Endringshistorikk: forskrift/2004-03-30-595

Endringshistorikk: forskrift/2004-03-30-595

(annet)

Registrert dato: 2007-11-08 — forskrift/2007-11-08-1233

Nåværende § 5 til § 8 blir nye § 6 til § 9.

I del II skal forordning (EF) nr. 1974/2005 skal lyde:

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1974/2005:(pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

I del II tilføyes følgende forordninger:

Se her for å lese forordning (EF) nr. 253/2006:(pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 339/2006:(pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 546/2006:(pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 657/2006:(pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Registrert dato: 2011-11-01 — forskrift/2011-11-01-1063

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende etter forordning (EF) nr. 220/2009:

forordning (EU) nr. 956/2010.

I § 2 første ledd tilføyes forordning (EU) nr. 956/2010 kronologisk til listen over forordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Endringer i forordningsdelen

Følgende endring tilføyes før konsolidert forordning (EF) nr. 999/2001:

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009 og forordning (EU) nr. 956/2010. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til avtalen er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M45

Kommisjonsforordning (EU) nr. 956/2010 av 22. oktober 2010

I kapittel C i vedlegg X til forordning (EF) nr. 999/2001 skal nr. 4 lyde:

►

M45

Hurtigprøver

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal bare følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av BSE hos storfe:

immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrP

Res

(Prionics-Check Western-prøve),

ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk ved hjelp av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer-prøve og Enfer TSE Kit versjon 2.0, automatisert prøvetillaging),

mikroplatebasert immunologisk analyse for påvisning av PrP

Sc

(Enfer TSE versjon 3),

immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP

Res

(kort analyseprotokoll) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),

mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrP

Res

med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve),

immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrP

Sc

-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA og IDEXX HerdChek BSE Antigen-Scrapie Test Kit, EIA),

immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP),

tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes i fullt utfoldet PrP

Sc

hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),

ELISA-prøve (Sandwich-metoden) for påvisning av proteinase K-resistent PrP

Sc

(Roche Applied Science PrionScreen).

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal bare følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av TSE hos sauer og geiter:

immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP

Res

(short assay protocol) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),

immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP

Res

ved hjelp av TeSeE SAP Sheep/Goat Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve),

immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrP

Sc

-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen-Scrapie Test Kit, EIA).

I alle hurtigprøver skal den vevsprøven som prøven skal utføres på, være i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Produsentene av hurtigprøvene skal ha et kvalitetssikringssystem som er godkjent av Den europeiske unions referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsentene må framlegge prøveprotokollene for Den europeiske unions referanselaboratorium.

Det kan foretas endringer av hurtigprøvene og prøveprotokollene bare dersom Den europeiske unions referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og forutsatt at Den europeiske unions referanselaboratorium anser at endringen ikke påvirker hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Konklusjonen skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene.

◄

M45

Følgende tilføyes i listen over forordninger i pdf:

Forordning (EU) nr. 956/2010

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 956/2010.

Trykk her for å lese forordning (EU) nr. 956/2010: (pdf)

Registrert dato: 2012-02-13 — forskrift/2012-02-13-145

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende:

forordning (EU) nr. 189/2011.

I § 2 første ledd tilføyes forordning (EU) nr. 189/2011 kronologisk til listen over forordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010 og forordning (EU) nr. 189/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til avtalen er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M46

Kommisjonsforordning (EU) nr. 189/2011 av 25. februar 2011

I vedlegg VII kapittel A skal nr. 2.3 bokstav f) lyde:

►

M46

(som erstatter ►

M41

)

når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav eller 0, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, kan en medlemsstat beslutte å utsette nedslaktingen eller den fullstendige destrueringen av dyrene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) i) og ii) i et tidsrom på inntil fem avlsår fra den dato indekstilfellet blir bekreftet, forutsatt at det ikke finnes noen andre avlsværer på driftsenheten enn avlsværer med genotypen ARR/ARR.

Når det gjelder sauer og geiter som holdes for produksjon av melk beregnet på markedsføring, kan imidlertid nedslaktingen og den fullstendige destrueringen bare utsettes i et tidsrom på 18 måneder fra den dato indekstilfellet blir bekreftet, unntatt for geiter, der nedslaktingen og den fullstendige destrueringen kan utsettes til 31. desember 2012 dersom indekstilfellet bekreftes før 1. juli 2011.

◄

M46

(som erstatter ◄

M41

)

I vedlegg VII kapittel A skal ny 2.5 tilføyes etter nr. 2.4:

◄

M39

►

M46

2.5

I påvente av nedslaktingen og den fullstendige destrueringen av dyrene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) i) og ii), herunder dyr der nedslakting og fullstendig destruering har blitt utsatt som fastsatt i nr. 2.3 bokstav f), skal tiltakene fastsatt i nr. 3.1 bokstav a) og b), nr. 3.2 og nr. 3.3 bokstav a) og b) første strekpunkt og bokstav d) gjelde på driftsenheten(e).

◄

M46

►

M39

I vedlegg IX kapittel C skal del A lyde:

►

M46

(som erstatter ►

M33

)

Del A

Produkter

Følgende produkter av animalsk opprinnelse framstilt av storfe, sauer og geiter, som definert i nr. 1.10, 1.13, 1.15, 7.1, 7.5, 7.6, 7.7 og 7.9 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 skal være underlagt vilkårene fastsatt i del B, C og D i dette kapittel, avhengig av opprinnelsesstatens BSE-risikokategori:

ferskt kjøtt,

hakket kjøtt,

tilberedt kjøtt,

kjøttprodukter,

smeltet animalsk fett,

fettgrever,

gelatin unntatt gelatin fra huder eller skinn,

behandlede tarmer.

◄

M46

(som erstatter ◄

M33

)

I vedlegg IX skal kapittel D lyde:

►

M46

(som erstatter ►

M31

)

Kapittel D

Import av animalske biprodukter fra storfe, sauer og geiter samt bearbeidede produkter framstilt av disse

Del A

Animalske biprodukter

Dette kapittel får anvendelse på følgende animalske biprodukter og bearbeidede produkter, som fastsatt i nr. 1 og 2 i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009,

forutsatt at nevnte produkter er av animalsk opprinnelse fra storfe, sauer og geiter:

smeltet fett fra kategori 2-materiale, som er beregnet på bruk som organisk gjødsel eller jordforbedringsmiddel, som fastsatt i nr. 22 i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1069/2009, eller deres utgangsmateriale eller halvfabrikata,

bein eller beinprodukter fra kategori 2-materiale,

smeltet fett fra kategori 3-materiale, som er beregnet på bruk som organisk gjødsel, jordforbedringsmiddel eller fôr, som fastsatt i nr. 22 og 25 i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1069/2009, eller deres utgangsmateriale eller halvfabrikata,

fôr til kjæledyr og tyggesaker til hunder,

blodprodukter,

bearbeidet animalsk protein,

bein eller beinprodukter fra kategori 3-materiale,

gelatin fra andre materialer enn huder og skinn,

kategori 3-materiale og avledede produkter som ikke er nevnt i bokstav c) til h) unntatt:

ferske huder og skinn, behandlede huder og skinn,

gelatin fra huder og skinn,

fettderivater,

kollagen.

Forordning (EF) nr. 1069/2009, som erstatter forordning (EF) nr. 1774/2002, er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. I Norge gjelder fortsatt forordning (EF) nr. 1774/2002.

Del B

Krav til hygienesertifikater

Ved import av animalske biprodukter og avledede produkter av storfe, sauer og geiter samt, nevnt i del A, skal det framlegges et hygienesertifikat som attesterer at

de animalske biproduktene eller avledede produktene ikke inneholder og ikke er avledet av spesifisert risikomateriale eller mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter, og dyrene som de animalske biproduktene eller avledede produktene er avledet fra, ikke er slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniehulen eller avlivet med samme metode, eller slaktet ved ødeleggelse av sentralnervevev med et avlangt stavformet instrument som føres inn i kraniehulen, eller

de animalske biproduktene eller avledede produktene verken inneholder eller er framstilt av andre materialer fra storfe, sauer og geiter enn de som kommer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i en stat eller region som ved en beslutning truffet i samsvar med artikkel 5 nr. 2 er klassifisert som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko.

I tillegg til bokstav a) og b), skal det ved import av animalske biprodukter og avledede produkter omhandlet i del A som inneholder melk eller melkeprodukter fra animalske produkter fra sauer eller geiter og som er beregnet på fôr til drøvtyggere, framlegges et hygienesertifikat som er utfylt med følgende erklæringer:

sauene og geitene som produktene av animalsk opprinnelse er framstilt av må siden fødselen eller de siste tre årene ha vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen offisielle forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste tre årene har oppfylt følgende krav:

det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten,

det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke, eller dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet:

har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt nedslaktet og destruert, og

har alle geiter og sauer på driftsenheten blitt nedslaktet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel,

sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii),

eller

for animalske biprodukter eller avledede produkter beregnet på en medlemsstat oppført i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 546/2006 eller beregnet til Norge, må sauene og geitene som disse produkter er framstilt av, siden fødselen eller de siste sju årene ha vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen offisielle forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste sju årene har oppfylt følgende krav:

det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten,

det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke, eller dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet:

har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt nedslaktet og destruert, og

har alle geiter og sauer på driftsenheten blitt nedslaktet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel,

sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii).

◄

M46

(som erstatter ◄

M31

og ◄

M41

)

Forordning i PDF

Se her for å lese forordning (EU) nr. 189/2011: (pdf)

Registrert dato: 2012-04-02 — forskrift/2012-04-02-276

Vedtak 2011/358/EU, som endrer vedtak 2009/719/EF, ble 30. mars 2012 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 41b med ikrafttredelse 31. mars 2012. Dette vedtaket tilføyes hjemmelsfeltet i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier i henvisningen til vedtak 2009/719/EF. Henvisningen bør lyde: vedtak 2009/719/EF (som endret ved vedtak 2010/66/EU og vedtak 2011/358/EU).

Vedtak 2011/358/EU, som endrer vedtak 2009/719/EF, ble 30. mars 2012 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 41b med ikrafttredelse 31. mars 2012. Dette vedtaket tilføyes hjemmelsfeltet i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier i henvisningen til vedtak 2009/719/EF. Henvisningen bør lyde: vedtak 2009/719/EF (som endret ved vedtak 2010/66/EU og vedtak 2011/358/EU).

Registrert dato: 2012-11-01 — forskrift/2012-11-01-1019

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

vedtak 2007/453/EF (som endret ved vedtak 2009/830/EF, vedtak 2010/749/EU og vedtak 2012/111/EU).

I EØS-henvisningsfeltet flyttes henvisningen til forordning (EU) nr. 189/2011 bak henvisningen til forordning (EU) nr. 956/2010.

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Danmark

Finland

Sverige.

EFTA-stater

Island

Norge.

Tredjeland

Argentina

Australia

Chile

India

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

Uruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Belgia

Bulgaria

Tsjekkia

Tyskland

Estland

Irland

Hellas

Spania

Frankrike

Italia

Kypros

Latvia

Litauen

Luxembourg

Ungarn

Malta

Nederland

Østerrike

Polen

Portugal

Romania

Slovenia

Slovakia

Det forente kongeriket.

EFTA-stater

Liechtenstein

Sveits.

Tredjeland

Brasil

Canada

Colombia

Japan

Mexico

Sør-Korea

Taiwan

USA.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

Endringene trer i kraft straks.

Registrert dato: 2013-03-21 — forskrift/2013-03-21-295

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

vedtak 2007/453/EF (som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU og beslutning 2012/489/EU).

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Belgia

Danmark

Østerrike

Finland

Sverige.

EFTA-stater

Island

Norge.

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

India

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

Uruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Bulgaria

Tsjekkia

Tyskland

Estland

Irland

Hellas

Spania

Frankrike

Italia

Kypros

Latvia

Litauen

Luxembourg

Ungarn

Malta

Nederland

Polen

Portugal

Romania

Slovenia

Slovakia

Det forente kongerike.

EFTA-stater

Liechtenstein

Sveits.

Tredjeland

Canada

Kroatia

Japan

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

USA.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

Endringene trer i kraft straks.

Registrert dato: 2013-12-02 — forskrift/2013-12-02-1414

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

vedtak 2007/453/EF (som endret ved vedtak 2009/830/EF, vedtak 2010/749/EU, vedtak 2012/111/EU, vedtak 2012/489/EU og vedtak 2013/429/EU).

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Belgia

Danmark

Italia

Nederland

Østerrike

Slovenia

Finland

Sverige.

EFTA-stater

Island

Norge.

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

India

Israel

Japan

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

USA

Uruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Bulgaria

Tsjekkia

Tyskland

Estland

Irland

Hellas

Spania

Frankrike

Kroatia

Kypros

Latvia

Litauen

Luxembourg

Ungarn

Malta

Polen

Portugal

Romania

Slovakia

Det forente kongerike.

EFTA-stater

Liechtenstein

Sveits.

Tredjeland

Canada

Costa Rica

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

Endringene trer i kraft straks.

Registrert dato: 2015-04-14 — forskrift/2015-04-14-375

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

(vedtak 2007/453/EF som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU, beslutning 2012/489/EU, forordning (EU) nr. 519/2013, beslutning 2013/429/EU og beslutning 2014/732/EU)

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Belgia

Bulgaria

Kroatia

Danmark

Estland

Ungarn

Italia

Latvia

Luxembourg

Malta

Nederland

Portugal

Østerrike

Slovenia

Slovakia

Finland

Sverige

EFTA-stater

Island

Norge

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

India

Israel

Japan

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

USA

Uruguay

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Tsjekkia

Tyskland

Irland

Hellas

Spania

Frankrike

Kypros

Litauen

Polen

Romania

Det forente kongeriket

EFTA-stater

Liechtenstein

Sveits

Tredjeland

Canada

Costa Rica

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B

Denne forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2015-11-02 — forskrift/2015-11-02-1257

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EF) nr. 999/2001 etter forordning (EU) nr. 1148/2014:

forordning (EU) 2015/728 og forordning (EU) 2015/1162

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/728 og forordning (EU) 2015/1162 kronologisk til listen over endringsforordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728 og forordning (EU) 2015/1162. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M52

Forordning (EU) 2015/728 av 6. mai 2015

►

M53

Forordning (EU) 2015/1162 av 15. juli 2015

Vedlegg V punkt 1 a) iii) skal lyde:

►

M52

mandlene, de siste fire meterne av tynntarmen, blindtarmen og mesenteriet fra dyr uansett alder

◄

M52

Vedlegg V punkt 2 skal lyde:

►

M53

Særlige krav til medlemsstater med statusen ubetydelig BSE-risiko

Vev oppført i nr. 1 bokstav a) i) og bokstav b) fra dyr med opprinnelse i medlemsstater med en ubetydelig BSE-risiko, anses som spesifisert risikomateriale.

◄

M53

Registrert dato: 2015-12-14 — forskrift/2015-12-14-1479

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til vedtak 2007/453/EF etter beslutning 2014/732/EU:

og beslutning (EU) 2015/1356

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Belgia

Bulgaria

Kroatia

Danmark

Estland

Ungarn

Italia

Latvia

Luxembourg

Malta

Nederland

Portugal

Østerrike

Slovenia

Slovakia

Finland

Sverige

Tsjekkia

Frankrike

Kypros

EFTA-stater

Island

Norge

Liechtenstein

Sveits

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

India

Israel

Japan

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

USA

Uruguay

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Tyskland

Irland

Hellas

Spania

Litauen

Polen

Romania

Det forente Kongeriket

Tredjeland

Canada

Costa Rica

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B

Endringene trer i kraft straks.

Registrert dato: 2016-12-06 — forskrift/2016-12-06-1450

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

(vedtak 2007/453/EF som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU, beslutning 2012/489/EU, forordning (EU) nr. 519/2013, beslutning 2013/429/EU, beslutning 2014/732/EU, beslutning (EU) 2015/1356, beslutning (EU) 2016/600, beslutning (EU) 2016/701 og beslutning (EU) 2016/1100)

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU

Belgia

Bulgaria

Kroatia

Danmark

Estland

Ungarn

Italia

Latvia

Luxembourg

Malta

Nederland

Portugal

Romania

Østerrike

Slovenia

Slovakia

Finland

Sverige

Tsjekkia

Kypros

Tyskland

Litauen

Spania.

EFTA-stater

Island

Norge

Liechtenstein

Sveits.

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

India

Israel

Japan

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

USA

Uruguay

Costa Rica

Namibia.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU

Irland

Hellas

Polen

Frankrike

Det forente Kongeriket.

Tredjeland

Canada

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

Mexico.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

Denne forskriften trer i kraft straks.

Registrert dato: 2017-02-06 — forskrift/2017-02-06-131

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EF) nr. 999/2001 etter forordning (EU) 2015/1162:

forordning (EU) 2016/27

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2016/27 kronologisk til listen over endringsforordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162 og forordning (EU) 2016/27. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M54

Forordning (EU) 2016/27 av 13. januar 2016

Vedlegg III kapittel B skal lyde:

◄

M18

►

M54

KRAV TIL RAPPORTERING OG REGISTRERING

I. KRAV TIL MEDLEMSSTATENE

Opplysninger som skal tas med i medlemsstatenes årlige rapporter i samsvar med artikkel 6 nr. 4

Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 1 er underlagt offisielle restriksjoner på forflytning.

Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 2 har gjennomgått laboratorieundersøkelse, herunder resultatene av hurtigprøvene og de bekreftende prøvene (antall positive og negative tilfeller) og, når det gjelder storfe, aldersfordelingen hos alle undersøkte dyr. Aldersfordelingen bør grupperes som følger: «under 24 måneder», inndelt i 12-månedersperioder mellom 24 og 155 måneder, og «over 155 måneder».

Antall besetninger der tilfeller av sauer og geiter under mistanke er meldt og undersøkt i samsvar med artikkel 12 nr. 1 og 2.

Antall storfe som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del I nr. 2.1, 2.2, 3.1 og 5. Metoden for utvelging av prøver, resultatene av hurtigprøvene og de bekreftende prøvene og aldersfordelingen hos de undersøkte dyrene, gruppert som fastsatt i nr. 2, skal angis.

Antall sauer og geiter og besetninger som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del II nr. 2, 3, 5 og 6, samt metoden for utvelging av prøver og resultatene av hurtigprøvene og de bekreftende prøvene.

Den geografiske fordelingen, herunder opprinnelsesstaten dersom den ikke er den samme som rapporteringsstaten, av positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Det bør opplyses om fødselsår og om mulig fødselsmåned for hvert enkelt tilfelle av TSE hos storfe, sauer og geiter. TSE-tilfeller som vurderes som atypiske, skal angis. For tilfeller av skrapesyke skal resultatene av den første og andre molekylære undersøkelsen nevnt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c) rapporteres.

Antall prøver og bekreftede TSE-tilfeller per art hos andre dyr enn storfe, sauer og geiter.

Genotype og om mulig rase for hver sau som enten er påvist å være positiv for TSE, eller som det er tatt prøve av i samsvar med kapittel A del II nr. 8.1. eller 8.2.

B. Rapporteringsperioder

Utarbeidingen av rapporter som inneholder opplysningene nevnt i avsnitt A, og som sendes til Kommisjonen (som skal sende den til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) månedlig i det elektroniske formatet som medlemsstatene, Kommisjonen og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet er blitt enige om, eller, når det gjelder opplysningene nevnt i nr. 8, kvartalsvis, kan utgjøre den årlige rapporten som kreves i henhold til artikkel 6 nr. 4, forutsatt at opplysningene ajourføres når tilleggsopplysninger blir tilgjengelige.

II. OPPLYSNINGER SOM SKAL INNGÅ I UNIONENS SAMMENDRAGSRAPPORT

Unionssammendraget skal framlegges i form av tabeller som minst inneholder opplysningene nevnt i del I.A for hver medlemsstat.

Fra 1. januar 2016 skal Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet analysere opplysningene nevnt i del I, og innen utgangen av november offentliggjøre en sammendragsrapport om tendenser og kilder til overførbar spongiform encefalopati i Unionen.

III. REGISTRE

Vedkommende myndighet skal føre registre over opplysningene nevnt i del I.A, som skal oppbevares i sju år.

Laboratoriet som utfører undersøkelsene, skal i sju år oppbevare registre med alle opplysninger fra prøvene, særlig laboratoriejournaler og, eventuelt, parafinblokker og fotografier av Western blot.

◄

M54

Vedlegg IV kapittel III avsnitt A punkt 3 skal lyde:

◄

M48

►

M54

Bearbeidet animalsk protein i bulk, unntatt fiskemel, fra andre dyr enn drøvtyggere, og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, skal transporteres i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av fôr beregnet på andre produksjonsdyr enn drøvtyggere, bortsett fra akvakulturdyr.

◄

M54

►

M48

Vedlegg IV kapittel V avsnitt E skal lyde:

◄

M48

►

M54

Avsnitt E

Eksport av bearbeidet animalsk protein og produkter som inneholder slikt protein

Eksport av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere og produkter som inneholder slikt protein, skal være forbudt.

Som unntak gjelder forbudet ikke for bearbeidet fôr til kjæledyr som inneholder bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere, og som er behandlet i godkjente anlegg for framstilling av fôr til kjæledyr i samsvar med artikkel 24 i forordning (EF) nr. 1069/2009, og som er emballert og merket i samsvar med Unionens regelverk.

Eksport av bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, eller av fôrblandinger som inneholder slikt protein, er tillatt forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

Det bearbeidede animalske proteinet fra andre dyr enn drøvtyggere skal komme fra bearbeidingsanlegg som utelukkende brukes til bearbeiding av animalske biprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere fra slakterier og nedskjæringsanlegg nevnt i kapittel IV avsnitt D bokstav a), eller fra godkjente bearbeidingsanlegg som er oppført på offentlig tilgjengelige lister nevnt i kapittel V avsnitt A bokstav d).

Fôrblandingene som inneholder bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, skal komme fra godkjente virksomheter som er oppført på offentlig tilgjengelige lister nevnt i kapittel V avsnitt A bokstav e), og skal være emballert og merket i samsvar med Unionens regelverk.

Vilkårene fastsatt i nr. 2 får ikke anvendelse på

fôr til kjæledyr som inneholder bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, og som er behandlet i godkjente anlegg for framstilling av fôr til kjæledyr i samsvar med artikkel 24 i forordning (EF) nr. 1069/2009, og som er emballert og merket i samsvar med Unionens regelverk,

fiskemel og fôrblandinger som ikke inneholder annet bearbeidet animalsk protein enn fiskemel.

◄

M54

►

M48

Registrert dato: 2017-12-18 — forskrift/2017-12-18-2228

a) i avsnitt 1 tabell 1 skal første rad lyde:

1Bearbeidet animalsk protein, herunder andre blandinger og produkter enn fôr til kjæledyr som inneholder slikt protein, og fôrblandinger som inneholder slikt protein i henhold til definisjonen i artikkel 3 nr. 2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 767/2009.Kategori 3-materiale nevnt i artikkel 10 bokstav a), b), d), e), f), h), i), j), k), l) og m).a) Det bearbeidede animalske proteinet skal være framstilt i samsvar med vedlegg X kapittel II avsnitt 1, ogb) det bearbeidede animalske proteinet skal oppfylle tilleggskravene i avsnitt 2 i dette kapittel.a) Når det gjelder bearbeidede animalske proteiner unntatt fiskemel:Tredjestater som er oppført i del 1 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010.b) Når det gjelder fiskemel:Tredjestater som er oppført i vedlegg II til vedtak 2006/766/EF.a) Når det gjelder annet bearbeidet animalsk protein enn det som kommer fra oppdrettsinsekter:Vedlegg XV kapittel 1.b) Når det gjelder bearbeidet animalsk protein som kommer fra oppdrettsinsekter:Vedlegg XV kapittel 1a.

b) I avsnitt 2 skal nytt nr. 5 lyde:Bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter kan importeres til Unionen, forutsatt at det er framstilt i samsvar med følgende vilkår:insektene tilhører én av følgende arter:svart soldatflue (Hermetia illucens) og husflue (Musca domestica),stor melbille (Tenebrio molitor) og liten melbille (Alphitobius diaperinus),hussiriss (Acheta domesticus), tropisk hussiriss (Gryllodes sigillatus) og feltsiriss (Gryllus assimilis),substratet som insektene fôres med, kan bare inneholde produkter av ikke-animalsk opprinnelse eller følgende produkter av animalsk opprinnelse fra kategori 3-materiale:fiskemel,blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere,dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse,hydrolyserte proteiner fra andre dyr enn drøvtyggere,hydrolyserte proteiner fra huder og skinn fra drøvtyggere,gelatin og kollagen fra andre dyr enn drøvtyggere,egg og eggprodukter,melk, melkebaserte produkter, produkter framstilt fra melk og råmelk,honning,smeltet fett,substratet som insektene fôres med, samt insektene eller deres larver har ikke vært i kontakt med noe annet materiale av animalsk opprinnelse enn det som er nevnt i bokstav b), og substratet inneholdt ikke naturgjødsel, kjøkken- og matavfall eller annet avfall.

3) I vedlegg XV gjøres følgende endringer:

Registrert dato: 2017-12-18 — forskrift/2017-12-18-2228

a) I kapittel 1 skal overskriften til modellen for hygienesertifikatet lyde:

For bearbeidet animalsk protein, bortsett fra bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, som ikke er beregnet på konsum, herunder blandinger og andre produkter enn fôr til kjæledyr som inneholder slikt protein, beregnet på forsendelse til eller transitt gjennom Den europeiske union

Registrert dato: 2017-12-18 — forskrift/2017-12-18-2228

b) nytt kapittel 1a skal lyde:

For bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter som ikke er beregnet på konsum, herunder blandinger og andre produkter enn fôr til kjæledyr som inneholder slikt protein, beregnet på forsendelse til eller transitt gjennom Den europeiske union(pdf)

Registrert dato: 2018-02-12 — forskrift/2018-02-12-207

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen forordning (EF) nr. 999/2001 etter forordning (EU) 2017/893:

forordning (EU) 2017/736

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende henvisning til vedtak 2007/453/EF etter beslutning (EU) 2016/1100:

beslutning (EU) 2017/1396

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2017/736 kronologisk til listen over endringsforordningene.

Vedlegg A skal lyde:

Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EU-stater

Belgia

Bulgaria

Tsjekkia

Danmark

Tyskland

Estland

Kroatia

Italia

Kypros

Latvia

Luxemburg

Ungarn

Malta

Nederland

Østerrike

Polen

Portugal

Romania

Slovenia

Slovakia

Spania

Finland

Sverige

Regioner av EU-stater

Nord-Irland

Skottland

EFTA-stater

Island

Liechtenstein

Norge

Sveits

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Chile

Colombia

Costa Rica

India

Israel

Japan

Namibia

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Singapore

USA

Uruguay

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EU-stater

Irland

Hellas

Frankrike

Storbritannia med unntak av regionene Nord-Irland og Skottland

Tredjeland

Canada

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko

Land og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/893 og forordning (EU) 2017/736. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M58

Forordning (EU) 2017/736 av 26. april 2017

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, punkt 3.2 skal lyde:

►

M58

3.2.

Følgende medlemsstaters nasjonale programmer for bekjempelse av skrapesyke godkjennes herved:

Danmark

Slovenia

Norge.

Norges nasjonal program for bekjempelse av skrapesyke er godkjent gjennom tilpasningstekst til EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning 161/2014.

◄

M58

Registrert dato: 2018-07-09 — forskrift/2018-07-09-1166

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EF) nr. 999/2001 etter endringsforordning (EU) 2017/893:

forordning (EU) 2017/894

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2017/894 kronologisk til listen over endringsforordningene.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893 og forordning (EU) 2017/894. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M59

Forordning (EU) 2017/894 av 25.5.2017

Vedlegg III, kapittel A, avsnitt II, punkt 8 skal «◄

M32

» fjernes og punkt 8 skal lyde:

►

M59

Genotypebestemmelse

Prionproteingenotypen for kodon 136, 154 og 171 skal bestemmes for hvert positivt tilfelle av TSE hos sauer. Tilfeller av TSE hos sauer med genotyper som koder for alanin på begge alleler i kodon 136, arginin på begge alleler i kodon 154 og arginin på begge alleler i kodon 171, skal umiddelbart meldes til Kommisjonen. Dersom det positive TSE-tilfellet er et tilfelle av atypisk skrapesyke, skal prionproteingenotypen for kodon 141 også bestemmes.

◄

M59

Vedlegg III, kapittel B, avsnitt I (A), punkt 8 skal lyde:

◄

M54

►

M59

Genotype og om mulig rase for hver sau som enten er påvist å være positiv for TSE, eller som det er tatt prøve av i samsvar med kapittel A del II nr. 8.

◄

M59

►

M54

Vedlegg VII, kapittel C, avsnitt I, følgende punkt 8 legges til:

◄

M50

►

M59

Dersom medlemsstaten i samsvar med annet ledd i nr. 1 tillater prøvetaking og genotypebestemmelse av avlsværer i besetninger som ikke deltar i avlsprogrammet, skal prionproteingenotypen for kodon 136, 141, 154 og 171 bestemmes for et minste utvalg som er representativt for hele sauepopulasjonen i medlemsstaten, enten

én gang hvert tredje år med et minste utvalg på minst 1 560 sauer, eller

med en hyppighet og med et prøveantall som er bestemt av medlemsstaten basert på at følgende kriterier overholdes:

Prøvetakingsplanen tar hensyn til relevante epidemiologiske data som er innsamlet ved tidligere undersøkelser, herunder data om prionproteingenotypen hos sau for kodon 136, 141, 154 og 171 etter rase, region, alder, kjønn og besetning.

Prøvetakingsplanen gjør det mulig minst å påvise en endring på 5 % i genotypens prevalens over et tidsrom på tre år, med et effektnivå på 80 % og et konfidensnivå på 95 %.

◄

M59

►

M50

Registrert dato: 2018-09-07 — forskrift/2018-09-07-1314

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2017/1972 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 skal forordning (EU) 2017/1972 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894 og forordning (EU) 2017/1972. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M60

Forordning (EU) 2017/1972 av 30. oktober 2017

I vedlegg I punkt 2 er følgende bokstaver tilføyd:

►

M60

«oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap» dyr av familien Cervidae som holdes av mennesker, på et lukket område,

«viltlevende hjortedyr» dyr av familien Cervidae som ikke holdes av mennesker,

«halvtamme hjortedyr» dyr av familien Cervidae som holdes av mennesker, men ikke på et lukket område.

◄

M60

I vedlegg III kapittel A del III skal lyde og henvisningene til M18 fjernes:

►

M60

III. OVERVÅKING AV HJORTEDYR

A. Treårig program for overvåking av skrantesyke (CWD)

Generelt

1.1.

De medlemsstatene som har en viltlevende og/eller oppdrettet og/eller halvtam populasjon av elg og/eller reinsdyr (Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen og Sverige), skal gjennomføre et treårig program for overvåking for CWD hos hjortedyr fra 1. januar 2018 til 31. desember 2020. TSE-tester som gjennomføres med henblikk på dette overvåkingsprogrammet, skal finne sted mellom 1. januar 2018 og 31. desember 2020; innsamling av prøver med henblikk på overvåkingsprogrammet kan imidlertid starte i 2017.

1.2.

Det treårige overvåkingsprogrammet for CWD skal omfatte følgende arter av hjortedyr:

Eurasisk fjellrein (Rangifer tarandus tarandus).

Finsk skogsrein (Rangifer tarandus fennicus).

Elg (Alces alces).

Rådyr (Capreolus capreolus).

Hvithalehjort (Odocoileus virginianus).

Hjort (Cervus elaphus).

1.3.

Som unntak fra nr. 1.2 kan en medlemsstat på grunnlag av en dokumentert risikovurdering framlagt for Europakommisjonen velge ut en undergruppe av artene oppført i nevnte nummer for det treårige programmet for overvåking for CWD.

Prøvetakingsplan

2.1.

Medlemsstatene nevnt i nr. 1.1 skal identifisere primære utvalgsenheter (PSU-er) som skal omfatte alle områder med populasjoner av hjortedyr ved hjelp av minst følgende elementer:

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap skal hver driftsenhet og hvert anlegg der hjortedyr holdes på et lukket område, anses som en PSU.

For viltlevende eller halvtamme hjortedyr skal PSU defineres geografisk på grunnlag av følgende kriterier:

Områdene der viltlevende eller halvtamme dyr av en art som omfattes av overvåkingsprogrammet, samles i minst en viss periode av året.

Dersom dyr av en art ikke samles, de områdene som er avgrenset av naturlige eller kunstige hindringer der dyr av artene som omfattes av overvåkingsprogrammet, forekommer.

Områdene der det drives jakt på dyr av arter som omfattes av overvåkingsprogrammet, og områder knyttet til andre relevante former for virksomhet som gjelder artene som omfattes av overvåkingsprogrammet.

2.2.

Medlemsstatene nevnt i nr. 1.1 skal velge ut oppdrettshjortedyr, hjortedyr i fangenskap, viltlevende og halvtamme hjortedyr til testing for TSE ved hjelp av følgende prøvetakingsmetode i to trinn:

I første trinn skal disse medlemsstatene gjøre følgende utvalg:

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller,

dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap, alle identifiserte PSU-er.

For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller,

dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr, alle identifiserte PSU-er.

I annet trinn:

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, inntil målet på 30 testede dyr per PSU er nådd. Dersom det imidlertid for visse PSU-er ikke er mulig å nå målet på 30 testede dyr i løpet av treårsperioden på grunn av hjortedyrpopulasjonens begrensede størrelse, kan prøvetakingen av dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a), fortsette i større PSU-er selv etter at målet på 30 testede dyr er nådd, med sikte på å oppnå at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.

En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal innenfor hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.

For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4 bokstav b) i løpet av treårsperioden, inntil et mål på 30 testede dyr per PSU er nådd, med sikte på å oppnå at opptil 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden.

En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal i hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav b) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.

2.3.

Alle hjortedyr i målgruppen skal være eldre enn tolv måneder. Alderen skal beregnes på grunnlag av tannstilling, synlige tegn på modenhet eller andre pålitelige opplysninger.

2.4.

Hjortedyrene skal velges ut fra følgende målgrupper:

For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

Selvdøde/avlivede oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er funnet døde på et lukket område der dyrene holdes, under transport eller på slakteriet samt andre oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder.

Oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand.

Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært uegnede til konsum.

Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært som egnede til konsum, dersom en medlemsstat påviser færre enn 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap fra gruppe i)–iii).

For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

Selvdøde/avlivede viltlevende eller halvtamme hjortedyr, definert som hjortedyr funnet døde i naturen samt halvtamme hjortedyr som er funnet døde eller er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder.

Hjortedyr som er blitt drept eller skadet i trafikken eller av rovdyr, definert som viltlevende eller halvtamme hjortedyr som er truffet av veigående kjøretøyer, tog eller er angrepet av rovdyr.

Viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand.

Viltlevende hjortedyr som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er erklært uegnede til konsum.

Viltlevende vilt som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er funnet egnede til konsum, dersom en medlemsstat har påvist færre enn 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr fra gruppe i)–iv).

2.5.

Ved et positivt resultat for TSE hos et hjortedyr må antallet prøver av hjortedyr som er innsamlet i området der det positive TSE-tilfellet ble påvist, økes på grunnlag av en vurdering foretatt av den berørte medlemsstaten.

Prøvetaking og laboratorieundersøkelser

3.1.

For hvert hjortedyr som er valgt ut i samsvar med nr. 2, skal det tas en prøve av obex som skal undersøkes for TSE.

Dessuten skal det, dersom det er mulig, tas en prøve av ett av følgende vev i følgende prioriterte rekkefølge:

Retrofaryngeale lymfeknuter.

Mandlene.

Andre lymfeknuter i hodet.

For hurtigtesting skal det sendes inn en hemiseksjon av obex i fersk eller fryst tilstand. Den gjenværende hemiseksjonen bør fikseres. Lymfeknuter og mandler bør fikseres når de samles inn.

En stykke ferskt vev fra hver prøve skal oppbevares nedfryst til det foreligger et negativt resultat, i tilfelle en biologisk undersøkelse er påkrevd.

3.2.

Fram til EUs referanselaboratorium for TSE har offentliggjort retningslinjer for testing for TSE hos hjortedyr, skal følgende laboratoriemetode brukes i forbindelse med programmet for overvåking for CWD:

Hurtigtester:

Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i obex hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i obex hos hjortedyr. Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i lymfeknuter hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i lymfeknuter hos hjortedyr. Medlemsstatene kan også bruke immunhistokjemi for screeningformål, og i den forbindelse skal de oppnå et tilfredsstillende resultat i en egnethetstest ved EUs referanselaboratorium for TSE.

Bekreftende tester:

Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som fastsatt i siste utgave av OIEs landdyrhåndbok:

Immunhistokjemisk metode (IHC).

Western blot.

Dersom en medlemsstat ikke kan bekrefte et positivt resultat på en hurtigtest, skal egnet vev sendes til EUs referanselaboratorium for bekreftelse.

Karakterisering av isolater:

Når det gjelder positive resultater for TSE, bør ytterligere karakterisering av isolater foretas i samråd med EUs referanselaboratorium for TSE.

3.3.

Prionproteinets genotype skal bestemmes for hvert enkelt positivt funn av TSE hos hjortedyr.

Dessuten skal for hvert hjortedyr som er testet og funnet negativt for TSE, enten

prionproteinets genotype bestemmes for dyret som er testet og funnet negativt for TSE, eller

en vevsprøve, som kan være av obex, oppbevares nedfryst til minst 31. desember 2021, slik at genotype kan bestemmes dersom det treffes beslutning om det.

B. Annen overvåking av hjortedyr

Medlemsstatene skal gjennomføre ytterligere overvåking av TSE hos hjortedyr basert på en risikovurdering som kan ta hensyn til påvisning av TSE hos hjortedyr i det samme området eller i tilstøtende områder.

Andre medlemsstater enn dem nevnt i del A nr. 1.1 kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos hjortedyr.

Etter utløpet av det treårige overvåkingsprogrammet nevnt i del A kan medlemsstatene nevnt i nr. 1.1 på frivillig grunnlag overvåke TSE hos hjortedyr.

◄

M60

I vedlegg III kapittel A ny del IV skal lyde:

►

M60

IV. Overvåking av andre dyrearter

Medlemsstatene kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos andre dyrearter enn storfe, sauer og geiter og hjortedyr.

◄

M60

I vedlegg III kapittel B del I (A) punkt 7 skal lyde og etterfølgende ►

M54

◄ fjernes:

►

M60

Hos andre dyr enn storfe, sauer og geiter samt hos andre hjortedyr enn dem som omfattes av det treårige programmet for overvåking for CWD nevnt i kapittel A del III avsnitt A i dette vedlegg, antall prøver og bekreftede tilfeller av TSE per art.

◄ M60

I vedlegg III kapittel B del I (A) nytt punkt 9 skal lyde:

► M60

For medlemsstater som omfattes av det treårige overvåkingsprogrammet for CWD nevnt i kapittel A del III avsnitt A i dette vedlegg, skal årsrapporten for årene 2018, 2019 og 2020 omfatte følgende:

Antall prøver av hjortedyr som er oversendt for testing, fordelt på målgruppe i henhold til følgende kriterier:

Identifikator for den primære utvalgsenheten (PSU).

Art.

Driftssystem: oppdrettet, i fangenskap, viltlevende eller halvtamme.

Målgruppe.

Kjønn.

Resultatene av hurtigtester og bekreftende tester (antallet positive og negative) og, dersom det er relevant, av ytterligere undersøkelser for karakterisering av isolater, vevet som det er tatt prøver av samt hurtigtesten og den bekreftende teknikken som er brukt.

Det geografiske området, herunder opprinnelsesstaten dersom den ikke er den samme som den innberettende medlemsstaten, der det forekommer positive tilfeller av TSE.

Genotype og art for hvert hjortedyr som er TSE-positivt.

Dersom det er testet, genotypen for hjortedyr som er blitt testet og funnet negative for TSE.

◄

M60

Registrert dato: 2018-12-10 — forskrift/2018-12-10-1874

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2018/969 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 skal forordning (EU) 2018/969 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 999/2001 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221 og forordning (EU) 2018/969. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M61

Forordning (EU) 2018/969 av 9. juli 2018

Vedlegg V, punkt 1(b) skal lyde:

►

M61

Når det gjelder sau og geit: Kraniet, herunder hjernen og øynene, samt ryggmargen fra dyr som er eldre enn tolv måneder eller som har en frambrutt blivende fortann, eller som er eldre enn tolv måneder ifølge en metode som er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der slaktingen finner sted.

◄

M61

Registrert dato: 2020-10-07 — forskrift/2020-10-07-1986

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2019/1091 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 skal forordning (EU) 2019/1091 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» i TSE-forskriften:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319 og forordning (EU) 2019/1091. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten gjøres følgende endringer:

►

M65

Forordning (EU) 2019/1091 av 26. juni 2019 tilføyes.

I vedlegg IV til forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

I avsnitt E i kapittel V skal nr. 2 lyde:

►

M65

1. Uten at det berører nr. 1, er eksport av produkter som inneholder bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere, forbudt.

Som unntak får dette forbudet ikke anvendelse på

bearbeidet fôr til kjæledyr som inneholder bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere som

er bearbeidet i virksomheter eller anlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 1069/2009, og

er emballert og merket i samsvar med Unionens regelverk,

organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler, som definert i artikkel 3 nr. 22 i forordning (EF) nr. 1069/2009, hvis sammensetning inneholder bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere eller en blanding av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere og andre dyr enn drøvtyggere, idet følgende forutsetninger gjelder:

De inneholder ikke kategori 1-materiale og avledede produkter eller kategori 2-materiale og avledede produkter, unntatt naturgjødsel som definert i artikkel 3 nr. 20 i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er bearbeidet i samsvar med reglene for omsetning av bearbeidet husdyrgjødsel fastsatt i avsnitt 2 bokstav a), b), d) og e) i kapittel I i vedlegg XI til kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011.

De bearbeidede animalske proteinene i organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler er i samsvar med de særlige kravene beskrevet i avsnitt 1 i kapittel II i vedlegg X til forordning (EU) nr. 142/2011.

Den organiske gjødselen eller jordforbedringsmidlene kan inneholde andre kategori 3-materialer som er bearbeidet i samsvar med

en av bearbeidingsmetodene 1-7 fastsatt i kapittel III i vedlegg IV til forordning (EU) nr. 142/2011, eller

kravene fastsatt i avsnitt 1 kapittel III i vedlegg V til forordning (EU) nr. 142/2011 når det gjelder kompost eller råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter til biogass, eller

de særlige kravene fastsatt i vedlegg XIII til forordning (EU) nr. 142/2011, dersom slikt materiale kan brukes til organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i samsvar med nevnte forordning.

De er produsert i virksomheter eller anlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1069/2009.

De er blandet med en tilstrekkelig andel av en komponent som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der det produseres organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler, og som gjør produktet uspiselig for dyr, eller som på annen måte er effektivt for å hindre misbruk av blandingen til fôrformål. Denne komponenten skal blandes med organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler i anlegget som framstiller dem, eller i et anlegg som er registrert for dette formål i samsvar med nr. 2 avsnitt 1 i kapittel II i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 142/2011.

Dersom vedkommende myndighet i bestemmelsestredjestaten krever det, kan vedkommende myndighet i medlemsstaten der den organiske gjødselen eller jordforbedringsmidlene er produsert, godta bruk av andre komponenter eller andre metoder for å hindre bruk av organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som fôr enn dem som er godkjent i denne medlemsstaten, forutsatt at disse ikke er i strid med reglene fastsatt i artikkel 22 nr. 3 og kapittel II avsnitt 1 nr. 3 i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 142/2011.

De er blitt bearbeidet for å sikre dekontaminering av sykdomsframkallende stoffer i samsvar med kapittel II avsnitt 1 nr. 5 i vedlegg XI til forordning (EU) nr. 142/2011.

De har en etikett på emballasjen eller beholderen med påskriften «organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler / produksjonsdyr skal ikke beite og ikke fôres med fôrvekster i minst 21 dager etter spredning».

De eksporteres i samsvar med følgende vilkår:

De skal transporteres i forseglede beholdere direkte fra anlegget som framstiller organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler, eller det registrerte anlegget der komponenten som gjør produktet uegnet for dyr, tilsettes, til stedet for utførsel fra Unionens territorium, som skal være en grensekontrollstasjon oppført i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2009/821/EF. Før utførsel fra Unionens territorium skal operatøren som har ansvaret for å organisere transporten av den organiske gjødselen eller jordforbedringsmidlene, underrette vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen om forsendelsens ankomst til utførselsstedet.

Forsendelsen skal følges av et behørig utfylt handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med modellen fastsatt i nr. 6 i kapittel III i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 142/2011 og utstedt via det integrerte edb-systemet for veterinærmyndighetene (TRACES) innført ved kommisjonsvedtak 2004/292/EF. I handelsdokumentet skal grensekontrollstasjonen der utførselen skjer, være angitt i felt I.28.

Når forsendelsen ankommer utførselsstedet, skal vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen på risikobasis kontrollere forseglingen på beholderne som framvises på grensekontrollstasjonen. Dersom forseglingen kontrolleres og kontrollen ikke er tilfredsstillende, skal forsendelsen enten destrueres eller sendes tilbake til opprinnelsesvirksomheten, angitt i felt I.12 i handelsdokumentet.

Vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen skal via TRACES underrette vedkommende myndighet angitt i felt I.4 i handelsdokumentet om forsendelsens ankomst til utførselsstedet, og eventuelt om resultatet av kontrollen av forseglingen og av eventuelle korrigerende tiltak som er truffet.

Vedkommende myndighet som er ansvarlig for opprinnelsesproduksjonsanlegget eller det registrerte anlegget der komponenten som gjør produktet uspiselig for dyr, er tilsatt, skal foreta risikobaserte offentlige kontroller for å kontrollere at første og annet strekpunkt er oppfylt, og for å kontrollere at det for hver eksportert forsendelse av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler hvis sammensetning inneholder bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere eller en blanding av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere og andre dyr enn drøvtyggere, er mottatt bekreftelse av kontrollen som ble foretatt ved utførselsstedet, fra vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen via TRACES.

Vilkårene fastsatt i nr. 2 bokstav b) punkt v), vii) og viii) får ikke anvendelse på organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som er i salgsklar emballasje på høyst 50 kg til bruk for sluttforbrukeren.

◄

M65

I kapittel V avsnitt E skal nytt nr. 5 lyde:

►

M65

1. Eksport av organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler hvis sammensetning inneholder bearbeidede animalske proteiner fra andre dyr enn drøvtyggere, og som ikke inneholder noe materiale fra drøvtyggere, skal være underlagt følgende vilkår:

Kravene fastsatt i nr. 2 bokstav b) punkt i), ii), iii), iv), v), vi) og vii) i dette avsnitt får anvendelse. Vilkårene angitt i nr. 2 bokstav b) punkt v) og vii) får ikke anvendelse på organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i salgsklar emballasje på høyst 50 kg til bruk for sluttforbrukeren.

Bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere som den organiske gjødselen og jordforbedringsmidlene inneholder, skal framstilles i bearbeidingsanlegg som oppfyller kravene i bokstav c) i avsnitt D i kapittel IV, og som er oppført i samsvar med nr. 1 bokstav d) i avsnitt A i kapittel V.

De er produsert i virksomheter eller anlegg som utelukkende er beregnet på bearbeiding av organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler fra andre dyr enn drøvtyggere.

Som unntak fra dette særlige vilkåret kan vedkommende myndighet tillate eksport av organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler nevnt i dette punktet som er framstilt i virksomheter eller anlegg som bearbeider organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som inneholder materiale fra drøvtyggere, dersom det iverksettes effektive tiltak for å hindre krysskontaminering mellom organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som bare inneholder materiale fra dyr som ikke er drøvtyggere, og organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som inneholder materiale fra drøvtyggere.

De transporteres til stedet for utførsel fra Unionens territorium i nytt emballasjemateriale eller i bulkcontainere som ikke brukes til transport av materiale fra drøvtyggere, eller som på forhånd er rengjort for å unngå krysskontaminering i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som på forhånd er godkjent av vedkommende myndighet.

Vilkårene fastsatt i nr. 5 bokstav c) og d) får ikke anvendelse på organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som er i salgsklar emballasje på høyst 50 kg til bruk for sluttforbrukeren.

◄

M65

Registrert dato: 2021-02-09 — forskrift/2021-02-09-416

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2020/772 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001. Videre skal beslutning (EU) 2020/919 føyes til den kronologiske listen over endringsrettsaker til vedtak 2007/453/EF.

I § 2 skal forordning (EU) 2020/772 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I vedlegg A, bokstav A, endres listen under overskriften Tredjeland slik:

• Serbia

settes inn etter Peru og før Singapore.

• Følgende fotnote tilføyes Serbia:

Som omhandlet i artikkel 135 i stabiliserings- og assosieringsavtalen mellom Den europeiske union og dens medlemsstater på den ene side og Republikken Serbia på den annen side.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1901 og forordning (EU) 2020/772. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M66

Forordning (EU) 2020/772 av 11. juni 2020

Vedlegg I, punkt 1, første kolon skal lyde:

►

M66

1. I denne forordningen gjelder følgende definisjoner i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009

*

, kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011

**

, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002

---

, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009

---

, rådsdirektiv 2006/88/EF

---

og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012

---

:

*

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).

**

Kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1).

---

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).

---

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF (EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1).

---

Rådsdirektiv 2006/88/EF av 24. oktober 2006 om helse- og hygienekrav til akvakulturdyr og -produkter og om forebygging og bekjempelse av visse sykdommer hos vanndyr (EUT L 328 av 24.11.2006, s. 14).

---

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 av 8. juni 2016 om avlstekniske vilkår og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen») (EUT L 171 av 29.6.2016, s. 66).

◄

M66

Vedlegg I, punkt 1 bokstav f) legges til:

►

M66

Definisjonen av «rase som er truet av utryddelse» i artikkel 2 nr. 24 i forordning (EU) 2016/1012.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 2.2.2, introduksjonsdel skal lyde:

►

M66

Dersom BSE og atypisk skrapesyke utelukkes i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene angitt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2, skal driftsenheten omfattes av vilkårene i bokstav a). Dessuten skal driftsenheten i henhold til beslutningen til den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, omfattes av vilkårene i enten alternativ 1 i bokstav b), alternativ 2 i bokstav c) eller alternativ 3 i bokstav d). Hvis det dreier seg om en driftsenhet med en blandet saue- og geitebesetning, kan den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, beslutte å anvende vilkårene til et av alternativene på driftsenhetens sauer, mens et annet alternativ anvendes på driftsenhetens geiter.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 2.2.2, nest siste avsnitt under bokstav b) skal lyde:

►

M66

Forflytning av dyr nevnt i punkt i) og ii) fra driftsenheten til slakteriet skal tillates.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 2.2.2, bokstav c) skal lyde:

►

M66

Alternativ 2 – avliving og fullstendig destruering av bare mottakelige dyr

Bestemmelse av prionproteingenotypen til alle sauer og geiter i driftsenheten, unntatt lam og kje som er yngre enn tre måneder, forutsatt at de slaktes for konsum senest når de er tre måneder gamle.

Umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle sauer og/eller geiter, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) andre og tredje strekpunkt, unntatt

avlsværer med genotypen ARR/ARR,

avlssøyer med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler samt, dersom disse avlssøyene er drektige når undersøkelsen finner sted, lammene som senere fødes, dersom deres genotype oppfyller kravene i dette leddet,

sauer med minst ett ARR-allel som utelukkende er beregnet på konsum,

geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146,

etter beslutning av den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, lam og kje som er yngre enn tre måneder, forutsatt at de slaktes for konsum senest når de er tre måneder gamle.

Dyr eldre enn 18 måneder som er avlivet for destruering, skal testes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene angitt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2, som fastsatt i vedlegg III kapittel A del II nr. 5.

Som unntak fra vilkårene i alternativ 2 første og andre ledd kan medlemsstatene i stedet beslutte å iverksette tiltakene nevnt i punkt i), ii) eller iii):

Erstatte avliving og fullstendig destruering av dyr nevnt i alternativ 2 andre ledd med slakting for konsum, forutsatt at

dyrene slaktes for konsum på territoriet til den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten,

alle dyr eldre enn 18 måneder som slaktes for konsum, testes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene angitt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2.

Utsette bestemmelsen av genotypen og den etterfølgende avlivingen og fullstendige destrueringen eller slaktingen for konsum av dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd i inntil tre måneder. Dette unntaket kan benyttes i situasjoner der indekstilfellet bekreftes tett på det tidspunktet da sesongen for lamming og/eller kjeing begynner, forutsatt at søyer og/eller geiter og deres nyfødte holdes isolert fra sauer og/eller geiter fra andre driftsenheter i hele perioden.

Utsette avlivingen og den fullstendige destrueringen eller slaktingen for konsum av dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd i inntil tre år fra dagen for bekreftelse av indekstilfellet i saue- eller geitebesetninger og i driftsenheter der sauer og geiter holdes sammen. Unntaket fastsatt i dette nummeret skal være begrenset til tilfeller der den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, anser at den epidemiologiske situasjonen ikke kan håndteres uten å avlive de berørte dyrene, men at dette ikke kan gjennomføres umiddelbart på grunn av det lave resistensnivået i saue- og geitebestanden i driftsenheten kombinert med andre hensyn, herunder økonomiske faktorer. Andre avlsværer enn dem med genotype ARR/ARR skal avlives eller kastreres umiddelbart. Alle mulige tiltak skal gjennomføres for raskt å bygge opp genetisk resistens i saue- og/eller geitebestanden i driftsenheten, herunder ved fornuftig avl og slakting av søyer for å øke forekomsten av ARR-allelet og fjerne VRQ-allelet, og ved avl av bukker som bærer allelene K222, D146 eller S146. Den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, skal sikre at antallet dyr som skal avlives ved utløpet av den forlengede fristen, ikke er større enn det var umiddelbart etter at indekstilfellet ble bekreftet. Dersom unntaket i dette nummeret benyttes, skal tiltakene angitt i nr. 4 anvendes på driftsenheten inntil dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd er fullstendig destruert eller slaktet for konsum, og deretter gjelder restriksjonene fastsatt i nr. 3.

Etter at dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd er avlivet og fullstendig destruert eller slaktet for konsum, skal vil-kårene fastsatt i nr. 3 gjelde for driftsenheten.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 2.2.2, bokstav d) skal lyde:

►

M66

Alternativ 3 – ingen obligatorisk avliving og fullstendig destruering av dyr

En medlemsstat kan treffe beslutning om ikke å avlive og fullstendig destruere dyrene identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) andre og tredje strekpunkt dersom kriteriene fastsatt i minst ett av følgende strekpunkter er oppfylt:

Det er vanskelig å finne erstatningshanndyr av sau med genotype ARR/ARR og hunndyr av sau med minst ett ARR-allel eller ingen VRQ-alleler eller geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146.

Forekomsten av ARR-allelet innenfor sauerasen eller driftsenheten eller forekomsten av allelene K222, D146 eller S146 innenfor geitebestanden eller driftsenheten er lav.

Det anses som nødvendig for å unngå innavl.

Medlemsstaten anser det som nødvendig basert på en grunngitt vurdering av samtlige epidemiologiske faktorer.

Prionproteingenotypen hos alle sauer og geiter, opptil høyst 50 av hvert art, skal fastsettes innen tre måneder etter den dagen indekstilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet.

Dersom det påvises ytterligere tilfeller av klassisk skrapesyke i en driftsenhet der alternativ 3 anvendes, skal medlemsstaten revurdere relevansen av de grunnene og kriteriene som lå til grunn for beslutningen om å anvende alternativ 3 på denne driftsenheten. Dersom konklusjonen er at alternativ 3 ikke sikrer tilstrekkelig kontroll med utbruddet, skal medlemsstaten i stedet anvende alternativ 1 eller alternativ 2 på denne driftsenheten som fastsatt i bokstav b) og c).

Vilkårene angitt i nr. 4 skal umiddelbart gjelde driftsenheter der det er besluttet å anvende alternativ 3.

Medlemsstater som tillater anvendelse av alternativ 3 for håndtering av utbrudd av klassisk skrapesyke, skal føre register over de grunnene og kriteriene som ligger til grunn for enhver beslutning om å anvende dette alternativet.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 3 skal lyde:

►

M66

Etter at alle dyr identifisert i en driftsenhet i samsvar med nr. 2.2.1, nr. 2.2.2 bokstav b) eller nr. 2.2.2 bokstav c) er avlivet og fullstendig destruert eller slaktet for konsum, gjelder følgende restriksjoner:

3.1.

Driftsenheten skal underlegges en protokoll for skjerpet overvåking for TSE. Dette skal omfatte testing for forekomst av TSE hos dyr som er eldre enn 18 måneder, som er selvdøde eller er avlivet i driftsenheten, men ikke i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom. Sauer med genotype ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146 er unntatt. Testing skal utføres i samsvar med laboratoriemetodene og protokollen i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2.

3.2.

Bare følgende dyr kan innføres i driftsenheten:

Hanndyr av sau med genotype ARR/ARR.

Hunndyr av sau med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler.

Geiter, forutsatt at alle husdyrlokaler i driftsenheten er rengjort og desinfisert etter at besetningen ble avviklet.

3.3.

Bare følgende avlsværer, avlsbukker og formeringsmateriale fra sau og geit kan brukes i driftsenheten:

Hanndyr av sau med genotype ARR/ARR.

Sæd fra værer med genotype ARR/ARR.

Embryoer med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler.

Avlsbukker og formeringsmateriale av geit som definert i tiltakene som medlemsstatene har truffet for å bygge opp genetisk resistens i geitebestanden i driftsenheten.

3.4.

Forflytning av dyr fra driftsenheten skal være tillatt for destruering eller være underlagt følgende vilkår:

Følgende dyr kan forflyttes fra driftsenheten for alle formål, herunder avl:

Sauer med genotype ARR/ARR.

Søyer med ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler, forutsatt at de forflyttes til andre driftsenheter som er underlagt restriksjoner etter gjennomføringen av tiltakene i samsvar med nr. 2.2.2 bokstav b) (alternativ 1), nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).

Geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146.

Geiter, forutsatt at de forflyttes til andre driftsenheter som er underlagt restriksjoner etter gjennomføringen av tiltakene i samsvar med nr. 2.2.2 bokstav b) (alternativ 1), nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).

Følgende dyr kan forflyttes fra driftsenheten for å sendes direkte til slakting for konsum:

Sauer med minst ett ARR-allel.

Geiter.

Dersom medlemsstaten beslutter det, lam og kje som er yngre enn tre måneder på slaktedatoen.

Alle dyr dersom medlemsstaten har besluttet å anvende unntakene fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav b) punkt i) og nr. 2.2.2 bokstav c) punkt i).

Dersom medlemsstaten beslutter det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet på dens territorium utelukkende for oppfôring før slakting, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

I mottakerenheten skal det ikke finnes noen andre sauer eller geiter enn dem som fôres opp før slakting.

Ved utløpet av oppfôringsperioden skal lammene og kjeene som stammer fra driftsenheter underlagt utryddelsestiltak, transporteres direkte til et slakteri på den samme medlemsstatens territorium for slakting senest når de er 12 måneder gamle.

3.5.

Restriksjonene i nr. 3.1–3.4 skal fortsette å gjelde for driftsenheten

fram til den dagen alle sauene i driftsenheten har oppnådd ARR/ARR-status, forutsatt at ingen geiter holdes i driftsenheten, eller

fram til den dagen alle geiter i driftsenheten har minst ett av allelene K222, D146 eller S146, forutsatt at ingen sauer holdes i driftsenheten, eller

fram til den dagen alle sauer i driftsenheten har oppnådd ARR/ARR-status og alle geiter i driftsenheten har minst ett av allelene K222, D146- eller S146, eller

i en periode på to år fra den dagen alle tiltakene nevnt i nr. 2.2.1, nr. 2.2.2 bokstav b) eller nr. 2.2.2 bokstav c) er gjennomført, forutsatt at ingen andre tilfeller av TSE enn atypisk skrapesyke blir påvist i denne toårsperioden. Dersom et tilfelle av atypisk skrapesyke bekreftes i løpet av denne toårsperioden, skal driftsenheten også underlegges tiltakene nevnt i nr. 2.2.3.

◄

M66

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 4 skal lyde:

►

M66

Etter beslutningen om å anvende alternativ 3 som fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav d) eller unntaket fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav c) punkt iii) skal følgende tiltak umiddelbart anvendes på driftsenheten:

4.1.

Driftsenheten skal underlegges en protokoll for skjerpet overvåking for TSE. Dette skal omfatte testing for forekomst av TSE hos dyr som er over 18 måneder gamle, og som

er blitt slaktet for konsum,

er selvdøde eller er avlivet i driftsenheten, men ikke i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom.

Sauer med genotype ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146 er unntatt. Testing skal utføres i samsvar med laboratoriemetodene og protokollen i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2.

4.2.

Vilkårene i nr. 3.2 og 3.3 skal gjelde.

Som unntak fra nr. 3.2 og 3.3 kan imidlertid en medlemsstat tillate innføring til og bruk i driftsenheten av

hanndyr av sau med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler samt sæd fra disse, også til avl,

hunndyr av sau uten VRQ-alleler,

embryoer uten VRQ-alleler,

forutsatt at følgende krav oppfylles:

Dyrerasen som holdes i driftsenheten, er en utryddelsestruet rase.

Dyrerasen som holdes i driftsenheten, omfattes av et avlsprogram som har som formål å bevare denne rasen, og som gjennomføres av et avlslag som definert i artikkel 2 nr. 5 i forordning (EU) 2016/1012 eller en vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 38 i den samme forordningen.

Forekomsten av ARR-allelet hos rasen er lav.

4.3.

Forflytning av dyr fra driftsenheten skal være tillatt for destruering eller direkte for slakting for konsum eller være underlagt følgende vilkår:

Værer og søyer med genotype ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146 kan forflyttes fra driftsenheten for ethvert formål, inkludert avl, forutsatt at de flyttes til andre driftsenheter som er underlagt anvendelsen av tiltak i henhold til nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).

Dersom medlemsstaten beslutter det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet på dens territorium utelukkende for oppfôring før slakting, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

I mottakerenheten skal det ikke finnes noen andre sauer eller geiter enn dem som fôres opp før slakting.

Ved utløpet av oppfôringsperioden skal lammene og kjeene transporteres direkte til et slakteri på den samme medlemsstatens territorium for slakting senest når de er 12 måneder gamle.

4.4.

Medlemsstaten skal sikre at sæd, embryoer og egg ikke sendes fra driftsenheten.

4.5.

I lammings- og/eller kjeingsperioden er det forbudt å la sauer og geiter i en driftsenhet gå på fellesbeite med sauer og geiter fra andre driftsenheter.

Utenfor lammings- og/eller kjeingsperioden skal fellesbeiting være underlagt restriksjoner som skal fastsettes av medlemsstaten etter en begrunnet vurdering av alle epidemiologiske faktorer.

4.6.

Restriksjonene angitt i nr. 4.1–4.5 skal gjelde i en periode på to år etter at det siste tilfellet av annen TSE enn atypisk skrapesyke påvises i driftsenheter der alternativ 3 fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav d) er blitt gjennomført. Dersom et tilfelle av atypisk skrapesyke bekreftes i løpet av denne toårsperioden, skal driftsenheten også underlegges tiltakene nevnt i nr. 2.2.3.

◄

M66

Vedlegg VIII, kapittel A, del A, punkt 4.1, punkt a), punkt iii) skal lyde:

►

M66

når det gjelder sauer, være av prionproteingenotypen ARR/ARR, og når det gjelder geiter, ha minst ett av allelene K222, D146 eller S146, forutsatt at de ikke kommer fra en driftsenhet som er underlagt restriksjonene angitt i vedlegg VII kapittel B nr. 3 og 4.

◄

M66

Vedlegg VIII, kapittel A, del A, punkt 4.1, punkt b), punkt iii) skal lyde:

►

M66

når det gjelder sauer, være av prionproteingenotypen ARR/ARR, og når det gjelder geiter, ha minst ett av allelene K222, D146 eller S146, forutsatt at de ikke kommer fra en driftsenhet som er underlagt restriksjonene angitt i vedlegg VII kapittel B nr. 3 og 4.

◄

M66

Vedlegg VIII, kapittel A, del A, punkt 4.1, punkt d), punktene i), ii) og iii) skal lyde:

►

M66

dyrerasen er en utryddelsestruet rase,

dyrene er innført i en stambok for denne rasen i avsendermedlemsstaten. Stamboken er opprettet og vedlikeholdes av et avlslag som er anerkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012, eller av en vedkommende myndighet i denne medlemsstaten i samsvar med artikkel 38 i den samme forordningen. Dyrene skal også innføres i en stambok for denne rasen i bestemmelsesmedlemsstaten. Denne stamboken er også opprettet og vedlikeholdes av et avlslag som er anerkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012, eller av en vedkommende myndighet i denne medlemsstaten i samsvar med artikkel 38 i den samme forordningen,

i avsendermedlemsstaten og i bestemmelsesmedlemsstaten gjennomfører avlslag eller vedkommende myndigheter nevnt i punkt ii) et avlsprogram som har som formål å bevare denne rasen,

◄

M66

Vedlegg VIII, kapittel A, del A, punkt 4.1, punkt d), første og andre ledd i punkt v) skal lyde:

►

M66

etter at dyrene som ikke oppfyller kravene i bokstav a) eller b), er ført inn i den mottakende driftsenheten i bestemmelsesmedlemsstaten, skal forflytning av alle sauer og geiter i denne driftsenheten begrenses i samsvar med vedlegg VII kapittel B nr. 3.4 i en periode på tre år. Når bestemmelsesmedlemsstaten har en ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller har et godkjent nasjonalt program for bekjempelse av skrapesyke, skal denne restriksjonen opprettholdes i en periode på sju år.

Som unntak fra første ledd i dette punktet skal slike restriksjoner på handel innenfor Unionen eller på forflytning av dyr innenfor medlemsstaten ikke gjelde for dyr som tilhører en utryddelsestruet rase, og som skal sendes til en driftsenhet som avler opp denne utryddelsestruede rasen. Rasen skal være omfattet av et avlsprogram som har som formål å bevare denne rasen, og som gjennomføres av et avlslag som definert i artikkel 2 nr. 5 i forordning (EU) 2016/1012 eller en vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 38 i den samme forordningen.

◄

M66

Registrert dato: 2021-06-16 — forskrift/2021-06-16-1952

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal forordning (EU) 2020/1593 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 skal forordning (EU) 2020/1593 legges kronologisk til oppramsingen av endringsforordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1091, forordning (EU) 2020/772 og forordning (EU) 2020/1593. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

►

M67

Forordning (EU) 2020/1593 av 29. oktober 2020

Vedlegg X, kapittel C, punkt 3.2, punkt a) siste ledd skal lyde:

►

M67

Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv) er positivt, skal dyret anses som et TSE-positivt tilfelle.

◄

M67

Vedlegg X, kapittel C, punkt 3.2, punkt b) tredje ledd skal lyde:

►

M67

Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et TSE-positivt tilfelle.

◄

M67

Vedlegg X, kapittel C, punkt 3.2, punkt c) settes følgende ledd inn etter overskriften:

►

M67

Prøver som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som TSE-positive tilfeller, men som ikke anses som atypiske tilfeller, skal undersøkes for å utelukke forekomst av BSE bare dersom de stammer fra et indekstilfelle. Andre tilfeller som viser tegn som etter forsøkslaboratoriets vurdering bør undersøkes, skal også undersøkes for å utelukke forekomst av BSE.

◄

M67

Vedlegg X, kapittel C, punkt 3.2, punkt c), punkt i) skal lyde:

►

M67

Innledende molekylær testing med skjelnende Western blot-metode

For å utelukke forekomst av BSE skal prøvene undersøkes med en skjelnende Western blot-metode oppført i retningslinjene for EUs referanselaboratorium. Den skjelnende undersøkelsen skal utføres av et offisielt laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat har deltatt i den seneste sammenlig-nende prøvingen organisert av EUs referanselaboratorium for bruk av denne metoden.

◄

M67

Vedlegg X, kapittel C, punkt 3.2, punkt c), punkt ii) skal lyde:

►

M67

Supplerende molekylær testing med ytterligere molekylære testmetoder

TSE-tilfeller der den innledende molekylære testingen nevnt i punkt i) ikke kan utelukke forekomst av BSE etter retningslinjene fra EUs referanselaboratorium, skal umiddelbart sendes til EUs referanselaboratorium sammen med alle relevante tilgjengelige opplysninger. Prøvene skal gjennomgå ytterligere undersøkelse og bekreftelse ved minst en alternativ metode som er immunokjemisk forskjellig fra den opprinnelige innledende molekylære metoden. Utformingen av de supplerende molekylære testene skal godkjennes fra tilfelle til tilfelle av EUs referanselaboratorium som beskrevet i laboratoriets retningslinjer, i samsvar med den nyeste vitenskapelige kunnskapen og laboratorieekspertisen. EUs referanselaboratorium skal bistås av ekspertgruppen Strain Typing Expert Group (STEG) og av en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet.

Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med hjelp av STEG og av en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen.

◄

M67

Registrert dato: 2022-05-02 — forskrift/2022-05-02-753

Vedlegg IV, kapittel 1 punkt b) skal lyde:

► M69

av ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra pelsdyr, med bearbeidet animalsk protein, blodprodukter, hydrolysert protein av animalsk opprinnelse, dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse, fôr som inneholder produktene oppført i punkt i)–v). ◄ M69

bearbeidet animalsk protein,

blodprodukter,

hydrolysert protein av animalsk opprinnelse,

dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse,

fôr som inneholder produktene oppført i punkt i)–v).

I vedlegg IV, kapittel II tilføyes følgende nye bokstaver:►M69akvakulturdyr med følgende fôrmidler og fôrblandinger:Bearbeidet animalsk protein fra svin og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, som framstilles, bringes i omsetning og brukes i samsvar med de alminnelige vilkårene fastsatt i kapittel III og de særlige vilkårene fastsatt i kapittel IV avsnitt G.Bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, som framstilles, bringes i omsetning og brukes i samsvar med de alminnelige vilkårene fastsatt i kapittel III og de særlige vilkårene fastsatt i kapittel IV avsnitt F.svin med følgende fôrmidler og fôrblandinger:Bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, som framstilles, bringes i omsetning og brukes i samsvar med de alminnelige vilkårene fastsatt i kapittel III og de særlige vilkårene fastsatt i kapittel IV avsnitt H.Bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, som framstilles, bringes i omsetning og brukes i samsvar med de alminnelige vilkårene fastsatt i kapittel III og de særlige vilkårene fastsatt i kapittel IV avsnitt F.◄M69

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt A, punkt 1 a) skal lyde:►M69Bearbeidet animalsk protein i bulk fra ikke-drøvtyggere, herunder fiskemel, bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, bearbeidet animalsk protein fra svin og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.◄M69

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt A punkt 4 og 5 skal lyde:

►M69

1. Bearbeidet animalsk protein i bulk fra svin og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, skal transporteres i kjøretøyer og containere og lagres i lagringsfasiliteter som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og fjørfe.

2. Som unntak fra nr. 4 kan kjøretøyer, containere og lagringsfasiliteter som tidligere er brukt til transport eller lagring av bearbeidet animalsk protein i bulk fra svin og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, senere brukes til transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og fjørfe, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.

◄M69

I vedlegg IV, kapittel III, avsnitt A, tilføyes følgende punkter:

►M69

1. Bearbeidet animalsk protein i bulk fra fjørfe og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, skal transporteres i kjøretøyer og containere og lagres i lagringsfasiliteter som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og svin.

2. Som unntak fra nr. 6 kan kjøretøyer, containere og lagringsfasiliteter som tidligere er brukt til transport eller lagring av bearbeidet animalsk protein i bulk fra fjørfe og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, senere brukes til transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og svin, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.

3. Bearbeidet animalsk protein i bulk fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, skal transporteres i kjøretøyer og containere og lagres i lagringsfasiliteter som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr, fjørfe og svin.

4. Som unntak fra nr. 8 kan kjøretøyer, containere og lagringsfasiliteter som tidligere er brukt til transport eller lagring av bearbeidet animalsk protein i bulk fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, senere brukes til transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr, fjørfe og svin, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.

5. Bearbeidet animalsk protein i bulk fra ikke-drøvtyggere, bortsett fra fiskemel og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, svin og oppdrettsinsekter, og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, skal transporteres i kjøretøyer og containere og lagres i lagringsfasiliteter som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr.

6. Som unntak fra nr. 10 kan kjøretøyer, containere og lagringsfasiliteter som tidligere er brukt til transport eller lagring av produktene omhandlet i nevnte nummer, senere brukes til transport eller lagring av fôr beregnet på ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.

◄M69

I vedlegg IV, kapittel III, avsnitt B, punkt 1, tilføyes følgende bokstaver:►M69bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter,bearbeidet animalsk protein fra svin,bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.◄M69

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt B, punkt 3, punkt b) skal lyde:►M69De skal holde bare ikke-drøvtyggere ognår de holder fjørfe, skal de ikke produsere fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe,når de holder svin, skal de ikke produsere fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin.◄M69

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt C, punkt a) skal lyde:►M69bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, herunder fiskemel, bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, bearbeidet animalsk protein fra svin og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe,◄M69

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt D, punkt 1 a) skal lyde:►M69bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, herunder fiskemel, bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, bearbeidet animalsk protein fra svin og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe,◄M69

Vedlegg IV, kapittel IV, avsnitt D, punkt a) skal lyde:►M69De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein nevnt i dette avsnittet, skal komme fra en eller flere av følgende:Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere.Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere.Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere.Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere og håndtering av produkter fra drøvtyggere i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein som omhandlet i dette avsnittet.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere og biprodukter fra ikke-drøvtyggere, er effektive.Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Slakting av ikke-drøvtyggere skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere.Produkter fra ikke-drøvtyggere skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere.Animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.◄M69

Vedlegg IV, kapittel IV, avsnitt F skal lyde:

►M69

Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, og som er beregnet på fôring av akvakulturdyr, fjørfe og svin:Bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter skal framstillesi bearbeidingsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009 og utelukkende brukes til framstilling av produkter fra oppdrettsinsekter,i samsvar med kravene fastsatt i kapittel II avsnitt 1 i vedlegg X til forordning (EU) nr. 142/2011.Som unntak fra vilkåret i første ledd punkt i) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter i bearbeidingsanlegg som bearbeider biprodukter fra andre arter.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter med bearbeidet animalsk protein fra andre oppdrettsdyr, er effektive.Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter.Animalske biprodukter fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter skal under lagring og transport oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til animalske biprodukter fra oppdrettsinsekter.Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter skal under lagring og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til ferdige produkter fra oppdrettsinsekter.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, skal produseres i virksomheter somer godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,utelukkende brukes til produksjon av fôr til akvakulturdyr, fjørfe eller svin.Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter.De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra akvakulturdyr, fjørfe, svin eller pelsdyr.Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, og som er beregnet på akvakulturdyr, fjørfe eller svin, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Fôrblandinger beregnet på svin skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra de anleggene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr, fjørfe og svin for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.

◄M69

I vedlegg IV, kapittel IV, tilføyes følgende avsnitt:

►M69

Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra svin og fôrblandinger som inneholder slikt protein, og som er beregnet på fôring av fjørfe (heretter «bearbeidet animalsk protein fra svin»):De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, skal komme fra en eller flere av følgende:Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere og fjørfe.Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og fjørfe.Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og fjørfe.Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere eller fjørfe og håndtering av produkter fra drøvtyggere eller fjørfe i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra svin beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe og biprodukter fra svin, er effektive.Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Slakting av svin skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere eller fjørfe.Produkter fra svin skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere eller fjørfe.Animalske biprodukter fra svin skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra svin for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere eller fjørfe. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.Animalske biprodukter fra svin som er beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.Som unntak fra første ledd kan de transporteres i kjøretøyer og containere som tidligere er brukt til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.Bearbeidet animalsk protein fra svin skal framstilles i bearbeidingsanleggsom utelukkende brukes til bearbeiding av biprodukter fra slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre virksomheter som omhandlet i bokstav a),som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke bearbeider biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin i bearbeidingsanlegg som bearbeider biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe og bearbeidet animalsk protein fra svin, er effektive.Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin.Animalske biprodukter fra drøvtyggere og fjørfe skal under lagring og transport oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til animalske biprodukter fra svin.Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe skal under lagring og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til ferdige produkter fra svin.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra svin for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, skal produseres i virksomheter somer godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,utelukkende brukes til framstilling av fôr til fjørfe, akvakulturdyr eller pelsdyr.Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin.De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra fjørfe, akvakulturdyr eller pelsdyr.Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som er beregnet på fjørfe, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr og pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Fôrblandinger beregnet på svin skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra svin og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn fjørfe, akvakulturdyr og pelsdyr for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra svin i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra svin og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.

Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og fôrblandinger som inneholder slikt protein, og som er beregnet på fôring av svin (heretter «bearbeidet animalsk protein fra fjørfe»):De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal komme fra en eller flere av følgende:Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere og svin.Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og svin.Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og svin.Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere eller svin og håndtering av produkter fra drøvtyggere eller svin i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra fjørfe beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere eller svin og biprodukter fra fjørfe, er effektive.Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Slakting av fjørfe skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere eller svin.Produkter fra fjørfe skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere eller svin.Animalske biprodukter fra fjørfe skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra fjørfe for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere eller svin. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.Animalske biprodukter fra fjørfe som er beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.Som unntak fra første ledd kan de transporteres i kjøretøyer og containere som tidligere er brukt til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.Bearbeidet animalsk protein fra fjørfe skal framstilles i bearbeidingsanleggsom utelukkende brukes til bearbeiding av animalske biprodukter fra slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre virksomheter som omhandlet i bokstav a),som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe i bearbeidingsanlegg som bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, er effektive.Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.Animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin skal under lagring og transport oppbevares i anlegg og beholdere som er fysisk atskilt fra de som brukes til animalske biprodukter fra fjørfe.Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin skal under lagring og pakking oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg som brukes til ferdige produkter fra fjørfe.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal produseres i virksomheter somer godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,utelukkende brukes til framstilling av fôr til svin, akvakulturdyr eller pelsdyr.Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra svin, akvakulturdyr eller pelsdyr.Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som er beregnet på svin, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr og pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Fôrblandinger beregnet på fjørfe skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn fjørfe, akvakulturdyr og pelsdyr for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra fjørfe i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra fjørfe og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.

◄M69

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt A skal lyde:

►M69

1. Medlemsstatene skal ajourføre og offentliggjøre lister overslakterier som er registrert som slakterier som ikke slakter drøvtyggere, i samsvar med kapittel IV avsnitt C bokstav a) første ledd, samt godkjente slakterier som blod framstilt i samsvar med kapittel IV avsnitt C bokstav a) andre, tredje og fjerde ledd kan komme fra,slakterier, nedskjæringsanlegg, andre næringsmiddelvirksomheter og virksomheter for animalske biprodukter som er registrert som virksomheter som henholdsvis ikke slakter drøvtyggere, ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere, ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og håndterer og oppbevarer bare animalske biprodukter fra disse næringsmiddelvirksomhetene, som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt D bokstav a) første ledd, samt godkjente slakterier, nedskjæringsanlegg og andre næringsmiddelvirksomheter som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt D bokstav a) andre, tredje og fjerde ledd,slakterier, nedskjæringsanlegg, andre næringsmiddelvirksomheter og virksomheter for animalske biprodukter som er registrert som virksomheter som henholdsvis ikke slakter drøvtyggere og fjørfe, ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og fjørfe, ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og fjørfe og håndterer og oppbevarer bare animalske biprodukter fra disse næringsmiddelvirksomhetene, som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt G bokstav a) første ledd, samt godkjente slakterier, nedskjæringsanlegg og andre næringsmiddelvirksomheter som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt G bokstav a) andre, tredje og fjerde ledd,slakterier, nedskjæringsanlegg, andre næringsmiddelvirksomheter og virksomheter for animalske biprodukter som er registrert som virksomheter som henholdsvis ikke slakter drøvtyggere og svin, ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og svin, ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og svin og håndterer og oppbevarer bare animalske biprodukter fra disse næringsmiddelvirksomhetene, som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt H bokstav a) første ledd, samt godkjente slakterier, nedskjæringsanlegg og andre næringsmiddelvirksomheter som animalske biprodukter som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, kan komme fra i samsvar med kapittel IV avsnitt H bokstav a) andre, tredje og fjerde ledd,bearbeidingsanlegg som er registrert som anlegg som utelukkende bearbeider blod fra ikke-drøvtyggere, i samsvar med kapittel IV avsnitt C bokstav c) første ledd, samt godkjente bearbeidingsanlegg som framstiller blodprodukter, i samsvar med kapittel IV avsnitt C bokstav c) andre, tredje og fjerde ledd,bearbeidingsanlegg som er registrert som anlegg som ikke bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere, i samsvar med kapittel IV avsnitt D bokstav c) første ledd, samt godkjente bearbeidingsanlegg som framstiller bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, og som driver virksomhet i samsvar med kapittel IV avsnitt D bokstav c) andre, tredje og fjerde ledd,bearbeidingsanlegg som er registrert som anlegg som ikke bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere og fjørfe, i samsvar med kapittel IV avsnitt G bokstav c) første ledd, samt godkjente bearbeidingsanlegg som framstiller bearbeidet animalsk protein fra svin, og som driver virksomhet i samsvar med kapittel IV avsnitt G bokstav c) andre, tredje og fjerde ledd,bearbeidingsanlegg som er registrert som anlegg som ikke bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere og svin, i samsvar med kapittel IV avsnitt H bokstav c) første ledd, samt godkjente bearbeidingsanlegg som framstiller bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, og som driver virksomhet i samsvar med kapittel IV avsnitt H bokstav c) andre, tredje og fjerde ledd,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel III avsnitt B produserer fôrblandinger som inneholder fiskemel, dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse, blodprodukter fra ikke-drøvtyggere, bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, bearbeidet animalsk protein fra svin eller bearbeidet animalsk protein fra fjørfe,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel IV avsnitt D bokstav d) produserer fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, samt godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel V avsnitt E nr. 3 bokstav b) ii) utelukkende produserer fôrblandinger for eksport fra Unionen, eller fôrblandinger for eksport fra Unionen og fôrblandinger til akvakulturdyr som skal bringes i omsetning,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel IV avsnitt E bokstav d) framstiller melkeerstatninger som inneholder fiskemel, beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggerarter,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel IV avsnitt F bokstav b) produserer fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel IV avsnitt G bokstav b) produserer fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, beregnet på fjørfe,godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel IV avsnitt H bokstav b) produserer fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, beregnet på svin,lagringsanlegg som er godkjent i samsvar med kapittel III avsnitt A nr. 3, eller i samsvar med kapittel V avsnitt E nr. 3 bokstav d) tredje ledd.

2. Medlemsstatene skal ajourføre lister over hjemmeblandere som er registrert i samsvar med kapittel III avsnitt B nr. 3, og med kapittel IV avsnitt D bokstav d) ii), avsnitt F bokstav b) ii), avsnitt G bokstav d) ii) og avsnitt H bokstav d) ii).

◄M69

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt C, punkt 2 skal lyde:

►M69

1. Fôrblandinger som er beregnet på pelsdyr eller kjæledyr, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, skal ikke produseres i virksomheter som produserer fôr til andre produksjonsdyr enn pelsdyr eller akvakulturdyr.

◄M69

I vedlegg IV, kapittel V, avsnitt C tilføyes følgende punkt:

►M69

1. Som unntak fra nr. 2 gjelder følgende:Fôrblandinger som er beregnet på pelsdyr eller kjæledyr, og som inneholder fiskemel, kan produseres i virksomheter som produserer fôr til ikke-drøvtyggende produksjonsdyr og melkeerstatninger til fôring av drøvtyggere som ikke er avvente.Fôrblandinger som er beregnet på pelsdyr eller kjæledyr, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, kan produseres i virksomheter som produserer fôr til fjørfe eller svin, forutsatt at det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter oppfyller kravene i kapittel IV avsnitt F bokstav a).Fôrblandinger som er beregnet på pelsdyr eller kjæledyr, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, kan produseres i virksomheter som produserer fôr til fjørfe, forutsatt at det bearbeidede animalske proteinet fra svin oppfyller kravene i kapittel IV avsnitt G bokstav a), b) og c).Fôrblandinger som er beregnet på pelsdyr eller kjæledyr, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, kan produseres i virksomheter som produserer fôr til svin, forutsatt at det bearbeidede animalske proteinet fra fjørfe oppfyller kravene i kapittel IV avsnitt H bokstav a), b) og c).

◄M69

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt E, punkt 3 skal lyde:

►M69

1. Eksport av bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, eller av fôrblandinger som inneholder slikt protein, er tillatt forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:Bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere skal framstilles i bearbeidingsanlegg som oppfyller kravene i kapittel IV avsnitt D bokstav c), kravene i kapittel IV avsnitt F bokstav a) i), kravene i kapittel IV avsnitt G bokstav c) eller kravene i kapittel IV avsnitt H bokstav c).Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, skal produseres i fôrblandingsvirksomheter somoppfyller kravene i kapittel IV avsnitt D bokstav d), kravene i kapittel IV avsnitt F bokstav b), kravene i kapittel IV avsnitt G bokstav d) eller kravene i kapittel IV avsnitt H bokstav d), ellerhenter det bearbeidede animalske proteinet som brukes i fôrblandinger beregnet på eksport, i bearbeidingsanlegg som oppfyller kravene i bokstav a), og som entenutelukkende brukes til produksjon av fôrblandinger for eksport fra Unionen og er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet, ellerutelukkende brukes til produksjon av fôrblandinger for eksport fra Unionen og til produksjon av fôrblandinger til akvakulturdyr, fjørfe eller svin som skal bringes i omsetning i Unionen, og er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, skal være pakket og merket i samsvar med Unionens regelverk, eller i samsvar med lovfestede krav i importlandet. Dersom fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere, ikke er merket i samsvar med Unionens regelverk, skal følgende angis på etiketten: «Inneholder bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere».Bearbeidet animalsk protein i bulk fra ikke-drøvtyggere og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt protein, og som er beregnet på eksport fra Unionen, skal transporteres i kjøretøyer og containere og lagres i lagringsfasiliteter som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av fôr som skal bringes i omsetning og er beregnet på fôring av drøvtyggere eller ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr. Registre over hvilke typer produkter som er blitt transportert eller lagret, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst to år.Som unntak fra første ledd kan kjøretøyer, containere og lagringsfasiliteter som tidligere er blitt brukt til transport eller lagring av bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt protein, og er beregnet på eksport fra Unionen, senere brukes til transport eller lagring av fôr som skal bringes i omsetning og er beregnet på fôring av drøvtyggere eller ikke-drøvtyggende produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet. Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.Lagringsanlegg der det lagres bearbeidet animalsk protein fra ikke-drøvtyggere og fôrblandinger i bulk som inneholder slikt protein på de vilkårene som er fastsatt i bokstav d) andre ledd, skal godkjennes av vedkommende myndighet på grunnlag av kontroll av at de oppfyller kravene angitt i nevnte ledd.

◄M69

I vedlegg IV, kapittel V tilføyes følgende avsnitt:

►M69

1. Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter, svin eller fjørfe i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, og etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter, svin eller fjørfe skal være tydelig merket med følgende tekst: «Bearbeidet animalsk protein fra ... [sett inn relevante produksjonsdyr som det bearbeidede animalske proteinet stammer fra, oppført i første kolonne i tabell 1] – skal ikke brukes i fôr til produksjonsdyr, bortsett fra ... [sett inn tilsvarende produksjonsdyr som kan fôres med det bearbeidede animalske proteinet, oppført i andre kolonne i tabell 1]»

2. Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, svin eller fjørfe, skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder bearbeidet animalsk protein fra ... [sett inn relevante produksjonsdyr som det bearbeidede animalske proteinet stammer fra, oppført i første kolonne i tabell 1] – skal ikke gis til produksjonsdyr, bortsett fra ... [sett inn tilsvarende produksjonsdyr som kan fôres med det bearbeidede animalske proteinet, oppført i andre kolonne i tabell 1]»Tabell 1Produksjonsdyr som det bearbeidede animalske proteinet kommer fraProduksjonsdyr som kan fôres med det bearbeidede animalske proteinetOppdrettsinsekterAkvakulturdyr, pelsdyr, svin, fjørfeSvinAkvakulturdyr, pelsdyr, fjørfeFjørfeAkvakulturdyr, pelsdyr, svinOppdrettsinsekter og svinAkvakulturdyr, pelsdyr, fjørfeOppdrettsinsekter og fjørfeAkvakulturdyr, pelsdyr, svinSvin og fjørfeAkvakulturdyr, pelsdyrOppdrettsinsekter, svin og fjørfeAkvakulturdyr, pelsdyr

◄M69

Vedlegg V, punkt 1 b) skal lyde:

Når det gjelder sau og geit: Kraniet, herunder hjernen og øynene, samt ryggmargen fra dyr som er eldre enn 12 måneder eller som har en frambrutt blivende fortann.

I vedlegg VII, kapittel B punkt 2.2.3 skal lyde.

Utgår◄M68

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 3.5, underpunkt d) skal lyde:

i en periode på to år fra den dagen alle tiltakene nevnt i nr. 2.2.1, nr. 2.2.2 bokstav b) eller nr. 2.2.2 bokstav c) er gjennomført, forutsatt at ingen andre tilfeller av TSE enn atypisk skrapesyke blir påvist i denne toårsperioden.

Vedlegg VII, kapittel B, punkt 4.6 skal lyde:

Restriksjonene angitt i nr. 4.1–4.5 skal gjelde i en periode på to år etter at det siste tilfellet av annen TSE enn atypisk skrapesyke påvises i driftsenheter der alternativ 3 fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav d) er blitt gjennomført.◄M68

I vedlegg IX, kapittel C, avsnitt C, punkt 1 er følgende underpunkter lagt til:►M68dersom dyrene som produktene av animalsk opprinnelse fra storfe, sau og geit er framstilt av, stammer fra et land eller en region som er klassifisert i samsvar med vedtak 2007/453/EF som et land eller en region med ikke-fastsatt BSE-risiko, har dyrene ikke blitt fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever, i henhold til definisjonen i OIEs helseregelverk for landdyr,dersom dyrene som produktene av animalsk opprinnelse fra storfe, sau og geit er framstilt av, stammer fra et land eller en region som er klassifisert i samsvar med vedtak 2007/453/EF som et land eller en region med ikke-fastsatt BSE-risiko, skal produktene være framstilt og håndtert på en måte som sikrer at de ikke inneholder og ikke er forurenset med nerve- eller lymfevev som eksponeres under utbeiningen.◄M68

Registrert dato: 2022-07-11 — forskrift/2022-07-11-1337

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2022/175 kronologisk til listen av forordninger som har endret forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2022/175 kronologisk til listen over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringen trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

Innledningsteksten til forordning (EF) 999/2001 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1091, forordning (EU) 2020/772, forordning (EU) 2020/1593, forordning (EU) 2021/1176, forordning (EU) 2021/1372 og forordning (EU) 2022/175. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten legges følgende til etter M69:

►

M70

Forordning (EU) 2022/175 av 9. februar 2022

Vedlegg IX, kapittel E, nr. 5 skal lyde:

►

M70

Ved import til Unionen av avlsdyr av sau og geit som er beregnet på andre medlemsstater enn medlemsstater med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller medlemsstater med et godkjent nasjonalt program for bekjempelse av skrapesyke som fastsatt i vedlegg VIII kapittel A avsnitt A nr. 3.2, skal følgende vilkår være oppfylt:

De importerte sauene og geitene kommer fra en eller flere driftsenheter som oppfyller kravene i vedlegg VIII kapittel A avsnitt A nr. 1.3, eller

De er sauer med prionproteingenotype ARR/ARR som kommer fra en driftsenhet eller driftsenheter som ikke har vært underlagt noen offentlige forflytningsrestriksjoner på grunn av BSE eller klassisk skrapesyke de to siste årene, eller

Når det gjelder sauer og geiter fra Storbritannia som importeres til Nord-Irland fram til 31. desember 2024, de importerte sauene og geitene kommer fra en eller flere driftsenheter

der det ikke er innført noen offentlige restriksjoner på forflytning på grunn av BSE eller klassisk skrapesyke de siste tre årene, og

som før 1. januar 2022 anvendte den offisielle ordningen for godkjenning av driftsenheter med kontrollert risiko for klassisk skrapesyke i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegg VIII kapittel A avsnitt A nr. 1.3, og som oppfyller vilkårene fastsatt i samme nummer bokstav a)-i) på tidspunktet for import til Nord-Irland.

◄

M70

Registrert dato: 2023-02-06 — forskrift/2023-02-06-141

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes beslutning (EU) 2022/1377 kronologisk til listen av beslutninger som har endret vedtak 2007/453/EF.

I vedlegg A flyttes oppføringen av Frankrike fra del B EU-stater til del A EU-stater.

Denne forskrift trer i kraft 6. februar 2023.

Registrert dato: 2024-09-24 — forskrift/2024-09-24-2373

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2024/877 og forordning (EU) 2024/918 kronologisk til listen av forordninger som har endret forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2024/877 og forordning (EU) 2024/918 kronologisk til listen over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringen trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Innledningsteksten til forordning (EF) 999/2001 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1091, forordning (EU) 2020/772, forordning (EU) 2020/1593, forordning (EU) 2021/1176, forordning (EU) 2021/1372, forordning (EU) 2022/175, forordning (EU) 2022/2246, forordning (EU) 2024/877 og forordning (EU) 2024/918. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten legges følgende til etter M72:

►

M73

Forordning (EU) 2024/877 av 21. mars 2024

►

M75

Forordning (EU) 2024/918 av 25. mars 2024

Vedlegg IV, kapittel II, punkt f), innledende tekst skal lyde:

►

M69

fjørfe med følgende fôrmidler og fôrblandinger:

◄

M69

Vedlegg VI skal lyde:

►

M31

Produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt av eller inneholder materiale fra drøvtyggere, som nevnt i artikkel 9 nr. 1

◄

M31

Vedlegg VII, kapittel C, del 5 skal lyde:

►

M75

Del 5

Rapporter som medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen

Medlemsstater som innfører nasjonale avlsprogrammer med sikte på utvelging for TSE-resistens i sine sauebestander, skal

underrette Kommisjonen om kravene i disse programmene,

framlegge en rapport for Kommisjonen når det gjøres endringer i disse programmene.

◄

M75

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, punkt 2.3 skal lyde:

►

M73

2.3.

Følgende medlemsstater eller områder i medlemsstater har ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke:

Østerrike

Tsjekkia

Finland

Sverige.

◄

M73

Registrert dato: 2024-10-28 — forskrift/2024-10-28-2678

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2024/887 kronologisk til listen av forordninger som har endret forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2024/887 kronologisk til listen over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Innledningsteksten til forordning (EF) nr. 999/2001 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1091, forordning (EU) 2020/772, forordning (EU) 2020/1593, forordning (EU) 2021/1176, forordning (EU) 2021/1372, forordning (EU) 2022/175, forordning (EU) 2022/2246, forordning (EU) 2024/877, forordning (EU) 2024/887 og forordning (EU) 2024/918. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten legges følgende til mellom

M73

og

M75

:

►

M74

Forordning (EU) 2024/887 av 22. mars 2024

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt B, nr. 1 endres slik at punktene d), e) og f) slettes:

►

M74

---

◄

M74

Vedlegg IV, kapittel III, avsnitt B, nr. 3, b) skal lyde:

►

M74

De skal holde bare andre dyr enn drøvtyggere

◄

M74

Vedlegg IV, kapittel IV, avsnitt H, bokstav d), siste strekpunkt skal lyde:

►

M74

Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn svin, akvakulturdyr og pelsdyr for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.

◄

M74

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt A, punkt 1, (i) skal lyde:

►

M74

godkjente fôrblandingsvirksomheter som i samsvar med kapittel III avsnitt B produserer fôrblandinger som inneholder fiskemel, dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse, eller blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere,

◄

M74

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt E, punkt 2 (b), innledende setning skal lyde:

►

M74

organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler, som definert i artikkel 3 nr. 22 i forordning (EF) nr. 1069/2009, hvis sammensetning inneholder bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere eller en blanding av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere og andre dyr enn drøvtyggere, forutsatt at de enten har nådd sluttpunktet som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) eller i artikkel 4 nr. 2 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1605

*

, eller

◄

M74

*

►

M74

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1605 av 22. mai 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 1069/2009 med hensyn til fastsettelse av sluttpunkter i produksjonskjeden for visse typer organisk gjødsel og visse jordforbedringsmidler (EUT L 198 av 8.8.2023, s. 1). ◄

M74

Vedlegg IV, kapittel V, avsnitt E, punkt 5, legges det til et avsnitt som skal lyde:

►

M74

Organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler som har nådd sluttpunktet som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) eller i artikkel 4 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2023/1605, er unntatt fra vilkårene fastsatt i første ledd i dette nummeret.

◄

M74

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, punkt 1.2 og 1.3 skal lyde:

►

M74

1.2.

En driftsenhet med sauer som har status som TSE-resistent på nivå 1 i henhold til vedlegg VII kapittel C del 4 nr. 1 bokstav a), og der ikke noe tilfelle av klassisk skrapesyke har vært bekreftet i løpet av minst de siste sju årene, kan anerkjennes som en driftsenhet med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke.

En driftsenhet med sauer og/eller geiter kan anerkjennes som en driftsenhet med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke også dersom den har oppfylt følgende vilkår i løpet av minst de siste sju årene:

Sauene og geitene er gitt et varig merke, og det føres register slik at dyrene kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født.

Det føres register over forflytninger av sauer og geiter til og fra driftsenheten.

Bare følgende sauer og geiter innføres i driftsenheten:

Sauer og geiter fra driftsenheter med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke.

Sauer og geiter fra driftsenheter som har oppfylt vilkårene fastsatt i bokstav a)–i) i løpet av minst de siste sju årene eller minst like lenge som driftsenheten de skal innføres i, har oppfylt vilkårene fastsatt i disse bokstavene.

Sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Sauer eller geiter som oppfyller vilkårene fastsatt i punkt i) eller ii), unntatt det tidsrommet de ble holdt på en sædstasjon, forutsatt at sædstasjonen oppfyller følgende vilkår:

Sædstasjonen er godkjent i samsvar med del II kapittel 1 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/686

*

.

I løpet av de siste sju årene ble bare sauer og geiter fra driftsenheter som i løpet av denne perioden har oppfylt vilkårene fastsatt i bokstav a), b) og e), og som har vært gjenstand for regelmessig kontroll av en offisiell veterinær eller en veterinær godkjent av vedkommende myndighet, innført i sædstasjonen.

Ingen tilfeller av klassisk skrapesyke har vært bekreftet på sædstasjonen i løpet av de siste sju årene.

Det er gjennomført biosikkerhetstiltak på sædstasjonen for å sikre at sauer og geiter som holdes på stasjonen, og som kommer fra driftsenheter med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, verken direkte eller indirekte har kontakt med sauer og geiter fra driftsenheter med lavere status for klassisk skrapesyke.

Driftsenheten blir regelmessig kontrollert for å verifisere overholdelse av bestemmelsene fastsatt i bokstav a)–i) av en offisiell veterinær eller en veterinær godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet; dette skal skje minst en gang i året.

Ingen tilfeller av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet.

Alle sauer og geiter eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller avlivet for andre formål enn slakting for konsum, skal undersøkes i laboratorium for klassisk skrapesyke i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2.

Som unntak fra dette spesifikke kravet kan medlemsstatene beslutte at alle sauer og geiter eldre enn 18 måneder uten kommersiell verdi som avlives på slutten av sitt produktive liv i stedet for å slaktes for konsum, undersøkes av en offentlig veterinær, og alle som viser tegn på kakeksi eller nevrologiske tegn, undersøkes for klassisk skrapesyke i et laboratorium i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2.

Bare følgende egg og embryoer fra sau og geit innføres i driftsenheten:

Egg og embryoer fra donordyr som siden fødselen er blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:

De er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsstedet der de ble født.

De er siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det har ikke vært noe bekreftet tilfelle av klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der.

De viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av egg eller embryoer.

Egg og embryoer fra sauer med minst ett ARR-allel og fra geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Bare følgende sæd fra sauer og geiter innføres i driftsenheten:

Sæd fra donordyr som siden fødselen er blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig risiko eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:

De er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsstedet der de ble født.

De viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for sædoppsamling.

Sæd fra værer med prionproteingenotypen ARR/ARR og bukker med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Sauene og geitene i driftsenheten har ingen direkte eller indirekte kontakt med og beiter ikke på samme beite som sauer og geiter fra driftsenheter med lavere status for klassisk skrapesyke.

1.3.

En driftsenhet med sauer og/eller geiter kan anerkjennes som en driftsenhet med kontrollert risiko for klassisk skrapesyke dersom den har oppfylt følgende vilkår i løpet av minst de siste tre årene:

Sauene og geitene er gitt et varig merke, og det føres register slik at dyrene kan spores tilbake til driftsenheten der de ble født.

Det føres register over forflytninger av sauer og geiter til og fra driftsenheten.

Bare følgende sauer og geiter innføres i driftsenheten:

Sauer og geiter fra driftsenheter med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke.

Sauer og geiter fra driftsenheter som har oppfylt vilkårene fastsatt i bokstav a)–i) i løpet av minst de siste tre årene eller minst like lenge som driftsenheten de skal innføres i, har oppfylt vilkårene fastsatt i disse bokstavene.

Sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Sauer eller geiter som oppfyller vilkårene fastsatt i punkt i) eller ii), unntatt det tidsrommet de ble holdt på en sædstasjon, forutsatt at sædstasjonen oppfyller følgende vilkår:

Sædstasjonen er godkjent i samsvar med del II kapittel 1 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/686.

I løpet av de siste tre årene ble bare sauer og geiter fra driftsenheter som i løpet av denne perioden har oppfylt vilkårene fastsatt i bokstav a), b) og e), og som har vært gjenstand for regelmessig kontroll av en offisiell veterinær eller en veterinær godkjent av vedkommende myndighet, innført i sædstasjonen.

Ingen tilfeller av klassisk skrapesyke har vært bekreftet på sædstasjonen i løpet av de siste tre årene.

Det er gjennomført biosikkerhetstiltak på sædstasjonen for å sikre at sauer og geiter som holdes på stasjonen, og som kommer fra driftsenheter med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, verken direkte eller indirekte har kontakt med sauer og geiter fra driftsenheter med lavere status for klassisk skrapesyke.

Driftsenheten blir regelmessig kontrollert for å verifisere overholdelse av bestemmelsene fastsatt i bokstav a)–i) av en offisiell veterinær eller en veterinær godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet; dette skal skje minst en gang i året.

Ingen tilfeller av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet.

Alle sauer og geiter eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller avlivet for andre formål enn slakting for konsum, skal undersøkes i laboratorium for klassisk skrapesyke i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2.

Som unntak fra dette spesifikke kravet kan medlemsstatene beslutte at alle sauer og geiter eldre enn 18 måneder uten kommersiell verdi som avlives på slutten av sitt produktive liv i stedet for å slaktes for konsum, undersøkes av en offentlig veterinær, og alle som viser tegn på kakeksi eller nevrologiske tegn, undersøkes for klassisk skrapesyke i et laboratorium i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2.

Bare følgende egg og embryoer fra sau og geit innføres i driftsenheten:

Egg og embryoer fra donordyr som siden fødselen er blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig eller kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:

De er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsstedet der de ble født.

De er siden fødselen blitt holdt i driftsenheter der det har ikke vært noe bekreftet tilfelle av klassisk skrapesyke så lenge de har oppholdt seg der.

De viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for oppsamling av embryoer eller egg.

Egg og embryoer fra sauer med minst ett ARR-allel og fra geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Bare følgende sæd fra sauer og geiter innføres i driftsenheten:

Sæd fra donordyr som siden fødselen er blitt holdt i en medlemsstat med ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke eller i en driftsenhet med ubetydelig risiko eller med kontrollert risiko for klassisk skrapesyke, eller som oppfyller følgende krav:

De er gitt et varig merke slik at de kan spores tilbake til driftsstedet der de ble født.

De viste ingen kliniske tegn på klassisk skrapesyke på tidspunktet for sædoppsamling.

Sæd fra værer med prionproteingenotypen ARR/ARR og bukker med minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

Sauene og geitene i driftsenheten har ingen direkte eller indirekte kontakt med og beiter ikke på samme beite som sauer og geiter fra driftsenheter med lavere status for klassisk skrapesyke.

◄

M74

*

►

M74

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/686 av 17. desember 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til godkjenning av anlegg for avlsmateriale og krav til sporbarhet og dyrehelse ved forflytning innenfor Unionen av avlsmateriale fra visse holdte landdyr (EUT L 174 av 3.6.2020, s. 1). ◄

M74

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, punkt 4.1 (c) skal lyde:

►

M74

Som unntak fra bokstav a) og b) får kravene fastsatt i nevnte bokstaver ikke anvendelse på sauer og geiter som holdes i og flyttes utelukkende mellom avgrensede anlegg som definert i artikkel 4 nr. 48 i forordning (EU) 2016/429

*

.

◄

M74

*

►

M74

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1). ►

M74

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, punkt 4.2 (d) og (e) skal lyde:

►

M74

når det gjelder sæd fra sauer, oppsamles fra hanndyr med prionproteingenotypen ARR/ARR, og når det gjelder sæd fra geiter, oppsamles fra hanndyr med minst ett av allelene K222, D146 eller S146, eller

når det gjelder embryoer fra sauer, ha minst ett ARR-allel, og når det gjelder embryoer fra geiter, ha minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

◄

M74

Vedlegg IX, kapittel D, avsnitt B, punkt 3 (c) skal lyde:

►

M74

melken og melkeproduktene fra sauer eller geiter kommer fra driftsenheter der det ikke har vært diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke i minst de siste sju årene, eller dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet,

er alle geiter og sauer i driftsenheten blitt avlivet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR, avlssøyer med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler, andre sauer med minst ett ARR-allel samt geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146,

eller

er alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt avlivet og destruert, og driftsenheten har i minst to år etter datoen da det siste tilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet, vært underlagt skjerpet overvåking for TSE som omfatter undersøkelser med negativt resultat for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2, av alle følgende dyr som er eldre enn 18 måneder, unntatt sauer med genotypen ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146:

Dyr som er slaktet for konsum.

Dyr som er selvdøde eller er avlivet i driftsenheten, men som ikke ble avlivet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom.

◄

M74

Vedlegg IX, kapittel E, punkt 5 (b) skal lyde:

►

M74

De er sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR eller geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146, og de kommer fra en driftsenhet eller driftsenheter som ikke har vært underlagt noen offentlige forflytningsrestriksjoner på grunn av BSE eller klassisk skrapesyke de to siste årene, eller

◄

M74

Vedlegg IX, kapittel E, punkt 6 (b) skal lyde:

►

M74

de er sauer av prionproteingenotypen ARR/ARR eller geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146, og de kommer fra en driftsenhet som ikke har vært underlagt noen offentlige restriksjoner på forflytning på grunn av BSE eller klassisk skrapesyke de to siste årene.

◄

M74

Vedlegg IX, kapittel H, punkt 2 (a) og (b) skal lyde:

►

M74

når det gjelder sæd fra sauer, oppsamles fra hanndyr med prionproteingenotypen ARR/ARR, og når det gjelder sæd fra geiter, oppsamles fra hanndyr med minst ett av allelene K222, D146 eller S146, eller

når det gjelder embryoer fra sauer, har embryoene minst ett av ARR-allel, og når det gjelder embryoer fra geiter, har embryoenes minst ett av allelene K222, D146 eller S146.

◄

M74

Registrert dato: 2025-06-17 — forskrift/2025-06-17-1064

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2025/328 kronologisk til listen av forordninger som har endret forordning (EF) nr. 999/2001.

I § 2 tilføyes forordning (EU) 2025/328 kronologisk til listen over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 999/2001.

Endringene trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

Innledningsteksten til forordning (EF) nr. 999/2001 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221, forordning (EU) 2018/969, forordning (EU) 2019/319, forordning (EU) 2019/1091, forordning (EU) 2020/772, forordning (EU) 2020/1593, forordning (EU) 2021/1176, forordning (EU) 2021/1372, forordning (EU) 2022/175, forordning (EU) 2022/2246, forordning (EU) 2024/877, forordning (EU) 2024/887, forordning (EU) 2024/918 og forordning (EU) 2025/328. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

I konsolideringsoversikten legges følgende til etter

M75

:

►

M76

Forordning (EU) 2025/328 av 19. februar 2025.

Vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A, nr. 2.3 skal lyde:

►

M76

Følgende medlemsstater eller områder i medlemsstater har ubetydelig risiko for klassisk skrapesyke:

Østerrike

Tsjekkia

Slovenia

Finland

Sverige.

◄

M76

Registrert dato: 2026-03-23 — forskrift/2026-03-23-456

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til vedtak 2007/453/EF lyde:

(vedtak 2007/453/EF som endret ved vedtak 2009/830/EF, beslutning 2010/749/EU, beslutning 2012/111/EU, beslutning 2012/489/EU, forordning (EU) nr. 519/2013, beslutning 2013/429/EU, beslutning 2014/732/EU, beslutning (EU) 2015/1356, beslutning (EU) 2016/600, beslutning (EU) 2016/701, beslutning (EU) 2016/1100, beslutning (EU) 2017/1396, beslutning (EU) 2020/919, beslutning (EU) 2020/2212, beslutning (EU) 2021/1321, beslutning (EU) 2022/1377 og beslutning (EU) 2025/2208)

I Vedlegg A – BSE-risiko i forskjellige land og regioner gjøres, følgende endringer:

Listen over tredjeland under A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko, skal erstattes av følgende liste:

Tredjeland

Argentina

Australia

Brasil

Canada

Chile

Colombia

Costa Rica

India

Israel

Japan

Jersey

Namibia

New Zealand

Panama

Paraguay

Peru

Serbia

Singapore

England, Wales og Skottland i Storbritannia

USA

Uruguay

Som omhandlet i artikkel 135 i stabiliserings- og assosieringsavtalen mellom Den europeiske union og dens medlemsstater på den ene side og Republikken Serbia på den annen side.

Listen over tredjeland under B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko, skal erstattes av følgende liste:

Tredjeland

Mexico

Nicaragua

Sør-Korea

Taiwan

Endringene trer i kraft straks.

§ 10

Registrert dato: 2010-05-01 — forskrift/2010-04-29-615

Ny § 10 skal lyde:

§ 10.Overgangsordning etter implementering av fôrforbudet

Fôr til drøvtyggere inneholdende fiskemel som er produsert før 1. mai 2010 er tillatt brukt frem til 1. september 2010. Det er også tillatt å lagre slikt fôr på gården frem til 1. september 2010.

Fôret nevnt i første ledd skal ved omsetning være merket med «Inneholder fiskemel – forbudt å fôre til drøvtyggere etter 1/9-2010».

Virksomheter som er godkjent eller registrert i henhold til forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer ved 1. mai 2010 og som vil produsere fôr som inneholder fiskemel for omsetning må søke om ny godkjenning etter forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg IV (II) B (c). Disse virksomhetene unntas fra gebyrplikten i forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen § 12 jf. forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet dersom søknad om godkjenning er levert i overgangsperioden. Virksomheten kan også fortsette sin virksomhet mens saksbehandlingen av godkjenningssøknaden pågår.

Forskriftens avsnitt «Forordning (EF) nr. 999/2001» skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006 og forordning (EF) nr. 1923/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Nedenfor gjengis også til informasjon endringer av forordning (EF) nr. 999/2001 som følger av forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 956/2008 og forordning (EF) nr. 163/2009 som er tatt inn på nasjonalt grunnlag. Forordning (EF) nr. 999/2001 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 163/2009 og sist endret 6. april 2010.

For å lese forordning (EF) nr. 999/2001 i konsolidert versjon se her: (pdf)

§ 2

Registrert dato: 2005-07-15 — forskrift/2005-07-07-816

§ 2 skal lyde:

§ 2.Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 836/2004, forordning (EF) nr. 876/2004 og forordning (EF) nr. 1492/2004 om forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Dette gjelder med unntak for forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg XI, del C slik det lyder etter endringen i forordning (EF) nr. 1326/2001. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forordning (EF) nr. 1874/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1472/2004 om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2006-01-01 — forskrift/2005-12-29-1769

§ 2 første og nytt annet ledd skal lyde:

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 836/2004, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004 og forordning (EF) nr. 1993/2004 om forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Dette gjelder med unntak for forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg XI, del C slik det lyder etter endringen i forordning (EF) nr. 1326/2001. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Den endring av vedlegg XI del A pkt. 1 (a) (i) som følger av forordning (EF) nr. 1974/2005 gjelder som norsk forskrift.

Registrert dato: 2006-01-01 — forskrift/2005-12-29-1769

§ 2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

I del II tilføyes følgende forordninger:

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1471/2004: (pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1993/2004: (pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1974/2005: (pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Registrert dato: 2006-02-01 — forskrift/2006-01-31-100

§ 2 første ledd skal lyde:

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 836/2004, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005 og forordning (EF) nr. 260/2005 om forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Dette gjelder med unntak for forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg XI, del C slik det lyder etter endringen i forordning (EF) nr. 1326/2001. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

I del II tilføyes følgende forordninger:

Se her for å lese forordning (EF) nr. 36/2005: (pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Se her for å lese forordning (EF) nr. 260/2005 (pdf)Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

Registrert dato: 2007-06-28 — forskrift/2007-06-28-740

§ 2 første ledd skal lyde:

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 836/2004, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005 og forordning (EF) nr. 727/2007 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Dette gjelder med unntak for forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg XI, del C slik det lyder etter endringen i forordning (EF) nr. 1326/2001. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 29. mars 2007 nr. 511 om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Registrert dato: 2007-11-08 — forskrift/2007-11-08-1233

§ 2 skal lyde:

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 836/2004, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006 og forordning (EF) nr. 727/2007 om forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 29. mars 2007 nr. 511 om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Den endring av vedlegg I som følger av forordning (EF) nr. 1234/2003, gjelder som forskrift.

Forordning (EF) nr. 546/2006 om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av protokoll 1 til EØS-avtalen, og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2008-03-06 — forskrift/2008-03-06-221

§ 2 første ledd skal lyde:

Forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006 og forordning (EF) nr. 727/2007 om forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, gjelder som forskrift med de tilpasningene som fremgår av vedlegg I, protokoll 1 til EØS-avtalen og avtalen for øvrig. Fôring med animalsk protein reguleres av forskrift 29. mars 2007 nr. 511 om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Overskriften II oppheves.

Registrert dato: 2010-05-01 — forskrift/2010-04-29-615

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2010-05-01 — forskrift/2010-04-29-615

§ 2 annet ledd skal lyde:

Endringene av forordning (EF) nr. 999/2001 som følger av forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 956/2008 og forordning (EF) nr. 163/2009 gjelder også som forskrift på nasjonalt grunnlag.

Registrert dato: 2010-05-03 — forskrift/2010-05-03-696

§ 2 skal lyde:

§ 2.Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Endringene av forordning (EF) nr. 999/2001 som følger av forordning (EF) nr. 956/2008 og forordning (EF) nr. 163/2009 gjelder også som forskrift på nasjonalt grunnlag.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2010-11-11 — forskrift/2010-11-11-1450

§ 2 skal lyde:

§ 2.Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007,forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I konsolidert forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009 og forordning (EF) nr. 163/2009) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 999/2001 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 163/2009 og sist endret 11. november 2010.

Konsolideringsoversikten skal lyde:

►BEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatiersom endret ved:►M1Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001►M2Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001►M3Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 av 14. februar 2002►M4Kommisjonsforordning (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002►M5Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003►M6Kommisjonsforordning (EF) nr. 650/2003 av 10. april 2003►M7Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003►M8Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003►M9Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003►M10Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003►M11Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003►M12Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003►M13Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003►M14Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004►M15Kommisjonsforordning (EF) nr. 1471/2004 av 18. august 2004►M16Kommisjonsforordning (EF) nr. 1492/2004 av 23. august 2004►M17Kommisjonsforordning (EF) nr. 1993/2004 av 19. november 2004►M18Kommisjonsforordning (EF) nr. 36/2005 av 12. januar 2005►M19Kommisjonsforordning (EF) nr. 214/2005 av 9. februar 2005►M20Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2005 av 16. februar 2005►M21Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 932/2005 av 8. juni 2005►M22Kommisjonsforordning (EF) nr. 1292/2005 av 5. august 2005►M23Kommisjonsforordning (EF) nr. 1974/2005 av 2. desember 2005►M24Kommisjonsforordning (EF) nr. 253/2006 av 14. februar 2006►M25Kommisjonsforordning (EF) nr. 339/2006 av 24. februar 2006►M26Kommisjonsforordning (EF) nr. 657/2006 av 10. april 2006►M27Kommisjonsforordning (EF) nr. 688/2006 av 4. mai 2006►M30Kommisjonsforordning (EF) nr. 1923/2006 av 10. desember 2006►M31Kommisjonsforordning (EF) nr. 722/2007 av 25. juni 2007►M32Kommisjonsforordning (EF) nr. 727/2007 av 26. juni 2007►M33Kommisjonsforordning (EF) nr. 1275/2007 av 29. oktober 2007►M37Kommisjonsforordning (EF) nr. 357/2008 av 22. april 2008►M38Kommisjonsforordning (EF) nr. 571/2008 av 19. juni 2008►M39Kommisjonsforordning (EF) nr. 746/2008 av 17. juni 2008►M40Kommisjonsforordning (EF) nr. 956/2008 av 29. september 2008►M41Kommisjonsforordning (EF) nr. 103/2009 av 3. februar 2009►M42Kommisjonsforordning (EF) nr. 162/2009 av 26. februar 2009►M43Kommisjonsforordning (EF) nr. 163/2009 av 26. februar 2009

I vedlegg III kapittel A del I skal nr. 6.3 og 6.4 lyde:

►M42

Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt for BSE, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002.

Alle kroppsdeler, herunder huden, til et dyr med et positivt eller usikkert resultat på hurtigprøven, skal disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i forordning (EF) nr. 1774/2002, bortsett fra materiale som skal beholdes i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III).

I vedlegg III kapittel A del I skal nytt nr. 7 lyde:

►M38

Medlemsstatenes anmodninger til Kommisjonen om revisjon av deres årlige programmer for overvåking av BSE skal inneholde minst følgende:opplysninger om det system for årlig BSE-overvåking som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder detaljert dokumentasjon som viser at de epidemiologiske kriteriene i nr. 7.2 er oppfylt,opplysninger om det system for identifikasjon og sporbarhet med hensyn til storfe, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b), som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder en detaljert beskrivelse av hvordan den edb–baserte databasen nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000*virker,opplysninger om fôrforbud på medlemsstatens territorium de siste seks årene, herunder en detaljert beskrivelse av håndhevingen av fôrforbudet for produksjonsdyr nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), inklusive en prøvetakingsplan og antallet og arten av overtredelser som er fastslått samt resultatene av oppfølgingen,en detaljert beskrivelse av det foreslåtte reviderte overvåkingsprogrammet for BSE, herunder det geografiske området der programmet skal gjennomføres og en beskrivelse av delpopulasjonene av storfe som skal omfattes av det reviderte programmet for overvåking av BSE, inklusive opplysninger om aldersgrenser og antall prøver som skal undersøkes,resultatet av en omfattende risikoanalyse som viser at det reviderte overvåkingsprogrammet for BSE vil sikre vern av menneskers og dyrs helse. Risikoanalysen skal inneholde en analyse av fødselskohort eller andre relevante undersøkelser som viser at de risikoreduserende tiltakene, herunder fôrforbudet nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), er gjennomført på en effektiv måte.

Anmodninger om revisjon av et overvåkingsprogram for BSE kan godtas bare dersom den berørte medlemsstat kan dokumentere at følgende epidemiologiske kriterier, i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav a), b) og c), er oppfylt på deres territorium:I minst seks sammenhengende år etter datoen for gjennomføringen av Fellesskapets kartleggingsprogram for BSE nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b),har den gjennomsnittlige reduksjonen i årlig BSE-forekomst påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) vært større enn 20 %, og det samlede antall BSE-angrepne dyr av storfe født etter gjennomføringen av Fellesskapets totale fôrforbud for produksjonsdyr, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), har utgjort høyst 5 % av det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller,ellerhar den årlige BSE-forekomsten påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) sammenhengende vært lavere enn 1/100 000,ellerhar det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller sammenhengende vært under fem, for en medlemsstat med en populasjon av voksent storfe (over 24 måneder) på mindre enn 1 000 000 dyr.Etter seksårsperioden nevnt i bokstav a) har det ikke vært noen tegn på at den epidemiologiske situasjonen med hensyn til BSE har forverret seg.

I vedlegg IV del II punkt A skal bokstav d lyde:

►M43fôring av produksjonsdyr med fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse og fôrvarer som inneholder slike produkter, kan etter påvisning av en ubetydelig mengde beinsplinter tillates av medlemsstatene dersom det er foretatt en gunstig risikovurdering. Risikovurderingen skal minst omfatte mengden av forurensning og den mulige forurensningskilden samt sendingens endelige bestemmelsessted.◄M43

I vedlegg IV del II punkt A skal bokstav e lyde:

►M40fôring av produksjonsdyr av drøvtyggende arter som ikke er avvent, med fiskemel på de vilkår som er fastsatt i punkt BA).◄M40

I vedlegg IV del II punkt B skal bokstav d lyde:

►M40Handelsdokumentet som følger forsendelser av fôrvarer som inneholder fiskemel, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med ordene «inneholder fiskemel – skal ikke gis til drøvtyggere».◄M40

I vedlegg IV del II skal punkt BA lyde:

►M40Følgende vilkår får anvendelse på bruk av fiskemel nevnt i punkt A bokstav e) og fôr som inneholder fiskemel til fôring av produksjonsdyr av drøvtyggende arter som ikke er avvent:fiskemelet skal produseres i bearbeidingsanlegg som utelukkende framstiller fiskeprodukter,før importert fiskemel frigis for omsetning i Fellesskapet, skal hver enkelt forsendelse analyseres ved mikroskopi i samsvar med direktiv 2003/126/EF,bruk av fiskemel til unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter vil bli tillatt bare til produksjon av melkeerstatninger som distribueres i tørr form og gis etter fortynning i en gitt mengde væske, som tillegg til eller som erstatning for morsmelken etter råmelken før dyrene er helt avvent,melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal produseres i virksomheter som ikke produserer annet fôr til drøvtyggere, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.Som unntak fra bokstav d) kan vedkommende myndighet godkjenne produksjon av annet fôr til drøvtyggere i virksomheter som også produserer melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, på følgende vilkår:fôr i løs vekt og ferdigpakket fôr til drøvtyggere oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fiskemel i løs vekt og melkeerstatninger i løs vekt som inneholder fiskemel, oppbevares under lagring, transport og pakking,annet fôr til drøvtyggere produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der melkeerstatninger som inneholder fiskemel, produseres,registre over innkjøp og bruk av fiskemel og salg av melkeerstatninger som inneholder fiskemel, er tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år,det foretas rutinekontroll av fôr til drøvtyggere for å sikre at det ikke forekommer forbudte proteiner, herunder fiskemel. Resultatene bør være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Handelsdokumentet som følger melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med ordene «inneholder fiskemel – skal ikke gis til drøvtyggere».Melkeerstatninger i løs vekt som inneholder fiskemel og er beregnet på unge produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer fôr til drøvtyggere. Dersom kjøretøyet senere brukes til transport av annet drøvtyggerfôr, skal det eventuelt rengjøres grundig etter framgangsmåten godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.På driftsenheter der det holdes drøvtyggere, skal det treffes tiltak på driftsenheten for å hindre at melkeerstatninger som inneholder fiskemel gis som fôr til andre drøvtyggere enn dem som er omfattet av unntaket i punkt A bokstav e) i del II i vedlegg IV. Vedkommende myndighet skal utarbeide en liste over driftsenheter der det brukes melkeerstatninger som inneholder fiskemel, gjennom en ordning med forhåndsmelding fra driftsenheten eller en annen ordning som sikrer at denne bestemmelsen overholdes.◄M40

I vedlegg IV del III punkt E skal nr. 1 lyde:

►M40Eksport til tredjestater av bearbeidede animalske proteiner framstilt av drøvtyggere og produkter som inneholder slike bearbeidede animalske proteiner, skal være forbudt. Forbudet gjelder imidlertid ikke for bearbeidet fôr til kjæledyr, herunder boksefôr til kjæledyr, som inneholder bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere som er behandlet i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.◄M40

I vedlegg V, nr. 1 bokstav a skal punkt ii lyde:

►M37

virvelsøylen utenom halevirvelen, halsvirvlenes, brystvirvlenes og lendevirvlenes tverr- og ryggtapper, den mediale korsbeinskammens og korsbeinets vinger, men inklusive nerveknutene i ryggmargen fra dyr som er eldre enn 30 måneder, og

I vedlegg VII skal kapittel A lyde:

for storfe:alle andre drøvtyggere i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg,når sykdommen er bekreftet hos et hunndyr, dets siste avkom født innen to år før eller etter de første kliniske tegnene på utbrudd av sykdommen,alle dyr i den kohorten som dyret som sykdommen er bekreftet hos, tilhører,sykdommens mulige opprinnelse,andre dyr i driftsenheten der dyret som sykdommen ble bekreftet hos, oppholder seg, eller i andre driftsenheter som kan ha blitt angrepet av TSE-agensen eller blitt utsatt for samme fôr eller kontamineringskilde,forflytning av fôrvarer, annet materiale eller annet overføringsmiddel som kan være kontaminert, og som kan ha overført TSE-agensen til eller fra den berørte driftsenheten,

for sauer og geiter:alle andre drøvtyggere enn sauer og geiter i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg,i den grad de kan identifiseres, foreldrene til og, for hunndyr, alle embryoer, egg og siste avkom av hunndyret som sykdommen er bekreftet hos,alle andre sauer og geiter i driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg, i tillegg til dyrene nevnt i annet strekpunkt,sykdommens mulige opprinnelse og andre driftsenheter der det finnes dyr, embryoer eller egg som kan ha blitt angrepet av TSE-agensen eller eksponert for samme fôr eller kontamineringskilde,forflytning av fôrvarer, annet materiale eller annet overføringsmiddel som kan være kontaminert, og som kan ha overført TSE-agensen til eller fra den berørte driftsenheten. 2. Tiltakene fastsatt i artikkel 13 nr. 1 bokstav c. skal minst omfatte: 2.1. Ved bekreftet BSE hos et storfe, avliving og fullstendig destruering av alle dyr som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav a. annet og tredje strekpunkt. Medlemsstaten kan imidlertid beslutte å:

ikke avlive og destruere dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt, dersom det foreligger bevis på at disse dyrene ikke hadde tilgang til det samme fôret som det angrepne dyret,

utsette avliving og destruering av dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt til slutten av deres produktive liv, forutsatt at dette er okser som kontinuerlig holdes på en sædstasjon og at det kan garanteres at de destrueres fullstendig når de dør.

Dersom det er mistanke om forekomst av TSE hos en sau eller geit på en driftsenhet i en medlemsstat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle andre sauer og geiter på denne driftsenheten til resultatene av de bekreftende undersøkelsene foreligger. Dersom det kan dokumenteres at den driftsenheten der dyret oppholdt seg da det oppstod mistanke om forekomst av TSE, antakelig ikke er den driftsenheten der dyret kan ha blitt utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet beslutte at andre driftsenheter eller bare den utsatte driftsenheten, skal settes under offentlig tilsyn, avhengig av tilgjengelige epidemiologiske opplysninger. Melk og melkeprodukter fra sauer og geiter på den driftsenheten som er satt under offentlig tilsyn, som befinner seg i denne driftsenheten fra datoen da mistanke om forekomst av TSE oppstår, til resultatene av de bekreftende undersøkelsene foreligger, skal brukes bare på denne driftsenheten.

Når TSE bekreftes hos en sau eller geit:

dersom BSE ikke kan utelukkes på grunnlag av resultatene fra en ringprøve foretatt i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c), avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet til femte strekpunkt. Melk og melkeprodukter fra dyrene som skal destrueres, som befinner seg på driftsenheten mellom datoen da det ble bekreftet at BSE ikke kan utelukkes, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, skal destrueres.

dersom BSE kan utelukkes i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X, kapittel C, nr. 3.2 bokstav c), i henhold til den vedkommende myndighets beslutning:enten

avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. Dersom den bekreftede forekomsten av TSE er klassisk skrapesyke, skal melk og melkeprodukter som stammer fra dyrene som skal destrueres, og som befant seg på driftsenheten mellom datoen da tilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, ikke brukes til fôring av drøvtyggere, med unntak av drøvtyggere på den berørte driftsenheten. Markedsføring av slike produkter som fôr til andre dyr enn drøvtyggere skal begrenses til den berørte medlemsstatens territorium. Handelsdokumentet som følger forsendelser av slike produkter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med teksten «Skal ikke brukes til fôring av drøvtyggere.» Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder slike produkter, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere. Fôr i løs vekt som inneholder slike produkter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom slike kjøretøyer senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal de rengjøres grundig etter en framgangsmåte som er godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten,elleravliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt, unntattavlsværer med genotypen ARR/ARR,avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel og, dersom disse avlssøyene er drektige når undersøkelsen finner sted, lammene som senere fødes, dersom deres genotype etterkommer kravene i dette strekpunkt,sauer med minst ett ARR-allel som er beregnet bare på slakting,sauer og geiter som er yngre enn tre måneder og som er beregnet bare på slakting, dersom vedkommende myndighet bestemmer det.Dersom den bekreftede forekomsten av TSE er klassisk skrapesyke, skal melk og melkeprodukter som stammer fra dyrene som skal destrueres, og som befant seg på driftsenheten mellom datoen da tilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet, og datoen for fullstendig destruering av dyrene, ikke brukes til fôring av drøvtyggere, med unntak av drøvtyggere på den berørte driftsenheten. Markedsføring av slike produkter som fôr til andre dyr enn drøvtyggere skal begrenses til den berørte medlemsstatens territorium. Handelsdokumentet som følger forsendelser av slike produkter, og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med teksten «Skal ikke brukes til fôring av drøvtyggere.» Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder slike produkter, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere. Fôr i løs vekt som inneholder slike produkter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom slike kjøretøyer senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal de rengjøres grundig etter en framgangsmåte som er godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten,

eller1en medlemsstat kan beslutte å ikke avlive og destruere dyrene identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt når det er vanskelig å finne erstatningssauer med en kjent genotype eller når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, eller basert på en vurdering av samtlige epidemiologiske faktorer. Vilkårene fastsatt i nr. 4 får anvendelse på driftsenheten,

som unntak fra tiltakene fastsatt i bokstav b), og bare når TSE-tilfellet som er bekreftet i en driftsenhet er et tilfelle av atypisk skrapesyke, kan medlemsstaten beslutte å anvende tiltakene fastsatt i nr. 5,

2medlemsstatene kan beslutte å:erstatte avliving og fullstendig destruering av alle dyr nevnt i bokstav b i) med slakting for konsum,erstatte avliving og fullstendig destruering av dyr nevnt i bokstav b ii) med slakting for konsum, forutsatt at:dyrene slaktes på den berørte medlemsstats territorium,alle dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner og som er slaktet for konsum, skal undersøkes for TSE etter laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b),

prionproteingenotypen hos høyst 50 sauer som er avlivet og destruert eller slaktet for konsum i samsvar med bokstav b) i) og iii) skal bestemmes,

når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav eller 0, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, kan en medlemsstat beslutte å utsette destrueringen av dyrene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) i) og ii) i opptil fem avlsår, forutsatt at det ikke finnes noen andre avlsværer på driftsenheten enn avlsværer med genotypen ARR/ARR.Når det gjelder sauer og geiter som holdes for produksjon av melk beregnet på markedsføring, kan imidlertid destrueringen av dyrene utsettes i høyst 18 måneder.

Dersom det angrepne dyret kommer fra en annen driftsenhet, kan medlemsstaten på bakgrunn av sykehistorien beslutte å gjennomføre utryddelsestiltak i den opprinnelige driftsenheten i tillegg til eller i stedet for i den driftsenheten der angrepet ble bekreftet. I tilfeller der et fellesbeite brukes av flere enn én besetning, kan medlemsstatene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til en enkelt besetning, etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer. I tilfeller der flere enn én besetning oppholder seg i en driftsenhet, kan medlemsstatene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til den besetningen der TSE er bekreftet, forutsatt at det er bekreftet at besetningene har oppholdt seg atskilt, og at det er lite sannsynlig at infeksjonen har spredt seg mellom besetningene ved direkte eller indirekte kontakt.

Ved anvendelse av tiltakene nevnt i nr. 2.3 bokstav a) og b) i) og ii) i en driftsenhet gjelder følgende:

Bare følgende dyr kan innføres i driftsenheten(e):hanndyr av sau av genotype ARR/ARR,hunndyr av sau med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel,geiter, forutsatt at:ingen avlssauer med andre genotyper enn de som er nevnt i bokstav a) og b) oppholder seg i driftsenheten,grundig rengjøring og desinfeksjon av alle husdyrlokaler i driftsenheten er gjennomført etter avviklingen av besetningen.

Bare følgende forplantningsmateriale fra sau kan brukes i driftsenheten(e):sæd fra værer av genotype ARR/ARR,embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel.

Forflytning av dyrene fra driftsenheten er underlagt følgende vilkår:ARR/ARR-sauer fra driftsenheten kan forflyttes uten begrensninger,sauer med bare ett ARR-allel kan forflyttes fra driftsenheten bare for å sendes direkte til slakting for konsum eller med henblikk på destruering, mensøyer med ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan forflyttes til andre driftsenheter som er restriksjonspålagte etter iverksettingen av tiltakene i samsvar med nr. 2.3 bokstav b) ii) eller nr. 4,dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting på den berørte medlemsstatens territorium,geiter kan forflyttes forutsatt at driftsenheten er underlagt grundig TSE-overvåking, herunder undersøkelse av alle geiter som er eldre enn 18 måneder, oger slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv, ellerer selvdøde eller avlivet i driftsenheten og oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3.dersom medlemsstaten bestemmer det, kan lam og kje som er yngre enn tre måneder forflyttes direkte fra driftsenheten til slakting for konsum.

Begrensningene omhandlet i nr. 3.1, 3.2 og 3.3 skal fortsatt få anvendelse på driftsenheten i et tidsrom på to år fra:den datoen da det er bare sauer av genotype ARR/ARR i driftsenheten, ellerden siste datoen da sauer eller geiter oppholdt seg i driftsenheten, ellerden datoen da den skjerpede TSE-overvåkingen omhandlet i nr. 3.3 bokstav c) ble iverksatt, ellerden datoen da alle avlsværer i driftsenheten er av genotype ARR/ARR, og alle avlssøyer har minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel, forutsatt at følgende dyr som er eldre enn 18 måneder har hatt negative resultater i undersøkelser for TSE i løpet av disse to årene:et årlig utvalg av sauer som er slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv i samsvar med prøvestørrelsen nevnt i tabellen i vedlegg III kapittel A del II nr. 5, ogalle sauer nevnt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3 som er selvdøde eller er blitt avlivet i driftsenheten.

Når tiltakene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) iii) har fått anvendelse i en driftsenhet, gjelder følgende i et tidsrom på to avlsår etter at det siste TSE-tilfellet ble påvist:alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres,alle sauer og geiter i driftsenheten kan forflyttes bare innenfor den berørte medlemsstats territorium, for å slaktes for konsum eller med henblikk på destruering. Alle dyr som er eldre enn 18 måneder, som er slaktet for konsum, skal undersøkes for å påvise forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b),vedkommende myndighet skal sikre at embryoer og egg ikke sendes fra driftsenheten,bare sæd fra værer av genotype ARR/ARR og embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan brukes i driftsenheten,alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller er avlivet i en driftsenhet skal undersøkes for TSE,bare hanndyr av sau av genotype ARR/ARR og hunndyr av sau fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4, kan innføres i driftsenheten,bare geiter fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4 kan innføres i driftsenheten,alle sauer og geiter i driftsenheten skal være underlagt fellesbeiterestriksjoner som skal fastsettes av den vedkommende myndighet etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer,som unntak fra bokstav b), dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet innenfor den samme medlemsstaten bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting på den berørte medlemsstatens territorium. 5. Når unntaket fastsatt i nr. 2.3 bokstav c. benyttes, får følgende tiltak anvendelse:enten avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. Medlemsstatene kan beslutte å bestemme prionproteingenotypen hos sauer som er blitt avlivet og destruert,eller, i et tidsrom på to avlsår etter at den siste forekomsten av TSE ble påvist, minst følgende tiltak:alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres,driftsenheten må underlegges skjerpet TSE-overvåking i et tidsrom på to år, herunder undersøkelser av alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder og som er slaktet for konsum, og alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller som er blitt avlivet i driftsenheten,den vedkommende myndighet skal sikre at levende sauer og geiter og embryoer og egg fra driftsenheten ikke sendes til andre medlemsstater eller tredjestater.

Medlemsstatene som anvender tiltakene i nr. 2.3 bokstav b) iii) eller unntakene i nr. 2.3 bokstav c) og d), skal framlegge for Kommisjonen en oversikt over vilkårene og kriteriene for å bevilge dem. Når det påvises flere tilfeller av TSE i besetninger som er omfattet av unntak, skal vilkårene for å innvilge slike unntak vurderes på nytt.

I vedlegg IX kapittel D skal del B lyde:

Ved import av animalske biprodukter fra storfe, sauer og geiter samt bearbeidede produkter framstilt av disse, nevnt i del A i dette kapittel, skal det framlegges et hygienesertifikat som attesterer atde animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av spesifisert risikomateriale som definert i vedlegg V, eller av mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter,dyrene som de animalske biproduktene er framstilt av, ikke er slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniehulrommet eller avlivet med samme metode, og heller ikke er slaktet etter bedøving ved ødeleggelse av sentralnervevev ved at et avlangt stavformet instrument føres inn i kraniehulen, ellerde animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av andre materialer fra storfe, sauer og geiter enn de som kommer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i en stat eller region som ved en beslutning truffet i samsvar med artikkel 5 nr. 2 er klassifisert som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko.

Ved import av animalske biprodukter og bearbeidede produkter som er nevnt i del A i dette kapittel, og som inneholder melk eller melkeprodukter fra sauer eller geiter, skal det dessuten framlegges et hygienesertifikat som samsvarer med modellen i kapittel 2 i vedlegg X til forordning (EF) nr. 1774/2002, og der følgende attestasjon er tilføyd etter nr. 6:«7. Med hensyn til TSE gjelder følgende(2) Entennår det gjelder animalske biprodukter som er beregnet på fôring av drøvtyggere og inneholder melk eller melkeprodukter fra sauer eller geiter, har de sauene og geitene som disse produktene stammer fra, siden fødselen eller i de siste tre årene, uten avbrudd vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste tre årene har oppfylt følgende krav:Det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten.Det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke som definert i nr. 2 bokstav g) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 999/2001, eller, dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet:har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt avlivet og destruert, ogalle geiter og sauer på driftsenheten har blitt avlivet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel.Sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii).(2) ellernår det gjelder animalske biprodukter som er beregnet på fôring av drøvtyggere, som inneholder melk eller melkeprodukter fra sauer eller geiter og som er bestemt til en medlemsstat oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 546/2006 eller til Norge,1har de sauene og geitene som disse produktene stammer fra, siden fødselen eller i de siste sju årene, uten avbrudd vært holdt på en driftsenhet der det ikke er innført noen forflytningsrestriksjoner på grunn av mistanke om TSE, og som i de siste sju årene har oppfylt følgende krav:Det er blitt foretatt regelmessig offentlig veterinærkontroll på driftsenheten.Det er ikke diagnostisert noe tilfelle av klassisk skrapesyke som definert i nr. 2 bokstav g) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 999/2001, eller, dersom et tilfelle av klassisk skrapesyke er blitt bekreftet:har alle dyr der klassisk skrapesyke er bekreftet, blitt avlivet og destruert, ogalle geiter og sauer på driftsenheten har blitt avlivet og destruert, unntatt avlsværer med genotypen ARR/ARR og avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel.Sauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, innføres i driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller kravene i punkt i) og ii).»

I vedlegg X kapittel C nr. 3.1 skal bokstav a og b lyde:

►M42Tilfeller under mistankePrøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:immunhistokjemisk metode (IHC),SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE,påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,histopatologisk undersøkelse,kombinasjon av hurtigprøver i henhold til tredje ledd.Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra Fellesskapets referanselaboratorium og forutsatt atden bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, ogen av de to hurtigprøvene er Western blot, ogden andre hurtigprøvenomfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,er av en annen type enn prøven som brukes til den første undersøkelsen, ogdersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, ogdersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle.BSE-overvåkingPrøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del I, skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve.Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:immunhistokjemisk metode (IHC),SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE,påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,histopatologisk undersøkelse,kombinasjon av hurtigprøver i henhold til fjerde ledd.Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra Fellesskapets referanselaboratorium og forutsatt atden bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, ogen av de to hurtigprøvene er Western blot, ogden andre hurtigprøvenomfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,er av en annen type enn prøven som brukes til den første undersøkelsen, ogdersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, ogdersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Et dyr skal anses som et positivt BSE-tilfelle dersom resultatet av hurtigprøven er positivt eller usikkert, og resultatet av minst én av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt.◄M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 skal bokstav a lyde:

►M42Tilfeller under mistankePrøver fra sauer og geiter som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder og protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:immunhistokjemisk metode (IHC),SAF-immunoblot-metode eller alternativ metode godkjent av OIE,påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,histopatologisk undersøkelse.Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Hurtigprøver kan brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke. Slike prøver kan ikke brukes til etterfølgende bekreftelse.Dersom resultatet av hurtigprøven som brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke, er positivt eller usikkert, skal prøven gjennomgå en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv). Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle, og det skal utføres en ytterligere undersøkelse i samsvar med bokstav c).◄M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c skal overskriften og punkt i lyde:

►M42Ytterligere undersøkelse av positive TSE-tilfeller.Første molekylære undersøkelse med skjelnende immunoblot-metodePrøver fra kliniske tilfeller under mistanke og fra dyr som er undersøkt i samsvar med vedlegg III kapittel A del II nr. 2 og 3, som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som positive TSE-tilfeller, men ikke er tilfeller av atypisk skrapesyke, eller som viser egenskaper som etter prøvingslaboratoriets vurdering gjør det nødvendig med undersøkelse, skal sendes til videre undersøkelse med en første molekylær typebestemmelse til:Agence Française de Sécurité Sanitaire des Aliments, Laboratoire de pathologie bovine, 31 avenue Tony Garnier, BP 7033, F-69342, Lyon Cedex, Frankrike,Veterinary Laboratories Agency, Woodham Lane, New Haw, Addlestone, Surrey KT15 3NB, Det forente kongerike, elleret laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving i bruken av en metode for molekylær typebestemmelse, organisert av Fellesskapets referanselaboratorium.◄M42

I vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c punkt ii første ledd skal første punktum lyde:

Prøver fra positive tilfeller avM42► TSE ◄ der forekomst av BSE ikke kan ekskluderes ifølge retningslinjene utgitt av Fellesskapets referanselaboratorium ved den første molekylære prøvetakingen nevnt i (i), skal umiddelbart videresendes til laboratorier oppført i bokstav d) etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium, og med alle relevante opplysninger tilgjengelig.

I vedlegg X kapittel C skal nr. 4 lyde:

►M424. Hurtigprøver

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av BSE hos storfe:immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrPRes(Prionics-Check Western test),ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk ved hjelp av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer-prøve og Enfer TSE Kit versjon 2.0, automatisert prøvetillaging),mikroplatebasert immunologisk analyse for påvisning av PrPSc(Enfer TSE versjon 3),immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPResved hjelp av TeSeE SAP Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Purification kit (Bio-Rad TeSeE-hurtigprøve),mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrPResmed monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve),immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA),immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP),tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes i fullt utfoldet PrPSchos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),ELISA-prøve (Sandwich-metoden) for påvisning av proteinase K-resistent PrPSc(Roche Applied Science PrionScreen).

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 skal følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av TSE hos sauer og geiter:immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPResved hjelp av TeSeE SAP Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Purification kit (Bio-Rad TeSeE-hurtigprøve),immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPResved hjelp av TeSeE SAP Sheep/Goat Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve),ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk med bruk av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer TSE Kit versjon 2.0),mikroplatebasert immunologisk analyse for påvisning av PrPSc(Enfer TSE versjon 3),immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen-Scrapie Test Kit, EIA),immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrPRes(Prionics-Check Western Small Ruminant test),mikroplatebasert kjemiluminescent immuniserende analyse for påvisning av proteinase K-resistent PrPSc(Prionics Check LIA Small Ruminants).

I alle disse prøvene må vevsprøven som brukes, være i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Produsentene av hurtigprøvene må ha et kvalitetssikringssystem som er godkjent av Fellesskapets referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsentene må framlegge prøveprotokollene for Fellesskapets referanselaboratorium.

Det kan foretas endringer av hurtigprøvene og prøveprotokollene bare dersom Fellesskapets referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og forutsatt at Fellesskapets referanselaboratorium konkluderer med at endringen ikke påvirker hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Denne konklusjonen skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene.◄M42

Registrert dato: 2011-07-11 — forskrift/2011-07-11-776

§ 2 første ledd (endret) skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009, ogforordning (EF) nr. 220/2009)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2012-11-20 — forskrift/2012-11-20-1084

§ 2 annet ledd skal lyde:

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) og nr. 58 (forordning (EU) nr. 233/2012) om godkjennelse av visse medlemslands nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2013-06-17 — forskrift/2013-06-17-655

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007,forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009,forordning (EF) nr. 220/2009,forordning (EU) nr. 956/2010,forordning (EU) nr. 189/2011, ogforordning (EU) nr. 1064/2012)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2013-11-19 — forskrift/2013-11-19-1366

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009,forordning (EF) nr. 220/2009,forordning (EU) nr. 956/2010,forordning (EU) nr. 189/2011,forordning (EU) nr. 1064/2012 ogforordning (EU) nr. 56/2013)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-10-24 — forskrift/2014-10-24-1357

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret vedforordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007,forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009,forordning (EF) nr. 220/2009,forordning (EU) nr. 956/2010,forordning (EU) nr. 189/2011,forordning (EU) nr. 1064/2012,forordning (EU) nr. 56/2013,forordning (EU) nr. 517/2013 ogforordning (EU) nr. 630/2013)om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Registrert dato: 2014-10-24 — forskrift/2014-10-24-1357

§ 2 andre ledd oppheves.

Registrert dato: 2020-04-07 — forskrift/2020-03-06-707

§ 2 skal lyde:

§ 2.Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001) som endret ved:forordning (EF) nr. 1248/2001,forordning (EF) nr. 1326/2001,forordning (EF) nr. 270/2002,forordning (EF) nr. 1494/2002,forordning (EF) nr. 260/2003,forordning (EF) nr. 650/2003,forordning (EF) nr. 1053/2003,forordning (EF) nr. 1128/2003,forordning (EF) nr. 1139/2003,forordning (EF) nr. 1234/2003,forordning (EF) nr. 1809/2003,forordning (EF) nr. 1915/2003,forordning (EF) nr. 2245/2003,forordning (EF) nr. 876/2004,forordning (EF) nr. 1471/2004,forordning (EF) nr. 1492/2004,forordning (EF) nr. 1993/2004,forordning (EF) nr. 36/2005,forordning (EF) nr. 214/2005,forordning (EF) nr. 260/2005,forordning (EF) nr. 932/2005,forordning (EF) nr. 1292/2005,forordning (EF) nr. 1974/2005,forordning (EF) nr. 253/2006,forordning (EF) nr. 339/2006,forordning (EF) nr. 657/2006,forordning (EF) nr. 688/2006,forordning (EF) nr. 1923/2006,forordning (EF) nr. 722/2007,forordning (EF) nr. 727/2007,forordning (EF) nr. 1275/2007,forordning (EF) nr. 357/2008,forordning (EF) nr. 571/2008,forordning (EF) nr. 746/2008,forordning (EF) nr. 956/2008,forordning (EF) nr. 103/2009,forordning (EF) nr. 162/2009,forordning (EF) nr. 163/2009,forordning (EF) nr. 220/2009,forordning (EU) nr. 956/2010,forordning (EU) nr. 189/2011,forordning (EU) nr. 1064/2012,forordning (EU) nr. 56/2013,forordning (EU) nr. 517/2013,forordning (EU) nr. 630/2013,forordning (EU) nr. 1148/2014,forordning (EU) 2015/728,forordning (EU) 2015/1162,forordning (EU) 2016/27,forordning (EU) 2016/1396,forordning (EU) 2017/110,forordning (EU) 2017/736,forordning (EU) 2017/625,forordning (EU) 2017/893,forordning (EU) 2017/894,forordning (EU) 2017/1972,forordning (EU) 2018/221 ogforordning (EU) 2018/969om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I den konsoliderte versjonen av rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 999/2001. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007, forordning (EF) nr. 1275/2007, forordning (EF) nr. 357/2008, forordning (EF) nr. 571/2008, forordning (EF) nr. 746/2008, forordning (EF) nr. 956/2008, forordning (EF) nr. 103/2009, forordning (EF) nr. 162/2009, forordning (EF) nr. 163/2009, forordning (EF) nr. 220/2009, forordning (EU) nr. 956/2010, forordning (EU) nr. 189/2011, forordning (EU) nr. 1064/2012, forordning (EU) nr. 56/2013, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 630/2013, forordning (EU) nr. 1148/2014, forordning (EU) 2015/728, forordning (EU) 2015/1162, forordning (EU) 2016/27, forordning (EU) 2016/1396, forordning (EU) 2017/110, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/736, forordning (EU) 2017/893, forordning (EU) 2017/894, forordning (EU) 2017/1972, forordning (EU) 2018/221 og forordning (EU) 2018/969. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I er innarbeidet nedenfor.

Konsolideringsoversikt tilføyes:

►M65Forordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017

I forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:►M65Artikkel 19 og 21 utgår. ◄M65►M65I vedlegg X utgår kapittel A og B. ◄M65

§ 3

Registrert dato: 2005-07-15 — forskrift/2005-07-07-816

§ 3 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Særskilt godkjenning etter forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg XI del A nr. 10 kan innvilges for:fjerning av ryggmarg fra sau og geit i autorisert eller godkjent nedskjæringsvirksomhet, jf. vedlegg XI del A nr. 10, bokstav a, ellerfjerning av virvelsøyle fra storfeskrotter eller deler av storfeskrotter i næringsmiddelvirksomheter, jf. vedlegg XI del A nr. 10, bokstav b.

For å få særskilt godkjenning etter annet ledd må virksomheten fremlegge en plan for oppfyllelse av krav til SRM-håndtering.

Registrert dato: 2010-05-03 — forskrift/2010-05-03-696

§ 3 annet ledd skal lyde:

Særskilt godkjenning etter forordning (EF) nr. 999/2001, vedlegg V punkt 4.3 kan innvilges for:fjerning av ryggmarg fra sau og geit i autorisert eller godkjent nedskjæringsvirksomhet, jf. vedlegg V punkt 4.3 bokstav a, ellerfjerning av virvelsøyle fra storfeskrotter eller deler av storfeskrotter i næringsmiddelvirksomheter, jf. vedlegg V punkt 4.3 bokstav b.

Forskriftens avsnitt «Forordning (EF) nr. 999/2001» skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr. 1248/2001, forordning (EF) nr. 1326/2001, forordning (EF) nr. 270/2002, forordning (EF) nr. 1494/2002, forordning (EF) nr. 260/2003, forordning (EF) nr. 650/2003, forordning (EF) nr. 1053/2003, forordning (EF) nr. 1128/2003, forordning (EF) nr. 1139/2003, forordning (EF) nr. 1234/2003, forordning (EF) nr. 1809/2003, forordning (EF) nr. 1915/2003, forordning (EF) nr. 2245/2003, forordning (EF) nr. 876/2004, forordning (EF) nr. 1471/2004, forordning (EF) nr. 1492/2004, forordning (EF) nr. 1993/2004, forordning (EF) nr. 36/2005, forordning (EF) nr. 214/2005, forordning (EF) nr. 260/2005, forordning (EF) nr. 932/2005, forordning (EF) nr. 1292/2005, forordning (EF) nr. 1974/2005, forordning (EF) nr. 253/2006, forordning (EF) nr. 339/2006, forordning (EF) nr. 657/2006, forordning (EF) nr. 688/2006, forordning (EF) nr. 1923/2006, forordning (EF) nr. 722/2007, forordning (EF) nr. 727/2007 og forordning (EF) nr. 1275/2007) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Nedenfor gjengis også til informasjon endringer av forordning (EF) nr. 999/2001 som følger av forordning (EF) nr. 956/2008 og forordning (EF) nr. 163/2009 som er tatt inn på nasjonalt grunnlag.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 163/2009 og sist endret 1. mai 2010.

►BEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatiersom endret ved:►M1Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001►M2Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001►M3Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 av 14. februar 2002►M4Kommisjonsforordning (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002►M5Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003►M6Kommisjonsforordning (EF) nr. 650/2003 av 10. april 2003►M7Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003►M8Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003►M9Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003►M10Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003►M11Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003►M12Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003►M13Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003►M14Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004►M15Kommisjonsforordning (EF) nr. 1471/2004 av 18. august 2004►M16Kommisjonsforordning (EF) nr. 1492/2004 av 23. august 2004►M17Kommisjonsforordning (EF) nr. 1993/2004 av 19. november 2004►M18Kommisjonsforordning (EF) nr. 36/2005 av 12. januar 2005►M19Kommisjonsforordning (EF) nr. 214/2005 av 9. februar 2005►M20Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2005 av 16. februar 2005►M21Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 932/2005 av 8. juni 2005►M22Kommisjonsforordning (EF) nr. 1292/2005 av 5. august 2005►M23Kommisjonsforordning (EF) nr. 1974/2005 av 2. desember 2005►M24Kommisjonsforordning (EF) nr. 253/2006 av 14. februar 2006►M25Kommisjonsforordning (EF) nr. 339/2006 av 24. februar 2006►M26Kommisjonsforordning (EF) nr. 657/2006 av 10. april 2006►M27Kommisjonsforordning (EF) nr. 688/2006 av 4. mai 2006►M30Kommisjonsforordning (EF) nr. 1923/2006 av 10. desember 2006►M31Kommisjonsforordning (EF) nr. 722/2007 av 25. juni 2007►M32Kommisjonsforordning (EF) nr. 727/2007 av 26. juni 2007►M33Kommisjonsforordning (EF) nr. 1275/2007 av 29. oktober 2007►M40Kommisjonsforordning (EF) nr. 956/2008 av 29. september 2008►M43Kommisjonsforordning (EF) nr. 163/2009 av 26. februar 2009

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001

av 22. mai 2001

om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier

[EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR1–

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, under samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, og

ut fra følgende betraktninger:Flere forskjellige overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) har i flere år forekommet atskilt hos mennesker og dyr. Bovin spongiform encefalopati (BSE) ble først konstatert hos storfe i 1986 og ble i årene etterpå konstatert hos andre dyrearter. En ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom ble beskrevet i 1996. Det framkommer stadig flere bevis på likhet mellom BSE-agensen og agensen som forårsaker den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom.Siden 1990 har Fellesskapet vedtatt en rekke tiltak for å verne folkehelsen og dyrehelsen mot risikoen for BSE. Disse tiltakene bygger på vernebestemmelsene i direktivene om dyrehelsetiltak. På bakgrunn av den risikoen som visse former for TSE utgjør for folkehelsen og dyrehelsen, bør det vedtas særlige regler for å forebygge, bekjempe og utrydde disse.Denne forordning vedrører folkehelsen direkte og er relevant for det indre markeds funksjon. Den omfatter produkter både i og utenfor traktatens vedlegg I. Traktatens artikkel 152 nr. 4 bokstav b) bør derfor være det rettslige grunnlag.Kommisjonen har innhentet vitenskapelige uttalelser om flere TSE-spørsmål, særlig fra Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål og Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til folkehelsen. Disse uttalelsene omfatter råd om tiltak for å redusere den mulige risikoen for mennesker og dyr som følge av eksponering for infiserte animalske produkter.Disse reglene bør få anvendelse på produksjon og markedsføring av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Det er imidlertid ikke nødvendig at de får anvendelse på kosmetiske produkter og legemidler, medisinsk utstyr eller utgangsmateriale eller halvfabrikata til disse som andre særlige regler får anvendelse på, særlig regler som forbyr bruk av spesifisert risikomateriale. De bør heller ikke få anvendelse på produkter av animalsk opprinnelse som ikke utgjør noen risiko for folkehelsen eller dyrehelsen, siden de er beregnet på andre formål enn produksjon av næringsmidler, fôrvarer eller gjødsel. Det er derimot nødvendig å sikre at produkter av animalsk opprinnelse som ikke omfattes av denne forordning, holdes atskilt fra produktene som omfattes av forordningen, med mindre de minst oppfyller de samme helsemessige standardene som disse.Det bør fastsettes at Kommisjonen kan treffe vernetiltak i tilfeller der vedkommende myndighet i en medlemsstat eller en tredjestat ikke har truffet tilstrekkelige tiltak overfor en TSE-risiko.Det bør fastsettes en framgangsmåte for å bestemme den epidemiologiske statusen i en EØS-stat, en tredjestat eller en region i en av disse (heretter kalt «stater eller regioner») med hensyn til BSE, på grunnlag av risikoen for forekomst (engelsk: «incident risk»), spredning og menneskers eksponering ut fra de opplysningene som foreligger. Medlemsstater og tredjestater som velger ikke å søke om å få sin status bestemt, bør av Kommisjonen klassifiseres i en kategori på grunnlag av alle de opplysningene den har tilgjengelig.Medlemsstatene bør innføre opplæringsprogrammer for personer som deltar i arbeidet med å forebygge og bekjempe TSE, og for veterinærer, gårdbrukere og arbeidere som er beskjeftiget med transport, markedsføring og slakting av produksjonsdyr.►M30Det bør gis tillatelse til å fôre ikke-drøvtyggere med visse bearbeidede animalske proteiner fra ikke-drøvtyggere idet det tas hensyn til forbudet mot resirkulering innenfor samme art, som er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler med hensyn til animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, og de kontrollaspektene som særlig er knyttet til differensieringen av bearbeidede animalske proteiner som er spesifikke for noen arter, som omhandlet i underretningen om TSE-kjøreplan, vedtatt av Kommisjonen 15. juli 2005.◄M30Medlemsstatene må hvert år gjennomføre et program for overvåking av BSE og scrapie og underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om resultatene av programmet og om forekomst av alle andre former for TSE.Visse drøvtyggervev bør betegnes som spesifisert risikomateriale på grunnlag av TSEs patogenese og den epidemiologiske statusen i den staten eller regionen som det berørte dyret har opprinnelse eller opphold i. Det spesifiserte risikomaterialet må fjernes og destrueres på en slik måte at all risiko for folkehelsen og dyrehelsen unngås. Særlig bør det ikke markedsføres til bruk i produksjon av næringsmidler, fôrvarer eller gjødsel. Det bør imidlertid kunne oppnås et tilsvarende nivå på helsevernet ved hjelp av et kartleggingsforsøk for TSE som gjennomføres på enkeltdyr så snart forsøket er godkjent. Slaktemetoder som medfører risiko for at hjernemateriale kan kontaminere annet vev, bør ikke tillates i andre stater eller regioner enn dem som har lavest risiko for BSE.Det bør treffes tiltak for å forebygge at TSE overføres til mennesker eller dyr ved å forby at visse kategorier dyr fôres med visse kategorier animalsk protein, og at visse former for drøvtyggermateriale brukes i næringsmidler. Disse forbudene bør stå i forhold til den aktuelle risikoen.►M30Europaparlamentet har i sin resolusjon av 28. oktober 2004**uttrykt bekymring for bruk av animalske proteiner i fôr til drøvtyggere, i og med at dette ikke utgjør en naturlig del av ernæringen til voksent storfe. I etterdønningene etter krisene med BSE og munn- og klovsyke, er det blitt en stadig mer utbredt holdning at den beste måten å sikre menneskers og dyrs helse på, er å holde og fôre dyr på en måte som respekterer de enkelte arters særpreg. I samsvar med føre-var-prinsippet og under hensyn til drøvtyggeres naturlige kostvaner og levekår, er det derfor nødvendig å opprettholde forbudet mot å fôre drøvtyggere med animalske proteiner i en form som vanligvis ikke er en del av deres naturlige kosthold.Mekanisk utbeinet kjøtt framkommer ved at kjøttet fjernes fra beinet, slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur. Det kan inneholde beinbiter og periosteum (beinhinne). Mekanisk utbeinet kjøtt kan derfor ikke sidestilles med alminnelig kjøtt. Bruk av dette til konsum, bør følgelig vurderes på nytt.◄M30Enhver mistanke om forekomst av TSE hos et dyr bør meldes til vedkommende myndighet som umiddelbart skal treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder innføre restriksjoner på forflytning av dyret som er under mistanke, i påvente av resultatene av undersøkelsen eller slakte dyret under offentlig tilsyn. Dersom vedkommende myndighet ikke kan utelukke muligheten for TSE, bør den sørge for at hensiktsmessige undersøkelser foretas, og at skrotten holdes under offentlig tilsyn til det er stilt en diagnose.Dersom forekomst av TSE bekreftes offisielt, bør vedkommende myndighet treffe alle nødvendige tiltak, herunder sørge for at skrotten destrueres, gjennomføre en undersøkelse for å finne fram til alle dyr som er i fare for å bli angrepet, og innføre restriksjoner på forflytning av disse dyrene og produktene av animalsk opprinnelse. Eierne bør snarest mulig få erstatning for tapet av dyr og produkter av animalsk opprinnelse som destrueres i henhold til denne forordning.Medlemsstatene bør utarbeide beredskapsplaner for de nasjonale tiltakene som skal iverksettes ved et eventuelt utbrudd av BSE. Disse planene bør godkjennes av Kommisjonen. Virkeområdet for denne bestemmelsen bør kunne utvides slik at den også omfatter andre former for TSE enn BSE.Det bør fastsettes bestemmelser om markedsføring av visse levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Ved de gjeldende fellesskapsreglene om identifikasjon og registrering av storfe er det opprettet et system som gjør det mulig å spore dyrene tilbake til mordyret og opprinnelsesbesetningen i samsvar med internasjonale standarder. Det bør innføres tilsvarende garantier for storfe som importeres fra tredjestater. Dyrene og produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av disse reglene, og som inngår i handelen innenfor Fellesskapet, eller som importeres fra tredjestater, bør ledsages av sertifikatene som kreves i henhold til Fellesskapets regelverk, eventuelt utfylt i samsvar med denne forordning.Markedsføring av visse produkter av animalsk opprinnelse framstilt av storfe i høyrisikoregioner, bør forbys. Dette forbudet bør imidlertid ikke få anvendelse på visse produkter av animalsk opprinnelse som framstilles under kontrollerte forhold, når det kan fastslås at risikoen er lav for at dyrene som produktene framstilles av, er infisert av TSE.For å sikre at reglene for å forebygge, bekjempe og utrydde TSE overholdes, bør det tas prøver til laboratorieundersøkelser på grunnlag av en fastsatt protokoll som gjør det mulig å få et fullstendig epidemiologisk bilde av TSE-situasjonen. For å sikre ensartede undersøkelsesmetoder og -resultater, bør det opprettes referanselaboratorier på nasjonalt plan og fellesskapsplan og innføres pålitelige vitenskapelige metoder, herunder særlige hurtigprøver for TSE. Hurtigprøver bør brukes i størst mulig grad.Det bør foretas EF-inspeksjoner i medlemsstatene for å sikre en ensartet gjennomføring av kravene om å forebygge, bekjempe og utrydde TSE, og det bør også innføres bestemmelser om gjennomføring av kontrollordninger. For å sikre at tredjestater ved import til Fellesskapet av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse gir garantier som tilsvarer garantiene som gjelder i Fellesskapet, bør det gjennomføres fellesskapskontroller og -inspeksjoner på stedet for å kontrollere at de eksporterende tredjestatene overholder importvilkårene.Handelsregulerende tiltak for TSE bør bygge på internasjonale standarder, retningslinjer eller anbefalinger dersom slike finnes. Vitenskapelig begrunnede tiltak som gir et høyere helsevernnivå, kan imidlertid vedtas dersom det hensiktsmessige helsevernnivået ikke kan oppnås ved tiltak som bygger på de relevante internasjonale standardene, retningslinjene eller anbefalingene.Denne forordning bør gjennomgås på nytt når det foreligger nye vitenskapelige opplysninger.I forbindelse med denne forordning bør det treffes nødvendige overgangstiltak, særlig med hensyn til reglene for bruk av spesifisert risikomateriale.De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.For å kunne gjennomføre denne forordning bør det fastsettes framgangsmåter for et nært og effektivt samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene innenfor Den faste veterinærkomité, Den faste komité for fôrvarer og Den faste komité for næringsmidler.Ettersom bestemmelsene om gjennomføring av denne forordning er allmenne tiltak som fastlagt i artikkel 2 i beslutning 1999/468/EF, bør de vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 i nevnte beslutning –

VEDTATT DENNE FORORDNING]:

1. Denne forordning fastsetter regler for å forebygge, bekjempe og utrydde overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr. Den får anvendelse på produksjon og markedsføring av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse og i visse særlige tilfeller på eksport av disse.

2. Denne forordning får ikke anvendelse på:kosmetiske produkter, legemidler eller medisinsk utstyr eller utgangsmateriale eller halvfabrikata til disse,produkter, eller utgangsmateriale eller halvfabrikata til disse, som ikke er beregnet på bruk i næringsmidler, fôrvarer eller gjødsel,produkter av animalsk opprinnelse beregnet på utstilling, undervisning, forskning, særlige undersøkelser eller analyser, forutsatt at disse produktene ikke senere blir konsumert eller brukt av mennesker eller av andre dyr enn dem som holdes med sikte på de aktuelle forskningsprosjektene,levende dyr som brukes i eller er beregnet på forskning.

For å unngå at levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse nevnt i artikkel 1 nr. 1, krysskontamineres eller erstattes med produkter nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), b) og c), eller med levende dyr nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav d), skal de alltid holdes atskilt, med mindre slike levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse blir avlet eller framstilt under minst de samme helsevernvilkår med hensyn til TSE.

Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

1. I denne forordning menes med:«TSE»: alle overførbare spongiforme encefalopatier, unntatt dem som forekommer hos mennesker,«markedsføring»: enhver aktivitet med det formål å selge levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som omfattes av denne forordning, til en tredjepart i EØS-området, eller enhver annen form for levering, mot betaling eller gratis, til en slik tredjepart, eller lagring med henblikk på senere levering til en slik tredjepart,«produkter av animalsk opprinnelse»: ethvert produkt som er framstilt av eller inneholder et produkt som er framstilt av et dyr som omfattes av bestemmelsene i direktiv 89/662/EØF eller direktiv 90/425/EØF,«utgangsmateriale»: råstoffer eller andre produkter av animalsk opprinnelse som produktene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og b) er framstilt av eller ved hjelp av,«vedkommende myndighet»: den sentrale myndigheten i en EØS-stat som har myndighet til å sikre at kravene i denne forordning overholdes, eller enhver annen myndighet som den sentrale myndigheten har delegert denne myndigheten til, særlig med hensyn til kontroll av fôrvarer; definisjonen skal, når det er hensiktsmessig, også omfatte tilsvarende myndighet i en tredjestat,«kategori»: en av klassifiseringskategoriene nevnt i kapittel C i vedlegg II,«spesifisert risikomateriale»: vevet nevnt i vedlegg V; med mindre annet er angitt, omfatter denne definisjonen ikke produkter som inneholder eller er framstilt av slikt vev,«dyr som er mistenkt for å være angrepet eller infisert av TSE»: levende, slaktede eller døde dyr som har tegn på eller har hatt tegn på nevrologiske forstyrrelser eller atferdsforstyrrelser eller en gradvis svekkelse av allmenntilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet, og som det er innhentet opplysninger om på grunnlag av en klinisk undersøkelse, reaksjon på behandling, kontroll post mortem eller laboratorieanalyse ante mortem eller post mortem som ikke gjør det mulig å stille en annen diagnose. Storfe som har gitt positivt resultat ved en egen hurtigprøve for BSE, skal mistenkes for å være angrepet av bovin spongiform encefalopati (BSE),«driftsenhet»: ethvert sted der dyr som omfattes av denne forordning, holdes, oppdrettes, håndteres eller utstilles,«prøvetaking»: når det tas prøver av dyr eller deres miljø eller av produkter av animalsk opprinnelse slik at det sikres en statistisk riktig representasjon, med det formål å diagnostisere en sykdom, fastslå slektskap, overvåke dyrehelsen eller kontrollere at det ikke forekommer mikrobiologiske agenser eller visse materialer i produkter av animalsk opprinnelse,«gjødsel»: ethvert stoff som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, og som brukes på jorden for å fremme planteveksten; det kan omfatte fordøyelsesrester fra biogassproduksjon eller kompostering,►M30«hurtigprøver»: screeningmetodene nevnt i vedlegg X som gir resultater i løpet av 24 timer,◄M30«alternative prøver»: prøvene nevnt i artikkel 8 nr. 2 som brukes som alternativ til å trekke tilbake spesifisert risikomateriale.►M30«mekanisk utbeinet kjøtt»: produktet som framkommer ved at kjøttet fjernes fra kjøttbeinene etter utbeining ved bruk av mekaniske metoder slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur,«passiv overvåking»: rapportering av alle dyr som mistenkes å være angrepet av TSE og hvor TSE ikke kan utelukkes ved hjelp av kliniske undersøkelser, laboratorieprøver av disse dyrene,«aktiv overvåking»: undersøkelse av dyr som ikke er rapportert som dyr som mistenkes å være angrepet av TSE, herunder dyr som er nødslaktet, dyr med kliniske symptomer ved kontroll ante mortem, selvdøde dyr, friske slaktede dyr og dyr som er avlivet i forbindelse med et tilfelle av TSE, særlig for å fastslå utviklingen og prevalensen av TSE i en stat eller en region i staten.◄M30

2. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I, får også anvendelse.

3. Når betegnelsene i denne forordning ikke er definert i nr. 1 eller i vedlegg I, får de relevante definisjonene i forordning (EF) nr. 1760/2000 og definisjonene i eller i henhold til direktiv 64/432/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF og 91/68/EØF anvendelse så langt det er vist til dem i denne teksten.

4. Med hensyn til gjennomføringen av vernetiltak får prinsippene og bestemmelsene i artikkel 9 i direktiv 89/662/EØF, artikkel 10 i direktiv 90/425/EØF, artikkel 18 i direktiv 91/496/EØF og artikkel 22 i direktiv 97/78/EF anvendelse.

5. Vernetiltakene skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og Europaparlamentet skal samtidig underrettes om tiltakene og begrunnelsen for dem.

6. BSE-status i EØS-stater eller tredjestater eller en region i en av disse (heretter kalt «stater eller regioner») skal bestemmes ved klassifisering i én av følgende tre kategorier:ubetydelig BSE-risiko som definert i vedlegg II,kontrollert BSE-risiko som definert i vedlegg II,ikke-fastsatt BSE-risiko som definert i vedlegg II.BSE-statusen i stater eller regioner kan bestemmes bare på grunnlag av kriteriene fastsatt i vedlegg II kapittel A. Disse kriteriene skal omfatte resultatene av en risikoanalyse som identifiserer alle potensielle faktorer for forekomsten av BSE som definert i vedlegg II kapittel B, og hvordan de utvikler seg over tid, samt omfattende aktive og passive overvåkingstiltak som tar hensyn til statens eller regionens risikokategori.EØS-stater og tredjestater som ønsker å bli stående på listen over tredjestater som er godkjent for eksport til EØS-området av levende dyr eller produkter som omfattes av denne forordning, skal framlegge for ESA/Kommisjonen en søknad om å få sin BSE-status bestemt, ledsaget av relevante opplysninger om kriteriene nevnt i vedlegg II kapittel A, de mulige risikofaktorene fastsatt i vedlegg II kapittel B, og hvordan de utvikler seg over tid.◄M30

7. Det skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og idet det tas hensyn til kriteriene og de potensielle risikofaktorene nevnt i nr. 1, gjøres et vedtak om hver søknad for å klassifisere EØS-staten eller tredjestaten eller regionen i EØS-staten eller tredjestaten som framla søknaden, i en av kategoriene fastsatt i vedlegg II kapittel C.Dette vedtaket skal gjøres innen seks måneder etter at søknaden og de relevante opplysningene nevnt i nr. 1 annet ledd, ble framlagt. Dersom Kommisjonen finner at underlagsmaterialet ikke inneholder opplysningene fastsatt i vedlegg II kapittel A og B, skal den be om at ytterligere opplysninger framlegges innen en frist som skal fastsettes. Det endelige vedtaket skal deretter gjøres innen seks måneder etter at alle opplysningene er framlagt.Etter at Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) har fastsatt en framgangsmåte for å klassifisere stater i kategorier, og dersom OIE har klassifisert søkerstaten i en av disse kategoriene, kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, eventuelt gjøres vedtak om en ny vurdering av Fellesskapets kategorisering av den berørte staten i samsvar med første ledd i dette nummer.

8. Dersom Kommisjonen finner at opplysningene som en EØS-stat eller tredjestat framlegger i samsvar med bestemmelsene i vedlegg II kapittel A og B, er ufullstendige eller uklare, kan den etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, bestemme BSE-statusen i den berørte EØS-staten eller tredjestaten på grunnlag av en fullstendig risikoanalyse.En slik risikoanalyse forutsetter at det utarbeides en fullstendig statistisk oversikt over den epidemiologiske situasjonen med hensyn til TSE i søker-EØS-staten eller -tredjestaten på grunnlag av bruken av hurtigprøver i en kartleggingsrutine. Kommisjonen skal ta hensyn til klassifiseringskriteriene som OIE bruker.Hurtigprøvene skal godkjennes for dette formål etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og oppføres på listen som er fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 4.Slike kartleggingsrutiner kan også brukes av EØS-stater eller tredjestater som ønsker at Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, skal godkjenne klassifiseringen de har foretatt på dette grunnlaget.Kostnadene ved en slik kartlegging skal dekkes av den berørte EØS-staten eller tredjestaten.►M30

9. EØS-stater og tredjestater som ikke har framlagt søknad i samsvar med nr. 1 tredje ledd, skal med hensyn til forsendelse fra sitt territorium av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse, oppfylle de importkravene som får anvendelse på stater med ikke-fastsatt BSE-risiko, inntil de framlegger en slik søknad og det er truffet en endelig beslutning om deres BSE-status.◄M30

10. EØS-statene skal snarest mulig underrette Kommisjonen om alle epidemiologiske eller andre opplysninger som kan føre til at BSE-statusen endres, særlig resultatene av overvåkingsprogrammene fastsatt i artikkel 6.

11. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, fastsettes det som vilkår for at en tredjestat skal bli stående på en av listene som er fastsatt i EØS-reglene for det formål å kunne eksportere til EØS-området levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse som denne forordning fastsetter særlige regler for, at den berørte stat – på grunnlag av de opplysningene som foreligger eller når det antas at TSE forekommer – framlegger opplysningene fastsatt i nr. 1. Dersom tredjestaten ikke gir de nevnte opplysningene innen tre måneder etter at Kommisjonen har bedt om dem, får bestemmelsene i nr. 4 i denne artikkel anvendelse til disse opplysningene er framlagt og evaluert i samsvar med nr. 2 eller 3.Tredjestatenes rett til å eksportere til EØS-området levende dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som denne forordning fastsetter særlige regler for, på de vilkårene som er knyttet til den kategorien Kommisjonen har klassifisert dem i, er betinget av at de forplikter seg til straks å underrette Kommisjonen skriftlig om alle epidemiologiske eller andre opplysninger som kan føre til at BSE-statusen endres.

12. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, kan det gjøres vedtak om å endre BSE-klassifiseringen til en EØS-stat eller tredjestat eller en av dens regioner på grunnlag av resultatene av kontrollen fastsatt i artikkel 21.

13. Vedtakene nevnt i nr. 2, 3, 4, 6 og 7, skal bygge på en risikovurdering som tar hensyn til de anbefalte kriteriene fastsatt i vedlegg II kapittel A og B.

14. Hver EØS-stat skal gjennomføre et årlig program for overvåking av TSE i form av aktiv eller passiv overvåking i samsvar med vedlegg III. Programmet skal omfatte en screeningprosedyre med bruk av hurtigprøver, dersom slikt finnes for den aktuelle dyrearten.Hurtigprøvene skal godkjennes for dette formål etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3 og oppføres på listen i vedlegg X.

1a. Det årlige programmet for overvåking som nevnt i nr. 1 skal omfatte minst følgende delpopulasjoner:alt storfe over 24 måneder som er sendt til nødslakting eller med kliniske symptomer ved kontroll ante mortem,alt storfe over 30 måneder som er slaktet på vanlig måte med henblikk på konsum,alt storfe over 24 måneder som ikke er slaktet med henblikk på konsum og er døde eller er blitt avlivet på driftsenheten, under transport eller på et slakteri (selvdøde dyr).EØS-statene kan gjøre unntak fra bestemmelsen i bokstav c) i fjerntliggende områder med lav dyretetthet, der det ikke organiseres innsamling av døde dyr. EØS-stater som benytter denne muligheten, skal underrette ESA/Kommisjonen og framlegge en liste over de berørte områdene med en begrunnelse for unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfebestanden i en EØS-stat.

1b. Etter samråd med den relevante vitenskapskomiteen, kan alderen fastsatt i nr. 1a bokstav a) og c) tilpasses i henhold til den vitenskapelige utviklingen, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3.På anmodning fra en EØS-stat som kan påvise en forbedring i den epidemiologiske situasjonen i staten, og i henhold til visse kriterier som skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3, kan de årlige programmene for overvåking for den gjeldende staten revideres.Den berørte EØS-staten skal framlegge bevis for at den er i stand til å fastsette effektiviteten ved nåværende tiltak og sikre vern av menneskers og dyrs helse på grunnlag av en omfattende risikoanalyse. EØS-staten skal særlig kunne påvise:at prevalensen av BSE er klart fallende eller konstant lav, basert på ajourførte prøveresultater,at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet et fullt kartleggingsprogram for BSE (EØS-regelverk for sporbarhet og identifisering av levende dyr og overvåking av BSE),at den i minst seks år har gjennomført og håndhevet Fellesskapets regelverk for totalt fôrforbud for produksjonsdyr.◄M30

1. Hver EØS-stat skal i Den faste veterinærkomité underrette Kommisjonen og de andre EØS-statene om forekomsten av andre tilfeller av TSE enn BSE.

2. Alle offisielle undersøkelser og laboratorieundersøkelser skal registreres i samsvar med vedlegg III kapittel B.

3. EØS-statene skal framlegge for ESA/Kommisjonen en årlig rapport som minst skal omfatte opplysningene som er nevnt i vedlegg III kapittel B del I. Rapporten for hvert kalenderår skal framlegges innen 31. mars følgende år. Innen tre måneder etter at de nasjonale rapportene er mottatt, skal Kommisjonen framlegge for Den faste veterinærkomité et sammendrag av de nasjonale rapportene som minst skal omfatte opplysningene nevnt i vedlegg III kapittel B del II.►M30

4. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.

5. EØS-statene kan innføre avlsprogrammer med sikte på utvelging av TSE-resistens i sine sauebestander. Avlsprogrammene skal omfatte regler for å fastsette visse sauebesetningers status som TSE-resistente og kan utvides til å omfatte andre dyrearter på grunnlag av vitenskapelige bevis som bekrefter resistens mot TSE hos visse genotyper av disse artene.

6. Nærmere regler for programmene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.

7. EØS-stater som iverksetter avlsprogrammer, skal framlegge regelmessige rapporter til ESA/Kommisjonen slik at programmene kan få en vitenskapelig vurdering, særlig når det gjelder programmenes innvirkning på forekomsten av TSE, men også på det genetiske mangfoldet og den genetiske variasjonen samt bevaring av bestander som er gamle, sjeldne eller som er tilpasset i en viss region. De vitenskapelige resultatene og de generelle følgene av avlsprogrammene skal vurderes regelmessig, og om nødvendig skal programmene endres.◄M30

8. Det er forbudt å bruke protein fra dyr i fôrvarer til drøvtyggere.

9. Forbudet fastsatt i nr. 1 skal utvides til å omfatte andre dyr enn drøvtyggere og begrenses når det gjelder fôring av disse dyrene med produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med vedlegg IV.

10. Nr. 1 og 2 får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i vedlegg IV om unntak fra forbudet i nevnte numre.Kommisjonen kan etter framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3 og på grunnlag av en vitenskapelig vurdering av fôrbehovet til unge drøvtyggere og i samsvar med gjennomføringsreglene i nr. 5 i denne artikkel, samt etter å ha vurdert de kontrollmessige sidene ved unntaket, tillate bruk av proteiner fra fisk i fôr til unge drøvtyggere.

11. EØS-stater eller regioner i EØS-stater med ikke-fastsatt BSE-risiko, har ikke tillatelse til å eksportere eller lagre fôrvarer beregnet på produksjonsdyr, som inneholder protein fra pattedyr, eller fôrvarer beregnet på pattedyr, unntatt hunder, katter og pelsdyr, som inneholder bearbeidet protein fra pattedyr.Tredjestater eller regioner i tredjestater med ikke-fastsatt BSE-risiko, har ikke tillatelse til å eksportere til EØS-området fôrvarer beregnet på produksjonsdyr, som inneholder protein fra pattedyr, eller fôrvarer beregnet på pattedyr, unntatt hunder, katter og pelsdyr, som inneholder bearbeidet protein fra pattedyr.På anmodning fra en EØS-stat eller tredjestat kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2 treffes beslutning om å gjøre individuelle unntak fra begrensningene i dette nummer i samsvar med nærmere kriterier som skal fastlegges etter framgangsmåten i artikkel 24 nr. 3. Alle unntak skal ta hensyn til bestemmelsene i nr. 3 i denne artikkel.

4a. På grunnlag av en gunstig risikovurdering som minst omfatter mengden og den mulige kontamineringskilden samt sendingens endelige bestemmelsessted, kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3, treffes beslutning om å innføre en toleranseterskel for ubetydelige mengder animalsk protein i fôrvarer forårsaket av utilsiktet og teknisk uunngåelig kontaminering.

1. Regler for gjennomføringen av denne artikkel, særlig reglene for å forebygge krysskontaminering og for prøvetakings- og analysemetodene som kreves for å kontrollere at denne artikkel overholdes, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2. Reglene skal bygge på en rapport fra Kommisjonen om opprinnelse, bearbeiding, kontroll og sporbarhet når det gjelder fôrvarer av animalsk opprinnelse.◄M30

2. Spesifisert risikomateriale skal fjernes og destrueres i samsvar med vedlegg V i denne forordning og forordning (EF) nr. 1774/2002. Det skal ikke importeres til EØS-området. Listen over spesifisert risikomateriale nevnt i vedlegg V skal minst omfatte hjerne, ryggmarg, øyne og mandler fra storfe som er over tolv måneder, samt virvelsøyle fra storfe over en bestemt alder som skal fastsettes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3. Idet det tas hensyn til de ulike risikokategoriene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1 første ledd samt kravene i artikkel 6 nr. 1a og 1b, skal listen over spesifisert risikomateriale i vedlegg V endres tilsvarende.

3. Nr. 1 i denne artikkel får ikke anvendelse på vev fra dyr som har gjennomgått en alternativ prøve som er godkjent for dette særlige formålet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 3, forutsatt at prøven er ført på listen i vedlegg X, at prøven er utført på vilkårene oppført i vedlegg V og resultatene av prøven er negative.EØS-stater som godkjenner bruk av en alternativ prøve i samsvar med dette nummer, skal underrette de øvrige EØS-statene og ESA/Kommisjonen om dette.

4. I EØS-stater eller regioner i EØS-stater med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal sentralnervevev hos storfe, sauer eller geiter hvis kjøtt er beregnet på konsum eller fôr, ikke ødelegges ved at et avlangt stavformet instrument etter bedøving føres inn i kraniehulen, eller ved innsprøyting av gass i kraniehulen i forbindelse med bedøvelse.

5. Dataene om alder nevnt i vedlegg V kan tilpasses. Denne tilpasningen skal foretas på grunnlag av de siste sikre vitenskapelige opplysningene om den statistiske sannsynligheten for at det forekommer TSE hos de berørte aldersgruppene i populasjonen av storfe, sauer og geiter i EØS-området.

6. Det kan gjøres vedtak om unntak fra nr. 1-4 i denne artikkel etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3 når det gjelder den faktiske gjen nomføringsdatoen for forbudet vedrørende fôr fastsatt i artikkel 7 nr. 1, eller om nødvendig, den faktiske gjennomføringsdatoen for forbudet mot å bruke protein fra pattedyr i fôr til drøvtyggere i tredjestater eller regioner i tredjestater hvor det er kontrollert BSE-risiko, med henblikk på å begrense kravene til å fjerne og destruere spesifisert risikomateriale til bare å gjelde dyr som er født før denne datoen i de berørte statene eller regionene◄M30

7. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

8. Produktene av animalsk opprinnelse oppført i vedlegg VI skal framstilles i samsvar med produksjonsprosesser som er godkjent etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3.

9. Bein fra storfe, sauer og geiter fra stater eller regioner med en kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal ikke brukes til framstilling av mekanisk utbeinet kjøtt. EØS-statene skal innen 1. juli 2008 framlegge en rapport for ESA/Kommisjonen om bruk av og produksjonsmetoden for mekanisk utbeinet kjøtt på deres territorium. Rapporten skal inneholde en uttalelse om hvorvidt EØS-staten har til hensikt å fortsette framstillingen av mekanisk utbeinet kjøtt.Kommisjonen skal deretter framlegge en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om behovet for og bruken av mekanisk utbeinet kjøtt i framtiden, herunder informasjonspolitikken overfor forbrukerne.◄M30

10. Når det gjelder kriteriene i vedlegg V nr. 5, får bestemmelsene i nr. 1 og 2 ikke anvendelse på drøvtyggere som har gjennomgått en alternativ prøve som er godkjent etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, dersom resultatene av prøven er negative.

11. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

12. EØS-statene skal sørge for at personalet hos vedkommende myndighet, ved diagnoselaboratorier og landbruks- og veterinærhøyskoler, offentlige veterinærer, praktiserende veterinærer, slakteripersonale og oppdrettere, dyreholdere og personer som håndterer dyrene, har fått opplæring om kliniske tegn, epidemiologi og når det gjelder kontrollpersonale, i å tolke laboratorieresultater med hensyn til TSE.

13. For å sikre en effektiv gjennomføring av opplæringsprogrammene nevnt i nr. 1, kan det gis finansiell støtte fra Fellesskapet. Støttebeløpet skal bestemmes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

Med forbehold for direktiv 82/894/EØF skal EØS-statene sørge for at det umiddelbart gis melding til vedkommende myndigheter om dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE.

EØS-statene skal regelmessige underrette de andre EØS-statene og ESA/Kommisjonen om de meldte tilfellene av TSE.

Vedkommende myndighet skal omgående treffe de tiltak som er fastsatt i artikkel 12 i denne forordning, i tillegg til eventuelle andre nødvendige tiltak.

1. Det skal innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle dyr som er mistenkt for å være angrepet av TSE, til resultatene av en klinisk og epidemiologisk undersøkelse som vedkommende myndighet foretar, er kjent, eller til dyret avlives med henblikk på laboratorieundersøkelse under offentlig tilsyn.Dersom det er offisiell mistanke om forekomst av TSE hos storfe i en driftsenhet i en EØS-stat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alt annet storfe i denne driftsenheten, til resultatene av undersøkelsen foreligger. Dersom det er offisiell mistanke om forekomst av TSE hos en sau eller geit i en driftsenhet i en EØS-stat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle andre sauer og geiter i denne driftsenheten, til resultatene av undersøkelsen foreligger.Dersom det imidlertid kan dokumenteres at det er usannsynlig at driftsenheten der dyret oppholdt seg da det oppstod mistanke om TSE, er driftsenheten der dyret kan ha blitt utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet bestemme at det skal innføres offentlige restriksjoner på forflytning bare for det dyret som er mistenkt for å være angrepet.Dersom det vurderes som nødvendig, kan vedkommende myndighet også bestemme at andre driftsenheter eller bare den utsatte driftsenheten skal settes under offentlig tilsyn, avhengig av de epidemiologiske opplysningene som foreligger.En EØS-stat kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og som unntak fra offisielle restriksjoner når det gjelder flytting av dyr som fastsatt i dette nummer, fritas fra å anvende slike restriksjoner, dersom den gjennomfører tiltak som gir tilsvarende garantier, på grunnlag av en hensiktsmessig vurdering av mulige risikoer for menneskers og dyrs helse.◄M30

2. Dersom vedkommende myndighet bestemmer at det ikke kan utelukkes at dyret kan være angrepet av TSE, skal dyret avlives dersom det fremdeles lever; hjernen og alt annet vev som vedkommende myndighet kan bestemme, skal fjernes og sendes til et offentlig godkjent laboratorium, det nasjonale referanselaboratoriet fastsatt i artikkel 19 nr. 1, eller Fellesskapets referanselaboratorium fastsatt i artikkel 19 nr. 2, for undersøkelse i samsvar med prøvingsmetodene nevnt i artikkel 20.►M30

3. Alle kroppsdeler av dyret under mistanke, herunder huden, skal enten holdes tilbake under offentlig tilsyn til det er stilt en negativ diagnose, eller destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.◄M30

4. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

5. Når forekomsten av TSE er offisielt bekreftet, skal følgende tiltak treffes snarest mulig:►M30alle dyrets kroppsdeler skal destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002, unntatt materiale som holdes tilbake for registrering i samsvar med kapittel B i vedlegg III til denne forordning.◄M30det skal gjennomføres en undersøkelse for å finne fram til alle dyr som er i fare for å bli angrepet, i samsvar med vedlegg VII nr. 1.►M30alle dyr og produkter av animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg VII nr. 2 til denne forordning og i undersøkelsen nevnt i bokstav b) i dette nummer er identifisert som å stå i fare for å bli angrepet, skal nedslaktes og destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.På anmodning fra en EØS-stat og på grunnlag av en gunstig risikovurdering som særlig tar hensyn til kontrolltiltak i gjeldende EØS-stat, kan det etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2, treffes beslutning om å tillate bruk av storfe som omhandlet i dette nummer, inntil dyrene ikke lenger benyttes til produksjon.◄M30Som unntak fra bestemmelsene i dette nummer, kan en EØS-stat gjennomføre andre tiltak som gir et tilsvarende vernenivå, dersom disse tiltakene er godkjent etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

6. I påvente av at tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og c) blir gjennomført, skal driftsenheten der dyret oppholdt seg da forekomsten av TSE ble bekreftet, settes under offentlig tilsyn, og all forflytning til eller fra driftsenheten av dyr som er mottakelige for TSE, og av produkter av animalsk opprinnelse framstilt av disse, skal finne sted bare med tillatelse fra vedkommende myndighet, slik at de berørte dyrene og produktene av animalsk opprinnelse kan spores og identifiseres umiddelbart.Dersom det kan dokumenteres at det ikke er sannsynlig at driftsenheten der det angrepne dyret oppholdt seg da TSE ble bekreftet, er driftsenheten der dyret ble utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet bestemme at begge driftsenhetene eller bare driftsenheten der dyret ble utsatt for TSE, skal settes under offentlig tilsyn.

7. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, kan EØS-stater som har iverksatt en alternativ ordning som gir tilsvarende garantier som fastsatt i artikkel 12 nr. 1 femte ledd, som unntak fra kravene i nr. 1 bokstav b) og c) fritas fra kravet om å innføre offentlige restriksjoner på forflytning av dyr, og fra kravet om å nedslakte og destruere dyr.

8. Eierne skal umiddelbart motta erstatning for tap av dyr som blir avlivet, eller av produkter av animalsk opprinnelse som blir destruert i samsvar med artikkel 12 nr. 2 og nr. 1 bokstav a) og c) i denne artikkel.

9. Med forbehold for direktiv 82/894/EØF skal bekreftet forekomst av andre former for TSE enn BSE meldes til ESA/Kommisjonen på årlig basis.

10. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

11. EØS-statene skal – i samsvar med de generelle kriteriene i EØS-reglene for å bekjempe dyresykdommer – utarbeide retningslinjer som angir de nasjonale tiltakene som skal gjennomføres, og som angir myndighet og ansvar dersom det bekreftes tilfeller av TSE.

12. Disse retningslinjene kan harmoniseres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, dersom det er nødvendig for å sikre at EØS-regelverk blir anvendt på en ensartet måte.

13. Markedsføring eller eventuell eksport av storfe, sauer og geiter, og sæd, embryoer og egg av disse, skal være underlagt vilkårene fastsatt i vedlegg VIII, eller når det gjelder import, vilkårene fastsatt i vedlegg IX. Levende dyr og embryoer og egg av disse skal ledsages av de relevante helsesertifikatene fastsatt i EØS-regelverk, i samsvar med artikkel 17 eller, ved import, artikkel 18.

14. Markedsføring av avkom av første generasjon, sæd, embryoer og egg av dyr som er mistenkt for eller bekreftet å være angrepet av TSE, skal være underlagt vilkårene fastsatt i vedlegg VIII kapittel B.►M30

15. I samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 3, kan bestemmelsene i nr. 1 og 2 utvides til å omfatte andre dyrearter.

16. Gjennomføringsregler for denne artikkel kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.◄M30

17. Følgende produkter av animalsk opprinnelse framstilt av friske drøvtyggere, skal ikke være underlagt restriksjoner når de markedsføres eller eventuelt eksporteres i samsvar med denne artikkel, vedlegg VIII kapittel C og D og vedlegg IX kapittel A, C, F og G:produkter av animalsk opprinnelse som omfattes av bestemmelsene i artikkel 15, særlig sæd, embryoer og egg,►M30melk og meieriprodukter, huder og skinn, samt gelatin og kollagen fra huder og skinn.

18. Produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko, skal stamme fra friskt storfe, friske sauer og friske geiter som det ikke er foretatt ødeleggelse av sentralnervevev hos eller som ikke er avlivet ved innsprøyting av gass i kraniehulen, som nevnt i artikkel 8 nr. 3.

19. Næringsmidler av animalsk opprinnelse som inneholder materiale fra storfe med opprinnelse i en stat eller region med ikke-fastsatt BSE-risiko, skal ikke omsettes med mindre de stammer fra dyr som:er født åtte år etter den datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med proteiner fra pattedyr ble iverksatt på en effektiv måte, oger født, oppdrettet og har oppholdt seg i besetninger som har vært bekreftet fri for BSE i minst sju år.Videre skal næringsmidler fra drøvtyggere ikke sendes fra en EØS-stat eller en region i en EØS-stat med ikke-fastsatt BSE-risiko, til en annen EØS-stat eller importeres fra en tredjestat med ikke-fastsatt BSE-risiko.Dette forbudet får ikke anvendelse på produkter av animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg VIII kapittel C, og som oppfyller kravene i vedlegg VIII kapittel C.De skal ledsages av et helsesertifikat utstedt av en offentlig veterinær, som bekrefter at de er framstilt i samsvar med denne forordning.◄M30

20. Når et dyr flyttes fra en stat eller en region til en stat eller en region i en annen kategori, skal det klassifiseres i den høyeste av kategoriene for de statene eller regionene der det har oppholdt seg i mer enn 24 timer, med mindre det kan gis tilfredsstillende garantier for at dyret ikke har fått fôr fra staten eller regionen i den høyeste kategorien.

21. Produkter av animalsk opprinnelse som det er fastsatt særlige regler for i denne artikkel, skal ledsages av de relevante helsesertifikatene eller handelsdokumentene som fastsatt i EØS-regelverk i samsvar med artikkel 17 og 18, eller dersom det ikke er fastsatt krav om slike sertifikater eller dokumenter i EØS-regelverk, av et helsesertifikat eller et handelsdokument som det skal utarbeides en modell for etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

22. Ved import til EØS-området skal produkter av animalsk opprinnelse oppfylle vilkårene i vedlegg IX kapittel A, C, F og G.

23. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2 kan bestemmelsene i nr. 1-6 utvides til å omfatte andre produkter av animalsk opprinnelse. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter samme framgangsmåte.

Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, skal helsesertifikatene nevnt i vedlegg F til direktiv 64/432/EØF, modell II og III i vedlegg E til direktiv 91/68/EØF og de relevante helsesertifikatene som er fastsatt i EØS-regelverk for handel med sæd, embryoer og egg fra storfe, sauer og geiter, om nødvendig utfylles med en henvisning til kategorien som angir opprinnelses EØS-statens eller -regionens klassifisering gitt i samsvar med artikkel 5.

De handelsdokumentene som er relevante i forbindelse med handel med produkter av animalsk opprinnelse, skal om nødvendig utfylles med en henvisning til kategorien som Kommisjonen har klassifisert opprinnelses EØS-staten eller -regionen i, i samsvar med artikkel 5.

De relevante helsesertifikatene for import som er fastsatt i EØS-regelverk, skal når det gjelder tredjestater som er klassifisert i en kategori i samsvar med artikkel 5 og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2, utfylles med de særlige kravene fastsatt i vedlegg IX, så snart dette vedtaket om klassifisering er gjort.

1. De nasjonale referanselaboratoriene i hver enkelt EØS-stat og deres funksjoner og oppgaver skal være som angitt i vedlegg X kapittel A.

2. Fellesskapets referanselaboratorium og dets funksjoner og oppgaver skal være som angitt i vedlegg X kapittel B.

3. Prøvetaking og laboratorieundersøkelser for å påvise forekomst av TSE skal gjennomføres etter metodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C.

4. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkel, skal det om nødvendig vedtas gjennomføringsregler, herunder metoden for å bekrefte forekomst av BSE hos sauer og geiter, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

5. I den utstrekning det er nødvendig for å sikre ensartet anvendelse av denne forordning, kan sakkyndige fra ESA/Kommisjonen i samarbeid med vedkommende myndighet i EØS-staten foreta kontroll på stedet. EØS-staten på hvis territorium det foretas kontroll, skal gi de sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sine oppgaver. ESA skal underrette vedkommende myndighet om resultatene av kontrollen.Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel, særlig reglene om samarbeid med nasjonale myndigheter, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

6. EØS-kontroll med hensyn til tredjestater skal foretas i samsvar med artikkel 20 og 21 i direktiv 97/78/EF.

7. Bestemmelsene i vedlegg XI del A får anvendelse i et tidsrom på minst seks måneder fra 1. juli 2001 og skal opphøre umiddelbart etter den datoen det gjøres et vedtak i samsvar med artikkel 5 nr. 2 eller 4; fra den datoen trer artikkel 8 i kraft.

8. Resultatene av en avgjørende statistisk undersøkelse som gjennomføres i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i overgangsperioden, skal brukes til å bekrefte eller avkrefte konklusjonene i risikoanalysen nevnt i artikkel 5 nr. 1, idet det tas hensyn til klassifiseringskriteriene fastsatt av OIE.

9. Nærmere regler for denne statistiske undersøkelsen skal etter samråd med den relevante vitenskapskomité vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.

10. Minstekravene som denne statistiske undersøkelsen skal oppfylle, er fastsatt i vedlegg XI del B.

Etter samråd med den relevante vitenskapskomiteen om alle spørsmål som kan ha innvirkning på folkehelsen, skal vedleggene endres eller utfylles og eventuelle overgangstiltak vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.►M21

I henhold til denne fremgangsmåten, kan overgangstiltak tas i bruk frem til senest 1. juli 2007 for å sikre overgangen fra nåværende ordninger til de ordninger som pålegges av denne forordning.◄M21►M30

Følgende tiltak som er utformet for å forbedre ikke-vesentlige deler av denne forordning, og for å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåte med forskriftskomité med kontroll som angitt i artikkel 24 nr. 3:godkjenning av hurtigprøvene nevnt i artikkel 6 nr. 1 og artikkel 8 nr. 2,tilpasning av alder som nevnt i artikkel 6 nr. 1b,kriterier for å påvise en forbedring i den epidemiologiske situasjonen nevnt i artikkel 6 nr. 1b,beslutning om å tillate bruk av proteiner fra fisk i fôr til ynge drøvtyggere som nevnt i artikkel 7 nr. 3,kriterier for å gjøre unntak fra begrensningene nevnt i artikkel 7 nr. 4,beslutning om å innføre en toleranseterskel som nevnt i artikkel 7 nr. 4a,beslutning om alder som nevnt i artikkel 8 nr. 1,regler for unntak fra kravet om å fjerne og destruere spesifisert risikomateriale som nevnt i artikkel 8 nr. 5,godkjenning av produksjonsprosesser nevnt i artikkel 9 nr. 1,beslutning om å utvide visse bestemmelser til å omfatte andre dyrearter som nevnt i artikkel 15 nr. 3.

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Når det gjelder artikkel 6a, skal imidlertid Kommisjonen også rådspørre Den faste komité for avlsspørsmål.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.Tidsfristene som angis i artikkel 5 nr. 6 i nevnte beslutning, skal være tre måneder, og ved vernetiltak som nevnt i artikkel 4 nr. 2 i denne forordning, 15 dager.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4, og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Beslutningene som skal treffes etter en av framgangsmåtene nevnt i artikkel 24, skal bygge på en hensiktsmessig vurdering av mulige risikoer for menneskers og dyrs helse, og idet det tas hensyn til nåværende vitenskapelige bevis, opprettholde eller dersom det er vitenskapelig bevist, øke nivået for vern av menneskers og dyrs helse som sikres i EØS-rådet.◄M30

De relevante vitenskapskomiteene skal rådspørres om alle spørsmål innenfor denne forordnings virkeområde som kan ha innvirkning på folkehelsen.

[Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort iDe Europeiske Fellesskaps Tidende.

Den får anvendelse fra 1. juli 2001.]1

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle Medlemstater.

1. I denne forordning får følgende definisjoner fastsatt i råds- og europaparlamentsforordning (EF) nr. 1774/2002, råds- og europaparlamentsforordning (EF) nr. 178/2002 og rådsdirektiv 79/373/EØF anvendelse:Forordning (EF) nr. 1774/2002:«produksjonsdyr» i artikkel 2 nr. 1 bokstav f),«fôr til kjæledyr» i punkt 41 i vedlegg I,«bearbeidet animalsk protein» i punkt 42 i vedlegg I,«gelatin» i punkt 26 i vedlegg I,«blodprodukter» i punkt 4 i vedlegg I,«blodmel» i punkt 6 i vedlegg I og«fiskemel» i punkt 24 i vedlegg I,definisjonen av «fôrvarer» i artikkel 3 nr. 4 i forordning (EF) nr. 178/2002,definisjonen av «fullfôr» i artikkel 2 bokstav d) i direktiv 79/373/EØF.◄M10►M32

2. I denne forordning menes med:«nasjonalt tilfelle av BSE» et tilfelle av bovin spongiform encefalopati som det ikke er entydig påvist at direkte skyldes en infeksjon før levende dyr ble importert,«spredt fettvev» indre og ytre kroppsfett som fjernes i slakte- og nedskjæringsprosessen, særlig ferskt fett fra hjerte, oment og nyrer fra storfe og fett fra nedskjæringsrom,«kohort» en gruppe storfe som omfatter både:dyr født i samme besetning som det angrepne dyret, og innen tolv måneder før eller etter det angrepne dyret ble født, ogdyr som i løpet av det første året av sin levetid ble oppdrettet sammen med det angrepne dyret i løpet av dettes første leveår,«indekstilfelle» det første dyret med bekreftet TSE-infeksjon i en driftsenhet eller epidemiologisk definert gruppe,«TSE hos småfe» et tilfelle av overførbar spongiform encefalopati som er påvist hos en sau eller geit etter en bekreftende undersøkelse for abnormt PrP-protein,«tilfelle av skrapesyke» et bekreftet tilfelle av overførbar spongiform encefalopati hos en sau eller geit, der diagnosen BSE er utelukket i samsvar med kriteriene fastsatt i Fellesskapets referanselaboratoriums tekniske håndbok om karakterisering av TSE-stammer hos småfe,*«tilfelle av klassisk skrapesyke» et bekreftet tilfelle av skrapesyke som er klassifisert som klassisk i samsvar med kriteriene fastsatt i Fellesskapets referanselaboratoriums tekniske håndbok om karakterisering av TSE-stammer hos småfe,«tilfelle av atypisk skrapesyke» et bekreftet tilfelle av skrapesyke som kan skilles fra klassisk skrapesyke i samsvar med kriteriene fastsatt i Fellesskapets referanselaboratoriums tekniske håndbok om karakterisering av TSE-stammer hos småfe.◄M32

BSE-status i medlemsstater eller tredjestater eller i en region i en av disse (heretter kalt «stater eller regioner») skal bestemmes på grunnlag av kriteriene fastsatt i bokstav a)-e):I staten eller regionengjennomføres en risikoanalyse i samsvar med bestemmelsene i kapittel B, der alle potensielle faktorer med hensyn til BSE-forekomst og deres historiske perspektiv i staten eller regionen kartlegges,er det innført et system for kontinuerlig overvåking av og kontroll med BSE, særlig med hensyn til risikoene beskrevet i kapittel B, og som oppfyller minstekravene til overvåking fastsatt i kapittel D,er det innført et fortløpende bevisstgjøringsprogram for veterinærer, gårdbrukere og arbeidstakere som jobber med transport, omsetting og slakting av storfe, for å oppfordre til rapportering av alle tilfeller av kliniske tegn på BSE hos måldelpopulasjoner som definert i kapittel D i dette vedlegg,er det innført en plikt til å underrette om og undersøke alt storfe som har kliniske tegn på BSE,gjennomføres undersøkelsen av hjernevev eller annet vev som er innsamlet innenfor rammen av overvåkingsprogrammet nevnt i bokstav b) i et godkjent laboratorium.

1. Risikoanalysens struktur

Risikoanalysene skal omfatte en forekomstvurdering og en eksponeringsvurdering.

1. Forekomstvurdering (ekstern utfordring)

Forekomstvurderingen skal omfatte en vurdering av sannsynligheten for at BSE-agensen er blitt innført i staten eller regionen gjennom varer som kan være kontaminert med en BSE-agens, eller at den allerede forekommer i staten eller regionen.

Det bør tas hensyn til følgende risikofaktorer:Forekomst eller fravær av BSE-agensen i staten eller regionen og, dersom agensen forekommer, dens prevalens på grunnlag av resultatet av overvåkingsvirksomheten.Produksjonen av kjøttbeinmel og fettgrever fra en stedegen drøvtyggerpopulasjon.Importert kjøttbeinmel eller fettgrever.Storfe, sauer og geiter som er importert.Importert fôr og fôringredienser.Importerte produkter framstilt av drøvtyggere og beregnet på konsum, som kan ha inneholdt vev oppført i nr. 1 i vedlegg V og som kan ha vært brukt som storfefôr.Importerte produkter framstilt av storfe til bruk in vivo hos storfe.

I forbindelse med forekomstvurderingen bør det tas hensyn til særlige utryddelsestiltak, overvåking og andre epidemiologiske undersøkelser (særlig overvåking av BSE hos storfepopulasjonen) som er relevante for risikofaktorene oppført i nr. 2.1.

1. Eksponeringsvurdering

Eksponeringsvurderingen skal omfatte en vurdering av sannsynligheten for at storfe eksponeres for BSE-agensen, der det tas hensyn til følgende:Resirkulering og spredning av BSE-agensen gjennom storfes konsum av kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere, eller annet fôr eller fôringredienser som er kontaminert med disse.Bruk av skrotter av drøvtyggere (herunder skrotter av selvdøde dyr), biprodukter og slakteriavfall, parametrene i smelteprosessene og metodene for fôrproduksjon.Fôring eller ikke av drøvtyggere med kjøttbeinmel og fettgrever fra drøvtyggere, herunder tiltak for å forhindre krysskontaminering av fôrvarer.Omfanget av den overvåkingen av BSE hos storfepopulasjonen som hittil er utført, samt resultatene av overvåkingen.

I. Stat eller region med ubetydelig BSE-risiko

En stat eller en regionder det er foretatt en risikoanalyse i samsvar med kapittel B for å kartlegge de historiske og eksisterende risikofaktorene,som har dokumentert at det er truffet hensiktsmessige, særlige tiltak i det berørte tidsrommet som er definert under, for å håndtere hver identifiserte risiko,som har dokumentert at type B-overvåking i samsvar med kapittel D er innført, og at den gjeldende målverdi, uttrykt i poeng, i henhold til tabell 2 i nevnte kapittel er oppnådd, ogsom erenten i følgende situasjon:Det har ikke vært noe tilfelle av BSE i staten eller regionen, eller det er dokumentert at eventuelle tilfeller av BSE er påvist å være importert og fullstendig destruert.Kriteriene i bokstav c), d) og e) i kapittel A i dette vedlegg har vært oppfylt i minst sju år.Det er gjennom et passende kontroll- og revisjonsnivå påvist at drøvtyggere ikke er blitt fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere på minst åtte år.eller i følgende situasjon:Det har vært minst ett nasjonalt tilfelle av BSE i staten eller regionen, men hvert nasjonalt tilfelle av BSE har vært hos storfe født for mer enn 11 år siden.Kriteriene i bokstav c), d) og e) i kapittel A har vært oppfylt i minst sju år.Det er gjennom et passende kontroll- og revisjonsnivå påvist at drøvtyggere ikke er blitt fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere på minst åtte år.Følgende dyr, som fortsatt er i live i staten eller regionen, gis er varig merke, forflytninger kontrolleres strengt, og når dyrene er slaktet eller døde, destrueres de fullstendig:alle BSE-tilfeller,alt storfe som i løpet av sitt første leveår ble oppdrettet sammen med BSE-tilfeller i løpet av deres første leveår, og som i henhold til undersøkelsen konsumerte det samme potensielt kontaminerte fôret i det tidsrommet eller,dersom resultatene av undersøkelsen nevnt i annet strekpunkt er usikre, alt storfe født i den samme besetningen som BSE-tilfellene tolv måneder før eller etter BSE-tilfellenes fødsel.

II. Stat eller region med kontrollert BSE-risiko

En stat eller en regionder det er foretatt en risikoanalyse på grunnlag av opplysningene fastsatt i kapittel B for å kartlegge de historiske og eksisterende risikofaktorene,som har påvist at det er truffet hensiktsmessige tiltak for å håndtere alle påviste risikoer, men disse tiltakene er ikke truffet i det berørte tidsrommet,som har påvist at type A-overvåking i samsvar med kapittel D er innført, og at den gjeldende punktverdi i henhold til tabell 2 er oppnådd. Type B-overvåking kan erstatte type A-overvåking så snart den gjeldende målverdien er oppnådd, ogsom erenten i følgende situasjon:Det har ikke vært noe BSE-tilfelle i staten eller regionen, eller det er påvist at alle BSE-tilfeller har vært importert og er fullstendig destruert, kriteriene i bokstav c), d) og e) i kapittel A er oppfylt, og det kan ved et hensiktsmessig kontroll- og revisjonsnivå påvises at drøvtyggere ikke er blitt fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere.Kriteriene i bokstav c), d) og e) i kapittel A har vært oppfylt i mindre enn sju år, og/ellerdet kan ikke påvises at det i åtte år er ført kontroll med at drøvtyggere ikke er fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere.eller i følgende situasjon:Det har vært et nasjonalt tilfelle av BSE i staten eller regionen, kriteriene i bokstav c), d) og e) i kapittel A er oppfylt og det kan med et hensiktsmessig kontroll- og revisjonsnivå påvises at drøvtyggere ikke er fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere.Kriteriene i bokstav c)-e) i kapittel A i dette vedlegg har vært oppfylt i mindre enn sju år, og/ellerdet kan ikke påvises at det i minst åtte år er ført kontroll med at drøvtyggere ikke er fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere.Følgende dyr, som fortsatt er i live i staten eller regionen, gis et varig merke, forflytninger kontrolleres strengt, og når dyrene er slaktet eller døde, destrueres de fullstendig:alle tilfeller av BSE, ogalt storfe som i løpet av sitt første leveår ble oppdrettet sammen med BSE-tilfeller i løpet av deres første leveår, og som i henhold til undersøkelsen konsumerte det samme potensielt kontaminerte fôret i det tidsrommet eller,dersom resultatene av undersøkelsen nevnt i annet strekpunkt er usikre, alt storfe født i den samme besetningen som BSE-tilfellene tolv måneder før eller etter BSE-tilfellenes fødsel.

III. Stat eller region med ubestemt BSE-risiko

En stat eller region der BSE-status ikke er bestemt eller som ikke oppfyller de vilkår som staten eller regionen må oppfylle for å klassifiseres i en av de andre kategoriene.

1. Overvåkingstyper

I dette vedlegg menes med:Type A-overvåkingGjennom type A-overvåking skal det være mulig å oppdage en antatt prevalens av BSE1på minst ett tilfelle per 100 000 hos den voksne storfepopulasjonen i den berørte staten eller regionen, med et konfidensintervall på 95 %.Type B-overvåkingGjennom type B-overvåking skal det være mulig å oppdage en antatt prevalens av BSE på minst ett tilfelle per 50 000 hos den voksne storfepopulasjonen i den berørte staten eller regionen, med et konfidensintervall på 95 %.Type B-overvåking kan utføres i stater eller regioner med ubetydelig BSE-risiko, for å bekrefte konklusjonene i risikoanalysen, for eksempel ved å påvise effektiviteten av tiltakene for å redusere eventuelle fastslåtte risikofaktorer, gjennom målrettet overvåking for å gjøre sannsynligheten for å identifisere mangler ved slike tiltak så stor som mulig.Type B-overvåking kan også utføres i stater eller regioner med kontrollert BSE-risiko etter at den gjeldende målverdi er oppnådd ved hjelp av type A-overvåking, for å opprettholde tilliten til den kunnskap som er oppnådd med type A-overvåking.I forbindelse med overvåking brukes i dette vedlegg følgende fire delpopulasjoner av storfe:storfe over 30 måneder som viser atferdsmessige eller kliniske tegn på BSE (klinisk mistenkte),storfe over 30 måneder som ikke kan røre seg, som ligger, som ikke kan reise seg eller gå uten hjelp; storfe over 30 måneder som er sendt til nødslakting eller som har gitt opphav til unormale observasjoner ved undersøkelse ante mortem (nødslakting),storfe over 30 måneder som er døde eller avlivet ved driftsenheten, under forflytning eller i et slakteri (selvdøde dyr),storfe over 36 måneder ved vanlig slakting.

1. Overvåkingsstrategi

Overvåkingsstrategien skal utformes slik at det sikres at prøvene er representative for besetningen i staten eller regionen, og den skal ta hensyn til demografiske faktorer som produksjonstype og geografisk beliggenhet samt mulig påvirkning fra kulturelt enestående dyreholdpraksis. Anvendt framgangsmåte og antakelser som er gjort, skal dokumenteres, og dokumentasjonen skal oppbevares i sju år.

For å gjennomføre overvåkingsstrategien for BSE skal en stat bruke dokumenterte opplysninger eller pålitelige overslag over aldersfordelingen i populasjonen av voksent storfe og over antallet storfe som er undersøkt for BSE, stratifisert etter alder og delpopulasjon innenfor staten eller regionen.

1. Poeng og målverdier

Overvåkingsprøvene må oppnå målverdiene i tabell 2 på grunnlag av poengene fastsatt i tabell 1. Alle klinisk mistenkte skal undersøkes uavhengig av antallet poeng som er oppnådd. En stat skal ta prøver av minst tre av fire delpopulasjoner. Det samlede antallet poeng for uttatte prøver skal samles inn i et tidsrom på høyst sju år på rad for å oppnå målverdien. Det samlede antallet poeng skal med jevne mellomrom sammenlignes med målverdien for en stat eller region.

Tabell 1Overvåkingpoeng for prøver fra dyr i den gitte delpopulasjon og alderskategoriOvervåket delpopulasjonVanlig slakt1Selvdøde dyr2Nødslakt3Klinisk mistenkt4Alder ≥ 1 år og < 2 år0,010,20,4Ikke relevantAlder ≥ 2 år og < 4 år (ung voksen)0,10,20,4260Alder ≥ 4 år og < 7 år (middels voksen)0,20,91,6750Alder ≥ 7 år og < 9 år (eldre voksen)0,10,40,7220Alder ≥ 9 år (gammel)0,00,10,245

Tabell 2Målverdier for ulike størrelser på populasjoner av voksent storfe i en stat eller regionMålverdier for stater eller regionerStørrelse på populasjonen av voksent storfe (minst 24 måneder)Type A-overvåkingType B-overvåking≥ 1 000 000300 000150 000800 000-1 000 000240 000120 000600 000-800 000180 00090 000400 000-600 000120 00060 000200 000-400 00060 00030 000100 000-200 00030 00015 00050 000-100 00015 0007 50025 000-50 0007 5003 750

1. Særskilt målretting

Innenfor hver av ovennevnte delpopulasjoner i en stat eller region kan en stat rette overvåkingen mot storfe som kan identifiseres som importert fra stater eller regioner der BSE er påvist og mot storfe som har inntatt mulig kontaminerte fôrvarer fra stater eller regioner der BSE er påvist.

1. Overvåkingsmodell for BSE

En stat kan velge å bruke den komplette BsurvE-modellen eller en alternativ metode som bygger på BsurvE-modellen for å beregne forekomst/prevalens av BSE i staten.

1. Vedlikeholdsovervåking

For å fortsette å bestemme om det er kontrollert eller ubetydelig BSE-risiko i en stat eller region, kan overvåkingen reduseres til type B-overvåking (forutsatt at alle andre indikatorer fortsatt er positive), når målverdien er oppnådd. For fortsatt samsvar med kravene fastsatt i dette kapittel må imidlertid en kontinuerlig årlig overvåking fortsatt omfatte minst tre av de fire foreskrevne delpopulasjoner. I tillegg skal alt storfe som er klinisk mistenkt for å være smittet med BSE undersøkes uavhengig av antall poeng som er oppnådd. Den årlige overvåkingen i en stat eller region skal etter at den påkrevde måverdien er oppnådd, ikke være mindre enn det antall som kreves for å nå en sjudel av statens samlede målverdi for type B-overvåking.»◄M31

I. Overvåking av storfe

Storfe skal overvåkes i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.1 bokstav b).

Alt storfe som er eldre enn 24 måneder, og:som har gjennomgått «særskilt nødslakting» som definert i artikkel 2 bokstav n) i rådsdirektiv 64/433/EØF, ellersom er slaktet i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, unntatt dyr som ikke har kliniske tegn på sykdom og som er slaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom, skal undersøkes for BSE.

Alt storfe som er eldre enn 30 måneder, og som er:slaktet normalt for konsum, ellerslaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, men som ikke viser noen kliniske tegn på sykdom, skal undersøkes for BSE.

Som unntak fra punkt 2.2, og med hensyn til storfe født, opprettet og slaktet på sitt område, kan Norge beslutte å undersøke kun et tilfeldig utvalg. Undersøkelsen skal omfatte minst 10 000 dyr per år.

►M13

Alt storfe som er eldre enn 24 måneder og som er døde eller avlivet, men som ikke:ble avlivet for destruering i henhold til kommisjonsforordning (EF) nr. 716/96,ble avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klovsyke,ble slaktet for konsum, skal undersøkes for BSE.

EØS-statene kan fravike bestemmelsene i nr. 3.1 i fjerntliggende områder med lav dyretetthet der det ikke er organisert noen innsamling av døde dyr. EØS-stater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette ESA/Kommisjonen om dette, og oversende en liste over de områdene som er omfattet av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfepopulasjonen i EØS-staten.

►M26

Alle dyr født mellom 1. august 1995 og 1. august 1996 som avlives for destruksjon i henhold til forordning (EF) nr. 716/96 skal testes for BSE.

►M13

I tillegg til undersøkelsene nevnt i nr. 2-4, kan EØS-statene på frivillig grunnlag beslutte å undersøke annet storfe på sitt territorium, særlig dersom disse dyrene har opprinnelse i stater med nasjonale utbrudd av BSE, har inntatt fôrvarer som kan være kontaminert, eller som er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av BSE.

Når et dyr som er slaktet for konsum, er valgt ut for å undersøkes for BSE, skal skrotten av dette dyret ikke påføres stempelmerket fastsatt i kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF før det foreligger et negativt resultat på hurtigtesten.

EØS-statene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.1 dersom det er etablert et offisielt system i slakteriet som sikrer at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat på hurtigtesten.

Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt for BSE, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigtesten, med mindre de destrueres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002.

Alle kroppsdeler, herunder huden, til et dyr med et positivt eller usikkert resultat i hurtigprøven, skal disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 1774/2002, bortsett fra materiale som skal beholdes i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III). 6.5. Når et dyr som er slaktet for konsum har et positivt eller usikkert resultat i hurtigprøven, skal minst skrotten umiddelbart før og de to skrottene umiddelbart etter dyret med et positivt eller usikkert resultat, på den samme slaktelinjen, destrueres i samsvar med nr. 6.4. Som unntak kan EØS-statene beslutte å destruere nevnte skrotter bare dersom resultatet av hurtigtesten bekreftes som positivt eller usikkert i de bekreftende undersøkelsene nevnt i vedlegg X kapittel C nr. 3.1 bokstav b..

EØS-stater kan fravike bestemmelsene i nr. 6.5 dersom det er etablert et system i slakteriet som hindrer at skrottene kontaminerer hverandre.

►M32II. Overvåkning av sauer og geiter

Overvåking av sauer og geiter skal utføres i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b).

I EØS-stater med en populasjon av søyer og bedekkede søyelam som overstiger 750 000 dyr, skal det i samsvar med prøvetakingsreglene fastsatt i nr. 4 årlig tas prøve av minst 10 000 sauer slaktet for konsum.

I EØS-stater med en populasjon av geiter som har fått kje og bedekkede geiter som overstiger 750 000 dyr, skal det i samsvar med prøvetakingsreglene fastsatt i nr. 4 årlig tas prøve av minst 10 000 geiter slaktet for konsum.

Dersom en EØS-stat har vanskeligheter med å samle inn et tilstrekkelig antall friske slaktede sauer eller geiter til å nå den minste prøvestørrelsen, kan den velge å erstatte høyst 50 % av den minste prøvestørrelsen ved å ta prøver av døde sauer eller geiter som er eldre enn 18 måneder, i forholdet en til en og i tillegg til den minste prøvestørrelsen fastsatt i nr. 3. EØS-staten kan dessuten velge å erstatte høyst 10 % av den minste prøvestørrelsen ved å ta prøver av sauer eller geiter eldre enn 18 måneder som er avlivet innenfor rammen av en plan for utryddelse av sykdommer, i forholdet en til en.

EØS-statene skal ta prøver i samsvar med prøvetakingsreglene fastsatt i nr. 4 og de minste prøvestørrelsene oppført i tabell A og B, av sauer og geiter som er selvdøde eller avlivet, men som ikke:ble avlivet i forbindelse med en plan for utryddelse av sykdommer, ellerble slaktet for konsum.

Tabell AEØS-statens populasjon av søyer og bedekkede søyelamMinste prøvestørrelse for døde sauer1>750 00010 000100 000-750 0001 50040 000-100 000100 % opptil 500<40 000100 % opptil 100

Tabell BEØS-statens populasjon av geiter som har fått kje og bedekkede geiterMinste prøvestørrelse for døde geiter1>750 00010 000250 000-750 0001 50040 000-250 000100 % opptil 500<40 000100 % opptil 100

Dyrene skal være eldre enn 18 måneder eller ha flere enn to frambrutte blivende fortenner.

Dyrets alder skal beregnes på grunnlag av tannstilling, synlige tegn på modenhet eller andre pålitelige opplysninger.

Prøveutvalget skal utformes slik at man unngår overrepresentasjon av en gruppe når det gjelder opprinnelse, alder, rase, produksjonstype eller andre kjennetegn.

Prøvene skal være representative for hver region og årstid. Man skal så langt det er mulig unngå flere prøvetakinger i den samme populasjonen. Når det er mulig, skal EØS-statene ha som mål for overvåkingsprogrammene alle offentlig registrerte driftsenheter med mer enn 100 dyr, hvor det aldri har vært påvist tilfeller av TSE, undersøkes for TSE i flere prøvetakingsår på rad.

EØS-statene skal opprette et hensiktsmessig system for å kontrollere at dyr ikke unntas prøvetaking.

EØS-statene kan imidlertid beslutte å utelukke prøvetaking i fjerntliggende områder med lav dyretetthet, der det ikke organiseres innsamling av døde dyr. EØS-stater som benytter seg av dette unntaket, skal meddele ESA/Kommisjonen om dette, og skal framlegge en liste over de fjerntliggende områdene som omfattes av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av populasjonen av sauer og geiter i en EØS-stat.

Dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner og som er avlivet for destruering i samsvar med vedlegg VII nr. 2.3 bokstav b) i) eller ii) eller nr. 5 bokstav a), skal undersøkes på grunnlag av et enkelt tilfeldig utvalg i samsvar med prøvestørrelsen i følgende tabell.Antall dyr i besetningen eldre enn 18 måneder, eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner, som er avlivet for destruksjonMinste prøvestørrelse70 eller færreAlle kvalifiserte dyr8068907310078120861409216097180101200105250112300117350121400124450127500 eller flere150

I tillegg til overvåkingsprogrammene i nr. 2, 3 og 4 kan EØS-statene på frivillig grunnlag overvåke andre dyr, særlig: dyr som brukes til meieriproduksjon, dyr med opprinnelse i stater med nasjonale tilfeller av TSE, dyr som har spist fôrvarer som kan være kontaminert, dyr som er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av TSE.

Når en sau eller geit som er slaktet for konsum er valgt ut til TSE-undersøkelse i samsvar med nr. 2, skal ikke skrotten påføres stempelmerket fastsatt i del I kapittel III i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004, før det foreligger et negativt resultat i hurtigtesten.

EØS-statene kan gjøre unntak fra nr. 7.1 når et system som er godkjent av vedkommende myndighet er innført i slakteriet, som sikrer at alle deler av et dyr kan spores og at ingen deler av de undersøkte dyrene som er påført stempelmerke forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat i hurtigtesten.

Alle kroppsdeler, herunder huden, til et dyr som er undersøkt, skal holdes under offentlig tilsyn til det foreligger et negativt resultat i hurtigtesten, unntatt animalske biprodukter som disponeres direkte i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i forordning (EF) nr. 1774/2002.

Alle kroppsdeler, herunder huden, til et dyr med et positivt resultat i hurtigprøven, skal disponeres direkte i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) eller e) i forordning (EF) nr. 1774/2002, bortsett fra materiale som skal holdes tilbake for registrering i samsvar med kapittel B del III i dette vedlegg.

Prionproteingenotypen for kodon 136, 154 og 171 skal bestemmes for hvert positivt tilfelle av TSE hos sauer. Tilfeller av TSE hos sauer av genotyper som koder alanin på begge alleler i kodon 136, arginin på begge alleler i kodon 154 og arginin på begge alleler i kodon 171, skal umiddelbart meldes til ESA/Kommisjonen. Der det positive TSE-tilfellet er et tilfelle av atypisk skrapesyke, skal prionproteingenotypen for kodon 141 bestemmes.

I tillegg til dyr som får genotypen bestemt i samsvar med nr. 8.1, skal prionproteingenotypen for kodon 136, 141, 154 og 171 bestemmes hos et minste utvalg av sauer. I medlemsstater med en sauepopulasjon på mer enn 750 000 voksne dyr skal dette utvalget omfatte minst 600 dyr. I de andre EØS-statene skal utvalget omfatte minst 100 dyr. Disse utvalgene kan omfatte dyr som er slaktet for konsum, selvdøde dyr og levende dyr. Utvalget bør være representativt for hele sauepopulasjonen.

►M18III. Overvåkning av andre dyrearter

EØS-statene kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos andre dyrearter enn storfe, sauer og geiter.

I. EØS-statenes forpliktelser

A. Opplysninger som skal framlegges av EØS-statene i de årlige rapportene i henhold til artikkel 6 nr. 4Antallet tilfeller under mistanke per dyreart som er underlagt offisielle restriksjoner på forflytning, i samsvar med artikkel 12 nr. 1.Antallet tilfeller under mistanke per dyreart som har gjennomgått en laboratorieundersøkelse i samsvar med artikkel 12 nr. 2, og resultatene av hurtigprøven og den bekreftende prøven (antall positive og negative tilfeller) og, når det gjelder storfe, den anslåtte aldersfordelingen av alle dyr som det er tatt prøver av. Aldersfordelingen skal når det er mulig, grupperes på følgende måte: «under 24 måneder», inndelt i 12-månedersperioder i aldrene 24 til 155 måneder, og «over 155 måneder».Antallet besetninger der tilfeller under mistanke av sauer og geiter er rapportert og undersøkt i samsvar med artikkel 12 nr. 1 og 2.Antallet storfe som det er tatt prøver av i hver delpopulasjon som nevnt i kapittel A del I nr. 2.1., 2.2., 2.3., 3.1., 4.1., 4.2., 4.3. og 5. Metoden for utvelging av prøver, resultatene av hurtigprøven og de bekreftende prøvene og et anslag av aldersfordelingen hos dyrene det er tatt prøver av, gruppert som fastsatt i nr. 2, skal angis.Antallet sauer og geiter og besetninger som det er tatt prøver av, i hver delpopulasjon som nevnt i kapittel A del II nr. 2, 3 og 5, samt metoden for utvelging av prøver og resultatene av hurtigprøven og de bekreftende prøvene.Den geografiske fordelingen, herunder opprinnelsesstat dersom den ikke er den samme som rapporteringsstaten, for positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Det skal opplyses om fødselsår og om mulig fødselsmåned for hvert enkelt tilfelle av TSE hos storfe, sauer og geiter. Tilfeller av TSE som betraktes som atypiske, og årsakene til dette skal angis. For tilfeller av skrapesyke skal resultatene av den første molekylære prøvetakingen med en differensierende immunoblot-prøve, som nevnt i vedlegg X, kapittel C nr. 3.2 bokstav c) (i), rapporteres.Antallet stikkprøver og bekreftede tilfeller av TSE per art av andre dyr enn storfe, sauer og geiter.Genotypen og om mulig rasen på hver sau som enten er påvist å være positiv for TSE, eller som er testet i samsvar med kapittel A del II nr. 8.1. og 8.2.

B. Rapporteringsperioder

Utarbeidingen av rapporter som inneholder opplysningene nevnt i A og videresendes til ESA/Kommisjonen på månedlig basis, eller, når det gjelder opplysningene nevnt i nr. 8, kvartalsvis, kan utgjøre den årlige rapporten som kreves i henhold til artikkel 6 nr. 4, forutsatt at opplysningene oppdateres når tilleggsopplysninger blir tilgjengelige.◄M18

►M13II. Opplysninger som skal tas med i Kommisjonens sammendrag

Sammendraget skal framlegges i form av tabeller og minst inneholde opplysningene nevnt i del I for hver EØS-stat.

III. RegistreVedkommende myndighet skal føre registre, som skal oppbevares i sju år, over:antallet og typene dyr som er underlagt restriksjoner på forflytning som nevnt i artikkel 12 nr. 1,antallet og resultatene av kliniske og epidemiologiske undersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 1,antallet og resultatene av laboratorieundersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 2,antallet, identiteten og opprinnelsen til dyr som det er tatt prøver av innenfor rammen av overvåkingsprogrammene nevnt i kapittel A, og om mulig, opplysninger om alder, rase og tidligere sykdommer,priongenotypen for positive tilfeller av TSE hos sau.Laboratoriet som utfører undersøkelsene, skal i sju år oppbevare registre med alle opplysninger fra prøvene, særlig laboratoriejournaler og eventuelt parafinblokker og fotografier av Western blot.◄M13

I. Utvidelse av forbudet fastsatt i artikkel 7 nr. 1

Forbudet fastsatt i artikkel 7 nr. 1, skal utvides til å omfatte fôring:av produksjonsdyr, unntatt fôring av kjøttetende pelsdyr, med:bearbeidet animalsk protein,gelatin fra drøvtyggere,blodprodukter,hydrolysert protein,dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse («dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat»),fôrvarer som inneholder proteinene oppført i nr. i)-v),av drøvtyggere med animalsk protein og fôr som inneholder slikt protein.

II. Unntak fra forbudene fastsatt i artikkel 7 nr. 1 og 2, og særlige vilkår for anvendelse av slike unntakForbudene1fastsatt i artikkel 7 nr. 1 og 2, får ikke anvendelse på:fôring av produksjonsdyr med proteinene nevnt i nr. i), ii), iii) og iv), og med fôr framstilt av slike proteiner:melk, melkebaserte produkter og råmelk,egg og eggprodukter,gelatin framstilt av andre dyr enn drøvtyggere,hydrolyserte proteiner framstilt av andre dyr enn drøvtyggere og av huder og skinn fra drøvtyggere,fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere med proteinene nevnt i nr. i), ii) og iii), og med produkter framstilt av slike proteiner:fiskemel i samsvar med vilkårene fastsatt i punkt B,dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat i samsvar med vilkårene fastsatt i punkt C,blodprodukter framstilt av andre dyr enn drøvtyggere, i samsvar med vilkårene fastsatt i punkt D,fôring av fisk med blodmel framstilt av andre dyr enn drøvtyggere, i samsvar med vilkårene fastsatt i punkt D,◄M22►M432fôring av produksjonsdyr med vegetabilske fôrmidler og fôrstoffer som inneholder slike produkter hvor det er påvist en ubetydelig mengde beinsplinter, kan tillates av medlemsstatene dersom det er foretatt en risikovurdering med gunstig resultat. Risikovurderingen skal minst omfatte mengden og den mulige forurensningskilden, samt forsendelsens endelige bestemmelsessted,◄M43►M403fôring med fiskemel til ikke avvente drøvtyggere som er produksjonsdyr, i samsvar med vilkårene fastsatt i punkt BA.◄M40

►M22Følgende vilkår får anvendelse på bruk av fiskemel nevnt i punkt A bokstav b) nr. i), og fôr som inneholder fiskemel, til fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere (unntatt fôring av kjøttetende pelsdyr):fiskemelet skal produseres i bearbeidingsanlegg som utelukkende framstiller fiskeprodukter,før importert fiskemel frigis for omsetning i Fellesskapet, skal hver enkelt forsendelse analyseres ved mikroskopi i samsvar med direktiv 2003/126/EF,fôr som inneholder fiskemel, skal produseres i virksomheter som ikke produserer drøvtyggerfôr, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.Som unntak fra bokstav c) gjelder følgende:en særlig godkjenning for produksjon av fullfôr fra fôr som inneholder fiskemel, kreves ikke for hjemmeblandere:som er registrert av vedkommende myndighet,som utelukkende holder andre dyr enn drøvtyggere,som produserer fullfôr til bruk utelukkende i den samme driftsenheten, ogforutsatt at det fôret som inneholder fiskemel, og som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein,vedkommende myndighet kan godkjenne produksjon av drøvtyggerfôr i virksomheter som også produserer fôr som inneholder fiskemel, til andre dyrearter, på følgende vilkårfôr i løs vekt og ferdigpakket drøvtyggerfôr oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fiskemel i løs vekt og fôr i løs vekt som inneholder fiskemel, oppbevares under lagring, transport og pakking,drøvtyggerfôr produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fôr som inneholder fiskemel, produseres,registre over innkjøp og bruk av fiskemel og salg av fôr som inneholder fiskemel, er tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år, ogdet foretas rutinekontroll av drøvtyggerfôr for å sikre at det ikke forekommer forbudte proteiner, herunder fiskemel.◄M22►M401Handelsdokumentet som følger med forsendelser av fôr som inneholder fiskemel og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal klart merkes med teksten «Inneholder fiskemel – må ikke fôres til drøvtyggere».◄M40►M22Fôr i løs vekt som inneholder fiskemel, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom kjøretøyet senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal det rengjøres grundig etter framgangsmåten godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder fiskemel, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere.Som unntak fra denne bestemmelsen kan vedkommende myndighet tillate bruk og lagring av fôr som inneholder fiskemel, på driftsenheter der det holdes drøvtyggere, dersom de er overbevist om at det er gjennomført tiltak på driftsenheten for å hindre at fôr som inneholder fiskemel, blir gitt til drøvtyggere.◄M22

►M401Følgende vilkår gjelder for bruk av fiskemel nevnt i punkt A bokstav e), og fôr som inneholder fiskemel, til fôring av ikke avvente drøvtyggere som er produksjonsdyr:Fiskemelet skal fremstilles i bearbeidingsanlegg som utelukkende fremstiller produkter av fisk.Før importert fiskemel frigis for omsetning i EØS, skal hver enkelt forsendelse analyseres med mikroskopi i samsvar med direktiv 2003/126/EF.Bruk av fiskemel til unge drøvtyggere som er produksjonsdyr tillattes kun i fremstillingen av melkeerstatninger som distribueres i tørr form og gis etter oppløsning i en gitt mengde væske, som supplement til eller erstatning for melk etter råmelkperioden og som er beregnet til fôring av drøvtyggere som ikke er avvent.Melkeerstatninger inneholdende fiskemel beregnet til unge drøvtyggere som er produksjonsdyr skal fremstilles på anlegg som er godkjent til formålet av myndighetene og som ikke fremstiller annet fôr til drøvtyggere.Som unntak fra punkt d) kan vedkommende myndighet godkjenne at det fremstilles annet drøvtyggerfôr på virksomheter som også fremstiller melkeerstatninger inneholdende fiskemel beregnet til unge drøvtyggere som er produksjonsdyr, på følgende vilkår:annet fôr i løs vekt og ferdigpakket fôr til drøvtyggere som er skal håndteres fysisk adskilt fra fiskemel i løs vekt og melkeerstatninger inneholdende fiskemel i løs vekt. Dette gjelder både under oppbevaring, transport og emballering.annet fôr til drøvtyggere skal fremstilles i anlegg som er fysisk adskilt fra anlegg hvor det fremstilles melkeerstatninger som inneholder fiskemel.vedkommende myndighet skal i minst fem år ha adgang til registre over innkjøp og bruk av fiskemel og over salg av melkeerstatninger som inneholder fiskemel.det skal regelmessig gjennomføres rutinetester av annet fôr til drøvtyggere for å sikre at det ikke finnes forbudte proteiner, herunder fiskemel. Vedkommende myndighet skal i minst fem år ha adgang til resultatene.Handelsdokumentet, som ledsager melkeerstatninger inneholdende fiskemel beregnet til unge drøvtyggere som er produksjonsdyr, og all emballasje som inneholder en slik forsendelse, skal klart merkes med teksten «Inneholder fiskemel – må kun fôres til drøvtyggere som ikke er avvent».Melkeerstatninger i løs vekt inneholdende fiskemel beregnet til unge drøvtyggere som er produksjonsdyr, skal transporteres i kjøretøy som ikke samtidig transporterer annet drøvtyggerfôr. Hvis kjøretøyet senere brukes til transport av annet drøvtyggerfôr skal det rengjøres grundig etter en fremgangsmåte som er godkjent av vedkommende myndighet for å unngå krysskontaminering.På driftsenheter der drøvtyggere holdes, skal forholdsregler være etablert for å hindre at melkeerstatninger som inneholder fiskemel fôres til andre drøvtyggere enn de som er omfattet av unntaket i henhold til punkt A bokstav e). Vedkommende myndighet utarbeider en liste over driftsenheter hvor det brukes melkeerstatninger som inneholder fiskemel gjennom en ordning med forhåndsmelding fra virksomheten eller en annen ordning som sikrer at denne bestemmelsen overholdes.◄M40

►M22Følgende vilkår får anvendelse på bruk av dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat nevnt i punkt A bokstav b) nr. ii), og fôr som inneholder slike proteiner, til fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere (unntatt kjøttetende pelsdyr):Fôr som inneholder dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat, skal produseres i virksomheter som ikke produserer drøvtyggerfôr, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.Som unntak fra denne bestemmelsen gjelder følgende:en særlig godkjenning for produksjon av fullfôr fra fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, kreves ikke for hjemmeblandere:som er registrert av vedkommende myndighet,som utelukkende holder andre dyr enn drøvtyggere,som produserer fullfôr til bruk utelukkende i den samme driftsenheten, ogforutsatt at det fôret som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, og som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 10 % fosfor i alt,vedkommende myndighet kan godkjenne produksjon av drøvtyggerfôr i virksomheter som også produserer fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, til andre dyrearter, på følgende vilkår:fôr i løs vekt og ferdigpakket drøvtyggerfôr produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, produseresdrøvtyggerfôr i løs vekt oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat i løs vekt og fôr i løs vekt som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, oppbevares under lagring, transport og pakking,registre over innkjøp og bruk av dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat og salg av fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, er tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Etiketten og følgedokumentet til fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, skal være tydelig merket med ordene «inneholder dikalsiumfosfat/trikalsiumfosfat – skal ikke gis til drøvtyggere».Fôr i løs vekt som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr. Dersom kjøretøyet senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal det rengjøres grundig etter framgangsmåten godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.Bruk og lagring av fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere.Som unntak fra denne bestemmelsen kan vedkommende myndighet tillate bruk og lagring av fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, på driftsenheter der det holdes drøvtyggere, dersom de er overbevist om at det er gjennomført tiltak på driftsenheten for å hindre at fôr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat, blir gitt til drøvtyggere.Følgende vilkår får anvendelse på bruk av blodprodukter nevnt i punkt A bokstav b) nr. iii), blodmel nevnt i punkt A bokstav c), og fôr som inneholder slike proteiner, til fôring av henholdsvis andre produksjonsdyr enn drøvtyggere og fisk:Blodet skal komme fra EU-godkjente slakterier som ikke slakter drøvtyggere, og som ikke er registrert som drøvtyggerslakteri, og skal transporteres direkte til bearbeidingsanlegget i kjøretøyer som utelukkende brukes til transport av blod fra andre dyr enn drøvtyggere. Dersom kjøretøyet er brukt til transport av blod fra drøvtyggere, skal det etter rengjøring kontrolleres av vedkommende myndighet før transport av blod fra andre dyr enn drøvtyggere.Som unntak fra denne bestemmelsen kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere i slakterier som samler inn blod fra andre dyr enn drøvtyggere beregnet på produksjon av blodmel og blodprodukter til bruk i henholdsvis fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere og fisk, dersom disse slakteriene har et godkjent kontrollsystem. Kontrollsystemet skal minst omfatte følgende:slakting av andre dyr enn drøvtyggere skal foregå fysisk atskilt fra drøvtyggere,blod fra andre dyr enn drøvtyggere samles inn, lagres, transporteres og pakkes i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der blod fra drøvtyggere samles inn, lagres, transporteres og pakkes, ogdet skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av blod fra andre dyr enn drøvtyggere for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere.Blodproduktene og blodmelet skal produseres i en virksomhet som utelukkende bearbeider blod fra andre dyr enn drøvtyggere.Som unntak fra denne bestemmelsen kan vedkommende myndighet tillate produksjon av blodprodukter og blodmel til bruk i fôr til henholdsvis andre produksjonsdyr enn drøvtyggere og fisk i virksomheter som bearbeider blod fra drøvtyggere, dersom de har et godkjent kontrollsystem som hindrer krysskontaminering. Kontrollsystemet skal minst omfatte følgende:blod fra andre dyr enn drøvtyggere skal bearbeides i et lukket system som er fysisk atskilt fra bearbeiding av blod fra drøvtyggere,transport, lagring og pakking av råvarer i løs vekt og ferdige produkter i løs vekt framstilt av drøvtyggere skal foregå i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der råvarer i løs vekt og ferdige produkter i løs vekt framstilt av andre dyr enn drøvtyggere, oppbevares under lagring, transport og pakking, ogdet skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av blodprodukter og blodmel fra andre dyr enn drøvtyggere for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere.Fôr som inneholder blodprodukter eller blodmel, skal produseres i virksomheter som ikke produserer fôr til henholdsvis drøvtyggere eller andre produksjonsdyr enn fisk, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.Som unntak fra denne bestemmelsen gjelder følgende:en særlig godkjenning for produksjon av fullfôr fra fôr som inneholder blodprodukter eller blodmel, kreves ikke for hjemmeblandere:som er registrert av vedkommende myndighet,som ved bruk av blodprodukter utelukkende holder andre dyr enn drøvtyggere, eller ved bruk av blodmel utelukkende holder fisk,som produserer fullfôr til bruk utelukkende i den samme driftsenheten, ogforutsatt at det fôret som inneholder blodprodukter eller blodmel, og som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % protein i alt,vedkommende myndighet kan godkjenne produksjon av drøvtyggerfôr i virksomheter som også produserer fôr som inneholder blodprodukter eller blodmel, til henholdsvis andre produksjonsdyr enn drøvtyggere eller fisk, på følgende vilkår:fôr i løs vekt og ferdigpakket fôr til drøvtyggere eller produksjonsdyr produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fôr som inneholder henholdsvis blodprodukter eller blodmel, produseres,fôr i løs vekt oppbevares under lagring, transport og pakking i anlegg som er fysisk atskilt, på følgende måte:drøvtyggerfôr oppbevares atskilt fra blodprodukter og fra fôr som inneholder blodprodukter,fôr til andre produksjonsdyr enn fisk oppbevares atskilt fra blodmel og fra fôrvarer som inneholder blodmel,registre over innkjøp og bruk av blodprodukter og blodmel og salg av fôr som inneholder slike produkter, er tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.Etiketten til fôrvarer som inneholder blodprodukter eller blodmel, samt medfølgende handelsdokument eller hygienesertifikat, skal avhengig av hva som er relevant, være tydelig merket med ordene «inneholder blodprodukter – skal ikke gis til drøvtyggere» eller «inneholder blodmel – skal bare gis til fisk».Fôr i løs vekt som inneholder blodprodukter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr, og fôr i løs vekt som inneholder blodmel, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer fôr til andre produksjonsdyr enn fisk. Dersom kjøretøyet senere brukes til transport av fôr til henholdsvis drøvtyggere eller andre produksjonsdyr enn fisk, skal det rengjøres grundig etter framgangsmåten godkjent av vedkommende myndighet, for å unngå krysskontaminering.Bruk og lagring av fôr som inneholder blodprodukter, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes drøvtyggere, og bruk og lagring av fôr som inneholder blodmel, skal være forbudt på driftsenheter der det holdes andre produksjonsdyr enn fisk.Som unntak fra denne bestemmelsen kan vedkommende myndighet tillate bruk og lagring av fôr som inneholder henholdsvis blodprodukter eller blodmel, på driftsenheter der det holdes henholdsvis drøvtyggere eller andre produksjonsdyr enn fisk, dersom de er overbevist om at det er gjennomført tiltak på driftsenheten for å hindre at fôr som inneholder henholdsvis blodprodukter eller blodmel, blir gitt til henholdsvis drøvtyggere eller andre produksjonsdyr enn fisk.

III. Alminnelige gjennomføringsbestemmelserDette vedlegg får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1774/2002.Medlemsstatene skal ajourføre lister over:slakterier som er godkjent for innsamling av blod i samsvar med del II punkt D bokstav a),godkjente bearbeidingsanlegg som produserer dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat, blodprodukter eller blodmel, ogvirksomheter, unntatt hjemmeblandere, som er godkjent for framstilling av fôr som inneholder fiskemel og proteinene nevnt i bokstav b), og som driver i samsvar med vilkårene fastsatt i del II punkt B bokstav c), punkt C bokstav a) og punkt D bokstav c).Bearbeidet animalsk protein i løs vekt, unntatt fiskemel, og produkter i løs vekt, herunder fôrvarer, organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, som inneholder slike proteiner, skal lagres og transporteres i egne anlegg og kjøretøyer. Lageret eller kjøretøyet kan brukes til andre formål bare dersom det er kontrollert av vedkommende myndighet etter rengjøring.Fiskemel i løs vekt nevnt i del II punkt A bokstav b) nr. i), dikalsiumfosfat i løs vekt og trikalsiumfosfat i løs vekt nevnt i del II punkt A bokstav b) nr. ii), blodprodukter nevnt i del II punkt A bokstav b) nr. iii) og blodmel nevnt i del II punkt A bokstav c) skal lagres og transporteres i egne lagre og kjøretøyer.Som unntak fra bokstav b) gjelder følgende:lagre eller kjøretøyer kan brukes til lagring og transport av fôr som inneholder samme protein,lagre eller kjøretøyer kan etter rengjøring brukes til andre formål dersom de er kontrollert av vedkommende myndighet,kjøretøyer som transporterer fiskemel, kan brukes til andre formål dersom selskapet har et kontrollsystem som er godkjent av vedkommende myndighet for å hindre krysskontaminering. Kontrollsystemet skal minst omfatte følgende:registre over materiale som er transportert i kjøretøyet, og over rengjøringen av kjøretøyet, ogregelmessig prøvetaking og analyse av fôrvarer som transporteres, med sikte på å avdekke forekomst av fiskemel.Vedkommende myndighet skal foreta hyppige stikkprøvekontroller for å påse at kontrollplanen anvendes riktig.Fôr, herunder fôr til kjæledyr, som inneholder blodprodukter framstilt av drøvtyggere eller bearbeidede animalske proteiner, unntatt fiskemel, skal ikke produseres i virksomheter som produserer fôr til produksjonsdyr, unntatt kjøttetende pelsdyr.Fôr i løs vekt, herunder fôr til kjæledyr, som inneholder blodprodukter framstilt av drøvtyggere eller bearbeidede animalske proteiner, unntatt fiskemel, skal under lagring, transport og pakking oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg for fôr i løs vekt til produksjonsdyr, unntatt til kjøttetende pelsdyr.Fôr til kjæledyr og fôr til kjøttetende pelsdyr som inneholder dikalsiumfosfat eller trikalsiumfosfat nevnt i del II punkt A bokstav b) nr. ii), og blodprodukter nevnt i del II punkt A bokstav b) nr. iii), skal produseres og transporteres i samsvar med henholdsvis del II punkt C bokstav a) og c) og del II punkt D bokstav c) og e).◄M22

►M401Det er forbudt å eksportere bearbeidede animalske proteiner fremstilt av drøvtyggere og produkter som inneholder slike bearbeidede animalske proteiner til tredjeland. Forbudet gjelder ikke for bearbeidet kjæledyrfôr, herunder hermetisert kjæledyrfôr, som inneholder bearbeidede animalske proteiner fremstilt av drøvtyggere som har vært behandlet og merket i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 1774/2002.◄M40►M22Eksport av bearbeidede animalske proteiner framstilt av andre dyr enn drøvtyggere og produkter som inneholder slike proteiner, skal bare tillates av vedkommende myndighet dersom følgende vilkår er oppfylt:de er beregnet på bruk som ikke er forbudt i henhold til artikkel 7,før eksporten finner sted inngås det en skriftlig avtale med tredjestaten, der tredjestaten forplikter seg til å overholde sluttbruken og til ikke å reeksportere bearbeidede animalske proteiner eller produkter som inneholder slike proteiner, til bruk som er forbudt i henhold til artikkel 7.Medlemsstater som tillater eksport i samsvar med nr. 2, skal gjennom Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om alle vilkår som er avtalt med den berørte tredjestaten, med sikte på en effektiv gjennomføring av denne forordning.Nr. 2 og 3 får ikke anvendelse på:eksport av fiskemel, forutsatt at det oppfyller vilkårene fastsatt i del II punkt B,produkter som inneholder fiskemel,fôr til kjæledyr.

Følgende vev skal bestemmes som spesifisert risikomateriale dersom det kommer fra dyr med opprinnelse i en medlemsstat eller tredjestat eller en av deres regioner med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko:Når det gjelder storfe:kraniet unntatt mandibelen, herunder hjernen og øynene, samt ryggmargen fra dyr over 12 måneder,virvelsøylen unntatt halevirvelen, halsvirvlenes, brystvirvlenes og lendevirvlenes tverr- og ryggtapper, den mediale korsbeinskammens og korsbeinets vinger, herunder nerveknuten i ryggmargen fra dyr over 24 måneder, ogmandlene, tarmene fra tolvfingertarmen til endetarmen og mesenteriet fra dyr uansett alder.Når det gjelder sauer og geiter:kraniet, herunder hjernen og øynene, mandlene og ryggmargen fra dyr over 12 måneder eller som har en frambrutt blivende fortann samtmilt og ileum fra dyr uansett alder.

Som unntak fra nr. 1 skal vev oppført i nevnte nummer, som har opprinnelse i medlemsstater med ubetydelig BSE-risiko, fortsatt anses som spesifisert risikomateriale.

Spesifisert risikomateriale skal farges med et fargestoff eller eventuelt merkes umiddelbart etter at det er fjernet, og disponeres i samsvar med bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1774/2002, særlig artikkel 4 nr. 2.

Spesifisert risikomateriale skal fjernes:i slakterier eller eventuelt andre slaktesteder,i nedskjæringsanlegg når det er snakk om virvelsøylen hos storfe,eventuelt ved mellombehandlingsanlegg nevnt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1774/2002 eller av brukere og på innsamlingssentraler som er godkjent og registrert i henhold til artikkel 23 nr. 2 bokstav c) iv, vi og vii i forordning (EF) nr. 1774/2002.

Som unntak fra nr. 4.1 kan bruk av en alternativ undersøkelse for å fjerne det spesifiserte risikomaterialet godkjennes på følgende vilkår:undersøkelsene av alle dyr som det skal fjernes spesifisert risikomateriale fra, skal foretas i slakterier,ingen produkter av storfe, sauer eller geiter som er beregnet på konsum eller fôrvarer kan fjernes fra slakteriet før vedkommende myndighet har mottatt og godkjent resultatene av undersøkelsene av alle slaktede dyr som kan være kontaminert, dersom det bekreftes at ett av dem har BSE,når en alternativ undersøkelse gir et positivt resultat, skal alt materiale fra storfe, sauer og geiter som kan være kontaminert i slakteriet, destrueres i samsvar med nr. 3, med mindre alle kroppsdelene av det infiserte dyret, herunder huden, kan identifiseres og holdes atskilt.

Medlemsstatene kan som unntak fra nr. 4.1 beslutte å tillatefjerning av ryggmargen fra sauer og geiter i nedskjæringsanlegg som er særskilt godkjent for dette,fjerning av virvelsøylen fra skrotter eller deler av skrotter fra storfe på utsalgssteder som er særskilt godkjent, kontrollert og registrert for dette,uttak av hodekjøtt fra storfe i nedskjæringsanlegg som har særskilt godkjenning for dette i samsvar med bestemmelsene i nr. 9.

Reglene for fjerning av spesifisert risikomateriale fastsatt i dette kapittel får ikke anvendelse på kategori 1-materiale som definert i forordning (EF) nr. 1774/2002, som brukes under tilsyn av vedkommende myndigheter til fôring av utryddelsestruede eller vernede arter av åtselfugler.

Uten hensyn til de individuelle beslutningene nevnt i artikkel 5 nr. 2, og som unntak fra artikkel 9 nr. 3, skal det i alle medlemsstater være forbudt å bruke bein eller stykningsdeler med kjøtt fra storfe, sauer og geiter til produksjon av mekanisk utbeinet kjøtt.

Uten hensyn til de individuelle beslutningene nevnt i artikkel 5 nr. 2, og som unntak fra artikkel 8 nr. 3, skal det i alle medlemsstater, inntil alle medlemsstater er klassifisert som stater med ubetydelig BSE-risiko, være forbudt å ødelegge sentralnervevev ved at et avlangt stavformet instrument etter bedøving føres inn i kraniehulen på storfe, sauer og geiter hvis kjøtt er beregnet på konsum eller fôr.

Tunger fra storfe uansett alder beregnet på konsum eller fôr skal tas ut i slakteriet ved et tverrsnitt rostralt for tungebeinets framspring.

Hodekjøtt fra storfe over 12 måneder skal tas ut i slakterier i henhold til et kontrollsystem som er godkjent av den vedkommende myndighet, for å sikre at eventuell kontaminering av hodekjøtt med sentralnervevev unngås. Systemet skal inneholde minst følgende bestemmelser:Uttaket skal foregå på et tiltenkt område, fysisk atskilt fra andre deler av slaktelinjen.Når hodene fjernes fra transportøren eller kroker før kjøttet er tatt ut, skal skuddhullet i pannen og hullet i bakhodet forsegles med en tett og holdbar kork. Når det tas prøver av hjernestammen for laboratorieundersøkelse for BSE, skal hullet i bakhodet forsegles umiddelbart etter prøvetakingen.Hodekjøtt skal ikke tas ut fra hoder der øynene er skadd eller mangler umiddelbart før eller etter slakting, eller som er skadd på en annen måte som kan føre til at hodet kontamineres med sentralnervevev.Hodekjøtt skal ikke tas ut fra hoder som ikke er skikkelig forseglet i samsvar med bokstav b).Med forbehold om hovedregler for hygiene skal det finnes særlige arbeidsinstrukser for å hindre at hodekjøtt kontamineres når det tas ut, særlig når forseglingen nevnt i bokstav b) mangler eller øynene ble skadd ved uttak.En prøvetakingsplan med en passende laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal gjennomføres for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering anvendes korrekt.

Som unntak fra kravene i nr. 8.1 kan medlemsstatene beslutte å benytte et alternativt kontrollsystem for uttak av hodekjøtt fra storfe i slakteriet, som fører til en tilsvarende reduksjon i kontaminering av hodekjøtt med sentralnervevev. En prøvetakingsplan med en passende laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal gjennomføres for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering anvendes korrekt. Medlemsstater som benytter dette unntaket, skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene innenfor rammen av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen om sitt kontrollsystem og resultatene av prøvetakingen.

Dersom uttaket foretas uten å fjerne storfehodet fra transportøren eller krokene, gjelder ikke nr. 8.1 og 8.2.

Som unntak fra nr. 8 kan medlemsstater beslutte å tillate uttak av hodekjøtt, forutsatt at følgende vilkår oppfylles:Hodene beregnet på transport til nedskjæringsanlegget skal henges på et stativ ved lagring og ved transport fra slakteriet til nedskjæringsanlegget.Skuddhullet i pannen og hullet i bakhodet skal være skikkelig forseglet med en tett og holdbar kork før hodene flyttes fra transportøren eller krokene til stativene. Når det tas prøver av hjernestammen for laboratorieundersøkelse for BSE, skal hullet i bakhodet forsegles umiddelbart etter prøvetakingen.Hoder som ikke er skikkelig forseglet i samsvar med bokstav b), der øynene er skadd eller mangler umiddelbart før eller etter slakting, eller som er skadd på en annen måte som kan føre til at hodekjøtt kontamineres med sentralnervevev, skal utelukkes fra transport til de særskilt godkjente nedskjæringsanleggene.En prøvetakingsplan for slakteriet med en passende laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal gjennomføres for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering anvendes korrekt.Uttak av hodekjøtt skal foretas i samsvar med et kontrollsystem som er godkjent av den vedkommende myndighet, for å sikre at mulig kontaminering av hodekjøtt unngås. Systemet skal omfatte minst følgende:Alle hoder skal kontrolleres visuelt for tegn på kontaminering eller skade samt skikkelig forsegling før uttak av hodekjøtt påbegynnes.Hodekjøtt skal ikke tas ut fra hoder som ikke er skikkelig forseglet, når øynene er skadd eller på annen måte er skadd som kan føre til at hodekjøttet kontamineres med sentralnervevev. Hodekjøtt skal heller ikke tas ut fra hoder der det foreligger mistanke om slik kontaminering.Med forbehold om hovedregler for hygiene skal det finnes særlige arbeidsinstrukser for å hindre at hodekjøtt kontamineres under transport eller når det tas ut, særlig når forseglingen mangler eller øynene ble skadd under transport eller ved uttak.En prøvetakingsplan for nedskjæringsanlegget med en passende laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal gjennomføres for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering anvendes korrekt.

Medlemsstatene kan tillate at hoder eller udelte skrotter som inneholder spesifisert risikomateriale sendes til en annen medlemsstat bare dersom den andre medlemsstaten samtykker i både å motta materialet og overholde de særlige vilkårene som gjelder for slik forflytning.

Som unntak fra nr. 10.1 kan skrotter, halve skrotter eller halve skrotter som er oppdelt i høyst tre stykker for engrossalg samt firedeler som ikke inneholder annet spesifisert risikomateriale enn virvelsøylen, herunder nerveknutene i ryggraden, sendes fra en medlemsstat til en annen uten sistnevntes forhåndstillatelse.

Eksport utenfor EØS-området av hoder og ferskt kjøtt av storfe, sauer og geiter som inneholder spesifiserte risikomaterialer, skal være forbudt.

Kontroller11.1. Medlemsstatene skal foreta hyppige offentlige kontroller for å forsikre seg om at dette vedlegget brukes riktig, og de skal sikre at tiltak vedtas for å unngå kontaminering, særlig i slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre steder der spesifisert risikomateriale fjernes, for eksempel utsalgssteder eller virksomheter nevnt i nr. 4.1 bokstav c..

Medlemsstatene skal særlig opprette et system for å sikre og kontrollere at spesifisert risikomateriale håndteres og disponeres i samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1774/2002. 11.3. Det skal opprettes et kontrollsystem for fjerning av virvelsøylen i henhold til nr. 1 bokstav a.. Systemet skal omfatte minst følgende tiltak:Dersom virvelsøylen ikke må fjernes skal skrotter, eller skrotter oppdelt i stykker for engrossalg, av storfe som inneholder virvelsøyle, identifiseres ved hjelp av en godt synlig blå stripe på etiketten nevnt i forordning (EF) nr. 1760/2000.En særskilt angivelse av antallet skrotter av storfe eller stykker for engrossalg av skrotter der virvelsøylen må fjernes, samt antallet der virvelsøylen ikke må fjernes, skal påføres handelsdokumentet knyttet til forsendelser av kjøtt. Når det er relevant, skal denne særskilte angivelsen påføres dokumentet nevnt i artikkel 2 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 136/2004,*når det gjelder import.Utsalgssteder skal oppbevare handelsdokumentene nevnt i bokstav b) i minst et år.

I samsvar med artikkel 9 nr. 1 er det forbudt å bruke materiale fra drøvtyggere til framstilling av følgende produkter av animalsk opprinnelse:mekanisk utbeinet kjøtt,dikalsiumfosfat beregnet på fôrvarer til produksjonsdyr,gelatin, med mindre det er framstilt av huder fra drøvtyggere,avledede produkter av smeltet fett fra drøvtyggere,smeltet fett fra drøvtyggere, med mindre det er framstilt av:spredt fettvev som er erklært egnet til konsum,råstoff som er bearbeidet i samsvar med standardene nevnt i direktiv 90/667/EØF.

Dersom det er mistanke om forekomst av TSE hos en sau eller geit i en driftsenhet i en EØS-stat, skal det innføres offentlige restriksjoner på forflytning av alle andre sauer og geiter i denne driftsenheten til resultatene av undersøkelsen foreligger. Dersom det kan dokumenteres at den driftsenheten der dyret oppholdt seg da det oppstod mistanke om forekomst av TSE, antakelig ikke er den driftsenheten der dyret kan ha blitt utsatt for TSE, kan vedkommende myndighet beslutte at andre driftsenheter eller bare den utsatte driftsenheten, skal settes under offentlig tilsyn, avhengig av tilgjengelige epidemiologiske opplysninger.

Når TSE bekreftes hos en sau eller geit:dersom BSE ikke kan utelukkes på grunnlag av resultatene fra en ringprøve foretatt i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav c), avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet til femte strekpunkt,dersom BSE kan utelukkes i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg X, kapittel C, nr. 3.2 bokstav c), i henhold til den vedkommende myndighets beslutning:entenavliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten,elleravliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt, unntattavlsværer av genotype ARR/ARR,avlssøyer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel og, dersom disse avlssøyene er drektige når undersøkelsen finner sted, lammene som senere fødes, dersom deres genotype etterkommer kravene i dette ledd,sauer med minst ett ARR-allel som er beregnet bare på slakting,sauer og geiter som er yngre enn tre måneder og som er beregnet bare på slakting, dersom vedkommende myndighet bestemmer det.Vilkårene fastsatt i nr. 3 får anvendelse på driftsenheten,elleren EØS-stat kan beslutte å ikke avlive og destruere dyrene identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt når det er vanskelig å finne erstatningssauer med en kjent genotype eller når forekomsten av ARR-allelet innenfor rasen eller driftsenheten er lav, eller når det anses som nødvendig for å unngå innavl, eller basert på en vurdering av samtlige epidemiologiske faktorer. Vilkårene fastsatt i nr. 4 får anvendelse på driftsenheten,som unntak fra tiltakene fastsatt i bokstav b), og bare når TSE-tilfellet som er bekreftet i en driftsenhet er et tilfelle av atypisk skrapesyke, kan EØS-staten beslutte å anvende tiltakene fastsatt i nr. 5.EØS-statene kan beslutte å:erstatte avliving og fullstendig destruering av alle dyr nevnt i bokstav b i) med slakting for konsum,erstatte avliving og fullstendig destruering av dyr nevnt i bokstav b ii) med slakting for konsum,forutsatt at:dyrene slaktes på den berørte EØS-stats territorium,alle dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner og som er slaktet for konsum, skal undersøkes for TSE etter laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b),prionproteingenotypen hos høyst 50 sauer som er avlivet og destruert eller slaktet for konsum i samsvar med bokstav b) i) og iii) skal bestemmes.

Dersom det angrepne dyret kommer fra en annen driftsenhet, kan EØS-staten på bakgrunn av sykehistorien beslutte å gjennomføre utryddelsestiltak i den opprinnelige driftsenheten i tillegg til eller i stedet for i den driftsenheten der angrepet ble bekreftet. I tilfeller der et fellesbeite brukes av flere enn én besetning, kan EØS-statene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til en enkelt besetning, etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer. I tilfeller der flere enn én besetning oppholder seg i en driftsenhet, kan EØS-statene beslutte å begrense gjennomføringen av tiltakene til den besetningen der TSE er bekreftet, forutsatt at det er bekreftet at besetningene har oppholdt seg atskilt, og at det er lite sannsynlig at infeksjonen har spredt seg mellom besetningene ved direkte eller indirekte kontakt.

Ved anvendelse av tiltakene nevnt i nr. 2.3 bokstav a) og b) i) og ii) i en driftsenhet gjelder følgende:

Bare følgende dyr kan innføres i driftsenheten(e):hanndyr av sau av genotype ARR/ARR,hunndyr av sau med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel,geiter, forutsatt at:ingen avlssauer med andre genotyper enn de som er nevnt i bokstav a) og b) oppholder seg i driftsenheten,grundig rengjøring og desinfeksjon av alle husdyrlokaler i driftsenheten er gjennomført etter avviklingen av besetningen.

Bare følgende forplantningsmateriale fra sau kan brukes i driftsenheten(e):sæd fra værer av genotype ARR/ARR,embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel.

Forflytning av dyrene fra driftsenheten er underlagt følgende vilkår:ARR/ARR-sauer fra driftsenheten kan forflyttes uten begrensninger,sauer med bare ett ARR-allel kan forflyttes fra driftsenheten bare for å sendes direkte til slakting for konsum eller med henblikk på destruering, mensøyer med ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan forflyttes til andre driftsenheter som er restriksjonspålagte etter iverksettingen av tiltakene i samsvar med nr. 2.3 bokstav b) ii) eller nr. 4,dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting,geiter kan forflyttes forutsatt at driftsenheten er underlagt grundig TSE-overvåking, herunder undersøkelse av alle geiter som er eldre enn 18 måneder, oger slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv, ellerer selvdøde eller avlivet i driftsenheten og oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3.dersom EØS-staten bestemmer det, kan lam og kje som er yngre enn tre måneder forflyttes direkte fra driftsenheten til slakting for konsum.

Begrensningene omhandlet i nr. 3.1, 3.2 og 3.3 skal fortsatt få anvendelse på driftsenheten i et tidsrom på to år fra:den datoen da det er bare sauer av genotype ARR/ARR i driftsenheten, ellerden siste datoen da sauer eller geiter oppholdt seg i driftsenheten, ellerden datoen da den skjerpede TSE-overvåkingen omhandlet i nr. 3.3 bokstav c) ble iverksatt, ellerden datoen da alle avlsværer i driftsenheten er av genotype ARR/ARR, og alle avlssøyer har minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel, forutsatt at følgende dyr som er eldre enn 18 måneder har hatt negative resultater i undersøkelser for TSE i løpet av disse to årene:et årlig utvalg av sauer som er slaktet for konsum mot slutten av sitt produktive liv i samsvar med prøvestørrelsen nevnt i tabellen i vedlegg III kapittel A del II nr. 5, ogalle sauer nevnt i vedlegg III kapittel A del II nr. 3 som er selvdøde eller er blitt avlivet i driftsenheten.

Når tiltakene omhandlet i nr. 2.3 bokstav b) iii) har fått anvendelse i en driftsenhet, gjelder følgende i et tidsrom på to avlsår etter at det siste TSE-tilfellet ble påvist:alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres,alle sauer og geiter i driftsenheten kan forflyttes bare innenfor den berørte EØS-stats territorium, for å slaktes for konsum eller med henblikk på destruering. Alle dyr som er eldre enn 18 måneder, som er slaktet for konsum, skal undersøkes for å påvise forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b),vedkommende myndighet skal sikre at embryoer og egg ikke sendes fra driftsenheten,bare sæd fra værer av genotype ARR/ARR og embryoer med minst ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan brukes i driftsenheten,alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller er avlivet i en driftsenhet skal undersøkes for TSE,bare hanndyr av sau av genotype ARR/ARR og hunndyr av sau fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4, kan innføres i driftsenheten,bare geiter fra driftsenheter hvor det ikke er påvist TSE eller fra besetninger som oppfyller vilkårene i nr. 3.4 kan innføres i driftsenheten,alle sauer og geiter i driftsenheten skal være underlagt fellesbeiterestriksjoner som skal fastsettes av den vedkommende myndighet etter en vurdering av alle epidemiologiske faktorer,som unntak fra bokstav b), dersom vedkommende myndighet bestemmer det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet innenfor den samme EØS-staten bare for oppfôring før slakting. På bestemmelsesstedet skal det ikke finnes andre sauer eller geiter enn dem som er til oppfôring før slakting, og ingen levende sauer og geiter kan sendes til andre driftsenheter, unntatt direkte til slakting. 5. Når unntaket fastsatt i nr. 2.3 bokstav c. benyttes, får følgende tiltak anvendelse:enten avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt. EØS-statene kan beslutte å bestemme prionproteingenotypen hos sauer som er blitt avlivet og destruert,eller, i et tidsrom på to avlsår etter at den siste forekomsten av TSE ble påvist, minst følgende tiltak:alle sauer og geiter i driftsenheten skal identifiseres,driftsenheten må underlegges skjerpet TSE-overvåking i et tidsrom på to år, herunder undersøkelser av alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder og som er slaktet for konsum, og alle sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder som er selvdøde eller som er blitt avlivet i driftsenheten,den vedkommende myndighet skal sikre at levende sauer og geiter og embryoer og egg fra driftsenheten ikke sendes til andre EØS-stater eller tredjestater.

EØS-statene som anvender tiltakene i nr. 2.3 bokstav b) iii) eller unntakene i nr. 2.3 bokstav c) og d), skal framlegge for Kommisjonen en oversikt over vilkårene og kriteriene for å bevilge dem. Når det påvises flere tilfeller av TSE i besetninger som er omfattet av unntak, skal vilkårene for å innvilge slike unntak vurderes på nytt.

EØS-stater som innfører nasjonale avlsprogrammer med henblikk på utvelgelse av TSE-resistens hos sauepopulasjonen, skal underrette ESA/Kommisjonen om kravene til programmene og framlegge en årlig framdriftsrapport. Rapporten for hvert kalenderår skal framlegges senest 31. mars det følgende år.◄M32

►M31I. Vilkår som gjelder for sauer og geiter samt sæd og embryoer fra disse◄M31►M5

Følgende vilkår får anvendelse på handel med sauer og geiter:◄M5►M14Avlsdyr av sau og geit skal enten være sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, som definert i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2002/1003/EF, eller de skal ha oppholdt seg siden fødselen eller i de tre siste årene i en driftsenhet eller driftsenheter som oppfyller følgende krav:Til og med 30. juni 2007:det foretas regelmessig offentlig veterinærkontroll i driftsenheten,dyrene er merket,det har ikke vært noe bekreftet tilfelle av skrapesyke,det foretas stikkprøvekontroll av gamle hunndyr som er beregnet på slakting,hunndyr, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, skal innføres til driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller de samme kravene.Innen 1. juli 2004 skal driftsenheten eller driftsenhetene begynne å oppfylle følgende tilleggskrav:alle dyrene omhandlet i vedlegg III kapittel A del II nr. 3 som er eldre enn 18 måneder og som har dødd eller blitt avlivet i driftsenheten, skal undersøkes for skrapesyke i henhold til laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b), ogsauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, skal innføres til driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller de samme kravene.Fra og med 1. juli 2007:det foretas regelmessig offentlig veterinærkontroll i driftsenheten,dyrene er identifisert i samsvar med EØS-regelverk,det har ikke vært noe bekreftet tilfelle av skrapesyke,alle dyrene omhandlet i vedlegg III kapittel A del II nr. 3 som er eldre enn 18 måneder og som har dødd eller blitt avlivet i driftsenheten, skal undersøkes for skrapesyke i henhold til laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b), ogsauer og geiter, med unntak av sauer med prionproteingenotypen ARR/ARR, skal innføres til driftsenheten bare dersom de kommer fra en driftsenhet som oppfyller de samme kravene.Dersom de er beregnet på en EØS-stat der hele eller deler av territoriet omfattes av bestemmelsene fastsatt i bokstav b) eller c), skal avlsdyr av sau eller geit oppfylle de generelle eller særlige tilleggsgarantiene som er fastsatt etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.◄M14►M5En EØS-stat som har et obligatorisk eller frivillig nasjonalt program for bekjempelse av scrapie for hele eller deler av sitt territorium:kan framlegge dette programmet for ESA/Kommisjonen med nærmere opplysninger om:situasjonen med hensyn til sykdommen i EØS-staten,begrunnelsen for programmet, idet det tas hensyn til sykdommens alvor og nytte/kostnadsforholdet,det geografiske området der programmet vil bli iverksatt,statuskategoriene som skal anvendes for driftsenhetene, og standardene som skal overholdes i hver kategori,prøvingsmetodene som skal brukes,kontrollordningene for programmet,tiltakene som skal treffes dersom en driftsenhet av en eller annen grunn mister sin status,tiltakene som skal treffes dersom resultatene av kontrollen som gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i programmet, er positive,programmet nevnt i nr. i), kan godkjennes dersom kriteriene i nevnte nummer overholdes og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2. Samtidig, eller senest tre måneder etter at programmet er godkjent, skal det etter samme framgangsmåte fastsettes hvilke allmenne og særlige tilleggsgarantier som kan kreves for handelen innenfor EØS-området. Garantiene må ikke gå ut over de nasjonale garantiene som medlemsstatene iverksetter.Programmene som EØS-statene har framlagt, kan endres eller utfylles etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2. Etter samme framgangsmåte kan det gis godkjenning til en endring av eller et tillegg til et program som allerede er godkjent, eller til garantier som er fastsatt i samsvar med nr. ii).Dersom en EØS-stat mener at hele eller deler av dens territorium er fritt for scrapie:skal den framlegge for ESA/Kommisjonen relevant dokumentasjon, særlig med nærmere opplysninger om:utviklingen i sykdommens forekomst på statens territorium,resultatene av overvåkingsundersøkelsene basert på serologisk, mikrobiologisk, patologisk eller epidemiologisk undersøkelse,overvåkingsperiodens varighet,ordningene for å kontrollere at sykdommen ikke forekommer,de allmenne eller særlige tilleggsgarantiene som kan kreves for handel innefor EØS-området, skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2. Garantiene må ikke gå ut over de nasjonale garantiene som EØS-staten iverksetter,den berørte EØS-staten skal underrette ESA/Kommisjonen om alle endringer i dokumentasjonen nevnt i nr. i) som gjelder sykdommen. På grunnlag av en slik melding kan garantiene fastsatt i samsvar med nr. ii), endres eller trekkes tilbake etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.◄M5►M16fra 1. januar 2005 skal sæd og embryoer fra sauer og geitersamles inn fra dyr som har oppholdt seg siden fødselen eller i de tre siste årene i en driftsenhet eller driftsenheter som oppfyller kravene i bokstav a) i) eller bokstav a) ii),når det gjelder sæd fra sauer, samles inn fra hanndyr med prionproteingenotypen ARR/ARR, som definert i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2002/1003/EF, ellernår det gjelder embryoer fra sauer, ha prionproteingenotypen ARR/ARR, som definert i vedlegg I til vedtak 2002/1003/EF.◄M16

►M31II. Vilkår som gjelder for storfe

Det forente kongerike skal sørge for at storfe født eller oppdrettet på dets territorium før 1. august 1996, ikke sendes fra dets territorium til andre medlemsstater eller til tredjestater.◄M31

Det er forbudt å markedsføre det sist fødte avkommet som hunndyr av storfe som er angrepet av TSE, eller som sauer eller geiter som BSE er bekreftet hos, fødte i de siste to årene eller i tidsrommet etter at de første kliniske tegnene på sykdommen viste seg.

Følgende produkter av animalsk opprinnelse er unntatt fra forbudet nevnt i artikkel 16 nr. 3, forutsatt at de er framstilt av storfe, sauer og geiter som oppfyller kravene i del B:ferskt kjøtt,hakket kjøtt,bearbeidet kjøtt,kjøttprodukter.

Produktene nevnt i del A må oppfylle følgende krav:Dyrene som produktene fra storfe, sauer og geiter kommer fra, har ikke blitt fôret med kjøttbeinmel eller fettgrever fra drøvtyggere og har gjennomgått kontroll ante mortem og post mortem.Dyrene som produktene fra storfe, sauer og geiter kommer fra, er ikke slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniehulrommet eller avlivet med samme metode, og er heller ikke slaktet etter bedøving ved ødeleggelse av sentralnervevev ved at et avlangt stavformet instrument føres inn i kraniehulen.Produktene fra storfe, sauer og geiter kommer ikke fraspesifisert risikomateriale som definert i vedlegg V,nerve- eller lymfevev som eksponeres under utbeiningen ellermekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter.◄M31

Reglene fastsatt i denne forordning for handel innenfor EØS-området får også anvendelse på eksport til tredjestater av levende storfe og produkter av animalsk opprinnelse framstilt av storfe.

– – –◄M31

Ved import av storfe fra stater eller regioner med utbetydelig BSE-risiko skal det framlegges et helsesertifikat som attesterer atdyrene ble født og oppdrettet i en stat eller region som er klassifisert i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 999/2001 som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko,dyrene er identifisert ved hjelp av et varig identifikasjonssystem som gjør at de kan spores tilbake til mordyret og opprinnelsesbesetningen, og ikke har blitt eksponert for storfe som beskrevet i kapittel C del I nr. 4 bokstav b) iv i vedlegg II ogdersom det har vært nasjonale tilfeller av BSE i den berørte staten, ble dyrene født etter datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med kjøttbeinmel og fettgrever fra drøvtyggere begynte å gjelde eller etter datoen da det siste nasjonale tilfellet av BSE ble født, dersom det ble født etter datoen for fôringsforbudet.

Ved import av storfe fra stater eller regioner med kontrollert BSE-risiko skal det framlegges et helsesertifikat som attesterer atstaten eller regionen er klassifisert i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 999/2001 som en stat eller region med kontrollert BSE-risiko,dyrene er identifisert ved hjelp av et varig identifikasjonssystem som gjør at de kan spores tilbake til mordyret og opprinnelsesbesetningen, og ikke har blitt eksponert for storfe som beskrevet i kapittel C del II nr. 4 bokstav b) iv i vedlegg II ogdyrene født etter datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med kjøttbeinmel og fettgrever fra drøvtyggere begynte å gjelde eller etter datoen da det siste nasjonale tilfellet av BSE ble født, dersom det ble født etter datoen for fôringsforbudet.

Ved import av storfe fra stater eller regioner med ikke-fastsatt BSE-risiko skal det framlegges et helsesertifikat som attesterer atstaten eller regionen ikke er klassifisert i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 999/2001 eller som er klassifisert som en stat eller region med ikke-fastsatt BSE-risiko,dyrene er identifisert ved hjelp av et varig identifikasjonssystem som gjør at de kan spores tilbake til mordyret og opprinnelsesbesetningen, og ikke har blitt eksponert for storfe som beskrevet i kapittel C del II nr. 4 bokstav b) iv i vedlegg II ogdyrene ble født minst to år etter datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med kjøttbeinmel og fettgrever fra drøvtyggere begynte å gjelde eller etter datoen da det siste nasjonale tilfellet av BSE ble født, dersom det ble født etter datoen for fôringsforbudet.

Følgende produkter av animalsk opprinnelse framstilt av storfe, sauer og geiter, som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 skal være underlagt vilkårene fastsatt i del B, C og D, avhengig av opprinnelsesstatens BSE-risikokategori:ferskt kjøtt,hakket kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt,kjøttprodukter,behandlete tarmer,smeltet animalsk fett,fettgrever, oggelatin.◄M33

Ved import av produkter av animalsk opprinnelse fra storfe, sauer og geiter nevnt i del A fra stater eller regioner med ubetydelig BSE-risiko, skal det framlegges et hygienesertifikat som attesterer atstaten eller regionen er klassifisert i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 999/2001 som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko,dyrene som produktene av animalsk opprinnelse fra storfe, sauer og geiter er framstilt av, ble født, oppdrettet og slaktet i en stat med ubetydelig BSE-risiko, og har gjennomgått en kontroll ante mortem og post mortem,og dersom det har vært nasjonale tilfeller av BSE,ble dyrene født etter den dato da forbudet mot fôring av drøvtyggere med proteiner fra kjøttbeinmel og fettgrever fra drøvtyggere trådte i kraft, ellerproduktene av animalsk opprinnelse fra storfe, sauer eller geiter verken inneholder eller er framstilt av spesifisert risikomateriale som definert i vedlegg V til forordning (EF) nr. 999/2001, eller mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter.

Dette kapittel skal gjelde for følgende animalske biprodukter fra storfe, sauer og geiter samt bearbeidede produkter framtilt av disse, som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002:smeltet fett,fôr til kjæledyr,blodprodukter,bearbeidet animalsk protein,bein og beinprodukter,kategori 3-materiale oggelatin.

Ved import av animalske biprodukter fra storfe, sauer og geiter samt bearbeidede produkter framstilt av disse, nevnt i del A, skal det framlegges et hygienesertifikat som attesterer atde animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av spesifisert risikomateriale som definert i vedlegg V, eller av mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter,dyrene som de animalske biproduktene er framstilt av, ikke er slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniehulrommet eller avlivet med samme metode, og heller ikke er slaktet etter bedøving ved ødeleggelse av sentralnervevev ved at et avlangt stavformet instrument føres inn i kraniehulen,ellerat de animalske biproduktene verken inneholder eller er framstilt av andre materialer fra storfe, sauer og geiter enn de som kommer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i en stat eller region som i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 999/2001 er klassifisert som en stat eller region med ubetydelig BSE-risiko.◄M31

For import av sauer og geiter til EØS-området etter 1. oktober 2003, skal det framlegges et helsesertifikat som bekrefter:at de er født og kontinuerlig oppdrettet på driftsenheter der det ikke har vært påvist noen tilfeller av skrapesyke, eller dersom det gjelder avlsdyr av sauer og geiter, at de oppfyller kravene i kapittel A del I bokstav a) punkt i) i vedlegg VIII, ellerat det er sauer med priongenotypen ARR/ARR, som definert i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2002/1003/EF, som kommer fra en driftsenhet der det ikke er blitt rapportert om noen tilfeller av skrapesyke i de siste seks månedene.

Dersom de er beregnet på en EØS-stat der hele eller deler av territoriet omfattes av bestemmelsene i bokstav b) eller c) i kapittel A del I i vedlegg VIII, skal de oppfylle de generelle eller begrensede tilleggsgarantiene som er fastsatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 24 nr. 2.◄M12

– – –◄M31

Sæd og embryoer fra sau og geit som importeres til EØS-området fra og med 1. januar 2005 skal oppfylle vilkårene i vedlegg VII kapittel A del I bokstav d).◄M16

Prøver som skal undersøkes for forekomst av TSE, skal samles inn ved hjelp av metodene og protokollene fastsatt i den seneste utgaven av «Manual for diagnostic tests and vaccines for Terrestrial Animals» (heretter kalt håndboken) fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). I tillegg til eller i fravær av OIEs metoder og protokoller, og for å sikre tilstrekkelig tilgjengelig materiale, skal den vedkommende myndighet sikre bruk av metoder og protokoller for prøvetaking i samsvar med retningslinjene utstedt av Fellesskapets referanselaboratorium. Vedkommende myndighet skal særlig samle inn vev som i henhold til tilgjengelig vitenskapelig råd og Fellesskapets referanselaboratoriums retningslinjer er relevant, for å sikre at alle kjente TSE-stammer hos småfe påvises. Minst halvparten av det innsamlede vevet skal oppbevares kjølig, men ikke fryst, til det foreligger et negativt resultat i hurtigtesten. Når resultatet er positivt eller usikkert, skal restvevet behandles i samsvar med Fellesskapets referanselaboratoriums retningslinjer.

Prøvene skal merkes korrekt slik at det undersøkte dyret kan identifiseres.◄M32►M18

1. Laboratorier

Alle laboratorieundersøkelser for TSE skal foretas i laboratorier som er godkjent for dette formålet av den vedkommende myndighet.

1. Metoder og protokoller

3.1. Laboratorieundersøkelser for å påvise BSE hos storfeTilfeller under mistankePrøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal gjennomgå en histopatologisk undersøkelse som fastsatt i siste utgave av håndboken, med mindre materialet er autolysert. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, eller dersom materialet er autolysert, skal vevet undersøkes ved hjelp av de andre diagnostiske metodene fastsatt i håndboken (immunocytokjemi, immunoblot-metode eller påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi). Hurtigprøver kan imidlertid ikke brukes for dette formålet.Dersom resultatet av en av disse undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle.Overvåkning av BSEVev fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del I (Overvåking av storfe), skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve.Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal vevet umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser i et offentlig laboratorium. Den bekreftende undersøkelsen skal begynne med en histopatologisk undersøkelse av hjernestammen som fastsatt i siste utgave av håndboken, med mindre materialet er autolysert eller på annen måte er uegnet for histopatologisk undersøkelse. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, eller dersom materialet er autolysert, skal vevet undersøkes ved hjelp av en av de andre diagnostiske metodene nevnt i bokstav a).Et dyr skal betraktes som et positivt tilfelle av BSE når resultatet av hurtigprøven er positivt eller usikkert, ogresultatet av den påfølgende histopatologiske undersøkelsen er positivt, ellerresultatet av en annen diagnostisk metode nevnt i a), er positiv.3.2. Laboratorieundersøkelser for å påvise TSE hos sauer og geiterTilfeller under mistankePrøver fra sauer og geiter som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal gjennomgå en histopatologisk undersøkelse som fastsatt i siste utgave av håndboken, med mindre materialet er autolysert. Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, eller dersom materialet er autolysert, skal prøven undersøkes ved hjelp av immunocytokjemi, immunoblot-metode eller påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi, som fastsatt i håndboken. Hurtigprøver kan imidlertid ikke brukes for dette formålet.Dersom resultatet av en av disse undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et positivt skrapesyketilfelle.◄M18►M32TSE-overvåkingPrøver av sauer og geiter som sendes til laboratorieundersøkelse i henhold til bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del II (Overvåking av sauer og geiter), skal undersøkes ved en hurtigprøve ved hjelp av de metoder og protokoller som i henhold til tilgjengelig vitenskapelig råd og Fellesskapets referanselaboratoriums retningslinjer er relevante, for å sikre at alle kjente TSE-stammer påvises.Når resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal det innsamlede vevet umiddelbart sendes til et offentlig laboratorium for bekreftende undersøkelser gjennom immunocytokjemi, immunoblot-prøve eller påvisning av karakteristiske fibriller med elektronmikroskopi, som nevnt i bokstav a). Dersom resultatet av den bekreftende undersøkelsen er negativt eller usikkert, skal det foretas ytterligere bekreftende prøver i samsvar med Fellesskapets referanselaboratoriums retningslinjer.Dersom resultatet av den bekreftende undersøkelsen er positivt, skal dyret anses som et positivt TSE-tilfelle.◄M32►M18Videre undersøkelse av positive tilfeller av skrapesykeFørste molekylære prøvetaking med differensierende immunoblot-prøvePrøver fra tilfeller med klinisk mistanke og fra dyr som er undersøkt i samsvar med vedlegg III kapittel A del II nr. 2 og 3 som betraktes som positive tilfeller av skrapesyke etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b), eller som viser egenskaper som prøvelaboratoriet anser gjør det nødvendig med undersøkelse, skal videresendes for ytterligere undersøkelse med en første molekylær typebestemmelse til:Agence Française de Sécurité Sanitaire des Aliments, Laboratoire de pathologie bovine, 31, avenue Tony Garnier, BP 7033, F-69342, Lyon Cedex, Frankrike, ellerVeterinary Laboratories Agency, Woodham Lane, New Haw, Addlestone, Surrey KT15 3NB, Det forente kongerike, elleret laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, som med godt resultat har gjennomgått en egnethetsprøve for bruk av en metode for molekylær typebestemmelse organisert av Fellesskapets referanselaboratorium, ellerpå midlertidig basis til 1. mai 2005, de laboratoriene som er godkjent for dette formål av ekspertgruppen ved Fellesskapets referanselaboratorium.Ringprøve med flere metoder for molekylær typebestemmelsePrøver fra positive tilfeller av skrapesyke der forekomst av BSE ikke kan ekskluderes ifølge retningslinjene utgitt av Fellesskapets referanselaboratorium ved den første molekylære prøvetakingen nevnt i (i), skal umiddelbart videresendes til laboratorier oppført i bokstav d) etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium, og med alle relevante opplysninger tilgjengelig. De skal gjennomgå en ringprøve som minst omfatter:en andre diskriminerende immunoblot-prøve,en diskriminerende immunocytokjemisk prøve, ogen diskriminerende ELISA-prøve (Enzyme linked ImmunoSorbent Assay).◄M18►M32Ytterligere undersøkelser av positive TSE-prøver påvist i infiserte besetninger i den samme driftsenheten skal utføres på minst de to første positive tilfellene av TSE som påvises hvert år etter indekstilfellet.◄M32►M18Resultatene skal vurderes av Fellesskapets referanselaboratorium med hjelp fra en ekspertgruppe som omfatter en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av den vurderingen. Prøver som viser BSE ved bruk av tre ulike metoder, og prøver som er usikre i ringprøven, skal analyseres ytterligere med en bioassay med mus for endelig bekreftelse.Videre undersøkelser av prøver som er tatt fra infiserte besetninger på samme driftsenhet i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del II nr. 5, skal utføres i samsvar med råd fra Fellesskapets referanselaboratorium etter samråd med det relevante nasjonale referanselaboratoriet.Laboratorier som er godkjent for å utføre ytterligere undersøkelser med metoder for molekylær typebestemmelseLaboratoriene som er godkjent for ytterligere molekylær typebestemmelse, er:Agence Française de Sécurité Sanitaire des AlimentsLaboratoire de pathologie bovine31, avenue Tony GarnierBP 7033F-69342 Lyon CedexCentre CEA Fontenay-aux-Roses, BP 6F-92265 Fontenay-aux-Roses CedexService de Pharmacologie et d'ImmunologieCentre CEA Saclay, bâtiment 136F-91191 Gif-sur-Yvette CedexVeterinary Laboratories AgencyWoodham LaneNew HawAddlestoneSurrey KT15 3NBDet forente kongedømme

3.3. Laboratorieundersøkelser for å påvise forekomst av TSE hos andre arter enn dem som er nevnt i nr. 3.1. og 3.2.

Der det er innført metoder og protokoller for prøver som tas for å bekrefte mistenkt forekomst av TSE hos andre arter enn storfe, sau og geit, skal de minst omfatte en histopatologisk undersøkelse av hjernevev. Vedkommende myndighet kan også kreve at det brukes laboratorieundersøkelser som immunocytokjemi, immunoblot-metode, påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi eller andre metoder som er utarbeidet for å påvise den sykdomsrelaterte formen av prionproteinet. I alle tilfeller skal minst én annen laboratorieundersøkelse gjennomføres dersom den første histopatologiske undersøkelsen er negativ eller usikker. Dersom sykdommen forekommer for første gang, skal minst tre forskjellige undersøkelser gjennomføres.

Særlig dersom det er mistanke om BSE hos andre arter enn storfe, skal prøvene, om mulig, gjennomgå stammekarakterisering.◄M18

►M244. Hurtigprøver

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 (3) og artikkel 6 (1) skal følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av BSE hos storfe:immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K-resistente fragmentet PrPRes (Prionics-Check Western test),ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk med bruk av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer-prøve og Enfer TSE Kit versjon 2.0, automatisert prøvetilberedning),immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes, gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE test),mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrPRes med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA test),strukturavhengig immunologisk analyse, BSE antigenprøvesett (Beckman Coulter InPro CDI kit),ELISA-prøve med kjemiluminescens for kvalitativ bestemmelse av PrPSc (CediTect BSE test),immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA),mikroplatebasert kjemiluminescent immunologisk analyse for påvisning av PrPSc i vev fra storfe (Institut Pourquier Speed'it BSE),immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP),tosidig immunologisk analyse med bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes på et langt framskredent stadium av PrPSc hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),ELISA-prøve (Sandwich-metoden) for påvisning av proteinase K-resistent PrPSc (Roche Applied Science PrionScreen),antigenbindende ELISA med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Fujirebio FRELISA BSE post-mortem rapid BSE Test).

Med sikte på å gjennomføre hurtigprøvene i samsvar med artikkel 5 (3) og artikkel 6 (1) skal følgende metoder brukes som hurtigprøver for overvåking av TSE hos sauer og geiter:strukturavhengig immunologisk analyse, BSE antigenprøvesett (Beckman Coulter InPro CDI kit),immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes, gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE test),immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes, gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat test),ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk med bruk av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer TSE Kit versjon 2.0),immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE-Scrapie Antigen Test Kit, EIA),mikroplatebasert kjemiluminescent immunologisk analyse for påvisning av PrPSc i vev fra sau (POURQUIER'S-LIA Scrapie),immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteinase K resistente fragmentet PrPRes (Prionics-Check Western Small Ruminant test),mikroplatebasert kjemiluminescent immuniserende analyse for påvisning av proteinase K-resistent PrPSc (Prionics Check LIA Small Ruminants).

Ved alle prøver må den vevsprøven som prøven skal utføres på være i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Produsenten av hurtigprøver må ha et kvalitetsikringssystem som er godkjent av Fellesskapets referanselaboratorium (CRL), og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsenten må framlegge testprotokollen for Fellesskapets referanselaboratorium.

Det kan foretas endringer av hurtigprøven eller prøveprotokollen bare dersom Fellesskapets referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og forutsatt at Fellesskapets referanselaboratorium anser at endringen ikke påvirker hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Resultatene skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene.◄M24

1. Alternative prøver►M18

(Skal defineres)◄M18

►M31

– – –◄M31

§ 4

Registrert dato: 2004-10-12 — forskrift/2004-10-12-1343

§ 4 andre og tredje ledd oppheves.

§ 4 nåværende fjerde ledd blir andre ledd.

§ 4a

Registrert dato: 2011-12-05 — forskrift/2011-12-05-1182

Ny § 4a skal lyde:

§ 4a.Unntak fra kassasjon

Slakteri som har et særskilt system som hindrer kontaminasjon mellom storfeskrottene, kan unntas fra kravet om kassasjon av andre storfeskrotter enn den som har testet positivt eller der statusen på skrotten ikke kan avklares, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A del I nr. 6.6, jf. nr. 6.5. Vedtak om dette fattes av Mattilsynet etter søknad.

Vedlegg A skal lyde:

EUFinlandSverige.

EFTA-staterIslandNorge.

TredjelandArgentinaAustraliaChileIndiaNew ZealandParaguayPeruSingaporeUruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EUBelgiaBulgariaTsjekkiaDanmarkTysklandEstlandIrlandHellasSpaniaFrankrikeItaliaKyprosLatviaLitauenLuxembourgUngarnMaltaNederlandØsterrikePolenPortugalRomaniaSloveniaSlovakiaDet forente kongeriket.

EFTA-staterLiechtensteinSveits.

TredjelandBrasilCanadaColombiaJapanMexicoPanamaSør-KoreaTaiwanUSA.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risikoLand og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

§ 4b

Registrert dato: 2014-04-11 — forskrift/2014-04-11-529

Ny § 4b skal lyde:

§ 4b.Unntak fra reglene om overvåkning av BSE hos storfe

Unntak fra reglene om overvåkning i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A I punkt 2 følger av vedtak 2009/719/EF (som endret ved beslutning 2010/66/EU, beslutning 2011/358/EU og beslutning 2013/76/EU) som er gjort gjeldende for Norge. Unntak fra reglene er som følge:Alderen i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A I punkt 2.1 er 48 måneder.Alderen i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A I punkt 2.2 er 72 måneder, men prøver tas ikke av dyr i denne subpopulasjonen.Alderen i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A I punkt 3.1 er 48 måneder.

Registrert dato: 2016-09-26 — forskrift/2016-09-26-1102

§ 4b første kolon skal lyde:

Unntak fra reglene om overvåkning i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg III kapittel A I punkt 2 følger av vedtak 2009/719/EF med endringer som er gjort gjeldende for Norge. Unntak fra reglene er som følger:

Vedlegg A skal lyde:

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EUBelgiaBulgariaKroatiaDanmarkEstlandUngarnItaliaLatviaLuxembourgMaltaNederlandPortugalRomaniaØsterrikeSloveniaSlovakiaFinlandSverigeTsjekkiaKypros.

EFTA-staterIslandNorgeLiechtensteinSveits.

TredjelandArgentinaAustraliaBrasilChileColombiaIndiaIsraelJapanNew ZealandPanamaParaguayPeruSingaporeUSAUruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EUTysklandIrlandHellasSpaniaLitauenPolenFrankrikeDet forente Kongeriket.

TredjelandCanadaCosta RicaMexicoNicaraguaSør-KoreaTaiwan.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risikoLand og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

§ 5

Registrert dato: 2007-11-08 — forskrift/2007-11-08-1233

Ny § 5 skal lyde:

§ 5.Tilleggskrav for småfe

Ved omsetning av småfe i Norge og ved innførsel av småfe til Norge gjelder tilleggsvilkårene i denne paragrafen, jf. ESA-vedtak nr. 30/07/COL.

Småfe som skal omsettes i Norge eller som skal innføres til Norge, skal ha vært oppstallet kontinuerlig siden fødsel i dyrehold som oppfyller følgende vilkår i en periode på minst syv år før forsendelsen:det skal ikke ha vært påvist noen tilfeller av TSE hos småfe, med unntak av Nor98. Dette gjelder uavhengig av dyrenes genotype,det skal ikke ha vært gjennomført noen tiltak på grunn av TSE hos småfe, med unntak av tiltak på grunn av Nor98, ogdet skal ikke ha vært oppstallet noen risikodyr som definert i TSE-forordningen (EF) nr. 999/2001, artikkel 13 (1) (b).

Småfe som skal innføres til Norge og som kommer fra andre land med tilleggsgaranti for skrapesyke, og som er listet i forordning (EF) nr. 546/2006 med endringer, skal ha vært oppstallet i dyrehold hvor ingen småfe har vært underlagt restriksjoner for TSE, med unntak av Nor98 hos småfe, de siste syv årene.

Dyrehold som mottar småfe fra land hvor TSE, med unntak av Nor98 hos småfe, har vært påvist i løpet av de siste tre år før eller etter forsendelsen av dyrene, skal pålegges restriksjoner, slik at ingen småfe føres inn eller ut av dyreholdet. Unntatt er småfe som sendes direkte til slakteri. Restriksjonene skal vare i syv år fra dyrene tas inn i dyreholdet, og skal fortsette å vare selv om dyrene som ble ført inn, er slaktet, avlivet eller selvdød før denne syvårsperioden er over.

Vilkårene i forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om innførsel og utførsel av småfe skal også være oppfylt.

Det skal fremgå av helsesertifikatet at vilkårene i denne paragrafen er oppfylt.

Registrert dato: 2014-10-24 — forskrift/2014-10-24-1357

§ 5 oppheves.

§ 5A

Registrert dato: 2011-07-11 — forskrift/2011-07-11-776

Ny § 5A skal lyde:

§ 5A.Testing av småfe og storfe ved innførsel

Alle småfe og storfe som innføres til Norge skal, uavhengig av alder, testes for TSE i henhold til kravene til testing i denne forskriften.

§ 5B

Registrert dato: 2011-07-11 — forskrift/2011-07-11-776

Ny § 5B skal lyde:

§ 5B.BSE-status

BSE-risiko i forskjellige land og regioner fremgår av vedlegg A.

Nytt vedlegg A skal lyde:

A. Land og regioner med ubetydelig (neglisjerbar) BSE-risiko

EUFinlandSverige.

EFTA-staterIslandNorge.

TredjelandArgentinaAustraliaChileNew ZealandParaguaySingaporeUruguay.

B. Land og regioner med kontrollert BSE-risiko

EUBelgiaBulgariaTsjekkiaDanmarkTysklandEstlandIrlandHellasSpaniaFrankrikeItaliaKyprosLatviaLitauenLuxembourgUngarnMaltaNederlandØsterrikePolenPortugalRomaniaSloveniaSlovakiaDet forente kongeriket.

EFTA-staterLiechtensteinSveits.

TredjelandBrasilCanadaColombiaJapanMexicoTaiwanUSA.

C. Land og regioner med ikke-fastsatt BSE-risikoLand og regioner som ikke er listet opp under punkt A og B.

§ 5C

Registrert dato: 2023-12-11 — forskrift/2023-12-11-2014

Ny § 5C skal lyde:

§ 5C.Tilleggskrav ved unntak fra forbud mot å utføre levende hjortedyr fra Norge jf. TSE-forordning vedlegg VIII

Hjortedyr fra Norge som fraktes til slakt i Sverige eller Finland eller sendes i transitt til et sted i Norge via de landene i henhold til TSE-forordning vedlegg VIII kapittel A avsnitt C punkt 2.2 bokstav e og h, skal ikke ut av kjøretøyet under reisen.

§ 5D

Registrert dato: 2023-12-11 — forskrift/2023-12-11-2014

Ny § 5D skal lyde:

§ 5D.Tillatelse ved innførsel av levende hjortedyr fra visse deler av Sverige og Finland

Følgende hjortedyr fra områder i Finland og Sverige listeført under TSE-forordning vedlegg VIII kapittel A avsnitt C punkt 1.2 kan innføres til Norge i henhold til samme avsnitts punkt 3.2 bokstav a:svenske tamrein som skal beite i Norge eller norske tamrein som har beitet i angitt område i Sverigefinske tamrein som skal beite i Norge i områder i tilknytning til riksgrensen hvor den norsk-finske reingjerdekommisjonen åpner for grensekryssende beitingnorske tamrein som har beitet i angitt område i Finlandhjortedyr som sendes i transitt gjennom Norge til Finland eller Sverige eller som returnerer til Norge etter transitt gjennom Finland og Sverigehjortedyr som sendes direkte til slakteri i Norge.Dyrene som fraktes til slakt eller sendes i transitt, skal ikke ut av kjøretøyet under reisen.

For andre hjortedyr som skal flyttes fra områder i Finland og Sverige listeført under TSE-forordning vedlegg VIII kapittel A avsnitt C punkt 1.2 til Norge vil tillatelse avhenge av en vurdering av risiko for spredning av Chronic Wasting Disease.

§ 5E

Registrert dato: 2023-12-11 — forskrift/2023-12-11-2014

Ny § 5E skal lyde:

§ 5E.Forbud mot naturlige luktestoffer som inneholder urin fra hjortedyr som kommer i tillegg til TSE-forordningen

Det er forbudt å produsere, omsette eller bruke naturlige luktestoffer som inneholder urin fra hjortedyr, herunder lokkemidler for jakt, fra Norge.

Det er forbudt å selge, kjøpe eller bruke naturlige luktestoffer som inneholder urin fra hjortedyr, herunder lokkemidler for jakt, fra land utenfor EØS med Chronic Wasting Disease.

§ 8

Registrert dato: 2004-10-12 — forskrift/2004-10-12-1343

§ 8 første ledd skal lyde:

Denne forskriften trer i kraft 1. april 2004. Kravet om fjerning av virvelsøylen fra slakt av storfe eldre enn tolv måneder, i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg XI del A nr. 1 bokstav a) i) endret ved forordning (EF) nr. 1494/2002, trer ikke i kraft før 1. januar 2005 når det gjelder dyr som er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Ryggmarg skal uansett fjernes.

Registrert dato: 2005-07-15 — forskrift/2005-07-07-816

§ 8 første ledd skal lyde:

Denne forskriften trer i kraft 1. april 2004. Krav til nedskjæring av hodekjøtt fra storfe eldre enn 12 måneder i forordning (EF) nr. 999/2001, endret ved forordning (EF) nr. 1139/2003, vedlegg XI del A nr. 7 og 9, trer ikke i kraft før 1. september 2005.