De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1999-12-20-1515 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-2 annet ledd skal lyde:
Som distributør av ein film eller eit videogram reknast i denne forskrifta den som driv omsetning av film eller videogram i næring.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1.Betaling av avgift til staten
Det skal førast særskild rekneskap for avgiftspliktig framsyning eller omsetning. Rekneskapen skal reviderast av ein registrert eller statsautorisert revisor. Rekneskapen til kommunale kinoar skal reviderast av kommunerevisjonen.
For framsyning av film eller videogram i næring skal avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp kvart kvartal fyllast ut på eit skjema til Norsk filminstitutt. Meirverdiavgift skal ikkje reknast inn i avgiftsgrunnlaget.
For omsetning av videogram med trykte registreringsmerker etter § 8-1 fjerde leddet, skal distributøren kvart kvartal rapportere om netto omsetning på eit felles skjema til Medietilsynet, jf. § 10-2.
For omsetning av videogram med registreringsmerker frå Medietilsynet, skal distributøren betale avgifta i samband med kjøpet av registreringsmerker. Medietilsynet gir refusjon av avgifta for ubrukte merker.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
For omsetning av videogram skal distributøren kvart kvartal rapportere om netto omsetning på eit felles skjema til Medietilsynet.
§ 3-1 fjerde ledd oppheves.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2.Bruk av avgiftsmidlane
Avgiftsmidlane skal nyttast til ulike tiltak innan film- og videogramsektoren, m.a.:bygdekinoen,import og distribusjon av kvalitetsfilm,filmtiltak for barn og unge medrekna dubbing av film for barn,teksting og dubbing av film for barn på samisk,filmfestivalar,cinematek utanfor Oslo,støtte til Norsk Filmklubbforbund og barnefilmklubbar.
Departementet kan kvart år peike ut særleg prioriterte satsingsområde eller slå fast at særskilte omsyn skal vektleggast ved forvaltninga av avgiftsmidlane.
§ 3-2 og § 3-3 oppheves.
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Norsk film- og kinofond skal kvart år, innan utgangen av januar månad, leggja fram eit forslag til prioritering av oppgåver for departementet.
§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:
Budsjettframlegget, årsrekneskapen og årsmeldinga til Norsk kino- og filmfond skal kvart år leggjast fram for departementet i rimeleg tid før Norsk kino- og filmfond sitt årsmøte.
§ 3-4 nytt andre ledd skal lyde:
Det skal ikkje betalast avgift for omsetning av videogram som berre inneheld musikkstoff. Medietilsynet avgjer i tvilstilfelle om eit videogram berre inneheld musikkstoff.
§ 3-4 første leddet skal lyde:
Det skal ikkje betalast avgift for framsyning av film eller videogram som ikkje krev kommunalt løyve etter § 2-1 pkt. 1 eller 2.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5.Avgift
For førehandskontroll av film og videogram krev Medietilsynet inn ei avgift som skal dekkje inn kostnadene ved ordninga. Avgifta utgjer ein prosentsats av netto omsetting ved framsyning av den aktuelle filmen eller videogrammet innanfor avgiftsperioden. Departementet fastset prosentsatsen samt minsteavgift og maksimumsavgift. Avgiftsperioden er 30 dager frå og med premieredagen.
Omsetting skal rapporterast til Medietilsynet straks etter utløpet av avgiftsperioden.
Avgift skal krevjast inn utan omsyn til kva for avgjerd Medietilsynet tek.
§ 5-3 nytt andre ledd skal lyde:
Foreldre eller andre føresette kan bringe barn under eitt år med på kinoframsyningar som er særskilt lagde til rette for det, såkalla «babykino», sjølv om filmen som vert vist har ei høgare aldersgrense.
§ 7-6 første ledd bokstav b skal lyde:
er i strid med § 204 og/eller § 382 i straffelova, etter vurdering av Statens filmtilsyn, eller
§ 7-7 skal lyde:
Når eit videogram er inndrege eller sperra etter avgjerd av påtalemakta eller tingretten fordi det er eller kan vere i strid med reglane i straffelova § 204 eller § 382, skal dette førast i registeret.
Slike videogram kan ikkje omsetjast før det ligg føre endeleg frifinnande avgjerd i saka.
Ny § 7-9 skal lyde:
§ 7-9.Unntak frå kravet om registrering
Videogram som berre inneheld musikkstoff skal ikkje registrerast. Medietilsynet avgjer i tvilstilfelle om eit videogram berre inneheld musikkstoff.
Ny § 8-5 skal lyde:
§ 8-5.Unntak frå kravet om merking
Videogram som berre inneheld musikkstoff skal ikkje merkast. Medietilsynet avgjer i tvilstilfelle om eit videogram berre inneheld musikkstoff.
I forskrift 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram gjøres følgende endring:
I forskrift 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram gjøres følgende endring:
«Statens filmtilsyn» skal endres til «Medietilsynet» i § 1-2 andre ledd, § 3-1 tredje og fjerde ledd, § 4-1 andre ledd, § 4-2, § 4-3 første og andre ledd, § 4-4 første, andre og tredje ledd, § 5-1, § 5-2, § 5-3, § 6-2 andre og tredje ledd, § 6-3, § 7-1 første, andre og tredje ledd, § 7-3, § 7-4, § 7-5, § 7-6 første ledd bokstav b) og c), andre og tredje ledd, § 7-8, § 8-1 første, tredje og fjerde ledd, § 8-2 andre ledd, § 8-3 andre ledd, § 9-1 første og tredje ledd, § 10-1 første og andre ledd, § 10-2 og § 10-3 første og andre ledd.
Endringen trer i kraft straks.
Kapittel 4 skal lyde:
§ 4-1.Registreringsplikt
Filmar eller videogram som skal synast fram i næring skal registrerast i Medietilsynet sitt filmregister.
Den som registrerer filmen eller videogrammet må gi Medietilsynet følgjande opplysningar:namn på distributør, med adresse og telefonnummeroriginal tittelnorsk tittelregissørskodespelararproduksjonsårproduksjonslandkort samandrag av innhaldet i filmen eller videogrammetfilmtype (t.d. dokumentar, spillefilm, trailer osv.)talet på kopiarfilmformatlagringsmedium.Endringar i registrerte opplysningar skal meldast skriftleg til Medietilsynet snarast råd.
I tillegg skal registeret innehalde opplysningar om dato for registrering, registernummer og distributørnummer.
§ 4-2.Førehandskontroll
Film eller videogram som skal synast fram i næring for personar under 18 år, må på førehand vere godkjent av Medietilsynet.
Ein film eller eit videogram som allereie er godkjent for framsyning i næring må likevel kontrollerast på nytt dersom filmen eller videogrammet blir lansert i ein annan versjon enn den som tidlegare er kontrollert.
For filmar eller videogram som skal synast fram i næring for personar under 18 år skal filmregisteret, jf. § 4-1, også innehalde opplysningar om vedtak, grunngjeving, vedtaksdato og ev. klage til og vedtak frå Klagenemnda for film og videogram.
§ 4-3.Unntak frå kravet om førehandskontroll
Kravet om førehandskontroll gjeld ikkje for framsyning av:videogram i hotellrom,filmar eller videogram som berre inneheld:program som tidlegare er sende i Norsk rikskringkasting eller som er produserte av eit statleg eller kommunalt organ,opptak frå offentlege arrangement, framsyningar eller tilstellingar,musikk- eller idrettsstoff,dokumentar-, aktualitets-, eller nyhendestoff,program for undervisnings-, forskings- eller hobbyformål,informasjon om, og reklame for, varer og tenester.
§ 4-4.Dispensasjon frå kravet om førehandskontroll
Etter søknad kan Medietilsynet gjere unntak frå kravet om førehandskontroll for film og videogram som er tekne inn i landet for framsyning ved festivalar, filmveker eller i samband med offisielle kulturarrangement.
§ 4-5.Gebyr
For førehandskontroll av film og videogram krev Medietilsynet inn eit gebyr rekna ut etter speletida (lengda) på filmen eller videogrammet. Departementet fastset gebyrsatsen.
Gebyr skal krevjast inn utan omsyn til kva for avgjerd Medietilsynet tek. Medietilsynet kan krevje at gebyret blir betalt på førehand.
For vurdering og klarering av eksemplar av film eller videogram som er blitt vurdert tidlegare, skal det reknast halvt gebyr.
Overskrift til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 4 oppheves.
Kapittel 7 til 10 oppheves.
§ 1
§ 1
.
Forhåndskontroll av kinofilmer
Kinofilmer som fremvises under medlemsarrangement i regi av en ikke-kommersiell filmklubb unntas fra kravet om forhåndskontroll i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram mv. (heretter loven) § 5 første ledd. Aldersgrense fastsettes i disse tilfeller av bildeprogramdistributør i tråd med reglene i loven § 6.
§ 2
.
Filmkontrollavgift
For forhåndskontroll av bildeprogram krever Medietilsynet inn en avgift som skal dekke inn kostnadene ved ordningen, jf. loven § 5 fjerde ledd. Avgiften utgjør en prosentsats av netto omsetning ved fremvisningen av det aktuelle bildeprogrammet innenfor avgiftsperioden. Departementet fastsetter prosentsatsen samt minsteavgift og maksimumsavgift. Avgiftsperioden er 30 dager fra og med premieredagen.
Omsetning skal rapporteres til Medietilsynet straks etter utløpet av avgiftsperioden.
Avgift skal betales uten hensyn til hvilken avgjørelse Medietilsynet tar.
§ 3
.
Unntak fra kravet om å betale filmkontrollavgift
Følgende bildeprogram unntas fra kravet om å betale avgift for forhåndskontroll av kinofilm etter loven § 5 fjerde ledd:
Forfilm på kino
kortfilmpakker distribuert gratis ut til kinoene av Norsk filminstitutt
relansering av tidligere oppsatte kinofilmer
filmer som bare blir vist som skolekinoforestillinger og ikke som ordinære kinoforestillinger.
Med forfilm menes her kortfilmer som ikke er en del av hovedprogrammet.
§ 4
.
Sendetidsregler for fjernsyn
Dersom tilbyder av fjernsyn ikke har iverksatt tekniske tiltak etter loven § 9 andre ledd, skal tjenestetilbyder innrette sendinger av bildeprogram med fastsatt aldersgrenser etter loven § 4 i tråd med følgende sendetidsregler:
bildeprogram med aldersgrensene tillatt for alle, 6 år og 9 år, kan sendes hele døgnet
bildeprogram med aldersgrense 12 år kan sendes i tidsrommet kl. 19.00–05.30
bildeprogram med aldersgrensene 15 år og 18 år, kan sendes i tidsrommet kl. 21.00–05.30
Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt fra sendetidsreglene i første ledd. For bildeprogrammer uten aldersgrense etter loven § 4 tredje og fjerde ledd og tilknyttet materiale til bildeprogrammer, skal sendingene innrettes i tråd med prinsippene i første ledd.
§ 5
.
Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i audiovisuelle bestillingstjenester
Tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester skal etablere et system med PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet for at mindreårige normalt ikke får tilgang til alvorlig skadelig innhold.
§ 6
.
Babykino
Foreldre eller andre foresatte kan ta barn under ett år med på kinofremvisninger som er særskilt tilrettelagt for det, såkalt «babykino», selv om bildeprogrammet som blir vist har en høyere aldersgrense enn barnets alder. Bestemmelsen i første punktum innebærer et unntak fra loven § 11.
§ 7
.
Sammensetningen av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda)
Ved behandling av klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven skal Medieklagenemnda bestå av medlemmer med barnefaglig, mediefaglig og juridisk kompetanse.
§ 8
.
Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av loven § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14 og § 15, forskriften her § 2 annet ledd, § 4 og § 5 eller enkeltvedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr som fastsettes skjønnsmessig.
Ved fastsettelsen legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, økonomiske fordeler oppnådd som følge av overtredelsen og den ansvarliges betalingsevne.
Ved vurderingen av overtredelsens grovhet skal det blant annet legges vekt på overtredelsens alvorlighetsgrad, herunder om én bestemmelse er brutt flere ganger eller om samme handling medfører brudd på flere bestemmelser.
Ved vurdering av den ansvarliges betalingsevne skal det for foretak tas utgangspunkt i siste tilgjengelige årsregnskap.
Overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen er begrenset oppad til kr 2 000 000,-.
§ 9
.
Forhøyet overtredelsesgebyr
Ved gjentatte overtredelser av regelverket kan gebyrene etter § 8 forhøyes. Med gjentatte overtredelser skal forstås mer enn én overtredelse av regelverket innenfor en 18 måneders periode, enten ved flere overtredelser av samme bestemmelse eller overtredelser av ulike bestemmelser.
§ 10
.
Betaling av overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr forfaller til betaling tre uker etter at underretning om endelig vedtak i sak om ileggelse av overtredelsesgebyr er kommet fram til den ansvarlige.
Ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Er overtredelsesgebyr ikke betalt ved forfall etter første ledd, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den ansvarlige.
§ 11
.
Tvangsmulkt
Medietilsynet kan ilegge den ansvarlige tvangsmulkt ved overtredelse av bestemmelser i loven § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14 og § 15, samt i forskriften her § 2 annet ledd, § 4 og § 5 eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene.
Tvangsmulkten utmåles etter en skjønnsmessig vurdering. I saker der det er relevant kan Medietilsynet se hen til hva den ansvarlige sparer ved ikke å oppfylle plikten til rett tid.
Ved forsinket betaling av tvangsmulkt løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Er tvangsmulkten ikke betalt ved forfall, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den ansvarlige.
§ 12
.
Ikrafttredelse og overgangsordninger mv.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves § 4-2 første og annet ledd, § 4-3, § 4-4, § 4-5, § 5-1, § 5-2, § 5-3, § 6-1, § 6-2, § 6-3, § 7-6, § 8-2, § 8-3 og § 10-3 i forskrift 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram.
For bildeprogram som ligger tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste før 1. juli 2015, inntrer plikten til å fastsette og informere om de nye aldersgrensene etter loven § 4, § 6 og § 7 andre ledd bokstav b) fra 1. juli 2016.
Plikten til å iverksette tekniske beskyttelsestiltak for skadelig og alvorlig skadelig innhold etter loven § 10 inntrer fra 1. januar 2016.