De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1999-11-22-1160 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Ny § 4-10 skal lyde:
§ 4-10-1.Anvendelsesområde for verdsetting av flerboligbygg
Flerboligbygg med 5 eller flere useksjonerte boenheter som leies ut i næringsvirksomhet verdsettes etter bestemmelsene i § 4-10-2. Utleierom i losjihus, f.eks. pensjonat o.l., regnes ikke som boenhet etter denne forskrift.
§ 4-10-2.Verdsettelse
(1) Verdien av boligeiendommen settes til summen av beregnet verdi for hver enkelt boenhet.
(2) Boenhetens verdi skal beregnes etter reglene i skatteloven § 4-10 annet ledd. For boenhet benyttet av eier til fast bolig, anvendes kvadratmetersatsen for primærbolig. For øvrige boenheter anvendes kvadratmetersatsen for sekundærboliger.
§ 4-10-3.Nedsettelse av ligningsverdi
Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av ligningsverdi etter skatteloven § 4-10 første ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig.
§ 4-10-1 første punktum skal lyde:
Boligeiendom med 5 eller flere useksjonerte boenheter verdsettes etter bestemmelsene i § 4-10-2.
§ 4-10-2 skal lyde:
§ 4-10-2.Verdsettelse
(1) Verdien av boligeiendommen settes til summen av beregnet verdi for hver enkelt boenhet.
(2) Boenhetens verdi skal beregnes etter reglene i skatteloven § 4-10 annet ledd til fjerde ledd. For boenhet benyttet av eier til fast bolig, anvendes kvadratmetersatsen for primærbolig. For øvrige boenheter anvendes kvadratmetersatsen for sekundærboliger.
§ 4-10-3 skal lyde:
§ 4-10-3.Nedsettelse av formuesverdien
Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av formuesverdien etter skatteloven § 4-10 tredje ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12-1.Anvendelsesområde
(1) Som skattepliktig fordel ved bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester, fastsatt etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-12 C, anses tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett.
(2) Levering av innholdstjenester, som for eksempel teletorg, overpriset sms/mms, databasetjenester, programvare, tv-sendinger og spill, omfattes ikke.
§ 5-12-2.Hva som skal anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste
(1) Ved fastsettelse av den skattepliktige fordelen anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste:Fast offentlig telefontjeneste, for eksempel ISDN og PSTN (analog),fast datakommunikasjonstjeneste, for eksempel bredbånd over kabel,mobil offentlig telefontjeneste, for eksempel GSM og UMTS/3G,mobil datakommunikasjonstjeneste, for eksempel trådløst bredbånd, ogIP-telefoni/bredbåndstelefoni, som er offentlig telefontjeneste.
(2) Mobil datakommunikasjonstjeneste over GSM- og UMTS-nettet anses likevel ikke som én elektronisk kommunikasjonstjeneste.
§ 5-12-1 og § 5-12-2 oppheves.
Ny § 5-13 skal lyde:
§ 5-13-1.Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13
Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er 239.100 kroner.
§ 5-13-1 skal lyde:
Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er 249 600 kroner.
§ 5-13-1 og § 5-13-2 oppheves.
Ny § 5-13-2 skal lyde:
§ 5-13-2.Bunnfradrag og kilometersats for varebil
Bunnfradraget i listepris for bil som omfattes av Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd er 50 prosent av beregningsgrunnlaget etter skatteloven § 5-13. Bunnfradraget kan ikke overstige 150 000 kroner.
Når vilkårene for individuell fastsetting av fordel ved privat bruk er oppfylt, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd fjerde punktum, fastsettes fordelen til kr 3,40 per kilometer.
§ 6-13-1 skal lyde:
§ 6-13-1.Fradrag for merkostnader til kost
(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotell- eller pensjonatsats) forutsetter at skattyter kan legitimere arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise,navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, ogtype losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt og angivelse av om overnattingsstedet har kokemulighet.
(2) Skattyter som er på yrkes- eller tjenestereise, men ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats).
(3) Skattyter som har fradragsrett og som kan dokumentere høyere kostnader til kost enn fastsatt sats for sannsynliggjort bosted, kan i stedet få fradrag for disse kostnadene. Med dokumentasjon menes kvittering, bilag og lignende.
§ 6-21 skal lyde:
§ 6-21-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om avgrensning av representasjonskostnader
(1) Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettigede utover det som fremgår i denne forskrift.
(2) Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften.
(3) Fradragsrett som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 tilkommer næringsdrivende og bare for kostnader som knytter seg til næringen.
(4) Rett til fradrag som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 gjelder også for kostnader i utlandet.
§ 6-21-2.Kostnad til bevertning
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av vin eller brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres vin eller brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
(2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art.
(3) Journalisters kostnad til bevertning av intervjuobjekter mv. vil være fradragsberettigede når de etter forholdene må anses rimelige og ikke har karakter av selskapelighet.
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger minstesatsen for overnatting og diett etter statens reiseregulativ. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
§ 6-21-3.Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i bedriften mv.
(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.
(2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift.
(3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften.
(4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.
§ 6-21-4.Gaver
Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.
§ 6-21-5.Reklame, gavegjenstand mv.
(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.
(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.
§ 6-21-6.Oppmerksomheter
Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.
§ 6-21-7.Representasjonsbygninger, -båter og -biler
(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter ligningsmyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter.
(3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.
§ 6-21-2 første ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
§ 6-21-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger satsen for ulegitimert nattillegg på 430 kroner og diett etter hotellsatsen uten frokost i takseringsreglene.
§ 6-21-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger satsen for ulegitimert nattillegg i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og diett etter hotellsatsen uten frokost i takseringsreglene. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
§ 6-21-2 første ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
§ 6-21-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger henholdsvis kost etter hotellsatsen uten frokost og satsen for ulegitimert nattillegg i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
§ 6-21-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter skattemyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon.
§ 6-21-5 første ledd skal lyde
(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift.
§ 6-21-6 (Oppmerksomheter) skal lyde:
Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.
§ 7-3-1 skal lyde:
§ 7-3-1.Vilkår for ligning på andelshaverens hånd
(1) Ved vurderingen av om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, tas det normalt ikke hensyn til at boenheter i selskapet er fremleiet fra den enkelte andelshaver til tredjemann. Er andeler derimot utleid direkte fra boligselskapet, skal dette tas hensyn til.
(2) Retten til å bli lignet etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
§ 7-3-1 annet ledd skal lyde:
(2) Retten til å bli lignet etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
§ 7-3-3 annet ledd, bokstav d skal lyde:
en kort begrunnelse for hvorfor ligning etter skatteloven § 7-3 vil gi et riktigere resultat enn ligning etter regnskap.
§ 7-3-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Har boligselskapet i ett eller flere av de fem siste år ikke oppfylt kravet om 85 prosent, skal dette oppgis. Det skal videre oppgis hvorvidt det i disse årene er gitt dispensasjon.
§ 7-3-3 første ledd skal lyde:
(1) Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til skattekontoret.
§ 7-3-3 femte ledd skal lyde:
(5) Boligselskapet kan klage til Skattedirektoratet over skattekontorets avgjørelse. Klage må leveres skattekontoret innen 14 dager etter at avgjørelsen ble meddelt selskapet.
§ 7-3-3 annet ledd bokstav d skal lyde:
en kort begrunnelse for hvorfor fastsetting av skatten etter skatteloven § 7-3 vil gi et riktigere resultat enn fastsetting etter regnskap.
§ 7-3-3 femte ledd oppheves.
Ny § 7-3-3 andre ledd ny bokstav d skal lyde:
Når kravet om 85 prosent ikke er oppfylt på grunn av ekstraordinær innbetaling av andel av fellesgjelden jf. burettslagslova § 2-15 andre punktum (IN-ordningen).
§ 7-3-4 skal lyde:
§ 7-3-4.Ligningsmåte for boligselskap som ikke oppfyller vilkårene for ligning på andelshaverens hånd
Boligselskap som ikke oppfyller krav til å bli lignet etter reglene i skatteloven § 7-3, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal lignes som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.
§ 7-3-2 første ledd skal lyde:
(1) Skattemyndighetene kan dispensere fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere mv.
Ny § 7-3-2 skal lyde:
§ 7-3-2.Leie til eie
(1) Med leie til eie som nevnt i skatteloven § 7-3 fjerde ledd tredje strekpunkt, menes avtale om utleie til fysisk person som innenfor en forhåndsbestemt periode på inntil fem år gis rett til å kjøpe andelen. Fristen regnes fra leietakerens innflytting eller fra inngåelse av kontrakt hvis leietakeren allerede bor i boligen ved kontraktsinngåelsen. I avtalen må det være fastsatt hvilke prinsipper prisen skal fastsettes etter. Ved oppsigelse fra leietakerens side før det har gått 3 år fra innflyttingsdato eller dato for kontraktinngåelse, kan boligen benyttes i en ny leie til eie-kontrakt. Samme bolig kan likevel ikke leies ut mer enn to ganger ved slik leie til eie-kontrakt.
(2) Leieinntekter og dekning av felleskostnader fra boligbyggelag og annen yrkesutøver som leier ut boenheter ved leie til eie kan utgjøre inntil 30 prosent av samlede leieinntekter og dekning av felleskostnader.
(3) Avtale om deleie/sameie hvor fysisk person blir eier av en ideell andel på minst 50 prosent av en borettslagsandel, og boligbyggelag eller annen yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 2-12 blir eier av den andre andelen og leier ut denne til den personlige andelseieren til markedspris, anses ikke som leie til eie etter skatteloven § 7-3 fjerde ledd tredje strekpunkt.
§ 7-3-2 til § 7-3-4 blir nye § 7-3-3 til § 7-3-5.
§ 7-11-1 overskriften skal lyde:
§ 7-11-1.Inntil halvparten av boligeiendommen benyttes i eierens ervervsvirksomhet
§ 7-11-1 oppheves.
§ 7-11-1 oppheves.
§ 7-11-2 første ledd skal lyde:
(1) Fordeling av inntekt i boligselskap etter skatteloven § 7-3, det vil si borettslag og boligaksjeselskap, foretas fra og med det inntektsår da minst halvparten av leilighetene som selskapet skal oppføre er ferdigstilt pr. 1. januar.
§ 7-11-2 femte ledd skal lyde:
(5) Bestemmelsene i skatteloven § 7-1, § 7-2 og § 7-10 får tilsvarende anvendelse så langt de passer på boligselskaper og andelshavere i slike selskaper.
§ 7-11-2 skal lyde:
§ 7-11-2.Skattlegging av eier av seksjon i boligsameie
(1) For eierseksjon, jf. lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 4 første ledd bokstav a jf. § 2, som sameieren bruker som egen bolig, skal eierseksjonens andel av sameiets felles skattepliktige inntekter, som for eksempel renteinntekter og gevinst ved realisasjon av sameiets eiendommer, regnes som inntekt.
(2) Det gis fradrag for eierseksjonens andel av sameiets felles fradragsberettigede kostnader, som for eksempel renteutgifter og tap ved realisasjon av sameiets eiendommer.
(3) Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier.
(4) I tillegg til eierseksjonens formuesverdi, skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av felles bankinnskudd og andre formuesposter utenom boligkomplekset. Tilsvarende kommer den enkelte sameiers andel av felles gjeldsposter til fradrag. Boligsameiets felles formue og gjeld fordeles på boligsameiets sameiere pr. 1. januar året etter inntektsåret.
(5) Boligsameierens andel beregnes ut fra sameiebrøken, jf. eierseksjonsloven § 7 første ledd bokstav b jf. § 4 første ledd bokstav i. Er en annen nøkkel for fordeling av sameiets fellesutgifter vedtatt etter eierseksjonsloven § 29 annet ledd, skal denne legges til grunn for fordelingen.
§ 7-11-2 tredje ledd skal lyde:
Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier. Overdragelsesmåneden henføres til den nye sameieren.
§ 7-11-3 overskriften og første til tredje ledd skal lyde:
§ 7-11-3.Skattlegging i boligsameie av eierseksjon som ikke skal regnskapslignes
(1) For eierseksjon, jf. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 1 første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, som sameieren bruker som egen bolig, skal eierseksjonens andel av sameiets felles skattepliktige inntekter, som for eksempel renteinntekter og gevinst ved realisasjon av sameiets eiendommer, regnes som inntekt.
(2) Det gis fradrag for eierseksjonens andel av sameiets felles fradragsberettigede kostnader, som for eksempel renteutgifter og tap ved realisasjon av sameiets eiendommer.
(3) Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier.
§ 7-11-3 skal lyde:
§ 7-11-3.Skattlegging av eier av seksjon i boligsameie som ikke er formelt seksjonert
Bestemmelsene i § 7-11-2 gjelder tilsvarende så langt de passer for eierseksjon som faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven § 4 første ledd bokstav a jf. § 2, selv om formell seksjonering ikke har funnet sted.
§ 7-11-4 skal lyde:
§ 7-11-4.Skattlegging av eierseksjon i boligsameier som ikke er formelt seksjonert
Bestemmelsene i § 7-11-3 gjelder tilsvarende så langt de passer for eierseksjon som faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven § 1 første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, selv om formell seksjonering ikke har funnet sted.
§ 9-5-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Formue omfatter i denne sammenheng bare de eiendeler som ikke inngår i boligselskapets formuesverdi.
§ 9-5-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Når det må antas at vederlaget i betydelig grad er påvirket av at eiendeler som ikke inngår i boligselskapets formuesverdi har en annen verdi enn den bokførte, eller at vederlaget er påvirket av vilkårene for selskapets gjeldsforpliktelser, skal det tas hensyn til verdiforskjellen ved gevinstberegningen.
§ 10-50 overskriften skal lyde:
§ 10-50.Bonus fra samvirkeforetak
§ 10-50-1 tredje ledd andre punktum oppheves.
§ 10-50-4 andre punktum skal lyde:
Med skattemessig næringsinntekt menes her inntekten etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter og eventuelle utleieinntekter, men før fradrag for kjøpsutbytte, jf. skatteloven § 10-50.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. For anvendelse av fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38 er opplisting av land innenfor EØS-området uten betydning.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneForente arabiske emiraterGibraltarHongkongManJomfruøyene (amerikanske og britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)MacaoMarshalløyeneMonacoNauruSt. Kitts og NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert satsBulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemetDanmarkFinlandHviterusslandIndia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerIndonesiaJapanKina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerKroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaperNew ZealandRusslandRomania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerSverigeUkraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteterUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMoldovaMonacoNauruOmanPanamaParaguaySt. Kitts og NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger:AustraliaCanadaChileHviterusslandIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandRusslandUkrainaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63.Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMoldovaMonacoNauruOmanPanamaParaguaySt. Kitts og NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.AustraliaCanadaChileHviterusslandIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandRusslandUkrainaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanPanamaParaguaySt. Kitts og NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.AustraliaCanadaChileHviterusslandIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandRusslandUkrainaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanPanamaParaguaySt. Kitts og NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandUkrainaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanPanamaParaguayPalau (Belau)SerbiaSt. Kitts og NevisUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandSør-AfrikaUkrainaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHong KongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanParaguayPalau (Belau)SerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaKroatiaNew ZealandSør-AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)LiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanParaguayPalau (Belau)SerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør-AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanParaguayPalau (Belau)San-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)SerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOmanParaguayPalau (Belau)QatarSan-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)Saudi-ArabiaSerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør-AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBelizeBermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenParaguayPalau (Belau)Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenSan-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)SerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør-AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBelizeBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMikronesiaMoldovaMonacoMontenegroNauruOman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenParaguayPalau (Belau)Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenSaint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)SerbiaSt. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneTurks- og CaicosøyeneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om « annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
• AndorraAnguillaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBelizeBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMoldovaMonacoMontenegroNord-MakedoniaParaguayPalau (Belau)Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenSan-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)St. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneTurks- og CaicosøyeneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraAnguillaAntigua og BarbudaBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBelizeBermudaBES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)CaymanøyeneDe forente arabiske emiraterIsle of ManJomfruøyene (amerikanske)Jomfruøyene (britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)KosovoLiberiaMacaoMarshalløyeneMaldiveneMauritiusMoldovaMonacoMontenegroNord-MakedoniaParaguayPalau (Belau)Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenSan-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)St. Kitts og NevisSt. Vincent og GrenadineneTurks- og CaicosøyeneUsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:AustraliaCanadaChileIndiaJapanKinaNew ZealandSør AfrikaUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63-2 skal lyde:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Belize
Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hongkong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Kosovo
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Paraguay
Palau (Belau)
Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Saint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)
Saudi Arabia, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Usbekistan
Vanuatu.
§ 12-2-2 skal lyde:
§ 12-2-2.Godtgjørelse for forfatterhonorarer
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forelegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty).
(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 første ledd bokstav a og b, jf. § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse fra forelegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).
§ 12-2-2 første og annet ledd skal lyde:
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty).
(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).
§ 12-2-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
§ 12-2-1 skal lyde:
Den avgjørelse ligningsmyndighetene har truffet ved eventuell fastsettelse av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsettelsen av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1 første ledd.
§ 12-2-1 skal lyde:
Den avgjørelse skattemyndighetene har truffet ved eventuell fastsetting av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsetting av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1 første ledd.
§ 12-2-6 skal lyde:
§ 12-2-6.Godtgjørelse for pass av barn – barnepassvirksomhet
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a regnes godtgjørelse som en barnepasser mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem.
(2) Utgiftsgodtgjørelse for barnepass som nevnt i første ledd gitt etter Skattedirektoratets årlige satsforskrift, anses ikke å gi overskudd og regnes ikke med ved fastsettelse av personinntekten.
§ 15-3-1 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
(3) Med søknaden må følge uttalelse fra skattekontoret om muligheten av å kunne gjennomføre forskuddsutskrivningen på forsvarlig måte og innen rimelig tid dersom den omsøkte fristforlengelse blir innvilget.
(4) Gjenpart av søknaden sendes fylkesmannen og skattekontoret.
(5) Erklæring fra skattekontoret som nevnt i tredje ledd kan sløyfes dersom kommunestyret eller fylkestinget erklærer at det anser det utenfor tvil at det må nyttes høyeste lovlige satser for inntekts- og formuesskatt. Søknad om utsettelse med forskuddsvedtaket sendes i så fall gjennom fylkesmannen. For øvrig gjelder bestemmelsene i første og annet ledd og gjenpart av søknaden sendes skattekontoret som nevnt i fjerde ledd.
§ 16-30-1 første ledd bokstav a skal lyde:
morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
§ 16-30-1 tredje ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og hvordan datterdatterselskapets utbytte er beskattet i datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
§ 16-30-1 første og annet ledd skal lyde:
(1) Skattyter som krever fradrag som nevnt i skatteloven § 16-30, skal i vedlegg til skattemeldingen dokumentere:morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte,det utbytte morselskapet har mottatt, eventuell kildeskatt av utbyttet som er betalt til datterselskapets hjemstat samt hvordan og for hvilken periode utbyttet er beregnet,de selskaps- og regnskapsrettslige regler i datterselskapets hjemstat om inntektsår og utbytteutdeling,inntektsskatten som datterselskapet faktisk har betalt til sin hjemstat og det skattemessige overskudd denne skatten er fastsatt på, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til og de fire forutgående år når fradrag kreves for disse,at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,at beløpet er innbetalt til datterselskapets hjemstat, ogat beløpet utgjør endelig fastsatt skatt ved ordinær fastsetting i datterselskapets hjemstat.
(2) Når det foreligger skatteavtale med datterselskapets hjemstat er det i forhold til første ledd e tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av avtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for. Kravet i første ledd g om at skatten må være endelig fastsatt ved ordinær fastsetting gjelder ikke hvor skatten er en kildeskatt ilagt etter skatteavtale.
§ 16-30-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Skattemyndighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon, herunder kan kreves fremlagt regnskap for datter- eller datterdatterselskapet.
§ 16-30-2 skal lyde:
(1) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(2) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel 7 underoverskrift «Prosentligning» oppheves.
Nåværende § 7-12 blir ny § 7-3 og overskriften til ny § 7-3 skal lyde:
§ 7-3.Andelshavere i boligselskaper
Nåværende § 7-21 blir ny § 7-11.
Nåværende § 7-21-1 første og annet ledd oppheves og erstattes med § 7-11-1 første ledd som skal lyde:
(1) Benytter eieren minst halvparten av boligen til egen boligbruk regnet etter utleieverdien, gis det standardfradrag for de kostnader som knytter seg til den del av selve eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. For ervervsbruken innrømmes fradrag med 4 prosent av ligningsverdien for ervervsdelen. Etter krav fra eieren kan fradraget beregnes til 2,5 prosent med tillegg for kostnader som ikke vedrører selve eiendommen, men som særskilt gjelder ervervsbruken, som f.eks. lys, varme og vask.
Nåværende § 7-21-1 tredje ledd blir § 7-11-1 annet ledd.
Nåværende § 7-21-10 blir ny § 7-11-2.
Nåværende § 7-21-20 blir ny § 7-11-3.
Nåværende § 7-21-21 blir ny § 7-11-4.
Forskriften utgår. Se forskrift 15. september 2005 nr. 1065.
Forskriften utgår. Se forskrift 15. september 2005 nr. 1065.
Kapittel 10 ny siste underoverskrift med § 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCayman IslandsForente arabiske emiraterGibraltarHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske og britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)MacaoMarshalløyeneMonacoNauruSt. Kitts & NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert satsBulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemetHviterusslandIndia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerIndonesiaJapanKina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerKroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaperNew ZealandRusslandRomania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerUkraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteterUSA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-20-1, § 10-20-2, § 10-20-10, § 10-20-11, § 10-20-12, § 10-20-13 og § 10-20-14 oppheves.
Ny underoverskrift til «Kapittel 5 Alminnelig inntekt – bruttoinntekter» skal lyde:
Nåværende § 7-11-2 til § 7-11-4 blir nye § 7-11-1 til § 7-11-3.
Henvisningen i ny § 7-11-3 endres fra § 7-11-3 til § 7-11-2.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «239.100» erstattes med «243.300».
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I § 5-13-1 erstattes «249 600» med «257 100».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I § 5-13-1 erstattes «257 100» med «261 600».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «261 600» erstattes med «266 300».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Ny deloverskrift til «Kapittel 4. Formue» skal lyde:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres det følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres det følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «266 300» erstattes med «270 600».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «270 600» erstattes med «275 700».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «275 700» erstattes med «280 100».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «280 100» erstattes med «286 000».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «286 000» erstattes med «293 200».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 endres § 5-13-1 ved at «293 200» erstattes med «299 100».
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 endres § 5-13-1 ved at «293 200» erstattes med «299 100».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.
Overskriften til § 4-10-3 og paragrafen skal lyde:
§ 4-10-3.Nedsettelse av formuesverdien
Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av formuesverdien etter skatteloven § 4-10 første ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig.
Overskriften til § 7-3-1 og annet ledd skal lyde:
§ 7-3-1.Vilkår for å fastsette skatt på andelshaverens hånd
(2) Retten til å få fastsatt skatten etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
Overskriften til § 7-3-4 og paragrafen skal lyde:
§ 7-3-4.Fastsetting av skatt for boligselskap som ikke oppfyller vilkårene for fastsetting av skatt på andelshaverens hånd
Boligselskap som ikke oppfyller krav til å få fastsatt skatten etter reglene i skatteloven § 7-3, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal få fastsatt skatten som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.
Overskriften til § 7-11-1 og fjerde ledd skal lyde:
§ 7-11-1.Fastsetting av skatt for andelshavere i boligselskaper
(4) Andelshaver som ved inntektsfastsettingen skal fastsette skatten direkte for boligen og derved har krav på fradrag for påløpt husleie til boligselskapet i år fordeling skjer, skattlegges ikke for akkumulerte inntekter eller utgifter.
Overskriften til § 7-11-2 og fjerde ledd første punktum skal lyde:
§ 7-11-2.Skattlegging i boligsameie av eierseksjon som ikke skal skattlegges etter regnskap
I tillegg til eierseksjonens formuesverdi, skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av felles bankinnskudd og andre formuesposter utenom boligkomplekset.
Overskriften til § 16-30-3 og paragrafen skal lyde:
§ 16-30-3.Opplysningsplikt om endret fastsetting
Et norsk morselskap som har fått fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datter- eller datterdatterselskap har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom datter- eller datterdatterselskapets fastsetting i utlandet endres slik at den utenlandske skatten tilbakebetales eller nedsettes.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «299 100» erstattes med «303 900».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «303 900» erstattes med «308 500».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:
10-63 skal lyde:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1
.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2
.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Belize
Bermuda
BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Kosovo
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Nord-Makedonia
Paraguay
Palau (Belau)
Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Saint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Turks- og Caicosøyene
Usbekistan
Vanuatu.
§ 10-63-3
.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
Australia
Canada
Chile
India
Japan
Kina
New Zealand
Sør Afrika
USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2020 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «308 500» erstattes med «314 400».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «314 400» erstattes med «325 400».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.
I § 15-3-1 fjerde ledd og femte ledd annet punktum skal fylkesmannen endres til statsforvalteren.
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
§ 5-13-1 endres ved at «325 400» erstattes med «329 600».
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.
FSSD § 6-13-1 første og annet ledd skal lyde:
(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotellsats eller sats for hybel uten kokemulighet/pensjonat/brakke) forutsetter at skattyter kan legitimere arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise,navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, ogtype losji fordelt på hotell, pensjonat, brakke eller annet nærmere angitt losji. Ved overnatting på hybel, må det oppgis om den har kokemulighet.
(2) Skattyter som er på yrkes- eller tjenestereise, men ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (sats for hybel med kokemulighet eller overnattet privat).
FSSD § 12-2-2 annet ledd skal lyde:
(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav g, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).