De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2003-02-18-175 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 29, § 30 og § 31 skal lyde:
§ 29.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.
§ 30.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 31.Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak truffet i medhold av den, er straffbart i henhold til dyrevernloven § 31 og matloven § 28.
§ 10 annet ledd annet punktum annet strekpunkt første punktum skal lyde:
Kastrering av smågriser under 4 uker er tillatt.
§ 10 andre ledd skal lyde:
Forbudet i første ledd omfatter ikke:Tenner hos smågris yngre enn 7 dager, som ved behov kan files eller kuttes med egnet redskap forutsatt at dette etterlater en jevn tannflate og uten at det åpnes til tannkanalen. Klipping av tenner på smågris er forbudt.Reduksjon av lengden av hjørnetenner til råner som kan reduseres hvis det er nødvendig ut fra sikkerhetshensyn.Kirurgisk kastrering av hanngris under 4 ukers alder som er tillatt. Inngrepet skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse, og det skal i tillegg til bedøvelse brukes langtidsvirkende smertebehandling gitt som injeksjon i forbindelse med inngrepet. Ved kastrering skal det ikke nyttes metode med overriving av vev.Amputering av hale på svin, dersom dette er nødvendig ut fra en veterinærmedisinsk indikasjon. Inngrepet kan bare utføres av veterinær som bruker bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling i forbindelse med inngrepet.Merking av svin etter merkeforskriften, eller om nødvendig merking av behandlet svin.
§ 12 annet ledd skal lyde:
Alarmsystemer pålagt i denne forskriften skal fungere også ved svikt i strømforsyningen. Det skal kunne dokumenteres at systemene prøves jevnlig.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Klima
Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.
Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.
§ 14 siste punktum skal lyde:
Dette er ikke til hinder for bruk av varmelampe til smågris og svakt orienteringslys om natten.
§ 16 skal lyde:
§ 16.Brannsikring i driftsbygninger med gris
Valg av materialer, utforming av konstruksjoner og innredninger og gjennomføring av vedlikehold og renhold skal gjøres med tanke på å forebygge brann. Ventilasjonsanlegg skal ikke kunne spre branngasser.
I driftsbygning med brannforebyggende seksjonering skal enheter med dyr danne en egen brannseksjon, eventuelt egne brannseksjoner. I slike bygninger skal ventilasjonsanlegget ikke kunne spre branngasser mellom de seksjonerte delene av bygningen.
Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med gris. Disse skal kontrolleres regelmessig og være hensiktsmessig plassert. Kravet til brannslukkingsutstyr gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig.
Dyrene skal lett kunne slippes ut av bygningen i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger og dører skal muliggjøre evakuering av dyrene. Det skal være minst 2 utgangsdører ut fra dyreavdelingen i bygningen. Det skal være god avstand mellom dørene med god mulighet til å evakuere dyrene i to retninger.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegriser eldre enn 10 uker, skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Dette gjelder ikke når brannalarm er åpenbart unødvendig. I kombinerte besetninger beregnes det totale antallet svin slik at én purke, ungpurke eller råne teller like mye som 6 slaktegriser.
Dyreholder skal sørge for og kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.
§ 19 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge liggesår, halesår og sår på framknær hos spegris.
§ 23 første ledd skal lyde:
Svin som holdes ute, skal ha tilgang til tørr liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind, nedbør, sol og ugunstige temperaturer. Dyra skal om nødvendig beskyttes mot rovdyr og andre helsefarer i området. Liggeområde skal ha minimum 3 tette vegger og tak. I varmt vær skal dyra ha tilgang på gjørmebad eller andre muligheter for å kjøle seg ned. Ved grising ute i hytter skal purkene ha tilgang på tilstrekkelig redemateriale.
§ 25 skal lyde:
§ 25.Spesielle bestemmelser for purker og ungpurker
Purker og ungpurker skal holdes i grupper i perioden fra senest 4 uker etter parring til en uke før forventet grising. Dette gjelder ikke for besetninger med mindre enn 10 purker og/eller ungpurker. Enkeltbinger må være så store at dyret lett kan snu seg.
Binger for ungpurker og for purker skal ha minst disse målene:Ungpurker – binge med strødd liggeunderlagAntall purker pr. bingeFritt areal, m2pr. purkeLiggeareal, m2pr. purkeKorteste side, mTroplass pr. purke, m13,0 m22,25 m21,5 m0,35 m2-51,8 m21,1 m22,25 m0,35 m6-401,65 m21,0 m22,4 m0,35 mOver 401,5 m20,9 m22,8 m0,35 mPurker – binge med strødd liggeunderlagAntall purker pr. bingeFritt areal, m2pr. purkeLiggeareal, m2pr. purkeKorteste side, mTroplass pr. purke, m13,0 m22,25 m21,5 m0,45 m2-52,5 m21,4 m22,4 m0,45 m6-102,25 m21,3 m22,8 m0,45 m10-402,25 m21,2 m22,8 m0,45 mOver 402,0 m21,1 m22,8 m0,45 m
Liggeareal og ganger bak fôringsbåser skal være utformet slik at dyrene lett kan snu seg. Ganger bak fôringsbåser skal være minst 2 m brede. I systemer der svin holdes i grupper og fôres ved hjelp av datastyrte kraftfôrstasjoner, skal totalarealet være minst 2,5 m2pr. purke.
I fødebinger uten fiksering skal det være plass nok til at purka kan ligge på tett gulv og lett kan snu seg. Bingene skal ha følgende mål:TotalarealMinst 6 m2.BreddeMinst 1,8 m.Ved bruk av fikseringsbås skal denne ha følgende mål:Lengde målt innvendig fra troas bakkantMinst 2 mBredde målt innvendig0,70-0,80 m avhengig av purkas størrelse
Det skal brukes rikelig med strø i fødebingene. Fra 3 dager før forventet grising skal purka ha passende materiale til å bygge rede av. Det skal være en åpen plass bak purka for å lette assistert eller naturlig fødsel. Smågrisene skal ha egen plass i fødebingen hvor de er beskyttet mot purka. Smågrisene skal ha god plass til å die.
§ 26 tredje ledd skal lyde:
Etter avvenning skal smågrisene plasseres og holdes i stabile grupper, og flyttes så lite som mulig. Blanding av griser fra ulike grupper skal så langt som mulig unngås. Hvis dyr som ikke kjenner hverandre skal blandes, skal dette normalt skje innen en uke etter avvenning. Når dyr blandes, skal de ha tilstrekkelig mulighet til å rømme fra andre dyr. Når det er tegn til alvorlig kamp, skal årsaken straks undersøkes, og passende tiltak må settes i verk f.eks. ved å gi dyrene rikelig med halm eller annet rotemateriale.
Ny § 26a skal lyde:
§ 26a.Dyrevelferdsprogram
Dyreholdere som har en eller flere purker, eller som har planlagt å levere eller leverer flere enn 10 griser til slakt i året, skal være med i et dyrevelferdsprogram som er godkjent av Mattilsynet. Dyrevelferdsprogrammet skal som minimum stille krav til dyreholderen om åha dyrefaglig kompetanse om velferd for svinha en egen skriftlig plan for hvordan grisene skal sikres god velferdregistrere sykdom og skade, all medisinsk behandling, mulige dødsårsaker og avliving av griser i dyreholdetha ekstern og intern revisjon av dyreholdetha avtale med veterinær som skal besøke dyreholdet og vurdere og gi råd om velferden for grisene minst så mange ganger i året som vist i denne tabellen:Årlig antall leverte eller planlagt leverte griser, og spesielle driftsformerMinste antall årlige veterinærbesøkInntil 750 griser til slakteriEtt veterinærbesøk0 til 200 smågriser til andre dyreholdEtt veterinærbesøk751 til 1500 griser til slakteriTo veterinærbesøkFlere enn 200 smågriser til andre dyreholdTo veterinærbesøkFlere enn 1500 griser til slakteriTre veterinærbesøkForedlingsbesetningTre veterinærbesøkFormeringsbesetningTre veterinærbesøkNav i purkeringTre veterinærbesøk
§ 28 første og annet ledd skal lyde:
Eier/bruker skal melde fra til det lokale Mattilsynet før igangsetting av nybygging eller ominnredning. Byggeplanene skal forelegges det lokale Mattilsynet på anmodning.
Det skal ikke settes dyr inn i nytt eller ominnredet dyrerom før Mattilsynet har gitt godkjenning. Mattilsynet kan tillate at dyr settes inn hvor det er påvist mindre avvik fra forskriften, forutsatt at det gis pålegg om utbedring innen en gitt dato.
§ 28 tredje ledd første punktum skal lyde:
Serieproduserte fødebinger skal være godkjent av Mattilsynet.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Melding om dyrehold og bygninger til oppstalling
Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderens og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.
Ny § 28a skal lyde:
§ 28a.Innførsel av svin fra land utenfor EU
Svin som innføres fra land utenfor EU skal følges av et sertifikat utstedt av offentlig myndighet hvor det dokumenteres at dyret har blitt håndtert og oppstallet i samsvar med EU-direktiv 2008/120/EF om minimumsbestemmelser for beskyttelse av svin.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Definisjoner
Svin:dyr av familien Suidae. Gjelder også villsvin og krysninger med villsvin.Purke:et hunndyr av svin etter første grising.Ungpurke:et hunndyr av svin som ikke primært holdes for slakt, etter kjønnsmodning og fram til første grising.Smågris:svin fra fødsel og inntil 10 ukers alder.Avvenning:tidspunkt der smågris blir fratatt muligheten til å die naturlig.Slaktegris/avlsgris:svin over 10 ukers alder som primært holdes for slakt eller avl.Råne:et hanndyr av svin etter kjønnsmodning som ikke primært holdes for slakt.Fiksering:avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd.Klima:lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.Utedrift:driftsformer der dyrenes aktivitets- og fôringsområder er utendørs hele eller deler av året.Fritt areal:det areal som ikke begrenses av fôringsautomater, bingeskiller eller annet teknisk utstyr. Fôringsliggebåser med bredde lik eller over 0,70 m kan regnes med i fritt areal.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Definisjoner
Svin:dyr av familien Suidae. Gjelder også villsvin og krysninger med villsvin.Purke:et hunndyr av svin etter første grising.Ungpurke:et hunndyr av svin som ikke primært holdes for slakt, etter kjønnsmodning og fram til første grising.Gjeldpurke:en purke etter avvenning og fram til tiden rundt ny grising.Smågris:svin fra fødsel og inntil 10 ukers alder.Avvenning:tidspunkt der smågris blir fratatt muligheten til å die naturlig.Slaktegris/avlsgris:svin over 10 ukers alder som primært holdes for slakt eller avl.Råne:et hanndyr av svin etter kjønnsmodning som ikke primært holdes for slakt.Fiksering:avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd.Klima:lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.Utedrift:driftsformer der dyrenes aktivitets- og fôringsområder er utendørs hele eller deler av året.Fritt areal:det areal som ikke begrenses av fôringsautomater, bingeskiller eller annet teknisk utstyr. Fôringsliggebåser med bredde lik eller over 0,70 m kan regnes med i fritt areal.
§ 31 skal lyde:
§ 31.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37 og matloven § 28.
§ 32 oppheves.
§ 34 første ledd annet punktum skal lyde:
For dyrerom som var i bruk ved forskriftens ikrafttreden, gjøres bestemmelsene gjeldende fra 1. januar 2013.
§ 34 andre ledd første kolon og strekpunkt skal lyde:
Følgende bestemmelse trer i kraft 1. januar 2007:§ 12 hva angår alarm tilknyttet ventilasjonsanlegg.
§ 34 siste kolon og strekpunkt skal lyde:
Følgende bestemmelser trer i kraft 1. januar 2011:§ 7 siste ledd siste punktum om at forbindelsen mellom dyrerom og gjødsellager i nybygg skal være utformet slik at gjødselgassforgiftning ikke oppstår.§ 16 femte ledd om brannalarm.
§ 7 siste ledd skal lyde:
Det skal brukes tekniske løsninger for utgjødsling og gjødselhåndtering som tillater bruk av tilstrekkelige mengder strø i dyrerom. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre at det er skadelige mengder av gjødselgass i dyrerommet. I nybygg skal forbindelsen mellom dyrerom og gjødsellager være utformet slik at gjødselgassforgiftning ikke oppstår.
§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:
Svin skal ha separat liggeplass og gjødselplass, hvor en mindre del av fôrtroa kan være over gjødselplassen.
§ 8 femte ledd skal lyde:
Svin som er særlig aggressive eller som nylig har blitt angrepet av andre svin, og svin som er syke eller skadet, skal oppstalles midlertidig i individuelle binger eller mindre grupper når hensynet til dyrevernet tilsier dette. Individuelle binger skal være så store at dyrene lett kan snu seg.
§ 8 sjette ledd skal lyde:
Det skal i bygninger for svin være særskilte binger til syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn. I besetninger med slaktegris og/eller purker skal det være et tilstrekkelig antall sykebinger og alltid en ledig sykebinge hvor dyr kan oppstalles enkeltvis. Sykebingen må bare benyttes til begrenset opphold, og den skal være så stor at dyrene lett kan snu seg rundt, med mindre veterinær anbefaler at dyret må stå i en trangere binge. Det skal alltid sørges for at dyr i sykebinger har tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang på vann og fôr.
§ 8 sjuende ledd skal lyde:
Når det nyttes spaltegulv til svin, skal spalteplankens bredde og spalteåpningen være i samsvar med målene som er angitt i tabellen nedenfor.Spalteplankebredde, mmSpalteåpning, mmFødebinger– plastspalter10-1610-12– metallspalter10-3010-12– betongspalter30-5010-14Binger til smågriser over 28 dager– plastspalter og metallspaltegolv10-1610-12– betongspalter30-5010-14Binger til slaktegris, ungpurker og drektige purker– betongspalterminimum 80maksimum 20– plast- og metallspalter, se åttende ledd
§ 8 nytt åttende ledd skal lyde:
Forholdet mellom spaltebredde og bredden på spalteplank skal være slik at gulvet gir dyrene en tilfredsstillende flate å trå på, og slik at klauvskader ikke oppstår. Bredden av spalteåpningen skal ikke være større enn 20 mm. For andre typer spaltegolv enn betong skal spalteplankens bredde være:minst lik bredden av spalteåpningen når denne er 10-12 mm.minst lik 2 x bredden av spalteåpningen når denne er 13-20 mm.I fødebinger skal spaltegolv med spalteåpning større enn 10 mm skal tildekkes i tiden omkring grising.
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Automatisk melketildeling som erstatning for naturlig amming er unntaksvis tillatt for smågris når naturlig amming ikke er mulig og avliving av smågrisene er det eneste alternativet. Bruk av automatisk melketildeling skal journalføres i dyreholdsjournalen med en beskrivelse av situasjonen. Smågris som settes på automatisk melketildeling, skal ha fått råmelk de første timene etter fødsel så langt det er mulig.