De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/2001-12-12-1494 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nytt tredje, fjerde og femte ledd.
I forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endringer:
I forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endringer:
I vedlegg 2 gjøres følgende endringer:
Første setning i punkt 1 skal lyde:
Før tettheten kan økes ut over 33 kg/m
, må den ansvarlige for dyreholdet melde fra til Mattilsynet og angi det nøyaktige tallet for høyeste tetthet senest 15 dager før dyrene settes inn.
Siste setning i punkt 2 skal lyde:
Den ansvarlige for dyreholdet skal melde til Mattilsynet enhver forandring angående bygninger, utstyr eller prosedyrer som kan påvirke dyrenes helse eller velferd.
Første del av setning i punkt 3 skal lyde:
Den ansvarlige for dyreholdet skal forsikre seg om at hvert hus er utstyrt med ventilasjonsanlegg, og varme- eller kjølesystem om nødvendig,
I vedlegg 3 gjøres følgende endringer:
Punkt 3 skal lyde:
Hvis dødeligheten eller funn på slakteriet tyder på dårlig dyrevelferd, skal den ansvarlige for dyreholdet etter melding fra Mattilsynet treffe nødvendige tiltak.
Endringene trer i kraft straks.
Etter § 35c skal det settes inn et nytt kapittel X i stedet for § 35d. Det nye kapittelet skal lyde:
§ 36.Dyretetthet og klima
For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettheten ikke overstige 38 kg levende vekt/m2når dyras gjennomsnittlige levende vekt ligger under 7 kg. Når gjennomsnittlig levende vekt ligger over 7 kg, skal dyretettheten ikke overstige 44 kg/m2.
Det skal være kapasitet til minst 3,4 m3luftskifte/kg levendevekt/time.
Nåværende kapittel X blir kapittel XI.
Nåværende § 36 blir § 38.
Nåværende § 37 blir § 39.
Nåværende § 38 blir § 40.
Nåværende § 39 blir § 41.
Nåværende kapittel XI blir kapittel XII.
Nåværende § 40 blir § 42.
Nåværende § 41 blir § 43.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
Lyset skal tilpasses dyras naturlige døgnrytme. Lysprogrammet skal etter de første dagene med tilvenning følge en 24 timers syklus og med unntak for slaktekylling inkludere en uavbrutt mørkeperiode på minst 8 timer. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige grunner.
§ 13 skal lyde:
Støynivået skal være så lavt som mulig. Ventilasjonsanlegg, fôringsanlegg og annet utstyr skal konstrueres, plasseres, drives og vedlikeholdes slik at det blir minst mulig støy.
§ 16 skal lyde:
Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Det må legges særlig vekt på å oppdage tegn som indikerer dårlig velferd eller helse hos dyrene. Automatisk overvåkningsutstyr skal ikke erstatte tilsyn ved personell som er fysisk tilstede hos dyrene.
§ 17 annet ledd skal lyde.
Det skal være tilstrekkelig med ete- og drikkeplasser. Alle dyra skal ha lett tilgang til vann og fôr. Dersom ikke dyra har fri tilgang på fôr, skal det være stor nok troplass til at alle dyra kan ete samtidig. Dyra skal ha fri tilgang på drikkevann av god kvalitet. Alle dyr skal ha adgang til minst to drikkesteder. Drikkeniplene skal være konstruert og vedlikeholdt slik at det blir minst mulig spill av vann. Ved mottak og innsett skal det sørges for at dyra finner frem til fôr og vann.
§ 18 skal lyde:
Syke og skadde dyr skal holdes atskilt fra andre dyr når det er best for dem. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, som ved problemer med å gå, væske i bukhulen og større misdannelser, skal dyret få nødvendig behandling eller avlives straks. Veterinær skal tilkalles når det er behov.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 5 tredje ledd om kompetanse og § 35c om dokumentasjon gjelder bare for besetninger på mer enn 200 slaktekylling.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 8, § 11, § 14 og § 37 gjelder ikke fjørfehold med færre enn 200 dyr.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 5 andre ledd om kompetanse og § 35c om dokumentasjon gjelder bare for besetninger på mer enn 200 slaktekylling.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Ved gulvdrift skal det ved hvert innsett av dyr brukes nytt strø av egnet kvalitet og i tilstrekkelig mengde som stimulerer dyrene til å hakke, sparke og strøbade.
§ 22 femte ledd skal lyde:
Den som bedøver og avliver fjørfe i næringsøyemed skal være registrert hos Mattilsynet.
§ 22 oppheves.
§ 23 annet ledd skal lyde:
Avlivingen kan foretas ved bruk av et mekanisk apparat som inneholder hurtig roterende, mekanisk drevne kniver eller ekspanderende polystyrentapper. Apparatet skal være utformet og brukt på en slik måte at en sikrer at alle kyllingene og embryoene blir drept momentant selv om de blir håndtert i stort antall. Ved bruk av gass på daggamle kyllinger skal dyra plasseres i enkle lag og det skal påses at det brukes riktig gasskonsentrasjon.
§ 23 oppheves.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Forbud mot tradisjonelle bur
Det er forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur.
Kapittel IX skal ha følgende tittel:
§ 35a skal ha følgende tittel:
§ 35a.Dyretetthet
§ 35b skal ha følgende tittel:
§ 35b.Dyrevelferdsprogram
§ 35c skal ha følgende tittel:
§ 35c.Dokumentasjon
§ 3 skal lyde:
Eier:legal person eller person som eier et selskap som driver med produksjon av levende fjørfe.Dyreholder:eier eller annen person som har ansvar for det daglige stell av fjørfe på permanent eller midlertidig basis.Verpehøns:tamhøns eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av konsumegg.Avlsdyr:fjørfe eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av rugeegg.Kylling:ungt dyr av tamhøns som holdes for kjøtt- eller eggproduksjon eller som livdyr for senere å bli avlsdyr.Livkylling:fjørfe under 20 uker som oppdrettes for produksjon av egg (inkludert rugeegg).Daggamle kyllinger:fjørfe under 72 timer og som ikke er fôret etter klekking.Dyretetthet:total vekt av levende dyr som er til stede på samme tid pr. kvadratmeter bruksareal i huset.Fjørfeanlegg:uteareal, bygninger og tekniske innretninger hvor det holdes fjørfe.Flokk:en gruppe fjørfe som er til stede samtidig i samme hus.Innredede bur:bur med rede, vagle, klosliper og strø.Rede:rom med annet underlag enn netting som er egnet til egglegging.Vagle:passende sittepinne uten skarpe kanter.Strø:løst materiale, for eksempel sand, grus flis, halm og torv, som er egnet til at hønene kan tilfredsstille adferdsmessige behov som hakking, skraping og sandbading.Klosliper:innretning som sikrer kloslitasje slik at dyras klør ikke vokser seg for lange, for eksempel smergelpapir pålimt innenfor fôrtroa.Bruksareal:flateareal tilgjengelig for dyra, Redearealet inngår ikke i bruksarealet.Frihøyde:høyde tilgjengelig for hønene for å kunne bevege seg fritt.Daglig dødelighetsrate:antall døde kyllinger pr. dag i ett innsett i ett hus dividert på antall kyllinger til stede i huset, multiplisert med 100. Antall døde kyllinger inkluderer de som er avlivet av sykdomsmessige eller andre grunner.Kumulativ daglig dødelighet:summen av daglig dødelighet.
§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved oppdrett i fleretasjesystemer skal dyretettheten ikke overstige 24 dyr per m2bruksareal etter 5 ukers alder og fram til 16 ukers alder. Ved oppdrett etter 16 ukers alder skal dyretettheten ikke overstige 22 dyr per m2bruksareal.
§ 35 annet ledd skal lyde:
For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettheten ikke overstige 38 kg levende vekt per m2når dyras gjennomsnittlige levende vekt ligger under 7 kg. Når gjennomsnittlig levende vekt ligger over 7 kg, skal dyretettheten ikke overstige 44 kg per m2.
§ 35 skal lyde:
§ 35.Klima, lys, fôr og vann
I rom for oppdrett av slaktekylling skal det om nødvendig være et varme- og ventilasjonssystem som kan fjerne overflødig luftfuktighet. Det skal være kapasitet til minst 4 m3luftskifte/kg levendevekt/time for slaktekylling ved tetthet t.o.m. 33 kg/m2. Ved tetthet over 33 kg/m2gjelder i tillegg kravene i vedlegg 2.
Innen syv dager fra kyllingene er plassert i bygningen og fram til tre dager før forventet slakting, skal lysprogrammet følge en 24 timers døgnsyklus og omfatte en uavbrutt mørkeperiode på minst seks timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på hver minst fire timer, eksklusiv lysdempingsperioden. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige grunner.
I perioden med lys skal lysstyrken målt i dyrenes øyehøyde være minst 20 lux på 80 % av dyrenes tilgjengelige areal. Lysdemping ut over dette kan bare skje etter tilrådning fra veterinær.
Fôr og vann skal ikke fjernes fra slaktekylling før tidligst 12 timer før forventet slakting starter.
§ 35a skal lyde:
§ 35a.Dyretetthet slaktekylling
Standard dyretetthet for slaktekylling er maksimalt 25 kg/m2.
Slaktekyllingprodusenter som er tilknyttet et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet, kan produsere ved en dyretetthet på maksimalt 36 kg/m2. For å kunne produsere ved tettheter over 33 kg/m2må i tillegg kravene i vedlegg 2 og 3 oppfylles.
Maksimal dyretetthet over 25 t.o.m. 36 kg/m2bestemmes av oppnådde tråputepoeng, jf. § 35b.
Slaktekyllingprodusenter som for første gang forplikter seg til å være tilknyttet et dyrevelferdsprogram, kan likevel starte med en dyretetthet på maksimalt 34 kg/m2.
Mattilsynet kan gi tillatelse til kortvarig overtredelse av maksimal dyretetthet ved uforutsette forhold som medfører forsinkelse i leveransen av dyr til slakteri.
§ 35b skal lyde:
§ 35b.Dyrevelferdsprogram slaktekylling
Dyrevelferdsprogram for slaktekylling skal som minimum inneholde følgende elementer:krav om veterinæravtale for helseovervåking i besetningen,krav om ekstern og intern KSL-revisjon,krav til avviksbehandling, inkludert utelukkelse av produsenter fra programmet,beskrivelse av fothelseprogram med tilhørende utregning av tråputepoeng.
Fothelseprogrammet baserer seg på vurdering av slaktekyllingenes tråputer på slaktetidspunktet, med etterfølgende klassifisering i tre klasser:Klasse 0: Uten anmerkningerKlasse 1: Lett skade, små lesjonerKlasse 2: Grov skade, alvorlige lesjoner.
Tråputepoeng beregnes på bakgrunn av klassifiseringen i annet ledd og inndeles i nivåene A, B og C.
Ved introduksjon i programmet kreves tre innsett med A på rad for å øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg. Produsenter som kan dokumentere tre innsett med A på rad rett i forkant for introduksjon, kan øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg umiddelbart. Deretter påvirker oppnådd nivå tettheten slik:Tillatt maks tetthetOppnådd nivåKonsekvenser i påfølgende innsettOver 25 kg t.o.m. 33 kgEtt innsett med AØkning med maks 2 kg.Over 33 kg t.o.m. 36 kgTo innsett med A på radØkning med maks 2 kg.Over 25 kg t.o.m. 36 kgEtt innsett med BReduksjon med 2 kg.Unntak: etter fire innsett med A på rad gir ett innsett med BIngen endring.Over 25 kg t.o.m. 36 kgEtt innsett med CReduksjon med 3 kg.
Hvis forhold som ligger utenfor produsentens kontroll medfører høy klassifisering for ett innsett, kan Mattilsynet etter søknad, fatte vedtak om at oppnådd nivå ikke skal medføre nedsatt tetthet i påfølgende innsett.
§ 35b fjerde ledd skal lyde:
Ved introduksjon i programmet kreves tre innsett med A på rad for å øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg. Produsenter som kan dokumentere tre innsett med A på rad rett i forkant for introduksjon, kan øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg umiddelbart. Deretter påvirker oppnådd nivå tettheten slik:Tillatt maks tetthetOppnådd nivåKonsekvenser i påfølgende innsettOver 25 kg t.o.m. 33 kgEtt innsett med AØkning med maks 2 kg.Over 33 kg t.o.m. 36 kgTre innsett med A på radØkning med maks 2 kg.Over 25 kg t.o.m. 36 kgEtt innsett med BReduksjon med 3 kg.Unntak: etter fire innsett med A på rad gir ett innsett med BIngen endring.Over 25 kg t.o.m. 36 kgEtt innsett med CReduksjon med 5 kg.
§ 35c skal lyde:
§ 35c.Dokumentasjon slaktekylling
Ved oppdrett av slaktekylling skal dyreholder ved hvert innsett fortløpende dokumentere skriftlig følgende opplysninger om kyllingflokken i hvert hus:antall dyr ved innsettetbruksarealhvilken rase eller hybrid som er satt innhvor mange dyr som ved hver kontroll er funnet døde eller er blitt avlivet, med angivelse av dødsårsak dersom det er mulig, eller avlivingsgrunnantall dyr som er igjen i flokken når dyr eventuelt er plukket ut for salg eller slakting.
Ved tettheter av kylling over 33 kg/m2kreves i tillegg dokumentasjon for de krav som er omtalt i vedlegg 2 og 3.
All dokumentasjon som er omtalt i denne paragrafen, skal oppbevares i minimum 3 år og være tilgjengelig ved inspeksjoner eller andre forespørsler fra Mattilsynet.
§ 35d skal lyde:
§ 35d.Dyretetthet mv. kalkun
For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettheten ikke overstige 38 kg levende vekt/m2når dyras gjennomsnittlige levende vekt ligger under 7 kg. Når gjennomsnittlig levende vekt ligger over 7 kg, skal dyretettheten ikke overstige 44 kg/m2.
Det skal være kapasitet til minst 3,4 m3luftskifte/kg levendevekt/time for kalkun.
§ 36 skal lyde:
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. Tilsynsmyndigheten kan kreve dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
§ 37 første punktum skal lyde:
Mattilsynet kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften og sette vilkår for slik dispensasjon.
Ny § 37 skal lyde:
§ 37.Dyrevelferdsprogram
Dyreholdere som holder kalkun for kjøttproduksjon, skal være tilknyttet et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet.
Dyrevelferdsprogrammet skal som minimum inneholdekrav om veterinæravtale for helseovervåking i besetningenkrav om ekstern og intern KSL-revisjonkrav til avviksbehandling, inkludert utelukkelse av produsenter fra programmetfothelseprogram med tilhørende utregning av tråputepoeng, som anvendes på alle flokker som slaktes.
Resultatene fra dyrevelferdsprogrammet skal formidles til Mattilsynet.
§ 38 oppheves.
§ 39 skal lyde:
§ 39.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37.
§ 41 første ledd skal lyde:
For eksisterende anlegg trer bestemmelsene i § 34 første ledd og § 35 første ledd i kraft fra 1. januar 2004, § 25 trer i kraft 1. januar 2005, § 26, § 27 og § 34 andre og tredje ledd trer i kraft fra 1. januar 2007 og § 31 trer i kraft fra 1. januar 2012.
§ 41 første ledd skal lyde:
For eksisterende anlegg trer bestemmelsene i § 34 første ledd og § 35 første ledd i kraft fra 1. januar 2004, § 25 trer i kraft 1. januar 2007, § 26, § 27 og § 34 andre og tredje ledd trer i kraft fra 1. januar 2007 og § 31 trer i kraft fra 1. januar 2012.
§ 41 skal lyde:
Bestemmelsene i § 5 tredje ledd, § 35 fjerde ledd, § 35a og § 35b trer i kraft 1. juli 2013.
Til og med 30. juni 2013 skal dyretettheten for slaktekylling ikke overstige 34 kg/m2.
Vedleggene skal lyde:
Dyreholder som har slaktekylling, skal ha gjennomgått kurs godkjent av Mattilsynet.
Innholdet i kurset skal dekke kravene i denne forskriften og ha fokus på dyrevelferd med særlig vekt på:regelverket for hold av slaktekyllingfysiologi, herunder behovet for fôr og vann, dyrenes atferd og årsaker til stressdyrevelferdsmessig forsvarlig håndtering av fjørfe, plukking, lasting og transportkritiske situasjoner for dyrene, herunder avliving og nødslaktingforebyggende helsearbeid og smitteforebygging.
DødelighetVed dyretetthet over 33 kg/m2skal dyreholder sørge for at dokumentasjonen som følger flokken, inneholder opplysninger om daglig dødelighetsrate og kumulativ daglig dødelighet etter dyreholders beregning, og opplysninger om rase eller hybrid flokken består av.Under tilsyn av Mattilsynet skal slakteriet registrere opplysningene nevnt under punkt 1 sammen med antall dyr som er døde ved ankomst slakteri med angivelse av produsent og bedriftsenhet/kyllinghus. Riktigheten av dataene og den kumulative dødelighet skal kontrolleres i forhold til antall døde dyr ved ankomst slakteri og antall dyr som blir slaktet.Hvis dødeligheten eller funn på slakteriet tyder på dårlig dyrevelferd, skal dyreeier eller dyreholder etter melding fra Mattilsynet treffe nødvendige tiltak.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Dyreholder som har slaktekylling, skal ha gjennomgått kurs i dyrevelferd ved denne driftsformen. Kurset skal være godkjent av Mattilsynet og omfatte emner som er nærmere omtalt i vedlegg 1. Etter gjennomgått kurs skal kursdeltakerne motta kursbevis som er godkjent av Mattilsynet og attesterer at innehaver har gjennomgått pålagt opplæring. Mattilsynet kan fastsette betingelser for at tidligere kurs og erfaring fra praktisk arbeid i fjørfebesetninger før 30. juni 2013 kan erstatte deler av opplæringen.
§ 5 første og annet ledd oppheves.
§ 5 nytt første ledd skal lyde:
Dyreholderen skal kunne dokumentere oppdatert kunnskap om dyrevelferd for den aktuelle arten og produksjonsformen. Alle som deltar i den daglige driften av dyreholdet, skal kunne håndtere og stelle dyra på en måte som sikrer god dyrevelferd. De skal også kunne kjenne igjen tegn på dårlig dyrevelferd, og iverksette tiltak der det er nødvendig.
§ 8 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Dyreholder plikter å rapporterte opplysninger om fjørfeholdet til Statens dyrehelsetilsyn, herunder opplysninger om dyreholders adresse, produksjonsform og produksjonskapasitet, samt navn, adresse og fødsels-/personnummer til eier og røkter.
Endringer i opplysninger om dyrehold med fjørfe, og opphør eller oppstart av dyrehold med fjørfe skal meldes Statens dyrehelsetilsyn innen 1 måned.
§ 8 skal lyde:
Det er ikke tillatt å sette dyr inn i nytt eller ominnredet fjørfeanlegg før Mattilsynet har gitt godkjenning. Det kan knyttes vilkår til godkjenningen, og den kan gjøres tidsbegrenset. Ved brudd på vilkårene kan godkjenningen trekkes tilbake.
Dyreholder plikter å rapporterte opplysninger om fjørfeholdet til det lokale Mattilsynet, herunder opplysninger om dyreholders adresse, produksjonsform og produksjonskapasitet, samt navn, adresse og fødsels-/personnummer til eier og røkter.
Endringer i opplysninger om dyrehold med fjørfe, og opphør eller oppstart av dyrehold med fjørfe skal meldes det lokale Mattilsynet innen 1 måned.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Melding om dyrehold og bygninger til oppstalling
Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderens og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved nybygging av driftsbygninger med plass til mer enn 500 fjørfe skal det være montert rør med kobling i veggen for gassinfusjon til dyrerommet. Røret skal være montert slik at gasstrømmen ikke rettes direkte mot dyrene.