De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2002-06-27-732 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 6, § 7 og § 8 skal lyde:
§ 6.Dyreansamling
Arrangør eller andre som er ansvarlig i forbindelse med dyreansamling, skal melde fra om dette til Mattilsynet der arrangementet skal finne sted senest 7 dager i forveien.
Dyr som skal føres til dyreansamling og som kommer fra andre distrikter, skal ha helseattest utstedt av veterinær som godtgjør at dyrene ikke viser tegn på smittsom sjukdom. Attesten, som skal være datert, er gyldig i 7 dager fra utstedelse. Mattilsynet i det distrikt der dyreansamlingen skal finne sted kan dispensere fra kravet om at attesten ikke må være eldre enn 7 dager.
Småfe som sendes på felles utmarksbeite, hest, hund, katt og mindre kjæledyr er unntatt fra attestkravet.
Mattilsynet kan fastsette nærmere vilkår for dyreansamling.
§ 7.Slaktedyr
Det er forbudt å føre dyr som er lastet på slaktedyrtransport eller tatt inn på slaktefjøs tilbake til det dyreholdet de kommer fra eller til annet dyrehold. Mattilsynet i mottakerdistriktet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 8.Overvåkning, isolasjon og undersøkelse
Mattilsynet utarbeider og gjennomfører programmer for overvåkning av:paratuberkulose og bovin virusdiare (BVD) hos storfeskrapesjuke hos sau og geitmædi hos sauporcine respiratory and reproductive syndrome (PRRS), svineinfluensa og smittsom gastroenteritt/transmissible gastroenteritis (TGE) hos svinparatuberkulose hos lamatuberkulose hos hjortinfeksiøs laryngotrakeitt (ILT) hos høns, kalkuner, rapphøns, fasaner, vaktler og perlehønsaviær rhinotrakeitt (ART) hos høns, kalkuner, perlehøns, fasaner og strutsefugler.
Dyr som ikke kommer fra besetning eller flokk som er overvåket i henhold til programmene i første ledd, skal ikke overføres til overvåket besetning eller flokk før dyrenes smittestatus er undersøkt og funnet tilfredsstillende.
Dyr som ikke kommer fra overvåket besetning eller flokk, skal mens smittestatus undersøkes isoleres på et sted som:ligger i betryggende smittemessig avstand fra annen besetning eller flokk med dyr som er mottakelige for eventuell smitte,er utformet slik at eventuell smitte ikke kan spres via dyr, personer eller på annen måte, oger godkjent på forhånd av Mattilsynet.
Mattilsynet kan i spesielle tilfeller og når vilkårene i tredje ledd er oppfylt, tillate at dyr som ikke kommer fra overvåket besetning eller flokk isoleres sammen med besetning eller flokk som er overvåket.
Isolasjonsperioden skal vare inntil dyrenes smittestatus er undersøkt og funnet tilfredsstillende, men likevel ikke lenger enn 6 måneder for storfe og lama, 2 år for sau og geit, 2 måneder for svin og hjort, og 14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner, perlehøns og strutsefugler. Isolasjonsperioden for storfe og lama skal likevel vare til dyrene er minst 2 1/2 år gamle.
§ 28, § 29 og § 30 skal lyde:
§ 28.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.
§ 29.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 30.Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak truffet i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Varslingsplikt som ledd i overvåkning av sjukdommer hos storfe og småfe
Som ledd i overvåkningen av BSE hos storfe og skrapesjuke hos småfe skal:dyreholder, praktiserende veterinær, dyretransportør eller annen som har ansvar for dyrene snarest varsle Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren om:levende, avlivede eller døde storfe og småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet. Varslingsplikten gjelder ikke når kliniske undersøkelser, reaksjon på behandling, undersøkelser etter slakting eller laboratorieanalyser før eller etter slakting tilsier at BSE henholdsvis skrapesjuke kan utelukkes som årsak.storfe eldre enn 24 måneder og småfe eldre enn 18 måneder eller som har mer enn to frembrutte permanente fortenner, som har dødd eller blitt avlivet. Varslingsplikten gjelder ikke dyr som har blitt avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klauvsjuke, eller blitt slaktet for humant konsum.dyreholder varsle slakteriet senest 3 arbeidsdager før storfe og småfe som er innført fra utlandet, samt storfe som er avkom etter innførte kyr/kviger, sendes til slakteri. Det skal opplyses om hvilket land dyrene henholdsvis mødrene er innført fra og hvordan dyrene er merket.slakteriet på forhånd ha underrettet tilsynsveterinæren om slakting av dyr nevnt i nr. 2.
Som ledd i overvåkningen av brucellose hos storfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren hvis det innenfor en 12 måneders periode er mer enn to dyr som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving. Varslingsplikten gjelder ikke hvis det foreligger diagnose som tilsier at brucellose kan utelukkes som årsak.
Som ledd i overvåkningen av paratuberkulose hos storfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren hvis storfe eldre enn 3 år magrer av og får langvarig eller gjentatt diaré, enten som eneste kliniske tegn eller i kombinasjon med nedsatt melkeproduksjon. Varslingsplikten gjelder ikke hvis det foreligger diagnose som tilsier at paratuberkulose kan utelukkes som årsak.
§ 11 skal lyde:
Som ledd i overvåkningen av BSE hos storfe og skrapesjuke hos småfe skal:dyreholder, praktiserende veterinær, dyretransportør eller annen som har ansvar for dyrene snarest varsle det lokale Mattilsynet om:levende, avlivede eller døde storfe og småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet. Varslingsplikten gjelder ikke når kliniske undersøkelser, reaksjon på behandling, undersøkelser etter slakting eller laboratorieanalyser før eller etter slakting tilsier at BSE henholdsvis skrapesjuke kan utelukkes som årsak.storfe eldre enn 24 måneder og småfe eldre enn 18 måneder eller som har mer enn to frembrutte permanente fortenner, som har dødd eller blitt avlivet. Varslingsplikten gjelder ikke dyr som har blitt avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klauvsjuke, eller blitt slaktet for humant konsum.dyreholder varsle slakteriet senest 3 arbeidsdager før storfe og småfe som er innført fra utlandet, samt storfe som er avkom etter innførte kyr/kviger, sendes til slakteri. Det skal opplyses om hvilket land dyrene henholdsvis mødrene er innført fra og hvordan dyrene er merket.slakteriet på forhånd ha underrettet tilsynsveterinæren om slakting av dyr nevnt i nr. 2.
Som ledd i overvåkningen av brucellose hos storfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle det lokale Mattilsynet hvis det innenfor en 12 måneders periode er mer enn to dyr som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving. Varslingsplikten gjelder ikke hvis det foreligger diagnose som tilsier at brucellose kan utelukkes som årsak.
Som ledd i overvåkningen av paratuberkulose hos storfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle det lokale Mattilsynet hvis storfe eldre enn 3 år magrer av og får langvarig eller gjentatt diaré, enten som eneste kliniske tegn eller i kombinasjon med nedsatt melkeproduksjon. Varslingsplikten gjelder ikke hvis det foreligger diagnose som tilsier at paratuberkulose kan utelukkes som årsak.
§ 11 overskriften og første ledd første kolon og nr. 1 skal lyde:
§ 11.Varslingsplikt som ledd i overvåkning av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)
Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal:dyreholder, praktiserende veterinær, dyretransportør eller annen som har ansvar for dyrene snarest varsle det lokale Mattilsynet om:levende, avlivede eller døde storfe, hjort eller småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet. Varslingsplikten gjelder ikke når kliniske undersøkelser, reaksjon på behandling, undersøkelser etter slakting eller laboratorieanalyser før eller etter slakting tilsier at TSE kan utelukkes som årsakstorfe eldre enn 24 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder eller som har mer enn to frembrutte permanente fortenner, som har dødd eller blitt avlivet. Varslingsplikten gjelder ikke dyr som har blitt avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klauvsjuke, eller blitt slaktet for humant konsum.
§ 11 første ledd nr. 2 første punktum skal lyde:
dyreholder varsle slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, samt storfe som er avkom etter innførte kyr/kviger, sendes til slakteri.
§ 11 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 11.Varslingsplikt som ledd i overvåkning
Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal:dyreholder, praktiserende veterinær, dyretransportør eller annen som har ansvar for dyrene snarest varsle det lokale Mattilsynet eller når det gjelder punkt b; den det lokale Mattilsynet har inngått avtale om prøvetaking med, om:levende, avlivede eller døde storfe, hjort eller småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet. Varslingsplikten gjelder ikke når kliniske undersøkelser, reaksjon på behandling, undersøkelser etter slakting eller laboratorieanalyser før eller etter slakting tilsier at TSE kan utelukkes som årsakstorfe eldre enn 24 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder eller som har mer enn to frembrutte permanente fortenner, som har dødd eller blitt avlivet. Varslingsplikten gjelder ikke dyr som har blitt avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klauvsjuke, eller blitt slaktet for humant konsum.dyreholder varsle slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri. Det skal opplyses om hvilket land dyrene er innført fra og hvordan dyrene er merket.slakteriet på forhånd ha underrettet tilsynsveterinæren om slakting av dyr nevnt i nr. 2.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Som ledd i overvåkningen av paratuberkulose hos storfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle det lokale Mattilsynet hvis storfe eldre enn 3 år magrer av og får langvarig eller gjentatt diaré, enten som eneste kliniske tegn eller i kombinasjon med nedsatt melkeproduksjon. Som ledd i overvåkningen av paratuberkulose hos småfe skal dyreholder eller praktiserende veterinær i besetningen varsle det lokale Mattilsynet hvis småfe eldre enn 2 år gradvis magrer av, enten som eneste kliniske tegn eller i kombinasjon med økt ullavfall og pastøs avføring. Varslingsplikten gjelder ikke hvis det foreligger diagnose som tilsier at paratuberkulose med rimelig sannsynlighet kan utelukkes som årsak.
§ 12 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 12.Klassifisering av besetninger ved overvåkning av overførbare spongiforme encefalopatier hos småfe
Avhengig av hvor lenge besetningen har vært omfattet av overvåkningsprogrammet for skrapesjuke nevnt i § 8 uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist, tilhører besetninger med småfe en av følgende klasser:Klasse 1: Besetningen har ikke vært overvåket for overførbare spongiforme encefalopatier eller har bare vært overvåket i en kortere periode enn 2 år uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.Klasse 2: Besetningen har vært overvåket for overførbare spongiforme encefalopatier i 2 år uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.Klasse 3: Besetningen har vært overvåket for overførbare spongiforme encefalopatier i 4 år uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.Klasse 4: Besetningen har vært overvåket for overførbare spongiforme encefalopatier i 6 år uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.Klasse 5: Besetningen har vært overvåket for overførbare spongiforme encefalopatier i 8,5 år eller mer uten at overførbare spongiforme encefalopatier, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist. I tillegg må det dokumenteres at varslingsplikten i henhold til § 11 første ledd punkt b, er oppfylt.
§ 13 skal lyde:
Det er forbudt å føre småfe fra et fylke til et annet unntatt når dyra føres direkte til slakteri.
Mattilsynet kan gi forskrift om forbud mot å føre småfe mellom nærmere definerte soner.
Det er forbudt å selge, kjøpe eller på annen måte flytte hunndyr av sau fra en besetning til en annen. Mattilsynet i mottakerdistriktet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
Det er forbudt å flytte småfe til besetning som etter § 12 tilhører en høyere klasse enn den besetningen dyrene kommer fra. Forbudet gjelder ikke dersom det i medhold av § 8 er gitt tillatelse til å isolere småfe sammen med overvåket besetning. I slike tilfeller tilhører hele besetningen den laveste klassen.
Er det grunn til å tro at småfe er flyttet i strid med første, annet, tredje eller fjerde ledd kan Mattilsynet plassere mottakerbesetningen og eventuelle andre besetninger dyrene har vært stallet opp i etter flyttingen i en lavere klasse. Mattilsynet kan gi pålegg om at dyrene skal flyttes tilbake til fylket, sonen eller besetningen de kom fra.
§ 14 andre punktum skal lyde:
Mattilsynet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 16 første ledd skal lyde:
Samtransport av småfe fra besetninger i flere fylker og/eller forskjellige soner fastsatt etter § 13 og/eller som i henhold til § 12 tilhører forskjellige klasser er kun tillatt:ved transport til slakteridersom transportmiddelet har skillevegg som hindrer fysisk kontakt mellom dyr fra de ulike besetningene.
§ 17 og § 18 skal lyde:
§ 17.A-sjukdom
Ved mistanke om eller tilfelle av A-sjukdom, gjelder følgende inntil annet er bestemt:Alle dyr i dyreholdet skal holdes isolert i sine respektive dyrerom eller på annet sted. Dyr skal verken føres til eller fra dyreholdet.Kjøtt, egg, melk og andre animalske produkter, kadaver, fôr, materiell, avfall, gjødsel, brukt strø og alt annet som kan tenkes å overføre sjukdommen skal ikke føres bort fra dyreholdet.Personer og kjøretøyer, unntatt personer og kjøretøyer i Mattilsynet sin tjeneste, skal ikke gis adgang til eller forlate dyreholdet. Inngang til bygninger, adkomstveier og eiendomsgrenser skal merkes med varselskilt etter anvisning fra Mattilsynet.Det skal brukes egnede desinfeksjonsmidler ved inngang til og utgang fra lokaler hvor dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen oppholder seg, samt ved dyreholdets inn- og utganger.
Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde A-sjukdom, blant annet gi påbud om at:tiltak nevnt i første ledd skal gjennomføres i andre dyrehold dersom det er grunn til å tro at disse har hatt kontakt med besetning hvor det er mistanke om eller påvist A-sjukdombesetning hvor A-sjukdom er påvist skal avlives og tilintetgjøres, animalske produkter fra besetningen skal oppspores og tilintetgjøres, og miljø og personer skal reingjøres og desinfiseresmistenkt tilfelle skal bekjempes som om sjukdommen var påvist, og at bekjempelsestiltak skal iverksettes i dyrehold som har hatt direkte eller indirekte kontakt med besetning hvor A-sjukdom er påvistmeieri, slakteri, seminvirksomhet, dyretransport, livdyromsetning, fôr- og utstyrslevering, rådgivningsvirksomhet, servicevirksomhet og annen virksomhet med tilknytning til dyrehold skal gjennomføre tiltak, herunder utarbeide beredskapsplaner, mot A-sjukdom.
Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i embetsområdet å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe A-sjukdom.
§ 18.B-sjukdom
Ved mistanke om eller tilfelle av B-sjukdom, gjelder følgende inntil annet er bestemt:Dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen skal ikke føres ut av dyreholdet.Dyreholder skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sjukdommen.Uvedkommende personer skal ikke gis adgang til dyrerom hvor dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen oppholder seg. Inngang til driftsbygninger skal være merket med Mattilsynets varselskilt.
Mattilsynet kan:gi tillatelse til å føre dyr fra dyrehold hvor det er mistanke om eller påvist B-sjukdom til slakteri. Transportmidlet og eventuelle oppholdsrom på slakteriet skal i så fall reingjøres og desinfiseres snarest mulig etter brukfastsette forbud mot å føre dyr til eller fra dyrehold hvor det er mistanke om eller påvist B-sjukdomfastsette forbud mot å føre kjøtt, melk, egg eller andre animalske produkter, kadaver, fôr, materiell, avfall, gjødsel, brukt strø og annet som kan tenkes å overføre sjukdommen fra dyrehold hvor det er mistanke om eller påvist B-sjukdomlegge restriksjoner som nevnt i nr. 2 og 3 på dyrehold som det er grunn til å tro har hatt smittemessig kontakt med dyrehold hvor det er mistanke om eller påvist B-sjukdom, eller som på annen måte kan ha blitt utsatt for smitte.
Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde B-sjukdom, blant annet gi påbud om at:besetning hvor B-sjukdom er påvist skal avlives og tilintetgjøres, animalske produkter fra besetningen skal oppspores og tilintetgjøres, og at miljø og personer skal reingjøres og desinfiseresmistenkt tilfelle skal bekjempes som om sjukdommen var påvist, og at bekjempelsestiltak skal iverksettes i dyrehold som har hatt direkte eller indirekte kontakt med besetning hvor B-sjukdom er påvistmeieri, slakteri, seminvirksomhet, dyretransport, livdyromsetning, fôr- og utstyrslevering, rådgivningsvirksomhet, servicevirksomhet og annen virksomhet med tilknytning til dyrehold skal gjennomføre tiltak mot B-sjukdom.
§ 19 andre ledd skal lyde:
Mattilsynet kan:dispensere fra forbudet i første ledd og sette vilkår for dispensasjonenlegge ytterligere restriksjoner på dyrehold hvor det er mistanke om eller tilfelle av C-sjukdom.
§ 2 tolvte ledd skal lyde:
A-, B-, C- og D-sjukdommer:Inndeling av sjukdommer i henhold til forskrift av 19. mars 1965 nr. 9941 om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven.
§ 2 definisjonen av «Lama» skal lyde:
Lamadyr:Dyr av artene lama (Lama glama), guanako (Lama guanaco), vikunja (Vicugna vicugna) og alpakka (Vicugna pacos), samt krysninger av disse.
§ 2 definisjonen av «Hjort» skal lyde:
Hjort:Dyr av arten hjort (Cervus elaphus).
§ 2 definisjon nummer 13 skal lyde:
A-, B- og C-sjukdommer:Inndeling av sjukdommer i henhold til forskrift 19. desember 2014 nr. 1841 om varsel og melding om sjukdom hos dyr.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Forskriften gjelder på Svalbard.
§ 20 og § 21 skal lyde:
§ 20.Opprettelse av soner
Som ledd i bekjempelse av A-, B-, C- og D-sjukdom kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av soner.
§ 21.Miltbrann
Ved mistanke om eller tilfelle av miltbrann, gjelder bestemmelsene i § 17. Videre skal person som har vært i nærheten av sjuke eller døde dyr så vidt mulig holde seg borte fra andre dyr. Dyreholder skal sørge for at:sjuke og døde dyr straks isoleres fra andre dyr. Der dyr er oppstallet på bås, skal nabodyrene flyttes og isoleres. Dyr som er funnet sjukt på beite skal bare bringes i hus dersom Mattilsynet finner dette tilrådelig ut fra en smittemessig vurderingdet iverksettes tiltak for å hindre at åtseldyr og insekter kommer i kontakt med sjuke og døde dyruvedkommende personer holdes borte fra dyret/kadaveretmelkeleveranse fra besetningen til meieri stoppesdyr ikke føres bort fra eller inn i besetningenhusdyrrom, utstyr og redskap rengjøres og desinfiseres umiddelbart etter at dyret/kadaveret er fjernet.
§ 20 skal lyde:
§ 20.Opprettelse av soner
Som ledd i bekjempelse av sjukdommer kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av soner.
§ 23 tredje punktum skal lyde:
Mattilsynet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 23 annet ledd skal lyde:
Etter gjennomføring av påbudte bekjempelsestiltak skal alle rom hvor småfe har vært stallet opp stå tomme i minst 3 år.
§ 23 skal lyde:
§ 23.Skrapesjuke hos småfe
Ved mistanke om eller tilfelle av skrapesjuke, gjelder bestemmelsene i § 18. Videre er det forbudt å føre småfe inn i dyreholdet.
§ 24 tredje punktum skal lyde:
Mattilsynet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 25 første ledd tredje punktum skal lyde:
Mattilsynet kan dispensere fra forbudet og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 25 tredje ledd skal lyde:
Mattilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift påby at tiltakene i annet ledd også skal gjennomføres i geitehold hvor paratuberkulose ikke er påvist.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Når det etter § 20 er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, annet eller tredje ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen, snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 27 fjerde ledd skal lyde:
Når det etter § 20 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, annet eller tredje ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr som er mottakelige for sjukdommen snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 27 første ledd nummer 5 skal lyde:
Dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig kan det på nærmere bestemte vilkår som unntak fra forbuda i nummer 1 til 3 gis særskilt tillatelse til at dyr av arter som ikke er mottakelige for den aktuelle sjukdommen føres ut av dyreholdet egg og melk transporteres ut av dyreholdet til nærmeste sted der den kan destrueres eller behandles personer og kjøretøy kan forflyttes til og fra dyreholdet.
dyr av arter som ikke er mottakelige for den aktuelle sjukdommen føres ut av dyreholdet
egg og melk transporteres ut av dyreholdet til nærmeste sted der den kan destrueres eller behandles
personer og kjøretøy kan forflyttes til og fra dyreholdet.
Gjeldende § 18 skal nummereres § 28.
Gjeldende § 19 skal nummereres § 29.
§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:
«A-, B- og C-sjukdommer»: inndeling av sjukdommer i vedleggene til forskrift 19. desember 2014 nr. 1841 om varsel og melding om sjukdom hos dyr på Svalbard.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Andre sjukdommer
Mattilsynet kan gjennomføre de tiltakene og fatte de vedtakene som er nødvendige for å forebygge, begrense og bekjempe sjukdommer hos dyr somkan medføre fare for død eller alvorlig helseskade hos menneskerkan føre til at et større antall dyr blir utsatt for sjukdomkan utløse store økonomiske tap for samfunnetkan gi andre vesentlige samfunnsmessige konsekvenserantas ikke å forekomme i Norgehar uvanlig utbredelsesvekker dyrets helsetilstand på uvanlig måte eller i uvanlig høy grad.
§ 31 skal lyde:
§ 31.Opprettelse av soner
Som ledd i bekjempelse av sjukdommer, kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av soner, herunder midlertidige kontrollsoner, risikosoner og observasjonssoner.
Kapittel VII skal ha følgende overskrift:
Gjeldende § 21 skal nummereres § 32.
§ 32 første ledd første punktum skal lyde:
Ved mistanke om eller tilfelle av miltbrann, gjelder bestemmelsene i § 27.
Gjeldende § 22 skal nummereres § 33.
§ 33 første punktum skal lyde:
Ved mistanke om eller tilfelle av afrikansk hestepest, gjelder bestemmelsene i § 27.
Kapittel VIII skal lyde:
§ 34.Tiltak i risikosone
Når det etter § 31 er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, klassisk svinepest, afrikansk svinepest, epizootic hemorrhagic disease of deer, kvegpest, lumpy skin disease, ondartet smittsom griselammelse, peste des petits ruminants, Rift Valley Fever, sauekopper, geitekopper, smittsomt blæreutslett hos gris eller vesikulær stomatitt, gjelder følgende:Levende eller døde dyr, animalske produkter eller avfall fra levende eller døde dyr, kjøretøy, redskaper eller annet materiale fra husdyrmiljø skal ikke føres ut av eller inn i sonen eller ut av eller inn i dyrehold innenfor sonen.Innenfor sonen er det forbudt å:avholde markeder, dyreskuer, sirkus, utstillinger eller andre samlinger av dyr av noe slagla husdyr gå på beitela hunder og katter gå løse utendørs, ogla personer med tilknytning til husdyrmiljø besøke dyrehold hvor det er dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen.
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke er i tillegg følgende aktiviteter forbudt:ervervsmessig naturlig bedekning av dyr av mottakelige arterinseminering av og innsamling av egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter.
Mattilsynet kan på nærmere fastsatte vilkår, som unntak fra forbudet i første ledd nr. 1) når det er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, tillate transport av dyr under tilsyn av Mattilsynet direkte til nødslakting på slakteri.
Når det etter § 31 er opprettet en risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, kan Mattilsynet som ledd i bekjempelsen gi forskrift om utvidelse av forbudene i første og annet ledd slik at de blant annet omfatter:transittforsendelse av alle dyrearter gjennom sonen,arrangementer der personer med mulig kontakt med dyr av mottakelige arter samles,inseminering og innsamling av egg og embryoer fra dyr av arter som ikke er mottakelige for munn- og klauvsjuke,flytting av transportmidler som er konstruert for dyretransport,hjemmeslakting av dyr av mottakelige arter til privat forbruk,transport av fôr, høy og halm.
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av afrikansk hestepest, skal dyr av hestefamilien ikke føres bort fra det dyreholdet de befinner seg på.
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av Newcastle disease, er det forbudt åtransportere fjørfeflytte fjørfe og rugeegg fra det dyreholdet det/de befinner seg påfjerne eller spre brukt strø eller fjørfegjødselavholde markeder, dyreskuer, utstillinger eller annen samling av fjørfe eller andre fugler.
Når det etter § 31 er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, femte eller sjette ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen, snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 35.Tiltak i observasjonssone
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, afrikansk svinepest, klassisk svinepest, epizootic hemorrhagic disease of deer, kvegpest, lumpy skin disease, ondartet smittsom griselammelse, peste des petits ruminants, Rift Valley Fever, sauekopper, geitekopper, smittsomt blæreutslett hos gris eller vesikulær stomatitt, gjelder følgende:Transportmidler som har vært brukt til å transportere husdyr eller mulig smittefarlig materiale (gjødsel, fôr m.m.), skal ikke føres ut av sonen.Innenfor sonen er det forbudt å:transportere dyr av arter som er mottakelige for sjukdommenføre dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen ut av eller inn i dyrehold i sonen. Er sonen opprettet som ledd i bekjempelse av klassisk svinepest, er det også forbudt å føre andre dyr enn svin ut av eller inn i dyrehold i sonen de første 7 dagene etter at sonen ble etablertavholde markeder, dyreskuer, sirkus, utstillinger eller andre samlinger av dyr som er mottakelige for sjukdommenla personer med tilknytning til husdyrmiljø besøke dyrehold hvor det er dyr av arter som er mottakelig for sjukdommen.
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, kan Mattilsynet som unntak fra forbudet i første ledd nummer 2 bokstav b og på nærmere fastsatte vilkår, tillate transport av dyr under tilsyn av Mattilsynet direkte til slakting på slakteri.
Innenfor observasjonssone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av afrikansk hestepest, skal dyr av hestefamilien ikke føres bort fra det dyreholdet de befinner seg på.
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av Newcastle disease, gjelder følgende:Fjørfe, rugeegg, brukt strø og gjødsel skal ikke føres ut av sonen.Innenfor sonen er det forbudt å transportere fjørfe og å avholde markeder, dyreskuer, utstillinger eller annen samling av fjørfe eller andre fugler.
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, tredje eller fjerde ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr som er mottakelige for sjukdommen snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 36.Tiltak i midlertidig kontrollsone
Når det etter § 31 er opprettet en midlertidig kontrollsone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke gjelder § 27 første ledd nummer 1 til 3.
Nytt kapittel IX skal lyde:
§ 37.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak etter matloven § 23 for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak etter matloven § 24, § 25 og § 26.
§ 38.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 39.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrehelsepersonelloven § 37.
§ 40.Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2002. Samtidig oppheves:forskrift av 29. juni 1994 nr. 702 om bekjempelse av afrikansk hestepestforskrift av 30. juni 1994 nr. 667 om forbud mot bruk av råvarer fra drøvtyggere i fôrvarer til drøvtyggereforskrift av 30. juni 1994 nr. 703 om bekjempelse av klassisk svinepestforskrift av 30. juni 1994 nr. 704 om bekjempelse av munn- og klauvsjukeforskrift av 30. juni 1994 nr. 705 om bekjempelse av Newcastle disease og hønsepestforskrift av 30. juni 1994 nr. 706 om bekjempelse av en del eksotiske smittsomme dyresjukdommerforskrift av 6. mars 1995 nr. 237 om bekjempelse av dyresjukdommer.
Vedleggene til forskriften skal lyde:
a) Hund kan vaksineres mot rabies, leptospirose og valpesjuke.b) Katt og ilder kan vaksineres mot rabies.c) Mink kan vaksineres mot virusenteritt.d) Pelsdyr kan vaksineres mot valpesjuke og ringorm.e) Storfe kan vaksineres mot ringorm.f) Svin kan vaksineres mot nekrotiserende enteritt.g) Duer kan vaksineres mot paramyxovirusinfeksjon.
a) Hest kan vaksineres mothesteinfluensarhinopneumonitt (virusabort)Cl. botulinum, tetanus og andre Clostridieinfeksjoner.
b) Storfe kan vaksineres motrotavirusinfeksjonsmittsom diare (coronavirusinfeksjon)parainfluensavirusbovint RS-virus (BRSV)pasteurellainfeksjonclostridieinfeksjonerE. coliinfeksjon.
c) Sau og geit kan vaksineres motpasteurellaclostridieinfeksjoner.
d) Svin kan vaksineres motcircovirusinfeksjonparvovirusinfeksjonerpasteurellainfeksjonmycoplasmahaemophilus parasuis (Glässers sykdom)erysipelothrix rhusiopathiae (rødsjuke)E. coliinfeksjonnysesjukeActinobacillus pleuropneumoniaeTarmadenomatose (Lawsonis intracellularis-infeksjon).
e) Katt kan vaksineres motklamydiainfeksjonerparvovirusinfeksjonercalicivirus, rhinotrakeitt (herpesvirus)Feline leukemia virus (FeLV)infeksiøs peritonittvirus (coronavirus).
f) Hund kan vaksineres motparvovirusinfeksjonerparainfluensavirus (kennelhoste)lever- og hjernebetennelse (Hepatitis Contagiosa Canis).
g) Fjørfe kan vaksineres motaviær infeksiøs anemi (CIA-virus, Blåvingesjuke)smittsom hønselammelse (Marek's disease)infeksiøs bursitt (Gumboro)smittsom hjerne- og ryggmargbetennelse aviær encefalomyelitt (AE)koksidioseErysipelothrix rhusiopathiae (rødsjukebakterien hos kalkun).
h) Mink kan vaksineres motclostridieinfeksjoner (botulisme type C)hemorrhagisk pneumoni (Pseudomonas aeruginosa).
a) Paratuberkulose og bovin virusdiare (BVD) hos storfeb) Skrapesjuke hos sau og geitc) Mædi hos saud) Porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom (PRRS), svineinfluensa og smittsom gastroenteritt/transmissible gastroenteritis (TGE) hos svine) Paratuberkulose hos kameldyrf) Tuberkulose hos hjortg) Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) hos høns, kalkun, rapphøns, fasaner, vaktler og perlehønsh) Aviær rhinotrakeitt (ART) hos kalkun, perlehøns, fasaner og strutsefugl.
a) Dyreholderen og dyretransportøren skal snarest varsle Mattilsynet omlevende, avliva eller døde storfe, hjort eller småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden som følge av forstyrrelser i sentralnervesystemet. Varslingsplikta gjelder ikke når kliniske undersøkelser, reaksjon på behandling, undersøkelser etter slakting eller laboratorieanalyser før eller etter slakting tilsier at TSE kan utelukkes som årsak.storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Varslingsplikta gjelder ikke dyr som har blitt slakta for humant konsum. Varselet kan også gis til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet.b) Dyreholderen skal varsle slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri.c) Slakteriet skal på forhånd ha underrettet Mattilsynet om at dyr som nevnt i bokstav a nummer 2, skal slaktes.d) Dyreholderen eller veterinæren skal varsle Mattilsynet hvis det i løpet av en periode på 12 måneder er mer enn 2 kyr i besetningen som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving.
Hver saue- og geitebesetning tilhører én av de følgende TSE-klassene med utgangspunkt i det nasjonale overvåkingsprogrammet for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), herunder varslingsplikten i § 18, jf. § 17:
TSE-klasse 1
Besetningen har ikke vært overvåket for TSE, eller den har vært overvåket i en kortere periode enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.
TSE-klasse 2
Besetningen har vært overvåket for TSE i mer enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.
TSE-klasse 3
Besetningen har vært overvåket for TSE i mer enn 3 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.
TSE-klasse 4
Besetningen oppfyller vilkårene som stilles for å ha status kontrollerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, del A. Dyreholder må søke Mattilsynet om å komme i denne klassa.
TSE-klasse 5
Besetningen oppfyller vilkårene som stilles for å ha status neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, del A. Dyreholder må søke Mattilsynet om å komme i denne klassen.
Andre vilkår
Nyetablerte besetninger tilhører samme TSE-klasse som opprinnelsesbesetningen, men tilhører i utgangspunktet ikke en høyere klasse enn TSE-klasse 3. Hvis dyr hentes fra flere besetninger, tilhører den nyetablerte besetningen samme TSE-klasse som den lavest klassifiserte opprinnelsesbesetningen.
Deltakere i registrert livdyrsamarbeid etter § 25 ses på som en besetning.Lentivirustestingav besetninger med sau og geit er foretatt med negativt resultat under følgende forutsetninger:Prøveresultat fra tankmelk og samleprøver av individuelle melkeprøver, skal ikke være eldre enn 12 måneder, og resultat fra blodprøver skal ikke være eldre enn 36 måneder. Fra sau skal det tas individuelle blodprøver. Prøveuttaket skal være representativt for besetninga, jf. tabell nedenfor.Det skal ikke være tatt inn livdyr de siste 12 måneder før prøveuttaket. Kravet kan frafalles dersom avsenderbesetninga kun har mottatt dyr fra besetninger som er testa for lentivirus i henhold til punkt A.1.Blodprøver av sau og geit for undersøkelse av antistoffer mot lentivirus, skal være tatt ut i samsvar med følgende tabell:Antall vinterfôra dyr i besetningaAntall prøver per besetningInntil 30Alle over 1 år30–10030100–20035Mer enn 20040For at tankmelk- eller samleprøve av individuelle melkeprøver skal kunne erstatte individuelle blodprøver hos geit, må besetninga bestå av minst 10 dyr over 12 måneders alder og minst 80 % av de voksne dyra må være representert i prøveuttaket.Paratuberkulosetestingav avsenderbesetninger med geit og med kombinert sau og geit fra fylka Møre- og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Buskerud og Telemark er foretatt med negativt resultat under følgende forutsetninger:Blodprøver fra alle geiter i besetningen over 1,5 år skal være testa serologisk med negativt resultat. Prøveresultatene skal ikke være eldre enn 36 måneder. Tankmelk kan brukes i stedet for individuelle blodprøver dersom det gir like sikre prøveresultater.Dersom avsenderbesetningen har kjøpt inn livdyr av geit eller besetninga har hatt annen kontakt med geiter fra ei besetning med ukjent paratuberkulosestatus, skal prøveuttaket foretas tidligst 3 år etter siste livdyrkjøp eller kontakt. Dette kravet kan frafalles dersom avsenderbesetningen bare har kjøpt inn dyr eller hatt kontakt med dyr fra besetninger som er testet for paratuberkulose i henhold til punkt B. 1, eller kommer fra andre fylker enn de som er nevnt i pkt B.
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Person på oppdrag for Mattilsynet har adgang til sted hvor det er grunn til å tro at det forekommer A-, B-, C- eller D-sjukdom og til å foreta nødvendige undersøkelser, herunder å ta prøver av dyr, fôr, gjødsel eller annet.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Mattilsynet kan gi pålegg om avlivning av dyr for innsending til laboratorieundersøkelse.
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Person på oppdrag for Mattilsynet har adgang til sted hvor det er grunn til å tro at det forekommer sjukdom og til å foreta nødvendige undersøkelse, herunder ta prøver av dyr, fôr, gjødsel eller annet.
Overskriften til kapittel V skal lyde:
§ 8 første ledd skal lyde:
Statens dyrehelsetilsyn utarbeider og gjennomfører programmer for overvåkning av:paratuberkulose og bovin virusdiare (BVD) hos storfeskrapesjuke hos sau og geitmædi hos sauporcine respiratory and reproductive syndrome (PRRS), svineinfluensa og smittsom gastroenteritt/transmissible gastroenteritis (TGE) hos svinparatuberkulose hos lamatuberkulose hos hjortinfeksiøs laryngotrakeitt (ILT) hos høns, kalkuner, rapphøns, fasaner, vaktler og perlehønsaviær rhinotrakeitt (ART) hos høns, kalkuner, perlehøns, fasaner og strutsefugler.
§ 8 første ledd nummer 8 skal lyde:
aviær rhinotrakeitt (ART) hos kalkuner, perlehøns, fasaner og strutsefugler.
§ 8 første ledd nr. 5 skal lyde:
paratuberkulose hos lamadyr
§ 8 femte ledd skal lyde:
Isolasjonsperioden skal vare inntil dyrenes smittestatus er undersøkt og funnet tilfredsstillende, men likevel ikke lenger enn 6 måneder for storfe og lamadyr, 2 år for sau og geit, 2 måneder for svin og hjort, og 14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner, perlehøns og strutsefugler. Isolasjonsperioden for storfe og lamadyr skal likevel vare til dyrene er minst 2 1/2 år gamle.
§ 9 oppheves.