De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2002-03-22-313 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Kapittel 8 ny § 26a skal lyde:
§ 26a.Vilkår for å jakte hjortevilt og bever
Ingen kan drive jakt på hjortevilt og bever uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda.
Jeger og kortutsteder er pliktig til å følge de direktiver som er trykt på kontrollkortet for villrein.
Kapittel 1 overskriften skal lyde:
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
Kapittel 2 overskriften skal lyde:
Kapittel 2. Aldersgrenser
Kapittel 3 overskriften skal lyde:
Kapittel 3. Jegerprøven
Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kapittel 4. Lisensfelling
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Våpen og ammunisjon
Kapittel 6 overskriften skal lyde:
Kapittel 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel 7. Bruk av hund under jakt og felling
Kapittel 8 overskriften skal lyde:
Kapittel 8. Jakt, felling og avliving av storvilt
Kapittel 9 overskriften skal lyde:
Kapittel 9. Fangst
Kapittel 10 overskriften skal lyde:
Kapittel 10. Oppsyn og kontroll
Kapittel 11 overskriften skal lyde:
Kapittel 11. Klageadgang, dispensasjon, straff og ikrafttreden
Kapittel 3 ny § 12a skal lyde:
§ 12a.Autorisasjon av jegerprøveinstruktører
Det kreves autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning for å undervise som jegerprøveinstruktør. Autorisasjon gis på bakgrunn av fullført utdanning godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. For tillatelse etter denne bestemmelse kan det settes vilkår.
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst gjøres følgende endring:
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst gjøres følgende endring:
§ 12a nytt annet ledd lyde:
For søknad om autorisasjon etter denne bestemmelse, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være to måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.
Endringene trer i kraft 28. desember 2009.
Kommentar til § 29a om kunstig lys ved åtejakt på jerv skal lyde:
Av hensyn til erfaringsinnhentingen stilles krav om føring av logg for hvert åte der det benyttes kunstig lys. Av loggen skal det framgå avstand fra lys til åte, radius på opplyst areal fra åte, registrert vilt inklusiv jerv på åtet, skutt/påskutt jerv på åtet og hendelsesforløp. Dette inngår i retningslinjene til forskriften.
Kommentar til § 34 om krav om tilsyn skal lyde:
Følgende vilkår gjelder for kameraovervåking/elektronisk overvåking:Det må benyttes viltkameraer som er innstilt slik at de sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld. Dato og tidspunkt skal framgå av bildene.Viltkameraene må stilles slik at man lett kan se om båsen er åpen eller lukket, samt at det kan identifiseres hvilke dyr som går inn i fangstbåsen.I tillegg til minimum to bilder pr dag skal kameraene ta bilder som sendes jegeren ved bevegelse foran kameraet. Jegeren skal også kunne sende SMS til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren.Som supplement til kameraet bør en fellevarsler monteres, som sender varsel til jeger dersom lokket faller ned.Det skal være en alarmløsning som melder fra straks systemet ikke fungerer, som eksempel om mobilnettet er nede eller alarmen ikke har kontakt.Det skal umiddelbart gjøres tilsyn med båsen ved teknisk svikt med kamera og/eller alarmløsningen.Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne fremvises på forespørsel fra naturoppsynet. Etter endt lisensfellingsperiode skal loggen rapporteres til Fylkesmannen i sin helhet.Ved godkjenning av fangstbåser til jerv skal Fylkesmannen vurdere plasseringen strengt før tillatelse blir gitt. God dekning for sending av bilder fra kameraene er en forutsetning. Videre skal jervebåsen plasseres slik at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold, og uten at fysisk tilsyn tar uforholdsmessig lang tid. Av kontrollhensyn legges det opp til at Fylkesmannen lagrer plassering av fangstbåsene digitalt i et egnet verktøy, og sørger for at naturoppsynet får tilgang til GPS-posisjoner.
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst tilføyes følgende bestemmelse:
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst tilføyes følgende bestemmelse:
§ 29b
.
Kunstig lys ved åtejakt på villsvin og ettersøk av villsvin
Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på villsvin.
Kunstig lys kan benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin. Ved ettersøk skal bruk av kunstig lys varsles i samsvar med viltloven § 20 fjerde ledd.
Med kunstig lys i første og annet ledd menes lyskilder som gir synlig lys som belyser arealet foran lyskilden.
Bestemmelsen trer i kraft straks.
Kommentar til § 29a skal lyde:
Bernkonvensjonen forbyr bruk av kunstige lyskilder ved jakt og fangst av jerv, jf. Bernkonvensjonen artikkel 8 og konvensjonens vedlegg II og IV. Konvensjonen åpner imidlertid for unntak fra forbudet og stiller krav om at unntak rapporteres, jf. artikkel 9. For å muliggjøre rapportering til Bernkonvensjonen skal bruk av kunstig lys ved åtejakt på jerv rapporteres til fylkesmannen. Rapporteringen til fylkesmannen skal inneholde informasjon om:Antall individer av jerv som er felt i lisensfelling der kunstig lys er benyttetHvordan lyskilden som ble benyttet var montertTid og sted for fellingen.
Kommentar til § 34 oppheves.
Overskriften i § 4 skal lyde:
Nødvendig dokumentasjon under jakt, felling og fangst
Nåværende § 37–§ 41 blir § 36–§ 40.
Nytt vedlegg 1 til forskriften:
Vedlegget inneholder en liste over hvilke feller som er tillatt for den enkelte art. Vedlegget skiller mellom feller som fanger viltet levende og feller som avliver viltet. Generelle tilleggskrav for de ulike felletypene er beskrevet for hver funksjonsmåte.
Feller som fanger viltet levende skal innvendig i fellens fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Dette kravet gjelder ikke fangstbur.
Fangstbur av netting er tillatt til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære. Fangstburenes størrelse skal være tilpasset arten fangsten er rettet mot.
Slagfeller skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium eller nakke, eller som et sakseslag mot dyrets kranium eller nakke.
Felletyper som kun har slagmekanisme, skal monteres i kasser.
Feller som plasseres på bakken eller under 2 meter fra bakken eller fast snødekke skal plasseres i kasser. Diameter på åpningen skal ikke være større enn 70 mm for villmink, 35 mm for røyskatt, og ikke større enn 90 mm for mår. Slagmekanismen skal plasseres minimum 30 cm fra åpningen.
Slagfeller til bever og bisamrotte skal plasseres under vann.
Rypesnarene skal lages av ståltråd (0.2–0.3 mm). Trådlengden skal være minimum 36 cm før øynene vris.
Nytt vedlegg 2 til forskriften:
Feller til fangst av gaupe og jerv skal være godkjent av statsforvalteren før den tas i bruk, jf. § 31. Tillatelsen skal gjelde for den enkelte felle og kan gis i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling på gaupe, og lisensfelling på jerv. Tillatelsen kan gis for inntil 5 år.
Til fangst av gaupe kan statsforvalteren tillate Värmlandsk tunnelfelle, eller felle som er konstruert og virker på samme måte, og Jervbås. Felle til fangst av gaupe skal innvendig i fellens fangstrom, inklusive fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Tegninger for konstruksjon av slike feller finnes på www.miljodirektoratet.no.
Til fangst av jerv kan statsforvalteren kun godkjenne Jervbås som er bygd i henhold til følgende tegning og krav:
Ved bruk av Jervbås skal det benyttes bås med toppluke som faller ned. Det skal ikke benyttes bås med fall-lem i enden da denne type bås er mer utsatt for rømming.
Materialet i båsen skal være av bjørk, gran eller furu. Båsen skal enten laftes, eller det kan benyttes gjengestål for å skru stokkene sammen. Det er forbudt å bruke metalldeler inne i båsen. Jervbås kan lages enten i rundstokk eller med plank:Ved bruk av rundstokk skal dimensjonen på trestokkene være minst 15 cm i diameter ved bruk av bjørk, mens den ved bruk av gran eller furu skal være minst 20 cm i diameter. For å hindre rømming skal veggene inne i fella være dekket med et heldekkende og solid materiale, for eksempel plater eller planker.Ved bruk av plank skal dimensjonen være minst 7,5 x 20 cm (3′ x 8′). Materialet skal være renskåret slik at veggene blir tilnærmet glatte og det blir minimalt med lysgjennomstrømming mellom stokkene. Det er ikke krav om heldekkende og solid materiale inne i båsen. Kravet om 20 cm bredde på planken er for å minimere antallet horisontale skjøter inne i båsen.
De innvendige målene på Jervbåsen skal være minst 150 cm i lengde, minst 75 cm i bredde og minst 80–90 cm i høyde.
Luken i båsen skal være konstruert på en slik måte at den låses tilstrekkelig etter at jerven er gått inn i båsen. Lokket skal være festet i bakkant (figur 1 og 2), og skal veie minimum 30 kg. Hvis vekten av lokket er mindre må det legges på tyngde. Lokket er forbundet til en vektstang med en wire (wire 1). Utløseren er plassert i vektstangas bakre ende (figur 1 og 4). En forlenget stokk på begge sider av fellen boltes fast til en tverrstokk som det festes en spiker eller noe lignende i (figur 4). Åtet blir festet i en ny wire som er trukket ut av kassen og inn på spikeren (wire 2). Deretter trekkes en tredje wire fra vektstanga og ned på spikeren (wire 3). Tyngden fra vektstanga vil da holde åte-wiren på plass. Når jerven drar åtet til seg vil åte-wiren bli dratt av spikeren og samtidig frigjøre wiren fra vektstanga. Vektstanga vil da gå opp og fellelokket låses. Dette skjer på grunn av lokkets tyngde.
Det er en fordel å benytte en glatt og sterk silkewire. Det er også en fordel å beskytte utløsermekanismen mot vær og vind. Den kan for eksempel bygges inn i en solid kasse som en forlengelse av fangstrommet.
I tillatelsen skal plassering av felle til gaupe og jerv kartfestes med UTM-koordinater, slik at fellen kan gjenfinnes. Feller skal ikke tillates i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf. § 30.
Ved bruk av felle til gaupe og jerv skal det føres tilsyn med fellene hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
Det skal ved all fangst av gaupe og jerv benyttes elektronisk fellealarm uavhengig av tilsynsmåte, jf.§ 33. I områder med dårlig dekning kan statsforvalteren gjøre unntak fra dette kravet i tillatelsen når tilsynet er fysisk og ikke elektronisk.
Statsforvalteren kan føre kontroll på stedet, om fellen er konstruert og utplassert i henhold til tillatelsen før fangsten starter. Slik kontroll kan utføres av politiet, Statens naturoppsyn eller lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.
Statsforvalteren kan ved behov stille krav om at bruker av felle skal rapportere til statsforvalteren og kommunen om opplysninger fra fangstperioden.
Nytt vedlegg 3 til forskriften:
Følgende regler gjelder for alt elektronisk tilsyn av feller som fanger viltet levende:Det må benyttes kamera som enten sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld, eller som filmer fellen kontinuerlig. Dato og tidspunkt skal framgå av bilder eller film.Kameraet må stilles slik at man ser om fellen er åpen eller lukket, og kan identifisere hvilke dyr som går inn i fellen.For kamera som ikke filmer kontinuerlig, skal det også kunne sendes bestilling til kameraet slik at det tar bilde av fellen og sender det til fangstpersonen.Ved teknisk svikt med kamera, eller med fellealarm ved fangst av villsvin, gaupe og jerv, skal det umiddelbart gjøres fysisk tilsyn med fellen.Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne framvises på forespørsel fra naturoppsynet.
I § 38 skal «Miljødirektoratet» endres til «Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet».
I kapittel 10 skal kapitteloverskriften lyde:
§ 1 punkt b) og c) skal lyde:
jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og
jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
§ 1 skal lyde:
§ 1.Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til atjakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet,jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, ogjakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Jegerprøveeksamen
Kommunen arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
Eksamenen gjennomføres i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 11 første ledd skal lyde:
Den som vil avlegge jegerprøven skal betale gebyr for eksamen. Den som ikke består eksamen, kan gå opp til fornyet eksamen én gang uten ekstra gebyr.
§ 11 Jegerprøvegebyr og kursavgift skal lyde:
Den som vil avlegge jegerprøveeksamen skal betale gebyr for eksamen. Betalt jegerprøvegebyr gjelder for ett eksamensforsøk.
Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset.
§ 11 overskriften skal lyde:
Eksamensgebyr og kursavgift
§ 11 første ledd skal lyde:
Før jegerprøveeksamen kan avlegges, skal det være betalt eksamensgebyr. Gebyret gjelder for ett eksamensforsøk.
§ 12a skal lyde:
§ 12a.Autorisasjon av jegerprøveinstruktører
Det kreves autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning for å undervise som jegerprøveinstruktør. Autorisasjonen gis på bakgrunn av fullført utdanning etter studieplan fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
Direktoratet for naturforvaltning kan sette vilkår for autorisasjonen etter denne paragrafen. Ved brudd på vilkårene kan Direktoratet for naturforvaltning trekke autorisasjonen tilbake.
§ 12a første punktum i annet ledd flyttes til første ledd, nytt tredje punktum i første ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan sette vilkår for autorisasjon etter denne paragrafen.
§ 12a annet ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan trekke tilbake autorisasjonen dersom jegerprøveinstruktøren straffes for overtredelse av naturmangfoldloven, viltloven eller våpenloven, eller bryter gjeldende bestemmelser om jegerprøveopplæringen eller vilkår satt ved utstedelse av autorisasjonen. For å få ny autorisasjon, må vedkommende gjennomføre utdanningen for jegerprøveinstruktører på nytt. Det skal angis i vedtaket om tilbaketrekking når denne utdanningen tidligst kan påbegynnes.
§ 12a andre ledd første punktum skal lyde:
Landbruksdirektoratet kan trekke tilbake autorisasjonen dersom jegerprøveinstruktøren straffes for overtredelse av naturmangfoldloven, viltressursloven eller våpenloven, eller bryter gjeldende bestemmelser om jegerprøveopplæringen eller vilkår satt ved utstedelse av autorisasjonen.
§ 13 og § 14 skal lyde:
§ 13.Vilkår for å delta i lisensjakt
Lisens kan gis etter søknad som sendes til fylkesmannen.
For å kunne få tildelt lisens må en jeger habetalt jegeravgift for vedkommende jaktårbestått skyteprøve for storviltjakt for vedkommende jaktåroverholdt rapporteringsplikten i henhold til forskriften § 14.
En rovviltnemnd kan fastsette ytterligere vilkår for godkjenning av lisensjeger, herunder krav til bosted, og om særlige rutiner for kommunikasjon og sikker rapportering om felte dyr. Rovviltnemnden kan fastsette et maksimalt antall lisensjegere innenfor ett eller flere lisensfellingsområder. Dersom antall søknader overstiger maksimalt antall lisensjegere tildeles lisens etter loddtrekning blant kvalifiserte jegere. Rovviltnemnden kan delegere myndighet etter dette ledd til fylkesmannen.
Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Original personlig lisens skal medbringes under felling.
§ 14.Rapportering og meldeplikt ved lisensjakt
Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling eller kvotejakt, eller ved utstedelse av lisens. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen/lisensutsteder.
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling eller kvotejakt på gaupe, eller ved utstedelse av lisens, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.
§ 13 og § 14 skal lyde:
§ 13.Vilkår for deltakelse i lisensfelling
Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Registrering skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.
For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger habetalt jegeravgift for vedkommende jaktåroverholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 16.
Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk.
§ 14.Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr
Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen.
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.
§ 13 nytt første ledd skal lyde:
Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.
§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.
§ 14 andre ledd skal lyde:
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven § 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven § 19 og 51.
§ 15 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 15.Våpen under jakt og felling
Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.
§ 15 annet ledd første punktum skal lyde:
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle.
§ 15 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Under jakt på eller felling av øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.
§ 15 femte ledd skal lyde:
Til jakt og felling er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt.
§ 16 første ledd første kolon skal lyde:
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med følgende anslagsenergi:
§ 16 annet ledd skal lyde:
Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.
§ 16 første ledd skal lyde:
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med følgende anslagsenergi:For ammunisjon med kulevekt mellom 9 gram (138,9 grain) og 10 gram (154 grain) skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.
§ 16 første ledd skal lyde:
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin eller muflon, og ved felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:Minste tillatte kaliber er 6,5 (.264″/6,71 mm).Minste tillatte kulevekt er 9 gram (138,9 grain) for kuler med mantel og blykjerne og 7,8 gram (120 grain) for blyfrie kuler.Minste tillatte anslagsenergi på 100 meter (E100) er 2200 joule.
§ 16 nytt tredje ledd skal lyde:
Under jakt på storvilt er det ikke tillatt å benytte kuler og ammunisjon som er laget for trenings- og konkurranseskyting.
§ 17 tredje ledd oppheves. § 17 første ledd skal lyde:
Under jakt er det ikke tillatt å medbringe eller benytte blyhagl.
§ 17 første ledd skal lyde:
Under jakt og felling er det ikke tillatt å medbringe eller bruke blyhagl.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs til jakt på rådyr. Til jakt på villsvin er det når haglegevær benyttes kun tillatt å benytte fyllingskule/slugs.
§ 17 første ledd skal lyde:
Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke blyhagl. Forbudet gjelder likevel ikke under jakt på li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, trost, fasan, hare, sørhare, viltlevende kanin, rådyr, mår, mårhund, rødrev, røyskatt, grevling, villmink og ekorn, og under felling av jerv og gaupe. Unntaket gjelder også for jakt på gjess som oppholder seg på innmark, jf. friluftsloven § 1a.
§ 17 første ledd skal lyde:
Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke blyhagl. Forbudet gjelder likevel ikke under jakt på li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, trost, fasan, hare, sørhare, viltlevende kanin, rådyr, gaupe, mår, mårhund, rødrev, røyskatt, grevling, villmink og ekorn, og under felling av jerv og gaupe. Unntaket gjelder også for jakt på gjess som oppholder seg på innmark, jf. friluftsloven § 1a.
§ 17 første ledd skal lyde:
Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke blyhagl. Forbudet gjelder likevel ikke under jakt på li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, trost, fasan, hare, sørhare, viltlevende kanin, rådyr, gaupe, mår, mårhund, vaskebjørn, rødrev, røyskatt, grevling, villmink og ekorn, og under felling av jerv og gaupe. Unntaket gjelder også for jakt på gjess som oppholder seg på innmark, jf. friluftsloven § 1a.
§ 17 første ledd skal lyde:
Det er forbudt å skyte med og bære blyhagl i forbindelse med jakt i våtmark, slik det fremgår i REACH-forordningen vedlegg XVII post 63 nr. 11, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 1. Norsk oversettelse kan finnes som vedheng til REACH-forskriften.
§ 18 første ledd første punktum skal lyde:
Ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår.
§ 18 annet ledd annet punktum skal lyde:
Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet.
§ 18 sjette ledd skal lyde:
For storvilt som har jakttid eller fellingsperiode som går fra ett jaktår og over i neste, gjelder skyteprøve som er avlagt i det jaktåret jakten eller fellingen av vedkommende viltart startet.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. For hver rifle med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
For kombivåpen (rifle–hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 18 femte ledd skal lyde:
Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) og bestått skyteprøve for bjørnejegere, godkjennes som skyteprøve når skyteprogrammene er godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 18 nytt femte ledd skal lyde:
Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøve for storvilt.
§ 18 gjeldende femte og sjette ledd blir nye sjette og sjuende ledd.
§ 18 femte ledd skal lyde:
Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøven.
§ 19 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Skyteprøven skal være åpen for enhver.
§ 19 andre ledd andre setning skal lyde:
Andre som disponerer skytebane kan etter søknad til Direktoratet for naturforvaltning bli godkjent som arrangør.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Skyteprøven skal gjennomføres i henhold til instruks om skyteprøve for storviltjegere fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Forskriften gjelder også ved lisensfelling innenfor fastsatt fellingsperiode og avliving av skadegjørende vilt i henhold til tillatelse gitt i viltloven eller forskrifter med hjemmel i viltloven.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Forskriften gjelder også ved lisensfelling innenfor fastsatt fellingsperiode og avliving av skadegjørende vilt i henhold til tillatelse gitt i naturmangfoldloven eller forskrifter med hjemmel i naturmangfoldloven.
§ 22 første ledd første punktum skal lyde:
Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe.
§ 22 annet ledd første punktum skal lyde:
Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid.
§ 22 skal lyde:
§ 22.Drivende hund
Det er forbudt å benytte drivende hund under jakt, med unntak for jakt på følgende viltarter: elg, hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, og i forbindelse med felling av gaupe.
Med drivende hund menes hund som forfølger og driver viltet foran seg med los over lengre tid.
Mankehøyde tildrivende hund som brukes under jakt på elg, hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.
Bruk av drivende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe, er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av drivende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.
Ny § 22a skal lyde:
§ 22a.Bruk av flere løse hunder på samme vilt
Det er forbudt under jakt å la flere enn to løse hunder forfølge det samme dyret samtidig. Forbudet gjelder selv om hundene har forskjellig eier eller bruker.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for fuglehund under fuglejakt.
Ny § 22b skal lyde:
§ 22b.Forbud mot bruk av hunder med bestemte funksjonsmåter
Det er forbudt å benytte hund under jakt og jakthundtrening som ved bitt holder, skader eller dreper vilt.
Forbudet i første ledd gjelder ikke hund som apporterer påskutt småvilt.
§ 23 første ledd skal lyde:
Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige.
§ 23 Krav om godkjent ettersøkshund skal lyde:
Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet.
Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.
Kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige. Fører og hund skal i tillegg ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående» som arrangeres i medhold av studieplan og instruks fastsatt av Miljødirektoratet.
Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning for ettersøkshundinstruktører i henhold til studieplan og instruks fastsatt av Miljødirektoratet.
Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør.
§ 23 1. ledd skal lyde:
Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer i henhold til instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.
§ 23 nytt 3. ledd skal lyde:
Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer. Hundefører må i tillegg ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående». Krav om gjennomført kurs gjelder ikke registrerte instruktører for kurset «Ettersøk videregående». «Ettersøk videregående» består av to deler. Del en er e-læring med avsluttende elektronisk prøve og del to er en praktisk utedag. Opptakskrav for del to av kurset er at vedkommende har gjennomført del en med bestått elektronisk prøve, er registrert i Jegerregisteret, har ført hund til godkjenning og er eller har vært registrert i Ettersøkshundregisteret. Kurset «Ettersøk videregående» skal arrangeres i henhold til studieplan og instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet. Hundefører er godkjent for å ta på seg ettersøk på vegne av det offentlige når vedkommende er registrert med kurset «Ettersøk videregående» i Ettersøkshundregistret.
§ 23 nytt 4. ledd skal lyde:
Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning i henhold til alternativer gitt i instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.
§ 23 nytt 5. ledd skal lyde:
Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer. Hundefører må i tillegg være registrert i Jegerregisteret og ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående». Krav om gjennomført kurs gjelder ikke registrerte instruktører for kurset «Ettersøk videregående». «Ettersøk videregående» består av to deler. Del en er e-læring med avsluttende elektronisk prøve og del to er en praktisk utedag. Opptakskrav for del to av kurset er at vedkommende har gjennomført del en med bestått elektronisk prøve. Kurset «Ettersøk videregående» skal arrangeres i henhold til studieplan og instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet. Hundefører er godkjent for å ta på seg ettersøk på vegne av det offentlige når vedkommende er registrert som godkjent for offentlige ettersøk i Ettersøkshundregisteret.
§ 24 første setning skal lyde:
Prøven for godkjenning av ettersøkshund skal være terminfestet og gjennomføres i regi av arrangør godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 24 skal lyde:
Arrangør og gjennomføring av godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer
Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være terminfestet og gjennomføres i regi av lokale lag, foreninger og klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør. Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være åpen for enhver.
Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal dømmes av autorisert ettersøksdommer. Norsk Kennel Klub eller annen organisasjon som etter søknad er godkjent av Miljødirektoratet har ansvaret for å utdanne og autorisere ettersøksdommere. Utdannelsen skal følge instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.
§ 25 ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund skal lyde:
Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket.
Vitnemål for godkjent prøve utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskriften og instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. En ettersøkshund kan ha flere førere, men da må alle førerne ha avlagt og bestått den praktiske prøven med vedkommende hund.
§ 25 2. ledd skal lyde:
Vitnemål for godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskrift og instruks om prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet. En ettersøkshund kan benyttes av flere førere, når alle førerne har avlagt og bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer med vedkommende hund.
§ 26 nytt tredje ledd skal lyde:
Jeger eller jaktlag som har hund av rasene bayersk viltsporhund, hannoveransk viltsporhund og alpin dachsbracke som tilhører Schweisshundrasene kan få hunden godkjent som ettersøkshund på elg, hjort og rådyr til bruk i eget jaktfelt, og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt.
§ 26 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd, og første punktum skal lyde:
Vilkåret for slik bruk er at hund etter 1. og 2. ledd er jaktpremiert etter jaktprøveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av direktoratet, og at hund som tilhører Schweisshundrasene har bestått bruksprøven til Norsk Schweisshund Klubb.
§ 26 oppheves fra og med 1. april 2016.
§ 26 siste ledd, første setning skal lyde:
Vilkåret for slik bruk er at hund etter 1. og 2. ledd er jaktpremiert etter jaktprøveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning, og at hund som tilhører Schweisshundrasene har bestått bruksprøven til Norsk Schweisshund Klubb.
Ny § 26 skal lyde:
Overgangsbestemmelser
Jaktpremierte hunder som er registrert i Ettersøkshundregisteret pr. 1. april 2016 er godkjent som ettersøkshund i eget og tilstøtende nabojaktfelt ut hundens levetid.
Ettersøksekvipasjer som pr. 1. april 2016 har gjeldende ettersøksavtale med det offentlige må innen 1. april 2018 fremlegge skriftlig dokumentasjon på at videregående kurs er gjennomført før ny avtale inngås.
Alle som har videregående kurs pr. 1. april 2016 får godkjent disse som «Ettersøk videregående» dersom gjennomført kurs kan dokumenteres overfor offentlig myndighet før ny avtale inngås.
§ 26a nytt tredje ledd skal lyde:
Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta.
§ 26a overskrift og første ledd skal lyde:
§ 26a.Vilkår for å jakte hjortevilt
Ingen kan drive jakt på hjortevilt uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda.
§ 27 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Den som under jakt eller ved skadefelling/lisensfelling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk.
§ 27 annet ledd første punktum skal lyde:
Den som under jakt eller felling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette fylkesmannen og nærmeste politimyndighet.
§ 28 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 28.Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode
Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser.
§ 28 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt og bever har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig.
§ 29 nytt annet ledd skal lyde:
Ved ettersøk av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn som påtreffes skadet eller skades utenom lovlig jakt eller fellingsforsøk skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.
§ 29 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 29 overskriften og første ledd første punktum skal lyde:
§ 29.Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode
Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Gjelder dette gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet.
Ny § 29a om kunstig lys ved åtejakt på jerv skal lyde:
§ 29a.Kunstig lys ved åtejakt på jerv
Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.
Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen.
Bestemmelsene i første ledd gjelder til og med 15. februar 2018.
§ 29a skal lyde:
§ 29a.Kunstig lys ved åtejakt på jerv
Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.
Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen.
§ 29a skal lyde:
§ 29a.Kunstig lys ved åtejakt på jerv
Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv som gjennomføres som ledd i lisensfelling.
Bruk av kunstig lys etter første ledd skal rapporteres til fylkesmannen.
§ 29a skal lyde:
§ 29a.Tillatt bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler
Fastmontert synlig lys kan benyttes for å belyse åte i forbindelse med lisensfellingav jerv. Slik bruk skal rapporteres til statsforvalteren.
Synlig lys kan benyttes ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.
Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved jakt på villsvin og rødrev når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.
For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.
Synlig lys kan benyttes ved den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Dette gjelder ikke ved kvotejakt og skadefelling av gaupe eller ved felling av jerv, bjørn og ulv med mindre noe annet følger av forskrift eller enkeltvedtak.
Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved ettersøk av påskutt hjortevilt, villsvin og rødrev. Jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig, og skal varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
§ 29b oppheves.
Ny § 29b skal lyde:
§ 29b.Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling
Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter naturmangfoldloven § 18, rovviltforskriften § 9 eller § 13 første eller sjette ledd eller etter viltforskriften kapittel 3, tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy, eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.
Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter naturmangfoldloven § 18, rovviltforskriften § 9 eller § 13 første eller sjette ledd eller etter viltforskriften kapittel 3, tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten. Ved skadefelling etter skadelidtes egen beslutning etter viltforskriften § 3-4, skal slik rapportering gjøres til kommunen.
§ 3 annet og tredje ledd skal lyde:
Kvotejakt:Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 9, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.
Lisensfelling:Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren etter søknad innehar en personlig lisens for å kunne delta.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Lisensfelling:Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Lisensfelling:Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.
§ 3 andre ledd skal lyde:
Kvotejakt:Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.
§ 30 første ledd skal lyde:
Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, fiskemåke, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36.
§ 30 skal lyde:
Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperiode kan det drives fangst av følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Arter det kan drives fangst på
Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperiode kan det drives fangst av følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke, skjære, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36.
§ 30 skal lyde:
Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperiode kan det drives fangst av følgende viltarter: bever, bisamrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev, mårhund, vaskebjørn, villsvin, ravn, kråke, skjære, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36.
Ny § 30 skal lyde:
§ 30.Bruk av feller
Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder for arten.
Den som utøver fangst skal innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som fellene er tillatt for, jf. § 31.
Feller skal ikke plasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.
Det er ikke tillatt å bruke levende dyr eller lydavspillinger for å lokke viltet inn i feller.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Bruk av feller
Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder for arten.
Den som utøver fangst skal innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som fellene er tillatt for, jf. § 31.
Feller skal ikke plasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.
§ 31 bokstav a skal lyde:
Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt: bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale. bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden. fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåke.
bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale.
bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåke.
§ 31 bokstav b første strekpunkt skal lyde:
slagfelle til grevling, mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være personlig.
slagfelle til grevling, mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være personlig.
§ 31 bokstav b første strekpunkt skal lyde:
slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være personlig.
§ 31 bokstav a første strekpunkt skal lyde:
bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall.
bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall.
§ 31 bokstav a siste strekpunkt skal lyde:
fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak og gråmåke.
fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak og gråmåke.
§ 31 bokstav b første strekpunkt skal lyde:
slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
§ 31 første ledd, bokstav a) og b) skal lyde:
Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt: bås til grevling, rødrev, mårhund og vaskebjørn av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden. fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære.
bås til grevling, rødrev, mårhund og vaskebjørn av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall.
bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære.
Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: slagfelle til mårhund, vaskebjørn, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt. snare til lirype og fjellrype.
slagfelle til mårhund, vaskebjørn, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.
snare til lirype og fjellrype.
§ 31 første ledd bokstav a, nytt 4. strekpunkt skal lyde:
feller til villsvin av typen Sinkabirum Kombi, Sinkabirum modifisert, Söderberg, Panthera Enkel, Panthera multitrap 7,5, Panthera multitrap 14 og Pantera multitrap 30. Ved bruk av slike feller skal innvendig fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall.
§ 31 første ledd bokstav b, første kulepunkt skal lyde:
slagfelle til mårhund, vaskebjørn, bever, mår, villmink, bisamrotte og røyskatt.
Ny § 31 skal lyde:
§ 31.Tillatte feller
Det er kun tillatt å drive fangst av de viltarter, og med de feller og krav som står oppført i vedlegg 1.
Ved fangst av gaupe og jerv kreves i tillegg tillatelse fra statsforvalteren i samsvar med vedlegg 2. Feller godkjent for gaupe og jerv skal stenges etter at lovlig fangsttid for arten er slutt. En felle som er godkjent av statsforvalteren for gaupe eller jerv kan ikke i samme fangstsesong brukes til fangst av andre viltarter.
§ 32 første ledd tredje punktum skal lyde:
Slagfelle til fangst av bever og bisamrotte skal alltid plasseres under vann.
Ny § 32 skal lyde:
§ 32.Merking av feller
Feller skal være synlig merket med brukerens navn og telefonnummer. Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.
§ 32 skal lyde:
§ 32.Merking av feller
Feller skal være synlig merket med brukerens jegernummer. Ved fangst av viltarter opplistet i vedlegg 1, unntatt gaupe og jerv, skal feller i tillegg merkes med telefonnummer til kommunal viltmyndighet. Ved kvotejakt på gaupe, og lisensfelling av jerv, skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til statsforvalteren. Disse kravene gjelder ikke rypesnarer.
§ 33 andre ledd første setning skal lyde:
Bruker av slagfelle til fangst av mårhund plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås.
§ 33 annet ledd skal lyde:
Bruker av slagfelle til fangst av mårhund og vaskebjørn plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås. Fangstredskaper som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelser, kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.
Ny § 33 skal lyde:
§ 33.Krav om tilsyn
Den som bruker feller som fanger viltet levende skal føre tilsyn med fellen hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
I tillegg til tilsyn etter første ledd, skal det ved fangst av villsvin, gaupe og jerv også benyttes elektronisk fellevarsling som varsler bruker ved fangst. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra kravet om fellevarsling når det på grunn av dårlig dekning benyttes fysisk og ikke elektronisk tilsyn.
Den som bruker feller som avliver viltet, skal føre tilsyn med fellen minst en gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype, skal føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.
§ 34 skal lyde:
Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.
For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.
Bestemmelsene i annet ledd gjelder til og med 15. februar 2018.
Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.
Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag.
§ 34 siste ledd skal lyde:
Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.
§ 34 skal lyde:
§ 34.Krav om tilsyn
Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.
For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.
Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.
Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype plikter å føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.
§ 34 andre ledd skal lyde:
Ved lisensfelling av jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn. Følgende vilkår gjelder for tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking av fangstbås:Det må benyttes viltkameraer som er innstilt slik at de sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld. Dato og tidspunkt skal framgå av bildene.Viltkameraene må stilles slik at man lett kan se om båsen er åpen eller lukket, samt at det kan identifiseres hvilke dyr som går inn i fangstbåsen.I tillegg til minimum to bilder pr dag skal kameraene ta bilder som sendes jegeren ved bevegelse foran kameraet. Jegeren skal også kunne sende SMS til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren.Som supplement til kameraet skal en fellevarsler monteres, som sender varsel til jeger dersom lokket faller ned.Det skal umiddelbart gjøres tilsyn med båsen ved teknisk svikt med kamera.Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne fremvises på forespørsel fra naturoppsynet. Etter endt lisensfellingsperiode skal loggen rapporteres til fylkesmannen i sin helhet.Ved godkjenning av fangstbåser til jerv skal fylkesmannen vurdere plasseringen strengt før tillatelse blir gitt. God dekning for sending av bilder fra kameraene er en forutsetning. Videre skal jervebåsen plasseres slik at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold, og uten at fysisk tilsyn tar uforholdsmessig lang tid. Av kontrollhensyn legges det opp til at fylkesmannen lagrer plassering av fangstbåsene digitalt i egnet verktøy, og sørger for at naturoppsynet får tilgang til GPS-posisjoner.Fylkesmannen kan ved tillatelse til bruk av fangstbås til jerv fastsette ytterligere vilkår for bruk av elektronisk overvåking.
§ 34 første ledd skal lyde:
Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, villsvin, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld. Ved fangst av villsvin skal det i tillegg benyttes elektronisk fellevarsling som varsler ved fangst.
§ 34 tredje ledd skal lyde:
Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap. Bruker plikter straks å slippe ut villsvinsugge som har diende unger. Eventuelle fangede villsvinunger kan avlives.
Ny § 34 skal lyde:
§ 34.Håndtering av fanget vilt
Viltarter som er fanget som bifangst skal straks slippes fri dersom arten ikke er tillatt fanget i feller som fanger viltet levende, dersom det er utenfor lovlig fangsttid for viltarten eller hvis gaupe og jerv har gått i felle som ikke er godkjent av statsforvalteren til fangst av disse artene. Villsvinsugge som har diende unger skal også slippes fri. Eventuelle fangede villsvinunger kan avlives.
Fanget lovlig vilt skal avlives umiddelbart. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.
Gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i felle kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.
Avliving av villsvin skal skje med skytevåpen. Ved bruk av rifle skal kaliber og ammunisjon godkjent for jakt på rådyr benyttes. Ved bruk av hagle skal det benyttes fyllingskule/slugs.
§ 35 annet ledd skal lyde:
For avliving av gaupe, jerv, rødrev, grevling og villmink som er fanget i bås eller fangstbur kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR nyttes.
§ 35 siste ledd, skal lyde:
For avliving av gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i bås eller fangstbur kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR nyttes.
§ 35 nytt tredje ledd skal lyde:
Avliving av villsvin skal skje med skytevåpen. Ved bruk av rifle skal kaliber og ammunisjon godkjent for jakt på rådyr benyttes. Ved bruk av hagle skal det benyttes fyllingskule/slugs.
Ny § 35 skal lyde:
§ 35.Fjerning av ulovlige feller
Feller som ikke er tillatt eller som ikke er utplassert eller merket i samsvar med § 30–§ 32, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet. Grunneier som fjerner slike feller skal straks melde fra til politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.
Ny § 35a skal lyde:
§ 35a.Plikt til rapportering
Den som har betalt jegeravgiften for et jaktår skal innen 1. mai påfølgende jaktår levere inn rapporteringsskjema til Statistisk sentralbyrå med de opplysninger Landbruksdirektoratet bestemmer.
Den som ikke har oppfylt rapporteringsplikten etter første ledd må betale tilleggsgebyr fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak ved betaling av jegeravgiften for det påfølgende jaktåret.
§ 36 nytt annet ledd skal lyde:
Ved snarefangst av ryper skal skriftlig melding sendes til kommunen senest ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysninger om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen skal brukeren på fastsatt skjema rapportere fangstresultatet.
§ 36 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Meldeplikten gjelder ikke ved bruk av bås til gaupe og jerv når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås, jf. § 31 bokstav a.
§ 36 første ledd skal lyde:
Ved bruk av bås, og ved bruk av felle til fangst av villsvin, skal melding om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse og navn på ansvarlig jeger/fangstmann meldes til kommunen innen ti dager før fangsten starter. Meldeplikten gjelder ikke ved bruk av bås til gaupe og jerv når statsforvalteren har gitt tillatelse for den enkelte bås, jf. § 31 bokstav a.
§ 36 oppheves.
§ 37 første punktum skal lyde:
Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.
§ 39 tredje ledd oppheves.
§ 39 skal lyde:
§ 39.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter straffereglene i viltressursloven § 60.
§ 4 overskriften og første og annet punktum skal lyde:
§ 4.Nødvendige papirer under jakt, felling og fangst
Under jakt, lisensfelling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort, jf. lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 9, medbringes. Under jakt og felling av storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta eller fellingen utøves med rifle.
§ 4 fjerde punktum skal lyde:
Lisensjegere skal medbringe personlig lisens for gjeldende art og jaktår under fellingen.
§ 4 første punktum skal lyde:
Under jakt, lisensfelling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort, jf. lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 20, medbringes.
§ 4 første punktum skal lyde:
Under jakt, lisensfelling og fangst skal dokumentasjon på betalt jegeravgift og dokumentasjon på våpentillatelse, jf. våpenlova § 20, medbringes.
§ 5 overskriften og første punktum skal lyde:
§ 5.Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst
Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år.
§ 5 tredje punktum skal lyde:
For fangst av gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.
§ 5 siste punktum skal lyde:
For fangst av villsvin, gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsøyemed når vedkommendehar samtykke fra foreldre eller foresatte, oger under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.
§ 6 annet ledd første setning skal lyde:
Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelling, med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 29.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed når vedkommende:har samtykke fra foreldre eller foresatte, oger under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgift i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelling, med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 18. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.
§ 8 første ledd første punktum skal lyde:
Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av direktoratet.
§ 8 første ledd skal lyde:
Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Jegerprøveeksamen kan avlegges fra og med det kalenderåret jegerprøvekandidaten fyller 14 år.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Jegerprøven kan avlegges fra og med det kalenderåret kursdeltakeren fyller 14 år.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt og fangst i sitt bopelsland. Søknaden skal være vedlagt attestert kopi fra bopelslandets viltmyndigheter som viser adgangen til jakt og fangst, som ikke er eldre enn ett år fra søknadstidspunktet. Dokumentasjon som ikke er på svensk eller dansk skal også være oversatt til norsk eller engelsk.
§ 9 første ledd skal lyde:
Studieorganisasjoner og andre kan etter avtale med Direktoratet for naturforvaltning arrangere det obligatoriske kurset i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring.
§ 9 annet ledd siste setning skal lyde:
Kurset skal ledes av instruktør som er utdannet etter opplegg godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.
§ 9 nytt 2. ledd skal lyde:
Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal gjennomføres ved et av tre alternativer:Over to helger (fredag – søndag)Fredag (3 t)Lørdag (6 t)Søndag (6 t)Fredag (3 t)Lørdag (6 t)Søndag (6 t)Samling 1Samling 2+3Samling 4Samling 5Samling 6 + 7Samling 8 + 9Over fem hele sammenhengende dagerDag 1 (6 t)Dag 2 (6 t)Dag 3 (6 t)Dag 4 (6 t)Dag 5Samling 1+5Samling 2+3Samling 4Samling 6+7Samling 8+9Over ni dagerDag 1 (3 t)Dag 2 (3 t)Dag 3 (3 t)Dag 4 (6 t)Dag 5 (3 t)Dag 6 (3 t)Dag 7 (3 t)Dag 8 (3 t)Dag 9 (3t)Samling 1Samling 2Samling 3Samling 4Samling 5Samling 6Samling 7Samling 8Samling 9Rekkefølgen på samlingene i de tre alternativene kan endres dersom lokale forhold tilsier det. Kombinasjoner mellom ulike alternativ er ikke tillatt ved gjennomføring.
§ 9 annet ledd nr. 2 skal lyde:
Over fem hele sammenhengende dager, der den obligatoriske undervisningen hver dag skal gjennomføres innenfor tidsrommet fra 08.00 til 18.00. Dag 1 (6 t) Dag 2 (6 t) Dag 3 (6 t) Dag 4 (6 t) Dag 5 (6 t) Samling 1+5 Samling 2+3 Samling 4 Samling 6+7 Samling 8+9
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Kurset skal ledes av en instruktør som er utdannet etter Studieplan for utdanning av jegerprøveinstruktører fastsatt av Miljødirektoratet.