De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1999-11-19-1158 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1-1.Lønnsinntekt
(1) Med lønnsinntekt menes ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og d, samt følgende ytelser i den utstrekning de trer i stedet for lønnsinntekt:sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden,fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14,tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden.
(2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5.
§ 2-1-2.Lønn fra den norske stat
Som lønn fra den norske stat anses også lønn utbetalt av andre, såfremt lønnen dekkes av statlige midler som er øremerket til avlønning av et bestemt antall personer til bestemte oppdrag.
§ 2-1-3.Arbeidsopphold
(1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold.
(2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet.
§ 2-1-4.Beregning av oppholdstid utenfor riket
(1) Oppholdstid utenfor riket etter skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav a regnes fra og med første hele døgn (00.00-24.00) utenfor riket til og med siste hele døgn (00.00-24.00) utenfor riket.
(2) Seks-, tolv- og tredvemånedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav a, regnes fra dato til dato.
(3) Arbeidsopphold utenfor riket med inntekt som nevnt i skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav c, kan medregnes ved beregningen av oppholdets lengde etter skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav a.
(4) Arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra andre enn den norske stat, kan ikke medregnes i seks- eller tolvmånedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav a annet punktum.
(5) Opptjente opphold i riket som nevnt i § 2-1-5 og § 2-1-6, kan ikke medregnes i seks- eller tolvmånedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav a, når slike opphold avslutter et arbeidsopphold utenfor riket. Opptjente opphold i riket kan tas ut samlet.
§ 2-1-5.Opphold i riket
(1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket.
(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.
§ 2-1-6.Utvidet opphold i riket som følge av upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over
(1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5, opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.
(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.
(3) Retten til utvidet opphold i riket bortfaller uansett når personens opphold i riket ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.
(4) Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre.
§ 2-1-7.Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium
Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 åttende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i løpet av arbeidsoppholdet utenfor riket, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium.
§ 2-1-8.Gjennomføring av skattenedsettelsen
Skattenedsettelse som nevnt i skatteloven § 2-1 åttende ledd gjennomføres etter bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift.
§ 2-1-9.Dokumentasjonsplikt
Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 åttende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1-1.Lønnsinntekt
(1) Med lønnsinntekt menes ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og d, samt følgende ytelser i den utstrekning de trer i stedet for lønnsinntekt:sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden,fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14,tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden.
(2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5.
§ 2-1-2.Lønn fra den norske stat
Som lønn fra den norske stat anses også lønn utbetalt av andre, såfremt lønnen dekkes av statlige midler som er øremerket til avlønning av et bestemt antall personer til bestemte oppdrag.
§ 2-1-3.Arbeidsopphold
(1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold.
(2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet.
§ 2-1-4.Beregning av oppholdstid utenfor riket
(1) Oppholdstid utenfor riket etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a regnes fra og med første hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket til og med siste hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket.
(2) Seks-, tolv- og 30-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, regnes fra dato til dato.
(3) Arbeidsopphold utenfor riket med inntekt som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c, kan medregnes ved beregningen av oppholdets lengde etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a.
(4) Arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra andre enn den norske stat, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a annet punktum.
(5) Opptjente opphold i riket som nevnt i § 2-1-5 og § 2-1-6, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, når slike opphold avslutter et arbeidsopphold utenfor riket. Opptjente opphold i riket kan tas ut samlet.
§ 2-1-5.Opphold i riket
(1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket.
(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.
§ 2-1-6.Utvidet opphold i riket som følge av upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over
(1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5, opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.
(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.
(3) Retten til utvidet opphold i riket bortfaller uansett når personens opphold i riket ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.
(4) Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre.
§ 2-1-7.Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium
Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i løpet av arbeidsoppholdet utenfor riket, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium.
§ 2-1-8.Gjennomføring av skattenedsettelsen
Skattenedsettelse som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd gjennomføres etter bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift.
§ 2-1-9.Dokumentasjonsplikt
Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 tiende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør.
§ 2-1-9 skal lyde:
§ 2-1-9.Dokumentasjonsplikt
Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 tiende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør.
§ 2-1-1 annet ledd skal lyde:
(2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5, eller inntekt som nevnt i skatteloven § 5-14.
§ 2-1-5 første ledd skal lyde:
(1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret.
§ 2-1-6 første ledd skal lyde:
(1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5, opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.
§ 2-1-7 skal lyde:
§ 2-1-7.Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium
Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i inntektsåret, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium.
Ny § 2-3-1 med deloverskrift skal lyde:
§ 2-3-1.Unntak fra begrenset skatteplikt som følge av covid-19-pandemien
For inntektsåret 2021 får bestemmelsen i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b ikke anvendelse for virksomhet som vedkommende utøver mv. her i riket som følge av covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her i riket.
Ny § 2-3-2 skal lyde:
§ 2-3-2.Unntak fra begrenset skatteplikt for visse former for skipstransport
(1) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k er transport av havbunnsmineraler med skip fra utvinningssted på norsk kontinentalsokkel.
(2) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav m er transport av CO2med skip til lagringssted i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel.
§ 2-3-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n er transport av ferdig utvokste akvatiske organismer med skip fra lokalitet i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel, til havn.
§ 2-5-1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf. industrikonsesjonsloven § 2 tredje ledd nr. 12 og vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15, og driver skattepliktig omsetning av annen kraft.
§ 2-5-1 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf. vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22, og driver skattepliktig omsetning av annen kraft.
§ 2-5-3 skal lyde:
§ 2-5-3.Oppgaveplikt
Skattyter skal som vedlegg til skattemeldingen levere en egen oppgave for omsetning av konsesjonskraft.
Ny § 2-30-2 skal lyde:
§ 2-30-2.Salg av non-invasiv prenatal test (NIPT)
Med salg av non-invasiv prenatal test (NIPT) forstås å yte NIPT-tjenester mot pasientbetaling, jf. forskrift 20. desember 2016 nr. 1848, som overstiger halvparten av summen av helseforetakets kostnader ved tilbudet og markedsmessig avkastning.
Ny § 2-36 skal lyde:
§ 2-36-1.Anvendelsesområde
Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. Som forskningsaktiviteter regnes grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Slik særlig og nær tilknytning foreligger bl.a. for aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv. Skattefritaket gjelder videre for driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvide, finansielle eiendeler som stiftelsen eier, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l. Fritaket etter foregående punktum er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet.
§ 2-36-2.Beregning av skattefordelen
Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet formuesskatt på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsstiftelsens forskningsaktiviteter. Skattefordelen tilsvarer skatten av nettoformuen på de formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter. Ved beregningen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjektene som kommer inn under unntaket og andre objekter som inngår i forskningsstiftelsens skattepliktige formue. Grunnlaget for og beregningen av skattefordelen skal fremgå av vedlegg til selvangivelsen.
§ 2-36-3.Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt
Stiftelse som selv ikke mottar basisbevilgning, men som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på aksjer i slikt forskningsinstitutt. Fritaket gjelder da en beregnet skattefordel i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse. Har forskningsinstituttet flere eiere, gjelder fritaket stiftelsens forholdsmessige andel av skattefordelen. Vilkårene i § 2-36-1 annet til syvende punktum, og § 2-36-2 gjelder tilsvarende.
§ 2-36-4.Anvendelse av skattefordelen til ikke-økonomiske aktiviteter
(1) Fritak for formuesskatt er betinget av at et beløp som svarer til skattefordelen av fritaket nyttes til forskningsstiftelsens ikke-økonomiske aktiviteter. Som ikke-økonomisk aktivitet regnes i denne sammenheng bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre kvalifiserte menneskelige ressurser, utføring av uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater. Skattefordelen skal regnskapsføres på egen konto. Regnskapsføringen må innrettes slik at det fremgår at skattefordelen er anvendt til ikke-økonomisk aktivitet. Beløpet forutsettes anvendt i den ikke-økonomiske aktiviteten i det samme inntektsår som overføringen fant sted, eller senere inntektsår.
(2) Stiftelse som er fritatt for formuesskatt etter forskriftens § 2-36-3, plikter å overføre til forskningsinstituttet et beløp tilsvarende størrelsen av skattefordelen. Vilkårene i første ledd gjelder tilsvarende.
§ 2-36-2 siste punktum skal lyde:
Grunnlaget for og beregningen av skattefordelen skal fremgå av skattemeldingen.
Ny § 2-38 med overskrifter skal lyde:
§ 2-38-1.Hovedregel
Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak gis fradrag i inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 syvende ledd etter bestemmelsene i § 2-38-2.
§ 2-38-2.Fradragsgrunnlag og fradragsberegning
(1) I grunnlaget for beregning av fradrag etter § 2-38-1 inngår følgende inntekter som tilflyter livsforsikringsselskap og pensjonsforetak:Andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd,Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 7-1,Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4-1.
(2) Fradraget utgjør grunnlaget etter første ledd multiplisert med en faktor. Faktoren settes til den del av inntekten etter skatteloven § 2-38 syvende ledd som er benevnt som skattefri etter skatteloven § 2-38 andre til fjerde ledd.
(3) Fradraget skal korrigeres for inntekt etter skatteloven § 2-38 sjette ledd.
§ 2-38 oppheves.
Ny § 2-38 skal lyde:
§ 2-38-1.Verdipapirfond
Som verdipapirfond etter skatteloven § 2-38 første ledd b, anses verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i andre stater. Bestemmelsen i § 10-20-1 gjelder tilsvarende.
§ 2-38-2 første ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:
Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4-1,
Nettoinntekt ved samlet kapitalforvaltning etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 niende ledd.
Ny § 3-1-7 skal lyde:
§ 3-1-7.Rikspolitikeres adgang til å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms
(1) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor som er ansett som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms, kan frasi seg de skattemessige fordelene ved dette. Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt, lavere skattesats på alminnelig inntekt og lavere toppskattesats.
(2) Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til likningskontoret for ett år av gangen. Slik melding endrer ikke skattyterens skattemessige bosted.
§ 3-1-7 annet ledd første punktum skal lyde:
Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til skattekontoret for ett år av gangen.
§ 3-1-7 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt og lavere skattesats på alminnelig inntekt.
§ 3-1-3 femte ledd skal lyde:
(5) Skattyter som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersomboligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort boareal som den andre boligen, ogskattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. Skattyter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med skattyter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skattyter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt.Bolig i boenhet der det bor flere, anses å ha som boareal boenhetens boareal delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer.
§ 3-1-3 femte ledd skal lyde:
(5) Skattyter som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersomboligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, ogskattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. Skattyter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med skattyter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skattyter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt.Bolig i boenhet der det bor flere, anses å ha som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer.
§ 3-1-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.
§ 3-1-4 første og annet ledd skal lyde:
(1) Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet somhar minst 30 kvadratmeter areal av primærrom, oghar innlagt vann og avløp, ogpendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, ogpendleren har tilgang til alle ukens dager.I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til areal av primærrom til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.
(2) Skattyteren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som likningsmyndighetene finner tilfredsstillende. Likningsmyndighetene kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom.
§ 3-1-4 annet ledd skal lyde:
(2) Skattyteren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som skattemyndighetene finner tilfredsstillende. Skattemyndighetene kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom.
Ny § 3-1-11 med ny deloverskrift skal lyde:
§ 3-1-11.Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse
Med strengt fortrolig adresse menes adresse hvor det vil kunne forårsake betydelig skade for enkeltperson at adressen blir kjent for uvedkommende. Politiet bestemmer om en persons adresse skal anses som strengt fortrolig.
Skatteetaten kan bestemme at personer som har strengt fortrolig adresse, skal anses å ha skattemessig bosted i en annen kommune enn den kommunen hvor de har sitt bosted.
Ny § 3-5-1 skal lyde:
§ 3-5-1.Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.
(1) Med fullverdig bolig menes låsbar boenhet til boligformål som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager.
(2) Der eid boenhet kun delvis brukes av representant mv. med husstand, øker arealkravet etter første ledd med 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år. Representant mv. må disponere minst halvparten av boligen regnet etter boligens utleieverdi, og ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom.
(3) Boenhet som ikke oppfyller arealkravene etter første og annet ledd, kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen.
(4) Leid rom i bofellesskap (kollektiv) kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofelleskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje.
(5) Det kreves normalt minst tre hjemreiser i året.
(6) Ved etablering av bosted etter skatteloven § 3-5 tredje ledd annet punktum, kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen:etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt,etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn,etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet elleretablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid.Med hjemdistrikt forstås fylke og nærliggende områder.
Ny § 3-5-2 skal lyde:
§ 3-5-2.Rikspolitikeres adgang til å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms
(1) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor som er ansett som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms, kan frasi seg de skattemessige fordelene ved dette. Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt og lavere skattesats på alminnelig inntekt.
(2) Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til skattekontoret for ett år av gangen. Slik melding endrer ikke skattyterens skattemessige bosted.
§ 4-2 skal lyde:
Bestemmelser til utfylling av skatteloven § 4-2 er også gitt i § 6-47-11.
Ny § 4-2-1 skal lyde:
§ 4-2-1.Midler i visse pensjonsavtaler
Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning er fritatt fra formuesbeskatning, jf. skatteloven § 4-2 tredje ledd.
§ 4-2-1 skal lyde:
Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og i avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d, er fritatt fra formuesbeskatning.
§ 4-10 med deloverskrift skal lyde:
§ 4-10-1.Andel i boligselskap
Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3.
§ 4-10-2.Anvendelsesområde
(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 tredje ledd omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter, eiendom i utlandet og bolig- og fritidseiendom som leies ut i eierens næringsvirksomhet. Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10 tredje ledd:andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet leddjordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.
(2) Næringseiendom verdsettes etter skatteloven § 4-10 tredje ledd dersom omsetningsverdien av utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede verdi. Etter krav fra eier skal næringseiendom verdsettes etter skatteloven § 4-10 tredje ledd dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.
(3) Nærmere regler om verdsettelse av utleid næringseiendom er gitt i § 4-10-3 til § 4-10-9.
§ 4-10-3.Hovedregel om verdsettelse av utleid næringseiendom
(1) Verdien av utleid næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi.
(2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter første punktum divideres med en kalkulasjonsfaktor.
(3) Verdien av utleid næringseiendom settes til 40 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 4-10-4.Eierkostnader (standardfradrag)
Eierkostnader etter § 4-10-3 annet ledd fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene.
§ 4-10-5.Kalkulasjonsfaktor
(1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-3 annet ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel.
(2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret.
§ 4-10-6.Utleie av næringseiendom i mindre enn tre år
Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-3 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt.
§ 4-10-7.Utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.
(1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-3 annet ledd.
(2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-3 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren i inntektsåret.
(3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd.
(4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-3 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie).
§ 4-10-8.Delutleie av næringseiendom
Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-3 annet ledd.
§ 4-10-9.Ny bruk av eiendommen, eierskifte mv.
(1) Ved overgang i året fra utleid næringseiendom til ikke-utleid næringseiendom skal siste fastsatte formuesverdi legges til grunn i overgangsåret.
(2) Ved overgang fra utleid næringseiendom til boligeiendom skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fastsatt ved ligningen for foregående inntektsår.
(3) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt.
(4) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen.
§ 4-10 avsnitt III og § 4-10-12 oppheves.
§ 4-10-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Utleid næringseiendom verdsettes ikke etter § 4-10-2 til § 4-10-9 dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum.
§ 4-10-2 til § 4-10-9 skal lyde:
§ 4-10-2.Næringseiendom
(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet.
(2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10.
(3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10:bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet leddandel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 tredje leddjordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.
§ 4-10-3.Verdsettingsmetoder for næringseiendom
(1) Næringseiendom verdsettes som utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.
(2) Næringseiendom som ikke verdsettes etter første ledd, verdsettes som ikke-utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9.
(3) Næringseiendom verdsettes ikke etter første og annet ledd dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet verdsettes ikke etter annet ledd.
§ 4-10-4.Hovedregel om verdsetting av næringseiendom
(1) Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi.
(2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for utleid næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Eierkostnader etter forrige punktum fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene.
(3) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Det ses bort fra grunnareal (tomt) ved arealberegningen etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Grunnlaget for beregning av kvadratmeterleie etter første punktum differensieres med hensyn til areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke-utleid næringseiendom verdsettes ved bruk av kvadratmeterleie som representerer det eiendommen arealmessig i hovedsak benyttes til.
(4) Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter andre eller tredje ledd divideres med en kalkulasjonsfaktor.
(5) Verdien av næringseiendom settes til 40 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 4-10-5.Kalkulasjonsfaktor
(1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-4 fjerde ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel.
(2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret.
§ 4-10-6.Utleie av næringseiendom i mindre enn tre år
Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt.
§ 4-10-7.Utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.
(1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. Blir eiendommen benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, skal eiendommen verdsettes som ikke-utleid næringseiendom.
(2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret.
(3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd.
(4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie).
§ 4-10-8.Delutleie av næringseiendom
Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd.
§ 4-10-9.Ny bruk av eiendommen, eierskifte, arealberegning mv.
(1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fastsatt ved ligningen for foregående inntektsår.
(2) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt.
(3) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen.
(4) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal næringseiendom eid av slike selskaper i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-3 første eller annet ledd.
(5) Formuesverdi av næringseiendom under oppførelse settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom etter § 4-10-3 annet ledd.
(6) Skattyter kan velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn ved verdsetting av næringseiendom.
(7) I særlige tilfeller kan en matrikkelenhet oppdeles i underenheter ved verdsettingen. Flere matrikkelenheter kan i særlige tilfeller verdsettes under ett. Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og andre punktum.
§ 4-10-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10:bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje leddandel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte leddjordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.
§ 4-10-9 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal utleid næringseiendom i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-2 til § 4-10-9.
§ 4-10-9 første ledd skal lyde:
(1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår.
§ 4-10-4 femte ledd skal lyde:
Verdien av næringseiendom settes til 50 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 4-10-4 femte ledd skal lyde:
(5) Verdien av næringseiendom settes til 60 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 4-10-4 femte ledd oppheves.
Ny § 4-10-10 skal lyde:
§ 4-10-10.Forenklet beregningsmetode for skattytere som dokumenterer verdien av eiendommen
(1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd annet punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag.
(2) Fradraget etter første ledd settes til det prosentvise avviket mellom næringseiendommens beregnede utleieverdi etter skatteloven § 4-10 syvende ledd første punktum og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10-10 første ledd skal lyde:
(1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag.
Ny § 4-10-11 med deloverskrift skal lyde:
§ 4-10-11.Særskilt verdsettelse av enkelte boliger
(1) Denne bestemmelsen gjelder skattytere som per 1. januar 2021 eier boligeiendom, jf. skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd, som i 2019 lå i en av de følgende kommunene:Agdenes, Askim, Audnedal, Balestrand, Ballangen, Berg, Bjugn, Eide, Eidsberg, Fet, Finnøy, Forsand, Fosnes, Fusa, Gaular, Granvin, Halsa, Haram, Hemne, Hobøl, Holmestrand, Hornindal, Hurum, Jevnaker, Jølster, Klæbu, Kvalsund, Leikanger, Lindesnes, Lindås, Lunner, Marnardal, Meldal, Midsund, Namdalseid, Naustdal, Nedre Eiker, Nesset, Nærøy, Radøy, Re, Rennesøy, Roan, Rygge, Rømskog, Røyken, Sandøy, Sauherad, Selje, Skodje, Snillfjord, Sogndalen, Ski, Spydeberg, Sund, Svelvik, Søgne, Sørum, Tjeldsund, Torsken, Tranøy, Trøgstad, Tysfjord, Verran, Vågsøy, Ørskog og Øygarden.Bestemmelsen gjelder tilsvarende for skattytere som per 1. januar 2021 eier boligeiendom som i 2020 fikk ny kommunetilhørighet på grunn av en grensejustering, ved at deler av kommunene Gjøvik, Horten, Hjelmeland, Stavanger, Tydal, Ullensvang, Ørsta og Ås ble innlemmet i en annen kommune.
(2) Skattytere som nevnt i første ledd, kan bruke verdien beregnet for inntektsåret 2019 etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd som formuesgrunnlag for inntektsåret 2020. Denne verdien skal justeres for prisvekst for 2020 etter beregninger fra Statistisk sentralbyrå.
(3) For boliger som er verdsatt etter denne bestemmelsens annet ledd for inntektsåret 2020, skal formuesgrunnlaget påfølgende inntektsår ta utgangspunkt i boligens totale beregnede omsetningsverdi etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd. Denne skal nedjusteres tilsvarende det prosentvise avviket mellom beregnet omsetningsverdi etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd og boligens formuesgrunnlag etter denne bestemmelsens annet ledd for inntektsåret 2020.
(4) Formuesverdien etter denne bestemmelsen settes til 25 prosent av grunnlaget for primærboliger, og 90 prosent for sekundærboliger.
§ 4-10-11 fjerde ledd skal lyde:
(4) Formuesverdien settes til 25 prosent av grunnlaget for primærboliger, likevel slik at prosentandelen skal være 50 for den delen av grunnlaget som overstiger 10 000 000 kroner. Formuesverdien settes til 95 prosent av grunnlaget for sekundærboliger.
§ 4-10-11 med overskrift skal lyde:
§ 4-10-11.Krav til dokumentasjon
(1) Ved verdsettelse av næringseiendom basert på eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, skal dokumentasjonen:tidligst være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for,være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse, og kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel,ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående- eller avhengighetsforhold til skattyter,være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler, oginneholde en redegjørelse for vurderingen av eiendommens omsetningsverdi og forutsetningene som denne bygger på.
(2) Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.
§ 4-10-12 fjerde ledd skal lyde:
(4) Formuesverdien settes i samsvar med skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd.
§ 4-10-5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
§ 4-12-1 skal lyde:
§ 4-12-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer
Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd.
§ 4-12-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13, uten prosentvis reduksjon som der bestemt.
§ 4-12-2 femte ledd oppheves.
§ 4-12-2 første ledd skal lyde:
(1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.
§ 4-12-2 annet ledd skal lyde:
(2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd.
§ 4-12-5 annet ledd skal lyde:
(2) Formuesverdien av aksjer i norske selskaper fastsettes av ligningsmyndighetene for selskapets kontorkommune. For selskap som lignes ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, fastsettes formuesverdien ved dette kontoret. Formuesverdien av norskeide aksjer i utenlandsk selskap fastsettes av ligningsmyndighetene for aksjonærens skattekommune.
§ 4-12-5 annet ledd skal lyde:
(2) Formuesverdien av aksjer i norske selskaper fastsettes av det skattekontoret som ligner selskapet. Formuesverdien av norskeide aksjer i utenlandsk selskap fastsettes av det skattekontoret som ligner aksjonæren.
§ 4-12-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
§ 4-12-5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.
§ 4-12-5 skal lyde:
§ 4-12-5.Oppgaveplikt og fastsettelse
Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.
§ 4-12-4 annet ledd skal lyde:
Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til 80 prosent av den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.
§ 4-12-4 annet ledd skal lyde:
Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til 85 prosent av den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.
§ 4-12-4 annet ledd skal lyde:
Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.
§ 4-12-4 første ledd annet punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i inntektsåret er forhøyet eller satt ned uten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, fordeles selskapsformuen på aksjene i forhold til aksjenes pålydende pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
§ 4-12-6 oppheves.
Ny § 5-11 skal lyde:
§ 5-11. Utgiftsgodtgjørelse
Godtgjørelse av private kostnader for ikke-pendlere og utgiftsgodtgjørelse til pendlere som får standardfradrag
§ 5-11-1.Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig
(1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.
(2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt.
§ 5-11-1 skal lyde:
§ 5-11-1.Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig
(1) Kostnader til kost anses ikke som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, unntatt ved yrkes- eller tjenestereise.
(2) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.
(3) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig inntekt.
§ 5-11-1 skal lyde:
(1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.
(2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt.
§ 5-11-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.
§ 5-11-1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.
Ny § 5-11-10 skal lyde:
§ 5-11-10.Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektronisk kommunikasjon
Utgiftgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i skatteloven § 5-12 tilsvarende.
§ 5-11-10 med overskrift skal lyde:
§ 5-11-10.Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester
Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i § 5-12-20 og § 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort.
Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner.
§ 5-12 ny kapitteloverskrift B skal lyde:
B. Skattepliktige naturalytelser for ikke-pendlere og arbeidstakere som får standardfradrag
§ 5-12 kapitteloverskrift B skal lyde:
B. Skattepliktige naturalytelser i form av kost, losji og transport
§ 5-12 kapitteloverskrift B skal lyde:
Ny § 5-12 del C skal lyde:
§ 5-12-20.Virkeområde
Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten.
Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5. Arbeidsgivers kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke.
§ 5-12-21.Fastsettelse av fordelen
Fordel som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4000 kroner, likevel begrenset til den del av tjenestens verdi som overstiger 1000 kroner. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til flere elektroniske kommunikasjonstjenester for samme skattyter, herunder utgiftsgodtgjørelse for slike kostnader, fastsettes fordelen til 6000 kroner, likevel begrenset til den del av tjenestenes verdi som overstiger 1000 kroner.
Dersom arbeidstaker selv dekker kostnader knyttet til en elektronisk kommunikasjonstjeneste, skal fordelen etter første ledd reduseres tilsvarende.
§ 5-12-22.Privat bruk del av året
Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele eller påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten.
§ 5-12-23.Sporadisk bruksadgang
Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk bruksadgang.
§ 5-12-24.
Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 5-12 C.
§ 5-12 ny del D med paragrafer skal lyde:
§ 5-12-30.Virkeområde mv.
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Kapittel 3 i forskrift 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum.
Fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet skal fastsettes til den laveste av verdiene fastsatt i samsvar med § 5-12-31 om individuell verdsettelse eller § 5-12-32 om sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for selvangivelsen.
§ 5-12-31.Individuell verdsettelse
Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet.
Dekker arbeidsgiver kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal kostnadene for dette legges til den fastsatte verdien etter første ledd.
Fordelen fastsettes til 9/10 av den samlede verdien etter første og annet ledd.
Er det rom i boligen som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste, skal det ikke fastsettes fordel av det areal som benyttes til disse formålene. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter det areal som anvendes til henholdsvis bolig og representasjon/kontor.
Fordelen fastsettes pr. måned. Det skal bare regnes fordel av hele måneder.
Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien etter første og annet ledd.
Fordelen skal omregnes til norske kroner etter kjøpskursen på utlønningstidspunktet.
§ 5-12-32.Sjablonmessig verdsettelse
I stedet for verdsettelse etter § 5-12-31 kan månedlig verdi for bolig med ett og to rom settes til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G). For bolig med tre eller flere rom kan månedlig verdi settes til 1/8 av G.
Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved fastsettelse etter første ledd.
Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom etter første ledd. Det ses også bort fra rom som nevnt i § 5-12-31 fjerde ledd.
Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen etter første ledd ikke høyere enn for bolig med inntil to rom.
Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien.
Verdsettelsen etter denne paragraf inkluderer kostnader som nevnt i § 5-12-31 annet ledd. Verdsettelse etter sjablon omfatter ikke kostnader til drift av telefon, Internett og fjernsyn.
§ 5-12-33.Skifte av bolig
Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden.
§ 5-12-34.Flere deler bolig
Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem.
§ 5-12-35.Unntaksregel for uselvstendig bolig
Det skal ikke fastsettes fordel for bolig som etter § 3-1-4 ikke anses som selvstendig.
Ny § 5-12-10 skal lyde:
§ 5-12-10.Kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig
Fordel som består i helt eller delvis fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og for arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt ikke skattefritak følger av § 5-15.
§ 5-12 nåværende bestemmelser med overskrift «Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold» blir «A. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold».
§ 5-12-10 skal lyde:
(1) Fordel som består av helt eller delvis fri kost er skattepliktig så langt skattefritak ikke følger av § 5-15 eller av at arbeidstaker er på yrkes- eller tjenestereise.
(2) Fordel som består i helt eller delvis fritt losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og for arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt skattefritak ikke følger av § 5-15.
§ 5-12-10 skal lyde:
Fordel som består i helt eller delvis fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt ikke skattefritak følger av § 5-15.
§ 5-12-10 nytt annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.
§ 5-12-10 andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.
Ny § 5-12-5 skal lyde:
§ 5-12-5.Beregning av normrenten
(1) Normrenten fastsettes av Finansdepartementet med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 0-3 måneders løpetid i en observasjonsperiode på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Etter utgangen av observasjonsperioden følger beregningsperioden på to kalendermåneder. I løpet av den første uken i beregningsperioden fastsetter Finansdepartementet normrenten som skal gjelde for perioden etter utløpet av beregningsperioden. Normrenten skal bare endres dersom utviklingen i gjennomsnittsrenten tilsier en endring av normrenten på 1/4 prosentpoeng.
(2) Normrenten utgjør gjennomsnittsrenten med et påslag på 0,5 prosentpoeng. Normrenten avrundes til nærmeste 1/4 prosentpoeng. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på internett.
§ 5-12-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Normrenten utgjør gjennomsnittsrenten med et påslag på 1,25 prosentpoeng.
§ 5-12-5 første ledd siste punktum skal lyde:
Normrenten skal bare endres dersom utviklingen i gjennomsnittsrenten tilsier en endring av normrenten på 1/10 prosentpoeng.
§ 5-12-5 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Normrenten utgjør gjennomsnittsrenten med et påslag på 1,65 prosentpoeng. Normrenten avrundes til nærmeste 1/10 prosentpoeng.
§ 5-12-5 skal lyde:
§ 5-12-5.Beregning av normrenten
(1) Normrenten fastsettes av Finansdepartementet på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet.
(2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag.
(3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett.
(4) Normrenten fastsettes senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden.
§ 5-12-22 skal lyde:
Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten.
§ 5-12-20 skal lyde:
§ 5-12-20.Virkeområde
Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester mv.
Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5.
§ 5-12-21 skal lyde:
§ 5-12-21.Fastsettelse av fordelen
Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv.
Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel.
§ 5-12-23 første punktum skal lyde:
Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel.
§ 5-12-30 annet ledd annet punktum skal lyde:
Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for skattemeldingen.
§ 5-12-30 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8 kapittel C gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum.
§ 5-13-3 første ledd første punktum skal lyde:
Når ikke annet følger av bestemmelsene i § 5-13 i denne forskrift, skal fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en årlig privat kjørelengde på 13.000 km med tillegg av faktisk arbeidsreise, multiplisert med kilometersatser fastsatt i medhold av § 5-13-4.
§ 5-13-8 annet ledd skal lyde:
Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen på grunnlag av årlig privat kjørelengde på 13.000 km.
§ 5-13-8 og § 5-13-9 oppheves.
Ny § 5-13-8 skal lyde:
§ 5-13-8.Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13
Departementets myndighet etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum delegeres til Skattedirektoratet.
§ 5-13-9 første ledd første punktum skal lyde:
Disponerer skattyter flere biler privat samtidig, gjelder i utgangspunktet den standardiserte kjørelengde på 13.000 km for hver bil, forutsatt at bilene faktisk brukes privat.
§ 5-13-9 annet ledd første punktum skal lyde:
Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil i en annen prisklasse, skal den standardiserte kilometerlengde fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder, dvs. 1.083 km pr. måned.
§ 5-13-5 første ledd skal lyde:
Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Når skattyter disponerer bil som drives kun med elektrisk kraft (elbil), verdsettes bilen til 50 prosent av bilens listepris som ny. Den reduserte listeprisen etter første eller annet punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret.
§ 5-13-5 første ledd skal lyde:
Når det dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Når skattyter disponerer bil som drives kun med elektrisk kraft (elbil), verdsettes bilen til 50 prosent av bilens listepris som ny. Dette gjelder likevel ikke for varebiler mv. som nevnt i § 5-13-1 fjerde ledd. Den reduserte listeprisen etter første eller annet punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret.
§ 5-13-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Når skattyter disponerer bil som drives kun med elektrisk kraft (elbil), verdsettes bilen til 60 prosent av bilens listepris som ny.
§ 5-13-5 første ledd skal lyde:
Når det dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Når skattyter disponerer bil som drives kun med elektrisk kraft (elbil), verdsettes bilen til 80 prosent av bilens listepris som ny, med mindre vilkårene i første punktum er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke for varebiler mv. som nevnt i § 5-13-1 fjerde ledd. Den reduserte listeprisen etter første eller annet punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret.
§ 5-13-5 overskriften skal lyde:
§ 5-13-5.Særlig omfattende yrkeskjøring m.m.
§ 5-13-5 første ledd annet punktum oppheves.
§ 5-13-5 første ledd tredje punktum skal lyde:
Den reduserte listeprisen etter første punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret.
§ 5-13-7 overskriften skal lyde:
Skifte av bil
§ 5-13-7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 5-13-1 annet ledd bokstav b oppheves. Gjeldende bokstav c og d blir henholdsvis bokstav b og c.
§ 5-13-1 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Når den ansatte disponerer bil som oppfyller krav til varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6, og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, fastsettes fordelen etter dette ledd. Fordelen fastsettes etter skatteloven § 5-13, men med et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Fordelen kan alternativt fastsettes individuelt ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat i inntektsåret med en kilometersats. Individuell fastsettelse forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. I arbeidsforhold må kjøreboken administreres av arbeidsgiver og individuell fastsettelse må være brukt ved beregning av forskuddstrekk mv. Elektronisk kjørebok skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom total kjørelengde og yrkeskjøring anses som privat bruk.
Skattedirektoratet fastsetter bunnfradrag og kilometersats som nevnt i fjerde ledd.
§ 5-13-2 skal lyde:
§ 5-13-2.Sporadisk bruk
Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som overstiger 1 000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk.
§ 5-14-1 skal lyde:
Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi.
§ 5-14-1 oppheves.
§ 5-14 B skal lyde:
B. Opsjoner mv. i arbeidsforhold§ 5-14-10.Skattlegging ved innløsning eller salg av opsjon mv.
(1) Skatteloven § 5-14 første ledd og denne forskrift § 5-14-1 gjelder når aksjer og grunnfondsbevis erverves ved at en opsjon innløses.
(2) Inngangsverdien på det underliggende objektet som erverves ved innløsning av opsjonen, settes til objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet.§ 5-14-11.Særlig om skattlegging av børsnotert opsjon
(1) Ved skattlegging av fordel ved erverv av børsnotert opsjon, fastsettes verdien av opsjonen til børskursen.
(2) I tilfelle hvor erverv og innløsning eller salg skjer i samme år, skal fordelsberegningen likevel skje separat for de to transaksjonene.
Ny § 5-14-12 skal lyde:
§ 5-14-12.Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold
(1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan ved ligningen for innløsnings- eller salgsåret kreves beregnet til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.
(2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen selvangivelsesfristen.
§ 5-14-12 skal lyde:
§ 5-14-12.Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold
(1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan for innløsnings- eller salgsåret fastsettes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.
(2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen.
§ 5-14-12 skal lyde:
§ 5-14-12.Skattlegging av opsjoner i små oppstartselskap
(1) Som små oppstartselskap etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd anses aksjeselskap hjemmehørende i Norge som oppfyller følgende vilkår:selskapets gjennomsnittlig antall årsverk var 10 årsverk eller færre, og samlede driftsinntekter og balansesum var 16 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildeling av opsjonen,selskapet ikke er eldre enn seks år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet,ett eller flere offentlige organer kontrollerer ikke alene eller til sammen mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmeandelene i selskapet,selskapet driver ikke kull- eller stålvirksomhet,selskapet driver hovedsakelig annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, ogselskapet var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.Dersom oppstartselskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, gjelder vilkårene i dette ledd for samtlige selskap i konsernet. Samtlige selskap i konsernet må være aksjeselskap. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS eller et land Norge har inngått folkerettslig overenskomst med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling, og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.
(2) Beskatning etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd gjelder bare for ansatte som:tiltrer stilling i oppstartselskapet 1. januar 2018 eller senere,gjennomsnittlig har minst 25 timer arbeidstid i oppstartselskapet per uke, beregnet på årsbasis, ogverken alene eller sammen med nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 5 prosent av aksjene eller stemmene i oppstartselskapet i tildelingsåret, samt de to foregående årene.Dersom oppstartselskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, gjelder vilkårene i dette ledd for den ansattes ansettelsesforhold i samtlige selskap i konsernet.
(3) Beskatning etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd gjelder bare for opsjoner som:blir tildelt den ansatte 1. januar 2018 eller senere, oginnløses til aksjer i oppstartselskapet tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet.
(4) Dersom aksje ervervet gjennom opsjon som nevnt i skatteloven § 5-14 fjerde ledd ikke er realisert innen fem år regnet fra innløsningstidspunktet, eller dersom arbeidsforholdet i oppstartselskapet avsluttes før slik aksje er realisert, skal det gjennomføres beskatning etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd bokstav b som om realisasjon hadde skjedd på disse tidspunktene.
(5) Ved utflytting fra riket skal det gjennomføres beskatning etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd bokstav b som om realisasjon hadde skjedd dagen før dette tidspunktet. Bestemmelsene i skatteloven § 10-70 gjelder så langt de passer.
§ 5-14-12 første ledd bokstav a og f skal lyde:
selskapets gjennomsnittlig antall årsverk var 12 eller færre, og samlede driftsinntekter og balansesum var 16 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildeling av opsjonen,
selskapet har ikke utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte og var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.
§ 5-14-12 første ledd bokstav a skal lyde:
selskapets gjennomsnittlig antall årsverk var 25 eller færre, og samlede driftsinntekter og balansesum var 25 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildeling av opsjonen,
§ 5-14-12 annet ledd skal lyde:
(2) Beskatning etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd gjelder bare for ansatte som:gjennomsnittlig har minst 25 timer arbeidstid i oppstartselskapet per uke, beregnet på årsbasis, ogverken alene eller sammen med nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 5 prosent av aksjene eller stemmene i oppstartselskapet i tildelingsåret, samt de to foregående årene.Dersom oppstartselskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, gjelder vilkårene i dette ledd for den ansattes ansettelsesforhold i samtlige selskap i konsernet.
§ 5-14-12 skal lyde:
§ 5-14-12.Skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen
(1) Som selskap i oppstarts- og vekstfasen etter skatteloven § 5-14 annet ledd anses aksjeselskap hjemmehørende i Norge som oppfyller følgende vilkår:selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 50 eller færre, og samlede driftsinntekter og balansesum var 80 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet,selskapet er ikke eldre enn ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap som har vært part i fusjon, benyttes alderen til det eldste selskapet,ett eller flere offentlige organer kontrollerer ikke alene eller til sammen 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet på tildelingstidspunktet,selskapet driver ikke kull- eller stålvirksomhet,selskapet driver hovedsakelig annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning,maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende:aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering,omsetning av eiendom eller råvarer,langtidsutleie av lokaler eller boliger,juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, ogselskapet har ikke utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte og var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, må vilkårene i dette ledd også være oppfylt for konsernet sett under ett. Samtlige selskap i konsernet må være aksjeselskap. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS eller et land Norge har inngått folkerettslig overenskomst med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling, og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.
(2) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for ansatte som:gjennomsnittlig har minst 25 timer arbeidstid i selskapet per uke, beregnet på årsbasis, ved tildeling og frem til innløsning av opsjonen, ogverken alene eller sammen med nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 5 prosent av aksjene eller stemmene i selskapet i tildelingsåret, samt de to foregående årene.Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, gjelder dette ledd bokstav b også for konsernet sett under ett.
(3) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for opsjoner som:tildeles den ansatte 1. januar 2022 eller senere,gir den ansatte rett til å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet,ikke kan omsettes eller overdras ved arv, gave eller på annen måte,har en innløsningskurs som ikke er lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet, oginnløses tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet.
(4) Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til selskapets opsjoner under ordningen kan ikke overstige 60 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet. Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til den enkelte ansattes opsjoner under ordningen kan ikke overstige 3 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet.
§ 5-14-12 første ledd bokstav a skal lyde:
selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre, og samlede driftsinntekter var 80 millioner kroner eller mindre og balansesum var 200 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet,
§ 5-14-12 første ledd bokstav b skal lyde:
selskapet er ikke eldre enn tolv år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap som har vært part i fusjon, benyttes alderen til det eldste selskapet,
§ 5-14-12 første ledd bokstav f skal lyde:
maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende: aktiviteter omfattet av næringshovedområde L «Finansiell tjenesteyting» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, omsetning av eiendom eller råvarer, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og
aktiviteter omfattet av næringshovedområde L «Finansiell tjenesteyting» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering,
omsetning av eiendom eller råvarer,
langtidsutleie av lokaler eller boliger,
juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og
§ 5-14-11 oppheves.
§ 5-14-11 skal lyde:
§ 5-14-11.Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold
(1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan for innløsnings- eller salgsåret fastsettes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.
(2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen.
§ 5-14 overskriften skal lyde:
§ 5-14.Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforhold
§ 5-14-10 oppheves.
§ 5-15-12 annet ledd skal lyde:
Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
§ 5-15-12 annet ledd skal lyde:
Skattefritak etter første ledd b begrenses til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
§ 5-15-6 nytt tiende og ellevte ledd skal lyde:
(10) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 30.000 kroner i inntektsåret. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige takseringsregler for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde følgende opplysninger:arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,dato for avreise og hjemkomst for hver reise,formålet med reisen,fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, ogtotal utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.
(11) Bestemmelsene i tiende ledd gjelder tilsvarende ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.
§ 5-15-6 fjerde ledd annet punktum oppheves.
§ 5-15-6 tredje ledd oppheves.
§ 5-15-6 nåværende fjerde til ellevte ledd blir tredje til tiende ledd.
§ 5-15-6 niende ledd første punktum skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 45.000 kroner i inntektsåret.
§ 5-15-6 tiende ledd skal lyde:
Bestemmelsene i foregående ledd gjelder tilsvarende ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.
§ 5-15-6 niende ledd første punktum skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 50 000 kroner i inntektsåret.
§ 5-15-6 niende ledd første punktum skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 55 000 kroner i inntektsåret.
§ 5-15-6 nytt ellevte ledd skal lyde:
(11) Fordel i form av at arbeidsgiver:yter eller godtgjør utgifter til skjermet transport,installerer eller dekker utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, elleryter eller godtgjør utgifter til særlig sikker bolig, regnes ikke som skattepliktig inntekt når sikkerhetstiltaket er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen skal gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen skal angi hva tiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. For tiltak under bokstav c er det en forutsetning for skattefritaket at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter skatteloven § 7-2 første ledd. Er dette vilkåret ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av den private fordelen.
§ 5-15-6 niende skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige takseringsregler for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde opplysninger som nevnt i skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 sjette ledd.
§ 5-15-6 nytt ellevte ledd skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av utgifter ved opphold utenfor hjemmet på grunn av arbeidet er skattefri så langt den ikke overstiger:Satser for kost fastsatt av Skattedirektoratet eller det dokumenteres at høyere utgifter er medgått. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen.Dokumenterte utgifter til losji.Utgifter til besøksreiser til hjemmet kan dekkes skattefritt etter reglene i skatteloven § 6-44.
§ 5-15-6 nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
§ 5-15-6 (1) tredje punktum skal lyde:
For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 10 000 kroner.
Ny § 5-15-8 skal lyde:
§ 5-15-8.Kjøregodtgjørelse
Overskudd på kjøregodtgjørelse etter statens reiseregulativ ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt for en kjørelengde på inntil 4.000 kilometer.
§ 5-15-8 første ledd skal lyde:
Overskudd på kjøregodtgjørelse etter statens reiseregulativ ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt.
§ 5-15-8 skal lyde:
Overskudd på kjøregodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt.
§ 5-15-4 skal lyde:
§ 5-15-4.Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver
(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk.
(2) Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.
(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon av datautstyret, for eksempel programvare, internettabonnement, installering av ekstra telefonlinje o.l., så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlige behov. Skattefritaket for internettabonnement gjelder kun dersom utgiftene i sin helhet knytter seg til internettbruk. Arbeidsgivers dekning av utgifter til dekning av telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf.
(4) Fordelen ved privat bruk av datautstyr etter denne bestemmelsen er skattefri også når arbeidstaker helt eller delvis finansierer datautstyret ved trekk i lønn. Slikt trekk reduserer arbeidstakerens brutto skattegrunnlag og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.
§ 5-15-4 skal lyde:
(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Overføring av eiendomsretten til datautstyret er ikke omfattet av skattefritaket etter denne bestemmelse.
(2) Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.
(3) Med datautstyr menes datamaskin og programvare, samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Skattefritaket omfatter ikke tilleggsutstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet til datamaskinen, slik som eksempelvis kamera, videokamera og MP3-spiller.
(4) Fordelen ved privat bruk av datautstyr etter denne bestemmelsen er skattefri også når arbeidstaker helt eller delvis finansierer datautstyret ved trekk i lønn. Slikt trekk reduserer arbeidstakerens brutto skattegrunnlag og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Trekket må finansiere en utplassert datamaskin, og kan ikke overstige 280 kroner pr. måned. Trekket kan ikke finansiere projektor eller skjermer større enn 19″.
§ 5-15-4 fjerde ledd oppheves.
§ 5-15-5 første ledd skal lyde:
Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd når foreldrenes egenbetaling utgjør minst 9.000 kroner for ett barn og 4.500 kroner for hvert ytterligere barn pr. år. Er foreldrenes egenbetaling lavere enn grensebeløpet skattlegges differansen. Ved kortere opphold i barnehagen enn full dag avkortes beløpsgrensene forholdsmessig.
§ 5-15-5 skal lyde:
Arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage er ikke skattepliktig på den ansattes hånd. Med bedriftsbarnehage menes barnehageplass som arbeidsgiver gjennom eierandel eller innskudd disponerer til bruk for sine ansattes barn. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet.
§ 5-15-5 nytt annet ledd skal lyde:
Arbeidsgivers tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, oppad begrenset til 3 000 kroner per måned per plass, er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling (foreldrebetaling) tilsvarer maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense, jf. barnehageloven § 15. Er egenbetalingen lavere enn maksimalprisen, skal arbeidsgivers tilskudd likevel regnes som skattepliktig for den del som tilsvarer differensen mellom maksimalpris og egenbetalingen. Skatteplikten forutsetter at reduksjonen av egenbetalingen skyldes arbeidsgivers tilskudd til barnehagen.
§ 5-15-5 oppheves.
§ 5-15-6 til § 5-15-9 blir § 5-15-5 til § 5-15-8.
§ 5-15-5 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
(2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader.
(3) Fordel ved privat tilgang til en eller flere aviser eller nyhetstjenester dekket av arbeidsgiver skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Med nyhetstjenester menes tjeneste som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-2 annet ledd.
§ 5-15-5 tolvte ledd skal lyde:
(12) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av utgifter ved opphold utenfor hjemmet på grunn av arbeidet er skattefri så langt den ikke overstiger:Satser for kost fastsatt av Skattedirektoratet eller det dokumenteres at høyere utgifter er medgått. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen.Dokumenterte utgifter til losji.Utgifter til besøksreiser til hjemmet kan dekkes skattefritt etter reglene i skatteloven § 6-44. Det gis ikke skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.
§ 5-15-5 nytt fjortende ledd skal lyde:
(14) Fordel ved arbeidsgivers dekning av personalforsikringer som overstiger den enkelte ansattes forholdsmessige andel av arbeidsgivers samlede premie til ordninger den ansatte er omfattet av, regnes ikke som skattepliktig inntekt.
§ 5-15-5 åttende ledd skal lyde:
(8) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt.
§ 5-15-5 tolvte ledd oppheves. Nåværende trettende og fjortende ledd blir tolvte og trettende ledd.
§ 5-15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader.
§ 5-15-5 tiende ledd tredje punktum skal lyde:
Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser for kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige satsforskrift.
§ 5-15-5 nytt fjortende ledd skal lyde:
(14) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.
§ 5-15-5 tredje ledd skal lyde:
Fordel ved privat tilgang til en eller flere aviser dekket av arbeidsgiver skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Med aviser menes aviser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd.
§ 5-15-5 tiende ledd siste punktum skal lyde:
Reiseregningen må inneholde opplysninger som nevnt i skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 ellevte ledd.
Ny § 5-15-9 skal lyde:
§ 5-15-9.Arbeidsgivers dekning av behandlingskostnader og premier til behandlingsforsikring
(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke arbeidsgivers dekning av den ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade. Som skattepliktig inntekt regnes heller ikke arbeidsgivers dekning av premie til behandlingsforsikring for den ansatte.
(2) Med behandling menes i denne forskrift tiltak som har diagnostisk, behandlende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 1. Tiltak som har forebyggende eller helsebevarende mål, og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattes ikke av skattefritaket. Kosmetisk behandling og behandling for barnløshet omfattes ikke.
(3) Det er et vilkår for skattefritak at behandlingen foretas av privateid spesialisthelsetjeneste som ikke mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, eller som ikke mottar offentlig refusjon for den aktuelle behandlingen. Det er også et vilkår for skattefritak at det foreligger henvisning fra lege til behandling.
(4) Ordningen omfatter kun sykehusbehandling og behandlingsformer som ville gitt rett til refusjon etter folketrygden § 5-4 til § 5-12 dersom den var blitt foretatt innenfor den offentlige helsetjenesten.
(5) Kostnader som omfattes av skattefritaket er behandlingshonorarer, oppholdskostnader hos lege eller behandlingsinstitusjon, reise til og fra behandlingsstedet, kostnader til etterkontroll hos lege og rehabilitering som foretas av helsepersonell etter henvisning fra lege. Utgiftene må kunne dokumenteres med kvitteringer eller andre originalbidrag som vedlegges arbeidsgivers eller forsikringsselskapets regnskaper. Skattefritaket omfatter ikke dekning av kostnader til legemidler som benyttes utenom på behandlingsstedet.
(6) Skattefritaket for arbeidsgivers dekning av premie til behandlingsforsikring gjelder ikke dersom forsikringsdekningen går lenger enn det som følger av denne forskriften.
§ 5-15-9 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Det er et vilkår for skattefritak at behandlingen foretas av privateid helsetjeneste som ikke mottar tilskudd fra kommune eller regionale helseforetak til sin virksomhet, eller som ikke mottar offentlig refusjon for den aktuelle behandlingen. Det er også et vilkår for skattefritak at det foreligger henvisning fra lege til behandling.
(4) Ordningen omfatter kun sykehusbehandling og behandlingsformer som ville gitt rett til refusjon etter folketrygdloven § 5-4 til § 5-12 dersom den var blitt foretatt innenfor den offentlige helsetjenesten. Ordningen omfatter ikke behandling foretatt av allmennpraktiserende lege.
§ 5-15-9 oppheves.
Ny § 5-15-9 skal lyde:
§ 5-15-9.Fri kost til frivillige
Ytelse i form av fri kost til frivillige regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefriheten gjelder ikke for frivillige som også mottar annen skattepliktig godtgjørelse ved slik aktivitet.
Ny § 5-15-9 skal lyde:
§ 5-15-9.Influensavaksine og enkelte andre vaksiner
Fordel ved arbeidsgivers dekning av influensavaksine regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved arbeidsgivers dekning av vaksiner mot pandemier og andre smittsomme sykdommer med stor negativ virkning for samfunnet.
§ 5-15-1 femte ledd skal lyde:
(5) Gave fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 600 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Bestemmelsen gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.
§ 5-15-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Gave fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1 000 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene.
§ 5-15-1 skal lyde:
§ 5-15-1.Gaver i arbeidsforhold
(1) Gaver fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil 8 000 kroner regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven gis etter minst 20 års tjenestetid i bedriften og består av annet enn pengebeløp. Det samme gjelder når slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid.
(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 4 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaver regnes gaver i anledning av atbedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,mottakeren gifter seg,mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år,mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon.
(3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 1 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp.
(4) Gaver fra egen arbeidsgiver etter foregående ledd er bare skattefrie dersom gaven gis etter en generell ordning. Dersom beløpsgrensene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter.
§ 5-15-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 2 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp.
§ 5-15-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 5 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp.
§ 5-15-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom beløpsgrensene etter de foregående leddene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter.
§ 5-15-3 skal lyde:
§ 5-15-3.Personalrabatter
(1) Personalrabatter på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 7 000 kroner per år. Hvis varer eller tjenester selges med mer enn 50 prosent rabatt, vil ikke rabatten for noen del være skattefri etter første punktum. Bestemmelsene i dette ledd gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern.
(2) Rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder likestilles med personalrabatter etter første ledd.
(3) Rabatter som nevnt i første og annet ledd skal beregnes på grunnlag av varens eller tjenestens omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet.
§ 5-15-3 første ledd skal lyde:
(1) Personalrabatter, herunder 100 prosent rabatt, på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 8 000 kroner per år. Bestemmelsene i dette ledd gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern.
§ 5-15-3 (1) første punktum skal lyde:
Personalrabatter, herunder 100 prosent rabatt, på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 10 000 kroner per år.
§ 5-20-9 første ledd skal lyde:
(1) Selskapet skal foreta årlig skattetrekk til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning i det foregående år, jf. skattebetalingsloven § 5-4 og § 5-6. Krav om skattetrekk gjelder inntil ny foreholdsordre er gitt.
§ 5-20-10 skal lyde:
Skattetrekket skal beregnes etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-5 fjerde ledd.
§ 5-20-14 oppheves.
§ 5-20-12 annet ledd bokstav b skal lyde:
å sende oppgave over avkastningen til ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 5-9.
§ 5-20-12 annet ledd bokstav b skal lyde:
å sende oppgave over avkastningen til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 7-10.
§ 5-20-13 første og annet ledd oppheves.
§ 5-20-13 annet punktum skal lyde:
Skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 5-22 skal lyde:
§ 5-22-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-22 gjelder ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv. som nevnt i skatteloven § 5-22.
§ 5-22-2.Skattepliktig renteinntekt
(1) Det skal svares ekstra skatt på renteinntekter for de dager i kalendermåneden hvor den effektive rentesatsen overstiger satsen for skjermingsrenten etter denne forskrift.
(2) Grunnlaget for beregning av skattepliktige renteinntekter er faktiske påløpte renter i kalendermåneden. Hvis skattyter har ytet flere lån til samme selskap, skal renteinntektene på alle lånene inngå i grunnlaget.
(3) Grunnlaget etter annet ledd reduseres med satsen for skatt på alminnelig inntekt.
(4) Det gjøres deretter fradrag for skjerming fastsatt etter denne forskrift.
§ 5-22-3.Skjermingsfradrag
(1) Det beregnes et skjermingsfradrag den siste datoen i hver kalendermåned det skal svares ekstra skatt på renteinntekter.
(2) Skjermingsfradraget utgjør lånesaldoen den første i samme måned multiplisert med skjermingsrenten etter denne forskrift. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden legges lånesaldoen ved opptaksdatoen til grunn. Ved utstedelse av fordring til underkurs skal utstedelseskursen legges til grunn som utgangspunkt for lånesaldoen.
(3) Skjermingsfradraget tilordnes den som er kreditor den datoen lånesaldoen beregnes.
§ 5-22-4.Skjermingsrente
(1) Skjermingsrenten beregnes av departementet med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på 5-årige statsobligasjoner, slik den publiseres av Norges Bank, i en observasjonsperiode på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Etter utløpet av observasjonsperioden følger beregningsperioden på to kalendermåneder. I løpet av den første uken i beregningsperioden fastsetter departementet skjermingsrenten som skal gjelde for perioden etter utløpet av beregningsperioden.
(2) Skjermingsrenten utgjør gjennomsnittsrenten etter første ledd nedjustert med 28 prosent og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
(3) Skjermingsrenten skal bare endres dersom utviklingen i gjennomsnittsrenten etter første ledd tilsier en endring av skjermingsrenten på ¼ prosentpoeng.
(4) Skjermingsrenten og endringer i denne publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett.
§ 5-22-4 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med 28 prosent og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
(2) Rentegrunnlaget er den rentesatsen som publiseres av Norges Bank den 15. eller nærmeste påfølgende virkedag i februar, april, juni, august, oktober og desember på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.
(3) Skjermingsrenten fastsettes av departementet innen utgangen av de månedene som er nevnt i annet ledd og skal gjelde for de to påfølgende kalendermånedene. Den skal bare endres dersom rentegrunnlaget etter annet ledd fører til en endring av skjermingsrenten på minst ¼ prosentpoeng.
§ 5-22-4 første ledd skal lyde:
Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med 27 prosent og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
§ 5-22-4 første ledd skal lyde:
Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med 25 prosent og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
§ 5-22-4 første og annet ledd skal lyde:
(1) Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
(2) Rentegrunnlaget er den rentesatsen som publiseres av Norges Bank den 15. eller nærmeste påfølgende virkedag i februar, april, juni, august, oktober og desember på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, med et tillegg på 0,5 prosentenheter.
§ 5-22-1 skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-22 gjelder ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv. som nevnt i skatteloven § 5-22. Bestemmelsen i skatteloven § 5-22 gjelder ikke for renter på spareinnskudd i samvirkeforetak.
§ 5-41-9 første og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Innbetalt premie og livrentens avkastning skal utbetales med like store årlige beløp. Det gjelder likevel ikke den delen av utbetalingen som skyldes justeringer for tilbakeføring av årets overskudd i løpet av den aktuelle utbetalingstiden.
(2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Er livrenten livsvarig, beregnes gjenstående antall utbetalingsterminer med utgangspunkt i forsikringens beregningsgrunnlag.
§ 5-41-9 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Det gjelder heller ikke når det er avtalt at ytelsene i en kollektiv livrente skal trappes opp eller ned i en begrenset periode. I slike tilfeller skal utbetaling av innbetalt premie og avkastning fordeles forholdmessig.
§ 5-41-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det gis fradrag for tap når differansen som nevnt i annet punktum er negativ.
§ 5-41-3 første ledd første punktum skal lyde:
Livrente som nevnt i § 5-41-1 annet ledd og i § 5-41-2 a-d og n, som overstiger innbetalt premie, jf. § 5-41-2 k, er skattepliktig inntekt.
§ 5-41-3 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
I en ytelse etter § 5-41-4 tredje ledd er det årlige fradragsbeløpet summen av innbetalte premier som ikke har kommet til fradrag på tidspunktet for hovedsikredes død, dividert på det antall år det er avtalt at ytelsen skal løpe.
§ 5-41-3 annet ledd nåværende annet, tredje og fjerde punktum blir henholdsvis tredje, fjerde og nytt femte punktum.
§ 5-41-3 annet ledd femte og nytt sjette punktum skal lyde:
Det årlige fradragsbeløpet skal være det samme i hele den tiden livrenten løper, med mindre det i en kollektiv livrente er avtalt at ytelsene skal trappes opp eller ned i bestemte perioder. I slike tilfeller skal fradragsbeløpet fordeles forholdsmessig.
§ 5-41-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det gis fradrag for tap når innbetalte midler som ikke allerede er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling etter § 5-41-3 overstiger gjenkjøpsverdien.
§ 5-41-8 andre ledd første punktum skal lyde:
Hvis en livrente tegnet fra og med 1. september 1994 blir gjenkjøpt før vilkårene til minste forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, settes den skattepliktige inntekten til en fjerdedel av gjenkjøpsverdien i tillegg til den skattepliktige inntekten som følger av første ledd.
§ 5-41-8 annet ledd oppheves.
§ 5-41-8 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Ved gjenkjøp av livrenter før vilkårene til minste forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, settes den skattepliktige inntekten til en åttendedel av gjenkjøpsverdien i tillegg til den skattepliktige inntekten som følger av første ledd. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke dersom gjenkjøpsverdien er satt lavere eller lik innbetalte premier.
§ 5-41-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene gjelder ikke kollektiv livrente som er tegnet før inntektsåret 2007.
§ 5-41-1 nytt annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 om beregning av skattepliktig inntekt gjelder tilsvarende så langt de passer for:livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9,livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning § 5-3,livrente som er tegnet etter overgangsbestemmelsene i denne forskrift § 6-47-41.
§ 5-41-1 annet ledd bokstav b og c skal lyde:
livrente som er tegnet etter lov om tjenestepensjon § 6-4,
livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring utgått fra kommunal pensjonsordning,
Någjeldende bokstaver b og c blir nye bokstaver d og e.
§ 5-41-1 første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 får anvendelse når livrente ifølge polisen er tegnet i selskap som har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, og det ikke har vært gitt fradrag for premien ved fastsettingen av skatt.
§ 5-41-2 bokstav a nytt åttende punktum skal lyde:
Annet til og med syvende punktum gjelder ikke for kollektiv livrente.
§ 5-41-2 bokstav i nytt annet punktum skal lyde:
I en kollektiv livrente kan det avtales lavere aldersgrense.
§ 5-41-2 bokstav k nytt tredje punktum skal lyde:
I en kollektiv livrente er innbetalt premie det beløpet som er skattepliktig etter skatteloven § 5-12 sjette ledd. Ved ervervsmessig uførhet regnes også arbeidsgivers premiefritak som innbetalt premie.
§ 5-41-2 ny bokstav n skal lyde:
Kollektiv livrente: Forsikring i arbeidsforhold som omfatter flere personer i en nærmere angitt gruppe, og eventuelt ektefelle, barn eller lignende, jf. forsikringsavtaleloven § 10-2.
§ 5-41-4 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i § 5-41-3 gjelder tilsvarende for ytelser til etterlatte fra en kollektiv livrente, med unntak for ytelser som nevnt i § 5-41-5.
§ 5-41-11 bokstav c annet til fjerde punktum skal lyde:
Innbetaling av premie og tilskudd til premiefond til Egen pensjonsforsikring etter tidligere lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt § 44 annet ledd nr. 1, foretatt i inntektsåret 1996 eller tidligere, og som ikke har kommet til fradrag ved fastsettingen av skatt, regnes som livrente dersom vilkårene i denne forskrift er oppfylt. Et beløp tilsvarende det beløp som det ikke er gitt fradrag for, unntas fra skattlegging ved utbetaling under forsikringen. Skattyter må dokumentere, med bekreftelse fra skattekontoret, at fradrag ikke er gitt for de respektive årene.
§ 5-43-3 skal lyde:
§ 5-43-3.Skatteplikt for premie som tilbakeføres
Når det er gitt fradrag for premie etter skatteloven § 6-47 c og d første og tredje punktum og skattyter får premiefritak, skal premie som returneres tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Inntekten begrenses til premie det er gitt fradrag for ved fastsettingen av skatt.
Ny § 6-2-2 skal lyde:
§ 6-2-2.Avskjæring av fradrag ved tap på utestående fordring
(1) Kreditorselskapet og debitorselskapet anses som nærstående når kreditorselskapet på noe tidspunkt i fordringens levetid, men likevel ikke lenger tilbake enn 1. januar det fjerde året forut for realisasjonsåret, har eid 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet. Det samme gjelder ved indirekte eie der kravet til eierandel er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden. Kreditorselskap og debitorselskap anses også som nærstående når kreditorselskapet sammen med ett eller flere andre nærstående selskap, oppfyller kravet til eierandel i debitorselskapet. Kreditor- og debitorselskap som begge eies av et selskap med eierandel som nevnt i første eller annet punktum, anses som nærstående. Forrige punktum gjelder likevel ikke dersom debitorselskapet eier 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i kreditorselskapet.
(2) Avskjæring av tap på utestående fordring etter skatteloven § 6-2 tredje ledd gjelder ikke for:kundefordringer,utestående fordringer hvor verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for kreditorselskapet eller selskap som etter første ledd er nærstående til kreditorselskapet,fordring der fradragsretten følger av skatteloven § 11-7 tredje ledd,tap som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g, når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet.
§ 6-2-2 annet ledd ny bokstav e skal lyde:
valutatap på fordringer, i samme utstrekning som valutagevinst er skattepliktig.
§ 6-2-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Tap på kundefordringer som nevnt i annet ledd bokstav a og rentefordringer etter annet ledd bokstav b, kan likevel avskjæres etter skatteloven § 6-2 tredje ledd om vilkårene for tapsføring ikke er oppfylt, innen 24 måneder fra fordringen ble etablert. Kundefordring anses etablert da den nærstående ble fakturert eller skulle vært fakturert etter bestemmelser fastsatt i eller i medhold av bokføringsloven. Rentefordring anses etablert ved utløpet av det kalenderår rentene er påløpt. Tidsperioden forlenges mens debitor er i offentlige gjeldsforhandlinger, under bobehandling etter konkursåpning eller er under rekonstruksjonsforhandlinger.
§ 6-2-1 første ledd bokstav d skal lyde:
det ellers er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av skyldners manglende betalingsevne.
§ 6-12-1 første ledd bokstav b skal lyde:
Eier skattyter bilen, tillegges for verdiforringelse 17 prosent saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.
§ 6-13-10 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen EØS-stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.
§ 6-13-10 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen EØS-stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.
§ 6-13-10 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen EØS-stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.
§ 6-13-10 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.
§ 6-13-11 skal lyde:
Vilkåret for fradrag for merutgifter til losji og besøksreiser til hjem i en annen EØS-stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.
§ 6-13-11 skal lyde:
Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen EØS-stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.
§ 6-13-11 skal lyde:
§ 6-13-11.Fradragsvilkår
Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk sokkel, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster § 1, eller mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.
§ 6-13 B skal lyde:
§ 6-13-12 første og annet ledd skal lyde:
(1) Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligenes standard.
(2) Bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift § 6-13 del A gjelder tilsvarende når kravet til virkelig hjem i en annen stat er oppfylt. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.
§ 6-13-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne paragraf fremlegges i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 6-13-1 skal lyde:
(1) Det kan gis fradrag for merutgifter ved kost og losji for skattyter som på grunn av arbeidet må bo utenfor hjemmet. Fradraget for slike kostnader gis for en periode på inntil 24 måneder fra det tidspunktet skattyteren tar i bruk pendlerboligen. Fradragsperioden kan forlenges med inntil nye 24 måneder ved skifte av kommune for både pendlerbolig og arbeidssted.
(2) Departementets myndighet etter skatteloven § 6-13 annet ledd til å fastsette satser og etter fjerde ledd til å gi regler til utfylling og gjennomføring, delegeres til Skattedirektoratet.
§ 6-13-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget for slike kostnader gis for en periode på inntil 24 måneder fra det tidspunktet skattyteren først gis fradrag.
§ 6-13-1 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.
§ 6-13-1 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Tidsbegrensningen gjelder ikke for pendler som bor på brakke.
§ 6-72-1 nåværende bokstav a fjernes, og nåværende bokstaver b til f blir til bokstavene a, b, c, d og e.
Ny § 6-19 skal lyde:
§ 6-19.Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner
§ 6-19-1.Delegering
Departementets myndighet etter skatteloven § 6-19 første ledd tredje og femte punktum og annet ledd sjette og syvende punktum delegeres til Skattedirektoratet.
Ny § 6-31-2 skal lyde:
§ 6-31-2.Delegering
Departementets myndighet etter skatteloven § 6-31 første ledd bokstav d delegeres til Skattedirektoratet.
§ 6-40-1 skal lyde:
§ 6-40-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om kredittkjøpskostnader mv.
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 regulerer adgangen til fradrag for renter og kostnader ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp) som nevnt i fjerde ledd nr. 1 og 2.
(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen.
(3) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp, jf. fjerde ledd nr. 2, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 40 kapittel 3.
(4) I denne forskrift menes medkredittkjøp:kjøp av løsøre der det er avtalt utsettelse med betaling av kjøpesummen eller noen del av den,kjøp av løsøre der kjøpesummen helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren (lånekjøp), ellerleie eller annen avtale om bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, dersom det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingenkontokjøp:kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen (kontohaveren) og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale).
§ 6-40-2 første ledd skal lyde:
§ 6-40-2.Skriftlig kontrakt mv.
(1) Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig kontrakt, ved skriftlig bekreftelse fra selger eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende:gjenstandens art,salgsdato,kontantprisen: Den pris som selgeren ville krevd ved kontant betaling,kontantinnsatsen: Det beløp kjøperen skal betale kontant,kredittkostnader: Alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kjøperen skal betale på grunn av kreditten,kredittiden: Hvor lang tid gjelden skal betales over angitt i måneder, og i tilfelle når de enkelte avdrag skal betales,effektiv rente ved inngåelsen av kontrakten: Kredittkostnadene angitt som en årlig etterskuddsvis rente, beregnet av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for (kredittbeløpet) og under hensyn til eventuelle nedbetalinger av kredittbeløpet i kredittiden,navn og adresse på selger,navn, adresse og fødselsdato på kjøper.
§ 6-40-2 annet ledd skal lyde:
(2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring.
§ 6-40-4 tredje ledd skal lyde:
(3) For hver avtale om kontokreditt, jf. § 6-40-1 fjerde ledd nr. 2, er fradraget begrenset til den delen av påløpte kredittkostnader som tilsvarer 17 prosent rente av det til enhver tid skyldige beløpet og under hensyn til avdrag betalt i inntektsåret.
§ 6-40-3 annet ledd skal lyde:
(2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring.
Ny § 6-41 med deloverskrift og overskrift skal lyde:
§ 6-41.Begrensning av rentefradrag mellom nærstående
§ 6-41-1.Sikkerhetsstillelse fra nærstående part
Bestemmelsen i skatteloven § 6-41 sjette ledd bokstav a gjelder ikke:I tilfeller der selskapet eller innretningen som har stilt sikkerhet er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren.I tilfeller der sikkerheten fra den nærstående parten er stilt i form av pant i eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren.
§ 6-41-1 skal lyde:
§ 6-41-1.Terskelbeløpet for den norske delen av konsernet
(1) Med den norske delen av konsernet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum menes selskap mv. som i utgående balanse i et konsernregnskap for inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt, for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge.
(2) Hvis selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, ved utgangen av inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert i et konsernregnskap som nevnt i første ledd, gjelder terskelbeløpet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum for det enkelte selskapet mv.
(3) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 6-41 tiende og ellevte ledd skal ikke medregnes i den norske delen av konsernet etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum.
§ 6-41-1 skal lyde:
§ 6-41-1.Terskelbeløpet for den norske delen av konsernet
(1) Med den norske delen av konsernet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum menes selskap mv. som i utgående balanse i et konsernregnskap for inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje dersom IFRS hadde vært anvendt, for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge.
(2) Hvis selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, ved utgangen av inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert i et konsernregnskap som nevnt i første ledd, gjelder terskelbeløpet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum for det enkelte selskapet mv.
(3) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 6-41 ellevte og tolvte ledd skal ikke medregnes i den norske delen av konsernet etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum.
Ny § 6-41-2 skal lyde:
§ 6-41-2.Konsernregnskapet
Med det øverste selskapet i konsernet i skatteloven § 6-41 åttende ledd b nr. 3, menes det øverste selskapet i konsernet som kan utarbeide konsernregnskap etter regnskapsspråk som nevnt i § 6-41 åttende ledd b nr. 2.
Ny § 6-41-3 skal lyde:
§ 6-41-3.Sikkerhetsstillelse fra nærstående part
Bestemmelsen i skatteloven § 6-41 syvende ledd a gjelder ikke:i tilfeller der selskapet eller innretningen som har stilt sikkerhet, er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren.i tilfeller der sikkerheten fra den nærstående parten er stilt i form av pant i eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren.
Ny § 6-41-4 skal lyde:
§ 6-41-4.Nærstående part utenfor samme konsern som den skattepliktige
(1) Med nærstående part utenfor samme konsern i skatteloven § 6-41 niende ledd menes følgende:i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 åttende ledd, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd b,i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum, men er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd b, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i dette konsernregnskap, ogi tilfeller der det ikke foreligger konsernregnskap som nevnt i denne bestemmelse første ledd b, menes nærstående part som for regnskapsåret før inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i samme konsernregnskap som den skattepliktige dersom IFRS hadde vært anvendt.
(2) Som nærstående part utenfor samme konsern etter første ledd anses likevel ikke en nærstående part som i utgående balanse i inntektsåret er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav b, der den skattepliktige også er konsolidert linje for linje.
Ny § 6-41-5 skal lyde:
§ 6-41-5.Sikkerhetsstillelse mv. fra nærstående part utenfor samme konsern
(1) Ved anvendelsen av skatteloven § 6-41 syvende ledd for selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, skal gjeld som er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses som opptatt hos en nærstående part utenfor samme konsern, jf. skatteloven § 6-41 niende ledd, så langt:en nærstående part utenfor samme konsern har stilt sikkerhet for gjelden, elleren nærstående part utenfor samme konsern har en fordring på en part som ikke er nærstående, og fordringen har sammenheng med gjelden.
(2) FSFIN § 6-41-4 gjelder tilsvarende ved vurderingen av om en part i denne paragraf skal anses som nærstående part utenfor samme konsern.
Ny § 6-41-6 skal lyde:
§ 6-41-6.Særlig om konsernbidrag ved beregning av maksimalt rentefradrag
(1) I alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd første punktum skal fratrekkes konsernbidrag mottatt fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller fra selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for konsernbidrag mottatt direkte eller indirekte fra selskap som har mottatt konsernbidrag som nevnt i første ledd. Konsernbidrag som skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter dette ledd, skal begrenses oppad til størrelsen på konsernbidrag gitt av selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller som gitt av selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd.
(3) Konsernbidrag som etter annet ledd skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd for mottakende selskap, skal legges til i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd.
§ 6-44-12 første ledd ny bokstav c skal lyde:
reise mellom hjem eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter introduksjonsloven.
§ 6-44-1 første ledd skal lyde:
§ 6-44-1.Hovedregel for arbeidsreise
(1) Det gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For samlet reiselengde i året over 50 000 kilometer gis fradrag etter lavere kilometersats. Begge satsene fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler. Kilometergrensen gjelder samlet for arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet, jf. § 6-44-5.
§ 6-44-1 andre ledd skal lyde:
(2) Fradrag kan gis etter høyeste sats også for samlet reiselengde over 50 000 kilometer, men bare så langt kostnadene og reiselengden dokumenteres. Er dokumenterte kostnader lavere enn beregnet fradrag etter høyeste sats, gis fradrag for dokumenterte kostnader.
§ 6-44-1 første ledd skal lyde:
(1) Innenfor EØS gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For samlet reiselengde i året over 50 000 kilometer gis fradrag etter lavere kilometersats. Begge satsene fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler. Kilometergrensen gjelder samlet for arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet, jf. § 6-44-5.
§ 6-44-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Samlet fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet etter denne forskrift § 6-44 A kan ikke overstige øvre beløpsgrense for slike fradrag etter skatteloven § 6-44 første ledd.
§ 6-44-1 første ledd skal lyde:
(1) Innenfor EØS gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. Kilometersatsen fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.
§ 6-44-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
§ 6-44-13 bokstav d skal lyde:
Reise der stortingsrepresentant av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet.
§ 6-44-13 første ledd bokstav d skal lyde:
Reise der medlem av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor av hensyn til det politiske vervet eller arbeidet må bo utenfor hjemmet.
§ 6-44-11 første ledd bokstav a skal lyde:
Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte av periodene for forskuddstrekk som følger av skattebetalingsloven § 10-10 som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i perioden.
§ 6-44-11 første ledd bokstav a skal lyde:
Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som nevnt i skattebetalingsloven § 5-11 første ledd som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden.
§ 6-44-5 første ledd skal lyde:
(1) For pendleres besøksreiser til hjem innenfor EØS gis det fradrag etter sats pr. kilometer for korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel etter hovedregelen i § 6-44-1, jf. § 6-44-2. I tillegg kan det gis fradrag for kostnader til ferge og bom etter bestemmelsen i § 6-44-4.
Ny 6-44-6 skal lyde:
§ 6-44-6.Satser for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS
Satsene for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS skal tilsvare kilometersatsene for arbeidsreise etter § 6-44-1, som fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.
§ 6-44-6 skal lyde:
§ 6-44-6.Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS
Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS skal tilsvare kilometersatsen for arbeidsreise etter § 6-44-1, som fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.
Ny § 6-45 skal lyde:
§ 6-45.Sikring av pensjoner
Arbeidsgivers tilskudd til kommunal pensjonsordning
§ 6-45-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers andel av premie til offentlig pensjonsordning.
§ 6-45-2.Vilkår for fradrag
(1) Det gis bare fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24.
(2) Rett til fradrag har foretaksom i hele inntektsåret har en direkte kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel på femti prosent eller mer, ogforetak organisert som rettssubjekt uten eiere (selveiende innretning mv.) med nær tilknytning til kommunen.
§ 6-45-3.Opplysninger
(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til ligningsmyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45.
(2) Foretaket og den institusjonen som forvalter pensjonsordningen er ansvarlige for at opplysninger som fremgår av dokumentene etter første ledd er riktige.
§ 6-45 skal lyde:
§ 6-45.Sikring av pensjoner
Arbeidsgivers tilskudd til kommunal pensjonsordning
§ 6-45-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers andel av premie til offentlig pensjonsordning.
§ 6-45-2.Vilkår for fradrag
(1) Det gis bare fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24.
(2) Rett til fradrag har:foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, ellerforetak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune.
§ 6-45-3.Opplysninger
(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til ligningsmyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45.
(2) Foretaket og den institusjonen som forvalter pensjonsordningen er ansvarlige for at opplysninger som fremgår av dokumentene etter første ledd er riktige.
§ 6-45-2 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24. Det gis på lik linje fradrag for premie til Norges Banks pensjonskasse.
(2) Rett til fradrag har:foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, ellerforetak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune, ellerforetak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse.
§ 6-45-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Ansatte i Norges Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis fradrag for sin andel av premie til Norges Banks pensjonskasse.
§ 6-45-1 skal lyde:
Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers og medlemmers andel av premie til offentlig pensjonsordning.
§ 6-45-3 første ledd skal lyde:
(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til skattemyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45.
§ 6-47-5 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også dersom midlene tilknyttet en individuell pensjonsavtale overføres til annet selskap, jf. § 6-47-25 og forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring.
(3) Dersom ikke annet er fastsatt i denne forskrift, i lov eller i medhold av lov, skal utbetalt beløp for ytelser som nevnt i denne forskrift for hvert år i hele utbetalingsperioden være minst like stort som foregående år.
§ 6-47-18 skal lyde:
§ 6-47-18.Ytelser
(1) Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den eller de ytelser som skal utbetales.
(2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode for alderspensjonen kan det tas utgangspunkt i at alderspensjonen skal løpe i det minimum antall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Er det avtalt at alderspensjonen skal settes ned fra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn til dette ved beregning av største terminvise utbetaling.
§ 6-47-24 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Alderspensjon og ytelser som nevnt i § 6-47 del III skal utbetales i terminer av høyst ett års varighet.
(2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode for alderspensjonen kan det tas utgangspunkt i at alderspensjonen skal løpe i det minimum antall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Er det avtalt at alderspensjonen skal settes ned fra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn til dette ved beregning av største terminvise utbetaling.
§ 6-47-26 oppheves.
§ 6-47-27 skal lyde:
Forsikring inngått i henhold til forskrift av 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling § 1 punkt VI (kapitaliseringsprodukter), regnes som pensjonsspareavtale inngått med livsforsikringsselskap.
§ 6-47-28 tredje ledd oppheves.
§ 6-47 nytt romertall VII skal lyde:
§ 6-47-30.Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav c
Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) skal gjelde videre for avtaler inngått før 12. mai 2006, etter opphevelsen av skatteloven § 6-47 bokstav c.
§ 6-47-31.Utbetaling av innestående midler
(1) Rettighetshaver etter en individuell pensjonsavtale skal ha rett til å få samlet verdi av innestående midler utbetalt, dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en pensjonsforsikringsavtale er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13).
(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en pensjonsforsikringsavtale utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes.
(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling etter første ledd. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.
§ 6-47-32.Rett til å inngå ny forsikringsavtale
(1) Rettighetshaver etter en pensjonsforsikringsavtale skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikringsavtale.
(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010. Dersom denne retten benyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling på den opprinnelige avtalen.
§ 6-47 nytt romertall VIII skal lyde:
§ 6-47-40.Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav d
(1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 eller avtale om fortsatt pensjonssparing etter lov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd, skal ha rett til å få samlede innestående midler utbetalt dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en avtale om fortsettelsesforsikring er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13).
(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en avtale om fortsettelsesforsikring utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes.
(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.
§ 6-47-41.Rett til å inngå ny forsikringsavtale
(1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende forsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikringsavtale.
(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010. Dersom denne retten benyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling på den opprinnelige avtalen.
§ 6-47-32 oppheves.
§ 6-47-41 annet ledd første punktum skal lyde:
Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 30. juni 2009, jf. lov om individuell pensjonsordning § 5-1 fjerde ledd.
§ 6-47-11 første punktum skal lyde:
Midler i individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven er fritatt fra formuesbeskatning, jf. skatteloven § 4-2 tredje ledd.
§ 6-47-14 første ledd skal lyde:
(1) I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbetalingen av alderspensjon kan begynne inntil fem år før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det samme gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjonen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjonsalder. Det er et vilkår for slik avtale om fremskutt utbetaling at rettighetshaver tilstås sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, og at uføregraden i folketrygden må antas å være minst 75 prosent.
§ 6-47-1 til § 6-47-17 med deloverskrift skal lyde:
§ 6-47-1.Virkeområde mv.
Bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17 gjelder avtaler om individuell sparing til pensjon som inngås mellom en pensjonsinnretning (institusjonen) og en person (kunden).
§ 6-47-2.Hvem som kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon
(1) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås av personer som har fylt 18 år.
(2) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås med institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
(3) Avtale om individuell sparing til pensjon kan også inngås med kredittinstitusjon, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i andre ledd her i riket.
§ 6-47-3.Krav til pensjonsytelser mv.
(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal gi kunden rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.
(2) Avtalen om individuell sparing til pensjon kan, i tillegg til alderspensjon, omfatte forsikring som gir rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden når uføregraden er minst 20 prosent. Avtalen kan også omfatte forsikring for finansiell risiko knyttet til verdiutviklingen på alderspensjonskapitalen.
(3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.
§ 6-47-4.Pensjonskapitalen
(1) En kundes pensjonskapital omfatter de midler som til enhver tid er knyttet til en avtale om individuell sparing til pensjon.
(2) Pensjonskapital knyttet til avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke utbetales av institusjonen på annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.
(3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser etter en avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer. Kundens rettigheter etter avtalen om individuell sparing til pensjon kan heller ikke gjenkjøpes av institusjonen.
(4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår i pensjonskapitalen. Ved utbetaling av ytelser kan det likevel foretas motregning med krav som utspringer av avtalen om individuell sparing til pensjon (konnekse krav).
§ 6-47-5.Avtalen om individuell sparing til pensjon
(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi at den omfatter rett til alderspensjon og vilkårene for utbetaling, om det er knyttet forsikring til avtalen, samt hvilke regler som skal gjelde for adgangen for kunden og institusjonen til å endre, flytte eller si opp avtalen i avtaleperioden.
(2) Avtalen skal angi vilkårene for forvaltning av pensjonskapitalen. Avtalen skal angi om det er institusjonen eller kunden som velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, kundens rett til å endre sammensetningen av porteføljen og vilkårene for slik endring. Dersom institusjonen velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved 62 år og 67 år, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.
(3) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal også fastsette vederlaget til institusjonen for administrasjon av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen samt i tilfelle vederlag for forsikring som er tilknyttet avtalen. For livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal fastsatt vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen også omfatte den godtgjørelse for kapitalforvaltning hos institusjonen eller annen kapitalforvalter, herunder tegningsprovisjoner, som avregnes mot avkastningen ved forvaltning av alderspensjonskapitalen, herunder midler plassert direkte eller indirekte i andeler i verdipapirfond eller annen investeringsportefølje. Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal sørge for at også avregnede beløp blir tilordnet som avkastning av alderspensjonskapitalen. For øvrige institusjoner skal avtalen angi om det for kunden vil påløpe andre kostnader knyttet til avtalen enn det vederlaget kunden betaler direkte til institusjonen, for eksempel forvaltningsgodtgjørelse i fond som inngår i porteføljen. Samtlige typer kostnader og størrelsen på disse skal spesifiseres i avtalen.
(4) Dersom institusjonen garanterer en avkastning som skal oppnås ved forvaltningen av alderspensjonskapitalen, skal avtalen angi størrelsen på avkastningsgarantien og vederlaget for denne garantien. Avkastning tilordnes alderspensjonskapitalen selv om den overstiger garantert avkastning.
(5) Dersom institusjonen ikke kan tilby forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, kan det i avtalen om individuell sparing til pensjon angis at slik forsikring kan tegnes i et livsforsikringsforetak.
(6) Institusjonen kan ikke kreve eget gebyr for inngåelsen av avtale om individuell sparing til pensjon, med mindre dette er særskilt avtalt med den enkelte kunde.
§ 6-47-6.Flytterett
(1) Kunden kan flytte avtalen om individuell sparing til pensjon med tilhørende midler til en annen institusjon. Avtaler skal kunne flyttes mellom de ulike typer av institusjoner som angitt i § 6-47-2. Flytting skal omfatte pensjonskapitalen uten tilknyttede forsikringer som angitt i § 6-47-3 andre ledd. Ved flytting mellom livsforsikringsforetak eller fra pensjonsforetak til livsforsikringsforetak kan det likevel avtales at forsikringer skal følge med.
(2) Flytting skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 og § 6-14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den institusjonen avtalen flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger.
§ 6-47-7.Institusjonens informasjonsplikt
(1) Før avtalen om individuell sparing til pensjon inngås, skal institusjonen skriftlig gi kunden opplysninger om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden, om at avtalen gir rett til alderspensjon, om eventuell forsikring knyttet til avtalen, samtlige kostnader knyttet til avtalen samt reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal institusjonen også opplyse om relevante skatteregler. I løpet av avtaleperioden skal institusjonen informere om eventuelle endringer i skattereglene.
(2) Dersom kunden skal velge hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås kartlegge kundens behov og ønske om risiko, og opplyse om den risiko kunden påtar seg. Institusjonen skal i alle tilfelle gi kunden råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når kunden har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak. Institusjonen skal gi kunden en skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som gis etter leddet her.
(3) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontoutskrift med informasjon som angitt i § 6-47-8. Kontoutskriften skal vedlegges oppdatert informasjon over utviklingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytelsene under ulike innskuddsnivåer og beregningsforutsetninger, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.
(4) Opplysningene som nevnt i første til tredje ledd skal gis på norsk, men kan gis på annet språk hvis kunden ber om dette.
§ 6-47-8.Kontoføring
(1) Institusjonen skal føre konto for hver avtale om individuell sparing til pensjon. Kontoen skal for hvert år minst angi:Årets innskudd.Årets vederlag for eventuell forsikring tilknyttet avtalen i henhold til § 6-47-3 andre ledd.Årets vederlag for administrasjon av avtalen.Årets vederlag for forvaltning av pensjonskapitalen. Det skal angis hvilke direkte og indirekte kostnader som er påløpt.Årets avkastning av pensjonskapitalen etter kostnader (netto). Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal i tillegg opplyse om avregnede beløp som er tilordnet som avkastning av pensjonskapitalen.Årets overskudd knyttet til uførhetsrisiko.Endringen i alderspensjonskapitalen i løpet av året og samlet alderspensjonskapital ved utgangen av året.
§ 6-47-9.Årlige innbetalinger
(1) Kunden skal selv velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen. Avtalen kan inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta, og tidspunkt for innbetalinger. Kunden kan endre betalingsplanen ved melding til institusjonen. Kunden kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.
§ 6-47-10.Avtalen avbrytes av kunden
(1) Kunden kan når som helst avbryte avtalen om individuell sparing til pensjon ved melding til institusjonen. Ved avbrudd av avtalen skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter reglene i innskuddspensjonsloven § 6-2. Pensjonskapitalbeviset skal angi hvilke vederlag kunden skal dekke etter at avtalen om individuell sparing til pensjon er avbrutt.
(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres til en annen avtale om individuell sparing til pensjon som kunden har etter forskriften her, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen.
(3) Forsikringsavtalelovens regler om avbrudd av forsikringsavtale og manglende premiebetaling gjelder tilsvarende.
§ 6-47-11.Alder ved uttak av alderspensjon mv.
(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år.
(2) Det kan ikke stilles som vilkår i avtalen om individuell sparing til pensjon at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.
(3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at institusjonen straks begynner utbetaling av pensjon. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 6-47-13 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.
§ 6-47-12.Uttak av alderspensjon
(1) Kunden skal gi institusjonen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter reglene i § 6-47-13. Alderspensjon kommer uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre kunden gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales.
(2) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at kunden fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til avtalen om individuell sparing til pensjon. Det foretas omberegning av årlig alderspensjon etter regler fastsatt i avtalen.
§ 6-47-13.Utbetaling av alderspensjon
(1) Alderspensjon skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Både institusjonen og kunden kan likevel kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
(2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum, men ikke lenger enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperiodens lengde kan endres ved fylte 67 år og for øvrig etter avtale mellom kunden og institusjonen. Kunden kan uansett på ethvert tidspunkt etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon.
(3) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet etter første eller annet ledd. Det kan avtales at alderspensjonen etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50 prosent. Ved fastsettelse av årlig alderspensjon tas det hensyn til forhold som nevnt i fjerde og femte ledd.
(4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også kreve at den årlige alderspensjonen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av alderspensjonen beregnet etter andre ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.
(5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen her.
§ 6-47-14.Ved kundens død
(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død.
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i avtale om individuell sparing til pensjon benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7.
(3) Pensjonskapital som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.
§ 6-47-15.Innskuddsfritak ved uførhet
(1) Dersom avtalen omfatter forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, har kunde som blir ufør med en uføregrad på minst 20 prosent, rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Uføregraden beregnes etter tjenestepensjonsloven § 8-4 første ledd.
(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt 67 år.
§ 6-47-16.Skatteforhold
(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer for innbetalt innskudd, vederlag som nevnt i § 6-47-3 og meldinger til skattemyndighetene at dokumentene gjelder avtale om individuell sparing til pensjon etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d.
(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger som fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.
§ 6-47-17.Tilsyn
(1) Finanstilsynet fører tilsyn med ordninger med individuell sparing til pensjon.
(2) Finner Finanstilsynet at en ordning med individuell sparing til pensjon er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Finanstilsynet pålegge institusjonen å rette på forholdet innen en fastsatt frist.
(3) Bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 6-47-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 15 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.
§ 6-47-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 25 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.
§ 6-50-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Første ledd første punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for Den norske kirke.
§ 6-50-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tros- og livssynssamfunn og registreringsenhet som nevnt i skatteloven § 6-50 annet ledd tredje punktum skal også føre samlet regnskap over mottatte gaver.
§ 6-50-3 første ledd nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.
§ 6-50-3 første ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:
Registreringsenhetens regnskap skal vise forholdet mellom mottatte gaver og bruk av midler innenfor formålet i hvert tros- og livssynssamfunn tilknyttet registreringsenheten. Regnskapet i det enkelte tros- og livssynssamfunn tilknyttet registreringsenheten skal ikke revideres etter reglene i denne forskrift.
§ 6-50-3 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Registreringsenheten, jf. skatteloven § 6-50 annet ledd tredje punktum, har alene innberetningsplikt som nevnt for gaver gitt til tilknyttede tros- og livssynssamfunn.
§ 6-50-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
(3) Selskapet, stiftelsen, sammenslutningen, herunder tros- og livssynssamfunn og registreringsenheten må være registrert i Enhetsregisteret på innberetningstidspunktet.
§ 6-50-3 annet ledd skal lyde:
(2) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal gi de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet innen fastsatte frister, jf. skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav c. Registreringsenheten, jf. skatteloven § 6-50 annet ledd tredje punktum, har alene innberetningsplikt som nevnt for gaver gitt til tilknyttede tros- og livssynssamfunn.
§ 6-50-3 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal føre ett samlet regnskap over mottatte gaver. Regnskapet skal være revidert av revisor, og vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd. Kravet til revisjon gjelder bare hvis summen av de mottatte gaver overstiger 10 000 kroner i året.
(2) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal gi de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet innen fastsatte frister, jf. skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav c.
(3) Selskapet, stiftelsen, sammenslutningen, herunder tros- og livssynssamfunn må være registrert i Enhetsregisteret på innberetningstidspunktet. Registrering må være skjedd før det gis forhåndsuttalelse om at organisasjonen faller inn under ordningen.
Ny § 6-50-4 skal lyde:
§ 6-50-4.Kontrollopplysninger fra organisasjonene
Organisasjonene skal etter krav fra departementet gi opplysninger som kan ha betydning for en utelukkelsesvurdering. Departementet kan kreve at organisasjonene dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.
Ny § 6-51 skal lyde:
§ 6-51-1.Betaling via bank
(1) Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.
(2) Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, menes også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling.
Ny § 6-60-2 skal lyde:
§ 6-60-2.Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst i samme inntektsår
(1) Vilkåret om minst 130 dager deltakelse i fiske eller fangst i inntektsåret anses oppfylt for skattyter som har en arbeids- eller oppdragsavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dagers deltakelse pr. år. For fisker med ansvar for det fartøyet fisket skal utføres fra (selvstendig næringsdrivende), kan alternativt den forutsatte varighet dokumenteres med driftsopplegg for fartøyet. Det kreves i tillegg at fiske eller fangst er skattyters hovedbeskjeftigelse.
(2) Det gis fradrag etter skatteloven § 6-60 selv om fisket eller fangsten avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at deltakelsen for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.
§ 6-60-1 første ledd første punktum skal lyde:
Som arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd regnes også lott eller part som er vederlag for arbeid eller for bruken av redskap som skattyter holder, jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c første punktum.
§ 6-61-1 bokstav d skal lyde:
skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk. Det samme gjelder skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, med mindre mannskapet har avtalt turnusordning som forutsetter sammenhengende opphold om bord på skipet i minst 3 uker om gangen. Skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde som utfører fartøysoperasjoner med stasjonære innslag, herunder brønnbåter, anses ikke for å være i stasjonær virksomhet etter denne bestemmelsen.
Ny § 6-72 skal lyde:
§ 6-72.
Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
§ 6-72-1.Vilkår for fradrag
Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter skatteloven § 6-72 gis dersom følgende vilkår er oppfylt:Skattyter er bosatt i riket, jf. skatteloven § 2-1 første ledd, eller begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 og hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.Skattyter må ha vært medlem i ordningen i minst ett år før skatteplikten til Norge etableres.Det er gitt fradrag for tilskudd til ordningen før skatteplikten til Norge etableres.Alderspensjon skal være hovedytelse i ordningen.Pensjonsinnretningen må være etablert i en EØS-stat, ha nødvendig tillatelse til å utøve slik virksomhet, og skal være underlagt tilsyn fra offentlig myndighet der.Norske myndigheter kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når skattyter legger fram erklæring fra offentlig myndighet i etableringsstaten som bekrefter forhold av betydning for fradragsretten.
§ 6-72-1 bokstav d skal lyde:
Pensjonsinnretningen må ha nødvendig tillatelse til å utøve slik virksomhet i hjemstaten, og skal være underlagt tilsyn fra offentlig myndighet der.
Ny § 6-86 skal lyde:
§ 6-86-1.Nærmere om utvelgelsen
(1) Arbeidsfradrag etter skatteloven § 6-86 gis til et tilfeldig utvalg på 8 prosent av personlige skattytere som er registrert som skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, er født i årene 1991–2006 og som trekkes av skattemyndighetene etter en randomisert metode.
(2) Trekningen gjennomføres som følger:Skattemyndighetene sammenstiller opplysninger om alle skattepliktige personer som er født i årene 1991–2006, og deler disse inn i undergrupper etter kjønn, fødselsår, inntekt og bosatt-status. Innad i hver av disse undergruppene trekkes 8 prosent av skattyterne tilfeldig ut til å få rett til arbeidsfradrag gjennom hele forsøket.Trekningen foregår ved hjelp av en programkode (algoritme) som trekker tilfeldige tall, som igjen danner grunnlaget for hvem som skal få og ikke få rett til arbeidsfradrag. Programkoden som skal brukes, er offentlig tilgjengelig på regjeringen.no.Nøkkelen for programkoden settes til åpningskursen på Oslo Børs (OSEBX) den 3. november 2025 (1611,82).Utfallet av trekningen vil gis av kombinasjonen av:datasettet som inneholder alle i målgruppen,programkoden ognøkkelen.
§ 6-86-2.Reservasjon og samtykke
Forsøket krever ikke samtykke og det er ikke mulig for personlige skattytere å reservere seg mot forsøket.
§ 7-3-10 skal lyde:
§ 7-3-10.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven § 4-10 tredje ledd og § 7-3. Formue i form av andelshavers boenhet i boligselskapet omfattes ikke av denne forskriften.
§ 7-3-10 skal lyde:
Bestemmelsene i § 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven § 4-10 tredje ledd og § 7-3. Formue i form av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd i boligselskapet omfattes ikke av denne forskriften.
§ 7-3-13 skal lyde:
§ 7-3-13.Fordeling etter husleiebrøk
Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene unntatt ligningsverdi av boenhet på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året. Som påløpt husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er planlagt brukt som bolig for andelshavere, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.
§ 7-3-13 skal lyde:
Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene unntatt ligningsverdi av boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året. Som påført husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er pålagt brukt som bolig for andelshaverne, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.
§ 7-3-13 første punktum skal lyde:
Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene unntatt formuesverdien av boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året.
§ 7-3-14 skal lyde:
§ 7-3-14.Fordeling etter andelsbrøk og andelskonto
(1) Følgende formues- og inntektsposter kontoføres:Langsiktig fellesgjeld:For hver enkelt boenhet føres en egen konto med boenhetens andel av langsiktig fellesgjeld. I nye boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens andel av fellesgjelden slik den er beregnet av selskapet. Kontoen korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver.Renter av langsiktig fellesgjeld:Rentene fordeles på samme måte som gjelden.
(2) Øvrige inntekts- og formuesposter unntatt ligningsverdi av andelshavers boenhet, fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøken fastsettes etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhets innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld.
§ 7-3-14 annet ledd skal lyde:
(2) Øvrige inntekts- og formuesposter unntatt ligningsverdi av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøk fastsettes etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhetens innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld.
§ 7-3-14 annet ledd første punktum skal lyde:
Øvrige inntekts- og formuesposter unntatt formuesverdien av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, fordeles etter andelsbrøk.
Ny § 7-3-17 skal lyde:
§ 7-3-17.Overgangsregel til oppheving av skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav d
Kostnader og inntekter som er fastsatt på andelshavernes hånd etter skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav a til c for inntektsår til og med 2009, men som ikke er fordelt til skattlegging eller fradrag hos andelshaverne, skal tas til inntekt eller føres til fradrag i sin helhet hos andelshaverne for inntektsåret 2010.
§ 7-3-1 skal lyde:
Departementets myndighet etter skatteloven § 7-3 fjerde og femte ledd delegeres til Skattedirektoratet.
Ny § 7-11 skal lyde:
Departementets myndighet etter skatteloven § 7-11 delegeres til Skattedirektoratet.
Ny § 7-11-1 skal lyde:
§ 7-11-1.Tidfesting av inntekter ved energiproduksjon
Inntekter som beskattes etter skatteloven § 7-11 første ledd, tas til inntekt når skattyteren har en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14-2 første ledd, men tidligst på det tidspunktet vederlaget blir beløpsmessig bestemt.
§ 8-1-10 skal lyde:
§ 8-1-10.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 8-1 del B gjelder beregning av jordbruksfradrag, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd.
§ 8-1-11 skal lyde:
§ 8-1-11.Definisjoner
I skatteloven § 8-1 femte ledd betyr:Jord- og hagebruk: Virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Som jord- og hagebruk regnes også:gartneridriftdyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planterpelsdyrnæringavl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når dette skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsaklig egenprodusert fôrbiholdfølgende aktiviteter dersom de drives i tilknytning til virksomheten:utnyttelse av jakt- og fiskerettigheteruttak av jord, sand, stein og torvsanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignendeutføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som minst 60 prosent nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten ikke utøves som selvstendig næring. For utleid bygning er det ikke krav om bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet.Biinntekter: Omsetning i annen næringsvirksomhet dersom denne omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner.
§ 8-1-13 skal lyde:
§ 8-1-13.Inntekt fra produksjon av biobrensel
Velges brutto inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål ført som jordbruksinntekt, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd, skal nettoinntekten som prosent av brutto omsetning i denne produksjonen settes til 55 prosent.
§ 8-2-1 skal lyde:
§ 8-2-1.Skattefordel ved bruk av skogavgift til bestemte formål
(1)GenereltSkattefordel ved bruk av skogavgift etter skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a, gjelder for det samlede skogavgiftsbeløp som en skattyter får utbetalt i løpet av kalenderåret til skogkultur og opprusting av skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i skogområder der det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier.For en skattyter som har skogeiendom i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på hver enkelt kommune i forhold til skogavgift brukt med skattefordel i vedkommende kommune. For skogeier som etter avtale med likningsmyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogavgiften fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen.
(2)Generelle krav til anvendelse av skogavgift med skattefordelDe investeringene som foretas skal være faglig og økonomisk forsvarlige, og investeringene må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965.Kostnaden som ikke kan dokumenteres (eget arbeid), forutsettes kontrollert av kommunen slik at skattefordel ved bruk av skogavgift bare gis hvis kostnadene ikke overstiger det som anses normalt ved en rasjonell arbeidsordning, og er i tråd med lønnstariff for skogbruket, gjeldende plantepriser mv. I motsatt fall reduseres det beløpet som gir skattefordel til et nivå som anses normalt.
(3)Særlig om anvendelse av skogavgift med skattefordel til etablering og pleie av skog (skogkultur)Den lovbestemte skattefordel gis ved bruk av skogavgift til alle nødvendige tiltak i forbindelse med etablering og pleie av skog, herunder tynning, inntil det kan hogges virke som gir positiv rotnetto, samt til gjødsling av skog uansett skogens alder. Kostnadene reduseres med inntekter av tynning.
(4)Særlig om anvendelse av skogavgift med skattefordel til skogsveier m.m.Det gis skattefordel ved bruk av skogavgift til opprusting av skogsbilveier og traktorveier når veien er i samsvar med de normaler som til enhver tid er fastsatt for skogsveier. Som opprusting av skogsvei kan bare regnes tiltak på eller i tilknytning til eksisterende trasé, som fører til heving av veiens standard til høyere veiklasse etter Landbruksdepartementets normaler for landbruksveier.Bruk av skogavgift til vedlikehold av skogsveier, herunder utbedring etter tidligere unnlatt vedlikehold, gir ikke skattefordel.I et område der det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier kan skattefordelene også gis når skogavgift brukes til stedbundne alternative avvirkningsfremmende investeringer. Slike investeringer kan omfatte enkle driftsveier, anlegg av traseer for vinterdrift, fløtningsinnretninger og eventuelle andre avvirkningsfremmende tiltak som finnes påkrevet for å etterleve de fastsatte restriksjoner.
§ 8-2-1 skal lyde:
§ 8-2-1.Skattefordel ved bruk av skogfond til bestemte formål
(1)GenereltSkattefordel ved bruk av skogfond etter skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a, gjelder for det samlede beløp som en skattyter får utbetalt fra skogfondet i løpet av kalenderåret til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndtlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser.For en skattyter som har skogeiendom i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på hver enkelt kommune i forhold til skogfond brukt med skattefordel i vedkommende kommune. For skogeier som etter avtale med likningsmyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogfondet fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen.De investeringene som foretas, skal være faglig og økonomisk forsvarlige, og investeringene må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk.Kostnader som ikke kan dokumenteres f.eks. eget arbeid og bruk av eget driftsapparat, forutsettes kontrollert av kommunen slik at skattefordel ved bruk av skogfond bare gis for kostnader som ikke overstiger det som anses normalt ved en rasjonell arbeidsordning, og som er i tråd med ordinært kostnadsnivå for innkjøp og entreprenørarbeid på vedkommende område.
(2)Anvendelse av skogfond med skattefordel til etablering og pleie av skog (skogkultur)Skattefordel gis ved bruk av skogfond til alle nødvendige tiltak i forbindelse med etablering og pleie av skog, herunder tynning, inntil det kan hogges virke som gir positiv rotnetto, samt til gjødsling av skog uansett skogens alder. Kostnadene reduseres med inntekter av tynning.
(3)Anvendelse av skogfond med skattefordel til skogsveier m.m.Det gis skattefordel ved bruk av skogfond til bygging, ombygging og annen opprusting av skogsveier, både bilvei og traktorvei, når veien er i samsvar med de normaler som til enhver tid er fastsatt for skogsvei.Bruk av skogfond til sommervedlikehold av skogsbilveier, gir skattefordel, men ikke vintervedlikehold av skogsbilvei (snøbrøyting, strøing mv.) og vedlikehold av traktorvei. Bruk til løpende, hyppig sommervedlikehold av skogsbilvei, som høvling, skraping, slådding, salting, vegetasjonsfjerning og -sprøyting mv., gir bare skattefordel for årlige kostnader inntil 4 kroner per meter behandlet vei. Bruk til vedlikeholdsgrusing, grøfterensk og annen grøfteopparbeiding, samt til utskiftning av stikkrenner og andre tekniske deler av veien, gir bare skattefordel for tiltak i henhold til vedlikeholdsprogram med kostnadsoverslag som er forhåndsgodkjent av skogmyndigheten. Begrensningene i de to foregående punktum gjelder ikke ved utbedring av betydelig veiskade ved flom, ras eller annen uforutsett hendelse.
(4)Anvendelse av skogfond med skattefordel til miljøtiltakSkattefordel gis ved bruk av skogfond til skogbrukstiltak som tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsområder, i områder der det blir drevet skogbruk.
(5)Bruk av skogfond med skattefordel til investeringer i bioenergitiltak, som bidrar til varmeleveranserSkattefordel ved bruk av skogfond til investeringer i bioenergitiltak gis for investeringer i anlegg og utstyr, men ikke løpende utgifter, som nyttes i produksjon av ferdig varme for levering. Investeringene og produksjonen må skje i tilknytning til bruket. Produksjonen må være basert på brukets eget råstoff eller lokale skogressurser, og minst 75 prosent av produksjonskapasiteten må være egnet til leveranser, dvs. som ferdig varme levert til andre. Produksjon av ved og annet brensel basert på trevirke for levering, regnes ikke som produksjon av varme.
(6)ForhåndsgodkjenningBruk av skogfond med skattefordel forutsetter at anvendelsen er forhåndsgodkjent av skogbruksmyndigheten i den grad dette er et krav i henhold til bestemmelser om bruk av skogfond gitt i medhold av skogbruksloven.
§ 8-2-1 første ledd bokstav b annet punktum skal lyde:
For skogeier som etter avtale med skattemyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogfondet fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen.
Ny § 8-2-2 skal lyde:
§ 8-2-2.Skattemessig oppløsning av selskap med deltakerfastsetting uten virksomhet
Denne paragrafen gjelder for selskap med deltakerfastsetting med aktivitet som ikke fyller de alminnelige vilkårene for virksomhet etter skatteloven, men som likevel til og med inntektsåret 2015 har vært behandlet som skogbruk etter skatteloven § 14-81.
For slike selskap gjelder reglene i § 10-44-2 a til c i denne forskrift tilsvarende.
Selskap som nevnt i første ledd kan oppløses uten realisasjonsbeskatning etter skatteloven § 5-1 jf. § 9-2 dersom følgende vilkår er oppfylt:Selskapet driver ikke annen skattepliktig virksomhet.Skogeiendommen og andre eiendeler, rettigheter og plikter knyttet til skogeiendommen overtas i sameie av de tidligere selskapsdeltakerne i samme forhold som de eide andeler i selskapet.Selskapets skatteposisjoner knyttet til skogsdriften, herunder skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt for overførte eiendeler, ikke skattlagte inntekter og pådratte, ikke fradragsførte kostnader, videreføres hos sameierne i samme forhold som de eide andeler i selskapet. Sameierens inngangsverdi på skogen justeres for eventuell differanse mellom vederlaget for andelen og deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier på ervervstidspunktet (over- eller underpris).
§ 8-5-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Selskapets hovedregnskap samt oppgave og beregninger over inntekter som nevnt i første og annet ledd skal vedlegges skattemeldingen.
§ 8-5 skal lyde:
§ 8-5-1.Hovedregel
Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak gis fradrag i inntekt som nevnt i skatteloven § 8-5 fjerde ledd etter bestemmelsene i § 8-5-2.
§ 8-5-2.Fradragsgrunnlag og fradragsberegning
(1) I grunnlaget for beregning av fradrag etter § 8-5-1 inngår følgende inntekter som tilflyter livsforsikringsselskap og pensjonsforetak:Andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 tredje ledd,Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 7-1,Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4-1,Nettoinntekt ved samlet kapitalforvaltning etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 niende ledd.
(2) Fradraget utgjør grunnlaget etter første ledd multiplisert med en faktor. Faktoren settes til den del av inntekten etter skatteloven § 8-5 fjerde ledd som er benevnt som skattefri etter skatteloven § 2-38 andre til fjerde ledd.
(3) Fradraget skal korrigeres for inntekt etter skatteloven § 2-38 sjette ledd.
§ 8-11-1 første ledd bokstav d skal lyde:
skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, likevel slik at taubåt anses som skip i fart når fartøyet driver virksomhet som nevnt i mindre enn halvparten av inntektsåret. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet.
§ 8-11-1 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Taubåt i utenriksfart anses som skip i fart bare dersom taubåten i mindre enn halvparten av inntektsåret benyttes til stasjonær virksomhet og havnetrafikk eller annen virksomhet der utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet.
§ 8-11-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Skip uten eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart bare dersom skipet er på minst 1 000 brutto registertonn, er EØS-registrert, ikke vesentlig går i fart på innsjøer og elver og oppfyller vilkårene som nevnt i første ledd d til h.
Ny § 8-11-2 til § 8-11-5 med deloverskrift skal lyde:
§ 8-11-2.Definisjoner
(1) Med selskapets flaggkrav menes den andel EØS-registrert nettotonnasje som selskapet eide på måletidspunktet, jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd. I tilfeller der det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, er selskapets flaggkrav den andel EØS-registrert nettotonnasje som er beregnet etter disse bestemmelsene.
(2) Med en konsolidert selskapsgruppe menes to eller flere selskap hvor inntekten fastsettes etter skatteloven § 8-15, og hvor andelen EØS-registrert nettotonnasje skal beregnes samlet etter skatteloven § 8-11 åttende ledd femte punktum.
(3) Med EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den EØS-registrerte nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter bestemmelsene i § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den EØS-registrerte nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet.
(4) Med nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny nettotonnasje eid på måletidspunket.
§ 8-11-3.Beregning av flaggkrav ved konsolidering
(1) For en konsolidert selskapsgruppe beregnes flaggkravet som forholdet mellom selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.
(2) Der et selskap har bestemmende innflytelse over et deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap, jf. regnskapsloven § 1-3, skal EØS-registrert nettotonnasje og total nettotonnasje i det deltakerlignede selskapet eller NOKUS-selskapet i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse.
§ 8-11-4.Beregning av flaggkrav ved skattefri fusjon og fisjon av selskap
(1) Ved fusjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes nytt flaggkrav for overtakende selskap som forholdet mellom de fusjonerte selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og de fusjonerte selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.
(2) Ved fisjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes ny andel EØS-registrert nettotonnasje for overdragende og overtakende selskap på følgende måte:For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapene får en andel av det fisjonerte selskapets totale EØS-registrerte nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtakende selskapet får av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen ved fisjonen.For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av det fisjonerte selskapets totale nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtagende selskapet får av den totale nettotonnasjen ved fisjonen.På bakgrunn av de beregnede nye verdiene for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet og nettotonnasje eid på måletidspunktet, fastsettes nytt flaggkrav for overtakende og overdragende selskap. Der fisjonen skjer ved overføring til et eksisterende selskap, beregnes nytt flaggkrav for det overtakende selskapet som ved fusjon, jf. første ledd.
(3) I tilfeller hvor fusjonen eller fisjonen medfører endringer i en konsolidert selskapsgruppe, omregnes flaggkravet for den konsoliderte selskapsgruppen etter reglene i § 8-11-3 første ledd.
§ 8-11-5.Beregning av flaggkrav ved endringer i selskapsstrukturen
(1) Ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. av selskap som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en eksisterende konsolidert selskapsgruppe, skal det foretas en omregning av flaggkravet på grunnlag av flaggkravet for selskapene som inngår i den konsoliderte selskapsgruppen, jf. § 8-11-3 første ledd.
(2) Ved salg, uttreden mv. av selskaper som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller til at et eller flere selskap ikke lenger skal inngå i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav for hvert av selskapene som har inngått i den konsoliderte selskapsgruppen på følgende måte:For hvert selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale nettotonnasjen på tidspunktet for endring.For hvert selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen på tidspunktet for endring.For selskaper som etter endringen ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav etter § 8-11-2 første ledd, basert på ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje på måletidspunktet og ny beregnet nettotonnasje på måletidspunktet. For konsoliderte selskapsgrupper beregnes nytt konsolidert flaggkrav etter § 8-11-3 første ledd.
Ny § 8-13 med overskrift skal lyde:
§ 8-13-1.Strategisk og kommersiell ledelse og annen tilknyttet virksomhet
(1) Selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form avstrategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt kvalifiserte fartøyer som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b i konsernforbundet selskapstrategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av fartøy i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d, dersom selskapet er deltaker i poolen, eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g er deltaker i poolenfølgende aktiviteter knyttet til gods som transporteres på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomheten:lasting og lossing av gods,midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,transport av gods i havneområdet,utleie av containere for gods om bord,følgende aktiviteter knyttet til persontransport på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomheten:på- og avstigning av passasjerer,drift av billettkontorer og passasjerterminaler,transport av personer i havneområdet,salg av varer til forbruk om bord,salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten,utleie av lokaler om bord,samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med eid eller innleid kvalifisert fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b samt land- og/eller flytransport, når det er inngått avtale med en tredjepart om land- og/eller flytransporten. I forbindelse med avtale om samlet transporttjeneste som nevnt i foregående punktum kan sjøtransport med eget eller innleid skip erstattes av annen type transport dersom transporten med eget eller innleid skip ikke kan gjennomføres på grunn av forhold som var upåregnelige på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om samlet transporttjeneste.
(2) Med konsernforbundet selskap menes i denne paragraf selskap som etter regnskapsloven § 1-3 tilhører samme konsern.
§ 8-13-1 første ledd bokstav e nytt tredje punktum skal lyde:
Selskapet kan ikke beregne seg fortjeneste på land- og/eller lufttransport.
§ 8-13-1 første ledd ny bokstav f skal lyde:
Aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar etter skipsarbeidsloven § 2-4, herunder solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8.
Ny § 8-13-2 skal lyde:
§ 8-13-2.Anvendelsesområde for begrensningene i utleie på bareboat-vilkår av hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv.
Begrensningsregelen i skatteloven § 8-13 niende ledd gjelder for:hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,skytteltankskip (shuttle tankers) som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,brønnbåter for frakt av fisk,kabelleggingsfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b eller i,taubåter som ikke brukes i tradisjonelle fraktoppdrag og som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,seismikkfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b ogvindmøllefartøyer, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav i.
§ 8-15-1 skal lyde:
Normrenten etter skatteloven § 8-15 sjette ledd settes til 6,3 prosent for inntektsåret 2000.
§ 8-15-1 skal lyde:
Normrenten etter skatteloven § 8-15 sjuende ledd settes til 6,7 prosent for inntektsåret 2001.
§ 8-15-1 skal lyde:
Normrenten etter skatteloven § 8-15 sjuende ledd settes til 7,0 prosent for inntektsåret 2002.
§ 8-15-1 skal lyde:
Normrenten etter skatteloven § 8-15 sjuende ledd settes til 4,7 prosent for inntektsåret 2003.
§ 8-15-1 skal lyde:
Normrenten etter skatteloven § 8-15 syvende ledd settes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle inntektsår tillagt 0,5 prosentpoeng.
§ 8-15-20 med deloverskrift skal lyde:
§ 8-15-20.Beregning av gevinst og tap på langsiktige valutaposter som er etablert før 1. januar 2005
Ved beregning av urealisert og realisert gevinst og tap på de enkelte fordringer og gjeldsposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd etablert før 1. januar 2005, foretas det ingen reduksjon av gevinsten eller tapet for en forholdsmessig andel etter skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde og femte punktum.
§ 8-16-1 skal lyde:
(1) Tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16 fastsettes pr. dag, uavhengig av om skipet eller hjelpefartøyet har vært i drift eller ikke. Har skipet eller hjelpefartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom skipet eller hjelpefartøyet har vært ute av drift.
(2) Ved erverv av skip eller hjelpefartøy, skal tonnasjeskatt svares fra leveringstidspunktet. Ved realisasjon av skip eller hjelpefartøy i inntektsåret, skal det svares tonnasjeskatt frem til realisasjonstidspunktet.
(3) Tonnasjeskatt for innleiet skip eller hjelpefartøy, skal beregnes for det tidsrom eier har stillet skipet eller hjelpefartøyet til leietakers rådighet. Har leietaker videreleiet skipet eller hjelpefartøyet, skal andre leietakere ikke svare tonnasjeskatt for samme skip eller hjelpefartøy for det tidsrom utleier plikter å betale slik skatt.
(4) Med skipets eller hjelpefartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn.
§ 8-16-1 fjerde ledd skal lyde:
Med skipets eller hjelpefartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. For skip med nettotonnasje under 50 tonn skal nettotonnasjen avrundes til 100 tonn.
§ 8-16-10 skal lyde:
Bestemmelsene i § 8-16 del B gjelder ved beregning av tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy som er deklarert i henhold til bestemmelsene i forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger.
§ 8-16-11 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter kan kreve reduksjon i tonnasjeskatt for skip eller hjelpefartøy etter bestemmelsene i § 8-16 del B for den del av inntektsåret det foreligger miljødeklarasjon for fartøyet.
§ 8-16-11 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Krav om reduksjon i tonnasjeskatt etter første og annet ledd må fremmes ved levering av skattemeldingen for det enkelte inntektsår.
(4) Skattyter som fremmer krav etter denne bestemmelse anses overfor skattemyndighetene selv å ha gitt opplysningene i miljødeklarasjonen for fartøyet.
§ 8-16-13 første ledd første punktum skal lyde:
Beregnet tonnasjeskatt per dag for skip eller hjelpefartøy med miljøfaktor større enn 0 reduseres med 1/40 for hvert hele trinn på miljøskalaen.
§ 8-16-13 annet ledd skal lyde:
For skip eller hjelpefartøy med registrert miljøfaktor 0 skal det svares tonnasjeskatt som angitt i Stortingets skattevedtak for inntektsåret.
§ 8-16-14 skal lyde:
(1) Kopi av bekreftet registrert miljødeklarasjon skal vedlegges selvangivelsen første året skattyter krever reduksjon i tonnasjeskatten for skipet eller hjelpefartøyet etter bestemmelsene i § 8-16 del B.
(2) Er det i løpet av inntektsåret gitt ny miljødeklarasjon for skip eller hjelpefartøy, skal bekreftet kopi av denne vedlegges selvangivelsen for dette året.
§ 8-16-14 skal lyde:
§ 8-16-14.Dokumentasjon
(1) Kopi av bekreftet registrert miljødeklarasjon skal vedlegges skattemeldingen første året skattyter krever reduksjon i tonnasjeskatten for skipet eller hjelpefartøyet etter bestemmelsene i § 8-16 del B.
(2) Er det i løpet av inntektsåret gitt ny miljødeklarasjon for skip eller hjelpefartøy, skal bekreftet kopi av denne vedlegges skattemeldingen for dette året.
§ 8-16-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter kan ved klage innen fristen som følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd kreve at vedtak etter forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger, overprøves av Miljøverndepartementet med virkning for fastsetting av skatt.
§ 8-16-15 skal lyde:
§ 8-16-15.Ugyldig miljødeklarasjon
(1) Skattyters fastsetting av skatt skal endres i samsvar med vedtak i henhold til forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 8 nr. 1, jf. § 6.
(2) Skattyter plikter å opplyse om vedtak som nevnt i første ledd ved levering av skattemeldingen for det året vedtak er fattet.
§ 8-20 med overskrift og deloverskrift skal lyde:
§ 8-20-1.Formål
Fond for miljøtiltak mv. har til formål å fremme investeringer i miljøtiltak innenfor skipsfartsnæringen som reduserer miljøpåvirkning fra næringen som er til skade eller ulempe for miljøet.
§ 8-20-2.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 8-20-1 til § 8-20-8 gjelder for selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen.
§ 8-20-3.Definisjon av miljøtiltak
(1) Med miljøtiltak menes ethvert tiltak som fører til reduksjon av forurensning. Som forurensning regnes miljøpåvirkning som omfattes av forurensningsloven § 6 og § 27. Som forurensning regnes også tilførsel av fremmede organismer til vann.
(2) Følgende tiltak skal ikke anses som miljøtiltak:Ulykkesforebyggende tiltak av den art som er regulert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. november 1974 nr. 1 med endringer (SOLAS 74).Del av tiltak som oppfyller miljøkrav som følger av gjeldende miljøregelverk som er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og som har trådt i kraft, eller strengere krav for fartøy som følge av registrering i norsk eller utenlandsk skipsregister som har virkning for virksomheten.Tiltak som gjennomføres mindre enn 12 måneder før tiltaket er påkrevd etter miljøregelverket. Dette gjelder likevel ikke for tiltak som etter sin art ikke har virkning i mer enn 12 måneder.
(3) Som miljøtiltak regnes bare tiltak som antas å ha en miljøgevinst med en dokumenterbar miljøvirkning i minst 12 måneder, dersom tiltaket etter sin art er egnet til å gi en slik varig effekt.
(4) Investering i følgende anses som miljøtiltak:Gassmotor, brenselcellemotor og hybridmotor.Motortekniske ombygninger.Vannemulsjon.SCR-katalysator.Anlegg for håndtering av ballastvann.
(5) Følgende løpende tiltak anses som miljøtiltak:Kjøp av urea eller ammoniakk til bruk i SCR-katalysator.Kjøp av varer eller tjenester som reduserer bruken av biocidholdige bunnstoff.Kjøp av drivstoff med lavt svovelinnhold. Med lavt svovelinnhold menes 0,5 pst. eller mindre for skip med fartsområde helt eller delvis i Nord- eller Østersjøen, slik disse områdene er definert i forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip § 7-10 første ledd a og b, og for andre skip 1,5 pst. eller mindre.
(6) Opphugging av skip kan anses som miljøtiltak for så vidt opphuggingen gjennomføres i henhold til kravene i det til enhver tid gjeldende utkast til konvensjon om skipsopphugging, og til konvensjonen når denne blir fastsatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
(7) Skattyter kan kreve at andre typer tiltak enn de som er nevnt i fjerde til sjette ledd skal anses som miljøtiltak.
§ 8-20-4.Forsknings- og utviklingsprosjekter
(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt, herunder prosjekter som utføres eller kjøpes inn sammen med andre selskaper og sammenslutninger mv.
(2) Med forsknings- og utviklingsprosjekt forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring, herunder utvikling av produkter og utstyr, som antas å være til nytte i forbindelse med utvikling og iverksettelse av miljøtiltak som nevnt i § 8-20-3.
(3) Alminnelig bedriftsorientert produkt- og tjenesteutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som:har karakter av løpende drift, ellerhovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring.
§ 8-20-5.Fradrag i fond for miljøtiltak mv.
(1) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til tiltak som oppfyller vilkårene for å være miljøtiltak, jf. § 8-20-3 og § 8-20-4. Det gis kun fradrag for den del av totalkostnaden som medfører en reduksjon av forurensning. Dersom kostnaden knyttet til miljøgevinsten ikke kan skilles ut som en del av totalkostnaden, kan differansen mellom totalkostnaden og kostnaden for en teknisk sammenlignbar investering som ikke medfører en miljøgevinst fradragsføres fond for miljøtiltak mv. Med teknisk sammenlignbar investering menes investering med tilsvarende produksjonskapasitet og tekniske spesifikasjoner.
(2) En kostnad fradras i fond for miljøtiltak mv. i det året det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Kostnad som det er oppstått en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri i inntektsåret 2007, kan likevel kreves fradratt for inntektsåret 2008.
(3) Kostnader til formuesobjekt som realiseres innen to år etter ervervelsen gir ikke rett til fradrag i fond for miljøtiltak mv.
(4) Det gis ikke fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader som kreves fradratt i egen eller annen skattyters inntekt eller skatt ved ligningen i Norge.
(5) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til dokumentasjon, verifisering og regnskapsføring vedrørende fondet.
(6) Ligningsmyndighetens avgjørelse om fradrag i fond for miljøtiltak mv. kan endres etter reglene i ligningsloven kapittel 9.
§ 8-20-6.Dokumentasjon
(1) Skattyter skal i vedlegg til selvangivelsen fremlegge dokumentasjon vedrørende:Restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember i inntektsåret.Tiltak med miljøgevinst som er foretatt i inntektsåret.Tiltakenes miljøgevinst, herunder at disse har en miljøvirkning i minst 12 måneder.Kostnadene knyttet til miljøgevinsten.
(2) Som dokumentasjon regnes blant annet utførte utslippsmålinger, produktbeskrivelser og dokumentasjon fra leverandør.
(3) Fremlagt dokumentasjon skal være verifisert av klassifikasjonsselskap som har avtale i henhold til skipssikkerhetsloven § 41. Dokumentasjon kan forhåndsverifiseres dersom det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å foreta en vurdering av miljøtiltaket før det iverksettes.
(4) Det skal føres eget regnskap for fond for miljøtiltak mv. som på oppfordring skal fremlegges ligningsmyndighetene.
(5) Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter fremlegger ytterligere dokumentasjon etter ligningsloven § 4-8.
§ 8-20-7.Tiltak som gjennomføres i underliggende selskap, poolsamarbeid og konsernforbundet selskap
(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i underliggende selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e og f. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer eierandelen i selskapet på tidspunktet for gjennomføringen av tiltaket.
(2) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer deltakerens andel av poolsamarbeidets overskudd og underskudd.
(3) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i norsk eller utenlandsk konsernforbundet selskap eller sammenslutning. Vilkårene i skatteloven § 10-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Tiltaket må være knyttet til virksomhet i det konsernforbundne selskapet som etter sin art oppfyller vilkårene i skatteloven § 8-11 og § 8-13.
§ 8-20-8.Tidsfrist
(1) Avsetningen på fond for miljøtiltak mv. må være benyttet til miljøtiltak innen utgangen av inntektsåret 2021. Det må ha oppstått en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnadene til miljøtiltak innen 31. desember 2021, jf. § 8-20-5 annet ledd.
(2) Ubeskattet gevinst knyttet til restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember 2021 skal tas til inntekt for inntektsåret 2021.
Ny § 8-20-10 med deloverskrift skal lyde:
§ 8-20-10.Justering av regnskapsmessige verdier
Ved fastsettelse av regnskapsmessige verdier etter første ledd annet punktum og åttende ledd første punktum i overgangsregler til endringer i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17, jf. lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del X, skal det foretas følgende justeringer:Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd skal, for så vidt gjelder driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60, korrigere for differanse mellom bokført verdi og den verdi eiendelen ville vært bokført til dersom eiendelen hadde vært vurdert etter norske regnskapsregler, med eventuelle justeringer etter bokstav b.Dersom andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 eller § 10-60 er vurdert etter kostmetoden, skal regnskapsmessig verdi erstattes av andel av det underliggende selskapets regnskapsmessige egenkapital på tidspunktet for inntreden, med eventuelle justeringer etter bokstav c. Verdien kan likevel ikke settes lavere enn deltakerens bokførte verdi av andelen eller aksjene.Ved verdsettelse av andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60 skal verdien korrigeres for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som ikke er inntektsført eller fradragsført i det underliggende selskap. Korrigering skal bare foretas for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som er oppstått i deltakerens eiertid. For aksjer i selskaper som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter skatteloven § 2-38 og øvrige finansielle eiendeler, skal regnskapsmessig verdi erstattes med kostpris. Justering etter denne bokstav skal foretas uavhengig av hvilken regnskapsmetode andelen er bokført etter.I tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leaser anses som eier regnskapsmessig, men som leier skattemessig, skal det ved fastsettelse av regnskapsmessig verdi for den eiendel leasingavtalen angår, gjøres fradrag for regnskapsmessig verdi av gjeld knyttet til leasingavtalen. Det samme gjelder i tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leiebeløpene balanseføres til nåverdi regnskapsmessig, men til nominell verdi skattemessig.
Ny § 8-20-20 med deloverskrift skal lyde:
§ 8-20-20.Fastsetting av inngangsverdi ved gevinstberegning
Ved beskatning etter del X åttende ledd annet og tredje punktum i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal inngangsverdien ved gevinstberegningen utgjøres av den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen, justert for inn- og utbetalinger i selskapet etter inntreden.
§ 8-20-2 skal lyde:
Bestemmelsene i § 8-20-1 til § 8-20-7 gjelder for selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen.
§ 8-20-8 oppheves.
§ 8-20-5 fjerde ledd skal lyde:
(4) Det gis ikke fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader som kreves fradratt i egen eller annen skattyters inntekt eller skatt ved skattefastsetting i Norge.
§ 8-20-5 sjette ledd skal lyde:
(6) Skattemyndighetenes avgjørelse om fradrag i fond for miljøtiltak mv. kan påklages etter reglene i skatteforvaltningsloven kapittel 13.
§ 8-20-6 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter skal i vedlegg til skattemeldingen fremlegge dokumentasjon vedrørende:Restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember i inntektsåret.Tiltak med miljøgevinst som er foretatt i inntektsåret.Tiltakenes miljøgevinst, herunder at disse har en miljøvirkning i minst 12 måneder.Kostnadene knyttet til miljøgevinsten.
§ 8-20-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Det skal føres eget regnskap for fond for miljøtiltak mv.
§ 8-20-6 femte ledd oppheves.
Ny § 9-3 skal lyde:
§ 9-3-1.Oppregulering av kostpris ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk
(1) Bestemmelsene i § 9-3-2 gjelder oppregulering av kostpris ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, og som per 31. desember 2004 var omfattet av skatteloven § 9-3 sjette ledd om skattefrihet for gevinst, slik den da lød.
(2) Reglene om kostprisregulering gjelder bare den del av kostpris og tillegg som etter fordeling ikke faller på avskrivbare driftsmidler eller våningshus som bebos av den som realiserer eiendommen.
§ 9-3-2.Satser
(1) Ved realisasjon av eiendom som faller inn under § 9-3-1 skal kostprisen pr. 31. desember 2004 fastsettes ved en oppregulering av historisk kostpris basert på en gjennomsnittlig årlig prisvekst for eiendommen. Den årlige prosentvise prisveksten (P) fastsettes med utgangspunkt i historisk kostpris (K), salgsprisen (S) og antall år selger har eid eiendommen (n) etter følgende formel:
(2) Salgsprisen må justeres forholdsmessig for den delen som faller på eiendeler hvor kostprisen ikke skal oppreguleres. Ervervsåret og salgsåret skal regnes som hele år uavhengig av når på året ervervet eller salget skjedde.
(3) Har selgeren trinnvis skaffet seg eller påkostet eiendommen, skal hver økning i kostprisen beregnes særskilt, etter at salgsprisen er henført til de forskjellige eiendeler.
§ 9-3-3.Frist for å fremsette krav om oppregulering
(1) Ønsker skattyter at oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsen i § 9-3-2 skal legges til grunn som inngangsverdi, må vedkommende fremsette krav om dette med nødvendig dokumentasjon til likningskontoret sammen med selvangivelsen for det inntektsåret eiendommen realiseres.
(2) Dersom kostprisen ikke er oppjustert i henhold til denne forskrift før 31. desember 2014, må skattyter kreve historisk kostpris for eiendommen fastsatt senest i forbindelse med selvangivelsen for inntektsåret 2014.
§ 9-3-4.Tidligere oppreguleringer av kostpris
Tidligere oppregulering av kostpris på jord- eller skogbrukseiendom i henhold til denne forskrift § 9-8-3 annet ledd bokstav d, legges til grunn i de tilfellene oppregulering kan kreves med hjemmel i § 9-3-1.
§ 9-3-3 første ledd skal lyde:
(1) Ønsker skattyteren at oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsen i § 9-3-2 skal legges til grunn som inngangsverdi, må vedkommende fremsette krav om dette med nødvendig dokumentasjon til skattekontoret sammen med selvangivelsen for det inntektsåret eiendommen realiseres.
§ 9-3-3 andre ledd oppheves.
§ 9-3-3 skal lyde:
§ 9-3-3.Frist for å benytte oppregulering
Benytter skattyter oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsen i § 9-3-2 som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for det inntektsåret eiendommen realiseres.
§ 9-8-6 skal lyde:
Ønsker skattyter at oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsene i § 9-8-4 og § 9-8-5 skal legges til grunn som inngangsverdi, må vedkommende fremsette krav om dette med nødvendig dokumentasjon til skattekontoret sammen med selvangivelsen for det inntektsåret eiendommen realiseres.
§ 9-8-6 skal lyde:
§ 9-8-6.Frist for å benytte oppregulering
Benytter skattyter oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsene i § 9-8-4 og § 9-8-5 som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for det inntektsåret eiendommen realiseres.
§ 9-8-2 første ledd bokstav a skal lyde:
fastsettes på grunnlag av takst som er levert til skattemyndighetene i bostedskommunen innen 1. juli 1994, i henhold til tidligere forskrift 13. januar 1993 nr. 20, eller
Ny § 9-14 med overskrift skal lyde:
§ 9-14-1.Unntak for fysiske driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde
(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst 12 måneder i løpet av de seks siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, omfattes ikke av skatteplikten etter § 9-14 første ledd. Det skal likevel leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd.
(2) Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst 12 måneder i løpet av de seks siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i tilfeller der eiendelen er anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.
§ 9-14-2.Terskelbeløp
(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke overstiger 5 millioner kroner, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.
(2) Samlet gevinst for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som fratrukket fradragberettiget tap ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, omfattes ikke av skatteplikten etter skatteloven § 9-14 første ledd. Samlet tap for alle eiendeler eller forpliktelser innenfor hver av objektgruppene som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd b til e som tillagt skattepliktig gevinst ikke overstiger 1 million kroner i løpet av inntektsåret, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.
(3) Ved beregning av gevinst og tap etter første ledd som skal sammenholdes med terskelbeløp, skal det tas hensyn til reduksjon av utgangsverdi etter skatteloven § 9-14 åttende ledd fjerde punktum.
(4) Beregning av gevinst og tap etter første og annet ledd påvirkes ikke av etterfølgende begivenheter som nevnt i skatteloven § 9-14 ellevte ledd.
(5) Det skal leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd selv om gevinsten ikke overstiger terskelbeløpene som nevnt første og annet ledd i denne paragraf.
§ 9-14-3.Utsettelse med innbetaling av utlignet skatt
(1) Utsettelse med innbetaling av utlignet skatt etter skatteloven § 9-14 niende ledd er betinget av at det leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a til c, med beregning av gevinst, sammen med selvangivelsen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.
(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det sammen med selvangivelsen i hvert av de påfølgende år etter ligningsåret dokumenteres at eiendel eller forpliktelse som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For skattyter som ikke skal levere selvangivelse er fristen 31. mai.
(3) Hvis skattyteren innen fem år etter det år realisasjon anses å ha funnet sted, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, blir skattemessig hjemmehørende i en stat hvor rett til utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt kan gis utsettelse med innbetaling av skatten.
(4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattekontoret.
(5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.
§ 9-14-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Gevinst og tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde, reduseres forholdsmessig for den del av skattyters eiertid som driftsmidlet ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde. Dersom skattyter kan kreve fradrag i skatt etter skatteloven § 9-14 tolvte ledd, skal det ikke foretas reduksjon av gevinst etter dette ledd for den tidsperioden som gevinstskatten til den andre staten knytter seg til. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for tilfeller som nevnt i tredje ledd. Bestemmelsen gjelder heller ikke i tilfeller der eiendelen har fått ny inngangsverdi etter skatteloven § 9-14 ellevte ledd.
§ 9-14-1 første og annet ledd skal lyde:
(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, omfattes ikke av skatteplikten etter § 9-14 første ledd. Det skal likevel leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd.
(2) Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.
§ 9-14-1 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i tilfeller der eiendelen er anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet for første gangs inntak til norsk beskatningsområde.
§ 9-14-2 fjerde ledd oppheves.
§ 9-14-2 femte ledd blir fjerde ledd.
§ 9-14-3 tredje ledd oppheves.
§ 9-14-3 fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.
§ 9-14-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av Skattedirektoratet.
§ 9-14-3 skal lyde:
§ 9-14-3.Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt
(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt etter skatteloven § 9-14 niende ledd er betinget av at det leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a til c, med beregning av gevinst, sammen med skattemeldingen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.
(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det sammen med skattemeldingen i hvert av de påfølgende år etter skattefastsettingsåret dokumenteres at eiendel eller forpliktelse som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For skattyter som ikke skal levere skattemelding er fristen 31. mai.
(3) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av Skattedirektoratet.
(4) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.
Ny § 9-14-4 med overskrift skal lyde:
§ 9-14-4.Beregning av fradrag for tenkt skatt
(1) Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, skal utgangsverdien ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd fastsettes ved skjønn. Norske regler legges til grunn for verdsettelsen, jf. skatteloven § 9-14 åttende ledd.
(2) Ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd, der eiendelen eller forpliktelsen er gitt tilknytning til den andre EØS-statens beskatningsområde etter anskaffelse eller inntak i norsk beskatningsområde, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet med fradrag for faktiske avskrivninger i den andre EØS-staten. Dersom verdien beregnet etter foregående punktum er lavere enn den skattemessige verdien på tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, settes inngangsverdien til den skattemessige verdien på sistnevnte tidspunkt.
(3) Ved beregning av fradrag for tenkt skatt etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd gis reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 anvendelse så langt de passer.
Ny § 9-14-5 med overskrift skal lyde:
§ 9-14-5.Oppgave med beregning av gevinst
Det skal leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd, med beregning av gevinst, sammen med selvangivelsen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.
§ 9-14-5 skal lyde:
§ 9-14-5.Oppgave med beregning av gevinst
Det skal leveres oppgave over eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd, med beregning av gevinst, sammen med skattemeldingen for det år gevinsten er innvunnet, jf. skatteloven § 9-14 første ledd første punktum.
§ 10-11-1 annet punktum oppheves.
Ny § 10-11-1 med overskrift skal lyde:
§ 10-11-1.Unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte
Lån fra selskap til aksjonær skal ikke anses som utbytte i følgende tilfeller:Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3.Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt.Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt.Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel.
Ny § 10-12 skal lyde:
§ 10-12-1.Skjermingsrente
(1) Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på 5-årige statsobligasjoner i inntektsåret, slik den publiseres av Norges Bank. Renten nedjusteres med 28 prosent og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
(2) Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.
§ 10-12-10.Nedre grense for andelskapital i samvirkeforetak
Andelskapital på inntil 3000 kroner i samvirkeforetak kan ikke danne grunnlag for skjerming. Andelskapital utover grensen etter første punktum inngår i sin helhet i grunnlaget for skjerming. Dette samme gjelder når renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter forskriften § 10-11-1.
§ 10-12-1 første ledd første punktum skal lyde:
Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank.
§ 10-12-1 annet ledd skal lyde:
Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.
§ 10-12-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Renten nedjusteres med 27 prosent og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
§ 10-12-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Renten nedjusteres med 25 prosent og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
§ 10-12-1 første ledd skal lyde:
(1) Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank, med et tillegg på 0,5 prosentenheter. Renten nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
§ 10-12-10 siste punktum skal lyde:
Det samme gjelder når renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter forskriften § 10-11-2.
§ 10-20 oppheves.
Ny § 10-20 skal lyde:
§ 10-20-1.Verdipapirfond
(1) Ved vurderingen av om et verdipapirfond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat, tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det legges vekt på om fondet:retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1,gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12,gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16,er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7,er underlagt informasjonsplikter til andelseierne, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 8,er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 10,er underlagt tilsyn i etableringsstaten, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 11-2.
(2) Ved vurderingen etter første ledd skal det legges vekt på om vilkårene og reguleringene fyller de samme funksjonene og har det samme hovedinnholdet som tilsvarende norske bestemmelser. En konkret helhetsvurdering legges til grunn. Unntak fra kravene godtas i samme utstrekning som etter tilsvarende norske bestemmelser.
(3) Skattyter må dokumentere at vilkårene i denne paragraf er oppfylt.
Ny § 10-21 skal lyde:
§ 10-21-1.Hvem som kan tilby aksjesparekonto
Aksjesparekonto kan tilbys av institusjoner som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Aksjesparekonto kan også tilbys av bank, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende innenfor EØS, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd her i riket.
§ 10-21-2.Tilbyders informasjonsplikt
Før avtalen om aksjesparekonto inngås, skal tilbyder gi kontohaver opplysninger om hvilke midler som kan inngå på kontoen, relevante skatteregler og kostnader knyttet til kontoen. Tilbyder skal også opplyses om at det ikke løper renter på innestående kontanter på kontoen, og om forholdet til innskuddsgarantiordningen.
Tilbyder skal minimum to ganger i året gi kontohaver periodisk informasjon om beholdningen av finansielle instrumenter og kontanter på aksjesparekontoen. Kontoutskriften skal også gi informasjon om kontohavers samlede innskudd på kontoen. Dersom det er kontanter på kontoen, skal det gjøres særlig oppmerksom på at det ikke påløper renter på kontantbeholdningen.
§ 10-21-3.Avtale om aksjesparekonto
Avtale om aksjesparekonto skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi hvilke midler som kan inngå på kontoen. Den skal regulere føring og avvikling av kontoen og tilleggstjenester institusjonen skal yte. Avtalen skal også opplyse om kostnader ved kontoføringen, samt dekning av kostnader i forbindelse med flytting eller avvikling av konto.
§ 10-21-4.Kontoføring
Tilbyder skal føre aksjesparekontoen og ha kontroll på innestående finansielle instrumenter og kontanter på kontoen. Tilbyder kan inngå samarbeid med tredjeparter om utførelse av oppgaver i forbindelse med aksjesparekonto. Kontoen skal angi:Innskudd på kontoenOversikt over finansielle instrumenter på kontoenKontantbeholdningUbenyttet skjermingsfradrag fra tidligere årSkjermingsgrunnlagBeregnet skjermingsfradrag for skattleggingsperiodenSkattepliktig uttak på kontoen i løpet av skattleggingsperiodenKontoens markedsverdi ved årsskiftetMottatt utbytte.
§ 10-21-5.Overføring og oppsigelse av konto
Ved begjæring fra annen tilbyder om overføring av aksjesparekontoen, skal tilbyder innen 10 virkedager overføre alle finansielle instrumenter og kontanter på kontoen til den nye tilbyderen. Oppgjør for salg av verdipapirer med oppgjørstid ut over 10 dager, overføres til ny tilbyder senest fem dager etter oppgjørstidspunktet. Tilbyder skal også overføre informasjon som nevnt i § 10-21-4, og annen informasjon som er nødvendig for at den nye tilbyderen skal kunne foreta korrekt innrapportering til skattemyndighetene ved utgangen av skattleggingsperioden. Tilbydernes krav om dekning av kostnader i forbindelse med flytting av konto kan ikke overstige tilbyders kostnader forbundet med flyttingen.
Frister og regler for dekning av kostnader i første ledd gjelder tilsvarende ved kontohavers oppsigelse av konto.
§ 10-21-2 første ledd annen setning skal lyde:
Tilbyder skal også opplyse om at det ikke løper renter på innestående kontanter på kontoen, og om forholdet til innskuddsgarantiordningen.
§ 10-34-22 tredje ledd skal lyde:
(3) Er det i løpet av inntektsåret realisert aksjer i datterselskap som inngikk i RISK-konsernet 1. januar samme år, jf. § 10-34-24, skal det fastsettes gjennomgående RISK-reguleringsbeløp for de realiserte datterselskapsaksjene etter følgende regler:Var det knyttet et positivt reguleringsbeløp til de realiserte aksjene, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd sjette punktum, skal det fastsettes et tilsvarende negativt gjennomgående RISK-beløp.Var det knyttet et negativt reguleringsbeløp til de realiserte aksjene, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd sjuende punktum, skal det fastsettes et tilsvarende positivt gjennomgående RISK-beløp.
§ 10-34 del C oppheves.
§ 10-34 nåværende del D blir ny del C.
§ 10-34 oppheves.
§ 10-34-32 skal lyde:
Skattedirektoratet kan fastsette skjema og gi utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene i § 10-34 del C.
Ny § 10-42 skal lyde:
§ 10-42-1.Skjermingsrente
Skjermingsrenten fastsettes som nevnt i § 10-12-1.
§ 10-42-2.Gjennomsnittlig innskudd i året
(1) Årets innskudd etter skatteloven § 10-42 sjette ledd fastsettes til gjennomsnittet av innskudd pr. 1. januar, 1. april, 1. juli og 1. oktober.
(2) Første ledd anvendes tilsvarende for selskap som er stiftet i året. Ved beregningen settes verdiene før stiftelsen til null.
§ 10-42-3.Overføring av skjerming mellom virksomheter
Ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-42 niende ledd, kan overføres mellom deltakerlignede selskaper nårbegge selskapene driver virksomhet innenfor ett eller flere av følgende områderalminnelig gårdsbruk og bierverv knyttet til dette,reindrift og bierverv knyttet til denne, jf. skatteloven § 14-82,alminnelig gårdsbruk, skogbruk og uttak av sand, grus, stein og torv fra eiendommen når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk,alminnelig gårdsbruk, skogbruk og fiske og fangst når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk.det er høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom selskapene. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering og om selskapene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen.bokstav a og b gjelder tilsvarende når en eller flere av virksomhetene drives som enkeltpersonforetak.
Ny § 10-42-4 skal lyde:
§ 10-42-4.Fradrag i utdeling for skatt på grunnrenteinntekt
Det gjøres fradrag for deltakerens andel av skatt på grunnrenteinntekt i utdeling til deltaker etter reglene i skatteloven § 10-42 tredje ledd.
§ 10-42-2 skal lyde:
§ 10-42-2.Avkortning av skjermingsgrunnlaget i stiftelsesåret
I selskapets stiftelsesår avkortes verdien av skjermingsgrunnlaget forholdsmessig. Avkortning gis for antall måneder i stiftelsesåret før stiftelsesmåneden.
§ 10-43 oppheves.
§ 10-44-1 annet ledd oppheves.
§ 10-44-1 nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd, og skal lyde:
(2) Fradraget etter første ledd gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 14-45.
(3) Ved overføring av andel følger rettighet etter første ledd andelen.
§ 10-44-1 skal lyde:
§ 10-44-1.Særregler ved endring av fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting
(1) For deltaker som har endret fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting i forbindelse med skattereformen 1992, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til oppregulering av inngangsverdien på eiendel som tilhørte selskapet, gjelder følgende:Deltakeren kan på det tidspunkt selskapet realiserer eiendelen kreve fradrag for differansen mellom sin andel av den oppregulerte verdien og sin skattemessig bokførte verdi på eiendelen pr. 31. desember 1991.
(2) Fradraget etter første ledd gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 14-45.
(3) Ved overføring av andel følger rettighet etter første ledd andelen.
Ny § 10-44-2 skal lyde:
§ 10-44-2.Skattemessig oppløsning
Et deltakerlignet selskap anses skattemessig oppløst når:selskapet er registrert i Foretaksregisteret og det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven.selskapet er registrert i Foretaksregisteret, virksomheten har opphørt og selskapet i de to foregående inntektsår ikke har levert selskapsoppgave eller annen oppgave som nevnt i ligningsloven § 4-9.selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret og virksomheten har opphørt.andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen en eier til det tidligere selskapets eiendeler/virksomhet. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet. Har gjenværende eier overtatt andeler som følge av arv, anses eierskiftet å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse.selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen åpnes.
§ 10-44-2 første ledd og bokstav a og b skal lyde:
Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når:selskapet er registrert i Foretaksregisteret og det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven.selskapet er registrert i Foretaksregisteret, virksomheten har opphørt og selskapet i de to foregående inntektsår ikke har levert selskapsmelding eller annen melding som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-9.
Ny § 10-47 skal lyde:
§ 10-47.Særlig om utenlandsforhold
§ 10-47-1.Fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling
(1) Når tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra selskapet skal begrenses forholdsmessig etter skatteloven § 10-47, skal tillegget fastsettes etter skatteloven § 10-42 med de avvik og presiseringer som følger av denne paragraf.
(2) Tillegget i alminnelig inntekt fastsettes til den forholdsmessige del av utdelingen som anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, jf. tredje til og med syvende ledd.
(3) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 første ledd, skal tillegget fastsettes etter fjerde til og med sjette ledd.
(4) Om en utdeling skal anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, eller fra annen virksomhet, avgjøres etter følgende kriterier:Med mindre annet følger nedenfor, skal utdeling som skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra denne virksomheten.Utdeling som ikke skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge i samme forhold som skattyters nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen fastsatt i Norge i inntektsåret og de fire forutgående årene (telleren), utgjør av skattyters samlede nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen i samme periode (nevneren).Utdeling av kontanter, bankinnskudd og tilsvarende likvide midler anses ikke å skrive seg fra en bestemt virksomhet, jf. b.
(5) Ved anvendelsen av fjerde ledd b skal følgende gjelde:Telleren baseres på nettoinntekten fastsatt ved ligningen i Norge.Nevneren baseres på nettoinntekten fastsatt ved ligningen i Norge og, i den utstrekning inntekt fra selskapsdeltakelsen ikke er eller har vært skattepliktig til Norge, på nettoinntekten fastsatt ved ligningen i den eller de stater der inntekten er opptjent (kildestaten). For skattyter som er bosatt i et utland og som skattlegges der for hele sin forholdsmessige del av selskapsinntekten (globalskatteplikt), baseres nevneren på nettoinntekten fastsatt ved ligningen i skattyters bostedsstat.Utdeling som nevnt i skatteloven § 10-42 første ledd regnes ikke som skattepliktig inntekt.Skattyter som er bosatt i Norge skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. Dersom slik inntekt eller slikt tap er knyttet til virksomhet som ikke er eller ikke har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet likevel bare medregnes i nevneren.Skattyter som er bosatt i utlandet skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. når inntekten eller tapet er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge. Dersom slik inntekt eller slikt tap ikke er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet bare medregnes i nevneren.
(6) Dersom skattyter eller ligningsmyndigheten godtgjør at fordeling etter fjerde ledd åpenbart ikke gjenspeiler hvilket virksomhetsområde utdelingen skriver seg fra og at resultatet av å anvende nevnte fordelingsregel fremstår som urimelig, kan en annen fordeling legges til grunn.
(7) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 annet ledd, skal tillegget fastsettes ved skjønn, jf. annet ledd.
(8) I utdeling som nevnt i annet ledd gjøres et forholdsmessig fradrag for skjerming, jf. skatteloven § 10-42 tredje og femte ledd, som svarer til den andelen utdeling etter annet ledd utgjør av samlet utdeling skattyteren mottar fra selskapet. Skjerming som ikke kommer til fradrag etter første punktum, faller bort.
§ 10-47-2.Gevinst og tap ved realisasjon av andel
Når skatteloven § 2-3 eller bestemmelse i skatteavtale med fremmed stat medfører at skattlegging etter skatteloven § 10-44 ikke kan gjennomføres fullt ut for andelen som sådan, gis bare forholdsmessig fradrag for ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-44 annet ledd.
§ 10-47-3.Dokumentasjonsplikt
(1) Skattyter som krever forholdsmessig begrensning av skatteplikt for utdeling etter skatteloven § 10-47 skal dokumentere at vilkårene er oppfylt, samt vedlegge dokumentasjon som gir ligningsmyndighetene de nødvendige opplysninger til å fastsette skattepliktig beløp. Når kravet fremmes i medhold av skatteloven § 10-47 første ledd, skal skattyter selv fremme forslag til beregning av skattepliktig beløp.
(2) Skattyter har plikt til å informere norske ligningsmyndigheter dersom ligningen i en annen stat endres slik at fordelingsgrunnlaget etter § 10-47-1 fjerde ledd b endres.
§ 10-47-1 femte ledd bokstav a og b skal lyde:
Telleren baseres på nettoinntekten fastsatt ved fastsatt i Norge.
Nevneren baseres på nettoinntekten fastsatt i Norge og, i den utstrekning inntekt fra selskapsdeltakelsen ikke er eller har vært skattepliktig til Norge, på nettoinntekten fastsatt i den eller de stater der inntekten er opptjent (kildestaten). For skattyter som er bosatt i et utland og som skattlegges der for hele sin forholdsmessige del av selskapsinntekten (globalskatteplikt), baseres nevneren på nettoinntekten fastsatt i skattyters bostedsstat.
§ 10-47-1 sjette ledd skal lyde:
(6) Dersom skattyter eller skattemyndigheten godtgjør at fordeling etter fjerde ledd åpenbart ikke gjenspeiler hvilket virksomhetsområde utdelingen skriver seg fra og at resultatet av å anvende nevnte fordelingsregel fremstår som urimelig, kan en annen fordeling legges til grunn.
§ 10-47-3 skal lyde:
§ 10-47-3.Dokumentasjonsplikt
(1) Skattyter som krever forholdsmessig begrensning av skatteplikt for utdeling etter skatteloven § 10-47 skal dokumentere at vilkårene er oppfylt.
(2) Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom fastsettingen i en annen stat endres slik at fordelingsgrunnlaget etter § 10-47-1 fjerde ledd b endres.
Ny § 10-48 skal lyde:
§ 10-48-1.Skjermingsgrunnlag og inngangsverdi pr. 1. januar 2006
(1) Denne paragraf gjelder fastsettelse av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for andel i deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, pr. 1. januar 2006.
(2) Skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien settes til deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier pr. 1. januar 2006, korrigert for over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen.
(3) I grunnlaget etter annet ledd inngår ogsåkostnader som deltakeren har hatt til mekler eller liknende ved anskaffelse av andelendifferanser etter fusjon eller fisjon etter skatteloven § 11-7 femte ledd.
(4) Ved negativt skjermingsgrunnlag settes årets skjerming til null, jf. skatteloven § 10-42 tiende ledd.
§ 10-48-2.Innbetalt kapital pr. 1. januar 2006
(1) Denne paragraf gjelder fastsettelse av innbetalt kapital for andel i deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, pr. 1. januar 2006.
(2) Innbetalt kapital settes til deltakerens faktiske andel av selskapets skattemessige verdier pr. 1. januar 2006.
Ny § 10-48 skal lyde:
§ 10-48-1.Ektefeller som selvstendige deltakere
(1) Ektefeller anses som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap når samtlige av følgende vilkår er oppfylt:Det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er oppført som selvstendige deltakere.Selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret.Begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.
(2) Når vilkårene i første ledd er oppfylt, gjelder følgende:Overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene dersom ikke en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret. Dersom en annen fordeling følger av den registrerte selskapsavtalen, legges denne til grunn. Underskudd fordeles på tilsvarende måte.Formue i selskapet fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling.
(3) De foregående ledd gjelder ikke for indre selskap. Ektefeller som er deltakere i indre selskap uten andre deltakere, behandles under ett. Ektefellene behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og ektefellene har levert felles deltakeroppgave.
(4) Skatteloven § 9-2 tredje ledd d og e får ikke anvendelse når ektefellene omdanner et enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som ektefellene driver alene sammen, og hvor vilkårene i første ledd er oppfylt. Omdanning kan skje skattefritt på vanlige vilkår etter skatteloven § 11-20.
(5) Dersom to som i fellesskap driver et deltakerlignet selskap som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt ligning av ektefellene opphører. Det samme gjelder når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene i først ledd blir oppfylt innen åtte måneder etter at ekteskapet ble inngått.
§ 10-48-1 første ledd skal lyde:
(1) Ektefeller anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting når samtlige av følgende vilkår er oppfylt:Det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er oppført som selvstendige deltakere.Selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret.Begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.
§ 10-48-1 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Skatteloven § 9-2 tredje ledd d og e får ikke anvendelse når ektefellene omdanner et enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting som ektefellene driver alene sammen, og hvor vilkårene i første ledd er oppfylt. Omdanning kan skje skattefritt på vanlige vilkår etter skatteloven § 11-20.
(5) Dersom to som i fellesskap driver et selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører. Det samme gjelder når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene i først ledd blir oppfylt innen åtte måneder etter at ekteskapet ble inngått.
§ 10-49-1 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder fastsettelse av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for andel i selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, pr. 1. januar 2006.
Ny § 10-63 skal lyde:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:AndorraBahamasBahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektorenBermudaCayman IslandsForente arabiske emiraterGibraltarHongkongIsle of ManJomfruøyene (amerikanske og britiske)Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)MacaoMarshalløyeneMonacoNauruSt. Kitts & NevisVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert satsBulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemetHviterusslandIndiaIndonesiaJapanKina, med unntak for selskap som grunnet etablering i spesielle soner beskattes med redusert satsKroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaperMarokko, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger, herunder selskap som omfattes av såkalte «offshore financial centers»New ZealandRusslandRomania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordningerSloveniaUkraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteter.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
§ 10-63 skal lyde:
Finansdepartementets myndighet etter lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 10-70 til å fastsette og ajourføre listene over land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland, samt gi utfyllende bestemmelser om dette, er delegert til Skattedirektoratet.
Ny § 10-68 skal lyde:
§ 10-68-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i denne forskrift § 10-68 gjelder ved realisasjon av aksje mv. i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap som er hjemmehørende i lavskatteland.
§ 10-68-2.Gevinst og tap ved realisasjon av aksje
(1) Ved skattepliktig realisasjon av aksje skal inngangsverdien opp- eller nedreguleres med aksjens forholdsmessige andel av endringen i tilbakeholdt overskudd i selskapet. Regulering av inngangsverdi skal skje gjennom eiertiden for de år deltakeren har blitt løpende beskattet etter regelen i skatteloven § 10-60 flg. om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland.
(2) Reguleringen skjer ved at tilbakeholdt beskattet inntekt for selskapet fastsettes først, jf. § 10-68-3 og at individuelle korreksjoner deretter foretas for den enkelte deltaker, jf. § 10-68-4.
§ 10-68-3.Foreløpig beregning av tilbakeholdt beskattet inntekt for selskapet
(1) Endring i selskapets beskattede inntekt for det enkelte år beregnes på grunnlag av selskapets skattepliktige overskudd i inntektsåret, beregnet i samsvar med skatteloven § 10-65. Ved skattemessig underskudd i inntektsåret, settes årets skattepliktige overskudd til kroner 0,-. Overskuddet reduseres med avsatt utbytte, utbetalt utbytte som ikke er kommet til fradrag tidligere år og betalt selskapsskatt i utlandet.
(2) Endring i det norsk-kontrollerte utenlandske selskapets tilbakeholdte beskattede kapital fordeles på aksjene i selskapet etter pålydende.
§ 10-68-4.Individuelle korreksjoner på deltakeren
(1) Deltakerens andel av selskapets tilbakeholdte skattlagte inntekt etter § 10-68-3, tillegges følgende poster:deltakers inntektstillegg for uttak av driftsmidler fra selskapet etter skatteloven § 14-60,utbetalt utbytte som ikke er mottatt av deltakeren, men som har redusert selskapets tilbakeholdte beskattede inntekt ogdeltakerens andel av økning av skattlagt kapital som følge av endring av selskapets skattepliktige inntekt for tidligere år .Følgende poster trekkes fra:deltakerens andel av fremførbart underskudd fra selskapet oppstått fra og med inntektsåret 2003, i den grad underskuddet er kommet til fradrag i årets skattepliktige inntekt fra selskapet,utbetalt utbytte som ikke er tatt hensyn til ved beregningen av tilbakeholdt skattlagt inntekt for selskapet,deltakerens kredittfradrag for skatt som deltakeren eller selskapet har betalt i utlandet,deltakerens andel av fremførbart underskudd fra selskapet for 2002 eller tidligere inntektsår som ikke har kommet til fradrag i årets skattepliktige inntekt fra selskapet ogdeltakers andel av reduksjon av skattlagt kapital som følge av endring av selskapets inntekt for tidligere år.
(2) For deltakere som ikke omfattes av skatteloven § 2-38 første ledd, skal det korrigeres for utbytte, kapitalgevinster og -tap som ikke inngår i tilbakeholdt skattlagt kapital etter § 10-68-3.
§ 10-68-5.Indirekte eie
(1) Hvor indirekte eie eller kontroll skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning som ikke beskattes løpende i Norge, skal aksjene i dette selskapet opp- eller nedreguleres med tilbakeholdt skattlagt inntekt i det underliggende selskap, i samsvar med bestemmelsene foran. Det skal ikke foretas korreksjon for avsatt eller utdelt utbytte etter § 10-68-3 første ledd tredje punktum. Korreksjoner etter § 10-68-4 skal bare foretas i den grad de enkelte poster tilkommer deltakeren direkte.
(2) Hvor indirekte eie eller kontroll skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning som beskattes løpende i Norge, skal det for hvert av selskapene beregnes endring i beskattet inntekt i samsvar med bestemmelsene foran. Den beregnede endringen i beskattet inntekt for det underliggende selskapet skal medtas ved beregningen av endring i beskattet inntekt for det selskapet som er høyere i eierkjeden.
§ 10-70 skal lyde:
Ny § 10-70-1 skal lyde:
§ 10-70-1.Utsettelse med innbetaling av utlignet skatt
(1) Utsettelse med innbetaling av utlignet skatt er betinget av at det leveres oppgave over eiendeler som nevnt i skatteloven § 10-70 annet ledd og beregning av gevinst sammen med selvangivelsen for det året skattyteren påstår at skatteplikten til riket er opphørt etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat. Tilsvarende gjelder når ligningsmyndighetene anser skattyterens skatteplikt til riket etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat for å være opphørt på et annet tidspunkt enn den datoen skattyteren har påstått.
(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det innen 31. april i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen dokumenteres at eiendel som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted.
(3) Hvis skattyteren innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat flytter videre til en stat hvor rett til utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt kan gis utsettelse med innbetaling av skatten.
(4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av ligningskontoret.
(5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere ligningskontoret om den betalingsutløsende hendelsen.
§ 10-70-1 annet ledd skal lyde:
(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det innen 30. april i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen dokumenteres at eiendel som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted.
§ 10-70-1 femte ledd skal lyde:
(5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.
§ 10-70-1 første ledd skal lyde:
(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt er betinget av at det leveres oppgave over eiendeler som nevnt i skatteloven § 10-70 annet ledd og beregning av gevinst sammen med skattemeldingen for det året skattyteren påstår at skatteplikten til riket er opphørt etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat. Tilsvarende gjelder når skattemyndighetene anser skattyterens skatteplikt til riket etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat for å være opphørt på et annet tidspunkt enn den datoen skattyteren har fastsatt.
§ 10-70-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattekontoret.
§ 10-70-1 skal lyde:
§ 10-70-1.Utsettelse med betaling av fastsatt skatt
(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 er betinget av at det leveres opplysninger som nevnt i skatteloven § 10-70 ellevte ledd, herunder oppgave over eiendeler som nevnt i skatteloven § 10-70 annet ledd og beregning av gevinst sammen med skattemeldingen for det året skattyteren påstår at skatteplikten til riket er opphørt etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat. Tilsvarende gjelder når skattemyndighetene anser skattyterens skatteplikt til riket etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat for å være opphørt på et annet tidspunkt enn den datoen skattyteren har fastsatt, og ved overføring av eiendel til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det innen 30. april i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen eller overføringen til mottaker som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd annet punktum dokumenteres at eiendel som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For aksjesparekonto må det dokumenteres at det ikke er gjort uttak fra kontoen utover tilbakebetaling av innskudd. Ved vesentlig mislighold av opplysningspliktene bortfaller utsettelsen. Før slikt bortfall kan skje, skal skattyter varsles og gis en frist på minst tre uker til å gi de nødvendige opplysningene. Tilsvarende gjelder for andre opplysninger av betydning for å avgjøre om vilkårene for fortsatt rett til utsettelse er oppfylt.
(3) Hvis skattyteren innen 12 år, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten er tidfestet til, flytter videre til en stat hvor rett til utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt kan gis utsettelse med innbetaling av skatten. Tilsvarende gjelder ved overføring ved arv til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
(4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsenog eventuelle renter, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattemyndighetene. Ved utflytting som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd første punktum, skal sikkerhet i de eiendelene som er omfattet av utflyttingsskatt, anses som betryggende. Dette gjelder selv om verdien av eiendelene faller etter utflyttingstidspunktet.
(5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.
(6) Renter som nevnt i skatteloven § 10-70 syvende ledd bokstav b, skal beregnes fra det tidspunktet restskatt eller tilgodebeløp knyttet til fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21, om det ikke var gitt utsatt forfall. Renteberegningen skal skje årlig etter satsene i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd. Beregnede renter legges til hovedstolen frem til betaling skjer.
(7) Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den fastsatte skatten ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Ved betaling av utflyttingsskatten etter skatteloven § 10-70 syvende ledd gjennomføres avregningen ved utgangen av året før skatten skal betales. Ved bortfall av retten til utsettelse etter skatteloven § 10-70 åttende ledd tas gevinsten eller tapet med i en ny avregning for utflyttingsåret.
§ 10-70-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ved overføringer ved arv etter § 10-70 første ledd tredje punktum ligger opplysningspliktene etter denne paragraf hos dødsboet, enearving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld eller gjenlevende ektefelle som overtar bo i uskifte.
Ny § 10-70-2 skal lyde:
§ 10-70-2.Refusjon og reduksjon av utlignet skatt
(1) Når skattyteren har innbetalt skatten på det tidspunktet realisasjonen anses å ha funnet sted etter skatteloven § 10-70 første ledd, gis en forholdsmessig refusjon hvis eiendelenes faktiske realisasjonsverdi er lavere enn markedsverdien fastsatt etter skatteloven § 10-70 femte ledd. Hvis rett til utsettelse med innbetaling av utlignet skatt er bortfalt uten at skattyteren har realisert eiendelen, kan skattyteren kreve å få redusert utlignet skatt som om gevinsten var fastsatt etter verdien på det tidspunkt retten til utsettelse med innbetalingen bortfalt. Skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav a annet til fjerde punktum gis tilsvarende anvendelse i tilfeller som nevnt i dette ledd.
(2) Når lavt eller ikke beskattet utbytte de foregående fem år skal legges til realisasjonsverdien etter skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav a, skal skatt betalt på utbyttet i Norge eller annen stat komme til fradrag i skatt etter skatteloven § 10-70. Som lavt beskattet utbytte regnes utbytte som er beskattet lavere enn to tredeler av den skatten som ville blitt utlignet dersom skattyteren var bosatt i riket.
§ 10-70-2 skal lyde:
§ 10-70-2.Refusjon. og reduksjon av fastsatt skatt
(1) Når skattyteren har innbetalt skatten på det tidspunktet realisasjonen anses å ha funnet sted etter skatteloven § 10-70 første ledd, gis en forholdsmessig refusjon hvis eiendelenes faktiske realisasjonsverdi er lavere enn markedsverdien fastsatt etter skatteloven § 10-70 femte ledd. Hvis rett til utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt er bortfalt uten at skattyteren har realisert eiendelen, kan skattyteren kreve å få redusert fastsatt skatt som om gevinsten var fastsatt etter verdien på det tidspunkt retten til utsettelse med innbetalingen bortfalt. Skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav a annet til fjerde punktum gis tilsvarende anvendelse i tilfeller som nevnt i dette ledd.
(2) Når lavt eller ikke beskattet utbytte de foregående fem år skal legges til realisasjonsverdien etter skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav a, skal skatt betalt på utbyttet i Norge eller annen stat komme til fradrag i skatt etter skatteloven § 10-70. Som lavt beskattet utbytte regnes utbytte som er beskattet lavere enn to tredeler av den skatten som ville blitt fastsatt dersom skattyteren var bosatt i riket.
§ 10-70-2 skal lyde:
§ 10-70-2.Endring av skattefastsettingen ved bortfall av retten til tapsfradrag
Når retten til tapsfradrag bortfaller som følge av videre flytting eller overføring ut av EØS-området, jf. skatteloven § 10-70 tredje ledd annet og tredje punktum, skal det skje en ny skattefastsetting for utflyttingsåret hvor tapet holdes utenom beregningen. Tilsvarende gjelder hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter skatteloven § 2-1 eller skal anses som bosatt i Norge etter skatteavtale innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, jf. skatteloven § 10-70 niende ledd første punktum. Skattyteren skal gi opplysninger om dette til skattemyndighetene innen to måneder etter flyttingen eller overføringen.
Ny § 10-70-3 skal lyde:
§ 10-70-3.Opphør av betalingsutsettelse ved uttak fra aksjesparekonto
Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som inngår i fastsatt utflyttingsskatt, bortfaller utsettelsesadgangen for en forholdsmessig del av utflyttingsskattekravet, jf. skatteloven § 10-70 åttende ledd tredje punktum. Som forholdsmessig del anses uttaket som nevnt i første punktum dividert med grunnlaget for fastsetting av utflyttingsskatten. Skattyteren skal gi opplysninger om slikt uttak til skattemyndighetene innen to måneder etter uttaket.
Ny § 10-70-4 skal lyde:
§ 10-70-4.Opplysninger om inngangsverdi ved tilbakeflytting
Skattyter som omfattes av skatteloven § 10-70 niende ledd skal, i skattemeldingen for innflyttingsåret gi nødvendige opplysninger for fastsetting av skattemessig inngangsverdi på de aktuelle eiendeler.
§ 10-70-4 skal lyde:
§ 10-70-4.Opphør av betalingsutsettelse ved utdeling av utbytte mv.
Ved utdeling av utbytte mv. på eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp som nevnt i skatteloven § 10-70 åttende ledd fjerde punktum. Hvis summen av dette beløpet (avdraget på utflyttingsskatten) og skatten på utdelingen overstiger det utdelte beløpet, kan avdraget reduseres med det beløpet som overstiger utdelingen. Slik reduksjon er betinget av at skattyter har uttømt muligheter for kreditfradrag og kan dokumentere at skatten er betalt til de respektive lands skattemyndigheter.
Ny § 10-70-5 skal lyde:
§ 10-70-5.Opplysninger om inngangsverdi ved tilbakeflytting
Skattyter som omfattes av skatteloven § 10-70 niende ledd, skal i skattemeldingen for innflyttingsåret gi nødvendige opplysninger for fastsetting av skattemessig inngangsverdi på de aktuelle eiendeler. Tilsvarende gjelder for skattyter som har mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital.
Ny § 10-70-6 skal lyde:
§ 10-70-6.Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet
Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven § 10-70 ellevte ledd.
Ny § 10-80 skal lyde:
Bestemmelser fastsatt med hjemmel i skatteloven § 10-80 er gitt i denne forskrift § 10-32 og § 10-43.
§ 10-80 skal lyde:
§ 10-80.Forskriftsfullmakt
Bestemmelser fastsatt med hjemmel i skatteloven § 10-80 er gitt i denne forskrift § 10-32 og § 10-42.
Ny § 11-2 skal lyde:
§ 11-2-1.Innfusjonering av aksjeselskap i borettslag
Aksjeselskap kan ikke innfusjoneres i borettslag uten skattlegging.
§ 11-20-1 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 11-20 gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av enkeltpersonforetak som driver virksomhet i skattelovens forstand, av deltakerlignet selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 første ledd, og av kraftforetak drevet av fylkeskommune eller kommune som driver slik virksomhet.
§ 11-20-1 annet ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
statsforetak,
norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e.
§ 11-20 med overskrift skal lyde:
§ 11-20-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri omdanning
(1) Med omdanning menes endring av et selskap eller foretaks juridiske form, der all virksomhet og det vesentligste av tilhørende eiendeler og gjeld i selskap eller foretak overføres til et nystiftet selskap som har en annen juridisk form.
(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 11-20 gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av:enkeltpersonforetak,virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,interkommunalt selskap,deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40,samvirkeforetak,statsforetak.
(3) Bestemmelsene og prinsippene i denne forskrift § 11-20 gjelder tilsvarende så langt de passer ved omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40.
§ 11-20-2.Hovedregel
Omdanning kan foretas uten beskatning når nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten. Det er en forutsetning at gjennomføringen skjer på de vilkårene som følger av § 11-20-3 til § 11-20-11.
§ 11-20-3.Overføring til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuelt gjeld til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen.
(2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, og hvor den personlig næringsdrivende eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen.
(3) Det må fremlegges for ligningsmyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet.
(4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de ligningsmessige verdier, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter ligningsmessige og virkelige verdier.
§ 11-20-4.Tidspunktet for overgang til selskapsligning
Overgang til selskapsligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen må vedlegges selvangivelsen.
§ 11-20-5.Overføring av eiendeler og forpliktelser
(1) Med de unntak som er fastsatt i denne paragraf, må aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomhet som omdannes, i det vesentlige overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.
(2) Selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd, kan bare overføres sammen med aktiv annen virksomhet.
(3) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges selvangivelsen.
(4) Ved omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder følgende:Fast eiendom som er eiendel i virksomheten, kreves ikke overført. Forutsatt at aktiviteten ved drift av den faste eiendommen har et slikt omfang at den i seg selv vil bli å anse som virksomhet, kan det i forbindelse med omdanningen stiftes et særskilt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som den faste eiendom og driften av denne overføres til. Forskriftens bestemmelser gjelder også for overføring til slikt særskilt eiendomsaksjeselskap.Aksjer og andre finansaktiva kan fritt overføres.Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Det samme gjelder andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk.Gjeldsposter kreves ikke overført.
§ 11-20-6.Rett og plikt til skattemessig kontinuitet
(1) Det overtakende selskap viderefører de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende foretaks øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overdragende selskap.
(2) Ved ombytting av eierandeler i overdragende selskap til aksjer i det overtakende selskap, skal samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer eller andeler settes lik samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for eierandeler mv. i det overdragende selskap.
(3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 14-6 første ledd for ligningsmessige underskudd i tidligere år.
§ 11-20-7.Skatteposisjoner som ikke kan overføres
Skatteposisjoner som er forbeholdt personlig næringsdrivende, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.
§ 11-20-8.Kontinuitet på eiersiden
(1) Den tidligere personlige eier av enkeltpersonforetak må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter.
(2) Omdanning må ikke medføre forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen.
§ 11-20-9.Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler
Skattefritaket ved omdanning omfatter ikke annet vederlag til eiere eller rettighetshavere i det overdragende selskapet enn aksjer og andeler i det overtakende selskapet.
§ 11-20-10.Avvikling av overdragende selskap
Når omdanning innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap, skal det overdragende selskapet så langt mulig oppløses og avvikles straks etter overdragelsen.
§ 11-20-11.Solidaransvar for skatter
De tidligere eiere er personlig solidarisk ansvarlige – en for alle og alle for en – for de skatteforpliktelser som måtte oppstå på selskapets hånd som følge av at investeringsforpliktelser ikke overholdes for overførte avsetninger.
§ 11-20-3 annet ledd skal lyde:
(2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, og hvor den personlig næringsdrivende, eller eierne av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g, eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen.
§ 11-20-3 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Det må fremlegges for skattemyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet.
(4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de verdien ved skattefastsettingen, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter skattefastsatte og virkelige verdier.
§ 11-20-4 skal lyde:
§ 11-20-4.Virkningstidspunkt
(1) Overgang til selskapsligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges selvangivelsen.
(2) Omdanning av norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e kan bare ha virkning fra 1. januar i et inntektsår. Er det overtakende selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan det overtakende selskapet, på tilsvarende vilkår som i første ledd, lignes for hele den overførte virksomheten mv. fra 1. januar samme år.
§ 11-20-4 skal lyde:
§ 11-20-4.Virkningstidspunkt
(1) Overgang til selskapsfastsetting kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsfastsetting gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges skattemeldingen.
(2) Omdanning av norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e kan bare ha virkning fra 1. januar i et inntektsår. Er det overtakende selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan det overtakende selskapet, på tilsvarende vilkår som i første ledd, skattlegges for f hele den overførte virksomheten mv. fra 1. januar samme år.
§ 11-20-6 første ledd siste punktum skal lyde:
Overdragende foretaks øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.
§ 11-20-6 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
I tilfeller der det overdragende selskapet ikke avvikles eller slettes, skal inngangsverdiene på eierandelene eller aksjene i selskapene fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene.
§ 11-20-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 14-6 første ledd for underskudd ved skattefastsettingen i tidligere år.
§ 11-20-10 nytt annet punktum skal lyde:
Ved omdanning av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g er det likevel tilstrekkelig at selskapet så langt det er mulig oppløses og avvikles innen fristen for å levere selvangivelsen.
§ 11-20-10 skal lyde:
§ 11-20-10.Avvikling av overdragende selskap
Når omdanning innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap, skal det overdragende selskapet så langt mulig oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. Ved omdanning av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g er det likevel tilstrekkelig at selskapet så langt det er mulig oppløses og avvikles innen fristen for å levere skattemeldingen.
§ 11-20-5 tredje ledd skal lyde:
(3) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges skattemeldingen.
§ 11-21 Overskriften skal lyde:
§ 11-21-1 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 11-21 i denne forskrift gjelder overføring av eiendeler mv. mellom norske aksjeselskaper som inngår i konsern hvor et morselskap på overføringstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen.
§ 11-21-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene gjelder også ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav d og e.
§ 11-21-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene gjelder ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav c.
§ 11-21-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav c gjelder § 11-21-11.
§ 11-21-2 skal lyde:
§ 11-21-2.Hovedregel
(1) Eiendeler mv. kan overføres mellom selskaper som nevnt i § 11-21-1 første og annet ledd og som nevnt i tredje ledd, uten at det utløser beskatning for det overdragende selskapet. Overføringen gjennomføres etter bestemmelsene i § 11-21-3 til § 11-21-8. Overføring kan også skje til datterselskap som nevnt i § 11-21-1 som stiftes i forbindelse med overføringen.
(2) Eiendeler mv. kan også overføres som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd uten at det utløser beskatning for det overdragende selskapet på vilkår og med begrensninger som følger av § 11-21-11.
(3) Skattefritaket etter første og annet ledd er betinget av at det mottakende selskapet forblir en del av konsernet slik dette er definert i § 11-21-1, også etter at overføringen av eiendeler er gjennomført. Ved brudd på vilkåret i år etter overføringsåret gjelder § 11-21-10
§ 11-21-2 annet ledd oppheves.
§ 11-21-2 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefritaket etter første ledd er betinget av at det mottakende selskapet forblir en del av konsernet slik dette er definert i § 11-21-1, også etter at overføringen av eiendeler er gjennomført. Ved brudd på vilkåret i år etter overføringsåret gjelder § 11-21-10.
§ 11-21-5 overskriften skal lyde:
§ 11-21-5.Overføring av skattemessige forpliktelser og skatteposisjoner
§ 11-21-5 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Det mottakende selskap trer inn i det overdragende selskaps skatteposisjoner knyttet til virksomheten ved overdragelse av hele virksomheten etter § 11-21-1 tredje ledd, jf. skatteloven § 11-21 første ledd d.
§ 11-21-10 første ledd skal lyde:
(1) Ved aksjesalg, kapitalutvidelse eller annen transaksjon som bringer det mottakende selskap ut av konserntilknytningen, jf. § 11-21-1, tas den fritatte inntekten til beskatning i det overdragende selskap i konsernopphørsåret. Ved overføring som nevnt i § 11-21-1 tredje ledd tas den fritatte inntekten til beskatning i det overførende, utenlandske selskapet i overføringsåret. Det gis betalingsutsettelse frem til konsernopphørsåret. Det mottakende selskapet er solidarisk ansvarlig for betalingsforpliktelsen, og skal melde fra til ligningsmyndighetene om endringer i eierforholdene innen to uker etter overføringen.
§ 11-21-10 skal lyde:
§ 11-21-10.Opphør av betinget skattefritak ved konsernopphør
(1) Ved aksjesalg, kapitalutvidelse eller annen transaksjon som bringer det mottakende selskap ut av konserntilknytningen, jf. § 11-21-1, tas den fritatte inntekten til beskatning i det overdragende selskap i konsernopphørsåret. Ved overføring som nevnt i § 11-21-1 tredje ledd tas den fritatte inntekten til beskatning i det overførende, utenlandske selskapet i overføringsåret. Det gis betalingsutsettelse frem til konsernopphørsåret. Det mottakende selskapet er solidarisk ansvarlig for betalingsforpliktelsen, og skal melde fra til skattemyndighetene om endringer i eierforholdene innen to uker etter overføringen.
(2) Dette gjelder bare når den tidligere overførte eiendel fortsatt er i behold hos det mottakende selskap. Det skattepliktige beløp begrenses til differansen mellom dokumentert virkelig verdi på eiendelen på konsernopphørstidspunktet og dens skattemessige inngangsverdi på det tidligere overføringstidspunktet. Ved skattlegging etter første ledd kan det mottakende selskap skrive opp skattemessig verdi på den tidligere overførte eiendel med det skattlagte beløp som gjelder denne eiendelen.
Ny § 11-21-11 skal lyde:
§ 11-21-11.Vilkår ved overføring fra filial av norsk selskap til utenlandsk datterselskap
(1) Overføring som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde skattepliktig etter skatteloven § 9-14, men likevel slik at skatteplikten ikke bortfaller etter § 9-14 ellevte ledd d. Det overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatt etter første punktum, og begge selskap er ansvarlige for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven § 9-14. Det mottakende selskap skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskap lignes om at det vedtar skatteplikt og øvrige plikter som nevnt i denne paragraf. § 11-21-7 og § 11-21-9 gjelder tilsvarende ved overføring etter denne paragraf.
(2) Dersom det overførende selskapet ikke lenger er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-2, opphører retten til utsettelse med innbetaling av den utlignede skatten etter første ledd.
§ 11-21-11 første ledd skal lyde:
(1) Overføring som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde skattepliktig etter skatteloven § 9-14. Ved overføring etter denne paragraf gjelder vilkårene i skatteloven § 9-14 så langt de passer. Det overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatt etter første punktum, og begge selskap er ansvarlige for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven § 9-14. Det mottakende selskap skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskap lignes om at det vedtar skattebetalingsplikt og øvrige plikter som nevnt i denne paragraf. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav b til tilsvarende utenlandsk selskap.
§ 11-21-11 annet ledd skal lyde:
(2) Retten til utsettelse med innbetaling av den utlignede skatten etter første ledd opphører når ett av selskapene ikke lenger er en del av konsernet, slik dette er definert i § 11-21-1.
§ 11-21-11 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Retten til utsettelse med innbetaling av den utlignede skatten etter første ledd opphører ikke når et selskap hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, blir begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 og denne plikten ikke opphører som følge av skatteavtale med annen stat. Ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav e opphører retten til utsettelse med innbetaling av den utlignede skatten etter første ledd, når skatteplikt for dette selskapet opphører etter skatteloven § 2-3 eller etter skatteavtale med fremmed stat. Det gjelder likevel ikke hvis skattyter blir hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat.
§ 11-21-11 skal lyde:
§ 11-21-11.Overføring etter § 11-21-1 fjerde ledd
(1) Overføring som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde skattepliktig etter skatteloven § 9-14. Ved overføring etter denne paragraf gjelder vilkårene i skatteloven § 9-14 så langt de passer. Det overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatt etter første punktum, og begge selskap er ansvarlige for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven § 9-14. Det mottakende selskap skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskap er hjemmehørende om at det vedtar skattebetalingsplikt og øvrige plikter som nevnt i denne paragraf. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav b til tilsvarende utenlandsk selskap.
(2) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører når ett av selskapene ikke lenger er en del av konsernet, slik dette er definert i § 11-21-1.
(3) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører ikke når et selskap hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, blir begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 og denne plikten ikke opphører som følge av skatteavtale med annen stat. Ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav e opphører retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd, når skatteplikt for dette selskapet opphører etter skatteloven § 2-3 eller etter skatteavtale med fremmed stat. Det gjelder likevel ikke hvis skattyter blir hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat.
§ 11-21-3 skal lyde:
§ 11-21-3.Inngangsverdier, avskrivningsgrunnlag og ervervstidspunkt på det mottakende selskaps hånd
Inngangsverdier og avskrivningsgrunnlag ved skattefastsettingen settes på det mottakende selskaps hånd lik verdien ved skattefastsettingen hos det overdragende selskap på overføringstidspunktet. Overførte eiendeler anses ervervet av det mottakende selskap på det ervervstidspunkt som ville gjelde på det overdragende selskaps hånd.
§ 11-21-4 skal lyde:
§ 11-21-4.Deling av saldo mv.
Ved overføring av driftsmidler som inngår på samlesaldo hos det overdragende selskap, må en tilsvarende del av saldo overføres til det mottakende selskap. Er det ført et fullstendig skatteregnskap for hvert enkelt driftsmiddel, legges de nedskrevne verdier som fremgår av dette til grunn. Dersom slikt skatteregnskap ikke foreligger, foretas en forholdsmessig fordeling på grunnlag av driftsmidlenes omsetningsverdi. Tilsvarende gjelder ved deling av skattefastsatt verdi av varelager.
§ 11-21-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Består vederlaget helt eller delvis av aksjer som utstedes i det mottakende selskap, skal kostpris ved skattefastsettingen på det overdragende selskaps hånd settes lik pålydende, eventuelt med tillegg av overkurs som er tillagt det mottakende selskaps reservefond.
§ 11-21-7 skal lyde:
§ 11-21-7.Sikkerhetsstillelse for skatt
Ved overføring av eiendeler mot vederlag, enten dette ytes i form av aksjer i det mottakende selskap, kontantbeløp, gjeldsovertakelse, fordring på restkjøpesum eller annet, som overstiger fastsatt inngangsverdi av det overførte, må det mottakende selskap stille sikkerhet for skatt som vil kunne fastsettes på gevinst ved senere realisasjon av eiendelene. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattekontoret etter nærmere bestemmelser.
§ 11-21-8 skal lyde:
§ 11-21-8.Oppgaver til skattemyndighetene
Redegjørelse for overføringen med krav om anvendelse av forskriften, herunder oppstilling som viser vederlag, inngangsverdi og de beregninger som er lagt til grunn for eventuell deling i henhold til § 11-21-4, må vedlegges selskapenes skattemeldinger for det år overføringen finner sted. Medfører overføringen utvidelse av det mottakende selskaps aksjekapital, må dessuten oppgave over selskapets samlede innbetalte aksjekapital i relasjon til skatteloven § 10-11 annet ledd vedlegges.
§ 12-9 oppheves.
§ 12-10 oppheves.
§ 12-11 oppheves.
Ny § 12-12 skal lyde:
§ 12-12-1.Krav til eiendeler i skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd a
Eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget må ha virket i virksomhet som er skattepliktig til Norge.
§ 12-12-2.Særlig om leiet eiendom mot innskudd
(1) Eier skattyter aksje eller andel i boligselskap som lignes etter skatteloven § 7-3 med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalinntekt i forhold til skatteloven § 12-11 tredje ledd a og trekkes fra ved beregningen av personinntekt. Det samme gjelder hvor skattyteren eier obligasjon med tilhørende bruksrett til slike lokaler, og leien som følge av obligasjonen utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien. Reduksjonen anses ikke å være en følge av obligasjonen hvis lokalene eies av personer innenfor den krets som er nevnt i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum eller selskaper eller innretninger som direkte eller indirekte eies av personer innenfor denne krets.
(2) Reduksjonsbeløpet fastsettes som differansen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie mv. Som faktisk leie regnes også kostnadsført andel av tidligere betalt engangsleie o.l.
(3) Beregnet brutto avkastning etter annet ledd fremkommer ved at verdien av den faste eiendommen, så langt den omfattes av bruksretten, multipliseres med skjermingsrenten etter skatteloven § 12-12 tredje ledd, jf. § 12-12-10 nedenfor. Verdien fastsettes som om de leide lokalene var eiet av leietaker. Bestemmelsene i denne forskrift § 12-12 del II gjelder tilsvarende så langt de passer for slik leiet eiendom. Utgjør denne en del av en større eiendom, kan en forholdsmessig del av eiers verdi av hele eiendommen tilregnes den leide delen.
§ 12-12-3.Særlig om leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd d
(1) Med kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder menes enhver kreditt og forskuddsbetaling vedrørende omløpsmidler, driftsmidler som inngår i skjermingsgrunnlaget og tjenester.
(2) Kreditt og forskudd i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på de aktuelle tidspunktene.
§ 12-12-4.Forholdet mellom utgående og inngående verdi
(1) Inngående verdi for et inntektsår settes lik utgående verdi for foregående inntektsår.
(2) Første gangs verdsettelse av eiendel ervervet i inntektsåret gjelder utgående verdi dette året. Ved inntreden av plikt til beregning av personinntekt fra et bestemt inntektsår, gjelder første gangs verdsettelse inngående verdi for eiendel som skattyteren hadde ved inngangen til dette inntektsåret.
§ 12-12-5.Valgadgang med hensyn til verdsettelsesmetode
(1) Det kan velges forskjellig verdsettelsesmetode for forskjellige eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget.
(2) Eiendeler ført på samlesaldo, jf. skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-12-9 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte. Verdsettelsen skal også gjelde eiendeler som tilkommer senere på samlesaldoen.
§ 12-12-6.Middelverdiberegningen
(1) Eiendelenes verdi skal fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse (inngående verdi) og verdien ved inntektsårets avslutning (utgående verdi). Dette gjelder også når skattyteren er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår.
(2) Inngående verdi i virksomhet som har startet i inntektsåret skal fastsettes etter åpningsstatus.
(3) Utgående verdi i virksomhet som har opphørt i inntektsåret skal fastsettes etter avslutningsstatus.
(4) Er virksomheten drevet en del av inntektsåret, skal skjermingsgrunnlaget reduseres tilsvarende, regnet etter antall hele måneder virksomheten har vært drevet.
§ 12-12-7.Middelverdiberegningen etter verdien på andre tidspunkter enn ved inntektsårets begynnelse og slutt
(1) Dersom virksomheten kan dokumentere verdien av varene, beregnet som gjennomsnittet av verdien ved inngangen og utgangen av inntektsåret samt utgangen av februar, april, juni, august og oktober, betydelig overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6, kan denne gjennomsnittsverdien kreves lagt til grunn som inngående og utgående verdi av varene det aktuelle inntektsår. For skattytere som er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår, skal i tillegg verdiene ved utgangen av desember nyttes. Dersom utgangen av avvikende regnskapsår faller sammen med noen av de tidspunktene som er angitt ovenfor, skal verdiene på dette tidspunktet hensyntas bare en gang.
(2) Med betydelig avvik forstås tilfeller hvor verdien etter første ledd overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6 med minst 40 prosent. Dersom middelverdiberegningen av varene etter § 12-12-6 er 0, regnes avviket alltid som betydelig.
(3) Dersom verdien av varene beregnes etter første ledd, skal samme beregning legges til grunn også for kundefordringer og de forskuddsbetalinger fra kunder som er angitt i § 12-12-3.
(4) Beregninger som viser at vilkårene for middelverdiberegning etter denne paragraf er oppfylt må vedlegges skjema for beregning av personinntekt.
§ 12-12-8.Verdsettelse etter skattemessig verdi og ligningsverdi
(1) Verdsettelse etter skattemessig verdi eller ligningsverdi omfatter eiendeler som ikke går inn under § 12-12-9.
(2) Med skattemessig verdi i skatteloven § 12-12 annet ledd e menes skattemessige saldoverdier. Med ligningsverdi menes verdier lagt til grunn ved formuesligningen.
(3) Er ligningsverdien for flere eiendeler fastsatt under ett, skal verdien av de eiendeler som ikke inngår i skjermingsgrunnlaget trekkes ut med det beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av ligningsverdien. Tilsvarende gjelder dersom noen av eiendelene som inngår i en samlet ligningsverdi skal verdsettes etter en annen verdsettelsesmetode.
§ 12-12-9.Verdsettelse etter regnskapsmessig verdi
(1) Eiendeler kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn som utgående verdi for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999.
(2) Er det på saldo som i inntektsåret 1999, ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget, ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ført driftsmidler ervervet 1. januar 2000 eller senere, skal de nyervervede driftsmidlene skilles ut og verdsettes som om de hadde inngått i egen saldo.
(3) Varer kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom skattyter kan dokumentere at regnskapsmessig verdi er lagt til grunn som utgående verdi for disse varene ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999.
(4) Varelager kan maksimalt oppføres til kostpris for varene. For bearbeidete varer kan kostprisen tillegges direkte og indirekte tilvirkningskostnader. Det skal gjennomføres nedskrivninger som følger av regnskapsreglene.
(5) Frafall av fortsatt verdsettelse til regnskapsmessig verdi kan gjøres med virkning for inngående og utgående verdi i frafallsåret, eller med virkning kun for utgående verdi i frafallsåret.
§ 12-12-10.Skjermingsrenten
(1) Den maksimale skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes av Finansdepartementet som nevnt i § 10-12-1 første ledd første punktum og annet ledd. Renten avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.
(2) Valg av skjermingsrente for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av selvangivelse innen fristen. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter. Dersom det ikke er gjort et klart valg innen fristens utløp, legges den maksimale skjermingsrenten til grunn.
§ 12-12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Eier skattyter aksje eller andel i boligselskap som fastsetter skatten etter skatteloven § 7-3 med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalinntekt i forhold til skatteloven § 12-11 tredje ledd a og trekkes fra ved beregningen av personinntekt.
§ 12-12-8 skal lyde:
§ 12-12-8.Verdsettelse etter skattemessig verdi og verdien ved skattefastsettingen
(1) Verdsettelse etter skattemessig verdi eller verdien ved skattefastsettingen omfatter eiendeler som ikke går inn under § 12-12-9.
(2) Med skattemessig verdi i skatteloven § 12-12 annet ledd e menes skattemessige saldoverdier. Med verdien ved skattefastsettingen menes verdier lagt til grunn ved formuesfastsettingen.
(3) Er verdien ved skattefastsettingen for flere eiendeler fastsatt under ett, skal verdien av de eiendeler som ikke inngår i skjermingsgrunnlaget trekkes ut med det beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av verdien ved skattefastsettingen. Tilsvarende gjelder dersom noen av eiendelene som inngår i en samlet verdi ved skattefastsettingen skal verdsettes etter en annen verdsettelsesmetode.
§ 12-12-10 annet ledd første punktum skal lyde:
Valg av skjermingsrente for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av skattemeldingen innen fristen.
§ 12-13-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Eiendeler ført på samlesaldo, jf. skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-13-10 annet ledd og § 12-13-13 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte.
§ 12-13-10 første ledd, nytt andre ledd og tredje og fjerde ledd skal lyde:
(1) Eiendeler kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn som utgående verdi for eiendelen i inntektsåret 1999.
(2) Er det på saldo som i inntektsåret 1999 ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ført driftsmidler ervervet 1. januar 2000 eller senere, skal de nyervervede driftsmidlene skilles ut og verdsettes som om de hadde inngått i egen saldo.
(3) Varer kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom skattyter kan dokumentere at regnskapsmessig verdi er lagt til grunn som utgående verdi for disse varene i inntektsåret 1999.
(4) Kundefordringer kan bare verdsettes til regnskapsmessig verdi med virkning for inngående verdi for inntektsåret 2000.
§ 12-13-10 nåværende annet ledd blir nytt femte ledd.
§ 12-13-10 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 12-13-17 skal lyde:
(1) Skattyteren og ligningsmyndighetene velger hver ett medlem til takstutvalget. Disse oppnevner en leder. I tilfelle de partsoppnevnte medlemmene ikke blir enige om oppnevning av takstutvalgets leder, skal tingretten hvis embetskrets omfatter den kommune som er nevnt i § 12-13-15 sjette ledd, oppnevne lederen.
(2) Utelukket fra å delta som medlem av takstutvalg er tjenestemenn i ligningsforvaltningen og innfordringsmyndighetene samt medlemmer i nemnder og utvalg opprettet i medhold av ligningsloven.
(3) En person er inhabil til å delta i takstutvalget nårtaksten gjelder personen selv eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller sidelinje så nær som søskenbarn,taksten gjelder noen som personen er eller har vært gift eller samboer med, eller er forlovet med eller fosterfar, fostermor eller fosterbarn til,taksten gjelder selskap der personen selv eller noen nevnt under bokstav a eller b deltar eller eier aksjer, eller der vedkommende selv eller ektefellen/samboeren er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling,taksten gjelder personens klient, arbeidsgiver, noen som er vedkommendes direkte under- eller overordnede i arbeidsforhold, noen som er ansatt i vedkommendes tjeneste eller noen som vedkommende står i direkte konkurranseforhold til, ellerandre særlige forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til personens upartiskhet.
(4) Medlemmet plikter selv å avgjøre om det foreligger forhold som medfører at vedkommende er inhabil.
(5) Medlemmene av takstutvalget har plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til om noens inntekts- og formuesforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold i forbindelse med vervet som medlem av takstutvalget.
§ 12-13 skal lyde:
§ 12-13-1.Utfyllende bestemmelser om lønnsfradrag
(1) Med virksomhetens lønnsutbetaling og andre trygdeavgifter for ansatte, jf. skatteloven § 12-13 første ledd, menes beløp som etter sin art er omfattet av folketrygdloven § 23-2 om beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift og som for vedkommende inntektsår er utbetalt til ansatte lønnstakere, eller hvor det er oppstått adgang for lønnstaker til å få beløpet utbetalt. Det gjøres tillegg for lønnsutbetalinger som etter nevnte lovbestemmelse niende ledd første punktum eller med hjemmel i sosialkonvensjon, er fritatt for arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers utgifter til pliktig yrkesskadeforsikring anses som en trygdeavgift.
(2) Lott som er vederlag for arbeid i fiskerinæringen, skal regnes på lik linje med lønn ved fastsettelse av lønnsfradraget etter skatteloven § 12-13. Dette gjelder likevel ikke lott som utbetales til eier.
(3) Fremførbar negativ personinntekt kommer til fradrag etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfradraget.
(4) Den nedre grensen for hva lønnsfradraget kan redusere personinntekten til etter skatteloven § 12-13 beregnes separat for ektefeller som er aktive i samme foretak.
§ 12-13-2.Folketrygdens grunnbeløp
Er folketrygdens grunnbeløp (G) endret i løpet av året, legges det gjennomsnittlige grunnbeløpet til grunn.
§ 12-13 oppheves.
§ 12-13-1 oppheves.
§ 12-13-2 oppheves.
§ 12-14 oppheves.
§ 12-15 oppheves.
§ 12-16 oppheves.
§ 12-17 oppheves.
§ 12-20 skal lyde:
Bestemmelser med hjemmel i skatteloven § 12-20 er også gitt i denne forskrift § 12-2, § 12-9, § 12-12 og § 12-13.
§ 12-20-1.Felles beregning av personinntekt og samordning av beregnet personinntekt
For felles beregning av personinntekt og samordning av beregnet personinntekt i enkeltpersonforetak, gjelder reglene i denne forskrift § 10-42-3 tilsvarende så langt de passer.
§ 12-20-1 skal lyde:
For felles beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak, gjelder reglene i denne forskrift § 10-42-3 tilsvarende så langt de passer. Personinntekten kan likevel ikke beregnes under ett for flere næringer når det for disse næringene er fastsatt forskjellige satser for trygdeavgift, jf. folketrygdloven § 23-3. Beregnet negativ personinntekt fra en næring kan imidlertid komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen næring dersom vilkårene i § 10-42-3 er oppfylt. Trygdeavgiften beregnes av nettoresultatet etter en sats som gjelder for den næringen som har gitt positiv personinntekt vedkommende inntektsår.
§ 14-3-12 annet ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b.
§ 14-3-12 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Luftforsvaret skalopplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, kontrakttidens lengde og bonusbeløpets størrelse. Denne informasjonen gis sammen med flyverens lønnsoppgave for det året tjenestekontrakten er inngått. På tilsvarende måte skal det gis melding om eventuell endring/avbrytelse av kontrakten,hvert år innhente oppgave fra skattemyndighetene over beregnet skatt som ville blitt fastsatt på den forholdsmessige andel av bonusen, jf. tredje ledd,ved utbetaling av bonusen foreta et trekk basert på summen av oppgaver innhentet i medhold av b over beregnet skatt. Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b.
(3) Skattemyndighetene skal på bakgrunn av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter annet ledd, hvert år beregne den skatten som ville blitt fastsatt på bonusen dersom denne var tillagt inntekten det enkelte år i kontrakttiden med et like stort beløp. Melding om skatteberegningen sendes Luftforsvaret
§ 14-3-1 skal lyde:
§ 14-3-1.Beregning av skatt på etterbetalte pensjoner og trygdeytelser
Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom trygdemyndighetene i henhold til lov, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.
§ 14-3-10 skal lyde:
§ 14-3-10.Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret
Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.
§ 14-3-11 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Luftforsvaret skalsnarest mulig opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, om kontraktstidens lengde og om størrelsen av og tidspunktet for utbetaling av den første bonus,innen 1. november året før annen og tredje periodes begynnelse opplyse skattemyndighetene om den bonus som utbetales i begynnelsen av det kommende år,opplyse om bonusutbetalingen sammen med flyverens lønnsoppgave,melde fra om endring/avbrytelse av kontrakten sammen med oppgave over eventuell tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg.
(4) Skattemyndighetene skal på grunnlag av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter tredje leddsørge for en forskuddsutskriving som tar hensyn til den særlige skatteberegning etter annet ledd for det år bonus utbetales,foreta endelig beregning av skatten for utbetalingsåret i samsvar med annet ledd.
Ny § 14-5-40 og § 14-5-41 med deloverskrift skal lyde:
§ 14-5-40.Overgangsregler ved overgang til anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner
Den del av beregnede utgående tapsavsetninger etter forskrift 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. som overstiger beregnede nedskrivninger for verdifall etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner og som ved overgang til anvendelse av sistnevnte forskrift føres direkte mot egenkapitalen, skal inntektsføres med minst en femtedel hvert år fra og med overgangsåret.
§ 14-5-41.Utfyllende regler til skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g ved anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner
Beregnede og resultatførte renteinntekter etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner § 2-2 og § 2-6 skal legges til grunn for skatteformål og erstatter de alminnelige skatteregler for klassifisering, beregning og tidfesting av renteinntekter og andre inntektselementer knyttet til utlån. Inntekts- eller kostnadselementer knyttet til utlån som ikke er regulert direkte i nevnte forskrift, skal behandles etter de alminnelige skatteregler.
§ 14-5-41 skal lyde:
§ 14-5-41.Utfyllende regler til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g ved anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner og internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» som fastsatt ved forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder § 2
(1) For utlån som skattyter i selskapsregnskapet har øremerket for vurdering til virkelig verdi over resultatet etter internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling», skal fradrag for tap på utlån etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g være basert på vurdering til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode i samsvar med regnskapsreglene.
(2) Beregnede og resultatførte renteinntekter ved vurdering av utlån til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode, jf. forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» punkt 9 og første ledd i denne forskrift, skal legges til grunn for skatteformål og erstatter de alminnelige skatteregler for klassifisering, beregning og tidfesting av renteinntekter og andre inntektselementer knyttet til utlån. Inntekts- eller kostnadselementer knyttet til utlån som ikke inngår i vurderingen av utlån til amortisert kost etter nevnte regnskapsregler skal behandles etter de alminnelige skatteregler.
§ 14-5-41 overskriften skal lyde:
§ 14-5-41.Utfyllende regler til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g ved anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» og IFRS 9 Finansielle instrumenter som fastsatt ved forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder § 2
§ 14-5-41 nytt tredje ledd skal lyde:
Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak, jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav f, som avlegger regnskap etter IFRS 9.
§ 14-5-20 bokstav c skal lyde:
Endring på omvurderingskontoen i forhold til foregående inntektsår tas i betraktning med virkning for skattefastsettingen.
§ 14-5-21 skal lyde:
§ 14-5-21.Ikke-konvertibel valuta
Urealisert tap eller gevinst på langsiktig fordrings- eller gjeldspost i ikke-konvertibel fremmed valuta skal føres til omvurderingskontoen dersom skattyter konsekvent gjennomfører dette for alle fordrings- og gjeldsposter i samme ikke-konvertible valuta. Urealisert tap eller gevinst som i henhold til første punktum ikke føres til omvurderingskontoen, kan ikke utgifts- eller inntektsføres med virkning for fastsettingen av skatt.
§ 14-5-22 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom urealisert valutatap behandles som nevnt i første eller annet ledd, kan skattyter ikke utgiftsføre tapet med virkning for fastsettingen av skatt i henhold til skatteloven § 14-5 femte ledd og denne forskrift § 14-5 C.
§ 14-41-1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
For bygninger som har skiftet eier etter 31. desember 2008 fordeles kostpris mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi.
Ny § 14-43 skal lyde:
§ 14-43-1.Overgangsregel ved innføring av forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c
(1) Saldo for kjøretøy i saldogruppe c, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav c, som pr. 31. desember 2014 inneholder både vogntog/lastebiler og/eller buss og varebil/drosjebil og/eller kjøretøy for transport av funksjonshemmede, skal deles i to saldoer – henholdsvis saldo for varebiler mv. (saldo c 1) og saldo for vogntog mv. (saldo c 2) – etter bestemmelsene i denne paragraf. De nye saldoene etter delingen blir inngående saldoer for avskrivning for inntektsåret 2015, med 20 pst. avskrivning for saldo c 1 og 22 pst. avskrivning for saldo c 2, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav c og fjerde ledd.
(2) For kjøretøy i gammel saldogruppe c som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2009, gjelder følgende: faktisk kostpris for det enkelte kjøretøy, herunder senere påkostninger, med fradrag for 20 pst. saldoavskrivning for hvert år av eiertiden, fordeles til henholdsvis saldo c 1 eller saldo c 2 etter kjøretøyets art. Tilsvarende fordeling av eldre enkeltkjøretøy kan foretas når skattyter har regnskapsdokumentasjon for kjøretøyenes faktiske kostpris og ervervsår.
(3) Dersom restsaldoverdien, etter fradrag for beregnede avskrivninger etter foregående ledd for de driftsmidler hvor det finnes slik dokumentasjon, avviker fra saldoverdien pr. 31. desember 2014, må differansen fordeles forholdsmessig mellom saldo c 1 og saldo c 2 ut fra forholdet mellom de beregnede saldoverdiene i de to gruppene.
§ 14-43-2 skal lyde:
§ 14-43-2.Midlertidig startavskrivning i 2020
(1) Startavskrivning med inntil 10 prosent av kostprisen kan kreves for driftsmiddel i saldogruppe d som etter 19. juli 2020 er besluttet anskaffet eller påkostet og som for inntektsåret 2020 også avskrives ordinært.
(2) Startavskrivningen reduserer ikke grunnlaget for ervervsårets ordinære saldoavskrivning for det nyervervede driftsmidlet/påkostningen.
(3) Det kan bare kreves startavskrivninger så langt samlet støtte ikke overstiger 8 millioner kroner. Støtten utgjør 0,5 prosent av kostprisen for det nyervervede driftsmidlet eller påkostningen.
(4) Dersom foretaket anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen i tredje ledd for hele konsernet under ett.
(5) Startavskrivninger kan ikke kreves dersom støtten beregnet etter tredje ledd og annen støtte gitt med grunnlag i EU-kommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte under virusutbruddet etter art. 107 (3)b/61(3)b punkt 3.1, samlet overstiger 8 millioner kroner. Støtten kan gis sammen med med annen bagatellmessig støtte (de minimis) innenfor en grense på 8 mill. kroner for året 2020. Støtten kan gis sammen med støtte under gruppeunntaksforordningene eller annen notifisert støtte, så lenge beløpsgrensene eller støtteintensiteten i det aktuelle tiltaket ikke overskrides.
(6) Startavskrivning kan ikke kreves av skattyter som var i vanskeligheter 31. desember 2019. Med skattyter i vanskeligheter, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet:når det gjelder et foretak med begrenset ansvar, dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU, og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant,når det gjelder et foretak der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for foretakets gjeld, dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU,foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene,foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan,når det gjelder foretak som ikke er små eller mellomstore, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 ogforetakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.
(7) Små og mellomstore foretak som nevnt under og som har eksistert i mindre enn tre år regnet fra det tidspunktet foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, anses ikke å være i vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i sjette ledd bokstav a og b har inntruffet.
(8) Små foretak som nevnt under, er ikke utelukket fra å kreve startavskrivninger selv om de var i vanskeligheter 31. desember 2019, med mindre foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling, eller har mottatt krise- eller omstruktureringsstøtte.
(9) Med mellomstore foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå:sysselsetter færre enn 250 personer, oghar en årsomsetning som ikke overstiger 500 millioner kroner, ellerhar en samlet årsbalanse som ikke overstiger 430 millioner kroner.
(10) Med små foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå:sysselsetter færre enn 50 personer, oghar en årsomsetning eller en årsbalanse som ikke overstiger 100 millioner kroner. Inngår skattyter i et konsern, skal vilkårene i første til tredje ledd vurderes både for den konkrete skattyteren og på konsolidert nivå.
(11) Med begrepet kollektiv insolvensbehandling menes konkursbehandling etter konkursloven. Skattyter anses å oppfylle kriteriene for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling når skattyt er insolvent etter konkursloven § 61.
(12) Med begrepene krisestøtte og omstruktureringsstøtte menes statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014.
§ 14-62-3 skal lyde:
§ 14-62-3.Endring av avskrivningssatsen ut fra særlige forhold
(1) Skattemyndighetene kan forhøye satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid må antas å være vesentlig kortere enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art, for eksempel på grunn av ekstraordinær slitasje. Avskrivningssatsen kan økes tilsvarende dersom driftsmidlet er anskaffet brukt. I slike tilfeller fastsettes avskrivningssatsen konkret ut fra driftsmidlets antatte gjenværende levetid.
(2) Skattemyndighetene kan sette ned satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid antas å være vesentlig lengre enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art.
(3) Forhøyelse etter første ledd eller nedsettelse etter annet ledd kan fastsettes for hele driftsmidlets levetid eller for enkelte perioder.
§ 14-62-2 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn 30 000 kroner, kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.
§ 14-70-1 oppheves.
§ 16-1 oppheves.
§ 16-10-2 første ledd skal lyde:
(1) En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c eller d, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger 100.000 kroner.
§ 16-10-2 første ledd skal lyde:
(1) En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c eller d, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger beløpsgrensen i skatteloven § 16-10 tredje ledd annet punktum.
§ 16-10-5 første ledd skal lyde:
(1) Vilkårene for boligsparingen anses bruttved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt frem til og med det året skattyter fyller 33 år, til annet formål enn det som følger av § 16-10-4,ved overdragelse,ved frivillig sikkerhetsstillelse,for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter.
§ 16-10-5 første ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:
for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter,
hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat.
§ 16-10-5 annet ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
hvis skattyter går konkurs og midlene anvendes til dekning av kreditorene,
hvis skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat.
Ny § 16-10-9 skal lyde:
§ 16-10-9.Skattyters død
(1) Ved skattyters død anses boligsparekontrakten bortfalt, slik at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelige og investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller.
(2) Gjenlevende ektefelle har likevel rett til å overta kontrakten, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c.
§ 16-10-7 overskriften skal lyde:
§ 16-10-7.Opplysninger fra spareinstitusjonen og skattyter som har opprettet boligsparekonto i annen EØS-stat
§ 16-10-7 nytt siste punktum skal lyde:
Skattedirektoratet fastsetter også nærmere regler om hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som kreves av skattytere som har opprettet boligsparekonto i annen EØS-stat.
§ 16-10-7 første og annet punktum skal lyde:
Ved opprettelse av BSU-konto i annen EØS-stat, jf. skatteloven § 16-10 første ledd første punktum, fastsetter Skattedirektoratet nærmere regler om hvilke opplysninger spareinstitusjonen skal gi og på hvilken måte opplysningene gis. Skattedirektoratet fastsetter også nærmere regler om hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som kreves av skattytere som har opprettet BSU-konto i annen EØS-stat.
§ 16-10-3 første ledd skal lyde:
(1) For ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede inntekt, jf. skatteloven § 2-10, og hvor skatten fordeles etter § 2-13, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer til fradrag i skatt fordelt på den andre ektefellen. Tilsvarende gjelder ektefeller hvor inntekten blir skattlagt særskilt etter skatteloven § 2-11.
§ 16-10-3 første ledd skal lyde:
(1) For ektefeller som skattlegges særskilt, jf. skatteloven § 2-11, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer til fradrag i skatt fordelt på den andre ektefellen.
§ 16-10-3 første ledd skal lyde:
(1) Når ektefeller skattlegges etter skatteloven § 2-10 og § 2-11, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer kun til fradrag i skatten til den andre ektefellen dersom sistnevnte ektefelle oppfyller vilkåret om ikke å eie bolig.
§ 16-10-1 første og nytt tredje ledd skal lyde:
(1) Skattyter kan bare ha én boligsparekonto for ungdom (BSU-konto), og kan ikke ha benyttet seg av ordningen tidligere, unntatt i tilfeller som nevnt i § 16-10-5 annet ledd c og d.
(3) Skattyter som eier bolig per 31. desember i inntektsåret, kan ikke få skattefradrag for innbetalte sparebeløp dette året. Dette gjelder ved eie av primær- og sekundærbolig i Norge og i utlandet, men ikke ved eie av fritidsbolig.
§ 16-10-4 første ledd første punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp må anvendes til å dekke kostnader til erverv av egen bolig.
§ 16-10-4 annet, tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
(2) Med egen bolig menes den boligen som skattyter bruker som sin faste bopel (hjem).
(3) Bolig ervervet til eget bruk regnes som egen bolig selv om skattyter på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner som skattyteren ikke kjente eller burde kjenne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd b annet punktum.
(4) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og utbetaling på nødvendig aksje, andel eller obligasjon. Påkostning anses ikke som kostnad til erverv av bolig.
(5) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også betaling av renter og avdrag på lån til boligen eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o.l.
§ 16-10-4 første ledd første punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp må anvendes til å dekke kostnader til erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig.
§ 16-10-4 fjerde ledd skal lyde:
(4) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og utbetaling på nødvendig aksje, andel eller obligasjon.
§ 16-10-4 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Innbetalt sparebeløp og renter på slike innskudd kan også anvendes til å betale renter og avdrag på lån til påkostning på eller vedlikehold av egen bolig.
§ 16-10-6 første ledd skal lyde:
(1) Banker er ved opprettelse av BSU-konto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen.
§ 16-10-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til fire ganger det innestående beløpet på BSU-kontoen (sparebeløp inklusiv opparbeidede renter).
§ 16-10-6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløpet på BSU-kontoen til erverv av egen bolig.
§ 16-10-6 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Ved overføring av BSU-konto til annen bank, plikter den nye banken å tilby lån under de forutsetningene som er nevnt i bestemmelsen her.
(6) Ved overføring av BSU-konto til spareinstitusjon som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen.
§ 16-10-8 oppheves.
§ 16-10-9 blir § 16-10-8.
§ 16-10-8 annet ledd skal lyde:
(2) Gjenlevende ektefelle som oppfyller vilkårene for å få skattefradrag ved BSU, har likevel rett til å overta kontrakten, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c.
§ 16-11 oppheves.
§ 16-28 del B skal lyde:
§ 16-28-20.Anvendelsesområde for bestemmelsene om den alternative fordelingsmetoden
(1) Bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift gjelder ved:Fastsettelse av norsk skatt på skattyters øvrige inntekter når vedkommende oppebærerinntekt fra utlandet som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst er unntatt fra skattlegging i Norge og alternativ fordeling etter avtalen kan anvendes, ellerlønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til ordinær fordelingsmetode i skatteavtalens eller den folkerettslige overenskomstens metodebestemmelse og progresjonsforbehold etter avtalen kan anvendes.Fastsettelse av norsk skatt når skattyter oppebærerinntekt fra utlandet som gir rett til skattenedsettelse i henhold til en skatteavtale, ellerlønnsinntekt opptjent ved arbeidsopphold utenfor riket som gir rett til skattenedsettelse i henhold til skatteloven § 2-1 åttende ledd.
(2) Dersom skattyter både har inntekt som omfattes av reglene om kreditfradrag i skatteloven § 16-20 flg. og inntekt som omfattes av bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift, skal nedsettelsen av norsk skatt etter reglene i § 16-28 del B i denne forskrift foretas før det beregnes maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16-21.
(3) Inntekter som omfattes av bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift, skal verken tas med i globalinntekten eller i utenlandsinntekten ved beregningen av det maksimale kreditfradrag i skatteloven § 16-21.
§ 16-28-21.Fastsettelse av det beløp som norsk skatt skal nedsettes med
Det beløp som norsk skatt skal nedsettes med, fastsettes til den del av den norske skatten av samlet skattepliktig inntekt og inntekt som omfattes av § 16-28-20 første ledd bokstav a), som forholdsmessig faller på inntekten som omfattes av § 16-28-20 første ledd.
§ 16-28-22.Tilordning av inntekter og kostnader ved fastsettelse av norsk skatt på inntekt som omfattes av § 16-28-20 første ledd
Ved fastsettelse av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekter som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, anvendes følgende fremgangsmåte:Inntekter som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, skal tilordnes utlandet. Kostnader som har direkte tilknytning til inntekter som nevnt i forrige punktum, skal tilordnes utlandet.Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt inntekt, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten for øvrig er tilordnet. Gjeldsrenter som er fradragsberettigede i Norge, skal alltid tilordnes slik.Når ektefeller lignes særskilt eller felles med fordeling av skatt, skal hver ektefelle ses for seg ved fastsettelsen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er omfattet av § 16-28-20 første ledd. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, fordeles etter dennes nettoinntekt i Norge og utlandet.
§ 16-28-23.Tidfesting av inntekter og kostnader
Når inntekt som er omfattet av § 16-28-20 første ledd skal inngå i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av norsk skatt, skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.
§ 16-28-24.Beløp i fremmed valuta
(1) Beløp i fremmed valuta skal omregnes etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs.
(2) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av inntekten som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger av første ledd, kan ligningsmyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.
§ 16-28-25.Dokumentasjonsplikt
(1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen.
(2) Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i andre stater.
(3) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(4) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 16-28 del B skal lyde:
§ 16-28-20.Anvendelsesområde for bestemmelsene om den alternative fordelingsmetoden
(1) Bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift gjelder ved:Fastsettelse av norsk skatt på skattyters øvrige inntekter når vedkommende oppebærerinntekt fra utlandet som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst er unntatt fra skattlegging i Norge og alternativ fordeling etter avtalen kan anvendes, ellerlønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til ordinær fordelingsmetode i skatteavtalens eller den folkerettslige overenskomstens metodebestemmelse og progresjonsforbehold etter avtalen kan anvendes.Fastsettelse av norsk skatt når skattyter oppebærerinntekt fra utlandet som gir rett til skattenedsettelse i henhold til en skatteavtale, ellerlønnsinntekt opptjent ved arbeidsopphold utenfor riket som gir rett til skattenedsettelse i henhold til skatteloven § 2-1 tiende ledd.
(2) Dersom skattyter både har inntekt som omfattes av reglene om kreditfradrag i skatteloven § 16-20 flg. og inntekt som omfattes av bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift, skal nedsettelsen av norsk skatt etter reglene i § 16-28 del B i denne forskrift foretas før det beregnes maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16-21.
(3) Inntekter som omfattes av bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift, skal verken tas med i globalinntekten eller i utenlandsinntekten ved beregningen av det maksimale kreditfradrag i skatteloven § 16-21.
§ 16-28-21.Fastsettelse av det beløp som norsk skatt skal nedsettes med
Det beløp som norsk skatt skal nedsettes med, fastsettes til den del av den norske skatten av samlet skattepliktig inntekt og inntekt som omfattes av § 16-28-20 første ledd bokstav a), som forholdsmessig faller på inntekten som omfattes av § 16-28-20 første ledd.
§ 16-28-22.Tilordning av inntekter og kostnader ved fastsettelse av norsk skatt på inntekt som omfattes av § 16-28-20 første ledd
Ved fastsettelse av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekter som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, anvendes følgende fremgangsmåte:Inntekter som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, skal tilordnes utlandet. Kostnader som har direkte tilknytning til inntekter som nevnt i forrige punktum, skal tilordnes utlandet.Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt inntekt, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten for øvrig er tilordnet. Gjeldsrenter som er fradragsberettigede i Norge, skal alltid tilordnes slik.Når ektefeller lignes særskilt eller felles med fordeling av skatt, skal hver ektefelle ses for seg ved fastsettelsen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er omfattet av § 16-28-20 første ledd. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, fordeles etter dennes nettoinntekt i Norge og utlandet.
§ 16-28-23.Tidfesting av inntekter og kostnader
Når inntekt som er omfattet av § 16-28-20 første ledd skal inngå i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av norsk skatt, skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.
§ 16-28-24.Beløp i fremmed valuta
(1) Beløp i fremmed valuta skal omregnes etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs.
(2) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av inntekten som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger av første ledd, kan ligningsmyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.
§ 16-28-25.Dokumentasjonsplikt
(1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen.
(2) Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i andre stater.
(3) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(4) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 16-28-4 og § 16-28-5 skal lyde:
§ 16-28-4.Tilordning av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag
Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget etter skatteloven § 16-21 anvendes følgende fremgangsmåte:
(1) Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt.
(2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Ved tilordning av gjeldsrenter etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra fremmed stat likestilles med norsk inntekt ved fastsettelse av nettoinntekten etter første ledd. Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b, tilordnes Norge og utlandet på samme måte som gjeldsrenter.
(3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, og som ikke er omfattet av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik:bidrag til forskning etter skatteloven § 6-42,underholdsbidrag etter skatteloven § 6-41,foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, ogsærfradrag etter skatteloven § 6-81 første ledd a, § 6-82 og § 6-83.Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum b-d, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(4) Kostnader som nevnt i tredje ledd første punktum kan unntaksvis tilordnes etter en annen fordelingsnøkkel, dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent.
(5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet.
(6) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 16-21 første ledd c, forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(7) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til sjette ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(8) Når ektefeller leverer egen selvangivelse skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende lignes i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.
§ 16-28-5.Tidfestingen av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag
Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.
§ 16-28-4 tredje ledd bokstav d skal lyde:
særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83.
§ 16-28-9 første og annet ledd skal lyde:
(1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen.
(2) Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat.
§ 16-28-20 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom skattyter både har inntekt som omfattes av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i fremmed stat i skatteloven § 16-20 flg. og inntekt som omfattes av bestemmelsene i § 16-28 del B i denne forskrift, skal nedsettelsen av norsk skatt etter reglene i § 16-28 del B i denne forskrift foretas før det beregnes maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16-21.
§ 16-28-20 første ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:
lønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst og avtalen har progresjonsforbehold.
lønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst og avtalen har progresjonsforbehold.
§ 16-28-22 skal lyde:
Ved fastsettelse av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekter som er omfattet av § 16-28-20 første ledd, anvendes følgende fremgangsmåte:
(1) Inntekter som omfattes av § 16-28-20 første ledd skal tilordnes utlandet. Tilsvarende gjelder for kostnader som har direkte tilknytning til slike inntekter.
(2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge. Det samme gjelder andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b.
(3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt inntektskilde og som ikke omfattes av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik:underholdsbidrag etter skatteloven § 6-41,foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, ogsærfradrag etter skatteloven § 6-81 første ledd a, § 6-82 og § 6-83.Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum, skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(4) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(5) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til femte ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(6) Når ektefeller lignes særskilt eller felles med fordeling av skatt, skal hver ektefelle ses for seg ved fastsettelsen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er omfattet av § 16-28-20 første ledd. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.
§ 16-28-22 tredje ledd bokstav c skal lyde:
særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83.
Ny § 16-29-1 første setning skal lyde:
Bestemmelsene i § 16-29 del A i denne forskrift gjelder fradrag i norsk skatt etter reglene i skatteloven § 16-20 flg. eller skatteavtale, for skatt betalt til fremmed stat.
Ny § 16-29-8 første kolon skal lyde:
Skattyter som krever fradrag som nevnt i § 16-29-1, skal dokumentere:
§ 16-29-8 skal lyde:
§ 16-29-8.Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten
Skattyter som krever fradrag som nevnt i § 16-29-1, skal dokumentere:at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,at beløpet er innbetalt til fremmed stat, ogat beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat.
§ 16-29-4 åttende ledd skal lyde:
(8) Når ektefeller leverer egen skattemelding skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende skal ha personfradrag i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.
§ 16-29-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet.
§ 16-29-4 tredje ledd annet punktum bokstav d skal lyde:
særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82.
§ 16-29-4 tredje ledd annet punktum bokstav b oppheves. Nåværende bokstav c og d blir bokstav b og c.
§ 16-29-6 annet ledd skal lyde:
(2) Ved fastsetting av skatt etter reglene i skatteloven § 10-40 og § 10-60 flg. (NOKUS-reglene), skjer omregning etter kursen ved inntektsårets slutt.
§ 16-29-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av utenlandsinntekten er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger ved omregning etter norske regler, kan skattemyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.
§ 16-29-7 skal lyde:
§ 16-29-7.Beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap
(1) Skattyter som tilordnes beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap kan, som et alternativ til å la denne inntekten inngå i globalinntekten i tilordningsåret ved beregning av det maksimale skattefradrag, velge å tilordne denne inntekten til foregående års globalinntekt og foreta ny beregning av det maksimale skattefradraget for foregående år. Differansen mellom det foregående års korrigerte skattefradrag og det skattefradraget som er gitt ved det foregående års skattefastsetting, kan fradras i årets skatt.
(2) Skattyter må overfor skattemyndighetene fremme krav om å få beregnet skattefradraget som angitt i første ledd. Slikt krav må fremmes til samme tid som kravet om skattefradrag fremmes.
§ 16-29-9 skal lyde:
§ 16-29-9.Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue
(1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen.
(2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat. Skattyter som krever tilordning av gjeldsrenter i henhold til § 16-29-4 annet ledd annet punktum, skal fremlegge dokumentasjon på at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge.
(3) Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue.
§ 16-29-10 skal lyde:
§ 16-29-10.Verifisering og oversettelse av dokumentasjon
(1) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(2) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 16-29-11 skal lyde:
§ 16-29-11.Opplysningsplikt om endret skattefastsetting
Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom den utenlandske skattefastsettingen endres slik at den utenlandske skatten nedsettes.
§ 16-29-22 sjette ledd skal lyde:
(6) Når ektefeller skattlegges særskilt eller felles med fordeling av skatt, skal hver ektefelle ses for seg ved fastsettingen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er omfattet av § 16-29-20 første ledd. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.
§ 16-29-22 tredje ledd annet punktum bokstav c skal lyde:
særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82.
§ 16-29-22 tredje ledd annet punktum bokstav a oppheves.
§ 16-29-24 annet ledd skal lyde:
(2) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av inntekten som er omfattet av § 16-29-20 første ledd, er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger av første ledd, kan skattemyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.
§ 16-29-25 skal lyde:
§ 16-29-25.Dokumentasjonsplikt
(1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen.
(2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i andre stater.
(3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(4) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 16-29-25 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen.
Ny § 16-40 med deloverskrift skal lyde:
Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)
§ 16-40.Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)
§ 16-40-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 16-40 gjelder ved krav om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt.
§ 16-40-2.Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)
(1) Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.
(2) Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som:har karakter av løpende drift,omfatter modifikasjon av bedriftens produksjon, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring,i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser,består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt,kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende,består i å lage anlegg for produksjon,går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres,utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert.
§ 16-40-3.Definisjon av forskningsinstitusjon
Med forskningsinstitusjon menes institusjon som har til formål å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og som regelmessig driver vitenskapelig publisering eller arbeider systematisk med åpen teknologi- og kunnskapsspredning.§ 16-40-4.Godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner mv.
(1) Norges forskningsråd godkjenner om det planlagte prosjekt innebærer forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen og godkjenner forskningsinstitusjoner, herunder utenlandske forskningsinstitusjoner.
(2) Søknad om godkjennelse må inneholde alle nødvendige opplysninger for at Norges forskningsråd skal kunne ta stilling til om prosjektet eller forskningsinstitusjonen oppfyller vilkårene i lov og forskrift. Søknad skal sendes på skjema fastsatt av Norges forskningsråd.
§ 16-40-5.Nærmere om fradragsgrunnlaget
(1) Det gis fradrag for kostnader etter § 16-40 som er attestert av revisor.
(2) Fradrag gis for kostnader direkte tilknyttet godkjent prosjekt, og som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven kapittel 6. Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjekt kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt.
(3) De totale prosjektkostnadene beregnes etter Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter. Personalkostnader og indirekte kostnader for egne ansatte beregnes etter medgåtte timer og en timesats på 1,6 promille av nominell årslønn for FoU-personalet (prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell) som deltar i prosjektet. Timesatsen dekker alle indirekte kostnader som husleie, sekretærassistanse, telekommunikasjon, EDB-kostnader mv.
(4) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader forskningsinstitusjoner har hatt i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).
(5) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må summen av den offentlige støtte ligge innenfor den høyeste av de tillatte støttegrensene for de aktuelle støtteordningene.
§ 16-40-6.Skattefradrag
Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal skattefradraget etter skatteloven § 16-40 i sin helhet belastes staten.
§ 16-40-7.Dokumentasjonsplikt overfor ligningsmyndighetene
Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i vedlegg til selvangivelsen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-5 og forskningsrådets godkjennelse av prosjektet. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene.
§ 16-40-8.Kompetanseforhold og klageadgang
(1) Ligningsmyndighetene avgjør om vilkårene i skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er oppfylt med de unntak som følger av tredje ledd.
(2) Klage over avgjørelser etter første ledd følger reglene i ligningsloven.
(3) Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.
§ 16-40-9.Rapportering til Norges forskningsråd
Forskningsrådet kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i forhold til det godkjente prosjekt.
§ 16-40 med deloverskrift skal lyde:
Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)
§ 16-40. Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)
§ 16-40-1.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 16-40 gjelder ved krav om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt.
§ 16-40-2.Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)
(1) Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Videre omfattes virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, samt utvikling av en første prototype eller pilotprosjekt som ikke kan utnyttes kommersielt.
(2) Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som:har karakter av løpende drift,omfatter modifikasjon av bedriftens produksjon, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring,i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser,består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt,kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende,består i å lage anlegg for produksjon,går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres,utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert.
§ 16-40-3.Definisjon av forskningsinstitusjon
Med forskningsinstitusjon menes institusjon som har til formål å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og som regelmessig driver vitenskapelig publisering eller arbeider systematisk med åpen teknologi- og kunnskapsspredning.
§ 16-40-4.Godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner mv.
(1) Norges forskningsråd godkjenner om det planlagte prosjekt innebærer forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen og godkjenner forskningsinstitusjoner, herunder utenlandske forskningsinstitusjoner.
(2) Søknad om godkjennelse må inneholde alle nødvendige opplysninger for at Norges forskningsråd skal kunne ta stilling til om prosjektet eller forskningsinstitusjonen oppfyller vilkårene i lov og forskrift. Søknad skal sendes på skjema fastsatt av Norges forskningsråd.
§ 16-40-5.Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)
(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår i tillegg til vilkårene i skatteloven § 16-40 første ledd:virksomheten har færre enn 250 ansatte,virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 40 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 27 millioner euro, ogoppfyller kravet til uavhengighet som nevnt i annet ledd.
(2) Virksomheten anses ikke som uavhengig dersom 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene er eid av ett eller flere foretak som ikke oppfyller vilkårene i første ledd. Begrensningen kan overskrides dersom virksomheten er eid av offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper eller institusjonelle investorer forutsatt at disse ikke har kontroll over virksomheten enten individuelt eller samlet. Det samme gjelder hvor kapitalen er spredd på en slik måte at det er umulig å avgjøre hvem som kontrollerer denne, og virksomheten erklærer at den ikke er eid med 25 prosent eller mer av ett eller flere selskaper i fellesskap som faller utenfor definisjonen i første ledd.
(3) Ved avgjørelsen av om kravet til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året.
(4) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn.
(5) Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som fastsettes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ved starten av hvert nytt kalenderår i henhold til kapittel 33.1 i ESAs retningslinjer for statsstøtte.
§ 16-40-6.Nærmere om fradragsgrunnlaget
(1) Det gis fradrag for kostnader etter § 16-40 som er attestert av revisor.
(2) Fradrag gis for kostnader direkte tilknyttet godkjent prosjekt, og som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven kapittel 6. Videre må kostnadene være omfattet av kapittel 14.6 i retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjekt kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt.
(3) Prosjektkostnadene beregnes etter Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter.
(4) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader forskningsinstitusjoner har hatt i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).
(5) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til kapittel 14.5 i retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan. Hvor samlet offentlig støtte til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlet støtte gjøres det reduksjon i skattefradraget. Som offentlig støtte regnes finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, samt støtte til prosjektet fra Den europeiske union.
§ 16-40-7.Skattefradrag
Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal skattefradraget etter skatteloven § 16-40 i sin helhet belastes staten.
§ 16-40-8.Dokumentasjonsplikt overfor ligningsmyndighetene
Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i vedlegg til selvangivelsen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-6. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene. Norges forskningsråd gir ligningsmyndighetene underretning om godkjente prosjekter.
§ 16-40-9.Kompetanseforhold og klageadgang
(1) Ligningsmyndighetene avgjør om vilkårene i skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er oppfylt med de unntak som følger av tredje ledd.
(2) Klage over avgjørelser etter første ledd følger reglene i ligningsloven.
(3) Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.
§ 16-40-10.Rapportering til Norges forskningsråd
Forskningsrådet kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i forhold til det godkjente prosjekt.
§ 16-40-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Videre omfattes virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, samt utvikling av en første prototype eller pilotprosjekt som ikke kan utnyttes kommersielt.
§ 16-40-2 annet ledd bokstav b skal lyde:
omfatter modifikasjon av bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,
§ 16-40-2 skal lyde:
§ 16-40-2.Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)
(1) Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Dette omfatter tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller utkast til nye, endrede eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser er tilsvarende støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål.
(2) Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter er også omfattet, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige, kommersielle produktet, og dersom den er for kostbar å fremstille for bare å brukes til demonstrasjon og validering. I tilfelle en etterfølgende kommersiell bruk av prototype eller pilotprosjekt genererer inntekter, må disse trekkes fra i de berettigede kostnader.
(3) Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder:aktivitet med karakter av løpende drift, herunder rutinemessig eller regelmessige endringer av varer, tjenester, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående aktivitet, selv om slike endringer kan innebære forbedringer,modifikasjon og endring av bedriftens varer, tjenester eller produksjonsprosesser, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller nye ferdigheter eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,organisasjonsutvikling, opplæring eller kompetansetiltak,kunde- eller markedsundersøkelser,installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet,aktivitet som består i å lage anlegg for produksjon,erverv, oppføring eller utbedring av fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker,kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert,kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester.
§ 16-40-5 femte ledd skal lyde:
(5) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overskrider høyeste tillatte samlet støtte i henhold til kapittel 14.5 i retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan.
§ 16-40-5 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:virksomheten har færre enn 250 ansatte,virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 40 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 27 millioner euro, ogoppfyller kravet til uavhengighet som nevnt i annet ledd.
§ 16-40-5 skal lyde:
§ 16-40-5.Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)
(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgift for 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:Virksomheten har færre enn 250 ansatte,Virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro, ogvirksomheten er å anse som en «uavhengig bedrift» etter annet ledd i denne bestemmelsen.
(2) «Uavhengig bedrift» er en bedrift som ikke er klassifisert som partnerbedrift i henhold til bokstav a eller som tilknyttet bedrift i henhold til bokstav c.«Partnerbedrift» er alle bedrifter som ikke er klassifisert som tilknyttede bedrifter i henhold til bokstav b, og som det er følgende forbindelse mellom: en bedrift (bedrift som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede bedrifter i henhold til bokstav b har 25 pst. eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen bedrift (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).En bedrift kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnerbedrift, selv om terskelen på 25 pst. nås eller overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold til bokstav c, den berørte bedrift:offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer) forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro,universiteter eller sentre for ideell forskning,institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling,selvstendig lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere.«Tilknyttet bedrift» er alle bedrifter som har en av følgende forbindelser med hverandre:en bedrift sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen bedrift,en bedrift har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen bedrift,en bedrift har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen bedrift i henhold til en kontrakt inngått med den bedriften eller i henhold til en bestemmelse i dens vedtekter,en bedrift som er aksjeeier eller deltaker i en annen bedrift, kontrollerer alene i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltagere i denne bedriften et flertall av aksjeeiernes eller deltagernes stemmerettigheter i denne bedriften.En dominerende innflytelse anses ikke for å foreligge dersom investorene som nevnt i bokstav b ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte bedriften, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere. Bedrifter som opprettholder en forbindelse som nevnt i bokstav c, gjennom en eller flere bedrifter, eller med en investor som nevnt i bokstav b, anses også for å være tilknyttet. Bedrifter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede bedrifter dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden.
(3) Med unntak av tilfellene nevnt i bokstav b kan en bedrift ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 pst. eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap.
(4) Bedrifter kan avgi en erklæring om sin status som uavhengig bedrift, partnerbedrift eller tilknyttet bedrift, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i bokstav a. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den, og i så fall kan bedriften erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt bedrift eller flere innbyrdes tilknyttede bedrifter i fellesskap ikke eier 25 pst. eller mer av den. Slike erklæringer avgis med forbehold for de kontrollerer og undersøker som er fastsatt i nasjonale regler eller fellesskapsregler.
(5) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året.
(6) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn.
(7) Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret.
§ 16-40-5 annet ledd bokstav a skal lyde:
«Partnerbedrift» er alle bedrifter som ikke er klassifisert som tilknyttede bedrifter i henhold til bokstav c, og som det er følgende forbindelse mellom: en bedrift (bedrift som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede bedrifter i henhold til bokstav c har 25 pst. eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen bedrift (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).
§ 16-40-5 annet ledd bokstav d annet punktum skal lyde:
Bedrifter som opprettholder en forbindelse som nevnt i bokstav c, gjennom en eller flere bedrifter, eller med en investor som nevnt i bokstav a eller b, anses også for å være tilknyttet.
§ 16-40-5 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastlagt i lov eller i medhold av lov.
§ 16-40-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn.
§ 16-40-5 skal lyde:
§ 16-40-5.Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)
(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgift for 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:Virksomheten har færre enn 250 ansatte, ogVirksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.
(2) For en uavhengig virksomhet, jf. bokstav a, beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap. Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, jf. bokstavene b til e, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp etter reglene i tredje ledd.«Uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som partnervirksomhet i henhold til bokstav b eller som tilknyttet virksomhet i henhold til bokstav d.«Partnervirksomhet» er alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d har 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).En virksomhet kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnervirksomhet, selv om terskelen på 25 prosent nås eller overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold til bokstav d, den berørte virksomhet:offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer), forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro,universiteter eller sentre for ideell forskning,institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling,selvstendig lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere.«Tilknyttet virksomhet» er alle virksomheter som har en av følgende forbindelser med hverandre:en virksomhet sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen virksomhet,en virksomhet har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet,en virksomhet har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen virksomhet i henhold til en kontrakt inngått med den virksomheten eller i henhold til en bestemmelse i dens vedtekter,en virksomhet som er aksjeeier eller deltaker i en annen virksomhet, kontrollerer alene i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltagere i denne virksomheten et flertall av aksjeeiernes eller deltagernes stemmerettigheter i denne virksomheten.En dominerende innflytelse anses ikke for å foreligge dersom investorene som nevnt i bokstav c ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte virksomheten, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere. Virksomheter som opprettholder en forbindelse som nevnt i bokstav d, gjennom en eller flere virksomheter, eller med en investor som nevnt i bokstav b eller c, anses også for å være tilknyttet. Virksomheter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede virksomheter dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden.
(3)For en virksomhet som har partnervirksomheter eller tilknyttede virksomheter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet på grunnlag av virksomhetens regnskaper og andre opplysninger om virksomheten eller, dersom slike foreligger, virksomhetens konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene virksomheten inngår i ved konsolidering. Til dataene nevnt i første punktum legges data om den berørte virksomhetens eventuelle umiddelbart overordnede eller underordnede partnervirksomheter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene (den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. Til dataene nevnt i første punktum og annet til fjerde punktum legges 100 prosent av dataene for enhver virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til den berørte virksomheten og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering.Ved anvendelse av bokstav a skal dataene for partnervirksomhetene til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 prosent av dataene for virksomheter som er knyttet til disse partnervirksomhetene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. Ved anvendelse av nevnte bokstav a skal dataene for virksomhetene som er knyttet til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle partnervirksomheter til de tilknyttede virksomhetene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den prosentandelen som er fastsatt i bokstav a annet til fjerde punktum.Dersom antall ansatte i en gitt virksomhet ikke framgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge sammen dataene for denne virksomhetens partnervirksomheter proporsjonalt og legge til dataene for de virksomhetene den berørte virksomheten er tilknyttet.
(4) Med unntak av tilfellene nevnt i annet ledd bokstav c kan en virksomhet ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap.
(5) Virksomheter kan avgi en erklæring om sin status som uavhengig virksomhet, partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i første ledd. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den, og i så fall kan virksomheten erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt virksomhet eller flere innbyrdes tilknyttede virksomheter i fellesskap ikke eier 25 prosent eller mer av den. Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastlagt i lov eller i medhold av lov.
(6) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året.
(7) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn.
(8) Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret.
§ 16-40-5 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter anses som en SMB dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:Virksomheten har færre enn 250 ansatte, ogVirksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.
§ 16-40-4 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Søknad om godkjennelse av prosjekt som mottas av Norges forskningsråd før 1. september skal realitetsbehandles innen utløpet av søknadsåret. Tidspunktet for avslag på søknad om godkjenning av prosjekt i første instans legges til grunn etter § 16-40-6 annet ledd siste punktum dersom det er søkt før søknadsfristen og det særskilte klageorganet godkjenner prosjektet etter klage fra skattyter, jf. § 16-40-9 tredje ledd. Norges forskningsråd kan gi regler om rekkefølge for behandling av søknader som mottas etter søknadsfristen i søknadsåret.
§ 16-40-4 overskrift skal lyde:
Godkjenning av prosjekter mv.
§ 16-40-4 første og andre ledd skal lyde:
(1) Norges forskningsråd godkjenner om det planlagte prosjekt innebærer forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen.
(2) Søknad om godkjennelse må inneholde alle nødvendige opplysninger for at Norges forskningsråd skal kunne ta stilling til om prosjektet oppfyller vilkårene i lov og forskrift. Søknad skal sendes på skjema fastsatt av Norges forskningsråd.
§ 16-40-6 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved beregningen av personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 500 kroner pr. time.
§ 16-40-6 femte ledd siste punktum skal lyde:
Som offentlig støtte regnes finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, støtte til prosjektet fra Den europeiske union og differensiert arbeidsgiveravgift.
§ 16-40-6 skal lyde:
§ 16-40-6.Nærmere om fradragsgrunnlaget
(1) Det gis fradrag for kostnader etter § 16-40 som er attestert av revisor.
(2) Fradraget gis for kostnader direkte tilknyttet godkjent prosjekt, og som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven kapittel 6. Videre må kostnadene være omfattet av artikkel 31 (5) eller artikkel 33 (3) bokstav a i forordning (EF) nr. 800/2008 (gruppeunntaksforordningen). Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt.
(3) Personalkostnader og indirekte kostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskaplig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn etter første punktum. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn etter første punktum. Avtalt årslønn til deltidsansatt FoU-personell omregnes til heltidsstilling ved beregningen etter første punktum. Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 530 kroner pr. time.
(4) Små og mellomstore bedrifter får fradrag for kostnader knyttet til førstegangs patentering. Fradraget gjelder alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i første jurisdiksjon, herunder kostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølgning av søknaden så vel som kostnader til å fornye søknaden før rettigheten er tildelt.
(5) Det gis ikke fradrag for alminnelige driftskostnader. Som alminnelige driftskostnader regnes kostnader til skattyters ordinære virksomhet, herunder andel i felleskostnader utover § 16-40-6 tredje ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt.
(6) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader forskningsinstitusjoner har hatt i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).
(7) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 800/2008 (gruppeunntaksforordningen). Hvor samlet offentlig støtte til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlet støtte gjøres det reduksjon i skattefradraget. Som offentlig støtte regnes finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, støtte til prosjektet fra Den europeiske union og differensiert arbeidsgiveravgift.
§ 16-40-6 tredje ledd femte punktum skal lyde:
Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 600 kroner pr. time.
§ 16-40-6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Videre må kostnadene være omfattet av artikkel 25 (3) i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen).
§ 16-40-6 syvende ledd første punktum skal lyde:
Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen).
§ 16-40-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Personalkostnader og indirekte kostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskaplig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn etter første punktum. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn etter første punktum. Avtalt årslønn til deltidsansatt FoU-personell omregnes til heltidsstilling ved beregningen etter første punktum. Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 700 kroner pr. time. Tilsvarende maksimal timesats gjelder også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående. Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-12.
§ 16-40-6 sjette ledd skal lyde:
(6) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).
§ 16-40-6 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-3.
§ 16-40-1 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Støtte etter skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er forenlig med forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og forordning (EF) nr. 800/2008 artikkel 31.
§ 16-40-1 annet ledd skal lyde:
(2) Støtte etter skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er forenlig med forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen) artikkel 25.
§ 16-40-8 skal lyde:
§ 16-40-8.Dokumentasjonsplikt overfor ligningsmyndighetene
(1) Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i vedlegg til selvangivelsen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-6. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene.
(2) Regnskapet etter første ledd må dokumentere både de beregnede og de faktiske kostnadene. Prosjektregnskapet må føres løpende gjennom året. Som dokumentasjon av personal- og indirekte kostnader må det kunne fremlegges timelister for FoU-personale som viser, fordelt pr. dag, navn på FoU-person, antall timer samt hvilke delmål som er bearbeidet. Vedkommendes nominelle årslønn samt tidspunkt og størrelse på siste lønnsregulering må kunne dokumenteres.
(3) Norges forskningsråd gir ligningsmyndighetene underretning om godkjente prosjekter.
§ 16-40-8 skal lyde:
§ 16-40-8.Dokumentasjonsplikt overfor skattemyndighetene
(1) Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i vedlegg til skattemeldingen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-6. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for skattemyndighetene.
(2) Regnskapet etter første ledd må dokumentere både de beregnede og de faktiske kostnadene. Prosjektregnskapet må føres løpende gjennom året. Som dokumentasjon av personal- og indirekte kostnader må det kunne fremlegges timelister for FoU-personale som viser, fordelt pr. dag, navn på FoU-person, antall timer samt hvilke delmål som er bearbeidet. Vedkommendes nominelle årslønn samt tidspunkt og størrelse på siste lønnsregulering må kunne dokumenteres.
(3) Norges forskningsråd gir skattemyndighetene underretning om godkjente prosjekter.
§ 16-40-8 annet ledd skal lyde:
(2) Regnskapet etter første ledd må dokumentere både de beregnede og de faktiske kostnadene. Prosjektregnskapet må føres løpende gjennom året. Som dokumentasjon av personal- og indirekte kostnader må det kunne fremlegges timelister for FoU-personale som viser, fordelt pr. dag, navn på FoU-person, antall timer samt hvilke delmål som er bearbeidet. FoU-medarbeider og prosjektansvarlig signerer timelistene løpende, og minst hvert kvartal. Vedkommendes nominelle årslønn samt tidspunkt og størrelse på siste lønnsregulering må kunne dokumenteres. Virksomhet som krever fradrag for FoU-tjenester kjøpt fra nærstående for over 100 000 kr eks. mva., plikter som dokumentasjon for kostnadene å vedlegge underleverandørers prosjektregnskap og grunnlagsdokumentasjon ved faktura. Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-12.
§ 16-40-8 første ledd skal lyde:
§ 16-40-8.Dokumentasjonsplikt overfor skattemyndighetene
(1) Skattyter som krever fradrag etter skatteloven § 16-40 skal i tilknytning til aktuelle opplysninger i skattemeldingen fremlegge revisors bekreftelse som nevnt i § 16-40-6. Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for skattemyndighetene.
§ 16-40-8 annet ledd siste punktum skal lyde:
Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-3.
§ 16-40-9 annet ledd skal lyde
(2) Ligningsloven kommer til anvendelse ved ligningsmyndighetenes behandling av saker etter skatteloven § 16-40.
§ 16-40-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner, herunder tilbaketrekking av slik godkjenning, kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.
§ 16-40-9 første og annet ledd skal lyde:
(1) Skattemyndighetene avgjør om vilkårene i skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er oppfylt med de unntak som følger av tredje ledd.
(2) Skatteforvaltningsloven kommer til anvendelse ved skattemyndighetenes behandling av saker etter skatteloven § 16-40.
§ 16-40-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter, herunder tilbaketrekking av slik godkjenning, kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.
§ 16-40-10 skal lyde:
§ 16-40-10.Rapportering til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i forhold til det godkjente prosjekt.
§ 16-40-10 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Norges forskningsråd kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i godkjent prosjekt.
(2) Norges forskningsråd kan inndra godkjenningen etter § 16-40-4 dersom skattyter ikke oppfyller rapporteringsplikten etter første ledd, eller innrapporterer uriktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder godkjent prosjekt som ikke oppfyller vilkårene for forsknings- og utviklingsarbeid i § 16-40-4. Inndragning av godkjenning etter første og andre punktum kan gis virkning for inneværende og tidligere inntektsår. Krav om tilbakesøking av skattefradrag etter § 16-40 anses som et skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven.
Ny § 16-40-11 skal lyde:
§ 16-40-11.Utveksling av opplysninger
Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene kan uavhengig av taushetsplikt utveksle opplysninger for å sikre kontroll av et forsknings- og utviklingsprosjekt etter skatteloven § 16-40. Også opplysninger som Norges forskningsråd mottar etter første punktum er underlagt taushetspliktsreglene i ligningsloven.
§ 16-40-11 skal lyde:
§ 16-40-11.Utveksling av opplysninger
Norges forskningsråd og skattemyndighetene kan uavhengig av taushetsplikt utveksle opplysninger for å sikre kontroll av et forsknings- og utviklingsprosjekt etter skatteloven § 16-40. Også opplysninger som Norges forskningsråd mottar etter første punktum er underlagt taushetspliktsreglene i skatteforvaltningsloven.
§ 16-40-12 skal lyde:
(1) Med nærstående menes i dette kapittel:selskap mv. som virksomheten, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,person eller selskap mv. som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer virksomheten med minst 50 prosent,selskap mv. som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,nærstående person etter bokstav b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,styremedlem eller daglig leder i virksomheten, ogektefelle til, eller en person som lever sammen i ekteskapsliknende forhold med, person som er nevnt i e.
(2) Person eller selskap mv. regnes som nærstående dersom kravet til eierskap eller kontroll har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.
§ 16-40-12 blir ny § 16-40-3.
§ 16-40-3 oppheves.
§ 16-40-3 overskrift skal lyde:
Definisjon av nærstående
§ 18-2-2 første ledd skal lyde:
Eier av vannkraftverk skal svare naturressursskatt, jf. skatteloven § 18-2 første ledd.
§ 18-2-2 andre og tredje ledd oppheves.
§ 18-2-9 med overskrifter oppheves.
§ 18-2-9 første punktum skal lyde:
Fastsatt naturressursskatt som overstiger skattyterens utlignede fellesskatt for inntektsåret, kan fremføres med rente til fradrag i fellesskatt for senere år, jf. skatteloven § 18-2 fjerde ledd.
§ 18-2-10 med overskrifter blir ny § 18-2-9 med overskrifter, og skal lyde:
§ 18-2-9.Samordning av naturressursskatt mot fellesskatt til staten
Utlignet naturressursskatt som overstiger skattyterens utlignede fellesskatt for inntektsåret, kan fremføres med rente til fradrag i fellesskatt for senere år, jf. skatteloven § 18-2 fjerde ledd. Skattyters adgang til å fremføre naturressursskatt til fradrag i fellesskatt for senere år, opphører ikke ved skattyters realisasjon av kraftverket, eller ved at kraftverket tas varig ut av produksjon.
§ 18-2-3 tredje ledd oppheves.
§ 18-2-4 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.
§ 18-2-5 annet ledd skal lyde:
(2) Kraftverk kan imidlertid regnes som nytt i forhold til beregning av naturressursskatten dersom ombyggingen medfører at inntaksstedet og/eller utløpsstedet i vassdraget endres slik at utnyttet fallhøyde økes med 10 prosent eller mer. Skattemyndighetene avgjør om utnyttet fallhøyde er økt med 10 prosent eller mer etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
§ 18-2-8 tredje punktum skal lyde:
Skattemyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
§ 18-3-2 første ledd skal lyde:
Eier av vannkraftverk skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-3 første ledd.
§ 18-3-2 andre og tredje ledd oppheves.
§ 18-3-8 ny overskrift skal lyde:
§ 18-3-8.Plikt til timesmåling av produksjon i vannkraftverk og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner
§ 18-3-8 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool Spot AS.
§ 18-3-8 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter har plikt til å måle kraftproduksjonen time for time i hvert kraftverk. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium og oppbevares i sju år etter inntektsårets utgang.
§ 18-3-8 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig, blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.
§ 18-3-8 skal lyde:
§ 18-3-8.Plikt til måling av produksjon i vannkraftverk og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner
(1) Skattyter har plikt til å måle kraftproduksjonen i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet i hvert kraftverk. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium og oppbevares i sju år etter inntektsårets utgang.
(2) Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang. For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, måles produksjonen ved generatorklemme med fradrag av 1,5 prosent. Fratrekket utgjør summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering.
(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig, blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrommet.
(4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool Spot AS.
§ 18-3-4 skal lyde:
Som forbruk i produksjonsvirksomhet regnes bare forbruk i industriell virksomhet som oppfyller vilkårene for registrering i Statistisk sentralbyrås industristatistikk i NACE-kode 20, 21, 24 eller 27, slik disse var avgrenset pr. 1. januar 1997, når kraftleveransen skal verdsettes til kontraktspris etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 eller til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, jf. denne forskrift § 18-3-10, § 18-3-11, § 18-3-13 første ledd a og § 18-3-14.
§ 18-3-4 skal lyde:
Som forbruk i produksjonsvirksomhet regnes bare forbruk i industriell virksomhet som oppfyller vilkårene for registrering i Statistisk sentralbyrås industristatistikk i NACE-kode 20, 21, 24 eller 27, slik disse var avgrenset pr. 1. januar 1997, når kraftleveransen skal verdsettes til kontraktspris etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 eller til prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, jf. denne forskrift § 18-3-10, § 18-3-11, § 18-3-13 første ledd a og § 18-3-14.
§ 18-3-3 første ledd annet punktum skal lyde:
For kraftforetak som skal deltakerlignes etter en bruttometode fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-3 ellevte ledd.
§ 18-3-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dersom røret har vært frakoblet mer enn halve inntektsåret, regnes vedkommende generators merkeytelse ikke med ved vurderingen av grensen for samlet påstemplet merkeytelse på 5 500 kVA, jf. skatteloven § 18-3 tiende ledd.
§ 18-3-3 tredje ledd oppheves.
§ 18-3-3 første ledd annet punktum skal lyde:
For kraftforetak som skattlegges etter en bruttometode fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-3 ellevte ledd.
§ 18-3-20 med overskrift skal lyde:
§ 18-3-20.Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til prisen etter § 18-3-23
For interne leveranser som skal verdsettes etter § 18-3-23 legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle timer i året.
§ 18-3-20 skal lyde:
§ 18-3-20.Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til prisen etter § 18-3-23
For interne leveranser som skal verdsettes etter § 18-3-23 legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året.
§ 18-3-23 skal lyde:
Prisen på kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, settes lik det volumveide gjennomsnittet av prisen på kraft levert til den skattepliktige i skattleggingsperioden i henhold til langsiktige kjøpskontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet punktum, inngått mellom den skattepliktige, herunder selskap i samme konsern, og uavhengig kontraktspart.
§ 18-3-23 skal lyde:
Prisen på kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, settes lik det volumveide gjennomsnittet av prisen på kraft levert til den skattepliktige i skattleggingsperioden i henhold til langsiktige kjøpskontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet og tredje punktum, inngått mellom den skattepliktige, herunder selskap i samme konsern, og uavhengig kontraktspart.
§ 18-3-13 første ledd skal lyde:
Dersom skattyter har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet (interne leveranser) og som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, eller har mottatt leveranse av kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, må det fremlegges en dokumentert oversikt for det enkelte inntektsår som viser:årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhetårets krafttilgang i henhold til kontrakter eller leieavtaler som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2årets produksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler.
Oversikten gis på et eget skjema som vedlegg til skattemeldingen.
§ 18-3-13 annet ledd oppheves.
Ny § 18-3-29 til § 18-3-33 med deloverskrift skal lyde:
§ 18-3-29.Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet
(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4, når følgende vilkår er oppfylt:For kontrakter inngått før 1. januar 2024 må både kraftprodusent og sluttbruker befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4.Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene time for time, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.
(2) Følgende omfattes ikke av første ledd:Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet som nevnt i § 18-3-4. Når kraften leveres til sluttbrukere som ikke har kraftkjøpsavtaler med fastpris på til sammen 150 GWh eller mer, gjelder unntaket uavhengig av bestemmelsen i forrige punktum.Konsesjonskraft som omfattes av skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2.
(3) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.
§ 18-3-30.Verdsettelse for kraft levert etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4 når spotmarkedspris er lavest
Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.
§ 18-3-31.Brudd på betingelser og avslutning av fastpriskontrakt som nevnt i § 18-3-29
(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-3-29, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen.
(2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes.
(3) Vederlag til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.
§ 18-3-32.Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-3 annet ledd a nr. 4
For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.
§ 18-3-33.Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes etter § 18-3 annet ledd a nr. 4
(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme konsern, jf. skatteloven § 10-4, eier i det aktuelle prisområdet. Leveranser som nevnt i forrige punktum, får ikke innvirkning på verdsettingen i andre prisområder. Dersom leveranser som omfattes av skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, og som er tilordnet et kraftverk, overstiger faktisk kraftproduksjon ved kraftverket, etter tilordning av leveranser som omfattes av skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 1 til 3, skal differansen anses dekket ved kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i det aktuelle prisområdet. Differansen kommer til fradrag ved verdsettingen av produksjonen for kraftverket.
(2) Første ledd gjelder ikke for avtaler inngått før 1. januar 2024. For slike avtaler fordeles leveransene etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på alle kraftverk innenfor hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 18-3-24 gjelder tilsvarende. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde.
(3) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første og annet ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.
§ 18-3-29 første ledd nr. 1. skal lyde:
For kontrakter inngått før 1. januar 2025 må både kraftprodusent og sluttbruker befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4.
§ 18-3-29 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde.
§ 18-3-29 første ledd nr. 8 skal lyde:
- Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.
§ 18-3-10 annet ledd skal lyde:
(2) Kraft levert i henhold til andre kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper, verdsettes til kontraktsprisen dersom kontrakten har en varighet på minst syv år og omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har en varighet på fra og med tre år og inntil syv år, omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris at kjøperen har organisert kraftkjøpsvirksomheten og produksjonsvirksomheten i selskaper som er adskilte skattesubjekter.
§ 18-3-17 første ledd første punktum skal lyde:
Når årets krafttilgang hos kraftkjøper eller leietaker etter § 18-3-13 første ledd b overstiger årets forbruk av kraft etter § 18-3-13 første ledd a, skal leveranse av kraft som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet og tredje punktum verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten i den grad leveransen overstiger forbruket.
§ 18-3-33 annet ledd første punktum skal lyde:
Første ledd gjelder ikke for avtaler inngått før 1. januar 2025.
§ 18-3-33 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Dersom eier av vannkraftverk også eier vindkraftanlegg, fordeles leveransene på både vannkraftverk og vindkraftanlegg.
Nytt delkapittel med overskrift skal lyde:
§ 18-10-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt
Bestemmelsene i § 18-10 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-10.
§ 18-10-2.Plikt til å svare grunnrenteskatt
Eier av vindkraftanlegg skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-10 første ledd.
§ 18-10-3.Beregningsenhet for grunnrenteskatt
Vindkraftanlegget er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-10 første ledd. For vindkraftanlegg som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-10 niende ledd.
§ 18-10-4.Plikt til timesmåling av produksjon i vindkraftanlegg og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner
(1) Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon time for time i hvert vindkraftanlegg. Produksjonsdataene må lagres og oppbevares i fem år etter inntektsårets utgang.
(2) Med faktisk kraftproduksjon per time menes netto produksjon, som definert i § 3-4 tredje ledd i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (forskrift om kraftomsetning og nettjenester).
(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsettes beregningsgrunnlaget skjønnsmessig. Grunnlaget er blant annet de opplysningene som er registrert hos Statnett, og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.
(4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool AS.
§ 18-10-5.Kontrakter som verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og nr. 3
(1) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum, verdsettes til kontraktsprisen. Endringer av avtalevilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder likevel ikke når endringer i avtalevilkår eller forlengelse av kjøpekontrakt skjer på grunnlag av kjøpers opsjon avtalt før 28. september 2022. Kjøpekontrakter som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum.
(2) Kraft som er levert til spotmarkedspris, og som er prissikret, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, verdsettes til sikret pris. Bruttoinntekten i grunnrenteskatten fastsettes ved at salgsinntekten først beregnes ved spotmarkedspriser i de timene og med det volumet anlegget produserer. Deretter beregnes det per kontrakt et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved den finansielle sikringen, knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft i løpet av det aktuelle inntektsåret. Ved førtidig oppgjør av sikringsavtaler skal gevinst eller tap for den gjenstående sikringsperioden også inngå i grunnrenteinntekten for oppgjørsåret. For den finansielle sikringen summeres til slutt en samlet, årlig nettogevinst eller -tap for sikringsavtalene. Sikringsavtaler som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum. Endringer eller forlengelse av sikringsavtale innebærer at avtalen ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum.
(3) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, verdsettes til kontraktsprisen. Kontraktene må ha en varighet på minst tre år og være knyttet til et vindkraftanlegg som etableres i perioden 2024-2030 og blir omfattet av grunnrenteskatt i den samme perioden. Kontrakten må gjelde kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer. Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3.
(4) Skattepliktig må kunne dokumentere at hele eller deler av en prissikringsavtale, jf. første til tredje ledd, er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon. En slik avtale er i så fall omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og 3 i alle årene prissikringsavtalen løper.
(5) Kontrakter som skattlegges etter skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, er ikke omfattet av denne paragrafen.
§ 18-10-6.Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen
For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum og nr. 3, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn ved skattefastsettingen.
§ 18-10-7.Tilordning til vindkraftanlegg av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og 3
(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum, fordeles etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4.
(2) Samlet, årlig nettogevinst eller -tap ved finansiell sikring, jf. § 18-10-5 annet ledd femte punktum, fordeles sjablonmessig etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Samlet kraftvolum omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3, som fordeles til et vindkraftanlegg, kan overstige årsproduksjonen i det aktuelle anlegget. Tilordnet finansiell sikring skal i så fall avkortes med en andel lik overstigende volum delt på finansielt sikret volum, oppad begrenset til 1. Avkortningen gjelder bare gevinst eller tap for det aktuelle inntektsåret. Ved oppgjør før tiden gjelder avkortningen ikke for etterfølgende avtaleår.
(3) Leveranser omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, fordeles for hvert prisområde mellom vindkraftanlegg omfattet av § 18-10-5 tredje ledd, ut fra vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon.
§ 18-10-8.Fradrag for kraftkjøpskostnader ved verdsettelsen
Samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et vindkraftanlegg i et tidsavsnitt, kan overstige faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i samme tidsavsnitt. Differansen anses dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen. Ved oppgjør før tiden gis ikke fradrag for dekningskjøp etter opphørstidspunktet. Differanse som skyldes finansiell sikring som nevnt i skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, skal ikke anses dekket med kraftkjøp.
§ 18-10-9.Verdsettelse når spotmarkedspris er lavest
Prisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3 legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavest.
§ 18-10-10.Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet
(1) Innmatingsavgift som bæres av den skattepliktige, kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 1.
(2) Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved innmating av kraft i tilknytningspunktet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattepliktig godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes:SpenningsnivåLinjetype11 kV22 kV66 kV132 kV300 kv420 kvLuftledning0,0780,0640,0270,0120,0030,003Kabel0,0780,040,0180,0030,0030,003
§ 18-10-11.Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2
(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, når følgende vilkår er oppfylt:For kontrakter inngått før 1. januar 2025 må både kraftprodusent og sluttbruker befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4.Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene time for time, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.
(2) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.
§ 18-10-12.Brudd på betingelser og avslutning av fastpriskontrakt som nevnt i § 18-10-11
(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-10-11, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen.
(2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes.
(3) Vederlag til kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.
§ 18-10-13.Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2
For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, jf. § 18-10-11 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.
§ 18-10-14.Tilordning av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2
(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, fordeles etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-10-11 første ledd nr. 1. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde. Dersom eier av vindkraftanlegg også eier vannkraftverk, fordeles leveransene på både vindkraftanleggene og vannkraftverkene.
(2) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet vindkraftanlegg, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.
§ 18-10-15.Inngangsverdi for investeringer før inntektsåret 2024
(1) I særlig beregnet selskapsskatt skal inngangsverdien for driftsmidler fastsatt etter skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c, avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Ved oppjustering av avskrivningsgrunnlaget etter c og hvor samlet inngangsverdi overstiger 85 pst. av anskaffelsesverdien, skal tilsvarende reduksjon gjøres i inngangsverdiene for beregnet selskapsskatt. Reduksjonen fordeles da etter verdien i de ulike avskrivningsgruppene, som andel av samlet inngangsverdi for avskrivningsgruppene.
(2) Aktiverte driftsmidler som ikke er avskrivbare, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c.
§ 18-10-16.Rente ved skattlegging av vindkraftanlegg
Renten i skatteloven §§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 4, 18-10 fjerde ledd, 18-10 sjuende ledd bokstav a og 18-11, skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.
§ 18-3-33 første ledd skal lyde:
Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sør og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 18-3-24 gjelder tilsvarende. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde. Dersom eier av vannkraftverk også eier vindkraftanlegg, fordeles leveransene på både vannkraftverk og vindkraftanlegg.
§ 18-3-33 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 18-3-33 første ledd annet punktum skal lyde:
Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1.
§ 18-3-33 første ledd femte punktum skal lyde:
Dersom den skattepliktige eller selskap i samme konsern, jf. skatteloven § 10-4, også eier vindkraftanlegg, fordeles leveransene på både vannkraftverkene og vindkraftanleggene.
§ 18-3-33 annet ledd skal lyde:
(2) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.
§ 18-3 deloverskrift II skal lyde:
§ 18-3-9 skal lyde:
§ 18-3-9.Særlig om plikt til måling av pumpekraft
Skattyter har plikt til å måle kraft medgått til pumping i hvert tidsavsnitt for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10.000 kVA. For øvrige pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i tidsavsnittene i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke kan dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden ved skjønn.
§ 18-3-18 skal lyde:
§ 18-3-18.Uttaksprofil for konsesjonskraft
Den faktiske uttaksprofilen for konsesjonskraft legges til grunn når skattyter kan dokumentere denne enten i henhold til måling av faktisk uttak eller i henhold til anmeldt kvantum fra kunden. Ellers fastsettes uttaksprofilen for konsesjonskraftleveranser sjablonmessig ut fra normal forbruksprofil i alminnelig forsyning.
§ 18-3-19 første ledd skal lyde:
(1) For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn når skattyter kan dokumentere uttaksprofilen enten ved målinger av faktisk uttak i hvert tidsavsnitt eller ved anmeldt kvantum i hvert tidsavsnitt fra kunden. For kontrakter hvor skattyter ikke kan dokumentere uttaksprofilen, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året.
§ 18-5-4 annet punktum oppheves.
§ 18-5-4 skal lyde:
§ 18-5-4.Årlig justering av beregnet markedsverdi
Skattemyndighetene skal foreta en årlig justering av den beregnede markedsverdien, jf. § 18-5-3 første ledd første punktum.
§ 18-5-13 skal lyde:
§ 18-5-13.Befaring etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd tredje punktum
Det kan gjennomføres befaring av kraftanlegg for vurdering av gjenstående levetid for driftsmidler i kraftanlegg. For befaringen gjelder reglene i ligningsloven tilsvarende.
§ 18-5-13 skal lyde:
§ 18-5-13.Befaring etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd tredje punktum
Det kan gjennomføres befaring av kraftanlegg for vurdering av gjenstående levetid for driftsmidler i kraftanlegg. For befaringen gjelder reglene i skatteforvaltningsloven tilsvarende
§ 18-5-20 oppheves.
§ 18-5-11 tredje ledd femte strekpunkt skal lyde:
avskrivningsgruppe g: 31 år
§ 18-5-11 tredje ledd skal lyde:
(3) For driftsmidler som saldoavskrives etter skatteloven § 14-41, settes levetidene i de ulike avskrivningsgruppene etter skatteloven § 14-43 til:avskrivningsgruppe a og b: 5 åravskrivningsgruppe c: 7 åravskrivningsgruppe d og e: 8 åravskrivningsgruppe f: 14 åravskrivningsgruppe g: 31 åravskrivningsgruppe h: 38 åravskrivningsgruppe i: 67 år.
§ 18-5-11 tredje ledd nytt siste strekpunkt skal lyde:
avskrivningsgruppe j: 20 år.
§ 18-5-11 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Driftsmidler som skal henføres til saldogruppe j, bedømmes under ett sammen med bygget ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd når driftsmidlene er ervervet før 1. januar 2010. Tilsvarende gjelder påkostninger foretatt før 1. januar 2010 på driftsmidler som skal henføres til saldogruppe j.
§ 18-5-14 skal lyde:
Vedkommende skattekontor engasjerer sakkyndig bistand når det skal foretas befaring i kraftanlegg, jf. ligningsloven § 2-9 nr. 2. Som hovedregel skal det engasjeres særskilt takstutvalg etter ligningsloven § 7-3.
§ 18-5-14 skal lyde:
§ 18-5-14.Sakkyndig bistand
Vedkommende skattekontor engasjerer sakkyndig bistand når det skal foretas befaring i kraftanlegg, jf. skatteforvaltningsloven § 2-12. Som hovedregel skal det engasjeres særskilt takstutvalg etter skatteforvaltningsloven § 9-8.
§ 18-5-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) I nåverdiberegningen benyttes en diskonteringsrente (realrente) som fastsatt i § 18-8-4.
§ 18-5-9 første ledd skal lyde:
(1) Investeringskostnader ved fremtidig utskifting av et driftsmiddel settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnad for det aktuelle driftsmidlet på takseringstidspunktet, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til takseringsåret.
§ 18-5-9 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som nevnt § 18-5-11 femte ledd, skal grunnlaget etter første og andre ledd reduseres med kostpris for den nye faste tekniske installasjonen.
§ 18-5-10 første ledd skal lyde:
(1) Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessige levetid for driftsmidlet, jf. skatteloven § 18-6 første ledd og § 14-43 første ledd sammenholdt med forskriften § 18-5-11 annet, tredje og femte ledd.
§ 18-5-10 annet ledd skal lyde:
(2) For driftsmiddel som avskrives iht. skatteloven § 18-6 første ledd, kan den gjenstående levetid som er utledet av avskrivningsreglene fravikes dersom skattemyndighetene på bakgrunn av befaring etter § 18-5-13 finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet.
§ 18-5-2 tredje ledd oppheves.
§ 18-5-2 første ledd annet punktum skal lyde:
For kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel formuesverdien for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-5 femte ledd.
§ 18-5-7 skal lyde:
§ 18-5-7.Nedsettelse av beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter
Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter tilsvarende. Brutto salgsinntekter i alle år som inngår i grunnlagsperioden før produksjonsevnen er redusert, reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Skattemyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
§ 18-5-12 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter skal på eget skjema som vedlegg til skattemeldingen, angi hvilke driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget etter § 18-5-8, beregnede investeringskostnader for fremtidige utskiftninger av driftsmidlene etter § 18-5-9 og beregnede levetider for fremtidige driftsmidler etter § 18-5-11.
§ 18-8-2 oppheves.
§ 18-8-2 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd fjerde punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 0,5 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt.
§ 18-8-3 skal lyde:
§ 18-8-3.Normrente for friinntekt, for fremføring av negativ grunnrenteinntekt og for tilbakeføring av negativt skattegrunnlag ved realisasjon
Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 4 prosentpoeng. Renten etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 4 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt.
§ 18-8-3 tredje punktum oppheves.
§ 18-8-3 nåværende fjerde punktum blir § 18-8-3 tredje punktum.
§ 18-8-3 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 2 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 niende ledd a settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt.
§ 18-8-5 skal lyde:
§ 18-8-5.Avrunding av renten
Renten etter § 18-8-1 og inflasjonen etter § 18-8-4 avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng. Rentene etter § 18-8-2 til § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.
§ 18-8-5 andre punktum oppheves.
§ 18-8-1 til og med § 18-8-5 med deloverskrift skal lyde:
§ 18-8-1.Normert risikofri rente
Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007. Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.
§ 18-8-2.Normrente ved fremføring av overskytende naturressursskatt
Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd tredje punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 0,5 prosentpoeng, nedjustert med 28 prosent.
§ 18-8-3.Normrente for friinntekt, for fremføring av negativ grunnrenteinntekt og for tilbakeføring av negativt skattegrunnlag ved realisasjon
Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b settes til renten etter § 18-8-1. Renten etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 2 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 femte ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt. Renten etter skatteloven § 18-3 niende ledd a settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt.
§ 18-8-4.Normrente ved kapitalisering etter skatteloven § 18-5 niende ledd
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 3 prosentpoeng, korrigert for inflasjonen for det samme inntektsåret som i § 18-8-1, målt etter endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra året før.
§ 18-8-5.Avrunding av renten
Renten etter § 18-8-1 og inflasjonen etter § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Rentene etter § 18-8-2 til § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.
§ 18-8-1 skal lyde:
§ 18-8-1.Normert risikofri rente
Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007.
§ 18-8-4 og § 18-8-5 skal lyde:
§ 18-8-4.Normrente ved kapitalisering etter skatteloven § 18-5 niende ledd
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene tillagt 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årlig inflasjon for de samme inntektsårene, målt etter endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra året før.
§ 18-8-5.Avrunding av renten
Rentene etter § 18-8-1 til § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renten over tre år på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid og gjennomsnittet over tre år av årlig inflasjon etter § 18-8-4 avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
§ 18-8-4 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til 4,5 pst.
§ 18-8-4 skal lyde:
Rentesatsen for inntektsåret 2012 etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til 4,5 pst.
§ 18-8-4 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til 4,5 pst.
§ 18-8 overskriften skal lyde:
§ 18-8.Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven § 18-2 fjerde ledd, § 18-3 tredje ledd b og niende ledd a og § 18-5 niende ledd)
§ 18-10-11 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde.
§ 18-10-11 første ledd nr. 8 skal lyde:
Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.
§ 18-10-4 skal lyde:
§ 18-10-4.Plikt til måling av produksjon i vindkraftanlegg og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner
(1) Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet i hvert vindkraftanlegg. Produksjonsdataene må lagres og oppbevares i fem år etter inntektsårets utgang.
(2) Med faktisk kraftproduksjon i hvert tidsavsnitt menes netto produksjon, som definert i § 3-4 tredje ledd i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (forskrift om kraftomsetning og nettjenester).
(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsettes beregningsgrunnlaget skjønnsmessig. Grunnlaget er blant annet de opplysningene som er registrert hos Statnett, og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrommet.
(4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool AS.
§ 18-10-5 andre ledd andre punktum skal lyde:
Bruttoinntekten i grunnrenteskatten fastsettes ved at salgsinntekten først beregnes ved spotmarkedspriser i de tidsavsnittene og med det volumet anlegget produserer.
§ 18-10-14 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom den skattepliktige eller selskap i samme konsern, jf. skatteloven § 10-4, også eier vannkraftverk, fordeles leveransene på både vindkraftanleggene og vannkraftverkene.
§ 19-1-1 skal lyde:
Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstava, omfattes ikke av særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.
§ 19-6-1 annet ledd skal lyde:
(2) Skattyter kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen tre år etter utløpet av inntektsåret kildeskatten er fastsatt for.
§ 19-7-1 skal lyde:
§ 19-7-1.Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt
Den risikofrie renten ved fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 19-7 annet ledd, skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.
§ 20-1-1 skal lyde:
Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav a, omfattes ikke av særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.
§ 20-3-1 skal lyde:
Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 20-1, som overstiger trinn 3 i trinnskatten, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.
§ 18-5-14, § 18-5-16, § 18-5-17, § 18-5-18 og § 18-5-19 oppheves.
Nåværende § 18-5-15 blir ny § 18-5-14.
Ny del B settes inn etter § 8-1-1 og skal lyde:
§ 8-1-10.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 8-1 del B gjelder beregning av jordbruksfradrag, jf. skatteloven § 8-1 sjette ledd.
§ 8-1-11.Definisjoner
I skatteloven § 8-1 sjette ledd betyr:Jord- og hagebruk:Virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr.Som jord- og hagebruk regnes også:gartneridriftdyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planterpelsdyrnæringavl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når dette skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsaklig egetprodusert fôrbihold.Følgende aktiviteter inngår i jord- og hagebruk dersom de drives i tilknytning til denne virksomheten:utnyttelse av jakt- og fiskerettigheteruttak av jord, sand, stein og torvsanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignendeutføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som hovedsakelig nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt av virksomheten ikke utøves som selvstendig næring.Biinntekter:Omsetning i annen næringsvirksomhet dersom denne omsetningen ikke overstiger 30.000 kroner.
§ 8-1-12.Inntekter fra deltakelse i samdrift
Jordbruker som deltar i samdrift vil, enten deltakerne har krav på hvert sitt fradrag eller ett fradrag forholdsmessig fordelt, kunne ta sin del av overskuddet, arbeidsgodtgjørelse og eventuelle leieinntekter fra samdriften med i sitt grunnlag for beregning av jordbruksfradrag.
§ 8-1-13.Inntekter fra produksjon av biobrensel
Velges brutto inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål ført som jordbruksinntekt, jf. skatteloven § 8-1 sjette ledd, skal nettoinntekten som prosent av brutto omsetning i denne produksjonen settes til 55 prosent.
Overskriften før § 5-11-1 skal lyde:
§ 5-13-3, § 5-13-4, § 5-13-5, § 5-13-6 og § 5-13-7 skal lyde:
§ 5-13-3.Hva fordelsfastsettelsen etter skatteloven § 5-13 omfatter
Fordelen fastsatt etter skatteloven § 5-13 omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilutgifter vedrørende skattyter og hans husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skattyter leverer arbeidsgiver originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter/-gebyrer omfattes ikke.
§ 5-13-4.Listepris m.m.
Bilens listepris settes til hovedimportørens listepris på tidspunktet for første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Listeprisen tillegges listepris for ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig med bilen eller på et annet tidspunkt. Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyr, tillegges reell anskaffelsespris.
Oppholder arbeidstakeren seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Det kan kreves fremlagt dokumentasjon for den listepris som er lagt til grunn ved beregning av fordelen.
Kan listeprisen ikke fremskaffes, fastsettes den ved skjønn.
§ 5-13-5.Særlig omfattende yrkeskjøring og bruk av el-bil som firmabil m.m.
Når skattyter disponerer kjøretøy som drives kun med elektrisk kraft (el-bil) og/eller godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Den reduserte listeprisen etter første punktum reduseres med 25 pst. for biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret.
I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.
§ 5-13-6.Bruk av firmabil en del av inntektsåret
Har skattyter hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen.
Individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning.
§ 5-13-7.Flere biler, skifte av bil
Disponerer skattyter flere biler privat samtidig, gjelder i utgangspunktet samme fordelsfastsettelse for hver bil, forutsatt at bilene faktisk brukes privat. Dette gjelder likevel ikke når skattyters forhold tilsier at bare en bil kan benyttes privat om gangen.
Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal fordelsfastsettelsen fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. For den kalendermåned bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om skattyter har disponert bilen hele måneden.
Kapittel 7 skal lyde:
§ 7-3-1.Delegering
Departementets myndighet etter skatteloven § 7-3 fjerde ledd delegeres til Skattedirektoratet.
§ 7-3-10.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i § 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven § 4-10 annet ledd og § 7-3.
§ 7-3-11.Definisjoner
I denne forskrift § 7-3 del B betyr:Boligselskap:Selskap som omfattes av skatteloven § 7-3.Langsiktig fellesgjeld:Fellesgjeld i boligselskapet hvor hele eller deler av beløpet forfaller til betaling mer enn ett år etter gjeldsstiftelsen.
§ 7-3-12.Valg av fordelingsmetode
(1) Inntekt og formue fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene:Husleiebrøk, jf. § 7-3-13Andelsbrøk og andelskonto, jf. § 7-3-14.
(2) Vedtak om valg av fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i samsvar med lov om borettslag og alminnelige vedtaksprinsipper.
§ 7-3-13.Fordeling etter husleiebrøk
Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året. Som påløpt husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er planlagt brukt som bolig for andelshavere, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.
§ 7-3-14.Fordeling etter andelsbrøk og andelskonto
(1) Følgende formues- og inntektsposter kontoføres:Ligningsverdi:For hver enkelt boenhet føres en egen konto med boenhetens andel av eiendommens ligningsverdi. For nye boligselskaper fordeles ligningsverdien etter forholdet mellom boenhetens innskudd med tillegg av andel av fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld. Kontoen korrigeres for senere endringer i ligningsverdien som følge av påkostninger eller andre omstendigheter. Endring i ligningsverdi fordeles mellom boenhetene i samsvar med hvordan påkostningene mv. faktisk er foretatt, og får virkning for etterfølgende inntektsår.Langsiktig fellesgjeld:For hver enkelt boenhet føres en egen konto med boenhetens andel av langsiktig fellesgjeld. I nye boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens andel av fellesgjelden slik den er beregnet av selskapet. Kontoen korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver.Renter av langsiktig fellesgjeld:Rentene fordeles på samme måte som gjelden.
(2) Øvrige formues- og inntektsposter fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøken fastsettes etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhets innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld.
§ 7-3-15.Endring av fordelingsmetode
Ved overgang fra husleiebrøk til andelsbrøk og andelskonto gjelder:Poster som skal fordeles etter andelskonto: Inngående verdi på kontiene skal fastsettes i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår.Poster som skal fordeles ved andelsbrøk: I stedet for den fordeling som følger av § 7-3-14 annet ledd, kan generalforsamlingen vedta at fordeling skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår.
§ 7-3-16.Realisasjon av andel
Ved realisasjon av andel i året fordeles inntekter og utgifter forholdsmessig mellom den nye og den tidligere andelshaveren. Fordelingen skjer etter antall hele måneder hver har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til den nye andelshaveren.
Ny underoverskrift etter § 10-50 skal lyde:
Kapittel 3 overskriften «Skattemessig bosted for pendlere» skal lyde:
Kapittel 3 etter § 3-1-7 ny overskrift skal lyde:
Kapittel 3 etter overskrift B ny § 3-1-10 skal lyde:
§ 3-1-10.Skattemessig bosted for personer på alders- og sykehjem
Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen hvor de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass.
Nåværende § 18-8-3 til § 18-8-6 blir § 18-8-2 til § 18-8-5.
§ 10-63-1, § 10-63-2 og § 10-63-3 oppheves.
Ny overskrift før § 5-11-10 skal lyde:
:
Nye § 10-13 og § 10-13-1 skal lyde:
§ 10-13-1.Delegering
Departementets myndighet etter skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum delegeres til Skattedirektoratet.
Deloverskrift til § 8-20-1 skal lyde:
Ny deloverskrift under § 8-11 skal lyde:
Hjemmelshenvisning til lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 56 nr. 3 endres til lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav § 5-4 fjerde ledd og § 5-6 tredje ledd.
Kapittel 14 ny deloverskrift samt ny § 14-41 skal lyde:
§ 14-41-1.Overgangsregel ved utskillelse av faste, tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe
(1) Saldo for bygg som inneholder faste, tekniske installasjoner pr. 31. desember 2008, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h og i, skal fordeles mellom saldo for bygning og ny saldo for faste, tekniske installasjoner i saldogruppe j etter bestemmelsene i annet og tredje ledd. De nye saldi etter fordeling blir inngående saldi før avskrivning for inntektsåret 2009.
(2) For bygning som var skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, skal 40 prosent av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner. Dersom faste, tekniske installasjoner er helt ubetydelige, gjelder tredje ledd tilsvarende.
(3) For bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 fordeles faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt femte og sjette ledd.
Teksten «§ 16-28 Metoder for å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning og dokumentasjonsplikt» i overskriften i kapittel 16 endres til «§ 16-29 Metoder for å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning og dokumentasjonsplikt».
Nåværende § 16-28-1 til § 16-28-11 blir nye § 16-29-1 til § 16-29-11.
Nåværende § 16-28-20 til § 16-28-25 blir nye § 16-29-20 til § 16-29-25.
I § 2-1-8 og ny § 16-29-20 skal uttrykket «§ 16-28 del B i denne forskrift» endres til «§ 16-29 del B i denne forskrift».
I følgende nye bestemmelser skal uttrykket «§ 16-28-20 første ledd» endres til «§ 16-29-20 første ledd»:§ 16-29-21§ 16-29-22§ 16-29-23§ 16-29-24.
Nåværende bokstav d til g blir bokstav e til h.
Deloverskrift C under § 5-12 skal lyde:
FSFIN § 16-29-4 første til åttende ledd skal lyde:
§ 16-29-4.Tilordning av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag
Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget etter skatteloven § 16-21 anvendes følgende fremgangsmåte:
(1) Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt.
(2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 6-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat kan likevel tilordne gjeldsrenter i tråd med prinsippene i første ledd, dersom skattyter godtgjør at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. Dersom 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med prinsippene i første ledd. Ved tilordning av gjeldsrenter etter første punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra fremmed stat likestilles med norsk inntekt ved fastsettelse av nettoinntekten etter første ledd. Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b, tilordnes Norge og utlandet på samme måte som gjeldsrenter.
(3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, og som ikke er omfattet av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik:bidrag til forskning etter skatteloven § 6-42,underholdsbidrag etter skatteloven § 6-41,foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, ogsærfradrag etter skatteloven § 6-82.Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum b–d, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(4) Kostnader som nevnt i tredje ledd første punktum kan unntaksvis tilordnes etter en annen fordelingsnøkkel, dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent.
(5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet.
(6) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 16-21 første ledd b, forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(7) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til sjette ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.
(8) Når ektefeller leverer egen selvangivelse skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende lignes i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.
FSFIN § 16-29-9 skal lyde:
§ 16-29-9.Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue
(1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen.
(2) Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat. Skattyter som krever tilordning av gjeldsrenter i henhold til § 16-29-4 annet ledd annet punktum, skal som vedlegg til selvangivelsen fremlegge dokumentasjon på at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge.
(3) Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue.
Nåværende § 5-20-13 tredje ledd blir nytt første ledd og skal lyde:
Når trekkåret er ute, skal selskapet for hver forsikringstaker sende opplysninger over summen av det skattetrekk som er foretatt i trekkåret etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav f. Ligningsloven § 5-11 nr. 3 gjelder tilsvarende.
Nåværende § 10-48 blir ny § 10-49.
Nåværende § 11-21-2 tredje ledd blir annet ledd.
Overskriften til § 11-21-11 skal lyde:
§ 11-21-11.Overføring etter § 11-21-1 fjerde ledd
Nåværende § 10-11-1 blir ny § 10-11-2.
Overskriften i § 18-3-22 skal lyde:
Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen eller til prisen på kraft etter § 18-3-23
Overskriften til § 7-3 kapittel A skal lyde:
Overskriften til § 10-70-1 skal lyde:
§ 10-70-1.Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt
Nåværende § 6-47-1 til § 6-47-41 blir § 6-47-20 til ny § 6-47-53 med følgende deloverskrift:
Overskriften til del A til § 6-13 skal lyde:
Overskriften til § 5-15-2 skal lyde:
§ 5-15-2.Gaver utenfor arbeidsforhold
Nåværende tredje til tolvte ledd blir fjerde til nytt trettende ledd.
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til nytt sjette ledd.
Nytt kapittel 19 skal lyde:
§ 19-1-1.Begrensninger i anvendelsesområdet
Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav b, omfattes ikke av særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.
§ 19-3-1.Inntektstakets størrelse
Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 19-1, som overstiger trinn 3 i trinnskatten, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.
§ 19-5-1.Inntektstak for kapitalinntekter
Har skattyter som blir bosatt i riket, jf. skatteloven 2-1, brutto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler.
§ 19-6-1.Overgang til alminnelige regler
(1) Skattyter kan velge å tre ut av kildeskatteordningen innenfor inntektsåret som kildeskatten blir fastsatt for. Slikt valg tas ved å søke om skattekort for skattlegging etter skattelovens alminnelige regler.
(2) Skattyter kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen fristen for å levere skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-2.
(3) Skattyter som har valgt skattlegging etter skattelovens alminnelige regler, kan ikke tre inn i kildeskatteordningen innenfor samme inntektsår.
Nåværende kapittel 19 blir nytt kapittel 20.
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 skal § 14-5-2 lyde:
§ 14-5-2.Varelager for billedkunstnere
Beholdning av egenproduserte kunstverk som angitt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 3-7 (4), verdsettes til null.
Gjeldende § 6-41-1 blir ny § 6-41-3.
Nåværende bokstav b og c blir bokstav a og b.
Overgangsregelen til § 5-15-3, fastsatt ved forskrift 30. oktober 2019 nr. 1440, videreføres til og med 31. desember 2020.
Overgangsregelen til § 5-15-3, fastsatt ved forskrift 30. oktober 2019 nr. 1440, videreføres til og med 31. desember 2020.
Forskriften trer i kraft straks.
Overskriften til § 14-43 skal lyde:
Overskriften til § 16-10-7 skal lyde:
Spareinstitusjonens og skattyterens opplysningsplikt når BSU-kontoen er opprettet i annen EØS-stat
Deloverskrift A under § 5-14 oppheves.
Deloverskrift B under § 5-14 oppheves.
Nåværende § 4-10-11 under romertall III blir ny § 4-10-12.
Deloverskrift til § 4-10-11 oppheves.
Deloverskrift til § 4-10-12 skal lyde:
Nåværende tredje og fjerde punktum blir annet og tredje punktum.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
§ 4-10-10, nytt tredje ledd skal lyde:
(3) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum før inntektsåret 2024, skal beregnet utleieverdi for de resterende inntektsårene etter første og annet ledd fastsettes uten tillegget i kalkulasjonsfaktoren som fremgår av § 4-10-5 første ledd tredje punktum.
Nåværende kapittel 19 skal bli kapittel 20, med tilsvarende endring i nummereringen av bestemmelsene.
Ny kapitteloverskrift i kapittel 19 skal lyde:
I kapittel 20 skal det i tillegg gjøres følgende endringer i bestemmelsene:
Nåværende kapittel 20 skal bli nytt kapittel 21, med tilsvarende endring i nummereringen av bestemmelsene.
Overskriften i § 18-3-12 skal lyde:
Kravet til varighet for eksisterende kontrakter eller leieavtaler
Kapittel 19 skal lyde:
§ 19-5-1.Bruk av skatteavregningspriser i grunnrenteskatten
Til bruk ved skattefastsettingen kan prisrådet for havbruk fastsette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret fra grunnrenteskattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 19-1.
§ 19-5-2.Verdsetting av kontrakter for løpende salg og salg til fastpris mv.
(1) Skatteavregningsprisen skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Med uavhengige parter menes parter som ikke er i et interessefellesskap som kunne ha påvirket avtalt pris, jf. skatteloven § 13-1. Ved verdsettingen skal det blant annet tas hensyn til oppnådde og noterte priser for laks, ørret og regnbueørret, med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller og transportkostnader mv. til aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for solgt produkt med nødvendig justering for bearbeiding mv. og eventuelle andre sammenlignbare priser eller verdsettinger. Det skal tas hensyn til om interessefellesskap eller andre forhold kan ha påvirket prisfastsettingen.
(2) Skatteavregningsprisen for henholdsvis fastpriskontrakter og avtaler om finansiell sikring, jf. skatteloven § 19-5 første ledd bokstav d, skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked på tidspunktet for kontraktsinngåelsen.
§ 19-5-3.Fastsettingen av skatteavregningspriser
(1) Skatteavregningspriser som fastsettes av prisrådet etter § 19-5-2, fastsettes etterskuddsvis, for laks, ørret og regnbueørret som selges i et bestemt tidsrom, av en bestemt kvalitet og vekt. Skatteavregningspriser fastsettes fire ganger årlig, etter utløpet av hvert kvartal. Skatteavregningsprisene kan likevel settes med et annet intervall dersom prisrådet finner det hensiktsmessig.
(2) Skatteavregningspris fastsettes normalt for en enkelt uke. Skatteavregningspris kan fastsettes for en kortere eller lengre periode enn en enkelt uke dersom prisrådet finner det hensiktsmessig og det ikke er urimelig.
(3) Prisrådet kan unnlate å fastsette skatteavregningspris for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder når særlige hensyn tilsier det.
(4) Departementet kan bestemme at skatteavregningspris ikke skal fastsettes for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder.
§ 19-5-4.Forberedende saksbehandling
(1) Grunnrenteskattepliktig etter skatteloven § 19-2 kan innen fire uker etter hvert kvartal gi uttalelse om skatteavregningspriser for vedkommende kvartal. Prisrådet kan også innkalle de skattepliktige til drøfting og innhenting av ytterligere opplysninger.
(2) Prisrådet skal deretter, enten skriftlig eller i møte med de berørte grunnrenteskattepliktige, gi en foreløpig vurdering av prisingsspørsmålet. Etter at de foreløpige vurderinger er kunngjort for de berørte grunnrenteskattepliktige, kan disse avgi uttalelse innen to uker. Når prisrådet finner grunn til det, kan det settes lengre frister for uttalelse.
§ 19-5-5.Særlige regler om partsinnsyn
Skjønnsmessige holdepunkter og tallfesting av disse i tilknytning til skjønnet anses ikke som faktiske opplysninger og bearbeiding av faktum etter forvaltningsloven § 18c. Øvrige berørte parter har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokumenter som er lagt frem for prisrådet av en part, med mindre parten ønsker dokumenter eller deler av disse gjort kjent for andre berørte parter.
§ 19-5-6.Taushetsplikt
(1) Skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd gjelder tilsvarende for medlemmer i prisrådet, sekretariatet for prisrådet og klageorganet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 13a til § 13e som utfyllende regler, likevel slik at reglene i § 19-5-5 om partsinnsyn går foran.
(2) Opplysninger som prisrådet får etter § 19-5-9 kan gis til skattemyndighetene uten hinder av taushetsplikten.
§ 19-5-7.Klage
Prisrådets vedtak om skatteavregningspris kan påklages til Fiskeridirektoratet. Klage må være innkommet til prisrådet for havbruk innen 30 dager etter at vedtaket er fattet. De øvrige parter skal uten ugrunnet opphold underrettes om klagen og ha anledning til å slutte seg til klagesaken, selv om de ikke har påklaget vedtaket innen fristens utløp. § 19-5-5 gjelder tilsvarende. Fiskeridirektoratet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker, når det behandler klager på prisrådets vedtak.
§ 19-5-8.Søksmål
Søksmål til prøving av gyldigheten av vedtak om skatteavregningspris kan ikke reises med mindre klagemulighetene etter denne forskriften er utnyttet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 27b annet punktum.
§ 19-5-9.Opplysnings- og dokumentasjonsplikt
(1) Grunnrenteskattepliktige etter skatteloven § 19-2 plikter å gi alle opplysninger som kreves for fastsetting av skatteavregningspris. Vedkommende skal også gi ytterligere opplysninger dersom disse må antas å være av betydning for verdsetting av laks, ørret og regnbueørret etter skatteloven § 19-5 tredje ledd.
(2) Opplysninger om salg mv. av laks, ørret og regnbueørret kan bl.a. kreves gitt på særskilt prisoppgaveskjema som fastsettes av departementet. Prisoppgaven skal innsendes til prisrådet. Departementet fastsetter frist for innsending av prisoppgave.
(3) Endringer i innsendte opplysninger skal meddeles prisrådet innen 15 dager etter at den oppgavepliktige er blitt kjent med endringen.
(4) Prisrådet kan pålegge skattepliktig etter skatteloven § 19-2 å sende inn kopi av avtale om salg av laks, ørret og regnbueørret. Dersom salg har skjedd til nærstående part, kan skattepliktig pålegges å sende inn kopi av avtale om nærstående selskaps salg til uavhengig part.
(5) Skatteforvaltningsloven § 14-1 og § 14-2 gjelder tilsvarende ved overtredelse av bestemmelsene i de foregående ledd.
(6) Dersom skattepliktig ønsker å få lagt til grunn ved skattefastsettingen skatteavregningspris for avtaler om finansiell sikring fastsatt av prisrådet, jf. § 19-5-2 annet ledd, må skattepliktig rapportere slaktevolum, kontraktspris og dato for kontraktsinngåelse senest én uke etter bindende inngått kontrakt med uavhengig part, på en av rådet nærmere fastsatt måte.
§ 19-5-10.Prisråd for havbruk
(1) Prisrådet skal bestå av minst fem medlemmer, hvorav en leder og en nestleder.
(2) Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er to år. I det enkelte tilfelle kan det fastsettes en annen funksjonstid for å sikre kontinuitet i rådet.
(3) Rådet kan fatte vedtak når minst fire av rådets medlemmer eller deres varamedlemmer er til stede, og et flertall av de tilstedeværende stemmer for vedtaket.
(4) Drøftelser med berørte parter eller innhenting av opplysninger kan, etter rådets nærmere bestemmelse, overlates til et medlem eller et utvalg, eller til rådets sekretariat.
§ 19-5-11.Definisjoner
(1) Med fastpriskontrakt menes bindende inngått avtale om levering av laks, ørret og regnbueørret med en varighet på minimum én måned.
(2) Med slaktevolum menes kilogram sløyd fisk, omregnet etter forskrift om særavgifter § 3-24-2.
19-7-1.Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt
Den risikofrie renten ved fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 19-7 annet ledd, skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.
Overskrift og ny deloverskrift i kapittel 18 skal lyde:
Nåværende § 3-1-7 oppheves.
Nytt avsnitt § 3-5 skal lyde:
Unummerert deloverskrift til § 6-83 og ny § 6-86 skal lyde:
Unummerert deloverskrift til ny § 10-20 og § 10-21 skal lyde:
Ny unummerert deloverskrift til ny § 11-2 skal lyde: