og Kommisjonen skal utpeke én eller flere kontaktpersoner hver med ansvar for å informere eller gi råd til fysiske eller juridiske personer som henvender seg til dem. Kommisjonens kontaktperson skal formidle til medlemsstatenes kontaktpersoner alle mottatte spørsmål som gjelder medlemsstatene, og omvendt.
EØS-statene
skal underrette Kommisjonen om at de har utpekt kontaktpersoner. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene.
- Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte kontaktpersoner og ajourføre listene når det er relevant.
Artikkel 20
Møte med kontaktpersoner
Dersom medlemsstatene ber om det, eller dersom det ellers er hensiktsmessig, skal Kommisjonen med jevne mellomrom avholde et møte med kontaktpersonene for å drøfte spørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av denne forordning. Dersom alle medlemsstatene og Kommisjonen er enige om at det er hensiktsmessig, skal relevante berørte parter inviteres til slike møter eller til deler av slike møter.
AVDELING V
RAPPORTERING OG HÅNDHEVING
Artikkel 21
Rapporter fra
EØS-statene
- Hver
EØS-stat
skal oversende en rapport til Kommisjonen med følgende opplysninger:
En liste over skip som seiler under
EØS-statens
flagg, og som det er utstedt et gjenvinningssertifikat for, navnet på skipsgjenvinningsselskapet og skipsgjenvinningsanleggets beliggenhet i henhold til gjenvinningssertifikatet.
En liste over skip som seiler under
EØS-statens
flagg, og som det er mottatt erklæring om sluttført gjenvinning for.
Opplysninger om ulovlig gjenvinning av skip, sanksjoner og oppfølgingstiltak som
EØS-staten
har iverksatt.
- Hver
EØS-stat
skal hvert tredje år sende rapporten elektronisk til Kommisjonen innen ni måneder etter at den treårsperioden som rapporten dekker, er utløpt.
Den første elektroniske rapporten skal omfatte perioden fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning til utløpet av første regelmessige treårige rapporteringsperiode som angitt i artikkel 5 i rådsdirektiv 91/692/EØF,
som faller etter datoen for innledningen av den første rapporteringsperioden.
Kommisjonen skal offentliggjøre en rapport om anvendelsen av denne forordning innen ni måneder etter at den har mottatt rapportene fra
EØS-statene
.
- Kommisjonen skal samle disse opplysningene i en elektronisk database som hele tiden skal være tilgjengelig for allmennheten.
Rådsdirektiv 91/692/EØF av 23. desember 1991 om standardisering og rasjonalisering med hensyn til rapporter om gjennomføring av enkelte miljødirektiver (EFT L 377 av 31.12.1991, s. 48).
Artikkel 22
Håndheving i EØS-statene
EØS-statene
skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å påse at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
EØS-statene
skal samarbeide med hverandre, bilateralt eller multilateralt, for å legge forholdene til rette for å forebygge og oppdage mulige omgåelser og overtredelser av denne forordning.
EØS-statene
skal utpeke de medlemmene i sitt fast ansatte personale som er ansvarlig for samarbeidet nevnt i nr. 2. Disse opplysningene skal sendes til Kommisjonen, som skal sende ut en sammenfattet liste til disse medlemmene.
EØS-statene
skal oversende Kommisjonen
de internrettslige bestemmelsene som gjelder håndhevingen av denne forordning og gjeldende sanksjoner.
EFTA-statene skal sende disse opplysningene til EFTAs overvåkingsorgan.
Artikkel 23
Anmodning om tiltak
- Fysiske eller juridiske personer som er eller kan bli berørt av overtredelser av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, eller som har tilstrekkelig interesse i beslutningsprosesser på miljøområdet som gjelder overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, skal ha rett til å kreve at Kommisjonen treffer tiltak etter denne forordning ved overtredelse av denne forordning eller en overhengende fare for overtredelse.
Den interessen som en hvilken som helst ikke-statlig organisasjon som arbeider for miljøvern måtte ha, og som oppfyller kravene i artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006,
skal anses som tilstrekkelig med hensyn til første ledd.
Anmodningen om tiltak skal ledsages av relevante opplysninger og data som støtte for anmodningen.
Dersom anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data viser at det er sannsynlig at det foreligger en overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b), eller at det er overhengende fare for en slik overtredelse, skal Kommisjonen ta slike anmodninger om tiltak og ledsagende opplysninger og data i betraktning. Under slike omstendigheter skal Kommisjonen gi det berørte skipsgjenvinningsselskapet en mulighet til å framsette sitt syn på anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data.
Kommisjonen skal umiddelbart og i samsvar med relevante bestemmelser i unionsretten underrette de personene som har framlagt anmodningen i henhold til nr. 1, om sin beslutning om å etterkomme eller avslå anmodningen om tiltak, og skal opplyse om grunnlaget for beslutningen.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006 av 6. september 2006 om anvendelse på fellesskapsinstitusjoner og -organer av bestemmelsene i Århus-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltaking i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i miljøspørsmål (EUT L 264 av 25.9.2006, s. 13).
AVDELING VI
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 24
Utøvelse av delegert myndighet
Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.
Myndigheten til å vedta de delegerte rettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 8 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 30. desember 2013. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.
Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 5 nr. 8 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende
eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.
Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.
En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 8 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.
Artikkel 25
Komitéprosedyre
Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.
Artikkel 26
Overgangsbestemmelse
Fra tidspunktet for offentliggjøringen av den europeiske listen kan
EØS-statene
før anvendelsesdatoen for denne forordning, godkjenne gjenvinning av skip på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen. I slike tilfeller får forordning (EF) nr. 1013/2006 ikke anvendelse.
Artikkel 27
Endring av forordning (EF) nr. 1013/2006
I artikkel 1 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1013/2006 skal ny bokstav i) lyde:
skip som seiler under en
EØS-stats
flagg, og som omfattes av virkeområdet for europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013.»
*
*
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF (EUT L 330 av 10.12.2013, s. 1.).
Artikkel 28
Endring av direktiv 2009/16/EF
I vedlegg IV skal nytt nr. 49 lyde:
Sertifikat for fortegnelsen over farlige materialer eller en samsvarserklæring i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013.»
*
*
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF (EUT L 330 av 10.12.2013, s. 1.).
Artikkel 29
Økonomisk stimuleringstiltak
Kommisjonen skal innen 31. desember 2016 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt det er mulig å skape et finansielt instrument som kan bidra til en sikker og forsvarlig gjenvinning av skip, og som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk.
Artikkel 30
Ny vurdering
Kommisjonen skal vurdere hvilke overtredelser av denne forordning som bør være omfattet av direktiv 2008/99/EF for å kunne sidestille bestemmelsene om overtredelser i henholdsvis denne forordning og forordning (EF) nr. 1013/2006. Kommisjonen skal innen 31. desember 2014 avlegge rapport om dette til Europaparlamentet og Rådet, som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk.
Kommisjonen skal vurdere denne forordning på nytt senest 18 måneder før Hongkong-konvensjonen trer i kraft, og skal samtidig eventuelt framsette passende forslag til regelverk for dette formål. Denne nye vurderingen skal omfatte oppføring av skipsgjenvinningsanlegg som er godkjent i henhold til Hongkong-konvensjonen, på den europeiske listen for å unngå dobbeltarbeid og administrativ byrde.
Kommisjonen skal regelmessig vurdere denne forordning og, når det er hensiktsmessig, til rett tid framsette forslag som svar på utviklingen av internasjonale konvensjoner, herunder Basel-konvensjonen, dersom det viser seg å være nødvendig.
Uten hensyn til nr. 2 skal Kommisjonen innen fem år fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne forordning, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk for å sikre at formålet oppnås og virkningen sikres og er berettiget.
Artikkel 31
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende
.
Artikkel 32
Anvendelse
- Denne forordning får anvendelse fra den tidligste av følgende to datoer, men ikke før 31. desember 2015:
Seks måneder etter den datoen når den største årlige kapasiteten for gjenvinning av skip på de skipsgjenvinningsanleggene som står oppført på den europeiske listen, til sammen utgjør minst 2,5 millioner tonn lettskipsvekt (LDT). Den årlige kapasiteten for gjenvinning av skip for et skipsgjenvinningsanlegg beregnes som summen av vekten, uttrykt i LDT, av de skipene som er gjenvunnet i et gitt år på det gjeldende anlegget. Den største årlige kapasiteten for gjenvinning av skip fastsettes ved å velge den høyeste verdien som forekommer i den foregående tiårsperioden for hvert skipsgjenvinningsanlegg, eller, for skipsgjenvinningsanlegg som nylig er blitt godkjent, den høyeste årlige verdien som det gjeldende anlegget har oppnådd, eller
desember 2018.
I forbindelse med følgende bestemmelser gjelder imidlertid følgende anvendelsesdatoer:
Artikkel 2, artikkel 5 nr. 2 annet ledd, artikkel 13, 14, 15, 16, 25 og 26 fra 31. desember 2014.
Artikkel 5 nr. 2 første og tredje ledd og artikkel 12 nr. 1 og 8 fra 31. desember 2020.
- Når vilkårene nevnt i nr. 1 bokstav a) er oppfylt, skal Kommisjonen i
Den europeiske unions tidende
offentliggjøre en meddelelse om tidspunktet for anvendelsen av denne forordning.
- Dersom en
EØS-stat
har stengt sitt nasjonale skipsregister eller i en periode på tre år ikke har hatt skip registrert under sitt flagg, og så lenge ingen skip er registrert under dens flagg, kan den gjeldende
EØS-staten
fravike bestemmelsene i denne forordning, med unntak av artikkel 4, 5, 11, 12, 13, 14, artikkel 16 nr. 6 samt artikkel 18, 19, 20, 21 og 22. Dersom en
EØS-stat
ønsker å benytte seg av dette unntaket, skal den underrette Kommisjonen om dette senest på datoen for anvendelsen av denne forordning. Kommisjonen skal også underrettes om senere endringer.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle
EØS-stater
.
Utferdiget i Strasbourg 20. november 2013.
For Europaparlamentet
For Rådet
M. SCHULZ V.
LEŠKEVIČIUS
President
Formann
VEDLEGG I
KONTROLL AV FARLIGE MATERIALER
Farlig materiale
Definisjoner
Kontrolltiltak
Asbest
Asbestholdige materialer
Ny installering av asbestholdige materialer er forbudt for alle skip.
Ozonnedbrytende stoffer
Kontrollerte stoffer som definert i artikkel 1 nr. 4 i Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget, 1987, oppført i vedlegg A, B, C eller E til nevnte protokoll, som er gjeldende på det tidspunktet dette vedlegget får anvendelse eller fortolkes.
Ozonnedbrytende stoffer som kan finnes om bord på skip, omfatter, men er ikke begrenset til:
Halon 1211 bromklordifluormetan
Halon 1301 bromtrifluormetan
Halon 2402 1,2-dibrom-1,1,2,2-tetrafluoretan (også kalt halon 114B2)
KFK-11 triklorfluormetan
KFK-12 diklordifluormetan
KFK-113 1,1,2-triklor-1,2,2-trifluoretan
KFK-114 1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan
KFK-115 klorpentafluoretan
HKFK-22 klordifluormetan
Nye installeringer som inneholder ozonnedbrytende stoffer, er forbudt for alle skip.
Polyklorerte bifenyler (PCB)
Med «polyklorerte bifenyler» menes aromatiske forbindelser som er dannet på en slik måte at bifenylmolekylets hydrogenatomer (to benzenringer forbundet med én enkelt karbon–karbon-binding) kan erstattes av inntil ti kloratomer.
Ny installering av materialer som inneholder polyklorerte bifenyler, er forbudt for alle skip.
Perfluoroktansulfonsyre (PFOS)
Med «perfluoroktansulfonsyre» (PFOS) menes perfluoroktansulfonsyre og dets derivater.
Nye installeringer som inneholder perfluoroktansulfonsyre (PFOS) og dets derivater, er forbudt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004.
Grohemmende forbindelser og systemer
Grohemmende forbindelser og systemer som reguleres gjennom vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen), 2001, som er gjeldende på tidspunktet for anvendelsen eller tolkningen av dette vedlegg.
Ingen skip kan bruke grohemmende systemer som inneholder organiske tinnforbindelser som biocid eller andre grohemmende systemer som AFS-konvensjonen forbyr bruken av.
Ingen nye skip eller nye installeringer på skip kan bruke grohemmende forbindelser eller systemer på en måte som ikke er i samsvar med AFS-konvensjonen.
Gjelder ikke for skip som seiler under en tredjestats flagg.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forurensende stoffer og om endring av direktiv 79/117/EØF (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 7).
VEDLEGG II
LISTE OVER POSTER TIL FORTEGNELSEN OVER FARLIGE MATERIALER
Farlige materialer som er oppført i vedlegg I
Kadmium og kadmiumforbindelser
Seksverdig krom og seksverdige kromforbindelser
Bly og blyforbindelser
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser
Polybromert bifenyl (PBB)
Polybromerte difenyletere (PBDE)
Polyklorerte naftalener (flere enn 3 kloratomer)
Radioaktive stoffer
Visse kortkjedede klorerte parafiner (alkaner, C10-C13, klor)
Bromerte flammehemmere (HBCDD)
§ 1
§ 1
.
Formål og virkeområde
Denne forskriften skal sikre at økte mengder farlig avfall som oppstår eller hoper seg opp på grunn av forhold knyttet til utbruddet av koronavirus (SARS-CoV-2) kan håndteres på forsvarlig måte på mottaks- og mellomlagringsanlegg som allerede har lov til å håndtere slikt avfall, ved særskilt tillatelse eller gjennom forskriftsregulering.
Bestemmelsene i forskriften gjelder bare i den grad det oppstår et behov for unntak fra gjeldende krav på grunn av forhold knyttet til utbruddet av koronavirus (SARS-CoV-2). Det presiseres at alle krav i forskrift og tillatelser som det ikke uttrykkelig er gjort unntak fra i forskriften her gjelder fullt ut, også for de økte avfallsmengdene.
§ 2
.
Definisjoner
I denne forskriften menes med
Mottaksanlegg for farlig avfall:
Anlegg for mottak- og mellomlagring av farlig avfall som drives i henhold til tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensningsloven § 11, jf. avfallsforskriften § 11-6, og som reguleres av vedlegg 4 til avfallsforskriften kapittel 11.
Kommunale mottak:
Kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som omfattes av avfallsforskriften § 11-7 e) og som reguleres av vedlegg 3 til avfallsforskriften kapittel 11.
Kapasitet:
Mottaksanleggets ramme for forsvarlig håndtering av avfall som følge av ulike begrensende faktorer, herunder areal, fasiliteter, kompetanse, bemanning mv.
§ 3
.
Tillatt mengde avfall som kan mottas
Mottaksanlegg for farlig avfall kan motta inntil 30 % mer farlig avfall i år 2020 enn årlig tillatt mottaksramme for anlegget tilsier, jf. virksomhetens tillatelse, dersom avfallet kan håndteres forsvarlig og anlegget har kapasitet til å motta det .
Mottaksanlegg for farlig avfall og kommunale mottak kan ikke uten særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten motta avfallsfraksjoner de ikke allerede har tillatelse til å motta.
§ 4
.
Tillatt mengde avfall som kan lagres
Mottaksanlegg for farlig avfall kan lagre inntil 30 % mer farlig avfall enn maksimal tillatt samtidig lagringsmengde for anlegget, jf. virksomhetens tillatelse, dersom avfallet kan håndteres forsvarlig og anlegget har kapasitet til å lagre det.
Innenfor den økte avfallsmengden som kan lagres med hjemmel i første ledd gis mottaksanleggene fleksibilitet til å tilpasse mengdene av ulike typer avfall som lagres, så lenge dette kan begrunnes i nye behov som oppstår som følge av forhold knyttet til utbruddet av koronavirus.
Det gjøres unntak fra vedlegg 3 til avfallsforskriften kapittel 11 punkt 7.4, og avfallsforskriften § 11-7 e), slik at kommunale mottak uten særskilt tillatelse samtidig kan lagre inntil 65 tonn farlig avfall, dersom avfallet kan håndteres forsvarlig og anlegget har kapasitet til å lagre det.Videre gjøres det unntak fra punkt 7.4 slik at farlig avfall kan oppbevares ved mottaket i inntil 12 måneder før viderelevering.
Økning i mengde avfall som kan lagres samtidig i medhold av denne forskriften tillates likevel bare i perioden fra forskriftens ikrafttredelse og frem til 1. september 2020, slik at lagringsmengden fra dette tidspunktet skal være innenfor rammene som normalt gjelder for virksomheten, jf. tillatelsen eller avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 punkt 7.4. Dette gjelder både for mottaksanlegg for farlig avfall og for kommunale mottak.
§ 5
.
Finansiell sikkerhet
Det gjøres unntak fra krav til finansiell sikkerhetsstillelse i vedlegg 4 til avfallsforskriften kapittel 11 punkt 4, slik at det ikke kreves finansiell sikkerhetsstillelse fra mottaksanlegg for farlig avfall for økte mengder farlig avfall som mottas og lagres ved anlegget i medhold av denne forskriften. Unntaket gjelder også kommunale mottak som har krav om finansiell sikkerhet etter vedlegg 4 punkt 4, jf. avfallsforskriften § 11-6.
Unntaket fra krav om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder bare dersom virksomheten har stilt tilfredsstillende finansiell sikkerhet for avfallsmengden som kan lagres i henhold til gjeldende tillatelse/rammer. Dersom slik sikkerhet ikke allerede er stilt, kan virksomheten ikke ta unntakshjemmelen i § 4 for økt lagring i bruk før sikkerhet for eksisterende mengder er stilt og godkjent av Fylkesmannen.
§ 6
.
Krav til risikovurderinger og dokumentasjon
Mottaksanlegg for farlig avfall og kommunale mottak som ønsker å benytte seg av unntaksbestemmelsene i denne forskriften skal sørge for at det gjøres tilstrekkelige risikovurderinger i forkant, for å sikre at alle krav til forsvarlig håndtering av avfallet som følger av avfallsforskriften med vedlegg eller særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 kan oppfylles. Riskovurderinger som er foretatt skal dokumenteres.
Mottaksanlegg for farlig avfall og kommunale mottak som ønsker å benytte seg av unntaksbestemmelsene skal dokumentere at det er behov for overskridelse av gjeldende rammer i tråd med forskriften på grunn av forhold knyttet til utbruddet av koronavirus (SARS-CoV-2), hvor stor overskridelsen har vært og at økt mottak og/eller lagring har foregått på en helse- og miljømessig forsvarlig måte.
Når unntakshjemlene i denne forskriften tas i bruk for første gang, skal virksomheten sende melding til Fylkesmannen og opplyse om det. Dokumentasjon som nevnt i første og andre ledd skal oppbevares av virksomheten og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensingsmyndigheten.
§ 7
.
Transport av farlig avfall
Det gjøres unntak fra avfallsforskriften § 11-14 tredje ledd, slik at maksimal tid for opphold i transport kan forlenges fra 24 timer til 72 timer ved behov og forutsatt at det er forsvarlig, dersom transporten forsinkes på grunn av forhold knyttet til koronavirus. Dersom unntakshjemmelen benyttes, skal dette dokumenteres og begrunnes av transportøren. Dokumentasjon skal oppbevares av transportøren og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
§ 8
.
Fylkesmannens myndighet
Denne forskriften griper ikke inn i Fylkesmannens mulighet til å gjøre endringer i tillatelsene til mottaksanlegg for farlig avfall med hjemmel i forurensningsloven § 18. Ved eventuell utvidelse av lagringsmengder som kommer i tillegg til mengdene angitt i forskriften her, presiseres at det er en forutsetning for eventuell tillatelse at det stilles finansiell sikkerhet på vanlig måte.
Fylkesmannen gis myndighet til å innskrenke unntakene i denne forskriften ved enkeltvedtak overfor den enkelte virksomhet, dersom Fylkesmannen mener det er særlig behov for det i det enkelte tilfellet. Dette gjelder også i forhold til å kreve finansiell sikkerhet, dersom Fylkesmannen etter en konkret vurdering av situasjonen ved det enkelte anlegget mener risikoen ved å unnlate å stille slikt krav blir for stor.
§ 9
.
Tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.
§ 10
.
Ikrafttredelse og varighet
Forskriften trer i kraft straks og gjelder frem til 31. desember 2020.
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Hjemmelsfeltet skal lyde:
Hjemmel:
Fastsatt av Miljødirektoratet 1. april 2020 med hjemmel
i forskrift 1. juni 2004 nr. 930
om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 19-4.
§ 10a-1 skal lyde:
§ 10a-1.Formål
Formålet med dette kapitlet er å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.
§ 10a-10 skal lyde:
§ 10a-10.Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning
Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-8 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.
Ny § 10a-11 skal lyde:
§ 10a-11.Plikt til utsortering, innsamling mv. av landbruksplastavfall
Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for at landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av landbruksplastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.
Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for separat innsamling av utsortert landbruksplastavfall jf. første ledd og at utsortert landbruksplastavfall leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd.
Ny § 10a-12 skal lyde:
§ 10a-12.Dokumentasjonsplikt
Virksomheter som har plikter etter § 10a-8 til § 10a-11 skal ha kunnskap om og dokumentasjon påårlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 til § 10a-11,årlig mengde plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 og § 10a-11,at metoden for annen sortering av plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-8 og § 10a-11.
Dokumentasjon som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
Ny § 10a-13 skal lyde:
§ 10a-13.Plikt til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av utsortert avfall
Behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, eller den som eksporterer slikt utsortert avfall til behandlingsanlegg i utlandet, skal sørge for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av avfallet.
Dersom deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, gjelder ikke kravet om forberedelse til ombruk og materialgjenvinning i første ledd for disse delene.
Ny § 10a-14 skal lyde:
§ 10a-14.Dokumentasjonsplikt
Behandlingsanlegg for avfall som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon påårlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er mottatt for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning,årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er forberedt til ombruk og materialgjenvunnet,årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.
Eksportører som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon påårlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er eksportert til forberedelse til ombruk, forbehandling før materialgjenvinning eller direkte til materialgjenvinning ved lovlig avfallsanlegg i utlandet,årlig mengde av eksportert utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall jf. bokstav a. som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd, og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.
Dokumentasjon som nevnt i første og andre ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
Ny § 10a-15 skal lyde:
§ 10a-15.Plikt til å rapportere
Miljødirektoratet kan fastsette krav til rapportering iht. pliktene i § 10a-4 til § 10a-14.
§ 10a-2 første ledd bokstav i oppheves.
§ 10a-3 bokstav e skal lyde:
plastavfall; plast som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og lignende. I dette inngår fossil- og biobaserte plastprodukter. Tekstiler av plast inngår ikke,
Ny § 10a-3 bokstav g skal lyde:
tekstilavfall; tekstiler som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende,
Ny § 10a-3 bokstav h skal lyde:
papp- og papiravfall; papp og papir som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel skrivepapir, trykksaker og emballasje av papir, kartong eller papp. Tørkepapir og servietter inngår ikke,
Ny § 10a-3 bokstav k skal lyde:
separat innsamling; innsamling der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling. Separat innsamling kan skje ved en henteordning eller bringeordning,
Ny § 10a-3 bokstav l skal lyde:
forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling,
Ny § 10a-3 bokstav n skal lyde:
bringeordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet leveres på innsamlingspunkt som ikke ligger i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom. Dette inkluderer løsninger for innsamling av avfall hvor det benyttes avfallssug der avfallet leveres i beholdere på eller i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
Ny § 10a-3 bokstav o skal lyde:
henteordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet hentes på avfallsbesitters eiendom eller i umiddelbar nærhet til eiendommen.
§ 10a-3 bokstav n skal lyde:
henteordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet hentes på avfallsbesitters eiendom eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Dette inkluderer løsninger for innsamling av avfall hvor det benyttes avfallssug der avfallet leveres i beholdere på eller i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
§ 10a-3 bokstav o skal lyde:
o.bringeordning;ordninger for innsamling av avfall der avfallet leveres på innsamlingspunkt som ikke ligger i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
§ 10a-4 skal lyde:
§ 10a-4.Plikt til utsortering av avfall
Kommunen skal sørge forat matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,at plastavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,at papp- og papiravfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde papp- og papiravfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 80 prosent fra og med 2028 og 85 prosent fra og med 2035,at glass- og metallemballasjeavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde glass- og metallemballasjeavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 85 prosent fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035,at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering,at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering.
Kildesortering av plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd bokstavene b og f.
Dersom kravene til utsorteringsandel ut fra en avveining av miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser ikke er berettiget, kan Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene til utsorteringsandel i første ledd.
§ 10a-5 skal lyde:
§ 10a-5.Plikt til separat innsamling av avfall
Kommunen skal sørge for separat innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall fra husholdningene jf. § 10a-4 første ledd.
Innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall jf. første ledd skal skje ved en henteordning. Plikten til henteordning for glass- og metallemballasje gjelder fra og med 1. juli 2025. En henteordning kan erstattes av en bringeordning;i områder med hytter og fritidshus i tettbygd strøk dersom avfallet kan bringes til et felles innsamlingspunkt tilknyttet hytte- og fritidshusområdet,utenfor tettbygd strøk,for bestemte eiendommer som er unntatt fra den kommunale innsamlingen etter forurensningsloven § 30 andre ledd,for avfall som på grunn av sin størrelse ikke hensiktsmessig kan hentes sammen med annet avfall.
For glass- og metallemballasjeavfall kan en henteordning erstattes av en bringeordning med innsamlingspunkt som ligger i rimelig nærhet til eiendommen dersom eiendommen har avfallssug eller henting ikke er mulig med hensyn til eiendommens utforming og beliggenhet, trafikksikkerhet eller andre omstendigheter.
Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.
§ 10a-6 skal lyde:
§ 10a-6.Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning
Kommunen skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-4 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.
§ 10a-7 skal lyde:
§ 10a-7.Dokumentasjonsplikt
Kommunen skal ha kunnskap om og dokumentasjon påoppnådd utsorteringsandel per år jf. § 10a-4,årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 til § 10a-6,årlig mengde plastavfall og metallemballasjeavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 andre ledd og § 10a-6, ogat metoden for annen sortering av plastavfall og metallemballasjeavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-4 andre ledd.
Dokumentasjonen som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
§ 10a-8 skal lyde:
§ 10a-8.Plikt til utsortering av avfall
Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall utsorteres ved kildesortering.
Plikten til kildesortering av plastavfall og tekstilavfall jf. første ledd gjelder kun plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
Kildesortering av husholdningslignende plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. andre ledd.
Plikten til utsortering av avfall etter denne bestemmelsen gjelder ikke avfall som kasseres i avfallsbeholdere satt ut på offentlige steder som er tilgjengelig for alle. Plikten gjelder likevel avfall som kasseres i avfallsbeholdere beregnet på virksomhetens egne kunder.
§ 10a-9 skal lyde:
§ 10a-9.Plikt til separat innsamling av avfall
Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for separat innsamling av utsortert husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall jf. § 10a-8 første og andre ledd.
Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.
§ 18a-3 skal lyde:
§ 18a-3.Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når kobberskrap opphører å være avfall
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffc (forordning (EU) nr. 715/2013) om fastsettelse av kriterier for når kobberskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7A-27 andre ledd skal lyde:
Gebyr skal betales etter følgende satser:SatsBeløp1Kr 203 9002Kr 153 0003Kr 102 0004Kr 51 0005Kr 25 500
§ 7A-28 andre ledd skal lyde:
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.