De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2002-02-22-183 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-1 første punktum skal lyde:
Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff.
§ 1-1 skal lyde:
Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff. For strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgsdirektoratet.
§ 1-1 nytt fjerde punktum skal lyde:
For oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll ilagt etter straffeloven § 52c fjerde og femte ledd gjelder forskriften kapittel 7A.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3.Barns rettigheter som pårørende til innsatte og domfelte
Kriminalomsorgen skal ha funksjonen barneansvarlig ved alle enheter. De barneansvarlige skal koordinere kriminalomsorgens arbeid overfor barn under 18 år som pårørende, og sikre barneperspektivet.
Kriminalomsorgen skal legge vekt på hensynet til barnets beste. Barns rett til samvær og kontakt med sine foreldre skal særlig vektlegges. Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem.
§ 1-4 andre punktum skal lyde:
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser.
§ 2-1 annet og tredje ledd skal lyde:
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere har innvilget ordinær permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20, § 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet er overført til fengsel med lavere sikkerhetsnivå.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å avslå søknader etter straffegjennomføringsloven § 12 til § 16a, § 20, § 33, § 35 og § 42 for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år eller som er dømt til sikring eller forvaring.
§ 2-2 skal lyde:
For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.
§ 2-2 skal lyde:
For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgsdirektoratet gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.
§ 2-3 første ledd skal lyde:
Justisdepartementet oppnevner tilsynsrådets leder, nestleder og minst to medlemmer med varamedlemmer. Oppnevnelsen gjelder for to år.
§ 3-1 skal lyde:
Domfelte som fyller vilkårene for utsettelse av gjennomføring av straff etter straffeprosessloven § 459, jf. forskrift om innkalling og utsettelse ved fullbyrding av straff § 6, § 7 og § 8, skal ikke mottas til straffegjennomføring.
Ny § 3-1a skal lyde:
§ 3-1a.Ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn
Ungdomsenhetene skal ha en tverrfaglig basisbemanning, med om lag halvparten fengselsbetjenter og halvparten tilsatte med miljøterapeutisk, barnefaglig eller annen relevant sosialfaglig bakgrunn.
Fengsler og friomsorgskontor som mottar barn i varetekt eller til straffegjennomføring, skal tilrettelegge forholdene slik at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt. Hvis det foreligger en personundersøkelse, skal denne tillegges vekt i vurderingen av barnets behov. Det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet skal kontaktes for å bistå med tilretteleggingen.
Ny § 3-1b skal lyde:
§ 3-1b.Kriminalomsorgens ansvar overfor barn. Verge
Alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal ta hensyn til barnets beste. Barnet skal kunne gi uttrykk for egne synspunkter, enten direkte eller gjennom representant. Det skal fremgå i enkeltvedtak som gjelder barn at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn og hvilken vekt hensynet til barnets beste er tillagt.
Når barn varetektsfengsles eller skal gjennomføre straff, skal det registreres hvem som er verge for vedkommende, jf. vergemålsloven § 16, § 25, § 27, og utlendingsloven kapittel 11 A. Vergen skal informeres om alle handlinger og avgjørelser som er av betydning for den mindreårige.
§ 3-4 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Barn som skal innsettes i fengsel, enten i varetekt eller til straffegjennomføring, skal innsettes i ungdomsenhet, med mindre barnets behov blir bedre ivaretatt i en annen fengselsavdeling og slik plassering er til barnets beste. Dersom det vurderes innsettelse i annen fengselsavdeling, skal det innhentes en uttalelse fra det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet.
Ved ekstraordinære omstendigheter, der innsettelse i ungdomsenhet ikke er mulig, kan barnet unntaksvis innsettes i annen fengselsavdeling. Kriminalomsorgen skal i slike tilfeller så snart som mulig innrette fengselsavdelingen i tråd med barnets behov og rettigheter.
§ 3-8 skal lyde:
I tillegg til grunnvilkårene i straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd og eventuelle vilkår etter straffegjennomføringsloven § 16 fjerde ledd, skal domfelte pålegges å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum én gang pr. uke.
§ 3-8 første ledd skal lyde:
I tillegg til grunnvilkårene i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd og eventuelle vilkår etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd, skal domfelte pålegges å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum én gang per uke.
§ 3-11 tredje ledd skal lyde:
Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven § 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.
§ 3-13 første og fjerde skal lyde:
Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgsdirektoratet regulerer årlig dagpengenes størrelse og fastsetter nærmere vilkår.
Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. første ledd.
§ 3-13 åttende ledd skal lyde:
Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16 og § 16a skal ikke tilstås dagpenger.
Ny § 3-28a skal lyde:
§ 3-28a.Besøk til barn. Kostnadsdekning
Barn kan motta besøk ukentlig eller oftere, og har uansett rett til å motta minst ett besøk i måneden. Kriminalomsorgen avgjør ut fra barnets behov hvor ofte besøk skal innvilges, hvor lenge et besøk skal vare og hvor mange som kan delta på hvert besøk. Barnet kan nektes besøk dersom det anses å være til barnets beste eller dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør besøk utilrådelig.
Besøk skal kontrolleres i samsvar med bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 31. Restriksjoner og kontrolltiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig.
Kriminalomsorgen dekker kostnader for reise innad i Norge og overnatting i tre dager minst én gang i måneden for inntil fire personer fra barnets nære familie. Kostnader for reise og overnatting skal avtales på forhånd med kriminalomsorgen og gjennomføres på den rimeligste eller mest hensiktsmessige måten.
Foreldre, søsken, besteforeldre og fosterforeldre anses som nær familie etter tredje ledd.
Etter en konkret vurdering kan også andre familiemedlemmer eller personer som barnet har særlig tilknytning til omfattes av regelen i tredje ledd.
§ 3-29 nytt fjerde ledd skal lyde:
Barn som gjennomfører straff i ungdomsenhet eller fengsel med høyt sikkerhetsnivå, er ikke underlagt tidsbegrensningen i annet ledd. Barn skal ut fra sitt behov ha adgang til å telefonere. De har rett til minst tre telefonsamtaler i uken av inntil 20 minutters varighet per telefonsamtale. Kapasitetsmessige hensyn kan bare i ekstraordinære tilfeller begrunne at det ikke gis rett til å telefonere mer enn tre ganger i uken.
§ 3-29 annet ledd skal lyde:
Innsatte i fengsel og overgangsbolig skal minst gis adgang til å føre én eller flere telefonsamtaler av til sammen 30 minutters varighet pr. uke, dersom kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å fastsette den konkrete ringetiden utover minimumstiden angitt i første punktum.
§ 3-29 fjerde ledd skal lyde:
Barn skal ut fra sitt behov ha adgang til å telefonere. De har rett til minst tre telefonsamtaler i uken av 20 minutters varighet per telefonsamtale. Kapasitetsmessige hensyn kan bare i ekstraordinære tilfeller begrunne at det ikke gis rett til å telefonere mer enn tre ganger i uken. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å fastsette den konkrete ringetiden utover minimumstiden angitt i annet punktum.
Nytt § 3-29 sjette ledd skal lyde:
Kostnadene ved telefonsystemets kontrolltiltak skal ikke belastes den innsatte. Kriminalomsorgsdirektoratet har fullmakt til å foreta den konkrete prisfastsettingen.
§ 3-30 annet ledd skal lyde:
Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote) på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgsdirektoratet kan domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.
§ 3-35 nytt tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen skal sørge for at barn som utelukkes fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 37, får utvidet adgang til lufting, samvær med tilsatte, utvidet adgang til besøk fra venner og familie, utvidet adgang til fysisk aktivitet og andre tiltak som kan forebygge skadevirkninger av å bli utelukket fra fellesskapet.
Kriminalomsorgen skal i vurderingen av om barn skal utelukkes fra fellesskapet, vurdere hensynet til barnets beste. Det skal innhentes en uttalelse fra det tverretatlige teamet ved en ungdomsenhet, med mindre det av tidsmessige årsaker ikke er mulig.
§ 3-41 overskrift skal lyde:
Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge
§ 3-41 fjerde ledd oppheves.
§ 3-42 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte ved friomsorgskontoret. Domfelte skal møte presis.
Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Lengden på perioden med møteplikt kan settes for en lengre periode enn 1 år dersom hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler ved friomsorgskontoret, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgskontoret.
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon.
§ 3-43 skal lyde:
Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. I tilfeller der hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet, kan regionalt nivå likevel forlenge perioden med møteplikt utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp.
Møtepliktsperioden opphører nården fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelsefriomsorgskontoret bestemmer detdet avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møtepliktoppdraget overføres til annet land.
§ 3-44 skal lyde:
Friomsorgskontoret skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll.
§ 3-45 skal lyde:
Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig, eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1.Plassering av varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet. Overføring
Kriminalomsorgen skal stille fengselsplass til disposisjon for varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Kriminalomsorgen og politiet plikter sammen å sørge for at slik overføring fra politiarrest til fengsel finner sted.
I særlige unntakstilfelle kan varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet, overføres fra fengsel til politiarrest i forbindelse med fengslingsmøte eller hovedforhandling i straffesaken. Dette gjelder bare dersom det ikke er mulig å finne ledig fengselsplass i nærheten av domstolen og avstanden mellom fengselet og domstolen er så lang at det er praktisk umulig å fremstille den pågrepede eller varetektsinnsatte hver dag. Slikt opphold skal være av meget kort varighet og det skal fortløpende arbeides for å skaffe egnet rom i fengsel i nærheten av rettslokalene.
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodnings fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.
Før varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet, overføres til annet fengsel, skal det konfereres med vedkommende politi- eller påtalemyndighet.
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.
Ny § 4-1a skal lyde:
§ 4-1a.Varetektsinnsatte under 18 år. Informasjon
Varetektsfengsles barn skal kriminalomsorgen straks gi barnet informasjon om fengselet, hva varetektsoppholdet innebærer og bistå barnet med å komme i kontakt med pårørende, advokat, politi eller andre personer av betydning for varetektsoppholdet.
Informasjonen skal være tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, kultur- og språkforståelse, modenhet og erfaring. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Tilsatte skal så langt som mulig sikre seg at barnet har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Tolk skal benyttes ved behov.
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet skal løslates uten opphold når retten eller påtalemyndigheten har gitt ordre om det.
§ 5-2 første og femte ledd skal lyde:
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om innholdet i samfunnsstraffen.
Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgskontoret skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.
§ 5-3 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Avbrudd etter straffegjennomføringsloven § 57 gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde skal stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet.
Avbrudd etter straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 annet ledd gis for en ubestemt periode.
§ 5-4 tredje ledd skal lyde:
Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.
§ 7-1 ny overskrift og nytt første ledd skal lyde:
§ 7-1.Endring av forskriften og utfyllende retningslinjer
Kongens myndighet til å gi nærmere regler etter straffegjennomføringsloven § 5, fjerde ledd er delegert til Justisdepartementet ved Kronprinsreg.res. 22. februar 2002 nr. 182.
§ 7-1 nåværende første ledd blir nytt annet ledd.
§ 7-2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Overføring fra fengsel til straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan ikke skje før en tredel av den ubetingede straffen er gjennomført.
§ 7-3 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom domfelte er dømt for volds- eller seksualforbrytelse mot en person som domfelte bodde eller fortsatt bor sammen med, skal straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke innvilges.
§ 7-4 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Domfelte forplikter seg til å være rusfri under hele straffegjennomføringen.
§ 7-4 fjerde ledd nåværende første punktum blir nytt andre punktum.
§ 8-1 annet ledd skal lyde:
Kriminalomsorgsdirektoratet gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift.
Nytt kapittel 7 skal lyde:
§ 7-1.Formål
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll i medhold av § 16 annet ledd er en straffegjennomføringsform utenfor fengsel, med sikte på å fremme domfeltes mulighet til å kunne ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under straffegjennomføringen og bidra til å redusere faren for ny kriminalitet.
§ 7-2.Målgruppe
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll gjelder for domfelte som under hele straffegjennomføringen er bosatt i et av de fylker der tilbud om elektronisk kontroll er etablert og som ellers oppfyller de øvrige vilkår. Det samme gjelder innsatte som skal overføres til elektronisk kontroll, og som er bosatt eller som skal bosette seg i et av de aktuelle fylkene.
Gjennomføring av deler av straffen med elektronisk kontroll skal i utgangspunktet gjelde domfelte som forventes prøveløslatt ved 2/3-tid eller senere. Overføring fra fengsel til straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan skje når halvdelen av straffetiden er gjennomført.
Dersom domfelte er siktet for nye straffbare forhold skal straffegjennomføring med elektronisk kontroll som hovedregel ikke innvilges.
Domfelte som er besluttet utvist fra landet skal som hovedregel ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
§ 7-3.Forutsetninger for straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Domfelte må godta de krav og vilkår som kriminalomsorgen fastsetter for straffegjennomføringen.
Domfelte må ha tilgang til egnet bolig med innlagt elektrisitet og mulighet for egnet telefonforbindelse. Domfelte må være villig til å motta besøk i boligen av kriminalomsorgen eller andre som kriminalomsorgen bemyndiger.
Det er en forutsetning at alle samboende over 18 år samtykker til at domfelte innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Dersom det anses utilrådelig skal straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke innvilges. I de tilfeller der det aktuelle lovbruddet er begått i eget hjem eller mot medlemmer av husstanden, eller det dreier seg om volds- eller seksualforbrytelser, skal domfelte som hovedregel ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal ikke innvilges dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
§ 7-4.Krav til domfelte under straffegjennomføringen
Domfelte plikter å følge den gjennomføringsplanen som er utarbeidet av kriminalomsorgen.
Domfelte skal være sysselsatt under straffegjennomføringen. Et vilkår for at sysselsettingen godkjennes er at domfelte kan kontrolleres på en tilfredsstillende måte. Det er ikke tillatt med sysselsetting utenfor Norge.
Domfelte skal pålegges å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum to ganger per uke.
Ved iverksettelse av straffegjennomføringen skal domfelte alltid avlegge urinprøve.
§ 7-5.Kontroll
Kriminalomsorgen skal kontrollere at de fastsatte vilkårene overholdes og at gjennomføringsplanen følges.
Kriminalomsorgen kan foreta uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet eller på sysselsettingsplassen for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes.
§ 7-6.Permisjon
Domfelte er i utgangspunktet forpliktet til å oppholde seg i hjemmet under hele straffegjennomføringen, med unntak av utgang til sysselsetting.
Dersom sikkerhetmessige grunner ikke taler mot det, kan kriminalomsorgen gi domfelte permisjon av kortere tids varighet når det anses formålstjenlig.
§ 7-7.Brudd
Ved brudd på de krav og vilkår som kriminalomsorgen har satt for straffegjennomføringen kan kriminalomsorgen beslutte overføring til fengsel eller gi skriftlig irettesettelse som nevnt i straffegjennomføringsloven § 14 sjette ledd og § 40 tredje ledd.
Hvilken reaksjon som skal benyttes vil bero på en individuell vurdering av bruddets alvorlighetsgrad og omstendighetene rundt bruddet.
§ 7-8.Avgjørelsesmyndighet
Vedtak om innvilgelse og avslag på søknad om straffegjennomføring med elektronisk kontroll treffes på regionalt nivå. Forskrift til lov om straffegjennomføring § 2-1 første ledd gjelder ikke ved søknad etter straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd.
Avgjørelse om endring av vilkår, reaksjon på brudd, overføring til fengsel, straffavbrudd, løslatelse mv. treffes av lokalt nivå.
§ 7-9.Saksbehandling
Kriminalomsorgen skal informere domfelte om muligheten for å søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Domfelte må sende søknad innen 14 dager etter at informasjonsskriv fra kriminalomsorgen er mottatt.
Nåværende kapittel 7 med tilhørende paragrafer blir nytt kapittel 8.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Nåværende kapittel 8 blir kapittel 9. § 8-1 og § 8-2 blir § 9-1 og § 9-2.
Kapittel 7 skal lyde:
§ 7-1.Formål
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16a er en straffegjennomføringsform utenfor fengsel, som har til hensikt å fremme domfeltes mulighet til å kunne ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under straffegjennomføringen, å bidra til en hensiktsmessig progresjon og å redusere faren for ny kriminalitet.
§ 7-2.Hvem som kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Domfelte som ikke har påbegynt straffegjennomføring av ubetinget fengselsstraff på inntil seks måneder og som oppfyller vilkårene for elektronisk kontroll, kan innvilges helgjennomføring av straffen på denne måten for å unngå eventuelle negative konsekvenser av et fengselsopphold.
Domfelte som har påbegynt straffegjennomføring og som oppfyller vilkårene for elektronisk kontroll, kan overføres til delgjennomføring på denne måten inntil seks måneder av den resterende tiden frem til forventet løslatelse, som et ledd i en hensiktsmessig progresjon. En slik overføring kan ikke foretas før en tredel av den ubetingede straffen er gjennomført, med mindre domfelte er under 18 år eller er varig soningsudyktig. Med soningsudyktig menes domfelte eller innsatte som ikke er i stand til å gjennomføre straff i fengsel i etter straffegjennomføringsloven § 10 første ledd bokstav a til c eller institusjon i etter straffegjennomføringsloven § 12 av helsemessige årsaker.
Taler formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner mot det, det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen eller det ellers anses utilrådelig, skal domfelte ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Domfelte som er dømt for seksuallovbrudd etter straffeloven kapittel 26 eller voldslovbrudd etter straffeloven § 274, § 275, § 277, § 279, § 281 til § 286 eller § 288 skal ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Domfelte som er dømt for voldslovbrudd etter straffeloven § 271 til § 273, § 278, § 280 eller § 287, eller som har fått straffen fastsatt etter straffeloven § 276 annet ledd, kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll, med mindre forholdet er begått mot barn eller en person som vedkommende bodde eller fortsatt bor sammen med, eller domfelte er domfelt for lignende forhold tidligere. Første og annet punktum gjelder ikke domfelte som er under 18 år eller varig soningsudyktig.
Domfelte som er siktet for nye straffbare forhold eller besluttet endelig utvist fra landet, skal ikke innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll med mindre det foreligger særlige grunner.
§ 7-3.Betingelser for straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Domfelte som skal gjennomføre straffen med elektronisk kontroll skal ha tilgang til egnet bolig med innlagt elektrisitet og mulighet for egnet telefonforbindelse. Domfelte skal godta å motta besøk av kriminalomsorgen eller andre som kriminalomsorgen bemyndiger.
Alle som er over 18 år og bor sammen med domfelte, skal ha samtykket til at domfelte innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Domfelte skal godta de krav og vilkår som kriminalomsorgen fastsetter for straffegjennomføringen.
§ 7-4.Krav til domfelte under straffegjennomføringen
Domfelte skal følge den gjennomføringsplanen som er utarbeidet av kriminalomsorgen.
Domfelte skal være sysselsatt i Norge under straffegjennomføringen. Sysselsettingen skal kunne kontrolleres på en tilfredsstillende måte. Kravet til sysselsetting kan fravikes helt eller delvis dersom det er umulig å aktivisere domfelte, eller aktiviseringen må begrenses på grunn av domfeltes helsetilstand, soningsudyktighet eller funksjonshemming.
Domfelte skal møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen fastsetter, minimum én gang per uke. Kriminalomsorgen kan i gjennomføringsplanen fastsette flere møter, dersom dette vil fremme formål for straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter § 7-1.
Domfelte skal være rusfri under hele straffegjennomføringen. Kontroll for å avdekke bruk av rusmidler kan gjennomføres etter straffegjennomføringsloven § 29 jf. forskriften § 3-26 og straffegjennomføringsloven § 16 jf. § 56.
§ 7-5.Kontroll av vilkår
Kriminalomsorgen skal kontrollere at de fastsatte vilkårene overholdes og at gjennomføringsplanen følges.
Kriminalomsorgen kan foreta uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsplassen for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes.
Dersom kontroll med radiofrekvensteknologi ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overholdes, kan kriminalomsorgen i tillegg beslutte bruk avsporingsteknologi,videosamtale,fjernalkoholtesting, ogbiometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.
Brukes sporingsteknologi, skal kriminalomsorgen benytte situasjonsbestemt sporing. Med situasjonsbestemt sporing menes sporing som aktiveres når domfelte bryter vilkårene som er satt etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd bokstav d og e. Dersom domfelte bryter disse vilkårene, kan kriminalomsorgen foreta kontinuerlig sporing av den domfeltes geografiske posisjon.
Videosamtale kan brukes til å identifisere domfelte og kontrollere at vilkårene som er satt etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd bokstav d og e blir oppfylt. Videosamtale kan også brukes som et alternativ til kontrollbesøk etter annet ledd og oppmøte etter § 7-4 tredje ledd.
Fingeravtrykk kan brukes til å bekrefte at domfelte er i boligen. Ansiktsgjenkjenning kan brukes til å bekrefte rett person ved bruk av fjernalkoholtesting ved utåndingsprøve.
For å kontrollere om domfelte bruker alkohol, kan fjernalkoholtest foretas på ethvert tidspunkt under straffegjennomføringen med elektronisk kontroll, jf. § 7-4 fjerde ledd.
Før teknologien tas i bruk, skal kriminalomsorgen informere domfelte om hvilken digitale teknologi som vil bli brukt i den domfeltes tilfelle, hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken, og hvilke konsekvenser brudd som avdekkes kan medføre.
Kontrollen skal tilpasses risikoen den enkelte domfelte vil utgjøre, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Kontrolltiltakene skal vurderes fortløpende, og eventuelt justeres.
§ 7-6.Permisjon
Domfelte skal oppholde seg i hjemmet under hele straffegjennomføringen, men kan bevege seg ut når formålet er sysselsetting eller oppmøte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser.
Dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, kan kriminalomsorgen gi domfelte permisjon for kortere tid når det anses formålstjenlig. Domfelte som overføres til delgjennomføring med elektronisk kontroll, kan etter en individuell vurdering innvilges en permisjonskvote etter forskriften § 3-30 annet ledd.
§ 7-7.Reaksjon på brudd på krav og vilkår
Brytes kravene og vilkårene som kriminalomsorgen har satt for straffegjennomføringen, kan kriminalomsorgen beslutte at domfelte skal overføres til fengsel eller gi skriftlig irettesettelse etter straffegjennomføringsloven § 14 syvende ledd og § 40 tredje ledd.
I valg av reaksjon skal det legges vekt på hvor alvorlig bruddet er og omstendighetene rundt bruddet.
§ 7-8.Saksbehandlingen
Kriminalomsorgen skal informere domfelte om muligheten for å søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Domfelte som ikke har påbegynt straffegjennomføring, skal sende en søknad innen tre uker etter å ha mottatt informasjonsskriv fra kriminalomsorgen.
Gjelder saken delgjennomføring, skal kriminalomsorgen legge til rette for at domfelte kan søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll i god tid, slik at gjennomføringen kan iverksettes så nær opp til seks måneder før forventet løslatelse som mulig.
§ 7-9.Informasjon til barn
Kriminalomsorgen skal gi barn som berøres av en beslutning om straffegjennomføring med elektronisk kontroll informasjon om straffegjennomføringen, og mulighet til å uttale seg før beslutningen tas. Barnelova § 31 gjelder tilsvarende.
Nytt kapittel 7A skal lyde:
§ 7A-1.Kriminalomsorgens ansvar
Dersom konfliktrådet ber om det, undersøker kriminalomsorgen om det er tekniske eller praktiske hinder for oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll etter straffeloven § 52c fjerde og femte ledd. Kriminalomsorgen gjennomfører og kontrollerer vilkårene som er fastsatt av retten etter straffeloven § 52c fjerde og femte ledd.
§ 7A-2.Ungdommens medvirkningsplikt
Ungdommen plikter å yte den bistand, og å følge de instruksjoner, som gis av kriminalomsorgen, og som er nødvendig for å gjennomføre kontroll etter § 7A-3. Ungdommen må blant annet vedlikeholde kontrollutstyret, herunder sørge for at enheten er ladet og har dekning. I tillegg må ungdommen være tilgjengelig for kriminalomsorgen på telefon. Brudd på medvirkningsplikten behandles etter § 7A-4.
§ 7A-3.Kontroll
Kriminalomsorgen skal kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene for oppholds- og kontaktrestriksjoner overholdes. Kontrollen skal tilpasses den enkelte ungdommen, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet med kontrollen. Kontrollen skal skje på en måte som ivaretar hensynet til barnets beste.
Ved oppholdspåbud skal ungdommen underlegges kontroll med teknologi som viser at ungdommen oppholder seg på et på forhånd bestemt sted (områdelokalisering). Dersom slik kontroll ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene overholdes, kan kriminalomsorgen beslutte bruk av sporing som aktiveres når ungdommen bryter vilkår fastsatt av retten (situasjonsbestemt sporing). Ved oppholds- eller kontaktforbud skal ungdommen underlegges situasjonsbestemt sporing. Dersom en ungdom er underlagt situasjonsbestemt sporing og alarmen utløses, skal kontinuerlig sporing av ungdommens geografiske posisjon (aktiv sporing) aktiveres.
Kriminalomsorgen kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet, på skolen eller på sysselsettingsplassen. Dersom det anses hensiktsmessig, kan slik kontroll gjennomføres ved videosamtale.
Dersom kontroll etter andre og tredje ledd ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at de domstolfastsatte vilkårene overholdes, kan kriminalomsorgen i tillegg beslutte bruk av kontroll av biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å verifisere ungdommens identitet når formålet ikke kan oppnås på en mindre inngripende måte.
Kriminalomsorgen skal informere ungdommen om hva slags teknologi som tas i bruk og hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken. Slik informasjon skal, om mulig, gis før teknologien tas i bruk. Kriminalomsorgen kan overlate til konfliktrådet å gi slik informasjon.
Handlinger som ellers ville utløst alarmen, herunder opphold innenfor en forbudssone eller utenfor en påbudssone, kan skje etter tillatelse fra konfliktrådet. I akutte tilfeller, der man ikke kan avvente en beslutning fra konfliktrådet, kan kriminalomsorgen tillate slik handling dersom vektige grunner tilsier det. Tillatelsen skal gis for et bestemt formål og et avgrenset tidsrom. Kriminalomsorgen må informere konfliktrådet om hvilke tillatelser som er gitt.
§ 7A-4.Meldeplikt ved brudd på vilkår
Dersom ungdommen bryter vilkårene retten har satt, eller plikten til medvirkning etter § 7A-2, skal kriminalomsorgen uten ugrunnet opphold melde dette til konfliktrådet. Kriminalomsorgen skal dele de opplysningene som er nødvendige for konfliktrådets behandling av bruddsaken.
§ 7A-5.Behandling av personopplysninger
Kriminalomsorgen kan behandle opplysninger som er innhentet i tråd med § 7A-3. Opplysningene kan kun behandles av den som har tjenstlig behov for det.
Personopplysninger registrert etter første ledd, herunder eventuell overskuddsinformasjon, skal slettes så snart som mulig og senest ett år etter at kontrollen er avsluttet, med mindre de skal arkiveres etter arkivlova.
For øvrig gjelder forskrift om personopplysninger i kriminalomsorgen så langt det passer.
Nytt kapittel 7B skal lyde:
§ 7B-1.Kriminalomsorgens ansvar
Dersom påtalemyndigheten ber om det, skal kriminalomsorgen undersøke om varetekt med elektronisk kontroll etter straffeprosessloven § 184b er en egnet gjennomføringsform. Kriminalomsorgen gjennomfører varetektsformen og kontrollerer at siktede overholder vilkårene for gjennomføringen.
§ 7B-2.Kriminalomsorgens undersøkelse av egnethet
Kriminalomsorgen undersøker om siktede er egnet for gjennomføring av varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll, om siktede har egnet oppholdssted og om forholdene for øvrig ligger til rette for slik gjennomføring. Undersøkelsene skal foretas så snart som mulig etter at påtalemyndigheten har bedt om slik undersøkelse.
Omfanget av undersøkelsene tilpasses den tiden kriminalomsorgen har til rådighet, samt eventuelle sikkerhetsmessige forhold eller andre særlige forhold hos siktede.
Straffegjennomføringsloven § 7a første ledd og annet ledd bokstav b om kriminalomsorgens rett til å innhente opplysninger fra ansatte i barnevernet og sosialtjenesten gjelder tilsvarende ved kriminalomsorgens undersøkelse etter denne bestemmelsen.
§ 7B-3.Informasjon og samtykke
Dersom påtalemyndigheten ber om det, skal kriminalomsorgen informere siktede og siktedes husstandsmedlemmer om hva det vil innebære for dem at siktede gjennomfører varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll, og innhente samtykke etter straffeprosessloven § 184b annet ledd. § 7-9 gis tilsvarende anvendelse.
Siktede skal informeres om konsekvensene av brudd på vilkårene for gjennomføringen. Siktede og siktedes husstandsmedlemmer skal samtykke til at kriminalomsorgen, eller andre som kriminalomsorgen bemyndiger, kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk i varetektsperioden. Siktede skal også samtykke til at kriminalomsorgen kan pålegge siktede å avgi rusprøve, jf. § 7B-5 annet ledd.
Informasjon til siktedes husstandsmedlemmer gis, og samtykke innhentes, uten siktede til stede.
Dersom siktede eller noen av siktedes husstandsmedlemmer er mindreårige, gjelder reglene i første til tredje ledd tilsvarende for den mindreåriges verger.
Samtykke etter straffeprosessloven § 184b annet ledd skal være skriftlig. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake.
§ 7B-4.Informasjon til påtalemyndigheten etter undersøkelse
Uten hinder av taushetsplikten skal kriminalomsorgen, uten ugrunnet opphold, orientere påtalemyndigheten om resultatet av de foretatte undersøkelsene etter § 7B-2 og innhentede samtykker etter § 7B-3. Orienteringen skal være skriftlig.
§ 7B-5.Krav til siktede
Siktede plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen, og som er nødvendig for å gjennomføre kontroll etter § 7B-6. Siktede må blant annet vedlikeholde kontrollutstyret, herunder sørge for at enheten er ladet og har dekning. I tillegg må siktede være tilgjengelig for kriminalomsorgen på telefon. Brudd på medvirkningsplikten behandles etter § 7B-8.
Siktede skal være rusfri i hele varetektsperioden. Kontroll for å avdekke bruk av rusmidler kan gjennomføres etter straffegjennomføringsloven § 29 første ledd, jf. § 52.
§ 7B-6.Kontroll med overholdelse av vilkårene for oppholdspåbudet
Kriminalomsorgen skal kontrollere at de fastsatte vilkårene for oppholdspåbudet overholdes. Kontrollen skal tilpasses risikoen den enkelte siktede vil utgjøre, og ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet med kontrollen.
Den siktede skal kontrolleres med teknologi som viser at siktede oppholder seg på et på forhånd bestemt sted (områdelokalisering). Dersom alarmen utløses eller kriminalomsorgen ikke oppnår kontakt med siktede, skal kontinuerlig sporing av siktedes geografiske posisjon (aktiv sporing) aktiveres umiddelbart. Aktiv sporing skal også benyttes dersom siktede skal bevege seg utenfor det på forhånd bestemte stedet.
Kriminalomsorgen kan foreta varslede og uanmeldte kontrollbesøk der siktede skal oppholde seg. Dersom det anses hensiktsmessig, kan kontrollbesøk gjennomføres ved videosamtale, med eller uten posisjonering.
For å kontrollere at vilkårene for oppholdspåbudet overholdes, kan kriminalomsorgen, når det anses nødvendig, i tillegg beslutte bruk av biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, for å verifisere siktedes identitet når formålet ikke kan oppnås på en mindre inngripende måte.
Før kontroll ved bruk av teknologi tas i bruk, skal kriminalomsorgen informere siktede om at slik teknologi tas i bruk og hvilke personopplysninger som vil bli behandlet som følge av bruken. Ved umiddelbar aktivering av aktiv sporing etter annet ledd annet punktum, gis slik informasjon så snart som mulig etter at slik kontroll er igangsatt.
§ 7B-7.Fremstillinger
Fremstillinger kan gjennomføres i følge med politiet eller den som politiet bemyndiger.
§ 7B-8.Meldeplikt ved brudd på vilkår mv.
Dersom siktede bryter vilkårene for gjennomføringen, skal kriminalomsorgens straks melde dette til påtalemyndigheten. Det samme gjelder dersom kriminalomsorgen mottar informasjon om at et avgitt samtykke er trukket, at siktede begår nye straffbare forhold eller dersom kriminalomsorgen blir kjent med andre omstendigheter som tilsier at oppholdspåbud med elektronisk kontroll ikke lenger anses egnet.
Som vilkårsbrudd etter første ledd første punktum regnes også brudd på rusforbudet og siktedes medvirkningsplikt etter § 7B-5.
Kriminalomsorgen kan dele de opplysningene som er nødvendige for påtalemyndighetens behandling av bruddsaken.
§ 7B-9.Behandling av personopplysninger
Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger som er innhentet i tråd med bestemmelsene i dette kapittelet. Opplysningene kan kun behandles av den som har tjenstlig behov for det.
Personopplysninger registrert etter første ledd, herunder eventuell overskuddsinformasjon, skal slettes så snart som mulig og senest ett år etter at kontrollen er avsluttet, med mindre de skal arkiveres etter arkivlova.
For øvrig gjelder forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen så langt det passer.
Forskrift 17. april 2026 nr. 602 om organisering av Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) og tilpasning til universitets- og høyskoleloven (tilpasningsforskrift for HKO) trer i kraft 24. juni 2026.
Forskrift 17. april 2026 nr. 602 om organisering av Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) og tilpasning til universitets- og høyskoleloven (tilpasningsforskrift for HKO) trer i kraft 24. juni 2026.
Forskrift 22. februar 2002 nr. 183 om straffegjennomføring § 2-2 andre punktum oppheves. Endringen trer i kraft 24. juni 2026.
§ 1
§ 1
.
Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder for tilsynsrådet for kriminalomsorgen sitt tilsyn med behandling av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen.
§ 2
.
Formål
Formålet med forskriften er å sikre at tilsynsrådet kan gjennomføre tilsyn med behandlingen av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen på en effektiv og rettssikker måte
.
§ 3
.
Tilsynsrådets tilgang
Tilsynsrådet kan føre tilsyn med alle nivåer i kriminalomsorgen, og med varetekt og straffegjennomføring som kriminalomsorgen har helt eller delvis ansvar for utenfor kriminalomsorgens institusjoner, herunder varetekt på bestemt oppholdssted med elektronisk kontroll, straffegjennomføring i egen bolig med eller uten elektronisk kontroll, samfunnsstraff, bøtetjeneste, narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring, og med oppfølging av prøveløslatte med møteplikt.
Tilsynsrådet skal ved tilsyn ha adgang til
kriminalomsorgens uteområder og bygninger,
samtlige institusjoner hvor kriminalomsorgen har ansvar for domfelte og innsattes sikkerhet, herunder fengsel, forvaringsanstalt, overgangsbolig og statlig finansiert institusjon eller boenhet for prøveløslatte forvaringsdømte, jf. straffeloven § 45 første ledd bokstav c,
all nødvendig informasjon, og
alle steder der kriminalomsorgen behandler opplysninger eller det finnes hjelpemidler for slik behandling.
Tilsynsrådet kan gjennomføre nødvendige prøver og kontroller, og kreve praktisk og teknisk bistand fra personalet på stedet i den grad det må til for å gjennomføre prøver eller kontroller.
Tilsynsrådet kan stille spørsmål til domfelte og innsatte, og gi informasjon om tilsynsrådet. Domfelte og innsatte plikter ikke å medvirke til tilsyn. Tilsynsrådet har ikke adgang til privat bolig, med mindre domfelte eller innsatte samtykker.
§ 4
.
Kriminalomsorgens plikt til å tilrettelegge for gjennomføring av tilsyn
Kriminalomsorgen skal tilrettelegge for at varslede og uvarslede tilsyn kan gjennomføres.
Kriminalomsorgen skal besvare tilsynsrådets henvendelser før, under og etter tilsyn uten ugrunnet opphold.
Kriminalomsorgen skal rutinemessig orientere tilsynsrådet om
alle selvmord, selvmordsforsøk og gjentatte eller alvorlige tilfeller av selvskading, og
alle utelukkelser fra fellesskapet som varer over 30 dager.
§ 5
.
Informasjon om tilsynsrådet
Alle domfelte og innsatte skal jevnlig gis oppdatert informasjon om tilsynsrådet og rådets kontaktopplysninger. Slik informasjon skal alltid gis ved innsettelse eller oppstart av straffegjennomføring. Skriftlig informasjon skal også være lett tilgjengelig i kriminalomsorgens lokaler og for innsatte i boenheter i alle institusjoner som kriminalomsorgen har helt eller delvis ansvaret for.
Kriminalomsorgen skal informere alle domfelte og innsatte om varslede tilsynsbesøk. Uvarslede tilsynsbesøk skal varsles når kriminalomsorgen får kunnskap om tilsynet.
Informasjon etter første og annet ledd skal gis på et språk som den enkelte domfelte og innsatte forstår. For tilsynsrådets og kriminalomsorgens ansvar for å bruke tolk vises det til lov 11. juni 2021 nr. 79 (tolkeloven) § 6.
§ 6
.
Kommunikasjon med tilsynsrådet
Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får anledning til å kontakte tilsynsrådet både under og mellom fysiske tilsynsbesøk. Muntlig kontakt med tilsynsrådet skal ikke avlyttes, og skriftlig korrespondanse mellom innsatte og tilsynsrådet skal ikke gjennomleses.
Telefonsamtaler med tilsynsrådet eller dets sekretariat skal prioriteres og ikke medregnes i innsattes ringetid, og utgifter til slike telefonsamtaler skal ikke dekkes av innsattes midler.
Kriminalomsorgen skal uten ugrunnet opphold sørge for at skriftlige henvendelser blir videreformidlet til tilsynsrådet.
§ 7
.
Rapportering
Det skal skrives en tilsynsrapport etter hvert tilsyn, hvor tilsynsrådet redegjør for hvilken enhet i kriminalomsorgen tilsynet gjelder, omfanget, temaer, varigheten av tilsynet og eventuelle funn. Rapporten skal også redegjøre for hvordan tilsynsrådet har fulgt opp eventuelle merknader og avvik.
Tilsynsrapportene skal sendes til tilsynsobjektet, med kopi til nærmeste overordnede nivå, og arkiveres hos tilsynsrådet.
Rapporter som omtaler selvmord, selvmordsforsøk eller selvskading, bruk av utelukkelse, tvangsmidler eller andre kontrolltiltak, skal sendes i kopi til Kriminalomsorgsdirektoratet.
§ 8
.
Sekretariatets oppgaver og myndighet
Sekretariatet for tilsynsrådet ligger hos Statens sivilrettsforvaltning. Regler om utvidet taushetsplikt i straffegjennomføringsloven § 9c første ledd gjelder for sekretariatet.
Sekretariatet skal kunne gi tilsynsfaglig støtte, blant annet gjennom å bidra til opplæring i tilsynsmetodikk og saksbehandling før, under og etter tilsyn.
Sekretariatet skal gi administrativ støtte, føre tilsynsrådets arkiv, ha ansvar for økonomistyring og fastsette og utbetale godtgjøring til tilsynsrådets medlemmer, med mindre noe annet bestemmes av departementet.
Arbeidsfordelingen mellom tilsynsrådet og sekretariatet avgjøres i dialog mellom ledelsen i tilsynsrådet og sekretariatet. Sekretariatets øvrige virksomhet fastsettes i instruks.
§ 9
.
Grunnlag for behandling av personopplysninger og formålet med behandlingen
Tilsynsrådet kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre tilsyn med at kriminalomsorgens behandling av domfelte og innsatte er lovlig, og at innsattes velferd ivaretas.
§ 10
.
Personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles personopplysninger om
Tilsynsrådet kan blant annet behandle personopplysninger som kontaktopplysninger, opplysninger om straffereaksjoner, lovovertredelser og den registrertes livssituasjon, og om innhold og kontrolltiltak under varetekt og straffegjennomføring. Opplysningene kan gjelde siktede, domfelte, innsatte, pårørende, kriminalomsorgens ansatte, fornærmede og andre som henvender seg til tilsynsrådet.
Personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religiøs eller filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, kan bare behandles dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet i § 9.
Når personopplysninger behandles, skal det så vidt mulig og dersom det er relevant fremgå hvilken kategori personer den registrerte tilhører, for eksempel om vedkommende er mistenkt, siktet eller dømt for straffbare forhold, er støtteperson eller pårørende til domfelte eller innsatte, fornærmede eller etterlatte, eller har andre roller under varetekt og straffegjennomføring. Ved behandlingen skal det så langt som mulig skilles mellom opplysninger som bygger på faktiske omstendigheter, og de som er basert på vurderinger.
§ 11
.
Utlevering av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger
Tilsynsrådet skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til, og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene ikke er verifiserte, skal dette fremgå særskilt.
Tilsynsrådet kan uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 dele opplysninger med Statens helsetilsyn og statsforvalterne når dette er nødvendig for at tilsynsrådet skal kunne utøve tilsyn etter sitt mandat, eller for at mottakerorganet skal kunne utføre sin tilsynsfunksjon for velferdstjenester som kan gis under varetekt og straffegjennomføring, og delingen ikke vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder.
I forholdsmessighetsvurderingen etter annet ledd, skal det blant annet legges vekt på formålet med delingen, om delingen er til fordel for den opplysningene gjelder, konsekvensene dersom tilsynet ikke kan gjennomføres og hvor sensitive opplysningene er.
Opplysningene etter annet ledd skal deles skriftlig, med mindre tidsmessige eller praktiske grunner gjør det nødvendig å dele muntlig.
§ 12
.
Behandlingsansvarlig
Tilsynsrådet og sekretariatet er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger for tilsynsformål, jf. § 9.
§ 13
.
Unntak fra den registrertes rettigheter
Den registrertes rettigheter etter personvernforordningen artikkel 12 nr. 4 og artikkel 13 til 22 og tilsynsrådets underretningsplikt etter personvernforordningen artikkel 34 kan utsettes, begrenses eller nektes dersom det er nødvendig av hensyn til
gjennomføring av strafferettslige reaksjoner,
forebygging, etterforskning, avsløring eller straffeforfølgning av straffbare forhold,
nasjonal og offentlig sikkerhet,
vern av andre personer enn den registrerte, eller
mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.
Unntak kan bare gjøres så lenge, og i det omfang, som er nødvendig og forholdsmessig, sett opp mot den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Unntak skal vurderes regelmessig.
Tilsynsrådet skal dokumentere den faktiske og rettslige grunnen til unntak etter første ledd. Dersom en anmodning fra den registrerte ikke tas til følge, kan det gis en begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering.
Tilsynsrådet skal gi informasjon om at det kan klages til Datatilsynet. Tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
§ 14
.
Ikrafttreden
Forskriften gjelder fra 1. januar 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. februar 2002 nr. 183 om straffegjennomføring § 2-3.